Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styrking av læringsmiljøet i Herøy"

Transkript

1 S L H -prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy Versjon 3 Herøy kommune

2 Side 2

3 INNHOLD Sammendrag... 4 Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Formålsstruktur Strategier Mål og delmål Hovedmål Delmål Tiltak Suksessfaktorer Organisering av prosjektet Opplegg for evaluering og rapportering Ressurser og økonomi Prosjektledelse Forskningsprosjektet Skole og samfunn Samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Utgifter til kompetanseheving vikar, transport og møter Budsjett Finansiering Fremdriftsplan Side 3

4 Sammendrag Tilstandsrapporten for oppvekstsektoren for 2012 viste at Herøy kommune har utfordringer i forhold til: Sterk økning av andel innvandrere i befolkningen. Høyt frafall i videregående skole. Relativt store nivåforskjeller på karakterer på standpunkt og eksamen mellom kjønn. Med bakgrunn i dette gjorde kommunestyret i Herøy et vedtak om at det burde igangsettes et prosjekt som skal identifisere og bidra til å løse utfordringer i læringsmiljøet i kommunen. Kommunestyret ønsker at det skal iverksettes strakstiltak for å bedre resultater i skolen og hindre frafall i videregående skole. Med hjemmel i kommunestyrevedtaket har administrasjonen startet arbeidet med å etablere et prosjekt etter kommunestyrets ønske. Vi har valgt følgende fire strategier for å forebygge og redusere frafall i videregående skole: 1. Styrking av læringsmiljøet 2. Kunnskapsinnhenting om årsakssammenhenger 3. Innhenting av ekstern kompetanse 4. Involvere og engasjere foreldre/foresatte Herøy kommune vil i løpet av våren 2013 sette i gang prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy (SLH-prosjektet). Hovedmålet for prosjektet er å redusere frafallet for elever fra Herøy i videregående skole innen 10 år, til samme nivå som kommunen hadde for treårsperioden på 27,3 %. Side 4

5 For å kunne nå dette målet må kommune få bedre innsikt i årsakssammenhengene rundt frafall i videregående skole. Kommunen må også arbeide forebyggende gjennom å etablere gode læringsmiljø i skoler og barnehager og styrke kompetansen til det pedagogiske personalet. For å lykkes er det også avgjørende å få med foreldrene. Kommunen vil derfor legge til rette for at foreldre skal kunne være en jevnbyrdig samarbeidspartner for barnehage/skolen i utdanningen og oppdragelsen av deres barn. For å kunne nå disse målene vil Herøy kommune sette inn følgende tiltak: Styrke læringsmiljøet i barnehager og skoler gjennom å etablere et skole- /barnehageutviklingsprosjekt i samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Innhente forskningsbasert kunnskap om årsaker til frafall i videregående skole blant elever fra kommunen gjennom et samarbeid med Norut/Nordlandsforskning. Gjennomføre en systematisk kompetanseheving av det pedagogiske personalet med hovedfokus på: o Klasseledelse o Utviklingsarbeid og endringsprosesser o Vurderingspraksis o Relasjoner o Samarbeid hjem barnehage/skole Herøy kommune vil utarbeide og prøve ut et foreldrekurs som skal kunne klarlegge gjensidige forventninger og forpliktelser og gi foreldrene kunnskaper om hvordan de kan følge opp sine barns læring. Herøy vil prøve ut en styrking av antall kontaktpunkter mellom hjem og skole ved å innføre et frivillig tilbud om tre foreldresamtaler i året. Som en del av den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet, vil alle skoler med ungdomstrinn få tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling. Herøy kommune ønsker å delta i dette med oppstart høsten 2015 og med satsingsområdet lesing/skriving. Herøy kommune deltar høsten 2012 og våren 2013 i den nasjonale lærerskoleringen i Ny GIV. Dette vil være ett av virkemidlene i prosjektet i forhold til å forebygge frafall i videregående skole. SLH-prosjektet eies av kommunestyret og ledes av en politisk opprettet styringsgruppe som har mandat til å ta alle strategiske valg. Geir Berglund, som er kommunens skole- og barnehagefaglige ansvarlig, er utpekt til å være prosjektleder på kommunenivå. For å kunne realisere SLH-prosjektet har Herøy kommune søkt Fylkesmannen i Nordland om skjønnsmidler. Side 5

6 Innledning Plan for prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy I møte den , i sak 37/12, vedtok kommunestyret i Herøy følgende: Administrasjonen oppfordres til å initiere et pilotprosjekt for å innhente ekstern kompetanse til å identifisere og bidra til å løse utfordringer i læringsmiljøet i Herøy. Dette for å iverksette strakstiltak for å bedre resultater i skolen og hindre frafall i videregående skole. Prosjektet bør ha hovedfokus på veiledning av lærere og foreldre for å øke fokuset på de enkelte elever og deres prestasjoner. Prosjektet bør være tilknyttet et kompetansemiljø og finansieres gjennom eksterne kilder. Med utgangspunkt i dette vedtaket ønsker administrasjonen å iverksette et prosjekt med tittelen Styrking av læringsmiljøet i Herøy (SLH-prosjektet). Dette skal gjennomføres i perioden 2013 til 2016, med oppstart høsten Bakgrunn Bakgrunnen for kommunestyrets vedtak finner vi i kommunens tilstandsrapport for oppvekstsektoren for Det er fastsatt i opplæringsloven av skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Denne rapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for skoleverket og skal som minimum presentere og vurdere tilstanden ut fra statistikk fra offentlige kilder som: KOSTRA-tall og befolkningstall fra SSB Tall fra Grunnskolenes system for informasjonsinnhenting (GSI) Resultater fra nasjonale prøver og eksamen Statistikk fra den obligatoriske spørreundersøkelsen i skolen Elevundersøkelsen I tilstandsrapporten ble det dokumentert at Herøy kommune har utfordringer i forhold til følgende områder: Sterk økning av andel innvandrere i befolkningen Frafall i videregående skole Nivåforskjeller mellom kjønn Side 6

7 Sterk økning av andel innvandrere i befolkningen Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn (prosent) 14,0 12,0 10,0 8,0 % 6,0 4,0 2,0 0, år Hele landet Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Herøy kommune har de tre siste årene hatt en sterk befolkningsvekst, som i hovedsak har bestått av innvandrere fra land i Øst-Europa. Herøy kommune hadde en befolkningsvekst på 3,8 % i Dette gjorde kommune til den fjerde største vekstkommunen i landet. Denne utviklingen gir både barnehage- og skolesektoren nye utfordringer i forhold til å måtte tilrettelegge for flere språkgrupper, og i forhold til å drive pedagogisk virksomhet rettet mot barn og unge som ikke kan snakke norsk. Side 7

8 Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole - andel (prosent), standardisert 45,0 40,0 35,0 % 30,0 25,0 20,0 15, årsperiode Hele landet Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Elever fra Herøy kommune har i perioden 2005 og fram til i dag hatt en alarmerende økning i frafall i videregående skole. I perioden lå frafallet i snitt på 27 %. I perioden hadde det gjennomsnittlige frafallet steget til 44 %. I perioden hadde Herøy kommune det tredje største frafallet i videregående skole i Nordland, kun slått av Øksnes (49 %) og Værøy (48,8 %). Herøy kommune har det 9. største frafallet i videregående skole i landet i denne perioden. Det er viktig for kommunen å få bedre innsikt i hva som kan være årsakssammenhengene til denne utviklingen for å kunne sette inn målrettede tiltak. Likevel vet vi fra forskning at det er en nær sammenheng mellom karakternivå fra grunnskolen og frafall i videregående skole (Se SØF-rapport nr. 3/11 Grunnskolekarakterer og fullføring av videregående opplæring ). Vi vet også at det er en sammenheng mellom utdanningsnivået foreldre og karakternivå i grunnskolen. (Se for eksempel rapport 34/2010 De gamle er eldst? fra NIFU-STEP). Kommunen kan derfor med stor sikkerhet anta at en generell styrking av læringsmiljøet vil kunne virke positivt. I tillegg vil det være en jobb å gjøre i forhold til foresattes og elevers holdninger til skole og læring. Side 8

9 Nivåforskjeller mellom kjønn Tilstandsrapporten for oppvekstsektoren i Herøy for 2012 dokumenterer at det er vesentlige kjønnsforskjeller i Herøy i forhold til nivå på standpunktkarakterer og eksamen. Denne trenden finner du også i de nasjonale resultatene, men avstanden mellom gutter og jenter i Herøy er vesentlig større. Standpunktkarakter - engelsk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Standpunktkarakter - norsk hovedmål gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Side 9

10 Standpunktkarakter - matematikk gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Eksamenskarakterer - engelsk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Side 10

11 Eksamenskarakterer - norsk hovedmål skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig gjennomsnitt de siste 3 år 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter Jenter Gutter Jenter Herøy siste 3 år Landet siste 3 år Rapporten Frafall i videregående opplæring : Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretning og fylke (SØF-rapport nr 08/06) fra Senter for økonomisk forskning, viser at det er en sterk sammenheng mellom gjennomsnittlige karakterer fra ungdomsskolen og frafall i videregående skole. Jo dårligere karakter, jo større sannsynlighet for avvik fra normal studieprogresjon. Gjennomsnittkarakterer fra ungdomsskolen kan ses på som et mål på kunnskapene elevene har med seg fra grunnskolen. Dette kan påvirke frafallet i videregående skole på minst to måter. For det første kan karakterene påvirke sannsynligheten for å bli tatt opp på den studieretning eller videregående skole som er førsteønsket til eleven. For det andre kan karakterene reflektere forutsetninger til å mestre kravene på den enkelte studieretning. Side 11

12 Hvis disse sammenhengene også holder stikk på mikronivå i Herøy, betyr det at vi sender guttene ut med et vesentlig dårligere konkurransegrunnlag enn jentene. Vårres unga vårres framtid Den 25. oktober 2011, i sak 48/11, vedtok kommunestyret i Herøy at kommunen skulle delta i Vårres unga vårres framtid, som var Fylkesmannens satsing på barn og unges oppvekst i Nordland. Målet med denne satsingen var å få en oppdatert oversikt over kommunens tiltak og tjenester for barn og unge, å synliggjøre samarbeidsrelasjoner i kommunen, og hva som fungerte og ikke fungerte. Dette var viktig for å få et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunens planverk og å synliggjøre behovet for utviklingsområder og kompetanseheving. Satsingen Vårres unga vårres framtid tok utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, som fra 2003 av er en integrert del av det norske lovverket. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført en bred, tverrfaglig kartlegging i kommunen innen områdene: 1. Medbestemmelse (artikkel 12) 2. God omsorg og levestandard (artiklene 18, 26 og 27) 3. Vern mot overgrep / særskilt vern og støtte (artiklene 19 og 20) 4. Fullverdig liv (artikkel 23) 5. God helse (artikkel 24) 6. God utdanning (artiklene 28 og 29) 7. Kultur og fritid (artikkel 31) Side 12

13 I dette prosjektet vil vi særlig være opptatt av artikkel 28 i FNs barnekonvensjon som omhandler god utdanning: Partene anerkjenner barnets rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis på grunnlag av like muligheter skal de særlig: A. Gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tigjengelig for alle B. Oppmuntre utviklingen av forskjellige former for videregående opplæring, herunder allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem tigjengelig og oppnåelig for ethvert barn, og treffe egnede tiltak som for eksempel innføring av gratis undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved behov C. Med alle midler gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner D. Gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagopplæring tilgjengelig og oppnåelig for alle barn E. Treffe tiltak for å oppmuntre til regelmessig skolegang og for å redusere antallet av dem som ikke fullfører skolegangen Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjonen. I forhold til dette prosjektet er det i særlig grad punkt E som er aktuelt for Herøy kommune i forbindelse med det store frafallet fra videregående skole. GNIST Strategi for ungdomstrinnet motivasjon og mestring for bedre læring (KD, 2012) er ett av tre hovedgrep i oppfølgingen av St. med. 22 ( ) Motivasjon mestring muligheter, ungdomstrinnet. Strategien for ungdomstrinnet fokuserer på hvordan opplæringen kan bli mer variert, praktisk og relevant. Hovedtiltaket i strategien er et tilbud om skolebasert kompetanseutvikling innefor områdene klasseledelse, lesing, skriving og regning. I løpet av perioden høsten 2013 og ut 2017 vil alle skoler med ungdomstrinn i Norge få tilbud om skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling er ikke noe nytt som skal inn i norsk skole, men er en videreføring av de gode erfaringene fra tidligere og eksisterende satsinger. Hovedprinsippene er som følger: Skreddersydd kompetanseutvikling for hver enkelt skole basert på skolens ståsted og behov. Kompetanseutvikling skjer på hver enkelt skole med alle skolens ansatte involvert Skolen velger mellom satsingsområdene: klasseledelse, lesing, skriving og regning. (flere av områdene kan velges) Organisasjonsutvikling vil være en integrert del av tilbudet. Vurdering for læring vil være integrert i satsingsområdene som velges. Skoleleder og skoleeier får eget kompetansehevingstilbud. Universitets- og høgskolesektoren (UH) har sammen med de nasjonale sentrene ansvar som tilbyder av kompetanseutvikling. Varighet på støtten fra UH-sektoren: 1,5 år/3 semester Deltakelse i puljer i perioden 2013 til Herøy kommune ønsker å se deltakelsen i skolebasert kompetanseheving i sammenheng med SLH-prosjektet for øvrig, og ønsker å delta fra høsten 2015 med satsingsområdene Lesing/skriving. Side 13

14 Ny GIV Ny GIV er et treårig statlig prosjekt ( ) som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Et viktig grep som er satt inn er at det er etablert et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune. Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging av elever i risikosonen fra siste halvår på 10. trinn og gjennom hele videregående opplæring. Herøy kommune deltar i lærerskoleringen med en norsklærer og en matematikklærer fra ungdomstrinnet. Skoleringen er ferdig våren Side 14

15 Formålsstruktur Forebygge og redusere frafall i videregående opplæring Et godt læringsmiljø Kompetente lærere og ledere Gode elevforutsetninger Et aktivt politisk lederskap Engasjerte foreldre/ foresatte Aktiv kunnskapsinnhenting Struktur, engasjement og elevdeltakelse i undervisningen Utligne kjønnsforskjeller i karakternivå Klare og gode mål for oppvekstsektoren Positive holdninger til opplæring og utdanning Forskning på samfunnsårsaker til frafall i VGS Klare regler og konsistent regelhåndhevelse Motiverte elever Tilstrekkelig med ressurser Støtte og oppfølging av egne barn Tilstandsrapport for oppvekstsektoren Gode relasjoner mellom elev og lærer God yrkes- og utdanningsveiledning Aktiv oppfølging av mål og tiltak Virksomhetsbasert vurdering Sterk tilknytning til skolen og et positivt syn på opplæringen Gode overgangsrutiner fra GS til VGS Gode relasjoner mellom elevene Et støttende klassemiljø Felles strategi og holdninger på skolen Side 15

16 Hensikten med en formålsstruktur er å formulere hva som er formålet med prosjektet og hva det skal føre til. Punkter som er farget rosa er den delen av formålsstrukturen som konkret berører SLH-prosjektet. De øvrige formål skal ivaretas av basisorganisasjonen. Strategier Herøy kommune har med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak og den beskrevne situasjonen i dag valgt følgende fire strategier for å forebygge og redusere frafall fra videregående skole: Styrking av læringsmiljøet Skolen og barnehagene skal arbeide med å utvikle læringsmiljøet og kulturen sin gjennom å involvere det pedagogiske personalet i et systematisk, langsiktig og forskningsbasert prosjekt. Kunnskapsinnhenting Herøy kommune har behov for å ha større innsikt i årsakssammenhengene og faktorene som påvirker frafallet i videregående skole. Kommunen vil derfor initiere et forskningsprosjekt i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren (UH). Ekstern kompetanse Herøy er en liten kommune med begrensede ressurser både menneskelig og økonomisk. Vi har derfor behov for å få tilført kompetanse og innsikt utenfra. Vi ønsker å samarbeide med en nasjonal institusjon om skole- og barnehageutvikling. Det kan også være aktuelt å gjennomføre en kartlegging/gjennomgang av skolen med hjelp av ekstern kompetanse. En slik instans kan være Veilederkorpset til Utdanningsdirektoratet. Side 16

17 Engasjerte foreldre/foresatte I sitt store forskningsarbeid Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement, viser John Hattie at foreldrenes forventinger er noe av det som har sterkest påvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Det er viktig at foreldre og lærere formidler de samme positive forventingene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole må snakke samme språk. Dette betyr at foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre må være tydelig uttalt og forstått av alle parter. Det er også viktig at foreldre og elever har en reell medvirkning. Mål og delmål Hovedmål SLH-prosjektets hovedmål er at elevene fra Herøy kommune ikke skal ha et større frafall fra videregående opplæring enn landsgjennomsnittet innen fem år. Som indikator for dette målet bruker vi statistikk fra Folkehelseinstituttets statistikkbank Kommunehelsa. Herøy kommune skal ha kommet ned på samme nivå for frafall i videregående skole som for treårsperioden innen 10 år (27,3 % frafall for treårsperioden ). Prognose og mål for frafall i videregående skole i Herøy % Glidende 3-årsperiode Herøy Landet Side 17

18 Delmål For å realisere hovedmålet har Herøy kommune satt følgende delmål for prosjektet: Herøy kommune skal etablere gode læringsmiljø i skolen og barnehagene der det skal eksistere hensiktsmessige betingelser for både faglig og sosial læring hos elevene/barna. Herøy kommune skal ha bedre innsikt i årsakssammenhengene rundt frafall i videregående skole blant elever bosatt i kommunen gjennom å innhente ekstern forskningsbasert kompetanse. Herøy kommune skal styrke kompetansen i det pedagogiske personalet rettet mot bedre læringsmiljø. Herøy kommune skal legge til rette for at foreldre skal kunne være en jevnbyrdig samarbeidspartner for barnehage/skole i utdanningen og oppdragelsen av deres barn. Tiltak For å oppnå målene i prosjektet vil Herøy kommune sette inn følgende tiltak: 1. Styrke læringsmiljøet i kommunen ved å knytte oss opp mot Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning og iverksette et flerårig skole- /barnehageutviklingsarbeid. 2. Innhente forskningsbasert kunnskap om sammenhenger mellom skole og samfunn i Herøy, med fokus på utdanning og frafall, gjennom et samarbeid med UiT/Nordlandsforskning. Hvis det er aktuelt og mulig, vil vi også ta kontakt med Veilederkorpset til Utdanningsdirektoratet for å få en ekstern skolevurdering. 3. Gjennomføre en systematisk kompetanseheving av det pedagogiske personalet i kommunen med hovedfokus på: a. Klasseledelse b. Utviklingsarbeid og endringsprosesser c. Vurderingspraksis d. Relasjoner e. Samarbeid hjem-skole/barnehage 4. Herøy kommune skal utarbeide et foreldrekurs som skal klarlegge gjensidige forventninger og forpliktelser for foreldre og barnehage/skole. Foreldrene må også få kunnskap om hvordan de kan følge opp sine barns læring. 5. Herøy kommune skal også styrke antall kontaktpunkter mellom hjem og skole/barnehage ved å innføre tilbud om tre foreldresamtaler i året. 6. Deltakelse i skolebasert kompetanseutvikling 7. Deltakelse i lærerskolering i Ny GIV Side 18

19 Suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er forhold som må ligge til rette for at prosjektet skal bli en suksess. Dette er faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet. Det er prosjektets kjøreregler. Disse vil være opp til gjennomgang og vurdering i styringsgruppen med jevne mellomrom. Vi har lagt følgende suksessfaktorer til grunn i prioritert rekkefølge: 1. Prosjektet er forankret høyt oppe hos alle involverte parter. 2. Prosjekteiers forventninger er tydelig kommunisert. 3. Prosjektet er riktig bemannet, og har nødvendig kompetanse og ressurser. 4. Det er forståelse og erkjennelse for behovet for prosjektet hos alle involverte parter. 5. Det er tilslutning og eierskap både til målsetting, prosess og resultater hos alle involverte parter. 6. Prosjektet er planlagt og organisert på en hensiktsmessig måte. 7. Hele prosessen er preget av involvering, medvirkning og åpenhet. Prosjektet har en gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi. Side 19

20 Organisering av prosjektet Eier av prosjektet er kommunestyret i Herøy, som mandatfestet prosjektet gjennom sitt vedtak i sak 37/12. I sak 14/13, vedtok Formannskapet i Herøy den at det skulle opprettes en styringsgruppe for prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy som består av følgende personer: Roy Skogsholm (rådmann) leder for styringsgruppen Elbjørg Larsen (Formannskapsmedlem) Vegar Dalen (Formannskapsmedlem) Ola Loe (Leder av plangruppe for sektorplan for oppvekst og kultur) Tom Wennemo (FAU-leder) Åge Johansen (Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet) Lars Olav Mogård-Larsen (Rektor ved Herøy skole) Line Olsen Roan (Styrer for Herøy barnehage) Monica Meisfjordskar (Leder for RKK ytre Helgeland) Geir Berglund (Kommunalleder 2) Styringsgruppen har mandat til å ta alle strategiske valg i prosjektet. Geir Berglund er utpekt som leder for SLH-prosjektet på kommunenivå Det vil bli opprettet arbeidsgrupper ved behov for det enkelte delprosjekt. Side 20

21 Opplegg for evaluering og rapportering Styringsgruppa vil møtes jevnlig med minimum fire møter i året. Styringsgruppa vil gi halvårlige rapportere til formannskapet og kommunestyret per juni og desember om framdrift og status i prosjektet. Hvert delprosjekt vil evalueres når det er ferdig i henhold til prosjektplanen. Ressurser og økonomi Herøy kommune vil med bakgrunn i utfordringer i forhold til frafall i videregående skole og en befolkningssammensetning i rask endring, iverksette et utviklingsprosjekt for å styrke kvaliteten i oppvekstsektoren. For å få dette til er kommunen avhengig av å bli tilført både menneskelige og økonomiske ressurser utenfra. Kommunen vil derfor søke Fylkesmannen om skjønnstilskudd til dette utviklingsprosjektet. Herøy kommune deltok i Fylkesmannens satsing Vårres unga vårres framtid i 2011/12, og har avdekket avvik i forhold til artikkel 28 God utdanning i FNs barnekonvensjon. Prosjektledelse En av suksessfaktorene for prosjektet er å forankre prosjektet høyt oppe og sørge for at prosjektet er har riktig bemanning og kompetanse. Med bakgrunn i dette velges prosjektleder fra rådmannens stab. Geir Berglund er ansatt som kommunalleder 2 i kommunens strategiske ledelse og er kommunens skole- og barnehagefaglige ansvarlig. Han gjennomførte vinteren 2011 og våren 2012 et studium i prosjektledelse ved BI. I prosjektperioden fra høsten 2013 til våren 2016 vil 25 % av stillingen hans være knyttet opp mot ledelse av SLH-prosjektet. Skolen og barnehagene som deltar i prosjektet bør styrkes med en stillingsressurs på 10 % stilling hver til koordinering. Forskningsprosjektet Skole og samfunn Herøy kommune har fått et tilbud fra Norut/Nordlandsforskning om gjennomføringen av en forskningsbasert studie omkring problematikken rundt skole og samfunn i Herøy, med fokus på utdanning og frafall. Dette arbeidet vil i hovedsak basere seg på kvalitative intervju for å få tilgang på perspektivene til unge, foreldre, arbeidsgivere og skole/myndigheter. Målet er å få fram spenninger, aktuelle spørsmål og hvordan de ulike aktørers perspektiver møtes og kolliderer og skaper utfordringer for ungdommer og skole, og dermed Herøysamfunnet. Arbeidet kan gjennomføres i løpet av våren/sommeren Arbeidet vil bli rapportert i form av en analyse, og Norut/Nordlandsforskning kan delta og presentere arbeidet på et seminar eller verksted i Herøy. Forskningsprosjektet vil ha en samlet kostnad på rundt kr Side 21

22 Samarbeid med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Herøy kommune har tatt kontakt med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning for å få på plass et samarbeid rundt et utviklingsprosjekt rettet mot barnehage og skole. Dette vil sannsynligvis innbære at kommunen deltar i enten RESPEKT-programmet eller LPmodellen. RESPEKT-programmet skal hjelpe skoler til å utvikle og realisere sitt potensial for godt lærings- og sosialt miljø. Programmet er utviklet av Senter for atferdsforskning (SAF), ved universitetet i Stavanger og bygger på nasjonal og internasjonal forskning og erfaring, i tillegg til et nært samarbeid med praksisfeltet. LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp, og alle lærerne ved skolen deltar. Modellen omfatter: Analyse og refleksjon i et systemperspektiv Tiltaksutvikling Evaluering Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av elevenes forutsetninger. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (tidligere Lillegården kompetansesenter) er hovedansvarlig for implementering i norske skoler, med PPT som viktig samarbeidspartner. Høgskolen i Hedmark ved Thomas Nordahl evaluerer arbeidet i skolene. Modellen har vært utprøvd gjennom et forskningsbasert utviklingsprosjekt. RESPEKT-programmet vil gi kommunen direkte utgifter på rundt kr fordelt over to år. LP-modellen vil gi kommunen direkte utgifter på rundt kr fordelt over tre år. Side 22

23 Utgifter til kompetanseheving vikar, transport og møter Gjennomføringen av prosjektet vil påføre kommunen utgifter til vikar i forbindelse med møtevirksomhet i styringsgruppa og de ulike arbeidsgruppene. I tillegg vil komme vikar- og transportutgifter i forbindelse med kompetanseheving. Fire møter i styringsgruppa á 2 timer * 300 kr/t * 9 personer = kr/år I tillegg beregner vi å bruke rundt kr per år i forbindelse med vikar- og transportutgifter. Budsjett Prosjektet Styrking av læringsmiljøet i Herøy legger opp til følgende budsjett for gjennomføring: Prosjektledelse (25 % stilling) Koordinatorer (3 x 10 % stilling) Forskningsprosjektet Skole og samfunn i Herøy Skole-/barnehageutviklingsprosjekt i regi av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Utgifter til vikar, transport og opphold Inkl. mva SUM Totalt har prosjektet en kostnadsramme på kr fordelt over tre skoleår. Finansiering Herøy kommune forutsetter at Forskningsprosjektet Skole og samfunn i Herøy finansieres med 100 % eksterne midler, og at de resterende delene av prosjektet finansieres eksternt med 50 % av utgiftene. Dette betyr at kommunen har behov for en samlet støtte på kr til forskningsstudien, og kr , til de øvrige delprosjektene fordelt over årene Totalt har Herøy kommune behov som en samlet ekstern støtte på kr i ekstern støtte, og det er dette beløpet som legges inn i kommunens søknad om skjønnsmidler til utviklingsprosjekt hos Fylkesmannen i Nordland. Herøy kommune har en alvorlig utfordring i forhold til de høye frafallstallene i videregående opplæring. Det er behov for å få ekstern kompetanse for å få mer kunnskap om årsakssammenhengene. Vi ønsker også å sette inn strakstiltak i form av en generell kvalitetsheving av kommunens oppvekstsektor, gjennom styrking av læringsmiljøet i kommunen og et samarbeid med foreldre i forhold til å styrke elevenes motivasjon og innsats. Side 23

24 Fremdriftsplan Forskningsprosjektet Skole og samfunn Læringsmiljøprosjektet Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Utarbeide og utprøve foreldrekurs Styrking av kontaktpunkter med heimen Kompetansehevingstiltak H2013 V2014 H2014 V2015 H2015 V2016 H2016 Deltakelse i lærerskolering NyGIV Side 24

2013-2016. Revidert februar 2014. Herøy kommune

2013-2016. Revidert februar 2014. Herøy kommune 2013-2016 Revidert februar 2014 Herøy kommune Side 2 INNHOLD Sammendrag... 4 Innledning... 6 Bakgrunn... 6 Formålsstruktur... 15 Strategier... 16 Mål og delmål... 17 Hovedmål... 17 Delmål... 18 Tiltak...

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen

Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen Prosjektplan 2014-2017 Sammendrag Dønna kommune utarbeidet i 2013 en tilstandsrapport for grunnskolen som pekte på de

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» 21.Mars 2013 v/kirsti E. Grinaker Hva dreier strategien seg om? Satsingen skal konsentrere seg om de grunnleggende ferdighetene lesing,

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

KVALITETSMELDING 2014

KVALITETSMELDING 2014 KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering

Detaljer

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling Samling for skoleeiere 22. august 2013 Ungdomstrinn i utvikling 1 Meld.St. 22 (2010/2011) Motivasjon Mestring - Muligheter 2 Meld.St. 22 (2010/11) Motivasjon og lærelyst på ungdomstrinnet Et mer praktisk,

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Statusrapport for innføring av LPmodellen

Statusrapport for innføring av LPmodellen Statusrapport for innføring av LPmodellen i Dønna kommune høsten 2014 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Status for innføring av LP-modellen... 3 Møter... 4 Økonomi - budsjett og finansieringsplan... 5

Detaljer

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Skolekultur Skolekultur kan oversettes til et begrep om hvordan skoleleder, lærere

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det vises til dette

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Mål med konferansen: Skoleeiere i Akershus ser ulike satsinger i sammenheng for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen. Konferansen skal belyse

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Fase: Forstudie Navn: Lære å lære

Fase: Forstudie Navn: Lære å lære Fase: Forstudie Navn: Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Føringer i Kunnskapsløftet, læringsplakaten I Kommunedelplan for undervisning har NLK følgende målsettinger: Øke læringsutbytte hos elevene

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei DELTAKELSE I PROSJEKT "VURDERING FOR LÆRING" Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer