Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena
|
|
- Snorre Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva betyr kommunestrukturen for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Rena
2 Oppfatninger om norske kommuner. Omtale og debatt om norske kommuner og fylkeskommuner gjenspeiler etter vår vurdering ikke den betydning de har hatt for utviklingen av vårt samfunn, og er preget av misforståelser, unyanserte framstillinger og faktiske feil. For eksempel: Norge har svært små kommuner i forhold til andre land i Europa. Store økonomiske gevinster ved å slå sammen kommuner. Kommunesektoren framstilles ofte som ineffektiv i forhold til privat virksomhet. Vanlig å hevde at vår kommunesektor er mer ressurskrevende enn andre lands kommunesektor og at veksten i kommunenes ressursbruk er sterkere enn i privat virksomhet. I Norge drives utstrakt desentralisering ved at oppgaver overføres fra staten til kommunene og fylkeskommunene. De mindre norsk kommuner mangler kompetanse til å levere gode nok velferdstjenester. Interkommunalt samarbeid vokser i omfang på grunn av små kommuner og innebærer administrasjons-styrte monopoler og demokratisk underskudd.
3
4 EU (Gjennomsnitt) og Norge. Nøkkeltall kommunestruktur. Gjennomsnittlig kommunestørrelse antall innbyggere EU (2008) Norge (2008) Gjennomsnittlig størrelse areal 49 km km 2 Andel kommuner med færre enn 5000 innbyggere Kommune og mellomnivåets utgifter som andel av BNP 82% 55% 15,9% BNP 12,8 % 15,8 pst av innenlandsk sluttanvendelse (BNP- Eksportoverskuddet)
5 Kommunestørrelse målt i innbyggertall. Europa
6 Norske kommuner 2011, relativ fordeling etter antall, areal og innbyggere. Prosent Antall Areal Innbyggere under ,0 81,9 11, ,5 10,3 12, ,7 5,9 16, ,8 1,5 23,0 Kilde: SSB og Kostra over ,0 0,4 36,3 Sum Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995).
7
8 SMÅKOMMUNEPROBLEMET I PERSPEKTIV
9 Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Langørgen et al. (2002) modellberegninger, basert på KOSTRA: Sammenslåing av alle kommuner <5.000, gevinst: 2,4% Sammenslåing til 90 kommuner, gevinst: 3,6% = 4,1 mrd Brandtzæg (2009): Evaluering av gjennomførte sammenslåinger de siste årene I forhold til effektivisering og innsparing, er det innen administrasjon, ledelse og fellesutgifter vi finner de største reduksjonene etter sammenslutningene, og vi ser at dette gjenspeiler seg i en økning i utgiftene til tjenesteproduksjonen. Det er for de minste kommunene vi ser de klart største effektene, noe som også blir en illustrasjon på de smådriftsulempene som mange små kommuner har innenfor administrasjon. Østre og Ranheim (2011): Innvending - KOSTRA-tall ikke sammenlignbare. Små kommuner fordeler ikke fellesutgifter. Større kommuner praktiserer forskjellig KS (2013): «Besparelser, utover adm, betinger sentralisering av tjenestene» Den danske reformen i 2007: Flere reformer samtidig. Økte kostnader?
10 Dagens politikk: Inndelingstilskottet «Ingen skal tape på sammenslåing» (Beholder basistilskudd o.a.) KRD: Inndelingstilskott: år. (= Gevinsten?) I løpet av en periode på 20 år vil de 6 kommunene (Re, Vindafjord, Bodø, Aure, Kristiansund, Inderøy) motta omlag 1,5 milliarder kroner i inndelingstilskott. Jensen og Narud: «Man kan spørre seg om inntektssystemet på denne måten i realiteten belønner kommuner for å slå seg sammen, eller at det er et uttrykk for at relle gevinster mangler..denne kompensasjon gjennom inntektssystemet kan sees på som kostnader ved kommunesammenslutninger som det samlede kommunale fellesskapet betaler.»
11 Hva med kvaliteten på tjenestene? DIFI: «Innbyggerne mest fornøyd i små kommuner» «Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er størst i de minste kommunene. Dette gjelder særlig innenfor området helse- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem, men også tjenester under oppvekst og utdanning.» (Mai 2010) 11
12 Figur 1: Helse- og omsorgstjenester etter kommunestørrelse
13 Kommunestørrelse.har stor betydning for hvordan tjenestene vurderes (tns-gallup kommuneundersøkelsen ) Brukere i små kommuner er betydelig mer fornøyd med tjenestetilbud relatert til velferdsstatens kjerneytelser. Dette gjelder blant annet for sykehjemstilbudet, aldershjem, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, PPtjenesten, barne- og ungdomsskoletilbudet. Innbyggerne i Oslo. vurdere kommunen betydelig svakere enn innbyggerne i øvrige områder når det gjelder boligsituasjonen i kommunen, problemer med forurensning, renovasjon, trygghet ved å ferdes ute sentralt i kommunen og der man bor, oppvekstmiljøet for barn og ungdom, eldreomsorgstilbudet, barnehagedekningen, dekningen hjemmehjelp/ hjemmesykepleie og dekning eldreboliger.
14 Gode nok tjenester? Kompetanse? Styringseffektivitet? Tilfredshet? Tillit? DIFI (2010): Tilfredshet med tjenestene. Store forskjeller mellom kommunene gruppert etter størrelse. Baldersheim m.fl. (2003): Større treffsikkerhet i små kommuner. Monkerud og Sørensen (2010): Tvil om resultatene høyere inntekt i små kommune gamle mennesker er «ja-siere» Østre (2011): Nærhetseffekten. Høye kostnader = smådriftsulemper som følge av bosettingsmønsteret. Store kommuner har også høyere kostnader, men ikke tilsvarende tilfredshet. Behov for videre forskning!
15 Baldersheim: Er demografien* og økonomien** viktigare enn kommunestorleik som forklaring på kor tilfreds folk er med kommunen? *Forbrukarrådet **R. Sørensen, BI NEI: H. Baldersheim, P.A. Pettersen & L. Rose (2011): Den krevende borger. ISV/UiO. Rapport :/:
16 Omfattende statistisk analyse av Innbyggerundersøkelsens resultater. DAG ARNE CHRISTENSEN (2011): «For det andre ser vi at innbyggere i større kommuner er gjennomgående mindre fornøyde med tjenestene enn innbyggere i mindre kommuner.» På kommunenivå viser det seg igjen at tilfredsheten er størst i de mindre kommunene, mens inntektsnivået ikke ser ut til å ha nevneverdig betydning for dette utvalget av kommuner. Inntektsnivået til kommunene har ikke effekt i disse modellene. Det denne analysen viser er at selv om tjenestetilbudet varierer mellom kommunene slår denne variasjonen ikke særlig merkbart ut i varierende tilfredshet med disse tjenestene. Det er andre egenskaper ved kommunene som blant annet, størrelse og bosettingsstruktur som forklarer det meste av variasjonen i tilfredshet mellom kommuner. En annen og tilsvarende debatt handler om småkommunenes betydning for velferdstjenestene. Argumentet er at disse kommunene vil få (og har) problemer med å levere likeverdige og kvalitetsmessig gode velferdstjenester Vår analyse, og andre (Monkerud og Sørensen 2011), viser at store kommuner ikke nødvendigvis har bedre tjenester eller mer fornøyde innbyggere.
17 Innbyggerundersøkelsen fra Inneholder mange interessante resultater om Samfunnsforhold Tjenestekvalitet Folkestyre og lokaldemokrati Forskjellene mellom små og store kommuner er påfallende sterke. Datamaterialet er veldig omfattende.
18 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Muligheten for å få arbeid Ant N Gode muligheter Dårlige muligheter Differanse Mindre enn 5 40,2 28,3 11,9 Mellom 5 og 20 43,7 19,9 23,8 Mellom 20 og ,8 10,1 36,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 52,5 6,6 45,9
19 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som mottar/bruker dem: Kollektivtransport i kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 30,0 51,6-21,6 Mellom 5 og 20 41,9 36,0 5,9 Mellom 20 og ,8 23,1 33,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 68,4 17,6 50,8
20 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som mottar/bruker dem: Plan og bygningsetaten Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 44,1 18,1 26,1 Mellom 5 og 20 34,7 18,8 16,0 Mellom 20 og ,1 17,5 12,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,4 20,9 1,5
21 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Hjemmehjelp Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 58,0 6,1 51,9 Mellom 5 og 20 41,7 11,0 30,7 Mellom 20 og ,8 13,6 17,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,6 16,4 7,2
22 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Omsorgsbolig/aldershjem Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 60,9 8,5 52,4 Mellom 5 og 20 43,3 13,9 29,5 Mellom 20 og ,8 16,8 15,0 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,2 19,1 3,1
23 Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Sosialtjenesten Ant N Fornøyd Misfornøy Differanse d Mindre enn 5 35,4 9,7 25,7 Mellom 5 og 20 26,0 11,2 14,8 Mellom 20 og ,5 13,0 7,5 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 17,8 18,3-0,5
24 Pettersen og Rose (2003) om lokalt samfunnsengasjement Informasjonen er enklere, politikken mer oversiktlig for den enkelte innbygger og innbyggerne betrakter kvaliteten på systemet som bedre i mindre kommuner I de små kommunene er organisasjonene og foreningene mest aktive og rekrutterer medlemmer, som siden engasjerer seg i samfunnsgagnlig arbeid. Kommunestørrelse spiller i så henseende en sentral rolle i forhold til vilkårene for et åpent gjennomskuelig lokalt selvstyre der de folkevalgte og systemets omdømme blir oppfattet på en positiv måte. For opprettholdelse av det lokale selvstyrets grunnvoll er dette ganske vesentlig
25 Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 38,8 25,7 13,2 Mellom 5 og 20 32,4 29,7 2,7 Mellom 20 og ,9 29,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,1 33,9-9,8
26 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få innsyn i dokumenter og saker som behandles i kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 36,7 15,6 21,1 Mellom 5 og 20 26,3 16,1 10,2 Mellom 20 og ,1 14,9 7,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,1 17,9 0,2
27 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 35,8 20,6 15,2 Mellom 5 og 20 23,1 23,8-0,8 Mellom 20 og ,1 24,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,0 27,0-13,9
28 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,4 18,2 34,2 Mellom 5 og 20 41,7 21,3 20,4 Mellom 20 og ,1 22,5 11,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,4 27,1-3,7
29 Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,6 17,5 35,1 Mellom 5 og 20 37,6 22,7 14,9 Mellom 20 og ,2 24,5 3,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,0 30,0-12,0
30 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn.. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter Og hva som ikke direkte sees, får man høre om» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer..vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden»..«med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål»
31 Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? E Ostrom (1972): Less studied, but potentially as important a means for achieving responsiveness and efficiency in producing public goods and services, are arrangements that allow ruleordered competition among two or more potential producers of public goods and services..current theories accepted by many political scientists, public administrators, and organization theorists, have not, on the other hand, seen any benefits in the possibility of competition among potential producers of public goods and services. A major reform tradition in both western Europe and the United States has consistently called for the elimination of multiple and overlapping producers that are essential to such a process E. Ostrom (1998) «The really big puzzle in the social sciences is the development of a consistent theory to explain why cooperation levels vary so much and why specific configurations of situational conditions increase or decrease coopertaion in first- or second level dilemmas.»
32 Alternative forklaringsmodeller Institusjonell teori? Rothstein (2005): Social capital, Trust Opportunities for communication dramatically increases the percentage who choose to cooperate Hansen (2012): Om den danske struktur-reformen: A negative relationship is found between changes in municipal size and changes in local political trust, consistent with the expectations of the political economy theory increasing municipal size adversely affects the trust of the citizens who are subjected to the change, and the decrease can be traced primarily to a drop in the perceived responsiveness of local politicians.
33 Konklusjon: Høyere kostnader i mindre kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Dersom kostnadene skal ned så må befolkningen sentraliseres. Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Årsaken til denne variasjonen er omstridt. Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne )
Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15
Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur Ole Gustav Narud Rena 28.01.15 Om meg i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen (2009) Tidligere ordfører
DetaljerKOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud
KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE
DetaljerUnni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?
Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?
DetaljerNORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN
NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL
DetaljerInnbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh
Innbyggerundersøkelsen Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh Hvorfor Innbyggerundersøkelsen? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud
DetaljerFAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014
FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014 Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne
DetaljerKommunestruktur Historikk og framtidsutsikter
Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter Foredrag for Midt-Telemark Seniorlæring 27.5.2013 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Frivillighetslinja 1989-1992: Christiansenutvalget. Inndelingsprinsipper
DetaljerKOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014
KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE
DetaljerGODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014
GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL
DetaljerKommunene sett fra innbygggernes ståsted:
UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:
DetaljerHTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen
HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen Solberg-regjeringens prosjekt Status prosessen Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing
DetaljerKommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold
Kommunereform KS ståsted Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerNorske kommuner noen myter og realiter
Professor Bjarne Jensen Amanuensis Ole Gustav Narud Artikkelen er FAGFELLEVURDERT Norske kommuner noen myter og realiter Oppsummering 36 1 2012 FOTO :COLOURBOX & SAMFUNN ØKONOMI Debatten om kommuner og
DetaljerKan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde
DetaljerSaksprotokoll i Formannskapet
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 103 / 2015/7782-2 Samlet saksframlegg Saksbehandler: Lillian Sandnes Pedersen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/25 Formannskapet 07.03.2016 16/15 Kommunestyret 16.03.2016 Høringsuttalelse
DetaljerSMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN. Lars-Erik Borge Første utkast: Endelig versjon:
SMÅDRIFTSULEMPER I INNTEKTSSYSTEMET I LYS AV KOMMUNEREFORMEN Lars-Erik Borge Første utkast: 24.03.15 Endelig versjon: 28.06.15 1. Innledning Formålet med dette notatet er å diskutere håndteringen av smådriftsulemper
DetaljerRammebetingelser for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rammebetingelser for kommunene Departementsråd Eivind Dale 800 747 744 700 600 Antall kommuner 500 400 300 392 454 443 454 435 434 200 100 0 1837 1930 1957 1967
DetaljerKS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,
DetaljerBjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold
Bjarne Jensen, Ole Gustav Narud, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen Kommunestruktur og interkommunalt samarbeid Indre Østfold Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 5 2014 Fulltekstutgave Utgivelsessted:
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
DetaljerRepresentantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen:
Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen: Fakta og myter om norske kommuner Solberg-regjeringens prosjekt Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen?
DetaljerKommunereformen innhold og status
Kommunereformen innhold og status Solbergregjeringens kommunereform Samarbeidsavtale (H/Frp/Krf/V): «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at det fattes nødvendige vedtak i perioden» Regjeringen
DetaljerKommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal
Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Tal kommunar over tid År Antall 1837/38 392 1879 522 1909 630 1919
DetaljerKort om strukturkriteriet. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen
Kort om strukturkriteriet Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen Nytt strukturkriterium Det blir innarbeidet et strukturkriterium fra 2017 Formålet er å identifisere kommuner som har smådriftsulemper som
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerMøteinnkalling. Tilleggssaksliste. Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00
Møteinnkalling Formannskapet 01.03.2016 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 31. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerEidsvoll kommune Sentraladministrasjonen
Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerHøring Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 29.02.2016 15/02323-11 Nicolai Christian Stensig Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for samfunn og 62 24142089 analyse Kommunal-
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS
Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerHvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
DetaljerKommuneøkonomikonferansen 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerInnbyggermedvirkning i kommunereformen. Erfaringer med bruk av folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser
Innbyggermedvirkning i kommunereformen Erfaringer med bruk av folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser Formål Fremskaffe erfaringer med de to mest brukte måtene å høre innbyggere på i forbindelse med
DetaljerUtredning om framtidig kommunestruktur Eidskog kommune
Utredning om framtidig kommunestruktur Eidskog kommune - Alternativ innstilling fra Fremskrittspartiet, Venstre og Høyre Frp, V og H vil med dette legge frem en alternativ innstilling. Vi følger malen
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Vår dato: 29.02.2016 Vår referanse: 2015/8258 Arkivnr.: 330 Deres referanse: 17.12.2015 Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innvalgstelefon:
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerHøring Forslag til nytt inntektssystem for kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Elektronisk høringsportal Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Erik Orskaug 23.02.2016 DOK/2016/00119 økonomisk politikk, kommuneøkonomi
DetaljerInnbyggerundersøkelsen
Innbyggerundersøkelsen Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge John Nonseid Hvorfor? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerInterkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?
Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning
DetaljerKOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015
KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerSamlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/4548-5 Arknr.: 233 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 23/16 02.03.2016 Kommunestyret 31/16 09.03.2016 HØRING - FORSLAG TIIL NYTT
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Samlet saksfremstilling Arkivsak: 15/2148 Saknr Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet 17.02.2016 Løpenummer: 1077/16 Saksnummer: 15/2148 Arkivkoder: 231 Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Tollef Imsdalen
DetaljerEvaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger
Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744
DetaljerKommuneproposisjonen 2017 RNB 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene
DetaljerBehandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret /16
Hvaler kommune Saksnr 2015/2831 - Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunen - Doknr 2 Arkivkode 103 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret
DetaljerInnbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018
Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 1200 personer over 18 år i Stavanger (730), Rennesøy (248) og Finnøy (221).
DetaljerInnbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018
Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 1200 personer over 18 år i Stavanger (730), Rennesøy (248) og Finnøy (221).
DetaljerEffektivitet i kommunene Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI
Effektivitet i kommunene Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Noen kommuner er mer produktive og effektive enn andre- hva er årsaken og hva er potensialet for effektivisering? Foredrag på KOMØK tirsdag
DetaljerNASJONALT MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET RESULTAT 2004
MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET ALLE N=11277 50 (49) [] 1 Små, middels bundne k. N=5 40 (37) [42] 2 Små, middels bundne k. N=2 42 (42) [45] 3 Små, middels bundne k. N=3 35 (38) [45] 4 Små, høye
DetaljerSør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerOppsummering av resultater
Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen
DetaljerNytt inntektssystem og kommunereform
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem og kommunereform Departementsråd Eivind Dale Økt levealder legger press på offentlige budsjetter Antall eldre (67 år og over) i forhold til
DetaljerKS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS
KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015 Fredrik Rivenes, prosessveileder KS Mulighetenes kommune Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Litt om meg 66 år Siviløkonom fra
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerKommuneproposisjonen 2019
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland Stavanger, 22. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for
DetaljerKS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november Marit Moe, KS Nord-Trøndelag
KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november 2014 Marit Moe, KS Nord-Trøndelag Landstingets uttalelse, februar 2012 Landstinget er KS øverste styrende organ. Det avholdes hvert
DetaljerKommuneproposisjonen 2019
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Tønsberg, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og
DetaljerKommunestrukturprosjektet «Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling»
Kommunestrukturprosjektet 2004-2005 «Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling» Kommunestrukturprosjektet i Oppland 2004-2005 Oppsummering: Mange gode prosesser med relativt stort
DetaljerLOs posisjon overfor prosessen med Regjeringens kommunereform
LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr Utvalg Dato 423/14 Til: Sekretariatsmøtet 03.11.2014 Fra: Ledelsen ArkivsakID Arkiv Saksbehandler 14/3476-5 601.0 Samfunnspolitisk avdeling Svarfrist: Knut Arild Thonstad
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerKommunestørrelse og lokaldemokratiet
Kommunestørrelse og lokaldemokratiet Innledning Risør kommune 28 mai 2015 Linda Hye og Morten Øgård Stipendiat og Professor Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Universitetet i Agder/UC-Berkeley
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Steinkjer, 12. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006
DetaljerREFORMER I KOMMUNESEKTOREN
REFORMER I KOMMUNESEKTOREN Delinnstilling II, kommentarnotat fra fra Senterpartiets arbeidsgruppe Kommentarer og vurderinger til innstilling avgitt 31. mars 2014 fra Regjeringens ekspertutvalg. 2 Senterpartiets
DetaljerHva er riktig perspektiv?
Knut Arne Hovdal Hva er riktig perspektiv? Argumenterte erkjennelser som ligger i bunn for min tilnærming - noen vil åpenbart være uenig i denne og argumentere annerledes Framtiden skapes - handlingsrom
DetaljerHøring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Vårkonferansen 2016, Trondheim, 19. mai Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene
DetaljerInnbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT
Innbyggerundersøkelsen John Nonseid Hvorfor en Innbyggerundersøkelse? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud Svarprosent
DetaljerHøy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS
Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra
DetaljerKommunereforma Er små kommunar betre enn store?
-Ein tydeleg medspelar Kommunereforma Er små kommunar betre enn store? Er små kommuner bedre enn store? Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Litt teori. Korrelasjon, eller samvariasjon, er i statistikk
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerInnbyggerundersøkelsen. Statens undersøkelse av innbyggernes syn på offentlige tjenester
Innbyggerundersøkelsen Statens undersøkelse av innbyggernes syn på offentlige tjenester Hvorfor Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerKommuneproposisjonen 2017
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Hotell Norge Høsbjør, 26. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene
DetaljerKommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur
Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerHøringssvar vedr NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner
Fra: Berli, Maya Twedt Sendt: 14.02.2006 22:04:32 Til: Postmottak KRD Kopi: kommune, Vegårshei Emne: høringsuttalelse NOU 2005 18 oversendes i hht. avtale For Kommunestyret Maya Twedt Berli - ordfører
DetaljerKS Nord-Norge rolle og ansvar for gjennomføringen av kommunereformen i Finnmark. Tom Mikalsen, Honningsvåg 8. september 2014
KS Nord-Norge rolle og ansvar for gjennomføringen av kommunereformen i Finnmark Tom Mikalsen, Honningsvåg 8. september 2014 KMD INVITASJON juli 2014 KS inviteres til å delta i prosessen «med sikte på å
DetaljerRNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019
RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder
DetaljerREFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015
I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder
DetaljerKOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne
DetaljerKommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005
Detaljer