Kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens forslag av (etter offentlig ettersyn)

Transkript

1 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens forslag av (etter offentlig ettersyn)

2 Kort innholdsliste Kapittel 1 Kommuneplanens samfunnsdel side 3 Kapittel 2 Kort om de gjennomgående tema side 8 Kapittel 3 Regional utvikling/strategi side 15 Kapittel 4 Samferdsel side 24 Kapittel 5 Næringsliv/-utvikling side 32 Kapittel 6 Stedsutvikling side 42 Kapittel 7 Velferdsutfordringer side 56 Kapittel 8 Kommunale tjenester side 63

3 1. Kommuneplanens samfunnsdel Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk med mere. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Verktøy for strategisk styring I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er på denne måten et godt verktøy for strategisk overordnet styring. Dette forsterkes ved å knytte handlingsdelen til samfunnsdelen. Da muliggjøres en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver. Handlingsdelen bør bli en del av kommunens økonomiske styringsinstrumenter og resultatvurderinger. Dette gjelder økonomiplan, budsjett, regnskap og årsmeldinger. Styrke medvirkning og politisk styring Samfunnsdelen til kommuneplanen kan bidra til å styrke medvirkningen i kommunens planarbeid og bidra til en bedre politisk styring. Ved at man i samfunnsdelen klargjør hvilke planområder og satsingsområder man vektlegger kan den ønskede utvikling i kommunene gis en politisk retning. Ved å vektlegge kommunenes prioriterte områder innenfor ulike sektorer og tema i samfunnsdelen, åpnes det for en tydeligere og sterkere politisk innflytelse i planlegging og forvaltning av kommunene. Planprogram, samfunnsdel med handlingsdel og arealdel er underlagt medvirkningskravene etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder både høring og offentlig ettersyn, og omfatter alle statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget.

4 Hva sier loven? Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent i Bærekraftig utvikling omfatter fremme av for eksempel verdiskaping, næringsvirksomhet og sysselsetting, vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstmiljø. Det vises til 3-1 i planog bygningsloven om hensyn og oppgaver i planleggingen for nærmere konkretisering og utdyping i forhold til planer. 1-1 peker på at det sentrale formålet med en samordnet samfunnsplanlegging er at bruken av arealer og andre ressurser skal vurderes i sammenheng med en bredere samfunnsplanlegging. Hensynet til bærekraftig utvikling gjør at de langsiktige miljøhensyn i planarbeidet kan tillegges større vekt fremfor mer kortsiktige økonomiske hensyn. Samordning av statlige, regionale og kommunale myndigheter og oppgaver skal gi grunnlag for bedre bruk og vern av ressurser. Plan- og bygningsloven sier videre i 11-1 at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Planstrategi og planprogram Kommunestyret i Steinkjer vedtok planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune ble vedtatt slik: 1. Regionale og interkommunale utfordringer a. Steinkjers plass i Trøndelag og regionen b. Aktuelle samarbeidsløsninger og samarbeidspartnere 2. Samferdselsutfordringer a. Miljøaspektet inkludert mål om folk og gods over på miljøgode løsninger b. Regionperspektivet med arbeids- og utdanningsfokus c. Trafikksikkerhetsaspektet 3. Næringsutvikling a. egendekning av arbeidsplasser som målbilde b. både innovasjonskraft, arbeidskraft og rekruttering av kompetanse i fokus 4. Stedsutvikling a. Levende småby b. Bygder i utvikling

5 c. Kultur, idrett og arrangement d. Bolyst og attraktive botilbud e. Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokale engasjement, initiativ og begeistring 5. Velferdsutfordringer med tidlig intervensjon og langtidsfrisk som målbilde a. Folkehelse, generell og målretta, basert på Steinkjers helseprofil og HUNT-data b. Tidlig innsats med mål om å hindre marginalisering c. Utdanningsløpet med mål om å hindre frafall i skolen d. Arbeidslivet, øke andelen deltakere 6. Kommunale tjenester med kvalitet som målbilde. Kvalitet definert som: (4K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. En positiv og løsningsorientert utviklingskultur Gjennomgående tema Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold Samfunnssikkerhet Folkehelse (Rådmannen har valgt å ta inn et fjerde gjennomgående tema i plandokumentet som ikke var med i planprogrammet: folkehelse. Dette er gjort fordi man gjennom planprosessen så at folkehelse burde testes mot alle de seks hovedtema. Dette underbygges også gjennom folkehelsestrategi for Steinkjer som ble vedtatt av kommunestyret ) Sammenfattet handler alt dette om å ta et samfunnsansvar. Samfunnsansvar handler om å strekke seg lenger enn det loven krever. Samfunnsansvaret må fordeles på en hver i samfunnet, samt en hver organisasjon, privat og offentlig. Steinkjer kommune må ta sin del av samfunnsansvaret, gjerne i samarbeid med andre. Andre i denne sammenheng kan være regionale myndigheter, andre kommuner, næringsliv, og ikke minst frivilligheten. Steinkjersamfunnet har her et stort potensiale. Motto for planstrategi og planprogram for og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er: Steinkjer tar samfunnsansvar Planstrategien omfatter kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet som: Redegjørelse for utviklingstrekk inkludert demografi og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver med blant annet behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel

6 Planstrategien inneholder videre nasjonale forventninger, regional planstrategi og en analyse av utviklingstrekk. Dette gjentas ikke i dette plandokumentet. Planbehovet utover selve samfunnsdelen ble vedtatt å være nye kommunedelplaner for avfall, vann/avløp, samferdsel og strategisk næringsplan. Alle disse kommunedelplanene skal utarbeides i innværende kommunestyreperiode og ta utgangspunkt i samfunnsdelen. For de øvrige åtte gjeldende kommunedelplanene vil det bli laget en enkel kommunedelplanmelding våren Det ble vurdert å ikke være behov for revidering av kommuneplanens arealdel. Nærmere om innholdet i planen Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Handlingsdelen angir hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Et viktig prinsipp er at samfunnsdelen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig og legge vekt på tilpasning til kommunenes behov. Kommunen kan ved å prioritere satsingsområder i samfunnsdelen sikre forankring og politisk forutsigbarhet for kommende planprosesser. Kommuneplanarbeidet henger også nært sammen med andre planprosesser, styringssystem og rapporteringsverktøy i kommunen. Handlingsdelen er både en del av kommunes 4-årshjul og 1-årshjul, dvs. en del av planlegging og styring i et 4-årsperspektiv og i et 1-årsperspektiv. I 4-årshjulet skal kommunal planstrategi vedtas innen første år med nytt kommunestyre, altså hvert fjerde år. Planstrategien gir føringer for hvilke planer og tilhørende handlingsdeler som skal utarbeides. Handlingsdelen og dens eventuelle integrering med kommunenes økonomiske planlegging, har et 4-årsperspektiv. Mange kommuner velger å samordne handlingsdelen med økonomiplanen. Det legges også i Steinkjer opp til at handlingsdelen konkretiseres i økonomiplanen og følges opp i det enkelte årsbudsjett. Handlingsdelen har også et 1-årsperspektiv i og med at det første året i handlingsdelen (økonomiplanen) kan være identisk med handlingsprogram. Handlingsprogrammet inngår i kommunens årsbudsjett. Handlingsdelen blir dermed et av kommunens viktigste styrings- og rapporteringsverktøy, både i 4- års- og i 1-års-perspektivet. For å fange opp nye eller endrede behov og forutsetninger, krever derfor ny plan- og bygningslov en årlig rullering av handlingsdelen. Målet er at handlingsdelen og den årlige revideringen av denne skal være en integrert del av kommuneplanprosessen. Samfunnsdelen skal ta utgangspunktet i helheten i kommunesamfunnet, men loven krever ikke at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan. Hovedformålet til samfunnsdelen er ikke at kommunen skal utarbeide samfunnsdelen som et altomfattende oppslagsverk hvor alle aspekter ved kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen drøftes inngående. Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy for å synliggjøre strategiske plangrep må politiske prioriteringer komme tydelig fram i dokumentet. En god samfunnsdel defineres derfor ikke

7 nødvendigvis av sitt omfang, men i hvilken grad det er et fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder. Når det gjelder mål, kan en også legge opp til en hierarkisk målstruktur. Ut fra kommunens visjoner og samfunnsutviklingen kan en utvikle satsingsområder eller hovedmål. Disse brytes ned til neste nivå som delmål og videre til tiltak som kan inngå handlingsprogram. Noen kommuner velger å formulere tiltak, mens andre kommuner som har resultatstyring som styringsform formulerer resultatmål og ikke tiltak. Steinkjer kommune har valgt å formulere mål og tiltak i samfunnsdelen inkludert handlingsdelen. Mål og tiltak følges opp gjennom målstyring. Forholdet mellom planstrategien og kommuneplanen Kommuneplanen er laget noe kortere denne gang i forhold til tidligere. Demografisk utvikling og begrunnelser for valgt planprogram og hovedinnhold i kommuneplanen er vist i planstrategien og gjentas ikke i selve kommuneplanen. Planstrategien og kommuneplanen må derfor ses under ett. Overordna mål Gjennom prosessen med planstrategi og planprogram (se forrige kapittel) ble det klargjort at målet i gjeldende kommuneplan skal videreføres. Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger.

8 2. Kort om de gjennomgående tema De gjennomgående tema: Samfunnssikkerhet Folkehelse Klima, energi og miljø Integrering og mangfold behandles ikke som egne tema i egne kapittel på linje med de seks utvalgte tema for kommuneplanen. De seks utvalgte tema er i stedet vurdert om de har positivt, negativ eller ingen effekt på de fire gjennomgående tema. Det er derfor ikke noen grunnleggende analyse av de fire gjennomgående tema. Nedenfor er det likevel en kort beskrivelse med henvisninger til kommunale planverk hvor de gjennomgående tema er nærmere beskrevet. 2.1 Samfunnsikkerhet Kommunene er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i landet. En rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges kommunen å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hovedgrunnlaget for en styrking av samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kommunen skal kartlegge og analysere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, som for eksempel konsekvenser av klimaendringer, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tjenester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommunens egne sektorer, og er dermed ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig lovgivning, men skal være en kartlegging og analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område. ROS-analysen skal følges opp og legges til grunn for en overordnet beredskapsplan og for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven.

9 Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media. Som et ledd i å styrke kommunenes krisehåndteringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder i krisehåndtering av en hendelse. Det er viktig at kommunene har en oversikt over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig i kommunen, og det bør avklares hvilke bidrag som kan forventes fra frivillige organisasjoner. Kommunene bør trekke brann- og redningsvesenene tettere inn i det samlede risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene for å sikre at brann- og redningsvesenets kompetanse på planlegging, øving og innsatsorganisering utnyttes best mulig lokalt og regionalt. En styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er en oppgave som kommunen ikke kan løse alene. Samarbeid med andre relevante ansvarlige private, fylkeskommunale og statlige aktører er viktig og det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til samfunnssikkerhet: ROS-analyse, kommunestyret Ny ROS-analyse skal utarbeides høst/vinter Plan for kommunal kriseledelse, vedtatt av kommunestyret Plan for kommunal kriseledelse skal gjennomgås i løpet av januar hvert år. Rapport av gjennomgangen forelegges formannskapet. Ved forslag av reelle endringer fremmes sak for formannskapet som vedtas av kommunestyret. Redaksjonelle endringer (endring av deltagere til kriseledelsen, stillingsbetegnelser, beredskapsplaner etc.) gjøres av rådmannen fortløpende. Systematisk samfunnssikkerhetsarbeid i Steinkjer kommune, vedtatt av rådmannen I alt 13 beredskapsplaner o Beredskapsplan for vannforsyning og avløp o Ulykkes og katastrofeplan; inkl. ABC o Beredskapsplan for brann- og redningsvesen o Akutt forurensningsplan for distriktet o Beredskapsplan for skole og barnehager o Beredskapsplan for helse- og sosialinstitusjoner o Plan for det psykososiale støtteteamet (POSOM) o Smittevernplan o Plan for sosial beredskap inkl. plan for organisering av mottakssenter for pårørende o Barn i krisegruppa (plan for arbeid med barn i krise pga. seksuelle overgrep og mishandling) o Plan for helsemessig og sosial beredskap o Beredskapsplan for sentralkjøkkenet o Beredskapsplan renovasjon Da lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft i juli 2009 kom det også nye krav om ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planlegging. Det er en intensjon at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet samt at det stilles krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. Det fremgår av loven at alle nyvalgte kommunestyrer skal utarbeide en kommunal planstrategi for kommunestyreperioden. Dette innebærer at det gjennom alle nye kommuneplanstrategier skal vurderes hvilke

10 samfunnssikkerhetsspørsmål som bør utredes og innarbeides i relevante prosesser og plandokumenter. Dette er bakgrunnen for at samfunnssikkerhet er valgt som gjennomgående tema i kommuneplanen. 2.2 Folkehelse Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme bærekraftig utvikling gjennom god og rettferdig fordeling av helse på lang sikt. Omkostningene ved tiltak på folkehelseområdet må vi ta i dag, men gevinstene vil vi først se lenger frem i tid. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd. Betydningen av god folkehelse for samfunnsutviklingen vektlegges stadig mer både nasjonalt og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av folkehelseperspektivet og høsten 2011 drøftet verdens statsledere folkehelsespørsmål i FNs hovedforsamling. I Norge pågår det nå ny politikkutforming som legger premissene for det framtidige folkehelsearbeidet både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret utvides fra kommunehelsetjenesten til å omfatte alle kommunale sektorer. Prinsippet om Helse i alt vi gjør (Health in all policies) er fremtredende. I Steinkjer er det utarbeidet en egen Strategi for folkehelse. Dette strategidokumentet angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Strategien er basert på eksisterende erfaringer fra folkehelsearbeidet, grunnlagsdata for utviklingen av helsetilstand i lokalbefolkningen og sentrale utfordringer i Steinkjer. Strategien anbefaler satsing på både målrettet innsats overfor utsatte grupper og bred forebyggende og helsefremmende virksomhet. Strategi for folkehelse er å betrakte som en spesifisering av planstrategien, og bør dermed manifesteres i kommuneplanen og økonomiplanen, samt øvrige sektorplaner og handlingsplaner. Dette er grunnen til at folkehelse er et naturlig gjennomgående tema i kommuneplanen. Befolkningens helse og trivsel er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen vår, både menneskelig og økonomisk. HUNT- rapporten Folkehelse i endring (februar 2011) viser at folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Dette gjelder også Steinkjers innbyggere. Folk er stort sett tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse, men også her har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Sykdommer knyttet til livsstil og levevaner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Det er også betydelige sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning. Dette gjenspeiles både hos NAV og i helsevesenet. Vi må legge til rette for at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, ta sunne valg og ha arenaer og møteplasser der livskvalitet, aktivitet, mestring og trivsel inngår. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet må derfor utgjøre et samspill av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak. Strategi for folkehelse har som mål å etablere en felles plattform for folkehelsearbeidet i kommunen, og være et godt verktøy for tverrsektoriell samhandling. Videre vil strategien definere veivalg framfor konkrete tiltak. Tiltakene vil på bakgrunn av strategien nedfelles i kommunedelplaner og handlingsplaner i hver enkelt sektor, samt i samarbeidsavtaler med frivillige aktører og næringsliv.

11 Gjennom vedtak av Strategi for folkehelse er følgende visjon og mål for folkehelsearbeidet fastlagt: Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden Det skal hvert år utarbeides en handlingsplan for folkehelse. Handlingsplanen tar utgangspunkt i satsningsområder, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med ny lov om folkehelse. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til folkehelse: Strategi for folkehelse, vedtatt av kommunestyret Handlingsplan for folkehelse i Steinkjer kommune 2013, vedtatt av formannskapet Klima, energi og miljø Norge har, i mange ulike avtaler, forpliktet seg til en rekke mål og tiltak for redusert energibruk, økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp. Deler av målene skal oppnås der folk i Norge bor og arbeider, det vil si i norske kommuner. Kommunens mange roller vil indirekte eller direkte være avgjørende for om staten når fastsatte mål:

12 Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Kommunen som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Ledere og gruppeledere fra alle politiske partier i Steinkjer undertegnet en tverrpolitisk avtale med 7 tiltaksområder for å redusere klimagassutslippene i kommunen. Bakgrunnen for dette var en erkjennelse av at alle må ta ansvar for en reduksjon i klimagassutslipp, også Steinkjer kommune. Det er viktig at utslippsreduksjonene er kostnadseffektive. For å følge opp de nasjonale målene og det lokale oppropet ble det fastsatt at det skulle lages en egen kommunedelplan for klima og energi. Kommunedelplanen er et styringsdokument som kommunen skal nytte som grunnlagsmateriale til å utforme delprogram for klima og energiarbeidet i kommunen, slik at kommunen skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin del av sektorvise utslipp. Planen er laget i samsvar med Enovas veiledere. Kommunedelplanen er forutsatt fulgt opp med egne delprogram med tiltakslister. Dokumentet er delt i to hoveddeler: Del I: Faktagrunnlag og framskriving; beskriver dagens situasjon nasjonal og kommunalt, samt forventet utvikling i Steinkjer for en rekke prosesser og områder. Del II: Tiltaksutvikling og gjennomføring; beskriver nasjonale/kommunale mål, prioriterte kommunale tiltak, samt evaluering av gjennomførte tiltak. Gjennom vedtak av kommunedelplan for klima og energi er følgende visjon og mål fastlagt: Visjon for arbeidet: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: Steinkjer skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25 % i forhold til dagens nivå. Steinkjer har ingen oljeutvinningsvirksomhet (her klassifisert under prosessindustri), men har ambisjon om å redusere utslippene fra stasjonær forbrenning med 30 % ved produksjon av ny fornybar energi, enøk og utfasing av oljefyring, fra deponi og landbruk (produksjon av metangass) innen Kutt av utslipp fra transportsektoren antas å kunne være 20 % ved bruk av statlige virkemidler og tiltak rettet mot lokal og regional pendling innen 2020.

13 Fem satsingsområder for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp i kommunen er valgt ut som resultat av klima og energianalysen utført i del 1 i planen: kommunal virksomhet: hovedmål: Redusere energibruk (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen 2020, miljøsertifisering av kommunale bedrifter og klimavennlig innkjøpspolitikk. landbruk og annen næring: hovedmål: Pådriver for å redusere klimagassutslipp (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020) fra landbruk og næring. Kommunen skal styrke sin veileder og pådriverrolle innen husdyrproduksjon, gjødsling, skogbruk og produksjon av bioenergi. Transport: hovedmål: Steinkjer kommune skal gjennom sin planlegging og pådriverrolle bidra til å utvikle en samordnet areal- og transportplanlegging slik som nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer for å oppnå et miljøeffektivt transportsystem for Nord- Trøndelag. energiproduksjon og energibruk: hovedmål: Frigjøre 100 GWh fornybar energi innen 2020 gjennom energiproduksjon og energieffektivisering. Klimadugnad: hovedmål: Være pådriver til en reduksjon av spesifikke klimautslipp per innbygger med 20 % innen For hvert satsingsområde er det tilhørende tiltaksprogram som skal gjennomføres av kommunen og andre lokale aktører. For disse vises til kommunedel for klima, energi og miljø. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til klima, energi og miljø: Kommunedelplan for klima, energi og miljø, vedtatt av kommunestyret Inkludering og mangfold Steinkjer har et ambisiøst slagord: Åpen, lys og glad. Dette er et slagord som forplikter. Vi ble kjent med slagordet under jubileumsfeiringen i Vi må fortsette å strekke oss etter slagordet vårt, og samtidig gi det nytt innhold. Derfor kan mangfold og toleranse være et viktig satsingsområde for Steinkjer i planperioden. Regjeringen har uttalt at Norge vil arbeide for et inkluderende samfunn, preget av toleranse og mangfold. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Det forutsettes at alle innbyggere deltar aktivt og slutter opp om lover og samfunnets demokratiske grunnverdier. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan berike utviklingsprosessene. Inkludering blir et redskap for å oppnå mangfold. Inkludering handler om å forhindre at mennesker blir stående «utenfor fellesskapet» (her: arbeidslivet) uten selv å ønske det. Kommunene som arbeidsgivere og som ansvarlige samfunnsaktører kan ta en del av ansvaret og forpliktelsene.

14 Mangfold og inkludering vurderes her i et forholdsvis vidt område som omfatter etnisitet, alder, funksjonshemming og kjønn ble Steinkjer utnevnt til Internasjonal kommune av Fredskorpset og kommunenes interesseorganisasjon, KS. Denne betegnelsen tildeles kommuner som har et bredt og stort engasjement for internasjonale spørsmål og som aktivt inkluderer flyktninger og asylsøkere. Å sikre mangfold på alle nivåer i kommunen er viktig for kvaliteten på tjenestene til innbyggerne, og for å skape moderne og spennende arbeidsplasser for medarbeiderne. KS uttaler at en mer eller mindre enstemmig arbeidslivsforskning forteller oss at ulikheter og mangfold i alder, kjønn, utdanning, kultur og tenkemåter er en forutsetning for at virksomheter kan opprettholde kvalitet over tid. Slikt mangfold er også en viktig forutsetning for nyskaping og innovasjon. Ensartete miljøer kan medføre stagnasjon og stillstand. Det handler med andre ord om et utvidet likestillingsbegrep. Organisasjoner som praktiserer mangfold kan oppnå: Tilgang til ny arbeidskraft og ny kompetanse Bedre omdømme. Organisasjonen forbindes med mangfold og like rettigheter. Større bredde i erfaringer og fagmiljø. I gjeldende kommuneplan er det fastsatt følgende overordnede mål og strategier for arbeidet med mangfold og toleranse:

15 Mål: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Prioriteringer og tiltak i perioden: a. Likestillingsutvalget gis utvidet mandat som inkluderer initiativ, innspill og oppfølging angående spørsmål om inkludering og mangfold (gjennomført). b. Det skal utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi for kommunen med sikte på kvalifisering for arbeidsmarkedet. c. Praksisplassordningen videreføres og videreutvikles. d. Tema mangfold og toleranse er gjennomgående og skal følges opp på alle kommunens tjenesteenheter. I løpet av planperioden skal alle tjenesteenheter vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til mangfold og toleranse i hva som ytes og hvordan det ytes. e. Kommunens seniorpolitikk bedres med sikte på å sikre seg arbeidskraften fra personer over 62 år. f. Universell utforming skal være en prioritert oppgave i kommunen. Intensjonene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov legges til grunn for all kommunal planlegging og drift. g. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme mangfold og toleranse i samfunnet. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til inkludering og mangfold: Kommuneplan for Steinkjer , vedtatt av kommunestyret

16 3. Regional utvikling/strategi 3.1 Steinkjers regionale posisjon og rolle Steinkjer er fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at Steinkjer er det naturlige midtpunkt i Nord-Trøndelag når gjelder fellesfunksjoner for fylket, fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon. Steinkjer er imidlertid utfordra gjennom en meget kraftig sentralisering rundt Trondheim. Steinkjer har ikke samme naturlige tyngde som Trondheim når det gjelder å framstå som landsdelens naturlige sentrum. Mangel på en balansert utvikling er tydelig både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er avgjørende for Steinkjer sin framtidige posisjon å bevare og styrke de funksjoner som finnes på Steinkjer i dag, og samtidig trekke til seg ny virksomhet som underbygger eksisterende virksomheter. For Steinkjer er det avgjørende å støtte opp under eksisterende undervisnings- og forskningsmiljø som har hjemmeadresse Steinkjer. HiNT er et eksempel på dette. I et perspektiv der samarbeidet med Trondheimsmiljøene rundt NTNU, HiST og SINTEF utvikles, er det av stor betydning at HiNT er sterk i Steinkjer slik at HiNT-Steinkjer er attraktiv og sterk også i et utvidet samarbeid. Utvikling og styrking av HiNT-campusen er et viktig ledd i et slikt arbeid. Også fylkeskommunen betyr mye for Steinkjer som regionsenter. Det trekkes opp spørsmål om fylkesnivået er det rette for politi og andre nødetater. NRK har allerede region (Trøndelags-)kontor i Trondheim. Det gjenværende NRK på Steinkjer er under vurdering, og Steinkjer må bidra til at NRK Steinkjer fremdeles sitter med god og nok kompetanse for videreføring og vekst. Steinkjer har sterke kompetansemiljø innen ingeniørfag, jus, økonomi og landbruk. Disse områdene samt vekstnæringa helse bør Steinkjer utnytte både for å styrke eksisterende virksomhet og får å tiltrekke seg ny statlig virksomhet.

17 Veg og jernbane (se kapittelet Samferdsel) gir, gjennom kortere reisetid, vekstkraft og utviklingsmuligheter. Innen fylket er det også en deling i mindre samarbeidsområder, mer eller mindre formelle. Stjørdalsregionen, Namdalsregionen og Innherreds-/Inn-Trøndelagsregionen er de tre mest utpregete områdene. Disse samarbeidsregionene får ofte sitt hovedsete sentralt plassert i regionene. Steinkjer må framstå som et naturlig sentrum i Inn-Trøndelags-/Innherredsregionen, og være aktive i forhold til interkommunalt samarbeid i disse mindre regionene. Samarbeid med Inderøy og Verran gjennom Inn-Trøndelagsregionen er et eksempel på Steinkjer sin posisjonering. Dette samarbeidet kan videreutvikles og kan gjøres fastere. Steinkjer er åpen for å utvide samarbeidet på flere områder. Dette er befestet i likelydende vedtak i kommunestyret i alle tre kommunene. Vedtaket i styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen innebærer at samarbeidet skal styrkes og bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom partene. Det åpnes opp for tettere samhandling med andre nabokommuner. Snåsa, som er med i Inn-Trøndelag DMS og flere andre samarbeid i Inn-Trøndelag, er en aktuell kandidat. Samarbeidet skal i innværende periode primært baseres på dagens organisering etter kommuneloven 27, og med politisk og administrativ styringsgruppe. Samarbeid med Samkommunen Verdal-Levanger har, blant annet gjennom felles næringsfond og samarbeid mellom næringsselskapene, blitt prøvd ut. Det har vært nær stillstand i Innherredssamarbeidet i inneværende periode. Det er viktig for Steinkjer og de andre Innherredskommunene å samarbeide og dermed etablere gode relasjoner med andre regioner og med Trondheim. Inn-Trøndelag/Innherred kan, i kraft blant annet av sin ressursrikdom, naturlige geografiske enhet og samvirkende struktur, ikke minst på nærings- og kulturområdet, spille sammen med Trondheim og bidra til den kritiske masse som trengs for å skape en rett dynamikk i Midt-Norge. Steinkjer må innta en offensiv rolle i samarbeidet i Inn-Trøndelag/Innherredsregionen og mot Trondheim. På samme måte som enkeltmennesker utvikler seg fordi de har sosial kapital, det vil si sterke nettverk, god tilhørighet og tillitt i samfunnet, må Steinkjer kommune utnytte og utvikle sin sosiale kapital i forhold til andre kommuner. Steinkjer må dra nytte av Trondheim sine fordeler som storby gjennom samarbeid. Trondheim sine FoU-institusjoner og næringsliv har mulighet til å være betydelige drivkrefter og samarbeidsorgan for Midt-Norge. Trondheimsmiljøene kan bidra til økt kompetanse, og gjennom sitt omfang og omsetning være av vesentlig betydning for Midt-Norges utvikling. Det er bosatt om lag mennesker på strekningen nord for Trondheim til og med Steinkjer. Dette er en strekning på 12 mil, noe som gjennom kortere reisetid vil gjøre det enda mer naturlig å se aksen Steinkjer-Trondheim under ett utviklingsmessig. Geografisk beliggenhet og det økende samarbeidet mellom Steinkjer og Trondheim gjør det naturlig å vende seg sørover. Samtidig som det er rett og naturlig for kommunene å søke samarbeid med og ha strategisk allierte i andre kommuner, registreres det at samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens

18 paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det lokale sjølstyre i den enkelte kommune blir utfordret. De samme utfordringene kan vi se når tjenester settes ut i kommunale selskap i enkeltkommuner, der selskapsstyrene ved å følge aksjelovens bestemmelser om å sørge for best mulig resultat for aksjeselskapet, kan komme i konflikt med den samordnende rollen som rådmannen og kommunestyret har. Interkommunale selskap og samarbeidsrelasjoner kan sammen med et demokratisk underskudd i styringen og samordningen av disse kan gi utfordringer for enkeltkommunen. Dette, sammen med en større ulikhet i kompetanse, oppgaveflytting og økonomi i kommunene har aktualisert en debatt om antall, og størrelsen på, kommuner i Norge. Det bemerkes at interkommunalt samarbeid ikke kan relateres til små kommuner. Flere større kommuner har mer interkommunalt samarbeid enn små kommuner. Lokaldemokratiet kan bli utfordret. Dagens kommunelov fastsetter prinsippet om generalistkommunen, det vil si at kommunene har de samme oppgavene, uavhengig av størrelse. Med de utfordringer som er beskrevet i forrige avsnitt kan det stilles spørsmål ved om dagens kommunestruktur der generalistkommunen er lagt til grunn er bærekraftig. En to-delt kommunelov med en egen småkommunelov diskuteres. Dette vil kunne gi nærhet til primærtjenestene mens strategiske langsiktige spørsmål løftes opp på regionalt (eks Inn-Trøndelagsregionen) nivå. Kommunestrukturdebatten reiser også spørsmålet om fylkeskommunenes berettigelse. Det er for tidlig, nå i 2013, å være konkret på alle dette, men Steinkjer må uansett framtidig struktur finne sin regionale posisjon. Som tidligere omtalt betyr fylkeskommunen mye for Steinkjer som regionsenter. Regionen rundt Steinkjer er en av få regionene i Nord-Trøndelag som er regnet å ha den nødvendige tyngde både næringsmessig, stedutviklingsmessig og kulturelt til å framstå som attraktiv i konkurranse med andre om tilflytting og næringsetablering. I og med at Steinkjer har gode muligheter til å inneha en naturlig samlende posisjon også med færre kommuner eller større endringer i fylkeskommunene, er det strategisk rett å innta en ikke alt for offensiv rolle i diskusjonen om kommunesammenslåing. I det videre er diskutert mulige utviklingsmuligheter for Steinkjer de nærmeste årene. 3.2 Raskere og mer miljøvennlig og trafikksikre kommunikasjoner Pendleraktiviteten i Trøndelag har vært økende i flere år. Med mennesker boende nord for Trondheim på strekingen til og med Steinkjer, samarbeidsmuligheter på FoU, samarbeid innen undervisning mellom HiNT, HiST og NTNU og et mer mobilt arbeidsmarked er raskere kommunikasjoner mellom Steinkjer og Trondheim det tiltaket som har størst betydning for Steinkjer på samferdselssida i planperioden. Med utfordringer knyttet til en mer miljøvennlig avvikling av reiseaktiviteten, peker mye på at utbedring av togforbindelsen slik at det kan tilbys Steinkjer

19 Trondheim på 1 3/4 time på kort sikt, og ned mot 1 time på lengre sikt, til forskjell fra dagens 2 timer, er det aller viktigste tiltaket. I tillegg er det et mål å sikre raskere vegtransport. Strekningen Steinkjer Stjørdal peker seg ut her. På denne strekningen blir Norge delt i to ved stenging av E6. En slik utbedring av kommunikasjonene vil ikke ha betydning bare for Steinkjer, men spille en helt sentral rolle i utviklingen av et dynamisk samspill mellom Trondheim og regionen for øvrig, fordi avstand ikke lenger er en avgjørende faktor. Steinkjer vil ha en strategisk plassering overfor Trøndelag nord for Steinkjer. Raskere kommunikasjoner Steinkjer Trondheim gjør at Steinkjer blir innfallsporten sørover. Kommunikasjonene i den nære regionen må fungere tilfredsstillende, og for Steinkjer betyr det særlig mye at fv. 17 utbedres, inkludert ny fv.720 til Malm. Dette gir strategiske muligheter for framtida både for Malm og Steinkjer. Dette kan dreie seg om utvikling av næring, fellesfunksjoner, boligområder og samarbeid om tjenester. 3.3 De ulike samarbeidsløsningene For å oppnå bedre kommunikasjoner kreves det et samarbeid i Trøndelag som kan hevde slike interesser med kraft overfor de sentralt bevilgende myndigheter som prioriterer transportutbyggingen her til lands. For Steinkjer må dette etableres dels ved å skape et mer samordnet og kraftfullt Inn-Trøndelag/Innherred, og dels ved å skape et samspill med resten av Trøndelag. Det samme vil det være behov for når det gjelder næringsutvikling, kulturutvikling, arrangements- og reiselivsutvikling. De ulike samarbeid kan best løses vekselvis i samarbeid innen Inn-Trøndelag/Innherred og mot Trondheim/Midt-Norge. Steinkjer regionale arena kan deles i tre: Inn-Trøndelagsregionen, strategisk fokus samt samarbeid om tjenesteyting Innherred, strategisk fokus på enkeltområder Trøndelag, først og fremt en strategisk arena Inn-Trøndelagsregionen Inn-Trøndelagsregionen er et formalisert samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer som ble startet i Målet for samarbeidet var å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i tre selvstendige kommuner under strammere økonomiske rammer for kommunene. Ordningen har derfor inntil i år primært handlet om å samordne tjenesteytingen på utvalgte områder, for å utnytte stordriftsfordeler og hverandres fortrinn. Samarbeidet har gradvis gått inn på utviklingsoppgaver, i første omgang næringsarbeidet med blant annet felles næringsfond. For at samarbeidet skal kunne spille en regionalpolitisk rolle er det viktig å forsterke samarbeidet om utviklingsoppgaver og strategiske oppgaver. Det må i tillegg legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen.

20 Samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det kan vurderes andre organisasjonsformer for Inn-Trøndelagregionen, men samarbeidet skal i planperioden primært baseres på dagens organisering etter kommuneloven 27 med politisk og administrativ styringsgruppe. Som tidligere omtalt skal det åpnes opp for tettere samarbeid med andre nabokommuner Inn-Trøndelag/Innherred Steinkjer er en naturlig del av Inn-Trøndelag/Innherred, her forstått som området fra Steinkjer/Snåsa til og med Levanger. Området har mange naturgitte og kulturelle ressurser, og dermed gode livsbetingelser både næringsmessig og sosialt. Samlet sett representerer området et mangfold av næringsliv og offentlige tjenester, herunder sykehus og høyskole. Området har et samlet folketall på om lag På mange plan er det et utstrakt fellesskap i området, som i realiteten er et felles arbeidsmarked. Samtidig har det vært en viss rivalisering mellom kommunene som kan ha vært til hinder for å utvikle mulighetene fullt ut. Et samlet og aktivt samarbeidende innen området vil utad kunne framvise en verdirikdom/bredde og slagkraft som få andre, i alt fra landbruk, industri, utdanning, kultur og idrett, fritidstilbud og så videre. Dessuten vil som nevnt et mer samlet Inn- Trøndelag/Innherred være nødvendig for å kunne hevde seg i kampen om offentlige grunnlagsinvesteringer og andre utbygginger og etableringer, noe som er nødvendig for å kunne opprettholde konkurranseevnen. Steinkjer kan framstå som et senter og være en ressurs i Inn-Trøndelag/Innherred. Det må være et mål i planperioden å utvikle et samarbeid mellom Inn-Trøndelagsregionen og Innherred samkommune. I perioden anses det som lite aktuelt med et formalisert samarbeid i form av samorganisering av Inn-Trøndelagsregionen og Innherred samkommune. Et eksempel på samhandling som må bedres er Innherredsprogrammet, som er et samarbeid mellom kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger. Dette kan være en god plattform for videre samarbeid.

21 3.3.3 Nord-Trøndelag Det er viktig for Steinkjer å diskutere betydningen av at fylkesgrensene er slik de er. Flere offentlige løsninger er knyttet til fylkesgrensene. Noen av disse er nå i spill. Eksempler på dette er NRK og politidistriktene. Å knytte inndelingen opp mot fylkesgrensene er både naturlig og en styrke for Steinkjer så lenge fylkesgrensene er som de er. Fylkeskommunenes eksistens er også satt under lupen. Dette har ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med inndelingen i fylker. Fylkene kan bestå selv om fylkesadministrasjonene og fylkespolitikken reduseres vesentlig eller avvikles. Fylkeskommunens eksistens er likevel av betydning for Steinkjer og antall kompetansearbeidsplasser som skal ha tilhold i kommunen vår. Ved en eventuell endring i kommunestruktur og reduksjon i fylkeskommunens rolle, kan vi få en diskusjon om hvilke av de oppgavene som fylkeskommunen har i dag skal overføres til større kommuner, hvilke oppgaver som skal overføres til staten, og hvilke oppgaver det er naturlig å beholde i en smalere fylkeskommune eller i en annen samarbeidsform mellom kommunene. Steinkjer å være i førersetet for en diskusjon om oppgavefordeling mellom kommunalt, regionalt og statlig nivå Trøndelag Når avstand og reisetid får mindre betydning for valg av arbeidsplass og samarbeid innen næringsutvikling, kultur-utvikling og -utveksling, og samarbeid innen FoU, skole og studier, er det naturlig å utnytte de muligheter et samarbeid innen hele Trøndelag, og særlig med Trondheim gir. Et felles arbeidsmarked kan gi fordeler for begge parter når reiseavstand betyr mindre. Det samme gjelder muligheten for bedre tilgang til hele regionenes kultur- og rekreasjonstilbud. Samarbeid om lærerkrefter og utveksling av studenter mellom HiST, HiNT og NTNU kan eksempelvis styrke alle parter. Trondheimsmiljøene kan bidra til økt kompetanse, og gjennom sitt omfang og omsetning være av vesentlig betydning for Steinkjer sin utvikling. De strategiske mulighetene både for næringsutvikling og fornying av kommunens virksomhet som ligger i tettere sammenkobling med kompetansemiljøene i Trondheim bør utnyttes. Det bør ut fra dette arbeides strategisk for å koble sammen de tunge kompetansemiljøene i Trondheim med ulike miljøer i Steinkjer. Dette kan legge til rette for større innovasjons- og utviklingskraft både i offentlig og privat sektor i Steinkjer. Ut fra en felles forståelse av betydningen av tettere samarbeid i Trøndelag, opprettet Trondheim og Steinkjer våren 2004 en intensjonsavtale om kommunalt samarbeid for å oppnå dette. Dels er dette en avtale om tosidig samarbeid om utviklingsprosjekter, og dels en avtale om å ta felles initiativ til et bysamarbeid i Midt-Norge. Bysamarbeidet "Byer i Midt-Norge" har ikke ført med seg forpliktende løsninger for deltakerkommunene eller landsdelen. Nettverket vurderes likevel å ha betydning for relasjonsbygging. Steinkjer bør opprettholde sin deltakelse i nettverket. Eksempler på andre tema som kan være gjenstand for felles tenkning i Midt-Norge/Trøndelag er rovdyrpolitikk, kystpolitikk, reiseliv, samferdselspolitikk, næringspolitikk, kulturpolitikk og

22 kulturminneforvaltning. Dette er alle eksempler på utfordringer som er landsdelsdekkende, og som krever mer enn lokale løsninger i den enkelte kommune. Det gjøres og bør fremdeles gjøres et systematisk arbeid for å identifisere flere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger. Dette kan i sin tur gi grunnlag for kreative tilleggsvirkninger, og på visse områder gi muligheter for nasjonale og internasjonale satsinger. Trøndelagsrådet som politisk samarbeidsorgan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Steinkjer kommune har, som tidligere omtalt fått en tydeligere rolle enn før. Steinkjer, som fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag, er medlem av rådet. Trøndelagsrådet anses som et viktig strategisk/politisk samhandlingsorgan for Steinkjer i storregional / Trøndersk sammenheng og som viktig samhandlingsorgan mellom Trondheim og Steinkjer, og mellom de to byene og de to fylkeskommunene. Dette kommer da i tillegg til at Steinkjer tar initiativ til samarbeid i Trøndelag i konkrete saker som berører Steinkjer og som er av regional betydning. 3.4 Annet interkommunalt samarbeid Steinkjer er deltaker i ulike andre interkommunale løsninger. Et eksempel på dette er Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK). SNK er organisert som et aksjeselskap hvor Verdal kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune eier 50 % av aksjene hver. Siden 2004 har SNK hatt ansvar for drift av konsolidert museum i sørdelen av Nord-Trøndelag. I tillegg til Stiklestad består SNK av Egge museum, Stjørdal museum, Levanger museum og Nils Aas kunstverksted i Inderøy. Det er avgjørende at alle deltakerkommunene i et slikt samarbeid har reell styringsmulighet. Fra og med i vår har ingen av disse fire kommunene styreplass. På tross av det skjer mye positivt i SNK, er det betenkelig at kommunene som bruker store beløp i virksomheten ikke får være med å styre virksomheten. Steinkjer må gjennom sin deltakelse i ulike interkommunale samarbeid sikre involvering/aktivt eierskap. 3.5 Regionalisert statlig virksomhet Den regionale utviklingen påvirkes sterkt av statens virksomhet, som de senere årene i stor grad er blitt selskapsorganisert og regionalisert. Det er interessant for Steinkjer og Midt-Norge å være attraktiv for lokalisering av slik virksomhet. Nedbygginger/omlegginger av statlig virksomhet er også interessant i denne sammenheng. Det er viktig for Midt-Norge at Ørlandet flystasjon er besluttet opprettholdt og utvidet. Steinkjer har sterke kompetansemiljø innen ingeniørfag, jus, økonomi og landbruk. Disse områdene samt vekstnæringa helse bør Steinkjer utnytte både for å styrke eksisterende virksomhet og får å tiltrekke seg ny statlig virksomhet. I planperioden bør det utredes hvilke muligheter det kan være for lokal organisering av flere statlige foretakenes oppgaveløsning, og hvilke fortrinn Steinkjer har eller kan skaffe seg for å være i posisjon som lokaliseringssted.

23 3.6 Internasjonalt perspektiv Steinkjer har avviklet ordningen med vennskapskommunene i Sverige, Finland og Danmark. Steinkjer har videre avsluttet sitt medeierskap i det felles trønderske Europakontoret i Brüssel. Det anses ikke aktuelt å inngå nytt medlemskap i planperioden. Steinkjer sitt internasjonale engasjement bør løses gjennom Steinkjer sitt medlemskap i Trøndelagsrådet og gjennom Nord-Trøndelag fylkeskommune. Samtidig ser vi en utvikling mot en stadig mer flerkulturell sammensetning av innbyggerne i kommunene. En del av disse vil ha med seg kompetanse som vil være nyttig for bedrifter og organisasjoner som vil satse internasjonalt. Utviklingen på dette området må derfor følges nøye. 3.7 Bred deltakelse Strategier Balansert utvikling For Steinkjer er en balansert regional utvikling viktig, der Steinkjer som regionsenter har en viktig funksjon som motvekt til Trondheimsregionens sentraliserende effekt. Ikke minst er Steinkjer sine regionale funksjoner viktige for omlandet, inkludert Namdalsregionen. Et sterkere regionalt fellesskap Det er viktig at innsatsen for å løfte Steinkjer sin posisjon inn i et regionalt perspektiv ikke bare blir en oppgave for kommuneorganisasjonen. For å lykkes er det avgjørende at både innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer bidrar til å skape et sterkere regionalt fellesskap i form av aktiviteter og nettverk. Dette er samtidig den beste måten å hevde Steinkjers egne interesser på. På en rekke områder har Steinkjer sterke miljø som naturlig kan gå inn i regionale oppmannsroller. Det er viktig at de hver på sitt område er villige til å vende blikket ut over egen kommune og spille en slik rolle for Steinkjer. Synliggjøring av Steinkjer I tillegg til å ivareta sine respektive hovedformål bør det legges vekt på å gjøre Steinkjer synlig og kjent utad på en positiv måte, gjerne gjennom å skape gode fortellinger for mediene (ref eksempelvis Steinkjerprofilen), og ikke minst gjennom arrangement som trekker publikum til Steinkjer og gir dem en positiv opplevelse. Steinkjer har betydelig erfaring og kompetanse som arrangementsby, og dette må utnyttes og utvikles i forhold til den strategien som antydes foran. Utvikling som er gjort av et tilbud om friidrettshall/flerbrukshall og oppbygging av idrettsfag på Steinkjer videregående skole er eksempel på dette. Steinkjerprofilen Det er viktig at de som skal spille disse rollene har god kjennskap til Steinkjers historie og særtrekk, men også at de har tilsvarende kunnskap om regionen for øvrig. Dette underbygger fellesskapet og letter kommunikasjonen. I denne forbindelsen er Steinkjerprofilen viktig. Steinkjer tar samfunnsansvar- også regionalt Steinkjer skal gjennom sin regionale rolle være pådriver for gode regionale samarbeidsløsninger preget av gjensidig tillit og raushet. Steinkjer ønsker å bli oppfattet som «den rause storebror» i

24 samarbeidet med nabokommuner og regionen, der Steinkjer naturlig tar ansvar for områder der noe størrelse på tjenesten er nødvendig. 3.8 Prioriteringer og tiltak i planperioden a. Det skal arbeides aktivt for å bedre kommunikasjonene i Trøndelag. b. Det regionale samarbeidet i Inn-Trøndelagsregionen skal prioriteres i planperioden. Samarbeidet skal styrkes og bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom partene. Det åpnes opp for tettere samhandling med andre nabokommuner. Samarbeidet skal i planperioden primært baseres på dagens organisering etter kommuneloven 27 med politisk og administrativ styringsgruppe. c. Steinkjer skal arbeide for at Innherredsprogrammet (re)vitaliseres. d. Steinkjer å være i førersetet for en diskusjon om oppgavefordeling mellom kommunalt, regionalt og statlig nivå. e. Steinkjer vil arbeide aktivt i Trøndelagsrådet, som er en av de viktigste politiske samhandlingsarenaene for Steinkjer i Trøndelag. Deltakelsen i nettverket Byer i Midt- Norge videreføres. f. Det skal arbeides strategisk for å koble sammen de tunge kompetansemiljøene i Trondheim med ulike miljøer i Steinkjer. Dette kan legge til rette for større innovasjonsog utviklingskraft både i offentlig og privat sektor i Steinkjer. g. Steinkjer må gjennom sin deltakelse i ulike interkommunale samarbeid sikre involvering/aktivt eierskap. h. Steinkjer skal, også i samarbeid med andre kommuner, skaffe seg en posisjon for regionalisert statlig virksomhet og annen ny virksomhet. i. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. j. Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag ved å være raus og romslig overfor andre. k. Steinkjerprofilen nyttes som verdigrunnlag for kommunal og interkommunal handling. 3.9 Forholdet til de gjennomgående tema Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a O O b O O O O c O O O O d O O O O e O O O O f O O O O g O O O O

25 h + O O O i + O O O j + O O O k + O O O Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt

26 4. Samferdsel 4.1 Det regionaleperspektivet Godeveg- og jernbaneløsningerer avgjørendefor å byggesteinkjersomet sterkereregionsenter. Korterereisetidgir vekstkraftog utviklingsmuligheter. Pendleraktiviteten i Trøndelaghar vært økendei flere år. Med menneskerboendenord for Trondheimpå strekningentil og med Steinkjer,samarbeidsmuligheterpå FoU,samarbeidinnen undervisningmellomhint,histog NTNUog et mer mobilt arbeidsmarkeder raskere kommunikasjonermellomsteinkjerog Trondheimdet tiltaket somhar størstbetydningfor Steinkjer på samferdselssidai planperioden.med utfordringerknyttet til en mer miljøvennligavviklingav reiseaktiviteten,pekermyepå at utbedringavtogforbindelsenslik at det kantilbys Steinkjer Trondheimpå 1 3/4 time på kort sikt, og vel 1 time på lengresikt, til forskjellfra dagens2 timer, er det aller viktigstetiltaket. I tillegger det et mål å sikreraskerevegtransport.strekningensteinkjer Stjørdalpekersegut her. Pådennestrekningenblir Norgedelt i to ved stengingav E6.Enslikutbedringav kommunikasjonene vil ikkeha betydningbarefor Steinkjer,men spilleen helt sentralrolle i utviklingenav et dynamisk samspillmellomtrondheimog regionenfor øvrig,fordi avstandikkelengerer en avgjørendefaktor. Påbakgrunnav initiativ fra kommunerog fylkeskommunebestilte Samferdselsdepartementet en konseptvalgutredning(kvu)for veg/banesteinkjer/trondheim.departementetbestemtesamtidigat samfunnsmåletfor prosjektetskalvære:"i 2040er aksentrondheim Steinkjeri stor gradén arbeidsregionmed et effektivt, påliteligog fleksibelttransportsystemfor personerog gods".på bakgrunnav den ferdigekvuhar Regjeringengitt planleggingsoppdragtil StatensVegvesenog Jernbaneverket,basertpå Moderniseringsalternativet,sominnebærer2, 3 og delvis4-felts vegog moderniseringav jernbanenslikat reisetidakanreduserestil 1 time og 19 minutter. Oppstartav elektrifiseringer med i førsteperiodeav NasjonalTransportplan(NTP) Det må væreet mål at de øvrigearbeiderinnarbeidesi NTP Det må søkeså redusereplanleggingstida vesentligi dette prosjektetslikat ferdigeplanerkangi prioritet i bevilgningene. Kommunikasjonenei dennære regionenmå fungeretilfredsstillende,og for Steinkjer betyr det særligønskeom utbedringav fv. 17 på strekningenasp- Namsos.Dennestrekningener særligviktig Rådmannensforslagav (etter høring/offentligettersyn)

27 for transportnæringen og fiskerinæringa, men er også viktig for samfunnet for øvrig gjennom at vi får fjernet en del trafikkfarlige strekninger. Fv. 17 gjennom Vellamelen er et eksempel på dette. Fv. 17 er viktig for å bygge fylket sammen. Det er større trafikk på fv. 17 enn på E6 nord for Asphaugen. Fv.17 med ny fv. 720 til Malm vil redusere reisetida med 10 minutter, ned til nærmere 20 minutter. Dette gir strategiske muligheter for framtida både for Malm og Steinkjer. E6-strekningen Selli Asp er den siste som er av for dårlig standard på E6 nord for Steinkjer by, før trafikken deler seg mellom fv.17 og E6 videre nordover. Vegen forbi Rungstadvatnet er dårlig. Både vertikal- og horisontalkurvatur er langt under den standard en europaveg skal ha. Gjennom Asphaugen må myke og harde trafikanter sikres bedre forhold, samtidig som tettstedet Asphaugen skal tas vare på. Regjeringen sitt forslag til nasjonal transportplan (NTP) viser en satsing for riksvegene, jernbanen og luft som illustrert i figuren under. NTP svarer altså på de utfordringene Steinkjer peker på. Det er viktig for Steinkjer at framdriften på prosjektene holdes og intensiveres. På jernbanen prioriterer regjeringen modernisering av strekningene Trondheim Steinkjer (Trønderbanen) og Hell Storlien (Meråkerbanen). Begge strekningene skal elektrifiseres. Dette vil gi reduserte reisetider og økt transportkapasitet for persontogene på særlig Trønderbanen, mens elektrifisering av Meråkerbanen primært gjøres for å gjøre det mer effektivt med godstransport på jernbanen.

28 Elektrifisering er en forutsetning for å kunne gi et mer omfattende togtilbud på strekningen. Det vil bl.a. gjøre det mulig med gjennomgående tog nord og sør for Trondheim. Det settes av samlet om lag 3,9 mrd. kr til modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Dette inkluderer ferdigstillelse av prosjektet dobbeltspor Hell Værnes, stasjonstiltak og elektrifisering i løpet av planperioden. Arbeidet med elektrifisering starter opp i første fireårsperiode og ferdigstilles innen utgangen av planperioden. NTP sier ikke noen om hvilke konsekvenser en elektrifisering av strekningen Trondheim Steinkjer vil få for Nordlandsbanen. En mulighet er at Nordlandsbanen "starter" i Steinkjer i stedet for i Trondheim. Hvilke muligheter som ligger i dette for Steinkjer er ikke avklart. Det er antydet at en flytting av togmateriell til Steinkjer med tilhørende installasjoner og administrasjon kan medføre inntil 40 arbeidsplasser. På den annen side trenger ikke elektrifisering på strekningen bety at langdistansetogene går på el på strekningen, men at disse går på diesel fra Trondheim som i dag. For Steinkjer er det viktig å være offensiv i forhold til de muligheter kan gi for lokal utvikling og regionalt samarbeid som følge av elektrifisering av Trønderbanen. For å sikre en effektiv bruk av de midlene som planlegges faset inn, vil regjeringen etablere en ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt. Gjennom en slik finansiering og organisering vil de prioriterte prosjektene sikres forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring innenfor eksisterende budsjettsystem. Det vil i større grad sikre at det er framdriften i prosjektene som bestemmer bevilgningene til de prioriterte prosjektene. Elektrifisering av Trønderbanen er ett av fem prosjekt regjeringen ser for seg å bli et prioritert prosjekt. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E6 til firefelts veg på strekningen Kvithamar Åsen i Nord-Trøndelag. Prosjektet har en positiv beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte. Regjeringen legger også vekt på å videreføre utbyggingen av en trafikksikker og effektiv E6 mellom Trondheim og Steinkjer. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Kommunene på strekningen Steinkjer Trondheim har sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket etablert et samarbeidsforum. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Malvik kommune har sluttet seg til samarbeidsforumet. Samarbeidsforumet har en styringsgruppe ledet av ordføreren i Steinkjer. Styringsgruppen skal koordinere kommunenes planarbeid, gjøre prioriteringer av tiltak, utforme bompengekonseptet og drive politisk påvirkningsarbeid. Statens Vegvesen stiller med administrativ ressurs. Samarbeidsforum har ambisjon om betydelig raskere planlegging enn normalt. Kommunedelplanprosessen for Kvithamar Åsen er startet opp, det arbeides parallelt mot et forprosjekt for Åsen Steinkjer. Det er viktig å fortsette det gode arbeidet som er gjort opp mot NTP , også inn mot neste NTP Steinkjerprosjektet med ny E6 fra Vist til Selli ga en vesentlig bedre trafikkløsning for regional og lokal trafikk. Etter flere år med administrativ og politisk innsats har nå strekningen fra Selli til Asp (kryss med fv.17) blitt prioritert i NTP med planlegging og anleggsstart i perioden , og sluttføring i

29 perioden Det er viktig at det arbeides aktivt for en snarlig gjennomføring av prosjektet E6 Selli Asp med slik at anleggsarbeidene kan gjennomføres med oppstart i 2017 og sluttføring i En helhetlig utbygging av fv.17 på strekningen Steinkjer Namsos inkludert ny fv.720 til Malm ble vedtatt av fylkestinget Prosjektet finansieres med 60 % bompenger og 40 % fylkeskommunale midler. Det er etablert en samarbeidsgruppe bestående av ordførerne på strekningen og fylkesråd for samferdsel, hvor sistnevnte er leder. Fylkesvegplan angir en senere fylkeskommunal finansiering av fv.17/fv.720 enn tidligere forutsatt. Etter fylkesvegplanperioden gjenstår en finansieringsandel fra fylkeskommunen på 360 millioner 2013-kroner. Dette beløpet må altså legges inn i fylkesvegplanen Mens prosjektet tidligere håpet på stor andel fra fylkeskommunen de første årene (som reduserer behovet for tidlig låneopptak gjennom bomvegselskapet) vil den foreslåtte finansieringsandelen føre til noe utsatt ferdigstillelse av fv17/720. Alternativt kan man opprette bomvegselskapet snarest mulig slik at selskapet kan ta opp nødvendig lån for å holde ønsket framdrift. Steinkjer har en stor andel fylkesveg og en stor andel av disse vegene ikke har fast dekke. Fylkesvegplanen tar utgangspunkt i Fylkestinget sin strategi om at alle fylkesveger skal ha fastdekke innen Fylkestinget har videre sagt at fylkesveger med stor betydning for reise- og næringsliv skal prioriteres samt at trafikkmengden (ÅDT) skal tillegges stor vekt. Det er viktig at Steinkjer krever seg i fylkesvegplanene fram mot Havneselskapene i Trondheimsfjorden gikk fra og med sammen i et felles havneselskap; Trondheim havn IKS. En sammenslåing av selskapene er i tråd med nasjonale føringer for hvordan havnevirksomhet ønskes organisert. Det stimuleres sterkt til interkommunale løsninger, og IKS er den foretrukne organisasjonsform. Et felles havneselskap i Trondheimsfjorden vil være en sterk utviklingsaktør med finansiell styrke, som vil være i stand til å skape forutsetninger for økt sjøtransport i Midt-Norge. Ett av hovedmålene for samarbeidstanken har vært å etablere en sterk aktør på havne- og sjøtransportsiden i Midt- Norge. Ved å slå sammen de to virksomhetene har Midt-Norge fått et havneselskap som har fått status som «utpekt havn» iht. lov om havner og farvann. Det vil være de utpekte havner som gis oppmerksomhet og prioritet i NTP-sammenheng. Havneselskapet i Trondheimsfjorden er i dag den eneste utpekte havn på strekningen Bergen-Tromsø. Sammenslåingen kan gi en betydelig pådriver i arbeidet med helhetlige, regionale samferdsels- og logistikkløsninger, primært innen sjøtransport. Samferdselsprosjekter henger imidlertid sammen, og en regional organisering bidrar til klarere prioritering og innspill overfor politisk myndighet. Uten regional samhandling svekkes mulighetene for at prosjekter prioriteres nasjonalt gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). En rekke virksomhetsområder vil styrkes som følge av en sammenslåing av selskapene. Selskapene har til sammen en svært bred kompetanse som vil kunne anvendes i et større område, til nytte for

30 flere brukere og samarbeidsparter. Samtidig vil den bestående nærhet til brukere og kunder bli tatt vare på som en forutsetning for høy servicegrad. En organisering av havnevirksomheten i Trondheimsfjorden i ett selskap kan bidra til å skape gode forutsetninger for næringslivsutvikling i Midt-Norge. Et felles havneselskap vil også være en sterk og god samarbeidspartner for havnebrukere, fylker og kommuner i logistikk- og samferdselsspørsmål i regionen. Det er viktig at det nye interkommunale havnesamarbeidet fungerer godt, slik at Steinkjers næringsliv sikres gode tjenester, og at det kan tilrettelegges for større nasjonal prioritering av Trøndelag. Det er et mål at godstrafikk flyttes fra veg til sjø. Trondheim lufthavn Værnes er Trøndelags hovedflyplass, og er et effektivt og profesjonelt knutepunkt for næringslivet i Midt-Norge. Trondheim Lufthavn er den sivile delen av Værnes, og som i løpet av de siste årene omfatter mer og mer areal på sørsiden av hovedrullebanen. Terminal vest ferdigstilles i år for å øke kapasiteten, som følge av stor vekst i flytrafikken ved lufthavna. I Nasjonal transportplan er ytterligere kapasitetsøkende tiltak ved Trondheim lufthavn Værnes lagt inn med byggestart før Lufthavna er en viktig regional aktør som tjener Nord -Trøndelag og Sør- Trøndelag, inkludert vår kommune. I tillegg er lufthavna et viktig nav for flyvninger fra Namdalen og Helgeland. I tillegg til mange innenlands ankomster og avganger, er det direkte fly til/fra flere større destinasjoner i utlandet. 4.2 Det lokale perspektivet Det er stor variasjon i standarden på de kommunale vegene, men en stor del vegene både i sentrum og i distriktene er i dårlig forfatning på grunn av for lave bevilgninger gjennom flere år. I by- og boliggater betyr dårlig standard på vegene mindre komfort og trafikksikkerhet for trafikantene. På grendevegene i distriktet betyr det i tillegg store vanskeligheter for skog- og jordbruksnæringen som er avhengig gode transportmuligheter. Den økningen i drifts- og vedlikeholdsmidler som kommunestyret har gjort gjennom de siste 5-6 årene kombinert med økonomiplanens forutsetninger om en investeringsramme på 7 millioner kroner (midler til trafikksikkerhet, universell utforming, sykkelbysatsing, sentrumsutvikling, opprusting av grendeveger og nyasfaltering av veger skal prioriteres innenfor denne rammen) gjør det mulig å stoppe forfallet på de kommunale vegene. Det er likevel et stort vedlikeholdsetterslep. Det bør være et mål at vedlikeholdsetterslepet systematisk reduseres i årene som kommer Trafikksikkerhetsperspektivet og miljøperspektivet Gatelysplan for Steinkjer kommune vedtatt i kommunestyret omfatter alle kommunale gater og veger. Standarden på gatelysnettet har store variasjoner, fra gamle energi- og

31 vedlikeholdskrevende anlegg med store klimagassutslipp, til moderne anlegg med hvitt lys for bedre trafikksikkerhet, lavt energiforbruk, små vedlikeholdskostnader og tilsvarende lave utslipp av klimagasser. Utskifting av 1500 veglys bygd før 1990 er innarbeidet i planperioden Utskiftingen gir bedre trafikksikkerhet, reduserte kostnader og miljømessig gevinst. Utskiftingen har tatt lengre tid enn forutsatt. Det er et stort potensial for reduksjon av CO2 utslipp ved utskifting av veglys med redusert effektbehov og valg av lyskilde. En modernisering av gatelys vil derfor bidra til å nå hovedmålene i kommunedelplan for klima og energi. Gatelysene nyere enn 1990 er miljømessig bedre enn de eldre. Det er likevel både miljø- og sikkerhetseffekter knyttet til ytterligere utskifting av kommunale gatelys. Steinkjer og Stjørdal ble pekt ut som sykkelbyer gjennom statens satsing på stamveger (riksveger) gjennom byområder. Over en treårsperiode har staten investert om lag 5 millioner kroner i sykkelsatsing i Steinkjer by. Prosjektet avsluttes i år. Ved en eventuell videreføring må det påregnes egenandeler fra kommune og/eller fylkeskommune. Steinkjer kommune bør legge til rette og stimulere til mer gange og mer sykling. Dette gir gode gevinster i folkehelse- og trafikksikkerhetsperspektiv. Bygging av gang- og sykkelveger til alle barneskoler i en avstand fra skolen på 4 km bør prioriteres ved kommunale, fylkeskommunale og statlige prosjekter. Det er etablert en hurtigladestasjon for el-bil i Steinkjer. I tillegg er det i forbindelse med bygging av nye parkeringsplasser etablert strømuttak for el-bil for vanlig (slakk) ladning. Videre utbygging av eluttak vil bidra til å stimulere til økt el-bil-bruk. Steinkjer kommune bør selv markere el-bilsatsingen med kommunal el-biler, hvor Steinkjer kommune sin logo og kommunens el-bilsatsing framheves. Kollektivtilbudet i Steinkjer er tilpasset byens og kommunens størrelse. Det er lagt godt til rette for kollektivtrafikk på Steinkjer stasjon. Kommunen bør fortsette tilrettelegging for kollektivtransport. Bestillingstransport er innført i Steinkjer. Bestillingstransport er kollektivtransport hvor kunden melder inn til et bestillingspunkt at man ønsker å benytte seg av et kollektivtilbud. Disse kollektivtilbudene deles inn i to typer transport: Tilbringertransport: en tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra hjemmet eller bussholdeplass. Servicetransport: ruter som går til faste punkter med fast avgangstid med en bestemt hensikt, for eksempel handleturer. Bestillingstransporten er etterspørselsstyrt ved at den reisende bestiller transport innen en gitt frist før avreise. Bestillingene samordnes for å utnytte ressursene best mulig. Transportmiddelet (taxi, maxi-taxi eller buss) blir beregnet etter antall reisende. Du betaler det samme som en bussbillett. Bestillingstransport kjører kun når noen har bestilt. Derfor kan man tilby et godt kollektivtilbud i distriktene. Tilbudet bør følges og evalueres for å finne det best tilpassa tilbudet for flest mulig innbyggere Bredbånd Tilfredsstillende internettilbud til alle er nødvendig for å være med på samfunnsutviklingen. Det må være mulig å drive næring fra alle deler av kommunen. Ny bruk av internett eksempelvis innen helsesektoren (tele-med, velferdsteknologi) underbygger nødvendigheten med godt internettilbud.

32 Størstedelen av befolkningen i Steinkjer kommune har bredbåndsdekning tilsvarende ADSL med minimum 640/128 kb/s. En kartlegging fra 2010 viser at 280 lokasjoner per april 2011 ikke kan få tilbud om bredbånd på etterspørsel. Dette er fordelt på områder, og på spredte enkeltboliger. Realisering av bygdefiberprosjekter har gitt muligheter for utbygging i flere områder i kommunen siden kartleggingen i Steinkjer kommune har gitt støtte til slik utbygging de siste årene. I tillegg har kommunen som politikk å legge med varerør for senere inndraing av bredbåndkabel når kommunen legger vann- og avløpsledninger i eller fram mot områder uten tilfredsstillende bredbåndsdekning. 4.3 Strategier Innen samferdsel kan Steinkjer sine strategier sammenfattes til: Bedre regionale kommunikasjoner, med redusert reisetid med tog Steinkjer- Trondheim, samordna utbygging av veg og bane og ny Fv 17/720 Interkommunalt samarbeid om havnedrift skal sikre gode transporttjenester for næringsliv og samfunn rundt Trondheimsfjorden Det skal legges til rette for miljøvennlige lokale transportformer, med gang/sykkelveger, satsing på elbiler og kollektivtrafikk. Alle innbyggere skal ha internett-tilgang med fiberkapasitet. 4.4 Prioriteringer og tiltak i planperioden a. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetida på tog mellom Steinkjer og Trondheim til 1 3/4 time på kort sikt og ned mot 1 time på lengre sikt. Samordna utbygging av veg og bane på strekningen Steinkjer Trondheim tilstrebes. Nasjonal transportplan er et naturlig mål for vedtak om ferdigstilling av tiltakene. Steinkjer skal være offensiv i forhold til muligheter for lokal utvikling som følge av elektrifisering av Trønderbanen. Steinkjer må være spesielt offensiv når det gjelder strekningen Steinkjer Åsen. Det skal i løpet av 2013/-14 utarbeides et forprosjekt for denne strekningen i samarbeid med de andre kommunene på Innherred/Inn-Trøndelag. b. Det skal arbeides aktivt for en snarlig gjennomføring av prosjektet E6 Selli Asp. c. Det skal arbeides aktivt for at fv.17/fv.720 Steinkjer Verran Namsos prioriteres i fylkeskommunal og kommunal regi. Delvis brukerfinansiering legges til grunn. For raskest mulig utbygging vurderes snarlig etablering av et bompengeselskap. Steinkjer og Verran må utnytte de muligheter en vesentlig kortere reisetid gir. For de øvrige fylkesvegene i kommunen må Steinkjer kreve sin rettmessige prioritering slik at alle fylkesveger i kommunen har fast dekke og 10 tonn bæreevne innen d. Steinkjer skal arbeide for at det nye interkommunale havnesamarbeidet skal fungere godt, slik at Steinkjers næringsliv sikres gode tjenester, og at det kan tilrettelegges for

33 større nasjonal prioritering av Trøndelag. Det er et mål at godstrafikk flyttes fra veg til sjø. e. Drifts- og investeringsmidler til kommunale veger holdes på et nivå som gir at ytterligere etterslep i tiltak på kommunevegen unngås. Vedlikeholdsetterslepet skal systematisk reduseres i årene som kommer. f. Tiltakene for utskifting av gatelys eldre enn 1990 vist i gatelysplan for sluttføres i Det igangsettes et planarbeid for utskifting også for armatur nyere enn g. Det skal legges til rette for sykling og gange i Steinkjer. Tiltak gjort gjennom prosjektet "sykkelby Steinkjer" søkes videreført i samarbeid med stat og fylkeskommune. Bygging av gang- og sykkelveger til alle barneskoler i en avstand fra skolen på 4 km prioriteres ved kommunale, fylkeskommunale og statlige vegprosjekter. h. Steinkjer vil fortsette arbeidet med å legge til rette for el-bil i kommunen. Ved nybygging av parkeringsplasser skal noen plasser reserveres og tilrettelegges for el-bil. Steinkjer kommune skal selv ha el-biler. i. Det skal legges til rette for kollektivtrafikk i alle relevante kommunale planer. j. Alle innbyggere skal ha god internettilgang med fiberkapasitet eller tilsvarende. Kommunalt og statlige tilskudd gjennom fylkeskommunen nyttes til aktiv medfinansiering i bygdefiberprosjekt. Det skal legges trekkrør for fiberkabel ved all kommunal anleggsvirksomhet, som innebærer graveaktivitet, i områder der innbyggere eller virksomheter mangler slik infrastruktur. 4.4 Forholdet til de gjennomgående tema Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a O O b O O c O d O e O f O ++ + O g h O ++ O O i O j O Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt

34 O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt

35 5. Næringsliv/-utvikling 5.1 Innledning Kommunen bidrar til å legge til rette for det lokale næringslivet og dets utviklingsmuligheter gjennom et tett og forpliktende samarbeid. Næringsgrunnlaget er ikke statisk, og det er derfor behov for løpende tilrettelegging og utvikling. Det er betydelig sammenheng mellom kommunens allmenne og tjenesteytende virksomhet og tilretteleggingen for næringsliv/-utvikling. De utviklingstrekk og utviklingsmuligheter som er vist tidligere i plandokumentet viser hvilke hovedtrekk og utfordringer som antas å prege utviklingen i Steinkjer og Trøndelag de nærmeste årene. Mye av dette har betydning for næringslivet, men her vil det selvfølgelig være individuelle og bransjevise forskjeller. Flere faktorer av betydning for næringslivet blir påvirket av det offentliges organisering og evne til å legge til rette for næringslivet, ikke bare fysiske forhold som infrastruktur og næringsareal, men også slikt som blant annet etableringsstøtte, rådgivning, yrkesrelevant utdanning og gode og stimulerende boforhold for ansatte. Bedre kommunikasjoner vil dempe betydningen av arbeidsreisenes lengde, og kan gi bedre tilpassing mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Tilgangen på risikovillig kapital, som også påvirkes av offentlig engasjement og tilrettelegging, spiller en grunnleggende rolle for et næringsliv som stadig sterkere må være nyskapende og omstillingsdyktig. Kommunens rolle i næringsarbeidet er å legge til rette, direkte og indirekte. Det operative arbeidet har Steinkjer kommune lagt til et eget næringsselskap, som i samarbeidet med næringslivet selv utformer og iverksetter tiltak. Kommunestyret i Steinkjer vedtok Strategisk næringsplan Denne planen, som ble utarbeidet i samarbeid mellom Steinkjer næringsselskap as og Steinkjer kommune, bygger på samme måte som kommuneplanen på en vurdering av overordnede utviklingstrekk og av mulige strategier for Steinkjer til å hevde seg innenfor disse. Strategisk næringsplan ble oppfattet som en del av kommuneplanen. Teksten i gjeldende kommuneplan ble følgelig hentet fra Strategisk næringsplan. Planen ble prolongert for 2012 med forutsetning av at ny strategisk næringsplan ble utarbeidet for Arbeidet med denne næringsplanen er i startgropa per medio Kommuneplanen vil i motsetning til sist trekke opp mulige hovedsatsinger i en ny strategisk næringsplan, som skal videreutvikle målene og konkretisere tiltak.

36 Kommunens rolle som tilrettelegger og tjenesteleverandør for det lokale næringslivet er viktig og inkluderer hvordan Steinkjer kommune kan fremstå som en tilsvarende støttespiller for næringsliv og virksomheter i et større omland også utenfor kommunegrensen. Begrepet næringsliv er dermed ikke begrenset til å omfatte kun næringslivet innenfor egne kommunegrenser. 5.2 Regionalt samarbeid Steinkjer kommune og Steinkjers næringsliv skal bidra til å fremme regionalt samarbeid. Det være seg både i Inn-Trøndelagsregion, andre nabokommunene og i Nord-Trøndelag/Trøndelag innenfor områder hvor dette er tjenlig ut ifra et nærings- og verdiskapingsperspektiv. Steinkjer skal oppfattes som en god partner i slike sammenhenger. I styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen vedtatt i kommunestyrene i Verran, Inderøy og Steinkjer er det pekt på 17 nye samarbeidsområder som skal utredes/gjennomføres. Politisk styringsgruppe (de tre ordførerne) for Inn-Trøndelagsregionen vedtok i sitt møte at fem av tiltakene prioriteres i En av disse er Næring (strategi/areal). Dette innebærer at Inn-Trøndelagsregionen skal utarbeide en felles næringsstrategi. Hver enkelt kommune kan i tillegg ha sine spesifikke næringsplaner. Det er naturlig at arbeidet med felles strategi i regionen legges til grunn for videre utvikling av kommunevise næringsplaner. Steinkjer kommune (sammen med Steinkjer næringsselskap as (SNS)) må være en pådriver i arbeidet med felles strategisk næringsplan for Inn-Trøndelagsregionen. Det bør i denne sammenheng vurderes om Inn-Trøndelagsregionen skal ha et felles næringsapparat (næringsselskap). Det utredes hvilke positive og negative effekter et slikt felles næringsapparat vil gi. Inn-Trøndelagsregionen er på mange vis ett arbeidsmarked. Arbeidspendling er vanlig mellom kommunene. Regionen er tjent med å samarbeide om dette arbeidsmarkedet. Et aktuelt spørsmål er utvikling av næringsareal. Inderøy er i utrednings-/forprosjektfasen av et næringsområde på Røra; Leinsmyra. Verran har Tjuin. Steinkjer har Nordsileiret, samt at det er avsatt et areal i kommuneplanens arealdel i trafikknutepunktet E6/fv.17 på Asphaugen. Blant annet grunnet jordverninteresser er det utfordrende å finne næringsareal. Det vil være interessant å utvikle en egen strategi for felles bruk av næringsareal på tvers av kommunegrensene. Det vil sannsynligvis tjene regionen om det finnes næringsareal rettet mot ulike næringsinteresser i deltakerkommunene til felles bruk. Det skal derfor i felles næringsstrategi i Inn-Trøndelagsregionen gjennomføres en analyse av næringsarealene med sikte på felles bruk og utvikling. 5.3 Arbeidsplasser Med arbeidsplasser menes her summen av private - og offentlige arbeidsplasser. Steinkjer har en netto innpendling av arbeidskraft. Dette betyr at det er flere som pendler inn til Steinkjer for å arbeide, enn det er personer som pendler ut fra Steinkjer til andre arbeidsstedskommuner. Netto innpendling er et viktig kriterium og kjennetegn ved et regionsenter.

37 Steinkjer har i stor grad opprettholdt sysselsettingen innenfor offentlig virksomhet, landbruket og industri, og oppnår samtidig sysselsettingsvekst innenfor tjenesteytende virksomhet. Steinkjer har hatt positiv befolkningsvekst de siste 5-6 årene på i overkant av 800 innbyggere, og har per vel innbyggere. Steinkjers vekst fra storkommunen ble etablert i 1964 fram til 2006 var på omtrent samme størrelse (om lag 900 innbyggere). Steinkjer har en relativt lav andel i aldersgruppen år. Dette skyldes i stor grad at ungdom flytter ut for å ta utdanning, men i mindre grad flytter tilbake etter endt utdanning. Gjennom arbeidet med prosjektet Steinkjer som administrasjonssenter, delrapport 1: Den samla kompetansen og innovasjonskraften er det kartlagt at det per medio desember 2012 er registrert 933 virksomheter med ansatte og virksomheter uten ansatte i Steinkjer i enhetsregisteret til Statistisk Sentralbyrå. Det vil si at det totalt er registrert virksomheter. En stor andel av dette er enkeltmannsforetak. Av virksomhetene uten ansatte er det virksomheter innenfor primærnæringene som er den største gruppen, 636 av virksomheter. Samla antall ansatte er registrert til Sammenlignet med kommuner som det kan være relevant å sammenlikne Steinkjer med, har Steinkjer en sysselsetting fordelt på arbeidssted som tydeliggjør Steinkjers rolle som administrasjonssenter for offentlig virksomhet. Sammenliknet med de øvrige fylkeshovedstedene; Bodø, Trondheim, Molde og Hamar ser man at Steinkjer har en betydelig lavere sysselsetting innenfor helse- og sosialtjenester (ikke sykehus i Steinkjer). Kommunene Levanger, Verdal og Steinkjer har alle fortsatt en betydelig andel av sysselsettingen innenfor primærnæringene. Det er ellers grunn til å merke seg Verdals sterke posisjon som industrikommune, samt at de tre Innherredskommunene utfyller hverandre på en svært god måte i sysselsettingsprofil. Det må nevnes at Steinkjer også har en betydelig andel industriarbeidsplasser, om lag Antall statlige årsverk er på tilsvarende nivå i Steinkjer i dag som i 1980 i følge SSB s statistikk, det vil si om lag 900 årsverk. Antall årsverk har økt de siste årene etter å ha vært på laveste nivå i perioden 2000 til Det er en markant økning i statlige årsverk blant kvinner etter år Steinkjer er i regional sammenheng en av 23 kommuner som samarbeider godt og likeverdig på en rekke områder. Dette omfatter også et nært samarbeid som kommunene har med Fylkesmannen og Fylkeskommunen. De to trøndelagsfylkene har trolig noe ulike tradisjoner og utgangspunkt for hvordan det regionale samarbeidet har utviklet seg og kommer til å utvikle seg videre. Dette beror i stor grad på Trondheims størrelse og sentraliseringkreftene. Forholdet mellom Trondheim og de øvrige kommuner i Sør-Trøndelag, samt rollefordelingen mellom forvaltningsnivåene blir preget av Trondheims sterke posisjon.

38 De siste 10 årene har Steinkjer utviklet et tettere samarbeid med nabokommunene Inderøy, Verran og Snåsa, samtidig har det vært mer kontakt med Trondheim og også andre kommuner i Midt-Norge enn tidligere. Steinkjer vil trolig i årene framover få en stadig viktigere rolle i å ivareta de nordtrønderske interessene nord for seg. Kommunene nord for Steinkjer, som allerede har store utfordringer i forhold til befolkningsnedgang, vil ha fordeler av at ikke bare Steinkjer, men at også de andre regionsentrene i fylket styrker sin stilling. Forskning viser at folk ikke lenger flytter bare flytter til en helt annen landsdel, men også til nærmeste regionsenter. Med en betydelig kortere reisetid både på veg og bane mellom Steinkjer og Trondheim vil sørdelen av Nord-Trøndelag inngå i en felles bo-, arbeids- og fritidsregion på nærmere innbyggere. I denne sammenheng får Steinkjer en nøkkelrolle i å bidra til at Steinkjer Namsos også blir en vekstakse og at Namsos får en god utvikling som senter i Namdalen, med sterk infrastruktur, eksempelvis videre utbygging av flyplassen. Steinkjer har, som de fleste andre administrasjonssentra, vokst fram gjennom å utøve sin rolle på vegne av sitt omland. Helt tilbake til da Steinkjer ble ladested var det bygdene omkring byen som ønsket at byen skulle tildeles denne rollen. Steinkjers videre utvikling som administrasjonssenter vil også i framtida bero på hvilken rolle og betydning Steinkjer vil ha på vegne av og for andre kommuner i fylket. Spesielt hvordan Steinkjer kan bidra til vekst og utvikling i nabokommunene vil ha stor betydning. De kompetanseområder Steinkjer er godt representert på og som utgjør kjernen av Steinkjer som administrasjonssenter er: Ingeniør- og arkitektfag Jus Økonomi- og samfunnsfag Landbruksrelaterte fag Disse fagene sammen med vekstnæringen helsefag er Steinkjer sin styrke og konkurransefortrinn både for å styrke eksisterende bedrifter og for å etablere nye virksomheter, herunder statlige virksomheter som skal flyttes. Steinkjer trenger et mangfoldig næringsliv. I tillegg til å bevare og skape nye kompetansearbeidsplasser, er det avgjørende for et samfunn å tilby arbeidsplasser for faglærte, ufaglærte og mennesker som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Med å flytte mennesker fra arbeidsledighet til arbeidsliv vil samfunnet spare penger og få utført samfunnsnyttig arbeid, samtidig som det enkelte mennesket øker sitt egenverd og sin samfunnsdeltakelse. Kommunen kan som organisasjon og arbeidsgiver ha en viktig rolle i å legge til rette for at personer som av ulike grunner har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet, får en mulighet. Dette kan være gjennom ulike former for praksisplasser, læreplasser mv.

39 Steinkjer har de seinere åra utviklet en betydelig handels- og servicenæring, innen varehandel, kapitalvarer og service for øvrig. I 2003 var 1614 personer med arbeidssted i Steinkjer registrert sysselsatt innen kategorien salgs- og serviceyrker, mens tilsvarende tall i 2010 var 2610 (kilde:ssb). Etter 2010 er det ikke direkte sammenlignbar statistikk. Byens «handelsomland» har økt betraktelig, og bedre kommunikasjoner nord/sørover kan forsterke dette og dermed øke sysselsettingen innen handels- og servicenæringene yterligere. Tilrettelegging for handels- og servicenæringen handler i stor grad om arealplanlegging, men også forhold som parkeringsbestemmelser, trafikale forhold mv spiller viktige roller. Når det gjelder eksisterende virksomheter vil et naturlig mål være å utvikle et nærmere samspill og gi muligheter for synergier og gjensidig kompetanseoppbygging. Et eksempel på dette er utvikling av HiNT-campus der flere kompetansemiljø samlokaliseres. Dette vil i tillegg til kompetanseutveksling kunne styrke HiNT sin "næringsfot" på Steinkjer, og bidra til å befeste og styrke HiNT sin tilstedeværelse på Steinkjer. Universitetsmiljøene er i forandring. Steinkjer-HiNT sin posisjon og styrke er derfor meget strategisk å tilstrebe, også i et eventuelt framtidig samarbeid HiNT HiST NTNU. Innen landbruk bør det utvikles tyngre fagmiljøer. Kompetanse blir viktigere i årene framover. I tillegg til Ås og Hamar peker Steinkjer seg ut som det tredje sterke fagmiljøet. Steinkjer er et naturlig tyngdepunkt for slik landbruksfaglig virksomhet i Midt-Norge. Steinkjer er i dag en av landets største landbrukskommuner. I diskusjonen omkring utviklingen av høgskolens campusområde vil eksempelvis Skog og landskap, Bioforsk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning passe godt inn. 5.4 Landbruk Det vises her til kommunedelplan landbruk som ble vedtatt av kommunestyret Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, vilt samt nye næringer. Sammendraget fra denne planen gjengis her: Visjon er den samme som i forrige versjon av kommunedelplan landbruk: Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk. Følgende 6 hovedmål for landbruket er: Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk. En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon. Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet. Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke. Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning.

40 Landbruket har gjennomgått store strukturendringer. Det har i perioden vært en helt klar utvikling hvor antall bønder (bruk) har gått ned (30 %), jordbruksarealet per driftsenhet har gått opp (50 %), besetningsstørrelsene har gått opp for ulike produksjoner, mens volumproduksjonen i hovedsak er opprettholdt eller økt. Økning finner man i antall ammekyr på 157 %, antall sau 23 %, antall slaktegris 73 %, antall slaktekylling %, antall verpehøns 648 %, antall daa korn 16 %, antall daa jordbær 47 %, antall daa grønnsaker 141 %. Nedgang finner man i melkeproduksjonen på 3 % og i smågrisproduksjonen med reduksjon i antall avlspurker på 19 %. Jordbruksarealet har holdt seg relativt konstant i Steinkjer. Omdisponering har skjedd i hovedsak med utbygging av E6 og forventes i forbindelse med utbedring/omlegging av fv.17. Andel leiejord har økt fra 15 % i 1995 til 25 % i Steinkjer topper statistikken for Norge når det gjelder nydyrking. Mekaniseringen av jordbruket går mot investering i flere melkeroboter og tyngre maskinelt utstyr. Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. Det gjør at man på små/middels bruk gjerne har en-to inntekter utenom bruket. Verdiskapningen er lavest i kjøttproduksjon på sau og storfe, mens den er størst i produksjonen av slaktekylling og egg. Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Landbrukets posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av hvordan man lykkes med melkeproduksjonen. Investeringene som trengs for å drive et moderne melkebruk er store. Høye kapitalkostnader gir lite igjen til inntekt til melkebonden. En kan forvente en ytterligere strukturendring i Steinkjerlandbruket, men det er viktig at denne ikke går for langt og ikke skjer for raskt. Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Steinkjer. Til sammen sysselsetter landbruksvirksomheten omtrent 880 årsverk i primærlandbruket (bønder), 151 årsverk i avløsning (avløsere/sesongarbeidere) og 657 årsverk i landbruksrelatert virksomhet, dette gir i sum årsverk i Steinkjer. Hovedmålene i planen inneholder ytterligere delmål. Det viktigste delmålet er å utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på verdiskapning og bosetting på bygdene: Steinkjer skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom en produksjonsøkning lik 1 % hvert år. Tiltakene innebærer i stor grad at kommunen gjennomfører gratis driftsplanlegging, gjennomfører utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter, videreføre utviklingssamtaler med øvrige produsenter, motiverer og veileder. Det er viktig at grøftingen intensiveres og jordpakking unngås. Grøftetilskuddet er gjeninnført etter stor politisk innsats. Uttaket av gaupe og jerv må også økes for å oppnå større samsvar mellom bestandsmål og eksisterende bestand. Dette er nødvendig for at reindrifta skal fortsette å eksistere og for at utmarka skal kunne nyttes til sauebeite. Et bortfall av utmarka til beite på grunn av rovdyr vil kunne få konsekvenser for gårdens drift. Bosettingshensynet skal ivaretas ved fradeling av gårdstun, og det skal gjøres riktige avveininger mellom næringsinteresser og bosetting ved arealdisponering, boplikten skal følges opp, og gårdsbruk som ikke drives/er ubebodde skal kartlegges.

41 Videre skal rekrutteringen til skogbruket sikres ved at den reine skogutdanningen styrkes gjennom reetablering av skogbruksstudiet på HiNT, planting og rydding økes i skogbruket, nye skogbruksplaner skal utarbeides, hovedplan for skogsveier skal ferdigstilles. Kommunens arbeid rettet mot landbruket skal innarbeide likestilling og mangfoldsperspektivet i sitt arbeid, det skal fortsatt gjennomføres ei solid hjorteviltforvaltning, og det skal utarbeides ny kulturminneplan. Alle vannforekomster skal oppnå en god økologisk tilstand innen utgangen av For å få til dette skal Steinkjer kommune bistå fylkesmannen i klassifiserings- og karakteriseringsarbeidet, delta aktivt gjennom sin sekretariatsfunksjon og medlemskommune i utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn- Trøndelag. 5.5 Spesielle satsinger Spesielle satsinger er områder som skal ivareta behovet for nødvendig fokusering og prioritering av aktuelle utviklingsprosjekter og bransjeområder som ellers ikke er omtalt innenfor planens øvrige tiltaksområder. Dette er prosjekter og bransjeområder hvor Steinkjers vurderes å inneha konkurransemessige fortrinn for sysselsettingsvekst, samt kunne bidra til å tiltrekke kompetanse, talenter og tilreisende. Under er vist slike: Helserelaterte tjenester Steinkjer kommune vil legge til rette for, og arbeide aktivt for etablering og videreutvikling av helserelaterte tjenestetilbud i kommunen, herunder bidra til o videreutvikling av Distriktsmedisinsk senter (DMS) o videreutvikling av eksisterende private medisinske sentra o utvikling av et Inn-Trøndelag helsehus lokalisert i Steinkjer. I et helsehus skal helserelaterte tjenester i størst mulig grad samlokaliseres o videreutvikling av konsepter innenfor grønn omsorg (relatert til landbruket) Kulturbasert næringsutvikling Steinkjer kommune vil i samarbeid med blant annet Steinkjer Næringsselskap as bidra til vekst innenfor kulturbasert næringsliv, herunder bidra til /med o etablering av nye og videreutvikling av eksisterende kulturbaserte bedrifter gjennom veiledning og økonomiske virkemidler (kommunalt næringsfond). o tilby kompetanseheving innenfor forretningsutvikling til eksisterende og nye bedrifter o i et samarbeid med Stiftelsen Hilmarfestivalen, regionale og statlige myndigheter bidra til å etablere et regionalt kompetansesenter for folkemusikk i Steinkjer o å etablere et nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur o ta initiativ til å etablere en klynge bestående av bedrifter og utdanningsinstitusjoner (HiNT, videregående skoler) innenfor multimediefag, visuell kommunikasjon og film. o utrede grunnlaget og forutsetningene for etablering av en kulturinkubator innenfor feltet film/visuell kommunikasjon og kunst i Steinkjer. o Etablere kulturklynge i regi av Inn-Trøndelagssamarbeidet

42 o gjennomføre et prøveprosjekt for å utrede hvordan kunstutøvelse kan kobles med lokalt næringsliv Reiselivsutvikling Steinkjer har mange kvaliteter som i større grad kan utvikles til å skape vekst innenfor reiselivsnæringen. Dette ikke minst innenfor natur- og kulturbaserte opplevelser. Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Steinkjer Næringsselskap as arbeide aktivt for å styrke og videreutvikle reiselivsnæringen i Steinkjer, herunder spesielt bidra til/med o etablering av nye og videreutvikling av eksisterende reiselivsbedrifter (veiledning og økonomiske virkemidler (kommunalt næringsfond)). o bidra til at det pågående reiselivssamarbeidet på Innherred videreføres og styrkes o videreføre avtale med Visit Innherred om vertskapstjenester (turistinformasjon) og profilmarkedsføring av kommunen o tilrettelegge offentlig infrastruktur i tråd med reiselivets behov o i et samarbeid med nabokommuner legge til rette for en reiselivsmessig utnyttelse av vernede områder, så som Blåfjella Skjækerfjell nasjonalpark, samt bidra til at det potensialet som ligger i innfallsporten til nasjonalparken fra Steinkjer, Gaulstad, og Norges Geografiske Midtpunkt utvikles og utnyttes. o sammen med private aktører aktivt å utnytte potensialet i kommunale reiselivsrelaterte bygg, anlegg og eiendommer for å styrke reiselivsnæringen, herunder Rådhussalen, Dampsaga Bad- og Kulturbygg, Steinkjer Kirke, Campus Steinkjer, skoler, Egge-området, Steinkjer kommuneskoger m.m. Arrangementsutvikling Steinkjer er kjent som arrangør av en rekke store idrettsarrangementer. Her kan blant annet nevnes nasjonale mesterskap på ski, skiskyting, friidrett, skyting, landskamper i håndball. I tillegg er både Steinkjerfestivalen, Vikingfestivalen og Hilmarfestivalen i ferd med å sette Steinkjer på både et regionalt og nasjonalt festivalkart. I tillegg til disse større arrangementene gjennomføres det mange små og middels store lokale og regionale arrangement både i sentrum og i bygdene. Steinkjer kommune vil bidra til å videreutvikle og styrke Steinkjer som arrangementskommune gjennom å bidra til/med o Videre utvikling av innholdet på Campus Steinkjer i samarbeid med Nord-Trøndelag Fylkeskommune o gjennom bidrag fra et årlig festivalfond bidra til å videreutvikle viktige festivaler for Steinkjer. Dette i et bredt partnerskap bestående av næringsliv, regionale og statlige aktører o tilrettelegge offentlig infrastruktur i tråd med arrangørers behov o bidra aktivt til å fremheve Steinkjers kvaliteter og sammen med arrangører bidra med markedsføring og innsalg av større arrangement o bidra til nødvendig vedlikehold og oppgradering av idretts- og kulturanlegg som er relevant med henblikk på gjennomføring av større arrangement. Regionalt idrettssenter Campus Steinkjer, med samlokalisering av regional idrettsfaglig kompetanse, (Olympiatoppen, Nord-Trøndelag Idrettskrets med flere), samt en videreutvikling av toppidrettstilbudene og utnytting av fysiske fasiliteter, vil styrke Steinkjer som et regionalt idrettssenter. Denne profilen understøttes også av de mange moderne idrettsanleggene

43 ellers rundt omkring i kommunen. Steinkjer kommune vil bidra aktivt til at Steinkjers posisjon som regionalt idrettssenter er styrket i planperioden. Inkluderende arenaer. Etablere gode lavterskel møteplasser for alle innbyggere både i sentrale uteområder og i tilknytning til kulturbygg, grendehus og skoler (eksempel urbansport og folkehelseprosjekt). 5.6 Strategier Strategier innen næringsliv/næringsutvikling er: Samarbeid om felles næringsstrategi, næringsarealer og eventuelt felles næringsapparat i regionen Videreutvikle sterke kompetanseområder for å styrke eksisterende virksomheter og legge til rette for nye Steinkjer skal ha en aktiv rolle i det regionale samarbeidet, også utover Inn- Trøndelagsregionen 5.7 Prioriteringer og tiltak i planperioden a. Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune gjennom saksbehandlingstid, gebyrnivå og å være oppdatert på næringslivets vilkår. b. Det skal utarbeides en felles næringsstrategi for Inn-Trøndelagsregionen. Denne legges til grunn kommunevise næringsplaner. Felles næringsapparat for regionen skal utredes, og det skal gjennomføres en analyse av næringsarealer i regionen med sikte på felles bruk og utvikling. c. Steinkjer skal utnytte sine sterke kompetanseområder til både å styrke eksisterende bedrifter gjennom nettverk og klynger, og til å etablere nye virksomheter, herunder utvikle flere statlige arbeidsplasser. De viktigste kompetanseområdene i denne sammenheng er: i. Ingeniør- og arkitektfag ii. Jus iii. Økonomi- og samfunnsfag iv. Landbruksrelaterte fag v. Helserelaterte fag d. Steinkjer kommune skal bidra til at Næringscampus Nord-Trøndelag med hovedbase i HiNT Steinkjer utvikles til å bli et sterkere kompetansesenter rettet mot næringsarbeid. Nyskaping og entreprenørskap skal stå i fokus. Det bør utvikles kompetansepakker rettet mot næringsliv og offentlig sektor. e. Steinkjer skal ta en aktiv rolle for å utvikle det regionale samarbeidet også ut over Inn- Trøndelagsregionen. Bedre samferdselsløsninger medfører at Steinkjer blir sentral for kommunene nordover mot Namsos og at avstanden i reisetid sørover mot Innherred samkommune og mot Sør-Trøndelag minkes. f. Steinkjer skal innen utgangen av planperioden ha et overskudd av arbeidsplasser og antall sysselsatte skal ha passert Antall Steinkjer-bedrifter skal ha passert det må

44 legges til rette med arbeidsplasser slik at andelen unge voksne mellom 20 og 40 år av den totale befolkningen i kommunen øker. g. Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk. Følgende 6 hovedmål for landbruket er: i. Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk. ii. En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon. iii. Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse iv. Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet. v. Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke. vi. Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning. h. Steinkjer skal i løpet av planperioden ha styrket sin posisjon innenfor følgende områder: i. helserelaterte tjenester ii. kulturbasert næringsutvikling iii. reiselivsbasert utvikling iv. arrangementsutvikling v. regionalt idrettssenter vi. inkluderende arenaer i. Steinkjer kommune skal være en aktiv tilrettelegger for å tilby praksisplasser, praksiskandidatplasser og ulike muligheter for personer som har problemer med å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Kommuneorganisasjonen skal ha et særlig fokus på kvalifiseringsmuligheter for innvandrere. j. Steinkjer kommune skal aktivt benytte portaler som JobbiNT for å synliggjøre ledige stillinger for potensielle tilflyttere 5.7 Forholdet til de gjennomgående tema Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a O O O O b + + O O c + + O O d + + O O e O O O O f + O O O g O O O O h + O O + i ++ O O + J ++ O O +

45 Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt

46 6. Stedsutvikling Stedsutviklinghandlerom bådeinnbyggernesvelferd,kommunaletjenester,samferdsel,forhold for etableringog drift av næringsvirksomhetog regionaleforhold. Stedsutviklinghandlerom å få et mylderav oppstrømsog nedstrømsutviklingsprosesser til å forenes og at involvertei prosessenejobber mot felles,omforentemål for samfunnsutviklingen. Stedsutviklinghandler om at alle involvertelytter til og forstår hver andresønsker,behovog rammer, og at disseavstemmesi forhold til samfunnetsønsker,behovog rammer. 6.1 Hvaer et sted - ogfor hvem? Et stedkanværemangeting på en gang,for mangeforskjelligemennesker.det kanværeet bosted, et torg, et stedfor å drive en bedrift, et sosialtmøtepunkteller et stedå drive aktiviteter og dyrke interesser,entenfor enkeltpersoner,for familien,eller andregrupperinger.et stedskvalitetervil bli vurdert forskjelligetter hvemdu spørog hvasomskalforegå,fordi ulike personerog grupperhar forskjelligoppfatningav stedet. Fraet objektivt, fagligutgangspunkt,vil et stedbeståavmangeulike elementer,somkanha forskjelligverdi. I et slikt perspektiv kanstedskvalitetsessomsummenav estetisk,funksjonell, kulturell og sosialverdi for alle elementerpå stedetog for alle interessenteri stedet(eiere,brukere, forvaltningsorganer).slikeanalyserblir sjeldengjort fullt ut på papiret,men elementer av analysen skjeri forbindelsemed utbyggingsprosjekterog konsekvensutredninger. I tillegggjøralle mennesker somer i befatningmed stedetkontinuerligsinsubjektiveanalyseav stedet,mer eller mindre underbevisst.pådenmåtendannervi ossen helhetlig oppfatningavstedetsverdi og kvaliteter. Oppfatningenav stedetendreskontinuerlig,ettersomvi bombarderesav inntrykksomendrervåre kunnskaper,følelser,holdninger,forventningerog preferanseroverfor stedet.oppfatningav et sted hengersammenmed omdømmeog attraktivitet og bolyst,somer myebrukte begreperi stedsutvikling,seegneavsnittsenere. Dette mangfoldeti interessenterog oppfatninger,gjørat det lett kanoppståmål- og interessekonflikteri forhold til utviklingenav et sted,og konkretetiltak kanreisemangespørsmål bådeprinsipielleog konkrete. Rådmannensforslagav (etter høring/offentligettersyn)

47 Hvor langt skal en juridisk eier av arealer og bygninger strekke seg for å ta hensyn til lokale innbyggere, som ser og bruker stedet (daglig eller mer sporadisk), og derfor har et følelsesmessig/ opplevd eierskap til stedets elementer? Hvordan bør rollefordelingen være mellom det offentlige, innbyggerne, organisasjoner, samfunnsentreprenører og kommersielle virksomheter, når det gjelder å ta ansvar for utviklingen? Når skal kommunen komme å rydde krattet som brer seg på arealet bak butikktomta? Hvorfor ble torget endret, vi likte det bedre slik det var? Hvorfor skal vi bruke penger på å bygge ny gangbro rett ved en undergang? Skal vi anlegge et sykkelfelt, hvis det betyr at trærne i den gamle alléen må felles? 6.2 Hva er stedsutvikling? Et sted utvikler seg hele tiden, enten vi vil eller ikke. Utviklingen preges også av mange parallelle og til dels kryssende prosesser. De to største utfordringene i stedsutvikling er manglende kunnskap om hvilke endringer som skjer og hvorfor de skjer, og liten grad av koordinering og styring av prosessene. Det er derfor interessant å avklare hvilke faktorer som er drivere i utviklingen og legge en strategi i forhold til dem. Mangel på vilje eller evne til å ta tak i prosesser som beveger samfunnet i en negativ retning er også med å skape utvikling. Dette bunner ofte i manglende kunnskap og uavklart ansvarsforhold og rollefordeling, og ikke i mangel på ressurser (utdypes i avsnittet ildsjelpolitikk). Mange av premissene for utvikling er knyttet til trender og rammevilkår som er utenfor kommunen og lokalbefolkningens kontroll (sentralisering, eldrebølge o.l.). Overfor slike eksterne drivere, bør man tilegne seg mest mulig kunnskap og føre en tilpasningsstrategi. Overfor Interne drivere, som vi har en viss kontroll med, kan man legge ulike strategier (offensive eller defensive) og iverksette tiltak for å styre utviklingen i ønsket retning. Strategier og tiltak bør ta høyde for kompleksiteten av aktører og prosesser, og behovet for kunnskapsutvikling og rolleavklaring for alle involverte. All utvikling innebærer endring fra en tilstand til en annen. Prosessen skjer innenfor gitte rammer og har en retning (positiv eller negativ). Dersom prosessen er underlagt strategisk styring, har den også et tydelig og omforent mål. Prosessens retning påvirkes av mange ulike faktorer underveis, som kan virke stimulerende eller yte motstand. Hvorvidt man når målet, avhenger av om involverte er kjent med rammene, er omforent om målene, og manøvrerer klokt i forhold til påvirkningsfaktorene. Av dette kan vi slutte at god analyse og prosessledelse øker graden av måloppnåelse. 6.3 Omdømme og attraktivitet som arbeidsmodell Stedets omdømme defineres som omgivelsenes oppfatning av stedet over tid. Mange kommuner og grendesamfunn driver omdømmebygging, dvs. forsøker å bevege folks oppfatning av stedets kvaliteter i en bestemt retning. Bakgrunnen for det er at et godt omdømme kan bidra til at stedet tiltrekker seg innbyggere, bedrifter og besøkende. Et godt omdømme fører også til at omgivelsene

48 lettere aksepterer at upopulære avgjørelser er nødvendige, og fungerer som kollisjonspute ved eventuelle kriser. Omdømme er noe alt og alle har, det kan enten være godt eller dårlig. Omdømme bygges av mange, små hendelser over tid, uansett om man har en bevisst strategi for omdømmebygging eller ikke. Det heter seg at et omdømme bygges i millimeter og rives i meter (sitat; Harald Espeland). Strategisk omdømmebygging for et sted handler om å foredle elementer som utgjør kjernen i stedets sjel (materielle og immaterielle goder og lokal kultur og identitet), og formidle det. Av dette kan vi slutte at god formidling og informasjon (høy medie- og markedsføringskompetanse) øker graden av måloppnåelse i omdømmearbeid. Kortsiktige kampanjer kan styrke omdømmet i en periode, men blir fort glemt. Arbeid med å bygge omdømme og attraktivitet bør derfor være en langsiktig, strategisk satsing, som pågår parallelt med andre stedsutviklingstiltak. Nasjonale målinger av attraktivitet indikerer at By-jubileet i Steinkjer i 2007 (med langsiktig omstilling og utvikling av Steinkjerprofilen som bakteppe) gav et målbart, positivt utslag i perioden En svakt fallende tendens etter 2008 tilsier at det ligger et uutnyttet potensial i Steinkjersamfunnet for å øke vår attraktivitet. Samtidig er det investert mye ressurser og kapital i Steinkjerprofilen, som vi i større grad bør kunne høste forrentning og avkastning av. Utviklingen av verdigrunnlaget, historiene og profileringsmateriell var en svært vellykket stedsutviklingsprosess i seg selv. Videre strategi bør omfatte en videreutvikling av innholdet i profilen og større grad av eierskap og bruk i både i kommuneorganisasjonen og steinkjersamfunnet. Det er sentralt at kommunen initierer og koordinerer dette arbeidet. Steinkjerprofilen bør være fundamentet for langsiktig, strategisk satsing på omdømmebygging og attraktivitet i Steinkjer kommune. Satsingen bør omfatte alle deler av virksomheten, inkludert stedsutviklingstiltak innen Kultur, botilbud og ildsjelpolitikk (utdypes i avsnittet om mål og premisser for stedsutvikling).

49 Omdømme og attraktivitet- en modell Begrepene omdømme og attraktivitet nevnes ofte i samme åndedrett, men er ikke synonyme. Attraktivitet omfatter omdømme, men attraktivitet omfatter også stedets materielle og immaterielle goder (dvs. areal, bygninger og ameninteter) og stedlig identitet og kultur, i følge en modell utarbeidet av Telemarksforskning (se figur). Amenintet kan oversettes med stedlige tilbud og egenskaper, som omfatter kulturtilbud, muligheter for friluftsliv, idrettsfasiliteter, barnehager, kafeer og puber mm. (Ref.; Knut Vareide, Lars Kobro og Hanna Storm, Forslag til ny programteori for attraktivitet, Milepelsnotat 2, Telemarksforsking notat nr. 11/2013.) I modellen fra Telemarksforskning er attraktivitet definert som vekst som ikke kan forklares gjennom analyse av strukturelle forhold og rammebetingelser. Strukturelle forhold og rammebetingelser er eksterne utviklingsdrivere, som for eksempel størrelse, lokalisering, sentralisering, arbeidsmarkedsintegrasjon, vekst/ nedgang i nabokommuner, rammebetingelser som staten har innført o.l. Telemarksforskning peker på tre attraktivitetsdimensjoner, som i stor grad kan påvirkes lokalt; bosteds-, bedrifts- og besøksattraktivitet. Modellen peker på tre attraktivitetsdimensjoner, som i stor grad kan påvirkes lokalt;

50 bostedsattraktivitet bedriftsattraktivitet besøksattraktivitet Økt bedrifts- og besøksattraktivitet gir arbeidsplassvekst, som gir grunnlag for tilflytting. Økt bostedsattraktivitet gir tilflytting og gjør det enklere for offentlige og private virksomheter å rekruttere kompetent arbeidskraft. Arbeid for bedre omdømme og økt attraktivitet kan foregå på både på kommunenivå og ved mindre steder. I forhold til at en del av plattformen i Steinkjerprofilen er levende småby med bygder i utvikling, er det aktuelt å satse på både by- og bygdekvaliteter i Steinkjer. Kortnebbgåsas ve og vel er et eksempel på omdømmebygging for å øke bostedsattraktivitet i Beitstad. Foreningen er lagt merke til på en positiv måte, både blant folk som bor i Beitstad og folk utenfor Steinkjer. Summen av alle utviklingsprosesser innenfor både omdømmebygging, areal og bygninger, samt stedlige tilbud, egenskaper, identitet og kultur er med å skape Steinkjers totale attraktivitet. Steinkjer er kommune var kommune nummer 146 (av 428) på Telemarksforsknings attraktivitetsbarometer i 2012 (utdypes i avsnittet om mål og premisser for stedsutvikling, nedenfor). 6.4 Bærekraft I plansammenheng vurderes kvalitet og verdi av ulike samfunnselementer og utviklingsprosesser i forhold til bærekraft. Et bærekraftig samfunn kjennetegnes av høye verdier innenfor samfunnsindikatorene realkapital, naturkapital og humankapital. Realkapital omfatter institusjoner, tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser. Naturkapital omfatter ytre miljøfaktorer. Humankapital omfatter sosial tilhørighet, boligforhold og individuell adferd. På landsbasis beregnes real- og naturkapital til sammen til om lag 25 % av nasjonalformuen, mens humankapitalen tilsvarer tett oppunder ¾ av verdiene som det Norske samfunnet rår over. Selv om indikatorene er utviklet på nasjonalt nivå bør det være aktuelt å diskutere formue og bærekraft, også for mindre steder. Dersom målet er å opprettholde levende lokalsamfunn, er det relevant å diskutere hvilke kapitalverdier eller "stedlig formue" et lokalsamfunn har og hva som eventuelt bør tilføres eller skapes, for å øke lokalsamfunnets livskraft. Stedsutvikling handler om å skape mest mulig bærekraft, i form av økt real-, miljø og humankapital, innenfor de rammene de involverte aktørene rår over. Stilt overfor begrensede ressurser, må man enten øke rammene, eller prioritere. Overraskende ofte er det mulig å tilføre prosessen økte ressurser, og derved unngå at det oppstår uenighet om prioritering. I stedsutvikling bør bærekraft og helhetlig, samfunnsmessig verdiskaping gå foran personlig vinning. I utviklingsprosesser kan det lett oppstå konflikt mellom enkeltindivider og grupper som kjemper for sine rettigheter. Omforente mål for prosessen og god prosessledelse sikrer bærekraftig stedsutvikling. Dersom man legger til grunn at humankapitalen utgjør ¾ av lokal samfunnsverdi, er det naturlig å gi menneskelige aspekter hovedfokus i stedsutvikling. Dette bør gjelde både i prioritering, planlegging og gjennomføring av utviklingsprosesser. Menneskelige aspekter kan for eksempel være holdninger, forventninger, kompetanse, motivasjon, kommunikasjon nettverk, ildsjeler, og kulturell og sosial velferd. Menneskene som deltar i utviklingsprosesser er en viktig del av rammen og prosessen kan

51 tilføresøkt ressursgjennomat prosessdeltagerneløfter segpersonligeller sosialt.et slikt løft er kanskjedenmestverdifulleeffektenen stedsutviklingsprosesskanha. Planstrategienog planprogrammetfor samfunnsplanenpekerpå at potensialetfor å øke samfunnskapitaleni Steinkjergjennomstedsutviklinger størstinnenforhumankapitalenog den delenav realkapitalensomomhandlerboligspørsmål. 6.5 Mål, premisserog måloppnåelsefor stedsutviklingi Steinkjer Motto for arbeidetmed kommuneplanens samfunnsdeler Steinkjertar samfunnsansvar.nårdet gjelderstedsutvikling,betyr det at bådeoffentligeaktører,næringsdrivende,frivillighetenog den enkelteinnbyggeri fellesskaphar ansvarfor å nå de målenesomer satt for Steinkjersamfunnet. Målstrukturenfor kommuneplanen samfunnsdeler ikkeopp til vurderingi denneplanperioden.når det gjelderstedsutvikling,er samfunnsmålenegjeldende(sefigur). Steinkjerprofilen, med fysiskeog emosjonelleverdier,logoog slagord,er et viktig, strategisk arbeidsverktøyi stedsutvikling.deinnbyggernesomdeltok i denåpneprosessenfor å utarbeide profilen, påpekteat ett hovedelementi vår lokalestedsidentiteter at Steinkjerer en levendesmåby medbygderi utvikling. Dette er tatt opp i planprogrammetfor kommuneplanen samfunnsdel.i tillegghar kommuneledelsenpåpektviktighetenavå ha en mestmulig balansertutvikling. I begge disseutsagnene,liggeren grunnleggendetankeom at bysentrumikkeskalvoksepå bekostningav grendeneomkring. Planprogrammetpekerogsåpå følgendesatsingerinnenfor stedsutviklingi kommendeplanperiode: Kultur,idrett ogarrangement Bolystog attraktive botilbud Rådmannensforslagav (etter høring/offentligettersyn)

52 Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokale engasjement, initiativ og begeistring Hvor langt er vi kommet i å oppfylle målene? Svaret er at vi ikke vet helt sikkert. Det finnes noen indikatorer, som sier noe om måloppnåelsen når det gjelder attraktivitetsnivå og effektivitet og kvalitet i tjenesteytingen. Men hvordan innbyggerne faktisk opplever det å vokse opp og bo i Steinkjer, og om vi har et åpent og inkluderende miljø, mangler vi foreløpig dokumentasjon for. Steinkjer var rangert som kommune nummer 146 (av 428) på Telemarksforsknings attraktivitetsbarometer i Vi ser en svakt fallende trend, etter å ha hatt et oppsving i , som antakelig skyldes byjubileet i Data fra databasen KOSTRA hos Statistisk sentralbyrå viser at Steinkjer har mange kostnadseffektive og kvalitetsmessig gode kommunale tjenesteområder. Steinkjer har utfordringer innen de tre områdene grunnskole, helse- og sosialhjelp og nærmiljø og klima. Bostedsattraktivitet i Steinkjer er målt til 2 på en skala fra 1-5. For bedriftsattraktivitet var Steinkjer kommune nummer 133 i følge NHOs Nærings NM Data for besøksattraktivitet i Steinkjer er ikke fritt tilgjengelig, men Innherred og Indre Namdal er blant områdene som har hatt høyest vekst i sysselsetting innen besøksnæringer på landsbasis over de siste ti årene (all statistikk finnes i tabeller og figurer bakerst i dokumentet). 6.6 Hva er ildsjelpolitikk? Distriktssenteret bestilte i 2012 en studie av hva som kjennetegner suksessrike norske distriktskommuner. Telemarksforsking gjennomførte studien, gjorde en rekke funn som peker mot egenskaper ved stedets utviklingskultur, sentrale aktørers evner til å ta vare på de anledningene som byr seg, og det handlingsrommet som gis til ildsjeler og innovatører, både i offentlig sektor, privat næringsliv og i sivilsamfunnet. Ildsjeler har ulike egenskaper. Noen er typiske idéskapere og sentrale drivkrefter i initierende fase av utviklingsprosesser. Idéskaperne mister ofte motivasjonen når endringen stabiliserer seg og det nye er blitt det normale. Da har idéskaperen for lengst tatt fatt på en ny idé. I andre enden av skalaen finner vi "gjennomførere", som sikrer langsiktig utvikling gjennom jevnt og trutt drifts- og vedlikeholdsarbeid. Gjennomføreren tar over når idéskaperen forlater en prosess. Utviklingsprosesser hvor både idéskapere og "gjennomførere" deltar, øker graden av måloppnåelse. Idéskaperne er ofte svært kreative, utadvendte og "påståelige" på den gode idéens vegne. Nyskapende idéer faller også ofte utenom vanlig saksgang. Idéskaperne kan derfor oppfattes som kontroversielle av sine omgivelser og forvaltningsapparatet. Idéskaperne kan derfor oppleve mye motstand, men også mye støtte. "Gjennomførere" og deres oppgaver er ofte mindre profilert og lite kontroversielle, og de kan oppleve å bli oversett til fordel for mer presserende saker. Kommunal ildsjelpolitikk innebærer å legge til rette for både idéskapere og "gjennomførere". Ikke alle idéer vil resultere i økt bærekraft. Det er derfor viktig å avstemme idéer overfor felles utviklingsmål og bærekraftig verdivurdering, for å oppnå størst mulig verdiskaping innenfor

53 samfunnets rammer. Ildsjelpolitikken bør være tydelig på dette punktet, for å gjøre det lettere for de som skal foreta prioriteringer og de som opplever at deres hjertebarn ikke blir prioritert. Handlingsrommet for ildsjeler, som studien av suksessrike kommuner peker på kan være støtteordninger, tilført kompetanse, å bli inkludert i nettverk og prosesser o.l. Den viktigste for ildsjeler er å være en del av et samfunn med utviklingskultur, både i det kommunale tjenestemannsapparatet og samfunnet for øvrig. I kulturindeksen 2012 scoret frivilligheten i Steinkjer 91 av 100 oppnåelige poeng og ble rangert som kommune nummer 37 av 428 (se figur bakerst i dokumentet). Det er ingen tvil om at dugnadsånd og organisasjonslivet står meget sterkt i vårt område, noe kommunen bør arbeide aktivt for å støtte opp under. Eksempler på ildsjelpolitikk i Steinkjer er: Tilrettelegging for anleggseiere (grendehus, haller, idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, stier, løypetraséer osv.), i form av tippemidler, ulike tilskudd, driftsstøtte (løypekjøring, merking, vegetasjonsrydding, grusing o.l.), lånegarantier med mer Tilrettelegging for arrangører (faste aktiviteter, stevner, festivaler, fester osv.), i form av ulike tilskudd, rabattert leie, teknisk bistand, permisjon for kommuneansatte i lederposisjoner, profilmateriell, skjenkeløyve med mer Støtte til frivilligsentraler, som driver aktiviteter og utviklingsarbeid på nærmiljøets premisser og har i sitt mandat å gi et tilbud til de som faller utenfor øvrig yrkes- og organisasjonsliv Arealregulering og byggesaksbehandling (f.eks. ved etableringen av Park17) 6.7 Satsinger innen stedsutvikling i Steinkjer Boliger med basis i omdømme og attraktivitet som arbeidsmodell Steinkjer kommune har gjennom flere år utviklet en målrettet boligsatsing for ungdom. Satsingen er formalisert i Ungboprosjektet, som startet i 2012 og skal pågå i hele planperioden fram til Målet er å skaffe alle unge under 35 år tjenlig bolig i steinkjer, tilpasset deres økonomi, i et miljø de vil trives og på det stedet de ønsker. Prosjektet er av rådgivende, veiledende og tilretteleggende/ koordinerende art og den enkelte boligsøkende deltakeren har fullt og helt ansvar for sitt boligvalg. Prosjektet omfatter etablering både i eksisterende boligmarked (kjøpe brukt eller leie) og nybygging. Det er utarbeidet skisse til et lavpris byggekonsept, som kan oppføres flere steder i kommunen, hvor deltagere i ungboprosjektet kan kjøpe seg inn og være byggherrer. Steinkjer kommune har også utviklet en metode for boligutvikling i bygder og grendesentra. Metoden er prøvd ut i Vålen og vil bli videreutviklet på bakgrunn av erfaringene fra denne utprøvingen. Metoden skal benyttes i andre grender, for å legge til rette for attraktive og varierte boformer. Tilbud (ameniteter) Enhver kommune har et sentrum, et kulturelt tyngdepunkt som skal være tilgjengelig for alle. I Steinkjer oppfattes hjertet i sentrum som Torget, omkranset av kirka og Samfunnshuset og med

54 friområder like ved. Det er denne plassen som brukes ved alle store arrangement, og det er litt paradoksalt at de fleste, faste kulturtilbudene er lagt utenom kommunens sentrum. Nå er det planer om å gjøre uteområdene mer attraktive som lavterskel møteplasser med et bredt spekter av aktivitetstilbud som et ledd i folkehelsesatsinga. Kommunestyret har fattet vedtak om at et nytt kunstsenter med rom for senter for Gjenreisingsarkitektur skal planlegges ved Steinkjer torg. For å få økt aktivitet i sentrum og bedre tilgjengelighet til de felles kulturtilbudene har vi er det nå en gyllen anledning til å samlokalisere bibliotek, kino, kulturskole og kulturscene med kunstsenter og med kulturaktivitetene i Samfunnshuset. Dette kan gjøres gjennom å legge flere kulturtilbud inn i det planlagte nybygget kombinert med å ta hele Samfunnshuset i bruk til kulturaktiviteter. Samfunnshuset er et viktig kulturbygg med lavterskeltilbud både for ungdom og eldre. I Dampsaga kulturhus har kinoene blitt oppgraderte til en tilfredsstillende standard, mens kulturskolen har for liten plass, biblioteket har behov for modernisering og arealeffektivisering, og scenen på Saga skulle ha vært utvidet. Det er heller ikke tilfredsstillende lagerrom. Regimentsboligen er den viktigste arenaen for kunstformidling, i tillegg vies kunst på et utvalg serveringssteder og bedrifter. Det har i mange år vært planlagt kunstsenter samlokalisert med Senter for Gjenresingsarkitektur. Det er vedtatt at dette skal lokaliseres i nybygg ved torget og kirka. Lokaliseringen er valgt ut fra et mangeårig politisk ønske om å tilføre sentrum flere aktiviteter slik at byen hjerte blir mer attraktiv både for handel og fritid. Enger-utvalget peker på at kulturarenaene blir stadig viktigere som møteplasser, og det støttes av erfaringer fra andre byer som Drammen, Molde, Mandal, mv. som alle har etablert nye kulturhus. Våre egne utredninger viser at det vil være driftsmessig lønnsomt å samlokalisere kunstsenter/senter for gjenresingsarkitektur i samme bygg. Flytting av kulturvirksomhetene i Dampsaga kulturhus i nybygg sammen med kunstsenter og senter for gjenreisingsarkitektur og i et ombygd Samfunnshus vil både kunne skape mer aktivitet i sentrum, og føre til en mer effektiv drift enn i dagens kulturhus. Uteområdene her, torget og Rismelen er, i tillegg til idrettsanleggene, de viktigste områdene i kommunen for store arrangement. Sammen med Samfunnshuset vil et nytt kulturhus legge til rette for flere arrangement hvor areal både ute og inne tas i bruk. Dette er å foretrekke framfor etablering av kunstsenter og senter for gjenreisingsarkitektur på Dampsaga fordi: Dampsaga kulturhus mangler vesentlige funksjoner i dag, så som lagerrom, personalrom og undervisningsrom for større grupper. Med årene har bolig- og forretningsbygg er blitt bygd tett kulturhuset, og det er ikke plass til ombygging/utvidet aktivitet uten en total renovering av bygget. Deler av bygget er planlagt å tas i bruk til legesenter. Dampsaga bydel oppleves av innbyggerne å ligge utenfor det naturlige sentrum og har en tungvint adkomst for dem som ikke har bil eller bor i nabolaget. Senter for gjenreisingsarkitektur må ligge i Gjenreisingsbyen slik at det blir sammenheng mellom senteret og den bydelen som skal formidles. Kunstsenteret vil ha som viktig oppgave å formidle Weidemanns hovedverk, glassmaleriene i Steinkjer kirke, og må lokaliseres nær kirka. Derfor vil kan det være hensiktsmessig - både med tanke på drift og stedsutvikling - å bygge et nytt kulturhus som sammen med samfunnshuset kan romme all kulturvirksomhet på Dampsaga og det

55 planlagte kunstsenteret med senter for Gjenreisingsarkitektur, og verksteder for kunstnere under etablering. Dette bør utredes i planperioden. Det er sagt at en kunstner dør to ganger først når livet slutter, og deretter når kunsten går i glemmeboka. Flere kunstnere med Jakob Weidemann og Arve Hovig som de mest kjente, hadde en sterk tilknytning til Steinkjer. Det var ønsket om å ta vare på arven etter Weidemann som førte til vedtak om etablering av et kunstsenter. Når det realiseres, vil formidlingen av Jakob Weidemanns liv og kunst, forvaltning av Hovig-samlingen og formidling av andre Steinkjerkunstnere bli et ansvar for kunstsenteret. I mellomtiden må vi passe på at disse kunstnernes tilknytning til Steinkjer ikke går i glemmeboka. Kommunen har allerede nå Jakob Weidemanns hovedverk, glassmaleriene i kirka og i rådhuset, og vi har en stor samling Hovig-malerier og annen kommunal kunst. I påvente av ferdigstilling av kunstsenteret, må kommunen drive formidling av Jakob Weidemanns liv og kunst og annen kunst med tilknytning til Steinkjer både overfor tilreisende, lokalbefolkninga, den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og andre. Gjennom deltagelse i det regionale FoU-prosjektet Fra kunnskap til handling, har Steinkjer kommune, som en av flere mulige tiltak, laget planer for å utvikle byens grønne lunger, spesielt Rismelen, Martenshagen og Holmen. Målet er å skape mer aktivitet og inkluderende møteplasser for absolutt alle, og spesielt de som faller utenfor arbeidsliv, skole og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Dette er et av flere eksempler på at god stedsutvikling og folkehelsetiltak er to sider av samme sak. Høyhastighets fiberbredbånd er nå utbygd i alle deler av Steinkjer kommune som har tilstrekkelig befolkningstetthet til at de er kommersielt lønnsomme områder for utbyggere. Det gjelder sentrumsområdene og Mære og Sparbu. Dersom innbyggere utenfor disse områdene skal få tilsvarende tilbud, må både innbyggerne selv og offentlige aktører være med å dekke deler av kostnadene med utbyggingen. Nord-Trøndelag Fylkeskommune og NTE har derfor tatt initiativ til samarbeidsmodellen Bygdefiber. Målet er å gi vår region et fortrinn i utbyggingen av denne type infrastruktur. Steinkjer kommune deltar aktivt i Bygdefibersamarbeidet. Det har ført til at fiberbredbånd er utbygd til i alt 520 husstander (i Følling, Sunnan/ Stod og Heistadgrenda) og tilbud til ytterligere 1000 husstander er under planlegging (Beitstad og Ogndal). I tillegg er det vist interesse for modellen i flere grender, hvor planleggingen ennå er i startgropa. Identitet og stedlig kultur Steinkjers strategi for folkehelse peker på frivilligsentralenes sentrale rolle i folkehelsearbeidet. Det samme gjelder innen stedsutvikling. Fellesnevneren er at mobilisering av humankapitalen, og samarbeid med frivilligheten i lokalsamfunnene, er avgjørende for å lykkes. Frivilligsentralene er forankret hos et lokalt valgt styre for virksomheten. De har samtidig stillingsressurs til en daglig leder, som bidrar til å koordinere og iverksette lokale tiltak. Sentralene har dessuten en formalisert avtale med kommunen. I dette ligger det både muligheter for samarbeid og lokal mobiliseringskraft, som er sentrale suksessfaktorer i stedsutvikling. Erfaringsvis skjer stedsutvikling ofte på de mest ressurssterke sine premisser. Det er derfor svært viktig at det i lokalmiljøet legges til rette for deltakelse for de som ikke deltar på andre arenaer. Dette er nedfelt i frivilligsentralenes mandat og de aktivitetene sentralene tilbyr lokalt er i stor grad innrettet mot disse gruppene. Erfaringen fra de to frivilligsentralene i Steinkjer er at de forløser stort potensial i lokalbefolkningen, gjennom å

56 koordinere den frivillige innsatsen lokalt. Statlig driftstilskudd tilsier at frivilligsentraler er en meget lønnsom investering i et stedsutviklingsperspektiv. Steinkjersamfunnet har drevet målrettet stedsutvikling og omdømmebygging gjennom ulike satsinger opp gjennom årene, som denne tidslinjen viser: I forlengelsen av dette er det nå utviklet en framtidsrettet satsing i form av et bolystprosjekt, Det gode liv i Steinkjer åpen lys og glad. Prosjektet er støttet av KRD og N-T Fylkeskommune og vil pågå fram til juli Målet er å forsterke optimisme og bolyst blant unge, slik at Steinkjer oppleves som et attraktivt bysentrum med sterke grendesenter omkring, hvor unge voksne ønsker å bo, flytte til og etablere seg. Prosjektet skal koordinere flere parallelle stedsutviklingsprosesser fra idé til gjennomførte tiltak. Vi vil ha sterk fokus på metodikk for å automatisere samhandling og nettverking både i Steinkjer kommune og hos andre aktører innen stedsutvikling. Forberedelse til samlokalisering av kulturinstitusjonene omkring torget kan bli det store kulturløftet i planperioden, men kommunen vil fortsatt arbeide for kulturminnemangfold, arrangementskompetanse og gode kulturtilbud og kulturarenaer rundt om i kommunen. Dette er nærmere omtalt under. Arenaer for idrett og friluftsliv I kommuneplanperioden vil Steinkjer kommune fortsette å legge til rette arenaer for inkluderende og helsefremmende aktiviteter og arrangement innen områdene kunst og kultur, kulturminner og idrett og fysisk aktivitet (folkehelse). Det betyr at kommunen må samarbeide med frivilligheten for å utvikle de friområdene, idrettsanleggene, kulturbyggene og tettstedene vi har slik at de oppleves som velegna som møteplasser og som arenaer for kunst, kultur og idrett. I noen tilfelle vil det være behov for nybygg for å tilfredsstille nye tekniske krav, eller fordi bosettingsmønsteret og planer for stedsutvikling har blitt annerledes enn tidligere forutsatt. Steinkjer kommune har flere idrettsanlegg som er gode arenaer for organisert idrett og større arrangement både innendørs og utendørs hele året. Utfordringen i kommuneplanperioden blir å vedlikeholde og utvikle de anleggene vi har. Samtidig ser vi at det blir stadig viktigere å planlegge og utvikle områder for alle som ønsker å være fysisk aktive, men som ikke ønsker å organisere seg i idrettslag. Urbansport og terrengsykling er eksempler på aktiviteter som har økende popularitet og som kan komme i konflikt med tradisjonell bruk av byrom og turstier dersom forholdene ikke legges bedre til rette. Ytterligere tilrettelegging for nærfriluftsliv og aktivitet i tilknytning til bysentrum og boligområder kan gi gode trivsels- og folkehelsevirkninger. Enkle tiltak som merking, utarbeidelse av turkart mv kan gi god effekt. Frivilligheten har en nøkkelrolle i slik tilrettelegging.

57 Arrangementsarenaer Hensiktsmessige bygninger og uteområder er viktige for å skape aktivitet i det offentlige rommet. Steinkjer har tatt mål av seg til å være en arrangementskommune, og her har frivilligheten fulgt opp på en god måte. De siste årene har det vært arrangert flere norgesmesterskap og stevner, det har vært store salgsmesser på Campus, det arrangeres flere festivaler årlig, og kommunen har gjennomført landskonferanser i egen regi. Kommunen vil fortsette å legge til rette og delta i arbeidsgrupper for å styrke og utvikle gode arrangementsarenaer utendørs så vel som innendørs. Kulturminnemangfoldet skal framheves som viktig for kommunens identitet Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg tro eller tradisjoner til. Med kulturminnemiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Steinkjer kommune har en usedvanlig rik og sto kulturarv de eldste sporene går tilbake til eldre steinalder for år siden. Kulturminnene våre er viktige i lokal og regional sammenheng, og mange av dem er sentrale referansepunkt i norsk historie med nasjonal verdi. For de fleste i Steinkjer er kulturminner en del av hverdagen de fleste av oss er i, på eller ved et kulturminne hver dag enten vi er det bevisst eller ikke. Steinkjer kommune utarbeider derfor en omfattende kulturminneplan som tar for seg ulike typer kulturminner. Kulturminnene skal klassifiseres i om de har lokal, regional eller nasjonal verdi, med anbefalinger om ulik grad av vern og tiltak for vedlikehold og bruk/verdiskaping. Utvalgte kulturminnesatsinger Som nevnt over, vil kulturminneplanen beskrive satsingsområder og tiltak i detalj. i stedsutviklingssammenheng vil det være særlig viktig å bygge videre på kulturminnene og historiene knyttet til Eggeområdet, til Mære og til gravfeltet på Skei. Sammen viser de regionens betydning i førkristen tid og i brytningstida med overgang til kristendommen. Kommunen har også rike bergkunstområder med Bølareinen og Bardalfeltet som de fremste. Dette er områder hvor det kan legges bedre til rette for formidling og turisme i samarbeid med Bergkunstmuseet som har et regionalt ansvar her. Av nyere kulturminner peker Gjenresingsbyen og arven etter Hilmar Alexandersen seg ut. Kommunen er i gang med arbeidet for å etablere Senter for Gjenresingsarkitektur som et nasjonalt senter. Når det gjelder arven etter Hilmar Alexandersen, er kommunen med i Stiftinga Hilmar Alexandersen. For å styrke arbeidet med å ta vare på og utvikle den regionale tradisjonsmusikken, dansen og fortellingene, vil kommunen støtte opp om arbeidet for å få støtte fra nasjonalt hold om etablering et regionalt senter for tradisjonsmusikk i Steinkjer.

58 På bakgrunn av dette foreslås følgende satsinger gjennomført i planperioden: (figuren flyttes) 6.8 Oppsummering Strategier stedsutvikling Stedsutvikling skal skje i et samspill mellom offentlige og private virksomheter, frivilligheten og enkelt innbyggere. For å få høy kvalitet og takt i stedsutviklingsarbeider, må det tas høyde for en rekke faktorer i planlegging og gjennomføring: motivasjon kunnskap om ressurser og muligheter kommunikasjon og nettverk analyse og prosessledelse felles forståelse av forventninger, mål og rammer rolleavklaring mellom aktørene Steinkjer kommune skal bidra til å styrke Steinkjerprofilens posisjon i planperioden, innholds- og bruksmessig. All forvaltning og tjenesteyting i Steinkjer kommune skal ha et helhetlig samfunnsperspektiv og bidra til økt bærekraft og kapitalforrentning (real-, miljø- og humankapital). All forvaltning og tjenesteyting i Steinkjer kommune skal støtte opp om initiativ fra ildsjeler, som er med på å innfri det overordnede målet om at Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo. Utviklingsprosesser skal ha som mål å etablere konkrete partnerskap mellom kommunen, andre offentlige aktører, og aktører innen næringslivet og frivilligheten.

59 Det skal jobbes strategisk med boligmuligheter (eie, bygge, leie) i nært samarbeid med private aktører i boligmarkedet i planperioden. Arbeidet skal ha særlig fokus på tilgang på forskjellige boligtyper i sentrum, sentrumsnære områder, grendesentra og spredtbygd. Steinkjer skal utvikles som småby. Det skal arbeides for tydelige sentrumsstrukturer, med mål om å styrke attraktivitet, handel og urbane trekk i gamle delene av Steinkjer sentrum. Hovedelementer i denne utviklingen skal være aksen Rønningkvartalet Steinkjer rådhus, med spesiell vekt på økt aktivitet på og ved Torget, Steinkjer kirke, Samfunnshuset og Steinkjer stasjon. God sammenheng mellom de fire bydelene må søkes. Gjenreisingsarkitekturen må ivaretas. Reguleringsplaner, lokalisering av virksomhet, tilrettelegging for kultur og møteplasser og parktiltak skal bidra til at disse målene oppnås. De kommunale prioriteringene skal bygge opp under ambisjonen om å ta hele Steinkjer i bruk. Kommunen skal gjennom sin virksomhet legge til rette for en balansert utvikling i kommunen. Det må satses på tyngre steds- og samfunnsutviklingsprosjekt for grendesentra, hvor offentlig og privat virksomhet ses i en helhet for å oppnå denne ambisjonen. Det vurderes målsettinger for utviklingen framover, og for behovet for en bedre organisering av de interessene som de ulike kommunedelene representerer.

60 6.9 Prioriteringer og tiltak i planperioden: a. Behandle stedsutvikling i kommunens kurs- og kompetanseheving (kursplan, lederskole, politikerskole og medarbeideropplæring) b. Styrke kompetansen innen prosessledelse, kommunikasjon og formidling (media og markedsføring). c. Gjennomføre flere praktiske stedsutviklingsprosesser i samarbeid med næringsliv, frivillige og enkeltinnbyggere (Bolystprosjektet det gode liv i Steinkjer - åpen, lys og glad) d. Skaffe unge under 35 år i Steinkjer tjenlig Bolig (Ungboprosjektet i Steinkjer ) e. Gjennomføre helhetlige samfunnsutviklingsprosjekt for grendesentra, herunder prosesser for boligutvikling i utvalgte bygder og grendesentra. f. Utrede en samling av viktige kulturinstitusjoner omkring Steinkjer torg (i tilknytning til etablering av Weidemanngalleri). g. Utvikle grøntområder i sentrum som folkehelsefremmende tiltak (prosjektet fra kunnskap til handling) h. Øke utviklingskraften hos lokalsamfunn i Steinkjer gjennom strategisk satsing på frivilligsentraler i. Gjennomføre bredbåndsatsing etter bygdefibermodellen j. Arbeid med Kulturminnemangfold og lokale, regionale og nasjonale arenaer for kunst, kultur og idrett Koblet mot modellen for attraktivitet kan de ulike tiltakene knyttes slik til de tre kategoriene:

61 6.10 Forholdet til de gjennomgående tema Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a b c d e f g h i J Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt

62 7. Velferdsutfordringer 7.1 Velferdsutfordringer de aller fleste (80 %) klarer seg godt I følge "The 2013 World Happiness Report" (Columbia University's Earth Institute) er Norge rangert som det nest lykkeligste landet i verden. Professor i statsvitenskap Ottar Hellevik mener at omfattende og solidariske velferdssystemer er avgjørende for folks lykkefølelse. Trygghet for at de viktigste behovene er dekket, og at man ikke trenger å bekymre seg for fremtiden. Som samfunn skulle dette tyde på at vi ikke har store velferdsutfordringer. Når dette allikevel er ett av seks hovedtema i kommunens samfunnsplan handler det primært om 3 utfordringer. Et økende GAP mellom de som handterer kunnskapssamfunnet og dermed kommer seg "innafor" og de som faller "utenfor. Samfunnskostnadene ved å oppfylle ervervede individuelle rettigheter truer den økonomiske bærekraften i "Den norske velferdsmodellen". Spesielt tydeliggjort i perspektivmeldingen 04/2013 sitt hovedbudskap "For å finansiere de økte utgiftene knyttet til aldringen må vi enten øke inntektene i offentlig sektor eller finne fram til innsparinger som ikke undergraver de viktigste velferdsordningene." I pressede kommunale budsjett er det en utfordring å få avsatt midler til en lengre satsing på ikke lovpålagte oppgaver. Legger en til viktige nasjonale trender med lokale konsekvenser, som sentralisering, migrasjon og økte forventninger til det kommunale tjenestetilbudet, synliggjøres behovet for å sette ekstra fokus på området. Og ikke minst behov for å komme tidlig på banen med endrings/løsningsstrategier. Noen tall som konkretiserer utfordringene: 20 % av Steinkjerbyggen i aldersgruppen år er uføretrygdet eller har arbeidsavklaringspenger (AAP) som hovedinntektskilde. Dette er til sammen 2492 personer. 40,5 % av disse er under 50 år. Ca. 60 % har muskel/skjelett eller psykiske lidelser som bakenforliggende årsak til sin reduserte arbeidsevne. 32 % av alle innleggelser i sykehus har samme årsak. 340 Steinkjerbygg er helt ledige. 84 % av disse er under 50 år Ca. 20 % dropper reelt ut av videregående skole Driftsutgiftene til barnevern har steget fra 11 til 36 millioner i løpet av en 10-års periode De nærmeste årene vil de store barnekullene fra og 60-årene ta for seg av sine pensjoner og etter hvert banke på døren til omsorgsboliger og sykehjem. I 2060 vil det i følge

63 prognoseneværenestendobbelt såmangeover 67 år per innbygger20-66 somdet er i dag. Vi kanikkeover tid videreføreet velferdssystemder stadigflere mottar mer ennde bidrar med. 7.2 Smartereløsninger Det handlerprimært om smartereløsningerfor de somhar behovfor ekstraordinæretiltak Forenklet,menallikevelmed hold i forskning/statistikker,kanen si at det serut som om at ca.80 % av innbyggerneklarerseggodt med det ordinærevelferdstilbudet(blant annethelse- og sosialtilbud, trygdesystem,rett til arbeidosv) (grønnsone),mens20%har utfordringer somkrever ekstraordinæretiltak (gul sone).avdisse20%-ene kandet igjenseut somom fra 4-8 %har særdeles ressurskrevendeutfordringer(rød sone). 15% 5% 80% Figur1 Dagensutfordringsbilde 20%har velferdsutfordringer Et mål for velferdspolitikkenmå væreat en gjennomsystematisksmartarbeid redusererantallet Steinkjerbyggsomhar behovfor ekstraordinæretiltak. Noesomogsåsannsynligvisvil ha overføring/læringseffektil de somhar særdelesstoreutfordringer. 11% 4% 85% Figur2 Målbilde i perioden 15 %har velferdsutfordringer Samtidigsomdette vil bidra til at den enkelteinnbyggereni størregradvil opplevesteinkjersomet godt stedog vokseopp å bo i vil dette væredet et betydeligbidragtil kommunensøkonomi. Forskjelligekalkulasjonerer gjort på denøkonomiskesamfunnsverdienpå et liv innenfor eller utenfor det ordinærearbeidsmarkedet.høyskoleni Sør-Trøndelaghar gjort beregningersomviseren gevinstpå 7 millioner over en periodepå 38 år. Dahar en ikketatt med kostnadertil ekstraordinære tiltak. Svenskeberegningerhar kalkulerttiltakskostnadenevedalvorligrus/psykiatriproblematikktil millioner. Mye handlerom sosialulikhet, livssjanseog kompetanse.menneskerog ikkemilliarder. Rådmannensforslagav (etter høring/offentligettersyn)

64 «Hvert eneste menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt uavhengig av nasjonalitet, helsetilstand, livserfaring, alder og sosiale forhold. Vi må bare hjelpe hverandre til å se dem, og legge til rette for å ta dem i bruk". Kong Harald i nyttårstalen 2010 Sosial ulikhet er når ulike grupper av befolkningen har ulike muligheter til å tilegne seg de godene som er tilgjengelige innafor et lokalsamfunn. Hos de innbyggerne som har størst utfordringer vil dette medføre reduserte "livssjanser" muligheten til å skaffe seg tilgang til samfunnsmessige knappe og verdifulle ressurser. Det ser ut som om den enkeltes "livssjanse" i stor grad påvirkes av den situasjon en fødes inn i. Noe som innebærer at en til en viss grad kan snakke om sosial arv. En "arv" som i tillegg til familiedimensjonen også kan ha en geografisk dimensjon. En effekt av kunnskapssamfunnet synes å være at den økende andelen av befolkningen som har utdannelse vil klare seg bra, mens de som mangler kompetanse vil tape på valgmulighetene og fleksibiliteten. I et slikt perspektiv vil kompetanse kunne bli en avgjørende faktor for innbyggernes livssjanse. Dette ses tydeligst gjennom en studie fra Senter for økonomisk forskning som viser at andelen som mottok uførepensjon, sosialhjelp, attføring og rehabilitering var langt høyere blant unge som ikke hadde fullført videregående opplæring. Studien viser dessuten at fullføring av videregående opplæring er betydelig viktigere for arbeidsmarkedstilknytningen enn innvandrerbakgrunn. Dette viser betydningen av den grunnleggende kompetansen som tilegnes gjennom formell utdanning. Fullført videregående opplæring virker nærmest som "vaksine" mot et framtidig utenforskap. For de som ikke fullfører vil nok en annen type kompetanse være grunnleggende. Vissheten om at en er verdifull for fellesskapet at en opplever både å delta og bidra. Sagt på en annen måte at en opplever å besitte en kompetanse som lokalsamfunnet har behov for. Per definisjon opplever 20% av Steinkjers innbyggere mellom år at det ikke er sammenheng mellom den kompetansen de besitter og den kompetansen Steinkjersamfunnet har behov for. Dette er selvsagt en utfordring for enkeltinnbyggeren, men også en utfordring for Steinkjersamfunnet. Det er tross alt snakk om 2500 innbyggere. Innbyggere som muligens over tid vil oppleve sin situasjon som urettferdig etter hvert som de opplever at muligheten til å tilegne seg samfunnets goder bli mindre og mindre. «Vi har et generelt moralsk gap, vi er ute av likevekt, vi har neglisjert investeringene i framtiden, vi har undergravd det sosiale fellesskapet og vi står i fare for fullstendig å miste tilliten hos framtidige generasjonene,» Klaus Scwab, stifteren av Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos På sikt kan verken Steinkjersamfunnet eller samfunnet for øvrig "ta seg råd til" å ikke benytte denne humankapitalen til beste for fellesskapet. Lykkes en ikke i dette arbeidet vil en nødvendigvis over tid utfordre bærekraften i "den norske modellen" - høy sysselsetting, velferd for alle og et organisert arbeidsliv. 7.3 Prioriteringer og tiltak i planperioden

65 7.3 Strategier Tiltak i perioden - 4 løsningsstrategier og flere mulig kombinasjoner Sannsynligvis finnes det ingen universalløsning på velferdsutfordringene. Både kompleksiteten i utfordringene og kostnadene med tiltakene gjør at en blir "tvunget" til å gjøre valg. Skal en satse på å forebygge for eksempel rus eller sørge for et oppgradert tilbud til de som allerede sliter tungt. Skal en velge en familiestrategi eller skal en ha fokus på individet. Skal en løse utfordringene primært gjennom offentlige tjenester eller "slippe til" andre aktører. Skal en ha en befolkningsstrategi eller skal en være tydeligere på målgrupper osv. Det en vet er at løsningen i de fleste tilfeller ikke ligger innenfor de offentlige tjenestene alene. Noe som gjør at blikket alltid også må rettes mot hvilke muligheter som ligger i familien, nærmiljøet, lokalsamfunnet, frivilligheten, de sosiale entreprenørene og næringslivet. Prinsipielt kan det tenkes 4 løsningsstrategier/satsingsområder: Redusere behovet for velferdstiltak Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt Øke velferdsbudsjettene omprioritere/øke inntektene Redusere velferdstilbudet. Disse kan ses enten løsrevet fra hverandre eller i kombinasjoner som vist i illustrasjonen nedenfor. Men generelt vil det etter all sannsynlighet være hensiktsmessig å velge hovedstrategi. Anbefaling Slik effektvurderingen av de enkelte tiltakene nedenfor klart viser anbefales det at kommunen legger vesentlig vekt på tiltak som reduserer behov for velferdstjenester og tiltak som løser dagens oppgaver på en mer kostnadseffektiv måte. Dette er de tiltak som har størst gevinstpotensial/gir best avkastning på investert kapital over tid. Disse tiltakene er vist i de blå boksene foran.

66 Tiltak som ikke anbefales er: Økte budsjetter Tiltak som vil kunne øke kommunens økonomiske muskel i arbeidet med velferdsutfordringene vil være: a) Økte inntekter a. Økt egenbetaling b. Differensiering i forhold til inntektsnivå c. Økte avgifter d. Økte skatter b) Omdisponering a. Internt i kommunen c) Økte overføringer a. Fra stat b. Fra fylket Redusert tilbud Tiltak som gjennom redusert tilbud vil kunne frigjøre kapital vil kunne være: d) Ha et sterkt fokus på lovpålagte oppgaver e) Strengere tildelingskriterier 7.4 Prioriteringer og tiltak i planperiode Redusere behovet: Tiltak som i hovedsak rettes mot å redusere behovet for velferdstjenester vil være: a) En tung satsing på forebyggende virksomhet a. Fokus på å bygge opp innbyggerens kapasitet til selv å løse utfordringene (Empowerment) b. Et sterkt fokus på tidlig innsats c. Prioritere barn/unge d. Fokus på friskhetsfaktorer framfor sykdomsfaktorer b) Målrettet innsats mot utsatte grupper stigmatisere positivt a. Levekårsundersøkelse på skolekretsnivå b. Utjevne sosiale forskjeller c. Fokus på fullført videregående skole og arbeidsdeltagelse d. Tilrettelegge for møteplasser og deltagelse for utsatte grupper forsøksvis gjennom investerings/driftsmidler til utvikling av Rismelen og nærliggende sentrumsområder c) Tiltak på familienivå a. Styrke familiens hus

67 b. Gjennomdet interkommunaleprosjektet"bærekraftigvelferdsutvikling"utvikle familieplaner(fp) somet alternativtil individuelleplaner(ip) d) Entydeligsatsingpå forebyggendevirksomhetgjennomøkingavbudsjettrammereller øremerkingav midler,over tid, til tiltak somredusererbehovetfor ekstraordinære velferdstiltak. e) Byggehjelpeapparatetskompetansei sterkeregradmot "hjelp til selvhjelp" Kostnadseffektiveløsninger Tiltaksomprimært er rettet mot kostnadseffektivitetog smartnessvil være: f) Samhandlingsmodeller a. Partnerskapsmodeller i forskjelligevarianterhvor en søkerløsningerpå et "lavere" kostnads/omsorgsnivå b. VidereutvikleInn-Trøndelagssamarbeidpå områdermed storekravtil kompetanse/kapasitet c. Samlebeslektedefunksjoneri for eksempelet helsehus d. Forpliktendeavtalermed frivilligheten e. Forpliktendeavtalermed sosialentreprenører g) Velferdsteknologi a. Fokuspå"lengretid hjemmemed bedrekvalitet" h) Konkreteforsøk/prosjekterhvor en samhandlerpå tversav profesjonog avdelingsgrenser i) Styrkeattføring/vekstbedriftenesomkommunensredskapfor innføring/tilbakeføringtil arbeidslivet a. Forpliktendesamhandlingmed næringslivet Rådmannensforslagav (etter høring/offentligettersyn)

68 7.5 Forholdet til de gjennomgående tema Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a + o + ++ b ++ o + ++ c ++ o ++ + d + o o + e + o + ++ f ++ o o + g o o o + h o o o + i ++ o + + j + o o + K + o o + L + o o + m -- o - -- n Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt "Der er nok grenser for hvor mye av verdiskapningen i et samfunn som kan brukes til "sosiale formål", men vi er neppe der ennå. Ressursene kan nok brukes klokere, men bærekraften av modellen er ikke primært et ressursspørsmål, men et spørsmål om å ville". NOVA Rapport 2/12

69 8. Kommunale tjenester For å løse de oppgavene som er beskrevet i de øvrige kapitlene samt å utføre alle de andre ulike tjenestene som kommuneorganisasjonen utfører er det avgjørende at vi til enhver tid har en organisasjon som er tilpasset behovene. Kommunens tjenesteyting står sentralt i ivaretakelsen av innbyggernes velferd. I tillegg til de rent brukerrettede ytelsene (ytelser som er til nytte for den enkelte) har kommunens tjenesteyting også en rekke indirekte, allmenne effekter i lokalsamfunnet. Dessuten står tjenesteytingen i et omfattende samspill med lag, foreninger, interesseorganisasjoner, næringsliv og så videre. Kommuneplanen går ikke inn på de enkelte områdene av kommunens tjenesteyting, og deres spesifikke mål og problemstillinger. Dette gjøres i de særskilte kommunedelplanene for de forskjellige samfunnssektorene. Den kommunale tjenesteytingen er en omfattende virksomhet, og det er viktig at den er effektiv og velfungerende i forhold til de målene som skal nås. Derfor er organiseringen av virksomheten viktig. Dette gjelder både den interne organiseringen av ansatte, og fordelingen av oppgaveløsningen mellom egne ansatte, ulike kommunale selskaper og kjøpte tjenester. En organisasjon har tre kapitaler; humankapitalen, realkapitalen og miljøkapitalen. Alle er viktige og samspillet mellom dem må fungere. I den kommunale organisasjonen er humankapitalen den største; vel 70 % av kommunens driftsutgifter går til lønn til de ansatte. Ivaretakelse av humankapitalen vil stå sentralt. Publikum og næringsliv er avhengig av at kommunen utfører oppgavene som er tillagt kommunen på en best mulig måte for den enkelte uten at dette går ut over omgivelsene og samfunnet for øvrig. Innen de økonomisk tilgjengelige midlene er vi avhengig av blant annet: Rett kompetanse på rett plass Effektivitet Organisering av tjenesteytingen Kvalitet Tilgjengelighet Utviklingskultur Lavt sykefravær