Etterutdanning i brukermedvirkning

Transkript

1 Kløverinstitusjonene Etterutdanning i brukermedvirkning

2 bakgrunn og historikk Norge har gjennomført en stor reform innen helsetjenesten. Det er innført fire nye helselover og nytt finansieringssystem. Staten har overtatt ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Rusbrukere har fått pasientrettigheter. Alle disse endringene har ført til store forandringer i kommunenes ansvar og oppgaver innen helsetjenestene. Som frivillig og ideell organisasjon drives institusjonene etter avtale med det offentlige: stat eller kommune. Det innebærer at institusjonene må være en attraktiv avtalepart. For å være det må en være proaktiv, fremtidsrettet og endringsvillig. Institusjonene må oppfylle de krav som fremkommer i bl.a. nye helselover og de krav helseministeren stiller hvert år i styringsdokumentet til de regionale helseforetakene. Likeledes må institusjonene være blant de beste målt ut fra nasjonale kvalitetsindikatorer. Et av de viktigste kravene er brukermedvirkning. Dette er og kommer fortsatt til å være en av de viktigste kvalitetsindikatorene. Institusjonene innen N.K.S. Kløverinstitusjoner as erkjenner dette og ønsker å være pioner på området. Oppfyllelse av dette lovkravet er en av forutsetningene for at institusjonene skal overleve i det nye helse- Norge. Fra 2002 har vi gjennomført evaluerings- og endringsprosesser som har resultert i serviceerklæringer ved alle institusjoner tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Dette er en del av kvalitetssikringen og kompetanseutviklingen ved våre institusjoner. Institusjonene har ulike behov når det gjelder kompetanse. Felles for alle er behovet for kompetanse i brukermedvirkning og i å utvikle ulike verktøy som kan kartlegge og bedre tilbudet til brukerne. Med brukere i denne sammenheng mener vi pasienter, pårørende og andre som står nær pasienten og kjenner dennes behov. For å ta brukermedvirkning på alvor kreves en holdningsendring i helsetjenesten. I erkjennelsen av at det ikke er lett å skape holdningsendringer og strukturelle endringer, har vi laget en etterutdanning i brukermedvikning. Vi tror at bevisstgjøring og kunnskap gjør at den enkelte ansatte vil ta brukermedvirkning på alvor i sitt daglige arbeid. Målsettingen er at de ansatte skal ta brukerens kunnskap og kompetanse med i alle vurderinger. Dette skal prege dem i møte med den enkelte pasient, dennes pårørende eller nære og i deres arbeid på systemnivå i institusjonen. At brukermedvirkning blir en del av kulturen ved institusjonene er oppfyllelse av loven og av et kvalitetskrav. Gjennom de ansattes aktive medvirkning i utviklingen av programmet, vil de også utvikle kompetanse i metoder som kan nyttes til å kontinuerlig være beredt på omstilling for å møte nye krav og rammevilkår. Etterutdanningstiltaket vil vektlegge innføring i endrede rammevilkår, slik at de ansatte utvikler en enda bedre endringskompetanse.

3 Bakgrunn og historikk s. 2 Mål og retningslinjer s. 4 Omfang og organisering s. 5 innhold Modul 1 s. 6 Hva er brukermedvirkning? Modul 2 s. 10 Hvorfor brukermedvirkning? Modul 3 s. 12 Brukermedvirkning på individnivå Modul 4 s. 14 Brukermedvirkning på systemnivå Modul 5 s. 16 Verktøy for økt brukermedvirkning

4 mål og retningslinjer Hovedmålsetningen for etterutdanningen i brukermedvirkning: Etterutdanningen i brukermedvirkning har som overordnet mål å øke brukermedvirkningen i alle institusjoner tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Etterutdanningen skal sikre den enkeltes og samfunnets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helsesektoren. Etterutdanningen er derfor tverrfaglig. Med tverrfaglig i denne sammenheng menes at den er rettet mot arbeidstagere fra ulike profesjoner innenfor institusjonene knyttet til N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Hovedmål 1 Økt brukermedvirkning i alle institusjoner tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as Delmål: Etterutdanningen er forankret i institusjonenes ledelse Kløverinstitusjonene tar brukermedvirkning på alvor og har det med i alt arbeid for og med pasientene i sine institusjoner Institusjonene har utviklet en samarbeidsmodell og gjennomfører et godt samarbeid med brukerrepresentant og brukerorganisasjoner Hovedmål 2 Kompetanseheving og nettverksbygging på individ og systemnivå Delmål: Den enkelte arbeidstaker har større kunnskap om brukermedvirkning Den enkelte arbeidstaker har økt sin endringskompetanse Lederen har videreutviklet sin kompetanse i å lede en kunnskapsorganisasjon Flere ansatte har utviklet kompetanse i å lede endringsprosjekter Våre små institusjoner har fått større nettverk og styrke for å imøtekomme økende krav Omfang og organisering Varighet: 10 timer. Programmet er laget i 2 timers bolker 5 moduler med forslag til organisering uten at dette er bindende. Målgruppe Ansatte i institusjoner som er med i N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Bør også gis som tilbud til brukergrupper det er naturlig å knytte til seg.

5 Organisering Utdanningen er prosessbasert og er ment å være holdningsskapende. Det må derfor settes av tid til samtaler og diskusjoner blant de ansatte og deres ledere, og til utforming av konkrete verktøy for brukermedvirkning mellom samlingene. Utdanningen legger opp til at brukerrepresentanter skal delta både som lokale foredragsholdere og som deltakere sammen med de ansatte. Dette vil kunne bidra til bredde i diskusjonene og til at lokal brukerrepresentant får innsikt i hvordan utøve brukermedvirkning. organisering Hver institusjon velger sin lokale prosjektleder blant de ansatte. Utvalgte lokale prosjektledere deltar i en sentral prosjektgruppe som utvikler en modell for brukermedvirkning. Alle lokale prosjektledere læres opp i innholdet i utdanningen. Lokal prosjektleder underviser eller skaffer forelesere til 10 timers internundervisning i fastlagt program. Lokal prosjektleder administrerer undervisningen slik at alle ansatte får anledning til å delta. Den lokale prosjektlederen coaches av seniorrådgiver i N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Det dannes nettverksgrupper som samler prosjektledere fra sammenlignbare fagområder. Det dannes også nettverksgrupper som samler prosjektledere ut i fra geografisk område. På den måten vil institusjonene utvikle fellesskapet med andre N.K.S.-institusjoner. Det vil også gi inspirasjon i arbeidet med prosjektet. Samling i nettverksgrupper ledes av seniorrådgiver i N.K.S. Kløverinstitusjoner as og fungerer som fellesveiledning og som en pådriver for framdrift i prosjektet. Arbeidsformer Det legges vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltagelse av den enkelte. Undervisningsmetodene bør være en kombinasjon av: Forelesninger Video Dialog Gruppearbeid Kollokviegrupper

6 Modul 1 Hva er brukermedvirkning? - Filmen Makronstangen - introduksjon av filmen. - Anbefalt litteratur: Brukermedvirkning i psykisk helse. Definere og drøfte innholdet i begrepene: Brukermedvirkning Personer med funksjonshemming snakker ut fra erfaringer, og derved med autoritet og ekspertise. Deres synspunkter må verdsettes, og ikke vurderes som å være av mindre betydning enn de som fagpersonen tilkjennegir. (Seattle 2000 Declaration on Self-Determination and Individualized Founding) Brukermedvirkning er på den politiske og faglige dagsorden. Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven slår fast at brukere av tjenester har rett til informasjon, innflytelse og medvirkning på tjenester de mottar. Brukermedvirkning er et begrep som har fått en sentral og selvfølgelig plass i omsorgssektoren. Likevel er det svært ofte at man hører om brukere som opplever seg fremmedgjort i forhold til de beslutninger som treffes om tjenester og tiltak som vedrører dem. Virksomhetene har som regel brukermedvirkning med i sin målsetning, men likevel har man vanskeligheter med å gjennomføre det slik at brukerne føler at de har reell påvirkning. Skyldes dette manglende kunnskap eller manglende vilje? Brukermedvirkning er et virkemiddel for å nå flere ulike mål: Tjenestene trenger brukermedvirkning for å rette opp svikt og brister, og for å skape gode tjenester. Brukeren kan bli friskere fordi hans/hennes egne valg og ressurser blir tatt på alvor. Det skapes en allianse mellom bruker og hjelper. Brukermedvirkning har en egenverdi, fordi mennesker som søker hjelp gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Empowerment-teorien Det økte fokus på brukermedvirkning har sin teoretiske bakgrunn i Empowerment-tenkningen. Den søker å legge til rette for å bruke de iboende krefter og ferdigheter hos hver enkelt til å bedre livskvaliteten ved sykdom. Det å kunne gjøre egne valg basert på anerkjennelse av egne opplevelser og erfaringer om egen helse. Tre sentrale begrep danner et teoretisk utgangspunkt for å forstå

7 hvilke paradokser som ligger i begrepet brukermedvirkning, nemlig livsverden, systemverden og empowerment. Livsverdenen tilsvarer den enkeltes grunnleggende virkelighet og danner utgangspunktet for en felles oppfatning og forståelse av bestemte forhold i hverdagen. Et brukermedvirkningsperspektiv er basert på at de som deltar i en felles kontekst, gjennom dialog og samvær, kan dele oppfatninger fra ulike og felles livsverdener. Den tyske filosof, sosiolog og samfunnskritiker Jürgen Habermas hevder at livsverdenen i den vestlige kultur er oppsplittet i ulike undersystemer, der systemverdenen, inkludert systemet av økonomi og regler, representerer en egen atskilt kategori. Når systemverdenen med sine krav til effektivitet og kontroll griper inn i livsverdenen, snakker Habermas om at det skjer en kolonisering. Systemverdenens idealer kan da ta over og invadere de mest sentrale verdiene som livsverdenen representerer. I en behandlingsprosess kan dette påvirke forholdet mellom brukeren og den profesjonelle når den profesjonelles oppfatninger og verdier blir styrende. Brukermedvirkning er relatert til en såkalt empowerment-tenkning fordi brukermedvirkning forutsetter en myndiggjøring av bruker. Empowerment betyr bemyndigelse eller styrking. Det dreier seg om å mobilisere folks egne krefter og nøytralisere de kreftene som bevirker avmakt. Et forsøk på å definere begrepet empowerment finner vi i en artikkel av Pål Gulbrandsen utgitt i Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: 2330 utgav. << Et søk på Medline gir mer enn treff på ordet empowerment, den eldste referansen var fra Artikkelen viser til at empowerment var et av de erklærte prinsipper i Alma Ata-erklæringen til Verdens helseorganisasjon fra Et raskt overblikk over titlene som fremkommer på Medline-listen, tyder på at begrepet særlig anvendes i artikler innen samfunnsmedisin, helsepolitikk og sykepleievitenskap. Begrepet brukes også utenfor helsevesenet, bl.a. innen kvalitetsforbedring og administrasjon og ledelse. Det som synes å være felles er at empowerment dreier seg om den enkeltes mulighet for ha aktiv innflytelse over sin situasjon, enten det er sitt arbeid, sin bedrift eller sin helse. Innen helsepolitikken løftes dette til samfunnsplan - en enkelt kommunes, en folkegruppes eller et lands innflytelse over innbyggernes helse. Noe annet som ser ut til å være felles, er at begrepet beskriver en prosess - en endring mot å ha større innflytelse (enn tidligere). I Verdens helseorganisasjon heter det bl.a....empowerment is a process through which people gain greater control over decisions... >> Modul 1 Hva er brukermedvirkning?

8 Modul 1 Hva er brukermedvirkning? I NOU 1998: 18 Det er bruk for alle finner vi tanken bak begrepet i formuleringen... styrking av at folk blir i stand til å definere sine egne problemer ut fra egen situasjon.... Brukerorientering / Læring og mestring I det daglige arbeidet har hjelpeapparatets ansatte stor selvstendighet. Om de skal endre sin praksis, må de også endre holdninger. Derfor må brukerrepresentantene spille på lag med hjelpeapparatet og ikke være i opposisjon til det. Vi tilegner oss alle en måte å se virkeligheten på. Hjelpeapparatet har innarbeidede problemforståelser og oppfatninger om hva som er til hjelp, og disse er ikke så lette å forandre. Slike problemforståelser kan i liten grad påvirkes gjennom lover og planer. Måten å se virkeligheten på kan derimot påvirkes gjennom brukermedvirkning der hjelperne ikke møter brukerne som pasienter eller klienter, men som mennesker med erfaringer som hjelpeapparatet kan dra nytte av. Når de møtes i en annen sammenheng enn hjelpesøkere og hjelpeytere, skjer det et rolleskifte som fungerer som en øyeåpner for mange fagpersoner. Hjelperne ser tilbudet fra brukernes side, og kan da oppdage hverdagslige rutiner og handlemåter som oppleves krenkende eller ubehaglige for brukerne. Endringer av holdninger og problemforståelse tar til og skjer bare hvis de ansatte er åpne for at de ikke besitter hele sannheten om hva som er riktig for brukeren. Medisinsk behandling kan ikke hjelpe for alle helseproblemer. Ved kronisk eller langvarig sykdom er opplæring og mestring av sykdommen viktige hjelpemidler. Etter hvert har helsepersonell utviklet lærings- og mestringssentre ved flere sykehus her i landet. Sosial- og helsedepartementet har stimulert til dette ved å gi prosjektmidler og økonomiske intensiver. Lærings- og mestringssentre bygger på grunntanken om at brukerorganisasjonene i samarbeid med helsepersonell planlegger, gjennomfører og evaluerer ulike læringstilbud. Tilbudet gis både til pasienten selv og dennes pårørende. Dette i erkjennelsen av at omgivelsenes kjennskap til sykdommen gjør det lettere for begge parter å forholde seg til hverdagen på en god måte.

9 Brukerstyring Brukerstyring er råd og utvalg hvor brukerrepresentantene er i flertall. Brukerstyring er også der brukere selv driver tiltak som selvhjelpsgrupper, etteroppfølgingstiltak, interessegrupper m.fl. Mange brukergrupper har etablert interesseorganisasjoner for brukere med felles interesse fordi de har de samme problemene som for eksempel Norges revmatikerforbund, Kreftforeningen og Mental Helse. Brukere skal medvirke alle steder der det treffes beslutninger om tjenestene. Ulike nivåer har ulike utfordringer. Modul 1 Hva er brukermedvirkning? Nivå Tiltak Fordel Utfordring Politisk nivå, for eksempel: Departement, direktorat, kommunalt planarbeid Kontaktmøter, høringer, utvalg Er ofte lett å opprette møteplasser mellom organisasjoner og beslutningstakere Å være i mindretall og medvirke på egne premisser, ikke myndighetenes Tjenestenivå, for eksempel: Heleforetak, institusjoner, kommunale helsetiltak Brukerråd, delta i utviklingsarbeid ved tjenestestedet Gir nærhet mellom beslutningstakere og iverksettere, tiltak kan tilpasses brukernes lokale behov Å etablere egnede fora og skape reell innflytelse for brukerne Individnivå, for ekspempel: Møter mellom hjelper, bruker og pårørende. I den daglige kontakt Brukerrettede tilbud, individuelt tilpassede tiltak, individuell plan Har direkte innflytelse på brukerens egne tilbud Få aksept for erfaringsbasert kunnskap

10 Modul 2 Hvorfor brukermedvirkning? Anbefalt litteratur: Hanne Marie Høybråten Sigstad: Brukermedvirkning alibi eller realitet? Tidsskriftet Norske lægeforening 2004;124:63-4 Som tidligere nevnt er den grunnleggende tanken om brukermedvirkning at brukeren henter fram krefter som gjør at de enten blir bedre av sin tilstand og/eller får en bedre livskvalitet i hverdagen med sin sykdom/ funksjonshemning. Gjennom selv å få delta i behandlingsprosessen og bidra med sin kunnskap, henter personene fram positive krefter i seg selv. Brukermedvirkning endrer også forholdet mellom behandler og pasient. Det er ikke lenger slik at den profesjonelle hjelpers oppfatning av situasjonen er den eneste riktige. Derimot må den profesjonelle hjelperen lytte til pasientens oppfatning og kunnskap. Videre må pasienten få kunnskap fra den profesjonelle hjelperen slik at pasienten kan gjøre kvalifiserte valg sammen med den profesjonelle hjelperen. Brukermedvirkning bemyndiger pasienten og gir: Rett til å ta egne valg Styrker den enkeltes evne og muligheter for å ta egne valg Stimulerer den enkeltes resurser Kommunikasjonens og samhandlingens viktigste element er å lytte. Aktiv lytting er noe mer enn bare å lytte til ordene. En må også lytte med øynene, til atmosfæren, pauser og til seg selv. Å lære seg å tåle pauser krever at en er trygg og rolig i situasjonen. Det er lett å fylle pausene med egne spørsmål. Den profesjonelle hjelperen utfordres på sin kompetanse, sin evne til å dele informasjon, å være pedagog og å stille seg likeverdig med pasienten. Pasienten utfordres til ikke å være passiv mottaker og overlate vanskelige valg til den profesjonelle hjelperen, men i stedet være delaktig i valgene. Slik jeg betrakter et menneske, slik behandler jeg det også. Hver enkelt av oss er enestående. Når vi møtes er den andre ikke et saksforhold, men et menneske jeg forholder meg til. Et møte mellom mennesker forutsetter at begge parter er oppriktige mot seg selv og andre. Å komme hverandre i møte s. 3 Helse Midt-Norge Ti råd og argumenter for brukermedvirkning av Anne Grethe Skjerve - Rådet for psykisk helse: Fem råd til Hjelperne: 1. Hjelpeapparatet må møte hver eneste bruker med respekt og interesse. Husk at alle er forskjellige og har sin helt spesielle livshistorie. 2. Bedring avhenger av at brukeren opplever seg selv som delaktig i alle avgjørelser. 3. Brukermedvirkning er å gå inn i et likeverdig forhold mellom hjelper og bruker. Husk at dere er samarbeidspartnere. 4. Brukermedvirkning gjør helsearbeidet mer meningsfylt og som hjelper ser du raskere resultater. 5. Brukermedvirkning får fram gode og ofte varige løsninger.

11 Fem råd til Brukerne: 1. Enhver person har rett til å ha innflytelse over eget liv. 2. Selv om du er syk vet du mest om deg selv. 3. Husk at ikke hele du er syk. Det er mye du kan klare også når du har det vanskelig. 4. Ikke strev alene. Snakk om hvordan du har det. Det er ikke så spesielt som du tror. 5. Når du er i kontakt med hjelpeapparatet, har du rett til å være med på å bestemme hva slags behandling som er best for deg. Modul 2 Hvorfor brukermedvirkning? I denne modulen vil det være naturlig å diskutere følgende: Brukerbegrepet. Pasient, pårørende, verge Hvem er brukere? Kan han/hun identifiseres? Hvem kan være brukerrepresentant? Individnivå: Når bør pasient/bruker eller pårørende være brukerrepresentant? Når bør pasient/brukerorganisasjoner oppnevne en representant? Systemnivå: Hva kan gjøres for å unngå ventelister/lange ventetider? Hvor forutsigbart er arbeidspresset på de ansatte? Profesjonskonflikter. Vilje til å ha pasientfokus Gruppearbeid Individuell plan: Hvem tar initiativ gis pasient/bruker reell påvirkningsmulighet? Hvem er med når pasienten ikke kan kommunisere sine behov? Mulighet for å skifte behandler, primærkontakt hvilke holdninger har vi til den vanskelige pasienten? Før avslutning av denne samlingen: Danne kollokviegruppene som skal møtes en gang mellom samlingene for å drøfte følgende oppgave: Kollokviegruppeoppgave Gruppen skal gi rom for kritisk refleksjon av den enkeltes praksis innenfor brukermedvirkning pr. i dag. Se på de enkelte profesjonenes etiske retningslinjer og drøft disse. Hva betyr dette for oss? Drøft hvordan den enkelte av dere kan endre praksis slik at dere tar brukeren mer med i behandlingsprosessen. Finn mulige kritiske suksessfaktorer. Dere kan møtes en eller to ganger før siste undervisningsdag hvor dere legger fram noe av det dere har kommet fram til i kollokviegruppen. Stikkord: Egentlig er det ille at vi trenger lover og retningslinjer for å oppføre oss som folk.

12 Modul 3 Brukermedvirkning på individnivå - Holdninger, makt og etikk. Hva kan endres og hvordan? - Kritiske suksessfaktorer - Møtet mellom pasient/bruker, pårørende og tjenesteutøver Forelesning av lokal brukerrepresentant eller ekstern foreleser. Sett av god til gruppearbeid og diskusjon i gruppene. Samtale og evt. film som kan sees hjemme før denne samlingen eller som start på samlingen. Aktuelle forelesere kan skaffes via som har brukerrepresentanter som bl.a. snakker om makt og maktbruk innen psykisk helsevern. Fra artikkelen Brukermedvirkning alibi eller realitet? av Hanne Marie Høybråten Sigstad, Tidsskriftet Norske lægeforening 2004;124:63-4 har vi satt sammen forskjellige avsnitt som leseren av artikkelen vil gjenkjenne. Dette kan brukes som forelesningsgrunnlag og som grunnlag for diskusjon i gruppene. En reell brukermedvirkning forutsetter en klar bevissthet om det maktforholdet som faktisk eksisterer, samtidig som pasienten blir trygg på at denne makten brukes til det beste for ham/henne En reell brukermedvirkning vil være avhengig av vilje til åpenhet både hos bruker og hos den profesjonelle. En slik åpenhet forutsetter imidlertid erkjennelse av eksisterende maktforhold, avdekking av alternative motiver for samhandling, synliggjøring av mulige spenningsforhold samt ønske om dialog for å få dette til. (Hanne Marie Høybråten Sigstad: Tidsskr. Norske lægeforening 2004;124:63-4) Brukermedvirkning forutsetter at man ikke lenger betrakter den hjelptrengende som ensidig mottaker av tjenester. Brukeren skal innta en rolle som aktiv deltaker i sin egen behandlingsprosess. Begrepet belyser et spenningsforhold mellom det å betrakte brukeren som fullverdig borger med vanlige borgerrettigheter og den tradisjonelle pasientrollen, det vil si en person som ikke kan ivareta seg selv. Begrepet Livsverden tilsvarer den enkeltes grunnleggende virkelighet og danner utgangspunktet for en felles oppfatning og forståelse av bestemte forhold i hverdagen. Brukeren og hjelperen representerer ulike livsverdener. Brukermedvirkning forutsetter derfor en dialog hvor man deler opplevelser og oppfatninger omkring pasientens situasjon. Ulike oppfatninger kan

13 imidlertid forårsake konflikter og det kan være lett for den profesjonelle å overta styringen. Dialog forutsetter utveksling av synspunkter mellom to eller flere parter, fra to eller flere synsvinkler. Hver part får beholde sin selvstendighet. Modul 3 Brukermedvirkning på individnivå Jeg er pasienten. Jeg strever ikke for å bruke helsearbeiderens faglige ord. Det behøver jeg ikke, fordi helsearbeideren møter meg der jeg er som den jeg er. Du er helsearbeideren. Trygg i deg selv og ikke redd for å tape autoritet. Du våger å sette deg i mitt sted. Å komme hverandre i møte s. 3 Helse Midt-Norge. Gruppearbeid: Tenk igjennom det du har lest og hørt og diskuter hvordan du betrakter pasienten i din hverdag. Hvilke holdninger formidler du/dere i møtet med den enkelte pasient og dennes pårørende.

14 Modul 4 Brukermedvirkning på systemnivå - Holdninger og makt. Hva kan gjøres og hvordan? Kritiske suksessfaktorer - Reelt samarbeid Lærings- og mestringsfokus. Hva er dette, hva innebærer det for den enkelte tjenesteutøver. deg som pedagog formidling av kunnskap Arenaer for samarbeid: Former for brukermedvirkning. Repetisjon fra 1. samling, men hvor vi nå ser på hvilke arenaer vi kan skape hos oss - råd, styrer, utvalg, m.m. Brukermedvirkning på systemnivå er avhengig av en administrativ endring, av de organisasjonene det gjelder, slik at en kan legge grunnlaget for at brukeren kan delta aktivt. Brukerrepresentantene er valgt til å tale på vegne av andre brukeres synspunkter. Praksis viser imidlertid at representantene ofte best ivaretar de grupper de selv identifiserer seg sterkest med. En reell brukermedvirkning vil derfor være avhengig av evne og kompetanse til å skille mellom egne og andres problemområder. Det vil også kreve en viss faginnsikt. Brukerrepresentantene må selv ta ansvar for dette. Enkelte brukerorganisasjoner har laget egne kompetanseutviklingsprogram for å utdanne brukerrepresentanter. (eks.: Voksne for Barn) Reell brukermedvirkning krever at institusjonen gjør strukturelle endringer slik at brukerrepresentasjon finnes i de fleste fora. Det betyr også at lederen må delegere myndighet nedover i organisasjonen slik at beslutningene i størst mulig grad tas der brukeren og den profesjonelle møtes. Institusjonene i N.K.S. Kløveinstitusjoner as har den fordelen at beslutningsveiene er korte. Det betyr at mange forhold allerede ligger til rette for en demokratisk utvikling, hvor en legger til rette for strukturelle endringer slik at brukermedvirkning kan gjennomføres.

15 Gruppearbeid Hva må gjøres hos oss for at vi skal ta brukermedvirkning på alvor? Idédugnad om strukturelle endringer dere mener vil være gode. Hvilke arenaer har dere i dag hvor det burde og/eller kunne være med brukerrepresentanter? Hvordan kan brukerrepresentantene tilegne seg kompetanse og faginnsikt nok til å representere flere enn de de identifiserer seg sterkest med? Ledergruppen tar med seg ideene til et eget møte hvor de realitetsbehandler disse. De ser på hvilke endringer de må og kan gjøre for å få til brukermedvirkning på systemnivå i organisasjonen. Ledergruppen melder tilbake til de ansatte på neste samling. Modul 4 Brukermedvirkning på systemnivå

16 Modul 5 Verktøy for økt brukermedvirkning - Hva er det viktig for oss å vite? - Hvordan følge opp serviceerklæringen? Brukerundersøkelser, f.eks. ved panel, samtaleskjema, spørreundersøkelse, el. Det kan være nyttig å diskutere fordeler og ulemper ved de ulike metoder for brukerundersøkelser. Institusjonens egenart, pasientkategori og også hva man ønsker å måle vil kunne være avgjørende for den metoden man velger. Brukerundersøkelser bør utvikles av og med brukerne. Institusjoner som har pasienter som selv ikke kan svare, bør bruke nære pårørende eller andre nærstående for å få et bilde av deres vurderinger av tilbudet. Institusjoner som har gjennomført brukerundersøkelser tidligere kan vurdere å gjøre samme undersøkelsen på nytt etter en viss tid. Om undersøkelsen skal måle endringer på individ eller systemnivå vil kunne ha betydning for tidsaspektet. Brukerforum. Et brukerforum kan gi nyttige innspill til ledelsen. Det vil kunne bidra til en proaktiv ledelse i forhold til utvikling av fagområdet institusjonen opererer innenfor. Venneforening. Venneforening/frivillige kan bidra til interesse rundt institusjonen og gi innspill til utvikling. Informasjonsavis/magasin/nyhetsbrev. Informasjon til brukere, pårørende, venner, samarbeidspartnere og avtalepartnere stimulerer til økt brukermedvirkning. Idébank. Ideer og ønsker vil kunne avdekke utviklingsmuligheter. Dialogmøter. Faste møter f. eks. 2 ganger i året hvor en inviterer inn brukere, pårørende, samarbeidspartnere etc. Til disse møtene forberedes noen få viktige saker/spørsmål som f. eks informasjon om virksomheten og strategi diskusjon i smågrupper av forberedte problemstillinger med tilbakemelding i plenum. Individuell plan. Brukeres rett til individuell plan er hjemlet både i helseog sosiallovgivningen. De mål som settes opp i brukerens individuelle plan skal uttrykke personens ønsker og behov. Planen skal bidra til aktiv brukermedvirkning. Den skal styrke brukeren i arbeidet med å ta

17 i bruk sine egne ressurser og den skal hjelpe ham/henne til å uttrykke sine behov tydelig og på en helhetlig måte. Modul 5 Verktøy for økt brukermedvirkning Behandlingsplan. Et arbeidsverktøy som har som målsetning å gi økt kvalitet på behandlingen. Planen informerer behandlere, fagpersoner og andre involverte om f. eks. navn på behandlingsansvarlige, hvilke undersøkelser og hva slags behandling brukeren får. På denne måten får brukeren økt kunnskap, innsikt og mulighet til medvirkning i eget behandlingsopplegg. Utvikle målbare parametere for brukermedvirkning. Dette vil øke bevisstheten til brukermedvirkning og være et nyttig verktøy for å måle utviklingen. En del av disse parametrene kan gjøres felles for institusjonene. Oppsummering Betydningen av brukermedvirkning hos oss. Hva har vi lært? Hvordan kan dette implementeres i egen institusjon? Ledergruppen melder tilbake fra sitt arbeid med ideene fra idédugnaden. Hvilke strukturelle endringer vil ledergruppen gjennomføre? Når skal dette evalueres? Metode for evaluering? Kollokviegruppene melder tilbake hva de mener den enkelte medarbeider må gjøre/jobbe med i møte med den enkelte pasient for å ta brukermedvirking på alvor. Når og hvordan skal dere evaluere om dere har fått til en endring?

18 Litteratur og anbefalinger Litteratur Bredland, Ebba Langum: Når mennesker møtes Kommuneforlaget ISBN Bøhle, Solveig: Det viktige håpet Medlex Norsk Helseinformasjon ISBN Lorentzen, Per: Fra tilskuer til deltaker Universitetsforlaget ISBN Vatne, Solfrid: Pasienten først? Fagbokforlaget ISBN Anbefalinger Forelesere; er en gruppe forelesere som har brukererfaring fra psykisk helsevern. De foreleser blant annet i: Å være innlagt i psykiatrisk avdeling Om å ha en bipolar lidelse. Depresjon Overgrep Om maktmisbruk og tvang m.fl. Rådet for psykisk helse: Brukermedvirkning. Et informasjonshefte fra Rådet for psykisk helse. Sosial og Helsedepartementet: Til deg som pårørende. Brosjyre om pasientrettighetene. Hanne Marie Høybråten Sigstad: Brukermedvirkning alibi eller realitet? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2004;124:63-4 Pål Gulbrandsen: Styrking - det rette norske begrep for empowerment? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2000; 120: 2330 utgav. Tone Alm Andreassen: Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat Doktoravhandling

19 Resultat av denne prosessen er: Alle våre ansatte har fått 10 timers etterutdanning i brukermedvirkning og vi oppfyller kravene i den nye helselovgivningen. Vi har utviklet en modell for kompetanseutvikling som har overføringsverdi i små og mellomstore virksomheter. Programmet i etterutdanningen vil kunne brukes i alle helseinstitusjoner fordi den ikke er avhengig av hvilken pasientgruppe institusjonen behandler. Et etterutdanningsprogram i brukermedvirkning er etter det vi vet ikke utarbeidet for helsetjenesten i Norge tidligere. Det vil ha overføringsverdi til alle helseinstitusjoner uansett størrelse. Vi har utviklet en modell for bruk av nettverk som har overføringsverdi til alle mindre virksomheter. Resultat N.K.S. Kløverinstitusjoner as er et utviklingsselskap for de helseinstitusjoner/-virksomheter som eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening. Alle institusjonene har driftsavtale med det offentlige det være seg staten og/eller kommuner. For å være en attraktiv avtalepart er det viktig at vi N.K.S. driver institusjoner/virksomheter med høy kvalitet. Vi vil gjerne ligge i forkant av utviklingen. Utarbeidelse av en etterutdanning i brukermedvirkning er gjort for å oppfylle vårt strategiske mål mot 2008: Å bli best på brukermedvirkning. N.K.S. Kløverinstitusjoner skal være en pådriver for kvalitet og verdighet i de institusjoner som inngår i selskapet. Vi mener at gjennomføringen av denne utdanningen er et av flere tiltak for å oppfylle denne visjonen. Utdanningen har fått økonomisk støtte av kompetanseutviklingsprogrammet VOX og er utviklet av direktør Mette Kalve i samarbeid med medlemmene av prosjektgruppen: Einar Georg Johannessen, representant for brukere/pårørende Ida Tuhus, brukerrepresentant Stine Rakkestad, styrer N.K.S. Eiksåsen MS Hjem Kari Guttormsen, seniorrådgiver. Sosial- og helsedirektoratet avdeling levekår Anne-Karin Nygård, rektor Lovisenberg høgskolesenter. (Tidligere direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner as)

20 Kontaktinformasjon Direktør Mette Kalve Tlf: E-post: Seniorrådgiver Kirsti Østhagen Tlf: E-post: N.K.S. Kløverinstitusjoner as Munthesgate Oslo N.K.S. Kløverinstitusjoner as sitt verdigrunnlag: Respekt: Respectare = se om igjen. Ingen er bare det du ser. Forutsigbarhet. Engasjement. All vår kommunikasjon er preget av kunnskap, kompetanse og entusiasme.