Etterutdanning i brukermedvirkning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etterutdanning i brukermedvirkning"

Transkript

1 Kløverinstitusjonene Etterutdanning i brukermedvirkning

2 bakgrunn og historikk Norge har gjennomført en stor reform innen helsetjenesten. Det er innført fire nye helselover og nytt finansieringssystem. Staten har overtatt ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Rusbrukere har fått pasientrettigheter. Alle disse endringene har ført til store forandringer i kommunenes ansvar og oppgaver innen helsetjenestene. Som frivillig og ideell organisasjon drives institusjonene etter avtale med det offentlige: stat eller kommune. Det innebærer at institusjonene må være en attraktiv avtalepart. For å være det må en være proaktiv, fremtidsrettet og endringsvillig. Institusjonene må oppfylle de krav som fremkommer i bl.a. nye helselover og de krav helseministeren stiller hvert år i styringsdokumentet til de regionale helseforetakene. Likeledes må institusjonene være blant de beste målt ut fra nasjonale kvalitetsindikatorer. Et av de viktigste kravene er brukermedvirkning. Dette er og kommer fortsatt til å være en av de viktigste kvalitetsindikatorene. Institusjonene innen N.K.S. Kløverinstitusjoner as erkjenner dette og ønsker å være pioner på området. Oppfyllelse av dette lovkravet er en av forutsetningene for at institusjonene skal overleve i det nye helse- Norge. Fra 2002 har vi gjennomført evaluerings- og endringsprosesser som har resultert i serviceerklæringer ved alle institusjoner tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Dette er en del av kvalitetssikringen og kompetanseutviklingen ved våre institusjoner. Institusjonene har ulike behov når det gjelder kompetanse. Felles for alle er behovet for kompetanse i brukermedvirkning og i å utvikle ulike verktøy som kan kartlegge og bedre tilbudet til brukerne. Med brukere i denne sammenheng mener vi pasienter, pårørende og andre som står nær pasienten og kjenner dennes behov. For å ta brukermedvirkning på alvor kreves en holdningsendring i helsetjenesten. I erkjennelsen av at det ikke er lett å skape holdningsendringer og strukturelle endringer, har vi laget en etterutdanning i brukermedvikning. Vi tror at bevisstgjøring og kunnskap gjør at den enkelte ansatte vil ta brukermedvirkning på alvor i sitt daglige arbeid. Målsettingen er at de ansatte skal ta brukerens kunnskap og kompetanse med i alle vurderinger. Dette skal prege dem i møte med den enkelte pasient, dennes pårørende eller nære og i deres arbeid på systemnivå i institusjonen. At brukermedvirkning blir en del av kulturen ved institusjonene er oppfyllelse av loven og av et kvalitetskrav. Gjennom de ansattes aktive medvirkning i utviklingen av programmet, vil de også utvikle kompetanse i metoder som kan nyttes til å kontinuerlig være beredt på omstilling for å møte nye krav og rammevilkår. Etterutdanningstiltaket vil vektlegge innføring i endrede rammevilkår, slik at de ansatte utvikler en enda bedre endringskompetanse.

3 Bakgrunn og historikk s. 2 Mål og retningslinjer s. 4 Omfang og organisering s. 5 innhold Modul 1 s. 6 Hva er brukermedvirkning? Modul 2 s. 10 Hvorfor brukermedvirkning? Modul 3 s. 12 Brukermedvirkning på individnivå Modul 4 s. 14 Brukermedvirkning på systemnivå Modul 5 s. 16 Verktøy for økt brukermedvirkning

4 mål og retningslinjer Hovedmålsetningen for etterutdanningen i brukermedvirkning: Etterutdanningen i brukermedvirkning har som overordnet mål å øke brukermedvirkningen i alle institusjoner tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Etterutdanningen skal sikre den enkeltes og samfunnets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helsesektoren. Etterutdanningen er derfor tverrfaglig. Med tverrfaglig i denne sammenheng menes at den er rettet mot arbeidstagere fra ulike profesjoner innenfor institusjonene knyttet til N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Hovedmål 1 Økt brukermedvirkning i alle institusjoner tilsluttet N.K.S. Kløverinstitusjoner as Delmål: Etterutdanningen er forankret i institusjonenes ledelse Kløverinstitusjonene tar brukermedvirkning på alvor og har det med i alt arbeid for og med pasientene i sine institusjoner Institusjonene har utviklet en samarbeidsmodell og gjennomfører et godt samarbeid med brukerrepresentant og brukerorganisasjoner Hovedmål 2 Kompetanseheving og nettverksbygging på individ og systemnivå Delmål: Den enkelte arbeidstaker har større kunnskap om brukermedvirkning Den enkelte arbeidstaker har økt sin endringskompetanse Lederen har videreutviklet sin kompetanse i å lede en kunnskapsorganisasjon Flere ansatte har utviklet kompetanse i å lede endringsprosjekter Våre små institusjoner har fått større nettverk og styrke for å imøtekomme økende krav Omfang og organisering Varighet: 10 timer. Programmet er laget i 2 timers bolker 5 moduler med forslag til organisering uten at dette er bindende. Målgruppe Ansatte i institusjoner som er med i N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Bør også gis som tilbud til brukergrupper det er naturlig å knytte til seg.

5 Organisering Utdanningen er prosessbasert og er ment å være holdningsskapende. Det må derfor settes av tid til samtaler og diskusjoner blant de ansatte og deres ledere, og til utforming av konkrete verktøy for brukermedvirkning mellom samlingene. Utdanningen legger opp til at brukerrepresentanter skal delta både som lokale foredragsholdere og som deltakere sammen med de ansatte. Dette vil kunne bidra til bredde i diskusjonene og til at lokal brukerrepresentant får innsikt i hvordan utøve brukermedvirkning. organisering Hver institusjon velger sin lokale prosjektleder blant de ansatte. Utvalgte lokale prosjektledere deltar i en sentral prosjektgruppe som utvikler en modell for brukermedvirkning. Alle lokale prosjektledere læres opp i innholdet i utdanningen. Lokal prosjektleder underviser eller skaffer forelesere til 10 timers internundervisning i fastlagt program. Lokal prosjektleder administrerer undervisningen slik at alle ansatte får anledning til å delta. Den lokale prosjektlederen coaches av seniorrådgiver i N.K.S. Kløverinstitusjoner as. Det dannes nettverksgrupper som samler prosjektledere fra sammenlignbare fagområder. Det dannes også nettverksgrupper som samler prosjektledere ut i fra geografisk område. På den måten vil institusjonene utvikle fellesskapet med andre N.K.S.-institusjoner. Det vil også gi inspirasjon i arbeidet med prosjektet. Samling i nettverksgrupper ledes av seniorrådgiver i N.K.S. Kløverinstitusjoner as og fungerer som fellesveiledning og som en pådriver for framdrift i prosjektet. Arbeidsformer Det legges vekt på arbeidsformer som fordrer aktiv deltagelse av den enkelte. Undervisningsmetodene bør være en kombinasjon av: Forelesninger Video Dialog Gruppearbeid Kollokviegrupper

6 Modul 1 Hva er brukermedvirkning? - Filmen Makronstangen - introduksjon av filmen. - Anbefalt litteratur: Brukermedvirkning i psykisk helse. Definere og drøfte innholdet i begrepene: Brukermedvirkning Personer med funksjonshemming snakker ut fra erfaringer, og derved med autoritet og ekspertise. Deres synspunkter må verdsettes, og ikke vurderes som å være av mindre betydning enn de som fagpersonen tilkjennegir. (Seattle 2000 Declaration on Self-Determination and Individualized Founding) Brukermedvirkning er på den politiske og faglige dagsorden. Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven slår fast at brukere av tjenester har rett til informasjon, innflytelse og medvirkning på tjenester de mottar. Brukermedvirkning er et begrep som har fått en sentral og selvfølgelig plass i omsorgssektoren. Likevel er det svært ofte at man hører om brukere som opplever seg fremmedgjort i forhold til de beslutninger som treffes om tjenester og tiltak som vedrører dem. Virksomhetene har som regel brukermedvirkning med i sin målsetning, men likevel har man vanskeligheter med å gjennomføre det slik at brukerne føler at de har reell påvirkning. Skyldes dette manglende kunnskap eller manglende vilje? Brukermedvirkning er et virkemiddel for å nå flere ulike mål: Tjenestene trenger brukermedvirkning for å rette opp svikt og brister, og for å skape gode tjenester. Brukeren kan bli friskere fordi hans/hennes egne valg og ressurser blir tatt på alvor. Det skapes en allianse mellom bruker og hjelper. Brukermedvirkning har en egenverdi, fordi mennesker som søker hjelp gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Empowerment-teorien Det økte fokus på brukermedvirkning har sin teoretiske bakgrunn i Empowerment-tenkningen. Den søker å legge til rette for å bruke de iboende krefter og ferdigheter hos hver enkelt til å bedre livskvaliteten ved sykdom. Det å kunne gjøre egne valg basert på anerkjennelse av egne opplevelser og erfaringer om egen helse. Tre sentrale begrep danner et teoretisk utgangspunkt for å forstå

7 hvilke paradokser som ligger i begrepet brukermedvirkning, nemlig livsverden, systemverden og empowerment. Livsverdenen tilsvarer den enkeltes grunnleggende virkelighet og danner utgangspunktet for en felles oppfatning og forståelse av bestemte forhold i hverdagen. Et brukermedvirkningsperspektiv er basert på at de som deltar i en felles kontekst, gjennom dialog og samvær, kan dele oppfatninger fra ulike og felles livsverdener. Den tyske filosof, sosiolog og samfunnskritiker Jürgen Habermas hevder at livsverdenen i den vestlige kultur er oppsplittet i ulike undersystemer, der systemverdenen, inkludert systemet av økonomi og regler, representerer en egen atskilt kategori. Når systemverdenen med sine krav til effektivitet og kontroll griper inn i livsverdenen, snakker Habermas om at det skjer en kolonisering. Systemverdenens idealer kan da ta over og invadere de mest sentrale verdiene som livsverdenen representerer. I en behandlingsprosess kan dette påvirke forholdet mellom brukeren og den profesjonelle når den profesjonelles oppfatninger og verdier blir styrende. Brukermedvirkning er relatert til en såkalt empowerment-tenkning fordi brukermedvirkning forutsetter en myndiggjøring av bruker. Empowerment betyr bemyndigelse eller styrking. Det dreier seg om å mobilisere folks egne krefter og nøytralisere de kreftene som bevirker avmakt. Et forsøk på å definere begrepet empowerment finner vi i en artikkel av Pål Gulbrandsen utgitt i Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: 2330 utgav. << Et søk på Medline gir mer enn treff på ordet empowerment, den eldste referansen var fra Artikkelen viser til at empowerment var et av de erklærte prinsipper i Alma Ata-erklæringen til Verdens helseorganisasjon fra Et raskt overblikk over titlene som fremkommer på Medline-listen, tyder på at begrepet særlig anvendes i artikler innen samfunnsmedisin, helsepolitikk og sykepleievitenskap. Begrepet brukes også utenfor helsevesenet, bl.a. innen kvalitetsforbedring og administrasjon og ledelse. Det som synes å være felles er at empowerment dreier seg om den enkeltes mulighet for ha aktiv innflytelse over sin situasjon, enten det er sitt arbeid, sin bedrift eller sin helse. Innen helsepolitikken løftes dette til samfunnsplan - en enkelt kommunes, en folkegruppes eller et lands innflytelse over innbyggernes helse. Noe annet som ser ut til å være felles, er at begrepet beskriver en prosess - en endring mot å ha større innflytelse (enn tidligere). I Verdens helseorganisasjon heter det bl.a....empowerment is a process through which people gain greater control over decisions... >> Modul 1 Hva er brukermedvirkning?

8 Modul 1 Hva er brukermedvirkning? I NOU 1998: 18 Det er bruk for alle finner vi tanken bak begrepet i formuleringen... styrking av at folk blir i stand til å definere sine egne problemer ut fra egen situasjon.... Brukerorientering / Læring og mestring I det daglige arbeidet har hjelpeapparatets ansatte stor selvstendighet. Om de skal endre sin praksis, må de også endre holdninger. Derfor må brukerrepresentantene spille på lag med hjelpeapparatet og ikke være i opposisjon til det. Vi tilegner oss alle en måte å se virkeligheten på. Hjelpeapparatet har innarbeidede problemforståelser og oppfatninger om hva som er til hjelp, og disse er ikke så lette å forandre. Slike problemforståelser kan i liten grad påvirkes gjennom lover og planer. Måten å se virkeligheten på kan derimot påvirkes gjennom brukermedvirkning der hjelperne ikke møter brukerne som pasienter eller klienter, men som mennesker med erfaringer som hjelpeapparatet kan dra nytte av. Når de møtes i en annen sammenheng enn hjelpesøkere og hjelpeytere, skjer det et rolleskifte som fungerer som en øyeåpner for mange fagpersoner. Hjelperne ser tilbudet fra brukernes side, og kan da oppdage hverdagslige rutiner og handlemåter som oppleves krenkende eller ubehaglige for brukerne. Endringer av holdninger og problemforståelse tar til og skjer bare hvis de ansatte er åpne for at de ikke besitter hele sannheten om hva som er riktig for brukeren. Medisinsk behandling kan ikke hjelpe for alle helseproblemer. Ved kronisk eller langvarig sykdom er opplæring og mestring av sykdommen viktige hjelpemidler. Etter hvert har helsepersonell utviklet lærings- og mestringssentre ved flere sykehus her i landet. Sosial- og helsedepartementet har stimulert til dette ved å gi prosjektmidler og økonomiske intensiver. Lærings- og mestringssentre bygger på grunntanken om at brukerorganisasjonene i samarbeid med helsepersonell planlegger, gjennomfører og evaluerer ulike læringstilbud. Tilbudet gis både til pasienten selv og dennes pårørende. Dette i erkjennelsen av at omgivelsenes kjennskap til sykdommen gjør det lettere for begge parter å forholde seg til hverdagen på en god måte.

9 Brukerstyring Brukerstyring er råd og utvalg hvor brukerrepresentantene er i flertall. Brukerstyring er også der brukere selv driver tiltak som selvhjelpsgrupper, etteroppfølgingstiltak, interessegrupper m.fl. Mange brukergrupper har etablert interesseorganisasjoner for brukere med felles interesse fordi de har de samme problemene som for eksempel Norges revmatikerforbund, Kreftforeningen og Mental Helse. Brukere skal medvirke alle steder der det treffes beslutninger om tjenestene. Ulike nivåer har ulike utfordringer. Modul 1 Hva er brukermedvirkning? Nivå Tiltak Fordel Utfordring Politisk nivå, for eksempel: Departement, direktorat, kommunalt planarbeid Kontaktmøter, høringer, utvalg Er ofte lett å opprette møteplasser mellom organisasjoner og beslutningstakere Å være i mindretall og medvirke på egne premisser, ikke myndighetenes Tjenestenivå, for eksempel: Heleforetak, institusjoner, kommunale helsetiltak Brukerråd, delta i utviklingsarbeid ved tjenestestedet Gir nærhet mellom beslutningstakere og iverksettere, tiltak kan tilpasses brukernes lokale behov Å etablere egnede fora og skape reell innflytelse for brukerne Individnivå, for ekspempel: Møter mellom hjelper, bruker og pårørende. I den daglige kontakt Brukerrettede tilbud, individuelt tilpassede tiltak, individuell plan Har direkte innflytelse på brukerens egne tilbud Få aksept for erfaringsbasert kunnskap

10 Modul 2 Hvorfor brukermedvirkning? Anbefalt litteratur: Hanne Marie Høybråten Sigstad: Brukermedvirkning alibi eller realitet? Tidsskriftet Norske lægeforening 2004;124:63-4 Som tidligere nevnt er den grunnleggende tanken om brukermedvirkning at brukeren henter fram krefter som gjør at de enten blir bedre av sin tilstand og/eller får en bedre livskvalitet i hverdagen med sin sykdom/ funksjonshemning. Gjennom selv å få delta i behandlingsprosessen og bidra med sin kunnskap, henter personene fram positive krefter i seg selv. Brukermedvirkning endrer også forholdet mellom behandler og pasient. Det er ikke lenger slik at den profesjonelle hjelpers oppfatning av situasjonen er den eneste riktige. Derimot må den profesjonelle hjelperen lytte til pasientens oppfatning og kunnskap. Videre må pasienten få kunnskap fra den profesjonelle hjelperen slik at pasienten kan gjøre kvalifiserte valg sammen med den profesjonelle hjelperen. Brukermedvirkning bemyndiger pasienten og gir: Rett til å ta egne valg Styrker den enkeltes evne og muligheter for å ta egne valg Stimulerer den enkeltes resurser Kommunikasjonens og samhandlingens viktigste element er å lytte. Aktiv lytting er noe mer enn bare å lytte til ordene. En må også lytte med øynene, til atmosfæren, pauser og til seg selv. Å lære seg å tåle pauser krever at en er trygg og rolig i situasjonen. Det er lett å fylle pausene med egne spørsmål. Den profesjonelle hjelperen utfordres på sin kompetanse, sin evne til å dele informasjon, å være pedagog og å stille seg likeverdig med pasienten. Pasienten utfordres til ikke å være passiv mottaker og overlate vanskelige valg til den profesjonelle hjelperen, men i stedet være delaktig i valgene. Slik jeg betrakter et menneske, slik behandler jeg det også. Hver enkelt av oss er enestående. Når vi møtes er den andre ikke et saksforhold, men et menneske jeg forholder meg til. Et møte mellom mennesker forutsetter at begge parter er oppriktige mot seg selv og andre. Å komme hverandre i møte s. 3 Helse Midt-Norge Ti råd og argumenter for brukermedvirkning av Anne Grethe Skjerve - Rådet for psykisk helse: Fem råd til Hjelperne: 1. Hjelpeapparatet må møte hver eneste bruker med respekt og interesse. Husk at alle er forskjellige og har sin helt spesielle livshistorie. 2. Bedring avhenger av at brukeren opplever seg selv som delaktig i alle avgjørelser. 3. Brukermedvirkning er å gå inn i et likeverdig forhold mellom hjelper og bruker. Husk at dere er samarbeidspartnere. 4. Brukermedvirkning gjør helsearbeidet mer meningsfylt og som hjelper ser du raskere resultater. 5. Brukermedvirkning får fram gode og ofte varige løsninger.

11 Fem råd til Brukerne: 1. Enhver person har rett til å ha innflytelse over eget liv. 2. Selv om du er syk vet du mest om deg selv. 3. Husk at ikke hele du er syk. Det er mye du kan klare også når du har det vanskelig. 4. Ikke strev alene. Snakk om hvordan du har det. Det er ikke så spesielt som du tror. 5. Når du er i kontakt med hjelpeapparatet, har du rett til å være med på å bestemme hva slags behandling som er best for deg. Modul 2 Hvorfor brukermedvirkning? I denne modulen vil det være naturlig å diskutere følgende: Brukerbegrepet. Pasient, pårørende, verge Hvem er brukere? Kan han/hun identifiseres? Hvem kan være brukerrepresentant? Individnivå: Når bør pasient/bruker eller pårørende være brukerrepresentant? Når bør pasient/brukerorganisasjoner oppnevne en representant? Systemnivå: Hva kan gjøres for å unngå ventelister/lange ventetider? Hvor forutsigbart er arbeidspresset på de ansatte? Profesjonskonflikter. Vilje til å ha pasientfokus Gruppearbeid Individuell plan: Hvem tar initiativ gis pasient/bruker reell påvirkningsmulighet? Hvem er med når pasienten ikke kan kommunisere sine behov? Mulighet for å skifte behandler, primærkontakt hvilke holdninger har vi til den vanskelige pasienten? Før avslutning av denne samlingen: Danne kollokviegruppene som skal møtes en gang mellom samlingene for å drøfte følgende oppgave: Kollokviegruppeoppgave Gruppen skal gi rom for kritisk refleksjon av den enkeltes praksis innenfor brukermedvirkning pr. i dag. Se på de enkelte profesjonenes etiske retningslinjer og drøft disse. Hva betyr dette for oss? Drøft hvordan den enkelte av dere kan endre praksis slik at dere tar brukeren mer med i behandlingsprosessen. Finn mulige kritiske suksessfaktorer. Dere kan møtes en eller to ganger før siste undervisningsdag hvor dere legger fram noe av det dere har kommet fram til i kollokviegruppen. Stikkord: Egentlig er det ille at vi trenger lover og retningslinjer for å oppføre oss som folk.

12 Modul 3 Brukermedvirkning på individnivå - Holdninger, makt og etikk. Hva kan endres og hvordan? - Kritiske suksessfaktorer - Møtet mellom pasient/bruker, pårørende og tjenesteutøver Forelesning av lokal brukerrepresentant eller ekstern foreleser. Sett av god til gruppearbeid og diskusjon i gruppene. Samtale og evt. film som kan sees hjemme før denne samlingen eller som start på samlingen. Aktuelle forelesere kan skaffes via som har brukerrepresentanter som bl.a. snakker om makt og maktbruk innen psykisk helsevern. Fra artikkelen Brukermedvirkning alibi eller realitet? av Hanne Marie Høybråten Sigstad, Tidsskriftet Norske lægeforening 2004;124:63-4 har vi satt sammen forskjellige avsnitt som leseren av artikkelen vil gjenkjenne. Dette kan brukes som forelesningsgrunnlag og som grunnlag for diskusjon i gruppene. En reell brukermedvirkning forutsetter en klar bevissthet om det maktforholdet som faktisk eksisterer, samtidig som pasienten blir trygg på at denne makten brukes til det beste for ham/henne En reell brukermedvirkning vil være avhengig av vilje til åpenhet både hos bruker og hos den profesjonelle. En slik åpenhet forutsetter imidlertid erkjennelse av eksisterende maktforhold, avdekking av alternative motiver for samhandling, synliggjøring av mulige spenningsforhold samt ønske om dialog for å få dette til. (Hanne Marie Høybråten Sigstad: Tidsskr. Norske lægeforening 2004;124:63-4) Brukermedvirkning forutsetter at man ikke lenger betrakter den hjelptrengende som ensidig mottaker av tjenester. Brukeren skal innta en rolle som aktiv deltaker i sin egen behandlingsprosess. Begrepet belyser et spenningsforhold mellom det å betrakte brukeren som fullverdig borger med vanlige borgerrettigheter og den tradisjonelle pasientrollen, det vil si en person som ikke kan ivareta seg selv. Begrepet Livsverden tilsvarer den enkeltes grunnleggende virkelighet og danner utgangspunktet for en felles oppfatning og forståelse av bestemte forhold i hverdagen. Brukeren og hjelperen representerer ulike livsverdener. Brukermedvirkning forutsetter derfor en dialog hvor man deler opplevelser og oppfatninger omkring pasientens situasjon. Ulike oppfatninger kan

13 imidlertid forårsake konflikter og det kan være lett for den profesjonelle å overta styringen. Dialog forutsetter utveksling av synspunkter mellom to eller flere parter, fra to eller flere synsvinkler. Hver part får beholde sin selvstendighet. Modul 3 Brukermedvirkning på individnivå Jeg er pasienten. Jeg strever ikke for å bruke helsearbeiderens faglige ord. Det behøver jeg ikke, fordi helsearbeideren møter meg der jeg er som den jeg er. Du er helsearbeideren. Trygg i deg selv og ikke redd for å tape autoritet. Du våger å sette deg i mitt sted. Å komme hverandre i møte s. 3 Helse Midt-Norge. Gruppearbeid: Tenk igjennom det du har lest og hørt og diskuter hvordan du betrakter pasienten i din hverdag. Hvilke holdninger formidler du/dere i møtet med den enkelte pasient og dennes pårørende.

14 Modul 4 Brukermedvirkning på systemnivå - Holdninger og makt. Hva kan gjøres og hvordan? Kritiske suksessfaktorer - Reelt samarbeid Lærings- og mestringsfokus. Hva er dette, hva innebærer det for den enkelte tjenesteutøver. deg som pedagog formidling av kunnskap Arenaer for samarbeid: Former for brukermedvirkning. Repetisjon fra 1. samling, men hvor vi nå ser på hvilke arenaer vi kan skape hos oss - råd, styrer, utvalg, m.m. Brukermedvirkning på systemnivå er avhengig av en administrativ endring, av de organisasjonene det gjelder, slik at en kan legge grunnlaget for at brukeren kan delta aktivt. Brukerrepresentantene er valgt til å tale på vegne av andre brukeres synspunkter. Praksis viser imidlertid at representantene ofte best ivaretar de grupper de selv identifiserer seg sterkest med. En reell brukermedvirkning vil derfor være avhengig av evne og kompetanse til å skille mellom egne og andres problemområder. Det vil også kreve en viss faginnsikt. Brukerrepresentantene må selv ta ansvar for dette. Enkelte brukerorganisasjoner har laget egne kompetanseutviklingsprogram for å utdanne brukerrepresentanter. (eks.: Voksne for Barn) Reell brukermedvirkning krever at institusjonen gjør strukturelle endringer slik at brukerrepresentasjon finnes i de fleste fora. Det betyr også at lederen må delegere myndighet nedover i organisasjonen slik at beslutningene i størst mulig grad tas der brukeren og den profesjonelle møtes. Institusjonene i N.K.S. Kløveinstitusjoner as har den fordelen at beslutningsveiene er korte. Det betyr at mange forhold allerede ligger til rette for en demokratisk utvikling, hvor en legger til rette for strukturelle endringer slik at brukermedvirkning kan gjennomføres.

15 Gruppearbeid Hva må gjøres hos oss for at vi skal ta brukermedvirkning på alvor? Idédugnad om strukturelle endringer dere mener vil være gode. Hvilke arenaer har dere i dag hvor det burde og/eller kunne være med brukerrepresentanter? Hvordan kan brukerrepresentantene tilegne seg kompetanse og faginnsikt nok til å representere flere enn de de identifiserer seg sterkest med? Ledergruppen tar med seg ideene til et eget møte hvor de realitetsbehandler disse. De ser på hvilke endringer de må og kan gjøre for å få til brukermedvirkning på systemnivå i organisasjonen. Ledergruppen melder tilbake til de ansatte på neste samling. Modul 4 Brukermedvirkning på systemnivå

16 Modul 5 Verktøy for økt brukermedvirkning - Hva er det viktig for oss å vite? - Hvordan følge opp serviceerklæringen? Brukerundersøkelser, f.eks. ved panel, samtaleskjema, spørreundersøkelse, el. Det kan være nyttig å diskutere fordeler og ulemper ved de ulike metoder for brukerundersøkelser. Institusjonens egenart, pasientkategori og også hva man ønsker å måle vil kunne være avgjørende for den metoden man velger. Brukerundersøkelser bør utvikles av og med brukerne. Institusjoner som har pasienter som selv ikke kan svare, bør bruke nære pårørende eller andre nærstående for å få et bilde av deres vurderinger av tilbudet. Institusjoner som har gjennomført brukerundersøkelser tidligere kan vurdere å gjøre samme undersøkelsen på nytt etter en viss tid. Om undersøkelsen skal måle endringer på individ eller systemnivå vil kunne ha betydning for tidsaspektet. Brukerforum. Et brukerforum kan gi nyttige innspill til ledelsen. Det vil kunne bidra til en proaktiv ledelse i forhold til utvikling av fagområdet institusjonen opererer innenfor. Venneforening. Venneforening/frivillige kan bidra til interesse rundt institusjonen og gi innspill til utvikling. Informasjonsavis/magasin/nyhetsbrev. Informasjon til brukere, pårørende, venner, samarbeidspartnere og avtalepartnere stimulerer til økt brukermedvirkning. Idébank. Ideer og ønsker vil kunne avdekke utviklingsmuligheter. Dialogmøter. Faste møter f. eks. 2 ganger i året hvor en inviterer inn brukere, pårørende, samarbeidspartnere etc. Til disse møtene forberedes noen få viktige saker/spørsmål som f. eks informasjon om virksomheten og strategi diskusjon i smågrupper av forberedte problemstillinger med tilbakemelding i plenum. Individuell plan. Brukeres rett til individuell plan er hjemlet både i helseog sosiallovgivningen. De mål som settes opp i brukerens individuelle plan skal uttrykke personens ønsker og behov. Planen skal bidra til aktiv brukermedvirkning. Den skal styrke brukeren i arbeidet med å ta

17 i bruk sine egne ressurser og den skal hjelpe ham/henne til å uttrykke sine behov tydelig og på en helhetlig måte. Modul 5 Verktøy for økt brukermedvirkning Behandlingsplan. Et arbeidsverktøy som har som målsetning å gi økt kvalitet på behandlingen. Planen informerer behandlere, fagpersoner og andre involverte om f. eks. navn på behandlingsansvarlige, hvilke undersøkelser og hva slags behandling brukeren får. På denne måten får brukeren økt kunnskap, innsikt og mulighet til medvirkning i eget behandlingsopplegg. Utvikle målbare parametere for brukermedvirkning. Dette vil øke bevisstheten til brukermedvirkning og være et nyttig verktøy for å måle utviklingen. En del av disse parametrene kan gjøres felles for institusjonene. Oppsummering Betydningen av brukermedvirkning hos oss. Hva har vi lært? Hvordan kan dette implementeres i egen institusjon? Ledergruppen melder tilbake fra sitt arbeid med ideene fra idédugnaden. Hvilke strukturelle endringer vil ledergruppen gjennomføre? Når skal dette evalueres? Metode for evaluering? Kollokviegruppene melder tilbake hva de mener den enkelte medarbeider må gjøre/jobbe med i møte med den enkelte pasient for å ta brukermedvirking på alvor. Når og hvordan skal dere evaluere om dere har fått til en endring?

18 Litteratur og anbefalinger Litteratur Bredland, Ebba Langum: Når mennesker møtes Kommuneforlaget ISBN Bøhle, Solveig: Det viktige håpet Medlex Norsk Helseinformasjon ISBN Lorentzen, Per: Fra tilskuer til deltaker Universitetsforlaget ISBN Vatne, Solfrid: Pasienten først? Fagbokforlaget ISBN Anbefalinger Forelesere; er en gruppe forelesere som har brukererfaring fra psykisk helsevern. De foreleser blant annet i: Å være innlagt i psykiatrisk avdeling Om å ha en bipolar lidelse. Depresjon Overgrep Om maktmisbruk og tvang m.fl. Rådet for psykisk helse: Brukermedvirkning. Et informasjonshefte fra Rådet for psykisk helse. Sosial og Helsedepartementet: Til deg som pårørende. Brosjyre om pasientrettighetene. Hanne Marie Høybråten Sigstad: Brukermedvirkning alibi eller realitet? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2004;124:63-4 Pål Gulbrandsen: Styrking - det rette norske begrep for empowerment? Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2000; 120: 2330 utgav. Tone Alm Andreassen: Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat Doktoravhandling

19 Resultat av denne prosessen er: Alle våre ansatte har fått 10 timers etterutdanning i brukermedvirkning og vi oppfyller kravene i den nye helselovgivningen. Vi har utviklet en modell for kompetanseutvikling som har overføringsverdi i små og mellomstore virksomheter. Programmet i etterutdanningen vil kunne brukes i alle helseinstitusjoner fordi den ikke er avhengig av hvilken pasientgruppe institusjonen behandler. Et etterutdanningsprogram i brukermedvirkning er etter det vi vet ikke utarbeidet for helsetjenesten i Norge tidligere. Det vil ha overføringsverdi til alle helseinstitusjoner uansett størrelse. Vi har utviklet en modell for bruk av nettverk som har overføringsverdi til alle mindre virksomheter. Resultat N.K.S. Kløverinstitusjoner as er et utviklingsselskap for de helseinstitusjoner/-virksomheter som eies og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening. Alle institusjonene har driftsavtale med det offentlige det være seg staten og/eller kommuner. For å være en attraktiv avtalepart er det viktig at vi N.K.S. driver institusjoner/virksomheter med høy kvalitet. Vi vil gjerne ligge i forkant av utviklingen. Utarbeidelse av en etterutdanning i brukermedvirkning er gjort for å oppfylle vårt strategiske mål mot 2008: Å bli best på brukermedvirkning. N.K.S. Kløverinstitusjoner skal være en pådriver for kvalitet og verdighet i de institusjoner som inngår i selskapet. Vi mener at gjennomføringen av denne utdanningen er et av flere tiltak for å oppfylle denne visjonen. Utdanningen har fått økonomisk støtte av kompetanseutviklingsprogrammet VOX og er utviklet av direktør Mette Kalve i samarbeid med medlemmene av prosjektgruppen: Einar Georg Johannessen, representant for brukere/pårørende Ida Tuhus, brukerrepresentant Stine Rakkestad, styrer N.K.S. Eiksåsen MS Hjem Kari Guttormsen, seniorrådgiver. Sosial- og helsedirektoratet avdeling levekår Anne-Karin Nygård, rektor Lovisenberg høgskolesenter. (Tidligere direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner as)

20 Kontaktinformasjon Direktør Mette Kalve Tlf: E-post: Seniorrådgiver Kirsti Østhagen Tlf: E-post: N.K.S. Kløverinstitusjoner as Munthesgate Oslo N.K.S. Kløverinstitusjoner as sitt verdigrunnlag: Respekt: Respectare = se om igjen. Ingen er bare det du ser. Forutsigbarhet. Engasjement. All vår kommunikasjon er preget av kunnskap, kompetanse og entusiasme.

Etikk og holdninger i eldreomsorgen. Etterutdanning i brukermedvirkning - med fokus på holdninger

Etikk og holdninger i eldreomsorgen. Etterutdanning i brukermedvirkning - med fokus på holdninger Etikk og holdninger i eldreomsorgen Etterutdanning i brukermedvirkning - med fokus på holdninger Kirsti Østhagen, seniorrådgiver Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 27. september 2010 N.K.S. Kløverinstitusjoner

Detaljer

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Tidsskriftet - Artikkel PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Hanne Marie Høybråten Sigstad Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 63-4 I en pasient-behandler-relasjon

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006?

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? GRUPPE 1: Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? Brukere kommer for sent med i prosessen (utsagn fra medlem i brukerrådet) Ting er allerede bestemt Brukeren er for forsiktig.

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Brukermedvirkning og empowerment

Brukermedvirkning og empowerment 1 Brukermedvirkning og empowerment Helsepedagogikk LMS SiV 15. Oktober 2015 2 Anne og Ole hos legen. Anne: Akkurat da hadde vi bare så behov for at legen hørte på hva vi hadde å fortelle, og at han ville

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Brukermedvirkning i praksis

Brukermedvirkning i praksis Brukermedvirkning i praksis Innlegg på Landskonferansen for sykehussosionomer i FO 2016 Mette Haaland-Øverby, medforsker NK LMH Una Stenberg, forsker NK LMH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning Helse og velferd; fellesmøte KFU 15.03. 2016. BRUKERMEDVIRKNING Foto: Carl-Erik Eriksson Hva er brukermedvirkning? Brukermedvirkning er en grunnleggende del av verdigrunnlaget. Det individuelle møtet mellom

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Disposisjon Hvorfor brukermedvirkning? Hvordan praktiseres brukermedvirkning i Helse Øst? Hvilke erfaringer har brukerrådet

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...

Detaljer

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres?

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? 22. SEPTEMBER 2016 Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? Tone Alm Andreassen Kort om meg selv Dr.grad i 2004: Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat Så på

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2. Innledning... 2

Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2. Innledning... 2 0 Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2 Innledning... 2 Del 1 Brukermedvirkning... 2 1.1 Begreper... 2 1.2 Nasjonale føringer... 3 1.3 Bakgrunn... 4 1.3.1 Helseforetaksreformen også en

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017 Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017 Brukermedvirkning og empowerment en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Magdalena Krossgått NAV Arbeidsrådgivning Hordaland. Min

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA «Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar Arne Garborg Definisjon på brukermedvirkning

Detaljer

Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv

Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv Helse og omsorg - Sett fra et pasient og pårørende perspektiv Linn Bæra ROS -Rådgivning Om Spiseforstyrrelser Pasientens helsetjeneste 3 særlig viktige punkter Helhetlige tjenester Samhandling på tvers

Detaljer

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at

Detaljer

«Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser»

«Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser» «Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Friskliv og meistring i eit endringsperspektiv, Volda 15. april 2016. «Samhandling om

Detaljer

Brukermedvirkning i Forskningen Trender nasjonalt og internasjonalt

Brukermedvirkning i Forskningen Trender nasjonalt og internasjonalt Trender nasjonalt og internasjonalt Pål Kjeldsen Først, kort om meg Rammet, ble i 2002 diagnostisert med Hjernesvulst Grad II og operert. Senere også strålet. Leder for styret i Hjernesvulstforeningen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/16245-2 Dato: 10.01.2013 HØRING - STRATEGI FOR PASIENT-OG PÅRØRENDEOPPLÆRING HELSE SØR-ØST 2012 2015 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Bruker - med - virkning. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling,

Bruker - med - virkning. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling, Bruker - med - virkning Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling, trulte.konsmo@fhi.no Hvordan kan dere skape en kultur som motvirker bruker-med-virkning? Fortellingen om far Brakk

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2012-2016 Fra stab samhandling og internasjonalt samarbeid 13.12.2011 1 1. Visjon, idé og mål Visjon Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester 1 Definisjon på brukermedvirkning Innhold De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester,

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder Rapport fra arbeidsgruppe November 2012 1 1. Sammendrag 2. Bakgrunn og gjennomføring av arbeidet 2.1 Generelt I oppdragsdokument for 2012

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen En som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp. Kvalitet Sikkerhet Trygghet

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Kari Hjertholm Danielsen, KoRus-Nord Asbjørn Larsen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO

Kari Hjertholm Danielsen, KoRus-Nord Asbjørn Larsen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIO Rusbehandling i kommunene Har kommunene et bevisst fokus på at de skal drive behandling? Hva innebærer behandling i kommunen? Hvordan kan brukerperspektivet ivaretas i behandlingsarbeidet? Kari Hjertholm

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet

Kommunikasjonsstrategi psykisk helse. Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet psykisk helse Prosjektleder Berit Kolberg Rossiné Sosial- og helsedirektoratet Avklaringer Helse- og omsorgsdep har delegert til Sosial- og helsedirektoratet å følge opp Opptrappingsplanen for psykisk

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Nettverkssamling sept. 2009

Nettverkssamling sept. 2009 Nettverkssamling 21. 22. sept. 2009 Kvalitetsforbedringsarbeid med fokus på den brukeropplevde kvaliteten Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Hovedmål Innbyggerne

Detaljer