Produktutvikling og produksjon

Transkript

1 Produktutvikling og produksjon Informasjon til deg som skal velge studieretning og fagområde 2016/2017 1

2 Innhold Innledning... 3 Studieretning Produktutvikling og materialer... 4 Fagområde Produktutvikling... 4 Fagområde Produkters integritet... 5 Fagområde Metalliske materialers integritet... 6 Fagområde Kompositter og materialer... 7 Institutt for Produktutvikling og Materialer... 9 Studieretning Energi-, prosess- og strømningsteknikk Fagområde Termisk energi Fagområde Industriell prosessteknikk Fagområde Strømningsteknikk Fagområde Energiforsyning og klimatisering av bygninger Fagområde Industriell økologi Institutt for Energi- og Prosessteknikk Studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk Hovedprofil Prosjekt- og kvalitetsledelse Hovedprofil Produksjonsledelse Hovedprofil Produksjonsteknologi Hovedprofil Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Institutt for Produksjons- og Kvalitetsteknikk Studieretning Industriell mekanikk Hovedprofil Anvendt mekanikk

3 Innledning Du som leser denne brosjyren har allerede valgt å studere ved Produktutvikling og Produksjon (PuP). I de to første årene har alle fag vært obligatoriske, og du har ikke hatt stor mulighet til å forme ditt studieløp i henhold til dine egne interesser. Det har du imidlertid sjansen til i løpet av de neste årene, både gjennom valg av studieretning i 3. årskurs, fagområde i 4. årskurs og til slutt fordypning i 5. årskurs. Målet med 3. årskurs er fortsatt å gi en bred grunnutdanning med mange obligatoriske grunnleggende emner. Valgfriheten blir derimot mye større i 4. og 5. årskurs. Her kan du kan velge en rekke emner du synes virker spennende. For å gjøre valget enklere, spesielt i 4. årskurs, har vi definert noen fagområder (profiler) hvor anbefalte emner er satt sammen. 5. årskurs omfatter både et fordypningsprosjekt og et fordypningsemne og til slutt en individuell masteroppgave. Det kan være vanskelig å vite hva man vil, og ikke minst hva de ulike retningene og fagområdene innebærer. Hva ønsker du å jobbe med etter studiet? Vi har forsøkt å samle en del informasjon som kan være til nytte når du skal ta disse viktige valgene. I denne brosjyren presenteres de ulike studieretningene. For hver av studieretningene er det beskrevet fagområder, altså ulike profiler du kan velge innenfor studieretningen. Et fagområde beskriver en fagprofil og type jobb du utdanner deg til. Beskrivelse av emnene finner du på: Vi vil oppmuntre deg til å ta kontakt med de vitenskapelig ansatte på instituttene om du lurer på noe. Derfor har vi satt opp kontaktpersoner som gjerne svarer på spørsmål fra deg, eller kan henvise deg til noen som vet mer om det du spør om. Innenfor PuP kan du velge mellom følgende fire studieretninger: Energi-, prosess- og strømningsteknikk Produksjons- og kvalitetsteknikk Produktutvikling og materialer Industriell mekanikk Fristen for å velge studieretning og emner er 15. mai. Dersom det inngår valgbare emner i en studieretning, kan du endre valget innen 15. september for høsteksamen og 15. februar for våreksamen. Lurer du på noe av organisatorisk art kan du kontakte Ruth Morch ved IVTfakultetet (ruth.morch@ntnu.no eller tlf ) Lykke til med valget! Programutvalget for Produktutvikling og produksjon 3

4 Studieretning Produktutvikling og Materialer Vårt fagområde er Produktutvikling og Materialer (PuMa), og studiet har et teknisknaturvitenskapelig tyngdepunkt samtidig som kreativitet og innovasjon dyrkes. Målet er å utdanne fremtidens sivilingeniører for vår vareproduserende industri (teknologiindustri) og oljeindustri. Studiet balanserer fag innen produktutvikling og konstruksjon med materialteknikk og produksjonsprosesser. Med utgangspunkt i behov fra industrien og forskningen har PuMa etablert fire utdanningsprofiler. Profiler for Produktutvikling og Materialer De fire ulike profilene i studieretningen er satt sammen av emner som gir en konsistent og sammenhengende utdanning som i størst mulig grad tilfredsstiller ulike behov i industri og forskning. Profilene sørger for at det er samsvar mellom bakgrunn og videre progresjon i utdanningen, samtidig som det er rom for valg basert på komplementære interesser og behov. Dette gjør studentene i stand til å jobbe med mange ulike oppgaver innenfor industri; produktutvikling, design, drift av anlegg og installasjoner, i tillegg til forskning. 1. Produktutvikling Denne fagprofilen bygger på Produktmodellering i første år og Produktutvikling i andre år. Innretningen er produktutvikling teori, prosjekter og metoder. Maskinkonstruksjon og mekatronikk gir kunnskap om kombinasjonen av mekanikk, elektronikk og programvare, Innovasjon gir metoder for nyskapning, og Fuzzy front end gir metoder for de tidligste fasene av produktutvikling, der lite er bestemt og beslutninger må tas under ekstrem usikkerhet. Det hele avsluttes med Avansert produktutvikling, med nye metoder for lønnsomhet og effektivitet, og med prosjekt- og masteroppgave med enten praktisk produktutvikling, metodeutvikling, eller prosjekter med utgangspunkt i løpende forskning på instituttet. Denne fagprofilen har til hensikt å gjøre kandidatene skikket for arbeid i utviklingsprosjekter i industrien, og da først og fremst vareproduserende industri av alle slag. Det er muligheter til å fordype seg i spesielle produktområder og deres spesifikke problemstillinger i løpet av det siste året av utdanningen, men ellers er utdanningen generell og egnet for all vareproduserende industri. Merk at TMM4150 og TMM4220 er en forutsetning for TMM4245. Emnekombinasjoner i 7. semester: Anbefalte emner TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMM4220 Innovasjon ved Design Thinking Valgfrie emner TMM4195 Dimensjonering mot utmatting TMM4151 Produkt og materialtesting TMM4160 Bruddmekanikk TMM4170 Korrosjon TMM4182 Forming og støping av metaller 4

5 Emnekombinasjoner i 8. semester: Anbefalte emner TMM4245 Fuzzy Front End Valgfrie emner TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon TMM4175 Polymerer og kompositter, TMM4205 Tribologi og overflateteknikk, TKT4135 Materialmekanikk Fordypningsemne i 9.semester: TMM4280 Avansert produktutvikling 2. Produkters integritet Profilen bygger på de grunnleggende emner i mekanikk, materialteknologi og maskindeler. Sentralt i profilen er anvendelse av elementmetode-baserte CAE verktøy. Dette omfatter praktisk og teoretisk kunnskap om forskjellige analysemetoder og deres anvendelse i vurdering av produkter og komponenters design og integritet. Denne profilen har til hensikt å gjøre kandidatene skikket for arbeid i de deler av industrien som har behov for bruk av systematiske metoder og verktøy for å designe og dimensjonere produkter og komponenter med dokumentert høy mekanisk integritet. Emnekombinasjoner i 7. semester: Anbefalte emner TMM4195 Dimensjonering mot utmatting TMM4151 Produkt og materialtesting Valgfrie emner TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMM4160 Bruddmekanikk TMM4170 Korrosjon TMM4182 Forming og støping av metaller. Emnekombinasjoner i 8. semester: Anbefalte emner TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon Valgfrie emner TMM4175 Polymerer og kompositter TMM4245 Fuzzy Front End TMM4205 Tribologi og overflateteknikk TKT4135 Materialmekanikk Fordypningsemne i 9.semester: TMM4250 Avansert produktsimulering eller annet valg i samråd med faglærer på fordypningsprosjekt. 5

6 3. Metalliske materialers integritet Denne fagprofilen bygger på de grunnleggende fagene innenfor matematikk, mekanikk og kjemi i tillegg til TMM4100 Materialteknikk i 2. årskurs og TMM4140 Materialers mekaniske oppførsel i 3. årskurs. Målsettingen med fagprofilen er å gi studentene en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i ulike mekanismer som påvirker integriteten til metalliske materialer og konstruksjoner. De mest sentrale mekanismene er hydrogen sprøhet, korrosjon, tribologi, bruddmekanikk og utmatting. Hvordan redusere påvirkningen av disse mekanismene et også et sentralt område. Koplingen mellom undervisning og forskning er sentral innenfor fagprofilen og inkluderer modellering og eksperimentelt arbeid i egen lab. Fagprofilens medarbeider har stor kontaktflate mot industrien noe som resulterer i stor industrirelevans i undervisning og prosjekt/masteroppgaver. Gjennom fagprofilen vil studentene bli i stand til å jobbe med mange ulike oppgaver innenfor industri; produktutvikling, design, drift av anlegg og installasjoner, i tillegg til forskning. Emnekombinasjoner i 7. semester: Anbefalte emner TMM4170 Korrosjon TMM4160 Bruddmekanikk Valgfrie emner TMM4195 Dimensjonering mot utmatting TMM4151 Produkt og materialtesting TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMT4222 Metallenes mekaniske egenskaper TMT4242 Stål Offshore Emnekombinasjoner i 8. semester: Anbefalte emner TMM4205 Tribologi og overflateteknikk Valgfrie emner TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon TMM4175 Polymerer og kompositter TMM4245 Fuzzy Front End TKT4135 Materialmekanikk TMT4166 Eksperimentell material- og elektrokjemi TMT4300 Lys- og elektronmikroskopi Fordypningsemne i 9.semester: TMM4151 Produkt og materialtesting eller annet valg i samråd med faglærer på fordypningsprosjekt. 6

7 4. Kompositter og polymerer Denne profilen bygger på material og konstruksjonstekniske emner fra og 3. årskurs med en fordypning innen komposittmaterialer og polymere materialer i 4 og 5 årskurs. Målsetningen med profilen er å gi studentene en grunnleggende teoretisk og praktisk innføring i egenskaper og anvendelse av kompositter og polymerer med hensyn på både design, produksjon og konstruksjoners integritet. Gjennom fagprofilen vil studentene bli i stand til å jobbe innenfor ulike industrier hvor det er behov for særlig kompetanse innenfor disse materialene, og profilen legger grunnlag for en videre karriere innenfor forskning og utvikling. Profilen legger til rette for at studenter kan sette sammen studiet i både en materialteknologisk retning og i en konstruksjons-teknisk retning basert på emnevalg i 4 og 5 år. Emnekombinasjoner i 7. semester: Anbefalte emner TMM4151 Produkt og materialtesting TMM4195 Dimensjonering mot utmatting Valgfrie emner TMM4150 Maskinkonstruksjon og mekatronikk TMM4160 Bruddmekanikk TMM4170 Korrosjon TMM4182 Forming og støping av metaller. Emnekombinasjoner i 8. semester: Anbefalte emner TMM4175 Polymerer og kompositter Valgfrie emner TMM4155 Anvendelse av elementmetoden i maskinkonstruksjon TMM4245 Fuzzy Front End TMM4205 Tribologi og overflateteknikk TKT4135 Materialmekanikk Fordypningsemne i 9.semester: TMM4250 Avansert produktsimulering TMM4151 Produkt og materialtesting Til sammen representerer dette i hovedsak hvordan et produkt blir til fra tidligfase produktutvikling, innovasjon, utvikling, konstruksjon, materialer, bearbeiding og styrkeberegning. Utviklingsprosessen vil ikke være lineær, men omfatte tett interaksjon mellom de ulike områdene. 7

8 Eksempel på masteroppgaver Fremtidens skipsbrovinge Fremtidens mekaniske arbeidsstasjon Skipsbrovinger er ofte store og tillater i liten grad personlige justeringer. Masteroppgaven omhandler utvikling av design og mekaniske funksjoner for konsoll i skipsbrovinger, med en brukersentrert fremgangsmetode. Produksjon av komposittrør i stål-armert plast Produksjon av komposittrør i stål-armert plast på en viklingsmaskin kan føre til billigere og lettere rør i offshore-industrien. Uttesting av nye metoder og utvendig trykktesting er blant målene for masteroppgaven. Utvikling av instrument for mitralklaff-operasjon Mitralinsuffisiens, MR, er en vanlig hjertesykdom, og behandles vanligvis med åpen hjertekirurgi. Masteroppgaven omhandler utvikling og testing av et instrument som tillater enklere operasjon. Korrosjon av Nikel Aluminium Bronse i sjøvann Hvordan påvirker de ulike legeringselementene korrosjonsegenskapene? Målsetningen i masteroppgaven er å oppnå en bedre forståelse for hvordan legeringselementene påvirker korrosjonsegenskapene til Nikel Aluminium Bronse og hvordan fasene i legeringen oppfører seg ved forskjellige potensial og ph. Behandlingsanlegg for elektrisk og elektronisk avfall i Bolivia Søppelhåndtering er en økende utfordring i Bolivia. Masteroppgaven tar sikte på å designe arbeidsstasjoner og layout for et planlagt sorteringsanlegg for EE-avfall i La Paz, Bolivia. Bransjen vi betjener og jobbmuligheter Vi samarbeider med norske og utenlandske bedrifter innenfor vareproduksjon, offshore, marin teknologi, prosessindustri, kraftproduksjon, transport etc. som trenger beregningsingeniører med solide kunnskaper i konstruksjoners levetidsegenskaper. De aller fleste bedriftene i den vareproduserende industri har produktutviklere og konstruktører. Mange av våre kandidater går til mekatronisk eller mekanisk industri, samt konsulentfirmaer innen produktutvikling og engineering. Våre bearbeidingsprosesser er sentrale ved for eksempel produksjon av biler og bildeler. Eksempler på produkter er ulike typer automater (mekatronikk), jordbruksmaskiner, skipsutstyr, bildeler og offshore utrustning. Medisinsk utstyr og lette bildeler er satsningsområder ved instituttet. Radikal konseptutvikling, tidligfase produktutvikling og innovasjon er viktig hvis noen ønsker å starte en egen bedrift. Innen olje- og energi-industrien har vi også samarbeidspartnere. Det finnes ca 500 bedrifter som lager ferdigprodukter og halvfabrikat i plast. Kompositt/Polymer industrien i Norge er betydelig mindre enn råstoffprodusentene, men de utgjør høyteknologi-miljøer. Her finner vi bedrifter som blant annet Aker, FMC Kongsberg, Bredero Shaw, Nexans, Trelleborg Viking, ABB, Ragasco, Kongsberg, Hexagon, Nammo og Umoe. Engineering- og oljeselskapene er teknologidrivere for hele fagområdet. 8

9 Institutt for produktutvikling og materialer - IPM Vårt samfunnsoppdrag er utdanning av sivilingeniører, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Vi samarbeider med vareproduserende industri og oljeindustrien. Instituttet har omtrent 70 ansatte hvorav omtrent 40 er PhDkandidater. Vi sørger for at norsk næringsliv og forvaltning har tilgang til kunnskap på høyt internasjonalt nivå for sin verdiskaping, og sammen med dem bidrar vi til å løse viktige oppgaver for samfunnet. Vårt mål er å bidra til verdiskapning og være en innovasjonsressurs for industrien. Våre sentrale fagområder er radikal konseptutvikling, innovasjon, produktutvikling, beregning, bearbeiding av metaller, plast og kompositter og konstruksjonsmaterialer. Disse områdene har hver sin rolle i utviklingsprosessen av nye produkter. Innenfor disse områdene har vi et nasjonalt ansvar. Samspill mellom materialteknologi og produktutvikling/ konstruksjon er instituttets faglige kjerne. Spesielt spiller bearbeiding av aluminium og bruk av plast og kompositter en sentral rolle. Noen sentrale fagområder og kontaktpersoner for disse: Fagområder Produktutvikling, beregning og bearbeiding: Design og produkutvikling Analyse, beregning Bearbeiding (manufacturing) IKT Materialer Polymerer og kompositter Korrosjon, korrosjonsbeskyttelse og hydrogen sprøhet Bruddmekanikk og utmatting Nanomekanisk modellering og testing Tribologi og overflateteknologi Kontaktpersoner Martin Steinert, Knut Aasland Terje Rølvåg, Bjørn Haugen Torgeir Welo, Henry Valberg Sven Fjeldaas Andreas Echtermeyer, Nils Petter Vedvik Roy Johnsen, Afrooz Barnoush Alexei Vinogradov Afrooz Barnoush Nuria Espallargas, Roy Johnsen, Astrid de Wijn Arbeidsmiljø Ved produktutvikling og materialer har vi som mål at alle studenter skal ha tilgang til en arbeidsplass. Prosjekt- og masterstudenter får faste arbeidsplasser i nærheten av våre ansatte, noe som gjør det mulig å knytte studentene tettere opp mot pågående forskningsprosjekter. Studenter i 4. årskurs som ikke er på utveksling har også plass og bokskap ved instituttets ansatte, med clean desk-ordning. Instituttet har også mål om stor studentaktivitet i våre laboratorier. Til sammen bidrar dette til et godt arbeidsmiljø i Perleporten. 9

10 Internasjonalt samarbeid og studentutveksling Instituttet har et aktivt internasjonalt nettverk og stimulerer studentene til spennende opphold i 3. eller 4. årskurs. Over halvparten av våre studenter tilbringer ett eller to semester i utlandet. De reiser til alle verdensdeler. Noen av institusjonene vi samarbeider med er: DTU København, Danmark KTH Stockholm, Sverige ETH Zürich, Sveits RWTH Aachen, Tyskland University of California - Berkeley, USA NTUA, Athen, Hellas TU Delft, Nederland University of Surrey, UK Osaka University, Japan Laboratorier Vi legger stor vekt på at studentene skal kombinere teori med simulering på datamaskin og testing i vårt mangfold av laboratorier. Du har sannsynligvis allerede stiftet bekjentskap med vårt realiseringslaboratorium i forbindelse med praksiskurs og fagene PuP1 og PuP4. Av andre laboratorier kan vi nevne: Realisering (verkstedteknisk lab. til å lage modeller) Prototyp (rapid prototypbygging, modeller av tre og plast) Mekatronikk (bygging/testing av mekatroniske modeller) Formingslab (laboratorium for forming av metaller) Kompositt og polymer (Viklemaskin, ekstrudering, vakuum infusjon, modeller i komposittmaterialer) Utmatting (testing av monitorert brudd og utmatting) Tribologi (test og forskning på overflatefenomener) Korrosjon, Støping, Sveising (I samarbeid med SINTEF) TrollLABS (tidligfase prototype, 3D printing) Løpende forskningsprosjekter IPM er for tiden involvert i en rekke større forskningsprosjekter. Noen av disse er: TrollLABS: Radikal konseptutvikling og tidligfase produktutvikling (fuzzy front end). HyF-Lex: Field life extension through controlling the combined material degradation of fatigue and hydrogen TREC: Thermo Responsive Elastomer Composites for cold climate application 10

11 Studieretning Energi-, prosess- og strømningsteknikk Studiet innen Energi-, prosess- og strømningsteknikk omfatter hele energikjeden, fra elektrisitet, kulde- og varmeproduksjon til sluttbruk av energi i industri og bygninger. Vi arbeider med systemer basert på naturgass og olje så vel som fornybar energi. Forurensningsproblematikk i forhold til både det ytre miljø og innemiljø i bygninger er en sentral del av denne virksomheten. Vi arbeider også med industriell prosessteknikk i vid forstand, med foredling av norske råvarer til høyverdige og konkurransedyktige produkter. Se også Studiet omfatter de følgende fem fagområdene: Termisk energi; Fokuserer på energiproduksjon og energikonvertering. Her inngår termiske maskiner, gasskraft, forbrenning, brenselsceller, bioenergi, nye energikilder og systemer, luftforurensing og gassrensing. Industriell prosessteknikk; Fokuserer på prosesser, systemer og komponenter for industriell anvendelse, samt transport og sluttbruk av energi. Her inngår industriell varmeteknikk, kulde- og varmepumpeteknikk, næringsmiddelteknikk, LNG (flytende naturgass), flerfaseteknikk, systemteknikk, og prosessintegrasjon. Energiforsyning og klimatisering av bygninger; Fokuserer på innemiljø, varmeforsyning og bruk av energi i bygninger og installasjoner. Her inngår varme-/ energisystemer og planlegging av slike, vannbåren varme/fjernvarme, energibruk, bygningsautomatisering, inneklima, og klimasystemer inkl. anvendt varmepumpeteknikk. Ventilasjonsteknikk for industri, brann og sikkerhet, sanitærinstallasjoner og bygningshygiene. Strømningsteknikk; Fokuserer på strømningsmekanikk og hydraulisk energiproduksjon. Her inngår strømningsmekanikk, mekanisk konstruksjon av hydrauliske strømningsmaskiner, strømningsberegninger, driftsforhold og virkningsgrader, småkraftturbiner, oljehydraulikk og pneumatikk Industriell økologi; Fokuserer på miljøvurdering av produkter og prosesser, livsløpsanalyser. Studiet innen energi-, prosess og strømningsteknikk åpner for jobbmuligheter innen svært mange sektorer i arbeidslivet, inkludert prosessindustri, energi/oljeselskaper, engineering- og 11

12 rådgivningsvirksomhet, produksjonsbedrifter, produktutvikling, entreprenørvirksomhet, næringsmiddelindustri, forskning og offentlig forvaltning. Veien til fordypning Studiet innen energi-, prosess- og strømningsteknikk baserer seg på grunnlagsfag innen termodynamikk, fluidmekanikk, strømningslære og varme/massetransport i 3. til 6. semester. Figuren nedenfor viser mulige veier i 7. og 8. semester fram til fordypning. Innvalgsfag er vist med runde symboler, og valgfag er vist som firkanter. Valgfagene som er vist er eksempler. Hovedveier er markert med tykk strek, mens alternative veier er vist med tynnere linjer. (Stiplede linjer er også alternative veier, men er sjeldnere valgt) Kontaktperson: Trygve M. Eikevik, e-post: trygve.m.eikevik@ntnu.no, tlf

13 Fagområde Termisk energi Typiske anvendelser Fagområdet omfatter termiske prosesser for energikonvertering, og fokuserer på analyse, prosjektering og drift av termiske systemer og komponenter. Sentralt står utvikling og implementering av ny teknologi i termiske prosesser og anlegg på land og offshore. Vi jobber både med teoretiske problemstillinger og eksperimentelt arbeid i laboratorier. Du kan jobbe med følgende fagområder: forbrenningsteknikk; forbrenningsprosesser, industrielle brennere og kjeler, utslipp av forurensende stoffer bioenergi; forbrenning, forgassing, pyrolyse, syntetisk diesel utslipp av forurensende stoffer fra forbrenning motorteknologi; bruk av nye drivstoffer termiske strømningsmaskiner; gassturbiner, kompressorer, tilstandsanalyse, våtgasskompresjon, subseainstallasjoner termisk kraftproduksjon; gasskraftverk, kullkraftverk, kraftprosesser for utnyttelse av lavtemperatur varmekilder energikonvertering i utviklingsland; forbrenning, varmelagring fra sol rensemetoder og renseteknikk; CO2-fangst Emner Grunnleggende emner er: TEP4120 Termodynamikk, TEP4130 Varme- og massetransport, TEP4135 Strømningslære, TEP4185 Naturgassteknologi, TEP4170 Varme- og forbrenningsteknikk, TEP4195 Turbomaskiner, TEP4212 Gassrensing/utslippskontroll og TEP4220 Energi og miljøkonsekvensanalyse. Prosjekt/masteroppgave Prosjekt- og etterfølgende masteroppgave kan velges langs hele spekteret fra konkrete problemstillinger i industri/forvaltning over til utvikling av nye metoder og konsepter. Eksempler på oppgaver; Forbrenning av hydrogenrike blandinger (f,eks. naturgass og hydrogen) Biomasseforgassing, -pyrolyse og produksjon av syntetisk diesel Motorer med syntetisk drivstoff Energiøkonomisering i gass eksportanlegg/ kompressorteknologi Miljøeffektiv /optimal drift av gassturbiner Væsketolerante kompressorer/ våtgasskompresjon Avfallsforbrenning Lav-NOX-brennere Gasskraftverk på olje/gass-plattformer Kraftverk med CO2-innfangst Modellering og simulering av kraftverksprosesser med CO2-fangst Eksergianalyse av industriprosesser Jobbmuligheter Fagområdet gir jobbmuligheter innen et bredt spekter av industribedrifter, ingeniørselskaper, offentlig forvaltning og utdanning; prosess, olje- og gass, mekanisk, energiproduksjon, miljø, drift og vedlikehold. Mer informasjon finnes på Kontaktperson: Terese Løvås, e-post: terese.lovas@ntnu.no, tlf

14 Fagområde Industriell prosessteknikk Typiske anvendelser Fordypningsområdet Industriell prosessteknikk ønsker å kvalifisere deg til arbeidsoppgaver innenfor vår energi- og prosessindustri. Våre styrkeområder er spesielt innenfor varme- og kuldeteknikk, naturgass og flerfaseteknikk, og næringsmiddelteknologi. Varme- og kuldeteknikk utgjør viktige elementer innenfor mange deler av norsk (og internasjonal) industri alt fra mikroelektronikk til olje-/gassprosessering og smelteverkindustri. Faggruppen har en vidtfavnende aktivitet som omfatter grunnleggende aspekter (termodynamikk, varme- og massetransport), utvikling av utstyr (kompressorer, varmevekslere, tørker), og analyser av sammensatte systemer (prosessintegrasjon, prosessoptimalisering). Aktiviteten innenfor naturgass og flerfaseteknikk er petroleumsrettet. Våre to hovedområder for forskning og undervisning er flerfasestrøm i brønner og rørledninger og gassprosessering i LNG anlegg og på offshore installasjoner. Instituttet har spesialkompetanse innenfor avvannings-, tørke- og kuldeprosesser i næringsmiddelindustrien. Hvordan kjøling, frysing, tining og avvanning utføres betyr mye for kvaliteten til produktene, og vi utvikler nye prosesser og produkter i våre moderne laboratorier. Emner Emnetilbudet retter seg mye mot anvendelse av teori fra 1. avdeling inn mot industrielle prosesser og systemer. Typiske emner kan være: TEP4156 Viskøse strømninger, TEP4185 Naturgassteknologi, TEP4255 Varmepumpende prosesser og systemer, TEP4215 Energi og prosess, TEP4265 Termisk prosessering av biomaterialer, TEP4250 Flerfaseteknikk, TEP4180 Eksperimentelle metoder i prosessteknikken, TEP4240 Systemsimulering og TEP4165 Numerisk varme- og strømningsteknikk. Eksempler på tidligere masteroppgaver: Utvikling av kompaktvarmeveksler for bilindustrien Utvikling av varmevekslere for prosessindustrien Varmegjenvinning fra partikkelholdige gasser i aluminiumsindustrien Måling av varmeovergang og trykkfall i finnede rørsatser Synergigevinster ved integrert produksjon av hydrogen og elektrisitet fra naturgass Oppvarmingssystem med CO2-varmepumpe i bolig Varmepumpe for elektrisk bil LNG-skip for fremtiden Utnyttelse av LNG kulde til kraftproduksjon Kystgassdistribusjon av flytende gass langs norskekysten Prosess-produktinteraksjon ved tørking / vannfjerning av varmefølsomme løsninger Tørking og avvanning av materialer, samt av biologisk aktivt materiale Flerfasestrøm: forsøk og utvikling av numeriske metoder i laboratorium. 14

15 Jobbmuligheter Fordypningsområdet industriell prosess omfatter svært mye, og du kvalifiseres til engasjement i nær sagt alle våre industrigrener i Norge: Prosessindustri (offshore, landbasert) Petroleum/petrokjemi (produksjon, raffinering) Bil-/byggindustri (klimakomponenter) Energieffektivisering i industrien Næringsmiddelindustri (produksjon, foredling) Fiskeri og havbruk (kuldeteknikk, transport) Leverandørindustri (komponentutvikling, systemanalyse) Videre er konsulent/rådgivning (energi, prosjektering, analyser) og forskning (Sintef, IFE) bransjer mange av våre tidligere studenter har blitt ansatt i. Mer informasjon finnes på: Kontaktperson: Trygve M. Eikevik, e-post: trygve.m.eikevik@ntnu.no, tlf

16 Fagområde Strømningsteknikk Typiske anvendelser Hydrauliske strømningsmaskiner, oljehydraulikk og pneumatikk, aero- og gassdynamikk, sportsaerodynamikk, hydrodynamikk, flerfasestrømning, mikrofluiddynamikk, numeriske strømningsberegninger, strømningsmekanikk, turbulensfysikk. Fagområdet omfatter all strømningsteknikk både i gass og væske samt tofase- strømning. Området dekker et meget vidt fagfelt; fra grunnleggende strømningsmekanikk med analytiske og numeriske løsningsmetoder til praktisk anvendelse innen design og konstruksjon av hydrauliske maskiner. Emner Relevante emner for fagområdet strømningsteknikk er: TEP4135 Strømningslære, TEP4130 Varme- og massetransport, TEP4165 Numerisk varme- og strømningsteknikk, TEP4156 Viskøse strømninger og grensesjikt, TEP4160 Aerodynamikk, TEP4195 Turbomaskiner m.fl. Prosjekt/masteroppgave Prosjekt- og etterfølgende masteroppgave kan for eksempel være å lage en ny turbin til et vannkraftverk eller designe et hydraulisk system til en kran i Nordsjøen. Oppgavene kan gjøres både i laboratoriet, på datamaskin eller ute i felt. Noen oppgavetitler fra de siste årene: Samkjøring vannverk og kraftverk Simulering av gasstransport i Norpipe Wind tunnel testing of buildings Eddy-viskositetsmodell for turbulent strømning med massekrefter Ustabile driftsområder for Francisturbin Jobbmuligheter Kunnskap i strømningsteknikk er høyst etterspurt innen produksjon av maskiner, blant konsulenter og brukere av hydraulisk utstyr. Hydrauliske maskiner omfatter i hovedsak vannturbiner og pumper. Norges el-produksjon er dominert av vannkraft, og til tross for lite utbyggingsaktivitet de siste årene er vannkraftkompetanse etterspurt innen elkraftproduksjon hvor drift og optimalisering av maskiner og systemer er i fokus. Design og produksjon av vannturbiner har lang tradisjon i Norge, og pumper er et av de viktigste elementene i et hvert prosessanlegg. Studenter som er uteksaminert fra fordypningsområdet Strømningsteknikk får derfor jobber hos turbin- og pumpeprodusenter, konsulenter, kraftselskaper, forskningsselskaper, oljeselskaper og mekaniske bedrifter. Mer informasjon finnes på: Kontaktperson: James Dawson, e-post: james.dawson@ntnu.no 16

17 Fagområde Energiforsyning og klimatisering av bygninger Typiske anvendelser Innemiljø, varmeforsyning og bruk av energi i bygninger og installasjoner, vannbåren varme/fjernvarme, bygningsautomatisering, klimasystemer og anvendt varmepumpeteknikk, ventilasjonsteknikk for industri, brann og sikkerhet og sanitærteknikk. Økte krav til energieffektivitet, funksjonalitet og komfort har ført til at tekniske installasjoner i bygninger har blitt mer avanserte og utgjør en stor del av de totale byggekostnadene. For å få gode og pålitelige løsninger med gode ytelser stiller dette store krav til kunnskap hos den som skal planlegge og forvalte installasjoner i bygg og anlegg. Energiforsyning og klimatisering av bygninger som medfører lavest mulig bruk av primærenergi og lave CO2-utslipp, og som samtidig ivaretar godt inneklima og helse, er sentrale temaer for undervisning og forskning. Sammen med avanserte styre- og overvåknings-systemer vil økt kunnskap om hvordan utnytte lokal fornybar energi i samspill med andre energibærere, gjøre det mulig å oppnå nullutslipp fra bygninger. Grunnleggende emner TEP4235 Energibruk i bygninger, TEP4245 Klimateknikk, TEP4240 Systemsimulering og TEP4260 Varmepumper for bygningsklimatisering. Aktuelle tema for prosjekt- og masteroppgaver: Løsninger for nullenergibygninger (ZEB) Energieffektive klimasystemer o Behovsstyring av ventilasjon o Ny varmegjenvinnerteknologi Varmeplanlegging Vannbåren energi Varmepumper for klimatisering av bygninger Modellering og simulering av klimasystemer Inneklima, helse, trivsel og produktivitet Luftstrømning i rom og bygninger Sikkerhets- og brannventilasjon Jobbmuligheter Fordypningsområdet energiforsyning og klimatisering av bygninger gir mange jobbmuligheter. Eksempler på dette er rådgivende ingeniør, forsker, undervisningstilling, energirådgiver, produktutvikler eller entreprenør og stillinger i stat, fylke og kommune. Det er muligheter for karriere både nasjonalt og internasjonalt. Mer informasjon: Kontaktperson: Hans M. Mathisen, e-post: hans.m.mathisen@ntnu.no, tlf

18 Fagområde Industriell økologi Typiske anvendelser Miljøvurderinger av teknologier og teknologiske løsninger, miljødokumentasjon for produkter og prosesser, utvikling og modellering av scenarioer om infrastruktur og teknologianvendelse for strategiske beslutninger. Økt fokus på bærekraftig utvikling resulterer i både lover, innkjøpsreglementer og frivillige tiltak å redusere negative miljøeffekter og produsere produkter som bidra positivt til miljøet. Dermed er det behov for forståelse av miljøkonsekvenser av bedrifter, prosesser og produkter samt å forstå forandringer av strategisk betydning som er knyttet til miljøprestasjon. Fagområdet industriell økologi tilbyr en slik kompetanse. Grunnleggende emner TEP4223 Livssyklusanalyse, TEP4220 Energi og miljøkonsekvensanalyse, TEP4285 Materialstrømsanalyse. Aktuelle tema for prosjekt- og masteroppgaver: Livssyklusanalyse av e-bike Livssyklusanalyse av flywheel til energilagring Utvikling av verktøy for miljøvurdering innen oljeboring «Urban mining» som ny råmaterialkilde Livssyklusanalyse av CO2 fjerning fra atmosfæren Gjenbruk av stålstrukturer som miljøstrategi Analyse av globale verdikjeder for forbruksbasert klimapolitikk Jobbmuligheter Rådgivning innen bygg, fornybar energi og olje, miljøekspert hos myndigheter og i organisasjoner, forsker. Mer informasjon finnes på: Kontaktperson: Anders Hammer Strømman, e-post: anders.hammer.stromman@ntnu.no, tlf

19 Institutt for Energi- og Prosessteknikk Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU er en internasjonal kunnskapsorganisasjon som skal være en drivkraft innen undervisning og forskning i hele energikjeden, fra elektrisitet- og varmeproduksjon, til sluttbruk i industri og bygninger. Vi arbeider med systemer basert på naturgass og olje så vel som fornybar energi. Forurensningsproblematikk i forhold til både det ytre miljø og innemiljø i bygninger, er en sentral del av denne virksomheten. Vi arbeider med industriell prosessteknikk i vid forstand og med foredling av norske råvarer til høyverdige og konkurransedyktige produkter. Institutt for energi- og prosessteknikk har i alt ca 170 ansatte hvorav ca. 85 ph.d.- stipendiater. I tillegg kommer årlig prosjekt-/master-oppgaver. Instituttet har et stort antall brukere innen industri og forvaltning. Våre forskningsresultater blir anvendt både innenfor offshore og landbasert industri, i konsulentbransjen, innenfor energirådgivning, i engineeringselskaper, samt innenfor offentlig forvaltning. Det er også innenfor disse områdene de fleste av våre nyutdannede mastergradsog ph.d.-kandidater starter sin arbeidskarriere. Fagområder Fagområde Termisk energi: Termisk kraft/varmeproduksjon Gassturbiner og kompressorer, termiske strømningsmaskiner Turbulent forbrenning Varme- og massetransport Industriell forbrenningsteknikk, brennere og kjeler Bioenergi og avfall Energisystemer/utvikling Industriell økologi i energiindustri Industriell prosessteknikk Energiutnyttelse i industrien og industriell varmetekn og rensetekn Prosessintegrasjon Industrielle anvendelser av kulde- og varmepumpeteknologi Avvanning- og tørketeknologi Kuldetekniske systemer og komponenter Flerfasestrøm Gassprosessering / LNG Gasshydrater Energiforsyning og klimatisering av bygninger Energifleksible klimasystemer - vannbåren energi Varmepumpeteknikk Intelligente og energieffektive bygninger Modellering og simulering av klimasystemer Inneklima, helse, trivsel og produktivitet Luftstrømning i rom og bygninger, sikkerhets- og brannventilasjon 19 Kontaktpersoner Olav Bolland Lars Erik Bakken Ivar Ertesvåg Erling Næss Johan E Hustad Terese Løvås Edgar Hertwich Edgar Hertwich Erling Næss Truls Gundersen Trygve Eikevik Odilio Alves-Filho/Trygve Eikevik Trygve Eikevik/Armin Hafner Ole Jørgen Nydal Carlos Dorao/Jostein Pettersen/Even Solbraa O. J. Nydal Natasa Nord Jørn Stene Vojislav Novakovic Vojislav Novakovic Hans Martin Mathisen Per Olaf Tjelflaat

20 Strømningsteknikk: Aerodynamikk Stabilitet og turbulens Gasstransport og transient strømning Regulering av strømningsmaskiner Dimensjonering, drift og vedlikehold av strømningsmaskinsystemer Strømningsmaskinteori Industriell økologi: Energisystemer/utvikling Livsløpsanalyser Industriell økologi i energiindustri Helge Anersson Helge Andersson/Tor Ytrehus Tor Ytrehus/Bernhard Müller Ole Gunnar Dahlhaug Torbjørn Nielsen Torbjørn Nielsen Anders Hammer Strømman Internasjonalt samarbeid og studentutveksling Internasjonalt samarbeid skjer i form av studentutveksling, ved samarbeid gjennom SINTEFprosjekter, gjennom Nordisk Energiforskning, og innenfor flere EU programmer. Mange studenter har lyst til å ta deler av studiet sitt i utlandet. Vi har god erfaring med både å sende studenter ut og ta imot utenlandske studenter her hos oss - og vi har kontakter i stort sett alle verdens hjørner: Australia, Canada, Østerrike, Danmark, England, Finland, Frankrike, Hellas, Indonesia, Island, Italia, Japan, Kina, New Zealand, Peru, Singapore, Spania, Sveits, Sverige, Tyskland, USA, osv. Det er utviklet et «Double Degree» master program innen «Sustainable Energy» i samarbeid med Shanghai Jiao Tong University. Arbeidsmiljø Studentene ved Produktutvikling og produksjon får tilgang til arbeidsplass etter «Clean desk» prinsippet. Dette betyr at studenten rydder sin arbeidsplass ved slutten av dagen (har eget skap til å legge bøker etc. i). Institutt for energi- og prosessteknikk disponerer ca 150 studentarbeidsplasser totalt for våre studenter ved studieprogrammene Produktutvikling og produksjon, Energi og miljø og Ingeniørvitenskap og IKT. 80 av disse plassene er med egen PC. Normalt har vi studentarbeidsplasser for våre studenter i 4. og 5. årskurs. Laboratorier Laboratoriene er ryggraden i vårt forskningsarbeid, og vi disponerer, sammen med SINTEF, store laboratorieareal med moderne og avansert utstyr. Med et areal på 6000 m 2 er Institutt for energi- og prosessteknikk størst innen laboratorievirksomhet på hele NTNU. Laboratoriene brukes i undervisning og øvinger, studentprosjekter, hovedoppgaver, dr.ing.-oppgaver og i industrielle oppdragsprosjekter. Instituttet har følgende laboratorier: Aerodynamisk lab (vindtunneler) Avvanningslab (næringsmidler, tørking, industrielle varmepumper) Flerfaselab (strømning av væske og gass i samme rør) Energi- og klimateknisk lab (inneklima, ventilasjon, energi i bygg) Kulde- og næringsmiddellab (kuldeanlegg, varmepumper, testrigger) Forbrenningsteknisk laserlab (detaljer i forbrenningsprosesser) Industriell varmeteknikklab (testing av utstyr, varmevekslere) Vannkraftlab (vannturbiner, pumper) 20

21 Noen forskningsprosjekter vi jobber med: Ph.d-program Flerfase Transport (oljeselskap og NFR) Marie Curie Training Site. Program for EU doktorstudenter innen avvanning, flerfasestrøm og forbrenning Beregningsmetoder for transient flerfasestrøm (oljeselskap) Høytemperatur varmepumper Superkjøling av matvarer, kuldekjeden for ferskvarer Prosjekter knyttet til CO 2 som kuldemedium naturlige arbeidsmedier Energi og Miljø i U-land, delvis feltarbeid, 5 studenter per år Livsløpslaboratoriet, LCA og verdikjedeproblematikk, opprettet 2003 SMARTBYGG fremtidens bolig med bedre innemiljø og lavt energibruk Småskala vannkraftverk utvikling av turbiner for bygg selv -kraftverk Vindkraft/Havstrømkraft utvikling av turbiner Luftmotstand reduksjon av luftmotstand for idrettsutøvere Gassturbiner og kompressorer i olje/gass-industri. Gasskraftverk med CO2-innfanging, Høytemperatur brenselceller fremtidens gasskraft? Hydrogensamfunnet lagring, transport og bruk av hydrogen som energibærer NTNU-SINTEF Senter for Gassteknisk Forskning og Utdanning, opprettet 2003, nettverk ved NTNU og SINTEF innen området Verdikjeden for naturgass 21

22 Studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk Vil du være med på å sikre bærekraftig, sikker og lønnsom produksjon i Norge? Som student ved studieretningen Produksjons- og kvalitetsteknikk vil du arbeide med teknologi for automatisert industriell produksjon samt planlegging, drift og ledelse av produksjonsanlegg (og for så vidt andre typer virksomheter også). Gjennom andre deler av studiet har du fått kunnskaper om tekniske prosesser. Vi gir deg en mulighet for å studere hvordan du industrialiserer denne teknologien i produksjonsløsninger. Vi arbeider både mot vareproduserende industri, oljeindustrien, prosessindustrien og til en viss grad mot offentlig forvaltning. Du kan velge mellom fire hovedprofiler: Prosjekt- og kvalitetsledelse; fokuserer på ulike forhold i planlegging og ledelse av prosjekter i ulike bransjer, samt på produktivitet, prestasjonsmåling og kvalitet. Produksjonsledelse; fokuserer på produksjonslogistikk som omfatter globale verdikjeder, produksjonsplanlegging, materialstyring og elektronisk forretningsvirksomhet. Produksjonsteknologi; fokuserer på automatisering, robotteknikk, bearbeiding, additiv tilvirkning i metall («3D-printing»), måleteknikk, og mekatronikk for design av automatiske produksjonssystemer. Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold; fokuserer på risiko og sårbarhet i tekniske systemer, samt på pålitelighetsanalyser og optimalisering av industrielt vedlikehold. Disse fire hovedprofilene er nært knyttet sammen. Produksjonsteknologi omfatter metodene for avansert effektiv produksjon av moderne produkter og alle maskiner og utstyr som trenges i moderne industri. Produksjonsledelse tar for seg lønnsom drift av industrielle anlegg. Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold tar vare på sikkerhet til mennesker og utstyr og bidrar til å unngå utilsiktet driftsstans, mens prosjekt- og kvalitetsledelse dels tar for seg bygging av produksjonsanlegg og dels ledelse av produksjonen med tanke på kvalitet og prestasjon. Norsk industri trenger sivilingeniører med spisskompetanse innenfor produksjon. Den vareproduserende industrien utgjør en viktig del av norsk industri. Den står for 42 % av verdiskapningen og ca. 45 % av sysselsettingen i landet vårt. Konkurransen er internasjonal og hard. De fremste utfordringene er knyttet til produksjon av deler til for eksempel biler og fly, samt systemer og utstyr for olje- og gassproduksjon. Med et lønnsnivå som er blant verdens høyeste, må Norge satse på smarte løsninger som bygger på kunnskap, høyteknologi og menneskelig innsikt. Morgendagens industri er karakterisert ved et utvidet produktbegrep og digitale produksjonsløsninger i et sikkert og bærekraftig perspektiv. Det utvidete produktbegrepet omfatter produkter med innebygget intelligens. Det innebærer varer og tjenester knyttet til bruk av produktet samt demontering og resirkulering ved endt livsløp. Digitale produksjonsløsninger innebærer et høyt automatiseringsnivå samt effektiv bruk av datasystemer til planlegging og styring i alle ledd av verdikjeden. Pålitelige og sikre løsninger som produserer uten tap av noe slag er viktig, og vil gi konkurransefortrinn i form av økt produktivitet og levetidsoverskudd. Foto: Ford 22

23 Naturvitenskap Ledelse og organisasjon Teknologi Produksjonsingeniøren må ha en solid teknologisk naturvitenskapelig forankring og må beherske teknologi samtidig som hun/han må ha innsikt i ledelsesorienterte fag. Det er denne unike tverrfagligheten som kan skape et norsk konkurransefortrinn og som er etterspurt i norsk industri. Studieretningen Produksjons- og kvalitetsteknikk gir deg en slik utdanning. Progresjon/emnebeskrivelse Studiet er likt for alle 3.-årsstudenter ved studieretning Produksjons- og kvalitetsteknikk. Femte semester består av emnene TMA4130 Matematikk 4N, TIØ4258 Teknologiledelse 1, TPK4120 Industriell sikkerhet og pålitelighet og TPK4100 Produksjon- og driftsteknikk. I 6. semester får du TTK4105 Reguleringsteknikk, TPK4125 Mekatronikk, TPK4115 Prosjektplanlegging og styring og TKT4102 Dynamikk/TEP4295 Miljøanalyse. Sem. 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 7,5 stp 10 Vår MASTEROPPPGAVE 9 Høst KOMPLEMENTÆRT EMNE FORDYPNINGSPROSJEKT + FORDYPNINGSEMNE: PROSJEKT- OG KVALITETSLEDELSE + FLEKSIBILITET I PROSJEKTER PRODUKSJONSLEDELSE + PRODUKSJONSLEDELSE LOGISTIKK PRODUKSJONSTEKNOLOG + PRODUKSJONSTEKNOLOGI AUTOMATISERING SIKKERHET, PÅLITELIGHET OG VEDLIKEHOLD + RAMS OPTIMISATION 8 Vår EKSPERTER I TEAM INGENIØREMNE, ANNEN STUDIERETNING KVALITETSLEDELSE PRODUKSJONSLOGISTIKK INDUSTRIELL MEKATRONIKK RAMS ENG/MANAGEMENT VALGBART EMNE 7 Høst DRIFTSSIKKERHET VEDL VERDIKJEDESTYRING ROBOTTEKNIKK RISK MANAGEM PROJ KOMPLEMENTÆRT EMNE PROSJ PLAN ANALYSE ERP/PLM-SYSTEM MÅLETEKNIKK RISIKOANALYSE VALGBART EMNE 6 Vår REGULERINGSTEKNIKK MEKATRONIKK PROSJEKTPLANL STYR DYNAMIKK MILJØANALYSE 5 Høst MATEMATIKK 4N* TEKNOLOGILEDELSE 1* IND SIKKERHET/PÅLITELIGHET PROD.- LEDELSE * * Dette er emner som er obligatoriske for alle studenter ved Produktutvikling og produksjon (PuP). Når man starter i fjerde årskurs bør man velge hovedprofil, dvs velge emner i 7. og 8. semester emner som støtter opp under ønsket hovedprofil. I tillegg skal de velge ett fritt emne fra et annet institutt. Et komplementært emne og Eksperter i team kompletterer emnesammensetningen. I 9. og 10. semester velger studentene fordypningsprosjekt, fordypningsemne og masteroppgave innenfor en av de fire hovedprofilene. Kontaktperson for studiespørsmål ved IPK: Instituttleder Jørn Vatn, jorn.vatn@ntnu.no. 23

24 Hovedprofil Prosjekt- og kvalitetsledelse Prosjektledelse er fagområdet som sikrer at store og små prosjekter blir initiert, planlagt og gjennomført til forutsatt tid og kostnad, med ønsket samfunnsnytte. Det er anslått at ca. 30% av verdens BNP forvaltes i prosjekter og andelen er økende, ved at flere og flere oppgaver i næringsliv og samfunnet organiseres som prosjekter. Faggruppen samarbeider tett med en faggruppe ved SINTEF og andre deler av NTNU. Vi forvalter også Prosjekt Norge, der de største prosjekteiere i ulike bransjer og de store aktørene på utførende side er medlemmer. Forskningsprosjekter knyttet til senteret gir stort spillerom for tilknytning av studenter. Emner Sentrale emner innen prosjekt- og kvalitetsledelse er: Prosjektplanlegging og -styring (TPK4115) Kvalitetsledelse (TPK4110) Risikostyring i prosjekter (TPK5115) Du kan for eksempel lære om: Hvordan sikre at de riktige prosjektene blir prioritert Hvordan planlegge prosjekter slik at realistisk kan gjennomføres innen rammene Ledelse av prosjektets interessenter Styring av usikkerhet i prosjekter Prosjektledelse av globale prosjekter Aktuelle valgbare emner ved andre institutter for ytterligere spesialisering: Prosjektstyring 2 (TBA4155) Operasjonsanalyse GK (TIØ4120) Prosjektledelse 1 (TIØ4245) Eksempler på gjennomførte masteroppgaver Beslutningsprosessen ved statlige byggeprosjekter Kostnadsestimering i bygg- og anlegg Prosjektprosesser og prosjektverktøy i offshorevirksomhet Dynamisk risikostyring i olje- og gassprosjekter Forbedring og prestasjonsmåling av logistikkfunksjon Vurdering av systemet for prestasjonsmåling og benchmarking i energibransjen Bransjene vi betjener og jobbmulighetene Med en mastergrad i prosjektledelse har studenten gode og varierte jobbmuligheter. Av de mest vanlige kan nevnes følgende bedrifter/bransjer: Prosjektorienterte virksomheter i olje og gass-bransjen, fra operatørselskaper til prosjekteringsfirma og utførende kontraktører Byggherrer, rådgivende ingeniører og entreprenører i bygg og anlegg Produksjonsbedrifter Konsulentbedrifter og IKT-selskaper Svært mange av våre studenter ender i ledende stillinger, og aktuelle stillinger i disse virksomheter kan være: Prosjektleder Prosesseier Prosjekteier Rådgiver Kontaktperson: Professor Bjørn Andersen, bjorn.andersen@ntnu.no 24

25 Hovedprofil Produksjonsledelse Produksjonsledelse er ledelse, planlegging og styring av bedriftens produksjons- og logistikkprosesser. Fagområdet omfatter produksjonslogistikk og verdikjedestyring med fokus på produksjonsstrategi, lean produksjon og anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Faggruppen samarbeider tett med flere fagmiljø ved NTNU og SINTEF. Dette gir mulighet for deltagelse i spennende forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med norske industribedrifter. Viktig er også vårt samarbeide med internasjonale fagmiljø og bedrifter. Faggruppen er ledende i Norge, og er på et høyt internasjonalt nivå. Emner Sentrale emner innen produksjonsledelse er: Produksjonsledelse TPK4100) Produksjonslogistikk (TPK4135) Verdikjedestyring (TPK4160) ERP og PLM systemer TPK4165) Produksjonsstrategi (TPK4180) Ind systemdesign (TPK4185) Du kan for eksempel lære om: Prinsipper, teknikker og metoder for å analysere og utvikle nye løsninger for produksjon og logistikk Produksjonsstrategier og hvordan produksjon bør styres og organiseres i en bedrift eller i globale konserner Fremtidens høyautomatiserte fabrikker Hvordan IKT kan støtte bedriftens produksjons- og logistikkaktiviteter Hvordan designe og styre komplekse varestrømmer i bedrift og verdikjede De nyeste prinsipper og metodikker innen lean produksjon og logistikk Eksempler på gjennomførte masteroppgaver Design og styring av effektive reservedelsforsyningskjeder ERP-systemer, styringsmodeller og produksjonsplanlegging i en produksjonsbedrift Metoder og verktøy for verdikjededesign Benchmarking i en butikkjede Differensiert styring av matproduksjon og verdikjeder Prestasjonsstyringssystem for engineer-to-order verdikjeder Bransjene vi betjener og jobbmulighetene Med en mastergrad i produksjonsledelse har du som student meget gode og varierte jobbmuligheter. Av de mest vanlige kan nevnes følgende bedrifter/bransjer: Alle typer vareproduserende bedrifter Næringsmiddelindustrien Grossist- og handelsbedrifter Transport- og telekommunikasjonsbedrifter Oljeselskaper og alle typer bedrifter som leverer varer og tjenester til denne sektoren Skipsverft, maritim industri og leverandør industri Offentlig virksomheter inkludert statlige bedrifter Konsulentbedrifter og IKT-selskaper Svært mange av våre studenter ender i ledende stillinger, og aktuelle stillinger i disse virksomheter kan være: Leder for produksjons-, logistikk- eller verdikjedeoperasjonene I bedriften Planlegger Prosjektleder Konsulent Kontaktperson: Professor Jan Ola Strandhagen, JanOla.Strandhagen@sintef.no 25

26 Hovedprofil Produksjonsteknologi Hovedprofilen er rettet mot avansert produksjonsteknologi, additiv tilvirkning, bearbeiding, måleteknikk, automatisering, robotteknikk og mekatronikk. Hvis du tar utdannelse i produksjonsteknologi kan du bidra til en bærekraftig produksjon i Norge. Det er stor etterspørsel etter denne kompetansen også innenfor offshore og subsea, hvor vi har en stor industri med høy lønnsomhet og verdensledende produkter. Videre kan du bidra i marin og maritim sektor og i avansert vareproduserende industri. Disse industriene har produkter med høy verdiskapning og benytter automatisert produksjon tilpasset små serier og hurtig omstilling. En høy automatiseringsgrad er avgjørende for lønnsomheten. Studenter som velger dette fagområdet får lære hvordan de kan bruke verktøymaskiner og roboter, og hvordan de kan bruke robotsyn, målesystemer, elektronikk, datasystemer og mekatronikk. De kommer dermed ut med solid kompetanse på design av automatiske produksjonssystemer og datastyrte mekaniske systemer. Emner Som student innenfor produksjonssystemer er følgende emner ved IPK sentrale: Mekatronikk (TPK4125) CI i intelligent produksjon (TPK4155) Robotteknikk (TPK4170) Produksjonsteknologi (TPK4190) Måleteknikk (TPK4195) Aktuelle valgbare emner ved andre institutter for ytterligere spesialisering: Maskinkonstruksjon og mekatronikk (TMM4150) Produktutvikling og IT (TMM4130) Instrumentering og måleteknikk (TTK4110) Datastyring (TTK4120) Eksempler på gjennomførte masteroppgaver Prosjekt- og masteroppgaver utføres i mange tilfeller i kontakt med en bedrift, eller i sammenheng med EU-finansiert forskning. Noen eksempler på masteroppgaver: Robotisert betjening av bearbeidingsceller for aluminiumsprodukter Optimalisering av maskineringsprosess med robusthet og pålitelighet i fokus Bearbeidingsstasjon for karosserideler i plast Styring av maskiner via internett Du kan for eksempel lære å: Designe robotsystemer for montering, sveising og sliping Designe automatiserte produksjonslinjer Bruke mikrokontrollere, programmerbare logiske styringer og elektronikk i design av produksjonssystemer Programmere maskiner som freser ut komplekse geometriske former Produsere avanserte produkter og verktøy med additiv produksjon ved bruk av industrielle 3D-printere Bruke kunstig intelligens for å optimalisere produksjon Designe datatastyrte mekaniske systemer (mekatronikk) CNC-system for 5-akse laboratoriefresemaskin Bruk av sensorer i freseoperasjoner Modellering og optimalisering av lagvis fremstilling Utvikling av konsept for ny montasjeavdeling for kortlåssystemer Simulering og kontroll av sveiseoperasjoner for bilrammer Jobbmuligheter Når du har fullført mastergraden i produksjonssystemer, vil du få jobb i: Leverandørindustrien til offshore og subsea virksomhet Oljeselskapenes utbygging og drift av offshore og subsea installasjoner Produksjonsbedrifter innen bilindustri, flyindustri og forsvarsindustri. Vareproduserende industri Maritim industri Kontaktperson: Professor Olav Egeland, olav.egeland@ntnu.no 26

27 Hovedprofil Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Faggruppen innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold har et nært samarbeid med avdeling for Sikkerhet og pålitelighet ved SINTEF. Sammen er vi en av de største og sterkeste faggruppene som finnes internasjonalt innenfor fagområdet. Emner Som student innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold kan du for eksempel velge følgende emner ved IPK: Industriell sikkerhet/pålitelighet (TPK4120) Risikoanalyse (TPK5160) Driftssikkerhet vedlikehold (TPK4140) Risikostyring i prosjekter (TPK5115) Driftssikkerhetsstyring (TPK5165) Innenfor dette området kan du for eksempel lære om å: redusere risiko knyttet til tekniske systemer for mennesker, miljø og materielle verdier redusere sårbarheten til tekniske systemer og informasjon bistå i utvikling av komponenter og systemer slik at de får lang levetid, få feil og liten nedetid verifisere at komponenter og systemer oppfyller sikkerhets- og pålitelighetskrav fra kunder og myndigheter analysere hvorfor og hvordan ulykker skjer utvikle konsepter og planer for effektivt vedlikehold av teknisk utstyr samle og analysere erfaringsdata fra drift og vedlikehold av teknisk utstyr optimalisere vedlikehold med hensyn på kostnader og driftsregularitet gjennomføre levetids-kostnadsanalyser (LCC analyser) For å oppnå en ønsket spesialisering, kan du velge emner fra andre institutt. Eksempler på slike emner er: Helse, miljø og sikkerhet Metoder og verktøy i sikkerhetsstyring (TIØ4205) Risikoanalyse og sikkerhetsledelse i maritim transport (TMR4130) Levetidsanalyse (TMA4275) Eksempler på tidligere masteroppgaver Prosjekt- og masteroppgaven er vanligvis knyttet til industrielle problemstillinger. Master oppgaven utføres i de fleste tilfellene hos en bedrift, eller ved et utenlandsk universitet. Noen eksempler på masteroppgaver: Pålitelighetsvurdering av undervanns produksjonssystemer Vedlikehold og sikkerhet på en offshore plattform Innsamling og analyse av erfaringsdata Analyse av sikkerhetsbarrierer Pålitelighetsstyrt vedlikehold innenfor jernbanevirksomhet Effektivt vedlikehold Bruk av miljørisiko-indikatorer Risikoanalyse av utblåsning Bransjene vi betjener og jobbmulighetene Når du har fullført mastergraden innenfor sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold, vil du kunne få jobb i: Et av de mange konsulentselskapene innenfor fagområdet. Flere av disse, som Det Norske Veritas, Scandpower og Safetec, har også omfattende virksomhet i utlandet. Et oljeselskap eller en leverandør til oljeindustrien. I den senere tid har det vært spesielt sterk fokus på påliteligheten til utstyr som plasseres på havbunnen Prosess- og produksjonsindustrien Jernbanen (Jernbaneverket, NSB, Flytoget og CargoNet) Vare- og tjenesteproduserende industri Offentlig virksomhet Kontaktperson: Professor Jørn Vatn, jorn.vatn@ntnu.no 27

28 Institutt for Produksjons- og Kvalitetsteknikk Ved dette instituttet arbeider vi med å utvikle, optimalisere og forbedre industrielle prosesser og produksjonssystemer. Våre fagområder er prosjekt- og kvalitetsledelse, produksjonsledelse, produksjonsteknologi, og sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold. Prosjekt- og kvalitetsledelse er bransjemessig bredt anlagt, med én vinkling mot prosjektorienterte bransjer som olje og gass, bygg og anlegg, IT, mens kvalitetsfaget er egnet for nærmest enhver bransje og type virksomhet. Området omfatter: Kvalitet, produktivitet og prestasjonsmåling. Dette passer for studenter som er interessert i planlegging, bedriftsutvikling og elektronisk forretningsutvikling, og som ønsker å arbeide med en kombinasjon av teknologi og ledelse Prosjektledelse. Dette passer for studenter som er interessert i prosjektrettet arbeid og som liker å arbeide med teknologi og ledelse. Området krever noe kjennskap til matematisk statistikk. Produksjonsledelse er rettet mot vareproduserende industri, oljeindustri, prosessindustri og offentlig forvaltning og omfatter: Produksjonslogistikk. Dette passer for studenter som er interessert i verdikjeder, planlegging og elektronisk arbeid, samt modellering og simulering. Produksjonsteknologi er rettet mot vareproduserende industri og omfatter: Utvikling av produksjonsanlegg, robotisering og automatisering. Dette passer for studenter som er opptatt av industrielle anvendelser av teknologi og datateknologi. Verktøymaskiner og kompleks bearbeiding. Dette passer for studenter som har praktisk legning og interesse for geometri og mekanikk. Teknologisk planlegging. Dette fagområdet er matematisk orientert og passer for studenter med interesse for datateknikk og geometriske beregninger. Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold er rettet mot oljeindustri, transport, vareproduserende industri, prosessindustri og offentlig forvaltning. Området omfatter: Risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette passer for studenter som er opptatt av sikkerhet og/eller miljø og som samtidig er teknologisk interessert. Pålitelighetsanalyse og vedlikeholdsoptimalisering. Dette passer for studenter som er opptatt av produktutvikling og driftsoptimalisering og som har innsikt i matematisk statistikk og sannsynlighetsregning. Vedlikeholdsplanlegging og -styring. Dette passer for studenter som er opptatt av driftsteknikk og fremtidsrettede konsepter. Vi har et godt arbeidsmiljø og legger vekt på å integrere studentene i instituttets virksomhet. Studenter i de øverste årskursene får egen arbeidsplass, og vi har gode datasaler med moderne utstyr og programvare. Studentene er velkommen i et moderne maskinverksted og kan også under veiledning få gjøre egne arbeider i verkstedet for å få praktisk innsikt i moderne produksjonsutstyr. Instituttet har godt utbygde laboratorier med avanserte verktøymaskiner, roboter, automatiseringsutstyr og måleutstyr. I tillegg har vi et laboratorium for eksperimentering med dataintegrert tilvirkning. Studenter som har interesse for praktiske oppgaver har mulighet til å arbeide i laboratoriene i forbindelse med øvinger eller prosjekt- og masteroppgave. 28

29 Internasjonalt studentsamarbeid og utveksling Instituttet har et omfattende internasjonalt nettverk og oppfordrer studentene til spennende utenlandsopphold i 3. eller 4. årskurs. Flere av våre studenter skriver også masteroppgaven ved et utenlandsk lærested. Pågående forskningsprosjekter/-områder Instituttet har en omfattende forskningsaktivitet innen de fleste av sine fagområder. Det er både nasjonal og internasjonal forskning for industri og offentlig forvaltning. Forskningen skjer i stor grad i samarbeid med SINTEF. Noen eksempler er nevnt nedenfor. Vedlikehold i jernbanevirksomhet IPK har et nært samarbeid med Jernbaneverket og NSB om vedlikeholdsplanlegging. Denne prosjektgruppen tar for seg pålitelighetsstyrt vedlikehold og bestemmelse av optimale intervall mellom forebyggende vedlikeholds aksjoner. SMARTLOG HÅG, Raufoss og Norsk Kjøtt ønsker å bli ledende på logistikk. Derfor har disse partnere gått sammen med SINTEF/NTNU og skapt SMARTLOG-prosjektet. Her studeres dagens logistikkløsninger, og nye prinsipper og metoder utvikles. PhD stipendiater, internasjonal nettverksbygging og seminarvirksomhet er viktige virkemidler. Studenter engasjeres gjennom prosjekt- og hovedoppgaver. Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) Offshore Mechatronics Senteret skal utvikle teknologi og løsninger for automatisering av boredekksoperasjoner for å oppnå sikker og kostnadseffektiv boring. Dette krever videreutvikling av teknologi fra robotteknikk og datasyn, utvikling av nye tekniske løsninger for bølgekompensering, og automatisering av kompliserte manuelle operasjoner. Senterets er ledet av Universitetet i Agder, som har nær kontakt med industriklusteret NODE. Instituttet er en sentral partner i prosjektet. Prosjektet vil vare i 8 år og gir meget gode muligheter for sommerjobber, prosjektoppgaver, masteroppgaver og PhDstipender. Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) SUBPRO (Subsea production and processing) Dette er et forsknings- og innovasjonsbasert senter hvor den bærende teknologien er knyttet til subsea separasjon. Instituttets bidrag omhandler automatisering, robotteknikk, og systemanalyser knyttet til sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold. Prosjektet vil vare i 8 år og gi meget gode muligheter for sommerjobber, prosjektoppgaver, masteroppgaver og PhD-stipender. Prosjekt Norge Dette er et forskningsbasert senter der de toneangivende prosjektorienterte virksomhetene i Norge er medlemmer. Hvert år startes 2-3 nye forskningsprosjekter på områder der bedriftene ser behov for videre utvikling. Disse prosjektene er en utmerket anledning for å knytte studenter til bedriftsnær forskning, og siden starten av senteret har mer enn 650 studenter skrevet prosjekt- og masteroppgave i tilknytning til aktiviteter i senteret. 29 Cost c(t) Renewal cost T Savings c*(t) Time

30 Studieretning Industriell mekanikk Denne studieretningen kobler grunnleggende elementer fra hele fagområdet mekanikk; statikk, fasthetslære, dynamikk og fluidmekanikk, til industrielle anvendelser, bl.a. innenfor brudd- og skademekanikk, materialteknologi og transportsystemer for olje og gass i petroleumsteknologi. En litt annen type anvendelse finnes i biomekanikk, som kobler mange av mekanikkens elementer til medisinsk teknologi. Studiet har hovedfokus på teoretisk/numeriske metoder, men med innslag av empirisk/eksperimentelle elementer fra laboratorie- og driftsforsøk, og det gir en teknologisk profil på toppen av brede generiske grunnkunnskaper. Målet er å utdanne handlekraftige og omstillingsdyktige kandidater som er godt skikket for dagens og særlig morgendagens utfordringer i vårt teknologiske samfunn, både mot konstruksjons- og strømningsrelaterte problemområder, med fellesnevner industriell eller anvendt mekanikk. Hvorfor velge Industriell Mekanikk? Industriell mekanikk tilbyr deg fag med tidløs kunnskap som du bare har anledning til å lære deg mens du går her på NTNU. Fagene innenfor mekanikk baserer seg i stor grad på å gi studentene valuta for tiden de legger ned i studiet, og visshet om at de virkelig sitter igjen med noe varig etter å ha tatt disse fagene. De fleste store bedrifter etterspør studenter med god kompetanse innenfor mekanikk og strømningsteknikk. Kontakten med faglærerne er god, samarbeidet i klassen er bra, og dette er helt avgjørende for din læringssituasjon. Aksel M. Schjerpen (tidligere Ind.Mek. student) Studiet omfatter den forholdsvis brede hovedprofilen Anvendt mekanikk; med fokus på de tre fagområdene faststoffmekanikk, turbulens og flerfasestrømning beregningsorientert mekanikk (CFD og FEM-beregninger). Sentrale emner er: TKT4124 Mekanikk 3 TEP4156 Viskøse strømninger TKT4150 Biomekanikk TKT4140 Numerisk beregning med datalab TKT4145 Elementmetoden i ingeniørvitenskapen TKT4192 Elementmetoden i styrkeanalysen De tre spesielt fokuserte fagområdene i hovedprofilen inneholder en rekke tidsaktuelle temaer både for industrielle anvendelser og for mer grunnleggende problemløsning. 30