Styrk Video. Videokonsultasjon for en tryggere pasient. Under arbeid. Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styrk Video. Videokonsultasjon for en tryggere pasient. Under arbeid. Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO"

Transkript

1 Styrk Video Videokonsultasjon for en tryggere pasient Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO Bård Kulseng, spesialist endokrinologi, St. Olavs Hospital Gunhild Foss Heggem, forskningsassistent, RSSO og NTNU Samfunnsforskning

2 Innhold Forprosjekt: Styrk video... 2 Bruk av videokonferanse i helsesektoren... 3 Styrk video... 3 Teknologi... 4 Utfordringer ved implementering av VK... 5 Økonomiske aspekter... 6 Resultater... 7 Pasient... 7 Spesialist... 8 Fastlege... 8 Konklusjon/Veien videre

3 Forprosjekt: Styrk video Videokonsultasjon for en tryggere pasient Forprosjektet Styrk video ble satt i gang våren Bakgrunnen for prosjektet er at bruk av videokonferanse (heretter omtalt som videokonsultasjon) vil kunne bidra til å imøtekomme flere utfordringer knyttet til henvisninger fra førstelinjetjenesten (fastlege) til spesialisthelsetjenesten. Hovedformålet med Styrk video er å ta i bruk videokonsultasjon som et verktøy for å bidra til økt pasienttrygghet gjennom erfaringsoverføring mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med Samhandlingsreformens mål for bruk av teknologi i utviklinga av tjenestetilbud: Det overordnede målet for bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren er å understøtte de helsefaglige arbeidsprosessene på en slik måte at det sikrer at det ytes gode tjenester i hele pasientforløpet 1. Ved bruk av videokonsultasjon skal fastlege kunne rådføre spesialist for veiledning og faglig støtte ved behov, og på den måten bidra til faglig trygghet hos fastlegen, som igjen skal bidra til å skape trygghet for pasienten. En ønsket tilleggseffekt ved bruk av videokonsultasjoner, vil være en redusering av antall henvendelser til spesialhelsetjenesten. Målet er å bidra til en trygg pasient og en trygg fastlege, slik at spesialisten er fri til å brukes der det er behov. Det har også vært sentralt å se på tidsbruk og utgifter for pasienten, da henvisning til poliklinisk konsultasjon ved et sykehus for mange innebærer lang reisetid og høye reisekostnader. Gjennom Styrk video ønsker vi å se på hvordan teknologien kan gjøre jobben enklere for legene, samtidig som pasienten føler seg ivaretatt og trygg. I tillegg blir medisin som fag stadig mer spesialisert, og det er utfordrende for den enkelte lege å holde seg oppdatert. Videokonsultasjon kan være med å bidra til at en får inn nødvendig spesialkompetanse, uten at det skjer en jobbglidning fra førstelinjetjenesten til spesialisthelsetjenesten. I forprosjektet har det også vært viktig å se på selve videokonferansesystemet. For at denne typen teknologi skal tas i bruk, må brukerne være trygge på at systemet fungerer og at det er enkelt å bruke. Problemer med oppkobling, dårlig overføring, forsinkelse mellom lyd/bilde og lignende vil skape uforutsigbarhet og gjøre det mindre attraktivt å ta i bruk. Brukerne av systemet må vite hvem som er ansvarlig for at systemet fungerer og at disse er tilgjengelige ved behov. Tillit til systemet, trygghet i bruk og supporttjeneste må være til stede for at bruken av videokonferanse skal bli en naturlig del av hverdagen. I denne rapporten vil vi se på hvordan både pasient, fastlege og spesialist opplever bruken av videokonsultasjon med tanke på selve konsultasjonssituasjonen, samt se på hvordan fastlege og spesialist opplever at det tekniske utstyret fungerer. Vi vil også peke på problemstillinger og utfordringer knyttet til implementering av denne typen videokonsultasjon, og hvordan VK kan videreføres fra prosjektfase over i en implementerings- /driftsfase. 1 St. meld. nr. 47 ( ) 2

4 Bruk av videokonferanse i helsesektoren Det er gjort flere pilotprosjekt på bruk av videokonferanse/videokonsultasjon i helsesektoren i Norge. Det virker derimot ikke som det er noe særlig grad av samarbeid på tvers av helseforetakene i Norge, så her ligger det et stort forbedringspotensial hva erfaringsutveksling og synergieffekter angår. Samtidig ser det også ut til at mange av pilot- /forprosjektene som er gjennomført i liten grad er blitt implementert og tatt i bruk, selv om resultatene fra prosjektene er positive. Negative bemerkninger går stort sett ut på at utstyret ikke fungerer optimalt, f.eks. at bildet hakker/fryser eller dårlig lyd. Det er i midlertid viktig å merke seg at flere av disse prosjektene er gjennomført på 90- tallet og tidlig tall, og at infrastrukturen (VK- utstyret, båndbredde, overføringshastighet, sikkerhet osv) har blitt forbedret siden da. Det er derfor naturlig å anta at en del av disse utfordringene i liten grad vil være til stede i dag. Det kan også være interessant å se mot oljesektoren og Integrerte Operasjoner (IO). IO handler om å øke samhandling mellom on- og offshore, og telemedisin kan sees som en del av dette. VK benyttes som støtte fra land ved sykdom offshore. Bakgrunnen for bruk av VK i oljesektoren er at Petroleumsloven slår fast at oljearbeidere i Nordsjøen skal ha samme helsetilbud som om de var på land. I flere selskap er VK nå en integrert del av helsearbeidet offshore, og det kan være nyttig for helsesektoren å dra lærdom av erfaringene som er blitt gjort her. VK handler ikke bare om å innføre ny teknologi, men også om organisatoriske utfordringer og integrasjon av et nytt system i organisasjonen. Det blir derfor viktig å legge til rette for at teknologien blir en del av den daglige rutinen og ikke noe som kommer i tillegg, samtidig som at systemet ikke er noe man kun tar i bruk dersom den enkelte «ønsker det». Det er per i dag en utstrakt bruk av videokonferanse mellom våre to nordligste fylker. Årsaken til dette virker i all hovedsak å være knyttet til store avstander. Det har lenge vært benyttet en såkalt ambulerende spesialisthelsetjeneste, noe som kan være både kostbart og tidkrevende. I dette tilfellet er det sannsynlig at motivasjonen bak bruk av VK knytter seg til en slags nødvendighet. Avstand har vært en årsak til et behov for alternative måter å gjennomføre konsultasjoner på, blant annet for å spare reisetid og - kostnader for pasienter og helsepersonell. Avstand vil også være en faktor i Midt- Norge, men kanskje ikke i like stor grad som i Troms og Finnmark. Utfordringen blir da å se nytten av VK når konkrete behov, som f.eks. avstand, reduseres. Nytteverdien vi ønsker å synliggjøre gjennom denne piloten er at VK er med og bidrar til en kompetanseheving mellom første- og andrelinjetjenesten og at en slik erfaringsoverføring på sikt vil bidra til økt pasienttryggheten. I tillegg tror vi at bruk av VK vil kunne være med å redusere antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Styrk video Mye av dokumentasjonen på videokonsultasjon fokuserer ofte på utgifter og besparing, og forholdet mellom disse, og ser i mindre grad på pasientperspektivet. I Styrk Video ønsker vi i å fokusere på hvilke gevinster VK har for pasientene. Derfor har det viktigste fokuset i Styrk video vært på pasientens opplevelse av bruk av videokonsultasjon, og det har derfor vært et poeng å sette fokus på kvalitative aspekter i tillegg til å se på kvantitative mål. Forprosjektet har tatt utgangspunkt i en fastlege og en spesialist, samt åtte pasienter/konsultasjoner. Sju av disse konsultasjonene foregikk med pasient til stede, mens en konsultasjon var uten 3

5 pasient. Gjennom å fylle ut et spørreskjema 2 etter hver videokonsultasjon har både fastlege, spesialist og pasient gitt oss informasjon om blant annet tidsbruk, brukervennlighet og opplevelse. Som nevnt er en av de ønskede tilleggseffektene ved bruk av videokonsultasjon en reduksjon i antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten. På grunn av størrelsen på forprosjektet er dette noe som er vanskelig å måle, men gjennom å spørre fastlegen om pasienten ville blitt henvist dersom videokonferanse ikke var tilgjengelig, får vi en viss idé om videokonferanse bidrar til å redusere antall henvisninger. I SINTEF- studien «Referral quality and the cooperation between hospital physicians and general practice: The role of physician and primary care factors» 3 fra 2012, kommer det fram at samhandlingen mellom sykehusleger og fastleger ikke fungerer optimalt. Hele 16 % av sykehuslegene opplever at henvisningene ikke er gode nok. Det som trekkes fram er at henvisningene inneholder for dårlig og for lite informasjon om pasientene, for eksempel når det kommer til sykdomsbeskrivelse, medisinering, sykdomshistorikk, allergier og forventninger til henvisningen. Studien finner også at mange av spesialistene opplever at det var unødvendig med henvisning, og mener at pasientene kunne fått tilfredsstillende hjelp i primærhelsetilbudet. Ved bruk av VK kan disse utfordringene imøtekommes. I stedet for en skriftlig beskrivelse av for eksempel et sår, kan man gjennom VK sende bilder av såret slik at spesialisten får et bedre inntrykk av situasjonen. I og med at spesialist og fastlege kommuniserer ansikt- til- ansikt ved bruk av VK vil også andre uklarheter/spørsmål kunne tas tak i direkte og sikre at så korrekt informasjon som mulig blir gitt. Teknologi Utstyret som benyttes er av produsenten Cisco. Dette utstyret støtter åpne standarder for videokonferanse, noe som gjør at det kan benyttes mot alle andre videokonferanseutstyr som støtter de samme åpne standardene. Enhetene er koblet mot Norsk Helsenetts sikre videotjeneste. Dette sikrer at alle samtalene er kryptert ende- til- ende, og tilfredsstiller norm til informasjonssikkerhet. Dette er viktig med tanke på pasientsikkerheten og dialogen mellom fastlegen og spesialisten. Begge enhetene er alt- i- ett enheter, hvor kamera, høyttaler, mikrofon og visningsskjerm er integrert. De er også levert med touchpanel for enkelt og intuitivt brukergrensesnitt. På denne måten minimeres antall feilkilder og sikrer en så enkel bruk av videokonferanse som mulig. Utstyret hos fastlegen supporteres av Viju hvor brukeren har tilgang til et supportsenter på epost, telefon og videokonferanse. Viju sørger også for å holde utstyret oppdatert med siste programvare. Utstyret hos spesialisten på St. Olavs Hospital supporteres 2 Se vedlegg 1, 2 og

6 av HEMIT og følger vanlige rutiner som IT- support. Viju er inne som støtte og 2.linje support til HEMIT, slik at brukeren er sikret best mulig bistand. Utfordringer ved implementering av VK For at man skal kunne benytte seg av erfaringene i forprosjektet og optimalisere bruken av videokonsultasjoner, blir det svært viktig å dokumentere utfordringer, opplevelse av bruk både for pasient og lege og utfordringene tilknyttet prosjektet En reduksjon i antall henvisninger vil kunne føre til en økning i henvendelser til spesialisthelsetjenesten, og det vil derfor være viktig å utvikle rutiner i mottakermiljøet (spesialistene) for å håndtere henvendelsene fra førstelinjetjenesten. Ved å lage et bookingsystem for VK, vil det være enkelt for fastlege å bestille VK hos den aktuelle spesialisten. Et slikt bookingsystem kan for eksempel fungere på samme måte som om du skulle bestilt rom på et hotell. En kalender med oversikt over når spesialisten har ledig tid gjøres tilgjengelig og fastlegene kan enkelt reservere time for VK. En viktig faktor ved implementering av teknologi er tillit til systemet. Brukerne av videokonferansesystemet må vite hvem som er ansvarlig for at systemet fungerer og at disse er tilgjengelige ved behov. Tillit til systemet, trygghet i bruk og supporttjeneste må være til stede for at bruken av videokonferanse skal bli en naturlig del av hverdagen, og ikke oppleves som negativt av brukeren. Legenes motivasjon vil være avgjørende for bruken av videokonferanse, og det er derfor viktig at de som skal bruke systemet er positive og ikke opplever det som belastende å skulle benytte seg av VK. Dersom videokonsultasjon skal implementeres og bli en del av den daglige rutinen for fastleger og spesialister, kreves det for det innkjøp av utstyr og endret arbeidsplanlegging. Det koster å investere i det nødvendige utstyret, men dette må hele tiden veies opp mot nytteverdien ved en slik type konsultasjon, både for pasient, fastlege og sykehus. Det er nærliggende å anta at en del av årsaken til at vi finner mange pilotstudier på bruk av videokonferanse i helsetjenesten, men at en stor del av disse tilsynelatende ikke er kommet forbi dette stadiet og blitt implementert, knytter seg til økonomiske aspekter. Det er enklere å finne finansiering til forprosjekt og piloter, enn det er å skaffe den nødvendige finansieringen som trengs for å ta i bruk VK i stor skala. Her må det større investeringer til, og det må gjøres beslutninger som støtter en slik investering. Det er vanskelig for beslutningstakere å forplikte store organisasjoner som for eksempel et sykehus med alle sine ulike avdelinger og type fagpersonell til og kun bruke ett system, nå og for den nærmeste framtida. Det er vanskelig å vite om en tar den riktige beslutninga; om det er det riktige systemet en velger. Problemet når en ikke velger og forplikter seg er at man ender opp med å få mange små piloter og lite som settes ut i normal drift i stor skala. Det er også vanskelig i kommune helsetjenesten hvor det er uklart hvem som skal ta ansvaret for investeringen. Hvilket ansvar har politikere vs. fastlegene? Skal man ha et rom som er tilgjengelig på tvers av kommunen, eller er VK etter hvert blitt proprietære løsninger enhver bør ha tilgang til på sitt kontor? Oppsummert kan vi si at det er fire hovedgrupper av utfordringer knyttet til VK: Økonomiske, organisatoriske, teknologiske og individuelle. 5

7 individuelle: motivasjon, se behovet for/effekten av VK, negative opplevelser med bruk av systemet, belastning på spesialisten (økning i antall henvendelser) organisatoriske: tidsbruk, tilgjengelighet, manglende system for bestilling av VK, langvarig forpliktelse teknologiske: brukervennlig system, tillit økonomiske: økte kostnader knyttet til utstyr, budsjettmessige prosesser, manglende vilje til å investere Økonomiske aspekter Bruk av VK kan sees både i et pasientforløpsperspektiv og i et driftsperspektiv for avdelingen/sykehuset. Bruk av VK forutsetter at det er investert i utstyr (engangskostnad) og dernest vil det være løpende kostnader knyttet til drift og vedlikehold. I tillegg kommer tid brukt av spesialist. I et pasientperspektiv må kostnad per VK sees i sammenheng med besparelser for pasienten, kostnader for fastlegen - og dernest nytte i form av opplevd behandlingsnytte for pasienten og verdien av kompetanseoverføring fra spesialist til fastlege. Pasientforløp - kostnader eller besparelser: Utstyrskostnad (avskrivning investeringskostnad pluss driftsutgift) Tid brukt av spesialist Tid brukt av fastlege Reisetid pasient Reisekostnader pasient Nytte: Pasientopplevd nytte av VK Kompetanseoverføring fra spesialist til fastlege Driftsmessige konsekvenser for avdelingen/sykehuset: Utstyrskostnad (avskrivning investeringskostnad pluss driftsutgift) Tid brukt på henvendelser (VK) Frigjort tid for spesialist som følge av færre henvisninger Redusert ISF- inntekt som følge av færre henvisninger Selv om sykehuset kan tape inntekt fordi en henvisning «gjøres om» til en henvendelse, så kan bruk av VK medføre mer effektiv bruk av poliklinikkressurser og bidra til kortere ventetid og færre på venteliste. (Tapt ISF- inntekt kan anslås til å ligge mellom 400 og 800 kroner per konsultasjon.) I denne piloten fokuserer vi spesielt på spørsmålet om VK medfører redusert reisetid og redusert reisekostnad for pasient og om VK kommer i tillegg til henvisning eller erstatter henvisning. 6

8 Vi viser ellers til tidligere gjennomført kostnadsanalyse i regi av NST i 2000 (Investeringer i videokonferanse innen dermatologi i Troms og Finnmark, Breivik & Bergmo 2000). Resultater Pasient Det overordna inntrykket er at pasientene opplever videokonsultasjon som positivt. Seks av de sju pasientene som var inne til videokonsultasjon svarer at de opplevde konsultasjonen som svært positiv, den syvende pasienten svarer at opplevelsen av videokonferanse var positiv. Samtlige pasienter følte seg ivaretatt og trygg i forbindelse med videokonsultasjonen. Alle pasientene (med unntak av en hvor svar manglet) oppgir at de foretrekker videokonsultasjon over konsultasjon ved poliklinikk, tre av disse hadde tidligere hatt konsultasjon ved poliklinikk. Noen av tilbakemeldingene fra pasientene er at fastlegens tilstedeværelse under konsultasjon med spesialisten fører til større trygghet og gjør at de lettere oppfatter hva spesialisten sier. Pasientene tør også i større grad å stille spørsmål dersom det er noe de ikke forstår. En mulig årsak til dette kan være at terskelen for å stille spørsmål blir lavere siden fastlege også stiller spørsmål til spesialisten og avstanden mellom pasient og ekspert reduseres. Dette er også i tråd med tidligere studier på bruk av videokonferanse ved konsultasjoner: Pasienttilfredsheten er høy ( ). Lege i studio medfører større trygghet og gjør at pasienten lettere oppfatter hva spesialisten sier. Tilstedeværelse av lege førte til større trygghet, grundigere undersøkelse og gjorde det lettere å skjønne spesialistens forklaringer om sykdom og behandlingsopplegg, mente de. 4 En annen mulig forklaring kan være at pasientene ikke vet hva de skal spørre om eller hva de lurer på, men at dette blir tydeligere for dem når fastlege er til stede og stiller sine spørsmål til spesialisten. Inntrykket er at pasienten får større innsikt i og mer informasjon om egen sykdom, og at bruk av VK på den måten også fører til en kompetanseheving hos pasient. Pasientene oppgir også en betydelig reduksjon i reisetid og reiseutgifter når konsultasjonen kan foregå på legekontoret i stedet for ved poliklinikk. I gjennomsnitt sparte pasientene 1 time og 55 minutter på å reise til fastlege i stedet for til sykehuset. I tillegg sparte pasientene i gjennomsnitt 290 kroner i direkte reisekostnader. Høyest oppgitte utgift ved reise til poliklinikk var så mye som 500 kroner (lavest rapporterte kostnad var 250 kroner grunnet alders- /studentrabatt), kontra tilnærma null kroner ved reise til fastlege. 4 (Moseng 2000, Tidsskrift for den norske legeforening nr. 16) 7

9 Pasientene opplever VK som et godt og tilfredsstillende alternativ til undersøkelse ved poliklinikk, pasienttryggheten synes å være ivaretatt og i tillegg reduseres belastning knyttet til både reisetid og - kostnader. Alt i alt bekrefter resultatene i Styrk Video funn fra andre studier som viser at pasientene opplever VK som positivt. Spesialist Tilbakemeldingene fra spesialist er svært positive. Det tekniske fungerer godt, oppkobling går uten problemer og kvaliteten på overføringa av lyd og bilde virker å være god og stabil. Brukersnittet er enkelt og intuitivt. På spørsmål om hvorvidt bruk videokonferanse i stedet for henvisning til poliklinisk undersøkelse har vært forsvarlig ved disse åtte konsultasjonene, svarer spesialisten at det alltid vil være forsvarlig da man får en raskere avklaring enn om man skulle henvist direkte. Spesialisten svarer også gjennomgående ja på spørsmålet om videokonsultasjon var nødvendig, med samme begrunnelse som over. Ingen av pasientene ble henvist videre til poliklinikk etter videkonsultasjonen. Fastlege I likhet med spesialist og pasient er fastlege også svært positiv til bruk av VK. Fastlege rapporterer at VK egner seg veldig bra til oppfølging og generell rådføring, og bra til diagnostisering. På spørsmål om hvilken nytteverdi fastlege opplevde at hver enkelt konsultasjon hadde nevnes det blant annet at det var lærerikt og instruktivt og at fastlege fikk gode råd om oppfølging og diagnostisering. I artikkelen «Collaboration between Professionals: The Use of Videoconferencing for Delivering E- Health» (Lundvoll Nilsen 2012), publisert i tidsskriftet Future Internet, forteller allmennleger hvordan de opplever at videokonferanse gir dem støtte og bidrar til kompetanseoverføring. Dette er i tråd med det vi har funnet gjennom Styrk Video, og støtter opp om målet om at VK skal bidra til erfaringsoverføring mellom spesialist og allmennlege, og bidra til veiledning og faglig støtte for fastlegen. En ønsket tilleggseffekt ved bruk av VK, var å redusere antall henvisninger til poliklinikk. Utvalget i Styrk Video er lite, men gir noen indikasjoner. Vi spurte fastlegen hvorvidt pasientene som var inne til VK ville blitt henvist dersom VK ikke var tilgjengelig, og svaret var at samtlige pasienter ville blitt henvist. Ser vi dette i sammenheng med at spesialisten svarte gjennomgående nei på spørsmål om pasientene etter å ha vært inne til VK vil bli henvist videre til poliklinikk, indikerer det at henvisning til poliklinikk ikke kommer i tillegg til VK. Resultatene indikerer at VK erstatter henvisning. Konklusjon/Veien videre I likhet med andre piloter gjort på VK var tilbakemeldingene fra deltakerne i Styrk Video positive og bekrefter på den måten i stor grad resultater fra lignende prosjekt. 8

10 Hvordan komme forbi «pilot- fasen»? Presset ligger i stor grad på spesialist/sykehus her kan Helse Midt ta en beslutning om investering utfordringen blir hvem som har ansvaret for at det investeres i VK- utstyr og at det blir tilgjengelig på fastlegekontorene fastlegene selv eller kommunene? I forkant av utviklinga, heller enn halsende etter? om dette er framtida, hvorfor vente? Dersom beslutningstakerne «krever» implementering? Hvordan sikre forankring? 9

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer

Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Elektoniske henvisninger, Nasjonale og internasjonale utfordringer Vigdis Heimly NTNU KITH HelsIT 2009 Bakgrunn Jobber i 75% stilling med PhD på NTNU 25% stilling på KITH Siv. ing og bedriftsøkonom Har

Detaljer

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT NSH KONFERANSE OM REHABILITERING 9. Mai 2014 Ingebjørg Irgens 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for

Detaljer

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Referat fra gruppepresentasjoner onsdag 27.08.03 Helsenett Sør o Helse sør RHF dannet vinteren 2003 Helsenett sør som er et ledd i den nasjonale satsing for å få i stand et landsdekkende informasjonsnettverk

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning

Tiltakene skal prosjektorganiseres. Søknad og prosjektbeskrivelse bør inneholde: Jobbglidning Helse Midt-Norge Avdeling for helsefag, forskning og utdanning Omstilling 2012-2017 Helse Midt-Norge vil stimulere prosjekter som bidrar til nye måter å løse oppgavene på. Stikkord: Jobbglidning; færre

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

En sterk offentlig helsetjeneste:

En sterk offentlig helsetjeneste: En sterk offentlig helsetjeneste: rask, riktig og god behandling til beste for pasienten Tove Karoline Knutsen (Ap) Innledning på NORDAFs vinterkonferanse 10.01.2014 1 Min historie: Politiker, pasient,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Innledende oppsummering Etter å ha gjennomgått referatene fra ti grupper, er det noen temaer/interessefelter som peker seg ut: Det er diskutert

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre

Sunnaas sykehus HF en vei videre Sunnaas sykehus HF en vei videre FRA SKEPSIS TIL BEGEISTRING Videokonferanse som verktøy for bedre samhandling OM SUNNAAS SYKEHUS HF 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim 750 ansatte Pasienter kommer

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Telemedisin i Norge - et innblikk. GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed.

Telemedisin i Norge - et innblikk. GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed. Telemedisin i Norge - et innblikk GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed.no Om meg Jurist Arbeidet ved NST siden 1998 Prosjekter Baltic ehealth

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Bodil Bach Bodil Bach, Seniorrådgiver, Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Ny sykehusstruktur Østfold 2015 Nøkkeltall Sykehuset Østfold 2013 DPS

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG RESPEKT

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007

Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenett og kommunene Regionale seminarer høsten 2007 Norsk Helsenetts formålsparagraf Norsk Helsenett AS er opprettet for å ivareta behovet for et sikkert og enhetlig kommunikasjonsnettverk for

Detaljer

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER

NorTelemed. ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER NorTelemed ARBEIDSPAKKE 4661 STILLBILDER AV SYKDOMSTILSTANDER SOM DIAGNOSTISK GRUNNLAG I ØNH (øre-nese-hals) PASIENTERFARINGER Eli Arild og Anne Gerd Ekeland Nasjonalt Senter for Telemedisin Mars 2000

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

En digital arena for samhandling

En digital arena for samhandling En digital arena for samhandling Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HealthGuide HealthGuide er et avansert IT-verktøy for samhandling mellom pasient og klinisk personell, designet

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

Innovasjon hva er kriteriene?

Innovasjon hva er kriteriene? Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Utvikling og innføring av e-resept

Utvikling og innføring av e-resept Utvikling og innføring av e-resept TKS Senter for rettsinformatikk 6.11.2012 Jon-Are Bækkelie 16.11.12 Tema for presentasjonen 1 e-resept for tryggere og enklere medisinering 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Desentralisert Holter samhandling i praksis

Desentralisert Holter samhandling i praksis Desentralisert Holter samhandling i praksis Ingrid Svagård, Dag Ausen, SINTEF IKT Rune Fensli, førsteamanuensis, Universitetet i Agder Torstein Gundersen, kardiolog, Sørlandet Sykehus i Arendal Oslo MedTech

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Samhandling på Fosen.... om det enkle og det vanskelige... Sør-Trøndelag eforum 23. mars 2011

Samhandling på Fosen.... om det enkle og det vanskelige... Sør-Trøndelag eforum 23. mars 2011 Samhandling på Fosen... om det enkle og det vanskelige... Sør-Trøndelag eforum 23. mars 2011 enregionen har mange års ring med regionalt samarbeid ionen har lykkes med mange arbeidsrelaterte tiltak teknologi

Detaljer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer 5. juni 2013 Eva M. Møller Ass. programleder Støtte til samhandling Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF)

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Logo xx kommune Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Samarbeid om IKT - løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon) Revidert juli 2015 Versjon Dato

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur

Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur Kommunal helse og omsorg - helsetjenestens grunnmur Halvdan Skard, KS 13.11.2008 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer og

Detaljer