Styrk Video. Videokonsultasjon for en tryggere pasient. Under arbeid. Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO

Transkript

1 Styrk Video Videokonsultasjon for en tryggere pasient Regionalt senter for sykelig overvekt, RSSO Bård Kulseng, spesialist endokrinologi, St. Olavs Hospital Gunhild Foss Heggem, forskningsassistent, RSSO og NTNU Samfunnsforskning

2 Innhold Forprosjekt: Styrk video... 2 Bruk av videokonferanse i helsesektoren... 3 Styrk video... 3 Teknologi... 4 Utfordringer ved implementering av VK... 5 Økonomiske aspekter... 6 Resultater... 7 Pasient... 7 Spesialist... 8 Fastlege... 8 Konklusjon/Veien videre

3 Forprosjekt: Styrk video Videokonsultasjon for en tryggere pasient Forprosjektet Styrk video ble satt i gang våren Bakgrunnen for prosjektet er at bruk av videokonferanse (heretter omtalt som videokonsultasjon) vil kunne bidra til å imøtekomme flere utfordringer knyttet til henvisninger fra førstelinjetjenesten (fastlege) til spesialisthelsetjenesten. Hovedformålet med Styrk video er å ta i bruk videokonsultasjon som et verktøy for å bidra til økt pasienttrygghet gjennom erfaringsoverføring mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med Samhandlingsreformens mål for bruk av teknologi i utviklinga av tjenestetilbud: Det overordnede målet for bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren er å understøtte de helsefaglige arbeidsprosessene på en slik måte at det sikrer at det ytes gode tjenester i hele pasientforløpet 1. Ved bruk av videokonsultasjon skal fastlege kunne rådføre spesialist for veiledning og faglig støtte ved behov, og på den måten bidra til faglig trygghet hos fastlegen, som igjen skal bidra til å skape trygghet for pasienten. En ønsket tilleggseffekt ved bruk av videokonsultasjoner, vil være en redusering av antall henvendelser til spesialhelsetjenesten. Målet er å bidra til en trygg pasient og en trygg fastlege, slik at spesialisten er fri til å brukes der det er behov. Det har også vært sentralt å se på tidsbruk og utgifter for pasienten, da henvisning til poliklinisk konsultasjon ved et sykehus for mange innebærer lang reisetid og høye reisekostnader. Gjennom Styrk video ønsker vi å se på hvordan teknologien kan gjøre jobben enklere for legene, samtidig som pasienten føler seg ivaretatt og trygg. I tillegg blir medisin som fag stadig mer spesialisert, og det er utfordrende for den enkelte lege å holde seg oppdatert. Videokonsultasjon kan være med å bidra til at en får inn nødvendig spesialkompetanse, uten at det skjer en jobbglidning fra førstelinjetjenesten til spesialisthelsetjenesten. I forprosjektet har det også vært viktig å se på selve videokonferansesystemet. For at denne typen teknologi skal tas i bruk, må brukerne være trygge på at systemet fungerer og at det er enkelt å bruke. Problemer med oppkobling, dårlig overføring, forsinkelse mellom lyd/bilde og lignende vil skape uforutsigbarhet og gjøre det mindre attraktivt å ta i bruk. Brukerne av systemet må vite hvem som er ansvarlig for at systemet fungerer og at disse er tilgjengelige ved behov. Tillit til systemet, trygghet i bruk og supporttjeneste må være til stede for at bruken av videokonferanse skal bli en naturlig del av hverdagen. I denne rapporten vil vi se på hvordan både pasient, fastlege og spesialist opplever bruken av videokonsultasjon med tanke på selve konsultasjonssituasjonen, samt se på hvordan fastlege og spesialist opplever at det tekniske utstyret fungerer. Vi vil også peke på problemstillinger og utfordringer knyttet til implementering av denne typen videokonsultasjon, og hvordan VK kan videreføres fra prosjektfase over i en implementerings- /driftsfase. 1 St. meld. nr. 47 ( ) 2

4 Bruk av videokonferanse i helsesektoren Det er gjort flere pilotprosjekt på bruk av videokonferanse/videokonsultasjon i helsesektoren i Norge. Det virker derimot ikke som det er noe særlig grad av samarbeid på tvers av helseforetakene i Norge, så her ligger det et stort forbedringspotensial hva erfaringsutveksling og synergieffekter angår. Samtidig ser det også ut til at mange av pilot- /forprosjektene som er gjennomført i liten grad er blitt implementert og tatt i bruk, selv om resultatene fra prosjektene er positive. Negative bemerkninger går stort sett ut på at utstyret ikke fungerer optimalt, f.eks. at bildet hakker/fryser eller dårlig lyd. Det er i midlertid viktig å merke seg at flere av disse prosjektene er gjennomført på 90- tallet og tidlig tall, og at infrastrukturen (VK- utstyret, båndbredde, overføringshastighet, sikkerhet osv) har blitt forbedret siden da. Det er derfor naturlig å anta at en del av disse utfordringene i liten grad vil være til stede i dag. Det kan også være interessant å se mot oljesektoren og Integrerte Operasjoner (IO). IO handler om å øke samhandling mellom on- og offshore, og telemedisin kan sees som en del av dette. VK benyttes som støtte fra land ved sykdom offshore. Bakgrunnen for bruk av VK i oljesektoren er at Petroleumsloven slår fast at oljearbeidere i Nordsjøen skal ha samme helsetilbud som om de var på land. I flere selskap er VK nå en integrert del av helsearbeidet offshore, og det kan være nyttig for helsesektoren å dra lærdom av erfaringene som er blitt gjort her. VK handler ikke bare om å innføre ny teknologi, men også om organisatoriske utfordringer og integrasjon av et nytt system i organisasjonen. Det blir derfor viktig å legge til rette for at teknologien blir en del av den daglige rutinen og ikke noe som kommer i tillegg, samtidig som at systemet ikke er noe man kun tar i bruk dersom den enkelte «ønsker det». Det er per i dag en utstrakt bruk av videokonferanse mellom våre to nordligste fylker. Årsaken til dette virker i all hovedsak å være knyttet til store avstander. Det har lenge vært benyttet en såkalt ambulerende spesialisthelsetjeneste, noe som kan være både kostbart og tidkrevende. I dette tilfellet er det sannsynlig at motivasjonen bak bruk av VK knytter seg til en slags nødvendighet. Avstand har vært en årsak til et behov for alternative måter å gjennomføre konsultasjoner på, blant annet for å spare reisetid og - kostnader for pasienter og helsepersonell. Avstand vil også være en faktor i Midt- Norge, men kanskje ikke i like stor grad som i Troms og Finnmark. Utfordringen blir da å se nytten av VK når konkrete behov, som f.eks. avstand, reduseres. Nytteverdien vi ønsker å synliggjøre gjennom denne piloten er at VK er med og bidrar til en kompetanseheving mellom første- og andrelinjetjenesten og at en slik erfaringsoverføring på sikt vil bidra til økt pasienttryggheten. I tillegg tror vi at bruk av VK vil kunne være med å redusere antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Styrk video Mye av dokumentasjonen på videokonsultasjon fokuserer ofte på utgifter og besparing, og forholdet mellom disse, og ser i mindre grad på pasientperspektivet. I Styrk Video ønsker vi i å fokusere på hvilke gevinster VK har for pasientene. Derfor har det viktigste fokuset i Styrk video vært på pasientens opplevelse av bruk av videokonsultasjon, og det har derfor vært et poeng å sette fokus på kvalitative aspekter i tillegg til å se på kvantitative mål. Forprosjektet har tatt utgangspunkt i en fastlege og en spesialist, samt åtte pasienter/konsultasjoner. Sju av disse konsultasjonene foregikk med pasient til stede, mens en konsultasjon var uten 3

5 pasient. Gjennom å fylle ut et spørreskjema 2 etter hver videokonsultasjon har både fastlege, spesialist og pasient gitt oss informasjon om blant annet tidsbruk, brukervennlighet og opplevelse. Som nevnt er en av de ønskede tilleggseffektene ved bruk av videokonsultasjon en reduksjon i antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten. På grunn av størrelsen på forprosjektet er dette noe som er vanskelig å måle, men gjennom å spørre fastlegen om pasienten ville blitt henvist dersom videokonferanse ikke var tilgjengelig, får vi en viss idé om videokonferanse bidrar til å redusere antall henvisninger. I SINTEF- studien «Referral quality and the cooperation between hospital physicians and general practice: The role of physician and primary care factors» 3 fra 2012, kommer det fram at samhandlingen mellom sykehusleger og fastleger ikke fungerer optimalt. Hele 16 % av sykehuslegene opplever at henvisningene ikke er gode nok. Det som trekkes fram er at henvisningene inneholder for dårlig og for lite informasjon om pasientene, for eksempel når det kommer til sykdomsbeskrivelse, medisinering, sykdomshistorikk, allergier og forventninger til henvisningen. Studien finner også at mange av spesialistene opplever at det var unødvendig med henvisning, og mener at pasientene kunne fått tilfredsstillende hjelp i primærhelsetilbudet. Ved bruk av VK kan disse utfordringene imøtekommes. I stedet for en skriftlig beskrivelse av for eksempel et sår, kan man gjennom VK sende bilder av såret slik at spesialisten får et bedre inntrykk av situasjonen. I og med at spesialist og fastlege kommuniserer ansikt- til- ansikt ved bruk av VK vil også andre uklarheter/spørsmål kunne tas tak i direkte og sikre at så korrekt informasjon som mulig blir gitt. Teknologi Utstyret som benyttes er av produsenten Cisco. Dette utstyret støtter åpne standarder for videokonferanse, noe som gjør at det kan benyttes mot alle andre videokonferanseutstyr som støtter de samme åpne standardene. Enhetene er koblet mot Norsk Helsenetts sikre videotjeneste. Dette sikrer at alle samtalene er kryptert ende- til- ende, og tilfredsstiller norm til informasjonssikkerhet. Dette er viktig med tanke på pasientsikkerheten og dialogen mellom fastlegen og spesialisten. Begge enhetene er alt- i- ett enheter, hvor kamera, høyttaler, mikrofon og visningsskjerm er integrert. De er også levert med touchpanel for enkelt og intuitivt brukergrensesnitt. På denne måten minimeres antall feilkilder og sikrer en så enkel bruk av videokonferanse som mulig. Utstyret hos fastlegen supporteres av Viju hvor brukeren har tilgang til et supportsenter på epost, telefon og videokonferanse. Viju sørger også for å holde utstyret oppdatert med siste programvare. Utstyret hos spesialisten på St. Olavs Hospital supporteres 2 Se vedlegg 1, 2 og

6 av HEMIT og følger vanlige rutiner som IT- support. Viju er inne som støtte og 2.linje support til HEMIT, slik at brukeren er sikret best mulig bistand. Utfordringer ved implementering av VK For at man skal kunne benytte seg av erfaringene i forprosjektet og optimalisere bruken av videokonsultasjoner, blir det svært viktig å dokumentere utfordringer, opplevelse av bruk både for pasient og lege og utfordringene tilknyttet prosjektet En reduksjon i antall henvisninger vil kunne føre til en økning i henvendelser til spesialisthelsetjenesten, og det vil derfor være viktig å utvikle rutiner i mottakermiljøet (spesialistene) for å håndtere henvendelsene fra førstelinjetjenesten. Ved å lage et bookingsystem for VK, vil det være enkelt for fastlege å bestille VK hos den aktuelle spesialisten. Et slikt bookingsystem kan for eksempel fungere på samme måte som om du skulle bestilt rom på et hotell. En kalender med oversikt over når spesialisten har ledig tid gjøres tilgjengelig og fastlegene kan enkelt reservere time for VK. En viktig faktor ved implementering av teknologi er tillit til systemet. Brukerne av videokonferansesystemet må vite hvem som er ansvarlig for at systemet fungerer og at disse er tilgjengelige ved behov. Tillit til systemet, trygghet i bruk og supporttjeneste må være til stede for at bruken av videokonferanse skal bli en naturlig del av hverdagen, og ikke oppleves som negativt av brukeren. Legenes motivasjon vil være avgjørende for bruken av videokonferanse, og det er derfor viktig at de som skal bruke systemet er positive og ikke opplever det som belastende å skulle benytte seg av VK. Dersom videokonsultasjon skal implementeres og bli en del av den daglige rutinen for fastleger og spesialister, kreves det for det innkjøp av utstyr og endret arbeidsplanlegging. Det koster å investere i det nødvendige utstyret, men dette må hele tiden veies opp mot nytteverdien ved en slik type konsultasjon, både for pasient, fastlege og sykehus. Det er nærliggende å anta at en del av årsaken til at vi finner mange pilotstudier på bruk av videokonferanse i helsetjenesten, men at en stor del av disse tilsynelatende ikke er kommet forbi dette stadiet og blitt implementert, knytter seg til økonomiske aspekter. Det er enklere å finne finansiering til forprosjekt og piloter, enn det er å skaffe den nødvendige finansieringen som trengs for å ta i bruk VK i stor skala. Her må det større investeringer til, og det må gjøres beslutninger som støtter en slik investering. Det er vanskelig for beslutningstakere å forplikte store organisasjoner som for eksempel et sykehus med alle sine ulike avdelinger og type fagpersonell til og kun bruke ett system, nå og for den nærmeste framtida. Det er vanskelig å vite om en tar den riktige beslutninga; om det er det riktige systemet en velger. Problemet når en ikke velger og forplikter seg er at man ender opp med å få mange små piloter og lite som settes ut i normal drift i stor skala. Det er også vanskelig i kommune helsetjenesten hvor det er uklart hvem som skal ta ansvaret for investeringen. Hvilket ansvar har politikere vs. fastlegene? Skal man ha et rom som er tilgjengelig på tvers av kommunen, eller er VK etter hvert blitt proprietære løsninger enhver bør ha tilgang til på sitt kontor? Oppsummert kan vi si at det er fire hovedgrupper av utfordringer knyttet til VK: Økonomiske, organisatoriske, teknologiske og individuelle. 5

7 individuelle: motivasjon, se behovet for/effekten av VK, negative opplevelser med bruk av systemet, belastning på spesialisten (økning i antall henvendelser) organisatoriske: tidsbruk, tilgjengelighet, manglende system for bestilling av VK, langvarig forpliktelse teknologiske: brukervennlig system, tillit økonomiske: økte kostnader knyttet til utstyr, budsjettmessige prosesser, manglende vilje til å investere Økonomiske aspekter Bruk av VK kan sees både i et pasientforløpsperspektiv og i et driftsperspektiv for avdelingen/sykehuset. Bruk av VK forutsetter at det er investert i utstyr (engangskostnad) og dernest vil det være løpende kostnader knyttet til drift og vedlikehold. I tillegg kommer tid brukt av spesialist. I et pasientperspektiv må kostnad per VK sees i sammenheng med besparelser for pasienten, kostnader for fastlegen - og dernest nytte i form av opplevd behandlingsnytte for pasienten og verdien av kompetanseoverføring fra spesialist til fastlege. Pasientforløp - kostnader eller besparelser: Utstyrskostnad (avskrivning investeringskostnad pluss driftsutgift) Tid brukt av spesialist Tid brukt av fastlege Reisetid pasient Reisekostnader pasient Nytte: Pasientopplevd nytte av VK Kompetanseoverføring fra spesialist til fastlege Driftsmessige konsekvenser for avdelingen/sykehuset: Utstyrskostnad (avskrivning investeringskostnad pluss driftsutgift) Tid brukt på henvendelser (VK) Frigjort tid for spesialist som følge av færre henvisninger Redusert ISF- inntekt som følge av færre henvisninger Selv om sykehuset kan tape inntekt fordi en henvisning «gjøres om» til en henvendelse, så kan bruk av VK medføre mer effektiv bruk av poliklinikkressurser og bidra til kortere ventetid og færre på venteliste. (Tapt ISF- inntekt kan anslås til å ligge mellom 400 og 800 kroner per konsultasjon.) I denne piloten fokuserer vi spesielt på spørsmålet om VK medfører redusert reisetid og redusert reisekostnad for pasient og om VK kommer i tillegg til henvisning eller erstatter henvisning. 6

8 Vi viser ellers til tidligere gjennomført kostnadsanalyse i regi av NST i 2000 (Investeringer i videokonferanse innen dermatologi i Troms og Finnmark, Breivik & Bergmo 2000). Resultater Pasient Det overordna inntrykket er at pasientene opplever videokonsultasjon som positivt. Seks av de sju pasientene som var inne til videokonsultasjon svarer at de opplevde konsultasjonen som svært positiv, den syvende pasienten svarer at opplevelsen av videokonferanse var positiv. Samtlige pasienter følte seg ivaretatt og trygg i forbindelse med videokonsultasjonen. Alle pasientene (med unntak av en hvor svar manglet) oppgir at de foretrekker videokonsultasjon over konsultasjon ved poliklinikk, tre av disse hadde tidligere hatt konsultasjon ved poliklinikk. Noen av tilbakemeldingene fra pasientene er at fastlegens tilstedeværelse under konsultasjon med spesialisten fører til større trygghet og gjør at de lettere oppfatter hva spesialisten sier. Pasientene tør også i større grad å stille spørsmål dersom det er noe de ikke forstår. En mulig årsak til dette kan være at terskelen for å stille spørsmål blir lavere siden fastlege også stiller spørsmål til spesialisten og avstanden mellom pasient og ekspert reduseres. Dette er også i tråd med tidligere studier på bruk av videokonferanse ved konsultasjoner: Pasienttilfredsheten er høy ( ). Lege i studio medfører større trygghet og gjør at pasienten lettere oppfatter hva spesialisten sier. Tilstedeværelse av lege førte til større trygghet, grundigere undersøkelse og gjorde det lettere å skjønne spesialistens forklaringer om sykdom og behandlingsopplegg, mente de. 4 En annen mulig forklaring kan være at pasientene ikke vet hva de skal spørre om eller hva de lurer på, men at dette blir tydeligere for dem når fastlege er til stede og stiller sine spørsmål til spesialisten. Inntrykket er at pasienten får større innsikt i og mer informasjon om egen sykdom, og at bruk av VK på den måten også fører til en kompetanseheving hos pasient. Pasientene oppgir også en betydelig reduksjon i reisetid og reiseutgifter når konsultasjonen kan foregå på legekontoret i stedet for ved poliklinikk. I gjennomsnitt sparte pasientene 1 time og 55 minutter på å reise til fastlege i stedet for til sykehuset. I tillegg sparte pasientene i gjennomsnitt 290 kroner i direkte reisekostnader. Høyest oppgitte utgift ved reise til poliklinikk var så mye som 500 kroner (lavest rapporterte kostnad var 250 kroner grunnet alders- /studentrabatt), kontra tilnærma null kroner ved reise til fastlege. 4 (Moseng 2000, Tidsskrift for den norske legeforening nr. 16) 7

9 Pasientene opplever VK som et godt og tilfredsstillende alternativ til undersøkelse ved poliklinikk, pasienttryggheten synes å være ivaretatt og i tillegg reduseres belastning knyttet til både reisetid og - kostnader. Alt i alt bekrefter resultatene i Styrk Video funn fra andre studier som viser at pasientene opplever VK som positivt. Spesialist Tilbakemeldingene fra spesialist er svært positive. Det tekniske fungerer godt, oppkobling går uten problemer og kvaliteten på overføringa av lyd og bilde virker å være god og stabil. Brukersnittet er enkelt og intuitivt. På spørsmål om hvorvidt bruk videokonferanse i stedet for henvisning til poliklinisk undersøkelse har vært forsvarlig ved disse åtte konsultasjonene, svarer spesialisten at det alltid vil være forsvarlig da man får en raskere avklaring enn om man skulle henvist direkte. Spesialisten svarer også gjennomgående ja på spørsmålet om videokonsultasjon var nødvendig, med samme begrunnelse som over. Ingen av pasientene ble henvist videre til poliklinikk etter videkonsultasjonen. Fastlege I likhet med spesialist og pasient er fastlege også svært positiv til bruk av VK. Fastlege rapporterer at VK egner seg veldig bra til oppfølging og generell rådføring, og bra til diagnostisering. På spørsmål om hvilken nytteverdi fastlege opplevde at hver enkelt konsultasjon hadde nevnes det blant annet at det var lærerikt og instruktivt og at fastlege fikk gode råd om oppfølging og diagnostisering. I artikkelen «Collaboration between Professionals: The Use of Videoconferencing for Delivering E- Health» (Lundvoll Nilsen 2012), publisert i tidsskriftet Future Internet, forteller allmennleger hvordan de opplever at videokonferanse gir dem støtte og bidrar til kompetanseoverføring. Dette er i tråd med det vi har funnet gjennom Styrk Video, og støtter opp om målet om at VK skal bidra til erfaringsoverføring mellom spesialist og allmennlege, og bidra til veiledning og faglig støtte for fastlegen. En ønsket tilleggseffekt ved bruk av VK, var å redusere antall henvisninger til poliklinikk. Utvalget i Styrk Video er lite, men gir noen indikasjoner. Vi spurte fastlegen hvorvidt pasientene som var inne til VK ville blitt henvist dersom VK ikke var tilgjengelig, og svaret var at samtlige pasienter ville blitt henvist. Ser vi dette i sammenheng med at spesialisten svarte gjennomgående nei på spørsmål om pasientene etter å ha vært inne til VK vil bli henvist videre til poliklinikk, indikerer det at henvisning til poliklinikk ikke kommer i tillegg til VK. Resultatene indikerer at VK erstatter henvisning. Konklusjon/Veien videre I likhet med andre piloter gjort på VK var tilbakemeldingene fra deltakerne i Styrk Video positive og bekrefter på den måten i stor grad resultater fra lignende prosjekt. 8

10 Hvordan komme forbi «pilot- fasen»? Presset ligger i stor grad på spesialist/sykehus her kan Helse Midt ta en beslutning om investering utfordringen blir hvem som har ansvaret for at det investeres i VK- utstyr og at det blir tilgjengelig på fastlegekontorene fastlegene selv eller kommunene? I forkant av utviklinga, heller enn halsende etter? om dette er framtida, hvorfor vente? Dersom beslutningstakerne «krever» implementering? Hvordan sikre forankring? 9