PROSJEKT: Myra barnehage - Totalentreprise KAPITTEL: Rapporter

Transkript

1 PROSJEKT: Myra barnehage - Totalentreprise KAPITTEL: Rapporter Bilag C 2 RAPPORTER 2.1 GEOTEKNISK / MILJØTEKNISK RAPPORT Rapport Myra bhg, grunnundersøkelser av Multiconsult AS dat Rapport RIG 01 Myra bhg, geoteknisk vurdering av fundamenteringsforhold av Multiconsult AS dat Miljøteknisk grunnundersøkelse av Multiconsult AS dat STØYRAPPORT Dokumentasjon av vegtrafikkstøy av Multiconsult AS dat BRANNTEKNISK RAPPORT Brannteknisk kravspesifikasjon Rev. A utarbeidet av Prosjektutvikling Midt-Norge AS dat Brannplan 1. og 2. etasje utarbeidet av Prosjektutvikling Midt-Norge AS dat ENERGIBEREGNING Resultater Årssimulering utarbeidet av Prosjektutvikling AS dat Evaluering passivhus utarbeidet av Prosjektutvikling AS dat

2

3 Myra barnehage Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Utførte Undersøkelser Feltundersøkelser Henvisninger Terreng og grunnforhold Områdebeskrivelse Grunnforhold Grunnvann... 5 Tegninger D Geoteknisk bilag, Bormetoder og opptegning av resultater D Geoteknisk bilag, Geotekniske definisjoner, laboratoriedata Oversiktskart -1 Borplan -100 Skovlboringer pkt Skovlboringer pkt /miab 27. august 2010 Side 2 av 5 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\ datarapport.doc.docx

4 Myra barnehage Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT 1. Innledning Trondheim kommune planlegger bygging av Myra barnehage ved Kyvannet i Trondheim. Basert på eksisterende data vedrørende grunnforholdene finnes varierende mengder av torv og sandmasser i området. I den sammenhengen har Multiconsult fått i oppdrag å foreta ei vurdering av grunnforholdene for fundamentering av barnehagen Foreliggende rapport inneholder resultater fra undersøkelsen. 2. Utførte Undersøkelser 2.1 Feltundersøkelser Det har blitt utført 15 skovlboringer og 2 sonderinger med hydraulisk borerigg som gir oss informasjon om hvilke løsmasser og lagdelinger som befinner seg i området samt dybde til antatt fast grunn. Ingen laboratorieundersøkelser har blitt utført i denne omgang, der all klassifisering har blitt utført i feltet. 2.2 Henvisninger Borehullene ble plassert i ønsket barnehagetomt med en avstand på 12,5m i nord - øst retning mellom borehullene. Plasseringen av borehullene er vist på borplanen, tegning og resultatene fra de utførte undersøkelsene er vist i profil på tegning og Terreng og grunnforhold 3.1 Områdebeskrivelse Tomta ligger langs Kyvannsvegen i et boligområde med i hovedsak eneboliger. Kjøreadkomst til tomta fra Kyvannsvegen er planlagt via Olaf Grilstads veg. Tomta er gitt en størrelse på 2,8 daa. En 4-avdelings barnehage vil kreve et bruksareal på ca m² og et uteareal på minimum 1800 m². Området er relativt flatt, men har ei svak helning fra sør mot nord. 3.2 Grunnforhold Sonderingene indikerer at grunnen består av et øvre lag av grus som videre går over til torv og ett nedre lag som i hovedsak består av sand før fast grunn påtreffer. Undersøkelsen indikerer varierende dybde til fjell. Sonderingene i hull 3, 4, 8, 10, 11, 13 og 14 har blitt av sluttet mot antatt stein eller fast grunn mens de resterende borehullene har blitt avsluttet etter påvist dybde av torv /miab 27. august 2010 Side 3 av 5 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\ datarapport.doc.docx

5 Myra barnehage Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT Borpunkt Boret dybde Antatte grunnforhold BP 1 2,0 m Skovlboringen indikerer ett topplag av jord på 0,8 meter over torv som strekker seg ned til 1,2 meter og går over i sand. Boringen er avsluttet 2,0 meter under terreng uten at dybden til fast grunn ble påvist. BP 2 2,7 m Skovlboringen er utført ned til 2,7 meters dybde, der de første 0,8 meter består av matjord, torv ned til 1, 7 meters dybde. Videre har det blitt påvist sand ned til 2,7 meter under terreng der boringen ble avsluttet. Dybden til fjell er ikke påvist. BP 3 1,0 m Skovlboringen er utført til antatt fjell i 1,0 meters dybde under terreng. Overliggende lag består hovedsakelig består av matjord/torv med innslag av sand. BP 4 2,0 m Skovlboringen er utført til antatt fast grunn 2,0 meter under terreng. Øverst indikerer boreresultatet 0,8 meter med matjord/torv og grus over torv ned til 1,2 meters dybde. Videre har det blitt påvist sandig torv ned til 1,5 meters dybde. Fast grunn er registrert ved denne dybden. Ei kontrollboring har blitt utført 0,5 meter mot borpkt.9 der det er påvist grus ned til 2,0 meters dybde og deretter antatt fast grunn. BP 5 2,0 m Skovlboringen er utført ned til 2,0 meters dybde. Et topplag av grus er å finne ned til 0,7 meter under terreng, torv ned til 1,3 meter under terreng og sand ned til 2,0 meter under terreng der boringen ble avsluttet. Fast grunn har ikke blitt påvist. BP 6 3,5 m Skovlboringen er utført ned til 3,5 meters dybde. Et topplag av grus til 0,3 meter under terreng, torv ned til 2,0 meter under terreng og grus med innslag av sand ned til 3,5 meter under terreng der boringen ble avsluttet uten indikasjon på fast grunn. BP 7 3,0 m Skovlboringen er utført ned til 3,0 meters dybde. Under et lag av fyllmasse (grus og stein) til 1,0 meters dybde er det påvist torv ned til 2,2 meter under terreng, sand ned til 3,0 meter under terreng der boringen ble avsluttet. Fast grunn har ikke blitt påvist. BP 8 3,0 m Skovlboringen er utført ned til antatt fjell 3,0 meter under terreng. Øverste laget består grus og stein ned til 0,5 meters dybde, der torv har blitt påvist i en dybde på 0,5 meter. Videre er det grus ned til 1,6 meters dybde. Torv ble igjen funnet fra 1,6 meter under terreng ned til 2 meters dybde over løslagret sand. Antatt dybde til fjell er 3,0 meter under terreng. BP 9 2,0 m Skovlboringen er utført ned til 2,0 meters dybde, og viser steinfylling ned til 1,3 meter under terreng, torv og sand ned til avsluttet boring. Boringen er avsluttet uten påvisning av fast grunn /miab 27. august 2010 Side 4 av 5 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\ datarapport.doc.docx

6 Myra barnehage Grunnundersøkelser- Datarapport MULTICONSULT BP 10 2,0 m Skovlboringen er utført ned til 2,0 meters dybde og viser grus og stein ned til 1,0 meter under terreng. Videre er det påvist torv med innslag av sand ned til 1,3 meters dybde over et sandlag. Avsluttet boring 2,0 meter under terreng mot antatt fast grunn. BP 11 1,0 m Skovlboringen er utført ned til 1,0 meters dybde, og viser torv over antatt fjell. Punkt 11 ligger nært synlig fjell BP 12 3,0 m Skovlboringen er utført ned til 3,0 meters dybde, og viser sand og grus ned til ca 1,5 meter under terreng. Videre er det torv over sand ned til 2,5 meters dybde. Avsluttet boring 3,0 meter under terreng. BP 13 4,2 m Skovlboringen er utført ned til 4,2 meters dybde, og viser sand og grus over torv ned til 0,5 meter under terreng. Fra 2,6 meters dybde er det påvist sand ned til avsluttet boring. BP 14 1,1 m Boringen er utført ned til 1,1 meters dybde, og viser blandingsmasser av jord, sand og stein over antatt fast grunn. BP 15 2,0 m Skovlboringen er utført ned til 2,0 meters dybde. Under et topplag av sand, 0,1 meter under terreng, er det påvist torv ned til ca 1,0 meters dybde. Videre er det sand ned til avsluttet boring, 2,0 meter under terreng. Boringen er avsluttet uten noe indikasjon på fast grunn. Det må påregnes at sand under torv kan ha lommer av torv, selv om dette ikke er påvist ved grunnundersøkelsene. 3.3 Grunnvann Det er ikke satt ned poretrykksmålere på tomta. Ut ifra observasjonene under feltarbeidet kan det antas at grunnvannet ligger ca 1-2 meter under terrengnivå. I torvområdet nordvest kan det virke som grunnvannet ligger noe dypere. Det er usikkert om dette vannspeilet representerer grunnvannsstanden i området eller et såkalt hengende, lokalt grunnvannsspeil. Det må påregnes årstidsvariasjoner i grunnvannstanden /miab 27. august 2010 Side 5 av 5 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\ datarapport.doc.docx

7

8 ;: Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand stein, blokk eller I Avsluttet fast grunn. mot Avsluttet uten å nå fast grunn eller fjell I Avsluttet antatt fjellmot. DREIESONDERING Utføres med skjøtbare borstenger (22mm) med 30 mm skruespiss. Borei dreies med hånd- eller motorkratt under 1 kn vertikallast. Nedsynkning registreres. o Bormotstanden illustreres med tverrstrek i den dybde spissen nådde for hver 100 halve omdreining. Skravur angir synkning uten dreining, påført vertikallast under synk angis på venstre side av borhullet. Kryss angir at boret ble slått ned. ENKEL SONDERING Borstål slås med slegge eller bormaskin eller spyles til fast grunn (eller antatt fjell). I o I 100 Middels stor motstand Stor motstand I Liten motstand i 150 knm/m v RAMSONDERING Utføres med skjøtbare borstenger (32 mm) med 38 mm spiss (6-kantet). Boret rammes med en rammeenergi på opptil 0.5 knm. Antall slag for hver 0.5 m registreres. Bormotstanden illustreres ved angivelse av rammearbeidet (00) pr. m neddriving. 00 = (Loddets tyngde x fallhøyde) / (Synk pr. slag) (knm/m) E 5 ur o ~o v o Sidefriksjon, fs, MPa 12 i l L l! I! i l 9.1, i l! l!,, OrD - Spiss motstand, qc, MPa Poretrykk, u, MPa o 5 2,,~, '".c ~ = --== è~ ~ - ~ - ~-: ~ ~ ~??- 'r -' ~ \J TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) Utføres ved at en sylindrisk sonde med kon spiss presses ned i grunnen med konstant hastighet 20 mmis. Under nedpressingen måles kraften (qc) mot den koniske spissen og sidefriksjonen (fs)mot friksjonshylsen på den sylindriske delen (CPT). I tillegg kan poretrykket (u) måles på en eller flere steder langs sondens overflate (CPTU). Målingene registreres kontinuerlig vhja. en elektronisk datalogger og gir detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benytes ti å bedømme lagdelinger, jordart, lagringsbetingelser og jordartens mekaniske egenskaper (styrkeegenskaper og deformasjons- og konsolideringsegenskaper). Middels fast Løst Fast ~ DREIETRYKKSONDERING Utføres med skjøtbare borstenger (36 mm) med utvidet sonderspiss. Borstangen presses ned med konstant hastighet 3 m/min. og konstant dreiehastighet 25 omdr.lmin. Nedpressingskraften FOT registreres automatisk og angis i kn. I o 77 i 10 kn Stein (x FJELLKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare stenger (45 mm) og med 57 mm borkrone. Det benyttes hydraulisk slagborhammer med vannspyling. Boring gjennom ulike lag (leire, grus) kan registreres, likeså gjennom større steiner. l: Borsynk i fjell cm/min. For registrering av fjell bores flere meter i fjell. Evt. med registrering av borsynk (cm/min). GEOTEKNISK BILAG BORMETODER OG OPPTEGNING AV RESULTATER MULTlcONSULT AS Dato 7486 TRONDHEIM Tlf.: Fax: /70 Oppdragsnr Konstr.lTegnet ASe Tegningsnr o

9 -o ~ast \- I t 5 Løst- I- CD TOTALSONDERING Kombinerer dreietrykksondering og fjellkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm borkrone. E 1 w o ro ~ o Barlid s/m I I r ~ L f- o (9 -' '" (J r. \ A A? Boring i fjell d ,o" FDT kn Kjerneboring i fjell Under nedboring i bløte lag fungerer utstyret som sonderbor (dreietrykksondering) og borstangen trykkes ned i bakken med konstant hastighet 3 mlmin. og konstant dreiehastighet 25 orndr.lmin. Når det påtreffes faste lag, økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette borsynk går en over til fjellkontrollboring ved at spyling og slag kobles inn. For registrering av fjell kan det bores flere meter i fjell. Nedpressingskraften registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens og bortid vises på venstre side. -0 KJERNEBORING Utføres med borstenger med et ca. 3 m langt kjernerør med diamantkrone nederst. Når kjernerøret er fullt heises borstrengen opp og kjernen tas ut for merking og senere klassifisering eller prøving. Det kan benytes bor av ulike typer og diametre, og det er mulig å ta kjerner som er orientert i forhold til fjellstrukturen. lf tg MASKINSKOVLING Utføres med hul borstang påsveiset en spiral (auger). Med borrigg kan det skovies til 5-20 m avhengig av massenes art og fasthet og av grunnvannstanden. Det kan tas forstyrrede prøver fra forskjellige dyp. Skovling kan også utføres med enklere utstyr (Skovlbor). Opptegning i profiler Resultater av laboratorieundersøkelser vises på egne ark tg PRøvETAKING Den mest brukte prøvetaker er en tynnvegget stål- eller plastsylinder (60-90 cm lang, 54 mm diameter) med innvendig stempel. i ønsket dybde blir sylinderen presset ned uten at stemplet følger med. Jordprøven som dermed skjæres ut heises opp med borstrengen til overflaten hvor den forsegles for forsendelse til laboratoriet. Avhengig av grunnforholdene benytes andre typer prøvetakere. Suv / kn/m2 -i + -- Uforstyrret + ~ ~ Omrørt + è + + VINGEBORING Utføres ved at et vingekors (normalt 65x130 mm) presses ned i jorden (leiren) og dreies rundt samtidig som dreiemomentet blir målt. Udreneret skjærstyrke (Suv kn/m2) beregnes ut fra dreiemoment ved brudd. Målingen gjøres 2 ganger i hver dybde, annen gang etter omrøring. -e MÅLING AV GRUNNVANNSTAND OG PORETRYKK Utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk eller elektrisk piezometer. Hvilket utstyr som er egnet avhenger av både grunnforhold og formålet med målingene. PI Filteret eller piezometerspissen lrykkes ved hjelp av rør til ønsket dybde. Poretrykket registreres som vannets stige høyde i røret, i en tynn plastslange eller ved elektriske signaler. P2 P3 P4

10 MINERALSKE JORDARTER klassifiseres på grunnlag av korngraderingen. Betegnelsen på de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Kornstørrelse mm -( Blokk En jordart kan inneholde en eller flere kornfraksjoner og betegnes med substantiv for den fraksjon som har størst betydning for dens egenskaper og med adjektiv for medvirkende fraksjoner (eksempel: siltig og sandig leire). Morene er en usortert istidsavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen (eksempel: grusig morene, moreneleire). ::600 ORGANISKE JORDARTER klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Torv Myrplanter, mindre eller mere omdannet (fibenorv, mellomtorv, svarttorv). Gytje, dy Omdannede, vannavsatte plante- og dyrerester Mold Organisk materiale med løs struktur Matjord Det øvre, moldholdige jordlag SKJÆRSTYRKE Skjærstyrken på et plan gjennom jord avhenger av effektiv normalspenning på planet (totalspenning 7 poretrykk) og av jordens skjærstyrkeparametre (a, tj, D, eller SUa, SUd, SUp) Effektivspenningsanalyse: Skjærstyrkeparametre (a, tj og O) Disse bestemmes ved treaksiale trykkforsøk på representative prøver. Forsøksresultatene fremstilles som "spenningstier", dvs. diagrammer som viser utviklingen av hovedspenningene eller av spenningene på et bestemt plan (f.eks. bruddplanet) med prosentvis aksiell tøyning avmerket på spenningsstien. På dette og annet grunnlag fastsettes karakteristiske parametre for det aktuelle problem. l ', i(o- -o-3) e\(e (ß.(( 'ò(0 66 n3.iß.\" n"" ",e\ie 'si.sv-e ý.ß.iß.v-\e(\ ß l a J,, i(o- +0-3) sin(!j = tan ß D=-t(tana-t) Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærstyrke (Su (kn 1m2)) gjelder ved raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk og bestemmes i laboratoriet ved enkle trykkforsøk (SUl), konusforsøk (SUkL, udrenerte treaksialforsøk (Sua, Sup), direkte skjærforsøk (SUd) eller ved in-situ målinger (vingeboringer, trykksonderinger (CPTU)) SENSITIVITET (S) er forholdet mellom en leires udrenerte skjærstyrke i uforstyrret og i omrørt tilstand, bestemt ved konus- eller vingeforsøk. Leire som blir flytende ved omrøring betegnes kvikkleire. VANNINNHOLD (W %) angir massen av vann i % av massen av fast stoff i prøven og bestemmes ved tørking ved 110 C. GEOTEKNISK BILAG GEOTEKNISKE DEFINISJONER, LABORATORIEDATA MULTlcONSULT AS Dato 7486 TRONDHEIM Tlf.: Fax: /70 Oppdragsnr Konstr,lTegnet ABe Tegningsnr Rev. O.\k O

11 FLYTEGRENSE (WL %) PLASTISITETSGRENSE (Wp %) PLASTISITETSINDEKS (Ip %) (Ip = WL - Wp) (Atterbergs grenser) angir det vanninnhold hvor en omrørt leire går over fra plastisk til flytende konsistens, henholdsvis fra plastisk til smuldrende konsistens. PORØSITET (n %) er volumet av porene i % av totalvolumet av prøven. PORETALL (e) volum av porer Il er volum av porer delt på volum av fast stoff: e =-, e er som volum av fast stoff n e = ~- hvor n (porøsitet) gis i % n KORNDENSITET (Ps g/em3) er massen av fast stoff pr. volumenhet av fast stoff. DENSITET (p tlm3) er massen av prøven pr. volumenhet. TØRR DENSITET (po Vm3) er massen av tørrstoff pr. volumenhet. SPESIFIKK TYNGDETETTHET (Ys kn/m3) er tyngden av fast stoff pr. volumenhet av fast stoff (Ys = ps' 9 hvor 9 "" 1 O m/s2) TYNGDETETTHET (romvekt) (y kn/m3) er tyngden av prøven pr. volumenhet (y = p. 9 = (1 +w/1 00)(1-n/1 00) 'Ys ) TØRR TYNGDETETTHET (tørr romvekt) (yo kn/m3) er tyngden av tørrstoff pr. volumenhet.(yo = po. 9 = (1-n/1 00) 'Ys ) KOM PRIMERINGSEGENSKAPER for en jordart undersøkes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Proetor-forsøk). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet som funksjon av vanninnhold. Den maksimale tørre densitet som oppnås benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. HUMUSINNHOLD (ONa) bestemmes ved en kolorimetrisk natronlutmetode og angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Glødning og andre metoder kan også brukes. KOMPRESSIBILITET Relasjonen spenning/deformasjon måles ved ødometerforsøk eller ødotreaksialforsøk i laboratoriet. Motstanden mot sammenpressing defineres ved modulen M = spenningsendring/deformasjonsendring. Måleresultatene uttrykkes ved en regnemodell med en parameter m (modultallet). 3 regnemodeller er tilstrekkelig for å representere normalt forekommende jordarter. For overkonsolidert leire (OC) kan setningsmodulen uttrykkes enten som konstant verdi (M), eller som spenningsavhengig med modultall, moe (M = moc. 0'). For normalkonsolidert leire (NC) er modulen spenningsavhengig med modultall, mnc (M = mnc. 0'). For friksjonsmasser uttrykkes spenningsmodulen ved hjelp av modultall ms (M = Pa' ms' ~a'/pa ), hvor Pa er atmosfærisk trykk (Pa = 100 kn/m2) KORNFORDELINGSANALYSE utføres ved sikting av fraksjonene større enn mm. For de mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameter ved hydrometeranalyse. Materialet slemmes opp i vann, densiteten av suspensjonen måles med bestemte tidsintervaller og kornfordelingen kan dernest beregnes ut fra Stokes lov om partiklenes sedimentasjonshastighet. TELEFARUGHET bestemmes ut fra kornfordelingen eller ved å måle den kapillære stigehøyde. Telefarligheten graderes i gruppene T1 (ikke telefarlig), T2 (lite telefarlig), T3 (middels telefarlig) og T4 (meget telefarlig). PERMEABILITETEN (k emis eller m/år) bestemmer den vannmengde q som vil strømme gjennom en jordart pr. tidsenhet under gitte betingelser (Betegnelsen "hydraulisk konduktivitet" benytes også) q = k. A. i hvor A = bruttoareal normalt strømretningen i = gradient i strømretningen

12

13

14

15

16

17

18 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Områdebeskrivelse Prosjektutforming Utførte undersøkelser Feltarbeid Laboratoriearbeid Referansekriterier / grenseverdier Resultater Grunnforhold visuelle observasjoner Analyseresultater Forurensningssitasjon Referanser... 9 Tegninger Situasjonsplan miljø Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Sammenstilling av analyseresultater og massebeskrivelse Analyserapport fra Eurofins /ØRB 26. november 2010 Side 2 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

19 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT 1. Innledning Trondheim kommune planlegger bygging av Myra barnehage ved Kyvannet i Trondheim. For områder hvor det skal etableres nye barnehager stilles det krav om at det gjennomføres en miljøgeologisk undersøkelse. Multiconsult er engasjert av Prosjektutvikling Midt-Norge AS som miljøgeologisk rådgiver for prosjektet. Multiconsult har tidligere gjennomført geoteknisk vurdering av området, jfr. Multiconsult rapport Myra barnehage. Grunnundersøkelse Datarapport av 27. august 2010 og Multiconsult notat RIG 1 Geotekniske vurdering av fundamenteringsforehold av 25. november Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av undersøkelsen som er gjennomført og en presentasjon av resultatene med en vurdering opp mot gjeldende akseptkriterier for barnehager utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif-rapport TA2261/2007), samt tilstandsklasser beskrevet av Klif (TA-2553/2009). 2. Bakgrunn for undersøkelsen I henhold til Klif veileder TA-2261/2007 Jordforurensning i barnehager og lekeplasser skal den øverste meteren med jord på arealer hvor det skal bygges nye barnehager undersøkes med hensyn på grunnforurensning. Jord på områder som skal brukes til barnehager skal tilfredsstille kvalitetskriteriene for normale barnehager, dvs. tilsvarende tilstandsklasse 2 foruten kvikksølv hvor det tillates 1 mg/kg i henhold til barnehageveilederen. I henhold til veilederen skal det tas ut en blandprøve i 10 punkter fra 0-1 meter. Prøvene skal analyseres for 8 tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink), sum 16 PAH, benzo(a)pyren o PCB. Analyser av over 200 barnehager i Trondheim har vist ubetydelige verdier av PCB. Det er derfor valgt å ikke analysere prøvene med hensyn på PCB. Med hensyn på ekstern disponering av massene er det valgt å analysere prøvene med hensyn på oljeforbindelser. Dersom det påvises forurensning i én eller flere prøvepunkter, må det iht. Forurensningsforskriftens kapittel 2 utarbeides en tiltaksplan for håndtering og disponering av forurensede masser. 3. Områdebeskrivelse Det undersøkte området ligger ved Kyvannet i Trondheim kommune, og innbefatter gnr/bnr 103/70 og 103/71. Beliggenhet fremgår av Figur 1og Figur 2. Tomta ligger langs Kyvannsvegen i et boligområde med i hovedsak eneboliger. Området som barnehagen skal bygges på er ca. 2,8 daa nordvest for dagens fotballbane. Området er relativt flatt, men har ei svak helning fra sør mot nord. Området ligger på rundet kote +103 (Trondheim lokal). Nærmeste resipient er Kyvannet som ligger ca. 60 meter øst. Området er dekket av vegetasjonsdekke (gress, kratt og skog) i nord og øst, mens det er grusbane i vest. Tomta er ikke registrert i Klif sitt register for grunnforurensning eller i Trondheim kommunes aktsomhetskart for grunnforurensning /ØRB 26. november 2010 Side 3 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

20 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT Figur 1 Områdets beliggenhet i Trondheim. Figur 2 Flyfoto over området. Omtrentlig område som skal brukes til barnehage er markert med sirkel (GIS/LINE Trondheim kommune) /ØRB 26. november 2010 Side 4 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

21 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT 3.1 Prosjektutforming Figur 3 viser foreløpig plan for utbygging av området. Under selve barnehagebygget og områder som skal asfalteres (farget grå i tegningen) skal torvmassene masseutskiftes med kvalitetsmasser. Figur 3 Foreløpig utbyggingsplan 4. Utførte undersøkelser 4.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 23. november 2010 av miljøgeolog Øystein R. Berge fra Multiconsult og innleid gravemaskin fra BN Entreprenør AS. Den miljøtekniske undersøkelsen ble utført ved sjaktgraving med gravemaskin. Totalt ble det innhentet prøver fra 10 punkter (MY1-10) på området. I hvert prøvepunkt ble massene beskrevet, og det ble tatt ut representative jordprøver i henhold til lagdelingen i grunnen. Plasseringen av prøvepunktene er vist i vedlagt tegning Laboratoriearbeid Totalt 10 jordprøver ble sendt til kjemisk analyse. Det ble valgt å sende inn prøver i henhold til lagdeling og ikke som en blandprøve fra 0-1 meter som beskrevet i veilederen fra Klif. Begrunnelsen for dette er at prøvetakning i henhold til lagdeling vil gi et riktigere bilde av eventuell forurensningssituasjon enn en blandprøve på tvers av lagene. Prøvene er analysert med hensyn på tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink), olje og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), samt organisk innhold bestemt ved glødetap. Analysene er utført av Eurofins Norge, som er akkreditert for disse analysene. For beskrivelse av analysemetoder og deteksjonsgrenser, se vedlegg /ØRB 26. november 2010 Side 5 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

22 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT 4.3 Referansekriterier / grenseverdier Klima- og forurensningsdirektoratet har laget tilstandsklasser for forurenset grunn som gir en klasseinndeling med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Disse er gitt i veileder TA-2553/2009 fra Klif, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, og i Trondheim kommune v/miljøenheten sitt Faktaark nr. 63 av mai Tilstandsklassene gir et uttrykk for hva som regnes som god eller dårlig miljøstand. Klassene blir dermed brukt til å sette grenser for hvilke nivå som aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesker. Relevante tilstandsklasser er gjengitt i vedlegg 1. Normverdien kan betraktes som nasjonale grenseverdier for innhold av miljøgifter i ren jord. Normverdien er grenseverdien mellom klasse 1 og 2, hvor klasse 1 representerer arealer som ikke utgjør risiko for helse eller miljø, mens konsentrasjoner over normverdien kan utgjøre en risiko. Trondheim kommune v/miljøenheten tillater, i henhold til faktaark nr. 50 Rev Hva er rene masser?, at ren jord overskrider normverdien med opp til 50 %, så fremt gjennomsnittet av konsentrasjonen av stoffet tilfredsstiller normverdien for tungmetaller, olje, PAH og PCB. I tillegg er grenseverdien for krom og nikkel høyere i Trondheim på grunn av naturlig høyere bakgrunnsverdier i trondheimsområdet. I arealer som skal brukes til barnehager og lekeplasser tillates det at massene er i tilstandsklasse 2 eller lavere i toppjorden (0-1 meter). Tilstandsklasse 2 samsvarer med kvalitetskriteriet for jord i barnehager og lekeplasser (Klif veileder TA- 2260/2007), foruten kvikksølv der grensen er 1 mg/kg i kvalitetskriteriet. 5. Resultater 5.1 Grunnforhold visuelle observasjoner En oversikt over feltobservasjoner fra undersøkelsen er gitt i vedlegg 1. Den geotekniske undersøkelsen har vist at det er skiftende grunnforhold, der løsemassene i hovedsak består av jord, grus, torv og sand. Dybden til fjell har blitt påvist i forksjellige dybder, fra 1 til 4 meter. Ved MY1og MY2 ble det påvist 0,5 meter med matjord/myrjord over grunnfjell, mens det ved MY3 var finsant/silt i overgangen mellom jord og grunnfjell. Ved MY4, MY7 og MY8 var det sprengstein under toppdekket. Massene i prøvepunktene MY5, MY6 og MY9 besto hovedsakelig av jord/myrjord. Ved prøvepunkt MY10 var det et 0,5 meter sandlag over grunnfjell. Det ble ikke registrert synlige urenheter i noen av prøvepunktene. Det ble ikke registrert lukt av olje i noen av prøvene. Det ble ikke registrert grunnvann i noen av prøvegropene. Fra den geotekniske rapporten er det skissert at grunnvannet ligger ca 1-2 meter under terrengnivå, men grunnvannsstanden antas periodevis å stå høyere, dvs. i terreng /ØRB 26. november 2010 Side 6 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

23 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT Figur 4 Bilde som viser prøvegrop MY4. Under grusdekket var det 0,5 meter med grusig sand. Under sandlaget var det et lag med sprengstein, som går over i myrjord. Det ble ikke gravd gjennom myrdjordlaget. 5.2 Analyseresultater En fullstendig oversikt over analyseresultatene er gitt i vedlegg 1. Resultatene er sammenlignet med normverdier og tilstandklassene fra Klifs rapport Tilstandklasser for forurenset grunn (TA ). Resultatene er fargelagt etter forurensningsgrad i henhold til Klifs tilstandklasser. Tilsvarende fargekoder er brukt i vedlagt tegning og i Figur 5. Analyserapport fra Eurofins er gitt i vedlegg 2. Resultatene viser at 8 av prøvepunktene består av masser i tilstandsklasse 1 (rene masser). I 2 av prøvene er det påvist masser som overstiger tilstandsklasse 1: - Ved prøvepunkt MY2 dybde 0-0,4 meter er det påvist masser i tilstandsklasse 2 med hensyn på olje. - Ved prøvepunkt MY6 dybde 0-1 meter er det påvist masser i tilstandsklasse 2 med hensyn på olje /ØRB 26. november 2010 Side 7 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

24 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT Figur 5 Plassering av prøvepunktene, fargelagt etter forurensningsnivå. Utsnitt fra tegning Forurensningssitasjon Prøvene hvor det er påvist masser i tilstandsklasse 2 med hensyn på olje er myrjordsmasser. Dette er ikke uventet ettersom myrjord inneholder store mengder humus, som gir utslag på olje. Dette forklarer også hvorfor det i alle jordprøvene er detektert olje rundt 100 mg/kg. Myrjord på området anses derfor ikke som forurenset med olje. Alle massene på tomta karakteriseres dermed som rene masser med fri disponering. I henhold til dokumentasjonskrav som er spesifisert i Klif-veileder TA-2261/2007 skal alle masser som tilføres barnehagetomta være dokumentert rene /ØRB 26. november 2010 Side 8 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

25 Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse- Datarapport og tiltaksplan MULTICONSULT 7. Referanser Klif-veileder 91:01 Klif-veileder 99:01A Klif-veileder TA-2261/2007 Klif-veileder TA-2553/2009 Trondheim kommune Trondheim kommune Miljøtekniske grunnundersøkelser Risikovurdering av forurenset grunn, TA-1629/9 Jordforurensning i barnehager Veileder for undersøkelse av jordforurensning i nye barnehager Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Tilstandsklasser for forurenset grunn, Miljøenhet Faktaark nr. 63 av mai 2010 Hva er rene masser?, Miljøenheten Faktaark nr. 50 rev /ØRB 26. november 2010 Side 9 av 9 z:\4141xx\ myra barnehage\rapport\r myra bhg miljø.docx

26

27

28 Prosjektutvikling Midt Norge AS, Myra barnehage Miljøteknisk grunnundersøkelse Analyseresultater og massebeskrivelser Prøvepunkt Dybde (m) Glødetap Verdier i mg/kg TUNGMETALLER PAH OLJE As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn Sum16 B(a)P C10-C12 C12-C35 MY1 0-0,6 17 0,84 8,1 0, , ,01 <0,01 <5 99 Matjord/myrjord. 0,6- Grunnfjell. MY2 0-0,4 14 <0,75 4 0, , ,01 <0,01 <5 160 Matjord/myrjord, noe sand i bunn. 0,4- Grunnfjell. MY3 0-0,5 Matjord/myrjord. 0,5-0,8 8,1 <0,76 6,4 0,023 4,4 24 0,0166 5,4 11 <0,16 <0,01 <5 92 Finsand/silt med jord innblandet. 0,8- Grunnfjell. MY4 0-0,5 1,8 1,3 6,2 0, , ,072 0,01 <5 <25 Grusig sand, banegrus i topp. 0,5-0,8 Sprengstein. 0,8-1 Myrjord. MY ,7 7,8 0, , ,17 <0,01 <5 100 Matjord/myrjord, banegrus i topp. MY ,9 7,9 0, , ,12 <0,01 <5 120 Matjord/myrjord. 1-1,2 Som over. IP. 1,2-1,4 Matjord/myrjord og silt. 1,4- Stein/grunnfjell. MY ,3 1 3,9 0, , <0,16 <0,01 <5 23 Grusig sand, banegrus i topp. Mye stein. MY ,4 1,4 5,9 0, , ,025 <0,01 <5 <25 Jordig sand, mye stein. MY9 0-0,3 Grusig sand, banegrus i topp. 0, ,5 5,2 0, , ,014 <0,01 <5 58 Myrjord og sand. 1-1,2 Som over. IP. 1,2-1,4 Sand/finsand. MY10 0-0,5 2,8 1,3 12 0, , ,015 <0,01 <5 46 Sand, matjord øverst. 0,5- Grunnfjell , , Normverdi (1. juli 2009) Meget god <8 <60 <1,5 <100 <100* <1 <75* <200 <2 <0,1 <30 <100 Tilstandsklasse 1 God <20 <100 <10 <200 <200 <2 <135 <500 <8 <0,5 <60 <300 Tilstandsklasse 2 Moderat <50 <300 <15 <1 000 <500 <4 <200 <1 000 <50 <5 <130 <600 Tilstandsklasse 3 Dårlig <600 <700 <30 <8 500 <2 800 <10 <1 200 <5 000 <150 <15 <300 <2 000 Tilstandsklasse 4 Svært dårlig <1 000 <2 500 <1 000 < < <1 000 <2 500 < <2 500 <100 < < Tilstandsklasse 5 *Grensene for krom og nikkel i ren jord i Trondheim er høyere enn Klifs normverdi. Grenseverdien representerer naturlig bakgrunnsnivå i Trondheim (Faktaark nr. 50 Rev. 2010). MULTICONSULT AS Rapport nr. 2 Vedlegg 1 Side 1 of 1

29 Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, avd. Moss F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1506 Moss Tlf: Fax: Multiconsult AS 7486 TRONDHEIM Attn: Øystein Rønnning Berge AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Myra barnehage ANALYSERAPPORT Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 12

30 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY1 0-0,6 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 63 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 54 20% NS EN ISO Krom (Cr) 26 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 14 20% NS EN ISO Sink (Zn) 50 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 17 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 12

31 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY2 0-0,4 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 67 % 15% NS Arsen (As) < % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 15 20% NS EN ISO Krom (Cr) 54 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 21 20% NS EN ISO Sink (Zn) 20 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 14 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 12

32 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY3 0,5-0,8 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 66 % 15% NS Arsen (As) < % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) % NS EN ISO Krom (Cr) 24 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) % NS EN ISO Sink (Zn) 11 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 8.1 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 12

33 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY4 0-0,5 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 87 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 21 20% NS EN ISO Krom (Cr) 58 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 43 20% NS EN ISO Sink (Zn) 52 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 1.8 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 <5 <20 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 12

34 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY5 0-1 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 46 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 41 20% NS EN ISO Krom (Cr) 48 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 35 20% NS EN ISO Sink (Zn) 42 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 33 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 12

35 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY6 0-1 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 54 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 21 20% NS EN ISO Krom (Cr) 41 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 30 20% NS EN ISO Sink (Zn) 45 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 22 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 12

36 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY7 0-1 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 85 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 45 20% NS EN ISO Krom (Cr) 47 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 30 20% NS EN ISO Sink (Zn) 41 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 2.3 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 12

37 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY8 0-1 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 81 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 47 20% NS EN ISO Krom (Cr) 40 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 28 20% NS EN ISO Sink (Zn) 45 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 2.4 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 <5 <20 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 9 av 12

38 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY9 0,3-1 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 58 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) % NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 18 20% NS EN ISO Krom (Cr) 37 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 21 20% NS EN ISO Sink (Zn) 29 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 17 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 10 av 12

39 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Jord Prøvetaker: AR-10-MM EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Oppdragsgiver Prøvemerking: MY10 0-0,5 Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Total tørrstoff 80 % 15% NS Arsen (As) % NS EN ISO Bly (Pb) 12 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) % NS Kobber (Cu) 26 20% NS EN ISO Krom (Cr) 30 30% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) % NS Nikkel (Ni) 21 20% NS EN ISO Sink (Zn) 32 20% NS EN ISO Total tørrstoff glødetap 2.8 % TS 5% NS Totale hydrocarboner (THC) THC >C5-C8 THC >C8-C10 THC >C10-C12 THC >C12-C16 THC >C16-C35 SUM THC (>C5-C35) PAH 16 EPA Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo[a]antracen Krysen/Trifenylen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo[a]pyren Indeno[1,2,3-cd]pyren Dibenzo[a,h]antracen Benzo[ghi]perylen Sum 16 PAH (16 EPA) <5 <5 <5 < % ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 5 30% ISO/DIS Mod 20 ISO/DIS Mod 40% ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod % ISO/DIS Mod 0.01 ISO/DIS Mod Kopi til: Felles e-post for Miljøgeologi i Trondheim (RSTrheimMiljogeologi@multiconsult.no) Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 11 av 12

40 AR-10-MM Moss EUNOMO Í%R$!ÂÂ+C]ÊÎ Hanne-Monica Reinback ASM/Kjemiingeniør Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 12 av 12

41 MULTICONSULT Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy Støyberegninger Trondheim kommune, Trondheim eiendom Dato: 8. november 2010 Oppdrag / Rapportnr / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Geir Atle Wiik Fag/Fagområde: Akustikk Kontrollert av: André Negård Ansvarlig enhet: 3062 Godkjent av: André Negård Emneord: Støy, Vegtrafikk, Myra Sammendrag: Foreliggende rapport beskriver beregninger av vegtrafikkstøy til Myra barnehage, beliggende ved Kyvannet i Trondheim kommune. Beregnet lydnivå på deler av utearealet er over L d = 55 db, og er dermed ikke tilfredsstillende i hht. krav i NS Med støyskjerm nord og sør for barnehagebygningen vil uteareral få tilfredsstillende lydnivå. Vegg mot veg der det skal etableres barnevognparkering med utesoving, må bygges tett. Det må være tett mot tak og mot bygningens fasade. Lydkrav for vinduer i fasade mot Kyvannsvegen er R w + C tr 31 db Støyberegninger 11 GAW AN AN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Trondheim 7486 Trondheim Besøksadr.: Sluppenvegen 23 Tel.: Fax: c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

42 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN DEFINISJONER KRAV OG RETNINGSLINJER BEREGNINGSOPPSETT STØYKILDER BEREGNINGSRESULTATER LYDNIVÅ PÅ UTEOMRÅDE STØYSKJERMINGSTILTAK LYDISOLASJON I FASADER BYGGETEKNISKE FØRINGER INNSETTING AV LYDVINDU STØYSKJERM VEDLEGG /gaw Side 2 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

43 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT 1. Bakgrunn Multiconsult AS har fått i oppdrag av Trondheim kommune, Trondheim eiendom, ved Kristin Bjerge, å vurdere støy fra vegtrafikk til Myra barnehage ved Kyvannet i Trondheim kommune. I Figur 1 er reguleringsplankartet vist. Rødt område angir areal for barnehagebygg. Figur 1: Reguleringsplankart Myra barnehage. Følgende underlag er brukt: Trafikktellinger fra Trondheim kommune, utført Utomhusplan, TEGN 3, datert Plantegninger, Kvadrat Arkitekter, mottatt Informasjon om ønskede støyskjermingstiltak, fra møte Definisjoner L den er A-veid ekvivalent lyd(trykk)nivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db ekstra tillegg på natt, 5 db ekstra tillegg på kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den -nivået skal beregnes som årsmiddelverdi. Det vil si gjennomsnittlig støybelastning over ett år. L den blir beregnet som frittfeltverdi, det vil si uten refleksjoner fra eventuell bakenforliggende fasade. L d er A-veid ekvivalent lyd(trykk)nivå for dag, mellom kl. 07 og kl. 19. L d -nivået skal beregnes som årsmiddelverdi. Det vil si gjennomsnittlig støybelastning over ett år. L d blir beregnet som frittfeltverdi, det vil si uten refleksjoner fra eventuell bakenforliggende fasade /gaw Side 3 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

44 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT Frittfelt lyd(trykk)nivå er, i denne sammenhengen, når lydbølgene utbres fra kilden uten å reflekteres slik at det bare blir tatt hensyn til direktelydnivået, og man ser vekk fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygningen. Refleksjoner fra andre flater i terrenget skal derimot tas med. Støynivå, populært uttrykk for lyd(trykk)nivå Uteplass. Med uteplass forstår en balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold- og rekreasjonsformål. Veranda som er innglasset (må kunne åpnes), også kalt vinterhage, kan godkjennes som del av uteareal. Dette bør likevel ikke være eneste tilgjengelige uteareal. Det må i tillegg være tilgang til park, lekeareal, bakgård eller lignende som også tilfredsstiller krav til utendørs oppholdsareal med hensyn på til støynivå, og som er lokalisert i nærheten av boligen. 3. Krav og retningslinjer Miljøverndepartementet sin Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er lagt til grunn for beregningene. Retningslinjen definerer tre støysoner: Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støynivå. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak er nødvendige. Kriterium for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling i henhold til T Støykilde Støysone Gul sone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå Veg 55 L d < 65 L d 65 Gjeldende grenseverdier for lydnivå fra utendørs kilder er krav i Teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven / NS I Tabell 2 er disse listet opp. 1 Norsk Standard 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasse for ulike bygningstyper, 3. utgave februar /gaw Side 4 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

45 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT Tabell 2: Gjeldende grenseverdier for utendørs støy, lydklasse C, for barnehager. Type brukerområde Målestørrelse Lydkrav [db] Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder L d eller L de 55 I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L pa,eq,t T=brukstid Beregningsoppsett Beregningene er utført med programmet CadnaA, versjon , i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Programmet benytter digitale kart i 3D for å beregne lydutbredelse. Mark er generelt satt til å være myk, markabsorpsjon α = 1,0. Veger og bygninger er reflekterende. 4.1 Støykilder Støykilder i foreliggende beregning er vegtrafikk på de kommunale vegene Kyvannsvegen og Olaf Grilstads veg. Trafikktall for Kyvannsvegen er fremkommet etter trafikktellinger av Trondheim kommune. Trafikktellingene ble mottatt den 21. oktober 2010 fra trafikkplanlegger Bente Gamst Sjåland. Trafikktall for Olaf Grilstads veg er anslått etter metode i Håndbok 146, fra Statens vegvesen. I henhold til veilederen til T-1442, pkt , er det beregnet for en prognosesituasjon 10 år frem i tid. Trafikken fremskrevet med en trafikkøkning på 1,5 % per år. Vegtrafikkdata er oppsummert i Tabell 3. Tabell 3: Vegtrafikkdata Vegparsell ÅDT 2010 ÅDT 2020 Andel tungtrafikk [%] Fartsgrense [km/t] Kyvannsvegen Olaf Grilstads veg For å beregne L d må trafikken fordeles over døgnet. Det er brukt fordeling av trafikken over døgnet gitt i veilederen til T-1442, pkt : Gruppe 2: By- og bynære strøk Dag (07 19) Kveld (19 23) Natt (23 07) 84 % av ÅDT 10 % av ÅDT 6 % av ÅDT /gaw Side 5 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

46 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT 5. Beregningsresultater 5.1 Lydnivå på uteområde I Vedlegg 1 er uskjermet lydnivå (L d ) vist. Det er beregnet med en 2,5 m høy støyvoll/akebakke sør på tomten. Gul støysone dekker deler av planlagt lekeområde nord og sør for bygning. Planlagt område for utesoving sør for bygning ligger også i gul støysone. Det må derfor gjennomføres støyskjermingstiltak for å få tilfredsstillende lydnivå på uteområdene. 5.2 Støyskjermingstiltak Uteområde for lek nord og sør på tomten må støyskjermes. I tillegg må det etableres skjerming for planlagt område for barnevogner/utesoving. I Figur 2 og Figur 3 vises forslåtte støyskjermingstiltak. I Vedlegg 2 vises resulterende støysonekart. Hele uteområdet vil få tilfredsstillende lydnivå, L d 55 db, med de forslåtte støyskjermingstiltakene. z=194,0 z=194,3 Støyskjerm langs tomtegrense. Tettes mot bygning. Min absolutthøyder er angitt. z=194,5 z=194,8 z=194,5 Figur 2: Støyskjerm for uteområde nord for barnehagebygg /gaw Side 6 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

47 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT Vegg mot veg der barnevogner skal plasseres, bygges som en tett vegg. Materialbruk som for støyskjermene. Må være tett i overgang mot tak og i overgang mot bygning. z=195,8 z=195,7 Støyskjerm langs tomtegrense. Min absolutthøyder er angitt. z=195,8 Figur 3: Støyskjerm for barnevogner og støyskjerm for uteområde sør for barnehagebygg. 5.3 Lydisolasjon i fasader Fasadens lydisolasjon er kontrollert ved å beregne ett rom (Base 2 Småbarn) med fasade mot Kyvannsvegen. Veggoppbyningen er oppgitt til å være (utenfra og inn): Luftet kledning Lufttetting (duk) 250 mm hulrom isolerte trestendere (Isostender) og mineralull 50 mm utforing med krysslagt stendere og mineralull 1x13 mm gipsplate Veggens lydisolasjon er vurdert til å være R w + C tr = 43 db (Håndbok 47, NBI). Det skal benyttes mekanisk, balansert ventilasjon. Det er derfor ikke beregnet med ventiler i yttervegg /gaw Side 7 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

48 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT Det er forutsatt at etterklangstiden i rommet er i henhold til NS 8175, T = 0,6 s. Beregnet lydnivå utenfor fasaden er L pa,eq = 61 db. Beregningen viser at vinduet i rommet må ha lydisolasjon R w + C tr 31 db. Det er da tatt hensyn til at vinduet har stort areal (> 5 m 2 ) Siden det er beregnet lydkrav til vindu i det minste rommet, vil innendørs lydnivå være tilfredsstillende i andre rom også dersom vinduer med tilsvarende lydisolasjon benyttes. 6. Byggetekniske føringer 6.1 Innsetting av lydvindu For å oppnå den foreskrevne lydreduksjonen til vinduene så er det avgjørende at disse blir montert i henhold til byggdetaljer; NBI (se figur nedenfor). Gjennomgående trekiler for innfesting av vinduskarmene må ikke benyttes, fordi disse vil kunne punktere tettingen rundt vinduene slik at en får en lydlekkasje her. Det bør i stedet benyttes feste- og justeringshylse for innfesting av lydvinduer. Vinduene kan settes på bæreklosser, men disse må være så korte at de gir plass til bunnfyllingslist og fugemasse (jf. figuren under). 6.2 Støyskjerm Støyskjermer må utføres i henhold til NBI-blad og Flatemassen til støyskjermene må være kg/m 2. Dersom det skal brukes felter av glass i støyskjermene kan dette være 8 mm herdet glass eller tykkere /gaw Side 8 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

49 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT 7. Vedlegg /gaw Side 9 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

50 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT Vedlegg 1, Uskjermet støysonekart, L d, 1,5 m over bakkenivå > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80.0 db > 85.0 db Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Myra barnehage Vedlegg nr: Dagekvivalent lydnivå ( Ld ), 1,5 m over bakkenivå. Trondheim, Sign: GAW /gaw Side 10 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

51 Myra barnehage Dokumentasjon av vegtrafikkstøy MULTICONSULT Vedlegg 2, Støysonekart med støyskjermer, L d, 1,5 m over bakkenivå > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80.0 db > 85.0 db Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Myra barnehage Vedlegg nr: Lydnivå ( Ld ), 1,5 m over bakkenivå. Med støyskjerm. Trondheim, Sign: GAW /gaw Side 11 av 11 c:\docume~1\gaw\otlocal\livelink\workbin\6ab55a.0\414286r1 ria myra barnehage vegtrafikkstøy.docx

52 BRANNTEKNISK KONSEPT Myra barnehage Trondheim kommune Teknisk rapport Rev A