ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Formannskapet

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 66/09 PS 67/09 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE VEGNORM FOR ENEBAKK KOMMUNE - REVIDERT UTGAVE FOR FELLES KOMMUNAL VEGNORM PÅ ROMERIKE. PS 68/09 SAMMENSLÅING AV PROSJEKTNUMMER 4901 OG 4902 PS 69/09 PS 70/09 PS 71/09 TILLEGGSBEVILGNING TIL MØBLER-NYE IGNAGARD GEBYRREGULATIV FOR NATUR-, AREAL- OG BYGGESAKER ØKNING I RENOVASJONS- OG FEIEGEBYRENE PS 72/09 FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØP SENTRALADMINISTRASJOEN EVENTUELT Enebakk, 12. oktober 2009 Side 2

3 Side 3

4 PS 66/09 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/662 Arkivkode: Q14 Saksbehandler: Sverre Netting Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 66/09 Utvalg for teknikk og utvikling /09 Formannskapet Kommunestyret Vegnorm for Enebakk kommune - revidert utgave for felles kommunal vegnorm på Romerike. Dokumenter som ikke er vedlagt: Utkast til kommunal vegnorm for Enebakk kommune RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommune innfører felles kommunal vegnorm for Romerike, utarbeidet, som erstatning for tidligere vegnorm fra SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune ønsker å fornye tidligere veinorm vedtatt av Enebakk formannskap 22. april 1985 med ny utgave som er et samarbeidsprosjekt på Romerike. Enebakk kommune er innbudt til å benytte utkastet som i dag benyttes i 11 kommuner på Romerike og som gir en felles holdning og likt utgangspunkt for planlegging og etablering av kommunale veier. Normen gir forutsigbarhet i form av helhetlige krav og lik standard for alle parter i en utbyggingsfase. Bakgrunn Enebakk kommune innførte Veinorm - kommunalteknisk norm i gjennom vedtak i formannskapet i Normen som da ble innført er nå revidert i et samarbeid mellom kommunene på Romerike i Av ukjente årsaker ble ikke vår kommune inkorporert i denne revideringen, men er i ettertid blitt kjent med normens eksistens og har fått tillatelse til å benytte den i vårt daglige arbeid. Normen som oppfattes som meget grundig gjennomarbeidet av arbeidsgruppa, vil bli et virkemiddel til å kunne ta de rette valgene når spørsmålene stilles fra brukergrupper om tekniske løsninger på plankrav, veg klassifisering, vegutforming osv. Viktigheten av politisk behandling og stadfestelse av bestemmelsene i normen vil gi administrasjonen større muligheter til å korrigere eventuelle driftsutfordringer som bla annet vegetasjon i kryss, avkjørsler etc. Side 5

6 Normen har i sin forutsetning at revisjoner som skal tilpasse nye krav eller endringer generelt, skal foretas jevnlig, gjerne fortløpende. Det vil dermed ikke være et sementert lovverk som ikke tilpasser seg dagens tempo på endringer i samfunnet. Saksopplysninger Normen gir forutsigbarhet i form av helhetlige krav og lik standard for alle parter i en utbyggingsfase. Vekten er lagt på universell, rasjonell og hensiktsmessig utforming med tanke på bygging, drift og vedlikehold. I tillegg gir normen retningslinjer for nødvendige korrigeringer og endringer der det er påkrevet at kommunen går inn og gir dette, også etter tidligere etableringer som skaper trafikkfarlige situasjoner. Normen vil for tilgjengelighetens viktighet bli lagt ut på kommunens internettside for å lette brukernes tilgang og dermed kan løse daglige problemer/utfordringer som den enkelte kan ha. Vurderinger og begrunnelse Etter vegnormens etablering, i de kommunene som har innført denne, er det erfart at det er enklere å gi korrekte opplysninger til publikum og til prosjekterende konsulenter i vegfaglige spørsmål. I Enebakk har vi benyttet norm fra 1983 fram til nå og ser at 26 år etter så er det utviklet nye krav til vegmiljøet. Blant annet er det kommet krav om universell utforming i alle nye etableringer. Det er et mål å få full deltaking og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet. Universell utforming er et sentralt begrep der produkter og omgivelser utformes slik at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning. Side 6

7 AURSKOG- HØLAND EIDSVOLL FET GJERDRUM HURDAL NANNESTAD NES NITTEDAL RÆLINGEN SØRUM ULLENSAKER September 2007 Side 7

8 Felles kommunal vegnorm Side 2 av 73 Side 8

9 0 Forord Veinormen er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunene på Romerike, med Øvre Romerike Prosjektering AS som konsulent. Tidlig i prosessen ble det nedsatt ei arbeidgruppe med følgende sammensetning: Henry Michael Ødegaard, Sørum kommune/aurskog-høland kommune Ståle Grinaker, Aurskog-Høland kommune Arve Weng, Rælingen kommune Åse Birgitte Skjærli, Nes kommune Frode Wang, Hurdal kommune Fra konsulentens side har Kirsten Sannerhaugen og Ragnhild Nordmelan forestått arbeidet. Underveis i arbeidet har det blitt avholdt flere plenumsmøter med alle kommunene for å gjennomgå dokumentet så langt. Det har vært varierende oppslutning om plenumsmøtene. Å utarbeide en felles veinorm for kommunene på Romerike har vært et nybrottsarbeid. Veinormen, slik den nå foreligger, er å betrakte som et førsteutkast. Etter hvert som vi innhenter erfaring med bruk av veinormen må den revideres. Det skal avholdes et felles revisjonsmøte for alle kommunene i løpet av Innspill på revisjon sendes fortløpende på e-post: stale.grinaker@sorum.kommune.no Kommunene anbefales å vedta veinormen som en kommunal vedtekt i henhold til plan- og bygningslovens 3 og 4. For arbeidsgruppa sign. Henry Michael Ødegaard sign. Ståle Grinaker Felles kommunal vegnorm Side 3 av 73 Side 9

10 Felles kommunal vegnorm Side 4 av 73 Side 10

11 1 Parametertabell Parametre Vegklasser Kommentarer H1 H2 Sa1 Sa2 Sa3 A1 A2 A3 FA1 FA2 Antall felt Fartsgrense (km/t) ,0 30,0 Maksimal ÅDT Maks veglengde (m) Maks boenheter >6-8 Minste reguleringsbredde (m) 12,5-18,513,5-19,59,0-15,5 9,0-15,5 12,5-17,5 8,0-11,0 11,5 8 6,0 6,5 Min byggegrense, bebyggelse (m) ,0 4,0 Direkte boligavkjørsler Nei Nei Nei BegrensetBegrenset Ja Ja Ja Ja Ja Minste vegbredde (m) 6,5 7,5 6 6,5 4,0-6,5 5,0-5,75 6,5 5 4,0 4,5 Minste asfalterte bredde (m) 5, ,5 3,0-5,5 4,0-4, ,0 3,5 Skulderbredde (m) 0,5 0,75 0,5 0,5 0,5 0,5 0,75 0,5 0,5 0,5 Fortau Nei Nei - - Nei - - Nei Nei Nei Min horisontalradius (m) Stoppsikt (m) Møtesikt (m) Min høybrekkskurve (m) Min lavbrekkskurve (m) Maks overhøyde (%) 8,0 8,0 5,0 5,0 8,0-5,0 5,0 - - Maks stigning (%) 8,0 8,0 8,0 8,0 10,0 8,0 7,0 8,0 8,0 8,0 Største resulterende fall (%) 11,3 11,3 9,5 9,5 9,5 9,5 8,5 9,5 9,5 9,5 Min resulterende fall (%) 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Min horisontalradius i kryss (m) Min høybrekksradius i kryss (m) Maksimal stigning i kryss (%) 5,0 5,0 7,0 7,0 7, Klotoideparametre (m) Breddeutvidelse Se kapittel 5.12 Dimensjonerende kjøretøytype VT(A) VT(A) L (A) L (A) VT(B) L (A) L (B)L (B) L (B) L (B) Frihøyde (m) 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 + 0,2 m sikkerhetshøyde Min. avst. mellom kryss/avkjørs.(m) Nei Nei Nei Nei Nei Avhengig av type kryss Minstekrav til GS-system Nei - Nei Nei Nei Vegbelysning g/s g/s Ja Ja g/s Ja - g/s Ja Ja Figur 1 Samletabell for parametere Felles kommunal vegnorm Side 5 av 73 Side 11

12 2 Innholdsfortegnelse 0 FORORD 3 1 PARAMETERTABELL 5 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 6 3 INNLEDNING HENSIKT MED NORMEN KOMMUNENE BAK NORMEN BRUK AV NORMEN 8 4 GENERELLE BESTEMMELSER ORIENTERING OM PLANTYPER OG HVILKE SPESIELLE KRAV SOM STILLES TIL VEG/VA I PLANUTFORMINGEN GODKJENNING AV PLANER FORHOLD TIL KOMMUNEN OG ANDRE MYNDIGHETER MV VIKTIGE LOVER, FORSKRIFTER OG NORMER HÅNDTERING AV AVVIK FRA KOMMUNAL VEGNORM UNIVERSELL UTFORMING 14 5 VEGKLASSER HOVEDVEGER SAMLEVEGER ATKOMSTVEG ANDRE VEGER GANG- OG SYKKELVEGER 37 6 DETALJER HENSYN EIERSKAP FOR VEGER VEG I REGULERINGSPLAN, BYGGEGRENSER, FORMÅLSGRENSER MED MER TRAFIKKMENGDE ANLEGG FOR MYKE TRAFIKANTER TILGJENGELIGHET FOR BRANNVESENETS BILER VEGBREDDER SKRÅNINGSHELNING 49 Felles kommunal vegnorm Side 6 av 73 Side 12

13 6.9 LINJEFØRING KLOTOIDER OVERHØYDE BREDDEUTVIDELSE SIKT KRYSSUTFORMING AVKJØRSLER PRIVATE BOLIGAVKJØRSLER OVERFLATER / KANTER SNUPLASSER KJØREMÅTER SNØLAGER PARKERING KABLER OG LEDNINGER VEGLYS BEPLANTNING I OFFENTLIGE ROM STØY KOLLEKTIVTRAFIKK FARTSDEMPENDE TILTAK 72 Felles kommunal vegnorm Side 7 av 73 Side 13

14 3 INNLEDNING 3.1 Hensikt med normen Hensikten med utarbeidelse av normen, var å etablere et likt utgangspunkt for planlegging og etablering av kommunale veier på Romerike. Normen vil gi forutsigbarhet i form av helhetlige krav og lik standard for alle parter i utbyggingsfasen. Det er lagt vekt på universell, rasjonell og hensiktsmessig utforming med tanke på bygging, drift og vedlikehold. 3.2 Kommunene bak normen Aurskog-Høland kommune Eidsvoll kommune Fet kommune Gjerdrum kommune Hurdal kommune Nannestad kommune Nes kommune Nittedal kommune Rælingen kommune Sørum kommune Ullensaker kommune. 3.3 Bruk av normen Kommunal vegnorm er basert på Vegvesenets håndbok 017. Vegklasseinndelingen i kommunal vegnorm følger bl.a inndelingen i nye 017. I en del tilfeller avviker kravene i kommunal vegnorm i forhold til nye 017. I slike tilfeller gjelder kommunal vegnorm foran 017. Dette kan være krav som er tilpasset kommunale veger og kommunale forhold spesielt, og der 017 blir for generell eller ikke er dekkende. Der kommunal vegnorm ikke skulle være dekkende eller hensiktsmessig å bruke, skal håndbok 017 benyttes. Statens vegvesen reviderer i disse dager håndbok 017, veg- og gateutforming. Et hovedprinsipp i ny 017 er å skille på veg og gater når det gjelder utforming. Vegen hører i utgangspunktet til utenfor tett bebyggelse og i randsonene rundt byer og tettsteder. Gatene finnes først og fremst i sentrum av byer og tettsteder. Valg av veg eller gate avhenger av trafikkårens landskapstilhørighet og funksjon. Steds- eller landskapsanalyser er gode verktøy for å velge om trafikkåren skal bygges som veg eller gate, og om området bør utvikles mot et urbant eller mer åpent preg. Denne kommunale vegnormen tar for seg vegene. En eventuell gatenorm bør framkomme på bakgrunn av for eksempel tettstedsanalyser. Felles kommunal vegnorm Side 8 av 73 Side 14

15 4 GENERELLE BESTEMMELSER 4.1 Orientering om plantyper og hvilke spesielle krav som stilles til veg/va i planutformingen Plantype Kommuneplan (pbl) Utløsende faktor for plantype Tas opp til vurdering min. hvert 4. år Utløsende faktor for dokumentasjon Ved revidering av arealdelen Krav til utredning/dokumentasjon Konsekvensutredning Kommunedelplan (pbl) Kommunen vurderer at det er behov for overordnet plan for del av: - kommunen - kommunens virksomhet (tema) Ved arealplaner Konsekvensutredning Kommunedelplan, etter pbl 9.4 Planlegging av større vegtiltak: Konsekvensutredning (pbl) Europa-, riks- eller fylkesveger Reguleringsplan og Reguleringsplan etter pbl 9.4 (pbl) Større bygge- og anleggstiltak Alle planer som inneholder offentlige veger eller private fellesveger Reg.planen skal vise kurvepunkter og radier. Det skal også utarbeides planer/dokumenter som viser: Skråningsutslag (evt. på reguleringsplanen formål må vurderes) Lengdeprofiler for vei Tverrprofiler for vei pr 10m Planen skal leveres digitalt i høyeste SOSI NIVÅ Vurdering av støy. Vurdering av behov for grunnundersøkelser. Felles kommunal vegnorm Side 9 av 73 Side 15

16 Plantype Utløsende faktor for plantype Utløsende faktor for dokumentasjon Krav til utredning/ dokumentasjon Bebyggelsesplan (pbl) Detaljplan; hvor dette er krevd gjennom reg.plan eller kom.plan. Når det ønskes at utbygger utarbeider en detaljert plan for et utbyggings-prosjekt hvor: Alle planer Beb.planen skal vise kurvepunkter og radier. Det skal også utarbeides planer/dokumenter som viser: Skråningsutslag (evt. på reguleringsplanen formål må vurderes) Lengdeprofiler for vei Tverrprofiler for vei pr 10m - plassering av bebyggelse gjøres juridisk bindene - ny, detaljert plan ønskes politisk behandlet Når det ikke er avklart gjennom reguleringsplan Planen skal leveres digitalt i høyeste SOSI NIVÅ Vurdering av støy. Vurdering av behov for grunnundersøkelser. Utvidet situasjonsplan (utbyggingsplaner) Når det ønskes at utbygger utarbeider en detaljert plan for et utbyggings-prosjekt hvor det: Iht overordnede planer (reg. best) Ønskes at plassering av bebyggelse ikke gjøres juridisk bindende, slik at mindre endringer kan behandles på en noe enklere måte. Utomhusplan Når det ønskes at det utarbeider en detaljert plan for uteområdene i et utbyggingsprosjekt. Iht overordnede planer (reg. best) Bør vise prinsipper for håndtering av overvann Illustrasjonsplan Når det ønskes at forslagsstiller utarbeider en mer detaljert plan for et utbyggings-prosjekt som viser prinsipper/ muligheter for utbyggingen Gatebruksplan Når det ønskes at det utarbeider en detaljert plan for gatebruken i et sentrumsområde. Felles kommunal vegnorm Side 10 av 73 Side 16

17 4.2 Godkjenning av planer Plantype Vedtak om offentlig ettersyn Vedtak Kommunedelplan Politisk utvalg Kommunestyret Kommunedelplan, reg.plan etter 9.4 Reguleringsplan Bebyggelsesplan Utvidet situasjonsplan, utomhusplan, gatebruksplan Politisk utvalg Det faste utvalg for plansaker (kan delegeres til Rådmann) Det faste utvalg for plansaker (kan delegeres til Rådmann) Følger reguleringsplan Utarbeides i etterkant, adm avgjør behov for høring Kommunestyret Kommunestyret Det faste utvalg for plansaker Del av reguleringsvedtaket Adm avgjør behandlingen (evt. fastsatt i reg.best) Felles kommunal vegnorm Side 11 av 73 Side 17

18 4.3 Forhold til kommunen og andre myndigheter mv Sjekkliste (myndigheter hvis saksområde blir berørt): Hvem kan uttale seg ved behandling/utarbeidelse av planer i tillegg til grunneiere, naboer og velforeninger. Myndighet / etat Brannvesenet Det lokale elverket, netteier Televerket Andre kabeleiere Fylkesmannen; Miljøvernavdelingen Landbruksavdelingen Beredskapsavdelingen Statens Vegvesen Fylkeskommunens sentraladministrasjon, avd. for regional utvikling Busselskap / SL Referansegruppe for plansaker eller lignende grupper. Postverket Politiet Felles kommunal vegnorm Side 12 av 73 Side 18

19 4.4 Viktige lover, forskrifter og normer Plan og Bygningsloven m/forskrifter Forskrift om konsekvensutredning Vegloven Vassdragsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Utbyggingsavtaler, lov og forskrifter Statens Vegvesens håndbøker Prosesskodene (vegvesenets håndbok 025 og 026) Miljøverndepartementers veiledere: T-1281 Reguleringsformål og reguleringsbestemmelser T-1382 Kommuneplanens arealdel T-1377 Kartgrunnlag for plan- og byggesaksbehandlingen T-5/99B Tilgjengelighet for alle T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Norske standarder Byggforskserien Planløsning, Statens Byggtekniske etat Felles kommunal VA-norm Kommunale vedtekter 4.5 Håndtering av avvik fra kommunal vegnorm Kravene som framkommer i den kommunale vegnormen er minimumskrav, og utgangspunktet er at de skal følges. En slik vegnorm vil ikke være fullstendig utfyllende, slik at det kan dukke opp tilfeller der kravene i normen virker uhensiktsmessige eller for strenge. I tilfeller der dette kan klassifiseres som mindre avvik fra kommunal vegnorm, kan utbygger søke kommunen om dispensasjon for dette. Søknaden skal begrunnes og sendes kommunen for behandling. Søknaden skal besvares skriftlig av kommunen. Løsninger som strider mot normen, og som er innarbeidet i en helhetlig plan, skal ha en spesifikk dispensasjon. Er det ikke gitt en spesifikk dispensasjon, er ikke løsningen godkjent, selv om kommunen gir godkjenning av den helhetlige planen. Felles kommunal vegnorm Side 13 av 73 Side 19

20 4.6 Universell utforming Det er et mål å få full deltaking og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet. Universell utforming er et sentralt begrep. Produkter og omgivelser skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for spesiell tilpasning. Det er viktig at fokuset på universell utforing starter i en tidlig fase av et prosjekt, slik at man unngår brannslokking og økte kostnader. Ofte handler det bare å tenke alternativt og være føre vár. Et prosjekt som er tilpasset funksjonshemmede, er automatisk tilpasset alle brukergrupper! Felles kommunal vegnorm Side 14 av 73 Side 20

21 5 VEGKLASSER 5.1 Hovedveger H1 Andre hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80km/t Forutsetninger for H1: Hovedveg utover stamvegnettet. Hovedvegene skal dekke behovet for transport mellom distrikter, områder og bydeler. Veg med øvre grense ÅDT Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Det skal normalt anlegges åpne grøfter, med unntak av arealet mellom veg og gangveg. Antall avkjørsler skal begrenses. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet Felles kommunal vegnorm Side 15 av 73 Side 21

22 Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser I uregulerte områder, i henhold til vegloven, settes byggegrensa til 15 m fra senterlinje veg. I regulert område skal byggegrensa settes til 9 m fra formålsgrense. Anlegg for myke trafikanter Det skal bygges gang- og sykkelveg når ÅDT for biltrafikken er over 1000 eller forventet ÅDT for gående og syklende overstiger 50. Minimumsavstand mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg skal være 3,0 m. Dersom denne avstanden ikke oppnås, skal det settes opp rekkverk. Kryssing mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg skal skje i ett plan. Kollektivtrafikk Det skal bygges busslomme uten refuge. Ved holdeplass bør ikke vegen ha større stigning enn 5 %. Sideanlegg Sideanlegg etableres ensidig, der trafikantene har behov for stopp og parkering. Aktuelle sideanlegg kan være serviceanlegg, rasteplasser, nødstopplomme, kjettingplasser eller kontrollplasser Forbikjøring Forbikjøring skal skje ved å benytte motgående kjørefelt og det skal være minst én forbikjøringsmulighet i hver retning for hver 5. km. Belysning Vegen skal ikke belyses. Der det er parallellført gang- og sykkelveg langs hovedvegen, skal denne belyses. Felles kommunal vegnorm Side 16 av 73 Side 22

23 5.1.2 H2 Andre hovedveger, ÅDT og fartsgrense 80km/t Forutsetninger for H2: Hovedveg utover stamvegnettet. Hovedvegene skal dekke behovet for transport mellom distrikter, områder og bydeler. Veg med øvre grense ÅDT Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Det skal normalt anlegges åpne grøfter, med unntak av arealet mellom veg og gangveg. Antall avkjørsler skal begrenses sterkt. Grunnforholdene og valgt drensløsning tilsier at breddene i normalprofilet kan følges. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling. Hvis ÅDT er over 4000, skal vegen dimensjoneres som stamveg, se 017. Normalprofilet Felles kommunal vegnorm Side 17 av 73 Side 23

24 Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser I uregulerte områder, i henhold til vegloven, settes byggegrensa til 15 m fra senterlinje veg. I regulert område skal byggegrensa settes til 9 m fra formålsgrense. Anlegg for myke trafikanter Det skal bygges gang- og sykkelveg når forventet ÅDT for gående og syklende overstiger 50. Minimumsavstand mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg skal være 3,0 m. Dersom denne avstanden ikke oppnås, skal det settes opp rekkverk. Når potensialet for gående og syklende overstiger 50 skal kryssing mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg skal skje planskilt. Kollektivtrafikk Det skal bygges busslomme uten refuge. Ved holdeplass bør ikke vegen ha større stigning enn 5 %. Sideanlegg Sideanlegg etableres ensidig der trafikantene har behov for stopp og parkering. Aktuelle sideanlegg kan være serviceanlegg, rasteplasser, nødstopplomme, kjettingplasser eller kontrollplasser Forbikjøring Forbikjøring skal skje ved å benytte motgående kjørefelt og det skal være minst én forbikjøringsmulighet i hver retning for hver 5. km. Belysning Vegen skal ikke belyses. Der det er parallellført gang- og sykkelveg langs hovedvegen, skal denne belyses. Felles kommunal vegnorm Side 18 av 73 Side 24

25 5.2 Samleveger Sa1 Samleveg i boligområder, fartsgrense 50 km/t Forutsetninger for Sa1: Veg som knytter atkomstvegene til hovedvegene. Samlevegene skal ikke være lengre enn 2 km. Veg med øvre grense ÅDT Samleveg i boligområde med maksimal fartsgrense 30, 40 eller 50 km/t. Maksimal fartsgrense km/t ved skoler, barnehager, butikksentre etc. Direkte avkjørsler til samleveger skal normalt ikke forekomme. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Det skal normalt anlegges lukkede drensgrøfter, med unntak av arealet mellom veg og gangveg. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet Felles kommunal vegnorm Side 19 av 73 Side 25

26 Horisontal- og vertikalkurvatur På enkeltstrekninger med lengde under 100 m mellom vinkelpunktene, kan maksimal stigning økes til 11 %. Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser I uregulerte områder, i henhold til vegloven, settes byggegrensa til 15 m fra senterlinje veg. I regulert område skal byggegrensa settes til 4 m fra formålsgrense vegareal/eiendomsgrense. Felles kommunal vegnorm Side 20 av 73 Side 26

27 Anlegg for myke trafikanter Ved færre boenheter enn 50, ÅDT under 1000 og fartsgrense lavere enn 50 km/t, er det ingen krav til fortau eller gang- og sykkelveg. Ved fartsgrense lavere enn 50 km/t, ÅDT under 1000 og antall boenheter er mer enn 50, skal det bygges fortau. Ved fartsgrense 50 km/t eller ÅDT over 1000, skal det bygges gang- og sykkelveg. Gangvegen kan følge traseen til vegen. Dersom det er hensiktsmessig, kan traseen avvike fra traseen til samlevegen. Avstanden mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg skal i utgangspunktet være 3 m. Unntaksvis, ved spesielle forhold, kan dispensasjon gis ned til 1,5 m mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. I slike tilfeller skal gang-/sykkelveien sikres med kjøresikkert rekkverk. Kryssing mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg kan skje i ett plan. Kollektivtrafikk Det anlegges ikke egne busslommer. Bussen skal stoppe i vegbanen og holdeplassen skal markeres med holdeplasskilt. Dersom det er mer enn 10 bussavganger pr dag, utvides vegbanen med 1,0 m ved holdeplassen. Snuplasser: Det skal anlegges snuplass for lastebil (L) i enden av samlevegen eller snumulighet i atkomstveg. Belysning Vegen skal belyses. Felles kommunal vegnorm Side 21 av 73 Side 27

28 5.2.2 Sa2 Samleveg i bebygde områder, fartsgrense 50 km/t Forutsetninger for Sa2: Veg med blandet transport og atkomstfunksjon. Viktige interne veger i en bygd eller tettsted. Kan også være vegforbindelse mellom to bygder. Veg med øvre grense ÅDT Veg med maksimal fartsgrense 30, 40 eller 50 km/t. Maksimal fartsgrense km/t ved skoler, barnehager, butikksentre etc. Maksimal fartsgrense 50 km/t ved interne vegforbindelser etc. Avkjørsler samles, enkeltavkjørsler tillates i svært begrenset omfang Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Det skal normalt anlegges åpne grøfter, med unntak av arealet mellom veg og gangveg. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling. Hvis ÅDT er over 4000, skal vegen dimensjoneres som hovedveg, se 017. Normalprofilet Vist normalprofil gjelder for samleveg i boligområde med ÅDT mindre enn I næringsområder, skal hvert kjørefelt økes med 25 cm, skulderbredden økes med 25 cm og grøftebredden økes med 50 cm, tilsvarende vegklasse A2. Dersom profilet ikke gir rom for åpen drenering av vegoverbygningen, skal det anlegges et lukket drenssystem for å ivareta funksjonen eller det avsettes tilstrekkelig areal til grøfter. Felles kommunal vegnorm Side 22 av 73 Side 28

29 Horisontal- og vertikalkurvatur På enkeltstrekninger med lengde under 100 m mellom vinkelpunktene, kan maksimal stigning økes til 10 %. Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser: I henhold til vegloven, i uregulerte områder, er byggegrensa 15 m fra senterlinje veg. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, skal byggegrensen settes til 4 m fra formålsgrense. Anlegg for myke trafikanter Ved færre boenheter enn 50 og ÅDT under 1000, er det ingen krav til fortau eller gang- og sykkelveg. Ved fartsgrense km/t, ÅDT under 1000 og antall boenheter er mer enn 50, skal det bygges fortau. Ved fartsgrense 50 km/t eller ÅDT over 1000, skal det bygges gang- og sykkelveg. Felles kommunal vegnorm Side 23 av 73 Side 29

30 Gangvegen kan følge traseen til vegen. Dersom det er hensiktsmessig, kan traseen avvike fra traseen til samlevegen. Avstanden mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg skal i utgangspunktet være 3 m. Unntaksvis, ved spesielle forhold, kan dispensasjon gis ned til 1,5 m mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. I slike tilfeller skal gang-/sykkelveien sikres med kjøresikkert rekkverk. Kryssing mellom kjøreveg og gang-/sykkelvei kan skje i ett plan. Kollektivtrafikk Det anlegges ikke egne busslommer. Bussen skal stoppe i vegbanen og holdeplassen skal markeres med holdeplasskilt. Dersom det er mer enn 10 bussavganger pr dag, utvides vegbanen med 1,0 m ved holdeplassen. Snuplasser: Det skal anlegges snuplass for lastebil (L) i enden av samlevegen eller ved overgang til atkomstveg. Belysning Vegen skal belyses. Felles kommunal vegnorm Side 24 av 73 Side 30

31 5.2.3 Sa3 Samleveg i spredt bebyggelse, fartsgrense 80 km/t Forutsetninger for Sa3: Veg med blandet transport og atkomstfunksjon. Viktige veger i bygda eller veg fra bygd til bygd. Veg med ÅDT under Fartsnivå er hovedsakelig 80 km/t Avkjørsler samles, enkeltavkjørsler tillates i svært begrenset omfang Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Åpen drenering mellom gang- og sykkelveg forutsettes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet Horisontal- og vertikalkurvatur På enkeltstrekninger med lengde under 100 m mellom vinkelpunktene, kan maksimal stigning økes til 11 %. Felles kommunal vegnorm Side 25 av 73 Side 31

32 Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser I henhold til vegloven, i uregulerte områder, er byggegrensa 15 m fra senterlinje veg. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, skal byggegrensen settes til 9 m fra formålsgrense. Anlegg for myke trafikanter Det skal bygges gang- og sykkelveg dersom ÅDT er over 1000 eller potensialet for gående og syklende passerer 50. Avstand mellom vei og GS skal være minimum 3 m. Alternativt kan gang-/sykkelveien sikres med rekkverk. Kryssing mellom kjøreveg og gang-/sykkelvei skal skje i ett plan. Kollektivtrafikk Det anlegges ikke egne busslommer. Bussen skal stoppe i vegbanen og holdeplassen skal markeres med holdeplasskilt. Dersom det er mer enn 10 bussavganger pr dag, utvides vegbanen med 0,75 m ved holdeplassen. Belysning Vegen belyses ikke. Der det er parallellført gang- og sykkelveg langs hovedvegen, skal denne belyses. Felles kommunal vegnorm Side 26 av 73 Side 32

33 5.3 Atkomstveg A1 Atkomstveg i boligområder, fartsgrense 30 km/t Forutsetninger for A1: Veg med hovedsakelig atkomstfunksjon til boliger. I boligområder utformes atkomstvegene normalt som blindveger eller sløyfer. Blindveger bør ikke være lengre enn 250 m. Sløyfer skal ikke være lengre enn 600 m. Maksimalt fartsnivå er 30 km/t. Det er ingen krav til avstand mellom avkjørsler, men det kan være en fordel om de slås sammen. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Lukket drenering forutsettes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet For veger inntil 50 boenheter i blindveg eller 80 boenheter i sløyfe skal 1-felts veg benyttes. På strekninger hvor stigningen er mer enn 7,0 % skal kjørebanen økes med 1,5 m. For veger over 50/80 boenheter i blindveg/sløyfe skal 2-felts veg benyttes. Felles kommunal vegnorm Side 27 av 73 Side 33

34 Horisontal- og vertikalkurvatur På enkeltstrekninger med lengde under 100 m mellom vertikal vinkelpunktene, kan maksimal stigning økes til 11 %. Møteplasser Der vegen kun har 1 felt, skal møteplasser anlegges med ca 250 m avstand, men aldri med lengre avstand enn at det er sikt fra en møteplass til den neste. Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser I henhold til vegloven, i uregulerte områder, er byggegrensa 15 m fra senterlinje veg. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, skal byggegrensen settes til 4 m fra formålsgrense. Vedr. plassering av garasjer, se kapittel 4.3 garasjeplassering. Anlegg for myke trafikanter Det er ingen krav til egen gang- og sykkelveg. Atkomstveger til mer enn 50 boenheter (80 boenheter i sløyfe) skal ha ensidig fortau med minimumsbredde på 2,5 m. Felles kommunal vegnorm Side 28 av 73 Side 34

35 Kollektivtrafikk Det anlegges ikke egne busslommer. Bussen skal stoppe i vegbanen og holdeplassen skal markeres med holdeplasskilt. Dersom det er mer enn 10 bussavganger pr dag, utvides vegbanen med 0,75 m ved holdeplassen. Snuplasser Det skal anlegges snuplass for renovasjonsbil i enden av atkomstvegen. Belysning Vegen skal belyses. Felles kommunal vegnorm Side 29 av 73 Side 35

36 5.3.2 A2 Atkomstveg i næringsområder, fartsgrense 50 km/t Forutsetninger for A2: Veg med atkomstfunksjon til næringsområder og stikkveger innenfor industriområder. Maksimalt fartsnivå er 50 km/t. Ved behov for høyere fartsgrense, skal vegen utformes som samleveg. Det er ingen krav til avstand mellom avkjørsler. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Åpen eller lukket drenering må vurderes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet Vegen bygges som 2-felts veg med skulderbredde 0,75 m. Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser I henhold til vegloven, i uregulerte områder, er byggegrensa 15 m fra senterlinje veg. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, skal byggegrensen settes til 9 m fra formålsgrense. Eiendomsgrenser Vegarealet skal minst inkludere 1m utenfor nødvendig skråningsutslag for vegfylling/skjæring, samt nødvendig areal for drenering og snølager. Felles kommunal vegnorm Side 30 av 73 Side 36

37 Anlegg for myke trafikanter Tiltak for gang- og sykkeltrafikken vurderes i hvert enkelt tilfelle. (Ensidig fortau på 2,5 m bredde langs atkomstvegen kan være en aktuell løsning. Alternativt separat gang- og sykkelveg). Kollektivtrafikk Normalt skal det ikke være holdeplass på denne type veg. Der det likevel kjøres buss, skal bussen stoppe i vegbanen og holdeplassen skal markeres med holdeplasskilt. Dersom det er mer enn 10 bussavganger pr dag, utvides vegbanen med 0,75 m ved holdeplassen. Snuplasser Det skal anlegges snumulighet i enden av vegen, dimensjonert for ST, fortrinnsvis rundkjøring. Belysning Behovet for belysning vurderes særskilt. Felles kommunal vegnorm Side 31 av 73 Side 37

38 5.3.3 A3 Atkomstveg i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/t Forutsetninger for A3: Veg med hovedsakelig atkomstfunksjon til boliger eller mindre virksomheter/bedrifter. Atkomstvegene skal ikke være lengre enn 3 km. Veg med øvre grense ÅDT 300. Maksimalt fartsnivå er 50 km/t. Det er ingen krav til avstand mellom avkjørsler. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Åpen drenering forutsettes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet Atkomstveger bygges med ett kjørefelt, dersom det etableres tilstrekkelig med møteplasser. Feltbredden skal være 4 m. Dersom profilet ikke gir rom for åpen drenering av vegoverbygningen, skal det anlegges et lukket drenssystem for å ivareta funksjonen eller det avsettes tilstrekkelig areal til grøfter. Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Felles kommunal vegnorm Side 32 av 73 Side 38

39 Byggegrenser I henhold til vegloven, i uregulerte områder, er byggegrensa 15 m fra senterlinje veg. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, skal byggegrensen settes til 4 m fra formålsgrense. Garasje kan stå i ytterkant grøft dersom krav til sikt og snøopplag oppfylles. Garasje skal ikke settes opp nærmere enn 2 m fra reguleringsgrense. Anlegg for myke trafikanter Det er ingen krav til egen gang- og sykkelveg. Dersom det ferdes en del gående og syklende på vegen, kan skuldrene utvides til 1 m på hver side. Kollektivtrafikk Det anlegges ikke egne busslommer. Bussen skal stoppe i vegbanen og holdeplassen skal markeres med holdeplasskilt. Snuplasser: Det skal anlegges snuplass for lastebil (L) i enden av atkomstvegen. Møteplasser For atkomstveger med ett kjørefelt skal møteplasser anlegges med ca 250 m avstand, men aldri lengre avstand enn at det er sikt fra en møteplass til den neste. Belysning Vegen skal ikke belyses. Der det er parallellført gang- og sykkelveg langs hovedvegen, skal denne belyses. Felles kommunal vegnorm Side 33 av 73 Side 39

40 5.4 Andre veger Fellesveger FA1 Øvrige krav som for atkomstveg A1, beskrevet i Vegvesenets håndbok 017, del B-11. Forutsetninger for FA1: Private veger uten snuplass for renovasjonsbiler. Fellesveger. Boligveg med mindre enn 6 8 boliger i blindveg Det er ingen krav til avstand mellom avkjørsler. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Lukket drenering forutsettes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet Vegen skal ha minimum 3 m kjørebane, pluss 0,5 m skulder på hver side. Minste regulerte bredde på vegarealet er 6 m. Vegen kan bygges med ett kjørefelt. Møteplasser for P i avkjørslene Det skal sikres areal for langtidslagring av snø, lik bredden av kjørefeltene Felles kommunal vegnorm Side 34 av 73 Side 40

41 Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser Byggegrensen skal være 4 m fra formålsgrensen. Snuplasser Snuplass kan sløyfes der atkomst for renovasjonsbil ikke er aktuelt. Dette forutsetter etablering av oppstillingsplass for avfallsbeholdere i begynnelse av fellesavkjørselen Eiendomsgrenser Formålsgrenser bestemmes av plassbehov for drenering og snølager. Felles kommunal vegnorm Side 35 av 73 Side 41

42 5.4.2 Fellesveger FA2 Forutsetninger for FA2: Private veger med snumulighet for renovasjonsbiler. Fellesveger. Boligveg med mer enn 6 8 boliger i blindveg Det er ingen krav til avstand mellom avkjørsler. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Parametrene i tabell 1 skal følges. Lukket drenering forutsettes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Normalprofilet Vegen skal ha minimum 3,5 m kjørebane, pluss 0,5 m skulder på hver side. Minste regulerte bredde på vegarealet er 6,5 m. Vegen kan bygges med ett kjørefelt. Møteplasser for P i avkjørslene Det skal sikres areal for langtidslagring av snø, lik bredden av kjørefeltene Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Byggegrenser Byggegrensen skal være 4 m fra formålsgrensen. Snuplasser Det skal anlegges snuplasser for L. Eiendomsgrenser Formålsgrenser bestemmes av plassbehov for drenering og snølager. Felles kommunal vegnorm Side 36 av 73 Side 42

43 5.5 Gang- og sykkelveger G/S, G og S Gang- og sykkelveger Forutsetninger for G/S, G, S: Gang- og sykkeltrafikken må tilpasses trafikkforholdene og være del av en helhetlig plan. Gang- og sykkelvegen skal oppleves som et like bra eller bedre alternativ enn bilvegen. Det skal tilrettelegges for parkering av sykkel ved egnede steder, slik som ved skoler, kollektivterminaler, forretningssentra o.l. Dersom sykkelveg med fortau anlegges parallelt med bilveg, skal fortau plasseres lengst bort fra bilvegen. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Åpen drenering forutsettes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling Ved stor gang- og sykkeltrafikk, skal separat gang- og sykkelbane vurderes, se skisse. Normalprofilet Fri høyde i underganger skal være 2,5 m. Sykkelvegen i undergangen skal ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men minimum 4,0 m mellom veggene. Ved egen gang- og sykkelbane skal gangbanens bredde være minimum 2,0 m og ligge en kantsteinshøyde over sykkelbanen. Sykkelbanens bredde skal da være minimum 2,5 m, se skisse. Felles kommunal vegnorm Side 37 av 73 Side 43

44 Horisontal- og vertikalkurvatur Minste vertikalkurveradius for en gang- og sykkelveg eller sykkelveg med fortau skal være 50 m. Minste horisontalkurveradius er 40 m, men i kostbart terreng kan horisontalkurveradiusen reduseres til 15 m. Der stigningens lengde er mindre enn 50 m: Maksimal stigning 8 %. Der stigningens lengde mer enn 50 m: Maksimal stigning 5 %. Byggegrenser I henhold til vegloven, i uregulerte områder, er byggegrensa 15 m fra senterlinje veg. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan, skal byggegrensen settes til 4 m fra formålsgrense. Formålsgrenser Formålsgrenser bestemmes av plassbehov for drenering og snølager. Grunnforhold Ved dårlige grunnforhold må grøftebredden økes. Drenering Det skal normalt anlegges åpne grøfter, med unntak av arealet mellom veg og gangveg. Snølager Minimum areal snølager skal være minst halvparten av brøytet bredde av vegen. Skulder og grøfter kan benyttes til snøopplag. Felles kommunal vegnorm Side 38 av 73 Side 44

45 Sikt Ved fall under 3,0 % er stoppsiktlengden 20 m. Ved fall over 5,0 % er stoppsiktlengden 40 m. Ved fall mellom 3,0 og 5,0 % interpoleres lengden. I enden på lengre nedoverbakker bør stoppsikten settes til 40 m. Fri sikt måles ved øyehøyde 1,5 m og hinderhøyde 0 m Kryssing av veger med fartsgrense høyere enn 50 km/t Gang- og sykkelveger kan krysse kjøreveg i plan, hvis ÅDT for bil er mindre enn 4000 og antall gående og syklende er mindre enn 100. Belysning Gang- og sykkelvegen skal belyses Gangstier Forutsetninger for gangstier: Gangforbindelser uten krav til framkommelighet for alle. Dette er ment som en snarveg, i tillegg til fullverdig anlegg for myke trafikanter. Sti med kombinert funksjon, trasé for offentlige ledninger. Kombinert trasé for sti og bekk/flombekk. Forutsetningene i generell del skal være oppfylt. Åpen drenering forutsettes. Se kapittel 2.5 vedr. avviksbehandling. Normalt gruset overflate. Normalprofilet Regulert bredde skal normalt være 3 m. Det stilles ingen krav til grøfteareal og snølager. Dersom det skal anlegges ledninger i stien, skal regulert bredde bestemmes av VA-normen. Dersom bekk/flombekk skal følge samme trase som stien, skal bredden økes tilstrekkelig. Byggegrense er 4 m fra formålsgrense. Felles kommunal vegnorm Side 39 av 73 Side 45

46 Felles kommunal vegnorm Side 40 av 73 Side 46

47 6 DETALJER 6.1 Hensyn Trafikksikkerhet, universell utforming, brann og renovasjon skal være en integrert del av vegutformingen. 6.2 Eierskap for veger Eierskap for de ulike vegene bestemmes i reguleringsplanen. I hovedprinsipp er H1, H2, Sa1, Sa2, Sa3, A1, A2, A3 og GS, kommunalt ansvar. Eierskap for øvrige veger avgjøres i reguleringsplanprosessen. FA-veger er som følge av reguleringsstatus forutsatt ikke overtatt av kommunen. FA-2 veger kan imidlertid overtas, etter avklaring med/søknad til kommunen på forhånd, og dersom opparbeidelse er utført i hht. reg.plan/veileder. 6.3 Veg i reguleringsplan, byggegrenser, formålsgrenser med mer Frisikt: Langs hovedveger og samleveger (H1, H2 og Sa 3) skal frisiktarealer i kryss og avkjørsler reguleres som offentlig trafikkområde; annen veggrunn. (Fig.1) Langs atkomstveger og fellsveger er det ikke nødvendig at frisiktarealer reguleres som tomtegrunn og klausuleres gjennom reguleringsbestemmelser. (Fig.2) Figur 2 Frisikt regulert som offentlig veggrunn: grøft/annet vegareal Felles kommunal vegnorm Side 41 av 73 Side 47

48 Figur 3 Frisikt som følger regulert tomtegrunn / regulert areal Eksempel på utforming av reguleringsbestemmelse - frisikt: Frisikt skal tilrettelegges som vist i planen. I frisiktområdene skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, gjerder, murer eller andre innretninger med høyde over 50 cm over tilstøtende vegers planum. For krav om frisikt, se kapittel Byggegrenser: I områder der regulerings-/bebyggelsesplan ikke definerer byggegrenser, samt i uregulerte områder, gjelder byggegrenser angitt i vegloven. For tiltak som verken krever søknad eller melding ihht PBL, SAK, kreves særskilte byggegrenser og tiltaket skal avklares med kommunen. Eksempler på slike tiltak er tele- /trafokiosker, postkassestativ, containere etc. Unntak gjennom reguleringsplan for garasje/carport Eks. på utforming av reguleringsbestemmelse: Frittstående garasje eller carport som plasseres parallelt med (adkomst-)veg, skal ligge minimum 1,5 m fra formålsgrensen mot vegen. Frittstående garasje eller carport som plasseres vinkelrett på (adkomst-)veg, skal ligge minimum 5m fra formålsgrensen mot vegen. Felles kommunal vegnorm Side 42 av 73 Side 48

49 Figur 4 Garasje, parallelt med vei Figur 5 Garasje vinkelrett på vei Formålsgrense: Eiendomsgrensene er sammenfallende med formålsgrense for veg. For vegklassene H1, H2 og Sa3 følger eiendomsgrensa/formålsgrensa skråningsutslagene og settes 1 m utenfor topp skjæring/bunn fyllingsfot, se skisse. Hensiktet med dette er å sikre at gjerder, hekker, trær etc, blir satt litt innenfor skråningsutslag (for veg) for større veger. For de andre vegklassene blir formålsgrensa/eiendomsgrensa som hovedregel satt med fast bredde. Felles kommunal vegnorm Side 43 av 73 Side 49

50 Figur 6 Formålsgrense settes 1m utenfor topp skjæring / bunn fyllingsfot. (i dette eks. kun vist i fht. Fylling) 6.4 Trafikkmengde Trafikkmengde i prognoseåret skal leggs til grunn ved dimensjonering. Prognoseåret er 20 år etter forventet åpningsår. For hovedveger og samleveger angis trafikkmengde i ÅDT (årsdøgntrafikk), mens trafikkgrunnlag for atkomstveger gis etter antall boenheter. For de vegene man ikke har tall for årsdøgntrafikken, kan følgende omregningsmodell brukes som utgangspunkt: I all bebyggelse ÅDT = Antall boenheter x 6 I spredt bebyggelse Antall gående = Antall boenheter x 0,2 I tett bebyggelse Antall gående = Antall boenheter x 2,0 6.5 Anlegg for myke trafikanter For å avgjøre om det skal bygges egne anlegg for myke trafikanter, se krav for de ulike vegklassene. Fortau utløses bla på grunn av ÅDT, ÅDT gående, antall boenheter, vegens hastighet, gangvegsystem på tilhørende veger etc. Hvis det er bygget fortau langs en atkomstveg som munner ut i en samleveg, skal det bygges fortau langs samlevegen også. Felles kommunal vegnorm Side 44 av 73 Side 50

51 Ved spesielle tilfeller (f.eks separat gang- og sykkelvegsystem på tvers) kan kommunen dispensere fra disse kravene. Hvert enkelt tilfelle må vurderes spesielt. Målet er å lage et helhetlig, trygt og effektivt gang- og sykkelvegsystem gjennom aktuelt område. Mange av de alvorligste ulykkene skjer ved påkjørsel av myke trafikanter i kryss i tettbygde strøk. Det er derfor viktig at farten er lav i kryssområder, der man også har kryssing med myke trafikanter. Stram utforming av kryss bør tilstrebes der det er myke trafikanter. Det fører til lav fart og kortere kryssingsavstander for gående og syklende. Gangfelt skal ikke tegnes inn på reguleringsplanen. Figur 7 Gangfelt Langsgående gang- og sykkelveg bør trekkes minimum 5 m fra primærvegen når den krysser en sekundærveg. Gangfelt bør legges der det er naturlig for gående å krysse, fortrinnsvis i forbindelse med kryssområder. Felles kommunal vegnorm Side 45 av 73 Side 51

52 Figur 8 Gangfelt Gangfelt bør ligge minst 2,0 m fra kjørebanekant av parallellgående veg. Ved fartsgrense 50 km/t, skal bredden på gangfelt være minst 3,0 m. Ved fartsgrense 60 km/t, skal bredden på gangfelt være minst 4,0 m. For å gjøre kryssingen av veg enklere for blinde og svaksynte, skal gangfeltet (første hvite stripe) starte ca. 5 cm fra fortauskant. Krysningspunkt av grøft uten fotgjengerfelt. Bussholdeplass og overgang til gang- og sykkelveg. For raskt og enkelt å kunne komme seg over på gang- og sykkelvegen bør det bygges: 2 m asfalt + 2 x 0,25 m skulder mellom busslomme og gang- og sykkelvegen. Overgangen plasseres, slik at myke trafikanter kan krysse sikkert bak bussen. Figur 9 Overgang fra busslomme til gang og sykkelveg Felles kommunal vegnorm Side 46 av 73 Side 52

53 6.6 Tilgjengelighet for brannvesenets biler Behovet må avklares med brannvesenet mht. vegens minste kjørebredde, maks stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk. For plassbehov for brannvesenets biler mm, se veileder til teknisk forskrift. Figur 10 Oppstillingsplass for brannbil 6.7 Vegbredder Breddene skal primært følge vegklassene. Bredden for trafikkarealet må tilpasses generert behov for drenering av vegoverbygning, bestemt av grunnforholdene og valg av åpne/lukkede grøfter. Eksempler for drenering av overbygningen er beskrevet i håndbokens kapittel C18, figur Dersom det er fare for at vann blir stående i overbygningen, må det sikres at vannet dreneres ut. Dette kan løses ved å benytte åpne grøfter, med bunn 0,35 m under overbygningen eller ved lukket drenering. Valg av løsning vil gi nødvendig bredde på regulert areal, og skal avklares i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Minimum bredde (b) ved dyp sidegrøft, avhengig av overbygningstykkelse (h): Tykkelse på vegoverbygning h (m) Nødvendig bredde b(m) 0,15 1,0 0,25 1,2 0,5 1,7 0,7 2,1 1 2,7 Figur 11 Åpen drenering Felles kommunal vegnorm Side 47 av 73 Side 53

54 Minimum bredde (b) ved grunn sidegrøft (lukket drenering): Standardklasse Nødvendig bredde b (m) H 1,2 m (grøftedybde 0,30 m) S 1,0 m (grøftedybde 0,25 m) A 0,8 m (grøftedybde 0,20 m) GS 0,8 m (grøftedybde 0,20 m) Figur 12 Lukket drenering Felles kommunal vegnorm Side 48 av 73 Side 54

55 6.8 Skråningshelning For jordskråninger (skjæringer og fyllinger) med stabile masser benyttes normalt helning 1:2. Fjellskjæringer og murer skal ha helning 5:1. Ved 80 km/t skal skråningene normalt ha helning 1:4. Ved vanskelige grunnforhold må skråningshelningene vurderes. Der dette ikke kan løses innenfor vegklassenes forslag til vegbredder i reguleringsplanen (ved store terrenginngrep), må forholdene sees på spesielt. Største skråningshelning (h:l) Grunnforhold Med spes. overflatetiltak Stein 1:1,5 1:1,25 Grus 1:2 1:1,5 Sand Cu>=5 1:2 1:1,5 Finsand/silt Tørr Lagdelt vannmettet Leire Skjæringsdybde 0-10 Skjæringsdybde > 10 *Stabilitet mot dyperegående glidninger undersøkelser 1:3 Vurderes Vurderes 1:3 1:3* 1:2 Vurderes Vurderes 1:2* 6.9 Linjeføring Når romkurven i horisontal og vertikalplanet faller sammen, oppnås ideell linjeføring både ut i fra hensynet til estetikk, visuell føring, planeringsarbeid, trafikksikkerhet, sikt og vannavrenning. Figur 13 Horisontal- og vertikalkurvatur, romkurvatur. Felles kommunal vegnorm Side 49 av 73 Side 55

56 6.10 Klotoider Ved konstruksjon av vegens horisontalkurvatur brukes elementene rettlinje, sirkel og klotoide. Klotoider kreves kun ved planlegging av veger for trafikk med høy fart, se parametertabell Figur 14 Klotoider 6.11 Overhøyde Krav om bruk av overhøyde gjelder kun for veger av klasse H1, H2 og Sa3. For andre kjøreveger gjelder tverrfallverdien på 3 %. Se parametertabell 6.12 Breddeutvidelse For FA-veier foretas breddeutvidelsen med 1,0 m gjennom hele kurven ved R<50 m For adkomstveger foretas breddeutvidelsen med 1,5 m gjennom hele kurven ved R<50 m For A1 veger (adkomstveger i boligområder) foretas breddeutvidelse med 1,om i 10m lengde mot kryss. For øvrig vises det til Statens vegvesens veinormaler (Håndbok 017) 6.13 Sikt Alle veger skal planlegges slik at de tilfredsstiller kravene til siktlengder/stoppsiktkrav, se parametertabell. Siktkontroll skal gjennomføres for følgende: Oppsetting av rekkverk Oppsetting av skilt og annet vegutstyr Brøyting og snølagring Akseptabel vegetasjon Kombinasjoner av horisontal- og vertikalkurver Utførelse av tverrprofilet (trange profiler, krappe kurver mm) Siktelinjer i kryssområder er basert på dimensjonerende sikthøyde lik 1,10 m. I sikttrekanten skal det ikke være objekter høyere enn siktelinjen. Enkeltstående trær, skiltstolper o.l kan stå i sikttrekanten. Trær som står i sikttrekanten må være oppstammet. Innenfor sikttrekanten skal Felles kommunal vegnorm Side 50 av 73 Side 56

57 sikthinder (jordvoller, kummer, hekker og liknende) som det kan legge seg snø på, minst være 0,5 m under siktlinjen. Høyde på hekk og gjerde for eiendommer må ikke overstige 50 cm over vegnivå. Hekk og gjerde kan også flyttes utenfor frisiktsonene, merket med rød strek. Siktkrav i kryss: Figur 15 Uregulerte T-kryss Fartsgrense hovedveg Trafikkmengde i sekundærveg Lite trafikk: ÅDT<100 Middels trafikk: 100<ÅDT<500 Stor trafikk: ÅDT>500 Tabell 1 Siktkrav L2 angitt i meter 30 og 40 km/t 50 og 60 km/t 80 km/t L2 = 4 L2 =6 L2 = 6 L2 = 6 L2 = 6 L2 = 10 L2 = 6 L2 = 10 L2 = 10 Fartsgrense km/t Stoppsikt L s (m) Tabell 2 Stoppsikt angitt i meter Felles kommunal vegnorm Side 51 av 73 Side 57

58 Figur 16 Forkjørsregulerte T-kryss Fartsgrense Hovedveg Trafikkmengde i sekundærveg Lite trafikk: ÅDT<100 Middels trafikk: 100<ÅDT<500 Stor trafikk: ÅDT>500 Tabell 3 Siktkrav L2 angitt i meter 30 og 40 km/t 50 og 60 km/t 80 km/t L2 = 4 L2 = 6 L2 = 6 L2 = 6 L2 = 6 L2 = 10 L2 = 6 L2 =10 L2 = 10 Fartsgrense km/t Stoppsikt L s (m) Tabell 4 Stoppsikt angitt i meter Figur 17 Uregulerte X-kryss Felles kommunal vegnorm Side 52 av 73 Side 58

59 Fartsgrense 30 km/t 40 km/t 50 km/t Siktkrav L (m) Tabell 5 Siktkrav L angitt i meter Fartsgrense km/t Stoppsikt L s (m) Tabell 6 Stoppsikt angitt i meter Siktkrav i avkjørsler: Figur 18 Siktkrav i avkjørsler Fartsgrense Siktkrav 30 og 40 km/t 50 og 60 km/t 80 km/t Liten trafikk avkjørsel Stor trafikk avkjørsel Tabell 7 Siktkrav L2 angitt i meter Fartsgrense km/t Stoppsikt L s (m) Tabell 8 Stoppsikt angitt i meter 6.14 Kryssutforming Gjelder for hovedveger, samleveger, kryss samleveg atkomstveg. Kryss utformes ihht Vegvesenets håndbok 017 og håndbok 263, geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Innenfor samme område, skal kryss ha lik utforming, for å gi trafikanter forutsigbarhet og å påvirke hastigheten på trafikken. De nærmeste 20 m før primærvegen bør sekundærvegen gis en standardisert utforming. Tilknytningsvinkelen bør være tilnærmet rettvinklet, og vinkler mindre enn 70 og større enn 100 grader bør unngås. Sekundærvegens lengdefall bør tilsluttes primærvegens tverrfall Felles kommunal vegnorm Side 53 av 73 Side 59

60 tangentielt. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan det lages en knekk som ikke må ha større fallendring enn 5,5 %. Ved avkjørsler med liten trafikk (ÅDT mindre enn 50 eller færre enn 10 boenheter) kan det aksepteres stigning inntil 10 % de siste 30 meterne før primærvegen, men maksimalt 5 % de siste 5 meterne. Figur 19 Vertikal linjeføring for sekundærveg i kryss Primær og sekundærveg bør krysse hverandre med en kryssvinkel (α) på tilnærmet 90 grader. Dersom det er mange myke trafikanter, bør hjørneavrundingen gjøres slik at kryssingsavstanden ikke blir for lang. I boligområder, tettbygd strøk eller der det er mange myke trafikanter bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkel med radius R. Ved kjøremåte A benyttes radius 6 for dimensjonerende kjøretøy P og radius 9 for dimensjonerende kjøretøy L i hjørneavrundingen. Der det er lite myke trafikanter kan det legges innen mykere kurve ved å dele opp i 3 sirkelsegmenter 1,5 R 1 R 2 R. Figur 20 Kryss uten dråpeøy Sirkelsegment Vinkel i grader ved innkjøring på sideveg Vinkel i grader ved innkjøring på hovedveg 1,5 R R α α 2R Felles kommunal vegnorm Side 54 av 73 Side 60

61 Figur 21Kryss med dråpeøy L1 er minimumsavstand mellom vegkant og primærveg og bestemmes ut i fra sporingskurver. Trafikkøy dråpe i sekundærveg bør anlegges på veger der ÅDT er over 1500 på primærvegen. Dette gjelder utenfor tett bebyggelse. Trafikkøy i sekundærveg anlegges for å gjøre kryssingen enklere for fotgjengere og for å veilede trafikantene til et riktig sporvalg i krysset. Trafikkøy kan utformes enten fysisk med kantstein eller ved oppmerking i kjørebanen. Ved stor kryssende gangvegtrafikk bør det etableres fysiske trafikkøyer. På steder med liten trafikk og mange store kjøretøyer eller på veger med høy hastighet uten gangtrafikk, kan det vurderes malt trafikkøy. Der forgjengere krysser øya, bør øya være min. 2,0 m bred Avkjørsler Gjelder der atkomstveg møter atkomstveg, for atkomstveger og for fellesveger. Det vises tilforskrift FOR nr. 3905: Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg. Private boligavkjørsler, se punkt Avkjørsler skal utformes slik at overvann, søle og grus og lignende ikke blir ledet inn på den overordnede vegen. Sammenkoblingen mellom avkjørselens sidekanter og den offentlige vegs nærmeste kjørekant, avrunnes med en sirkel. Radiusen på sirkelen skal tilpasses bruken, men skal ikke være mindre enn 4 m. Der avkjørselen går over en veggrøft, skal det legges ned en stikkrenne med diameter på min. 250 mm. Felles kommunal vegnorm Side 55 av 73 Side 61

62 Figur 22 Avkjørsel i plan Fartsgrense Siktkrav 30 og 40 km/t 50 og 60 km/t 80 km/t Liten trafikk avkjørsel Stor trafikk avkjørsel Tabell 9 Siktkrav L2 angitt i meter Fartsgrense km/t Stoppsikt L s (m) Tabell 10 Stoppsikt angitt i meter Figur 23 Profil av avkjørsl Ved avkjørsler med lite trafikk (ÅDT mindre enn 50 eller færre enn 10 boenheter) kan det aksepteres stigning inntil 10 % de siste 30 meterne før primærvegen, men maksimalt 5 % de siste 5 meterne. Felles kommunal vegnorm Side 56 av 73 Side 62

63 6.16 Private boligavkjørsler Det vises tilforskrift FOR nr. 3905: Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg. Avkjørsler skal utformes slik at overvann, søle og grus og lignende ikke blir ledet inn på den overordnede vegen. Sammenkoblingen mellom avkjørselens sidekanter og den offentlige vegs nærmeste kjørekant, avrunnes med en sirkel. Radiusen på sirkelen skal tilpasses bruken, men skal ikke være mindre enn 4 m. Der avkjørselen går over en veggrøft, skal det legges ned en stikkrenne med diameter på min. 250 mm. Figur 24 Siktkrav i private boligavkjørsler Fartsgrense Siktkrav 30 og 40 km/t 50 og 60 km/t 80 km/t Boligavkjørsel Tabell 11 Siktkrav L2 angitt i meter Fartsgrense km/t Stoppsikt L s (m) Tabell 12 Stoppsikt angitt i meter Felles kommunal vegnorm Side 57 av 73 Side 63

64 Figur 25 Frisiktsoner i boligavkjørsler Figur 26 Boligavkjørsel i profil Felles kommunal vegnorm Side 58 av 73 Side 64

65 6.17 Overflater / kanter Trafikkerte arealer skal normalt være asfalterte. Gatestein bør i første rekke benyttes til kanter og pryd. Brostein skal ikke benyttes på gangareal, fordi det er til hinder for en universell utforming. Syklende, barn i barnevogn, brukere av rullestol, blinde og svaksynte kan oppleve brostein som et ubehagelig og villedende dekke. Ved avgrensning med kantstein, skal det benyttes stein av råhugget granitt, bredde 125 mm og med 2 x 2 mm fas, normal vis 12 cm. Nedsenket kantstein i gangfelt skal ha vis 2 cm. Nedsenket kantstein i avkjørsler skal ha vis 4 cm. Figur 27 Kantstein med baksstøp Figur 28 Kessel-stein Ved bussholdeplass i gate, hvor bussen skal stanse tett inntil kantstein, skal det benyttes Kessel-stein Snuplasser Det skal etableres snuplasser i enden på alle kommunale veger. Vendhammere skal normalt være avkjørselsfrie. Figur 29 Snuplass for typekjøretøy L Figur 30 Vendhammer for typekjøretøy L Felles kommunal vegnorm Side 59 av 73 Side 65

66 Figur 31 Vendhammer for typekjøretøy renovasjonsbil 6.19 Kjøremåter Dimensjonerende type kjøretøy skal kunne kjøre gjennom krysset med kjøremåte A. Større kjøretøy skal kunne kjøre gjennom krysset med kjøremåte B. Et kryss dimensjonert for P skal kunne trafikkeres av L med kjøremåte B. Noen kryss er så smale at motgående kjørefelt også må tas i bruk av store kjøretøy. Dette kalles kjøremåte C. Kjøremåte C kan brukes når det er liten trafikk (ÅDT < 100) både på sekundærveg og primærveg. For veger av klasse H1, H2, S1, S2 og A1 skal kjøremåte A være dimensjonerende. For veger av øvrige klasser, kan kjøremåte B eller C aksepteres. Felles kommunal vegnorm Side 60 av 73 Side 66

67 Figur 32 Kjøremåte A Figur 33 Kjøremåte B Figur 34 Kjøremåte C Figur 35 Dimensjonerende kjøretøy Personbiler, vare og kombibiler(p) Lengde: 4,8m Bredde: 1,8 m Svingradius: 6,0m Kjøresporbredde.ca 4,0 m Lastebiler(inkl. brannbiler med stige) (L) Lengde:12 m Bredde 2,55 m Svingradius: 12 m Kjøresporbredde: ca 5,2 m Boggibusser (B) Lengde: 15,0 m Bredde 2,55 m Svingradius 12,5 m Kjøresporbredde: ca 7,2m Vogntog (VT) Lengde:22m Bredde:2,55m Svingradius:12,5m Kjøresporbredde: ca 8,7m Renovasjonsbil (R) (Gammel LL) Lengde: 6,65 m Bredde: 2,5 m Svingradius: 7,79 m Felles kommunal vegnorm Side 61 av 73 Side 67

68 Vegklasser: H1 H2 Sa1 Sa2 Sa3 A1 A2 A3 FA1 FA2 Dimensjonerende kjøretøy: VT VT L L VT L L L P Renovasjonsbil 6.20 Snølager For alle vegklassene er tilstrekkelig areal til snølager ivaretatt i grøftearealet, se normalprofilet. Minimum areal til snølager skal være minst halvparten av brøytet vegbredde. Skulder og grøfter kan benyttes. Ved ett felts veg skal snølager være lik brøytet areal. Snølager må ikke være til hinder i gangareal, ved kryssing av veg eller i atkomst til handikapparkering. Langtidslagring av snø, er omtalt i kapittel vegklasser. For ikke avkjørselsfrie veger i småhusbebyggelse (BYA < 30 %), er det behov for å avsette areal til ytterligere langtidslagring av snø. Det skal sørges for av er areal tilsvarende 5-10 % av vegarealet i tillegg til snølageret i grøftearealet. For ikke avkjørselsfrie veger og plasser i tett bebyggelse (BYA> 30 %) skal det avsettes areal til langtidslagring av snø, som tilsvarer 65 % av brøytet areal. Arealene skal plasseres hensiktsmessig med tanke på drift og ha god avrenning Parkering Krav til parkering for eiendommene, omtales i reguleringsbestemmelsene. Ved planlegging av parkeringsanlegg bør renhold og snørydding vurderes spesielt. Areal for snøopplag bør være anslagsvis 10-30% av brøytet areal, avhengig av om det dimensjoneres for korttidslagring eller langtidslagring av snø. Felles kommunal vegnorm Side 62 av 73 Side 68

69 Figur 36 Parkeringsanlegg for personbil α b c d e f g Areal pr. bil: m 2 brutto for 10 pl. Areal pr. plass når 100 plasser anlegges 45 2,30 5,2 2,8 3,2 13,2 5,2 27,9 21,9 60 2,30 5,5 4,0 2,7 15,0 3,2 24,7 20,4 90 2,30 5,0 7,0 2,3 17,0 2,3 19,5 19,5 45 2,40 5,2 2,8 3,4 13,2 5,2 29,4 23,2 60 2,40 5,5 3,8 2,8 14,0 3,2 25,3 21,1 90 2,40 5,0 6,5 2,4 16,5 2,4 19,8 19,8 45 2,50 5,3 2,8 3,5 13,4 5,3 30,6 24,3 60 2,50 5,6 3,5 2,9 14,7 3,2 25,8 21,6 90 2,50 5,0 6,0 2,5 16,0 2,5 20,0 20,0 Handikapparkering: o Plasseres mindre enn 20 m fra hovedinngang o Anlegges på plan, fast flate o 4,5 m x 6,0 m (bredde x lengde), slik at bil med heis eller rampe får plass. o Bør plasseres ytterst i P-radene slik at gangvei til hovedinngang kan gi ekstra areal, der dette er hensiktsmessig. o Plassene merkes med skilt og med tilgjengelighetssymbol i asfalten, med lovlig fattet skiltvedtak. o Tilgjengelig overgang mellom vei og fortau o Tilgjengelighet må sikres også om vinteren Normalt bør alle offentlige parkeringsanlegg ha 5-10% plasser for bevegelseshemmede. Felles kommunal vegnorm Side 63 av 73 Side 69

70 Figur 37 Inneklemt Handikap-plass Minimumskrav til andel HC-plasser: Antall parkeringsplasser Antall handikap-plasser (3,8-4,0m X 5,0 m) Antall store handikapplasser (4,5m*6,0m) > 10 stk. 1 stk. > 20 stk. 1 stk.* 1 stk. > 50 stk. 3 stk.* 1 stk. >100 stk 4 stk.* 2 stk. *kan erstattes med store handikapplasser Felles kommunal vegnorm Side 64 av 73 Side 70

71 6.22 Kabler og ledninger Det vises til REN blad nr. 600, versjon 5 år 2003 når det gjelder legging av elektriske kabler i bakken, se skisser nedenfor. Ny forskrift og ny revisjon av bladet vil foreligge i januar Felles kommunal vegnorm Side 65 av 73 Side 71

72 Felles kommunal vegnorm Side 66 av 73 Side 72

73 Felles kommunal vegnorm Side 67 av 73 Side 73

74 6.23 Veglys Veglys skal bedre trafikksikkerheten, spesielt for myke trafikanter. Vegbelysningsanleggene skal gi god belysning med lavest mulig energiforbruk til lavest kostnad. Viktige faktorer en må ta hensyn til for å gi og vegbelysning er. Luminansnivå og luminansjevnhet Belysning i vegens sideområder Kontraster Lysfarge Blending Vegdekker Visuell føring Det er tre hovedprinsipper for plassering av lysmaster langs veg: Ensidig Tosidig (parallelt, sikksakk) Midt Hovedprinsippet bør være at en velger en løsning hvor én rad master løser oppgaven. Ved ensidig plassering bør mastene plasseres inn mot stigende terreng. Det bør være 3,75 m mellom hvit kantlinje på hovedvegen og asfaltkanten på gang- og sykkelvegen, hvis lysmastene skal plasseres mellom hovedvegen og gang- og sykkelvegen. Langs gang- og sykkelvegen bør mastene plasseres minst 1 m fra asfaltkant på denne. Lyspunkthøyde: Vegtype Store kryssområder Hovedveger Lokal- og sideveger Plasser/terminaler Gang- og sykkelveger (hvis de er separat belyst) Lyspunkthøyde Inntil 20 m 8 12 m 6 9 m 6 10 m 4 6 m Figur 38 plassering av veglysmaster Felles kommunal vegnorm Side 68 av 73 Side 74

75 6.24 Beplantning i offentlige rom I grønne trafikkarealer skal det normalt anlegges kortvokst gress. Vegetasjon som krever vedlikehold, utover klipping av gress, skal kun anlegges etter avtale med kommunen. Planter som kan gi allergiske reaksjoner skal unngås. Et godt råd er å plante en grønn vegg mot trafikkerte veger for å filtrere støv og forurensning. Utenfor tettbygd strøk skal vegetasjonen skape naturlige overganger mellom veganlegget og omgivelsene. Vegetasjon kan også benyttes til å understreke vegens linjeføring og til å markere spesielle enkeltpunkter (kryssområder, kollektivknutepunkter mm) Anbefalte planter for skoler og barnehager: Rogn, gran, furu, lerk, mure, lønn, svartsurbær Frukttrær (plomme, eple, pære, kirsebær) Hekker av bærbusker (rips, solbær, tornefrie bjørnebær) Rabarbra Kjøkkenhage Grus, sand, tre og stein er gode alternativer til gressplen. Unngå giftlige planter Anbefalte planter for byer, parker, alléer og torg: Rogn, lind, lønn, ask og hestekastanje Bedplanter bør ikke avgi allergifremkallende pollen eller sterk duft Plenarealer må holdes fri for blomstrende gress Anbefalte planer langs vegene: Lind, lønn, klatrevillvin Rogn og asal tåler mye vind og saltsprøyt Stedegen vegetasjon er oftest allergifremmende og bør unngås Beskjæring av vegetasjon Hekk, busker og trær må ikke skjule vegmerking, trafikksikt, gatenavnskilt, lysskilt eller belysning. Greiner må ikke henge lavere enn 4,7 m over vegbanen. Over fortau må ikke greiner henge lavere enn 2,5 m. Hekk og busker må ikke vokse ut over eiendomsgrensen. Når det er trær ut mot kjørefelt, må ikke greinene henge lavere enn 4,7 m over vegbanen. Over fortau må ikke greiner henge lavere enn 3,0 m. Hekk og busker må ikke vokse ut over eiendomsgrensen. Felles kommunal vegnorm Side 69 av 73 Side 75

76 Figur 39 Beskjæring ut mot kjørefelt 6.25 Støy Det vises til T-1442 ( ) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging og Statens vegvesens håndbok 064 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Disse skal legges til grunn veg planlegging og bygging av veger. Det er et mål å begrense støyulempene mest mulig ved god planlegging på et tidlig stadium, for å unngå avbøtende tiltak. Vegens linjeføring, kapasitet, fartsgrense, trafikale løsninger og byggegrenser er forhold som har betydning for støy. Skjermingstiltak Støyskjermer og støyvoller brukes for å skjerme utendørs oppholdsarealer og /eller bolig. Fasadetiltak kan være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende støynivå inne i oppholdsrom, se håndbok 248 Fasadeisolering mot støy Kollektivtrafikk Adgang for busser, samt holdeplasser/snuplasser, skal planlegges i samarbeid med kommunen og det aktuelle busselskap. Holdeplasser kan utformes som kantsteinsstopp, busslomme eller større terminaler. For gater skal det ikke anlegges busslommer. Bussen skal stoppe i kjørefeltet. Dette blir sett på som et fartsreduserende tiltak. Trafikk til skoler: Det skal anlegges atskilte snuplasser for busstrafikk og korttidsparkering for personbiler Felles kommunal vegnorm Side 70 av 73 Side 76

77 Figur 40Holdeplass langs veg Figur 41 Dimmensjonering av busslomme uten refuge Fartsgrense 60 km/t og lavere 80 km/t og høyere Innkjøringslengde Lengde Utkjøringslengde R1 (m) R2 (m) Bredde (m) a bussplass (m) b busslomme 20 n* n* Felles kommunal vegnorm Side 71 av 73 Side 77

78 6.27 Fartsdempende tiltak Hensikten med fartsdemping og fartsdempende tiltak er i første rekke å bedre trafikksikkerheten. Nullvisjonen, der målet er at ingen skal bli drept eller livsvarig skadd i trafikken, er det som legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Figuren under gjelder under spesielle betingelser, men viser at det finnes kritiske hastigheter når det gjelder sannsynligheten for å overleve ulykker. Figur 42 Menneskelig tåleevne ved kollisjonssituasjoner i ulike hastigheter O O O O X X X X Fotgjengere Kryssulykker Møteulykker De fleste fotgjengere overlever en påkjørsel i 30 km/t. De fleste bilister overlever også i en kryssulykke i 50 km/t, mens 70 km/t er den kritiske farten ved møteulykker og utforkjøring mot faste hindre. Da er det forutsatt at en sitter i en moderne personbil og bruker bilbelte. Felles kommunal vegnorm Side 72 av 73 Side 78

79 Det vises til Håndbok 072, Fartsdempende tiltak. Fartsdempende tiltak er først og fremst aktuelle på atkomstveger i boligområder. Fartsdempende tiltak bør ikke brukes det ÅDT er høyere enn Fartshumper: - sirkelhump - modifisert sirkelhump - trapeshump - fartspute - sinushump/modifisert sinushump - kuleflate - sopp - opphøyd gangfelt Humper brukes ikke på veger med fartsgrense 50 km/t eller høyere. Avstanden mellom humpene skal være m. Humpene må ikke plasseres i skarpe kurver eller i sterk stigning. Innsnevring av veg: - Innsnevring fra vegkant - Innsnevring til ett kjørefelt - Sideforskyvning - Kombinasjon innsnevring/sideforskyvning - Rumlefelt Rumleskuldre: Felles kommunal vegnorm Side 73 av 73 Side 79

80 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/584 Arkivkode: REG436 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 68/09 Utvalg for teknikk og utvikling /09 Formannskapet Kommunestyret Sammenslåing av prosjektnummer 4901 og 4902 Dokumenter som er vedlagt: Ingen Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen RÅDMANNENS INNSTILLING: Prosjekt 4902 Reguleringsplan Flateby BF 4, 6 og 7 og prosjekt 4901 Reguleringsplan Gran N2 slås sammen til et prosjekt 4902 Egne reguleringsplaner 2009/2010 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det foreslås å slå sammen to prosjekt for å lette regnskapsføringen. Bakgrunn Kommunestyret vedtok i budsjett 2009 og økonomiplan å utarbeide reguleringsplaner for Flateby BF 4, 6 og 7 og Gran N2. Det ble avsatt midler til dette på to ulike prosjektnumre. Saksopplysninger Vurderinger og begrunnelse Arbeidet med de to reguleringsplanene er nå igangsatt. Det vil bli arbeidet parallelt med disse, og det kan være vanskelig å henføre hvilke kostnader som hører til hvilken reguleringsplan. Det foreslås derfor å slå de sammen til et prosjektnummer. Side 80

81 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/618 Arkivkode: 115/299 Saksbehandler: Fredrik Konstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/09 Utvalg for helse og omsorg /09 Formannskapet Tilleggsbevilgning til møbler-nye Ignagard Dokumenter som ikke er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Inventarbudsjettet til nye Ignagard økes med kr ,- inklusive moms til senger og nattbord. 2. Finansiering beror inn till det totale byggeregnskapet foreligger. SAKSUTREDNING: Sammendrag Bakgrunn Etter anbudsrunde på inventar og utstyr øker kostnadene for senger med kr ,- og nattbord til kr ,- til sammen ,- eks moms. Saksopplysninger I F.sak 69/08 den 20/10-08 gjorde formannskapet følgende vedtak; 1. Enebakk kommune bygger ut Ignagard sykehjem med 20 plasser. 2. Vedlagte byggebudsjett legges til grunn for utbyggingen. 3. Vedtaket fattes i medhold av kommuneloven 13. Kostnadsrammen var; (Alle summer eks MOMS) Etter anbud Byggekostnader Inventar og utstyr Sum kostnad Tilskudd (foreløpige tall) Sum finansieringsbehov Side 81

82 Etter å ha fått inn anbud på, kjøkken, inventar og utstyr og senger viser det seg at budsjettet ikke holder. Vurderinger og begrunnelse Kostnadsrammen for inventar og utstyr var basert på godt begrunnede prisanslag og satt til kr ,- eks moms. Etter att anbudene er gjennomgått viser det seg at prisen på senger av god kvalitet etter en faglig vurderinger blir høyere en anslaget. I tillegg var dessverre nattbord ikke tatt med. Differansen beløper seg til kr ,- på sengene og kr ,- for nattbord, til sammen ,- eks moms. Senger er en viktig del av sykehjemmets miljø. Brukergruppen har vurdert de tilbudte senger i forhold til; liggekomfort personalets arbeidsstillinger og arbeidsmiljø brukervennlighet renhold og hygiene teknisk vedlikehold Etter gjenomgangen kom brukergruppen til at den billigste sengen ikke holdt mål i.h.h til kriteriene. Det foreligger pt ikke prognose for sluttregnskapet for hele byggeprosessen, men for å kunne sette senger og nattbord i bestilling for levering senest 10/ ber en om aksept for økningen. Rådmannen er enig i brukergruppens vurdering og går inn for at det gis en økning av inventarbudsjettet på kr ,- inkl moms til senger og nattbord. Side 82

83 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/735 Arkivkode: 231 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 74/09 Utvalg for teknikk og utvikling /09 Formannskapet Kommunestyret Gebyrregulativ for natur-, areal- og byggesaker 1. Sammenligning mellom fordelte utgifter og gebyrinntekter for hver enkelt gebyrtype med forslag til nye gebyrsatser Dokumenter som ikke er vedlagt: 1. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kommunal- og regionaldepartementet Høyesterettsdom i sak 2004/678 (HR ) RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Gebyrer for behandling av natur-, areal- og byggesaker endres slik det framgår av vedlagte Sammenligning mellom fordelte utgifter og gebyrinntekter for hver enkelt gebyrtype. Endringene gjøres gjeldende fra Alle gebyrer som det ikke har vært saker på de 8 første månedene i 2009 videreføres på samme nivå, så sant annet ikke fremgår av vedlagte gebyrforslag. Unntatt er byggesøknader som leveres elektronisk via Byggsøk hvor gis 30 % rabatt på gebyrene (i forhold til gebyrsatsen for papirsøknader). 3. Nytt gebyrregulativ for 2010 kan først behandles når Forskrift til plan- og bygningsloven om byggesaksbehandling er vedtatt. Gebyrregulativet baseres på de gebyrene som vedtas under punkt 1 og 2 over, med nødvendige korrigeringer. SAKSUTREDNING: Sammendrag I denne saken presenteres resultatet av det timeregnskapet som er ført de 8 første månedene i 2009 i f.t. de enkelte gebyrene for behandling av natur-, areal- og byggesaker. Det pekes på en rekke feilkilder og kompliserende forhold, og at resultatene som timeregnskapet viser derfor må behandles med den største forsiktighet. Ut i fra dette foreslås endring i en rekke gebyrsatser fra Disse satsene tenkes videreført i Årsaken til at endringene foreslås fra er at gebyrinntektene i 2009 er vesentlig lavere enn budsjettert. Nytt gebyrregulativ for 2010 kan først behandles når Forskrift til plan- og bygningsloven om byggesaksbehandling er vedtatt. Bakgrunn Kommunestyret gjorde ved behandling av gebyrregulativet for 2009, , følgende vedtak, som må følges opp i nytt forslag til gebyrer: Side 83

84 1. Vedlagte gebyrregulativ fra for behandling av dele- og seksjoneringssaker, kart- og oppmålingsarbeider og saker etter plan- og bygningsloven vedtas med følgende endringer: D1 Disp., kr D2 -..for den %..pr. tomt for den 10. og flere,.. 30%..pr. tomt. For delingssak som må godkjennes etter Jordloven, kr D3 kr E 1.1 Fradeling % og flere..30%.. 2. Byggesaker som leveres elektronisk v/byggsøk gis 25% rabatt på gebyrene. 3. Fra føres det timer pr. sak ved saksbehandling på byggesak og oppmåling. Dataene skal brukes til revisjon av gebyrregulativet. TEK får tilbakemelding etter 4 måneder. Timeføringen skal vare i ett år. 4. Fra skal gebyrene gjenspeile den faktiske kostnaden ved å saksbehandle de ulike sakene. 5. Fra skal gebyrregulativet og BYGGSØK være lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside for alle. 6. Framtidige justeringer av gebyrregulativet legges fram i god tid før den årlige budsjettbehandlingen. Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov med ny plandel gjeldende fra og ny bygningsdel. Bygningsdelen er det ennå ikke vedtatt ikrafttredelsesdato for, men det antas at den vil tre i kraft Det er ikke vedtatt forskrifter til byggesaksdelen. Endringene i plan- og bygningsloven med forskrifter vil kreve enkelte tilpasninger i gebyrregulativet. Det samme gjør iverksetting av ny matrikkellov fra Forskrift til plan- og bygningsloven om byggesaksbehandling vil danne grunnlaget for utforming av gebyrregulativet for byggesaker. Gebyrregulativet kan derfor ikke endelig vedtas før denne forskriften er vedtatt. Enebakk har også i 2009 lave gebyrer i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne med, jfr. den oversikten som ble lagt fram sammen med sak om forslag til gebyrer for De samlede gebyrinntektene fra behandling av dele- og seksjoneringssaker, kart- og oppmålingsarbeider og saker etter plan- og bygningsloven beregnes i 2009 å bli ca kr lavere enn opprinnelig budsjettert. Årsakene til dette er det nærmere redegjort for i tertialrapporten. Det ble budsjettjustert for en mindreinntekt på kr ved kommunestyrets behandling av rapport for 1. tertial. Gebyrene i Enebakk har imidlertid lenge ligget svært lavt. Dette gjelder både i forhold til dekningsgrad på de tjenester som ytes, og i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Det vises til vedlagte Sammenligning mellom fordelte utgifter og gebyrinntekter for hver enkelt gebyrtype og den sammenligningen mellom Enebakk kommune og enkelte nærliggende kommuner for et utvalg av de mest aktuelle gebyrene som var vedlagt gebyrsaken for Saksopplysninger Oppfølgning av kommunestyrets vedtak pkt. 3 og 4 Fra ble det igangsatt en registrering av timeforbruk ved behandling av de ulike typene gebyrsaker ved NAB. Timeforbruket ble relatert til de ulike gebyrtypene. Dette Side 84

85 medførte at det måtte lages prosjektnumre for alle gebyrtypene i regnskapet og bygges opp et komplisert timeregistreringsskjema med registrering på alle gebyrtypene og en rekke oppsummeringsregneark av disse registreringene, og av felleskostnader, timekostnader og gebyrinntekter. Resultatet av dette arbeidet er vedlagt. I denne saken presenteres resultatet av det timeregnskapet som er ført de 8 første månedene i 2009 i f.t. de enkelte gebyrene for behandling av natur-, areal- og byggesaker. Ut i fra dette foreslås endring i en rekke gebyrsatser fra Disse satsene tenkes videreført i Årsaken til at endringene foreslås fra er at gebyrinntektene i 2009 er vesentlig lavere enn budsjettert. Årsakene til dette er nærmere beskrevet i de tertialrapportene som presenteres for kommunestyret. Nytt gebyrregulativ for 2010 kan først behandles når Forskrift til planog bygningsloven om byggesaksbehandling er vedtatt. Vurderinger og begrunnelse Bakgrunn for beregning av gebyrer I den nye plan- og bygningsloven finnes hjemmelen for gebyr i 33: Gebyr Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Ikrafttredelse for denne bestemmelsen er ikke vedtatt. Dagens hjemmel for gebyr finnes plan- og bygningslovens 109, som lyder: 109. Gebyr Ved regulativ kan fastsettes gebyr til kommunene for behandling av søknad om deling, tillatelse, kontroll, utferding av attester og for andre arbeid som det etter denne lov, forskrift eller vedtekt påhviler kommunen å utføre. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand etter 97 nr. 2 første ledd. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Ved regulativ kan også fastsettes gebyr for avskrifter og attester fra de særlige skjønnsretter. Regulativene vedtas av kommunestyret selv. Offentlige tjenester som nevnt i første ledd første og annet punktum, kan gjøres betinget av at gebyr er innbetalt. De nærmere retningslinjer for beregning av kommunale gebyrer er gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i rundskriv H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Retningslinjene fastslår at brukerbetaling for plan- og byggesaksbehandling maksimalt kan dekke selvkost, og definerer hvilke kostnader som kan legges inn i selvkostbegrepet. Det er særlig verdt å merke seg at retningslinjene fastslår at det ikke er forutsatt at det er den enkelte gebyrtype som skal gjøres til gjenstand for selvkostregimet, men at dette kan henføres Side 85

86 til det enkelte tjenesteområde. Med tjenesteområde forstås for eksempel byggesaksbehandling. En avgjørelse i Høyesterett (HR ) setter dog begrensninger på dette for gebyrer etter delingsloven. I premissene for dommen (fattet med 3 mot 2 stemmer) anføres: Min konklusjon er etter dette at fastsettelsen av gebyret i kart- og delingssaker skal ta utgangspunkt i de gjennomsnittlige utgiftene for vedkommende arealklasse, slik at man kommer så nær de faktiske utgifter for den enkelte arealklasse som mulig. Kommunene må ha et visst spillerom ved beregningen av disse gjennomsnittskostnadene. Men etter mitt syn går det en grense for hvor store gebyrer en arealklasse kan pålegges uten at kommunen kan dokumentere at de gjennomsnittlige utgiftene for vedkommende klasse er tilsvarende store. Er denne grensen overtrådt, og kommunen heller ikke benytter sin dispensasjonsadgang, er gebyret etter min mening ugyldig. Vi vil alltid oppleve at arbeidet med en sak og utsendelse av gebyr kommer i ulike tidsperioder, selv med lange registreringsperioder. Innenfor gebyrklasser hvor det er få søknader vil dette gi store utslag i beregning av grunnlaget for gebyrene. Det vil også gi utslag ift behandling av reguleringsplaner (som har svært lang saksbehandlingstid) og ift to trinns byggesøknader, hvor gebyret blir utsendt når rammesøknaden er ferdigbehandlet, mens det vil gjenstå betydelig arbeid med igangsettingssøknad, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. I vedlagte oppsummering av utført arbeid og fakturerte gebyrer for de enkelte gebyrtypene ser vi at denne forskjellen framkommer bl.a. ved at det for flere gebyrtyper er ført utgifter, men ikke inntekter. Andre steder vil vi se at inntektene er vesentlig høyere enn utgiftene. Feilkilder Selv om det nå er lagt mye arbeid i en best mulig føring og beregning av kostnader knyttet til den enkelte gebyrtype er det fortsatt en rekke feilkilder, som gjør at resultatene som kommer ut må behandles med den største forsiktighet. Dette gjelder særlig forhold rundt en relatering av selvkostbegrepet direkte til det enkelte gebyr. Dette vil kunne slå uheldig ut på flere måter: Innenfor mange gebyrtyper er det svært få saker. Dersom en eller flere av disse er klagesaker vil denne gebyrtypen bli tilført langt større utgifter enn normalt. Det samme gjelder hvis en sak er dårlig opplyst, det foreligger naboprotester osv. Dette vil gi stort utslag på gebyret dersom det skal beregnes til å dekke alle utgifter. Mange saker har flere gebyrer knyttet til seg, for eksempel byggesaker med dispensasjonssøknad og/eller godkjenning av ansvarshavende, eller der hvor det både er rivesøknad og byggesøknad eller hvor det er flere byggetiltak i samme søknad. Andre viktige feilkilder er: Mange like saker innenfor en gebyrtype i en periode gir et lavere timeforbruk i en periode. Etterslep av oppgaver knyttet til allerede gebyrbelagte tjenester som blir utsatt i travle perioder, og som ennå ikke er utført. Dette kan for eksempel være: o o Matrikkelføring av nybygg Nedsetting av grensemerker på tidligere innkrevde gebyrer Side 86

87 o Etterslep av matrikkelføring på tidligere utførte kart- og delingsforretninger Kart- og delingsforretninger utført i 2009 er oppdrag rekvirert før , og er derfor etter gamle gebyrer. Også for byggesaker er det behandlet en del saker med gamle gebyrer. Forholdet mellom generelt arbeid og arbeid knyttet direkte til gebyrbelagte saker vil alltid variere over tid. Dette vil påvirke den beregnede timeprisen. For kartforretninger vil det gi store utslag på medgått tid ved oppmålingen om den skjer i åpent lende eller i tett skog, og om fastpunktene er innmålt eller ikke. Rivesøknader vil vanligvis være forholdsvis enkle å behandle. Dette gjelder imidlertid ikke bygg med registrerte verneinteresser eller med miljøfarlig avfall. Det må derfor tas høyde for behandling også av slike bygg ved fastsettelse av gebyrsatsen. Feilregistreringer. Vi har bl.a. mistanke om at noen timer som skulle vært registrert på elektronisk søknadsbehandling ved timeregistreringen er blitt registrert på papirsøknad i stedet. Andre forhold som må vurderes ved fastsettelse av gebyrene Brukt saksbehandlingstid på små tiltak innenfor byggesak vil gi et urimelig høyt byggesaksgebyr i f.t. kostnaden på tiltaket. Det er derfor nødvendig å foreta en utligning på store saker hvor byggesaksgebyret uansett vil utgjøre en liten prosentandel av totalkostnaden. Hvis gebyret for kartforretninger på enkelttomter blir for dyrt kan det føre til at det ikke blir ryddet opp i gamle, uklare eiendomsforhold. Gebyret for lokal godkjennelse av ansvarlige foretak må sees i forhold til Statens bygningstekniske etats gebyr for sentral godkjennelse av ansvarlige foretak. Kravene til saksbehandling etter den nye plan- og bygningsloven er på enkelte områder noe strengere enn den nåværende. Dette vil føre til et høyere timeforbruk. Hvis gebyrene for mindre arbeider settes for høyt, kan vi oppleve at dette gir seg utslag i at flere unnlater å søke. Gebyrene bør ikke variere for mye fra et år til annet. Særlig skal vi være forsiktige med å foreta store endringer der erfaringsmaterialet er tynt. Hvis store endringer gjøres på dette grunnlag kan dette i verste fall gi en vesentlig forhøyelse et år, for året etter å kunne føre til en tilsvarende reduksjon. Forslag til nye gebyrer Det foreslås opprettet et ekstra gebyr for de største reguleringsplanene. Omtale av forslagene til endring av eksisterende gebyr Sammenligningen mellom fordelte utgifter og gebyrinntekter viser enkelte klare resultater, men også resultater som er svært preget av feilkilder og andre forhold beskrevet over. Der sammenligningen viser klare resultater er det foreslått endring i de enkelte gebyrsatsene i tråd Side 87

88 med dette. Der resultatene er usikre er det vist adskillig større forsiktighet i forhold til å foreslå og justere gebyrene i tråd med resultatene. Det vises til forslag til nye gebyrsatser i vedlagte Sammenligning mellom fordelte utgifter og gebyrinntekter for hver enkelt gebyrtype. Gebyrsatsene foreslås endret fra Disse satsene tenkes videreført i Årsaken til at endringene foreslås fra er at gebyrinntektene i 2009 er vesentlig lavere enn budsjettert. Nytt gebyrregulativ for 2010 kan først behandles når Forskrift til plan- og bygningsloven om byggesaksbehandling er vedtatt. Side 88

89 Side 89

90 Side 90

91 Side 91

92 Side 92

93 Side 93

94 Side 94

95 Side 95

96 Side 96

97 Side 97