Området utgjør løsmasseøyer i Glommas elveløp og ligger vest for Opphus i Stor-Elvdal kommune.

Transkript

1 Svendstuøyene * Referanse: Blindheim T., Olsen K. M Naturverdier for lokalitet Svendstuøyene, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Stor-Elvdal Inventør: KMO, TBL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 265 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkelsesområdet Svendstuøyene er en flompåvirket gruppe av øyer bygd opp av løsmasser i Glommas elveløp i Stor-Elvdal kommune. Øyene er delvis skogkledde, med en blanding av løv- og barskog, og delvis åpne og krattbevokste elveørsamfunn som ofte oversvømmes. Skogen er i all hovedsak ung og med tydelig plantasjepreg på den største øya i sør. Vegetasjonen er rik og typisk for denne typen øyer, med en blanding av lågurtskog på veldrenerte masser og områder som ligger tettere på grunnvan sistnevnte gir en rik og fuktighetskrevende vegetasjon med bl.a. mye huldregras. Vegetasjonen preges av den stadige flompåvirkningen, som delvis flytter på substrater og habitater og delvis gir opphav til særegne sedimentasjonsforhold. Lokaliteten skårer lavt på alle gammelskogskriterier og påvirkningsforhold og middels på pramatere som rikhet, treslagsblanding, vegetasjonsvariasjon, arrondering og størrelse. M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad mfl. 2002, 2003, 2010), oppfyller området i begrenset grad noen av disse påpekte manglene, ettersom området er lite. Området er imidlertid lavereliggende, har skog på elvesedimenter og noe høgstaudeskog. Alt dette er egenskaper som i liten grad er fanget opp i dagens skogvernområder. Flere av flommarksmiljøene er vurdert som rødlistete naturtyper. Samlet gis området verdi som verneverdig med én stjerne (*) ut fra parametere og kriterier som er i bruk. Området representerer en et sjeldent vernet natursystem som er under press og som har klare vernebehov. Feltarbeid Alle øyene inkludert de åpne elveørene ble undersøkt i løpet av en halv dag. Kjell Magne Olsen fokuserte på elveørene, men Terje Blindheim hadde ansvaret for skogkvalitetene. Tidspunkt og værets betydning Været var tilfredsstillende, og ikke minst var elva lav, slik at ørene ikke lå under vann og det var mulig å ta seg over til og ferdes mellom øyene. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Hedmark og grunneiere. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet omfattet et areal på 265 daa. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere undersøkelser fra området. Beliggenhet Området utgjør løsmasseøyer i Glommas elveløp og ligger vest for Opphus i Stor-Elvdal kommune. Naturgrunnlag Topografi Topografisk er området så å si helt flatt kun med en terskel fra de åpne elveørene og opp til de skogdekte arealene som ligger på sedimenter som har bygd seg opp 2-5 meter fra normal vannstand. Geologi Hele området er preget av flomdynamikk og bevegelige forholdsvis tykke løsmasselag. Løsmassene varier fra finkonrete massel med finsand til grovere steinmateriale der flompåvirkningen er sterkere. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Området ligger i overgangsseksjonen mellom svakt oseanisk og svakt kontinental vegetasjonssekson og i sørboreal vegetasjonssone.

2 Klima Løsmasserike og fuktige ravinedaler, samt mindre områder på marine sedimenter, i kombinasjon med beskyttet topografi, gir opphav til områder med særlig høy luftfuktighet. Det samme gjelder til en viss grad nedenfor hvertfall ett fossefall med markert fosserøyk. Vegetasjon og treslagsfordeling Områdets vegetasjon er formet av flommpåvirkningen og de veldrenerte forholdene som den sandholdige marka gir. Disse forholdene gir grunnlagt for en spesiell vegetasjon med høgstaudearter og lågurtarter om hverandre. De delvis åpne og delvis krattbevokste elveørene har en typisk utforming som er skapt av vannets bevegelser og strømmenes styrke. Se ellers beskrivelsene av de tre kjerneområdene for en mer detaljert gjennomgang. Skogstruktur og påvirkning Skogen på alle øyene er ung i økologisk forstand. Den mest sammenhengende granskogen på den sørligste øya er plantet granskog som snart er hogstmoden og viser noe tendenser til sammenbrudd og tynningseffekter. I noen partier finnes litt eldre skog og enkelte grove og gamle trær finnes sporadisk i kantene på flere av øyene. Yngre løvskog med bjørk, selje, gråor og osp dominerer mange av øyene og stedvis er det åpne engpregede partier. Skogen er ensjiktet med liten spredning og ofte krattpreget. Området er påvirket av skogbruk og trolig også beite over langt tid i tillegg er flomregimet en viktig og naturlig påvirkningsfaktor i dette økosystemet. Det alle meste av død ved i området er f. eks. drivved som er kommet med elva og i liten grad enda død ved som er dannet på stedet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svendstuøyene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Støøya S Naturtype: Åpen flommark - Elveør BMVERDI: B Areal: 5,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med kartlegging av området for vurdering av frivillig vern. Området er ikke tidligere naturtypekartlagt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av åpen og krattbeveokst elveør knyttet til løsmasseøyer i Glommas elveløp og ligger vest for Opphus i Stor-Elvdal kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er åpen elveør hvor det avsettes finsand som delvsis er helt åpen, noe mosedekkede partier, noen partier med grasdekke og noen partier med vierkratt av forholdsvis ung alder. I ninsystemet angis typen som åpen flomfastmark på sand T18-2 og beskyttet til eksponert flomskogsmark på finmateriale for de delene som er bevokst med vierarter. Begge naturtypene er rødlistet som nær truet. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er påvirket kun av naturlig flomdynamikk i Glomma og har ikke spor av annen påvirkning. Artsmangfold: Det er kartlagt en lite forekomst av doggpil i området, men andre vierarter dominerer. Åpne finsandpartier som dette er velegnet habitat for sandtilknyttede arter som f. eks. elvesandjeger m.fl., men slike er ikke dokumentert og ei heller søkt etter. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere øyer i Glommas løp med lignende egenskaper og helhetlig ivaretagelse av disse miljøene vil være positivt for mangfoldet av flomtilknyttede arter langs dette vassdraget som ellers er svært påvirket av forbygninger og regulering. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høy vekt på tilstand og påvirkining, middels vekt på størrelse og lav vekt på dokumenterte rødlistearter og typevariasjon. Hele området vurderes som en rødlistet naturtype med verdi som nær truet. Samlet gir dette verdi som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved området som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas. Bør underlegges fri utvikling og et naturlig flomregime. 2 Støøyene Naturtype: Åpen flommark - Elveør BMVERDI: B Areal: 44,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Kjell Magne Olsen, BioFokus i forbindelse med kartlegging av området for vurdering av frivillig vern. Området er ikke tidligere naturtypekartlagt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av åpen og krattbeveokst elveør knyttet til løsmasseøyer i Glommas elveløp og ligger vest for Opphus i Stor-Elvdal kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er åpen elveør i hovedsak på grovsteinet grunn som delvsis er helt åpen og delvis krattbevokst med vierarter. I ninsystemet angis typen som åpen flomfastmark på grus og stein T18-1. Hvertfall deler kan trolig også beskrives som sterkt eksponert åpen flomfastmark T18-4 da deler av arealet ofte ligger under vann og delvis midt i elveløpet med sterk strøm. Hvertfall de delene av systemet som har doggpil og mandelpil er rødlistet som nær truet. Bruk, tilstand og påvirkning: Området er påvirket kun av naturlig flomdynamikk i Glomma og har ikke spor av annen påvirkning. Artsmangfold: De nær truete artene mandelpil og doggpil finnes spredt i området. Seljeskinn (NT) ble funnet i stor haug av drivved på seljelåg nord på norligste Stuøy. På mindre partier med finsand kan det være potensial for insektarter knyttet til slike habitater, som f. eks.

3 elvesandjeger som finnes i denne typen habitater og er kartlagt innenfor Glommas løp. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere øyer i Glommas løp med lignende egenskaper og helhetlig ivaretagelse av disse miljøene vil være positivt for mangfoldet av flomtilknyttede arter langs dette vassdraget som ellers er svært påvirket av forbygninger og regulering. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høy vekt på tilstand og påvirkining og middels vekt på størrelse dokumenterte rødlistearter og typevariasjon. Høy skår på to parametere og middels skår på tre paramtere gir verdi som svært viktig (A verdi) i henhold til faktaark fra Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved området som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas. Bør underlegges fri utvikling og et naturlig flomregime. 3 Svendstuøya Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: B Areal: 21,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 2015 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med kartlegging av området for vurdering av frivillig vern. Området er ikke tidligere naturtypekartlagt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av flompåvirket skogsmark knyttet til løsmasseøyer i Glommas elveløp og ligger vest for Opphus i Stor-Elvdal kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Angivelse og eventuell problematisering av naturtype med tilhørende utforming(er). Oppgi NiN-natursystemtyper på grunntypenivå. Rent vegetasjonsbeskrivende, trivielt artsmangfold (inkl. treslag) knyttes til hver grunntype i dette kapitlet. Eventuell forekomst av rødlistede naturtyper angis her. Beskrivelse av skogstruktur skal ikke føres her. Bruk, tilstand og påvirkning: Beskrivelse av relevant informasjon om forhold rundt hevd, skogstruktur, fysiske inngrep m.v. Hvis mulig og relevant skal denne informasjonen, med særlig vekt på tilstandsvariabler, knyttes til beskrivelsessystemet i NiN. Spesiell menneskelig påvirkning bør konkretiseres (eksempelvis hva slags type avfall eller husdyr). Artsmangfold: Informasjon om artsmangfold som medvirker direkte til verdien føres hit. Rødlistearter og andre forvaltningsmessig interessante arter oppgis. Eventuelle spesielle funn kan utdypes kort (antall, perspektiver på forekomst). Videre potensial for rødlistearter i relevante grupper vurderes. Fremmede arter: Ingen registrerte Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en av flere øyer i Glommas løp med lignende egenskaper og helhetlig ivaretagelse av disse miljøene vil være positivt for mangfoldet av flomtilknyttede arter langs dette vassdraget som ellers er svært påvirket av forbygninger og regulering. Verdivurdering: Hvilke utslag på vekting for hver enkelt aktuell parameter oppgis, samt oppsummeres i henhold til oppgitte retningslinjer i en samlet lokalitetsverdi. Hvis det ut fra eget faglig skjønn vurderes korrekt å avvike fra denne verdien, så legges det deretter inn, med både en faglig begrunnelse på avviket samt synlig formulering av at dette er et avvik. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved området som er avhengig av skjøtsel for å ivaretas. Bør underlegges fri utvikling og et naturlig flomregime. Artsmangfold Av rødlistede arter er det registrert doggpil og mandelpil knyttet til elveørene, men disse artene var ikke så frekvente og bestandsdannende som vi har opplevd de på andre lignende lokaliteter. Det var andre salixarter som dominerte. På fuktige partier på de to sørligste sørliste øyene ble det nær truete graset huldregras funnet til dels rikelig. Gubbeskjegg voskste sparsomt på noe klart eldre graner på den sørlige øya, mens det helt i nord ble funnet seljeskinn i en stor haug med drivved som er kommet med elva. Innenfor kjerneområde 1 er det finsand, delvis åpen og delvis graskledd. Her vurderes det å være potensiale for typiske insektarter knyttet til slike habitater, f. eks. elvesandjeger. En art som skogsøtegras ble ikke funnet, men vil på noe sikt kunne etablere seg med økende antall rotvelter og et mer variert skogbilde. Tabell: Artsfunn i Svendstuøyene. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Salix daphnoides daphnoides doggpil 1 2 Salix triandra mandelpil NT 2 Cinna latifolia huldregras NT 3 Sopper Artomyces pyxidatus begerfingersopp 3 Intextomyces contiguus seljeskinn NT 2 Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT 3

4 Avgrensing og arrondering Området som er foreslått som verneverdig har en god arrondering der alle øyene er inkludert, samt deler av landarealet mot jernbanen i øst. Da det her er snakk om vern av et dynamisk system som kan endre sin utbredelse over tid i takt med gjeldende flomregime vil det være gunstig å etablere grensene så vidt som mulig. Andre inngrep Det går en markert kraftgate på tvers av de to største øyene i sør ellers er det ikke registrert spesielle tekniske inngrep innenfor lokaliteten. Vurdering og verdisetting Lokaliteten skårer lavt på de alle gammelskogskriterier og påvirkningsforhold og middels på pramatere som rikhet, treslagsblanding, vegetasjonsvariasjon, arrondering og størrelse. M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002, 2003, 2010) oppfyller området i begrenset grad noen av disse påpekte manglene da området er lite. Området er imidlertid lavereliggende, har skog på elvesedimenter og noe høgstaudeskog. Alle egenskaper som i liten grad er fanget opp i dagens skogvernområder. Lokaliteten vurderes som en sjelden skogtype med spesielle egenskaper. Store deler av kantsonene til de store elvene i Sør-Norge er forbygde og naturlige flommarksmiljøer på tilstøtende arealer er sjeldne og i tilbakegang. På en del øyer i selve elveløpet finnes nå snart de eneste slike områdene igjen knyttet til våre store elver. Området som er undersøkt skårer lavt på de parameterne som vurderes i vernearbeidet og områdete vurderes i henhold til disse og deres verdikriterier som verneverdi med en stjerne (*). Det må imidlertid understrekes sterkt at området vil gi et meget positivt tilfang til eksisterende vern da dette er en truet naturtype som det er vernet får lokaliteter av og som har helt spesielle økologiske forhold. Området blir vurdert noe lavere i verdi enn Ytterøya da denne lokaliteten i Elverum som er ganske lik hadde gjennomgående noe mer eldre skog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Svendstuøyene. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Støøya S - ** 2 Støøyene - ** 3 Svendstuøya * * 0 0 * - ** 0 * ** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * 0 0 * ** 0 ** ** * ** *** *

5 Svendstuøyene (Stor-Elvdal, Hedmark). Areal 265daa, verdi * 2 Steinmoen Bolkjen 01 Skogeng 1 3 Opphus Svea Vestvang Nørdre Støa Opphus Gårder R0 Søre mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Sagerud Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE

6 Bilder fra området Svendstuøyene Det finnes noen flomdammer sør på den sørlige øya. Her er vegetasjonen preget av nærhet til grunnvann og spesielle forhold under flom. Foto: Terje Blindheim I mindre forsenkninger hvor det trolig er noe fuktigere forhold vokser det spredt med huldregras. Foto: Terje Blindheim På den sørlige øya er det plantasjegranskog som dominerer skogbildet, særlig på de midtre delene. Foto: Terje Blindheim Vierkratt dekker mye av de grovkornete elveørene. Foto: Terje Blindheim