RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 DAGLIGVAREKAMPANJEN 2009

Transkript

1 RAPPORT Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009 DAGLIGVAREKAMPANJEN 2009 Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 1 av 17

2 Mattilsynets nasjnale tilsynsprsjekter Et tilsynsprsjekt er et tidsavgrenset prsjekt hvr virksmhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kntrlleres. Kntrllene er krdinert tids- g innhldsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig infrmasjn m tilstanden på mrådet. Sm regel gis det utfyllende veiledning g pplæring til inspektørene m gjennmføring av kntrllene g eventuell virkemiddelbruk. Kntrllene i et tilsynsprsjekt kan være både tradisjnelle inspeksjner g revisjner, gså på kjede/knsernnivå, samt uttak g analyse av prøver, sv. I et tilsynsprsjekt vil gså Mattilsynet gjennm andre virkemidler sm infrmasjn g samarbeid med bransjerganisasjner g andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak sm skal stimulere virksmhetene til etterlevelse av regelverket. Dette begrepet er altså ne videre enn det gamle tilsynskampanje. Prsjektene kan være nasjnale, gjelde fr hele landet g invlvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskntrer, eller reginale/lkale g gjennmføres i begrensede deler av landet. De nasjnale tilsynsprsjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hvedkntr, men planleggingen g styring av gjennmføringen er sm hvedregel delegert til et reginkntr med regindirektøren sm ansvarlig. Regindirektøren ppretter en prsjektgruppe med en prsjektleder sm har det daglige ansvaret fr gjennmføring av prsjektet. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 2 av 17

3 Innhldsfrtegnelse Mattilsynets nasjnale tilsynsprsjekter.. 2 Kapittel 1. Sammendrag 3 Kapittel 2. Bakgrunn g gjennmføring Bakgrunn Målsetting Organisering Regelverksgrunnlag Gjennmføring. 7 Kapittel 3. Resultater Gjennmførte inspeksjner Resultater fra de undersøkte punktene... 9 Kapittel 4. Oppsummering g knklusjn 14 Kapittel 5. Vurdering av målppnåelse 16 Kapittel 1. Sammendrag Knklusjn Mattilsynet ser en psitiv utvikling i den kjedetilknyttede dagligvarebransjen de siste årene. Dette fremkmmer ved at det er gde rutiner fr viktige punkter sm er kritiske fr næringsmidlenes helsemessige sikkerhet i flere kjeder. Enkelte kjeder legger ned mye ressurser i frbedringsarbeidet på mattrygghetsmrådet. Dette mfatter investeringer i utstyr, persnell, ppfølgingssystemer g kmpetansen til de ansatte. Mattilsynet kan nå knkludere med at disse knkrete tiltakene gir psitive effekter i butikkleddet. Undersøkelsen viser at det er en del ulikheter mellm kjedene når det gjelder hvr gde rutiner sm er innført g gjennmføres i butikkleddet g at enkelte kjeder bør arbeide mer fr at butikkene innfører g etterlever kjedens rutiner. Dagligvarebransjen har frtsatt behv fr frbedringer på enkeltmråder g en spesiell utfrdring er å følge pp enkeltbutikker sm ikke praktiserer gde nk rutiner. Gjennmføring Med bakgrunn i t tidligere kampanjene, ønsket Mattilsynet i 2009 å gjennmføre en nasjnal kampanje fr å undersøke status på regelverksetterlevelse i butikkleddet. Dagligvarekampanjen 2009 ble besluttet gjennmført av Mattilsynets Hvedkntr. Det er gjennmført inspeksjner i 409 butikker i 11 kjeder i hele landet. Mattilsynet kan ppsummere med følgende: Områder sm fungerer bra i bransjen: Varmebehandling. De fleste butikkene har gde rutiner fr varmebehandling, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Varehåndtering. De fleste butikkene har gde rutiner fr varehåndtering, men i enkelte butikker bør håndvaskrutiner g lagringsrutinene bedres. Varemttak. De fleste butikkene har gde rutiner fr varemttak, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 3 av 17

4 Områder sm krever frbedringer Kjølelagring. Kjølelagring har hatt en psitiv utvikling i dagligvarebransjen. Andelen av disker sm er i verensstemmelse med frskriftskravet er steget betraktelig de siste årene. Det er gjennmført mange tiltak i bransjen sm ser ut til å ha hatt en str effekt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Til trss fr en frbedring i bransjen, vurderer Mattilsynet at kjølelagring frtsatt er et frbedringspunkt i bransjen. Varmhlding. Varmhlding er et punkt hvr nen kjeder frtsatt ikke har innført gde rutiner, mens i andre kjeder fungerer rutinen gdt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Frebygging av skadedyrsprblemer. Frbedringsptensialene ligger i rutiner sm skal frebygge at skadedyr tar seg inn i lkalene g finner gjemmesteder ute g inne. Rutiner fr vedlikehld av dører g prter i varemttaket g rden bør bedres i en del butikker. Undersøkelsen viser at tilstredeværelse av skadedyr, fr eksempel gnagere, ikke var ne prblem på inspeksjnstidspunktet. Spesiell psitiv utvikling i dagligvarekjedene Etter Mattilsynet prsjekt kan vi se følgende psitiv utvikling i dagligvarebransjen: Viktige punkter sm varmebehandling, varmhlding g nedkjøling er bedret i enkelte kjeder sm har iverksatt knkrete frbedringstiltak. Tiltakene sm er gjennmført er pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. En annen psitiv utvikling er at tiltak sm er gjennmført fr å bedre kjølelagringen, har ført til lavere temperaturer i kjølediskene. Tiltak sm er gjennmført er utskifting av disker, investering i vervåkningssystemer, pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. Selv m det har skjedd en psitiv utvikling av dette punktet er det frtsatt behv fr en bedring av kntrllrutinene i den enkelte butikk. Spesielle utfrdringer i dagligvarekjedene Undersøkelsen har avdekket at samtlige kjeder har enkeltbutikker sm har gde rutiner fr driften g hvr det avdekkes ingen eller få mangler. I samtlige kjeder er det enkeltbutikker hvr rutinene ikke er gde nk. Det er en spesiell utfrdring i bransjen å fange pp de butikkene sm ikke har gde nk rutiner g følge de pp, slik at de kmmer på nivå med de beste i kjeden. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 4 av 17

5 Kapittel 2. Bakgrunn g gjennmføring 2.1. Bakgrunn I 2006 gjennmførte Mattilsynet en nasjnal kampanje i dagligvarebransjen Dagligvarekampanjen i I denne kampanjen ble det gjennmført systemrevisjner hvr alle leddene i dagligvarekjedene var invlvert. Det ble gjennmført intervjuer av ledere g andre medarbeidere på kjedenes hvedkntr g verifikasjner i butikkleddet. Det ble påvist mangler ved flere av de undersøkte punktene i samtlige kjeder. Etter kampanjen beskrev ledelsen i dagligvarekjedene tiltak de ville iverksette fr å utbedre avvikene i egen kjede. I 2008 gjennmførte Mattilsynet en reginal kampanje i regin Osl, Akershus g Østfld. Denne kampanjen undersøkte status på regelverksetterlevelse i butikkleddet. Det ble avdekket flere mangler på regelverksetterlevelsen i butikkleddet i denne undersøkelsen. Med bakgrunn i de t tidligere kampanjene, ønsket Mattilsynet i 2009 å gjennmføre en nasjnal kampanje fr å undersøke status på regelverksetterlevelse i butikkleddet. Dagligvarekampanjen 2009 ble besluttet gjennmført g lagt inn i Mattilsynets budsjettdispneringsskriv Målsetting Prsjektet har følgende effektmål Kampanjen skal bidra til at frbrukeren kan kjøpe trygge næringsmidler i dagligvarebutikkene. Kampanjens skal bidra til at dagligvarekjedene får gd styring med kritiske punkter i butikkene. Kampanjen skal bidra til høyt kunnskapsnivå blant butikkansatte. Kampanjen skal bidra til enhetlig tilsynspraksis fra Mattilsynet i dagligvarebransjen Prsjektet har følgende resultatmål: Det skal gjennmføres ca 400 inspeksjner frdelt på 11 kjeder i butikker ver hele landet Det skal utarbeides sjekklister g veiledningsmateriale fr inspeksjnene Det skal utarbeides rapprteringsverktøy fr innhenting av resultatene fra inspeksjnene Det skal ppnås dialg med kjedene ved å avhlde møter før g etter at inspeksjnene utføres. Det skal sendes ut infrmasjn m kampanjen til kjedene før inspeksjnene utføres. Det skal gjennmføres intern pplæring fr minst 3 representanter fra hver regin Det skal skrives sluttrapprt fr prsjektet g rapprt til hver enkelt kjede. Det skal sørges fr at resultatene blir kjent fr frbrukerne Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 5 av 17

6 2.3. Organisering Dagligvarekampanjen 2009 er vedtatt gjennmført av Mattilsynets hvedkntr. Ansvaret fr planlegging g gjennmføring av prsjektet er lagt til regin Osl, Akershus g Østfld. Prsjektet har vært rganisert slik: Prsjekteier: Prsjektansvarlig: Prsjektleder: Prsjektgruppe: Kristina Landsverk, Hvedkntret, Tilsynsdirektør. Karina Kaupang, Regindirektør fr regin fr Osl, Akershus g Østfld Slveig Eriksrud, Distriktskntret fr Asker g Bærum Hanne Martinussen, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld Sarita Winsevik, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld (til ). Inger Line Hamre, Distriktskntret fr Kngsberg. Kirsti Brx, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld Siw Ulvehøy, Reginkntret fr Osl, Akershus g Østfld Sissel Vaksvik, Hvedkntret, seksjn msetning til frbruker. Geir Smlan, Hvedkntrets kampanjekrdinatr Regelverksgrunnlag Med utgangspunkt i inspeksjnsmfanget er, i hvedsak, følgende regelverk lagt til grunn fr inspeksjnen: Lv , nr 124, m matprduksjn g mattrygghet mv (Matlven). I Matlven vil vi spesielt fremheve paragrafene 6 g 23. Paragraf 6 beskriver virksmhetens ansvar til å iverksette nødvendige tiltak fr å frebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadevirkninger. Denne paragrafen beskriver gså at virksmheten skal varsle tilsynsmyndigheten dersm det freligger mistanke m helseskadelige næringsmidler. Paragraf 23 gir Mattilsynet hjemmel til å føre tilsyn g fatte nødvendige vedtak. Frskrift , nr 1187, m internkntrll fr å ppfylle næringsmiddellvgivningen (Ik-matfrskriften). I Ik-matfrskriften vil vi spesielt framheve paragrafene 4, 5.3 g 5a. Paragraf 4 beskriver at ansvaret fr å innføre g utøve internkntrll ligger på den sm er ansvarlig fr virksmheten. Paragraf 5.3. beskriver at et internkntrllsystem skal innehlde rutiner sm følges fr å sikre verhldelse av næringsmiddellvgivningens krav g styring med de kritiske punktene. Paragraf 5a beskriver at virksmheten skal vurdere mulige farer g fastsette kritiske punkter sm er avgjørende fr næringsmidlenes helsemessige sikkerhet. Det skal etableres rutiner fr styring g kntrll med de kritiske punktene. I tillegg beskriver paragraf 5 hva et internkntrllsystem skal innehlde. Frskrift , nr 1239, m næringsmiddelhygiene (Hygienefrskriften). Hygienefrskriften har detaljerte krav til mråder sm mfattes av dette prsjektet. De nevnte frskriftene er de mest aktuelle fr inspeksjnene i prsjektet. Det kan gså være andre frskrifter sm er brukt i frbindelse med inspeksjnene. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 6 av 17

7 2.5. Gjennmføring Prsjektet har hatt følgende tidsplan: 1. mars 30. juni: Planlegging av prsjektet g frberedelser til inspeksjnene. I denne fasen er det utarbeidet sjekklister g veileder til inspeksjnene. Det er gjennmført ppstartsmøte fr inspektørene. Det er avhldt infrmasjns- g dialgmøter med bransjen g det er sørget fr intern g ekstern infrmasjn. 1. juli 30. september: Gjennmføring av inspeksjner i 409 butikker. Inspeksjnene er gjennmført av ansatte på Mattilsynets distriktskntrer i hele landet. Det er etablert en kntaktpersn på hvert reginskntr sm har ansvaret fr gjennmføring g rapprtering i egen regin. Distriktskntret skriver en rapprt til hver butikk g eventuelle avvik g påpekinger følges pp lkalt. 1. ktber 30. nvember: Sammenstilling g presentasjn av resultatene. Resultatene fra inspeksjnene ble rapprtert elektrnisk inn til prsjektgruppa sm har laget en ppsummering til hver kjede. Det er gjennmført møter med ledelsen i hver kjede hvr resultatene fra egen kjede er presentert. I etterkant av møtet sendes en skriftlig rapprt til hver kjede hvr resultatene framkmmer. Sluttrapprt etter prsjektet utarbeides g ffentliggjøres på Mattilsynets hjemmeside. Følgende kjeder er mfattet av prsjektet: Nrgesgruppen Meny AS Meny g Matvarehuset Ultra Kjøpmannshuset Nrge AS Spar g Jker Kiwi Nrge AS Kiwi Bunnpriskjeden AS - Bunnpris ICA Nrge AS ICA Supermarked g ICA Nær Cp Nrge AS Cp Mega g Cp Prix Rema 1000 Nrge AS - Rema 1000 Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 7 av 17

8 Kapittel 3. Resultater 3.1. Gjennmførte inspeksjner Det ble gjennmført inspeksjner i 409 butikker i hele landet etter følgende frdeling: Frklaring til søylediagrammet: BVT= Buskerud, Vestfld g Telemark HO= Hedemark g Oppland HSF= Hrdaland, Sgn g Fjrdane N= Nrdland OAØ= Osl, Akershus g Østfld 20 RA= Rgaland g Agder 10 TF= Trms g Finnmark 0 BVT HO HSF N OAØ RA TF TMR TMR: Trønderlag g Møre g Rmsdal Figur 1. Oversikt ver utførte inspeksjner i Mattilsynets ulike reginer Bunnpris Cp Prix Cp Mega ICA Nær ICA Supermarked Jker Kiwi Meny Rema 1000 Spar Ultra Figur 2. Oversikt ver utførte inspeksjner i de ulike kjedene Frdelingen av inspeksjner er satt pp etter innspill fra dagligvarebransjen. Det var et ønske fra bransjen at det i frdelingen av inspeksjner skulle antall butikker i de ulike kjedene g gegrafisk frdeling vektlegges. Det måtte gså sikres et minimumsnivå på antall butikker i den enkelte kjede. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 8 av 17

9 3.2. Resultater fra de undersøkte punktene Varemttak Det er krav i regelverket m at næringsmidler skal være friske, ikke bedervet g fri fr smittestffer eller annen frurensing sm kan innebære helsefare. Virksmheten skal ikke bruke råvarer eller ingredienser sm er, eller antas er, frurenset slik at de er uegnet til bruk i næringsmidler. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at de fleste butikkene har gde rutiner fr mttak av varer g at dette punktet fungerer bra i bransjen. I de tilfellene hvr det ble rapprtert inn mangler ved varemttak, var følgende årsaker til mangelen ppgitt: Egne kntrllrutiner ble ikke fulgt. Det ble gså rapprtert nen tilfeller av at kntrllrutinene ikke var kjent. Dette betyr at i de fleste innrapprterte tilfellene, ble ikke varemttakskntrllen gjennmført så fte sm egne rutiner beskriver. Avvik ble ikke rapprtert g fulgt pp. I et fåtall butikker ble dette ppgitt sm grunn. I Mattilsynets undersøkelse hadde Ultra, Spar, Meny g ICA Supermarked best rutiner fr varemttak. Frebygging av skadedyrsprblemer Det er krav i regelverket m at lkaler der det fins næringsmidler skal hldes rene g i gd stand. Det skal være gd rden sm sikrer versikt g sm letter et systematisk renhld. I lkaler der det fins næringsmidler skal det ikke ppbevares eller brukes gjenstander sm er virksmheten uvedkmmende. Næringsmiddelavfall skal ikke samle seg pp i lkaler der det fins næringsmidler. Avfall skal plasseres i behldere sm kan lukkes. Behlderne skal kunne rengjøres g desinfiseres. Avfallslagrene skal kunne hldes rene. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at en del butikker har flere utfrdringer på dette punktet. Det mrådet sm fikk rapprtert inn flest mangler var: Det fleste innrapprterte tilfellene på dette punktet var at dører g prter i varemttaket ikke er tett. Slike åpninger gir skadedyr muligheter til å ta seg inn i butikken. Dette var, i de fleste tilfeller, åpninger sm skyldes slitte lister under prter i varemttaket eller åpninger rundt cntainere etc. Det ble gså rapprter inn en del tilfeller av at det var dårlig rden i varemttak g lagerrm. Dette gjør at eventuelle skadedyr kan finne gjemmesteder hvis de kmmer seg inn i butikken. Nen mangler ble gså rapprtert på utendørs frhld. Dette var i hvedsak mangelfull søppelhåndtering g ppbevaring av gjenstander på rampe g lange veggene. Resultatene viser at de frebyggende rutinene, sm vedlikehld g rden, er frbedringsmråder fr mange butikker. Undersøkelsen viser at tilstredeværelse av skadedyr, fr eksempel gnagere, ikke var ne prblem på inspeksjnstidspunktet. I Mattilsynets undersøkelse hadde ICA Nær g Cp Prix best rutiner fr å frebygge skadedyrsprblemer. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 9 av 17

10 Kjølelagring Det er krav i regelverket m at lett bedervelige næringsmidler skal lagres, transprteres g frambys ved C. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at det er et relativt lavt antall butikker hvr kntrllrutinene fr kjøletemperaturer fungerer ptimalt. Det mrådet sm fikk rapprtert inn flest mangler var: Manuelle kntrllmålinger gjennmføres ikke i samsvar med kjedens rutiner. Kntrllmålingene gjennmføres ikke slik at de viser en representativ temperatur i prduktene i hele lagringsperiden. Dette innebærer fr eksempel at temperaturene måles i et kaldt sted i disken. Varene stables fr høyt i disken, slik at de ikke får tilstrekkelig kjøling. Resultatene viser at ca 92 % av diskene hldt en temperatur sm tilfredsstiller frskriftskravet eller har små temperaturavvik i en del av disken. 69 % av diskene verhldt frskriftskravet i hele disken. Statens Næringsmiddeltilsyn, sm er en av de sammenslåtte etater i Mattilsynet, gjennmførte i 2001 et landsmfattende prsjekt fr å undersøke temperaturen kjøledisker i dagligvarefrretningene. I dette prsjektet tilfredsstilte 38 % av kjølediskene frskriftskravet. I denne undersøkelsen hldt 26 % av diskene ver 7 C. Flere mindre undersøkelser i Mattilsynet i sier at nivået på antall disker sm verhldt frskriftskravet i hele disken i denne periden lå på ca %. Enkelte undersøkelser fra denne periden viser at antall disker sm hldt ver 12 C var pp mt 16 %. Kjølelagring er en str utfrdring i bransjen. Mange kjeder har gjennmført mfattende tiltak med blant annet utskifting av disker g investering i vervåkingssystemer. Det er gså lagt ned stre ressurser i enkelte kjeder på plassering av følere i diskene g pplæring av de ansatte sm gjennmfører temperaturkntrllene. Ultra er den eneste kjeden sm, med bakgrunn i prsjektet, har ppnådd tilfredsstillende resultat på kjølelagring. Rutinene fr vervåkning av temperaturene i kjeden er gde g 99 % av diskene var innenfr frskriftskravet eller med små avvik i en del av disken. 90 % av diskene i Ultra-kjeden tilfredsstilte frskriftskravet i hele disken. Selv m kjølelagring frtsatt krever tiltak g ppfølging i de fleste kjedene, ser Mattilsynet en psitiv utvikling ved at flere disker verhlder frskriftskravet g diskene med avvik har gjennmgående lavere temperatur enn tidligere. Mattilsynet undersøkelser viser en svært psitiv utvikling av kjøletemperaturene. Varmebehandling Det er krav i regelverket m at næringsmidler sm skal frambys varme, skal gis en frsvarlig varmebehandling tilpasset næringsmidlets art. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Fr varer sm ikke skal frembys varme, må det gjennmføres en farevurdering g fastsette g gjennmføre effektive rutiner fr styring g kntrll med det kritiske punktet. Resultatene viser at de fleste butikkene g kjedene har gde rutiner fr varmebehandling g at dette punktet fungerer bra i bransjen. Årsaken til mangler sm ble avdekket var, i hvedsak, at egne kntrllrutiner ikke ble fulgt. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 10 av 17

11 Varmhlding Det er krav i regelverket m at næringsmidler sm skal frambys varme, skal gis en frsvarlig varmebehandling tilpasset næringsmidlets art, g skal deretter hldes ved minst 60 C. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at varmhlding er et mråde sm krever frbedringer i enkeltbutikker g enkelte kjeder. De mest vanlige innrapprterte manglene var: Kntrllrutinene gjennmføres ikke i samsvar med egen rutine. Temperaturkntrllen viser ikke representativ temperatur i alle prduktene g i hele varmhldingstiden. Dette innebærer at temperaturen ble målt rett etter at varene ble satt inn i varmeskapet eller at temperaturen ble målt i stre prdukter sm er plassert lengst fra døråpningen. Rema 1000 gjennmfører ikke varmhlding i nen butikker g er derfr ikke vurdert fr punktet. I Mattilsynets undersøkelse hadde Spar, Jker g Kiwi best rutiner fr varmhlding. Spar-kjeden har, siden 2006, gjennmført tiltak sm har ført til stre frbedringer i rutine fr varmhlding. De samme tiltakene er gjennmført i Jker kjeden sm gså viser gde resultater fr varmhlding. Kiwi-kjeden har få butikker sm gjennmfører varmhlding, men gså i denne kjeden har utførte tiltak ført til gde rutiner fr varmhlding i butikkene. Nedkjøling Det er krav i regelverket m at varmebehandlede lett bedervelige næringsmidler skal snarest mulig kjøles ned til 4 C. I den grad det er frenelig med prduksjnsprsessen g næringsmidlets art, skal temperaturen senkes fra 60 C til 10 C i løpet av t timer. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Resultatene viser at nedkjøling er et mråde sm krever frbedringer i enkeltbutikker g enkelte kjeder. De mest vanlige innrapprterte manglene var: De manuelle kntrllrutinene gjennmføres ikke i samsvar med egen rutine. Kjedens kntrllrutiner er ikke kjent i butikkene. Rema 1000 gjennmfører ikke nedkjøling i nen butikker g er derfr ikke vurdert fr punktet. Bare 1 Kiwi-butikk er vurdert fr nedkjøling g det kan derfr ikke gjennmføres en vurdering av rutinene fr nedkjøling i Kiwi-kjeden. I Mattilsynets undersøkelse hadde Spar g Jker best rutiner fr nedkjøling. Spar-kjeden har, siden 2006, gjennmført tiltak sm har ført til stre frbedringer i rutine fr nedkjøling. De samme tiltakene er gjennmført i Jker kjeden sm gså viser gde resultater fr nedkjøling. Meny-kjeden har gså gjennmført tiltak sm viser frbedringer siden 2006, g er den tredje beste kjeden i Mattilsynets undersøkelse av dette punktet. Varehåndtering / kryssfrurensing Det er krav i regelverket m at næringsmidler skal beskyttes mt enhver frm fr frurensing sm kan gjøre dem uegnet til menneskeføde, helsefarlige eller frurenset på en slik måte at de sannsynligvis må anses sm uegnet til menneskeføde i ubearbeidet tilstand. Dette mfatter når varene er under lagring, prduksjn / bearbeiding eller frambud. Varene skal sikres mt frurensing fra andre varer, persner g urent utstyr. Virksmheten skal ha rutiner sm sikrer at dette kravet blir ivaretatt. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 11 av 17

12 Resultatene viser at dette punktet fungerer bra i mange butikker, men at det er enkeltbutikker sm bør frbedre rutinene. De mest vanlige innrapprterte manglene var: Ikke tilfredsstillende håndvaskfrhld g annen mulig frurensing fra persner i ferskvareavdelingene. Mulighet fr frurensing av ulike varer under lagring. Resultatene viser at de fleste butikkene g kjedene har gde rutiner fr varehåndtering g at dette punktet fungerer bra i bransjen. Aller best resultater ppnådde Rema 1000, Jker g Bunnpris. Renhld i ferskvareavdelingen Det er krav i regelverket m at ale gjenstander g anlegg g alt utstyr sm kmmer i kntakt med næringsmidler skal være rene g utfrmet g vedlikehldt på en slik måte at de kan rengjøres grundig g m nødvendig desinfiseres. Lkaler der det fins næringsmidler skal hldes rene g i gd stand. Vaske- g desinfeksjnsmidler skal passe til frmålet g gi sikker vask g desinfeksjn. Alle rester av vaske- g desinfeksjnsmidler skal skylles brt med drikkevann. Resultatene viser at renhldet i ferskvareavdelingen bør bedres i en del butikker. De mest vanlige innrapprterte manglene var: Alle mråder i ferskvareavdelingen ikke ble tilstrekkelig g planmessig rengjrt. Det ble avdekket mangelfullt renhld av Mattilsynets visuelle under inspeksjnene. Rema 1000 har ikke butikker med ferskvareavdeling g er derfr ikke vurdert fr punktet. Med bakgrunn i Mattilsynets undersøkelse hadde Bunnpris, Spar g Jker best rutiner fr renhld i ferskvareavdelingen. Ttalversikt virkemiddelbruk Ingen reaksjn Påpeking av plikt Varsel m vedtak Strengere virkemidler Figur 3. Oversikt ver virkemidler sm er brukt under inspeksjnene Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 12 av 17

13 Det ble gjennmført inspeksjn i 409 butikker i hele landet. I frbindelse med inspeksjnene i prsjektet ble det brukt følgende virkemidler: Ingen reaksjn. 93 butikker gjennmgikk Mattilsynets kntrll uten at det ble gitt nen frm fr reaksjn. Disse butikkene har gde rutiner fr driften g det er ikke avdekket nen brudd på kravene i regelverket. Påpeking av plikt. Påpeking av plikt brukes dersm det avdekkes mindre alvrlige frhld sm krever små justeringer i driften. Mattilsynet gjør her virksmheten ppmerksm på frhldet uten å pålegge utbedringer. Enkelte distriktskntrer har brukt andre uttrykk fr påpeking av plikt under inspeksjnene. Det ble gitt påpeking av plikt sm det strengeste virkemiddelet i 146 butikker. Varsel m vedtak. Brukes når det avdekkes brudd på kravene i regelverket eller etterlevelsen av egne rutiner. Mattilsynet pålegger virksmheten å gjennmføre utbedringer med en frist fr å etterkmme pålegget. Et slikt pålegg skal frhåndsvarsles. Det ble gitt varsel m vedtak i 168 butikker. Hastevedtak. Brukes når det er nødvendig å gjennmføre tiltak umiddelbart. Hastevedtak brukes vanligvis når det avdekkes helsefare eller mistanke m fare fr helseskade. 14 butikker fikk hastevedtak under inspeksjnene. Det ble gitt flere hastevedtak i enkelte butikker, slik at det ttale antall hastevedtak sm ble fattet var ne høyere. Enkelte butikker har mttatt både varsel m vedtak g hastevedtak. Det ble gitt msetningsfrbud fr varer pga feil ppbevaringstemperaturer i 10 butikker. I 3 butikker ble en kjøledisk stengt. Det ble ikke gjennmført stenging av hele butikker eller avdelinger i nen butikker. Det ble gitt hastevedtak m å etablere rutiner i 2 butikker g 1 butikk måtte vaske ned lkaler. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 13 av 17

14 Kapittel 4. Oppsummering g knklusjn Men bakgrunn i resultatene fra inspeksjnene, kan Mattilsynet ppsummere med følgende: Områder sm fungerer bra i bransjen: Varmebehandling. De fleste butikkene har gde rutiner fr varmebehandling, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Varehåndtering. De fleste butikkene har gde rutiner fr varehåndtering, men i enkelte butikker bør håndvaskrutiner g lagringsrutinene bedres. Varemttak. De fleste butikkene har gde rutiner fr varemttak, men i enkelte butikker følges ikke kjedens kntrllrutiner. Områder sm krever frbedringer: Kjølelagring. Kjølelagring har hatt en psitiv utvikling i dagligvarebransjen. Andelen av disker sm er i verensstemmelse med frskriftskravet er steget betraktelig de siste årene. Det er gjennmført mange tiltak i bransjen sm ser ut til å ha hatt en str effekt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Til trss fr en frbedring i bransjen, vurderer Mattilsynet at kjølelagring frtsatt er et frbedringspunkt i bransjen. Varmhlding. Varmhlding er et punkt hvr nen kjeder frtsatt ikke har innført gde rutiner, mens i andre kjeder fungerer rutinen gdt. Manglene sm avdekkes er, i de fleste tilfeller, at kntrllmålinger ikke gjennmføres i samsvar med egen rutine eller at målingene ikke utføres slik at de viser en representativ temperatur i prduktene. Frebygging av skadedyrsprblemer. Frbedringsptensialene ligger i rutiner sm skal frebygge at skadedyr tar seg inn i lkalene g finner gjemmesteder ute g inne. Rutiner fr vedlikehld av dører g prter i varemttaket g rden bør bedres i en del butikker. Undersøkelsen viser at tilstredeværelse av skadedyr, fr eksempel gnagere, ikke var ne prblem på inspeksjnstidspunktet. Spesiell psitiv utvikling i dagligvarekjedene Etter Mattilsynet prsjekt kan vi se følgende psitiv utvikling i den kjedetilknyttede dagligvarebransjen: Gde rutiner fr viktige punkter, sm varmebehandling, varmhlding g nedkjøling er innført i kjeder sm har iverksatt knkrete frbedringstiltak. Tiltakene sm er gjennmført er pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. En annen psitiv utvikling er at tiltak sm er gjennmført fr å bedre kjølelagringen, har ført til lavere temperaturer i kjølediskene. Tiltak sm er gjennmført er utskifting av disker, investering i vervåkningssystemer, pplæring g kmpetanse av de ansatte, bedre kntrllrutiner g tett g rettet ppfølging av butikkene fra kjedens hvedkntr. Selv m det har skjedd en psitiv utvikling av dette punktet er det frtsatt behv fr en bedring av kntrllrutinene i den enkelte butikk. Spesielle utfrdringer i dagligvarekjedene Undersøkelsen har avdekket at samtlige kjeder har enkeltbutikker sm har gde rutiner fr driften g hvr det avdekkes ingen eller få mangler. I alle de undersøkte kjedene er det enkeltbutikker hvr rutinene ikke er gde nk. Det er en spesiell utfrdring i bransjen å fange pp de butikkene sm ikke har gde nk rutiner g følge de pp, slik at de kmmer på nivå med de beste i kjeden. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 14 av 17

15 Knklusjn Mattilsynet ser en psitiv utvikling i den kjedetilknyttede dagligvarebransjen de siste årene. Dette fremkmmer ved at det er gde rutiner fr viktige punkter sm er kritiske fr næringsmidlenes helsemessige sikkerhet i flere kjeder. Enkelte kjeder legger ned mye ressurser i frbedringsarbeidet på mattrygghetsmrådet. Dette mfatter investeringer i utstyr, persnell, ppfølgingssystemer g kmpetansen til de ansatte. Mattilsynet kan nå knkludere med at disse knkrete tiltakene gir psitive effekter i butikkleddet. Undersøkelsen viser at det er en del ulikheter mellm kjedene når det gjelder hvr gde rutiner sm er innført g gjennmføres i butikkleddet g at enkelte kjeder bør arbeide mer fr at butikkene innfører g etterlever kjedens rutiner. Dagligvarebransjen har frtsatt behv fr frbedringer på enkeltmråder g en spesiell utfrdring er å følge pp enkeltbutikker sm ikke praktiserer gde nk rutiner. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 15 av 17

16 Kapittel 5. Vurdering av målppnåelse Vurdering av ppnåelse av målene fr prsjektet. Effektmålene Effektmålene er vanskelig å måle umiddelbart etter prsjektets avslutning. Dette er effekter sm vi ønsker skal ppnås på lang sikt g sm vi vanskelig kan måle effektene av før m nen måneder eller år. Prsjektet er gså en av flere bidragsytere til ønskede effekter. Det likevel gjennmført en vurdering av freløpig ppnåelsen av effektmålene i prsjektet g hvrdan prsjektet kan bidra til mer langsiktige effekter. Kampanjen skal bidra til at frbrukeren kan kjøpe trygge næringsmidler i dagligvarebutikkene. Dersm butikken får gde g velfungerende rutiner fr driften sin g gd styring med de kritiske punktene, vil dette medføre at dette effektmålet ppnås. Dette effektmålet er derfr avhengig av m det ppnås gde effekter i de t punktmerkene under. Kampanjens skal bidra til at dagligvarekjedene får gd styring med kritiske punkter i butikkene. Nasjnale tilsynsprsjekter får fte str ppmerksmhet både internt i kjedene g i samfunnet generelt. Enkelte kjeder infrmerer ss m at de ppfatter tilsynsprsjektene sm svært psitive, ved at det blir satt fkus på matsikkerhetsarbeidet i hele kjeden. Vi mener gså at kmbinasjnen å ha dialg med kjedeledelsen g gjennmføre verifikasjner i butikkleddet er en svært egnet metde fr å bidra til at dette effektmålet nås. Kampanjen skal bidra til høyt kunnskapsnivå blant butikkansatte. Str ppmerksmhet rundt matsikkerhetsmrådet generelt g mange ppfølgings- g pplæringstiltak internt i kjedene, kan bidra til at de ansatte får økt kunnskap g frståelse innen mrådet. Kampanjen skal bidra til enhetlig tilsynspraksis fra Mattilsynet i dagligvarebransjen. Nasjnale tilsynsprsjekter bidrar til mer enhetlig tilsynspraksis i Mattilsynet på t måter. 1. Det utarbeides sjekklister g veiledere til inspeksjnene, slik at inspeksjnene i prsjektet kan utføres likt. 2. Tilsynsprsjektene gir Mattilsynet mulighet til å innhente pplysninger m praktiseringen av tilsynsarbeidet ved de ulike distriktskntrene. Dette gir Mattilsynet mulighet til mer langsiktig arbeid fr enhetlig tilsynspraksis. Resultatmålene Resultatmålene er mer knkrete g kan måles på m de er gjennmført i henhld til planen. Det skal gjennmføres ca 400 inspeksjner frdelt på 11 kjeder i butikker ver hele landet. Det er gjennmført inspeksjner i 409 butikker frdelt på hele landet. Prsjektgruppa har frdelt antall butikker til den enkelte regin g kntaktpersner på reginskntrene har frdelt antall butikker til distriktskntrene i egen regin. Det er gitt føringer til distriktskntrene fra prsjektgruppa m at det skal plukkes ut representative butikker g ikke bare de beste eller de dårligste butikkene basert på tidligere erfaringer. Inspeksjnene er gjennmført i henhld til tidsplanen. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 16 av 17

17 Det skal utarbeides sjekklister g veiledningsmateriale fr inspeksjnene. Det er utarbeidet sjekklister g en skriftlig veileder fr inspeksjnene. Det skal utarbeides rapprteringsverktøy fr innhenting av resultatene fra inspeksjnene. Rapprtering fra de enkelte inspeksjnene er sendt rapprtert elektrnisk via et excelskjema. Prsjektgruppa har, i samarbeid med ansatte på Mattilsynets hvedkntr, utarbeidet et verktøy fr å sammenstille de innrapprterte resultatene. Det skal ppnås dialg med kjedene ved å avhlde møter før g etter at inspeksjnene utføres. Det er gjennmført 2 dialgmøter med bransjen før inspeksjnene ble gjennmført. I tillegg har representanter fra bransjen deltatt på deler av et prsjektmøte g hldt et innlegg på ppstartsmøtet fr inspektørene. Etter inspeksjnene er det gjennmført møter med samtlige kjeder, hvr resultatene fra egen kjede er gjennmgått. Det skal sendes ut infrmasjn m kampanjen til kjedene før inspeksjnene utføres. Det er sendt ut et brev med infrmasjn m prsjektet til samtlige kjeder før inspeksjnene startet. Det skal gjennmføres intern pplæring fr minst 3 representanter fra hver regin. Det er gjennmført ppstartsmøte med aktuelle tema g gjennmgang av sjekklister g veileder fr representanter fra alle reginene i Mattilsynet. Det er ppnevnt en kntaktpersn i hver regin sm har ansvaret fr gjennmføringen g rapprteringen i egen regin. Det skal skrives sluttrapprt fr prsjektet g rapprt til hver enkelt kjede. Det er skrevet g sendt en rapprt til hver kjede med resultater fra egen kjede. Det er utarbeidet en sluttrapprt fr prsjektet. Det skal sørges fr at resultatene blir kjent fr frbrukerne. Resultatene fra prsjektet er gjrt kjent fr frbrukerne ved at sluttrapprten fr prsjektet er lagt ut på Mattilsynets hjemmeside. Det siste resultatmålet ble frskjøver med en drøy måned i frhld til planen. Årsaken til dette var at periden rett før jul ble vurdert til å være et lite egnet tidspunkt fr ffentliggjøring av sluttrapprten. De øvrige resultatmålene er gjennmfør i henhld til tidsplanen. Sluttrapprt Nasjnalt tilsynsprsjekt 2009, Dagligvarekampanjen 2009 side 17 av 17