Årsrapport for utdanningskvalitet Tiltak for Avdeling for helse og sosialfag

Transkript

1 Årsrapport for utdanningskvalitet Tiltak for 2017 Avdeling for helse og sosialfag

2 Innhold 1. INNLEDNING... 3 Studiekvalitetsutvalget... 3 Avdelingsmøter og personalsamlinger... 3 Faglige aktiviteter elæring... 4 Administrativt arbeid STATISTIKK FRA DBH... 5 Opptakstall og kandidatproduksjonstall... 5 Studiepoengproduksjon... 6 Strukturelle forhold... 8 Utvekslingsopphold Antall publikasjoner Studiebarometeret EKSAMEN Begrunnelser og klage på karakterfastsetting Karakterfordeling 2016 DBH Total strykprosent RAPPORTERING AV EVALUERINGSENHETER / EMNE Spesielle forhold Fagutvalg Samarbeid med praksisfeltet Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Annet TILTAK 2017 INSTITUTTNIVÅ Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi Institutt for sosialfag og vernepleie Institutt for sykepleiefag Senter for kunnskapsbasert praksis UTVIKLING - KVALITETSOMRÅDER TILTAK 2017 AVDELINGSNIVÅ Vedlegg Strykprosent

3 1. INNLEDNING Kapittel 1 av rapporten omhandler saker som har vært diskutert og vurdert i Studiekvalitetsutvalget, administrative og faglige samlinger samt faglige aktiviteter i avdelingen og administrativt arbeid. I kapittel 2 er det presentert en del oversikter fra Database for statistikk for høgre utdanning (DBH) som opptakstall, kandidatproduksjonstall, studiepoengproduksjon, en del oversikter under strukturelle forhold. Studiebarometeret 2015 blir også omtalt. Kapittel 3 omhandler eksamen som begrunnelser og klager på eksamen, karakterfordeling på studieprogram og på bachelor- og masteroppgaver samt strykprosent. Fjerde kapittel baserer seg på rapportering av utdanningskvalitet fra instituttene og Senter for kunnskapsbasert praksis. Innholdet her er resultat av emneevalueringer, diskusjoner i fagutvalget, samarbeid med praksisfeltet samt tverrprofesjonell samarbeidslæring. Siste kapittel oppsummerer instituttvise og avdelingsvis tiltak for Studiekvalitetsutvalget Leder for studiekvalitetsutvalget har vært prodekan Mildrid Haugland. Faste medlemmer har vært; Olbjørg Skutle, Nina Rødland Olsen, Elisabeth Grov Beisland, Kristin Senneset, Lena Victoria Norheim, Bente Tveito. Studentrepresentant har vært Kjersti Hatlestad. Sekretær for utvalget har vært Hilde Kristin Tveit. Studiekvalitetsutvalget har hatt 4 møter i løpet av studieåret, og har behandlet 33 saker. Sentrale saker som har blitt diskuter/behandlet er: Handlingsplan for Studiekvalitetsutvalget Evalueringsenheter studieåret Tildeling av E læringsmidler for 2015 Retningslinjer for søknad om overflytting fra eksternt lærested til AHS Felles forside på vurderingsskjema i praksis Tekniske retningslinjer for oppgaveskriving Revidering av supplerende retningslinjer for bacheloroppgaven Årsrapport for utdanningskvalitet Gjennomgang av studieprogram for studieåret Gjennomgang av emnebeskrivelser for Oppfølging av Studiebarometeret 2015 Automatisk tilbakemelding til alle studenter etter eksamen Avdelingsmøter og personalsamlinger Det har vært avholdt 4 avdelingsmøter og 3 personalsamlinger studieåret Alle ansatte reiste på en personalsamling til Voss 17. og 18. februar Tema var Team - Based Learning, arbeidsmiljø, E-læring, SimArena og forskning fremover. 3

4 Faglige aktiviteter elæring Tekst skal kommer fra Ivar Rosenberg her. Administrativt arbeid I løpet av studieåret har avdelingsadministrasjonen jobbet mye med kvalitetssikring av studieprogram og emner. Det er benyttet ny mal for studieprogram og emnebeskrivelser. Dette har som medført til at mer informasjon er blitt lagt inn i FS noe som har ført til økt kvalitet på data. Det har vært gjennomført møter mellom studieveileder og utdanningsledere/ studiekoordinatorer for å bistå med revidering av studieplanen. Det har vært kvalitetssikring av engelske og nynorske emnenavn, vitnemålstekster, utvekslings emner mm. Administrasjonen har lagt vekt på samarbeid med fagmiljøene for å få utarbeide læringsutbyttebeskrivelser på utvekslingsemner. Det er innarbeidet faste møtepunkt mellom utdanningslederne og studieveilederne / praksiskontoret ved de fleste bachelorutdanningene. Dette fungerer godt og har bidratt til å formidle nødvendig informasjon i forkant for både studenter og lærere. Studieadministrasjonen startet våren 2016 med å ta i bruk Office 365 og har utarbeidet egen OneNote notatblokk. Hensikten med denne notatblokken er å samle relevant informasjon for utdanningsleder og emneansvarlig på ett sted. Det er lenket opp til HiB sin eksterne nettside, Allmenningen, personaltorget mm i tillegg til utfyllende tekst. Studieadministrasjonen ser muligheten for å benytte Office 365 i mye større grad og ser nytten av å lagre dokumenter i One Drive. Administrasjonen har også jobbet med å effektivisere rutiner som f eks. oppnevning av sensorer, honorar av sensorer og timelærere, informasjon til timelærere mm, Studieadministrasjonen har også utarbeidet skjemaet: Egenerklæringsskjema for tuberkulose og MRSA for studenter i praksis. Dette er et skjema som studentene skal forevise for praksisplassen. Skjemaet er ikke tatt i bruk ennå. 4

5 2. STATISTIKK FRA DBH Under dette kapittel presenteres tall fra DBH. Først presenteres opptakstall og kandidatproduksjonstall. Deretter presenteres studiepoengproduksjon, strukturelle forhold og Studiebarometeret Opptakstall og kandidatproduksjonstall Tabellen under viser opptakstall med kandidatproduksjonstall (antall studenter som har fullført studieprogram) i parentes. Celler merket med betyr ingen uteksaminering av kandidater. 0 betyr ingen opptak. Tabell: 1. Opptakstall og kandidatproduksjonstall (i parentes) Studieprogram Kandidatmåltall Studie plasser Ergoterapi (23) 48 (26) 52 (32) 55 (33) Fysioterapi (48) 94 (63) 104 (65) 89 (63) Radiografi (23) 63 (25) 76 (15) 61(28) Sosialt arbeid (52) 66 (55) 66 (48) 65 (50) Sykepleie (139) 193 (142) 195 (148) 189 (140) Sykepleie desentralisert 67 (43) - 97 (70) 0 Sykepleie autorisasjon 0 (3) Vernepleie (69) 79 (64) 79 (65) 89 (52) Masterstudier Klinisk i fysioterapi (2) 23 (27) (2) 22 (19) Samfunnsarbeid 18 (2) (6) 15 (6) 0 (1) KBP i helsefag (15) 0 Master i klinisk sykepleie (alle spes) Helsesøsterutdanning (60 sp) (29) 31 (28) (30) (30) Diabetes (60 sp) (20) 26 (1) (17) 0 Kardiologisk sykepleie (60 sp) 20 (17) 24 (21) Supplerings master klinisk sykepleie ( (9) 8 (15) (2) 18 (8) sp) Videreutdanninger Jordmorutdanning (34) 38 (25) 40 (35) 31 (31) Operasjonssykepleie ABIO (24) (14) 14 - Anestesisykepleie ABIO (3) 20 (14) (15) 15 - Intensivsykepleie ABIO (26) (18) 27 - BBAM (11) (11) 1 0 (16) Rusproblematikk og psykisk helse 21 (17) 14 (19) 20 (11) 15 (18) Psykisk helsearbeid 37 (26) 27 (37) 37 (25) 32 (35) Helsefremmende og rehab. 28 (12) MDB (30 sp) 7 (4) 5 0 (5) Mammografi (15 sp) (13) - (4) 7 - Pediatrisk radiografi (15 sp) (12) 2 2 (3) 4 - Omsorgsteknologi for helsepersonell (15 (17) 27 (24) 19 (19) 23 - sp) Veiledningspedagogikk (30 sp) 16 (22) 37 (25) 23 (27) 31 (18) Veiledningspedagogikk intro (6sp) 33 (30) - (17) Innvekslingsstudenter AHS 34 Ekstern finansierte studier Gottman parterapi (15 sp) Systemisk familieterapi og 30 (trinn 38 (trinn (33 ) 24 (16) nettverksarbeid 1) 2) (35) trinn 2 Spedbarn og småbarn psykiske helse (12) - 29 (10) 4 - Vold og traumatisk stress (25) 32-0 (25) Organisering og veiledning av støttekontakter 20 (15) 37 (22) 47 (19) 0 (5) 5

6 Veilederutd. for gruppeveiledere NAV ( (19) sp) Gastrosykepleie (25) 14 (16) 24 - Infeksjonssykepleie og smittevern (17) 23 (22) 13 - Lungesykepleie (26) (23) 28 - Nevrosykepleie (22) 30 (19) 24 (4) Uroterapi 18 (24) Stomisykepleie (21) Motiverende intervju (15 sp) (25) 13 (30) - 31 (28) Kunnskapsbasert praksis (15 sp) 12 (34) (27) HMS kultur og ledelse Verktøy i HMS arbeidet (15 sp) 18 (22) (17) Kommentar: Studiene i avdelingen har jevnt god gjennomstrømming for studier som har kandidatmåltall. Ser vi på opptakstallet så er det likevel et stort frafall på flere av utdanningene. Det er derfor viktig at opptakstallet er stort slik at kandidatmåltallet ivaretas. Radiografutdanningen hadde færre kandidater som ble uteksaminert i 2015 (5 stk) men hadde våren 2016 igjen 28 kandidater og dermed over kandidatmåltallet. De internfinansierte videreutdanningene i fagområdet tilførende radiografi (MDB, pediatrisk radiografi og mammografi) har får søkere og få studenter som fullfører. Det bør bemerkes at disse studiene er godkjent å være på masternivå av UiB og at de innpasses i Masterprogram i helsefag - Radiografi/Bioingeniør Det er gledelig at er god søknad til videreutdanningene stomisykepleie og nevrosykepleie slik at alle de eksternfinansierte kliniske videreutdanningene i sykepleie kunne starte opp høsten BBAM har ikke hatt opptak i vår. Studieprogrammet vil ikke bli videreført. Det jobbes med å utvikle studieprogrammet til å inngå som en spesialisering under master i klinisk fysioterapi. Omsorgsteknologi for helsepersonell har hatt sitt siste opptak. Fra og med høsten 2017 vil studiet utvides med 15 studiepoeng og endre navn til Teknologi i helse og omsorg. Studiepoengproduksjon Under presenteres en oversikt som viser studiepoengproduksjonen i 60 studiepoengs enheter. For 2016 er det kun emner i vårsemesteret som er registrert. For heltidsstudier skal normalt tallet for studiepoengenheter være halvert i forhold til tallet fra Enkelte studier går kun om høstsemesteret og har derfor ikke produsert studiepoengenheter i 2016 slik som f. eks, studiet Omsorgsteknologi for helsepersonell. 6

7 Tabell 2: Studiepoengproduksjon i 60 studiepoengs enheter Studieprogram 2014 Studiepoeng produksjon (60 sp.enheter) 2015 Studiepoeng produksjon: (60 sp.enheter) Ergoterapi 104,63 95,73 61,55 Fysioterapi 184,32 211,49 120,73 Radiografi 83,62 95,8 56,75 Sosialt arbeid 142,6 169,5 87,95 Sykepleie 453,38 456,98 289,55 Sykepleie desentralisert 99,5 112,48 72,78 Vernepleie 93,25 183,2 95 Masterstudier Klinisk i fysioterapi 27,58 16,58 14,25 Samfunnsarbeid 3,35 8,83 7,08 KBP i helsefag 3,5 21 0,75 Master i klinisk sykepleie - 24,25 69,13 Helsesøsterutdanning 28,62 22,92 0,67 Diabetes 0,33 20,33 0,33 Kardiologisk sykepleie 17,67 5,58 15,75 Supplerings master klinisk 12 7,17 4,33 sykepleie Videreutdanninger Jordmorutdanning 65,28 65,42 32,83 Operasjonssykepleie 8,17 - Anestesisykepleie 24, Intensivsykepleie 9,17 - BBAM ,25 Rusproblematikk og psykisk 9,75 14,67 9,5 helse Psykisk helsearbeid 31,75 30,33 17,58 Helsefremmende og rehab ,25 4,5 Mammografi 0,33 0,67 0 Pediatrisk radiografi 0,33 0,33 0 Omsorgsteknologi for 6 4,75 0 helsepersonell Veiledningspedagogikk 9,5 12,5 8,9 Ekstern finansierte studier Familieterapi og systemisk praksis 0 18,17 9, 83 Gottmann parterapi metode Veilederutd. for 0 5,25 5 gruppeveiledere i NAV Spedbarn og småbarn 9 3,25 11,42 psykiske helse Vold og traumatisk stress ,42 Organisering og veiledning 11 13,38 1,25 av støttekontakter, frivillige Gastrosykepleie 0 16,25 0 Infeksjonssykepleie og 0 24,33 0,33 smittevern Lungesykepleie 19, Nevrosykepleie 0 25,25 2,5 Revmatologisk sykepleie 1,25 Kunnskapsbasert praksis 11,75 6,75 7,25 HMS kultur og ledelse Verktøy i HMS arbeidet 6,75 4,75 3,5 Våren 2016 Studiepoeng produksjon (60 sp.enheter) 7

8 Kommentar: Studieprogram som har kandidatmåltall har en studiepoengproduksjon tilnærmet det halve våren Det ser ut til at avdelingen vil kunne oppnå tilnærmet samme studiepoengproduksjon som i En forventer noe høyere produksjon ved vernepleierutdanningen siden utdanningen økte opptaket høsten 2016 med 15 studieplasser. Master i samfunnsarbeid skiller seg ut med en lav studiepoengproduksjon. Studiet er på deltid og mange jobber ved siden av studiet. Den lave studiepoengproduksjon som vises ved de eksternfinansierte kliniske videreutdanningene i sykepleie vårsemesteret 2016 skyldes studenter som har tatt ny eksamen. Strukturelle forhold Under strukturelle forhold presenteres tallmateriale for antall studenter per faglige årsverk, oversikt over årsverk fordelt på stillingsbenevnelser, antall studenter på utvekslingsopphold og antall publikasjoner. Tabell 3: Studenter per faglige årsverk Antall studenter per faglige årsverk hadde en liten økning i 2015 men for 2016 er det en nedgang igjen. Per i dag er det 12,72 studenter pr faglige årsverk. 8

9 Tabell 4: Årsverk fordelt på stillingsbenevnelse Tabell 5: Stillingsbenevnelse

10 Tabell 6 og 7 viser at det har vært en jevn økning av årsverk i avdelingen. Det er nå 209 årsverk i avdelingen. Året 2014 viser en liten nedgang. Dette skyldes stillingsstopp knyttet til flytting til Kronstad/Møllendalsveien. Antall førsteamanuenser er økende og er i dag på 38,25 % av årsverkene. Av disse er 73,84 % kvinner. Stipendiater og professorer har også øket de siste årene og det er nå 17,75% årsverk stipendiater og 11% årsverk professorer i avdelingen (inkludert dekan). Det er nå 38,6% årsverk førstestillinger/professorer ved avdelingen. Seniorkonsulenter har også øket i avdelingsadministrasjonen de siste årene. Det har vært en nedgang i årsverk høgskolelektorer i Kvalifisering til førsteamanuensis samt naturlig avgang av høgskolelektor/lærere forklarer nok denne nedgangen. Ved utlysning av stillinger søkes det i dag hovedsakelig etter førsteamanuenser. Utvekslingsopphold Tabellen under viser utviklingen av antall studenter som har reist på utveksling siden Tabell 6: Antall studenter på utveksling knyttet til ulike avtaler Tallet som er registrert for 2016 er kun utveksling våren Det er en nedgang av studenter som reiser på utveksling under bilaterale avtaler og en økning av studenter som reiser innen Erasmus + program. Denne utviklingen er i tråd med avdelingens ønske. Antall publikasjoner Under vises en tabell som gir en oversikt over hvor mange publikasjoner det har vært i avdelingen i perioden

11 Tabell: 7. Antall publikasjoner i AHS- type og nivå Totalt ant Nivå 1 Nivå 2 Artikler Antologi Monografi (27%) 59 (24%) 13 (38%) 62 (33%) 10 (15%) 0 HiB total (36%) 83 (36%) 22 (40%) 80 (36%) 25 (38%) 0 HiB total (40%) 107 (42%) 10 (26%) 108 (46%) 9 (16%) 0 HiB total Tabellen er laget på bakgrunn av sak til FoU utvalget i juni Det er tydelig at publikasjoner i AHS har øket jevnt fra 2013 innenfor nivå og type publikasjon unntagen monografier. Det har vært en liten prosent nedgang på nivå 2 artikler. Studiebarometeret 2015 Avdelingen er svært fornøyd med svarprosenten på studiebarometeret for 2015 (85%). Det ble gjort et godt stykke arbeid med å få studentene til å svare på undersøkelsen. AHS er god fornøyd med at studentene opplever at studiet er relevant for arbeidslivet. Videre er avdelingen fornøyd med at studentene er enige i påstanden om at de er fornøyd med studieprogrammet de går på. Avdelingen er også fornøyd med at radiografutdanningene har et bedre resultat på Studiebarometeret 2015 enn i 2014 til tross for at de fortsatt skårer noe lavt. Dette viser at tiltakene som ble satt i verk i fjor virker inn på resultatet i positiv retning. Master i klinisk fysioterapi skiller seg ut på en positiv måte. Resultatene er jevnt over gode på alle områdene. Tabell: 8. Resultat Studiebarometeret

12 Tiltak Når det gjelder punktet om medvirkning ble det satt opp følgende tiltak: Bruke fagutvalgene mer aktivt ved revidering av studieplan og emnebeskrivelser i studieprogrammet Legge til rette for at emneansvarlig/evt. årskoordinator er i god dialog med studentene Benytte evalueringene mer aktivt ved neste års planlegging av undervisningsopplegg Informere studentene ved studiestart om endringene som er foretatt Studiekvalitetsutvalget satte opp følgende tilleggs punkter for å følge opp evalueringsarbeid: I mal for rapportering av utdanningskvalitet skal studieprogramkoordinator fylle inn: Hvilke emner som har blitt diskutert i fagutvalgene Hvordan tilbakemeldinger fra emneevalueringer er blitt gitt til studentene Årsrapport for utdanningskvalitet legges ut på nettsidene til avdelingens Studiekvalitetsutvalg slik at alle studentene får tilgang til rapporten Punkt om Undervisning og veiledning Ta i bruk «critical friend» Ansatte benytter del av sin faglige fornyingstid til hospiterings i praksis Økt bruk av øvingslaboratorium for å tydeliggjøre enkeltfags betydning i studiet Ekstra satsning på Team Based Learning gjennom kursing og stimuleringsmidler Ekstra satsning på e-verktøy gjennom kursing, stimuleringsmidler, ressurspersoner med ansvar for utvikling av slike verktøy og til hjelp for de som vil satse på å ta slike verktøy mer i bruk Tettere samarbeid med Senter for nye media Arbeider med å starte forskningsgruppe knyttet til kvalitet i utdanning og da med et spesielt fokus på simulering, TPS og TBL Utvikle tettere og mer samarbeid med strategiske universitet Studiebarometeret 2016 Svarfristen for Studiebarometeret 2016 avsluttet 14. november HiB og AHS har begge nådd 76 % svar. Utdanningene ergoterapi, fysioterapi, radiografi, sosialt arbeid og vernepleie har alle over 90 % svar. 12

13 3. EKSAMEN I dette kapittelet presenteres resultater for begrunnelser og klager på karakterfastsetting, karakterfordeling studieprogram og for bachelor og masteroppgaven samt total strykprosent. Tallene for begrunnelser og klager er hentet fra FS. Begrunnelser og klage på karakterfastsetting I 2015 behandlet studieadministrativt kontor totalt 1048 saker. Tabellen under viser antall begrunnelser og klage på karakterfastsetting som er registrert fra 2010: Tabell: 9. Antall begrunnelser og klager på karakterfastsetting Totalt Klager Begrunnelser Det har vært en stor økning med både begrunnelse og klager fra 2014 til Til sammenligning ser en i tabellen under at både Avdeling for ingeniør og økonomifag og Avdeling for lærerutdanning også har hatt en økning i både klager og begrunnelser fra 2014 til Tabell: 10. Avdelingsvis fordeling av klager og begrunnelser AHS AIØ AL 2014 Begrunnelser Klager Begrunnelser Klager Karakterfordeling 2016 DBH Karakterfordeling av de internfinansierte studieprogrammene viser at noen fagmiljø har gitt høyere prosentvis karakter A enn andre fagmiljø i Tabellen på neste side viser karakterfordelingen på de internfinansierte studieprogrammene våren

14 Tabell: 11. Karakterfordeling studieprogram våren 2016 Oversikten viser at det er fysioterapi og master i klinisk sykepleie som har gitt flest studenter karakteren A. Studiet HMS og verktøy i HMS arbeidet er det studieprogrammet som har gitt flest studenter karakteren C (58,52%). Det er to studier som har gitt flest studenter karakteren F. Disse er Verktøy i HMS arbeidet (17,65%) og Infeksjonssykepleie og smittevern (33,33 %). På neste side vises en oversikt over prosentvis fordeling av de ulike karakterene som er gitt på bachelor- og masteroppgaven våren

15 Tabell: 12. Karakterfordeling på bachelor- og masteroppgaven våren Sykepleie, ergoterapi, master i klinisk sykepleie og master i klinisk fysioterapi er de studieprogrammene som har gitt flest studenter karakteren A på bachelor - og masteroppgaven. Desentralisert sykepleie er skiller seg ut med å ha gitt 78,57 % av studentene karakteren C. Radiografutdanningen har gitt flest studenter E og F på bacheloroppgaven. Total strykprosent Under vises en oversikt over total strykprosent for interne og eksterne studieprogram i perioden Den gule markeringen i tabellene viser studieprogram som har mer enn 10 % stryk. Tabell: 13. Total strykprosent i perioden Intern finansierte studieprogram Studieprogram Ergoterapi 4,9 6,9 4,8 4,0 3 Fysioterapi 5,2 4,4 2,7 2,7 2,91 Radiografi 16,2 15,3 12,1 25, Sosialt arbeid 2,4 2,6 2,6 2,9 3,12 Sykepleie 5,1 5,3 4,6 3,4 4,1 Sykepleie 12,7 4,7 9,2 0,6 17,88 desentralisert Sykepleie 12 autorisasjonskull Vernepleie 12,3 12,1 15,5 12,8 7,85 Master i klinisk 4,3 3,2 3,2 0,0 fysioterapi Master i klinisk 2,85 sykepleie Supplerings master i klinisk sykepleie 5,56 15

16 Master i KBP 4,5 14,0 15,0 7,14 Master i samfunnsarbeid 0,0 4,1 0,0 7,14 Helsesøsterutdanning 0,7 0,8 1,7 0,0 Jordmorutdanning 1,0 0,6 0,3 1,2 5,23 Anestesisykepleie 2,1 7,8 0,7 1,6 Intensivsykepleie 1,3 6,6 2,3 1,7 Operasjonssykepleie 0,9 1,0 0,0 0,0 Psykisk helsearbeid 0,9 0,7 1,9 0 Rusproblematikk og 2,4 4,3 0 psykisk helse Helsefremmende og 0,0 1,8 3,8 10 rehabiliterende arbeid med eldre BBAM 0,0 0,0 4,1 6,3 2,17 Veiledningspedagogikk 3,6 4,7 7,8 3,6 5,26 Omsorgsteknologi i helsefag 16,7 5,6 0,0 - - Radiografutdanningen skiller seg ut med høyest strykprosent de siste fire årene. Vernepleierutdanningen har også høy strykprosent. Master i kunnskapsbasert praksis hadde høy strykprosent i årene 2013 og Autorisasjonsklassen i sykepleie har 12 % stryk og Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre har våren % stryk. Vedlegg 1 viser strykprosent på alle emnene på bachelorstudiene. Der kommer det frem at det er emnene Medikamentregning, Anatomi og fysiologi samt Strålefysikk og strålevern ved radiografutdanningen som har høyest strykprosent. Ved vernepleierutdanningen er det emnene Farmakologi, Medikamentregning og Miljø og aktivitetspraksis som har høyest strykprosent. Ekstern finansierte studieprogram: Studieprogram Verktøy i HMS arbeidet ,9 5,0 17,65 Familieterapi og 0,0 0,0 2,4 0 systemisk praksis Motiverende intervju 3,8 3,2 Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige ,7 0 Spedbarn og småbarn 0,0 2,7-5,48 psykiske helse Vold og traumatisk stress - 1,8-8,6 0 Veilederutdanning for 0 gruppeveiledere i NAV Gottmann parterapimetode 0 Når det gjelder de eksternfinansierte studieprogrammene er det studiet Verktøy i HMS arbeidet som skiller seg ut med 17,65 % stryk som også nevnt i tabell

17 4. RAPPORTERING AV EVALUERINGSENHETER / EMNE Tabellen under viser hvilke emner som er blitt evaluert studieåret Svarprosent ved hvert av emnene er og tatt med. Tabell: 14. Oversikt over evaluerte emner studieåret Utdanning Emner Svarprosent Institutt for EFR Ergoterapiutdanningen BER105 62,5 BER201 55,5 BEF31 48,5 Fysioterapiutdanningen BFY BFY BFY BFY BFY Radiografutdanningen BRA BRA BRA BRP Master i klinisk fysioterapi MAFYS602 Ikke oppgitt Basic Body Awareness Methodology (BBAM) (D) Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre (D) MAFYS200 BBAE10 85 HRE Ikke oppgitt HRE200 MBD MBD Institutt for sosialt arbeid og vernepleie Sosialt arbeid BSO BSO321 19,2 Vernepleie BVP BVP BVP BVP Muntlig i plenum Master i samfunnsarbeid (D) Ikke rapportert Institutt for sykepleiefag Sykepleie BSS2A2 43 og 33 BSS2B2 Del 1: 29 Del 2 68,8 og 44 BSS3D1 8,2 SS3E2 12,9 Master i klinisk sykepleie Desentralisert sykepleie (D) Senter for kunnskapsbasert praksis BSS8 Ikke rapportert BSD301C Ikke gjennomført 17

18 Master i KBP i helsefag (D) MAKP MAKP MAKP MAKP D står for deltidsstudie og E står for eksternfinansiert. Spesielle forhold Her nevnes spesielle forhold i løpet av studieåret som instituttene selv har kommentert. Institutt for ergoterapi, radiografi og fysioterapi I EFR er det BA-utdanninger som utdanner ergoterapeuter, fysioterapeuter og radiografer. EFR bør i større grad enn det vi gjør i dag vurdere nytte av fellesskapet i ett institutt. Likelydende tema tilbys alle tre utdanninger og i det perspektivet bør en fokusere sterkere på samarbeid på tvers av utdanninger. Eksempel kan være innen de samfunnsvitenskapelig emner. Andre eksempel kan være kunnskapsbasert praksis, akademisk skriving mm Emneansvarlige for respektive emner kan ha årlige / semestervise møter for å gi impulser til hverandre innen emner /tema som utdanningslederne mener kan gi «vinn-vinn» resultat for alle parter. Innføringsforelesninger i f.eks forskningsmetode og vitenskapsteori, akademisk skriving bør vurderes som fellesundervisning i EFR Andre tema som egner seg for undervisning på tvers i EFR er innen global helse som inkluderer forberedelse til studentutveksling i Sør. Utdanningslederne vurderer mulige felles forelesninger for 1. semester studenter. Institutt for sosialt arbeid og vernepleie Bachelorutdanningene sosialt arbeid og vernepleie har hatt tilsyn av NOKUT i løpet av studieåret Instituttet hadde NOKUT på besøk 15. april Rapport fra komiteen er kommet og fagmiljøet har korrigert feil og mangler i rapporten og sendt kommentarer til NOKUT innen fristen 23. november. I tillegg har instituttet og fagmiljøet ved videreutdanningene Psykisk helsearbeid og Rusproblematikk og psykisk helse sendt søknad om akkreditering av masterstudium til NOKUT og fikk muligheter til å komme med tilsvar. NOKUT har nå akkreditert Mastergradstudium i psykisk helse- og rusarbeid. KD har godkjent at studiet kan starte opp. Institutt for sykepleiefag BSS2B2 Fagforståelse for sykepleie i sykehjem, her ble det benyttet to ulike evalueringsspørsmål slik at det er vanskelig å sammenfatte evalueringen frå de to gangene evalueringen er gjennomført, se ellers rapport fra utdanningsleder på oppfølging knyttet til dette emnet. BSS8 Helsefremmende og sykdomsforebyggende ble ikke evaluert som følge av manglende kontinuitet på de som var emneansvarlige. 18

19 Ved jordmorutdanningen har det på nytt vært sendt inn søknad om akkreditering til NOKUT med tilsvar i to omganger. Instituttet fikk akkreditert Mastergrad i jordmorfag 3. november og studentene som søkte opptak høsten 2016 vil bli overflyttet til Master i jordmorfag. Opptaksgrunnlaget er det samme. Grunnet sykdom av emneansvarlig og mye arbeid med søknad om akkreditering har det ikke vært mulig å få gjennomført evaluering av emnet etter den oppsatte planen. Fagutvalg Avdelingen har egne retningslinjer for fagutvalg. Referatene fra fagutvalg skal legges ut på itslearning slik at studentene kan holde seg orientert. Referatene skal også sendes til sekretær for studiekvalitetsutvalget og Studentrådet. Ergoterapi Det har vært avholdt totalt tre møter i fagutvalgene dette studieåret. Student har vært leder og utdanningsleder har vært sekretær. De viktigste sakene som har vært behandlet er: Studieplanendringer Studiebarometeret, hvilke evalueringer studentene kom med Evalueringer av emner Tilstedeværelse og oppmøte blant studenter Hvordan få studentene til å lykkes med studiet, diskusjon og forslag til forbedring Undervisning i akademisk skriving på alle tre studieårene Regler for bruk av spesialrommene Sak til behandling: Studenters tilgang til treningsrom i L- bygget? Sendt videre til: Hva ble utfallet?: Arealforvaltning Studentene har ikke tilgang til treningsrom i L-bygget. Utenom undervisningstid, dipsoneres hallene av HiB-Idrett og bedriftsiderrslaget. Studentene kan kontakte HIBI, om de ønsker å delta på aktiviteter sm HIBI arrangerer Fagutvalget fikk tilbakemelding om utfallet (dato) Fysioterapi Det har vært avholdt totalt 4.møter i det sentrale fagutvalgene. Alle årskull er representert med både lærere og studenter i tillegg til ekstern representant fra Bergen kommune i dette studieåret. Fagutvalg er ikke knyttet til emner, men til studiet og årskull. Sakene er derfor mer av generell art, og kan ikke innpasses med emnekoder. Saker som har vært diskutert: 19

20 Emne: Sak til behandling: Sendt videre til: Hva ble utfallet?: Fagutvalg et fikk tilbakemel ding om utfallet (dato) Informasjon om Nasjonalt praksisprosjekt Informasjon om Nasjonal prosjekt Felles studiepoeng Informasjon om arbeidet i BFY 205 og BFY 330 BFY131 og 215 BFY 121, 215 og 320 Nasjonalt profesjonsråd Studiebarometeret Studentenes medbestemmelse Revisjon av emnebeskrivelser Klinikk i praksis; For stor ulikhet i gjennomføring Ønske om mer standardisering av tilbakemelding på notater og hjemmeeksamen. Endring av rutiner for kunngjøring av karakterer i muntlige og praktiske eksamener Diskuteres i møtet Diskuteres i utdanningsmøte Utdanningsmøter BFY320 Eksamen BFY320 Tas med til lærermøter og møter med Bergen Kommune og Helse Bergen Turnustjeneste for fysioterapeuter og mangel på plasser. Studentene kjenner seg ikkje igjen i resultat om dårlig medbestemmelse Studentene inviteres til å komme med innspill. Saken tas til etterretning. Anbefalt at om mulig Peer learning praktiseres ved klinikker Lærergruppen ser på muligheter for å utvikle «Retningslinjer for veiledning og tilbakemelding på skriftlige arbeider». Karakterene bekjentgjøres umiddelbart etter gjennomført eksamen. Foreløpig til drøfting Drøftet i møtet. Beslutninger utenfor HiB sin kontroll I møtet og i K/I-timer på de enkelte kull. I møtet Radiografi Det har vært avholdt totalt 5 møter i fagutvalgene dette studieåret. Sentrale saker har vært: Studiebarometer Kvalitet i praksisstudier: Oppfølging av kontaktlærer. Arbeidsformer Seminar Ny studieplan Master i klinisk fysioterapi Det har vært avholdt totalt 6 møter i fagutvalgene dette studieåret. Tema er faglig utbytte av forelesninger, gruppearbeid, praksis, bruk av itslearning osv. Evaluering av undervisning og organisatoriske forhold. 20

21 BBAM Det har vært avholdt 1 fagutvalgs møte, oktober 2015, i Blokk 1. Av viktige saker: Curriculum, Blokk-periode og selvstudieperiode, eksamensform og kommunikasjon med HiB. Ekstern fagutvalgsmedlem var tilstede og informasjon er sendt kullet Master Kunnskapsbasert praksis i helsefag Det har vært avholdt totalt 2 møter i fagutvalgene dette studieåret. De viktigste sakene som ble behandlet var: Sosialt arbeid Det har vært avholdt totalt 2 møter i fagutvalgene dette studieåret Saker: Erfaringer fra studiestart Orientering om Sherpaevaluering Orientering om tilsyn ved NOKUT Orientering om Studiebarometeret Saker: Diskusjon om rapport fra Studiebarometeret i forhold til punkter der utdanninga skårer lågt; medvirkning, rammer, undervisning, tilbakemelding og veiledning. Fokus på undervisning har ført til at det blei arrangert felles fagdag ved Institutt for sosialfag og vernepleie Her var det fokus på nye undervisningsformer, og i etterkant har vi fått flere søknader om strategiske midler til å planlegge nye undervisningsopplegg for studieåret 2016/2017. Sherpaevaluering BSO 204 har ført til endring i eksamensform fra gruppe til individuell eksamen, dette blir gjennomført i dette studieåret. Sykepleie Det har vært avholdt totalt 5 møter i fagutvalgene dette studieåret. Evalueringssaker og fagplansaker har vært tatt opp. Men også en rekke infosaker og saker fra studenter. Desentralisert sykepleie Det har vært avholdt totalt 5 møter i fagutvalgene dette studieåret. Sentrale saker som har vært behandlet: Sak til behandling: Sendt videre til: Hva ble utfallet?: Fagutvalget fikk tilbakemelding om utfallet (dato) Førstehjelps underv. Stud. Opptatt av praktisk trening i 2.utd. år Tilbake til årsenhet Student involvering i opplegg i 2. utd år Ønske om indiv. tilbakemelding på eksamen Utd. har ikke mulighet til å innfri ønsket om indivtilbakemelding til alle stud Vernepleie 21

22 Fagutvalget består av 2 studenter fra hvert kull, 2 eksterne representanter, utdanningsleder samt interne lærere, avhengig hvilke saker som skal tas opp. Det har vært avholdt 2 møter i fagutvalgene dette studieåret. Saker i fagutvalg: Fagutvalg Utdanningsleder informerte om mandat og hensikt med fagutvalget Gjennomgang og diskusjon av de evaluerte emnene BVP106 og BVP212 Informasjon om NOKUT-tilsyn Orientering om Studiebarometeret Informasjon om ny forskrift om studier og eksamen ved HIB Orientering om øvelsespost, sanserom, ADL-rom, ulike ferdighetsrom og treningsrom på Kronstad, samt om omsorgsteknologilaboratoriet her i Møllendalsveien. Tilbakemelding frå 3.års studenter om uro i eksamenslokale på Kronstad i forbindelse med eksamen i emne bvp312. Fagutvalg Orientering om NOKUT-rapport og NOKUTS besøk i uke 15 ved utdanningen. Utdanningen ønsker at 2 studenter også deltar ved dette besøket. Orientering at medikamentregning vil bli et eget emne, diskusjon om fordel og ulemper ved dette. Gjennomgang av sherpaevaluering av BVP106 og BVP202. Det planlegges en fagdag for utdanningen i juni. Studentdeltakere vil bli invitert. Gjennomgang og diskusjon av studiebarometeret, med en framheving av bunnog toppnotering på Vernepleierutdanningen. Studentene finner fraværsreglene ved obligatorisk fremmøte noe firkantet Studentene mener at de 3 obligatoriske kursene i 3.semester ligger for tett. Senter for kunnskapsbasert praksis i helsefag Det har vært avholdt totalt to møter i fagutvalgene dette studieåret. Tabellen gir en oversikt over de viktigste sakene som har vært behandlet. MAKP102 MAKP202 Sak til behandling: Hva ble utfallet?: Fagutvalget fikk tilbakemelding om utfallet (dato) Innleveringer i litteratursøk og kritisk vurdering som arbeidskrav, evt fjerne eksisterende arbeidskrav. Ønske om mer undervisning i f.eks. implementeringsforskning og verktøy. Ønsker ikke deltakelse på nettverkskonferanse. Tas til etterretning i forbindelse med utvikling av nettbasert MAKP102. Imøtekommes delvis. Det settes ikke av tid til mer undervisning, men vi vil etterstrebe å legge inn flere praktiske eksempler/øvelser i eksisterende undervisning til fremtidige kull. Ønsket om undervisning i stedet for nettverkskonferanse imøtekommes ikke

23 MAKP501 MAKP601 MAKP601 Informasjon om aktuelle prosjekter studentene kan knytte masteroppgaven til Ønske om mer undervisning i meta-analyser i forbindelse med masteroppgave (SR) Tydelig informasjon fra studiekoordinator og veiledere at studentene må påregne mye arbeid med prosjektplan etter eksamen MAKP501, samt hva som er forskjell på bestått eksamen og godkjent prosjektplan. Ønske om mer informasjon i fjerde semester om masteroppgavens innhold, omfang og form. Senteret og studieledelse vil kontakte aktuelle fagmiljøer i Helse Vest, Bergen kommune m.m. for innspill til masterprosjekter/temaer. Sette opp eget veiledningsseminar etter behov, og legge ut nettressurser på itslearning for repetisjon og selvstudier Tas til etterretning til kommende kull Samarbeid med praksisfeltet Ergoterapi Det er vært avholdt samarbeidsmøter med ledere ved Førde sykehus, Haukeland sykehus og enhetsledere i ergo- og fysioterapitjenesten i Bergen Kommune. Dette har vært viktig med tanke på fremtidig samarbeid om praksisopplæringen til studentene. Vi har fremdeles store utfordringer med å skaffe nok praksisplasser, og det er viktig å opprettholde et godt samarbeid med praksisfeltet hele tiden. Vi har gjennomført fagdag for ergoterapeuter og fysioterapeuter i Sogndal. Her ble både praksisveiledere og andre terapeuter invitert til å delta. Tema for dagen var kunnskapsbasert praksis og veiledning av studenter. Vi har gjennomført undervisning i Kristiansand i forbindelse med praksisbesøk 1 klasse. Våren 2016 var det fokus på sittestilling og rullestoler. Fysioterapi Separate møter med fysioterapi avdeling på HUS og HDS er gjennomført 4 ganger i løpet av året. Her møter utdanningslederne (Ba og Ma) i tillegg til praksisansvarlig i Ba utdanningen. Fra HUS møter avdelingsleder, FoU ansvarlig fysioterapeut. På hvert andre møte møter også HDS ved avdelingsleder. Alle parter melder saker. Oftest drøftet; felles prosjekter og utvikling/videreføring av disse, aktuelle nye samarbeidsprosjekter, student- og undervisningssamarbeid. Møte mellom HiB ergo, fysio og studieadministrasjonen og ledelsen for ergofysioterapitjenesten i Bergen kommune er gjennomført 2 møter. Praksisadministrasjonen, dekan og utdanningsleder har hatt møte med Kommunaldirektør, seksjonssjef helse og omsorg og rådgiver FOU i byrådsavd for helse og omsorg om økt studentopptak i fysioterapi. Det er i studieåret gjennomført veiledersamling med veiledere i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten i Stavangerområdet (1 møte). Gjennomført veiledersamling for kommuneansatte fysio og ergoterapeuter i Indre 23

24 Sogn (sammen med Ergoterapeututdanningen). Det planlegges tilsvarende møter med den ytre delen av fylket (kanskje også sammen med bioingeniørutdanningen). Utdanningsleder har deltatt på møte mellom Helse Stavanger og HIB- alle helse utd med praksis i regionen. Tilsvarende møter er gjennomført med Helse Fonna og Helse Førde. Radiografi Pågående samarbeidsprosjekt mellom mammografi avd. og PET (Haukeland Universitetssykehus) og radiografutdanningen. Formålet med dette prosjektet er å forbedre og kvalitetssikre samarbeid mellom praksissted og radiografutdanningen gjennom fokus på læringsutbytte for praksisstudier i radiografi. Prosjektet avsluttes i Fagutvalg. Representant(-er) fra praksis inn i fagutvalg erfares som en viktig samarbeidsarena. Deltakelse i samarbeidsmøter mellom praksiskontor (AHS) og praksissteder i hele regionen med mål om økt antall praksisplasser. Arrangementer med inviterte fra praksis o Workshop i funksjonell MR avbildning ble arrangert i samarbeid med Siemens Healthcare. Invitasjon til nasjonalt praksisfelt. Forelesere og moderatorer fra praksisfelt. o 40-års jubileum. Radiografutdanningen inviterte praksisfelt i hele Vestlandsregion. Eksterne forelesere fra praksisfelt. o Radiografutdanningen fasiliterte nasjonalt brukerforum for SyngoVia arrangert av Siemens Healthcare. o Bacheloroppgaveseminar med inviterte fra praksis. Stor oppslutning av deltakere fra praksisfelt. o SimArena. Utredning av mulig samarbeid om å opprette pasient-poliklinikk på røntgenlaboratorier i samarbeid med Curato. Synes å være vanskelig å opprette poliklinikk i Høgskolens lokaler. Andre løsninger har blitt diskutert slik som studentdrevet laboratorie lokalisert på Curato. Dette arbeidet er pågående. Utdanningen ønsker å øke samarbeidsarenaer mot praksisfeltet. Mål om jevnlige dialogmøter/samarbeidsmøter, samarbeid om arrangementer (eks konferanse, kurs) i året som kommer. Master i klinisk fysioterapi Det arrangeres to møter hvert semester i samarbeid med Haukeland universitetssykehus, og ett hver semester med Haraldsplass diakonale sykehus. Det har vært avholdt to møter med Bergen kommune. Sosialt arbeid 24

25 Samarbeidsmøter ar avholdt med praksisfeltet; Bergen Kommune; Etat for sosiale tjenester, Etat for psykisk helse og rustjenester, Etat for barn og familie; og Helse Bergen. I tillegg til samarbeidet om praksis har vi også samarbeid om ekskursjonar for grupper av studentar. Dette gjeld emne BSO 102 Hva er sosialt arbeid og sosiale problemer, BSO 204 Sosialt arbeid, rusavhengighet, psykisk helse og sosialmedisin og BSO 211 Barnevern. Sosialt arbeid med familier Sykepleie Representant fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i fagutvalget. I emne BSS6B etablert facebook side med hjemmesykepl. hvor det legges ut informasjon og link til praksisveiledere. Representanter fra praksisfeltet er tilstede på forberedelse til praksis. Deltakelse i sykepleiefaglig råd i Helse- bergen. Vernepleie Samarbeidsmøter ar avholdt med praksisfeltet; Bergen Kommune; Etat for tjenester for utviklingshemmede og Etat for alders- og sykehjem, NAV, Helse Bergen, avd. for rusmedisin. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Ergoterapi TPS i utdanning er et viktig arbeid, som vi stadig arbeider for å forbedre og ha fokus på. Vi har også i år opprettholdt ulike samarbeidsformer i de ulike årene. 1.året (BER102) har et undervisningssamarbeid med AI relatert til Universell Utforming. Det er også prøvd ut et felles oppstartkurs i anatomi for studenter på fysioterapi, radiografi og ergoterapi (BER105). 2.år (BER202) har undervisningssamarbeid med fysioterapeututdanningen, med fokus på nevrologi. Alle tre studieårene er aktive i fellesukene og vi bidrar med lærerressurser til hver uke. Noen studenter i 2. (BERP2) og 3.års (BERP3) ekstern praksis deltar i prosjektet TVEPS TPS-notat fra praksis i 3.året (BERP3) Det har vært samarbeid mellom to lærere, en på ergoterapi og en på vernepleie, om undervisning i tilknytning til sanserommet (BER205). Fysioterapi TPS inngått som en del av BFY 205 hvor 2.års ergoterapi- og fysioterapistudenter studenter samarbeider om case. Felles undervisning i forelesning og grupper. TPS gjennomføres på praksis i Bergen Kommune for 2. årsstudenter (BFY215) Det er krav om å skrive notat om tverrfaglighet knyttet til pasient på sykehus i 3. studieår (BFY 320). Radiografi TPS inngår i læringsutbyttebeskrivelsene i alle praksisperioder og studenter 25

26 evalueres i form av kunnskaper (kjenne betydningen av tverrprofesjonell læring og tverrprofesjonell samhandlingskompetanse), ferdigheter (formidle egen kompetanse og vurdering til samarbeidende profesjonsgrupper, ta initiativ til tverrprofesjonell samhandling og samhandling med pasient) og generell kompetanse (kjenne til samarbeidende profesjoners kompetanse og vurderingsgrunnlag). TPS er også tema studenten skal observere og reflektere over i arbeidskrav i første praksisperiode. TPS inngår i fellesukene hvor studenter på tvers av AHS samarbeider om oppgaver. Utenom dette har utdanningen ingen direkte møtepunkter hvor studenter på tvers kommer sammen å jobber om felles problemstillinger. I fremtiden vil det være ønskelig å etablere møtesteder for studenter på tvers når de er ute i respektive praksisperioder. En mulighet kunne være å samarbeide på tvers for radiografstudenter og sykepleiestudenter, eksempelvis gjennom et felles arbeidskrav eller annen form for forpliktende samarbeid En aktuell samarbeidsarena internt på høgskolen kunne være ferdighetsrommene ved AHS. Her kunne det eksempelvis være mulig å legge til rette for tverrprofesjonell simuleringslæring. Å se på ulike muligheter for å øke aktivitet rundt TPS, eksempelvis i former som skissert over, vil være noe utdanningen vil jobbe med fremover. BBAM TPS integreres i klinisk praksis, og rapporteres i prosjekt sammenheng. Master i klinisk fysioterapi I studieåret inngikk TPS i praksisstudier som ble gjennomført med 5 uker høsten Studentene i masterstudiet er autoriserte fysioterapeuter som inngår i tverrprofesjonelle møter og tiltak knyttet til pasienter de behandler i praksisperioden. Sosialt arbeid I praksisperioden i 3. tredje studieår ligger TPS i læringsutbyttebeskrivelsene, og et av arbeidskrava i praksis er en tverrfaglig oppgave: Del 1) I samråd med veileder på praksisstedet velger du 1-3 brukere/klienter/pasienter som har behov for vurdering og tiltak fra flere profesjoner. Beskriv brukerens/klientens/pasientens sammensatte behov og hvordan du vil ta/har tatt initiativ til samarbeidsmøte(r) med relevante yrkesgrupper for å drøfte vurdering og tiltaksplan. Så langt det er mulig skal du også følge opp tiltaksplanen. Del 2a) gjør kort rede for planlagte- og gjennomførte tiltak, og del 2b) redegjør for din refleksjon rundt samarbeidsprosess, de ulike faggruppenes kompetanse og vurdering, samt egen rolle i det tverrfaglige arbeidet. Oppgaven skal være på 1500 ord +/- 10 % og leveres på itslearning innen NB! Dersom denne oppgaven av ulike grunner ikke lar seg gjennomføre med reelle brukere/klienter/pasienter ber vi dere om å løse oppgaven i form av «tenkte» situasjoner. Hva kan være mulige måter å legge til rette for tverrfaglig samarbeid ved din praksisplass. De studentene som deltar i TVEPS leverer inn refleksjonsoppgave relatert til prosjektet en deltar i, istedenfor tverrfaglig oppgave som beskrevet overfor. 26

27 I tillegg har vi 6 studenter i TVEPS i 3.års praksis. Samarbeid på tvers av utdanninger En uke i emnet BSO 311 Refleksjon over fag og yrke har fokus på skjønnsutøving for både vernepleierstudenter og sosionomstudenter. Uken er obligatorisk. Her foregår tverrprofesjonell samarbeidslæring gjennom arbeid i grupper sett saman på tvers av utdanningene. Gruppene arbeidar med utgangspunkt i videosnutter som er spilt inn i samarbeid med fagpersoner fra feltet. Sykepleie Inngår i emne BSS6B : For å bli bevisst på tverrprofesjonelt samarbeid må studenten delta på et tverrprofesjonelt møte, eller utarbeide en individuell plan. Alternativt kan studenten konkurrere om å delta i tverrprofesjonelt samarbeid (TVEPS) sammen med en gruppe studenter fra andre helsefagprofesjoner, for å vurdere pasientbehov og planlegge tiltak for en pasient i kommunehelsetjenesten. Vernepleie I BVP202 Funksjonsnedsettelse, rehabilitering og deltakelse er tverrprofesjonell- og tverretatlig samarbeid gjennomgående. Vi har blant annet undervisere fra spesialisthelsetjenesten som fokuserer på utredning, tilrettelegging og behandling og hvordan en jobber tverrfaglig- og tverretatlig. I emnet blir det også undervist om hverdagsrehabilitering, som forutsetter tverrfaglighet i kommunens helse- og sosiale tjenester. Egne lærere underviser i rehabilitering, habilitering og individuell plan. Alle er tema som forutsetter tverrprofesjonelt samarbeid. I emnet BVP302 Velferd, levekår og samhandling er tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid gjennomgående, både i forhold til direkte undervisning men også i forhold til prosjektoppgave som studentene skal utarbeide i grupper. En uke i emnet er forbeholdt fokus på Skjønn for både vernepleierstudenter og sosionomstudenter. Uken er obligatorisk. Her foregår tverrprofesjonell samarbeidslæring gjennom arbeid i grupper satt sammen på tvers av utdanningene. I kommunikasjonskurs 3 som også ligger i samme emne, er fokus på tverrprofesjonelt- og tverretatlig samarbeid. Kurset er obligatorisk. I praksis 3. tredje studieår ligger TPS i læringsutbyttebeskrivelsene. Vi har studenter i TVEPS både i 2. års og 3.års praksis. Annet Ergoterapi Det er blitt mindre oversiktlig og synlig hvilke studenter som går på de ulike trinnene og det ønsker vi å bedre. Det tar vi med oss til neste studieår, hvor blant annet samlinger på tvers av kullene prøves ut. Fysioterapi Studenter har gitt tilbakemelding på lokaliteter. Tilbakemeldinger dreier seg ofte om mangel på leseplass, tilgang til rom, problemer med å bestille grupperom. Gjennomgående er studentene positive til undervisningsopplegg og arbeidskrav. I perioder gir studentene uttrykk for å ha for mye å gjøre. Ønsker færre tester og innleveringer. 27

28 Vernepleie Utdanningen har satt av en dag for hver studieår til fagdag der alle faglig tilsette ved utdanningen deltar. Fagdagen 22/ har ført til at vi har implementert KBP i tema i alle studieår. Vi har tatt inn undervisning om intervju i første året i forbindelse med prosjektoppgave. Øket undervisning på ulike forskningsmetoder og fokus på sammenheng mellom vitenskapsteori-menneskesyn og metode. Sosialt arbeid og vernepleie Felles fagdag for hele instituttet. Her var fokus på nye undervisningsformer, e-læring osv. I etterkant av denne fagdagen har vi fått flere søknader om strategiske midler til å planlegge og utvikle undervisningsopplegg for studieåret 2016/

29 5. TILTAK 2017 INSTITUTTNIVÅ Utformingen av tiltak for 2017 baserer seg hovedsakelig på rapporten til instituttleder. Tiltak knyttet til emner på de enkelte studieprogram er ikke tatt med i denne rapporten og er å finne i som vedlegg i den enkeltes instituttrapport. Her tas med de overordnede tiltak på instituttnivå og på avdelingsnivå. Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi 1 Økt lærerinnsats og økt fokus på førsteårs studenter God start på studiet og god oppfølging av studentene for å øke motivasjon for studiene; spesielt viktig innen ergoterapiutdanningen og radiografutdanningen grunnet erfaring med redusert studentgjennomstrømning. Tydeliggjøre steget fra «elev til student» lettere for studentene Tydeliggjøre studentenes mulighet for medbestemmelse i studieprogrammene. Tydeliggjøre både rettighet og plikter en har som student ved EFR /HIB. 2 Utvikle e-læringsemner på bachelornivå og på masternivå I 2017 starter plan for å utvikle et emne som e-læring med perspektiv på gjennomføring på 4 år. Emnet kan være utdanningene fagspesifikt eller tverrfaglig. 3 Øke og kvalitetssikre bruk av SimArena Digitale læringsressurser tilbys studentene som innføring på SimArena. Tilrettelegge for e-læring som stimulerer studentene til egentrening /øvelser på SimArena Sikre tilstrekkelig klinisk kompetanse av lærerressurser som benyttes på SimArena. Vurdere delte stillinger med praksisfeltet. 4 Motivere og tilrettelegge for flere inn- og utreisende studenter på minst 3 mnd opphold og tilrettelegge for lærerutveksling og for internasjonalt forskningssamarbeid Kvalitetssikre våre internasjonale avtaler. Vurdere nye utvekslingssteder for inn- og utreisende studenter. Oppfordre lærere til lærerutveksling. Bidra til økt forskningsaktivitet med utenlandske læresteder gjennom tilrettelegging for enkeltlærere / forskningsgrupper som tar initiativ til konkrete søknader om felles prosjekter. Institutt for sosialfag og vernepleie Sosialt arbeid På bakgrunn av evaluering og drøfting i fagutvalg ble det gjort endringer i vurderingsformer i emnebeskrivelsen. Eksamensformen er nå indviduell med framlegg i gruppe som obligatorisk arbeidskrav. 29

30 Vernepleie Revidere litteraturen og legge inn artikler som belyser ulike organisasjoner i helse- og sosialtjenesten. Det vil bli lagt mer vekt på gruppearbeid med utgangspunkt i artiklene. Studentene skal i seminar legge frem gruppearbeidet for hele kullet. Eksamen blir endret til individuell hjemmeeksamen. Institutt for sykepleiefag Instituttet har fått anledning å bruke av strategiske midler til satsing på studiekvalitetstiltak og til å bedre studiekvaliteten på følgende områder: Studiekvalitet, pedagogisk utvikling og e-læring, Sim Arena og simulering Følgende prosjektet har fått tildeling: Kollegaveiledning 2. studieår Videreutvikle internasjonalt samarbeid DUSON Duke School of Nursing, Duke University og HiB SimArena - utvikling av tverrprofesjonelt studietilbud, Room of Horrors MKS550 - Fysiologi, patofysiologi og medisinsk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom BSM1 Mikrobiologi Senter for kunnskapsbasert praksis Styre studentenes progresjon gjennom semesteret/emnet ved å lage en tentativ plan over arbeidet med eksamensoppgave og forventede milepæler, og være enda tydeligere på at det forventes at studentene bruker tid utenom samlinger til å fordype seg i fagstoffet, både gjennom forelesernes presentasjoner, litteraturanbefalinger i timeplan, og pensumlitteratur. Tydeliggjøre i studieplan at deltakelse på nettverkskonferanse og andre relevante konferanser/seminarer er én av studiets undervisningsformer. 30

31 6. UTVIKLING - KVALITETSOMRÅDER NOKUT har utarbeidet Kvalitetsområder for studieprogram. Der er utdanningskvalitet konkretisert i mindre størrelser. Siden disse kvalitetsområdene i tiden fremover vil være gjenstand for NOKUT sine vurderinger, tilsyn og evalueringer vil det være naturlig at AHS «tuner» seg inn mot disse i rapportering av utdanningskvalitet. Når man vurderer utdanningskvaliteten holder det ikke å bare se på sluttresultatet. I vurderinger av utdanningskvalitet legger NOKUT vel så mye vekt på hvordan lærestedene legger til rette for studentenes læring og motiverer til innsats som på selve læringsutbyttet. NOKUT har på denne bakgrunn en studentsentret tilnærming til utdanningskvalitet, og en bred forståelse av prosessene som leder frem mot oppnådd læringsutbytte. NOKUT fokuserer på følgende kvalitetsområder som alle må ses i sammenheng med hverandre: Kunnskapsbase For å utvikle en god kunnskapsbase er det viktig at: fagmiljøene forsker på, eller initierer forskning på, undervisning og læring studentene aktivt inkluderes i lærestedets kunnskapsutvikling og kulturer for læring Kommentar: Kommer med eksempler på forsknings som gjøres på undervisning og læring. Læringsbane (fra opptak til mottatt vitnemål). Fokus er på studentenes læring i et faglig og sosialt fellesskap. Gode læringsbaner: gjør studenten bevisst på egen læring og gode læringsstrategier har et inkluderende og motiverende læringsmiljø og en velfungerende tilbakemeldingskultur innebærer muligheten for mobilitet mellom læresteder i inn- og utland Kommentar: Sørger for å ha 4 fagutvalgsmøter pr. studieår (fulltidsstudier) og 2 fagutvalgsmøter pr studieår for deltidsstudier. Har gode rutiner på å gi tilbakemelding til studentene på underveis og sluttevalueringer. Har gode rutiner på studentutveksling. Har gode emnebeskrivelser som muliggjør utveksling Har god kontroll og dokumentasjon på at utveksling har foregått Startkompetanse En best mulig start på læringsbanen kjennetegnes av: rekrutterings- og opptaksprosedyrer som tiltrekker studenter med ønsket startkompetanse 31

32 oppdatert og relevant informasjon om utdanningen både til potensielle søkere og nye studenter fokus på den gode studiestarten som begynnelsen på studentens personlige læringsbane fokus på videreutvikling av studentenes evne til å lære og til å etablere gode læringsstrategier Kommentar: Sørger for god informasjon om studietilbud på nettsidene. Fortsette med å ha fokus på den gode studiestart i 1 året. Læringsutbytte Et bevisst arbeid med læringsutbytte innebærer å: ha fokus på alle områder i det studienære kvalitetsarbeidet og se disse i sammenheng utvikle gode læringsutbyttebeskrivelser i samspill med samfunns- og arbeidsliv, og sikre at beskrivelsene er relevante i en internasjonal kontekst forankre utvikling av læringsutbyttebeskrivelsene i fagmiljøene ha undervisnings, læringsformer og vurderingsformer som bidrar til at studentene oppnår fastsatt læringsutbytte bruke vurderingsformer som kan måle hvorvidt studenten har oppnådd læringsutbyttet Kommentar: Har et god samarbeid med studieadministrasjonen i revidering av studieplaner. Diskuterer læringsutbyttene på utdanningsmøter, fagutvalg og i fora der det er representanter fra praksisfeltet. Fokuserer på vurderingsformer parallelt med at det kurses i å ta i bruk nye arbeidsformer. Utdanningsfaglig kompetanse Med god utdanningsfaglig kompetanse kan en underviser: tilrettelegge på riktig nivå og med relevant profil et vitenskapsområde/kunstfaglig område inn i et studium benytte egnende undervisnings- og vurderingsformer der studentenes læring står i sentrum drive forskning eller utviklingsarbeid på undervisning og læring omsette kunnskap om undervisning og læring til et godt læringsmiljø og gode studieplaner Kommentar: Har et god samarbeid med studieadministrasjonen i revidering av studieplaner. Tilbyr kurs/seminarer ol i nye undervisnings- og vurderingsformer (e-læring osv). Multiple choise oppgaver gjennomføres i Wiseflow. 32

33 Samfunn og arbeidsliv Et godt samspill med samfunns- og arbeidsliv kjennetegnes av: fora for kontakt med samfunns- og arbeidslivet på et hensiktsmessig nivå systematisk arbeid for å sikre at både de enkelte studieprogrammene og utdanningsporteføljen som helhet er relevante for samfunns- og arbeidsliv i dag og i fremtiden aktivt bruk av tilbakemeldinger fra tidligere studenter og alumninettverk i utarbeidelsen av studietilbud tilrettelegging for at studentene lærer i samspill med samfunns- og arbeidsliv (og vice versa) Kommentar: Har en plan for kontakt med praksisplassene, Bergen kommune og Helse- Bergen/Helse Vest. Har eksterne representanter med i fagutvalgene. Inviterer praksisplassene til seminarer med studentene. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø kjennetegnes av: at kunnskapen fra forskning og utviklingsarbeid om undervisning og læring anvendes tilrettelegging for bruk av nye lærings-, undervisnings- og vurderingsformer studentinvolvering og gode strukturer for studentdemokrati og studentenes eierskap til læring kontinuerlig forbedring av studentenes fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold Kommentar: Bruker forskningsresultater i undervisningen Tilbyr kurser/seminarer i nye lærings-, undervisnings- og vurderingsformer Programdesign og ledelse Et godt programdesign: har en god indre sammenheng og samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings- og vurderingsformer, og er innrettet slik at studentene kan oppnå det fastsatte læringsutbyttet evalueres jevnlig, og resultatene anvendes til kontinuerlig forbedring sikrer at læringsutbyttebeskrivelsene er relevante for samfunns- og arbeidsliv Kommentar: Har en god dialog med studieadministrasjonen i revidering av studieplaner. Gjennomfører evalueringer og rapporterer tiltak Involverer praksisfeltet i revidering av studieplaner Internasjonalisering er en integrert del av hvert kvalitetsområde. Å tilby utdanning på et høyt nivå vil blant annet si å ha et bevisst forhold til hvordan ulike aspekter ved internasjonalisering kan være kvalitetshevende for studienært kvalitetsarbeid. 33

34 7. TILTAK 2017 AVDELINGSNIVÅ På bakgrunn av tiltak foreslått fra instituttene samt NOKUT sine kvalitetsområder og hva de vil fokusere på i tilsyn fremover, foreslås følgende tiltak for avdelingen for 2017: Kunnskapsbase Kommer med eksempler på forskning som gjøres på undervisning og læring. Etablere sterke forskningsgrupper innen simuleringsforskning og pedagogisk forskning i profesjonsforskning Involverer studentene i større grad i reelle prosjekter. Reviderer undervisningsopplegg for fellesukene Videreutvikler avdelingens internasjonale arbeid ved å tilby internasjonale Intensivkurs som Summer Institute og tverrfaglige kurs arrangert av Cohere. Læringsbane Sørger for å ha 4 fagutvalgsmøter pr. studieår (fulltidsstudier) og 2 fagutvalgsmøter pr studieår for deltidsstudier. Har gode rutiner på å gi tilbakemelding til studentene på underveis og sluttevalueringer. Har gode rutiner på studentutveksling. Har gode emnebeskrivelser som muliggjør utveksling Har god kontroll og dokumentasjon på at utveksling har foregått Startkompetanse Sørger for god informasjon om studietilbud på nettsidene. Fortsette med å ha fokus på den gode studiestart i 1 året. Læringsutbytte Har et god samarbeid med studieadministrasjonen i revidering av studieplaner. Foretar evaluering av emner i alle studieprogram i tråd med eksisterende retningslinjer og dokumenterer tiltak spesialt for gradsgivende studier og med studier som har kandidatmåltall. Diskuterer læringsutbyttene på utdanningsmøter, fagutvalg og i fora der det er representanter fra praksisfeltet. Fokuserer på vurderingsformer parallelt med at det kurses i å ta i bruk nye arbeidsformer. Utdanningsfaglig kompetanse Har et god samarbeid med studieadministrasjonen i revidering av studieplaner. Tilbyr kurs/seminarer ol i nye undervisnings- og vurderingsformer (e-læring osv). Multiple choise oppgaver gjennomføres i Wiseflow. 34

35 Videreutvikler samarbeidet med administrasjonen AHS og spesifikt med studieadministrasjonen for å oppnå høy utdanningskvalitet i vårt fagligadministrative arbeid og for at arbeidsoppgavene gjøres mest mulig friksjonsfritt. Samfunn og arbeidsliv Har en plan for kontakt med praksisplassene, Bergen kommune og Helse- Bergen/Helse Vest. Har eksterne representanter med i fagutvalgene. Inviterer praksisplassene til seminarer med studentene. Vurderer konkrete forslag til delte stillinger mellom AHS og Helse-Bergen Jobber videre med Kvalitet og relevans i praksis og bruke samarbeidsmidlene til et prosjekt som skal konkretisere anbefalingene i sluttrapporten for kommunehelsetjenesten. Læringsmiljø Bruker forskningsresultater i undervisningen Tilbyr kurser/seminarer i nye lærings-, undervisnings- og vurderingsformer Programdesign og ledelse Har en god dialog med studieadministrasjonen i revidering av studieplaner. Gjennomfører evalueringer og rapporterer tiltak Involverer praksisfeltet i revidering av studieplaner 35

36 Vedlegg 1 Strykprosent 2015 Ergoterapi Fysioterapi Radiografi 36

37 Sosialt arbeid Vernepleie Sykepleie 37

38 Sykepleie desentralisert 38