Tiltak mot mobbing mellom elever i videregående skoler i Buskerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak mot mobbing mellom elever i videregående skoler i Buskerud"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport Mars 2007 Tiltak mot mobbing mellom elever i videregående skoler i Buskerud Buskerud fylkeskommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: Telefaks: e-post: URL-adresse:

2 Sammendrag Formålet med prosjektet er gjennom å undersøke hvordan arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing mellom elever ved videregående skoler i Buskerud fungerer, bidra til at opplæringslovens målsetting om et godt psykososialt miljø i skolene blir ivaretatt. Målet med undersøkelsen er å finne ut om de videregående skolene i Buskerud har tilstrekkelig fokus på og et godt opplegg for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing blant elever, vurdert ut fra opplæringslovens krav om aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø ved skolen. Dataene er samlet inn ved hjelp av dokumentanalyse, samtaler og elektroniske spørreskjema til alle rektorer og lærere ved de 13 videregående skolene tilknyttet Buskerud fylkeskommune. Det ble sendt ut elektroniske spørreskjema til 1194 lærere og 13 rektorer. Alle rektorene besvarte undersøkelsen og svarandelen for lærerne var 58,5 %. For å finne svar på om skolene har et tilstrekkelig fokus og et godt opplegg for arbeidet mot mobbing, stilte vi spørsmål i forhold til arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene, rutiner og tiltak mot mobbing ved skolene, lærernes oppfølging av tiltakene mot mobbing, og hvordan rektorer og lærere vurderer resultatene av disse tiltakene ved sine skoler. Resultatene i undersøkelsen viser det er et tilfeldig fokus uten tydelig ledelse på arbeidet med det psykososiale miljøet. Videre viser undersøkelsen at skoleledelsen ved de fleste skolene har opprettet rutiner og innført tiltak mot mobbing, men at dette ikke er kommunisert godt nok internt ved skolene. Totalt 46 % av lærerne vet ikke om at det er opprettet rutiner til bruk i mobbesituasjoner eller for å bekjempe mobbing mellom elevene. 21 % av lærerne mener at det ikke er opprettet rutiner. En stor andel av lærerne har liten kjennskap til hvilke tiltak skolen har satt i verk mot mobbing. Både rektorer og lærere ser behov for tydeligere rutiner som må kommuniseres til alle, og et mer systematisk arbeid for å bekjempe mobbeproblemet. For å bidra til bedringer på dette området, anbefaler vi at fylkeskommunen legger klarere føringer for og har en tettere oppfølging av skolene på dette området, for at skoleledelsen i større grad skal formalisere arbeidet, informere bedre, og tydeligere lede arbeidet ved den enkelte skole. Videre må elevene, for eksempel i skolemiljøutvalg, elevråd eller på klassenivå, engasjeres i arbeidet. I administrasjonens uttalelse 1 til denne rapporten sier fylkesrådmannen at fylkeskommunen har en utfordring i å bedre informasjonsflyten rundt arbeidet mot mobbing og om tilgjengelige og iverksatte tiltak mot mobbing. Fylkesrådmannen mener videre at enkelte av resultatene i rapporten er urovekkende, og vil følge dette opp og i samarbeid med de videregående skolene lage felles retningslinjer som sikrer rutiner for hvordan varsling av mistanke om mobbing mellom elever skal meldes. Videre vil fylkesrådmannen påse at skolemiljøutvalgene videreutvikles. 1 Se vedlegget til rapporten. Buskerud Kommunerevisjon IKS II

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET FORMÅL PROBLEMSTILLINGER AVGRENSNING AV UNDERSØKELSEN DEFINISJONER METODE REVISJONSKRITERIER RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN GJENNOMFØRINGEN AV UNDERSØKELSEN ARBEIDET MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET VED SKOLENE RUTINER MOT MOBBING VED SKOLENE TILTAK MOT MOBBING VED SKOLENE TILTAK MOT MOBBING SATT I VERK FRA FYLKESKOMMUNEN TILTAK MOT MOBBING SATT I VERK VED DEN ENKELTE SKOLE LÆRERNES OPPFØLGING AV TILTAKENE MOT MOBBING RESULTATER AV TILTAKENE MOT MOBBING VURDERINGER OG KONKLUSJON ARBEIDET MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET VED SKOLENE RUTINER MOT MOBBING VED SKOLENE TILTAK MOT MOBBING VED SKOLENE LÆRERNES OPPFØLGING AV TILTAKENE MOT MOBBING RESULTATER AV TILTAKENE MOT MOBBING ANBEFALINGER Buskerud Kommunerevisjon IKS

4 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for prosjektet På bakgrunn av kontrollutvalgets vedtak i sak 019/06 den 6. april 2006, ble det fra Buskerud Kommunerevisjon skissert formål og problemstillinger for dette prosjektet. Disse ble behandlet og vedtatt i kontrollutvalget 1. juni Formål Formålet med prosjektet er gjennom å undersøke hvordan arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing mellom elever ved videregående skoler i Buskerud fungerer, bidra til at opplæringslovens 2 målsetting om et godt psykososialt miljø i skolene blir ivaretatt Problemstillinger Har de videregående skolene i Buskerud tilstrekkelig fokus på og et godt opplegg for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing blant elever, vurdert ut fra opplæringslovens krav om aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø ved skolen? a) Hvilket fokus har arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene? b) Hvilke rutiner er innført i arbeidet mot mobbing ved skolene? c) Hvilke tiltak er satt i verk ved skolene i arbeidet med forebygging, avdekking og håndtering av mobbing mellom elevene? d) Hvordan følger lærerne opp tiltakene mot mobbing? e) Hvilke resultater har tiltakene mot mobbing gitt ved skolen? 1.4. Avgrensning av undersøkelsen I denne undersøkelsen har vi sett på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing blant elever i videregående skoler i Buskerud. Problemstillingen omfatter ikke mobbing mellom lærere og elever, eller mellom lærere eller andre ansatte i skolene. Undersøkelsen har ikke kartlagt omfanget av mobbing blant elever i videregående skoler, og heller ikke hver skoles internkontrollsystem Definisjoner Definisjon av mobbing 3 : En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og 2 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen, av Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø, Kunnskapsdepartementet, Buskerud Kommunerevisjon IKS

5 styrkeforholdet; den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offerets side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestengning fra gruppa. Mobbing definert i denne sammenhengen, og i de fleste sammenhenger, må derfor inneholde følgende tre karakteristikker: Negative handlinger rettet mot en bestemt person De negative handlingene gjentas over tid Ujevnt styrke- eller maktforhold mellom den som blir mobbet og mobberen/mobberne Det psykososiale miljøet: I denne rapporten snakker vi om det psykososiale miljøet i flere sammenhenger. Det psykososiale miljøet og forekomsten av mobbing vil ofte henge tett sammen, på den måten at et godt miljø vil redusere den totale forekomsten av mobbing. Et godt psykososialt miljø vil også lettere fange opp tilfeller av mobbing. Derfor mener vi at fokuset på det psykososiale miljøet direkte påvirker arbeidet mot mobbing, og er særlig viktig for å forhindre indirekte mobbing som kan være vanskelig å avdekke. 2. METODE Prosjektet er gjennomført av Buskerud Kommunerevisjon, uten ekstern bistand. Prosjektet er gjennomført i henhold til RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, fastsatt av Norges Kommunerevisorforbund i Dataene er samlet inn ved hjelp av dokumentanalyse, samtaler og elektroniske spørreskjema til alle rektorer og lærere ved de 13 videregående skolene tilknyttet Buskerud fylkeskommune. Spørreundersøkelsen er gjennomført elektronisk i Questback, og feilkildene i forhold til datainnsamlingen er minimale. 3. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for krav og forventninger som benyttes for å vurdere fylkeskommunens virksomhet, økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Sammenholdt med faktabeskrivelsen danner revisjonskriteriene basis for de analyser og vurderinger som foretas, de konklusjoner som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Opplæringsloven: Ifølge 9a 4-1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9a-3 sier at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Videre skal ansatte ved 4 Kapittel 9a er føyd til med lov 20. desember 2002 nr 112, gjeldende fra 1. april Buskerud Kommunerevisjon IKS

6 skolene, hvis de får kunnskap eller mistanke om at en elev utsettes for blant annet mobbing, snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Dersom det er nødvendig og mulig, skal vedkommende selv gripe direkte inn i situasjonen. Denne paragrafen i opplæringsloven sier altså at skolene har plikt til å arbeide for å forebygge mobbing, og alle ansatte ved skolene skal i tillegg melde fra til skoleledelsen og eventuelt gripe inn selv når vedkommende får vite om at mobbing foregår, eller mistanke om at mobbing foregår. Om en elev eller forelder ber om tiltak som berører det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot mobbing, skal skolen snarets mulig behandle saken som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 5. Før opplæringsloven kapittel 9a ble vedtatt og gjort gjeldende fra 2003, var det mye opp til hver enkelt ansatt å føle seg etisk forpliktet til å gripe inn ved kunnskap eller mistanke om mobbing. Nå er imidlertid alle ansatte i skolen også juridisk forpliktet til å melde fra eller gripe inn når mobbing avdekkes. Og dersom kravene i 9a-3 ikke blir oppfylt, kan det straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder 6. Handlingsplikten er i truende situasjoner avgrenset til å tilkalle hjelp fra kollegaer og eventuelt politi. I veilederen 7 til opplæringsloven er det poengtert at skolen ikke kan ha full kontroll over elevenes atferd, men at det likevel er en klar målsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv atferd, og at skolen må arbeide aktivt mot dette målet. Skolen må sette seg konkrete mål for det psykososiale miljøet, og arbeide systematisk og planmessig for å nå dem, jf lovens 9a-4. Skolen må også ha klare rutiner for hvordan problemer som for eksempel mobbing skal avdekkes og håndteres. Elever som opplever å bli utsatt for mobbing skal kunne stole på at skolen tar problemene deres på alvor. Skolen skal, eventuelt i samarbeid med andre myndigheter, iverksette nødvendige tiltak for å stanse slik atferd. Videre sier veilederen at mobbing kan være vanskelig å observere, særlig indirekte mobbing som sosial isolering og utestengning fra fellesskapet. Hendelser som personalet observerer eller får melding om, kan være tegn på at en elev blir mobbet, men kan også være noe annet. Det er derfor viktig at skolen har utviklet rutiner eller prosedyrer for å kartlegge det psykososiale miljøet, for å få informasjon om at det foregår mobbing mellom elevene. Ifølge 9a-4 skal skolen aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og sikkerhet slik at kravene i eller i medhold av kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylte. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette, og arbeidet skal gjelde både det fysiske og det psykososiale miljøet. Veilederen sier at for internkontrollens del bør at det systematiske arbeidet med skolemiljøet etter opplæringsloven ses i sammenheng med og innarbeides i den internkontrollen som allerede eksisterer ved skolen, slik at man unngår dobbeltarbeid. Internkontroll innebærer å omsette kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringene samt planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Arbeidet må omfatte hele skolemiljøet, og virksomheten må dokumentere at dette er etablert og følges opp. Internkontroll favner om alt fra renhold til det skolen gjør for å forebygge, oppdage og håndtere et mobbeproblem. De ansatte og elevene må tas med i arbeidet for å skape og opprettholde ønskelige og allment aksepterte normer og regler i skolen. Opplæringslovens 9a-5 understreker skolens plikt til å engasjere elevene i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen, altså plikten til å fremme elevdeltaking i skolemiljøarbeidet. 5 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av Hentet fra tiltakspakken Bry deg!, Veileder for skolens ledelse og ansatte og brosjyre, Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø, Kunnskapsdepartementet, Buskerud Kommunerevisjon IKS

7 4. RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange elever som blir mobbet i den videregående skolen. Men ifølge undersøkelser er det grunn til å tro at mellom 3 og 5 prosent blir mobbet ukentlig eller oftere, og at mellom 4 og 6 prosent mobber andre ukentlig eller oftere 8. Ulike former for mobbing er 1) verbal eller ikke-verbal psykisk mobbing, 2) sosial mobbing som for eksempel utestengning, og 3) fysisk mobbing i form av kroppskontakt eller skadeverk på materielle eiendeler. To av målene med arbeidet som beskrives i tiltaksplan for mobbemanifestet 9 er 1) å ivareta barn og unges rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf bestemmelsen i opplæringsloven 9a-1 og 2) å motivere til innsats mot mobbing på lokalt og regionalt nivå Gjennomføringen av undersøkelsen Det ble sendt ut elektroniske spørreskjema til 1194 lærere og 13 rektorer. Dette er alle rektorene i fylkeskommunen, og alle lærerne ansatt ved de 13 videregående skolene. Svarprosenten blant rektorene var 100 %. 11 av 13 rektorer svarer at de har vært tilsatt som rektor ved skolen de jobber ved nå i mer enn 6 år, og skal derfor ha god kjennskap til skolemiljøet og arbeidsmiljøet ved skolen de jobber ved i dag. Fra lærerne fikk vi inn 698 svar, altså 58,5 % svarandel. Omtrent 70 % av lærerne som har besvart undersøkelsen, sier at de har vært tilsatt ved skolen i mer enn 6 år, og 30 % at de har vært tilsatt i 0-5 år. 57 % av lærerne som har svart er kvinner. Svarene fra lærerne er anonyme. Det er allikevel mulig å krysse svarene fra lærerne med hvilken skole de er ansatt ved. Lærerne vil likevel være anonym innenfor den skolen de jobber ved. I rapporten presenterer vi svarene på skolenivå i den grad det er forsvarlig i forhold til å sikre anonymiteten til lærerne. Antall svar fra lærerne fordeler seg slik på de forskjellige skolene: Skoler 8 Bry deg! Ingen mobbing i videregående opplæring, Lillegården kompetansesenter og Utdanningsdirektoratet, Manifest mot mobbing, tiltaksplan , av regjeringen Stoltenberg, KS, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen. Buskerud Kommunerevisjon IKS

8 Antall svar fra lærerne ved den enkelte skole, følger i stor grad skolenes størrelse. Ved alle skolene er det mellom 5 og 10 % lærere i forhold til antall elevplasser ved skolene som har besvart Arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene Det psykososiale skolemiljøet har fokus i flere forum ved skolene. 10 av rektorene svarer at skolemiljøutvalget fokuserer på dette, 9 svarte arbeidsmiljøutvalget, og 5 rektorer svarte elevrådet. Andre forum som ble nevnt, var tverrfaglige møter, avdelingsmøter, elevnettverk, kontaktlærerteam, rådgivere, klasselærerråd, sosialpedagogiske team, arbeidslag, klassens styringsgruppe, og klassen generelt. Det er store forskjeller i svarene fra lærerne når det gjelder kunnskapen om i hvilke forum det blir fokusert på det psykososiale miljøet. Svarene på det åpne spørsmålet om hvilke forum miljøet er i fokus, viser at det sannsynligvis er store forskjeller fra skole til skole, men at det også kan være individuelle forskjeller internt på hver skole. Det vil si at lærerne kan ha ulik kunnskap om dette, eller det kan være en ulik praksis blant lærere ved skolen. Mange lærere sier at det psykososiale miljøet har fokus i alle forum, at det ligger som en naturlig del av hverdagen og undervisningen og i skolens visjon. Andre svarer at ingen forum fokuserer på dette, mens atter andre svarer at de ikke vet i hvilke forum dette er i fokus, at det er lite fokusert på, eller at fokuset er helt fraværende. Foruten de forum rektorene svarer, svarer lærerne at det psykososiale skolemiljøet er i fokus med skolens miljøterapeut, skolens miljøgruppe, miljøkoordinator, i lærermøter og fellesmøter, med verneombudet, elevsamtaler, med PP-tjenesten, samarbeidsutvalget, storteamene, gjennom VIPprosjektet 10 og MOT-prosjektet 11, planleggingsdager, i sosialkomiteen, med helsesøster, mellom enkelte lærere, i undervisningssammenheng, i lærerkollegiet, i lunsjen, i fagforeningene, i ledergruppa, i spørreundersøkelser, basisgruppemøter, personalmøter, anti-mobbedager og kurs, og i uformelle samtaler med elever, foreldre og kollegaer. Kommentarene fra lærerne viser store forskjeller i den oppfatningen de har av den enkelte skoles fokus på det psykososiale miljøet: i et litt slumrende skoleutvalg kanskje. Viktig punkt på de fleste storteammøtene. Mye snakk mellom klassens kontaktlærere. Står også på skolens visjon og er arbeidet inn i pedagogisk plattform. Skolen arbeider aktivt mot mobbing i alle nivåer. Det jobbes i klassemiljøet, der det er opp til hver enkelt kontaktlærer hvor mye og hva som skal gjøres. For flere år siden var det et tema ved skolen, med spørreskjema som elevene svarte pliktoppfyllende på ( ) Spørreundersøkelsen ble aldri nevnt mer. Det skulle utarbeides en handlingsplan ut fra denne. Det har heller ikke blitt gjort? Skolen har en åpen holdning og offensiv holdning til å arbeide med psykososialt miljø, forebygging av mobbing og akutte tiltak når tendenser oppstår. Har etterlyst blant annet Bry deg! opplegget, men har ikke fått respons fra ledelsen om at dette er viktig. Har ikke opplevd at det har blitt diskutert de to siste årene. 10 Veiledning og Informasjon om Psykiske problemer og lidelser. 11 Se Buskerud Kommunerevisjon IKS

9 Hver høst når VIP prosjektet starter. Det er helst i klasseteam at det er jevnlig fokus på elevens og klassens miljø. Opplever at dette fokuset er fraværende. Alle lærere har fokus på mobbing. Hele personalet har jobbet med skolens pedagogiske plattform, hvor dette inngår i visjonen. Ikke fokus på dette forhold ved XXX vgs. Fokus krever tydeliggjøring, høy prioritering og handling. Dette er ikke realiteten her. Vg1 klassene gjennomfører 5 timer VIP prosjekt. Er usikker på hvilke konkrete grupper og hva de eventuelt kalles, men jeg regner med og forventer at ledelsen og rådgiverne er sterkt inne i bildet her. Eksisterer kun på papiret ikke jobbet med. 12 av 13 rektorer sier det er gjennomført spørreundersøkelser ved skolen angående forekomsten av mobbing blant elevene ved skolen, enten blant elevene alene, eller både blant elever og ansatte. Ifølge opplæringsloven plikter skolen å engasjere elevene i skolemiljøarbeidet. Vi spurte både rektorene og lærerne om elevrådet ved skolen aktivt er med i arbeidet med det psykososiale miljøet og mot mobbing blant elevene ved skolen. Er elevrådet aktivt i forhold til arbeidet med det psykososiale miljøet og mobbing blant elever? Ja Delvis Nei Vet ikke Rektorer 2 (15 %) 11 (85 %) 0 0 Lærere 13 % 28 % 6 % 53 % Alle rektorer sier at elevrådet helt eller delvis er aktivt i forhold til det psykososiale miljøet, mens bare 42 % av lærerne sier det samme. Over halvparten av lærerne sier de ikke vet, mens 6 % svarer nei på spørsmålet. Dette tyder på at rektorene ikke kjenner praksis eller at lærerne ikke er godt nok informert om hvor aktivt elevrådet er på dette området. Svarene kan også tyde på at elevrådsarbeidet ikke informeres om eller inkluderes i for eksempel klassens time eller i basisgruppemøtene. At 53 % av lærerne ikke kjenner til arbeidet, er en indikasjon på dette. Et forhold som sier noe om hvor godt innarbeidet fokuset på det psykososiale miljøet er, er om nulltoleranse mot krenkende ord og handlinger i skolemiljøet praktiseres. Vi stilte rektorene og lærerne det samme spørsmålet. Tabellen under viser svarene på dette. Praktiseres nulltoleranse mot krenkende ord og handlinger i skolemiljøet? Ja Delvis Nei Vet ikke Rektorer 6 (46 %) 6 (46 %) 1 (8 %) 0 Lærere 35 % 40 % 17 % 9 % 12 av rektorene (92 %) svarer at det er helt eller delvis nulltoleranse mot krenkende ord og handlinger i skolemiljøet, 75 % av lærerne svarer det samme. Igjen kan forskjellene i svarene til rektorene og lærerne tyde på at lærernes oppfatning av praksis ikke samsvarer med skoleledelsens intensjoner, selv om forskjellene i dette tilfellet ikke er større enn 17 prosentpoeng. Buskerud Kommunerevisjon IKS

10 Forutsetningen for arbeidet med det psykososiale miljøet avhenger av det samarbeidet lærerne opplever med relevante personer og instanser for skolemiljøet. Vi spurte lærerne hvordan de generelt opplever at samarbeidet er mellom ansatte ved skolen, mellom ansatte og skoleledelsen, med rådgiver, miljøterapeut, helsesøster, skolepsykolog, PP-tjenesten, andre innen skolens hjelpetjenester, med elevene selv, og med elevenes foresatte. Tabellen under viser svarene fra lærerne: Opplever du at det generelt sett er et godt samarbeid Ja Delvis Nei Ikke akt. Vet ikke Mellom ansatte ved skolen 66 % 31 % 3 % 0 0 Mellom ansatte og skoleledelsen 38 % 52 % 9 % 0 1 % Med rådgiver ved skolen 73 % 21 % 2 % 1 % 3 % Med miljøterapeut ved skolen 22 % 10 % 3 % 33 % 32 % Med helsesøster ved skolen 47 % 20 % 5 % 4 % 25 % Med skolepsykolog 17 % 15 % 6 % 18 % 45 % Med rådgiver i PP-tjenesten 39 % 25 % 5 % 3 % 29 % Med andre innen skolens hjelpetjenester 20 % 20 % 4 % 8 % 48 % Med elevene selv 59 % 36 % 2 % 0 % 3 % Med elevenes foresatte 33 % 48 % 6 % 4 % 10 % Svarene tyder på at det er et godt samarbeid mellom lærerne og de personer lærerne føler det er aktuelt å ha et godt samarbeid med, da maksimalt 9 % av lærerne svarer at det ikke er et godt samarbeid, i dette tilfellet mellom ansatte og skoleledelsen. Det er likevel en stor andel av lærerne ved enkelte skoler som ikke vet, eller mener det er uaktuelt, med et godt samarbeid med miljøterapeut, skolepsykolog, helsesøster og PP-tjenesten. Lærerne mener det er viktig å forbedre samarbeidet med elever og elevenes foresatte, internt på skolen mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen og med rådgiver, med elevrådet og elevene imellom, men også med skolens hjelpeapparat. Både helsesøster, skolepsykolog, miljøterapeut og PP-tjenesten er nevnt som viktig flere ganger i undersøkelsen. Barnevernet er også nevnt som en viktig samarbeidsinstans. Arbeidet med pedagogisk plattform ansees som et viktig bidrag til å holde fokus på det psykososiale miljøet og samarbeidet i skolene. Flere lærere nevner at manglende ressurser til helsesøster og miljøterapeut er et stort problem i denne sammenheng. På bakgrunn av svarene ser vi at flere skoler mangler miljøterapeut og at helsesøster har lange ventelister på grunn av stort arbeidspress eller for få timer til slikt arbeid ved skolen. Det er tydelig et ønske om at helsesøstertjenesten må bli mer tilgjengelig. For å få til et bedre samarbeid, svarer lærerne at det er nødvendig med flere fellesmøter og klassemøter. Møter internt mellom ansatte, kontaktlærerteam, med elevene og foresatte og med skolens hjelpapparat. Det er også nevnt som svært viktig at ledelsen er tydelig og åpen i sin kommunikasjon rundt temaet psykososialt miljø og mobbing. Nedenfor følger noen av svarene på spørsmålet lærerne fikk om hvem, og på hvilken måte, det er viktig å forbedre samarbeidet: Ledelsen bør innrømme at mobbing også foregår på vår skole Rådgiverfunksjonen må styrkes. Flere må ansattes som rene sosiallærere Øke forståelsen for nulltoleranse mot mobbing Buskerud Kommunerevisjon IKS

11 Det viktigste er å jobbe bevisst med å skape et godt klassemiljø så vi unngår mobbing. Vi må bruke mest mulig tid med elevene slik at vi skaper tillit, så de tar kontakt om de føler seg utestengt eller mobbet Med ledelsen i Buskerud fylkeskommune. Den tar lite hensyn til lokale ønsker og behov Det må settes på dagsorden. Ledere må involvere seg, eventuelle kurs, ikke vente til mobbing er blitt et problem, og kun kontaktlærer får ansvaret for å takle vanskene. Rådgivere og ledere må også tørre å gå inn i problematikken. Det må lages en handlingsplan med klare prosedyrer Større fokus på problemet fra ledelsens side Arbeidet med pedagogisk plattform er en riktig prosess Kollegaene imellom, mellom ledelse og lærere. Mer samkjørt. Felles retningslinjer. Skape fokus Viktig at ledelsen viser i handling at dette temaet er viktig. Tror det er nedprioritert i dag fordi ledelsen mener vi ikke har problem i særlig grad. Likevel mener jeg det er viktig å forebygge gjennom å skape holdninger rundt mobbing, vise at her er det ikke akseptert Bedre kommunikasjon, mer tydelighet og mer åpenhet må til Det er viktig med et helhetlig team rundt eleven Lage mal, liste over alle typer spesialtjenester som er tilgjengelige og definere hvem som har hvilken rolle Vi har generelt altfor mange møter om prinsipielle spørsmål (type: kunnskapsløftet), og for få som dreier seg om vår konkrete hverdag Vi bør få bedre kommunikasjon med ledelsen. Skolens rutiner bør få fokus. Medarbeidersamtaler bør gjennomføres Foreldre og skolen burde ha bedre og tettere samarbeid. Mange av elevene i vgs er ikke modne for veilederbasert undervisning, og burde vært fulgt opp tettere både hjemme og på skolen enn de blir i dag. På alle punkter skolen er lite flink STRYKKARAKTER! 4.3. Rutiner mot mobbing ved skolene Skolen skal ha klare rutiner for kartlegging av det psykososiale miljøet og for hvordan mobbing skal avdekkes og håndteres. 7 av 13 rektorer svarer at det er utviklet en rutine til bruk ved avdekking og håndtering av mobbing mellom elevene ved skolen, mens 2 rektorer svarer at det delvis er gjort. De resterende 4 rektorer svarer at det er utviklet en rutine kun i forhold til håndtering av mobbing. Ingen rektorer svarer altså nei eller vet ikke på dette spørsmålet. Buskerud Kommunerevisjon IKS

12 På spørsmål om det er opprettet en rutine ved skolen for håndtering av mobbing mellom elever når slik atferd er avdekket, svarer 41 % av lærerne ja eller delvis, 12 % svarer nei, og 47 % svarer vet ikke. Så på tross av at alle skolene har utviklet en rutine for dette, er det altså nesten halvparten av lærerne som ikke vet dette, enten fordi rutinen ikke er introdusert, eller fordi det ikke er kommunisert fra skoleledelsen at rutinen er opprettet, og hva den innebærer. Alle skolene har utviklet egen kompetanse på eller rutiner for å avdekke og/eller håndtere mobbing. Delvis unntak er de to nylig sammenslåtte skolene (Kongsberg og Drammen vgs), der rutinebeskrivelser og handlingsplaner skal gjennomgås og koordineres, og ende i en ny felles rutine. De fleste rektorene beskriver en fast rutine der konfrontasjon og elevsamtaler i stor grad inngår. En rektor nevner samarbeid med PPOT 12 som aktuelt i mobbespørsmål. En annen skole fokuserer på nulltoleranse, og flere rektorer sier de har utviklet egen kompetanse, plan, rutinebeskrivelse eller strategi for konfliktløsning som også brukes i saker med mobbing. Når det gjelder ordensreglementet ved skolene som gjelder elevene og krav til elevenes oppførsel ved skolen, sier 9 av rektorene at ordensreglementet omfatter reaksjoner i forbindelse med mobbing, mens de resterende 4 rektorer sier at ordensreglementet delvis omfatter reaksjoner i forbindelse med mobbing. På spørsmålet om hvordan det reageres overfor den som bryter ordensreglementet i forbindelse med mobbing får, svarer flere rektorer at dette er situasjonsavhengig og blant annet beroende på alvorlighetsgrad og hyppighet. Vanlige reaksjoner er muntlig og skriftlig påtale, konfrontering, bortvisning fra skolen i kortere eller lengre tid, kontakt med hjemmet, koordinering med rådgiver, og/eller nedsatt atferdskarakter. Vi spurte både rektorer og lærere om det er opprettet en rapporteringsrutine som ansatte skal følge ved mistanke eller kunnskap om mobbing mellom elever ved skolen. Tabellen under viser svarene. Er det opprettet en rapporteringsrutine som ansatte skal følge ved mistanke eller kunnskap om mobbing Ja Delvis Nei Vet ikke mellom elever? Rektorer 5 (39 %) 5 (39 %) 2 (15 %) 1 (7 %) Lærere 16 % 17 % 21 % 46 % Det er til dels store forskjeller i svarene fra rektorer og lærere, noe som tyder på at de rutinene som er opprettet av skoleledelsen ikke er kommunisert godt nok internt. Tabellen under viser svarene på om det er opprettet en rapporteringsrutine fra henholdsvis rektorene ved de ulike skolene og fra lærerne ved de samme skolene. Skole Svar fra rektor Svar fra lærerne Ja (i %) Delvis (i %) Nei (i %) Vet ikke (i %) Drammen Vet ikke Eiker Nei Gol Nei Hønefoss Ja Kongsberg Ja Lier Ja Numedal Ja Ringerike Delvis Rosthaug Ja Røyken Delvis St. Hallvard Delvis Ål Delvis Åssiden Delvis Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten for videregående opplæring, som er Buskerud fylkeskommunes sakkyndige organ i opplæringsspørsmål. Buskerud Kommunerevisjon IKS

13 Numedal vgs har færrest svar fra lærerne, der 14 lærere har besvart undersøkelsen (dette er også en av de minste skolene). Vi anser anonymiteten til lærerne som godt ivaretatt. Tabellen viser at det er svært mange lærere som ikke vet om skolen har en rapporteringsrutine som de skal følge ved mistanke eller kunnskap om mobbing. Ved Drammen vgs svarer også rektor at han ikke vet. Drammen vgs er en av de to skolene som er sammenslått etter nyttår, noe som kan være forklaringen på dette. Ved Drammen, Eiker, Ringerike og St. Hallvard vgs svarer mellom 50 og 60 % av lærerne at de ikke vet om en slik rutine er opprettet. Numedal vgs ser ut til å være den skolen der skoleledelsen best har kommunisert til sine ansatte at det er opprettet en slik rapporteringsrutine, der 57 % av lærerne vet om rutinen. 21 % av lærerne ved skolen sier at det ikke finnes en slik rutine, og like mange at de ikke vet om det finnes. Ved Eiker og Gol vgs er det ikke opprettet rapporteringsrutine. Alle 13 rektorer svarer at det helt eller delvis er tilrettelagt for at elever selv skal kunne melde fra til skolen om mobbing de er vitner til eller opplever selv. 4 av rektorene sier at det delvis er lagt til rette for dette. På spørsmål om hvordan det er tilrettelagt for elever å kunne melde fra om mobbing, svarer rektorene blant annet kontaktlærere, tilbud om kontakt med rådgiver, avdelingsleder, rektor, helsesøster, PP-tjenesten, eller MOT-representant, basisgruppemøter, tillitsvalgssystem for elever, elevsamtaler, elevrådet, og vektlegging av åpenhet og kommunikasjon mellom lærere, ledelse og elever. 11 av rektorene sier at det er gitt helt klar eller delvis klar informasjon til elevene om hvor og hvordan de kan melde fra om mobbing. Av disse sier kun 3 rektorer at denne informasjonen er gitt skriftlig. På spørsmål om skolen har tilrettelagt for et anonymt meldesystem for elever som vil melde fra om mobbing, svarer 10 av rektorene at dette ikke er tilrettelagt for. Rektoren ved Ringerike vgs er den eneste som sier at skolen delvis har tilrettelagt for dette. Ved en skole svarer rektor at han ikke vet om det er tilrettelagt for et anonymt meldesystem Tiltak mot mobbing ved skolene Tiltak mot mobbing satt i verk fra fylkeskommunen I juni 2005 ble det opprettet en full stilling som elevombud ved sentraladministrasjonen i fylkeskommunen. Dette er ment som et prøveprosjekt, med evaluering etter to og et halvt år, det vil si høsten Elevombudet arbeider direkte mot skolene med fokus på det psykososiale miljøet. Stillingens ansvarsområder er å sørge for at elevenes lovmessige rettigheter ivaretas, og være en systemutvikler innen det psykososiale miljøet ved skolene. Elevombudet startet arbeidet med å be skolene opprette et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget skal arbeide for det psykososiale miljøet ved skolen, og bestå av et flertall elever, samt representanter fra skoleledelsen og helsepersonell knyttet til skolen. Skolemiljøutvalgene skulle opprettes og elevombudets erfaring er at disse utvalgene per i dag ikke fungerer optimalt. Ved enkelte videregående skoler i Finnmark har det blitt laget en HMS-håndbok for elever. Dette ble en suksess for utviklingen av det psykososiale miljøet, og det ble derfor bestemt at Buskerud fylkeskommune skal adoptere ideen og tilpasse den til sine skoler. Arbeidet med dette starter i forbindelse med at ny seksjonsleder for skoleseksjonen nå har tiltrådt sin stilling i januar Buskerud Kommunerevisjon IKS

14 VIP-prosjektet ble startet i Asker og Bærum i skoleåret 2000/2001. For skoleåret 2006/2007 har de fleste videregående skolene i Akershus, Buskerud, Hedmark og Rogaland, i tillegg til mange skoler i andre fylker i landet, tatt skoleprogrammet VIP med i sine årsplaner. I Buskerud er VIP et samarbeid mellom Fylkesmannen, helseforetakene, psykisk helse i kommunene og fylkesutdanningssjefen. Hovedmålet med VIP-prosjektet er å gjøre elevene bedre rustet til å ta vare på egen psykisk helse og bli oppmerksom på hvilke hjelpetiltak som kan oppsøkes ved psykiske problemer og lidelser. Dette skal oppnås ved å avmystifisere elevenes forhold til psykiske lidelser, lære elevene til å kjenne signaler på psykiske problemer hos seg selv og sine medelever, og gi lærere, rådgivere og helsepersonell i skolen økte muligheter til å oppdage problemer hos elevene på et tidlig tidspunkt for deretter å kunne sette i verk egnete tiltak Tiltak mot mobbing satt i verk ved den enkelte skole Vi spurte rektorene hvilke konkrete tiltak som er satt i verk ved skolen for å skape et godt psykososialt miljø ved skolen. Alle rektorer svarer at det er satt i verk ett eller flere tiltak. Figuren under viser hva rektorene svarer på spørsmål om hvilke tiltak som er satt i verk mot mobbing ved skolen. Tallene viser antall rektorer som har svart. Tiltak mot mobbing Bry deg! VIP Skolemiljøutvalg Ressursgruppe Handlingsplan Andre 1 13 Alle skolene har opprettet et skolemiljøutvalg. Dette er et utvalg som fylkeskommunen besluttet at de videregående skolene skulle opprette fra for å få et sterkere fokus på det psykososiale miljøet ved skolene. I administrasjonens uttalelse 13 til denne rapporten står det at fylkesrådmannen vil påse at det blir opprettet et skolemiljøutvalg ved den siste skolen også. I spørreundersøkelsen opplyste en rektor at skolen ikke hadde opprettet et slikt utvalg, og dette fremkom da av rapportutkastet som ble sendt administrasjonen til uttalelse. Dette er oppklart med vedkommende skole, der rektor opplyser om at skolemiljøutvalg er opprettet ved skolen. Vi spurte rektorene hvor ofte det gjennomføres møter i skolemiljøutvalget. På dette svarer 6 rektorer at det skjer tre - fem ganger i halvåret, 4 rektorer svarer en gang i halvåret, mens 1 rektor svarer sjeldnere og 1 at utvalget ikke er kommet i gang ennå. På spørsmål om hvor mange saker som er behandlet i skolemiljøutvalget siden det ble opprettet, svarer 2 rektorer at det er behandlet elleve - tjue saker, 4 rektorer hver svarer en - fem saker og seks - ti saker, mens 2 rektorer svarer at det ikke er behandlet noen saker i utvalget ennå. 10 av rektorene svarer at VIP-prosjektet er innført ved skolen. 13 Se vedlegget til rapporten. Buskerud Kommunerevisjon IKS

15 Tiltakspakken Bry deg! er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og ble sommeren 2004 sendt ut til alle landets videregående skoler. Tiltakspakken inngår i arbeidet mot mobbing i skolen som foregår på nasjonalt nivå, har sterk tilknytning til Manifest mot mobbing, og er et hjelpemiddel for å komme i gang med systematisk arbeid mot mobbing og andre former for antisosial atferd. Videre er tiltakspakken en kunnskapskilde om mobbing som fenomen, samt en bevisstgjøring slik at elever, ledelse og ansatte i skolen blir minnet på mobbingens negative konsekvenser og betydningen av å forebygge gjennom positiv holdningsdannelse og egenaktivitet. Kun ved en videregående skole i Buskerud svarer rektor at skolen har tatt i bruk denne tiltakspakken. 6 rektorer svarer at det er utviklet en egen handlingsplan mot mobbing ved skolen, 1 skole har opprettet en egen ressursgruppe mot mobbing, og 4 rektorer svarer at de har satt i verk andre tiltak, en egen handlingsplan for trygt skolemiljø, deltakelse i MOT-prosjektet, kurs for noen lærere, og spesielt ansvar på kontaktlærere og pedagogiske ledere. Når det gjelder egen handlingsplan mot mobbing, som 6 rektorer har ved sin skole, svarer 4 rektorer at denne inneholder en beredskapsplan med rutiner som skal følges når mobbing avdekkes. 1 av rektorene svarer at handlingsplanen inneholder en årsplan med beskrivelse av arbeidet mot mobbing, 1 rektor at den inneholder en generell beskrivelse av hvilken atferd som er ønskelig og forventet. 1 av disse 6 rektorene sier at arbeidet med en handlingsplan er startet, og at den da sannsynligvis ikke er satt i verk ennå. På spørsmål om det er satt i verk konkrete tiltak for å forebygge mobbing ved skolen, svarer 6 rektorer ja, 6 rektorer svarer at det bare delvis er satt i verk slike tiltak, og 1 rektor svarer at det ikke er satt i verk slike tiltak. Blant de tiltakene som er nevnt satt i verk, finner vi mange av de som ble nevnt under tiltak for det psykososiale miljøet. Disse begrepene går også mye i hverandre, og på bakgrunn av svarene ser vi at rektoren ved den siste skolen også har innført flere av disse tiltakene mot mobbing. Rektorene har nevnt egen miljøkoordinator, klassens time, generell bevisstgjøring om mobbing, basisgruppemøter, elevsamtaler, VIP-prosjektet og MOT-prosjektet, kontaktlærertimer, elevmiljøgruppe, sosiale tiltak, og oppfølging av enkelttilfeller Lærernes oppfølging av tiltakene mot mobbing Lærernes kjennskap til iverksatte tiltak mot mobbing ved skolen: Tallene fra undersøkelsen viser at lærernes kjennskap til tiltakene som er satt i verk mot mobbing mellom elevene ved skolene, ikke er tilfredsstillende. Tabellen under viser hva lærerne svarer på spørsmål om de har kjennskap til om ulike tiltak mot mobbing er iverksatt ved skolen, og hva rektorene svarer i forhold til om tiltakene er iverksatt ved skolen. Tiltak Svar fra rektorene Svar fra lærerne andel som sier Er ikke Skal Er iverksatt tiltaket er satt i verk iverksatt iverksettes Vet ikke Bry deg! 1 (8 %) 5 % 23 % 1 % 72 % VIP 10 (77 %) 75 % 2 % 0,1 % 23 % Skolemiljøutvalg 12 (92 %) 45 % 3 % 2 % 51 % Ressursgruppe 1 (8 %) 6 % 25 % 1 % 69 % Handlingsplan 6 (46 %) 25 % 13 % 2 % 60 % For de fleste tiltakene samsvarer andelen rektorer og lærere som svarer at tiltaket er satt i verk ved skolen. Det største unntaket er kjennskapen lærerne har til om skolemiljøutvalg er opprettet eller ikke. 12 av 13 rektorer sier det er opprettet skolemiljøutvalg ved skolen, mens bare 45 % av lærerne har kjennskap til dette. Tabellen viser at det er en meget stor andel lærere som ikke vet om tiltakene er innført eller ikke ved sin skole. Andelen ligger på mellom 51 og 72 %, med unntak av VIPprosjektet, der 23 % av lærerne ikke har kjennskap til prosjektet. Buskerud Kommunerevisjon IKS

16 Det er en forskjell på 21 prosentpoeng mellom rektorer som sier de har egen handlingsplan mot mobbing og lærere som har kjennskap til denne. Tabellen under viser andelen rektorer og lærere, fordelt på skoler, som svarer at tiltakene er iverksatt. Tiltak Bry deg! VIP Skolemiljøutv Ressursgruppe Handlingsplan Rektor Lærere Rektor Lærere Rektor Lærere Rektor Lærere Rektor Lærere Drammen 4 % Ja 64 % Ja 38 % 3 % 11 % Eiker 0 % Ja 100% Ja 66 % 0 % 3 % Gol 0 % Ja 84 % Ja 14 % 0 % 0 % Hønefoss 5 % Ja 59 % Ja 59 % Ja 12 % Ja 61 % Kongsberg Ja 13 % 70 % Ja 24 % 6 % Ja 18 % Lier 2 % Ja 86 % Ja 44 % 2 % Ja 36 % Numedal 8 % Ja 93 % Ja 46 % 17 % Ja 62 % Ringerike 5 % Ja 86 % Ja 76 % 5 % Ja 14 % Rosthaug 2 % 67 % Ja 56 % 10 % 23 % Røyken 3 % Ja 89 % Ja 67 % 0 % 14 % St. Hallvard 0 % Ja 77 % Ja 42 % 0 % 0 % Ål 3 % 74 % Ja 31 % 3 % 38 % Åssiden 6 % Ja 79 % Ja 46 % 10 % Ja 38 % Kongsberg vgs er akkurat sammenslått og har ny rektor. Ut fra svarene kan det tyde på at rektor ikke har oversikt over hvilket tiltak som er satt i verk av Bry deg! og VIP. På bakgrunn av samtaler vi har hatt med sentraladministrasjonen i fylkeskommunen, har vi grunn til å tro at det er VIPprosjektet som er satt i verk i Kongsberg, og at denne skolen også var den første i fylket til å sette dette prosjektet i verk. Dette kan tyde på at tiltakspakken Bry deg! ikke er satt i verk ved noen av fylkets videregående skoler. Når det gjelder skolemiljøutvalg, har lærerne generelt lite kjennskap til dette utvalget. Det er en relativt ny ordning som sentraladministrasjonen ba skolene opprette fra Alle rektorer sier at det er opprettet et skolemiljøutvalg ved skolen, og 10 av rektorene sier det er gjennomført minst ett møte i halvåret, 6 av disse sier at det er gjennomført tre til fem møter i halvåret, mens 6 av rektorene sier det er behandlet mellom seks og tjue saker i utvalget siden det ble opprettet. Tallene tyder på at rektorene/skoleledelsen ikke har informert og involvert lærerne i skolemiljøutvalgets arbeid på en tilfredsstillende måte. Hønefoss vgs er den eneste skolen som har opprettet en egen ressursgruppe mot mobbing. Dette er det bare 12 % av lærerne ved skolen som vet. Samtidig sier 14 % av lærerne ved Hønefoss vgs at det ikke er iverksatt noen ressursgruppe mot mobbing. Resten av lærerne vet ikke om det er opprettet en slik ressursgruppe eller ikke. Ved Numedal vgs tror 17 % av lærerne at en ressursgruppe mot mobbing er opprettet. Noe av forvirringen rundt tiltakene mot mobbing ved skolene, kan skyldes uklar begrepsbruk i forhold til hva man kaller de ulike tiltakene internt ved skolene. Uansett beror nok uklarheten i hovedsak på mangelfull kommunikasjon og lite tydelig ledelse hva angår arbeidet mot mobbing. Hønefoss, Kongsberg, Lier, Numedal, Ringerike og Åssiden vgs har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing. Ved Hønefoss og Numedal vgs er det litt over 60 % av lærerne som har kjennskap til denne handlingsplanen. Ved Åssiden, Kongsberg og Ringerike vgs er det mellom 38 og 14 % av lærerne som har kjennskap til skolens handlingsplan mot mobbing. Ved Ål og Rosthaug vgs er det henholdsvis 38 og 23 % av lærerne som tror skolen har egen handlingsplan mot mobbing, selv om rektorene svarer at skolen ikke har det. Av andre tiltak som er iverksatt ved skolene, svarer rektorene egen handlingsplan for trygt skolemiljø som opprinnelig er utarbeidet etter omfattende undersøkelser om mobbing for noen år Buskerud Kommunerevisjon IKS

17 tilbake, deltakelse i MOT prosjektet, kurs for enkelte lærere, samt den oppmerksomhet som kontaktlærere og pedagogiske ledere har på problemet mobbing. Vi spurte lærerne hvorvidt de har kjennskap til om det er iverksatt andre tiltak mot mobbing mellom elever ved skolen, og om de kunne liste opp hvilke tiltak dette er. Mange av lærerne svarte nei eller vet ikke. Noen av de andre svarene følger under: Klassemiljøarbeid, aktivitetsdager på tvers av klasser og grupper, rådgiver og miljøterapeut synbar i elevgruppa. Samtaler med kontaktlærer. Har samarbeid med politiet ved krenkelser av medelever. Det har vært ulike tiltak til ulike tider. Miljøkoordinator har vært aktiv problemløser i mobbesituasjoner. Skolen arrangerer hver høst elevkonferanse for tillitsvalgte elever der hovedtema er skolemiljø og forebygging mot mobbing. I virksomhetsplanen som dekker alle i skolen. Pedagogisk plattform og studiestrategier. MOT var et flott opplegg på skolen. Spørreundersøkelser. Kontaktlærers arbeid. Vaktordning i skolegården av ansatte i friminuttene. Anti-mobbe dag og kurs. Vi hadde en temadag om mobbing for noen år siden og det skulle komme noe fornuftig ut av den, men har ikke hørt noe mer siden. Rektor tar opp temaet i velkomsthilsen ved skolestart. Vi har mottatt veiledning fra PPtjenesten om metodikk på håndtering av mobbing. Opplegget er fulgt ved en del anledninger med suksess. Lærere har vært på Bry deg! kurs, men har ikke fått satt i gang tiltak. Lærernes egne tiltak for forebygging av mobbing: 45 % av lærerne svarer at de gjennomfører egne tiltak for å forebygge mobbing mellom elevene ved skolen, og 35 % svarer at de delvis gjennomfører egne tiltak. På spørsmål om hvilke egne tiltak lærerne har gjennomført eller gjennomfører for å forebygge mobbing, svarer mange av lærerne at de jobber med et godt klassemiljø, skaper tettere kontakt med elevene, har samtaler med involverte parter, observerer elevene, og setter bevisst fokus på det psykososiale miljøet og mobbing i klassemiljøet. Mange lærere jobber med holdninger mot mobbing og forsøker å praktisere nulltoleranse mot krenkende ord og handlinger. Noen av de andre tiltakene lærerne sier de gjennomfører selv, er som følger: Informerer elevene om rapporteringsplikt ved mobbing, lærer om empati, etikk, selvbilde, psykiske lidelser, osv. Tar opp temaet i basistimer og elevsamtaler. Viser at jeg bryr meg ved å spørre hvordan de har det. Anonyme evalueringer om skolemiljø. Buskerud Kommunerevisjon IKS

18 Sosiale tiltak i klassen. Tiltak mot mobbing Arbeider med å respektere hverandre. Slår ned på nedsettende ordbruk og eventuelt handlinger. Bruker samarbeidsøvelser og gruppeoppgaver. Som klassekontakt. I klassens time, fast innslag i elevsamtaler, på foreldremøter, i trivselsundersøkelser. Ulike holdningsskapende aktiviteter som rollespill om kommunikasjon, valg av tekster. Vi hadde en temadag med fokus på sorg og sorgarbeid fordi dette var spesielt aktuelt i en klasse. Peker på ordensreglementet og hva som er adekvat atferd. Bruk av merknader/kontakt med foresatte. Øke intensiteten omkring handling og aktivitet. Øke grad av mestring. Fjerne fokuset fra person til handling. Ha mestringsglede som mål. Arbeider med respekt, toleranse og samarbeid mellom elevene. Dette er særlig i startfasen, men det foregår kontinuerlig. Dette har gitt gode resultater, og fremmer best mulig læringsmiljø. Enkelte punkter er nedfelt i trivselsreglementet. Legge merke til fravær og helse. Gir elevene mobilnummeret mitt der jeg kan kontaktes når som helst. Anonyme lapper. Åpen dør for elever som ønsker samtaler utenom de formelle. Samtaler i plenum og individuelt med fokus på kulturforskjeller og de forskjellene det generelt er mellom mennesker. Lærernes avdekking av mobbing: Omtrent 30 % av lærerne svarer at det helt eller delvis er iverksatt konkrete tiltak for å avdekke om mobbing foregår mellom elever ved skolen. 27 % svarer at det ikke er iverksatt tiltak for dette, mens 43 % av lærerne ikke vet om det er iverksett slike tiltak. Av eksempler på slike tiltak er nevnt miljøundersøkelser og andre spørreundersøkelser, lærerinspeksjoner i friminuttene, videoovervåking i haller og vestibyler, elevsamtaler, foreldresamtaler, handlingsplan for avdekking av mobbing, polititilsyn, systematisk elevutviklingsprogram, observasjon av elevene, arbeidslagene, og besøk i klassene av ekstern fagperson. Mange av lærerne sier videre at de har god erfaring med tiltakene og at de er vellykket. En lærer sier at tiltakene ikke har avdekket mobbing, men at mye annet har kommer frem, som kanskje kunne ført til mobbing om det ikke ble avdekket tidlig nok. Videre sier en annen lærer at tiltakene er nyttige som en veiviser, men at det viser seg at alle sakene er forskjellige, og at en felles grunnholdning er viktig. Tiltakene viser elevene at skolen jobber aktivt mot mobbing, og at mobbing tas på alvor, noe som fører til at elevene er våkne i forhold til mobbing, og viser gjennom ord og handling at de ikke aksepterer det. En lærer beklager at kontaktlærer dessverre blir alene om ansvaret. Buskerud Kommunerevisjon IKS

19 På spørsmål om læreren selv har avdekket tilfeller av mobbing mellom elever, svarer 28 % ja og 26 % at de delvis har avdekket tilfeller av mobbing. Mobbingen ble avdekket på følgende måter: 63 % gjennom uformelle samtaler med elever 60 % har hørt elever snakke om det 58 % har opplevd at elever meldte fra til vedkommende 48 % har sett mobbingen selv 32 % gjennom uformell samtale med kollegaer 16 % har opplevd at foresatte meldte fra til vedkommende 11 % har avdekket mobbing gjennom spørreundersøkelser Videre svarer lærerne som helt eller delvis har avdekket mobbing, at det skjedde i elevsamtaler, i tekster elever har levert, ble oppdaget på hjemmesider på internett, gjennom opplysninger fra rådgiver, eller i klassemøter. På spørsmål om hvilke undersøkelser lærerne gjorde for å finne ut om det faktisk var mobbing mellom elever de hadde avdekket, svarer de fleste at dette skjedde gjennom samtaler med de involverte partene, foreldrene, rådgiver, helsesøster, skoleledelsen eller miljøterapeut. Nedenfor følger noen av svarene fra lærerne: Snakka med elevene hver for seg, tok opp saken med andre berørte parter. Dette utførte PP-tjenesten. Ved direkte konfrontasjon med de involverte, offeret hadde også bevis i form av lagrede sms. Tok det opp med elevene i klassen. Jeg tok det opp i storteamet rundt elevene. Og jeg snakket med den utsatte eleven, og den som var definert som plager. I noen tilfeller kan det være nyttig å snakke med andre elever i klassen, uten å gå veldig konkret inn på mistanken. Fikk ikke fulgt opp på grunn av nytt år og ny klasse. Overleverte beskjed til nye kontaktlærere. Jeg intervjuet elevene i enerom, hver for seg. Holdt nøye øye med elevene som var involvert. Koblet inn pedagogisk leder. Han foretok samtaler med de involverte. Det ble truffet tiltak. Lærernes håndtering av mobbing: På spørsmål om det er opprettet en rutine ved skolen for håndtering av mobbing mellom elever når slik atferd er avdekket, svarer 41 % av lærerne at det helt eller delvis er opprettet en rutine for dette, jf kapittel % av lærerne svarer at de ikke vet om det er opprettet en slik rutine. Av de som svarer ja eller delvis på spørsmålet om det er opprettet rutine, svarer 38 % at de kjenner denne rutinen og er trygg på hva de skal gjøre i en mobbesituasjon, og 48 % at de delvis kjenner denne rutinen og er trygg på hva de skal gjøre. 12 % svarer at de verken kjenner rutinen eller er trygg på hva de skal gjøre. Buskerud Kommunerevisjon IKS

20 Tabellen under viser hva lærerne ved de ulike skolene svarer på spørsmålet om de kjenner rutinen for håndtering av mobbing, eller er trygge på hva de skal gjøre i en mobbesituasjon, og hva rektorene svarer i forhold til om det er opprettet en rutine/policy til bruk ved avdekking og/eller håndtering av mobbing mellom elever ved skolen. Ingen rektorer svarer nei eller vet ikke. Skole Svar fra rektor på spørsmål om det er opprettet en rutine Svar fra lærerne på spørsmål om de kjenner rutinen og er trygg på hva de skal gjøre i en mobbesituasjon Ja (i %) Delvis (i %) Nei (i %) Vet ikke (i %) Drammen Ja Eiker Delvis Gol Delvis Hønefoss Ja Kongsberg Delvis Lier Ja Numedal Ja Ringerike Delvis Rosthaug Ja Røyken Ja St. Hallvard Håndtering Ål Håndtering Åssiden Ja Ved åtte av skolene er det mellom 14 og 27 % av lærerne som vet at det er opprettet en rutine for håndtering av mobbing, men som ikke kjenner rutinen eller føler seg trygge på hva de skal gjøre i en mobbesituasjon. 45 % av lærerne svarer at de helt eller delvis har vært vitne til en mobbesituasjon mellom elever ved skolen. Disse håndterte situasjonen på følgende måte: 87 % grep inn i situasjonen direkte 34 % ga beskjed om situasjonen til skoleledelsen 14 % tilkalte hjelp fra kollegaer eller andre Av andre måter lærerne håndterer mobbesituasjoner på, er nevnt samtaler og møter med involverte personer, gitt skriftlig beskjed til kontaktlærer og rådgiver, observerte hendelsen på avstand, involvert PP-tjenesten, bearbeidet situasjonen i klassen etterpå, innkalt offerets foreldre, og meglet mellom de involverte. Hvordan lærerne håndterer mobbesituasjoner avhenger selvsagt av alvorlighetsgraden i situasjonen eller forholdet mellom elevene. På spørsmål om lærernes håndtering av mobbesituasjonen var i henhold til rutinen for håndtering av mobbing som er opprettet ved skolen, svarer 59 % ja, 17 % delvis, og 24 % at de ikke vet Resultater av tiltakene mot mobbing Resultatene av tiltakene mot mobbing: Vi ba rektorene kort beskrive hvilke resultater tiltakene mot mobbing mellom elevene ved skolen har gitt. Svarene fra rektorene viser at enkelttilfeller av mobbing har blitt håndtert ved skolene, og at rektorene i stor grad mener at det er lite mobbing ved skolen de jobber i, og at tiltakene som er satt i verk kan relateres til dette. Nedenfor følger svarene vi fikk fra rektorene på dette spørsmålet: Mobbing pr. e-post/sms er den mobbeformen vi oppdager oftest. Vi har reagert raskt og ganske sterkt bl.a. sammen med politiet (elevnettverket) i flere slike saker. Vi har etter hvert Buskerud Kommunerevisjon IKS

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING August 2014 Stockshots.no INNHOLD Innledning 3 Definisjon av mobbing Meld fra 4 Dersom du har mistanke om mobbing Ved tilfelle av mobbing Alle har et

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole Handlingsplan mot mobbing for Lensvik skole Innhold: Mål med planen Definisjon av mobbing Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner når mobbing er avdekket Forebyggende arbeid:- klassenivå - teamnivå - elevrådsnivå

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING Revidert Juli 2013

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING Revidert Juli 2013 TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING Revidert Juli 2013 INNHOLD s.4 Innledning med definisjon av mobbing s.5 Mål og delmål s.6 Primær s.7 Sekundærforebyggende tiltak s.7 Risikokartlegging

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Skoleåret 2013-2014 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1.

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt 8. Dette sier Opplæringloven om mobbing. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a 1 er de generelle kravene i loven

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

Et godt skolemiljø for alle - alltid!

Et godt skolemiljø for alle - alltid! Et godt skolemiljø for alle - alltid! 1 Grunndokument for arbeid med et godt psykososialt skolemiljø Innhold Bakgrunn s.3 Lovgrunnlaget s.4 Implementering s.5 Definisjon..s.5 Forebygging. s.6 Avdekking

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Denne rammen gir veiledning og retningslinjer for innholdet i skolens egen handlingsplan mot krenkende adferd, herunder mobbing og seksuell trakassering.

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing

Tiltaksplan mot mobbing Tiltaksplan mot mobbing Efteløt skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være med på å skape et

Detaljer

HVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne.

HVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hafslundsøy skole Generelt: Utdrag fra Opplæringsloven 9a-: 9a-1 Generelle krav: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2011-2012 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

Tiltaksplan mot mobbing. Goa skole

Tiltaksplan mot mobbing. Goa skole Tiltaksplan mot mobbing Goa skole 5.6.0 Tiltaksplan mot mobbing 5.6.2 Sosialpedagogisk handlingsplan overordnet felles plan. 5.6.3 Rutiner når mistanke om mobbing er tilstede: INNLEDNING Tiltaksplanen

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE Mål: Olderskog skole skal forebygge mobbing og vold i skolen. Skolen skal også avdekke mobbing og vold og arbeide for at dette tar slutt: NULL-TOLERANSE 1 PRESISERING

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Definisjon av mobbing: Mobbing kan defineres på to måter: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014 PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014 Oppfølging av Opplæringsloven Kapittel 9a. Planen bygger på og gjengir deler av Prosedyre for å forebygge, avdekke

Detaljer

Vold og mobbing i skolen

Vold og mobbing i skolen Forvaltningsrevisjonsrapport Desember 2009 Røyken kommune Vold og mobbing i skolen Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: 32 20 15 00 Telefaks:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING 1 FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Dalen skole/sfo 2015-2016 2 MÅL:... 3 Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsplan for godt skolemiljø.

Handlingsplan for godt skolemiljø. Handlingsplan for godt skolemiljø. Opplæringsloven 9a Dette heftet er laget for å gi en oversikt over hvordan skolene i Kongsberg kommune tilrettelegger for å etterkomme bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Vesterskaun skole Innhold Ordensreglement ved Vesterskaun skole... 2 ORDENSREGLER med bakgrunn i kommunal forskrift om ordensregler i Sørum kommunes

Detaljer

LISTER VIDEREGÅENDE SKOLE

LISTER VIDEREGÅENDE SKOLE LISTER VIDEREGÅENDE SKOLE PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Lister 01.08.2012 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1. Skolens

Detaljer

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Oppvekst og kultur Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø K-sak 37/12 Revidert etter tilsyn September 2012 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Forebygging... 5 3 Avdekking og meldeplikt...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Sosial handlingsplan GVS

Sosial handlingsplan GVS 9a 1 OPPLÆRINGSLOVA Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Den sosiale handlingsplanen tar utgangspunkt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skolene i Målselv kommune skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolene i Målselv kommune skole skal ha rutiner for å avdekke mobbing, og elever

Detaljer