EUs regional- og nærings politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUs regional- og nærings politikk"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 13/2005 EUs regional- og nærings politikk Erik Lyngdal

2 Tittel Forfattere EUs regional- og næringspolitikk Erik Lyngdal Rapport Prosjektrapport nr. 13/2005 ISSN-nummer Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Rapportens formål er å gi kompetanse innenfor Agderforsknings satsingsområde EU og rammebetingelser for norsk næringsliv og offentlig sektor. Målet er å utvikle et regionalt og nasjonalt kompetansesenter for europeisk integrasjon og de innovasjonsutfordringer det skaper for norsk næringsliv. Agderforskning skal være det fremste forsknings- og kompetansemiljøet i Norge når det gjelder å identifisere og forstå endrede rammebetingelser for norsk næringsliv som følge av europeisk integrasjon og vurdere konsekvenser av disse på bedrifts og policynivå. For å utvikle kompetansen på området har Sørlandets Kompetansefond bevilget midler til Agderforskning for å heve kompetansen innenfor ulike EU relaterte felt. Et av disse er utviklingen i EUs regional- og næringspolitikk utvikling, konsekvenser og muligheter. Rapporten er dermed et arbeidsdokument i denne kompetanseprosessen. Den tar dermed ikke for seg et bestemt tema, men drøfter ulike problemstillinger rundt EUs regional- og næringspolitikk. Rapporten tar for seg utviklingen av regional- og næringspolitikken i EU gjennom dagens situasjon, fremtidige utfordringen og planene for perioden Fremstillingen er først og fremst deskriptiv, men problemstillinger og utfordringer drøftes til tider også.

4 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...I 1 REGIONALPOLITIKK Hvorfor har EU fokus på regionalpolitikk? EUs region-inndeling Strukturfondene Tre ulike priority objectives Community initiatives Reformering av Strukturfondene og veien fremover NÆRINGSPOLITIKKEN Lisboa-strategien Regionalpolitikken og Lisboa strategien Multiannual Programme for enterprise and entrepreneurship (MAP) og Competitiveness and Innovation Programme (CIP) AVSLUTNING...27 LITTERATURLISTE...28

5 1 Regionalpolitikk 1.1 Hvorfor har EU fokus på regionalpolitikk? Regionenes rolle har hatt en fremtredende plass i EU allerede fra opprettelsen av Det Europeiske Fellskap i Roma i I følge artikkel 2 og 3 i traktaten har EF til oppgave to promote throughout the Community a harmonious, balanced and sustainable development of economic activities, a high level of employment and of social protection, (...) the raising of the standard of living and quality of life, and economic and social cohesion and solidarity among Member States". I avsnitt XVII (artikkel ), Økonomisk og sosial samhørighet, fastsettes det at fellesskapet skal strebe etter å forminske forskjellene mellom de forskjellige områders utviklingsnivåer og forbedre situasjonen for de minst begunstigede områdene eller øyene, herunder landdistriktene. Denne tankegangen legger vekt på at de Europeiske regionene skal være mest mulig like når det gjelder økonomiske og sosiale forhold. I presentasjonen av regionalpolitikken på EUs hjemmeside heter det seg at dette først og fremst er en solidaritetspolitikk som har til formål sette de mest tilbakestående områdene bedre i stand til å overvinne deres handicap. I perioden avsettes en tredjedel av EUs budsjett (ca 213 mrd Euro) som kommer fra medlemslandene til regionalpolitikk. Dette viderefordeles spesielt til de områdene som har størst behov for pengene. Før EU utvidelsen (1. mai 2004) hadde de ti mest dynamiske regionene en BNP som var nesten tre ganger så høy som de ti minst utviklede regionene. Et annet moment er selvsagt den økonomiske gevinsten Europa som helhet har på sikt dersom mindre velstående områder opplever økonomisk og sosial vekst. Argumentet er spesielt aktuelt ettersom EU gjennom Lisboa strategien har som mål å bli the most competitive and dynamic knowledge based economy in the world. Ulikheter i sosiale og økonomiske forhold gjør at ikke alle regioner og land er interessante handelspartnere. Målet er ikke bare at alle regioner selv skal nyte godt av de muligheter det indre marked og den økonomiske og monetære union skaper. De mindre velstående landene skal også på sikt kunne bli handels- og samarbeidspartnere. Irland var for eksempel et lite velstående land før innlemmelsen i EU i Etter at Irland siden innlemmelsen har nytt godt av finansiering fra EU, er landet i dag en meget aktuell handels- og samarbeidspartner for andre Europeiske land. Tankegangen kan sammenliknes med Marshall hjelpen etter den andre verdenskrig 1

6 der det er blitt hevdet at USA var landet som tjente mest ettersom de økonomiske bidragene skapte markeder for amerikanske produkter, varer og tjenester. Et annet argument for EUs satsing på regioner har rot i en føderalistisk tankegang. Føderalistene mener nasjonalstatene har vist seg ute av stand til å utføre sine viktigste oppgaver og argumenterer for at et føderalt Europa vil være den beste løsningen. Mange fremtredende politikere har ønsket et føderealt Europa. Italieneren Altiero Spinelli stod etter krigen i spissen for den føderale tankegangen, mens en av EUs grunnleggere, Jean Monnet, stod for en funksjonalistisk tankegang som, om enn ikke så sterkt som føderalistene, ønsket et mer overstatlig Europa (Førland og Cleas 1998). Den funksjonalistiske tankegangen har vært hevdet å stå sterkt blant annet i kommisjonen. Dette gjør følgende argument interessant. Ifølge Østerud (1999) kan det argumenteres for at ideen om regionenes Europa er ment å være en erstatning for nasjonalstatenes Europa. Den har vært hevdet å være en ideologisk del av Europeisk integrasjonspolitikk. Ideen går ut på at politisk autoritet, makt og kollektiv identifikasjon går, fra å ha fotfeste i nasjonalstatene, oppover til EU og nedover til regionene. På denne måten blir nasjonalstatenes rolle mindre viktig siden EU skal løse de problemene som nasjonalstaten er for liten til (økonomien og økologien), mens regionene skal ivareta de behovene som nasjonalstaten er for stor til. Det være seg lokaldemokratiet og den kulturelle identiteten. Det forutsettes at regionene er mer tilpasningsdyktige og fleksible enn det fastlagte statsgrenser i et overnasjonalt Europa er. Regionene skal i større grad kunne utvikle seg spontant og funksjonelt i forhold til markedsstyrt vekst og politiske samarbeidsbehov. Et annet motiv for EUs satsing på regionalpolitikk er en økende erkjennelse av at kulturell identitet og økonomisk utvikling i enkelte av medlemslandene i mange tilfeller går på tvers av den tradisjonelle nasjonalstatlige territorielle organiseringen i Europa (Grindheim). I dette ligger en erkjennelse av at regionbegrepet er meget komplekst og at administrative regioner ikke nødvendigvis er sammenfallende med funksjonelle og kulturelle/etniske regioner. 1.2 EUs region-inndeling NUTS (common classification of territorial units for statistical purposes) er systemet EU bruker for inndeling av regionene i Europa. NUTS er først og fremst et virkemiddel for å kunne sammenlikne statistikk mellom regionene i Europa. Eurostat som er EUs institusjon for innsamling og bearbeiding av data, benytter seg av NUTS inndelingene i sitt arbeid. Som vi skal se senere 2

7 benyttes også NUTS systemet derfor i inndelingen av regioner i forbindelse med tildeling av EUs strukturfond. NUTS systemet er hierarkisk og deler hver region i EU inn i tre NUTS grupper. Det nederste nivået er NUTS III regioner der folketallet i regionene er mellom og mennesker. Dernest finner vi NUTS II som inneholder flere NUTS III regioner. I disse regionene er folketallet mellom og 3 mill. Til sist består NUTS I av flere NUTS II regioner der folketallet er mellom 3 og 7 mill. De ulike medlemslandene kan lage inndelinger også under NUTS III nivået, men det blir ikke brukt i forbindelse med EU statistikk. Dersom befolkningen i et medlemsland er tilstrekkelig liten kan hele landet utgjøre en NUTS I region. Norge ville sannsynligvis derfor være en NUTS I region som medlem av EU. 1.3 Strukturfondene For å gjennomføre EUs økonomiske og sosiale samhørighetsmål, er strukturfondene EUs viktigste redskap. Det finnes i dag fire typer strukturfond som er introdusert på ulike tidspunkt i EUs historie: - Det Europeiske regionale utviklingsfond (ERDF) Som et resultat av Storbritannias (og Irlands) medlemskap i 1973 ble periferiens røst styrket. Dette førte til opprettelsen av ERDF. Fondet var i utgangpunktet ment som en melkeku for Storbritannia som skulle bidra til at forholdet mellom hva britene betalte til fellesskapet og det de fikk igjen ble utjevnet. I dag bidrar fondet til å hjelpe de regionene som er mindre velstående og de regionene som gjennomgår spesielle økonomiske og strukturelle vanskeligheter. Støtten kan for eksempel gå til infrastruktur, investeringer som skaper arbeidsplasser, prosjekter til lokal utvikling og assistanse til små- og mellomstore bedrifter (SMB). - Det Europeiske sosialfond Dette fondet er det eldste strukturfondet og ble etablert allerede i forbindelse med Romatraktaten i I dag er fondet først og fremst et verktøy for å imøtekomme målene i The European Employment Strategy. Strategien ble lansert i 1997 og har som formål å skape jobber og bekjempe arbeidsledighet og diskriminering. Fondet bidrar blant annet til å utvikle arbeidsmarkedet i EU spesielt med tanke på integrering av arbeidsløse og vanskeligstilte grupper gjennom utdannelse og rekrutteringsprosjekter. - Det Europeiske utviklings- og garantifondet for landbruket 3

8 Fondet finansierer utvikling og tilpasning av landbruket i landdistrikter. Dette gjelder spesielt de områdene som er mindre utviklet. Dette gjøres for eksempel gjennom å finansiere ordninger som fører til større effektivitet i produktiviteten eller gjennom markedstiltak som skal fremme jordbruksprodukter. Fondet opererer også innenfor rammen av den felles landbrukspolitikken. - Det finansielle instrument for fiskeriet Fondet skal bidra til en vedvarende balanse mellom fiskeriressurser og utnyttelsen av denne ressursen, utvikle konkurransedyktige og stabile virksomheter innenfor industrien og å bidra til foredling av fiskerivarer akvakulturprodukter og medvirke til vitalisering av de områdene som er avhengig av denne sektoren. I tillegg til disse fire strukturfondene finnes Samhørighetsfondet som støtter prosjekter som vedrører miljøet og forbedring av transportnettene i de minst velstående EU landene. Før innlemmelsen av ti nye EU landene i 2004 gjaldt dette de landene som hadde BNP på under 90% av EU-gjennomsnittet. Dette gjaldt Spania, Hellas, Portugal og Irland. Samhørighetsfondet ble opprettet i 1993/94 og skulle i utgangspunktet avsluttes i Fondet har likevel fortsatt inn i neste periode og vil dermed i utgangspunktet vare til 2006, sannsynligvis inn i neste periode også (Van deer Beek og Neal 2004). De ti nye medlemslandene har store utfordringer på alle områder: infrastruktur, industri, tjenesteytelser, små og mellomstore bedrifter, landbruk og miljø. EU ønsker å stimulere disse landene gradvis fra gjennom såkalte tiltredelsespartnerskap. Disse partnerskapsavtalene støttes gjennom to nye fond: - Det strukturpolitiske førtiltredelsesinstrument som anvendes til støtte og finansiering av vedrørende transport og miljø etter samme retningslinjer som Samhørighetsfondet. - Det særlige tiltredelsesprogram vedrørende landbruk og utvikling av landdistrikter som er ment til å støtte de nye medlemslandenes integrering i den felles landbrukspolitikken (CAP). 1.4 Tre ulike priority objectives Som nevnt tidligere er det store økonomiske forskjeller innad i EU. Tidligere har land som Irland, Spania, Portugal og Hellas vært vesentlig under EUgjennomsnittet i forhold til BNP. Vi har tidligere argumentert for at det kan være flere motiv for EUs regionalpolitikk. Solidaritetsargumentet går ut på at 4

9 EU ønsker at mindre utviklede områder skal få muligheten til å overvinne deres økonomiske handicap gjennom finansiering- og støtteordninger. Strukturfondene fordeles dermed fortrinnsvis til de regionene som i størst grad trenger økonomisk støtte. I perioden opererte EU med syv inndelinger av regioner. Disse gruppene av regioner hadde ulik prioritet i forhold til tildeling av økonomiske midler fra strukturfondene. Et tilsvarende system finnes i dag. I er riktignok de syv gruppene av regioner redusert til tre såkalte priority objectives. Regionene i de tre priority objectives er basert på det tidligere omtalte NUTS systemet. - Objective 1 tar sikte på å fremme utvikling og strukturtilpasning av regioner som er minst utviklet. Dvs de regioner som har en gjennomsnittlig BNP på under 75% av gjennomsnittet i EU. Regionene som siktes til er NUTS II regioner som altså har en samlet BNP på under 75% av gjennomsnittet. Objective 1 dekker også regionene i den ytterste periferien av EU (for eksempel Madeira og Kanariøyene) og regioner som er tynt befolket (for eksempel i Finland og Sverige). Omtrent 20% av EUs befolkning påvirkes av programmer under objective 1. To tredjedeler av Strukturfondenes budsjett går til objective 1 prosjekter. Objective 1 regioner (Rødt) 5

10 - Objective 2 bidrar til å støtte regioner som har andre strukturvanskeligheter enn dem som faller inn under objective 1. Regionene som støttes under objective 2 er normalt områder som gjennomgår økonomiske endringer, landdistrikter i tilbakegang, kriserammede fiskeriavhengige områder og byområder i vanskeligheter. Ca 18% av EUs befolkning berøres av tiltak under objective 2. - Objective 3 samler alt som går på utvikling av menneskelige ressurser og som ikke hører inn under objective 1. Objective 3 utgjør en referanseramme for prosjekter i tilknytning til Amsterdamtraktaten og The European Employment Strategy Uønskede effekter av strukturfondene Som vi har sett har altså de minst velstående landene i EU blitt definert som objective 1 regioner og fått store overføringer gjennom for det meste det Europeiske regionale utviklingsfondet. Fire land har til nå nytt spesielt godt av disse overføringene: Spania, Portugal, Hellas og Irland. Vi skal se senere at de fleste av de nye medlemslandene vil nyte godt av overføringene til strukturfondene spesielt etter I utgangspunktet ser en sannsynligvis få problemer med finansielle overføringer til mindre velstående regioner for at disse skal kunne utvikle seg økonomisk. Likevel har det blitt diskutert hvorvidt EU overføringer faktisk gir de ønskede resultatene en i utgangspunktet hadde forutsett. Pedro Pita- Barros er professor ved Universitetet i Lisboa og blir referert til i The Economist (2003) der han hevder at The best thing the EU could do for Greece is to cut off the structural funds immediately. Han mener overføringene fører til at virksomheter ser etter muligheter for subsidier fra EU og tilpasser seg dermed disse kriteriene snarere enn å reagere på signalene fra markedet og tilpasse virksomhetene etter tradisjonelle markedskrefter. I mange EU prosjekter må landene selv bidra med en andel som ofte er halvparten av kostnadene til prosjektet. Skattebetalernes penger går dermed ofte til å finansiere prosjekter som uten EU støtte aldri ville blitt realisert. Problemet har i følge Pita-Barros vært spesielt fremtredende i Portugal som i frykt for å miste EU støtte stadig delfinansierer EU prosjekter som strengt tatt ikke har særlig tilfredsstillende effekter. I samme artikkel fra The Economist hevdes det at enkelte i Hellas har følgende holdning: Anybody who works hard at a regular business is regarded as an idiot, since it s much easier to set up a project to draw in European subsidies. 6

11 Pita-Barros hevder dessuten at EU støtte gir korrupsjons-liknende effekter ettersom det ryktes at byråkrater i Portugal ønsker å jukse med offisielle statistikker for å gjøre Portugal fattigere enn det faktisk er og dermed kvalifisere for EU støtte. Eksemplene fra Pita-Barros er ikke vitenskapelig drøftet og kan snarere bli sett på som anekdoter. Likevel finner en mange av de samme argumentene i en artikkel fra Middelfart-Knarvik og Overman i Economic Policy (2002). Forfatterne hevder at overføringene gjennom strukturfondene når det gjelder Spania, Hellas og Portugal ikke er i overensstemmelse med landenes konkurransefortrinn. Strukturfondene stimulerer til FoU, noe disse landene ikke er særlig langt fremme på. Dermed gir ikke overføringene de ønskede effektene. På den annen side har Irland et konkurransefortrinn gjennom en høyt utdannet engelsktalende befolkning slik at strukturfondenes prioriteringer er i overensstemmelse med Irlands konkurransefortrinn og har dermed ført til vekst. Elementær økonomisk teori om komparative fortrinn forutsetter at alle land bør satse på de virksomhetene der de har et fortrinn sammenliknet med andre land. Norge har for eksempel tradisjonelt hatt elektrisitet som et komparativt fortrinn ettersom vannressursene har gitt billig kraft. Danmark har pga sin natur et komparativt fortrinn når det gjelder landbruk. Ut i fra teorien vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt at landene fokuserer på sine komparative fortrinn og dermed blir mer spesialiserte på disse områdene. De mindre velstående landene i EU som før utvidelsen har vært Portugal, Spania og Hellas har hatt et komparativt fortrinn i billigere arbeidskraft. Som vi vet har disse landene fått store overføringer fra strukturfondene fordi de har vært definert som objective 1 regioner. Middelfart-Knarvik og Overman mener strukturfondene stimulerer til at forskning og utviklings (FoU) miljøer etablerer seg i mindre velstående regioner som har lite kvalifisert arbeidskraft. Ut i fra teorien om komparative fortrinn burde en i disse regionene heller stimulere de bedriftene og virksomhetene som handler og driver i overensstemmelse med regionens komparative fortrinn. Dette vil etter teorien som sagt ikke bare gi større suksess i regionene men vil også gi bedre utbytte for Europa sett under ett. Nå skal det nevnes at teorien om komparative fortrinn ikke nødvendigvis samsvarer med EUs politikk og prioriteringer. Selv om en kan hevde at støtten fra EU ikke samsvarer med logikken til markedskreftene betyr ikke dette at politikken er feilslått. Middelfart-Knarvik og Overman (2002:349) mener at den finansielle støtten fra EU ikke ville gi mening dersom den var ment å 7

12 gjøre det samme markedskreftene. Mao er denne støtten på mange måter ment for å motvirke markedskreftene. Forfatterne mener intervenering er riktig dersom markedskreftene fører til at velferden eller effektiviteten går ned. Et eksempel kan være social dumping. Sosial dumping har vært og er i dag etter utvidelsen en tilbakevendende utfordring. Sosial dumping er kort fortalt at mindre velstående regioner bidrar med billig arbeidskraft mens FoU foregår i mer velstående regioner. På den ene siden er dette en ulempe for de mindre velstående områdene ettersom de da ikke vil få muligheten til å utvikle seg innenfor FoU. På den annen side vil den billige arbeidskraften i disse regionene føre til utflagging av bedrifter fra velstående regioner med dyr arbeidskraft til de mindre velstående regionene. På denne måten vil arbeidsledigheten i mindre velstående regioner synke. EUs social charter bidrar til å demme opp for sosial dumping. Det kan også virke som strukturfondene bidrar til å redusere social dumping når de stimulerer til FoU i regioner som i utgangspunktet har et komparativt fortrinn gjennom billig arbeidskraft. Argumentene for dette kan være at EU ønsker at mindre velstående regioner også skal drive FoU-arbeide samtidig som at frykten for utflagging fra rikere regioner også er til strede. 1.5 Community initiatives INTERREG III Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1991 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Målet med Interreg var å medvirke til en mer balansert utvikling og integrasjon i Europa gjennom oppbygging av sosiale og kulturelle fellesskap. EU har hatt tre programperioder av Interreg. Interreg I varte fra , Interreg II varte fra mens Interreg III ble påbegynt i 2000 og vil vare frem til Vi skal se senere at det planlegges en ny runde med Interreg programmer fra Regionalaktivitet er ikke en del av EØS avtalen men Norge har siden 1996 kjøpt seg plass i Interreg. For perioden har Norge betalt tett oppunder 1 milliard for prosjektdeltakelser. Interreg III består av tre programområder, A, B og C. Disse programområdene er igjen delt inn i ulike delprogrammer og enkeltprosjekter. Interreg A (cross-border cooperation) handler om grenseregionalt samarbeid, dvs sam- 8

13 arbeid mellom regioner som ligger langs eller på hver sin side av nasjonsgrensene. Noen av de prioriterte innsatsområdene er: - Å fremme utvikling i distriktene - A fremme utvikling av entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter. - Å fremme samarbeid innenfor utdanning, forskning, kommunikasjon, helse og kultur. Interreg B (transnational cooperation) har som mål å styrke unionen gjennom regionale samarbeidskonstellasjoner som kan omfatte både nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Noen av de prioriterte innsatsområdene er: - Å utvikle strategier for samordnet planlegging på en transnasjonal skala, mellom byer og mellom by og omland. - Å fremme utviklingen av effektive og bærekraftige transportsystemer spesielt i perifere områder. - Å fremme bevaring av miljøet og god forvaltning av natur- og kulturressurser. Interreg C (inter-regional cooperation) omfatter interregionalt samarbeid, dvs samarbeid mellom regioner som ikke nødvendigvis grenser til hverandre. Prioriterte innsatsområder er: - Erfaringsutveksling - Nettverksbygging - Regional Framework Operations, som er tematiske miniprogrammer hvor flere prosjekter inngår. Interreg omfatter også de to programmene ESPON (utvikling av felles datagrunnlag for å sammenlikne den regionale utviklingen i Europa) og INTE- RACT (fremmer best practice eksempler mellom programmene i Interreg) som begge ble startet i Norge deltar i syv av de 70 Interreg programmene. Av disse er tre innenfor A programmet, tre innenfor B programmet og ett innenfor C programmet. Våren 2005 fantes det til sammen 300 Interreg-prosjekter med norsk deltagelse. Siden Norge ikke er medlem av EU kan ikke Norge nyttiggjøre seg av EU finansieringen. De norske bidragene til Interreg blir dermed finansiert over statsbudsjettet og gjennom lokale, regionale og andre nasjonale tilskudd. Det er bevilget ca 1 mrd kroner fra norsk side i den inneværende perioden fra

14 Innenfor de enkelte Interreg programmene finner vi ulike delprogrammer som for eksempel Interreg III A Sverige-Norge, Interreg III B Østersjøprogrammet og Interreg III B Nordsjøprogrammet. Ser vi nærmere på det siste programmet (Interreg III B Nordsjøprogrammet) er innsatsen her knyttet til blant annet effektiv transport, utviklingsstrategier og aktiviteter for urbane, rurale og maritime systemer, bærekraftig forvaltning og utvikling av miljø, naturressurser og kulturarv og forvaltning av vann og vannressurser. Prosjekter innenfor disse innsatsområdene skal skje innenfor den definerte Nordsjøregionen. Nordsjøregionen består av sju land som grenser mot Nordsjøen (Norge Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia). Når EU bruker så mye ressurser på et slik program må en undersøke hvorvidt Nordsjøregionen faktisk kan karakteriseres som en effektiv region i praksis. Bjørnland og Askildsen (2005) skriver i et working paper i forbindelse med et Interreg III B Nordsjøprogrammet-prosjekt at det kan diskuteres hvorvidt Nordsjøregionen faktisk er en region i praksis. De mener det ikke er nok å definere en region ut i fra områdenes geografiske beliggenhet i forhold til hverandre. Prosjektet til Bjørndal og Askilden (RE- MARCC II) tar for seg sjøtrafikken. De hevder det ikke er grunn til å hevde at samarbeidet i denne regionen er bedre enn i andre såkalte regioner. Å skape regioner slik det kan hevdes at det gjøres i Interreg kan være problematisk ettersom prosjektene kan bli mindre effektive og uttellingen mindre dersom regionene kun eksisterer i teorien og ikke i praksis. Under kapittel 1.1 presenterte vi ideen om at regionenes Europa er ment å være en erstatning for nasjonalstatenes Europa og at dermed makten skal konsentreres på et overnasjonalt nivå (EU) og på det regionale nivå. Denne tankegangen kan hevdes å bli forsterket av EUs arbeid med å skape det noen hevder er kunstige regioner i praksis URBAN II URBAN II har som formål å fastsette kommisjonens retningslinjer for økonomisk og sosial revitalisering av kriserammede byer og områder i byer til fordel for en bærekraftig utvikling. URBAN programmet startet i 1994 og i perioden 1994 til 1999 fikk 118 byer og byområder finansiell støtte fra programmet. Programmet ble fortsatt i perioden , derav URBAN II. Prosjekter i URBAN II finanseieres dels av EU og dels av medlemslandet. For regioner som er dekket under objective 1 kan 75% finansieres av EU. For andre regioner kan 50% finansieres av EU. 10

15 1.5.3 LEADER+ Leader+ er en del av EU politikken for utvikling av landdistriktene. Dette er en del av den andre søylen i den felles jordbrukspolitikken (CAP). Formålet med Leader+ i perioden er å bidra til mer allsidige næringsaktiviteter i landdistriktene gjennom iverksettelse av innovative, integrerte og deltagelsesbaserte strategier for utvikling på lokalt plan. I dette programmet legges det særlig vekt på samarbeide mellom landdistriktene og etablering av nettverk. Leader+ er den tredje programperioden med Leader I ( ) og Leader II ( ) som sine forgjengere. På samme måte som UR- BAN II kan regioner som er dekket under objective 1 få 75% finansiering av EU. For andre regioner kan 50% finansieres av EU EQUAL Equal er et tverrnasjonalt samarbeid som skal bidra til å fremme en ny praksis i bekjempelsen av forskjellsbehandling og ulikheter av enhver art i forbindelse med arbeidsmarkedet. Dette kan være forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisk opprinnelse, religion, handicap eller alder. Equal skal også bidra til å støtte integreringen av asylsøkere til arbeidsmarkedet. Equal er en videreføring av programmene ADAPT og EMPLOYMENT fra perioden Reformering av Strukturfondene og veien fremover Reformering av Strukturfondene Det er lite tvil om at EU står foran en meget stor utfordring etter innlemmelsen av de ti nye medlemslandene 1. mai 2004 (Getimis 2003, Marnier 2003). Disse landene (Kypros, Litauen, Latvia, Baltikum, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Malta og Slovenia) er vesentlig mindre utviklet enn de eksisterende EU landene. BNP i disse landene ligger vesentlig under EU gjennomsnittet. Av de 105 millioner menneskene som bor i disse landene, bor over 98 millioner i regioner som har BNP pr capita på under 75% av gjennomsnittet i det nye utvidede EU. EUs regional politikk vil derfor spesielt utfordres i de kommende år. I følge Agenda 2000 dokumentet fra 1997 ble det bestemt at EU skal håndtere utvidelsen uten store reformer av finansieringssystemet. Siden de fleste nye medlemslandene blir de minst velstående landene i EU skulle en tro at det trengs store reformer for å sørge for at pengene fordeles 11

16 til de regionene som trenger dem mest. Likevel har EU gått inn for at fondene ikke skal reformeres, men gjøres mer effektive. Dette står i kontrast til Samhørighetsfondet som ble opprettet i 1993/94 og skulle fungere som et midlertidig fond ut perioden, dvs Fondet vil likevel fortsette minst ut neste perioden som er Utgiftene var i 2004, til tross for den kommende EU utvidelsen, fremdeles de samme. Svært få av landene som fikk penger fra fondet i perioden frem til 1999 fikk redusert sin støtte. Irland som har opplevd stor økonomisk vekst fikk redusert sin støtte gjennom fondet fra 7 til 10 prosent av hele fondet i perioden til 2 til 6 prosent i perioden 2000 til Men i stedet for å redusere dette fondet tilsvarende, ble Spania tilgodesett med midlene Irland fikk i forrige periode. Det har altså ikke foregått noen reformer av Samhørighetsfondet i perioden til tross for innlemmelsen av ti nye EU land som i langt større grad trenger finansiell støtte (van der Beek og Neal 2004). I utgangspunktet kan det virke som om Det Europeiske regionale utviklingsfond har gjennomgått vesentlige reformer ettersom vi nå har 3 objectives i motsetning til 6 i forrige periode. Likevel kan det argumenteres at reduseringen av antall objectives er en reorganisering av det eksisterende snarere enn en endring. Som vi har sett går ca to tredjedeler av Strukturfondenes budsjett til objective 1 regioner. Bare et fåtall regioner som var dekket innenfor tilsvarende subsidieringsgrupper i perioden , har havnet utenfor objective 1 i perioden Disse regionene har i tillegg fått en kompensasjon frem til Som vi har sett tidligere har det i tillegg til dette blitt opprettet program ( Common Initiatives ) som i praksis gir land som ikke er dekket under objective 1 eller Samhørighetsondet en mulighet til å skaffe seg finansielle midler. Dette er de tidligere omtalte INTERREG, LEADER, URBAN og EQUAL. Som vi har sett har EU altså ikke latt Strukturfondene få særlige konsekvenser etter utvidelsen. I stedet for å reformere Strukturfondene har det blitt opprettet særegne fond for de nye medlemslandene. To av disse er beskrevet tidligere. Disse fondene kan hevdes å være alt for små i forhold til de utfordringene som finnes i de nye EU landene. I tillegg er enkelte av disse ikke utelukkende regionalfond, men skal også støtte generelle problemer og utfordringer i forhold til utvidelsen. Fondene er heller ikke ment utelukkende til de nye medlemslandene, men også til søkerlandene Romania, Bulgaria og Tyrkia. Van deer Beek og Neal argumenterer sterkt for at EU ikke på langt nær har gjort de nødvendige reformene som trengs for å inkludere de nye landene i 12

17 unionen. De femten gamle EU landene har beskyttet deres regionalpolitikk som om ikke noe dramatisk har skjedd. De mener at de finansielle aspektene rundt regionalpolitikken i forbindelse med utvidelsen er uløste. BNP pr capita i EU 25 i

18 1.6.2 Regionalpolitikken i neste periode Unionsrådet skulle i utganspunktet fatte et vedtak om regionalpolitikken i perioden i det første halvåret av 2005 under Luxembourg presidentskapet. Debatten har pågått internt i EU en god stund. Den første rapporten om regionalpolitikken fra 2007 ( First Progress Report on Economic and Social Cohesion ) ble publisert allerede i Kommisjonen publiserte den tredje rapporten i begynnelsen av Dette er kun en rapport som drøfter problemstillinger og legger frem forslag til den nye perioden. Likevel kan mye tyde på at hovedbudskapet i rapporten blir ivaretatt og innført i den neste perioden. I denne tredje rapporten foreslår kommisjonen at 0,41% av samlet BNP i EU skal gå til regionalpolitikken. Mange av spørsmålene rundt finansieringen av regionalpolitikken er likevel enda uklare. I neste periode vil regioner med følgende territorielle karakteristikker vektlegges i regionalpolitikken: - Spesielt mellomstore byer som deltar i den regionale utviklingen gjennom revitalisering av byene. Dette bygger på erfaringer fra UR- BAN programmene. - Rurale områder som baserer seg på fiskeri. - Regioner i den ytterste periferi som har en begrenset eller meget lav befolkningstetthet og områder som før lå ved EU ytterste grenser etter utvidelsen. De tidligere tre objectives vil bli erstattet av tre såkalte community priorities. De engelske titlene på disse er: - Convergence objective - Regional competitiveness and employment objective - European territorial cooperation objective The Convergence objective Objective 1 vil bli erstattet av the Convergence objective. Dette delmålet vil ta omkring 78% av det totale strukturfondsbudsjettet. (Konvergensprogrammet). Dette delprogrammet blir støttet gjennom Det Europeiske regionale utviklingsfond, Det Europeiske sosialfond og Samhørighetsfondet. Konvergensprogrammet er i hovedsak ment å stimulere til vekst og flere arbeidsplasser og skal fremdeles være forbeholdt de landene som er minst utviklet. Det Europeiske regionale utviklingsfond vil delfinansiere moderniseringen av den grunnleggende infrastrukturen (for eksempel transport, tele- 14

19 kommunikasjon, energi), spredningen av økonomiske aktiviteter i forskjellige regioner og beskyttelse av miljøet. Det Europeiske sosialfond skal utvikle sin rolle som hovedaktør i å iverksette målene i the European Employment Strategy som skal hjelpe medlemslandene i å reformere sine arbeidsmarked. De medlemslandene som har en gjennomsnittlig BNP på under 90% vil få støtte fra Samhørighetsfondet som skal bidra til investeringer i transportsektoren og miljø. Konvergensprogrammet vil i hovedsak omfatte de landene som har BNP på under 75% av gjennomsnittet i det samlede EU på 25 medlemmer. Dette vil da gjelde noen av de allerede eksisterende landene som er minst utviklet og nesten alle regionene fra de nye EU landene. Bare Kypros og regionene Praha og Bratislava i henholdsvis Tsjekkia og Slovakia vil ikke bli inkludert. Disse regionene som har under 75% av gjennomsnittet vil motta 67,3% av midlene i Konvergensprogrammet. Siden det nye EU på 25 land har en lavere gjennomsnittlig BNP enn det EU på 15 land hadde, vil enkelte av regionene som før havnet inn under objective 1 falle utenfor i neste periode. Dette refereres til som den statistiske effekten av utvidelsen. Disse vil få overgangsordninger i form av finansiell støtte. 8,4% av Konvergensprogrammet vil gå til disse regionene The Regional competitiveness and employment objective Objective 2 og objective 3 vil bli erstattet av The Regional competitiveness and employment objective og vil i følge kommisjonen være mer i overensstemmelse med Lisboa strategien og Nice traktaten enn det tidligere objective 2 og 3 var (vi skal senere ta for oss Lisboa strategien). Det Europeiske regionale utviklingsfond og Det Europeiske sosialfond skal inngå i dette objectivet. Delmålet vil ta ca 18% av det totale strukturfondsbudsjettet. Formålet er å støtte regional konkurranse, arbeidsliv og trening i regioner som er utelukket fra Konvergensprogrammet. Det vil dermed si at alle regioner som ikke hører inn under Konvergensprogrammet vil høre inn under The Regional competitiveness and employment objective. Når det gjelder The Regional competitiveness and employment objective foreslår Kommisjonen en innsats på to fronter, både på nasjonalt og regionalt nivå. De regionale programmene vil bli støttet av ERDF og vil henvende seg til de regionene som for øyeblikket defineres under objective 1 men som ikke vil gjøre det i neste periode og de regionene som ikke er omfattet av 15

20 Konvergensprogrammet. Disse regionale programmene vil blant annet fokusere på styrking av regional konkurranseevne, innovasjon, entreprenørskap og kunnskapssektoren. De nasjonale programmene vil bli støttet av Det Europeiske sosialfond og vil fokusere på tre hovedområder. Disse er omstilling og tilspasning av arbeidsstyrken (lifslang læring), fokus på å skape arbeidsplasser og integrering av utsatte grupper som handicappede og etniske minoriteter på arbeidsmarkedet. Hvert medlemsland vil motta et nasjonalt rammebeløp med en forpliktelse til å overholde spesifikke tema, budsjetter og deadlines. Fordelingen vil skje på grunnlag av økonomiske, sosiale og territoriale kriterier The Territorial cooperation objective Satsingen på Interregionale samarbeid vil fortsette og vil i neste periode få tildelt ca 4% av strukturfondenes totale budsjett. Basert på erfaringene fra INTERREG III programmene, foreslår kommisjonen et nytt objective for samarbeid i grenseregioner, transnasjonalt samarbeid og interregionealt samarbeid. Interreg går altså fra å være et common initiative til å bli et eget objective. Det samme gjelder Urban-, Equal- og Leader- programmene. Dette nye objectivet kalles the Terriotorial cooperation objective. I disse prosjektene skal målene fra Lisboa strategien og Gøteborg agendaen stå helt sentralt. Enkelte regioner opplever at beliggenhet og andre naturbetingede forhold skaper vanskeligheter i forhold til økonomisk utvikling. I neste periode vil vi i følge kommisjonen se en større satsing på disse områdene. Utvikling av byer og byregioner vil inngå som en del av de regionale programmene slik at flere byer og byregioner vil få støtte enn det som er og har vært tilfelle under URBAN II. Interreg programmene blir altså inkludert i the Terriotorial cooperation objective fra Arbeidet med å utvikle programmene som i dag inngår i Interreg foregår i dag for fullt. Mange av programmene fra denne perioden vil fortsette i neste periode selv om dette enda ikke er avgjort. Agderforskning har blant annet deltatt i arbeidet med å komme med input til Nordsjøprogrammet. Målet har vært å imøtekomme Lisboa strategiens mål og dermed i større grad satse på tilrettelegging for innovasjon. Interreg IIIB Nordsjøprogrammet sekretariatet i Danmark skaffer seg informasjon ved å bruke konsulentselskaper og forskningsinstitusjoner som Agderforskning som igjen intervjuer ressurspersoner i Europa som kan tenkes å ha innspill til neste periode fra

21 Regionalpolitikken i to perioder ( og ) Objectives Financial instruments Objectives Financial instruments Cohesion Fund Cohesion Fund Convergence ERDF Objective 1 ERDF ESF ESF Cohesion Fund EAGGF FIFG Objective 2 ERDF Regional ESF Competitiveness ERDF and Objective 3 ESF Employment ESF Interreg ERDF European territorial ERDF cooperation URBAN ERDF EQUAL ERDF Leader+ EAGGF- Guidance EAGGF- Guarantee Rural development and restructuring of fisheries sector outside objective 1 EAGGF - Guarantee FIFG 9 objectives 6 Instruments 3 objectives 3 Instruments Kilde: Cohesion Policy: the 2007 watershed, Inforegio, Factsheet 2004 Forkortelser: ERDF - Det Europeiske regionale utviklingsfond, ESF - Det Europeiske sosialfond, EAGGF - Det Europeiske utviklings- og garantifondet for landbruket. FIFG - Det finansielle instrument for fiskeriet. 17

22 2 Næringspolitikken Næringspolitikken i EU er svært omfattende og dekker mange ulike felt. I denne rapporten kan vi derfor bare berøre hovedbudskapet og enkelte deler av næringspolitikken. DG Enterprise and Industry er det generaldirektoratet som først og fremst håndterer næringspolitiske spørsmål i EU. I følge generaldirektoratets Annual Management Plan 2005 er målet å bidra til økt konkurranse, økt sysselsetting og økonomisk vekst. Virkemidlene skal i særlig grad rettes mot SMB. DG Enterprise and Industry konsentrerer seg om fem hovedområder. For det første skal det skapes en sterkere entreprenørskapskultur i EU gjennom blant annet å hjelpe frem potensielle entreprenører. For det andre skal generaldirektoratet bidra til å fremme innovasjon. For det tredje skal en fortsette å utvikle de positive effektene av det indre markedet, spesielt i forhold til de nye medlemslandene. For det fjerde skal en bidra til å øke konkurranseevnen til Europeisk industri på det globale markedet og samtidig fokusere på bærekraftig utvikling. Endelig skal generaldirektoratet bidra til at EU når målene som er satt ned i Lisboa strategien. Lisboa strategien er helt sentral i EUs næringspolitiske agenda og vi vil derfor konsentrere oss om denne i det følgende. 2.1 Lisboa-strategien Den Europeiske velferdsmodellen er basert på solidaritet og risikodeling med universelle velferdssystemer som gjør at alle innbyggere i kraft av å være borgere har krav på visse velferdstjenester. Modellen er svært kostbar å opprettholde og er betinget av en sterk europeisk økonomi. Europa har den siste tiden opplevd mindre økonomisk vekst enn for eksempel USA. Globaliseringen og den økende konkurransen fra spesielt de asiatiske lavkostlandene og den økende betydningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har gjort at EU har måttet tenke ut strategier på hvordan de Europeiske landene skal klare seg på det globale markedet og på sikt være i stand til å finansiere velferdssamfunnene. Lisboa-strategien er betegnelsen på den nye satsingen innenfor innovasjon og fornyelse i næringslivet. Strategien ble for første gang presentert på EU toppmøte i Lisboa i Målet i Lisboa strategien er at EU innen 2010 skal bli: the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world, capable of sustainable economic growth with more and better jobs and greater social cohesion. 18

23 Braadland og Havnes (2003) oppsummerer Lisboa strategien i blant annet følgende punkter: - Lisboa strategien bidrar til å sette agenda for næringslivet i EU i en bredere ramme. - Lisboa-strategien er et strategisk politisk mål for næringsutvikling som strekker seg over flere valgperioder. - Målene i Lisboa-strategien skal nås gjennom politiske virkemidler på nasjonalt nivå. - De viktigste virkemidlene i Lisboa-strategien åpen koordinering ved at landene utveksler erfaringer og lærer av hverandre og sektorovergripende koordinering ved samarbeid over politiske sektorgrenser på nasjonalt plan. I Stockholm i juni 2001 ble Lisboa strategien utvidet og det ble i tillegg lagt vekt på miljø og bærekraftig utvikling Lisboa strategiens virkemidler Økonomiske og sosiale spørsmål skal ses i sammenheng og de fire satsingsområdene er sysselsetting, innovasjon, økonomiske reformer og sosial utjevning. Siden disse områdene skal ses i sammenheng skulle samarbeidsmetodene som allerede finnes i EU styrkes. Lisboa strategien har to mål som er (1) å fremme en konkurransedyktig, dynamisk og kunnskapsbasert økonomi, og (2) modernisere den europeiske sosiale modellen ved investering i mennesker og oppbygning av en aktiv velferdsstat. I følge Bradland og Havnes (2003) skal Lisboa strategien dels innføres ved et nytt regelverk og dels gjennom den såkalte åpne koordineringsmetoden. Den åpne koordineringsmetoden går i korthet ut på at medlemslandene skal komme frem til mål i strategien gjennom best practice. Fremgangsmåten er at Det Europeiske råd blir enige om strategiske mål hvorpå Unionsrådet utarbeider retningslinjer. Hvert medlemsland har deretter ansvaret for nasjonale handlingsplaner for å nå målene som settes i retningslinjene. Det stimuleres også til sektorovergripende koordinering som i korthet betyr at samarbeid over politiske sektorgrenser på nasjonalt plan. Insentivet for å gjennomføre retningslinjene er i bunn og grunn gruppepress fra de andre medlemslandene. Sammenlikning mellom landene gjennom statistikk som utarbeides av kommisjonen skal også være en drivkraft. I tilegg skal det utveksles informasjon om beste praksis. Dette betyr at tradisjonell lovgivning er tonet ned til fordel for soft laws. Det kan hevdes at mange- 19

24 len på tradisjonell lovgivning gjør det mindre forpliktende for aktørene å nå målene satt ned i Lisboa strategien. Bradland og Havnes (2003) mener at kommisjonen klassiske utøvende rolle er redusert som følge at mangelen på tradisjonell lovgivning men at soft laws gjør at kommisjonens rolle som koordinator og overvåker styrkes. Det kan hevdes at det var vel optimistisk å tro at kommisjonen kan utøve sin rolle som koordinator og overvåker uten særlige virkemidler utover statistiske mål, beste praksis eksempler og gruppepress. Vi skal i det følgende se at det i aller høyeste grad kan diskuteres hvorvidt Lisboa strategiens mål er blitt møtt og hvorvidt agendaen har gjort noen forskjell i medlemslandene næringspolitikk Lisboa strategien i dag og veien fremover Jose Manuel Barroso er tidligere statsminister i Portugal og i dag president i Europakommisjonen. Han skriver i en artikkel i Global Agenda at EU har feilet stort ( largely failed ) i å nå målene i Lisboa strategien. Det er i og for seg ingen revolusjonerende påstand, men når denne kommer fra Europakommisjonens president er det likevel oppsiktsvekkende. I en artikkel fra Business Europe (2005) går det frem at EUs totale BNP bare økte med 2,2% i 2004 sammenliknet med 4,3% i USA. Når det gjelder investeringer var veksten i EU på 1,7% sammenliknet med USA som hadde 5,4%. USA bruker hele 100 mrd USD mer på FoU enn EU hvert år. Barroso hevder at i motsetning til enhetsakten og Euroen har ikke Lisboa strategien ført til samme vilje til satsing og derfor på langt nær nådd samme resultater. I en rapport fra 2004 utarbeidet av en ekspert gruppe med tidligere statsminister i Nederland, Wim Kok, som leder, hevdes det at det er minst fire grunner til at målene i Lisboa strategien ikke er nådd: - For stor og omfattende agenda for EU og medlemslandene - For dårlig koordinering rundt måloppnåelse - Prioriteringene har vært utsatt for konflikt - Mangel på målbevisst politisk handling Barroso mener at det å nå målene i Lisboa strategien bør ha høyest prioritet de neste årene. Målene i Lisboa strategien kan bare nås dersom de ulike institusjonene i unionen drar i samme retning, dersom virkemidler og politikk skaper synergieffekter og styrker hverandre og dersom alle relevante aktører samarbeider. Dersom en skal nå målene mener Barroso dessuten at en må slutte å diskutere hvem som har skylden for den manglende måloppnåelsen 20

25 og heller stimulere til samarbeid internt i kommisjonen og mellom medlemslandene. Samarbeidet mellom medlemslandene og samarbeidet mellom medlemslandene og kommisjonen står helt sentralt dersom målene i Lisboa strategien skal oppnås. Barroso mener dilemmaet i Lisboa strategien er at instrumentene EU som helhet kan bidra med er markedstilgang og konkurransestimulering, mens de nødvendige virkemidlene rundt sosialpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken er nasjonalt anliggende. Vi skal se senere at det også er andre viktige virkemidler som kommisjonen kan bidra med som for eksempel regionalpolitikken. Likevel mener Barroso at markedstilgang og konkurransestimulering er hovedvirkemidlene fra EU kommisjonen. Dersom EU skal nå målene er det derfor helt nødvendig at de ulike medlemslandene innfører de nødvendige sosiale og økonomiske reformene som trengs. Dette viser nødvendigheten av at gruppepress-mekanismene og beste praksis- mekanismene faktisk virker. Utfordringen blir derfor større når de ti nye medlemslandene er langt mindre utviklet og dermed har langt flere utfordringer på nasjonalt nivå. Wim Kok rapporten foreslår at alle medlemslandene bør formulere en forpliktende strategi for hvordan de vil forfølge målene satt ned i Lisboa strategien. Dette vil forhåpentligvis føre til at debatten rundt Lisboa strategien blir flyttet fra Brussel til medlemslandene der denne debatten i all hovedsak bør foregå. Dersom Europa skal kunne nå målene i Lisboa strategien mener Wim Kok utvalget at fokuset må fokuseres på tre dimensjoner. For det første sammenheng og konsistens mellom aktører og virkemidler, for det andre forbedring av prosessene som skal involvere de nasjonale parlamentene og social partners og for det tredje klarere kommunikasjon mellom mål og måloppnåelse. Wim Kok utvalget foreslår at disse fokusområdene skal oppnås ved følgende virkemidler: - Det Europeiske råd skal ta lederrollen i å utforme målene. - Medlemslandene skal som sagt forberede nasjonale forpliktende programmer og involvere både borgere og andre interesseorganisasjoner og relevante aktører i prosessen. - Kommisjonen gjennomgår, evaluerer, rapporterer og fasiliterer fremgangen og støtter prosessen med nødvendige tiltak og handlinger. - Det Europeiske parlamentet spiller en pro-aktiv rolle i overvåkningen 21

26 - the European Social Partners må involveres og delta i større grad i implementeringen av målene. I februar 2005 la kommisjonen frem en strategi for vekst og flere jobber i Europa (Growth and Jobs strategy for the EU). Kommisjonen mener selv at de nye målene i strategien kan øke den samlede BNP i Europa med 3% innen 2010 og skape så mye som 6 mill flere jobber. Dette er en revitalisering av Lisboa strategien etter halvgått løp der kommisjonen som nevnt har innsett at målene i Lisboa strategien langt fra er nådd. Kommisjonen mener fremdeles at målene i Lisboa strategien er riktige å forfølge, men at implementeringen av målene til nå har vært dårlig. Tanken er at et nytt fokus på enklere og mer oppnåelige mål vil skape de nødvendige effektene. Handlingsprogrammet i strategien fokuserer for det første på å gjøre Europa til et mer attraktivt sted å investere og arbeide. Innenfor dette målet ligger blant annet en større satsning på å utvikle det felles europeiske markedet, en satsing på SMB, infrastruktur, redusering av administrative kostnader og utvikle skattesystemene i Europa i en felles retning. For det andre sier strategien at det skal fokuseres på kunnskap og innovasjon. Innenfor dette målet finner vi flere tiltak som for eksempel et mål om 3% av samlet BNP til FoU og etablering av ulike partnerskap der næringsliv, offentlige institusjoner, universiteter og forskningsmiljøer møtes. Det tredje konkrete målet er å skape flere og bedre jobber. Her finner vi blant annet tiltak som retter seg mot å få ned arbeidsledighet blant unge og større investering i human capital gjennom strukturfondene og Samhørighetsfondet. Til forskjell fra Lisboa strategien legges ansvaret for implementering av tiltak i den nye strategien mer over på de enkelte medlemslandene. Strategien gjør et klart skille mellom områder som de ulike medlemslandene har ansvar for og områder som kommisjonen skal ha ansvar for. I tillegg til en klar ansvarsfordeling finnes det også klare tidsfrister og instrumenter som måler måloppnåelses. Hvert av medlemslandene skal utnevne en egen institusjon som skal ha ansvaret for implementering av tiltak som skal sørge for at målene i strategien blir nådd. 2.2 Regionalpolitikken og Lisboa strategien Vi har tidligere sett at EU står foran en meget stor utfordring etter innlemmelsen av ti nye medlemsland. Dette får store konsekvenser for regionalpolitikken men vil også gi konsekvenser og utfordringer i forhold til å nå målene i Lisboa strategien. 22

Fremtidig INTERREG 2007-2013. Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006

Fremtidig INTERREG 2007-2013. Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006 Fremtidig INTERREG 2007-2013 Odd Godal Tanumstrand 31.3.2006 1 Forslag til ny regionalpolitikk 2007-2013 Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa og Gøteborg prosessene, dvs. økt konkurransekraft

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Norsk deltakelse i EUs grenseoverskridende utviklingsprogrammer - Interreg Sverige-Norge 2014-2020

Norsk deltakelse i EUs grenseoverskridende utviklingsprogrammer - Interreg Sverige-Norge 2014-2020 Norsk deltakelse i EUs grenseoverskridende utviklingsprogrammer - Interreg Sverige-Norge 2014-2020 Erik Hagen Interreg-sekretariatet for Hedmark, Akershus- Romerike og Indre Østfold Disposisjon 1. Politikk

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

mellomstore bedrifter? Jobb og vekst! Dag Holler, Næringsråd 9 september 2008

mellomstore bedrifter? Jobb og vekst! Dag Holler, Næringsråd 9 september 2008 Hva gjør r EU for små og mellomstore bedrifter? Jobb og vekst! Dag Holler, Næringsråd 9 september 2008 Lisboa i 2000; gjøre Europa til den mest konkurransedyktige, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomien

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember 2011. Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EØS-avtalen Brussel, 2. desember 2011 Tore Grønningsæter Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver EFTA og EU 1.1.2007 EFTAs aktiviteter: med tre ben å stå på EFTA Intra-EFTA handel Stockholm konvensjonen

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007 Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007 2011/EØS/35/74 av 2. februar 2007 om vedtakelse av spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2008 om

Detaljer

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU

Arbeidsmarkedspolitikken i Norge og EU Arbeidsmarkedspolitikken i og EU Av Eugenia Vidal-Gil Sammendrag Eurostats Labour Market Policy (LMP) Database viser at det var flere likhetstrekk i sammensetningen av utgiftene til arbeidsmarkedspolitiske

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

Grenseoverskridende samarbeidsprogram for 2007 2013: Danmark, Sverige og Norge - Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak

Grenseoverskridende samarbeidsprogram for 2007 2013: Danmark, Sverige og Norge - Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak MEMO/08/219 Brussel, 4 april 2008 Grenseoverskridende samarbeidsprogram for 2007 2013: Danmark, Sverige og Norge - Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak 1. Interreg IVA Grenseoverskridende samarbeidsprogram

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010

Den 5. samhørighetsrapporten. Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 Den 5. samhørighetsrapporten Statssekretær Hege Solbakken, KRD Europapolitisk forum 2. desember 2010 1 Konklusjoner fra rapporten Dagens struktur for regionalpolitikken i EU videreføres i all hovedsak

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa

Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa Prioriteringer for godt partssamarbeid i Øst- og Sentral-Europa Fafo Østforum, 28. januar 2010 Inger Marie Hagen, Odd Bjørn Ure Hovedspørsmål besvart for LO, NHO, Unio 1. Hvordan kan partene i norsk arbeidsliv

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

EU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet

EU og utdanning. utdanningsråd Harald E. Nybølet EU og utdanning utdanningsråd Harald E. Nybølet Norges delegasjon til EU i Brussel Norges største utenriksstasjon med rundt 60 medarbeidere «Statsadministrasjonen i miniatyr», nesten alle fagdepartementer

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland

NHO i Brussel. Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHO i Brussel Sigbjørn Sigurdsson Mygland NHOs Brusselkontor NHO Brussel, 4 medarbeidere Daglig Nyhetsbrev Møter, foredrag, kurs Informasjonsmateriale (temaark, sektorinfo etc) Kontakt med NHOs medlemmer

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

EUs regionalpolitikk 2014-2020 og innovasjon: Nye samarbeids- og prosjektmuligheter for Agderbedrifter

EUs regionalpolitikk 2014-2020 og innovasjon: Nye samarbeids- og prosjektmuligheter for Agderbedrifter EUs regionalpolitikk 2014-2020 og innovasjon: Nye samarbeids- og prosjektmuligheter for Agderbedrifter Kommunal og regionalråd Jan Edøy Hva er EU s regionalpolitikk? Investeringspolitikk som skal fremme

Detaljer

Nytt fra EU og Vest-Norges Brusselkontor. Merete Mikkelsen Direktør, Vest-Norges Brusselkontor

Nytt fra EU og Vest-Norges Brusselkontor. Merete Mikkelsen Direktør, Vest-Norges Brusselkontor Nytt fra EU og Vest-Norges Brusselkontor Merete Mikkelsen Direktør, Vest-Norges Brusselkontor Vest-Norges Brusselkontor etablert i 2003-1 av 6 norske regionskontor Døråpner og lyttepost i Brussel Del

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 KS arbeid med europapolitikk Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015 Belgia Føderalt, konstitusjonelt monarki fra 1981 Tre offisielle språk Tre regioner:

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014

Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Vestfold og Østfold regioner i Europa utfordringer og muligheter. Kommunal og regionalråd Jan Edøy

Vestfold og Østfold regioner i Europa utfordringer og muligheter. Kommunal og regionalråd Jan Edøy Vestfold og Østfold regioner i Europa utfordringer og muligheter Kommunal og regionalråd Jan Edøy Tabula regionum Europea Kommuner og regioner i Norden Hvorfor har EU en regionalpolitikk? Økonomiske, sosiale

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan vi hjelpe Trøndelag med? KS Sør-Trøndelag Brussel 12. januar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Europa etter 2VK til 1989 Etter 1989: Nasjonenes Europa

Detaljer

EØS-avtalen og EØS-organene

EØS-avtalen og EØS-organene EØS-avtalen og EØS-organene Brussel, 19. oktober 2010 Tore Grønningsæter Informasjon- og kommunikasjonsrådgiver EFTA-sekretariatet EØS-avtalen - utvider EUs indre marked Fire friheter Fri bevegelse av

Detaljer

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt Utnytte internasjonale ordninger FP7 Programsamarbeid Økologisk landbruk CORE organic Animal health and welfare Mattrygghet SAFEFOODera Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt ERA Net i

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag

v/ professor Gustav E. Karlsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Utdanningspolitisk konferanse Tid: 5. April 2011 Sted: Bergen Arrangør: Utdanningsforbundet Hordaland Tema: Markedsstyring og kvalifikasjonsrammeverk - konsekvenser for norsk utdanning. v/ professor Gustav

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012. Carina Hundhammer, Assisterende direktør

Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012. Carina Hundhammer, Assisterende direktør Osloregionens Europakontor en døråpner til EU-systemet 15. november 2012 Carina Hundhammer, Assisterende direktør Hva ser vi blant medlemmene våre Benytter seg av samordningsorganer Osloregionens Europakontor

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

EU OG UTDANNING LISBOA-PROSESSEN

EU OG UTDANNING LISBOA-PROSESSEN Temanotat 2002/1: EU OG UTDANNING LISBOA-PROSESSEN Utarbeidet av Harald Skulberg, avdeling for utredning 1. Bakgrunn I mars 2000 var statsministrene i EU samlet til toppmøte i Lisboa. På dette møtet ble

Detaljer

Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2015

Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2015 Interreg V Sverige-Norge-programmet 2014-2015 Bakteppe for neste programperiode EU-strategier og nasjonale strategier Programgeografi 1 program 3 delområder 3 beslutningsgrupper Innsatsområder Forskning

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet

www.posse-openits.eu Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Tilrettelegge for åpne spesifikasjoner og standarder i Europa Med fokus på å: Øke oppmerksomhet Kommunisere fordeler og utfordringer Øke kunnskap og kompetanse Se åpne spesifikasjoner i en større sammenheng

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes

Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Befolkningen vokser og de fleste flytter til byene. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst. 2009-2014 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0

Detaljer

Bedre samordning internasjonale erfaringer

Bedre samordning internasjonale erfaringer Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår 1 41,06 kr 19,68 kr Norsk sjømateksport: 68,8 MRD KR Kilde Norges Sjømatråd Utvalget Ragnar Tveterås, professor Universitetet i Stavanger Marit

Detaljer

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor

Det regionale Europa. Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Det regionale Europa Molde 5.1.2011 Merete Mikkelsen Direktør,Vest-Norges Brusselkontor Hva er dette? Norske regionskontor i Brussel: - Stavangerregionens Europakontor 1993 - Trøndelags Europakontor

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

Kort fra Brussel. Nr 1 2009 www.osloregion.org e-post: post@osloregion.org tel: +32 (0)2 501 08 63

Kort fra Brussel. Nr 1 2009 www.osloregion.org e-post: post@osloregion.org tel: +32 (0)2 501 08 63 Ny praktikant Hans Kristian Jensen er ny praktikant ved Osloregionens Brusselkontor fra januar 2009. Hans Kristian er 26 år gammel masterstudent fra Lier i Buskerud. Han har en bachelorgrad i Europakunnskap

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer