Saksnr Utval Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Utdanningsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Jane Anita Aspen Saksnr Utval Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Utdanningsutvalet Skolebruksplan Bakgrunn./. Vedlagt følgjer framlegg til skolebruksplan for perioden Effektiviseringsprogram I sak 71/12 om økonomiplanen gjorde fylkestinget m.a. følgjande vedtak; Fylkestinget ber om at det blir iverksett eit effektiviseringsprogram som har som mål å redusere driftskostnadane eller auke driftsinntektene med 15 mill. i 2014, 30 mill i 2015 og 45 mill i Ein ber om at fylkesrådmannen legg fram ei sak om gjennomføringa av effektiviseringsprogrammet til fylkestinget i april I sak T-6/13 om effektiviseringsprogram til fylkestinget i april gjorde tinget følgjande vedtak; Fylkestinget ber fylkesrådmannen arbeide vidare med oppfølging av vedtaket i sak T-71/12, punkt 4, fram mot framlegget til økonomiplan i fylkestinget i desember Fylkestinget forutsetter imidlertid at fylkets positive renome og rolle som regional utvikler og samhandlingsaktør for hele fylket ikke svekkes. Utdanningssektoren sin del av dette er ca 21,6 millionar kroner. For å få til dette er skolebruksplanen vårt viktigast verktøy. Vi må gjere strukturelle grep for å få til ei så stor effektivisering. Inntaket til skoleåret 2013/2014 Av den samla kapasiteten på elevplassar i dei vidaregåande skolane er det per ledige plassar. På same tid skoleåret 2012/2013, var det 872 ledig plassar.

2 Side 2 Nivå 2013/ /2013 Tatt Tatt Plasser Klasser inn Ledig Nivå Plasser Klasser inn Ledig 1 VG , VG , VG VG VG , VG Vg , Vg Sum Sum , Tabell 1- ledige elevplassar skoleåra 2012/2013 og 2013/2014 På Vg1 trinnet er det i år totalt 145 ledige plassar av ein kapasitet på 3981, dette er 57 færre ledig plassar på Vg1 nivå enn skoleåret 2012/2013. I dei tre byane er det 50 ledige elevplassar på Vg1-trinnet fordelt med 35 ledige plassar i Kristiansund, 9 i Molde og 6 i Ålesund. Det er på Vg3 og på Vg4 nivå vi finn heile auken i talet på ledige plassar. Det var særleg mange plassar ledige på Vg4 påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse. Både Vg1 og Vg2 har færre ledige plassar ved inntaket til skolåret 2013/2014 enn det var ved inntaket til skoleåret 2012/2013. I 2013 fekk 87,5 % av søkjarane til vidaregåande 1 innfridd førsteønsket sitt om utdanningsprogram. Tabellen nedafor syner utviklinga med omsyn til innfriing av førsteønske for vg1 søkjarane ,5 % 89,4 % 87,3 % 87,5 % Tabell 2 Søkjarar som har fått 1. ønske om utdanningsprogram Sjølv om talet på søkjarar som har fått sitt 1. utdanningsprogram held seg på same nivå som i 2012, så viser det seg at talet på søkjarar som har fått innfridd sitt første utdanningsprogram på første skole har gått ned frå 85,6 i 2012 til 83,6 i Det er særleg søkjar frå Ålesund og dei nærliggande kommunane, samt frå Molde kommune, som er blitt vidaresøkt til andre skolar når det ikkje har vore ledig plass på nokon av tilboda dei har søkt. Av utdanningsprogramma på Vg1-trinnet er det som i fjor best oppfylling på design og håndverk, svakast innafor service og samferdsel (om ein ser utdanningsprogrammet under eitt), jf. Tabell 3. Vg 1 utdanningsprogram Elevpl. 2013/2014 Ledig 2013/14 %-vis ledig kapasitet Design og håndverk ,6 % Service og samferdsel ,7 % Elektrofag ,0 %

3 Side 3 Studiespes - internasj ,7 % Tekn/ind prod, YSK 4 år ,1 % Bygg og anleggsteknikk ,8 % Service og samferdsel - entreprenørskap ,3 % Teknikk og ind. produksjon ,2 % Naturbruk ,7 % Mus/dans/drama - musikk ,3 % Studiespes - entr/bedr.utv ,8 % Studiespes, formgivingsfag ,6 % Idrettsfag ,1 % Helse- og oppvekstfag ,2 % Studiespesialisering ,1 % Sum 144 3,8 % Tabell 3- ledige elevplassar Det er ein uutnytta kapasitet særleg på Vg3 og Vg4, men også på Vg1 og Vg2. Dette tilseier at det er plass til alle rettssøkjarane. Årgangstalet i perioden I perioden varierer talet på 16-åringar, jf. Tabell 4. Tabell 4 årgangstal GSI-tala er teke frå Grunnskolens InformasjonsSystem der kommunane og private skolar er pålagde å legge inn faktisk elevtal på trinna Tala frå SSB er basert på framskrivingsalternativ med middels nasjonal vekst i befolkinga (alternativ MMMM). For planperioden legg ein til grunn dei elevane frå 6.trinn til 10.trinn som faktisk er registrert i grunnskolane i fylket.

4 Side 4 Med dette grunnlaget viser tabell 5 utviklinga av elevar år i vidaregåande opplæring. Tabell åringar i fylket Ut frå inntaksområda til dei tre byane Kristiansund, Molde og Ålesund er det ikkje noko som tilseier at det er behov for å auke elevplasskapasiteten i perioden, jf tabell 6.

5 Side 5 Tabell 6 16-åringar i perioden pr inntaksregion Vurdering Rasjonalisering av tilbodsstrukturen For at ein skal kunne gjennomføre effektiviseringsprogrammet innafor fastsett periode, må ein starte med ei effektivisering av eksisterande tilbodsstruktur frå : - Svakt søkte tilbod vert ikkje vidareført - Småskalatilbod (4-6 elevplassar) - Halvklassar i byane vert ikkje vidareført - Regional fordeling av tilbod - Ta ut ressursar til tilbod som har blitt tildelt ressursar for å tilby ekstra fag - Vurdere kostnadskrevjande tilbod

6 Side 6 Oppsummert vil dei foreslåtte tiltaka gi slike effektiviseringsgevinstar: Effektivisering Småskalatilbod Surnadal vgs Tingvoll vgs Stranda vgs Sykkylven vgs Herøy vgs/vanylven Tilleggsressursar for fag Volda vgs Ålesund vgs Atlanten vgs Stranda vgs/"skigymnas" Svakt søkte tilbod og "halv"-klassar i byane Vg2 Klima, energi og miljøteknikk, Kristiansund vgs Vg2 Design og trearbeid, Kristiansund vgs Vg2 Reiseliv, Kristiansund vgs Vg1 formgiving Kr.sund vgs Vg2 formgiving Kr.sund vgs Vg3 formgiving Kr.sund vgs Sum effektivisering Effektiviseringskrav Ikkje spesifisert effektivisering Tabellen syner at ein med dei tiltaka som er foreslått ikkje vil klare å nå effektiviseringskravet. For å nå effektiviseringskravet fullt ut, må ein arbeide vidare med å kartlegge og berekne effektar av ytterlegare tiltak. Svakt søkte tilbod, halvklassar i byane International Baccalaureate ved Spjelkavik videregående skole har svært svak søking, av 56 plassar (28+28) er det 36 ledige plassar, ei kapasitetsutnytting på berre 34%.Søkinga har gått ned frå skoleåret 2012/2013 til skoleåret 2013/2014.

7 Side 7 Dette er såleis eit kostbart tilbod for fylkeskommunen Ved å ta tilbodet ut av strukturen kan ein effektivisere drifta i sektoren med om lag 3,0 mill.kr, det utgjer såleis ein stor del av effektiviseringskravet, men konsekvensen ved at ein tek ut tilbodet frå skolestrukturen er at det blir vanskelegare å nå målsettinga knytt til internasjonalisering. Tilbodet har også kosta svært mykje å få i gang, og det har gått for kort tid til å seie om det klarer å stabiliserer seg. Dette var eit av dei tilboda som det kom inn flest reaksjonar på at var foreslått tatt ut av tilbodsstrukturen. Både frå næringslivet og frå andre skolar enn Spjelkavik vgs. Fylkesrådmannen rår difor til at International Baccalaureate ved Spjelkavik vgs vert oppretthalde, for å kunne tilby eit gjennomgåande tilbod med engelskspråkleg undervisning. Fleire tilbod ved byskolane er halvklassar fordi ein ikkje greier å fylle opp ein heil klasse med elevar. Dette er tilbod som ofte har pedagogisk og faglege utfordringar fordi ein må slå saman opplæringa med andre grupper og på tvers av nivå for å kunne gjennomføre dei innafor finansieringa til halve klassar. I tillegg er det ledige plassar sjølv om kapasiteten berre er ein halv klasse. For fortsatt å kunne gje tilbod til elevane i desse utdanningsprogramma er alternativet til å ta dei ut av tilbodsstrukturen i fylket, å samle dei på ein skole for på den måten å betre utnytte kapasitet og utstyr. Fylkesrådmannen kan ikkje forsvare ressursbruken med halve klassar i byane. Skal ein oppretthalde nokre av desse tilboda, må ein regionalisere dei. Når ein har valgt å regionalisere nokre tilbod utan at det ved alle tilboda har ein direkte økonomisk vinst, er det fordi skolane sjølv har signalisert tydeleg at det er stort ressursmessig utfordring å kjøre halve klassar med ein halv klasseressurs. Dette gjeld spesielt tilboda; - Vg2 Klima, energi og miljøteknikk ved Kristiansund vgs 4 elevar på 7 plassar - Vg2 Design og trearbeid ved Kristiansund vgs 4 elevar på 7 plassar - Vg2 Interiør og utstillingsdesign ved Kristiansund vgs 5 elevar på 7 plassar - Vg2 Reiseliv ved Kristiansund vgs med 6 elevar på 8 plassar. - Vg2 Interiør og utstillingsdesign ved Romsdal vgs med 7 elevar på 7 plassar. - Vg3 Utstillingsdesign ved Romsdal vgs med 6 elevar på 7 plassar - Vg2 Reiseliv ved Romsdal vgs med 11 elevar på 15 plassar (ein heil klasse) - Vg2 Reiseliv ved Ålesund vgs med 11 elevar på 15 plassar (ein heil klasse) -Vg1 stud.spes. med formgjeving ved Kristiansund vgs 8 elevar til 14 plassar -Vg1 stud.spes. med formgjeving ved Molde vgs 13 elevar til 14 plassar -Vg1 stud.spes. med formgjeving ved Fagerlia vgs 21 elevar til 27 plassar Fylkesrådmannen tilrår at følgjande tilbod vert tekne ut av tilbodsstrukturen: - Vg2 Klima, energi og miljøteknikk ved Kristiansund vgs - Vg2 Design og trearbeid ved Kristiansund vgs

8 Side 8 Det er kome inn høyringsuttaler som sterkt vektlegg næringslivet behov for kompetanse og rekruttering, men så lenge det er så få ungdommar som ønskjer utdanning innan desse områda så kan ikkje Fylkesrådmannen rå til at desse tilboda vert oppretthalde. Følgjande tilbod vert regionalisert; - Vg2 Reiseliv til Romsdal vgs og Ålesund vgs - Studiespesialisering med formgjeving til Fagerlia vgs Når det gjeld tilbodet vg3 utstillingsdesign som det i høyringsframlegget var foreslått regionalisert til Kristiansund vgs, så kom det inn reaksjonar på dette frå høyringsinstansane, som fylkesrådmannen har valt å ta omsyn til. Dette tilbodet er allereie regionalisert til Romsdal vgs og skolen har lagt ned store ressursar for å oppretthalde og utvikle dette tilbodet. Dette har heller ingen økonomisk vinst å flytte dette tilbodet til Kristiansund. Fylkesrådmannen rår til at Vg3 utstillingsdesign vert behalde på Romsdal vgs. Studiespesialisering med formgjeving -Tala frå inntaket i år viser at det på dette tilbodet er svært mange ledige plassar. Dette har vore situasjonen dei siste åra. Det er såleis også svært få elevar på vg2 og vg3. På Vg1 er det ein kapasitet på 0,5 kl/14 på Molde vgs, her er 1 ledig plass, Kristiansund vgs 0,5 kl/14 pl og 6 ledige plassar. Fagerlia vgs har kapasitet på 1 kl/27 pl. Dei har 6 ledige plassar. Fleire høyringsintansar, forutan dei skulane som er råka, har kome med sterke åtvaringa mot ei slik regionalisering. Dei åtvarar sterkt mot å berre sjå på søkjartala. Fylkesrådmannen rår til at vi berre opprettheld dette tilbodet ved Fagerlia vgs i Ålesund. Ved fleire skolar i fylket har ein forsøkt å opprette nokre tilbod med fordjupingar innafor entreprenørskap og innovasjon og leiing. Nokre av desse tilboda, som tilbodet ved Ålesund vgs, har svært god søking. Andre tilbod har vist seg å ha for dårleg søking til at det kan forsvarast å oppretthalde tilboda. Fylkesrådmannen rår til at tilbodet ved Atlanten vgs vert omgjort til eit ordinært programfagval på Vg2 og Vg3 studiespesialisering, noko som også høyringsfråsegna frå skolen støttar. Utviklingsplanen til Gjermundnes vgs vart behandla i utdanningsutvalet sak Ud-17/13. I planen vert det framheva at Gjermundnes vgs skal vere eit sentralt virkemiddel for rekruttering til landbruket i Møre og Romsdal. Skal Gjermundnes vgs ha denne rolla må skolen utvikle seg til også å vere eit landbruksfagleg ressurssenter for rekruttering av bønder, kompetent arbeidskraft og ny verksemd til landbruket og naturbasert næring i Møre og Romsdal. Vg3

9 Side 9 naturbruk er eit studieførebuande kurs som gir studiekompetanse til m.a. inntak til universitetet på Ås. Ved å ta ut dette tilbodet vil den samla kompetansen ved skolen kunne bli «smalare». Fylkesrådmannen vurderer det likevel slik at tilbodet Vg3naturbruk ikkje vil vere avgjerande for at ein skal nå målsettingane gitt i utviklingsplanen. Regional fordeling av tilbod innan nokre yrkesfag Søkinga dei siste åra har vist at det er ei dreiing i søking frå yrkesfag til studiespesialiserande utdanningsprogram. Det er spesielt nokre utdanningsprogram som har hatt ein stor nedgang i søkinga. Dette gjeld bygg og anleggsteknikk, service og samferdsel og design og handverk. Nokre av desse utdanningsprogramma har vi på fleire skolar innan same inntaksregion og det er ikkje søkjargrunnlag nok til å spreie desse søkjarane på fleire skolar. På Nordmøre gjev ikkje søkinga lenger grunnlag for å ha utdanningsprogrammet bygg og anleggsteknikk på både Kristiansund vgs, Tingvoll vgs, Sunndal vgs og Surnadal vgs. Fylkesrådmannen rår til at dette vert lokalisert til Sunndal vgs og Kristiansund vgs. Fylkesrådmannen foreslår at bygg og anleggsteknikk på Søre-Sunnmøre for framtida vert lokalisert til Ørsta vgs. Service og samferdsel er eit anna utdanningsprogram med svak søking. Vi ser at det er ei utfordring at vi på Søre-Sunnmøre har dette både på Volda vgs og Ulstein vgs. Fylkesrådmannen vurderer at søkinga tilseier at det er tilstrekkeleg å ha dette utdanningsprogrammet på berre ein skole i regionen, og rår til at utdanningsprogrammet vert lokalisert til Ulstein vgs. Det skal no settast i gang arbeid med utviklingsprogram for region Søre-Sunnmøre. Sjølv om vurdering av regionaliseringa av tilbod skulle ha vore kjørt som ein eigen prosess, vurderer fylkesrådmannen at det er naudsynt å få avklare kvar desse tilboda skal ligge i samband med skolebruksplanen. TAF TAF (Tekniske og Allmenne Fag)/eller YSK (yrkes og studiekompetanse), som det heiter i kunnskapsløftet vart oppretta som ei forsøksordning i 1992 med ei kombinert yrkes- og realfagsopplæring som skulle føre fram til fagbrev og spesiell studiekompetanse (fordjuping i matematikk og fysikk). Formålet var å få fleire unge til å velje ingeniørutdanning etter fullført vidaregåande opplæring. Etter kvart har det blitt ei utfordring når det gjeld dimensjonering av TAF-tilbod. Lokalt/regionalt næringsliv har ikkje behov for 12 læreplassar i fag bygd på eit Vg2- program, men ønskjer at det skal vere tilbod om ulike programområder. Skolane og har ut frå næringslivets behov hatt eit ønske om å ha TAF-tilbod knytt til fleire programområde. Dette gjer tilbodet mykje meir kostbart fordi ein må legge inn

10 Side 10 fleire programfag (t.d. elektro og teknikk og industriell produksjon). I det andre året må ein leggje inn endå fleire ressursar (t.d. elenergi, automatisering, industriteknologi, kjemi/prosess) til gruppedeling i programfag. Då tilbodet går over fire trinn vil effektiviseringsvinsten med å legge ned dette tilbodet bli omlag 8,2 mill. kr. I høyringa kom det svært mange reaksjonar på forslaget både frå skolane, næringslivet og kommunar. Dette tilbodet vert opplevd som ein suksess både for elevane, skolane, næringslivet og lokalsamfunna. Det kom også mange reaksjonar på at det vart peika på at næringslivet ikkje klarer å stille med nok læreplassar. Dette vart nok frå fylkesrådmannen si side for dåleg nyansert i høyringsframlegget, fordi bedriftene klarer å stille med nok læreplassar så lenge tilbodet er tilpassa næringslivet ønskjer og behov. Men om ein skal ha ei slik ordning med deling på ulike utdanningsprogram/programområder, så er ordninga i dag svært kostbar. Det er berre TAF-tilbodet ved Ulstein vidaregåande skole som framleis har dimensjonering ut frå eit utdanningsprogram TIP. Ved Kristiansund vgs byggjer 1. år TAF på utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon, det andre året vert TAF delt i to fagområde. Ved Fræna vgs, Romsdal vgs og Haram vgs byggjer 1.år TAF på to utdanningsprogram. Mange høyringsinnspel peikar på at forslaget ikkje er i tråd med den nye regjeringa si satsing på yrkesfaga og at dei har uttalt at TAF skal vere eit tilbod i alle fylker. Det vert av fleire også peika på at Y-vegen ikkje vil vere noko løysing for dei som vel å søkje TAF. Næringsliv skolar og kommunar peikar også på kor viktig desse tilboda er for rekruttering av lokal arbeidskraft. Fylkesrådmannen vil rå til at tilboda vert vidareført også ved Haram, Romsdal og Fræna Vgs, men vil i løpet av våren sjå nærare på organisering og ressursbruken knytt til TAF, og kome med forslag til ein meir effektiv finansieringsmodell som likestiller skolane som har tilbodet økonomisk. Småskalatilbod Føremålet med oppretting av småskalatilbod var å stette lokal rekruttering av fagarbeidarar, sjølv om skolen ikkje hadde kompetanse innafor fagområda. Føresetnaden for småskalatilboda er difor eit nært samarbeid med lokalt næringsliv slik at ein m.a. sikrar ei god opplæring i programfaga og i faget Prosjekt til fordjuping. Dersom ein ikkje forankrar småskalatilboda i lokale verksemder er det heller ikkje grunnlag for å sette i gang småskalatilbod. Samtidig har ein ordinære klassar i dei same faga som ikkje er fylt opp. Det er difor ikkje god ressursutnytting å oppretthalde småskalatilboda. Då tilbodet er innretta for små elevgrupper (minimum 4) med fleire opplæringsaktørar er det ei utfordring å ha god oppfølging av elevane og oppretthalde eit stabilt læringsmiljø for å sikre kvaliteten og ivareta læreplanmål i opplæringa. Og det er ofte i tillegg ei utfordring å få nok elevar til å søkje småskalatilboda. Fylkesrådmannen tilrår difor at dei småskalatilboda som ein og finn som klassar i den ordinære strukturen ikkje vert vidareført. Det svarar til ein effektiviseringsvinst på 5,3 mill.kr.

11 Side 11 Konsekvensen av å ikkje vidareføre småskalatilboda kan verte svekka rekruttering av arbeidskraft til lokalt næringsliv, noko som fleire høyringsinstansar peikar på. Det er og slik at nokre skolar, som Tingvoll vgs, Stranda vgs og Herøy avdeling Vanylven får eit svært smalt skoletilbod og truleg også eit lågare elevtal. Det kom sterke reaksjonar på høyringsframlegget spesielt frå Tingvoll og Stranda vgs som ville bli hardast råka. Stranda vgs Når det gjeld Stranda vgs vil det på mange måtar vere avgjerande for den vidare eksistensen for skolen om dei framleis skal ha småskalatilbod. Tilboda er viktig for fagmiljøet ved skolen, næringslivets behov og for å gje tilbod til elevar som har behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Den økonomiske vinsten med ei slik strukturendring vil på kort sikt vere liten. I forslaget til skolebruksplan har fylkesrådmannen lagt inn at skolen framleis skal ha 1 klasse helse- og oppvekstfag. Skolen seier at dei heller vil ha 0,5 kl helse og oppvekstfag og 0,5 klasse restaurant og matfag. Dette innafor same kostnaden som 1 klasse helse og oppvekstfag ville kosta. Fylkesrådmannen kan rå til ei slik løysing dersom det vert gjort innafor dei same økonomiske rammene, også av omsyn til at det nyleg har vore investert i opprusting av kjøkenet. Når det gjeld Vg1 teknikk og industriell produksjon rår fylkesrådmannen til at ein beheld 0,5 kl teknikk og industriell produksjon ved Stranda vgs, og let vere å auke kapasiteten frå 1,5 til 2 klassar teknikk og industriell produksjon ved Sykkylven vgs. Tingvoll vgs I sak Ud-39/08 vart partnarskapsavtalen med Tingvoll kommune behandla med slikt vedtak; «Utdanningsutvalet ser positivt på det partnarskapet som er etablert mellom Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylke for å gje stabile rammevilkår for Tingvoll vidaregåande skole. Det er ønskeleg at dette partnarskapet held fram også etter Utvalet bed om at fylket si utdanningsavdeling går inn for forhandlingar med Tingvoll kommune om ei fornying av partnarskapsavtalen, for perioden » I saksutgreiinga vart det peika på at tilbodsstrukturen ved alle skolane er under årleg vurdering i samband med rullering av skolebruksplana og ved inntaket til kvart skoleår. Det er denne praksisen ein har følgt også for Tingvoll vgs. Partnarskapsavtalen med kommunen er ikkje prolongert. Småskalatilboda ved skolen har gjort at ein har fått eit breiare rekrutteringsgrunnlag sjølv om elevtalet på småskalatilboda er svært avgrensa. Til andre gongs inntak i år var det ein elev på Vg1 Bygg- og anleggsteknikk, 3 elevar på Vg2 Byggteknikk, 6 på Vg1 Elektrofag og 3 på Vg2 Helsearbeidarfag. For å oppretthalde tilboda har ein ved inntaka ofte sett dei i gang utan at dei har fylt krava til oppfylling (minimum fire ungdomsrettssøkjarar). Det vert ei større utfordring for Tingvoll vgs enn andre skolar med småskalatilbod fordi desse tilboda er avgjerande for å få ein breiare rekrutteringsbase for elevar.

12 Side 12 Fylkesrådmannen vurderer det likevel slik at i ein effektiviseringssamanheng ikkje kan vidareføre tilbod som ikkje fyller vilkåra for at dei skal kunne settast i gang. Tilleggsressursar for å auke fagtilbodet Nokre skolar har fått tildelt ressursar for å tilby ekstra fag slik som t.d. Volda vgs (toppidrett), Atlanten vgs og Ålesund vgs (entreprenørskap og bedriftsutvikling) og Stranda vgs (toppidrett/skigymnas). Andre skolar tilbyr ekstra fag innafor eigen ramme, t.d. Surnadal vgs (toppidrett) og Fagerlia vgs (teknologi og forskingslære/økonomi og marknadslære). Fylkesrådmannen kan ikkje tilrå at ein held fram med denne ekstraordinære ressurstildelinga, skolane må prioritere tiltak innafor eigen økonomisk ramme. Effektiviseringsvinsten er XX mill. kr. der toppidrett/ skigymnas for nokre utøvarar som er elevar på Stranda vgs utgjer 1,7 mill. kr (og ikkje 3, 8 mill. kr som det stod i høyringsframlegget). Hovudkonsekvensen ved dette tiltaket er at ein misser den spesielle trenarstøtta til nokre toppidrettsutøvarar på ski ved Stranda vgs. Det må påpeikast at dette er trenarkapasitet som er kjøpt inn, og såleis ikkje vidaregåande opplæring. Tilbod som over tid ikkje har kome i gang Det er ein del tilbod som har vore lagt inn i tilbodsstrukturen i mange år, men som årvisst ikkje vert sett i gang grunna låg eller ingen søking. Fylkesrådmannen rår til at desse no vert tekne ut av tilbodssturukturen slik at ein ikkje bitt opp midlar i budsjetteringsprosessen. Dette gjeld desse tilboda: -Vg2 matfag ved Herøy vgs -Vg3 tannhelsesekretær ved Borgund vgs -Vg3 mediedesign ved Ålesund vgs Nye tilbod Vi har ein tradisjon for å lyse ut alle tilbod som skolane har eit ønske om å starte opp, og så latt søkinga avgjere om tilbodet kjem i gang. Det viser seg ofte å være vanskeleg å legge ned tilbod som er planlagt sett i gang og ofte vert nye tilbod sett i gang med dårleg kapasitetsutnytting. Dersom vi skal få ei effektivisering av drifta, så må vi no vere meir kritisk og vurdere grundigare behovet før vi lyser ut nye tilbod. Det som har kome av innspel til nye tilbod i årets skolebruksplan er: TAF helsefagarbeidar Borgund vgs Borgund vgs har i fleire år ønska å få eit TAF-tilbod. Skolen har brukt ressursar på å styrke realfagforståinga for dei elevane som allereie no veit at dei ønskjer å gå vidare mot ingeniørutdanning. Men når det kjem til helsefaga så har det vist seg vanskeleg å få høgskolane til å prioritere Y-veg. Difor har dei no arbeidd konkret med å få til TAF for helse og oppvekstfag helsearbeidarfag. Spørsmålet om læreplassar har vore vanskeleg, men ikkje umogeleg. Skolen ønskjer å få sette i

13 Side 13 gang TAF-tilbod primært innan helsefagarbeidar. Det er ikkje lagt ved noko næarar skisse for korleis dette er tenkt og heller ikkje intensjonsavtaler med kommunar eller næringsliv som er villige til å forplikte seg til å ta imot lærlingar i 4 år, anna enn at det er vist til ein samarbeidsavtale med Ålesund kommune. Fylkesrådmanen rår til at ein ikkje startar opp eit slikt tilbod inneverande skoleår. Forsøk teknisk teikning Herøy vgs I samband med kunnskapsløftet forsvann dette utdanningstilbodet. Behovet for kompetanse som teknisk teiknarar har auka dei siste 20 åra fordi den maritime næringa har meir enn dobla seg. Skolen meiner det er eit paradoks at det ikkje lenger er mogeleg å ta ei utdanning innan eit fagområde som er etterspurt i det lokale næringslivet. Skolen søkte i 2007 om eit tidsavgrensa forsøkt om å opprette eit tilbod om teknisk design. Søknaden vart avvist. Skolen ønskjer no å gjenta søknaden om å starte forsøk, der skolen for eksempel kan vere pilot over ein periode på tre år. Fylkesrådmannen rår til at det ikkje vert sett i gang arbeid med å få til eit forsøk om teknisk teikning, då dette no ligg utafor strukturen for vidaregåande opplæring og ein slik forsøkssøknad allereie har blitt avvist av utdanningsdirektoratet. 4-årig Service og samferdsel Ålesund vgs Det som skil seg klart ut som mest gjennomarbeid, er ønske om å opprette eit 4- årig Service og samferdsel i kombinasjon skole og bedrift. Skolen søker om å få opprette 4-årig tilbod i service og samferdsel, med omgjering av allereie eksisterande klasseressurs. Det er lagt ved eigen søknad om dette med høyringsuttalen. For å kunne legge til rette for eit tilbod som både gir fagbrev og generell studiekompetanse, så ønskjer skolen å tilby eit fireårig løp med kombinasjon av opplæring i skole og bedrift i tett samarbeid med næringslivet. Dei legg opp til at første og andre året er elevane 2 dagar i bedrift og 3 dagar på skole. Elevane har elevstatus. Tredje og fjerde året er elevane 3 dagar i bedrift og 2 dagar i skole. Elevane har lærlingstatus. Bedriftene uttrykker stort behov for utdanningstilbodet. Dei har per i dag 24 bedrifter som er interessert i å ta inn elevar og har lagt ved vedlegg som viser samarbeidsbedrifter. Skolen seier at det nye tilbodet ikkje vil føre til ekstra klassar eller behov for ekstra ressursar utover det som er forslått i skolebruksplanen Sjølv om opplegget er godt gjennomarbeid ser ikkje Fylkesrådmanne at skolebruksplanen gjev grunnlag for ein eigen klasseresurs til dette tilbodet no. Innføringstilbod Fleire skolar peikar i sine høyringsinnspel på behovet for oppretting av innføringstilbod. Fleire skolar peikar på at det er eit slikt behov, utan at dei seier noko meir om dei ønskjer å ta på seg ei slik oppgåve, eller om at det kan ligge til ein annan skole. Haram vgs Skriv at skolen opplever utfordringar i samband med framandspråklege elevar som ikkje snakkar norsk. Skolen har 20 elevar som har svært lite norskkunnskapar, mange av desse får problem med å følgje undervisninga. Skolen ber om å få starte PILOT-forsøk, med innføringsklasse i nært samarbeid med kommunen

14 Side 14 Ålesund vgs Skolen har dei seinare åra fått mange elevar som manglar tilstrekkeleg kompetanse i norsk til å kunne gjennomfør ei utdanning. Skolen ber om at det blir vurdert å starte ei innføringsklasse. Herøy vgs skriv at det er stort behov for å etablere innføringsklasse for minoritetsspråklege. Slike tilbod bør etablerast i alle regionar meiner skolen. Ulstein vgs meiner det burde vore sett i gang eit «innføringstilbod» på Søre Sunnmøre, som kunne dekkje behovet ved alle dei fire skolane i området. Dei skriv at det vil kome ein søknad om dette med det første. Volda vgs peikar også på behovet for at det vert etablert innføringsklasse for minoritetsspråklege elevar i alle regionar. Dette med innføringsklasse for minoritetsspråklege elevar har i fleire år vore tatt opp i samband med skolebruksplanarbeidet. I samband med fjorårets skolebruksplan vart det vedtatt at Fylkesutdanningssjefen i saman med Fagerlia vgs skulle sjå om det var mogeleg å utvikle eit opplegg som ein kunne vurdere å legge inn i skolebruksplanen for skoleåret 2014/2015. Dette arbeidet har dessverre ikkje kome i gang. Fylkesrådmannen vil saman med nokre skolar forsette å arbeide med å utvikle eit innføringstilbod for minoritetsspråklege elevar. Ønske frå skolane om ekstra klassar i skolebruksplanen Kristiansund Vg2 maritime fag 1 kl (tilsaman 3 kl) Fræna vgs Vg2 akvakultur (uklart omfang) Romsdal vgs- Vg1 Bygg og anleggsteknikk 1 kl (tilsaman 4 kl) Vg1 design og handverk 1 kl (tilsaman 3 kl) Vg2 frisør 1 kl (tilsaman 2 kl) Haram vgs Vg2 kulde og varmepumpe 0,5 kl (tilsaman 1 kl) Vg2 industriteknologi 1 kl (tilsaman 2 kl) Vg1 elektrofag 1 kl (tilsaman 2 kl) Ålesund vgs- Vg2 sal, service og sikkerhet 0,5 kl (tilsaman 1 kl) Vg2 reiseliv 0,5 kl (tilsaman 1 kl) Ørsta vgs- Vg1 elektrofag 1 kl (tilsaman 3 kl) Når det gjeld ønska som er kome inn om endra kapasitet på tilbod som allereie ligg i strukturen ved skolane, så må dette vurderast i samband med kapasitetsjustering etter at søknadstala er kjent. Fylkesrådmannen vil ikkje rå til at ønske om desse kapasitetsjusteringane vert tatt til følgje på noverande tidspunkt. Når det gjeld tilbod som i dag ikkje ligg inne i strukturen på gjeldane skole, så må utdanningsutvalet ta stilling til om dette skal leggast inn i samband med fastleging av skolebruksplanen, då dette har verknad på om tilbodet skal lysast ut som eit søkbart tilbod ved den aktuelle skolen. Slike nye tilbod vil då redusere oppfyling av effektiviseringskravet. Dette gjeld følgjande tilbod: Atlanten vgs Vg1,Vg2,Vg3 musikk,dans,drama dans (0,5 kl på kvart nivå)

15 Side 15 Fylkesrådmannen si vurdering: Skolen har ikkje lokalar for å ha eit tilbod om dans. Lokala som er til dette formålet held så vidt mål for Vg1 elevane. Dersom ein skal ha tilbod om fordjuping i dans på vg2 og vg3, så set dette heilt andre krav til lokalar. Det er difor ikkje mogeleg innafor gjeldane økonomiske ramme. Rauma vgs Vg2 industriteknologi (uklart omfang) Fylkesrådmannen si vurdering: Skolen har ikkje skrive noko i sin høyringsuttale om verken omfang eller om dei har verkstad og lærarkrefter til å gjere ei slik utviding av tilbodet. Fylkesrådmannen rår difor ikkje til at det vert lagt inn i skolebruksplanen for 2014/2015. Haram vgs ST-internasjonalt (uklart omfang) Fylkesrådmannen si vurdering: Fylkesrådmannen meiner skolen ikkje har søknadsgrunnlag for å sette i gang eit slikt tilbod. Haram vgs - Vg2 automasjon 0,5 kl Fylkesrådmannen si vurdering: Fylkesrådmannen ser ikkje at det er økonomiske rammer for å sette i gang tilbod om vg2 automasjon ved Haram vgs. Ålesund vgs- Vg2 akvakultur 0,25 kl Fylkesrådmannen si vurdering: Det er viktig at vi klarer å stabilisere eitt tilbod om vg2 akvakultur i fylket, før vi tek stilling til om det er grunnlag for å opprette tilbodet også ved Ålesund vgs. Høyringsfråsegner Det kom inn svært mange høyringsfråsegner, noko som viser at dette er viktig for heile fylket. Dei fleste høyringsinnspela viser forståing for at det kan vere behov for effektiveisering og delvis også forståing for regionalisering. Svært mange eksterne høyringsinnstansane meiner at utdanningssektoren må ta for stor del av effektiviseringa. Dei strukturelle endringane det kom flest reaksjonar mot var forslaget om å legge ned IB-tilbodet ved Spjelkavik vgs og å ta bort TAF-tilbodet ved, Romsdal, Fræna og Haram vgs. Det vert i mange innspel vist til den nye regjeringa si satsing på Yrkesfag og ikkje minst TAF. Det vert også vist til at fylkeskommune med desse forslaga vanskeleg kan nå fylkesplanmåla når det gjeld kompetanseutvikling, regional utvikling og internasjonalisering. Fleire skolar uttaler at dei set pris på at det ikkje vert effektivisert innafor «ostehøvelprinsippet». Nordmøre Atlanten vgs Skolen meiner det kan vere formålstenleg å legge ned satsinga studiespesialisering med entreprenørskap som eit eige tilbod og treårig løp, men at det er heilt

16 Side 16 avgjerande å flytte ressursane og innhaldet over til programfag til val på Vg2 og Vg3 studiespesialisering. Atlanten vgs ønskjer å tilby eit breiare fagtilbod innafor utdanningsprogrammet Musikk, dans, drama. Skolen ønskjer, i tillegg til musikkfaga å tilby programfag innafor dans. Atlanten oppmodar skoleeigar til å utforme ein modell for tildeling av økonomiske rammer som i større grad samkjører dei ulike fagtilboda inkludert forventa gruppestorleik satt i samband med auka fokus på tilpass opplæring og ønske om reduksjon i vedtak om spesialpedagogiske tiltak. Kristiansund vgs Skolen synes det er positivt at det vert forslått konkrete sparetiltak framfor ostehøvelprinsippet, men framhevar at dei smale tilboda har ein eigenverdi og at desse bidreg til «fylkets positive renommé og rolle som regional utviklar og samhandlingsaktør». Skolen ønskjer heller at ein skjer i breie tilbod enn i smale. Vg2 Klima, energi og miljøteknikk rekrutteringa har variert, men det er stor etterspurnad etter slikt personell i næringslivet. Skolen legg vekt på at det inneverande år er god søknad til Vg1 noko som gjev betre grunnlag. Skolen viser også til at utdanningsprogrammet skal flytte inn i nytt spesialtilpassa bygg sommaren Vg2 design og trearbeidsfag Tilbodet er etterspurt av industrien og bidreg til å gjer utdanningsprogrammet meir robust, samt at det også vert meir interessant for gutar. Skolen meiner det er lite å hente på å legge ned tilbodet når det gjeld ressursar. Studiespesialisering med formgjevingsfag Skolen seier at søkinga har variert frå år til år, noko avhengig av grad av marknadsføring. Skolen peiker på at det kan vere hensiktsmessig å sjå dette tilbodet i samanheng med medum og kommunikasjon som vert lagt om til eit studiespesialisering. Skolen rår sterkt til at tilbodet vert vidareført. Vg2 maritime fag Skolen ønskjer seg ein tredje parallell på dette tilbodet. Desitinasjon Kristiansund og Nordmøre Reiselivsjef Roar Harsvik ved Destinasjon Kristiansund og Nordmøre er bekymra for konsekvensane av forslag om å reduser kapasitet på Vg2 sal, service og sikkerhet og legge ned Vg2 reiseliv ved Kristiansund vgs. Det vert vist til at Kristiansund er i vekst og at reielivsnæringa treng fleire dyktige servicemedarbeidarar. Kristiansund kommune Kommunen ønskjer at høyringsfristen vert utvida og at det vert invitert inn næringsorganisasjonar, næringsliv og kommunar for å bidra til å få ein best mogeleg forståing av konsekvensane ved dei endringane som er forslått. Kommunen har ei forståing for at nedgang i ungdomskulla gjenspeglar seg i det vidaregåande tilbodet som ungdommane skal få. Dei understrekar likevel viktigheten av at bredda i tilboda vert oppretthalde. Kommunen peikar på at ein stor del av vekst i sysselsetting er knytt til Engineering og tekniske tenester. Dei understrekar også viktigheten av at fylkeskommunen samarbeider med næringslivet og kommunane om å få til ei felles planlegging og ei god rekruttering til relevante yrker. Det vert også peika på at skolebruksplanen må vurderast spesielt opp mot arbeidet fylkeskommunen gjer innafor regional- og næringsutvikling.

17 Side 17 Mesterlauget i Kristiansund Lauget opplever undring og fortviling over forslaget om å legge ned vg2 Klima, energi og miljø ved Kristiansund vgs fordi dei har eit stort behov for folk innan desse fagområda. Dei ser det som gledeleg at det vert lagt opp til 3 klassar Vg1 bygg- og anleggteknikk og ser at dette vil gi betre rekruttering til vg2 løpa. Kristiansund og omegn vekst (Kom vekst) Ber om at planen blir sendt kommunar, næringsforeiningar og regionråda i Møre og Romsdal og med ny frist som gir alle høve til å diskutere saka og behandle ein uttale i dei respektive styra. Sunndal vgs Sunndal vgs støttar høyringsforslaget til skolebruksplan for skolen. Både utdanningstilbod og kapasitet er godt tilpassa behovet i Sunndalsregionen. Dei ser det som særleg viktig at Bygg og anleggsteknikk vert konsentrert på færre skolar i regionen. Surnadal vgs Skolen meiner at det er høgst usikkert om dei endringane som er gjort på klassetal og elevtal ved Surnadal vgs vil bidra til ei økonomisk effektivisering. Dei peikar også på at forslaget for heile planperioden inneber ein relativ stor elevtalsreduksjon for skolen, medan samanliknbare skolar har ein mindre reduksjon. Bygg og anleggsteknikk Dei fleste åra har tilbodet hatt oppfylte klassar, men har hatt eit par år med lågare søknadstal. Dette er eit utdanningsprogram med stort behov i området. Tett og positivt samarbeid med næringslivet som tek inn lærlingar. Dersom vi ikkje har tilbod om byggfag ved Surnadal vgs, så vil elevar frå Rindal få søke tilbodet ved Meldal vgs. Skolen meiner at det vil kunne medføre at midlane blir flytta til Sør-Trøndelag. Småskalatilbod vg2 transport og logistikk skolen peieker på at dei i fleire år har hatt opplæring av 4-5 elevar i tett samarbeid med lokalt næringsliv. Det vert også peika på at Kristiansund vgs har full klase på vg2 transport og logistikk og at det difor ikkje er dårleg ressursutnytting å oppretthalde tilbodet ved Surnadal vgs. Skolen har erfaring med at dei klarer å ha ei god oppfølging av elevane og samarbeidet med lokalt næringsliv sikrar kvaliteten på opplæringa og ivaretek læreplanmåla i opplæringa. Eller er skolen nøgd med forslaga til klasse og elevtal innafor dei fleste utdanningsprogramma. Surnadal kommune Dei ser med stor uro at det er forslag om å legge ned bygg og anleggsteknikk ved Surnadal vgs. Det har vore betydeleg bidrag frå næringslivet for å legge til rette for ei attraktiv utdanning. Dei synes det vil være synd om ein vel å legge ned denne og ikkje tenkje langsiktig på rekrutteringsbehovet i bransjen. Innbakt i uttalen frå Surnadal kommune er uttale frå bedrift og rådgjevar for 10. trinn på ungdomsskolen. Consto Surnadal A/S- Ønskjer ikkje denne utviklinga og vektlegg at byggebransjen har stor sysselsetting i dalføret. Strategien er å rekruttere fagarbeidarar lokalt. Aller helst skulle dei hatt tilgang på fleire lærlingar innafor betong. Rådgjevar Surnadal ungdomsskule Ho er i gang med samtalar med elevar i 10.trinn og fleire har gitt uttrykk for at dei har ønskje om å velje bytt og anleggsteknikk Kommunen er bekymra for at Vg2 transport og logistikk vert nedlagt. Her er næringa på banen, da det er eit stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Transportnæring er ei av dei viktigaste næringane i Surnadal. Det same gjeld

18 Side 18 byggebransjen som opplever stor vekst og behovet for kvalifisert arbeidskraft er stort. Dei nemner også at Surnadal vgs har toppidrett som eige fag utan å få tilført ekstra ressursar. Kommunen meiner skolen har spesielt gode føresetnader for å tilby dette. Kommunen stiller seg undrande til forslaget om å legge ned desse to tilboda, då fylkeskommunen er med å støttar framtidsvisjonane til kommunen, traineeordning og entreprenørskap. Det er ekstra utfordrande å tenkje utvikling, når ikkje alle ressursane dreg i same retning. Transportbransjens opplæringskontor Opplæringskontoret seier at det er sterkt beklageleg at tilbodet vg2 transport og logistikk ikkje er med i skolebruksplanen for Surnadal vgs. Det vert peika på at transport- og logistikkbedriftene i Surnadal og Rindal har lagt ned eit stort forarbeid for å få starte opp tilbodet og stille som opplæringsarena. Bedriftene legg ned ein god del ressursar i dettearbeidet. Alle elevane som har gått på Vg2 transport og logistikk har fått tilbod om læreplass. Bransjen har stort behov for medarbeidarar. Når bedriftene har høve til å knyte til seg ungdommar frå lokalmiljøet, så fører det oftast til at dei fortset som vanlege arbeidstakarar også etter læretida. Surnadal Transportpartner AS Bedrifta seier dette er eit utdanningsløp dei har vore med å legge til rette for. Dette skoletilbodet er viktig for å få tilgang på det behovet dei har for rekruttering. Dei er undrande til at det ikkje er gjennomført noko form for undersøking for å avdekke næringslivets behov for dette tilbodet. Nettbuss Dei synes det er beklageleg at tilbodet om vg2 transport og logistikk ved Surnadal vgs er foreslått nedlagt. Bransjen er sterkt pressa i arbeidsmarknaden, og det er blitt så kostbart å ta førarkort i klasse C og D at det blir færre som gjer det utafor opplæringsingsinstitusjonane. Det blir stadig færre yngre sjåførar, samstundes som alderen på deira sjåførar er på veg oppover. Dei er redd for at de vil stå utan kvalifisert arbeidskraft når store grupper av tilsette får ut i pensjon. Indre Nordmøre Opplæringskontor Bygg og anleggsteknikk Opplæringskontoret peiker på at det er mange aktørar innafor byggfag på indre Nordmøre som satsar på rekruttering av faglært arbeidskraft gjennom lærlingordningen. Opplæringskontoret forstår ikkje kvifor ikkje Surnadal vgs kan være eit alternativ til Kristiansund vgs og Sunndal vgs.. Sjølv om det var låg søking i fjord har det tidelgare vore stor søknad. Det er heilt unaturleg for elevane i Rindal å søke seg til Sunndal. Meldal vgs kan bli ei dårlegare og dyrare ordning både for elevane og fylkeskommunen. Transport og logistikk Opplæringskontoret peiker på at ei nedlegging her vil skape problem for næringa med rekruttering av fagfolk. Helsearbeidarfag- Dette tilbodet burde vært styrka til ein heil klasse. Behovet for lærlingar er svært stort. Tingvoll vgs Skolen er fornøyd med at plana vidarefører halvklassemodellen på alle trinn innafor utdanningsprogramma studiespesialisering, idrettsfag og medium og kommunikasjon. Dei er også tilfreds med at elevane på Vg1 elektro får forsette på vg2 elenergi neste skoleår. Forslaget om nedlegging av 4 av 5 småskalatilbod 2014/2015 vil ha store negative konsekvensar for elevane, lokalsamfunnet og skolen sin vidare eksistens. Det er

19 Side 19 overraskande og uakseptabelt at 10. klassingane i Tingvoll kommune ikkje skal få tilbod om opplæring innan byggfag, elektrofag og helse og oppvekst. Dei gjer merksam på at dette kjem samstundes med at Tingvoll har det høgste årgangstalet i planperioden. Ei foreløpig oversikt frå rådgjevarane ved dei to ungdomsskolane viser stor interesse for tilboda 2014/2015. Skolen peikar på at det i høyringsframlegget er brukt tal frå 2. inntaket, men at situasjonen etter skolestart viser mykje færre ledige plassar. Tingvoll vgs opplever det som at administrasjonen planlegg at dei skal ta ein urimeleg stor del av innsparingane i sektoren. Gjeldane vedtak i utdanningsutvalet; bygd på inngåtte partnarskapsavtaler mellom fylkeskommunen og Tingvoll kommune seier at Tingvoll vgs årleg skal ha eit tilbod på 3-5 småskalatilbod. Skolen sine argument for at det er så viktig å tilby Vg1 tilboda bygg og anleggsteknikk, elektrofag og helse og oppvekstfag er at det våren 2014 er 47 avgangselevar i Tingvoll kommune. Dette er eit stort ungdomskull relativt sett for kommunen. Reduksjonen vil føre til at ein relativ høg del av avgangselevane vil bli tvinga vekk frå nærskolen. Det andre argumentet er at yrkesfag er viktige tilbod ved Tingvoll vgs og må sjåast som ein del av ein den heile tilbodsstrukturen ved skolen. Det har vore arbeidd hardt over lang tid for å få på plass dagens tilbodsstruktur. Dett er ein robust og fleksibel struktur. Den gir god ressursutnytting og er økonomisk forsvarleg. Det vert her vist til svært gode driftsresultat for skolen. Vidare vert det peika på at småskalatilbod har vore ein suksess for Tingvoll vgs med gode søkartal dei fleste åra, lavt fråfall, høg gjennomføringsgrad, gode karakterresultat og god formidling til læreplassar. Det er av stor betyding å ha føreseielege opplæringstilbod også innafor yrkesfag. Regional fordeling av tilbod innafor bygg- og anleggsteknikk, sentralisert til Kristiansund og Sunndal, vil vere eit steg tilbake for Tingvollsamfunnet og ytre Nordmøre og ikkje tilpassa kommunale årgangstal for 2014/2015. Både Tingvoll vgs og Møre og Romsdal fylkeskommune er tent med å oppretthalde eit positivt renommé og forvalte rolla som regional utviklar og samhandlingsaktør for Nordmøre framover. Yrkesfagtilbod ved skolen er utgangspunkt og føresetnad for deltaking i mange av utviklingsprosjekta i planperioden Heile det yrkesfaglege utviklingsarbeidet ved Tingvoll vgs er forankra i statleg, fylkeskommunalt og kommunalt planverk. Skoleutvalet ved Tingvoll vgs Skoleutvalet ønskjer at småskalatilboda vert vidareført og at det er søkinga som avgjer kva tilbod som vert sett i gang. Skoleutvalet gjer merksam på at talet på 10. klassingar vil vere vesentleg høgare enn i Dei meiner det er uforståeleg at eit slikt forslag kjem når plassane på yrkesfag i 2013/2014 er fylt opp og avgangstalet frå grunnskolen det neste året er høgaste i planperioden. Utvalet minner om at småskala yrkesfag ved skolen er ein suksess og at yrkesfaga ei ein viktig del av skolen som tilbodsstruktur. Romsdal Fræna vgs Forslaget om å legge ned TAF i ein av dei tyngste industriregionane i fylket er ikkje i samsvar med arbeidslivets behov, eller krav til kompetanse. Det er uforståeleg at skoleeigar ønskjer å legge ned eit fagområde der både Romsdal vgs og Fræna vgs har god søking kvart år.

20 Side 20 Skolen meiner det kan stillast spørsmål ved innsparingspotensialet, då TAF gir mykje utdanning tilbake for kvar investerte krone. Gjennom TAF får skolen også styrka realfagmiljøet ved skolen Skolen har engasjerte lærarar og nasjonale føringar går også i retning av å auke fleksibiliteten i vidaregåande opplæring. 25 millionar kroner skal nyttast til utvida samarbeid mellom skoler og bedrifter. Skolen meiner forslaget om å legge ned TAF bør trekkast. Skolen minner også om at dei 12 Base-elevane ikkje er medrekna i skolebruksplanen. Akvakultur- Søkinga kjem truleg til å auke her. Skolen har skriftleg avtale med næringa om å kunne ta imot 14 elevar, der opplæringa skjer dels i skole og dels ute i bedriftene. Gjermundnes vgs Vg3 naturbruk studieførebuande - Det utvida innhaldet gjer at kurset har ein kostnad som er noko høgare enn vanleg påbyggingskurs. Gjermundnes vgs er einast skolen som tilbyr dette i fylket vårt. At skolen har tilbodet er aktivt med på å rekruttere til opplæringa. Dei to studieførebuande kursa ved skolen er satt saman som ein kombinert klasse for å redusere kostnaden for gjennomføringa av Vg3. Gjermundnes vgs er ein liten skole, og det å ha heile utdanningsløpet på Naturbruk ved skolen er in avgjerande føresetnad. Utan dei to studieførebuande kursa vil trongen for fellesfaglærar bli så liten at det vert vanskeleg å rekruttere god kompetanse i desse faga. Skolen peikar også på at utdanningsutvalet i møte vedtok utviklingsplan for Gjermundnes vgs som inneheld ei auka satsing på Gjermundnes vgs for å styrke tilbodet. Naturviterne ved Gjermundnes vgs I høyringsuttalen vert det peika på at dett er ei vidaregåande opplæring som rekrutterer til høgare naturvitenskapleg utdanning. Med dei utfordringane samfunnet står framføre innan til dømes klima, miljø, matproduksjon og arealforvalting er dette kompetanse vi vil trenge i stadig sterkare grad. Molde vgs Høyringsutkastet er i samsvar med det tilbodet skolen har i dag, men meiner det ikkje er fornuftig at studiespesialisering med formgjeving vert foreslått nedlagt. Dette vert underbygga av følgjande argument: Stortingsmelding 20 «På rett vei-kvalitet og mangfold i fellesskolen»- Ein bør ikkje legge ned tilbodet før ein ser konsekvensane av den nasjonale satsinga. Skolen vurderer at dei har hatt god søking til den halve klassen dei har hatt. 40 ungdomsskoleelevar har meldt seg til utprøving i haust, noko som er 30 % auke frå I 2006 flytta utdanningsprogrammet inn i dei nyaste og beste lokala i heile fylket. Størrelsen på verkstadene er tilpassa ein gruppestørrelse på max 14 elevar. Personale er sterkt, og Fylkeskommunen vil neppe kunne tilby alternative arbeidsplassar for dei tilsette. Dette er eit godt skoletilbod for elevane, som passer saman med dei andre utdanningsprogramma ved skolen. Utdanningsforbundets klubbstyre ved Molde vgs Kommentarande er utelukkande knytt til forslaget om å legge ned studiespesialisering ved Molde vgs. Linja er ein stor ressurs for skolen sitt miljø og fagbreidde. Elevar og lærarar uttrykker trivsel, mange elevar fåt eit positivt og fornya syn på skolen og det er gode høver for å drive tilpassa undervisning.

21 Side 21 Ved utbygging av skolen var utforminga gjort med tanke på å ta imot formgjevingsklassar. Verkstadene er tilpassa gruppestorleik på 14 elevar. Heile 40 elevar har meldt interesse for utprøving. Skolen har eit dyktig fagmiljø og elevar frå studiespesialisering har fått høve til å velje programfag frå formgjevingsfaga. Skolen har elevar frå heile distriktet, Tilbodet er eit godt grunnlag for vidare studiar innan kunstfag, arkitektur og design. Rauma vgs Rauma vgs har ingen merknader til skolebruksplanen bortsett frå at dei ønskjer å etablere eit tilbod om Vg2 industriteknologi. I dag har skolen berre tilbod om Vg2 kjøretøy for elevane som har fullført Vg1 teknikk og industriell produksjon. Dette vil gi fleire elevar som starter på Vg1 TP høve til å gjere ferdig vg2 på same skole. Romsdal vgs Skolen uttaler at det framlagte høyringsforslaget ber preg av at hovudmålet er reduksjon i driftsutgiftene. Etter skolen si vurdering er ikkje framlegget i tråd med verken den nye regjeringa sin politisk plattform, eller næringslivet sitt behov. Dei meiner det er urovekkande at høyringsframlegget reduserer kapasiteten ved yrkesfag og aukar kapasiteten ved studiespesialiserande tilbod i Møre og Romsdal. Det vert også peika på ein skeiv kjønnsbalanse. Ved at fleire av tilbod som er foreslått nedlagt er attraktive for jenter, og utdannar til attraktive jobbar i regionen, så meiner skolen at tilbodsstrukturen som er foreslått utdannar til fråflytting. Bygg og anleggsfag Dersom ein berre har tre klassar vg1 Bygg og anleggsteknikk, så har ein ikkje rekrutteringsgrunnlag til tre klassar vg2 årett etter. Følgjene blir mangel på kompetent arbeidskraft. Skolen foreslår at det vert oppretthalde fire kl vg1 bygg og anleggsteknikk. Sekundært foreslår ein reduksjon til to klassar vg2 byggteknikk ved Romsdal vgs, skoleåret 2015/2016. Design og handverk Her bør ein prioritere å utvikle alternativ organisering av programområdet i tråd med ungdommen si tilbakemelding og bransjen sitt behov. Dersom ein realiserer flytting av Vg3 utstillingsdesign til Kristiansund, så risikerer Romsdal vgs om kort tid berre har frisør som val på vg2. Frå frisørbransjen i Romsdalsregionen vert det reagert på at tilbode ved frisør er forslått redusert til ein klasse. Skolen ønskjer å minne om at Vg3 utstillingsdesign allereie er regionalisert til Romsdal vgs, som den einaste skolen i fylket som har tilbodet. Skolen har lagt ned store ressursar for å oppretthalde og utvikle tilbodet. Det vert difor etterlyst ei truverdig grunngjeving for å flytte dette tilbodet til Kristiansund. Skolen meiner at nedlegging av tilbodet på vg2 også vil føre til rekrutteringssvikt på vg2. Skolen foreslår at det vert planlagt med tre klassar vg1 design og handverk. To klassar frisør og eit regionalt tilbod med vg3 utstillingsdesign. Tilbodet om Vg2 aktivitør bør fortsatt vere søkbart. Tekniske allmenne fag (TAF)- Forslaget om å legge ned TAF i ein av dei tyngste industriregionane i fylket er ikkje i samsvar med arbeidslivets behov eller krav til kompetanse. Skolen meiner også at det kan stillast spørsmål ved innsparingspotensialet. Gjennom TAF får også skolen styrka realfagmiljøet ved skolen. Skolen ønskjer at forslaget om å legge ned TAF ved Romsdal vgs og Fræna vgs bør trekkast, og at Romsdal får starta arbeidet med å utvide TAF til også å omfatte elektrofag. Service og samferdsel med entreprenørskap Skolen har lagt ned tid og pengar for å utvikle et heilt nytt konsept innafor service og samferdsel. Skolen har kalla tilbodet Innovasjon og leiing. Faget gir elevane høve til å jobbe tett på lokalt næringsliv gjennom praksisperiodar og næringslivsbaserte prosjektoppgåver og ungdomsbedrifter, samstundes som det gir elevane generell studiekompetanse med fordjuping i innovasjons og ledelsesfag. Tilbodet svarar også på nasjonale