UNGES MEDMESTEMMELSE PA LOKALSAMFUNNSNIVA - Samarbeidsavtale mellom Tromsø kommune ved Fritid og Bydelsra det pa Nordøya]

Transkript

1 2014 Tromsø Kommune, Byrådsavdeling for utdanning Figenschow, Wenche, rådgiver forebyggende barnevern [PROSJEKTRAPPORT BARN OG UNGES MEDMESTEMMELSE PA LOKALSAMFUNNSNIVA - Samarbeidsavtale mellom Tromsø kommune ved Fritid og Bydelsra det pa Nordøya] Tromsø kommune har ved enhetene; Forebyggende helsetjenester og Næring kultur og idrett i samarbeid med Bydelsrådet på Nordøya utviklet et konsept for samarbeid som skal sikre barn og unges medvirkning på lokalsamfunnsnivå. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Bydelsrådet på Nordøya og kommunen ved Fritid. Metodene i tiltaket støtter seg til anbefalinger fra Barneombudet og TVIBIT

2 1 FORORD Innledning Forprosjektarbeid Bydelsråd Justering av resultatmål Metoder og aktiviteter i arbeidet Innspillkonferanse og prosjektkurs Hva spilte ungdommene inn? Innspill etter drøfting ved ulike temabord Oppsummering av SWOT-analyse Prosjektkurs januar Viktige erfaringer Avslutning veien videre Utkast til samarbeidsavtale mellom Nordøya bydelsråd og Tromsø kommune ved Fritid per mai Tvibits rapport og evaluering av innspillkonferanse på Stakkevollan ved Vilde Fjeldheim Wold, 16. oktober Barneombudets eksperthåndbok

3 1 FORORD I alle prosjekt, også dette, har det vært flere aktører inne. Alle har bidratt innovativt for å bygge opp et nytt konsept for samarbeid mellom Bydelsrådet på Nordøya og Tromsø kommune. Det har vært flere spørsmål å finne ut av blant annet hvilken enhet skal være den som representerer kommunen i samarbeidet? For å sikre at tiltaket blir bærekraftig er det behov for en samarbeidsavtale og hva bør stå der? Hvilke avtaler om samhandling mellom bydelsrådet og kommunen sikrer det overordnete målet om å styrke barn og unges stemmer inn i bydelsrådet? Hvordan sikre at barn og unge får reell medbestemmelse? Hvordan skal dialogen være? En eller to ungdommer i styret er ikke nok. Det må gjennomføres årlige dialogkonferanser som involverer mange barn og unge. Skolene og elevrådene er her sentrale aktører. Det må være samarbeidslinjer mellom Fritid og skolene, men hvordan? Alt dette har vi funnet ut av og samarbeidsavtalen, se punkt 9.2. gjenspeiler hvordan dette skal gjøres. Vi håper konseptet er slik at øvrige bydelsråd i kommunen lar seg inspirere til etablere lignende ordninger for å sikre barn og unges rett til medbestemmelse på lokalsamfunnsnivå. Arbeidet er finansiert via skjønnsmidler innvilget av Fylkesmannen i Troms. Formålet matcher Sjumilssteget (FN barnekonvensjonen i praksis). Fylkesmannen i Troms har på vegne av BLD ansvar for implementering av Sjumilssteget ved alle fylkesmannsembetene. Ved prosjektstart i 2011 ble det gjennomført flere drøftingsmøter mellom flere aktører i fra Borgtun skole, Forebyggende helsetjeneste, SLT-koordinator med flere. Våren 2012 ble vi kjent med at sentrale aktører på Stakkevollan arbeidet for å etablere bydelsråd. Vi valgte da å avvente denne etableringen for å inngå direkte samarbeid med dette nye Bydelsrådet. Det nystartede bydelsrådet var fra start svært positiv til å inkludere barn og unge i sitt arbeid så vel som at de ga uttrykk for at de trengte kompetansen til barn og unge for å kunne gjøre jobben sin med oppvekstmiljøtiltak. I prosjektarbeidet har Svein-Åge Fredriksen representert kontinuitet i arbeidsprosessen fra Bydelsrådets side. I fra skole har både elevrådet ved Ingvild Østgård og Julia Sivertsen og elevrådslærer ved Grønnåsen Guro Skjeggerud vært viktige aktører. I arbeidsprosessen med Fritid ved Jonny Røsok Hansen og Bård M Aamodt fant vi raskt ut at ressursene ved Tvibit måtte tas i bruk hva gjelder prosjektkurs så vel som innspillkonferansemodeller for barn og unge. I perioden senhøstes 2013 og tidlig vår 2014 ble det arrangert både prosjektkurs og innspillkonferanser. Fra Tvibit har flere bidratt på ulik måte; Sif Vik, Anette Tunheim. Vilde Fjellheim Wold og Karl Kristian Hansen. Prosjektledelsen har fra start til mål vært forankret hos rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow. Ved oppstart av prosjektet knyttet til Forebyggende helsetjenester, men fra september 2013 knyttet til Byrådsavdeling for utdanning. Prosjektet ble avsluttet og er over i drift fra januar 2014 hos Fritid i næring kultur og idrettsenheten ved leder for Fritid Jonny Røsok Hansen Tromsø 12. mai 2014,Wenche Figenschow, Rådgiver forebyggende barnevern, Byrådsavdeling for utdanning. 2

4 2 Innledning Tromsø kommune ved Forebyggende helsetjenester ble innvilget ,- i skjønnsmidler til prosjektet; Folkehelseperspektivet på kommunalt bakkenivå - barn og unges rett til medbestemmelse og rett til god helse. Dette var ett av tre tiltak i Bydelspilot Nordøya. Øvrige tiltak var Familiens Hus med åpen barnehage og tverrfaglig kompetanseutvikling overfor barnehagebarn. Piloten ble avsluttet i desember 2012 da de to nevnte tiltakene var over i drift. 3 Forprosjektarbeid Det tredje tiltaket som det her skal rapporteres fra hadde fokus på det å finne frem til et forum hvor barn og unges stemmer og medvirkning ble løftet frem på lokalsamfunnsnivå. I Sjumilssteganalysen for 2009 var dette pekt på som et forbedringspunkt i Tromsø kommune. Altså forbedring av Sjumilssteg EN; barn og unges rett til medbestemmelse. På individnivå og samfunnsnivå. Arbeidet startet opp mai Det ble undersøkt interesse for deltakelse i oppbygging av et konsept ved Stakkevollan skole og Stakkevollan fritidsklubb. Skoler, fritidsklubb og frivillig sektor på Stakkevollan har erfaring fra arbeidet Lev i Lag som arrangeres årlig i bydelen. Det var også mai 2012 kontakt med en av initiativtakerne for Bydelsråd Nordøya. Bydelsrådet for Nordøya ble stiftet sommeren Bydelsrådet var interessert i å få barn og unge inn som representanter. Bydelsrådet hadde behov for barn og unges egen kompetanse om oppvekstmiljøet i bydelen og ønsket samarbeid med kommunale instanser for å få dette til. 4 Bydelsråd På Tromsø kommune sine hjemmesider står følgende om bydelsrådene; Bydelsrådene er frittstående og partipolitisk uavhengige råd, ment å være bydelenes samlende kontaktpunkt mot kommuneadministrasjonen. Bydelsrådene fungerer også som høringspart i plansaker. Det første bydelsrådet ble opprettet på Kvaløysletta I løpet av 2012 er det opprettet to nye bydelsråd, og med disse er det nå til sammen 10 bydelsråd i Tromsø kommune, og hele byområdet i Tromsø er nå omfattet av bydelsråd. Bydelsrådene har stor frihet i graden av organisering og aktivitetsnivå og retning, og det er stor forskjell i arbeidsmåte og fokusområder mellom de ulike byrådene. Det er årlig fellesmøte mellom bydelsrådene og kommunen, og kommunen bidrar med driftstilskudd til bydelsrådene. Bydelsrådet på Nordøya har egen side på Facebook 10. januar 2014; 3 Nordøya skal være en god plass for barn og unge å vokse opp! Å skape nye møteplasser i bydelen for alle aldersgrupper, videreutvikle samarbeidet mellom bydelsrådet og fritidsseksjonen og ikke minst å være lyttepost og skape økt

5 dialog og støtte positive initiativ er målet vårt for Ta kontakt hvis dere har noe dere vil at vi skal ta tak i! 5 Justering av resultatmål Bydelsrådets inntreden endret fokus i arbeidet fra å se for seg et forum med barn unge, kommunalt ansatte og frivillig sektor til å se for seg samarbeid mellom kommune og Bydelsrådet om å sikre barn og unges stemmer inn i Bydelsrådet. Ambisjonene var å jobbe frem et konsept som øvrige bydelsråd kan ta i bruk. 6 Metoder og aktiviteter i arbeidet I arbeidet med å finne frem til gode metoder og et konsept som kunne egne seg ble det gjennomført en studietur til Barneombudet for å høre nærmere om hvordan det jobbes med ekspertpanel og ekspertkonferanser. Studieturen ble gjennomført med elevrådslærer ved Stakkevollan fritidsklubb, fritidsleder ved Stakkevollan fritidsklubb, representant fra Bydelsrådet Nordøya, skolefaglig rådgiver og rådgiver forebyggende barnevern ved hhv Byrådsavdeling for utdanning og Forebyggende helsetjenester. Barneombudet hadde på det tidspunktet utarbeidet en Eksperthåndbok med mange gode metoder for hvordan arbeide med barn og unges rett til medbestemmelse. Høsten 2012 ble det også gjort avtale med TVIBIT om et samarbeid i den videre prosess. TVIBIT hadde på det tidspunktet søkt midler og oversendt prosjektbeskrivelse til BLD om å få bli et «Nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid og medvirkning». Vår 2013 startet rekrutteringen av ungdom som hadde interesse av å sitte i Bydelsrådet. Det ble informert på bydelsrådets egen hjemmeside, Sjumilsstegets hjemmeside, Ungdomsrådets hjemmeside. Rekrutteringen lyktes ikke i første fase. Endring av fokus i arbeidet måtte derfor til og i samarbeid med TVIBIT og Fritid, næring kultur og idrettsenheten ble det på forsommeren 2013 avtalt å arrangere innspillkonferanse og tilbud om prosjektkurs i regi av TVIBIT overfor barn og unge på Stakkevollan. Disse arbeidsmetodene har TVIBIT mye erfaring med. Et annet fokus som måtte realiseres var å få barn og unge inn som reelle aktører i det videre arbeidet. Altså konseptutviklingen kunne ikke lykkes uten barn og unge som aktører. Det ble derfor gjort avtale med Grønnåsen skole om samarbeid med elevrådslærer og elevrådet. Formålet med samarbeidet var gjennomføring av innspillkonferanse og prosjektkurs til barn og unge høst Adressaten for innspillene skulle være Fritid og Bydelsrådet. Samtidig håpet en på at disse aktivitetene ville inspirere ungdommer til å sitte i Bydelsrådet. 7 Innspillkonferanse og prosjektkurs I regi av TVIBIT ble det 9. oktober kl arrangert Innspillkonferanse i idrettshallen på Stakkevollan. I samarbeid mellom Fritid og Grønnåsen skole var det avtalt at alle elevene som ønsket å delta skulle delta. Øvrige elever fikk tilbud om friluftsaktiviteter (kano etc.) i regi av Fritid. Med andre ord tok Fritid ansvar for et program for skolen en hel dag. Totalt deltok det 118 elever i alderen år på Innspillkonferansen 4

6 ( Nordlys, 16. oktober 2013) Innholdet i prosessen var lagt opp med fokus på at man skulle sikre at det kom fram mange innspill, samt gjøre ungdommene bevisst på stedet de bor og sin egen kraft til å sette ideer ut i live og medvirke i eget liv (Empowerment). Tvibit skriver i sin evaluering blant annet at Videre at 5 elevrådet på Grønnåsen var nøkkelpersoner på selve dagen. Det at elevrådet var involvert og tok på seg rollen som bordverter og ambassadører for konferansen var avgjørende for at vi kunne gjennomføre opplegget slik vi ønsket. De vil også bli sentrale i det videre fra klubben (Fritid) og bydelsrådet sin side. De viktigste nå er å sikre at man tar engasjementet fra ungdommene på alvor og følger dette aktivt opp med en gang. Videre ser vi for oss at det ville vært hensiktsmessig å benytte elevrådet som en ressursgruppe i prosjektet videre, vi så at disse fikk eierskap til prosessen og metodene og det er viktig å ivareta dette. Det blir viktig å holde en dialog med elevråd, skole, fritid og bydelsråd, og kanskje å ta en runde for å avklare ansvar arbeidsoppgaver dere i mellom i det videre arbeid. For mer informasjon å se Evalueringsrapporten fra Tvibit, vedlegg nummer Hva spilte ungdommene inn? Ungdommene fordelte seg slik i forhold til følgende påstander: 1. Bydelsrådet er veldig aktiv og synlige der jeg bor Svar: Omtrent 100 % uenig 2. Ungdomsklubben er veldig aktiv og synlig der jeg bor Ca. 80 % uenig og 20 % enig 3. Elevrådet på min skole er veldig aktiv og synlig Ca. 70 % enig og 30 % uenig 4. Der jeg bor er det masse og gjør ei ukedagen og helgene Ca. 70 % og 30 % uenig

7 5. Jeg bruker klubben på Stakkevollan. Ca.- 20 % enig og 80 % uenig 6. Jeg føler jeg blir tatt på alvor som ungdom Ca. 50/50 % 7. Jeg kunne tenke meg å sitte i Bydelsrådet på Stakkevollan Under 10 % enig og 90 % uenig 8. Mobbing er ikke et problem i min bydel Ca. 80 % enig og 20 % uenig 9. Voksne hører på ungdommer Ca. 30 % enig og 70 % uenig 7.2 Innspill etter drøfting ved ulike temabord Ungdommene valgte tema de ønsket å ha innspill i forhold til ut fra tema på bordene som var fordelt slik; Kulturtilbud jeg ønsker meg Innspill; Paint ball, åpent musikk hus/konsert, kafe, treningssenter, cheerleading Fysisk og psykisk helse. Hvilke tilbud trenges Innspill: Tilgang på drikkevann, sexualundervisning, prevensjon, helsesøster, treningsapparat ute, klatretilbud, flere fysiske aktiviteter Viktige verdier for deg Innspill: Demokrati, fordomsfritt, helse, utdanning, fotball, WIFI, mobbefritt, likestilling, familie/hjem, religion Mobbing. Hva gjør vi for å hindre det? Innspill: Mobbefri dag, si fra, ta kontakt med voksne, gi en klem, fokus på mobbing Skole. Nye fag. Ting som trengs for at skolen skal bli best mulig Innspill: lengre friminutt, nye skap, gratis mat, kantinetilbud, helsesøster, mer fysisk fostring, billig kantine, prosjektuker, mer film i undervisning, mer muntlig, Paint ball/gokart, mer kunst og håndverk, musikk i gangene (høyttalere), bedre inneklima Bydelsrådet. Hva bør de jobbe med for ungdom? Innspill: Internettkafe, flere flerbrukshaller, treningssenter, bedre busstilbud, varmekabler (fotballbane), flere aktiviteter i fritidsklubben, helsesøster, kjøpesenter, kafe. Elevråd. Hva bør de jobbe med? Innspill: Inneklima, lov å ha med egen PC, arbeidspraksis, overnatting, skolefester, politikerbesøk, nye stoler/bord, billig kantine, lek og aktivitet, dusjer, bedre uteområder, mer variert undervisning (sport, film, teater, aktiviteter ute, mer forståelse fra lærere. Klubben og fritid. Hva bør skje der for at jeg skal bruke den? 6

8 Spill turnering, WIFI, flere aktiviteter/leker, billig mat/drikke, arrangement, utenlandsturer, Gokart/Paint ball, gratis mat og frukt, bruke hele lokalet, bedre informasjon/profilering Møteplass for ungdom. Nye og gamle plasser Innspill: mat, butikker, hjemmefølelse, WIFI, kafe. 7.3 Oppsummering av SWOT-analyse 1 Hva brenner du for? Idrett - Fotball (3/4) - Ski - Dans - Kickboksing - Turn - Handball - Klatring - Sykling Musikk - Utøve - Konsument Dans - Cheerleading Venner - Møteplass - Kafé, Gatekjøkken Hobby: - Tegning - Maling - Foto / redigering - Gaming - Samfunnsengasjement o Naturvern o Politikk o Rus & psykiatri Mange ungdommer har flere aktiviteter. SWOT - analysen Styrker - Bobla - Butikk - Studentboliger - Solarium Thaimat Buss gode forbindelser til resten av Tromsø Svømme- og idrettshall Fotballbane / kunstgress (miljø) Skiløype Klubb Lekeplasser Ungdom Legesenter / helsestasjon Heis 1 SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i avdelingen /organisasjonen. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). SWOT-analyse gir et godt utgangspunkt for å ta beslutninger, og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring. 7

9 Svakheter Trusler Utfordringer Turområde, Barnevennlig Fotballbinger Samhold Nøkkelsystem Mangel av kiosk Ikke lys på banen Avhengig av buss, dårlig rutetilbud Lite butikker Åpningstid svømmehall Dårlig brøyting Lite fritidstilbud Nobina Mobbing (2 stk) Kiosk Klubb Treningssenter Utvalg av butikker Gatekjøkken 8 Prosjektkurs januar 2014 Det ble gjennomført prosjektkurs 1.februar 2014 i regi av Fritid og TVIBIT. Her jobbet ungdommer med prosjekter de skulle sette i gang. Det er allerede satt i gang arbeid med prosjektet Cheerleading hvor ca. 20 deltakere fra prosjektkurset er aktive. 9 Viktige erfaringer I oppstarten med arbeidet var det ikke et bestemt konsept i fokus. Overordnet sett var resultatmålet å styrke barn og unges rett til medvirkning på lokalsamfunnsnivå, men hvordan? Og hvem skulle samarbeide og ta ansvar for dette innad i kommunen? Hvilke aktører i frivillig sektor var sentrale? Oppstart av Bydelsrådet på Nordøya juni 2013 ble et sentralt vendepunkt i arbeidet fordi de ønsket barn og unges stemmer inn i Bydelsrådet. De trengte en slik kompetanse inn for å få gjort det de ønsket å gjøre med oppvekstmiljøet i bydelen. Innad i kommunen var det også et vendepunkt ved at det tverrfaglig ble innledet samarbeid med Tvibit og leder av Fritid tidlig høst Tvibit har kompetanse med dialogkonferanser (SWOT) og prosjektkurs som løfter barn og unges synspunkter frem og styrker deres aktørrolle i ulike sammenhenger. Tvibit hadde interesse av å se arbeidet i bydelen i sammenheng med deres søknad om å få bli et nasjonalt kompetansesenter (medbestemmelse). Fritid hadde interesse av å øke barn og unges bruk og engasjement i Fritidsklubben på Stakkevollan. I forkant hadde ansatte i kommunen og representant fra Bydelsrådet gjennomført studietur hos Barneombudet og skaffet seg input på Barneombudets erfaringer og hvilke metoder de bruker og anbefaler i arbeidet med å sikre barn og unges stemmer og kompetanse inn i beslutningsprosesser og høringer. Vi fikk med oss et upublisert utkast som vi straks tok i bruk fordi den pekte mot metoder vi så for oss kunne passe inn. 8

10 Bydelsrådet førte jevnlige drøftinger om både metoder og hvordan implementere et konsept. Dette sikret god forankring. Det har i prosessen vært enighet mellom Bydelsrådet og kommunens aktører at dialogbaserte metoder i tråd med Barneombudets anbefalinger er å foretrekke. For å gjøre et konsept bærekraftig krever det samarbeidsavtaler. I etterkant av innspillkonferansen ble det i samarbeid med Bydelsrådet laget utkast til samarbeidsavtale mellom kommunen og Bydelsrådet. Det var da avklart at kommunens representant/ansvarlige i denne sammenhengen skulle være Fritid. Det har også hele tiden vært fokus på at det vi etablerte skulle kunne brukes i andre bydelsråd etter hvert. Samarbeidsavtalen er behandlet i Bydelsrådet for Nordøya og er klar for signering i næring kultur og idrettsenheten. Samarbeidsavtalen legger føringer for metoder som sikrer dialog og prosess a` la Innspillkonferanse og prosjektkurs. Dette sikrer at barn og unges stemmer løftes opp på et lokalsamfunnsnivå og gir viktig kunnskap til både skole, elevråd, Fritid, Bydelsråd og frivillig sektor for øvrig i bydelen. Det må også være forbindelse mellom Fritid og Skolene/Elevrådene. Imidlertid er det Fritid som eier og drifter tiltaket ut fra samarbeidsavtale med Bydelsrådet. 9.1 Avslutning veien videre Ambisjonene i dette prosjektet har vært å bygge opp et konsept som andre Bydelsråd kan tenke seg å ta i bruk. Dette legger føringer for informasjonsarbeid fra gründerne Fritid og Bydelsrådet på Nordøya overfor øvrige bydelsråd og øvrige fritidsklubber. Hva kreves det av fritidsklubben å gjennomføre dette? Hva kreves det av et Bydelsråd å inngå lignende samarbeidsavtaler. Som i all implementering må det tas hensyn til lokale forhold. Kart og terreng-perspektivet. Dette vil gjelde også her. Selv om det er Tromsø kommune må det i denne sammenheng tas hensyn til lokalsamfunnsmessige forhold i de ulike bydelene. Med andre dette er et konsept som kan bygges videre på og tilpasses fra bydel til bydel. Ambisjonene må være at alle bydelene styrker barn og unges rett til medvirkning på lokalsamfunnsnivå i tråd med Sjumilsstegets Steg 1. Prosjektrapporten har redegjort for hvordan dette kan gjøres metodisk sett så vel som avklarte formelle samarbeidslinjer med Bydelsråd. 9

11 Bydelsrådet på Nordøya i Byavisa i Tromsø hvor de understreker at den viktigste saken for dem i år er Samarbeidsavtalen med Fritid om å styrke barn og unges medbestemmelse. Videre løfter de frem positive erfaringer med Innspillkonferansen. UTKAST KLART FOR SIGNERING MAI 2014: 9.2 Utkast til samarbeidsavtale mellom Nordøya bydelsråd og Tromsø kommune ved Fritid per mai 2014 Overordnet målsetning: Stakkevollan skal være en god bydel å vokse opp i for alle barn og unge Bakgrunn for avtalen: Bakgrunnen for denne avtalen er forankret i FNs barnekonvensjon, vedrørende barn og unges rett til medvirkning på lokalsamfunnsnivå. Avtalen har dessuten forankring i kommune styresaker og kommuneanalyser i sjumilssteget. Avtalen ble aktualisert gjennom innspills konferanse for ungdom på Nordøya, som ble avholdt høsten Dette var et samarbeid mellom Tromsø kommune, Nordøya bydelsråd og elevrådet ved Grønnåsen skole. Målet med konferansen var å gi ungdommene anledning til å uttale seg om hvordan det var å vokse opp i bydelen sin, samtidig som de fikk si noe om utfordringer og muligheter 10

12 i fremtiden. Denne konferansen ble videreført med et prosjektkurs, hvor noen av innspillene fra konferansen ble tatt videre. På bakgrunn av dette, viste det seg ønskelig med en samarbeidsavtale fordi: Det er behov for å styrke samhandlingen mellomkommune og frivillig sektor mht. arbeid rettet mot barm og unge. Det er viktig å sikre barn og unges medvirkning i bydelene mht. oppvekstmiljø. Fritidsklubbene har behov for å styrke rekrutteringen av barn og unge som brukere av sine tiltak. Bydelsrådet trenger barn og unges kompetanse i sitt arbeid, og på denne måten også sikre barn og unges medvirkning i bydelene. Målgruppe: - Barn og ungdom i bydelen Stakkevollan/Nordøya - Elevråd på de involverte skoler - Ansatte i Fritid, Tromsø kommune - Bydelsrådet - Frivillig sektor, spesielt representert med SIF. Strukturer for samhandling: - Faste møtepunkter mellom bydelsråd og fritid på ledelsesnivå minimum to ganger i året. - Forpliktende samarbeid om arrangementet «Lev i lag», hvor det er viktig at bydelsrådet blir en sentral aktør. - Faste møtepunkter for klubbstyret/hus styret ved Stakkevollan aktivitetssenter og bydelsrådet, med målsetning om å sikre barn og unges medvirkning, samt sørge for aktiviteter og fasiliteter rettet mot barn og unge på Nordøya. - Bruk av elevråd og klubbstyre/hus styre for rekruttering av barn og unge som representanter i Nordøya bydelsråd. - Innarbeide innspills konferanse og prosjektkurs som en metode i samarbeidet mellom barn og unge, bydelsrådet, Tromsø kommune (Fritid og skole) og ansatte. - Jobbe mot en etablering av SLT-forum på Nordøya, med fokus på lokalsamfunnet. - Årlige ledermøter i bydelen, med bredest mulig representasjon, bla. fra bydelsrådet, kommune (Fritid og skole), frivillig sektor, barnehage, Familiens hus m.fl. - Leder i Fritid og leder i bydelsråd har ansvar for fremdrift, årlige evalueringer og at alle aktører, spesielt barn og unge, skal høres, og dermed ha en reell medvirkning. 9.3 Tvibits rapport og evaluering av innspillkonferanse på Stakkevollan ved Vilde Fjeldheim Wold, 16. oktober Bakgrunn: Nordøya Bydelsråd og Stakkevollan bydelsklubb (Fritid) kontakter Tvibit for å gjennomføre en innspills konferanse med elever fra Grønnåsen skole, som har bosted på Stakkevollan. Mål: Øke medvirkning og få innspill fra ungdommen. Bydelsrådet ønsker å få 1-2 representanter fra ungdommen inn i rådet, og klubben på Stakkevollan ønsker økt aktivitet og mer medvirkning fra ungdommene som bor på Stakkevollan og er i målgruppen. Bestillingen: 11

13 Tvibit (v/ Sif Vik og Anette Tunheim Jakobsen) hadde et møte med representant fra Nordøya Bydelsråd, Wenche Figenshow og Jonny Røsok Hanssen hvor man gikk gjennom bestillingen og ble enige om vilkår. Bestillingen var å gjennomføre en innspills konferanse for de elevene ved Grønnåsen skole som er bosatt på Stakkevollan, samt å gjøre et prosjektkurs i etterkant av konferansen, for de av ungdommene som ville involvere seg direkte og lære seg metoder for å gjennomføre «sine» idéer og prosjekter. Tvibit skulle ta seg av forberedelser knyttet til innholdet i konferansen, gjennomføre denne og gjøre prosjektkurs i etterkant. Rekruttering, kontakt med Grønnåsen skole, praktiske forberedelser og oppfølging av engasjement og ideer i etterkant skulle gjøres av klubben på Stakkevollan (v/jonny) og Bydelsrådet. Totalsum for oppdraget var ,- Personer involvert: Wenche Figenschow (rådgiver/ Forebyggende barnevern, Forebyggende helsetjenester) Jonny Røsok Hanssen (leder Fritid) Sif Vik (nestleder Tvibit) Karl Kristian Hansen (prosjektleder Tvibit) Anette Tunheim Jakobsen (prosjektleder Tvibit) Vilde Fjeldheim Wold (aktivitetskoordinator Tvibit) Målgruppe: Ungdommer bosatt på Stakkevollan som går på Grønnåsen skole. Total tidsbruk fra Tvibits side: 75 timer Innspills konferanse ble gjennomført onsdag 09.oktober klokka i Stakkevollan Idrettshall med 118 elever i alderen år. Forarbeid: Prosess og innhold ble gjort av Tvibit, samt gjennom klubben ble vi knyttet til elevrådet, som utgjorde vår «task force»/nøkkelpersoner på selve dagen. Det at elevrådet var involvert og tok på seg rollen som bordverter og «ambassadører» for konferansen var avgjørende for at vi kunne gjennomføre opplegget slik vi ønsket, og de vil også bli sentrale i det videre arbeidet fra klubben og bydelsrådet sin side. Om mulig burde vi hatt mer tid sammen med de i forkant, for å knytte de enda tettere til oss og gi de større eierskap til prosessene og metodene. Innspills konferanse/prosessen: Innholdet i prosessen var lagt opp med fokus på at man skulle sikre at det kom fram mange innspill, samt gjøre ungdommene bevist på stedet de bor på og sin egen kraft til å sette ideer ut i live og medvirke i eget liv (Empowerment). Det var også viktig for oss at vi hadde god tid på at ungdommene skulle bli 12

14 kjent, gjennom ulike leker og «isbrytere». Store deler av det praktiske arbeidet som ungdommene gjorde, ble gjort i grupper, hvor de var delt inn på en slik måte at de ikke nødvendigvis kjente de andre i gruppa. Lekene og metodene fungerte godt. Vi ser at noe burde vært gjort annerledes med tanke på at disse er yngre enn vår vanlige målgruppe, og ikke alt «når fram» på en bra nok måte til de aller yngste. Etterarbeid/oppfølging: Det kom fram veldig masse innspill som er fordelt ut på 13 bord med ulike temaer, samt at man gjennom SWOT-øvelsen (situasjonsanalyse) får et godt innblikk i hvordan ungdommene selv oppfatter sin hverdag og framtid på Stakkevollan. I tillegg ble det i starten av prosessen gjort en idékonkurranse, hvor det kom fram mange ideer til hva man ønsker å gjøre. Alt dette blir viktig i det videre arbeidet, og det bør «ryddes» i disse borddukene og ideene for å se om ting kan konkretiseres og få alt «ned på bordet» som kan tas videre (mange av ideene går jo igjen flere ganger, siden mange av de samme ideene dukket opp på ulike bord). Det er viktig at det engasjementet som ble skapt i løpet av dagen, blir fulgt opp umiddelbart (lokalt) av Fritid og Bydelsråd. På denne måten vil ungdommene oppleve at dette er en reell medvirkningsprosess og resultatene vil bli deretter. Det bør også gå ut info til skolen ganske snart hvor man beskriver prosessen og hvordan arbeidet skal føres videre. Vi anbefaler at man i det videre arbeidet knytter seg tett til elevrådet, siden de allerede er «inne» i prosessen og kjenner eierskap til dette. I tillegg har de daglig og direkte kontakt med deltakerne i prosessen. Prosjektkurs: Siste del av Tvibits leveranse er et prosjektskur som skal gjennomføres på Stakkevollan (klubben) lørdag 23. november fra klokka Her gjør Tvibit innholdet, mens rekruttering og praktiske forberedelser/fasilitering gjøres av klubben (v/jonny). Kurset vil fokusere på metoder og verktøy for å gjøre ideer virkelig, samt at man også kan ha fokus på idéutvikling hvis det viser seg at man ønsker flere/andre ideer enn det som kom fram på innspills konferanse. Ønskelig antatt deltakere er ca. 20 ungdommer. Vi anbefaler at elevrådet involveres sterkt i rekrutteringen av deltakere til kurset. Hvis det viser seg vanskelig å rekruttere deltakere til kurset, forslår vi å gjøre prosjektkurset kun for elevrådet (med varaer). Det er en forutsetning for at prosjektkurset skal gjennomføres, at det er 15 påmeldte en uke innen kurset. Utfordringer: Underveis i arbeidet med å planlegge prosessen dukket det opp en utfordring i forhold til tidsbruk og skolen/rektor. Onsdager er elevene på Grønnåsen egentlig ferdig klokka mens vår prosess hele tiden hadde tatt utgangspunkt i en tidsramme på 6 timer ( ). Hadde skolen vært mer på banen og sett verdien av at ungdommene deltok på denne prosessen, ville man kunne gitt elevene avspasering fra klokka , og sikret at alle ble igjen til dagens slutt. Slik det ble nå var det uavklart hvor mange som ville være igjen til etter lunsj klokka 13.00, samt at prosesslederne ikke hadde noen myndighet til å beordre elevene til å bli værende hele dagen. Det ble heller ikke ført 13

15 fravær og man ingen sanksjonsmuligheter overfor de som valgte å forsvinne klokka Dette ble urettferdig for de elevene som faktisk var med på hele dagen. Vi anslår at omtrent elever ikke fulgte opplegget ut hele dagen. Resultat/oppfordring til veien videre: Det viktigste nå er å sikre at man tar engasjementet fra ungdommene på alvor og følger dette aktivt opp med en gang. Videre ser vi for oss at det ville vært hensiktsmessig å benytte elevrådet som en ressursgruppe i prosjektet videre, vi så at disse fikk eierskap til prosessen og metodene og det er viktig å ivareta dette. Det blir viktig å holde en god dialog mellom elevråd, skole, fritid og bydelsråd, og kanskje ta en runde for å avklare ansvarsforhold og arbeidsoppgaver dere i mellom i det videre arbeidet. Hvis dere ønsker representanter fra ungdommene inn i Bydelsrådet og i det praktiske arbeidet på klubben, må man tenke gjennom og være tydelig på hvordan dette konkret kan gjøres. Det må sikres at dette ikke blir «passiv medvirkning» for ungdommene sin del, men at de er en del av et team som også er direkte involvert i avgjørelser/medvirkning. Konkrete tips til hva man kan gjøre for å øke deltakelsen og bruken av klubben på Stakkevollan: - Gjennomføre jevnlige fellesmøter på klubben (husmøter) - Lage et «klubbråd» - Ha Åpent Hus for å vise fram aktiviteter og muligheter - Mat funker alltid bra - Konserter - Konkurranser 14

16 15

17 16

18 17 10 Barneombudets eksperthåndbok

19 18

20 19

21 20

22 21

23 22

24 23

25 24

26 25

27 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 31

33 32

34 33

35 34

36 35

37 36

38 37

39 38