Vedtatt av kommunestyret i sak 119/12 i møte /

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtatt av kommunestyret i sak 119/12 i møte 11.12.12 12/158-47 145"

Transkript

1 Vedtatt av kommunestyret i sak 119/12 i møte /

2

3 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 119/12 Resultat: FS tilråding m/endring vedtatt Arkivsak: 12/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2013 Behandling: Nye punkter under B: 8. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA fra Det vises til sak 12/1476 dok nr. 9: «Budsjettnotat om interkommunalt samarbeid i Orkdalsregionen». Hemne kommune gir sin tilslutning til følgende: Det etableres døgnbemanning med hjelpepersonell på legevakt (LiO) fra Bakgrunn er en vurdering av den totale arbeidsbelastning på legevakt og det forhold at dette er avtalt i Sentral Forbundsvis Særavtale (SFS) 2305 pkt 8. Dette er utdypet i KS kommentarer av august «Det var og er statens, KS s og Legeforeningens premiss for interkommunale legevaktsentraler mellom 23 og 08 at det skal være bemannet med hjelpepersonell i tillegg til legen». Netto tilleggskostnad for Hemne kommune for 2013 er kr ,. Hemne kommune deltar med en egenandel på kr , i forhold til søknad om skjønnsmidler i utvikling av tjenestetilbudet i SiO i Hemne kommune tiltrer en egenandel skjønnsmidler på inntil kr , til videreføring av utvikling av tjenestesamarbeidet og til fast sekretariat for Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Dette kommer i tillegg til dagens budsjetterte kr ,. Det tas stilling til hvilke prosjekt kommunen deltar med finansiering i på et senere tidspunkt. Den totale tilleggskostnaden på inntil kr , tas i forbindelse med senere budsjettregulering. Endring av punkt C 3: Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille. Omforent fellesforslag: Det gis en økning i tilskudd til kommunale plasser ved Svanem As med kr ,. Tilskuddet finansieres ved å øke skatteanslaget med kr ,. Det ble først votert over omforent forslag, som ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over Formannskapets innstilling til budsjett med tillegg av omforent forslag, som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT

4 Formannskapets forslag til tilråding: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden vedtas slik det foreligger med følgende endringer Over/underskudd konsekvensj. budsjett Sum alle valgte tiltak Over/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Formannskapets flertallstilråding R01 Rådmann RÅDMANN Kirka Økt tilskudd Hemne Fellesråd RÅDMANN Budsjettkutt RÅDMANN Finansiering amortisering premieavvik RÅDMANN IKT Ny stilling, overført fra RÅDMANN IKT Vaktordning RÅDMANN Red ramme RÅDMANN Næring Økt tilskudd kommunale plasser Svanem RÅDMANN NÆR Tilskudd kysten er klar RÅDMANN Økt skatteinntekt R02 Bakkely barnehage BAKKELY BARNEHAGE Ingen priskompensasjon BAKKELY BARNEHAGE Red ramme R05 Grøtnes barnehage GRØTNES BARNEHAGE Ingen priskompensasjon GRØTNES BARNEHAGE Red ramme R14 Sodin skole SODIN SKOLE Budsjettkutt SODIN SKOLE Red ramme R16 Svanem barnehage SVANEM BARNEHAGE Ingen priskompensasjon SVANEM BARNEHAGE Red ramme R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Budsjettkutt SVANEM SKOLE Red ramme R18 Vinjeøra barnehage

5 VINJE BARNEHAGE Ingen priskompensasjon VINJE BARNEHAGE Red ramme R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE Budsjettkutt VINJEØRA SKOLE Ingen priskompensasjon VINJEØRS SKOLE Red ramme R06 Helsestasjon HELSESTASJON Red ramme R09 Legetjeneste LEGE Ingen priskompensasjon LEGETJENESTEN Red ramme R11 Pleie og omsorg PO Budsjettkutt PO HJEMMESYKEPLEIE Styrket bemanning PO HPH koordinator (samhandlingsreformen) PO Red ramme R15 Barnevern BARNEVERN Ingen priskompensasjon BARNEVERN Red ramme R20 NAV NAV Red ramme R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Budsjettkutt TLM Bygg Ingen priskompensasjon TLM Bygg Støydemping Bakkely barnehage. Rapport fra Bedriftshelsa TLM Bygg Støydemping Grøtnes barnehage. Rapport fra Bedriftshelsa TLM Bygg Støydemping Vinje barnehage. Pålegg fra Arbeidstilsynet TLM Red ramme ) TLM Økt tilskudd private veger Private veger ( R08 Kultur KULTUR Økt stillingsressurs enhetsleder KULTUR KLU Leie av nye lokaler til fritidsklubben fra KULTUR KSK Leie av nye lokaler til kulturskole fra KULTUR KUL Leie av lokaler til kulturadministrasjonen fra KULTUR Red ramme

6 R99 Finansområdet FINANS Økt inntekt eiendomsskatt/avsetning FINANS Økte renteinntekter FINANS Økte skatteinntekter Formannskapets flertallstilråding investering Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R05 Grøtnes barnehage TLM Bygg Ny kommunal friluftsbarnehageavdeling R11 Pleie og omsorg TLM Bygg 6 omsorgsboliger med bistand fra R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Anlegg Avløp Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Brann Utskifting av feierbil. HMS tiltak TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart TLM Bygg Rådhus B. For budsjettåret 2013 gjøres følgende vedtak 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Som følge av endringer i føring av mva knyttet til investeringer, er det framlagte budsjettet tilpasset en gradvis innføring etter følgende modell: % % 3. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til investeringer i 2013 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2A begrenset oppad til kr , Det tas opp startlån til videreutlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 4. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning 6

7 5. Det avsettes 1 mill. kroner av de nye eiendomskatteinntektene til infrastrukturtiltak utenom sentrum i I denne sammenheng defineres områder som ikke tidligere var omfattet av eiendomsskatt på boliger. Kommunestyret forutsetter at det arrangeres leirskole ved alle grunnskolene i Hemne samt Englandstur etter plan i Kommunestyrets vedtak forutsetter at kommunens disposisjonsfond må gjennomgås med tanke på omfordeling. 7. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 8. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA fra Det vises til sak 12/1476 dok nr. 9: «Budsjettnotat om interkommunalt samarbeid i Orkdalsregionen». Hemne kommune gir sin tilslutning til følgende: Det etableres døgnbemanning med hjelpepersonell på legevakt (LiO) fra Bakgrunn er en vurdering av den totale arbeidsbelastning på legevakt og det forhold at dette er avtalt i Sentral Forbundsvis Særavtale (SFS) 2305 pkt 8. Dette er utdypet i KS kommentarer av august «Det var og er statens, KS s og Legeforeningens premiss for interkommunale legevaktsentraler mellom 23 og 08 at det skal være bemannet med hjelpepersonell i tillegg til legen». Netto tilleggskostnad for Hemne kommune for 2013 er kr ,. Hemne kommune deltar med en egenandel på kr , i forhold til søknad om skjønnsmidler i utvikling av tjenestetilbudet i SiO i Hemne kommune tiltrer en egenandel skjønnsmidler på inntil kr , til videreføring av utvikling av tjenestesamarbeidet og til fast sekretariat for Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Dette kommer i tillegg til dagens budsjetterte kr ,. Det tas stilling til hvilke prosjekt kommunen deltar med finansiering i på et senere tidspunkt. Den totale tilleggskostnaden på inntil kr , tas i forbindelse med senere budsjettregulering. C. For budsjettåret 2013 gjøres følgende eiendomsskattevedtak Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jf. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig og fritidseiendommer settes til 2 promille. 4. Bunnfradrag, jf. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr , av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til grunn ved ut fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jf. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 7

8 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jf. eiendomsskatteloven 25. Skatten betales i 4 terminer, med forfall 20.03, 20.06, og i eiendomsskatteåret. Eiendomsskatt for de med under kr 500, i årsbeløp innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller etter søknad: o o Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker 8

9 Vedtatt av kommunestyret PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Finansutgifter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. Provisjoner mm Tap på finansielle instrumenter Avdrag lån Netto finansinntekter/utgift Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. Års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Motpost avskrivninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt drift Mer/mindreforbruk

10 Vedtatt av kommunestyret PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett R01 Rådmann R02 Bakkely barnehage R05 Grøtnes barnehage R14 Sodin skole R16 Svanem barnehage R17 Svanem skole og SFO R18 Vinjeøra barnehage R19 Vinjeøra skole og SFO R06 Helsestasjon R09 Legetjeneste R11 Pleie og omsorg R15 Barnevern R20 NAV R04 Teknisk, landbruk og miljø R08 R08 Kultur Sum fordelt drift Forklaring Rammeområdene er sammensatti henhold til gjeldende organisering og den interne kontoplan. Rammen som er til disposisjon er gitt som nettobevilgning jfr vedtatt økonomireglement

11 BUDSJETTSKJEMA 2 A INVESTERINGSPROGRAMMET FINANSIERING Vedtatt av kommunestyret PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett 2014 Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av anleggsmidler Tilskudd investeringer Mottatte avdrag utlån/refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført far driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Forklaring Årets finansieringsbehov er summen av alle vedtatte investeringstiltak med tillegg av videreutlån, avdrag videreutlån. Oversikten viser videre hvordan kommunen har funnet dekning for årets finansieringsbehov 11

12 BUDSJETTSKJEMA 2 B INVESTERINGSPROGRAMMET PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett RÅDMANN IKT Elektriniske meldinger PO RÅDMANN IKT Skifte av lønns og perosnaklsystem (rebud). TLM Anlegg Ny vannledning Fra Lervika til Avlesbugen Taftøyan TLMAnleggNye grunnvannsbrønner Eidsnesset (rebud) TLMAnleggOppgradering kommunal veger TLM Bygg ENØK Hemne Samfunnshus T TLM ByggUtvidelse Svanem barnehage (rebud) T TLM Bygg Utvidelse legesenter (rebud) TLM BYGG komm. friluftsbarenhage TLM Bygg 6 omsorgsboliger m/bistand TLM Anlegg Avløp kloakkrenseanlegg Vessøra TLM Brann feierbil TLM BYGG Sodin planlegging ny barneskole TLM Bygg Rådhus Forklaring Oversikten viser bevilgningene som kommunestyret har vedtatt i perioden til de ulike prosjektene. 12

13 DISPOSISJONSFONDET Avsetning Fellesutg. EDB(finansiering nytt utstyr/programvare) Avsetning generelt/ fra eiendomsskatten Avsetning samhandlingsreformen SUM Bruk Fond fastboende flyktninger Næringshage Hemehallen rehabiliterings av gulv Bugen verft detaljplanleging Kartlegging sjøørret Dekning tiltak samhandlingsreformen Premieavvik Kommuneplan SUM DRIFT INVESTERING: Elektroniske meldinger PO Skifte av lønn og pers.system (rebud) SUM INVESTERING Forklaring Disposisjonsfond avsettes i drift, kan benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet 13

14 BUNDNE DRIFTS FOND Avsetning Renteinntekter bundne fond Viltfond Avløp Feiervesen SUM avsetning Bruk Vannverk Slam Feiervesen Avløp Bruk av barnehagefondet Kulturadm prosjekt Støydemping barmehagene SUM bruk NÆRINGSFOND Avsetning Erstatningskraft SUM avsetning Bruk Næringshage Kysten er klar SUM bruk KRAFTFOND Avsetning Konsesjonskraft SUM avsetning Bruk Stilling næringskons SUM bruk INVESTERINGSFOND Avsetning SUM avsetning Bruk Rådhus SUM bruk Forklaring Bundne driftsfond avsettes og brukes i drift som giver har bestemt 14 Forklaring Ubundne/bundne investeringsfond avsettes/brukes i investeringsregnskapet

15 MÅL, SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK VISJON Hemne skal være en trygg og god kommune å bo i. Gjennom respekt for miljø og aktiv kultur og næringssatsing, stimuleres det til nyskaping, mangfold og livsutfoldelse. (Vedtatt i KSsak nr.3/02) 15

16 HOVEDMÅL 12 års perspektiv (Utdyper visjonen) Med en trygg og god kommune mener vi: I et samfunn i endring, skal Hemne kommune tilby trygge, forutsigbare og gode levevilkår for innbyggere i alle aldre. Grunnleggende behov skal dekkes. Kommunale tjenester av høy kvalitet, skal leveres til riktig pris. Holdningsskapende og forebyggende arbeid skal ha prioritet. Det skal legges til rette for inkludering og etablering av gode sosiale nettverk og møteplasser. I et levende lokaldemokrati, skal innbyggerne føle at de har reell innflytelse. Med respekt for miljø mener vi: Samfunnsutviklingen skal sikre livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Det skal etterstrebes at aktivitetene i lokalsamfunnet vårt, skal skje innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt, slik at ressursforbruket og miljøbelastningen reduseres. Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig, sikres i levedyktige bestander. Variasjonen i vilt, natur og landskapstyper, skal opprettholdes. Med aktiv kultursatsing mener vi: Kultur skal brukes som en skapende kraft i lokalsamfunnet. Det skal legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter som stimulerer til deltakelse og kreativitet, som skaper identitet og tilhørighet og som beriker innbyggernes hverdag. Både det tradisjonelle og det nyskapende kulturuttrykket skal ha gode levevilkår. Med aktiv næringssatsing mener vi: Hemne skal ha et mangfoldig og livskraftig næringsliv kjennetegnet av høy konkurransekraft, lønnsomhet og soliditet. Hemne kommune skal være pådriver for å sikre best mulige rammebetingelser for lokalt næringsliv. Hemne kommune skal bidra til å øke antall nyetableringer, styrke eksisterende næringsliv og til å øke rekrutteringen av arbeidskraft og spisskompetanse tilpasset bedriftenes behov. Med nyskaping, mangfold og livsutfoldelse mener vi: I Hemne, skal fantasien og skapergleden ha fritt spillerom i et raust samfunn. Det er på arenaer der ulike mennesker møtes, at nye ideer fødes, får utvikle seg og blomstre. Det skal være tillatt å lykkes og tillatt å mislykkes. Det viktigste er å prøve. I Hemne, får du alltid en ny sjanse! 16

17 1.1. MÅL FOR UTVIKLINGEN INTERKOMMUNALT SAMARBEID/BEFOLKNINGSUTVIKLING MED MER Hemne kommune ønsker å bestå som selvstendig kommune og å utvikle ulike samarbeidsordninger med nabokommuner i SørTrøndelag og Møre og Romsdal, der man har felles utfordringer. Innbyggertallet i Hemne kommune skal opprettholdes på 2006nivå. Det skal legges til rette for tilflytting og tilbakeflytting av ungdom etter endt utdanning, gjennom at Hemne kommune framstår og markedsfører seg som en næringsvennlig og innbyggervennlig kommune. Kyrksæterøra skal styrkes som regionens sentrum, med variert næringsvirksomhet og godt privat og offentlig service og tjenestetilbud SATSINGSOMRÅDER POLITIKK: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Videreføre forprosjektene inn i hovedprosjekt med sikte på å avklare om Hemne kommune skal inngå tjenestesamarbeid på: IKT Beredskap barnevern Brann PPT Kart / oppmåling Kultur Voksenopplæring Skatt Videreføre kompetansenettverk og vurdere om noen av områdene skal inngå i et tjenestesamarbeid. Avklare folkevalgt styring i det interkommunale samarbeidet. Alle forprosjekt er behandlet i Det er tvilsomt om alle kommunene slutter seg til alle tjenesteområdene. Det ligger heller an til en mer pragmatisk modell hvor enkeltkommuner finner sammen innenfor og utenfor regionen på områder hvor de ser egne behov. En felles kostnadsfordelingsmodell legges i bunnen. IKTsamarbeidet vil stå og falle på kostnader. Vurdere interkommunalt samarbeid på de områder kommunen ser det som nyttig. Samarbeidet søkes med færre kommuner. Kommunen kan også gå utenfor regionen for eksempel mot Aure. Felles kostnadsfordelingsmodell legges til grunn for samarbeid innenfor regionen. IKTsamarbeid i regionen vurderes fortløpende. Kompetansenettverk videreføres og utvikles ØKONIMISK RAMME SENTRALADMINISTRASJONEN År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN POLITISK STYRINGSMODELL, ADMINISTRATIV ORGANISERING MED MER: Hemne kommune skal ha en politisk styringsmodell og administrativ organisering som til enhver tid, er tilpasset samfunnsutviklingen og de oppgaver som kommunen skal ivareta. Hemne kommune skal levere tjenester av høy kvalitet, tuftet på verdibaserte holdninger hos de ansatte. Brukerorientering skal være et gjennomgående prinsipp i en effektiv organisasjon, der ressurser og beslutningsmyndighet er flyttet nærmest mulig bruker. Hemne skal være en døgnåpen kommune med fokus på god tilgjengelighet og høy kompetanse. 17

18 2.1.0 SITUASJONEN I DAG ARBEIDSGIVEROMRÅDET: Kommentarer: Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Økning i aldersgruppa år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Mål rekruttering: Vi skal ha oversikt over alder og kompetanse blant våre medarbeidere og ha klare strategier for hvordan vi skal erstatte medarbeidere og kompetanse i forkant av at behovet oppstår. Mål kompetanse: Vi skal beholde, utvikle, organisere og evt. rekruttere inn nødvendig kompetanse i henhold til de krav til kvalitet som stilles nasjonalt og lokalt for å utføre våre tjenester. Vi skal ha en overordnet strategisk kompetanseplan som skal være bindeleddet mellom kommuneplanens samfunnsdel og enhetenes kompetanseplaner. SYKEFRAVÆR: Kommentar: Diagrammet ovenfor viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO området 3. kvartal Opplysningene er basert på SSB sin offisielle statistikk. Situasjonen i Hemne viser at vi har en mer markert nedgang i sykefraværet enn i kommunesektoren for øvrig som har en liten økning. For 3. kvartal er Hemne kommune lavere enn NHO og landssnittet, men ser vi de tall vi kjenner per dato for hele 2011 vil Hemne kommune komme ut med ca. 7,4 % fravær. Diagrammet må eller leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på 278,3 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed gi langt større utslag. Dette er årsaken til de relativt sett større svingningene over tid for Hemne kommune enn for sammenligningsmaterialet. 18

19 Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHO området utgjør helse og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen Mål: Vi skal ligge under gjennomsnittlig sykefravær for KSområdet til enhver tid. Medarbeiderundersøkelsen kommuner i snittet for kommuner i snittet for kommuner i snittet for Videre i rapporten er det tall for 2012 som legges til grunn. Spørsmål Hemne Hemne Hemne Snitt land Snitt land Snitt land Organisering av arbeidet 4,6 4,5 4,5 4,5 4,4 4,4 Innhold i jobben 5,0 4,9 4,9 5,0 4,9 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,0 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 4,8 4,7 5,0 4,8 4,7 Nærmeste leder 4,7 4,3 4,2 4,6 4,5 4,5 Medarbeidersamtale 4,8 4,9 4,8 4,8 4,7 4,7 Overordnet ledelse 4,5 4,2 4,2 3,9 3,9 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,3 4,2 4,3 4,2 4,3 Systemer for lønns og arbeidstidsordninger 4,1 3,9 3,9 4,0 3,9 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,7 4,8 4,8 4,7 4,7 Helhetsvurdering 4,6 4,5 4,5 4,6 4,5 4,5 Snitt totalt: 4,7 4,5 4,5 4,6 4,5 4,4 (Skala 16. Høy verdi betyr positivt resultat.) Kommentarer: Medarbeiderundersøkelsen er en temperaturmåling blant medarbeiderne i Hemne kommune som gjennomføres i en begrenset tidsperiode hvert år. Den sier altså noe om hvordan den enkelte opplevde situasjonen der og da. Generert på kommunenivå vil dette kunne gi en objektiv og systemisk tilbakemelding på hvordan situasjonen er.. Dimensjoner hvor vi har noe avvik fra snitt land er uthevet med gult. Dataene på kommunenivå gir derfor grunnlag til å kunne vurdere situasjonen i kommunen ut i fra et organisatorisk perspektiv og ikke et individuelt. 19

20 SATSINGSOMRÅDER SENTRALADMINISTRASJON: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Behov for gjennomgang av avviksmelding og avvikshåndtering. Revisjon av prosedyrer. Etablering av nye prosedyrer. Skape dynamikk i systemet ute på enhetene. Lesekrav. Gjennomføre en del av opplæringen med ressurser fra administrasjonen samkjørt med KS. Utvikle tjenesterapportene og deltakelse av rådmannen ute på enhetene 2 ganger pr. år med fokus på blant annet tjenestekvalitet. Sette mål for bedre tjenestekvalitet og ta disse inn i lederavtaler. Ha et kontinuerlig fokus på utviklingsprosesser og ledelse gjennom etablerte møtearenaer, utviklingssamtaler, lederavtaler og årlige lederkonferanser. Alle får tilbud om utviklingssamtale. Fra 2012 skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Det avsettes midler til prosjektleder for samhandlingsreformen lokalt fra 2012 og 2 år framover. Kommunens andel av utgifter til interkommunalt samarbeid budsjetteres TILTAK DRIFT Videreføres Gjelder politikeropplæring. Gjennomført i Erfaring og ressurser tilsier at enhetsbesøk reduseres til 1 gang pr. år. Planmal er etablert gjennom prosjektet Strategisk kompetanseplan i regi av KS. Full implementering i organisasjonen vil gå inn i Prosjektleder er ansatt og engasjement avsluttes i Videreføring av satsing på samhandlingsreformen er nødvendig, men i en annen form. Behov for gjennomgang av avviksmelding og avvikshåndtering. Revisjon av prosedyrer. Etablering av nye prosedyrer. Skape dynamikk i systemet ute på enhetene. Lesekrav. Utvikle tjenesterapportene og deltakelse av rådmannen ute på enhetene 1 gang pr. år med fokus på blant annet tjenestekvalitet. Sette mål for bedre tjenestekvalitet og ta disse inn i lederavtaler. Ha et kontinuerlig fokus på utviklingsprosesser og ledelse gjennom etablerte møtearenaer, utviklingssamtaler, lederavtaler og årlige lederkonferanser. Alle får tilbud om utviklingssamtale. Fra 2012/2013 skal alle enhetene ha etablert kompetanseutviklingsplan og de overordnede planene på kommunenivå, skal være bindeleddet mellom Kommuneplanens samfunnsdel og de enhetlige planene. Planene blir grunnlag for fremtidig kompetanseheving, organisering av kompetanse og rekruttering. Hemne kommune setter av midler til videreføring av implementering av samhandlingsreformen lokalt. Rådmannen vurderer hvordan dette skal skje. Tiltak RÅDMANN Budsjettkutt Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Kommunestyre/formannskap (1000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Rådmannskontoret (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Andre utg. sentraladm. (1800) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

21 Tiltak RÅDMANN Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Rådmannskontoret (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse RÅDMANN Finansiering amortisering premieavvik Forslag fra formannskapet med å framskynde bruk av premiefond fra 2014 til Samt dekning av disposisjonsfond. Forutsetter gjennomgang av fondssituasjonen Totalt Sted Ansvar: Andre utg. sentraladm. (1800) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN STYRINGSSYSTEMET: Hemne kommunes styringssystem skal være enkelt og lett tilgjengelig for brukere, politikere og administrasjon SATSINGSOMRÅDER STYRINGSSYSTEMET: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess. Balansert målstyring er implementert i alle enheter og brukes aktivt. Enhetene kommer med innspill til I kommunens helhetlige mål og resultatstyringssystem er videreutvikling en kontinuerlig prosess. forbedringer. Planstrategi for Hemne kommune skal vedtas i Kommunal planstrategi vedtas i Utgår i 2013 Rapporteringssystemene skal utvikles. Videreføres Rapporteringssystemene skal utvikles Nytt tiltak i perioden Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Nytt tiltak i perioden Revisjon av kommuneplanens arealdel, både hovedplan og delplaner MÅL FOR UTVIKLINGEN ØKONOMI: Hemne kommune sin økonomiske handlekraft skal opprettholdes, slik at et godt kommunalt tjenestetilbud og grunnleggende verdier, kan sikres for framtida SITUASJONEN I DAG NETTO RESULTATGRAD: år Hemne 2,21 1,47 4,99 8,66 4,14 1,8 1,63 3,92 1,7 Kostragruppe 02 1,67 1,57 3,42 6,38 2,94 0,04 3,58 2,39 1,9 Landssnitt 0,63 1,95 3,47 5,14 1,85 0,66 2,64 2,23 1,8 Kommentar: Netto resultatgrad i % av driftsinntektene, sier noe om vår handlefrihet og hvorvidt kommunen er i stand til å dekke sine utgifter. Bla. Hvor stor del som kan brukes til å finansiere våre investeringer og avsetninger. 21

22 2013 NETTO RENTER OG AVDRAG I % AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER: år Hemne 4,38 4,36 2,09 2,21 2,31 0,96 1,48 0,87 0,65 Kostragruppe 02 2,26 3,13 2,18 2,41 2,8 4,2 2,48 3,09 3,7 Landssnitt 2,3 2,61 2,24 2,3 3,41 4,71 2,32 2,96 3,0 Kommentar: Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %. Tallene for Hemne viser at vi har for tiden en rolig investeringsperiode SATSINGSOMRÅDER ØKONOMI: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Videreføres Rente og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Videreføres Årlig netto driftsresultat bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Videreføres Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Nytt tiltak Med utgangspunkt i eierskapsmeldingen skal kommunen gjennom eierskapsstrategi vurdere formålet med eierskap. Kommunens binding av kapital i aktuelle selskaper skal vurderes opp mot eierskapsstrategi og alternativ avkastning TILTAK DRIFT Tiltak Beskrivelse FINANS Økt inntekt eiendomsskatt/avsetning Forslag fra formannskapet pga flere bedrifter med i ordningen. Mindre avsetning av nye ressurser Totalt Sted Ansvar: Eiendomskatt (8100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak FINANS Økte renteinntekter Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Renter (9000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse FINANS Økte skatteinntekter Formannskapets forslag om økte inntekter Totalt Sted Ansvar: Skatt på inntekt og formue (8000) Sum utgifter

23 Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP: Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid SATSINGSOMRÅDER BEREDSKAP: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Teoretisk øvelse innen beredskap avholdes vårhalvåret I løpet av 2012 iverksettes arbeid med oppdatering av kommunens risiko og sårbarhetsanalyse. Det planlegges en større øvelse i løpet av Det skal legges til rette for at tiltak skal kunne iverksettes raskt når krise har oppstått. Beredskapsråd er etablert. Det skal avholdes min. ett møte pr. år i Beredskapsrådet. Teoretisk øvelse vårhalvår 2012 ble erstattet med kurs i Krisekommunikasjon. ROSanalyse søkes utarbeidet i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Sentrale beredskapsplaner holdes mest mulig ajour slik at de er nyttige hjelpemiddel når krise oppstår. Beredskapsrådet er valgt, møte i rådet blir avholdt i løpet av En «praktisk» storøvelse som bl.a. involverer redningsetatene planlegges gjennomført i Det foretas en rullering av alle sentrale beredskapsplaner i Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og handlingsplan. Møte avholdes i beredskapsrådet minimum en gang pr. år MÅL FOR UTVIKLINGEN IKT: Det skal legges til rette slik at alle blir deltakere i informasjonssamfunnet. Informasjons og kommunikasjonsteknologi er et viktig virkemiddel for trivsel og vekst. Bruk av IKT, skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet, bedre offentlig tjenesteyting og til bedre kommunikasjon mellom innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Elever i grunnskolen i Hemne, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte, slik at de utvikler de kunnskapene de trenger for å bli fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet SATSINGSOMRÅDER IKT: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Samhandlingsreformen og innføring av elektroniske meldinger i pleie og omsorg. Videreføres Samhandlingsreformen og innføring av elektroniske meldinger i pleie og omsorg. Nødvendig skifte av lønns og personalsystem. Integrasjon mellom kalender og telefon, samt beredskapsløsning for telefoni. Mulig tjenestesamarbeid med andre kommuner i Orkdalsregionen. Videreføres Hoveddelen av dagens telefonsentral er fra 2001 og bør skiftes. En kan ikke lengre garantere tilgang på reservedeler. En vil også sikre bedre sentralbordløsninger og integrasjoner mot øvrige støttesystemer og mobile løsninger. Vi må se på en helhetlig løsning for framtiden. Felles ekommunestrategi og plan for felles IKTtjeneste i Orkdalsregionen er framlagt for politisk behandling. IKTsamarbeidet vil stå og falle på kostnader. Alternativt til felles IKTtjeneste i Orkdalsregionen vil være styrking av intern IKTtjeneste med: Ny IKTstilling IKTvaktordning 23 Nødvendig skifte av lønns og personalsystem. Skifte av telefonsentral med tilhørende støttesystemer. IKTsamarbeid i regionen vurderes fortløpende. Økte ressurser på IKT.

24 Arbeidet med å videreutvikle kart, geodata og plandata på Internett, skal videreføres TILTAK DRIFT Nytt datarom Økte kursmidler I dag er integrasjoner mellom fagsystemer og arkiv komplisert og krevende. Med en NOARK5 arkivkjerne i sikker sone, effektiviseres hele prosessen med elektronisk saksbehandling. Vår saksbehandlingsløsning ESA er tilgjengelig i ny versjon; ESA8. Versjonen har vært tilgjengelig i snart 2 år og for å sikre god kvalitet og effektiv saksbehandling bør vår løsning oppgraderes i Ta i bruk elektroniske samhandlingsløsninger til helseformål (telemedisin). Det handler om å forflytte eller utveksle pasientinformasjon istedenfor pasienten. Gjennom Norsk Helsenett sin videotjeneste kan vi gjennomføre videokonferanser mellom flere deltakere til møter, undervisning, diagnose og behandlingsassistanse. Ta i bruk videokonferanse i forbindelse med generell møtevirksomhet. For å effektivisere ekstern møtevirksomhet er det ønskelig å ta i bruk elektroniske samhandlingsløsninger. Hemne kommune har tatt i bruk verktøyet Plandialog der kart, planer og kommunens sakssystem snakker sammen. Det jobbes nå med digitalisering av alle reguleringsplaner gjennom prosjektet Kysten er klar. 3Dmodellen i kartløsningen, har vært ute av bruk en periode, men det jobbes nå for å få den på plass igjen. Anskaffe en NOARK5 godkjent arkivløsning for alle fagsystemer på sikker sone. Oppgradere saksbehandlingsløsningen ESA til siste versjon. Etablere videokonferanserom på Hemne helsesenter. Løsningen må være tilrettelagt for større grupper og ha mulighet for oppkobling og samarbeid med flere lokasjoner samtidig. Etablere videokonferanseløsninger på rådhuset. Løsningen må være tilrettelagt for mindre grupper i små rom eller på kontoret. Arbeidet med å videreutvikle kart, geodata og plandata på Internett, skal videreføres. Tiltak RÅDMANN IKT Ny stilling, overført fra 2012 Beskrivelse IKTavdelingen rekker ikke over sine arbeidsoppgaver og må hele tiden prioritere bort eller utsette oppgaver. Dette er ikke tilfredsstillende for de som arbeider der, eller de som skal betjenes. IKTløsninger og brukere som skal betjenes er stadig økende. For å sikre god nok kvalitet må bemanningen styrkes Totalt Sted Ansvar: Rådmannskontoret (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse RÅDMANN IKT Vaktordning I forbindelse med krav til døgnkontinuerlig iktdrift, så er det behov for en iktvaktordning. Dette tiltaket sammen med ny iktstilling vil redusere behovene for overtidsarbeid Totalt Sted Ansvar: Rådmannskontoret (1200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

25 2.6. MÅL FOR UTVIKLINGEN NÆRING OG SYSSELSETTING: Hemne skal ha et mangfoldig og livskraftig næringsliv kjennetegnet av høy konkurransekraft, lønnsomhet og soliditet. Hemne kommune skal være pådriver for å sikre best mulige rammebetingelser for lokalt næringsliv. Hemne kommune skal bidra til å øke antall nyetableringer, styrke eksisterende næringsliv og til å øke rekrutteringen av arbeidskraft og spisskompetanse tilpasset bedriftenes behov SATSINGSOMRÅDER NÆRING OG SYSSELSETTING Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling Strategisk næringsplan fokuserer på områdene; Entreprenørskap og Hemne en hyttekommune? i planperioden. Hemne kommune skal være en innbyggervennlig kommune: I konkurransen om arbeidskraften, er det vesentlig at kommunen framstår som en attraktiv kommune å bo i. Vi vet at det er mange faktorer som spiller inn ved valg av bosted. Strategisk næringsplan fokuserer på området Kulturkommunen Hemne i planperioden. Strategisk Næringsplan vurderes revidert i 2012 eventuelt ifbm planstrategi. Første kulepunkt videreføres. Samlokaliseringen i Hemne Næringshage er en forenkling for bedriftene som finner næringsutviklingsressursene på ett og samme sted. Andre kulepunkt med tiltak fra Strategisk næringsplan gjennomføres i 2012 og videreføres ikke som egne tiltak. Næringskonsulenten har bl a vært engasjert i arbeidet med Kulturhus. Avventer vedtak planstrategi Hemne kommune skal være en næringsvennlig kommune: Kommunen skal stimulere og legge til rette for nyetablerere og eksisterende bedrifter gjennom effektiv offentlig tjenesteyting med vekt på miljø og rask og forutsigbar saksbehandling Hemne kommune skal være en innbyggervennlig kommune: I konkurransen om arbeidskraften, er det vesentlig at kommunen framstår som en attraktiv kommune å bo i. Vi vet at det er mange faktorer som spiller inn ved valg av bosted. Strategisk næringsplan fokuserer på området Kulturkommunen Hemne i planperioden. Strategisk Næringsplan vurderes revidert i 2013 eventuelt ifbm planstrategi TILTAK DRIFT Tiltak RÅDMANN NÆR Tilskudd kysten er klar 2013 Beskrivelse Jfr. sak 11/2057 og 12/1978. Prosjektet er forlenget til og med Det budsjetteres med det årlige tilskuddet på Kr , for 2013 og Jfr. Ksak 116/ Totalt Sted Ansvar: Kommunalt næringsengasjement (4380) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

26 Tiltak RÅDMANN NÆRING Økt tilskudd kom. plasser Svanem Beskrivelse Jfr. kommunestyrets vedtak i sak 119/12 i møte Totalt Sted Ansvar: Andre nærings og sysstilskudd (4320) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Skatt på inntekt og formue (8000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN KIRKEN: Kirkebyggene i kommunen skal holdes i best mulig stand. Kommunen skal legge til rette for at det er tilstrekkelig med arealer til gravlunder ved alle kirkene i kommunen TILTAK DRIFT Tiltak Beskrivelse RÅDMANN Kirka Økt tilskudd Hemne Fellesråd I henhold til budsjettforslaget fra fellesrådet er det et ønske om en økning i driftsrammen Totalt Sted Ansvar: Tilskudd Hemne fellesråd (5700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK BARNEHAGE MÅL FOR UTVIKLINGEN BARNEHAGE Alle barn og unge skal vokse opp i et trygt og utviklende oppvekstmiljø. Hemne skal være en inkluderende kommune der alle barn og unge; opplever trygghet og trivsel opplever likeverdighet opplever å bli respektert får god selvfølelse blir selvstendige opplever lokal tilhørighet Barnehagene i Hemne skal fremme læring, sosial kompetanse, livsglede og skaperkraft. Barna skal få grunnleggende og relevant kunnskap gjennom dagliglivets hendelser og samvær, lek og strukturerte aktiviteter. 26

27 SITUASJONEN I DAG DATA FRA ENHETENES STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 (2010) Brukere Fornøyde brukere Brukertilfredshet barnehage foreldre Bakkely Grøtnes Vinje Svanem Nasjon 4,7 (4,8) 5,3 (4,9) 5,4 (5,3) 4,7 (5,1) (4,9) Skala 16: Høy verdi betyr positivt resultat. Mål: Alle barnehagene skal ha et ambisjonsnivå om opprettholde nivået eller ligge min. 0,1 over landsgjennomsnittet. KOSTRATALL BRUKERE(felles for alle barnehagene): Indikator: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 34, ,3 33, ,0 31, ,0 30,5 Kommentar: Her ser vi at barnehagene i Hemne har hatt 10 timers åpningstid siden Vi ser at Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har lavere tall. Hemne er en av de få kommunene som har lang åpningstid i alle barnehager. Dette medfører økte driftskostnader. Indikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 86, ,3 84,3 86, ,7 84,8 85, ,7 85,5 85,3 Kommentar: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått opp fra 96,3 % i 2010 til 100 % i Vi er nå der vi ønsker å være. Vi ligger klart høyere enn kommunegruppe 02 og snittet for landet SATSINGSOMRÅDER BARNEHAGE Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Kravet i barnehageloven om full barnehagedekning, skal opprettholdes. For å løse utfordringene i Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, vil det være behov for mer pedagogisk personale. I henhold til Pedagogisk utviklingsplan, skal følgende områder ha fokus i perioden: Grunnleggende ferdigheter: o Registrere barns matematiske forståelse. Utvikle barns forståelse for matematikk. o Øke barns lyst til å lære. Kompetanseutvikling o o Styrke ledelseskompetansen. Forebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Metodeutvikling o Barna skal ha innflytelse på egen hverdag. o Styrke personalets kompetanse i å lese /tolke barn. Vurdering o Bedre tilbudet til brukerne o Lærende organisasjon Avsluttes Avventer ny Barnehagelov kan bli krav om økt pedagogisk bemanning NY I gang skal videreføres I gang skal videreføres I gang skal videreføres I gang skal videreføres I gang skal videreføres I gang skal videreføres NY I gang skal videreføres I gang skal videreføres 27 Redusere støy i barnehagen. I henhold til Pedagogisk utviklingsplan, skal følgende områder ha fokus i perioden: Grunnleggende ferdigheter: o Registrere barns matematiske forståelse, minimum for skolestarterne Utvikle barns forståelse for matematikk. o Øke barns lyst til å lære. Kompetanseutvikling o Styrke ledelseskompetansen. o Forebygge og oppdage vold så tidlig som mulig. Metodeutvikling o Barna skal ha innflytelse på egen hverdag. o Styrke personalets kompetanse i å lese /tolke barn. o Utvikle felles pedagogisk plattform i forhold til de yngste Vurdering o Bedre tilbudet til brukerne o Lærende organisasjon o

28 ØKONOMISK RAMME BAKKELY BARNEHAGE År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT BAKKELY BARNEHAGE Tiltak Beskrivelse BAKKELY BARNEHAGE Ingen priskompensasjon Formannskapets forslag Totalt Sted Ansvar: Bakkely barnehage (2701) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak BAKKELY BARNEHAGE Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Bakkely barnehage (2701) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME GRØTNES BARNEHAGE År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT GRØTNES BARNEHAGE Tiltak Beskrivelse GRØTNES BARNEHAGE Ingen priskompensasjon Formannskapets forslag Totalt Sted Ansvar: Grøtnes barnehage (2703) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

29 Tiltak GRØTNES BARNEHAGE Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Grøtnes barnehage (2703) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME SVANEM BARNEHAGE År Regnskap Budsjett 2012 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT SVANEM BARNEHAGE Tiltak Beskrivelse SVANEM BARNEHAGE Ingen priskompensasjon Formannskapets forslag Totalt Sted Ansvar: Svanem barnehage (2704) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak SVANEM BARNEHAGE Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Svanem barnehage (2704) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME VINJE BARNEHAGE År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

30 TILTAK DRIFT VINJE BARNEHAGE Tiltak Beskrivelse VINJE BARNEHAGE Ingen priskompensasjon Formannskapets forslag Totalt Sted Ansvar: Vinje barnehage (2702) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak VINJE BARNEHAGE Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Vinje barnehage (2702) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK SKOLE MÅL FOR UTVIKLINGEN SKOLE Alle barn og unge skal vokse opp i et trygt og utviklende oppvekstmiljø. Hemne skal være en inkluderende kommune der alle barn og unge; opplever trygghet og trivsel opplever likeverdighet opplever å bli respektert får god selvfølelse blir selvstendige opplever lokal tilhørighet Alle elevene i grunnskolen i Hemne, skal sikres et godt læringsutbytte. Opplæringa skal foregå i et inkluderende fellesskap med respekt for mangfoldet og elevens egenart. Opplæringa må ta utgangspunkt i den enkelte elevs forutsetninger og være forankret i et positivt menneske og læringssyn SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE Indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 87,0 86, ,9 86, 3 86,

31 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. Vi ser likevel en oppgang i antall lærere med universitet/ høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Mål: 97 % av de som underviser fast i grunnskolen i Hemne, skal ha pedagogisk utdanning eller annen relevant høyskoleutdanning. Andel av undervisningspersonell med utdanning fra videregående skole eller mindre skal ikke overstige 3 % av den samlede undervisningsressurs. RESULTATER NASJONALE PRØVER 5. TRINN (fra Indikator og Hemne kommune SørTrøndelag fylke Nasjonalt nøkkeltall 2009/ / / / / / / / /12 Engelsk 2,2 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,1 1,8 1,7 2,0 2,0 2,1 2,0 2,0 2,0 Regning 2,2 2,1 1,5 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Skala 13: Høy verdi betyr positivt resultat. Kommentar: Hemne har hatt en nedgang i resultat på nasjonale prøver de siste 3 år. Dette er godt under målsettingen og noe som skolen ikke er fornøyde med. Analyser av resultatene viser at Hemne har en størst utfordring i forhold til grunnleggende leseferdigheter. Engelsk ikke gjennomført pga sentral datafeil hos Udir. Mål: Vi skal heve oss til nasjonalt snitt på nasjonale prøver og ikke ligge under dette. LÆRINGSMILJØ GRUNNSKOLER I HEMNE 7. TRINN (fra Elevundersøkelsen) Indikator og nøkkeltall Hemne kommune SørTrøndelag fylke Nasjonalt 2009/ / / / / / / / /12 Sosial trivsel 4,3 4,3 4,6 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Mobbing på skolen 1,5 1,7 1,2 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Skala 16: Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Kommentar: Vi ser at den negative utviklingen for mobbing og sosial trivsel har snudd. Hemne er nå bedre enn snitt for nasjon og fylke. Krever fortsatt fokus for å unngå skippertakøvelser. Mål: Vi skal være signifikant bedre enn nasjonalt snitt på elevundersøkelsene samlet sett, og for mobbing spesielt, over en 5års periode. ELEVTALLSUTVIKLING Elevtallsutvikling fra skoleåret til skoleåret Enhet: Antall elever ( Skole\Skoleår Sodin skole Svanem skole Vinjeøra skole Elevtallsutvikling prognose Enhet: Antall elever( Tall hentet fra folkeregisteret) Skole\Skoleår Sodin skole Svanem skole Vinjeøra skole SATSINGSOMRÅDER SKOLE: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Det skal bygges nye lokaler til småskoletrinnet (1.4. klasse) og SFO ved Sodin skole. Rådmannen bes om å ta kontakt med SørTrøndelag fylkeskommune for å drøfte muligheter og premisser for å bygge en ny ungdomsskole i tilknytning til Hemne videregående skole med målsetting om best mulig Ikke gjennomført Tiltaket er justert noe og sees i sammenheng med tiltakene nedenfor. Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået. Utgår. Se over 31 Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til småskoletrinnet (1.4. klasse) og SFO ved Sodin skole. Nye lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole.

32 arealutnyttelse for begge skoleeierne. En slik løsning, kan i tillegg åpne for nye samarbeidsmuligheter. Hvis dette ikke blir aktuelt, bes rådmannen om å foreta en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med konsekvenser for eventuell omdisponering av eksisterende lokaler til 1. til 7. årstrinn og SFO. Arbeidet med nye lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole, skal påbegynnes i perioden. IKTinvesteringen vil fortsatt belaste budsjettet i betydelig grad da utstyret leases. Skoleadministrativt system videreinnføres for alle ansatte i skolen. Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden. I henhold til Pedagogisk utviklingsplan, skal følgende områder ha fokus i perioden: Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Det skal utarbeides en ny plan for lese og skriveopplæring i løpet av 2011/2012. Digital kompetanse for alle. (ref. IKTplan for grunnskolen) Fremme elevenes fysiske helse Heve engelskferdighetene hos elevene. Regneferdighetene hos eleven skal heves. Metodeutvikling/ tilpassa opplæring: Øke trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Mer engasjerte elever Delta på nasjonal satsing mot digital mobbing Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Vurdering: o Et eget kvalitetssystem og Balansert målstyring tas i bruk som redskap i vurderingsarbeidet for å sikre god kvalitet i skolen. o Etablere system for vurdering og gi faglig kompetanseheving i forhold til Opplæringslovens endrede krav til elevvurdering. Herunder inngår opplæring av undervisningspersonell i bruk av skoleadministrativt system til formålet. Skolefritidsordningen tilpasses endret undervisningstid og utvikles i takt med sentrale føringer. Gi alle elever på 1.4. trinn et tilbud om gratis leksehjelp. Jf endringer i Opplæringsloven fra Innføring av valgfag i ungdomsskolen jf St.mld 22 Motivasjon, mestring, muligheter. Planlagt oppstart skolestart Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs. Entreprenørskap elevbedrift på mellomtrinnet (Svanem skole). Ses i sammenheng med pkt.over. Utgår. Se over Skole.adm,system er innført. Tas bort. Revidering av Pedagogisk utviklingsplan er ikke startet opp. Plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving utarbeides i løpet av Kampanje mot digital mobbing. Videreføres Er gjennomført. Tas bort. Videreføres Implementert. Tas bort Videreføres. Planlagt oppstart høst Søknad sendt flere ansatte. Videreføres Implementert Tas ut Pedagogisk utviklingsplan skal revideres i løpet av perioden. I henhold til Pedagogisk utviklingsplan, skal følgende områder ha fokus i perioden: Grunnleggende ferdigheter: Elevene skal ha gode ferdigheter i lesing og skriving. Det skal utarbeides en ny plan for lese og skriveopplæring i løpet av 2011/2012. Digital kompetanse for alle. (ref. IKTplan for grunnskolen) Fremme elevenes fysiske helse Heve engelskferdighetene hos elevene. Regneferdighetene hos eleven skal heves. Metodeutvikling/ tilpassa opplæring: Øke trivsel og læringsutbytte for den enkelte elev Mer engasjerte elever Delta på nasjonal satsing mot digital mobbing Økt satsning på tilpasset opplæring for å redusere behovet for spesialundervisning Skolefritidsordningen tilpasses endret undervisningstid og utvikles i takt med sentrale føringer. Innføring av valgfag i ungdomsskolen jf St.mld 22 Motivasjon, mestring, muligheter. Planlagt oppstart skolestart Kompetanseheving for ansatte Strengere krav til kompetanse for å undervise i skolen (jf endringer i Opplæringsloven) fører til økt behov for ressurser til opplæring/kurs ØKONOMISK RAMME SODIN SKOLE: År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

33 TILTAK DRIFT SODIN SKOLE Tiltak SODIN SKOLE Budsjettkutt Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Sodin skole (2101) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak SODIN SKOLE Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Sodin skole (2101) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME SVANEM SKOLE: År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT SVANEM SKOLE Tiltak SVANEM SKOLE Budsjettkutt Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Svanem skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: SFO Svanem (2113) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

34 Tiltak SVANEM SKOLE Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Svanem skole (2103) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK ØKONOMISK RAMME VINJEØRA SKOLE: År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT VINJEØRA SKOLE Tiltak VINJEØRA SKOLE Budsjettkutt Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Vinjeøra skole (2102) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse VINJEØRA SKOLE Ingen priskompensasjon Formannskapets forslag Totalt Sted Ansvar: Vinjeøra skole (2102) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

35 Tiltak VINJEØRA SKOLE Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Vinjeøra skole (2102) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) MÅL FOR UTVIKLINGEN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT): PPtjenesten i Hemne, skal bidra til en bedre hverdag for barn og unge, foreldre og ansatte i barnehage og skole. Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov. PPT skal bidra til at alle med rett til grunnskoleopplæring, får undervisning tilpasset sine læreforutsetninger SATSINGSOMRÅDER PPT: Satsingsområder Kommentar Satsingsområder PPT skal fokusere både på individretta og systemretta arbeid, for å bidra best mulig med tilrettelegging for barn og unge med særlige behov i barnehage og skole: Kartlegging/utredning, vurdering og tilpassa opplæring er sentrale elementer i det individretta arbeidet. Det systemretta arbeidet skal bidra til utvikling av nåværende systemer/metoder, bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt. Gjennom tverrfaglig samarbeid både lokalt og regionalt, skal PPT bidra til at tilbud og tjenester blir tilgjengelige for barn og unge så tidlig som mulig, etter at særlige behov er avdekket. PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. Det er avgjørende at PPT sikres tilstrekkelige ressurser for å nå fastsatte mål. Videreføres PPT skal fokusere både på individretta og systemretta arbeid, for å bidra best mulig med tilrettelegging for barn og unge med særlige behov i barnehage og skole: Kartlegging/utredning, vurdering og tilpassa opplæring er sentrale elementer i det individretta arbeidet. Det systemretta arbeidet skal bidra til utvikling av nåværende systemer/metoder, bl.a. gjennom utvikling av prosjekt og undervisningsmetoder som har dokumentert effekt. Videreføres Gjennom tverrfaglig samarbeid både lokalt og regionalt, skal PPT bidra til at tilbud og tjenester blir tilgjengelige for barn og unge så tidlig som mulig, etter at særlige behov er avdekket. Videreføres PPT skal bistå barnehage og skole med gjennomføring av de lokale satsingsområdene i Pedagogisk utviklingsplan. Tas ut 35

36 4.1. HELSESTASJON ØKONOMISK RAMME HELSESTASJON År Regnskap 2011 Budsjett 2012 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN HELSESTASJON: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Helsestasjonen skal drive helsearbeid med vaksinasjon, helsekontroll og helseopplysning til barn/unge og deres foreldre, fra de er i mors mage til de fyller 23 år. Målet er å forbygge sykdom, feilutvikling, skade og ulykke og bidra til bedret helse for målgruppen SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2011 Brukere Fornøyde brukere Brukertilfredshet helsestasjon barn 05 år 5,2 5,2 4,9 Skala 16: Høy verdi betyr positivt resultat. Kommentar: Resultatet ligger over landsgjennomsnittet og enhetens mål er å holde det gode nivået på brukertilfredsheten. KOSTRATALL BRUKERE: Indikator: Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Over 100 % kan si oss at vi noen ganger utfører to hjemmebesøk. Dette er et viktig forebyggende tiltak. Indikator: Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av våre små barn. Det er og et krav i følge veileder for helsestasjonsarbeidet at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 til 3 års alder. 36

37 SATSINGSOMRÅDER HELSESTASJON: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Skolehelsetjeneste med spesiell vekt på videregående skole Helsestasjon for ungdom skal videreføres. Ungdom skal oppleve å få hjelp når de har behov, og de skal motiveres til å reflektere og ta ansvar for eget liv og egen helse. Helsestasjonen skal fortsette å jobbe tverrfaglig for å hjelpe brukere med behov for hjelp slik at de får så god hjelp som mulig. Sammen kan vi utrette mye til beste for bruker. Sikre tilstrekkelig personellressurs for å møte de utfordringer som samhandlingsreformen medfører. Her er forebyggende helsearbeid et fokusområde. Dette er et satsingsområde som skal videreføres og utvides. Helsesøster skal være mer tilstede både på videregående og ungdomsskolen. Det er etablert gode samarbeidsformer med skolene. Skolehelsetjenesten opplever at det blir flere elever med behov for denne tjenesten. Viktig satsingsområde som er mye brukt av ungdommen. Er et tilbud på kveldstid for ungdom mellom 13 og 21 år. Antall ungdommer som besøker HFU varierer fra 23 ungdommer og til over 10 på en kveld. Videreføres. Skal fortette å jobbe tverrfaglig til det beste for våre innbyggere. Opplever at oppgavene blir flere og mer sammensatt, men uten at det tilføres personellressurser. Kan ikke fortsette slik lenger. Medarbeiderundersøkelsen viser at ansatte opplever at de har får liten tid til å utføre sine oppgaver. Det er behov for ei halv helsesøsterstilling. Det er en økning av familier som har store utfordringer i forhold til barneoppdragelse. For å forebygge at det blir barnevernssaker av alle disse er det et godt forebyggende tiltak å ansette en hjemmekonsulent på helsestasjonen. Skolehelsetjeneste med spesiell vekt på ungdomsskole og videregående skole Helsestasjon for ungdom skal videreføres. Ungdom skal oppleve å få hjelp når de har behov, og de skal motiveres til å reflektere og ta ansvar for eget liv og egen helse. Helsestasjonen skal fortsette å jobbe tverrfaglig for å hjelpe brukere med behov for hjelp slik at de får så god hjelp som mulig. Sammen kan vi utrette mye til beste for bruker. Sikre tilstrekkelig personellressurs for å møte de utfordringer som samhandlingsreformen medfører. Her er forebyggende helsearbeid et fokusområde TILTAK DRIFT Tiltak HELSESTASJON Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Helsestasjon (3110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

38 4.2. LEGETJENESTEN ØKONOMISK RAMME LEGETJENESTEN År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN LEGETJENESTEN: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Hemne skal ha en stabil legetjeneste som yter helsetjenester til hele befolkningen av tilfredsstillende kvalitet både på individnivå og systemnivå SATSINGSOMRÅDER LEGETJENESTEN Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger. Videreføres Hemne kommune skal legge til rette, slik at vi beholder og rekrutterer leger TILTAK DRIFT Tiltak Beskrivelse LEGE Ingen priskompensasjon Formannskapets forslag Totalt Sted Ansvar: Legetjenesten (3200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak LEGETJENESTEN Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Legetjenesten (3200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

39 4.3. PLEIE OG OMSORG ØKONOMISK RAMME PLEIE OG OMSORG År Regnskap 2011 Budsjett 2012 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN PLEIE OG OMSORG: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Pleie og omsorgstjenesten skal gi et økende antall brukere og brukere med sammensatte og langvarige tjenestebehov, nødvendige og gode tjenester. Livskvalitet oppnås best ved at den enkelte gis anledning til å bo hjemme lengst mulig, og motta tjenester i omgivelser hvor en selv har råderetten og best mulig kan opprettholde sin personlige integritet. Det psykiske helsearbeidet skal bidra til å gi mennesker med psykiske problemer, muligheter til å leve et mest mulig normalt liv, preget av deltakelse, uavhengighet og evnen til å mestre eget liv SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2011 Brukere Fornøyde brukere 1. Brukertilfredshet hjemmetjenesten 3,3 Tilfredsstillende faglig kvalitet Tjenesteprofiler 2. Brukertilfredshet psykisk helse 3,1 3. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 0,34 0,39 4. Andel beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold (prosent) 14,3 29 Kommentarer: Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 6 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen). Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i Ad indikator 2: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 8 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i Ad indikator 3: (Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Grunnlag er KOSTRAtall) Vi ligger på linje med landsgjennomsnittet. Behovet vil bli vurdert i forbindelse med konsekvensene av Samhandlingsreformen. Ad indikator 4: (Antall beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold/antall beboere i institusjon. Grunnlag er KOSTRAtall) Trenden om aktiv bruk av korttidsplasser er stabil, færre inneliggende pasienter pr påvirker prosenttallet i forhold til tidligere år. Det er fortsatt aktiv bruk av korttids og avlastningsplasser. KOSTRATALL BRUKERE: Indikator: Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,80 19,00 18, ,76 19,44 18, ,92 19,51 19,03 Kommentar: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen. 39

40 SATSINGSOMRÅDER PLEIE OG OMSORG: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Framtidas store omsorgsutfordringer forutsetter langsiktig planlegging. Hemne kommune skal utarbeide en Mestringsplan som skal ta opp i seg strategier og tiltak for å gi dagens brukere og nye brukergrupper, et helhetlig omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov og forventninger på en tilfredsstillende måte. Følgende strategier skal vektlegges i framtidas omsorgsarbeid: Tverrfaglig kompetanseheving, kommunal planlegging og organisasjons og ledelsesutvikling skal gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv omsorgsprofil enn i dag. Utdannings og rekrutteringstiltak er helt nødvendige for å imøtekomme behovet for flere hender og for å kunne sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Tjenestetilbudet fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og sosialtjenesten, må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel, er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette krever samarbeid på tvers av fagområder, eksempelvis med Enhet for kultur, næring og landbruk. Rammevilkårene og forholdene for de som driver frivillig omsorgsarbeid, må legges bedre til rette. Dette gjelder både for familier og frivillig sektor. Mestringsplan som begrep fjernes, men mestringsbegrepet tas med i kommunens plandokument. Alle 5 kulepunkt videreføres. Nytt kulepkt. Framtidas store omsorgsutfordringer forutsetter langsiktig planlegging. Hemne kommune skal revidere kommuneplanens samfunnsdel med mestring som et grunnleggende perspektiv. Den skal ta opp i seg strategier og tiltak for å gi dagens brukere og nye brukergrupper, et helhetlig omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov og forventninger på en tilfredsstillende måte. Følgende strategier skal vektlegges i framtidas omsorgsarbeid: Tverrfaglig kompetanseheving, kommunal planlegging og organisasjons og ledelsesutvikling skal gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv omsorgsprofil enn i dag. Utdannings og rekrutteringstiltak er helt nødvendige for å imøtekomme behovet for flere hender og for å kunne sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Tjenestetilbudet fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og sosialtjenesten, må koordineres bedre for å imøtekomme behovet til pasienter som krever langvarig oppfølging og tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten. Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel, er sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Dette krever samarbeid på tvers av fagområder, eksempelvis med Enhet for kultur, næring og landbruk. Rammevilkårene og forholdene for de som driver frivillig omsorgsarbeid, må legges bedre til rette. Dette gjelder både for familier og frivillig sektor. I forbindelse med Samhandlingsreformen deltar kommunens pleie og omsorgstjeneste i mange ulike prosjekter knyttet til reformen. Vi deltar aktivt på alle områder knyttet til samhandlingsreformen. Vi vil jobbe for å bedre de ansattes arbeidsvilkår og redusere sykefravær, spesielt med fokus på arbeidstidsordninger og grunnbemanning. Nytt kulepkt. Omsorgsboliger med bistand i tilknytning til omsorgsboligene i Tiendbursveien, skal bygges perioden. Re/habiliteringsplan skal innarbeides i Mestringsplan Plan for psykisk helsearbeid skal innarbeides i Mestringsplan Handlingsplan for FYSAK skal innarbeides i Mestringsplan Demensplan utarbeides i 2011/12 og innarbeides i Mestringsplan. Videreføres Innarbeides i samfunnsdelen Innarbeides i samfunnsdelen Innarbeides i samfunnsdelen Innarbeides i samfunnsdelen Omsorgsboliger med bistand i tilknytning til omsorgsboligene i Tiendbursveien, skal bygges perioden. Re/habiliteringsplan skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Plan for psykisk helsearbeid skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplan for FYSAK skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Demensplan skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. 40

41 TILTAK DRIFT Tiltak Beskrivelse PO HPH koordinator (samhandlingsreformen) Vil opprette to 20 % stillinger for to HPHveiledere fra Dette er i tråd med nasjonale føringer og behov vi har i kommunen. To sykepleiere er allerede engasjert i HPH i forbindelse med kommunenes deltakelse i SiO Totalt Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse PO HJEMMESYKEPLEIE Styrket bemanning Kommunen satser på en liten institusjonstung tjeneste. Pasientene skal få bo hjemme så lenge som mulig. Tjenesten registrerer at det er behov for økt bistand til yngre pasienter med sammensatte lidelser. Pasientene kommer tidligere ut fra sykehuset. Mer aktiv behandling skal foregå i hjemmet. Delta i forebyggende hjemmebesøk. Videre HPH (Helhetlig pasientforløp i hjemmet)som vil kreve tett oppfølging fra hjemmetjenesten til kronisk syke. Dette i tråd med Samhandlingsreformen. Dagens bemanning spesielt på kveld og helg, er marginal. I løpet av 2012 har avdelingen måtte leie inn ekstra ressurser på kveld for å greie å dekke de grunnleggende behov. Ressursene må økes fra Formannskapet endret beløpet Totalt Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak PO Budsjettkutt Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Fysioterapitjenesten (3220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Avlastning barneog ungd.vern (3610) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto

42 Sted Ansvar: Hjemmesykepleien, felles (3750) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak PO Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Hemne helsesenter, felles (3700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK BARNEVERN ØKONOMISK RAMME BARNEVERN År Regnskap 2011 Budsjett 2012 Sum driftsutgifter Årsbudsjett Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN BARNEVERN: Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Barn og unges oppvekstvilkår er et satsingsområde for Hemne kommune. Barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal få hjelp og omsorg i tide. Gjennom utstrakt tverrfaglig samarbeid, skal Hemne kommune framstå som enhetlig og samhandlende overfor denne gruppen barn og deres pårørende SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Antall undersøkelser med fristoverskridelser 4 8 KOSTRATALLBRUKERE Indikator: Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo , , , ,2 31,3 25,8 2010

43 Kommentar: Målet er at undersøkelser skal gjennomføres innenfor fristen på 3 måneder. I særlige tilfeller kan barneverntjenesten beslutte utvidet undersøkelse SATSINGSOMRÅDER BARNEVERN Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Barn og unges oppvekstvilkår i Hemne kommune, skal ha fokus gjennom: Økt vekt på veiledning og tverrfaglig samarbeid der også Hemnesamfunnet utenfor det offentlige hjelpeapparatet, kobles inn. Gi barn rett hjelp til rett tid. Nettverksbygging rundt barnefamilier. Forebyggende arbeid med fokus på barn og foreldre med psykiske lidelser. Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres TILTAK DRIFT Dette arbeidet er igangsatt og skal videreføres. Barneverntjenesten deltar på ulike tverrfaglige arenaer og vil fortsette og prioritere dette arbeidet. Faglig vurdert er dette med på å sikre barn rett hjelp til rett tid. Barneverntjenesten mottok i fjor øremerkede kompetansemidler fra Fylkesmannen. Det er vurdert som viktig å satse på kompetanseheving innenfor vårt nye fagsystem samt implementere et nytt kartleggingsverktøy knyttet til undersøkelser i bv.tj. Barn og unges oppvekstvilkår i Hemne kommune, skal ha fokus gjennom: Økt vekt på veiledning og tverrfaglig samarbeid der også Hemnesamfunnet utenfor det offentlige hjelpeapparatet, kobles inn. Gi barn rett hjelp til rett tid. Nettverksbygging rundt barnefamilier. Forebyggende arbeid med fokus på barn og foreldre med psykiske lidelser. Kompetanseheving og veiledning til ansatte i barnevernstjenesten skal prioriteres. Tiltak Beskrivelse BARNEVERN Ingen priskompensasjon Formannskapets tilråding Totalt Sted Ansvar: Barneog ungdomsvern (3600) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak BARNEVERN Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Barne og ungdomsvern (3600) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK NAV ØKONOMISK RAMME NAV År Regnskap 2011 Budsjett 2012 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto

44 MÅL FOR UTVIKLINGEN NAV Selvstendighet Verdighet Trygghet Livskvalitet Tjenestene innenfor helse og sosial omsorg i Hemne, skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid, der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. NAV i Hemne, skal bidra til å få flere i arbeid eller aktiv virksomhet og færre med trygd eller stønad som hovedkilde til forsørgelse. Arbeidet med unge mottakere(1825 år) av stønad, skal prioriteres. Flyktningene som kommer til Hemne, skal møte et inkluderende lokalsamfunn. Den enkelte skal oppleve å være deltaker på lokalsamfunnets ulike arenaer både i jobb og fritid SATSINGSOMRÅDER NAV Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Fortsette arbeidet med organisasjonsutvikling basert på kompetanseutvikling med etablert prosjekt styrking av det kommunale rusarbeidet, kombinert med sosialfaglig kompetanseheving på det lokale NAV kontoret. Medlem av PREMIS og utvikling av kompetanse i forbindelse med dette. Arbeide med tilrettelegging for best mulig integrering av flyktninger. Samhandling med næringsliv og offentlige etater TILTAK DRIFT Dette arbeidet er igangsatt og videreføres. Kontoret er fast medlem i PREMIS. Vi arbeider med kompetanseutvikling og bevisstgjøring i forhold til avklaring av brukerne. Det er lagt ned et stort arbeid med bl.a. introduksjons ordningen i samarbeid med Sodin skole. Det er naturlig og nødvendig at vi benytter mye oppfølgnings ressurser på integrering av flyktninger. Bosetting skjer fortløpende og krever mye tilrettelegging. Fortsatt arbeid med samhandling og kompetanse i forhold til samarbeidspartnere. Fortsette arbeidet med organisasjonsutvikling basert på kompetanseutvikling med etablert prosjekt styrking av det kommunale rusarbeidet, kombinert med sosialfaglig kompetanseheving på det lokale NAV kontoret. Medlem av PREMIS og utvikling av kompetanse i forbindelse med dette. Arbeide med tilrettelegging for best mulig integrering av flyktninger. Samhandling med næringsliv og offentlige etater Tiltak NAV Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Sosialkontortjenesten (3500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

45 5.0. ØKONOMISK RAMME TEKNISKE TJENESTER LANDBRUK OG MILJØ År Regnskap Budsjett Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre TILTAK DRIFT ADM. Tiltak TLM Budsjettkutt Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak TLM Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

46 5.1. MÅL FOR UTVIKLINGEN BOSETTING: Hemne kommune skal legge til rette for et godt og variert boligtilbud i hele kommunen SATSINGSOMRÅDER BOSETTING: Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Ledige tomter i kommunale boligfelt bør markedsføres. Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen med et endret familiemønster. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk, legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Rådmannen bes om å utrede et omfattende salg av kommunale boliger og herunder vurdere hvordan eget behov for boliger ivaretas. Hemne kommune skal ha tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen. Få attraktive kommunale tomter tilgjengelig. Kontinuerlig prosess. Eierskap, omfang og driftsstrategi for kommunale utleieboliger skal vurderes i perioden. Kommunen har store utfordringer i å opprettholde tilfredsstillende tilstand på boligene. Kommunen har store utfordringer i å opprettholde tilfredsstillende tilstand på boligene. Strategi for drift og vedlikehold skal utredes. Sikre regulerte arealer til offentlige formål gjennom kommuneplanprosessen. Hemne kommune skal legge til rette for et samspill mellom kommune og private aktører med tanke på å etablere sentrumsnære, mindre boliger/leiligheter til førstegangsetablerere, enslige og eldre, og for å møte utfordringen med et endret familiemønster. Hemne kommune skal ha et tilbud når det gjelder kommunale boliger, som imøtekommer krav fastsatt i gjeldende lovverk. Handlingsplan for helhetlig boligpolitikk, legges til grunn for å bistå de som har vansker med å skaffe seg bolig eller å beholde en tilfredsstillende bolig. Innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannen bes om å utrede et omfattende salg av kommunale boliger og herunder vurdere hvordan eget behov for boliger ivaretas. Hemne kommune skal ha tilgjengelige arealer for å kunne ivareta behovet for boliger til en økende andel eldre i befolkningen MÅL FOR UTVIKLINGEN KOMMUNALE BYGG OG UTEOMRÅDER: Hemne kommune skal ha en kommunal bygningsmasse og utearealer som drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE Indikator: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Det ble satt inn ekstra ressurser på byggesaksbehandling I Kravet til behandlingstid er 3 uker. Det behandles i overkant av 200 byggesaker etter PBL hvert år. Kommunen har effektivt en saksbehandler i byggesaker bygg og en på byggesak anlegg. TLM er meget sårbar ved fravær og endring i søknadsmengden. TLM har ikke kapasitet til å følge opp byggesakene og utføre pålagt tilsyn SATSINGSOMRÅDER KOMMUNALE BYGG OG UTEOMRÅDER Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Verdien av kommunale bygg og anlegg skal opprettholdes. Det bør foregå en kontinuerlig vurdering av behovet for bygg og anlegg i kommunalt eie. Eiendommer som kommunen ikke har behov for, bør avhendes. Nye lokaler til barnetrinnet/sfo ved Sodin skole er planlagt realisert i perioden. Skole og barnehage bygg er i fokus. Eierforhold og arealbehov ved andre kommunale eide og leide bygg, er under vurdering. Planlegging planlagt startet i Verdien av kommunale bygg og anlegg skal opprettholdes. Det bør foregå en kontinuerlig vurdering av behovet for bygg og anlegg i kommunalt eie. Eiendommer som kommunen ikke har behov for, bør avhendes. Det foretas en ny helhetlig vurdering av Sodinplatået med følgende elementer: Nye lokaler til småskoletrinnet (1.4. klasse) og SFO ved Sodin skole. Nye lokaler til administrasjon/ arbeidsplasser til ansatte ved Sodin skole.

47 Samfunnshuset og svømmehallen skal renoveres. Planlagt start etter påske Avhengig av nedstengning av hele samfunnshuset og svømmeanlegg. Flere nye omsorgsboliger med bistand skal bygges Kostnadsberegnet. i Tiendbursveien. Arbeidet med nye lokaler til administrasjon/ kulturskole/ arbeids plasser til ansatte ved Sodin skole, skal påbegynnes i perioden. Det skal utarbeides plan for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg i perioden. Jfr. pkt. «Nye lokaler til barnetrinnet/sfo ved Sodin skole» Drift og vedlikeholdssystem for bygg er under innføring. Plan innarbeides i samfunnsdel/handlingsplan Samfunnshuset og svømmehallen skal renoveres. Arbeidet startes i Flere nye omsorgsboliger med bistand skal bygges i Tiendbursveien TILTAK DRIFT Tiltak Beskrivelse TLM Bygg Ingen priskompensasjon Formannskapets forslag Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse TLM Bygg Støydemping Vinje barnehage. Pålegg fra Arbeidstilsynet Det innvendige støynivået i barnehagen er høyere enn grenseverdiene i regelverket. Tiltak for støydemping er nødvendig. Pålegg fra Arbeidstilsynet Tiltaket innebærer montering av støydempende materielaer i tak. Tiltaket er kostnadsberegnet av TLM. Usikkerheten i kostnadsberegningen er LAV, +/ 10 % Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse TLM Bygg Støydemping Grøtnes barnehage. Rapport fra Bedriftshelsa Det innvendige støynivået i barnehagen er høyere enn grenseverdiene i regelverket. Tiltak for støydemping er nødvendig. Støykartlegging utført av Bedriftshelsa januar Sak 12/1316 Tiltaket innebærer montering av støydempende materielaer i tak. Tiltaket er kostnadsberegnet av TLM. Usikkerheten i kostnadsberegningen er LAV, +/ 10 % Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

48 Tiltak Beskrivelse TLM Bygg Støydemping Bakkely barnehage. Rapport fra Bedriftshelsa Det innvendige støynivået i barnehagen er høyere enn grenseverdiene i regelverket. Tiltak for støydemping er nødvendig. Støykartlegging utarbeidet av Bedriftshelsa. Tiltaket innebærer montering av støydempende materielaer i tak. Tiltaket er kostnadsberegnet av TLM. Usikkerheten i kostnadsberegningen er LAV, +/ 10 % Totalt Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK TILTAK INVESTERING Tiltak TLM Bygg 6 omsorgsboliger med bistand fra Beskrivelse Det ble i budsjettet for 2010 avsatt midler til bygging av 2 boliger. Det gjenstår dermed 6 boliger som nå er planlagt oppført i tillegg. Hemne kommune har pr brukere som har behov for omfattende tjenester. Disse er fordelt på fysisk og psykisk utviklingshemmede samt pasienter med psykiske lidelser. Oppfølgingsbehovet er varierende, men alle har behov for tett oppfølging og trygghetsbemanning. Et argument for bygging av boliger blir da at kommunen best og mest økonomisk kan gi bistanden som blir samkjørt. Disse menneskene mottar i dag tjenester fra kommunen, men dette blir av varierende kvalitet, som gjør at det ikke fungerer for den enkelte. Kommunen greier ikke å gi den bemanning som kreves for at disse skal oppleve trygghet og god nok kvalitet på tjenestene. Dette fordi det krever mange hjelpere. Målet er å gi en tjeneste som er god nok slik at de kan leve og bo i egne boliger og ikke være svingdørspasienter i 2. linje tjenesten. Disse bor i dag i ulike type boliger av varierende kvalitet, for enkelte kan naboskapet virke skremmende og tiltrekkes uheldige miljø. Boligbehovet er kartlagt gjennom Individuell plan og plan psykisk helse. Prosjekter er oppjustert etter de nye krav i plan og bygningsloven som gjelder fra 1/ Det er her kommet krav om at omsorgsboliger som bygges etter 1/72010 skal ha eget slokkeanlegg. I tillegg er det krav om heis. Usikkerhet +/ 30 % Totalt Investert Gjenstående Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Totalt Sum investeringer Sum tilskudd Netto finansiering Driftskonsekvenser Sted Ansvar: TTF, felles (3820) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto

49 Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak TLM Bygg Ny barneskole Sodin planlegging/ byggestart 2012 Beskrivelse Jfr. sak 07/ Ferdigstillelse av skoleutbyggingen på Sodin. Prosjektet inkluderer barneskolen og administrasjonsdelen. For 2013/14 vil kostnader til planlegging påløpe. Det beregnes bygging i 2014/15. Prosjektet har stor usikkerhet på selve byggedelen, siden prosjektet ikke er ferdig utredet. Prosjektdelen har middels usikkerhet. Kostnadsrammen til utredningen er satt ut fra erfaringstall. Totalt Investert Gjenstående Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Totalt Sum investeringer Sum annet Netto finansiering SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse TLM Bygg Ny kommunal friluftsbarnehageavdeling Med bakgrunn i kapasitetsutfordringer for barnehagene på Kyrksæterøra, samt behovet for oppgradering av eksisterende barnehager på Kyrksæterøra, foreslås bygging av en ny kommunal friluftsbarnehageavdeling. Avdelingen får 18 plasser for barn i aldersgruppa 35 år eventuelt 9 plasser for barn i aldersgruppa 12 år. Ny kommunal friluftsbarnehageavdeling vil ha behov for et nytt bygg på ca.150 m2. Dette skal dekke behov for varmestue for barn og voksne, garderober for barn og voksne, sanitæranlegg for barn og voksne, samt areal for lagring av utstyr. Det er brukt normtall for areal per barn i beregningen, (6 m2), per plass. Parkering, belysning utomhus er tenkt dekt ved bruk av eksisterende løsninger per i dag. Videre er det tatt med kostnader for 2 stk. lavvoer og 2 stk. gapahuker. Usikkerheten i estimatet betegnes som Usikker. Tallene baserer seg på erfaringstall og kvadratmeterpris for tilsvarende nybygg. En ny kommunal friluftsbarnehageavdeling etablert ved en av de eksisterende kommunale barnehagene vil gi bedre ressursutnyttelse og større fleksibilitet i forhold til bemanning, og på sikt gi et lavere kostnadsbilde med tanke på personalkostnader enn eventuell utbygging av tilbudet på et nytt sted. Totalt Investert Gjenstående Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Totalt Sum investeringer Netto finansiering Driftskonsekvenser Sted Ansvar: Grøtnes barnehage (2703) 49

50 Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Statlige rammetilsk/gen. statstilsk. (8400) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak TLM Bygg Rådhus 2012 Beskrivelse Kostnadsoverslaget er ikke gjennomgått av Hemne kommune pga kappasitet. Overslaget må kvalitetsikres i løpet av Stor usikkerhet i løsning og kostnad. Totalt Investert Gjenstående Sted Ansvar: FDV Kommunale bygg (4140) Totalt Sum investeringer Sum fond Netto finansiering SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN VANNFORSYNING OG AVLØPSANLEGG Hemne kommune skal ha tilfredsstillende kommunaltekniske anlegg som drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Hemne kommunes innbyggere skal ha vann som tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav, herunder nok vann, godt vann og sikker vannforsyning. Miljøet skal sikres mot forurensing. Vassdrag og fjorder skal ha en vannkvalitet som er tilfredsstillende for å ivareta deres funksjon som rehabiliteringsområde, som ressurs/råstoff for næringsvirksomhet og som drikkevannskilde der dette er aktuelt SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE Indikator: Forsyningssikkerhet vann fra vannverkene. Enhet: Prosent av kalenderåret År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo N/A N/A ,997 99, ,995 99,992 Kommentar: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Hemne har fremdeles store utfordringer med utskifting av gamle eternitt rør i kommunen. Gjennomsnittlig alder på kommunale vannrør er 25 år, noe som ligger på linje med de kommuner det sammenlignes med. N/A=Det finnes ikke felles tall for kommunegruppe 02 og snitt for landet 50

51 SATSINGSOMRÅDER VANNFORSYNING OG AVLØPSANLEGG Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Ny hovedledning Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden. Det bør foretas en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen. Løpende arbeid. Utskifting av gamle eternittledninger. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden Nytt: Det er behov for utbedring av kloakkrense anlegget på Vesseøra i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Løsninger for nytt anlegg er utarbeidet, og innbakt i budsjettforslaget. Budsjettforslag Prosjektets størrelse og kompleksitet medfører behov for kjøp av ingeniør tjenester i planleggingsfasen. Ikke påbegynt. Pågår. Arbeidet med Vannforskriften inngår. Arbeidet med fornyelse og rehabilitering av eksisterende vannledningsnett, skal videreføres. Investering i nytt høydebasseng på Stølan planlagt i perioden. Det er behov for utbedring av kloakkrenseanlegget på Vesseøra i perioden. Dette av hensyn til utslippskrav og teknisk tilstand. Ny hovedledning Stretet Støa Skeiet skal realiseres i perioden. Området sør for Fjelna skal tilknyttes kommunalt avløpsnett i perioden. Det blir foretatt en planmessig kartlegging og opprydding i private utslipp fra boliger/fritidshus/gårdsbruk som ikke er tilknyttet kommunale anlegg. Utslipp til områder med avrenning til drikkevann, skal prioriteres. En avskjærende spillvannsledning langs FV 680 ved Rovatnet, bør vurderes i denne sammenhengen TILTAK INVESTERING Tiltak TLM Anlegg Avløp Nytt kloakkrenseanlegg Vessøra 2012 Beskrivelse Gammelt avløpsrenseanlegg på Vessøra er nedslitt og kan kollapse når som helst. Følgene av teknisk sammenbrudd blir at vi må slippe urenset kloakk til sjø, noe som er ulovlig ihht. forurensningsloven. Dette er et gammelt mekanisk renseanlegg Mazkozoll (sil), såkalt primærrenseanlegg. I tilfelle det ikke blir utbygging av nytt renseanlegg i 2013 så må det opprustes. Det er mottatt tilbud fra leverandør på kr ,. Det blir tatt 12 avløpsprøver på. år. Kommunen har utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Renseanlegget klarte i 2012 akkurat utslippskravet, men avløpsprøvene varierer i kvalitet fra år til år. I tilfelle kommunen ikke klarer utslippskravet så må det bygges nytt renseanlegg som klarer rensekravet. Det vil bli en kostbar løsning for kommunen å oppruste anlegget for kr , og kanskje allikevel må bygge nytt på grunn av at vi ikke klarer rensekravet. På nye renseanlegg så har en mulighet til å separere komposterbart slam og ristgods. Ristgods er avfall som ikke kan benyttes til noe og blir deponert på Meldal Miljøanlegg. Det er et tankekors at Hemne kommune leverer like mye ristgods som Trondheim kommune som kan separere komposterbart slam og ristgods. Komposterbart slam som er behandlet kan brukes til flere miljøvennlige formål. I tillegg er arbeidsforholdene dårlig for driftspersonell, spesielt med hensyn på hygiene. De samme driftsoperatører arbeider både på avløps og drikkevannsystemene. Det er derfor et behov for et tilfredsstillende sanitæranlegg, som skiller skitten fra rein sone. Dette innebærer garderobe og dusjer. Usikkerheten i kostnadsestimatet er Middels +/ 30 %. Ansvar Ansvar: Avløp (6300) Totalt Sum investeringer Netto finansiering Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Avløp (6300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto

52 300 Sum netto driftskonsekvenser MÅL FOR UTVIKLINGEN KOMMUNALE VEGER/BRUER/KAIER: Hemne kommune skal ha tilfredsstillende kommunale veger som drives og vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Tilgjengelighet for alle, trafikksikkerhet og miljøhensyn skal ha et særskilt fokus ved vurdering av alle framtidige tiltak SATSINGSOMRÅDER KOMMUNALE VEGER/BRUER/KAIER Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset. Anbefalingene i Hovedplan veg, alt.2, skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger. Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan. Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt. Prosessen med utbedring av FV 680 langs Rovatnet er igangsatt. Løpende arbeid. Ikke påbegynt. Ikke påbegynt. Hemne kommune skal være pådriver for opprusting av FV 680 langs Rovatnet og mellom Kyrksæterøra og Dalemskjølen og for utbedring av Lankankrysset. Anbefalingene i Hovedplan veg, alt.2, skal legges til grunn for vedlikehold og opprusting av kommunale veger. Det skal utarbeides en helhetlig plan for forbedringer på hovedvegnettet i Kyrksæterøra sentrum. Formålet er å redusere støy og uvettig kjøring. Nødvendige tiltak skal iverksettes i henhold til plan. Det skal klarlegges hvilken status de ulike kommunale kaiene skal ha. Kaier som få benytter og som kommunen ikke har bruk for, bør vurderes nedlagt TILTAK DRIFT Tiltak TLM Økt tilskudd private veger Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Private veger (7600) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Eiendomskatt (8100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

53 MÅL FOR UTVIKLINGEN BEREDSKAP/BRANN: Hemne kommune skal verne befolkningens liv og helse. Sannsynligheten for og konsekvensene av at uønskede hendelser oppstår, skal reduseres til et minimum. Nødvendig matforsyning, helsehjelp og sosiale tjenester skal tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid SATSINGSOMRÅDER BEREDSKAP/BRANN/FEIERVESEN Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Det skal legges til rette for at tiltak skal kunne iverksettes raskt når krise har oppstått. Samarbeidet mellom kommunalt beredskapsapparat, politi, ambulanse, luftambulanse og sivilforsvaret ved beredskapsoppgaver, skal styrkes. Løpende arbeid. Det blir satt fokus på lovpålagt opplæring av brannmannskaper i kommende periode. Løpende oppgave. Det skal legges til rette for at tiltak skal kunne iverksettes raskt når krise har oppstått. Samarbeidet mellom kommunalt beredskapsapparat, politi, ambulanse, luftambulanse og sivilforsvaret ved beredskapsoppgaver, skal styrkes TILTAK INVESTERING Tiltak Beskrivelse TLM Brann Utskifting av feierbil. HMS tiltak. Dagens feierbil er i dårlig teknisk tilstand, og en av de eldste bilene i bilparken til TLM. Ut fra hensynet til forestående påkostninger, og HMS hensyn til bruker, bør denne byttes. Bilen har omfattende rustskader, og påkostninger er ikke regningsvarende. Det er ønskelig å investere i en bruktbil av tilsvarende størrelse. Mindre varebil, 2 seter. Dagens feierbil er en VW Caddy fra Utskifting av denne har høy prioritet fra Rådmannen. Ansvar Ansvar: Feiervesen (6510) Totalt Sum investeringer Netto finansiering Sum netto driftskonsekvenser MÅL FOR UTVIKLINGEN LANDBRUK: Landbruket i Hemne skal kjennetegnes av mangfold og høy verdiskaping. Arealer og andre naturressurser skal forvaltes på en slik måte, at ressursgrunnlaget for kommende generasjoner ikke forringes. Landbruket skal bidra til å opprettholde gode bomiljø i livskraftige bygdesamfunn i kommunen SITUASJONEN I DAG KOSTRATALL BRUKERE Indikator: Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo N/A N/A Kommentar: Det er et nasjonalt mål at avgangen av dyrka jord til andre formål enn landbruk skal begrenses. Nasjonalt når Norge ikke målet på maksimalt 5000 dekar pr. år, og Landbruksdepartementet har oppfordret kommunene til større innsats for å nå målet. Hemne kommune har betydelig tørre avgang av landbruksareal enn de kommunene det sammenlignes med. Det finnes ikke felles tall for kommunegruppe 02 og snitt for landet 53

54 SATSINGSOMRÅDER LANDBRUK Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Strategi for det generelle landbruket i Hemne kommune: Utvikle tilleggsnæringer innenfor landbruket i kommunen. Kompetanseheving Skape et nettverk innenfor landbruket. Samspill mellom kommune, ulike rådgivingsorganisasjoner og bonden. Strategi for det generelle landbruket i Hemne kommune: Utvikle tilleggsnæringer innenfor landbruket i kommunen. Kompetanseheving Skape et nettverk innenfor landbruket. Samspill mellom kommune, ulike rådgivingsorganisasjoner og bonden. Strategier for skogbruket i Hemne kommune: Avvirke hogstmoden skog. Bygging av flere skogsbilveier. Foryngelse i områder der virket er lett tilgjengelig. Opprettholde skogbrukslederfunksjonen. Strategier for jordbruket i Hemne kommune: Produksjon innenfor de tradisjonelle næringene skal opprettholdes. Langsiktige leiekontrakter på produksjonsarealer. Jordvern skal veie tungt i saker av lokal karakter. Jordbruket skal drives på en miljø og klimamessig fornuftig måte. Tradisjonelt kulturlandskap og kulturmiljø skal holdes i hevd. Strategi for tilleggsnæringer til landbruket i Hemne: Bidra til å utvikle bondens kompetanse og utviklingsfokus, slik at bonden selv kan iverksette nye næringer. Skape arenaer for samarbeid mellom alle aktørene innenfor landbruket i Hemne når det gjelder tilleggsnæringer. Strategi for lokal landbruksforvaltning: Informasjon om oppgaver som landbruksforvaltningen skal og kan bistå næringen med. Lovpålagte oppgaver med tanke på rettighetsbaserte ytelser(primært). Veiledning (sekundært). Forvaltningen skal ha tilstrekkelig kompetanse til landbruksforvaltning og rådgiving. Bidra til at eksterne aktører som har en veiledningsrolle overfor bonden, opprettholder sitt engasjement i Hemne. Videreutvikle samarbeidet mellom kommune og organisasjoner/ rådgivere innenfor landbruket. Videreutvikle eksisterende samarbeid med andre kommuner. Kommunen arbeider aktivt for å øke uttaket av tømmer fra mindre skogteiger. Foryngelse av skog står sentralt i skogforvaltningen. Store investeringer i nye driftsbygninger for melkeproduksjon i kommunen. Jordvern og langsiktige leiekontrakter for dyrket jord står sentralt i forvaltningen. Hytteserviceprosjekt pågår mellom Hemne kommunen og interesserte grunneiere. De nye nettsidene til kommunen skal brukes aktivt til informasjonsdeling, i langt større grad enn i dag. Kompetanseutvikling har høy fokus. Samarbeidsarena for næringsutvikling i landbruket skal opprettes i perioden. Dette i henholdt til Landbruksplan. Strategier for skogbruket i Hemne kommune: Avvirke hogstmoden skog. Bygging av flere skogsbilveier. Foryngelse i områder der virket er lett tilgjengelig. Opprettholde skogbrukslederfunksjonen. Strategier for jordbruket i Hemne kommune: Produksjon innenfor de tradisjonelle næringene skal opprettholdes. Langsiktige leiekontrakter på produksjonsarealer. Jordvern skal veie tungt i saker av lokal karakter. Jordbruket skal drives på en miljø og klimamessig fornuftig måte. Tradisjonelt kulturlandskap og kulturmiljø skal holdes i hevd. Strategi for tilleggsnæringer til landbruket i Hemne: Bidra til å utvikle bondens kompetanse og utviklingsfokus, slik at bonden selv kan iverksette nye næringer. Skape arenaer for samarbeid mellom alle aktørene innenfor landbruket i Hemne når det gjelder tilleggsnæringer. Strategi for lokal landbruksforvaltning: Informasjon om oppgaver som landbruksforvaltningen skal og kan bistå næringen med. Lovpålagte oppgaver med tanke på rettighetsbaserte ytelser(primært). Veiledning (sekundært). Forvaltningen skal ha tilstrekkelig kompetanse til landbruksforvaltning og rådgiving. Bidra til at eksterne aktører som har en veiledningsrolle overfor bonden, opprettholder sitt engasjement i Hemne. Videreutvikle samarbeidet mellom kommune og organisasjoner/ rådgivere innenfor landbruket. Videreutvikle eksisterende samarbeid med andre kommuner. 54

55 5.7. MÅL FOR UTVIKLINGEN MILJØ: Samfunnsutviklingen skal sikre livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Aktivitetene i lokalsamfunnet vårt, skal skje innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt, slik at ressursforbruket og miljøbelastningen reduseres. Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig, sikres i levedyktige bestander. Variasjonen i vilt, natur og landskapstyper, skal opprettholdes. Forvaltningen av beskattbare arter, må være slik at balansen i økosystemene ikke forrykkes. Skader fra alle typer forurensning og forsøpling på mennesker og naturmiljø, skal reduseres til et minimum SATSINGSOMRÅDER MILJØ Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Hemne kommune skal utarbeide en miljøplan som ivaretar kommunens overordnede miljøansvar. Følgende tema bør omtales: Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene, herunder informasjon og motivasjon for å redusere energibruk og utslipp av klimagasser. Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning. Miljøstatus Hemne en beskrivelse av situasjonen i dag på ulike miljøområder, som også skal gjøres tilgjengelig for allmennheten Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen Viktigheten av å opprettholde det biologiske mangfoldet Viktigheten av å opprettholde sammenhengende inngrepsfrie områder. Overordnede samfunnsmessige interesser kan i spesielle tilfeller, sette dette prinsippet til side. Motorferdsel i utmark med fokus på kjøring på barmark og på bruk av motorbåt på innsjøer og vassdrag. Miljøplan ikke påbegynt. Blir ikke utarbeidet. (Tema Miljø innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og handlingsplan.) Andre kommentarer: Enkeltstående temaer er under arbeid, både gjennom enkeltsaker og saksbehandling etter Plan og bygningsloven. Det arbeides med avfalls og forurensningsproblematikken, biologisk mangfold, og miljøstatus for kommunen. Reglene for motorferdsel i utmark står foran revisjon. Et stort kartleggingsarbeid er utført gjennom arbeidet med Vannforskriften. Hemne kommune er del av Søndre Fosen Vannområde, og tilstanden i kommunens vann og vassdrag er nå kartlagt. Miljø er en av hovedutfordringene som vil bli behandlet i kommuneplanens samfunnsdel/handlingsplan. Følgende tema bør omtales: «Miljøstatus Hemne» Biologiske mangfold Sammenhengende inngrepsfrie områder Lokale klimatiltak for å redusere konsekvensene av klimaendringene Motorferdsel i utmark Strategier for å integrere miljøhensyn i all kommunal drift og forvaltning Tiltak for å redusere forurensnings og forsøplingsproblematikken i kommunen 5.8. MÅL FOR UTVIKLINGEN FRILUFTSLIV: Allemannsretten skal vektlegges i all arealforvaltning. Hemne kommune skal gi alle sine innbyggere anledning til allsidig fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. Natur og kulturgrunnlaget og mulighetene til å oppleve stillhet og fred og ro som viktige kvaliteter i friluftslivet, skal tas vare på. Anlegg og aktiviteter skal være lett tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. 55

56 SATSINGSOMRÅDER FRILUFTSLIV Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. Innbyggerne i Hemne, skal gis mulighet til fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAKHemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres. Ny kommuneplan. Grøntplan er vedtatt. Forvaltningen har som mål å fremme tiltak i henhold til denne. Det er lagt ned en betydelig innsats i å videreutvikle de statlige sikrede friluftsområdene, som kommunen har forvaltningsansvaret for. Dette er helt sentralt for å lykkes med mestringsperspektivet som er et grunnleggende perspektiv i ny samfunnsdel i kommuneplanen. En fornuftig arealforvaltning skal sikre at viktige friluftsområder ikke bygges ned. Ytterligere privatisering av strandsonen kan ikke tillates. Innbyggerne i Hemne, skal gis mulighet til fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger Det skal motiveres til økt egenorganisert fysisk aktivitet og til å ta i bruk naturen i nærområdet til gode friluftsopplevelser. Turstier skal vedlikeholdes og merkes Prosjektet FYSAKHemne skal videreføres Ved etablering av nye eller ved videreutvikling av eksisterende nærmiljøanlegg, skal prioriteringene i tiltaksdelen til Plan for idrett og fysisk aktivitet legges til grunn. Prosjektet Aktiv sommer med tilrettelagte kultur og friluftsaktiviteter for barn og unge i sommerferien, skal videreføres MÅL FOR UTVIKLINGEN ENERGI: Energiforbruket skal reduseres. Det skal etableres varierte energiløsninger med fokus på økt produksjon av fornybar energi. Energisystemet må sikres en samfunnsmessig rasjonell utvikling, slik at vi blir mindre sårbare for endringer i energimarkedet SATSINGSOMRÅDER ENERGI Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Kommunen skal bidra aktivt til et redusert energiforbruk generelt, og til omlegging fra bruk av olje og elektrisitet til bruk av bioenergi og fjernvarme til oppvarming. Tiltak gjennomføres i henhold til Energiplan. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i sin daglige virksomhet, gjennom å vise god praksis både som driftsenhet og som innkjøper: Det skal utarbeides en ENØKplan for kommunale bygg. Hemne kommune skal ta i bruk fjernvarme til oppvarming i kommunale bygg. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft(småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig. Driftsavtale med Hemne Fjernvarme inngått. Ny teknologi innenfor varmegjenvinning, lys og byggtekniske løsninger, tas i bruk ved alle nye prosjekter og rehabiliteringer av bygg. Kommunen arbeider aktivt med å ta i bruk ny teknologi. Løpende praksis. ENØK plan for bygg er ikke utarbeidet vil bli innarbeidet i samfunnsdel/handlingsplan. Løpende arbeid. Dette er et samarbeid mellom kommune og næring. Kommunen skal bidra aktivt til et redusert energiforbruk generelt, og til omlegging fra bruk av olje og elektrisitet til bruk av bioenergi og fjernvarme til oppvarming. Tiltak gjennomføres i henhold til Energiplan. Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i sin daglige virksomhet, gjennom å vise god praksis både som driftsenhet og som innkjøper: Hemne kommune skal ta i bruk fjernvarme til oppvarming i kommunale bygg. Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft(småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig. 56

57 6.0. ØKONOMISK RAMME KULTUR År Regnskap 2011 Budsjett 2012 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre MÅL FOR UTVIKLINGEN KULTUR: Hemne skal være en ledende kulturkommune som vektlegger kulturaspektet i alle deler av samfunnsutviklingen. Vi skal videreutvikle mangfoldet av kulturtilbud og ta vare på kulturarven, slik at det skapes tilhørighet og trivsel som gjør at folk gjerne vil bo og arbeide i Hemne. Det skal etableres en tidsmessig arena for forskjellige kulturaktiviteter SITUASJONEN I DAG: DATA FRA ENHETENS STYRINGSKORT: Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2010 Brukere Fornøyde brukere Elevplasser på venteliste i kulturskolen.49 stk. 41 stk. Kommentar: Økning fra 3,7 % (av andel barn i grunnskolealder) i 2010 til 5,1 % i elevplasser på venteliste ved GSI rapport Skjulte ventelister, få eller ingen søknader pga. manglende undervisningstilbud i tre av fire kjernefag i kulturskolen; det vil si dans, drama, kunst. KOSTRATALLBRUKERE Indikator: Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole av antall barn i alderen 615 år. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo , , , ,5 24,1 15,2 Kommentar: Forsiktig økning for Hemne. Bedre enn landsgjennomsnittet, men dårligere enn kommunegruppe 02. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det, skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent SATSINGSOMRÅDER KULTUR Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder Bibliotek: Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i ei digital tid. Prosjekt med utgangspunkt i St.meld. nr. 23 ( ). Kulturskole: Samarbeid kulturskole/ frivillige kulturorg./andre aktører innenfor utøvende virksomhet Prosjektarbeid Ny kulturskole Fritidsklubb: Brukermedvirkning Kulturhus: Tilrettelegging for etablering av nytt kulturhus. Nye digitale systemer krever kontinuerlig kompetanse på IKT, fagsystemer og nye media. Det satses på videreføring av samarbeid med andre kulturaktører og grunnskole. Satsing på brukermedvirkning i forbindelse med ny fritidsklubb Videreføres Stortingsmelding nr. 23 og Bibliotekloven ligger til grunn for vårt arbeid. Opplæring, kurs IKT. Samarbeide med skoler og andre enheter i kommunen formaliseres. Kulturskole: Samarbeid kulturskole/ frivillige kulturorg./andre aktører innenfor utøvende virksomhet/grunnskole Prosjektarbeid Ny kulturskole Fritidsklubb: Brukermedvirkning Lokaler til: Kulturadministrasjon Kulturskole Fritidsklubb

58 Hemne Bygdemuseum: Gjenstandsregistrering, utstillinger, aktiviteter. Magerøya: Overordnet plan for framtidig drift. Wesselgården: Utvikle Wesselgården og tilliggende områder i tråd med gjennomført utredning. 0,5 % av kommunens driftsbudsjett skal øremerkes til årlige driftstilskudd til lag og organisasjoner TILTAK DRIFT Videreføres Utarbeides høst 2012 Videreføres Videreføres Hemne Bygdemuseum: Gjenstandsregistrering, utstillinger, aktiviteter. Magerøya: Overordnet plan for framtidig drift. Wesselgården: Utvikle Wesselgården og tilliggende områder i tråd med gjennomført utredning. 0,5 % av kommunens driftsbudsjett skal øremerkes til årlige driftstilskudd til lag og organisasjoner. Tiltak KULTUR Red ramme Beskrivelse Totalt Sted Ansvar: Kulturadministrasjon (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse KULTUR Økt stillingsressurs enhetsleder Rådmannens kommentar: Det vises til tiltak meldt inn av enhetsleder kultur om økning av kulturskolerektor på 50 % til 100 %. Både arbeidsmengde og kompleksitet tilsier at dette anses for en nødvendig økning. Rådmannen ønsker i tillegg en økning på 50% stilling (100 % totalt). Begrunnelse: 1. Mulighet for kulturskolerektor til å prioritere kulturskolen i 100 % stilling da kommunen i dag mangler en god del tilbud. 2. Enhet for kultur er en liten enhet på linje med andre små enheter. Mange små enheter og et stort spenn i arbeidsoppgavene for disse enhetslederne (både fag og administrasjon)gjør at de for det første jobber tungt selv og for det andre at rådmannen med stab får en økt belastning. En økning på 100 % stilling som enhetsleder kultur medfører at kulturskolerektor blir 100 % stilling. Enheten blir for liten til å forsvare en hel enhetslederstilling uten fag. En kan få svært mye ut av denne stillingen ved å legge flere små enheter inn under samme stilling Totalt Sted Ansvar: Kulturadministrasjon (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak KULTUR KSK Leie av nye lokaler til kulturskole fra 2013 Beskrivelse Leie av lokaler til kulturskolen vil kunne gi tilgang til 5 isolerte øvingsrom og kulturverksted. God plass til kunst og visuelle fag samt dans og drama i kulturverkstedet Felles kontor, møterom/sosiale rom med toalett universell tilgang. nærlager til visuelle fag og lokaler som egner seg til fjernlager for alle aktiviteter (instrumenter, sceneutstyr, kostymer mm). Tilsammen ca. 700 m2 samt tekniske rom. Lokalene inkluderer en mindre sal (ca. 110 m2) med sitteplasser i sammenleggbart amfi. Salen kan nyttes til kino, 58

59 dans, drama, konserter, teater, utstillinger, møter og kommunestyresal for å nevne noe. Ved separat bygging av kulturskolen med sal må det beregnes areal til publikum, garderobe og toaletter. Det er videre planlagt nærlagerplass for stoler og bord samt øvingsutstyr for f eks korps og kor i tilknytning til salen. Konserter, møter, kino og annen utleie av lokalene vil generere inntekter som ikke er beregnet pt. Delfinansiering fra salg av Vorphaugen samt offentlige og private gaver, tilskudd og noe dugnadsinnsats kan bidra til å redusere nettofinansiering. Det må påregnes relativt høye byggekostnader pga. av spesielle bygningstekniske krav; særlig mht. lydisolasjon. Anslagsvis leiekostnad kr , pr. år + FDVkostnader. Flyttekostnader anslagsvis Kr ,. Tiltaket vil bli fremmet som egen sak Totalt Sted Ansvar: Kulturskolen (2900) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak KULTUR KUL Leie av lokaler til kulturadministrasjonen fra 2013 Beskrivelse Enhet for Kultur og næring er lokalisert på ulike steder. Biblioteket har flyttet inn i nye lokaler i Meierigården. Kulturskolen holder til på Vorphaugen og i Hasselveien, rektor har kontor 2. etg Lidalsbygget. Fritidsklubben har sine lokaler på Skeiet, mens klubbleder har kontor 2. etg Lidalsbygget. Enhetsleder/rektor, museumsstyrer, saksbehandler, ungdomssekretær og fritidsklubbleder har kontor sammen med enhetsleder i 2. etg Lidalsbygget. Ansatte på kulturskolen lider på grunn av elendige og uegnede lokaler. I tillegg har de liten nærhet til egen organisasjon. Stipulert leiekostnad pr m2 Kr 1.200/ gir en årlig husleie på ca Kr ,. Første år forutsettes leie fra 2. halvår og halv husleie Kr ,. Dette kan helt eller delvis finansieres ved fremleie av kontorene som blir ledige i Lidalsbygget. Linjeleie anslås til Kr , pr år. Renhold og energi kommer i tillegg. Flytte og installasjonskostnader anslås til Kr , Totalt Sted Ansvar: Kulturadministrasjon (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak KULTUR KLU Leie av nye lokaler til fritidsklubben fra 2013 Beskrivelse Fritidsklubben holder i dag til i selveide lokaler på selveid tomt på Skeiet. Lokalene er for små for mengden brukere man har fått, og gir heller ikke rom for nye ønskede aktiviteter. Lokalene gir heller ikke tilfredsstillende muligheter for å drive med parallelle aktiviteter. Nye lokaler vil kunne imøtekomme disse behovene og åpne for nye aktiviteter, økt brukstid og andre målgrupper. Større areal gir plass for biljardklubb og muligheter for flere aktiviteter samtidig. Lokalene blir også tilgjengelige for flere brukergrupper. Det er også satt av plass til to bowlingstriper i full lengde og et rom til skytebane. Kostnadene til bowlingbaner er ikke beregnet og tatt inn i prosjektet. Husleie pr år ca. Kr ,. 1/2 husleie år 1, Kr Flytting engangsutgift ca. kr ,. Alt er satt på konto da det ikke er egen linje for husleie i budsjettskjemaet. Renhold og energi kommer i tillegg. Anslaget er usikkert da kravspesifikasjonen 59

60 vil påvirke anslaget Totalt Sted Ansvar: Fritidsklubben (5460) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK MÅL FOR UTVIKLINGEN TVERRFAGLIG SAMARBEID: Hemne skal ha et tverrfaglig samarbeid mellom kommunale og offentlige etater og frivillige lag og organisasjoner, som bidrar til at barn og unge kan velge mellom et bredt spekter av aktiviteter. Barn og unge med spesielle behov, skal møte et effektivt og målrettet hjelpeapparat som handler raskt når det er nødvendig SATSINGSOMRÅDER TVERRFAGLIG SAMARBEID Satsingsområder Kommentarer Satsingsområder SLTarbeidet skal videreføres. Dette er politisk bestemt. Videreføres. SLTarbeidet skal videreføres. Aktiv sommer, jente guttegrupper mv. Videreutvikle samhandlingen med aktuelle samarbeidspartnere. Viktig å ha kunnskap om hverandre og hva den enkelte enhet kan bidra med. Videreføres. Videreutvikle samhandlingen med aktuelle samarbeidspartnere. Satsingen innenfor MOTarbeidet skal videreføres. Videreføres. Satsingen innenfor MOTarbeidet skal videreføres. 60

61 Plan og bygningsloven 11: Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, jfr plan og bygningsloven. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplan etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre i sak 89/07. Handlingsplanen angir konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2012 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett.. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målet med denne type arbeidsform er å få politikere fra baksetet til førersetet og tidligst mulig inn i prosessen. I og med at det er vedtatt budsjettet for 2011 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Videre er det innarbeidet forventet lønnsog prisstigning. Statsbudsjettet kommer i midten av oktober noe som kan endre rådmannens vurderinger da rådmannens konsekvensjusterte budsjett blir framlagt før denne tid.. Rådmann/enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak innenfor eget ansvarsområde. Nye tiltak innarbeides i måldokumentet. Formålet med utarbeidelse av handlingsplan med årsbudsjett er å realisere de mål og strategier som er fastsatt i kommunens langsiktig del, planlegge nye tiltak 61

62 Status og utfordringer Kommunens virksomhet er bred og kompleks. Rådmannen må derfor fokusere på det han vurderer som mest sentralt. Selv om dette i noen grad blir subjektive vurderinger og at andre kanskje ville ha fokusert på andre forhold, bygger vurderingene på en rekke holdbare kriterier og observasjoner. Tjenesterapporter, arbeidsgiverrapport og politisk budsjettkonferanse har som formål å gi kommunestyret en status på alle tjenesteområder som grunnlag for planlegging. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at denne informasjonen ikke viser hele bildet. Bildet som ble tegnet i fjor har ikke endret seg mye. Rådmannens stab og enhetene arbeider godt med forbedringsarbeid. Standarden på kommunale tjenester oppleves som god av brukerne. Arbeidsmiljøet oppleves som godt, til tross for at på noen enheter har et noe høyt sykefravær og at vi på et par områder har et stort potensiale for forbedring. Krav til systemer for kvalitetssikring og internkontroll er omfattende. Oppfølging av systemene tar tid og kommunens ledere står ofte i valget mellom konkret handling og systemutvikling / oppfølging. Resultatet blir at dokumentasjonen som kreves lagt fram ved tilsyn og kontroll ofte er mangelfull. Selv om kommunen er kommet langt på systemsiden, ser en nå at det enda krever tid før en er i mål. Det er ikke avsatt ressurser til å følge opp systemene. Tida nærmer seg for at dette må gjøres. Rådmannen fremmer ikke noen tiltak i forbindelse med dette i årets budsjett, men vil komme tilbake til det neste år. Økonomistyring og budsjettdisiplin i Hemne kommune er god. Det er innført nye og bedre verktøy og metoder for avdekking av avvik mellom budsjett og regnskap gjennom året. Dette medfører at oversikten er god og at det kan settes inn korrigerende tiltak raskt ved behov. Budsjetteringen er treffsikker med små avvik mellom budsjett og regnskap. Befolkningsutviklingen i Hemne er litt nedadgående og befolkningssammensetningen endrer seg i retning av at en større andel av befolkningen er over 67 år. Dette påvirker kommunes inntekter og utgiftsbehov. Alderssammensetningen gjenspeiler seg også i arbeidsstokken til Hemne kommune. Relativt mange vil gå over i pensjonistenes rekker de nærmeste åra. Dette reiser en utfordring i forhold til rekruttering og håndtering av økende pensjonsutgifter. En lønnsutvikling og økning i pensjonskostnader som ikke dekkes opp av inntektssystemet har medført en stadig strammere drift. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen har nå gått inn i en etableringsfase. Sammen har de 12 samarbeidskommunene fått godkjent sin modell for samhandlingsenhet ved Orkdal Sjukehus. Det er ansatt daglig leder og en er inne i en fase med rekruttering av personell. Enheten er inntil videre fullfinansiert med statlige midler, men det blir sannsynligvis nødvendig med bevilgninger etter hvert som kommunene ønsker å utvikle enheten. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at dette da bør dreie seg om tiltak som kommunene ellers måtte sette i verk hver for seg, men som en løser bedre og billigere sammen. Lokalt i Hemne er samhandlingsreformen også inne i en etableringsfase. Det er etablert et lokalt prosjekt med prosjektleder som er i gang med å utarbeide nye rutiner, peke på nye arbeidsmåter og utforming av nye tiltak. De nye tiltakene er lagt inn i budsjettforslaget og må eventuelt prioriteres opp mot eksisterende drift. Kommunens økonomiske handlingsrom er begrenset, men rådmannens råd er å prioritere ubrukte midler kommunen får til samhandlingsreformen til disse nye tiltakene. Ressurskrevende unge brukere representerer en stor utfordring. De har langvarige og omfattende behov. Det er behov for å gå videre med utbyggingen ved TTF. Kommunen har organisert døgnbasert tjeneste ved boligene, og det er mest effektivt å organisere tjenestetilbud til denne gruppen i tilknytting til disse. Kultur Hemne kommune har tatt mål av seg til å være en kulturkommune. Ildsjeler har gjennom sin innsats bidratt til å skape et positivt bilde av kommunen. Selv om kommunen bidrar med støtte og tilskudd til arrangement, må kulturen sies å leve i kummerlige kår når det gjelder lokaler og andre fasiliteter. Dette planlegges det å gjøre noe med gjennom å gå ut med anbud på lokaler til kulturskole, fritidsklubb og kulturadministrasjon. Når det gjelder kulturadministrasjonen, så ser vi nå at den har store utfordringer med å løse bredden av oppgaver med de ressursene kommunen har stillet til rådighet. Dette har kultursjefen kommentert i eget tiltak. Se også rådmannens tiltak under kultur. Kultursjefsstillingen er kombinert med stilling som rektor ved kulturskolen. Dette er ingen heldig løsning. Samtidig har vi ikke ressurser til å utvide tilbudet ved skolen. Kultursjefen har derfor foreslått å øke administrativ stillingsressurs med 50 % slik at funksjonene kan skilles. Dette løser imidlertid ikke utfordringen med smalt tilbud ved kulturskolen. 62

63 Administrasjon og ledelse Rådmannen ser utfordringer med mange små enheter og har kommet til at en ønsker å foreslå en ytterligere økning på 50 % administrativ stilling knyttet til forslag om utvidelse av stilling som enhetsleder kultur. Den administrative driften er effektivisert betydelig de siste 4 åra. Det utføres mer og kvalitativt bedre oppgaver med færre ansatte. De små enhetene har spesielt store utfordringer da enhetsleder både skal ha en faglig funksjon og en administrativ funksjon. De administrative oppgavene er komplekse. Det må derfor ytes betydelig støtte fra sentraladministrasjonen. Dette rammer igjen utviklingsoppgaver. Ved å etablere en ny enhetslederstilling innenfor kultur kan flere mindre enheter legges under samme enhet. Dette vil styrke utviklingsfokus for sentraladministrasjonen, kulturenhetens bredde i tilbud og avlaste hardt pressede enhetsledere for små enheter. Samtidig ser en at det er behov for en grundig gjennomgang av måten en løser administrative oppgaver på. Rådmannen har derfor startet en prosess sammen med KS for å innarbeide en mer systematisk tilnærming til hvordan vi skal gjennomgå arbeidsflyt. IKT En har kommet dit at de elektroniske informasjonssystemene utgjør et nødvendig element i alle driftsoppgaver. Så godt som all informasjon internt og eksternt lagres og utveksles elektronisk. Kapasiteten på personellsiden er sprengt. Det er derfor nødvendig med en ny stillingsressurs. Samtidig driftes det løsninger som må fungere 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Dette løses i dag ved at medarbeiderne rykker ut på overtid på sin fritid. Dette er ikke lengere en gangbar løsning. En strategi har vært å forsøke å løse dette gjennom interkommunalt samarbeid. De løsningene som er foreslått, er så kostbare at rådmannen ser det som lite realistisk å fortsette på denne vegen. Det foreslås derfor å etablere en egen vaktordning. Dette kan en løse på en forsvarlig måte med å innlemme IKTressursene på Sodin skole sammen med en ny stillingsressurs. Kommunens datarom har i tillegg nådd sin absolutte begrensning. Det er nødvendig å etablere et nytt datarom enten ved å gå ut å leie eller ved å bygge selv. Barnehager Rett til barnehageplass for ettåringer har ført til at kommunen ikke har kapasitet i sentrum selv om en mener en har kapasitet i kommunen totalt. I en situasjon hvor lokalt næringsliv og kommunen har behov for rekruttering av kompetent arbeidskraft utenfra, vil det være et klart konkurransefortrinn å kunne tilby barnehageplass i nærheten av der folk bor. Det er også reist debatt om løpende barnehageopptak. Hvordan dette vil påvirke kapasitet er noe usikkert, men en kan godt tenke seg at dette setter ytterligere press på antall plasser. Rådmannen utreder 3 alternativ: Utvidelse av 2 barnehager i sentrum, bygging av ny «storbarnehage» i sentrum som både erstatter Grøtnes og Bakkely og utvider kapasiteten, og friluftsbarnehageavdeling lokalisert i Grøtnes barnehage. Disse vil bli omtalt nærmere i budsjettprosessen. De kommunale barnehagene i sentrum og på Vinjeøra er i tillegg nedslitt og spesielt i sentrum lite tilrettelagt for det antall barn og voksne som i dag er i barnehagen. Kapasiteten i sentrum er utvidet til tålegrensen. En setter spørsmål både ved inneklima, støy og areal. En må derfor ta et valg uavhengig av utvidelse av kapasitet. Barnehagene må oppgraderes. På Vinjeøra barnehage foreligger det et pålegg fra Arbeidstilsynet i forhold til støybegrensning. På Grøtnes og Bakkely foreligger det målinger gjennomført av Bedriftshelsetjenesten som viser for høyt støynivå. Behov for investeringer Når en ser bort fra selvkostområdet og en del mindre prosjekt, er det hovedsakelig 5 investeringsbehov som oppleves som presserende: Rådhus Sodin skole 14 årstrinn, administrasjonsfløy og arbeidsrom lærere Utvidet barnehagekapasitet. Nytt datarom Nye boliger ved TTF I tillegg må det nevnes driftstiltak i forbindelse med lokaler for kulturskole, fritidsklubb og kulturadministrasjon. Vedlikehold av bygninger og veier Kommunen har et relativt stort vedlikeholdsetterslep på bygningsmasse og kommunale veier og anlegg. På noen områder bør det også investeres. En vurdering av hvor mye kommunen skal eie er en naturlig del av dette. Også hvordan kommunen som eier organiserer sitt eierskap. Dette er en stor sak som det arbeides med blant annet på bakgrunn av kommunestyrevedtak om omfattende salg av boliger. Det ble i 2010 foretatt en reduksjon av bemanningen på uteavdelingen på tekniske tjenester. Dette medfører en del utfordringer når det gjelder å utnytte kapasiteten til vedlikeholdspersonellet på en god og effektiv måte. Økonomisk handlefrihet 63

64 En sliter med å få den handlefriheten en ønsker for å realisere ønsket tjenesteutvikling og investeringer. Som tidligere nevnt; til tross for nedbemanning og stram styring har en ikke greid å skape nødvendig økonomisk handlingsrom. Stram styring vil nok være nødvendig også framover til tross for reduksjonene som er gjennomført. Et lyspunkt er at kommunens skatteinntekter har gått opp de siste to åra. En får imidlertid ikke full effekt av dette da det meste trekkes inn igjen over inntektsutjevningen. Omtaksering av eiendommer og utvidelse av eiendomsskatt ble realisert i Merinntekt ut over dagens inntekt er stipulert til i overkant av 4 mill. Samtidig varsles det et stramt statsbudsjett, lønnsoppgjøret er nok en gang for romslig og det er reist usikkerhet om størrelsen på utbytte fra Trønderenergi AS. Inntektskilder utenom frie inntekter fra Staten: Salg av konsesjonskraft Renteinntekter og aksjeutbytte Eiendomsskatt fra Hemne Eiendomsskatt fra Aure og Hitra Så godt som alle disse inntektene ligger i drifta. Det bør være et mål på sikt å få avsatt mest mulig på fond. Dette sees imidlertid ikke som realistisk i overskuelig framtid. Eiendomsskatteavtalen med Aure og Hitra kan vise seg å være et gullkantet kort hvis prosjektet Ironman blir realisert. Rådmannens prioriteringer Budsjettforslaget inneholder en rekke gode tiltak. Rådmannen har i år valgt å løfte fram noen få tiltak på drift og investering: Drift 1. IKT 100 % stilling og vaktordning. 2. Enhetsleder kultur / andre små enheter 100 % stilling. (Sees i sammenheng med enhetsleder kultur sitt forslag om 50 % stilling). 3. Samhandlingsreformen innarbeidelse av tiltak. Eventuelt finansiert ved bruk av «samhandlingsmidler». 4. Økt vedlikehold kommunale veier og bygninger. Investering: 1. Rådhus realisering av planlagt bevilgning i Inkludert datarom 2. Sodin skole planlegging i 2013 og delvis i Byggestart i Utvidelse av barnehagekapasitet i sentrum etter valgt plan. 4. Nye boliger ved TTF I tillegg bør det inn tiltak på selvkostområdet (kommunaltekniske anlegg) Rådmannens framlegg til konsekvensjustert budsjett må sees på som et uferdig arbeidsdokument som skal formes i arbeidsmøter sammen med formannskapet Torger Aarvaag rådmann 64

65 Befolkningsstruktur og befolkningsframskrivinger i Hemne i perioden pr. 1. januar, fordelt på kjønn og alder. Kjønn/år Alder Menn 05 år år år år år år år år eller eldre Kvinner 05 år år år år år år år år eller eldre Totalt Kilde: SSB (pr 2 kvartal 2012) Tabellen viser befolkningsstruktur og utvikling fra 2000 og fram til i dag fordelt på alder og kjønn, samt befolkningsframskrivinger fram til Av framskrivningene, ser vi at folketallet vil øke med ca. 7 % i perioden fram til Befolkningsframskrivinger gir et bilde av alderssammensetningen i befolkningen fram i tid. Usikkerhetsfaktorene er imidlertid mange. Likevel framgår det tydelig, at andelen eldre i befolkningen vil øke betydelig fram til 2030 (ca. 42 %). Antall barn i alderen 012 år vil øke med ca. 14 % i samme periode. Andelen yrkesaktive vil avta med ca. 3 % fram til Endringene i alderssammensetning og konsekvensene av disse, er en av de største utfordringene også i Hemne i årene framover, både med tanke på å skaffe kompetent arbeidskraft til voksende sektorer innenfor skole og helse/omsorg, og fordi områdene vil kreve en større andel av kommunebudsjettene framover. 65

66 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 ble lagt fram 8 oktober. Vi oppsummerer her hovedtrekkene i budsjettopplegget og enkeltsaker. Kommuneopplegget 2013 Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås til 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner på kommunene og 800 mill. kroner på fylkeskommunene. Skatteanslaget for 2012 for kommunesektoren samlet er oppjustert med 2,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb Det innebærer at inntektsveksten i 2013 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for Veksten i samlede inntekter i 2013 blir 4,1 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 2,3 mrd. kroner i 2013 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2013, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 3 mrd. kroner. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,4 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Helse og omsorgstjenesten Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgns plasser i Det foreslås også å øke grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kroner og for sykehjemsplasser til 1,12 mill. kroner. Endring i finansiering Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet Ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 67 ( ) Kommuneproposisjonen 2008 ble det besluttet at tilskudd til kommunalt rusarbeid skulle innlemmes i kommunenes inntektssystem fra I 2010 besluttet regjeringen å forlenge virketiden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, og det ble besluttet å videreføre tilskudd til kommunalt rusarbeid ut opptrappingsplanens planperiode. Regjeringen foreslår å innlemme 333 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra Samtidig ønsker regjeringen å styrke kompetansen og utvikle gode samhandlingsmodeller gjennom å omdisponere og videreføre 100 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid til følgende formål: 66

67 Økt rekruttering av psykologer i kommunene (20 mill. kroner) Videreføring og styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter og videreutdanning (25 mill. kroner) Utprøving av samhandlingsmodeller samt videreføring av tilskudd til sprøyterommet (55 mill. kroner). Midlene bevilges over Helse og omsorgsdepartementets budsjett. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år. Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelptilbud som kom i 2012 trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill. kroner, og økes til 270 mill. kroner i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd. 2012kroner. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelptilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill. kroner av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester Ingen reelle endringer i regelverket. Kompensasjonsgraden videreføres på 80 pst. Innslagspunktet prisjusteres til kroner. Budsjetterte utgifter øker med 500 mill. kroner til 5,85 mrd. kroner på grunn av forventet vekst i antall brukere og vekst i utgifter per bruker. Skole Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag på ungdomstrinnet gradvis over tre år. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 9. trinn fra høsten Rammetilskuddet økes med om lag 66 mill. kroner (halvårsvirkning for høsten 2013) for å kompensere for kommunenes merutgifter. Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk Regjeringen foreslår å bevilge 157 mill. kroner i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler. Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen foreslår at det innføres én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFOtiden på barnetrinnet (1.4. trinn) fra høsten Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks og språkarenaer. Kommunenes merutgifter for høsten 2013 er beregnet til om lag 72 mill. kroner. Dette kompenseres ved en økning i rammetilskuddet. 67

68 Rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 9 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2013 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner. Ordningen forvaltes av Husbanken. Barn og unge Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 273 mill. kroner i 2013 knyttet til dette formålet. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager Regjeringen vil sikre ikkekommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. Kunnskapsdepartementet forslår derfor å øke minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager fra 92 til 94 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Det er foreslått å bevilge 58 mill. kroner over rammetilskuddet til formålet i 2013 (halvårsvirkning). Økningen vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikkekommunale barnehager. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill. kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunale samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i 2011 og 2012 vil til sammen om lag 500 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet i Samferdsel Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I samsvar med Klimaforliket, jf. Meld. St. 21 ( ) og Innst. 390 S ( ), foreslås det å sette av 673,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på 265,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for Kommunesektorens inntekter 2012 I revidert nasjonalbudsjett 2012 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslått til 5,1 mrd. kroner, hvorav 3,5 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet fra regnskapet for Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2012 vil kunne bli vel 2,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Pris og lønnsveksten i kommunesektoren i 2012 (deflator) anslås til 3,2 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 anslås etter dette til 6,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Kommuneøkonomien i 2012 ligger an til å bli betydelig styrket sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett Det skyldes at anslaget på skatteinntektene ble oppjustert med 2,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett og med ytterligere vel 2,6 mrd. kroner i dette statsbudsjettet. Anslaget på pris og lønnsvekst er om lag det samme som anslaget i saldert budsjett

69 Oppjusteringen av skatteanslaget med 2,6 mrd. kroner er en engangsinntekt som ikke videreføres til Dette i motsetning til oppjusteringen med 2,3 mrd. kroner i RNB 2012, som videreføres til Inntektssystemet endringer i kostnadsnøkkelen 2013 Delkostnadsnøkkelen for barnehage er i 2013 endret for å ta hensyn til omleggingen av kontantstøtteordningen. I tillegg er de ulike delkostnadsnøklenes vekting i den samlede kostnadsnøkkelen justert, på grunn av at de ulike sektorenes størrelse endres på grunn av innlemminger og satsinger i Det er ingen endringer i de øvrige elementene i inntektssystemet for kommunene, og ingen endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Delkostnadsnøkkel for barnehage I 2013 gjøres det en teknisk justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage, på grunn av endringen i kontantstøtteordningen fra august Dagens delkostnadsnøkkel består av kriteriene antall barn 3 5 år, antall innbyggere med høyere utdanning og antall barn 1 2 år uten kontantstøtte. Når 2åringene ikke lenger mottar kontantstøtte fra august 2012 vil dette påvirke kontantstøttekriteriet, og kriteriet endres til å være antall barn 1 år uten kontantstøtte. Kriteriet antall barn endres fra antall barn 35 år til antall barn 25 år, slik at 2åringene fanges opp i dette kriteriet. Det må samtidig gjøres en teknisk justering av vektingen av kriteriene. Endringen gjøres ved å justere vektingen av kontantstøttekriteriet og alderskriteriet, ut fra andelen barn i de ulike aldersgruppene. Kontantstøttekriteriet får lavere vekting mens alderskriteriet får en høyere vekting. Tabellen under viser delkostnadsnøkkelen for barnehage i Endringer i de ulike sektorenes andel av kostnadsnøkkelen ( sammenvekting ) Kostnadsnøkkelen for kommunene er sammensatt av åtte ulike delkostnadsnøkler. Vektingen mellom de ulike sektornøklene er bestemt ut fra sektorens andel av kommunenes netto driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) i 2008, korrigert for endringer etter I 2013 gjøres det flere korreksjoner i sektorandelene. Sektorvektene til sosialhjelp, barnehage, grunnskole og helse er korrigert for endringer i rammetilskuddet knyttet til disse sektorene: Sosialhjelp Innlemming av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid (333 mill.) Midler til kvalifiseringsprogrammet (1,3 mrd.) fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp i Tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet i 2011, og ble fordelt med særskilt fordeling (tabell c) i 2011 og Grunnskole Opptrappingen av ordningen med valgfag på ungdomstrinnet Kulturskoletilbud i SFO Barnehage Helse Nominell videreføring av makspris Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager Antatt økning i etterspørselen etter barnehage på grunn av endringen i kontantstøtteordningen Innlemming av driftstilskudd til barnehage Midler til styrking av kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten (246 mill. kr) har siden innlemming i 2009 blitt fordelt med en særskilt fordeling i inntektssystemet, men fra 2013 skal disse midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helsetjenester. 69

70 Handlingsplanen vil alltid være preget av usikkerhet når det gjelder den generelle økonomiske utviklingen, regjeringens økonomiske politikk, befolkningsutviklingen i størrelse og alderssamensetning, lønnsog prisstigning samt utviklingen i finansmarkedene. Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes indirekte av Stortinget, først og fremst via dets vedtak for skatteopplegget og via bevilgninger over statsbudsjettet. Resterende fastsettes lokalt, først og fremst i form av brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter. Sett i lys av dette er regjeringens og Stortingets opplegg for kommuneøkonomien den viktigste forutsetningen for kommunens rammebetingelser, og mer eller mindre bestemmende for volumet og kvaliteten på kommunens samlede tjenestetilbud til innbyggerne. På denne bakgrunn vil lønns og prisveksten som forutsettes i statsbudsjettet også legges til grunn for kommunens budsjett. Videre vil rentefremskrivningene i finansmarkedet være retningsgivende for kommunens renteforutsetninger. RAMMETILSKUDD Det er KS modellen er benyttet til beregning av kommunens inntekter i perioden R 2011 B Sum rammetilsk eks inntektsutj Skjønn (kompetanse) Inntektsutjevning budsjettert Sum rammetilsk./selskapsskatt Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til i sistnevnte gruppe og har de senere årene ligget med 75% til 82% av landsgjennomsnittet for løpende skatteinntekter. Regnskap 2011 viste et inntektstap i forhold til budsjett, slik at budsjett 2012 ble nedjustert. Prognosen fra statsbudsjettet viser at vi for 2013 bør ligge på 15,3 millioner kroner i inntektsutjevning neste. Det konsekvensjusterte budsjettet som legges fram følger denne anbefalingen I rammetilskuddet er det innberegnet en del særskilte ordninger. Disse er nærmere beskrevet under punktet «det økonomiske opplegget for 2013» Med bakgrunn i statsbudsjettet et det innlagt et nytt tiltak under kulturskolen. Her må en ta stilling til innføring en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SO på barnetrinnet (14) fra høsten Hemne har fått overfør kr i 2013 til dette. 70

71 INNTEKTER R 2010 R 2011 B Utgiftsutjevningen Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Overgangsordninger Skjønnsmidler Sum rammetilskudd eksl inntektsutjevning Skjønn Inntektsutjevning Rammetilskudd Forklaring Rammetilskuddet er, i tillegg til skatt, den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter. Tabellen viser de ulike delene rammetilskuddet er satt sammen av, og den vesentlige endringen fremover er knyttet til innbyggertilskuddet. Forklaring innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet tilføres kommunen pr innbygger, og for 2012 utgjør dette kr pr innbygger. Til sammenligning var dette beløpet kr i Det er ikke lagt inn endring av innbyggertilskuddet i planperioden på grunn av endring i befolkningsmengde/sammensetning.. Forklaring Utgiftsutjevning Utgiftutjevningen baserer seg på ulike kriterier som skal gjenspeile hvor dyr den enkelte kommune er å drive, og omfordeler midler mellom kommunene i forhold til dette. Dette er for å sikre utjevningen av de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet SUM FRIE INNTEKTER Sun frie inntekter er inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Summen av ordinære skatter på inntekt og formue (eksl eiendomskatt) og rammetilskudd inkl inntektsutjevning innkluderes i begrepet. Statsbudsjettet legger opp til at Hemne kommune skal ha frie inntekter på tilsammen kr fra neste år. Til sammenligning var tallet 201,7 millioner kroner forrige år. Bergnet til 3% økning Dvs en økning på 8,9 millioner kroner. Anslag skatteinntekter er satt til inkl inntektsutjevning. Anslag rammetilskudd er satt til Kommunene i SørTrøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,9 prosent. Fra anslag på regnskap 2012 er veksten i kommunenes frie inntekter 2013 på 4,1 prosent, kommunene i SørTrøndelag anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,9 prosent. I SørTrøndelag har 7 av 25 kommuner vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. 71

72 SKATTEANSLAG Skattens andel av samlede inntekter ble reduseres fra 45 til 40 prosent i Dette ble videreføres i 2012 og Det kommunale skatteøret i 2012 er 11,6% Forklaring Skatt er den viktigste inntektskilden for kommunesektoren, og utgjør sammen med rammetilskuddet kommunens frie inntekter. Forklaring Skatteøret angir hvilken andel av skatt på alminnelig inntekt for personlige skatteytere som tilfaller henholdsvis kommuner og fylkeskommuner. Skatteøret vedtas årlig ifb. med statsbudsjettet I Prop. 110 S ( ) Kommuneproposisjonen 2013 ble det signalisert at skattørene for 2013 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Dette oppnås ved å videreføre de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere på samme nivå i 2013 som i Den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret på 11,60 pst. i Faktisk inngang viser følgende: År Regnskap %vis vekst Budsjett ,4 % ,7 % ,3% ,0% ,4% , Anslag inngang i 2012/ anslag skatteinngang 2013 Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2012 før i januar 2013, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2012 vil bli. Anslaget for 2012 vil være utgangspunktet for beregning av skatteinntekt for Skatteinngangen for 2012 viser per utgangen av september en inngang på 65,8 mill kr. mot budsjettert 65,9. Legger man budsjettert inngang for årets 3 siste måneder til grunn, vil inngang for 2012 ende på 81,5 mill kr. Prognose 1: Tekst Endring % Mill kr Anslått skatteinngang ,5 Anslått endring jf fylkesmannens oppsummeringsnotat ,4 85,9 Prognose 2: Tekst Endring % Mill kr Budsjettert skatteinngang ,6 Varslet endring jf Børre Stolp august ,6 82,1 Anslått endring jf fylkesmannens oppsummeringsnotat ,4 86,5 Prognose 3 Innarbeidet anslag fra statsbudsjettet Ut ifra den informasjon som foreligger på nåværende tidspunkt, er føringene i Statsbudsjettet for 2013 lagt til grunn, men vi ser en differanse mellom disse forutsetningene og erfaringstall for siste 5 år. Gjennomsnittlig skatteinngang siste 5 år inkl 2012 er 76,7 mill kr. Innbyggertallet i Hemne er redusert. Utbygging i Belsvika antas å få en positiv virkning på sysselsetting og skatteinntekter. 72

73 EIENDOMSSKATT Inntektspotensialet som har ligget i full utnyttelse av eiendomsskatt har vært diskutert i forbindelse med flere budsjettrunder. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettprosessen for 2011 å utvide eiendomsskatteområdet til å omfatte hele Hemne kommune, inkludert fritidseiendommer f.o.m Økte kommunale inntekter skal prioriteres brukt til investeringer og infrastrukturtiltak som kommer alle innbyggere i Hemne kommune til gode.. Kommunestyret ga rådmann fullmakt til å disponere totalt 4 millioner til prosjektet. Prosjektkostnaden skulle dekkes inn av fremtidige eiendomsskatteinntekter i Fra 2013 har rådmannen valgt å avsette de ekstra eiendomsskatteinntektene i påvente av planlagte investeringer og infrastrukturtiltak. Det innebærer en avsetning på kr ,. Ingen endring i eiendomsskattevedtaket fra 2012 er foreslått. I perioden er det innarbeidet følgende fra rådmann: Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure Eiendomsskatt Hitra R 2011 B KOSTRA STATISTIKKEN 2011EIENDOMSSKATT Totalt 316 kommuner skrev ut eiendomsskatt i 2011 Kommunene kan differensiere skattesatser for boliger og fritidseiendommer i forhold til øvrige skattepliktige eiendommer (esktl. 12 a). Samtlige 65 kommuner som hadde slik differensiering, oppga å ha en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer. 86 kommuner oppga at de gir boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes fra takstgrunnlaget før skatten beregnes. Bunnfradraget skal være et fast kronebeløp. I snitt ga 77 kommuner et bunnfradrag på kr En enebolig på 120 m2 med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen hadde en gjennomsnittlig eiendomsskatt på ca kr Laveste og høyeste oppgitte skattebeløp på en slik eiendom var henholdsvis kr. 200 og kr Kommunestyret kan vedta at boligeiendommer skal fritas fra eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid nye boligeiendommer er ferdig bygd. 73 kommuner har opplyst at de ga slikt fritak i 2011, og i snitt ble det gitt fritak for 6,84 år. De totale inntektene fra eiendomsskatt var (overkant av 7,5 mrd). Inntektene fordelte seg slik: Boliger/fritidseiendommer kr og øvrige eiendommer kr I tillegg gir statistikken oversikt over hvilket utskrivningsalternativ den enkelte kommune benyttet i 2011, generell skattesats, samt hvilket år takstene fra siste alminnelige taksering trådte i kraft. Antall kommuner som har benyttet de forskjellige utskrivningsalternativer i medhold av eiendomsskatteloven 3: a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen: 163 b) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis: 0 c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk: 116 d) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 7 e) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk: 25 f) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk og annen næringseiendom: 5 73

74 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende en mengde på 15 Gvh pr år. Antatt inntekt salg av konsesjonskraft: kr 0,279 * = kr Antatt utgift kjøp av konsesjonskraft og overføringskostnader: kr ,008 * = kr Når konsesjonskraften selges i løpet av høsten vil det komme eksakte tall. Salgsprisen som her er oppgitt medfører en mindreinntekt på 1 million kroner. MOMSKOMPENSASJON Ordningen med generell kompensasjonsordning ble innført 1. januar Ordningen er vurdert underveis. Første året gikk vi med et inntektstap på rundt 2 mill. kroner. I 2005 ble vi kompensert delvis for tapet. Trekket er nå korrigert til rundt 6 mill kroner på langt sikt. 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdikompensasjonen i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter i investeringsregnskapet. Rådmann har i sitt budsjettframlegg fulgt anbefalte trinnvise innfasing av ordningen. INTEGRERINGSTILSKUDD FLYKTNINGER For bosetting av flyktninger mottar kommunen Integreringstilskudd i 5 år. I tillegg mottas særskilt tilskudd for enslige mindreårige t.o.m. året de fyller 20 år. Bosetting 2009: 5 personer, herav 4 enslige mindreårige Bosetting 2010: 4 personer, herav 1 enslig mindreårig Det gjøres oppmerksom på at 2 personer har flyttet, derfor er tilskuddet korrigert for 2012, 2013 og 2014 i forhold til tidligere. Ut fra nåværende bosetting og tilskuddsatser/retningslinjer vil tilskuddet utgjøre (forutsetter at de ikke flytter i løpet av perioden): Tilskudd Integreringstilskudd Særskilt tilskudd Sum Vi estimerer følgende bosetting framover (beregner integreringstilskudd): Bosetting 2012: 5 personer (er bosatt) Bosetting 2013: 3 personer Tilskudd Integreringstilskudd Bosetting 2012 Integreringstilskudd Bosetting Sum Ut fra ovenstående kan følgende beløp settes inn i budsjett/ økonomiplan Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder bosatte flykninger vil vi få følgende driftsbelastning Driftsbelastning

75 VERTSKOMMUNETILSKUDD I forbindelse med statlig mottak mottar kommunene vertskommunetilskudd som motregnes våre utgifter. Statstilskuddet er justert opp til regnskapstall 2011/2012. En har beregnet tilskuddet etter 209 plasser etter de signaler som er gitt høsten Ser vi hele budsjettområdet under ett når det gjelder mottaket vil vi få følgende driftsbelastning Driftsbelastning UTBYTTE Utbytte i 2012 kom på 8,3 millioner kroner. Inntekten er i sin helhet ført inn i driftsbudsjettet. Det er signaler som tyder på at utbytte fra Trønder Energi vil kunne bli redusert med % ut fra det nivået vi kjenner i dag. Nye inntekter eiendomsskatt er ført til avsetning. Når det vurderes bruk av disse midlene må det også tas hensyn til de signaler vi har fått rundt utbytte. 75

76 INVESTERINGSFOND; Konto Saldo Disponert til disp Generelt ubundet investeringsfond Nytt kommunehus Boligbygging Rehabilitering av ekst. boligmasse Innfridd lån TrønderEnergi Ubundne kapitalfond DRIFTSFOND; Konto Saldo Disponert til disp Generelt disposisjonsfond Dispfond Momskomp. fra investering Velferdstiltak arbeidsledige Kommunehus Planarkiv EDBanlegg Ungdomsråd Sodin skole, jubileumsfond Opplæringsplan pleie og omsorgsavdelingen Kulturskolen Kommunale bygninger Tradisjonskalender Tilskudd bygdebok Disposisjonsfond Disponering til andre formål enn det som er vedtatt av kommunestyret krever nytt vedtak. Bundnene fond (ekskl. gavefond) 19,5 mill Disse fondene er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av Kommunestyret 76

77 DISPOSISJONSFONDET Avsetning Fellesutg. EDB(finansiering nytt utstyr/programvare) Avsetning generelt/ fra eiendomsskatten Avsetning samhandlingsreformen SUM Bruk Næringshage Hemehallen rehabiliterings av gulv Bugen verft detaljplanleging Kartlegging sjøørret Premiefond SUM DRIFT INVESTERING: Elektroniske meldinger PO Skifte av lønn og pers.system SUM INVESTERING Forklaring Disposisjonsfond avsettes i drift, kan benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet 77

78 BUNDNE DRIFTS FOND Avsetning Renteinntekter bundne fond Viltfond Avløp Feiervesen SUM avsetning Bruk Vannverk Slam Feiervesen Avløp Bruk av barnehagefondet SUM bruk NÆRINGSFOND Avsetning Erstatningskraft SUM avsetning Bruk Næringshage SUM bruk KRAFTFOND Avsetning Konsesjonskraft SUM avsetning Bruk Stilling næringskons SUM bruk INVESTERINGSFOND Avsetning SUM avsetning Bruk SUM bruk Forklaring Bundne driftsfond avsettes og brukes i drift som giver har bestemt Forklaring Ubundne/bundne investeringsfond avsettes/brukes i investeringsregnskapet 78

79 Tabellen nedenfor viser renteog avdragsutgifter i perioden eksklusiv nye tiltak. Konto (T) R2011 B Renter løpende lån Avdragsutgifter Renter løpende lån er beregnet ut fra dagens markedsrente på eksisterende lån i henhold til vår låneprotokoll. I tillegg har vi tatt med låneopptak foretatt høsten 2012 i henhold til vedtatt handlingsplan for Renteprognosen i perioden er vanskelig og forutse, men ut fra innhentede signaler fra markedet jfr nedenstående tabell fra kommunalbanken har vi lagt til grunn en økning i renta tilsvarende 0,5 % i Dette utgjør ca 0,5 mill kroner. Ytterligere økning i perioden fra 2014 og videre er ikke innberegnet. Ytterligere renteøkninger vil få konsekvenser for balansen. Renteinntekter er justert noe i 2013 i samsvar med ovenstående kommentarer, men i og med at våre fondsreserver er redusert vil renteinntektene reduseres i takt med fondsbruk. Renteinntekter bundne fond er overført fond I regnskapet for 2011 var det utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 8,3 millioner kroner. I henhold til bestemmelsene om minste lovlige avdrag er kl 50 nr 7 ligger vi over denne grensen. Grensen var i ,8 millioner kroner. Fra 2012 er det utgiftført 8,8 millioner kroner i avdrag. Dette er innenfor minste lovlige avdrag. Lånegjelda utvikler seg slik i perioden R 2011 B Lånegjeld Avdrag i året Nye lån i året 5,7 17,2 opptatt i 2012+opptak 2013 Lånegjeld Forvaltningslåna utgjør ca 30 millioner av den totale gjelda til kommunen og kommer i tillegg til det ovennevnte. Kommunen har nå i høst tatt opp ytterligere 3 millioner kroner i startlån. Dvs at vi totalt i 2012 har tatt opp 7 millioner kroner. Det er innarbeidet tilsvarende beløp for Økt låneakivitet vil øke risikoen på tap dersom startlån misligholdes. Lånet skal sikres mot pant i eiendommen. Kommunen fastsetter prioritet. Kommunen dekker de første 25%, staten de siste 75 %.. Kommunen disponerer i dag et tapsfond på kr ,. Det har ikke vært bevegelse på fondet siden

80 I budsjettet for 2012 vedtok kommunestyret å ta opp lån med til sammen 21,8 millioner kroner fordelt på 6 investeringsprosjekt. 3 av disse prosjektene vil bli tatt ut av investeringsbudsjettet i 2012 og er nå overført til investeringsbudsjettet i (konsekvensjustert). Gjenværende prosjekt i 2012 vil bli opplånt med 5,7 millioner kroner. De 3 prosjektene som er overført til 2013 er vedtatt lånefinansiert med 16 millioner kroner, men som følge av prisvekst, har rådmannen lagt inn låneopptak på 17,2. De tre prosjektene som er overført er : Lønnsog personalsystem Utvidelse Hemne legesenter Hemne samfunnshus ( i tilskudd) Deflator Anslaget på samlet pris og lønnsvekst (deflator) for kommunesektoren anslås til 3,2 pst. i 2012, som er 0,2 prosentenheter høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Oppjusteringen for 2012 skyldes høyere anslag for lønnsveksten. (Lønnsveksten i 2012 anslås til 4,1 pst). Imidlertid er deflator for 2012 nå på samme nivå som da statsbudsjettet for 2012 ble vedtatt. Deflator for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2013 anslås til 3,3 pst. I dette anslaget ligger det inne en anslått lønnsvekst på 4 prosent. Lønnsvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Følgende ligger til grunn for budsjettforslaget: Lønnsdata er hentet direkte fra lønnssystemet. I Statsbudsjettet for 2013 er det lagt inn en årslønnsvekst på 4. %. Denne er videreført som grunnlag for lønnsbudsjettet i Hemne. Prosentsats for fellesordningen pensjon KLP reduseres fra 15,1 % til 13,1. Dette inkl reguleringspremie og 0,5 % AFP. Prosentsats for pensjon sykepleierordningen KLP reduseres fra 21,45 til 18,92% Prosentsats for pensjon KLP ordfører øker 30,1 % til 32,32%. Prosentsats for pensjon KLP hovedtillitsvalgte setts til 21,4 %. Prosentsats for pensjon SP reduseres fra 15,6 % til 14,1 %. Abeidsgiveravgift 6,4 % Grunnlaget for pensjonsberegningene for 2013 er gjort ut fra et estimert pensjonsgrunnlag pr KLP opplyser : For 2012 vil alle livsforsikringsselskapene bli pålagt fra finanstilsynet å oppreservere for forlenget levetid i befolkningen. Av denne grunn vil vi i 2013 antakelig ikke tilbakeføre til våre kunder mer enn det vi belaster i egenkapitaltilskudd. Ut fra dagens prognoser ser det ut til at egenkapitaltilskuddet vil bli om lag 0,3% av premiereserven, og tilbakeføring av overskudd vil da bli på samme nivå. Reguleringspremien for 2013 forventes å bli lavere enn i 2012 som følge av forventninger AFP kostnadene er beregnet ut fra at kommunen har valgt 50 % utjevning i forbindelse med innføring av seniorpolitiske tiltak. Ved en gjennomgang med KLP får vi opplyst at Hemne kommune isolert sett har tjent på denne ordningen. Imidlertid innførte vi samtidig seniorpolitiske tiltak som vi ser nå overstiger det vi har tjent i perioden. Ny retningslinjer på dette området er innført høsten Potten seniortiltak er satt til kr ,00 kroner. Dette er en reduksjon fra 2012 med kr

81 Lønnsbudsjettet For 2013 er det lagt inn 1. årsverk i grunnlaget for NAV som vil øke lønnsrammen i forhold til Dette er en konsekvens av en tidligere omorganisering og overføring av ressurs fra, (Barnevern), annen enhet. TLM får økning i lønnsrammen for 2013 pga at stillingen etter kommunalsjef tekniske tjenester ble overført fra Sentraladministrasjonen til TLM. Dette, sammen med bortfall av 100 % stilling som prosjektleder for Samhandlingsformen, gjør at lønnsrammen for Sentraladministrasjonen blir redusert fra 2012 til Hemne kommune har i perioden fjernet i henhold til budsjett for ,7 årsverk innenfor barnehageområdet som var knyttet opp i mot styrkningsmidler. Økning i antall plasser fra gjør at dette ikke gir utslag for lønnsrammene til barnehagene for Ved Sodin skole er det opprettet 2 stillinger i 100 % som faste vikarer. Disse er opprettet etter politiske vedtak og skal finansieres ved bruk av refusjon av sykepenger. Videre er grunnskoleopplæring for bosatte flyktninger lagt til Sodin. Dette finansieres gjennom introduksjonsordningen. Innføring av arbeidslivsfag, valgfag og NyGiv, dette er statlige pålagte oppgaver som sammen med det øvrige er med på å øke lønnsrammen for Sodin. For Vinjeøra og Svanem skoler er det i løpet av 2012 blitt behov for ekstra ressurser opp i mot ressurskrevende elever som har rett til forsterket oppfølging. Dette er med på å øke lønnsrammen for disse enhetene. Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Hemne kommune har valgt å ikke fordele premieavviket over 10 år. Det er kommunestyret som gjør endelig vedtak om dette. Eventuell endring gjelder årets premieavvik oppstått i år XX, amortisert første gang år XX+1, som kan amortiseres over 10 år. Kommuner som valgte 15 år i sin tid vil nå snart merke at de skal dekke opp denne fordringen, noe Hemne kommune slipper., da vi har gjort opp etter 1 år. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Hemne har et positivt premieavvik på hele 7 millioner kroner i I henhold til beregninger fra KLP. Dette skal føres opp som amortisering i 2013 dvs utgiftføres. Årets premieavvik (positivt) i 2013 er på 4,7 millioner kroner og skal utgiftsføres i Flere kommuner velger å avsette det positive premieavviket for å bygge seg opp et fond som kan salderes mot når premieavviket blir utgiftsført. Jfr Hemne kommunes regnskap 2010 og 2011, disponering av regnskapsoverskuddet 81

82 Beskrivelse Sum Sum Diff Endr I framlagte konsekvensjusterte budsjett er tidligere avsatte midler til premiefond benyttet til å dekke delvis gapet som oppstår i Vi har nå kr 3,5 millioner stående på premiefond. Rådmann velger å legge inn et forbruk på 1,7 millioner av dette i 2013 til dekning av amortisering av tidligere års premieavvik. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Andre utg. sentraladm Årets premieavvik KLP SPK Arb.avgift Arb..avgift KLP Arb.avgift SPK alle detaljer Andre utg. sentraladm Amortisering av tidligere års premieavvik KLP SPK Arb.ravgift KLP Arb.avgift SPK Bruk av disp.fond alle detaljer Nett totalt /

83 Øvrige driftsposter Rådmannen har valgt å beholde de enkelte driftspostene (eks lønn) på dagens nivå. Imidlertid har vi under enkelte enheter lagt inn et beløp som tilsvarer ca 4 % kostnadsvekst. Dette gjelder i første rekke enheter som vi ser sliter noe med balansen og handlingsrommet. Jfr regnskap 2011/2012 Til sammen utgjør dette 1,5 millioner kroner. For å få et virkelighetsforankret budsjett skal rådmann gjennom sitt arbeid ha fanget opp konsekvenser av bl.a. følgende Riktig lønnskostnad Nye avtaler mm Årseffekt neste år av vedtak gjort i inneværende år (2012) Tiltak vedtatt kun for 2012 som skal ut fra Feilretting/ompostering Her er noen få utvalgte punkter: Rådmann. Det er innarbeidet utgifter til avvikling av valg i henholdsvis 2013 og 2015 K.sak 49/11 Arena reklame KIL er lagt på rammeområde kultur Konto til formannskapets disp. / ordførers disp. er økt i henhold til vedtak Økt grunnbeløp Ika Grunnskolene Ansvaret for introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger i kommunen er lagt over på Sodin skole. Fra høsten 2012 vil det til sammen være 13/14 elever som har rett til opplæring etter introduksjonsprogrammet. Elevene får opplæring m/samfunnsfag og gunnskoleopplæring for voksne. For å utføre denne pålagte oppgaven må skolen tilsette faglærer i 100% stilling. For å imøtekomme brukere med særskilt behov har både Svanem og Vinjeøra skole fått tilført ressurser. Helsestasjon Tilskudd som mottas som følge av avtale med Hero mottak er innarbeidet med 6 mnd. Legetjenesten 20% medfinansiering i forbindelse med samhandlingsreformen er innarbeidet med de beløp vi så langt har informasjon om i

84 Diverse tilskudd fra Hemne kommune 2013 Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: (Enkeltvedtak utover budsjett er ikke tatt med) Småbeløp på noen tusen kroner, er ikke tatt med. Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Tjene Ansv Prosj Beløp 2011 Beløp 2012 Beløp 2013 Diverse næring: Kysten er klar, deltakeravgift Kysten er klar, stillingsressurs Hemne Næringsforum Hemne Næringshage Hemne Næringshage Turistinformasjonen Fra eiendomsskatt før fordeling Tjeldbergoddengruppen «Tjeldbergodden Utvikling Midt Norsk Olje og Gass K67/ Norskehavsalliansen SUM næring Diverse landbruk: Allskog BA skogbruksleder Forsøksringen LIST, avløsertilskudd Hemne Veterinærkontor Tilskudd til private skogsveier Gjengroing, rydding SUM landbruk Tilskudd lag/organisasjoner: Kultur Idrett inkl lysløyper og idr.råd Ksak 124/ Barn/unge Forsamlingshus Kino HJFF Betel Hemne Båtforening Tilskudd 17. mai Tilskudd kulturformål (div. mottakere) SUM lag/org Kommunale sysselsettingstiltak: Psykiatritilskudd VTAplasser Kommunale plasser ASVO SUM Diverse annet: Sommerjobb for ungdom Aktiv sommer Mental Helse Krisesenteret Senter mot incest og overgrep Tilskudd tros og livssynssamfunn , Arenareklame KIL/Hemne Ksak 49/ Tilskudd frivillighetssentralen SUM annet SUM Alle tilskudd

85 Konsekvensjustert budsjett PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Finansutgifter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. Provisjoner mm Tap på finansielle instrumenter Avdrag lån Netto finansinntekter/utgift Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. Års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt drift Mer/mindreforbruk

86 Konsekvensjustert budsjett PLAN PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Regnskap Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett R01 Rådmann R02 Bakkely barnehage R05 Grøtnes barnehage R14 Sodin skole R16 Svanem barnehage R17 Svanem skole og SFO R18 Vinjeøra barnehage R19 Vinjeøra skole og SFO R06 Helsestasjon R09 Legetjeneste R11 Pleie og omsorg R15 Barnevern R20 NAV R04 Teknisk, landbruk og miljø R08 R08 Kultur Sum fordelt drift

87 Differansen mellom til fordeling drift og fordelt til drift viser: Til fordeling drift Sum fordelt drift Mer/mindreforbruk Her er noen punkter en kan merke seg i forhold til differansen: Endring lønn og faste tillegg 8,1 millioner kroner 1 million kroner i mindreinntekt konsesjonskraft 7,2 millioner kroner i økte pensjonskostnader. Dette pga amortisering av tidligere års premieavvik (2012) 1,5 millioner kroner innarbeidet i kompensasjon for prisvekst Merinntekt ny eiendomsskatt er avsatt til disposisjonsfondet, 4,1 mill kr 87

88 ENDRING FRA 2012 TIL 2013 Basert på konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Årsbudsjett 2012 Årsbudsjett 2013 R01 Rådmann Differanse 2012/ R02 Bakkely barnehage R05 Grøtnes barnehage R14 Sodin skole R16 Svanem barnehage R17 Svanem skole og SFO R18 Vinjeøra barnehage R19 Vinjeøra skole og SFO R06 Helsestasjon R09 Legetjeneste R11 Pleie og omsorg R15 Barnevern R20 NAV R04 Teknisk, landbruk og miljø R08 R08 Kultur Sum fordelt drift

89 Økonomisk oversikt drift Beskrivelse Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett Hemne Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån

90 Beskrivelse Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle 0 instrumenter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) 90

91 Økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kom. tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kom. tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT (S = OR)

92 R01 Rådmann REVISJON Økte driftsutgifter RÅDMANN SYS Økt ramme arbeid/dagtilbud ovf fra RÅDMANN ADM Kontrakt med IKA jfr F sak 191/ RÅDMANN ADM Inventar/utstyr 2011/ RÅDMANN ADM Kommunal informasjon RÅDMANN ADM Ledersamling RÅDMANN ADM Påskjønnelse til ansatte RÅDMANN IKT Videokonferanseløsninger rådhuset RÅDMANN IKT Økte kursmidler RÅDMANN NÆR Turistinformasjon i Hemne RÅDMANN PLAN Egne brukerundersøkelser R14 Sodin skole SODIN SKOLE Ny GIV SODIN SKOLE Undervisningsmateriell/ inventar og utstyr introduksjonsprogrammet SODIN SKOLE Valgfag på ungdomstrinnet SODIN SKOLE Videreutdanning Kompetanse for kvalitet R17 Svanem skole og SFO SVANEM SKOLE Utstyr for elever med funksjonsnedsettelse SVANEM SKOLE SFO Bemanningsøkning R19 Vinjeøra skole og SFO VINJEØRA SKOLE ØKT RAMME R06 Helsestasjon HELSESTASJONEN økning av midler til tolketjenesten HELSESTASJONEN hjemmekonsulent 50 % stilling HELSESTASJONENny stillingshjemmel 50% helsesøster R09 Legetjeneste LEGE Økt sykehjemslege ( samhandlingsreformen) R11 Pleie og omsorg PO Dagtilbud demente (samhandlingsreformen) PO FYSIOTERAPITJENESTEN Ergoterapeut

93 PO FYSIOTERAPITJENESTEN Fysioterapeut ( samhandlingsreformen) PO Frisklivssentral ( samhandlingsreformen) PO HEMNE HELSESENTER Aktivitetstiltak PO HJEMMESYKEPLEIEN Dosepakning PO HJEMMESYKEPLEIEN Håndholdte terminaler PO Inntekstsbortfall ifm akutt innleggelser (samhandlingsreformen) PO Kompetanseheving / rekruttering PO Kreftsykepleier (samhandlingsreformen) PO Ledelsesressurs PO Ressurs for 3.hver helg PO Tekniske hjelpemidler PO Utstyr Hemne helsesenter (samhandlingsreformen) PO Økte utgifter ressurskrevende brukere PO HEMNE HELSESENTER styrket kveldsbemanning R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM ADM Adresseprosjekt, Pålegg fra Kartverket TLM ADM Resepsjon Ombygging. HMS tiltak basert på ROS analyse Vold og trusler TLM Anlegg Utbedring av avløpsledninger Skograndsveien TLM Anlegg Fjellsikring Nordlivegen TLM Anlegg Rehabilitering av eternitt ledninger, økt ramme TLM Anlegg Trafikksikkerhetstiltak, planarbeid TLM Anlegg Vedlikehold kommunale kaier TLM Anlegg Økt ramme for vedlikehold av kommunale veier TLM Brann Mens du venter på ambulanse TLM Brann Brannfaglig opplæring, dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Økning på fond. TLM Brann Varmesøkende (IR) kamera for brannvesnet. HMS tiltak TLM Bygg Avsetning til vedlikehold/standardheving av kommunale bygg og boliger TLM Bygg Bygningsmessige tiltak på Helsestasjon. Helse, miljø og sikkerhet. TLM Bygg Hemne helsesenter, garderobe for betjening i kjeller TLM Bygg Magerøya, vedlikehold bygninger og ytre anlegg fra

94 TLM Bygg Nye ramper og trapper Trygdebolig 3 øvre rekke Sikkerhetstiltak. TLM Bygg Nye verandaer Rønningsbakken (TTF) TLM Bygg Nytt yttertak på Sodin barneskole TLM Bygg Oppgradering av fasade på Vinjeøra skole TLM Bygg RenholdOpplæring i system for kvalitet og behovstyrt renhold TLM Bygg Renovering av trygdeleilighet 14A, Helsetunveien TLM Bygg Skeiet 17 Innvendig rehabilitering av 8 leiligheter TLM Bygg Utbedring lekeplasser skoler og barnehager Sikkerhetstiltak TLM Bygg Vedlikehold Bårdstua Wesselgården TLM Bygg Vedlikehold Rådhuset fra TLM Bygg Ventilasjon fellesrom TTF TLM ByggAvsetning for vedlikehold av gulv i Hemnehallen TLM ByggGulvvaskemaskin i Hemnehallen TLM ByggHelsesenter Tak fellesareal og røykerom for pasienter TLM ByggTeleslynger i kommunale bygg. Jrf KRF møte TLM Geodata Videreutvikling 3Dmodell kartløsning fra TLM Geodataøkte lisenskostnader kartprogramvare TLM Landbruk Oppfølging av landbruksundersøkelsen / plan fra TLM Landbruk Økt driftstilskudd Norsk Landbruksrådgiving fra TLM Miljø Gjennomføring av tiltak i forvaltningsplanene TLM Miljø Kjøp av konsulentjenester TLM Miljø Lisens ARCGIS, kartprogram TLM Miljø Merking og vedlikehold av turstier i Hemne TLM Miljø Økning av rammen for vedlikehold av grøntanlegg R08 Kultur KULTUR KSK Økning av personalressurs, kulturskolerektor % still. fom 2013 KULTUR BIB Økning av personellressurs 40% stilling ved hovedbiblioteket fom 2013 KULTUR BIB Økning av personellressurs med 100 % stilling fra og med

95 KULTUR BIB Boken kommer tjeneste/ høytlesning for beboere på helseinstitusjoner fom 2013 KULTUR KSK Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo KULTUR KUL Driftstilskudd Norsk Fiaskomuseum fom KULTUR KULTilskudd til større kulturarrangement fra KULTUR MUS Nytt elanlegg og opplegg for vvs/vannforsyning KULTUR USK Økning av stillingsressurs med 30% fom Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen R01 Rådmann POLITIKK Papirløs politiker RÅDMANN Investeringstilskudd fellesrådet 2 prioritet RÅDMANN IKT Noark5 arkivkjerne i sikker sone RÅDMANN IKT Nytt datarom RÅDMANN IKT Oppgradere til ESA RÅDMANN IKT Telefoni, beredskap og sentralbord løsning RÅDMANN Kirka Investeringstilskudd Hemne fellesråd 1 prioritet RÅDMANN Kirka Investeringstilskudd fellesrådet 3 prioritet RÅDMANN Økonomiavdelinga Efaktura R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM Anlegg Adkomstveg Gjenstøa kommunale boligffelt TLM Anlegg Forlengelse av Prinsengata og stikkveg til Brekka fra TLM Anlegg Fortau/vei Lankan, forbi Sørensen TLM Anlegg Gang/sykkelveg Prinsengata Bugen fra TLM Anlegg Høydebasseng Stølan. Inspeksjon fra Mattilsynet TLM Anlegg Kjøp eiendom 101/141. Veigrunn ved Betelhuset TLM Anlegg Kloakk StretetSkeiet Støa TLM Anlegg Kloakk boligfelt Haugen Sør: Ombygging til sepratsystem TLM Anlegg KloakkHaugen boligfelt vest: Ombygging til sepratsystem TLM Anlegg Lekkasjeovervåking 4 vannmålere på det kommunale forskyningsnettet 95

96 TLM Anlegg Skråningsstabilisering kommunal vei Stølan TLM Anlegg Utbedring av Hoksdal bru, kommunal vei TLM Anlegg Utbedring av Lenes bru, kommunal vei TLM Anlegg Utbedring av elvegjennomføring (kulvert) Seterdalsbekken, kommunal vei Gravdalen TLM Bygg Riving av Kirkebakken og opparbeidelse av parkeringsplass, Heim Kirke TLM Bygg Bil for hjelpemidler og helsesentret. HMS tiltak TLM Bygg Brannalarmanlegg Sodin Barneskole TLM Bygg Branngarasjen. Nye porter og varmepumpe. HMS og ENØK tiltak. TLM Bygg ENØK Hemne samfunnshus TLM Bygg ENØK Vinjeøra Barnehage TLM Bygg Garasjer Fjellveien 16. Riving og nybygg TLM Bygg Inneklima Sodin administrasjonsbygg. Pålegg far Arbeidstilsynet TLM Bygg Lydisolering av vegger på kontorfløy Hemne Helsesenter TLM Bygg Ny båreinngang Helsesentret TLM Bygg Ny kommunal barnehage TLM Bygg Ny rømningsvei Hemnehallen, brannsikkerhet TLM Bygg Nye kjøkkenløsninger for rullestolbrukere i Trygdepensjonat og Støa TLM Bygg Oppgradering Bakkely barnehage TLM Bygg Oppgradering Grøtnes barnehage TLM Bygg Oppstillingsplasser for busser ved Sodin skole TLM Bygg Sansehage Hemne Helsesenter TLM Bygg Utvidelse legesenter TLM Bygg Ventilasjonsanlegg ved Bakkely Barnehage. HMS tiltak TLM ByggKompakttraktor for vaktmestertjenesten på Helsesentret TLM ByggPåbygg bad Trygdebolig TLM Miljø Oppryddingstiltak Bugen Verft TLM Miljø Riving av naust Stretet og opparbeidelse av grøntområde

97 (tallgrunnlaget er fra konsekvensjustert budsjett) Konsekvensjusteringskolonner Endring fast lønn og faste tillegg Budsjettregulerings vedtak i 2012 overført Ompostering og feilretting For rådmann og økonomi Korrigeringskolonne uten artsavhengighet Effekt av vedtak Konsekvensjusteringer Sum Andre endringer: Artsavhengighet Sum Prisendringer Sum Konsekvensjustert budsjett Sum

98 Basert på konsekvensjustert budsjett fra rådmann Beskrivelse Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Hemne Fast lønn og faste tillegg Andre lønnskostnader Anslagsposter lønn Godtgjørelser SUM LØNNSKOSTNADER Sosiale kostnader SUM LØNN OG SOSIALE KOSTNADER Refusjoner NETTO LØNNSKOSTNADER 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

107 107

108 108

109 TJENESTERAPPORT VINJEØRA SKOLE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning Nasjon , Økonomi God økonomistyring 2. Andel timeressurs til spesialundervisning 7, Ansatte Relevant kompetanse 3. Lærertetthet 1. 7.trinn 6, ,2 4. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja 5. Faglig og personlig utvikling 3, ,2 6. Effektivitet og samhandling 2, Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100% 100% Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 8. Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100% 100% 9. HMS rutiner 2, Kvalitetssikring og internkontroll 3, Meldte avvik Lukkede avvik Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Trivsel x 4,2 4,4 14. Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Mobbing i skolen x 1,3 1,4 Brukere Fornøyde brukere 15. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a2 16. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a2 0 0 stk 0 stk 0 0 stk 0 stk 17. Antall saker meldt etter 0 0 stk 0 stk opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd 18. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd 0 0 stk 0 stk 19. Brukertilfredshet grunnskole, foreldre 20. Brukertilfredshet SFO 4,4 Tilfredsstillende faglig kvalitet 21. Elevenes mestringsnivå lesing 5.klasse 22. Elevenes mestringsnivå engelsk 5.klasse 23. Elevenes mestringsnivå regning 5.klasse 24. Regneferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 25. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. X 2,0 X 2,0 X 2,0 X 0 0 X

110 Kommentarer til tall fra styringskortet for Vinjeøra skole Ad indikator 1 og 2: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Fortsatt bruker skolen mye av ressursene til spesialundervisning, men ressursbruken blir redusert i følge prognosene framover. Ad indikator 3: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Liten skole med endringer i klassestørrelse gir utslag i forhold til lærertetthet. Ad indikator 4 og 5: Kompetanseutviklingsplan for Hemne kommune revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Ses i sammenheng med utarbeiding av nye utviklingsmål. Ad indikator 6: Resultatet viser at vi må opprettholde fokus på godt samarbeid til brukerens beste. Ad indikator 7 Et resultat vi er fornøyde med og som vi ser som mål å opprettholde. Ny prosedyre for elevsamtalen er utarbeidet i wisweb i tråd med nye forskrifter for vurdering. Ad indikator 8: Skolen utnytter foreldresamtalen som et ledd i pålagt i underveisvurdering. Alle planlagte samtaler er gjennomført. Ad indikator 9: Alle rutiner er gjennomgått. Fokus må opprettholdes. Ad indikator 10: Prosedyrene må bli enda bedre implementert blant de ansatte. Ad indikator 11: Kvalitetssystemet er etablert, men ikke fullt ut implementert blant alle ansatte. Ad indikator 12: Avvikssystemet er tatt i bruk ved enheten. Ansatte fikk høsten 2010 en ny gjennomgang/repetisjon av systemet og hvordan det skal meldes. Antall avvik er fortsatt lavt og vitner om at systemet fortsatt ikke er fullstendig implementert. Ad indikator 13: På grunn av et lite antall elever er denne indikatoren blank på Vinjeøra skole Ad indikator 14: På grunn av et lite antall elever er denne indikatoren blank på Vinjeøra skole Ad indikator 15: 16: 17: 18: Ingen saker Indikatorene er det tall som blankes ut på en liten skole. 110

111 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT VINJE BARNEHAGE Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Kommentarer til tall fra styringskortet for Vinje barnehage Ad indikator 1: Nasjon Faglig og personlig utvikling 4.8 5,1 4,3 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,2 3,9 4. Foreldremøter, barnehage 100% 100% 5. Foreldresamtaler, barnehage 96,7% 100% 6. Kvalitetssikring og internkontroll 3,6 1,9 7. Meldte avvik Lukkede avvik Brukertilfredshet barnehage, foreldre 5,4 5,3 4,9 10. Barns medvirkning (barnehage) 100% Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og Ja Ja skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse Ja Nei (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Ja Ja (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) På Faglig og personlig utvikling er snittet ved Vinje barnehage 4.8 for 2011, og Landsgjennomsnittet ble 4,3. det er en nedgang på 0,3 fra Årsaken kan være at personalgruppa har lang fartstid, vært stabil i mange år, og at det er ønske om fornying av sin kompetanse. Intern kompetanse har vært gjennomført på personalmøter, og i samarbeid med de andre barnehagene. Fortsatt vil dette være et tiltak i Handlingsplanen. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetansehevingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling. Barnehagene hadde forslag om tiltak for kompetanseheving for 2010, men det fikk ikke gjennomslag i budsjettprosessen. Etter resultatet fra medarbeiderundersøkelsen 2011 ble det søkt om midler fra bundne fond, og et personalseminar for alle ansatt høsten 2011 ble arrangert. Tema var Motivasjon og Arbeidsglede med Trond Haukedal. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Effektivitet og samhandling. I 2010 lå Vinje barnehage på 3.9 og i 2011 lå vi på 4,2. Det er en liten økning. Dette året hadde vi bedre tid. Kompetanse er noe som vi har jobbet med og kommer til å fortsette med, dette er et viktig område. Men vi kan bli enda flinkere til å spørre personalet om hva de liker å holde på med. Utfordringene blir i forhold til vaktene dem går i (hver vakt har sine arbeidsoppgaver). Vi kan også bli flinkere til å vurdere barnehageinnholdet. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Foreldremøter barnehage. Etter barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr barnehageår. Begge er gjennomført i Godt oppmøte på begge to. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) 111

112 Foreldresamtaler barnehage. Ett foreldrepar hadde ikke foreldresamtale på høsten. Men alle foreldre hadde samtale på våren. Det skal være 2 samtaler i året. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Kvalitetssikring og internkontroll. En økning fra 2010 som viser 1.9 og for 2011 viser 3,6 Det er laget prosedyrer og de ansatte har lest og fått et forhold til de (prosedyrene er skrevet ut og satt i en perm). Alle har hatt opplæring i bruk av Kvalitetssikringssystemet. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Lukkede avvik. Vinje barnehage har ikke meldt avvik. Er en liten enhet og tar tak i ting med en gang med den det gjelder. Vi jobber tett sammen. Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Meldte avvik. Vinje barnehage har ikke meldt avvik. Er en liten enhet og tar tak i ting med en gang med den det gjelder. Vi jobber tett sammen. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukertilfredshet barnehage, foreldre. Foreldrene ved Vinje barnehage er fornøyde brukere. Barnehagens gjennomsnitt i 2010 var 5.3 og for 2011 ble det 5,4, og Landsgjennomsnittet er 4,9. Så dette er bra. Det som vi skårer dårligst på ble tatt opp på foreldremøte i februar. Vanskelig å få konkrete svar fra foreldrene på hva vi kan gjøre annerledes. Handlingsplanen ble det laget tiltak i forhold til informasjon; 1. informasjon om hvordan ditt barn har det tiltak: foreldre spør selv, vi skal fortell en positiv ting som barnet har gjort i løpet av dagen, når det blir hentet, bilder på veggen, dagrapport. 2. informasjon om det som skjer i barnehagen. Møte ved barnehagen ved henting kan til tider være kaotisk for foreldre da det er mange barn som blir hentet samtidig det å få gitt informasjon til hver enkelt blir da en utfordring. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Barns medvirkning (barnehage). Vi skulle i år ha innført barnesamtale, dette er ikke gjort. Målet for neste år er å innføre et system for organiserte barnesamtaler for førskolebarna. Vi mener allikevel at barna får medvirke på sin barnehagehverdag gjennom samtaler i hverdagssituasjoner. Personalet er lydhøre for barnas ønsker og behov. Dette blir dokumentert i praksisfortellinger. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Systematisk dokumentasjon av overgang barnehage skole. Overgang barnehage skole er ivaretatt. Gjennom samtaler og overlevering av TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) Det er et nyttig verktøy som dokumenterer barns utvikling når det gjelder språkferdigheter. Utfordringen er at dette tar mye tid. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Systematisk registrering av barns matematiske forståelse. Har brukt MIO (Matematikk Individet Omgivelsene) som er et observasjonsskjema på alle barn. Utfordringen er at registreringen tar mye tid. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter. Alle Med er et observasjonsskjema for språk, sosio/emosjonell, lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, Sansing/motorikk og TRAS(Tidlig registrering av språkutvikling) gjennom bruken av disse får vi registrert barns sosiale ferdigheter. Utfordringen er at dett tar mye tid og også fra barna. 112

113 TJENESTERAPPORT TEKNISK, LANDBRUK OG MILJØ Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Nasjon Faglig og personlig utvikling 3,9 4,2 4,2 2. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei 3. Utviklingsarbeid (I1.02) 3,0 4. Effektivitet og samhandling (I2.11) 4,4 100% 5. Kvalitetssikring og internkontroll 3,7 95% 6. Meldte avvik stk 10 stk 7. Lukkede avvik 89,5 79,2% 70% 8. B1.11: Brukertilfredshet byggesak 9. B1.13: Brukertilfredshet vann/avløp 4,4 10. B2.09: Kommunale veger m/fast dekke1 46,8 46,8 46,8 11. Renseeffekt kloakkanlegg1 100% 85,7% 100% 12. B2.11: Stabilitet i vannforsyning 0t 18 t 130 t 13. B2.12: Vannkvalitet1 100% 100% 66,7% 14. B2.13: Tilsyn særskilte brannobjekter 84,4 128,6% 2 stk 15. B2.26: Tilsyn private boliger brann 44,7 46,7% 2 stk Kommentarer til tall fra styringskortet for TLM Ad indikator 1 (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) TLM scorer lavere på denne posten, sammenlignet med snittet av de 60 kommunene i medarbeiderundersøkelsen. TLM består av 3 større undergrupper (Saksbehandling, renhold og uteavdeling), og mulighetene til faglig videreutvikling varierer stort innen fagområdene. Det har vært en omfattende satsing på fagbrevutdanning innen renholdsfaget. De siste renholderne har nå i sluttfasen av utdanningen. Dette medfører at vi har en motivert og faglig sterk renholdsavdeling. Også på uteavdelingen satses det på fagoperatørutdanning innen vann og avløp. Vann er et næringsmiddel, og vannproduksjon har høye krav til kompetanse. Faglig og personlig utviklingen på saksbehandler siden har vært en utfordring i løpet av året som har gått. Høyt arbeidspress setter begrensninger. Nødvendig kompetanseoppdatering for å sikre en forsvarlig forvaltning blir prioritert. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) TLM har ikke utarbeidet et kompetanseutviklingsplan. Det vil bli arbeidet med å utvikle en slik plan, på grunnlag av store fremtidige utfordringer med avgang til pensjon, endrede/mer komplekse oppgaver, og behov for motivering av ansatte. Planen skulle opprinnelig ferdigstilles innen utgangen av 2011, men målet er nå innen utgangen av Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Utviklingsarbeidet på enheten står i sterk konkurranse til den daglige driften. Større arbeidsmengde, som igjen gir større utfordringer med hensyn på prioritering av arbeidsoppgaver, tvinger fram en analyse av hva enheten skal bruke tid på. I løpet av 2012 vil en slik gjennomgang bli påstartet. Organisasjonen må også videreutvikles med tanke på bedre prioritering av arbeidstimer og penger. Forenkling av arbeidsrutinene vil også bli prioritert. Denne indikatoren må også sees i sammenheng med kompetanseutviklingsplanen. Ad indikator 4: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) TLM fokuserer på bedre styring av hele enheten. Arbeid med å bedre samhandling og kommunikasjon pågår kontinuerlig. Saksbehandlerforum ble etablert for et par år siden, med god effekt på samhandlingen og likebehandling i bygge og plansaker. Et eget planforum vil bli innført i løpet av 2012, så snart ny arealplanlegger blir operativ til høsten. Offentlige anskaffelse er nå lagt til TLM. Tilsvarende samkjøring vil også bli prioritert innenfor anskaffelsesnettverket i kommunen. 113

114 En stor enhet, med et bredt arbeidsområde, setter meget store krav til ledelse. Enhetsleders fokus vil derfor legges på mere synlighet i organisasjonen, og mindre administrasjon. Ad indikator 5: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) TLM har lagt ned et stort arbeid på teknisk side, inne området vann og avløp. Styrende dokumenter skal gjennomgås grundig i løpet av TLM er godt oppdekket med hensyn på rutiner og prosedyrer. Fokus fremover vil ligge på etterlevelse av prosedyrene. Ad indikator 6: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Avvik håndteres løpende. Mange driftsmeldinger fra interne brukere i kommunen blir feilaktig meldt som avvik, noe som medfører at antallet relevante meldte avvik er lavere. Antallet meldte kvalitets og sikkerhetsavvik er lavt, med hensyn på den aktiviteten som drives. Det er sannsynlig å tro at det er en betydelig underrapportering. TLM vil arbeide med å øke kjennskap og forståelsen for avvikssystemet i organisasjonen. Etter oppdatering av Wisweb, vil hele organisasjonen gjennomgå opplæring, og kravet til bruk av systemet blir skjerpet. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvik håndteres løpende. Ad indikator 8: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Ingen indikator satt i BMS. Ingen brukerundersøkelse utført i TLM behandler ca 200 byggesaker etter Plan og Bygningslover hvert år. Det tilstrebes hurtig og rettferdig behandling av alle saker. Saksbehandlerne utøver større grad av samarbeid nå enn tidligere, for å sikre en god behandling av de vanskeligste sakene. TLM har effektivt en saksbehandler på byggesak bygg, og en på anlegg. Enheten er meget sårbar ved økning i arbeidsbelastning, samt ved sykdomsfrafall. Bedret kommunikasjon med kundene har også vært et satsingsområde. Dette har bidratt til å redusere støynivået i potensielt vanskelige saker. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen indikator satt i BMS. Ingen brukerundersøkelse utført i Ad indikator 10: (Her er score vist i antall km) Ingen nye veistrekninger er asfaltert. Kun eksisterende asfalterte veier er vedlikeholdt. I 2011 ble all asfaltering stoppet. Pengene ble brukt til utbedring av veiskader, etter to runder med ekstremvær. Ad indikator 11: (Her er score vist i prosentandel av kalendertid i drift) Silanlegget på Vesseøra renser ikke kloakken. Dette anlegget tar ut faststoffet, og resterende går i sjøen. Anlegget er utslitt. Gjennomsnittet av analysene i 2011 tilsier at utslippskravene etter dagens standard etterleves, med liten margin. Ad indikator 12: (Her er score vist i antall timer med driftsforstyrrelser) 0 timer lokale driftsstopp på vannproduksjonsanleggene ut til deponiene. Store utfordringer med brønnkapasiteten på Eidsneset, har medført at enheten i perioder har kjørt vannforskyningen manuelt. Utvidelse av brønnkapasiteten pågår. Lokale rørbrudd er ikke medregnet her. Ad indikator 13: (Her er score vist i prosentandel av kalendertid i drift) TLM har god kontroll på vannkvaliteten til forbruker. Kvalitetsystem og opplæring av operatører har meget høy fokus. Vi har i perioder opplevd noe klorlukt av vannet fra Eide, men dette er innenfor kvalitetskravene fra Mattilsynet. Vannkvaliteten ut fra anleggene holder kravene fra Mattilsynet. Ad indikator 14: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tilsyn) Brannsamarbeidet med Aure kommune, på brannsjef og forebyggende, har medført økt aktivitet inne området. Kommunen har nå et fagmiljø innen brann, noe som styrker både det faglige og arbeidsmiljøet. Ad indikator 15: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tilsyn) 114

115 Mindre aktivitet en forventet. Årsaken er opplæring og velferdspermisjoner i løpet av året. KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for vannforsyning. Selvkostområde. Enhet: Kroner KOSTRATALL ØKONOMI År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Anleggsinvesteringer bidrar til at Hemne kommune ligger høyere enn de kommuner vi sammenlignes med. Spredt bebyggelse og store avtander er en påvirkende faktor. KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for avløpstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Lite investeringer er på anleggssiden de siste årene, medfører at Hemne kommer godt ut av sammenligningen. Nye utslippskrav og slitasje på anlegg, kan medføre behov for nybygg i nær framtid. Kostnader i forbindelse med utskifting av gamle vannledninger vil komme. KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr avfallstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune ligger på snittet, for de kommuner det sammenlignes med. Hamos har overtatt denne tjenesten. KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for feiing og branntilsyn. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

116 Kommentar til Kostraindikator: Reduksjon fra siste år. KOSTRAINDIKATOR: Saksbehandlingsgebyr for oppføring av ny enebolig, Jf PBL para 201 pkt a. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune lavere enn gjennomsnittskostnadene, for de kommuner det sammenlignes med. KOSTRAINDIKATOR: Saksbehandlingsgebyr for kombinert kart og delingsforretning, tilsvarende boligtomt På 750m2 Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune lavere enn gjennomsnittskostnadene, for de kommuner det sammenlignes med. KOSTRAINDIKATOR: Kommunale veier. Totale driftsutgifter Enhet: Brutto driftsutgifter i Kroner pr innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune bruker mindre penger på veivedlikehold enn de kommuner vi sammenligner oss med, sett i forhold til innbyggertallet. I Hemne er det 14,2 km kommunal vei pr 1000 innbyggere, mot 16,5 km i Kommune gruppe 2, og 8,7 km i landsgjennomsnitt utenom Oslo. TLM har en utfordring med å opprettholde og forbedre standarden på flere av veiene. Vintervedlikeholdet er uforutsigbart, og har stor påvirkning på hvor mye sommervedlikehold og opprusting som kan foretas. Økt forbruk i 2011 kan tilskrives utbedring av skader etter to runder med ekstrem nedbør. KOSTRAINDIKATOR: Kommunale veier. Investering Enhet: Brutto investering i Kroner pr innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

117 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune bruker mindre penger på investering enn de kommuner vi sammenligner oss med, sett i forhold til innbyggertallet. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i utvalgte kommunale formålsbygg Enhet: Kroner pr innbygger. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Når en ser på kostnader pr m2, ligger Hemne på kr 633., mot kr 739. i Kommune gruppe 2, og kr 858. i landsgjennomsnitt utenom Oslo. Det er et betydelig etterslep i vedlikeholds aktiviteten på bygningsmassen. Det brukes mindre penger på vedlikehold og oppgradering av byggene i Hemne, enn hos de vi sammenligner oss med. Eldre bygg og bygg i dårlig stand, har også høyere spesifikk energiforbruk. Spredt administrasjon medfører flere kvadratmeter og vedlikeholde, og høyere forvaltningskostnader. KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL BRUKERE Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Det ble satt inn ekstra ressurser på byggesaksbehandling I Kravet til behandlingstid er 3 uker. Det behandles i overkant av 200 byggesaker etter PBL hver år. Kommunen har effekrivt en saksbehandler i byggesaker bygg og en på byggesak anlegg. TLM er meget sårbar ved fravær og endring i søknadsmengden. TLM har ikke kapasitet til å følge opp byggesakene og utføre pålagt tilsyn. KOSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Saksbehandlingstiden varierer stort men antallet saker. Lang saksbehandlingstid indikerer mange saker, men og større inntekt til kommunen. Oppmåling er væravhengig, og på vinteren utføres det få oppdrag. Dette gir utslag i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. 117

118 KOSTRAINDIKATOR: Forsyningssikkerhet vann fra vannverkene. Enhet: Prosent av kalenderåret År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo N/A N/A ,997 99, ,995 99,992 Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Hemne har fremdeles store utfordringer med utskifting av gamle eternitt rør i kommunen. Gjennomsnittlig alder på kommunale vannrør er 25 år, noe som ligge på linje med de kommuner det sammenlignes med. KOSTRAINDIKATOR: E.coli. Andel innbyggere tilknyttet kommunale vannverk, med tilfredsstillende prøveresultater. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo N/A 98, ,5 96, ,4 96,8 Kommentar til Kostraindikator: TLM har meget høy fokus på driftsoppfølgingen av vannverkene og forsyningsnettet. Store ressurser legges ned i kvalitetsoppfølging og drifting av renseanlegg. Dette området har høyeste prioritet. KOSTRAINDIKATOR: Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo N/A N/A Kommentar til Kostraindikator: Det er et nasjonalt mål at avgangen av dyrka jord til andre formål enn landbruk skal begrenses. Nasjonalt når Norge ikke målet på maksimalt 5000 dekar pr. år, og Landbruksdepartementet har oppfordret kommunene til større innsats for å nå målet. Hemne kommune har betydelig tørre avgang av landbruksareal enn de kommunene det sammenlignes med. KOSTRAINDIKATOR: Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger Enhet: Boligenheter pr 1000 innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

119 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune eier alle kommunalt disponerte boliger. Sett i forhold til de kommuner det sammenlignes med, er eierandelen på mellom 85 % og 92 %. Søkermassen til kommunale boliger er høyere i Hemne en i sammenlikningsgrunnlaget. I Hemne var det i søknader om kommunal bolig pr 1000 innbyggere, mot 7 i sammenligningen. TLM har en stor utfordring med å holde akseptabel standard på flere av boligene, siden det er bergrensinger i midler til formålet. Vurdering av eiendomsmassen pågår, med hensyn på mulig salg og driftsstruktur. 119

120 TJENESTERAPPORT SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2011 Økonomi Ansatte Interne prosesser God økonomistyring Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning 18% 18,0 % 20.0% 2. Andel timeressurs til spesialundervisning 19% 13,8% 26,3% 3. Lærertetthet 1. 7.trinn 9,2 8,80 8,70 13,2 4. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja 5. Faglig og personlig utvikling 5,1 4,5 4,2 6. Effektivitet og samhandling 5,0 5,0 7. Elevsamtaler, grunnskole 100% 100% 100% 8. Foreldresamtaler, grunnskole 100% 100% 100% 9. HMS rutiner 4,3 4,8 10. Kvalitetssikring og internkontroll 3,6 4,1 11. Meldte avvik 0 1stk 12. Lukkede avvik Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Trivsel 4,2 4,4 4,7 4,4 14. Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Mobbing i skolen 1,3 1,3 1,0 1,4 Brukere Fornøyde brukere 15. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a2 16. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a2 0 0 stk 0 stk 0 0 stk 0 stk 17. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd Brukertilfredshet grunnskole, foreldre 20. Brukertilfredshet SFO 5,0 5,2 5,7 4,4 21. Elevenes mestringsnivå lesing 5.klasse 1,5 1,7 1,8 2,0 Tilfredsstillende faglig kvalitet 22. Elevenes mestringsnivå engelsk 5.klasse 1,8 2,1 2,0 23. Elevenes mestringsnivå regning 5.klasse 1,3 2,4 2,0 2,0 24. Regneferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 25. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2 kl. 1 2 stk 1 stk 1 2 stk 1 stk 120

121 Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem skole Ad indikator 1 og 2: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Skolen har en svært høy andel timeressurs til spesialundervisning. Det er flere brukere med behov for full oppdekning, noe som gjør store utslag på en liten enhet. Ad indikator 3: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Liten skole med endringer i klassestørrelse gir utslag i forhold til lærertetthet. Ressurser brukt til spesialpedagogikk får utslag på lærertettheten. Ad indikator 4: Kompetanseutviklingsplan for Hemne kommune revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Ses i sammenheng med utarbeiding av nye utviklingsmål. Ad indikator 5: Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet Faglig og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1 6.) Flere lærere har vært under etter/videreutdanning. Videreutdanningen har spesielt vært innenfor området spesialpedagogikk, og spesielle diagnoser blant elevene har krevd at lærere har vært på kurs. Rektor har tatt rektorskolen. Resultatet viser en gradvis stigning fra årene 2009 og Ad indikator 6: (Kilde egenvurdering. Skal 1 6) Ledelse og ansatte har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet. Et resultat vi er fornøyde med og som vi ser som mål og opprettholde. Ad indikator 7: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Ad indikator 8: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført og dokumentert i vårt skoleadministrasjons system. Ad indikator 9: (Egenvurdering skala 15) Vi har arbeidet godt på området. Bedriftshelsetjenesten har vært på skolen, holdt kurs og gitt tips om avlastning i hverdagen. Ad indikator 10: (Egenvurdering skala 15) Kvalitetssystemet er etablert, men ikke fullt ut implementert blant alle ansatte enda. Nye medarbeidere i løpet av skoleåret medfører ny opplæring i systemet, dette har vært mangelfullt. Det har også manglet prosedyrer i forbindelse med bl.a medisinering av elever. Det har vært mangelfull oppfølging på avvik. Opplæring/repetisjon er nå lagt inn i vårt aktivitetshjul, og skal gjennomføres hver høst. Ad indikator 11 og 12: (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik) Avvikssystemet er tatt i bruk ved enheten. Ansatte fikk høsten 2010 en ny gjennomgang/repetisjon av systemet og hvordan det skal meldes. Antall avvik og avviksbehandling vitner om at det fremdeles må brukes tid på å få det implementert. Ad indikator 13 og14: (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7. trinn skala 1 5) 121

122 Svanem Svanem Svanem Hemne Sør Nasjon Trøndelag Trivsel 4,7 4,2 4,2 4,3 4,4 4,4 7. klasse Mobbing 1,0 1,3 1,3 1,7 1,4 1,4 7. klasse Resultatet for trivsel viser Svanem skole ligger under Hemne kommune med 0,1 poeng, mens landsgjennomsnittet ligger på 0,2 poeng over. Det er satt i gang tiltak for å heve resultatet og sikre størst mulig tilfredshet. Det er gjennomført trivselstiltak/aktiviteter i regi av FAU og trivselskampanje på skole og klassenivå. I tillegg har skolen deltatt på en nasjonal kampanje mot digital mobbing. Resultatet av dette arbeidet kommer på neste års rapport. Ad indikator 15, 16, 17 og 18: (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) Opplæringsloven 9a2 og 9a3 sikrer elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Skolen plikter å behandle alle henvendelser etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven og sette i verk tiltak. Skolen har rutiner for informasjon til elever og foreldre om deres rettigheter. Vedtak om tiltak i forbindelse med mobbing kommer inn her. Ad indikator 19: Foreldreundersøkelse ble ikke gjennomført i Ad indikator 20: (SFOundersøkelsen i regi av Bedrekommune.no 2011) Undersøkelsen ble gjennomført Resultatet på 5,0 viser at Svanem skole/sfo kommer godt ut sammenlignet med landet forøvrig. Bedrekommune.no viser til at blant de 44 kommunene som har deltatt på undersøkelsen, har kommune med høyest resultat 5,1, mens kommune med lavest resultat har 4. Ad indikator 21: (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. klasse skala 1 3) Resultatet i lesing viser en nedgang på to tideler sammenlignet med forrige år, og fem tideler under landsgjennomsnitt. På en liten skole med få elever kan resultatet variere stort fra år til år, men likevel skapte resultatet stor bekymring. Leseopplæringa for hele skolen ble satt under lupen. Det medførte bl.a at kompetansekravet i lesing for 1. klasse ble endret. Nå skal alle førsteklassinger kunne lese ved årets slutt, og nye læreverk ble innkjøpt i tråd med nye krav. Leselystaksjoner, lesing i alle fag og på alle klassetrinn ble noen av tiltakene som ble satt i gang umiddelbart. Ad indikator 22: (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. klasse skala 1 3) Resultatet i engelsk finnes ikke grunnet teknisk feil prøvedagen. Ad indikator 23: (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. klasse skala 1 3) Resultatet i regning viser en dramatisk nedgang. Det må sees i sammenheng med leseferdighetene til denne gruppen, da mange oppgaver krever gode leseferdigheter. Ad indikator 24 og 25: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging. Det ble satt i gang ekstra støttetiltak i form av delingstimer på trinnet og intensivt lesekurs. 122

123 TJENESTERAPPORT SVANEM BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Nasjon Faglig og personlig utvikling 4,7 4,4 4,3 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,0 4,3 4. Foreldremøter, barnehage 100% 100% 5. Foreldresamtaler, barnehage 97,4% 72,4% 6. Kvalitetssikring og internkontroll 3,7 1,9 7. Meldte avvik Lukkede avvik Brukertilfredshet barnehage, foreldre 10. Barns medvirkning (barnehage) 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem barnehage 4,7 5,1 4,9 100% 100% Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) I forhold til indikator 1; faglig og personlig utvikling har scoren økt fra 4,4 til 4,7 fra 2010 til Landsgjennomsnittet er 4,3. Derfor ser vi at scoren for Svanem barnehage ligger klart høyere enn snittet for landet. Grunnen til at det er såpass bra, mener jeg er at vi har hatt fokus på intern kompetanseheving i forhold til generell motivasjon og praktiske pedagogisk arbeid rettet mot barna. At andelen ettåringer øker gir oss likevel noen nye utfordringer som vi her må være oppmerksomme på. De har behov for tettere oppfølging med nærhet, stabilitet og mer praktisk hjelp. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetanseutviklingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling og eventuell overtid/betale vikar for avspasering. Resultater fra medarbeiderundersøkelsen 2011, viser at personalet er mer fornøyd med den faglige og personlige utviklingen. Grunnen er kanskje at barnehagene i Hemne fikk økonomiske midler til å gjennomføre et personalseminar for alle ansatte høsten 2011 med tema motivasjon og arbeidsglede med Trond Haukedal. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) I forhold til effektivitet og samhandling har scoren for Svanem barnehage gått ned fra 4,3 til 4,0. Denne egenvurderingen ble fortatt for første gang i desember I år brukte vi mer tid på vurderingene som kanskje resulterer i at vi blir mer selvkritiske. Her har vi ingen andre enn oss selv å sammenligne oss med, men likevel er dette bevisstgjørende i forhold til temaet. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr. barnehageår. Disse er gjennomført i Vi har god oppslutning på foreldremøtene. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi tilbyr to foreldresamtaler pr. barn pr. år og resultatet er 97,4. Det betyr at to samtaler ble utsatt til januar 2012 og vi har derfor gjennomført alle samtaler. For enkelte barn har vi også flere enn de pålagte samtaler. Ja Ja Ja Ja Nei Ja 123

124 Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) For Kvalitetssikring og internkontroll ble resultatet 3,7 for 2011 og var 1,9 i Dette viser en klar forbedring. Etter at alle prosedyrene er skrevet ut og satt i en perm på avdelingen, har personalet blitt bedre kjent med prosedyrene og fått et mer bevisst forhold til hva dette innebærer. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det er ikke meldt avvik ved enheten. Vi er en liten enhet og vi tar tak i enkeltsituasjoner med den det gjelder; vi møter alle ansikt til ansikt. Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er ikke meldt avvik ved enheten. Vi er en liten enhet og vi tar tak i enkeltsituasjoner med den det gjelder; vi møter alle ansikt til ansikt. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) I forhold til Brukertilfredshet har resultatet gått ned fra 5,1 i 2010 til 4,7 i Landsgjennomsnittet er 4,9. Dette betyr at resultatet for Svanem også er lavere enn for landsgjennomsnittet. Tidligere har vi hatt høy svarprosent, men for 2011 var svarprosenten 33 %. Dette betyr at kun 5 foreldrepar av 15 har svart. Ett lavt score får derfor stor betydning. Men tendensen er den samme som i fjor og det er at vi får dårligst score når det gjelder informasjon selv om vi har arbeidet med dette og det er vanskelig å få konkrete svar fra foreldrene på hva vi kan gjøre annerledes. Men vi må fortsatt ha fokus på informasjon framover. Jeg skjønner at det har vært noe uoversiktlig for foreldrene dette barnehageåret da det har vært mange barn i barnehagen. Dette bedrer seg til høsten når vi åpner en ny avdeling. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Resultatet er 100 % og det gjenspeiler at vi har gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Samtidig er de voksne lydhøre for barnas interesser og behov i hverdagen. Dette blir dokumentert i praksisfortellinger. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagen har sammen med Svanem skole utarbeidet en prosedyre i forhold til overgang barnehage skole som vi arbeider etter. TRAS (tidlig registrering av språkferdigheter) blir overlevert skolen. Dette er et nyttig verktøy som dokumenterer barnets utvikling når det gjelder språkferdigheter. Utfordringen er at det tar mye tid. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Når det gjelder mattematiske ferdigheter, har vi kommet i gang med registreringen for skolestarterne i Utfordringen er at registreringen tar mye tid. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter med Alle Med som er et helhetlig observasjonsskjema som dokumenterer alle utviklingsområder fra barnet er ett år. 124

125 TJENESTERAPPORT SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning 14,4 12,0 % 11,8% 8,6 2. Andel timeressurs til spesialundervisning 15,8 18,8% 18,6% 18,3 Økonomi God økonomistyring 3. Lærertetthet trinn 14,5 13,7 13,9 14,5 4. Lærertetthet 1. 7.trinn 14,1 13,1 13,6 13,0 Ansatte Relevant kompetanse 5. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja 6. Faglig og personlig utvikling 4,2 4,2 4,2 7. Effektivitet og samhandling 3,8 3,5 8. Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 9. Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 95 % 10. HMS rutiner 4,0 3,8 11. Kvalitetssikring og internkontroll 3,7 3,0 12. Meldte avvik 12stk 14 stk 2stk 13. Lukkede avvik 100 % 64,3 % 50 % Brukere Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 14. Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Trivsel 4,4 4,4 4,5 4,4 15. Brukertilfredshet grunnskole, elever 10.klasse Trivsel 3,6 4,4 4,5 4,3 16. Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse Mobbing i skolen 1,7 1,5 1,4 1,4 17. brukertilfredshet grunnskole, elever 10.klasse Mobbing i skolen 2,0 1,5 1,2 1,4 18. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a stk 0 stk 19. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a stk 0 stk 20. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a3 og 9a3 2.ledd 4 stk 6 stk 2 stk 21. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a 3 og 9a3 2.ledd 4 stk 6 stk 2 stk 22. Brukertilfredshet grunnskole, foreldre 4,2 4,3 4,1 23. Brukertilfredshet SFO 4,4 5,0 24. Elevenes mestringsnivå lesing 5.klasse 1,7 1,8 2,1 2,0 25. Elevenes mestringsnivå engelsk 5.klasse 1,8 2,1 26. Elevenes mestringsnivå regning 5.klasse 1,4 2,0 2,2 2,0 27. Elevenes mestringsnivå lesing 8.klasse 2,8 3,2 3,0 3,1 28. Elevenes mestringsnivå engelsk 8.klasse 2,8 2,9 2,9 3,0 29. Elevenes mestringsnivå regning 8.klasse 2,9 3,0 3,1 3,1 30. Grunnskolepoeng ungdomsskole 38, ,7 39,8 31. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 9 stk 11 stk 4 stk 32. Regneferdigheter under bekymringsgrense 2.kl. 9 stk 9 stk 6 stk Kommentarer til tall fra styringskortet for Sodin skole Ad indikator 1 og 2: (Indikatorene viser antall elver med enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til antall elever og antall timer som brukes til spesialundervisning av det totale timetallet. Tallene hentes fra GSI og Skoleporten.) Fortsatt bruker skolen relativt mye av ressursene til spesialundervisning. Det har i perioden vært arbeidet med en omlegging av rutinene med sikte på å omdisponere deler av ressursene fra spesialundervisning til ordinær/tilpasset undervisning. Vi ser en økning på 2,4 % i forhold til Det skyldes at vi har mange elever med enkeltvedtak om spesialundervisning på 10. trinn (25 % av vedtakene), samtidig som elevtallet generelt har gått ned. Antall timer til 125

126 spesialundervisning er derimot redusert, en nedgang på 3 % sammenlignet med Sodin ligger langt over landsgjennomsnitt når det gjelder andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, men ligger likevel under gjennomsnittet for landet når det gjelder timeressurs til spesialundervisning. Årsaken til det lavere antall timer skyldes først og fremst en effektiv organisering og en helhetlig tenkning omkring spesialundervisning. Dette gjelder for eksempel parallelllegging av enkelte fag på timeplan på trinn der det er betydelig behov for spesialundervisning. Ad indikator 3 og 4: (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn og for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten.) Gjennomsnittlig antall elever pr. lærer på trinn har økt fra 13,7 i 2010/11 til 14,5 i 2011/12. Dette skyldes at skolen har redusert antall lærerstillinger som følge av budsjettkutt, til tross for at elevtallet er redusert. Tallet for Sodin skole ligger på nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig antall elever pr. lærer på 1.7. trinn har økt fra 13,1 i 2010/11 til 14,1 i 2011/12. Dette skyldes også at skolen har redusert antall lærerstillinger som følge av budsjettkutt, til tross for at elevtallet er redusert. På nasjonalt nivå er tallet 13,0. Det vil si at Sodin skole har flere elever pr. lærer enn det som er landsnittet. Ad indikator 5: Kompetanseutviklingsplan for Hemne kommune revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Dette arbeidet gjøres i sammenheng med utarbeiding av nye utviklingsmål. Ad indikator 6: (Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet «Faglig og personlig utvikling» i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1 6.) Medarbeidere ved Sodin skole melder om stor grad av tilfredshet på indikatoren faglig og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Resultatet er jevnt bra og det samme som i Sodin ligger på landsgjennomsnittet for undersøkelsen. Ad indikator 7 (Kilde egenvurdering. Skala 15) Gjennom gruppen, sammensatt av tillitsvalgte, verneombud og skolelederne, vurderes det at enheten har stort fokus på effektivitet og samhandling. Vi ser likevel noen utfordringer knyttet til fleksibel ressursbruk, som vi fortsatt arbeider videre med. Eksempelvis har vi nå opprettet to faste vikariatstillinger som skal dekke tilfeldig fravær. Dette er et tiltak som skaffer bedre forutsigbarhet for både elever og lærere. Ad indikator 8: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent.) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Det er gjennomført elevsamtaler med alle elever jfr. ny prosedyre for elevsamtale, dette i tråd med nye forskrifter for vurdering. Denne må også sees i sammenheng med skolens fokus på vurdering. Ad indikator 9: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent.) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført. Skolen har gode rutiner for foreldresamtaler. Vi har dokumentasjon på at alle samtalene er avholdt, jfr.. Ad indikator 10: (Egenvurdering. Skala 15) Gjennom egenvurdering som er gjort i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, har vi vurdert det slik at Sodin skole stort sett har gode rutiner for HMS arbeid. I vår vurdering har vi pålagt oss selv å sette ned en egen HMS gruppe, samt utarbeide en oversikt over alle oppgavene som verneombudene skal være med på. Sodin skole har per i dag to verneombud. Ad indikator 11: (Egenvurdering. Skala 15) Vi har gjort store forbedringer på dette innsatsområdet. Spesielt når det gjelder prosedyrer og måten de blir gjort kjent på. Vi har fortsatt ikke fullstendig implementert bruken av avviksmeldingssystemet, men ordningen er introdusert og arbeid med dette pågår. Etiske retningslinjer for kommunen må gjøres kjent for alle. Ad indikator 12 og 13: (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik.) Samlet sett er det fortsatt få avvik som meldes. Avvik som blir meldt blir raskt behandlet. 126

127 Ad indikator 14 og 16: (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7. trinn. Skala 1 5) (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 7. trinn. Skala 1 5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Trivsel for 7. trinn viser samme resultat som Resultatet ligger på landsgjennomsnitt. Tallet for mobbing ligger to tideler høyere enn 2010, og tre tideler høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er urovekkende tall som skolen vil se grundig på. (Se felles kommentarer under ad indikatorer 15 og 17.) Ad indikator 15 og 17: (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 10. trinn. Skala 1 5) Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 10.trinn. Skala 1 5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Undersøkelsen viser et svakt resultat på trivselsindikatoren. Resultatet her er åtte tideler lavere enn 2010 og sju tideler svakere enn landsgjennomsnitt. Skolen vil gå grundig gjennom resultatene, og analysere hva som ligger bak tallene. Det er spesielt jentene som melder om «lavere» trivsel. For indikatoren mobbing ligger tallet hele seks tideler høyere enn i fjor, og også seks tideler over landsgjennomsnittet (1,4). Dette er et alt for høyt tall for mobbing. Det er spesielt jentene som melder om mobbing. For jentene ligger tallet på 2,4. Vi vil foreta en grundig gjennomgang og analyse av de bekymringsverdige resultatene fra elevundersøkelsen. Vi må se på om resultatene gjelder for hele skolen, eller om det er et bestemt trinn som gir disse tilbakemeldingene. Skolen er urolig for utviklingen, og vil ha forsterket fokus på å motarbeide mobbing i tida framover, blant annet ved å delta i nasjonal kampanjeuke mot mobbing i september. Tallene fra elevundersøkelsen 2011 er drøftet både på trinn og teamnivå og i administrativ LP gruppe. Hvert trinn har utarbeidet handlingsplan/tiltak som de har jobbet med inneværende skoleår (2011/12). Per juni 2012, når denne tjenesterapporten skrives, har vi allerede fått resultatene fra elevundersøkelsen Tallene derfra viser at elevene både på 7.trinn og 10. trinn melder om høy grad av trivsel, og lite mobbing. Disse tallene kan tyde på at det er stor variasjon på hvordan årskullene opplever skolemiljøet. Det kan også si noe om at skolen har arbeidet godt og målrettet med trivsel/ mobbing gjennom skoleåret. Ad indikator 18, 19, 20 og 21: (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) Opplæringsloven 9a sikrer elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Skolen plikter å behandle alle henvendelser og sette i verk tiltak. Skolen har rutine for informasjon til elever og foreldre om deres rettigheter. Vedtak om tiltak i forbindelse med mobbing kommer inn her også vedtak om bortvising (på ungdomstrinnet). Der er få saker som blir meldt både i forbindelse med det fysiske skolemiljøet og det psykososiale skolemiljøet. Ser en dette i sammenheng med elevundersøkelsen, der flere elever melder om at mobbing forgår, burde flere saker sannsynligvis ha vært meldt etter 9a. Ad indikator 22: (Beregnet gjennomsnitt på hovedområde «Trivsel, læring og utvikling» i Foreldreundersøkelsen. Skala 15) Foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år. Foreldrene melder i stor grad om fornøydhet over elevenes trivsel, læring og utvikling. Resultatet for 2011 ligger en tidel lavere enn for Resultatet ligger likevel en tidel over landssnitt. Det må nevnes at det kun var 16 % av foreldrene som svarte på undersøkelsen. Ad indikator 23: (Tallene fremkommer fra SFO undersøkelsen gjennom De viser beregnet gjennomsnitt på hovedområdet «Generelt» i undersøkelsen. Skala 1 5) Resultatet er generelt bra, men det ligger to tideler under landsnitt. Dette er en tilbakegang fra 2010 på fem tideler. Vi ser at det er særlig «informasjonsflyt» mellom SFO hjem som kan forbedres. Det arbeides med å utarbeide bedre rutiner for informasjon til heimen. Ad indikator 24, 25 og 26 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. trinn. Skala 1 3) Lesing: Resultatene fra Nasjonale prøver 2011 viser en tilbakegang på både lesing for 5. trinn. Årets prøver viser at elevene på 5.trinn ligger tre tideler under landssnittet for lesing, og en tidel svakere enn resultatet for Samlet sett er dette et for svakt resultat. Skolen vil evaluere resultatet nøye, og se grundig på hvordan leseopplæringen drives på skolen. Gjennom interne evalueringer har vi kommet frem, til at fokus må dreies i retning forståelse og refleksjon. Hemne kommune er i gang med et omfattende arbeid omkring grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Engelsk: Ikke gjennomført på grunn av tekniske problemer hos UDIR. Regning: Resultatet ligger 0,6 poeng under både landsnittet og fjorårets resultat. Dette er også lite tilfredsstillende resultat. Skolen ser at dette henger sammen med et svakt resultat også i lesing. De fleste av oppgavene i NP regning er omfattende tekstoppgaver. Vi må ha større fokus på refleksjon og forståelse også her. Sodin skole har som målsetting å ligge på landsnitt på alle NP. 127

128 Ad indikatorene 27, 28 og 29 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. klasse. Skala 1 5) Lesing: Resultatet ligger 0,3 poeng under landsnittet og 0,4 poeng lavere sammenlignet med tallene for Engelsk: Resultatet ligger 0,2 poeng under landssnitt og 0,1 poeng under resultatet for Da denne gruppen gikk på 5. trinn lå de 0,4 poeng under landsnitt. Det vil si at de har hatt større framgang enn elevene på nasjonalt nivå. Regning: Resultatet er 0,2 poeng under landsnitt og 0,1 poeng lavere enn Ser vi på resultatene fra da disse elevene gikk på 5.trinn, var de den gang 0,4 poeng under landssnitt. Det vil si at denne gruppen har hatt større framgang enn det elevene på nasjonalt nivå har hatt. Også for 8. trinn har Sodin skole som målsetting å ligge på landssnitt. Ad indikator 30: (Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Tallene er hentet fra Skoleporten.) Grunnskolepoeng på 38,3 er en tilbakegang på 1,6 poeng i forhold til Sodins tall for Snittet for Sodin ligger 1,6 under landssnittet. Ad indikatorene 31 og 32: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Leseferdighet: To færre elever under bekymringsgrense sett mot tall fra Regneferdighet: Antall elever under bekymringsgrense er den samme som i Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging. Ut fra prøvene vil enkeltelever/grupper få ekstra støttetiltak i form av delingstimer på trinnet og intensivt lesekurs. Vi jobber målrettet mot å sette inn tidlig innsats mot elever med mulige læringsvansker. KOSTRA tall for økonomi. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA indikator Netto driftsutgifter grunnskolen i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,6 26,4 25, ,7 29,4 29, ,3 29,2 29, ,3 29,8 30,2 Kommentar: Netto driftsutgifter sett i forhold til kommunens totale driftsutgifter er betydelig redusert fra Dette henger sammen med store nedskjæringer på skolenes driftsbudsjett. Vi ser også at det er en liten reduksjon for både kommunegruppe 2 og for landet. KOSTRA indikator Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

129 Kommentar: Vi ser av tallene at driftsutgifter til undervisningsmateriell er betydelig redusert både fra 2010 og Nedskjæringer i skolebudsjettet for de to siste årene har fått konsekvenser for muligheten til å kjøpe inn/ supplere undervisningsmateriell ved skolene. Vi ligger vesentlig under både landsnitt og snitt for kommunegruppe 2. KOSTRA indikator «Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger» Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Hemne kommune ligger noe høyere enn både landssnitt og snitt for kommunegruppe 02. Kommunen har to små SFO, som blir relativt mer kostnadskrevende. Vi ser likevel at driftsutgifter til skolefritidstilbud per. innbygger er redusert sammenlignet med KOSTRA tall for brukere. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent Kommentar: År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 100,6 97, ,6 100,4 97, ,3 99,9 97, ,0 99,8 97,7 Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring. Vi har en svak tilbakegang fra KOSTRA indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. Kommentar: År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 43,2 61, ,3 39,4 58, ,1 39,9 57, ,9 40,8 57,2 Tallene viser at Hemne kommune har høy dekningsgrad for barn i SFO sammenlignet med kommunegruppe 02. Vi ligger derimot noe under landssnittet. Vi ser en kraftig prosentvis økning for barn som benytter SFO i KOSTRA indikator «Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor» Enhet: Prosent. 129

130 Kommentar: År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 23,7 24, ,9 24,0 25, Andelen årsverk i Hemne kommune ligger over både kommunegruppe 02 og landsgjennomsnitt. Vi har en svak nedgang sammenlignet med KOSTRA indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. Kommentar: År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 87,0 86, ,9 86, 3 86, Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. Vi ser likevel en oppgang i antall lærere med universitet/ høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning. 130

131 TJENESTERAPPORT PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 1. Andel beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold (Ø1.10) 2. Andel hjemmeboende innbyggere 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester (Ø1.11) 3. Andel hjemmeboende innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.08) 4. Andel hjemmeboende innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.12) 5. Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon (Ø1.09) 6. Faglig og personlig utvikling 7. Kompetanseutviklingspl an 14,3% 29,0 % 12,9% 28,3% 28,1% 29,8% 51,8% 70,7% 72,4% 1,3% 1,4% 1,3% Nasjon ,2% 10,4% 12,2% 13,8% 4,1 4,0 4,2 Ja Ja Ja 8. Utviklingsarbeid 4,5 4,0 9. Effektivitet og samhandling 4,8 4,3 10. Kvalitetssikring og internkontroll 4,9 4,4 11. Lukkede avvik 67% 92,5% 94,3% 12. Meldte avvik stk stk stk 13. Samtaler med beboere/pårørende langtidsopphold i sykehjem (I2.02) 91,2% 85,3% 68,2% 14. Brukertilfredshet beboere i institusjon 3,7 3,2 3,4 (B1.17) 15. Brukertilfredshet fysio og ergoterapitjenesten 4,7 5,2 (B1.46) 16. Brukertilfredshet hjemmetjenesten 3,3 (B1.16) 17. Brukertilfredshet psykisk helse (B1.08) 3,1 18. Brukertilfredshet pårørende i institusjon 3,2 3,7 3,2 (B1.03) 19. Livskvalitet hjemmetjenesten 3,4 (B2.02) 20. Livskvalitet sykehjem (B2.01) 3,6 3,1 3,3 21. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 0,34 0,36 0,39 (B2.36) 131

132 Kommentarer til tall fra styringskortet for pleie og omsorg Ad indikator 1: (Antall beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold/antall beboere i institusjon. Grunnlag er KOSTRAtall) Trenden om aktiv bruk av korttidsplasser er stabil, færre inneliggende pasienter pr påvirker prosenttallet i forhold til tidligere år. Det er fortsatt aktiv bruk av korttids og avlastningsplasser. Ad indikator 2: (Antall hjemmeboende 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere 67 år og eldre. Grunnlag er KOSTRAtall) Antallet har holdt seg stabilt i løpet av de tre siste år. Hemne med 612 mottakere pr innbygger ligger godt over landsgjennomsnittet som er på 420 mottakere pr innbyggere. I tillegg til de med omfattende tjenestebehov erfarer vi at å gi korte tilsyn virker forebyggende, øker trygghet og motvirker ensomhet. Det medvirker til at folk kan bo lengre i egen bolig som er i tråd med kommunens målsetting. Ad indikator 3: (Antall hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester/antall hjemmeboende over 80 år. Grunnlag er KOSTRAtall) Stor nedgang fra i fjor, mulig feil tallmateriell fra tidligere år. Det vil bli avdekket for registreringer i Ad indikator 4: (Antall hjemmeboende under 67 år som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere under 67 år. Grunnlag er KOSTRAtall) Det har vært stabilt de to siste år, men gruppen har et stort og økende tjenestebehov. Vi er i ferd med å utvikle en bedre tjeneste for hjemmeboende yngre med store hjelpebehov gjennom et prosjekt der vi bruker miljøarbeidere fra TTF. Vedtak på dette er ikke fattet pr Ad indikator 5: (Antall innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon/antall innbyggere 80 år og eldre) Flere over 80 år er inneliggende på sykehjemmet pr , da det på denne dato kun var en pasient under 80 år. Resultatet viser at vi når målsetting om at folk skal få bo hjemme så lenge som mulig. Landet for øvrig har et resultat på 13,8 %. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Det er lagt til rette for kurs og kompetanseheving. Foruten ulike dagskurs har vi satset på videreutdanning innen kreftomsorg for to sykepleiere, videreutdanning i miljøarbeid, Demensomsorgens ABC for 9 ansatte og Etikkprosjekt i samarbeid med KS. Som en del av forberedelsene til de nye helselovene deltok 11 ansatte på 2dagers saksbehandlingskurs. Kompetanseutviklingsplan er ikke ferdigstilt i løpet av Snitt land er 4,2. Ad indikator 7: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseutviklingsplan er ikke ferdigstilt i løpet av Ad indikator 8: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på utvikling av enheten, prosesser som involverer ansatte og deres eierforhold til enhetens mål og visjoner. Det er dialog med brukere og ansatte i forbindelse med utvikling av tjenesten. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. En økning fra i fjor skyldes bedre resultat på at ledelsen formidler tydelige mål. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten.) Det er i alt 6 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på at ledelsen og ansatte har åpen dialog og fleksibel ressursbruk med arbeidstidsordninger som er innrettet etter brukerne. Godt samarbeid på de ulike avdelinger og fagområder. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. Ad indikator 10: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som omhandler ansattes kjennskap og bruk av kvalitetssystemet med prosedyrer og avviksmeldinger. Videre kunnskap om kommunens etiske retningslinjer og innkjøpsordninger. Det jobbes daglig internt med disse spørsmål. 132

133 Ad indikator 11: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) De fleste avviksmeldinger er vurdert til å være helt ufarlig og blir raskt lukket. Nevner videre at vold/trusler/skade er årsak til 23 % av meldingene, 20 % er brudd på regelverk og 19 % er registret på inventar og utstyr. Det gjøres et godt forebyggende arbeid på enheten med tema vold/trusler/skade og vi deltar i kommunens risiko og sårbarhetsarbeid med fokus på dette. Det jobbes kontinuerlig for å bedre meldingene. Ad indikator 12: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er reduksjon av antall avviksmeldinger fra 2010 til I 2010 ble det meldt 120 mot 109 i Det er fremdeles underrapportering på enkelte områder. Enheten har dette som tema på samtlige personalmøter og kjører kurs for ansatte i forbindelse med den årlige kvalitetsuken. Ad indikator 13: (Her er antall gjennomførte samtaler/antall planlagte samtaler på langtidsopphold på sykehjemmet) Det er en god del som takker nei til tilbudet om samtale. Vi ser allikevel en økning for de pasientene som bor på Hemne helsesenter. Dette viser at det er et økt behov for tettere samarbeid med pårørende på grunn av mer komplekse forhold rundt pasienten. Økning fra 2010 til 2011 på 85,3 % til 91,2 %. Ad indikator 14: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Vi gjennomfører brukerundersøkelse på institusjon annethvert år. Siste undersøkelse var i 2011 med et resultat på 3,7 mot 2,9 i Det er økning på alle indikatorer, men vi tar tak i området brukermedvirkning i det videre arbeidet. Svarprosent 100 %. (15 personer) Ad indikator 15: Det har ikke vært prioritert å gjennomføre en egen undersøkelse for disse tjenestene før i Vi ligger noe under landsgjennomsnittet og det vil spesielt bli satt fokus på informasjon i det videre arbeidet. Svarprosent 34 % (13 personer) Ad indikator 16: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 6 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i Ad indikator 17: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 8 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i Ad indikator 18: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukertilfredshet blant pårørende er gått ned siden forrige måling i 2009, da resultatet var 3.7. Det har vært gjennomført pårørendemøte der undersøkelsen ble gjennomgått og de fikk komme med innspill/forslag det skal jobbes videre med. Det har vært nedgang på alle indikatorene i brukerundersøkelsen. Ad indikator 19: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Undersøkelse gjennomføres annen hvert år. Neste i Ad indikator 20: (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Vi gjennomfører brukerundersøkelse på institusjon annethvert år. Det er en økning fra 3,1 til 3,6 dette året. Det arbeides målrettet etter utarbeidet handlingsplan med spesiell fokus på aktivitet/innhold i hverdagen. Ad indikator 21: (Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Grunnlag er KOSTRAtall) Vi ligger på linje med landsgjennomsnittet. Behovet vil bli vurdert i forbindelse med konsekvensene av Samhandlingsreformen. 133

134 KOSTRATALL ØKONOMI KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter i pleie og omsorg av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,1 31, ,2 36,3 35, ,1 37,5 35,8 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune bruker mindre av det totale budsjettet til pleie og omsorgsformål enn de vi sammenligner oss med. Det ser ut til å være en utvikling at en mindre del av det totale driftsbudsjett går til pleie og omsorgstjenester i både kommunegruppe 2 og snitt land. I Hemne kan en av årsakene være en effektiv tjeneste med fleksibel bruk av ressurser. Organisasjonsmodellen er effektiv og ressursbesparende. I forbindelse med turnusarbeid har vi hatt en god del vakante stillinger som på grunn av mangel på fagfolk er vikariert av ufaglærte. KOSTRAINDIKATOR: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av pleie og omsorgstjenester Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Pleie og omsorg i Hemne bruker langt mindre pr. bruker enn de vi sammenligner oss med. For Hemne kommune er tallene for 2011 lavere enn tidligere år, mens kommunegruppe 2 og snitt land har høyere tall enn tidligere. Det kan bety en mer effektiv tjeneste med fleksibel bruk av ressurser. En stor del av tjenestemottakerne bor sentrumsnært som igjen fører til høy effektivitet. Vi har en lav andel av støttetjenester og personellet er i stor grad knyttet til direkte tjenesteyting. KOSTRAINDIKATOR: Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr.beboer i institusjon Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune ligger fortsatt noe over KOSTRAgruppen. Differansen fra tidligere år er redusert. Vi har et lavt antall sykehjemsplasser. Kjøkkenet ved Hemne helsesenter produserer mat til 35 beboere i institusjon, men leverer også over 50 middagsporsjoner til hjemmeboende. Alle utgifter er plassert på institusjon i KOSTRA. Det samme gjelder vaskeritjenester av personaltøy til alle ansatte i pleie og omsorg og sengetøy m.m. til flere hjemmeboende. 1,8 stilling nattvakt i nattvaktsbasen betjener omliggende trygdeboliger, men er budsjettmessig plassert på institusjon. Dette er faktorer som påvirker kostnadene på institusjon. 134

135 KOSTRAINDIKATOR: Aktivisering, støttetjenester andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,1 3,9 5, ,1 3,7 5, ,9 3,6 5,4 Kommentar til Kostraindikator: Det brukes lite ressurser på aktivisering i forhold til de øvrige sammenlignbare kommuner. Det er også noe vi får tilbakemelding på i brukerundersøkelsene både på institusjon, psykiatritjenesten og hjemmetjenesten. Personalet på sykehjemmet er blitt kurset på aktivitet i hverdagen og bruker dette i sitt daglige arbeid. Pleie og omsorg opplever mye ensomhet blant hjemmeboende eldre og uføre. I Stortingsmelding nr. 25 er betydningen av aktivisering framhevet og derfor et satsningsområde. KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL BRUKERE Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,80 19,00 18, ,76 19,44 18, ,92 19,51 19,03 Kommentar til Kostraindikator: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen. KOSTRAINDIKATOR: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,6 80, ,8 79, ,9 69,0 Kommentar til Kostraindikator: Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere. 135

136 TJENESTERAPPORT NAV Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2011 Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Tilfredsstillende faglig kvalitet 1. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei 2. Faglig og personlig utvikling Ja Nei Nei 3. Lukkede avvik 0 4. Meldte avvik 0 5. Antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet 6. Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 7. Antall flyktninger med sosialstønad som hovedinntektskilde 8. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år 9. Antall personer med gjeldsrådgivning 10. Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Kommentarer til tall fra styringskortet for NAV Ad indikator 1: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Det er laget en kompetanseplan for enheten som beskriver områder der vi skal vektlegge økt kompetanse. Ad indikator 2: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) I medarbeidersamtaler blir nedfelt utviklingsområder for den enkelte. 2 medarbeidere gjennomfører veiledningsstudium NAV på Høgskolen i Lillehammer, samt 1 medarbeider innenfor økonomisk rådgivning. Behov for individuell opplæring tilpasses. Ad indikator 3: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvikssystem etablert. Vi har både innenfor stat og kommune. Ad indikator 4: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Ingen meldte avvik. Ad indikator 5: (Faktisk antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet) Dette er personer som er på økonomisk sosialhjelp eller som står i fare for å bli sosialhjelpsmottakere. Lavterskeltilbud som krever tett oppfølgning. Ad indikator 6: (Faktisk antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp) Vi arbeider tett med å få personer over i arbeid, dog er det også personer som dette ikke er mulig for og som ikke har rettigheter i forhold til Folketrygdloven. Ad indikator 7: (Faktisk antall flyktninger med sosialstønad som hovedinntektskilde) Ingen. Bosatte vil gå inn på Introduksjonsprogrammet. 136

137 Ad indikator 8: (Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år) Dette er en prioritert gruppe i oppfølgningsøyemed. En del av disse mottar supplerende stønad. Ad indikator 9: (Antall personer med gjeldsrådgivning) Behovet for tjenesten er økende og viktig for brukerne. I tillegg drives betydelig økonomisk rådgivning uten at dette ender i gjeldsordning. Ad indikator 10: (Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp) Ligger stabilt på ca. 50 personer, mange har behov for supplerende stønad. KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL ØKONOMI Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: NAV Hemne og Snillfjord legger vekt på helhetlig oppfølgning av brukerne med tanke på Arbeid. Vi har lykkes i enkeltsaker, men må ofte bruke tid på dette. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos.forebyggende arbeid Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Vi arbeider forebyggende, bl.a. innenfor veiledning på økonomisk rådgivning. Holder kurs på skole og tiltaksbedrift. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

138 Kommentar til Kostraindikator: Viktig målgruppe i vårt arbeid. Denne gruppen krever tett oppfølgning samt samhandling med samarbeidspartnere. Dette er vi godt i gang med. KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL BRUKERE Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 2,4 2, ,6 2,4 2, ,6 2,3 2,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi ligger på snittet her. KOSTRAINDIKATOR: Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektsinntektskilde Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 42, ,6 32,3 43, , ,4 Kommentar til Kostraindikator: Her ligger vi over snittet for Kommunegruppe 02. Vi har personer som har vanskelig for å komme i arbeid og som ikke fyller vilkårene i Folketrygdloven for ytelser. KOSTRAINDIKATOR: Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Forholdsvis høy andel her har bl.a. sammenheng med at personer ikke fyller kravene til ytelser i Folketrygdloven og vil måtte har økonomisk sosialhjelp som ytelse. Vi følger opp personer med rusutfordringer, men dette er ofte et langsiktig arbeid. I tillegg personer som vi arbeider med å få inn i et arbeidsforhold. 138

139 TJENESTERAPPORT KULTUR Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon Faglig og personlig 5,0 4,4 4,2 Relevant utvikling Ansatte 2. kompetanse Kompetanseutviklingspla n 3. Effektivitet og samhandling 4,6 Interne prosesser Hensiktsmessige 4. Kvalitetssikring og arbeidsprosesser internkontroll 5. Meldte avvik Lukkede avvik 0 0 Brukere Fornøyde brukere 7. Elevplasser på venteliste i kulturskolen Kommentarer til tall fra styringskortet for enhet for kultur Ad indikator 1 Faglig og personlig utvikling: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Personlig utvikling følges opp med bakgrunn i utviklingssamtaler. Lav terskel for samtaler med medarbeidere uavhengig av den årlige utviklingssamtalen. Kulturskolen: Faglig utvikling ved deltakelse i faglige sesjoner i regi av Norsk Kulturskoleråd. Undervisning spredt på fire forskjellige lokaler, Vorphaugen, Hasselveien, Vinjeøra skole og Hemne Samfunnshus. I tillegg salg av tjenester til Svanem skole. Ingen av lokalene er tilrettelagt for undervisning og er en hindring for videreutvikling og faglig tilrettelegging. Biblioteket: Den bibliotekfaglige utviklingen for ansatte ivaretas hovedsakelig av fylkesbiblioteket. Bibliotekets største utfordringer er knappe ressurser som vanskeliggjør frigjøring av tid til faglig utvikling samt framtidig rekruttering av personale med bibliotekfaglig kompetanse. Hemne Bygdemuseum: Ny museumsstyrer i % stilling. Deltar i den grad det er mulig på kurs og konferanser i faglige miljø. Fritidsklubben: Bortsett fra fritidsklubbleder i 50 % stilling er de andre stillingsprosentene svært små og vanskeliggjør frigjøring av tid til faglig utvikling utenom klubbkveldene. Ungdomssekretær: Kurs og konferanser ivaretas årlig av Det Kriminalitetsforebyggende Råd og MOT. Større faglig utfordring ved kommunens forpliktelser ift. Lokalsamfunn med MOT samt PREMIS. Kulturadministrasjonen: Saksbehandler sluttførte i 2011, del 1, i deltidsstudiet Kultur og Ledelse ved høgskolen i Bø. Enhetsleder og saksbehandler deltar på NOKUs årlige konferanser og div. samlinger/konferanser i regi av STFK. Deling av kultur og næring i des medførte redusert administrasjonsressurs og bortfall av kulturkonsulent 50 %. Følgelig er utviklingskapasiteten i realiteten fjernet. 139

140 Ad indikator 2 Kompetanseutviklingsplan: Enheten omfatter mange avdelinger med spredt lokalisering, spredt arbeidstid og mange små stillingsprosenter. Foreløpig ingen kompetanseutviklingsplan. Ad indikator 3 Effektivitet og samhandling: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Score 4,6 Vedr. spørsmål 6: Flere avdelinger med ulike erfaringer og behov medførte sprikende skalering på spørsmål 6 vedr. samarbeid på tvers av enheter og fagområder Spredt lokalisering og knappe ressurser er til hinder for et godt samarbeid på tvers av enheter og fagområder. Når det gjelder kulturskolen har det vært arbeidet bevisst med et tettere samarbeid med skole, frivillige org,, korps mv, noe som vil komme til syne ved konsertsamarbeid og musikkuke i Ledelse og ansatte har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet. 4,9 Det er en fleksibel ressursbruk ved endringer av brukerens behov. 4,8 Det er en bevisst holdning til bruk av personell med ulik kompetanse til å utføre forskjellige arbeidsoppgaver. 4,8 Go fotteorien praktiseres ved at ansatte i størst mulig grad får utføre arbeidsoppgaver det behersker og trives med. 5,0 Arbeidstidsordninger er innrettet for å gi best mulig tilbud til brukeren (innen avtaleverkets ramme). 5,0 Det er godt samarbeid på tvers av enheter og fagområder der dette er til brukerens beste. 3,3 Ad indikator 4 Kvalitetssikring og internkontroll: Enheten har ikke gjennomført egenvurdering på indikator 4. Etiske retningslinjer er gjennomgått på enhetsmøter. Prosedyrer er under utarbeiding og nye prosedyrer gjennomgås når de foreligger. Enheten er kjent med innkjøpsordningen. Fortsatt er terskelen for å melde avvik for stor. Enheten oppfordres til å bli mer aktive i forhold ttil å melde avvik Ad indikator 5 Lukkede avvik: Ingen Ad indikator 6 Meldte avvik: Kun ett avvik meldt i Ad indikator 7 Antall elevplasser på venteliste ved kulturskolen: Økning fra 3,7 % (av andel barn i grunnskolealder) i 2010 til 5,1 % i elevplasser på venteliste ved GSI rapport Skjulte ventelister, få eller ingen søknader pga manglende undervisningstilbud i tre av fire kjernefag i kulturskolen; det vil si dans, drama, kunst. KOSTRATALL ØKONOMI KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter kultursektoren (det utvidede kulturbegrepet) av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 3,8 4, ,1 3,8 4, ,3 3,9 4,5 Kommentar til Kostraindikator: Nedgang på 0,4 % fra skyldes at enheten var uten museumsstyrer 2. halvår Nedgang i driftsutgifter fra 2010 til 2011 med bakgrunn i reduserte lønnsutgifter pga av at næring og kultur skilte lag, samt reduserte tilskuddsrammer i Differansen mellom Hemne og sammenligningsgruppen skyldes at et fåtall kommuner har museumsstyrer, og / eller ungdomssekretær og fritidsklubb, eventuelt ulik organisering. 140

141 KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Tall for Hemne gjelder avskrivninger, energi, og vedlikehold, Hemnehallen og svømmehallen. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Enhet: kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: At netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg er høyere i Hemne enn sammenligningsgruppen skyldes at Hemne Bygdemuseum har mange bygninger og leier lagerplass til gjenstandssamlinger. Husleie og andre driftsutgifter ved flytting av deler av undervisninga ved kulturskolen til leide lokaler i Hasselveien utgjør en økning fra 2010 til KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL BRUKERE Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Enhet: kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Nedgangen skyldes redusert tilskuddsrammer/kulturmidler fra i 2009 til i KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Enhet: kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

142 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune har ungdomssekretær knyttet til enhet for kultur. Færre søkere på kulturmidler barn og unge. Midler derfor omfordelt til idrett og andre kulturaktiviteter. I tillegg bevilges det tilskudd etter søknader gjennom året uavhengig av faste ordninger. KOSTRAINDIKATOR: Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole Av antall barn i alderen 615 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo , , , ,5 24,1 15,2 Kommentar til Kostraindikator: Forsiktig økning for Hemne. Bedre enn landsgjennomsnittet, men dårligere enn kommunegruppe 02. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Enheten var uten museumsstyrer i perioden

143 Data fra enhetens styringskort for TJENESTERAPPORT HELSESTASJON Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator Faglig og personlig utvikling 4,8 4,5 4,2 Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 2. Kompetanse 4,5 fremmedkulturelle 4,5 helsestasjon 3. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei (A1.01) 4. Effektivitet og samhandling 4,3 4,3 5. Kvalitetssikring og 4,1 4,3 internkontroll 10 stk 6. Meldte avvik 20 stk 7. Lukkede avvik 8. Miljørettet helsevern saker (I2.07) 9. Miljørettet helsevern tilsyn (I2.08) 10. Brukertilfredshet helsestasjon barn 0 5år (B1.26) 11. Forebyggende arbeid i helsestasjon Kommentarer til tall fra styringskortet for Hemne helsestasjon: 100% Kom.overlege tar dette Kom.overlege tar dette 90,0% ,7 16 stk 93,8 % 5,2 5,2 5,0 4,9 Ad indikator 1: Faglig og personlig utvikling. (Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet Faglig og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1 6.) Her er høyeste score 6 og laveste score er 1. Resultat for 2011 er 4,8 det er noe høyere enn i 2010 da det var på 4.5. Resultat landet for øvrig er 4,2. Dette viser at ansatte på helsestasjonen er godt fornøyd i forhold til muligheter for faglig og personlig utvikling. Helsestasjonen har stort fokus på faglig og personlig utvikling. Ansatte har muligheter for å dra på kurs, opplæring og videreutdanning der det er tema som er aktuelle for jobben vår. Ad indikator 2: Kompetanse fremmedkulturelle helsestasjonen. Helsestasjonen er bemannet med 2 personer som innehar henholdsvis 50 % og 60 % stilling for å ivareta fremmedkulturelle personer sine behov. De har etter hvert tilegnet seg en god kunnskap på området. Resultatet for 2011 er på 4,5 og er det samme som i Helsestasjonen har stort fokus på kompetanseheving i forhold til fremmedkulturelle, og de som jobber innen dette feltet drar på kurs / opplæring når det er tilbud om det. Ad indikator 3: Kompetanseutviklingsplan. Helsestasjonen har ikke egen kompetanseutviklingsplan. Vi jobber med å kartlegge kompetansebehov og motivere ansatte for å ta nødvendig skolering. Alle ansatte har høy kompetanse, men vi ønsker hele tiden å få tilføre ny / nyttig kunnskap. Vi ønsker å være faglig oppdatert. Enhetsleder på helsestasjonen begynner på videreutdanning i høst: Overvekt barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ad indikator 4: Effektivitet og samhandling. Her er høyeste score 5 og lavest 1. Resultatet for 2011 er på 4,3 og er det samme som det var i Dette viser at de ansatte opplever at det er bra effektivitet og samhandling på helsestasjonen. Vi har personellmøter ukentlig der aktuelle saker de ansatte er opptatt av og annen viktig informasjon blir tatt opp og drøftet. Vi har og et bra samarbeid med andre samarbeidspartnere. 4,0 4,8 143

144 Ad indikator 5: Kvalitetsikring og internkontroll. Her er høyest score 5 og lavest 1. Resultatet for 2011 er på 4,1, dette er noe lavere enn i 2010 da det var på 4,3. Vi jobber kontinuerlig med prosedyrearbeid og vi melder avvik. Dette er tema vi tar opp på personellmøter jevnlig. Vi jobber med revidering av gamle prosedyrer og skriver nye ved behov. Ad indikator 6: Meldte avvik. Resultatet viser at vi hadde 10 meldte avvik i 2011, dette er ti mindre enn i 2010, da vi hadde 20 meldte avvik. Vi har stort fokus på å melde, men det hender at det blir glemt å skrive avvik selv om det er fokus på dette på personellmøtene. Ad indikator 7: Lukkede avvik Resultatet er målt i prosent. I 2011 hadde vi 100 % lukkede avvik, det vil si at alle avvik var behandlet og lukket. I 2010 hadde vi 90 % lukkede avvik.. Ad indikator 8: Miljørettet helsevern saker Det er kommuneoverlegen som har tatt ansvar for dette arbeidet. Ad indikator 9: Miljørettet helsevern tilsyn Kommuneoverlegen har ansvar for å forberede og utføre tilsyn. Enhetsleder helsestasjon bistår kommuneoverlegen med dette arbeidet. Ad indikator 10: Brukertilfredshet helsestasjon barn 0 5 år. Her er høyeste mulige score 6 og laveste 1. Vårt resultat for 2011 er på 5,2, det er det samme som vi oppnådde i Resultatet viser at vi har stor brukertilfredshet på våre tjenester. Resultat for landet for øvrig var på 4,9. Ad indikator 11: Forebyggende arbeid i helsestasjon. Her er høyeste score 5 og lavest 1. Vårt resultat for 2011 er på 4,0, i 2010 var resultatet på 4,8. Det er vanskelig å forklare denne nedgangen. Ansatte har stort fokus på forebyggende arbeid / forebyggende tema i våre konsultasjoner med brukerne. Selv om vi har stort fokus på dette mener vi at vi både kan og vil bli bedre her. Viktige tema i forebyggende arbeidet er, samspill foreldre / barn, kosthold, motorikk / aktivitet, tobakk, alkohol m.m. KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL ØKONOMI Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommune gruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til kostraindikator: Dette viser at Hemne kommune bruker mindre i netto driftsutgifter pr innbygger i kroner enn snitt kommunegruppe 2, og mer enn snitt landet utenom Oslo. KOSTRAINDIKATOR: Netto drifteutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 5,1 4, ,1 5,5 4, ,0 5,3 4,7 Kommentarer til kostraindikator: Dette viser at Hemne kommune i prosent bruker mer enn snitt landet utenom Oslo og mindre enn snitt for kommunegruppe

145 KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr. innbygger 05 år. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentarer til kostraindikator: Dette viser at Hemne kommune satser bra på forebygging, vi bruker flere kroner pr. innbygger i alderen 05 år enn andre kommuner. Det skyldes at vi har ansatt ekstra personell i forhold til flyktninger. Vi har en høyere nette driftsøkning til dette arbeidet fra 2010 til 2011 enn snitt kommunegruppe 2 og snitt landet utenom Oslo. Dette er god satsing ikke minst med tanke på samhandlingsreformen der forbygging er et viktig satsingsområde. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr. innbygger 020 år. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentarer til kostraindikator: Tallene viser at Hemne kommune er en satsingskommune vedr. forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste i aldersgruppen 020 år. Vi har over flere år brukt mer i netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr innbygger 0 20 år enn snitt kommunegruppe 02 og snitt landet utenom Oslo. Dette skyldes også ekstra personell til flyktningehelsetjenesten. KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL BRUKERE Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Over 100 % kan si oss at vi noen ganger utfører to hjemmebesøk. Dette er et viktig forebyggende tiltak. KOSTRAINDIKATOR: Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

146 Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av våre små barn. Det er og et krav i følge veileder for helsestasjonsarbeidet at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 til 3 års alder. KOSTRAINDIKATOR: Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år. Enhet: Timer År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo , , ,0.. Kommentarer til Kostraindikator: Tallene viser at Hemne kommune også tar godt vare på sine ungdommer. Vi har helsestasjon for ungdom hver mandag fra kl Ungdommen benytter seg av dette tilbudet, vi har fra 3 4 og opp til 10 ungdommer på disse kveldene. Det er fortsatt mange kommuner som ikke har startet opp med denne lovpålagte oppgaven. 146

147 TJENESTERAPPORT GRØTNES BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Nasjon Faglig og personlig utvikling 4,0 3,9 4,2 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,7 4,7 4. Foreldremøter, barnehage 100% 100% 5. Foreldresamtaler, barnehage 100% 100% 6. Kvalitetssikring og internkontroll 3,4 2,0 7. Meldte avvik Lukkede avvik Fornøyde brukere 9. Brukertilfredshet barnehage, foreldre 10. Barns medvirkning (barnehage) 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage Brukere Tilfredsstillende og skole (B2.39) faglig kvalitet 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Grøtnes barnehage 147 5,3 4,9 4,9 100% 100% Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en skår på 4,0 i Det er en økning på 0,1 sammenlignet med 2010, og 0,2 under landssnittet for Resultatet ble gjennomgått på personalmøte og handlingsplan ble skrevet. Høsten 2011 ble det gjennomført personalseminar i Kristiansund for alle barnehageansatte i Hemne kommune. Tema for seminaret var arbeidsglede og motivasjon. Dette var et løft for barnehagene. Vi planlegger nytt seminar våren Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetansehevingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Effektivitet og samhandling ble vurdert som bra i Grøtnes barnehage. Vi skåra 4,7 både i 2010 og Vi har en åpen dialog om hvordan dagene organiseres. Vakter flyttes etter behov. Ulike ansatte med ulik kompetanse utfører ulike arbeidsoppgaver, men dette kan det jobbes mer bevisst med. Ansatte synes de får jobbe med det de behersker og trives med. Go fotteorien praktiseres i stor grad. Vi respekterer ulikheter og spiller på lag mot felles mål. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha foreldremøter 2 ganger pr barnehage år. Vi har ett foreldremøte i september og ett på våren. På vårmøtet er det erfaringsvis dårlig oppmøte. Å få foreldrene til å komme på foreldremøtene er ei utfordring vi jobber med. Møtene publiseres i godt tid både muntlig og skriftlig, og vi oppfordrer alle til å møte. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det tilbys foreldresamtaler høst og vår. Disse har blitt gjennomført etter planen. Ved spesielle behov, har vi flere samtaler pr. år. Ja Ja Ja Ja Ja Ja

148 Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Her har vi en økning på 1,4 sammenlignet med Personalet er etter hvert blitt kjent med kvalitetssystemet og kjenner til barnehagens prosedyrer. Prosedyrene blir fulgt. Men vi har helt klart et forbedringspotensiale, spesielt på rapportering av avvik. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Vi har ingen meldte avvik hverken i 2010 eller Personalet fikk opplæring i avviksrapportering høsten Vi har som mål å melde 5 avvik i Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er ingen meldte avvik. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Resultatet er 5,3. I 2010 var resultatet 4,9. Landssnittet er 4,9. Vi er fornøyd med å gå opp 0,4. Brukerne ved Grøtnes barnehage er stort sett fornøyde. Det kom også frem på foreldremøtet, der vi gjennomgikk resultatet. Vi ligger over landssnittet på alle områdene, unntatt informasjon. Her skåra vi 0,2 under landssnittet på 4,6. Vi etterspurte hva foreldrene ønsker av forbedringer på dette området. Foreldrene setter pris på både muntlig og skriftlig informasjon, gjerne med bilder. Vi gir ut ei avis hvert kvartal, der vi informerer om framdrift og tar et tilbakeblikk med mange bilder. Denne avisa er til stor glede for både barn og foreldre. Den er flittig brukt hjemme. Vi kan stadig bli bedre på informasjon. Foreldrene får aldri for mye tilbakemeldinger. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi gjennomfører barnesamtaler med alle førskolebarna. Samtidig er de voksne lydhøre for barnas interesser og behov i hverdagen. Dette kan bli dokumentert i praksisfortellinger. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Overgangen fra barnehage til skole blir ivaretatt gjennom samtaler og overlevering av TRASskjema. Det er utarbeidet prosedyrer som følges. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns matematiske ferdigheter ved hjelp av et kartleggingsskjema som heter MIO (matematikk individet omgivelsene). Utfordringen er at dette tar mye tid, også fra barna. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter med Alle Med (helhetlig observasjonsskjema for alle utviklingsområder) og TRAS (tidlig registrering av barns språkutvikling). Utfordringen er at dette tar mye tid, også fra barna. 148

149 TJENESTERAPPORT BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Nasjon 2011 Ansatte Relevant 1. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei kompetanse 2. Faglig og personlig utvikling 5,3 5,1 4,2 3. Effektivitet og samhandling 4,5 Interne prosesser Hensiktsmessige 4. Kvalitetssikring og internkontroll 4,3 arbeidsprosesser 5. Lukkede avvik 6. Meldte avvik 7. Brukertilfredshet barnevern (barn 12 år) Fornøyde brukere 8. Brukertilfredshet barnevern, foreldre/foresatte 4,3 4,7 Brukere 9. Antall barn med hjelpetiltak Antall barn med omsorgstiltak Antall undersøkelser Tilfredsstillende faglig kvalitet 12. Antall undersøkelser med fristoverskridelser 4 8 Kommentarer til tall fra styringskortet for Barnevern Ad indikator 1: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Ikke etablert ved barneverntjenesten. Tiltak i Ad indikator 2: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) God score på bakgrunn av bevisst satsning over tid på kompetanseutvikling. Siste 3 år er det gjennomført både enkeltdager med kurs, internopplæring og høyskoleutdanning for å styrke fagkompetansen blant medarbeiderne. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Egenvurdering ble gjennomført for første gang i God score hvor de ansatte vurderer at det legges godt til rette for effektivt arbeid, og at det er et godt samarbeid på tvers av enheter der dette er til brukerens beste. Ad indikator 4: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Egenvurdering ble gjennomført for første gang i God score. Kvalitetssikring og internkontroll er et område som hele tiden er under utvikling og som alle ansatte har et aktivt forhold til. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvikssystemet er ikke etablert fullt ut. Vil jobber med å få dette på plass som en integrert del av vår internkontroll i løpet av Ad indikator 6: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Avvikssystemet er ikke etablert fullt ut. Vil jobber med å få dette på plass som en integrert del av vår internkontroll i løpet av Ad indikator 7: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukerundersøkelsen i forhold til barn ble ikke gjennomført høsten

150 Ad indikator 8: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen. Høyeste mulige score 6 og laveste score 1) Brukerundersøkelsen ble gjennomført for første gang høsten Barneverntjenesten i Hemne ligger litt lavere enn målinger for landsgjennomsnittet. Målsetting i det videre arbeidet vil være å strekke seg opp over landsgjennomsnittet. Ad indikator 9: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. Ad indikator 10: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. Ad indikator 11: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. Ad indikator 12: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA. KOSTRAINDIKATOR: Brutto driftsutgifter per barn i barnevernet. Enhet: Kroner KOSTRATALL ØKONOMI År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord legger vekt på forebyggende arbeid, samt det å komme tidlig inn med hjelpetiltak. Målet er å yte hjelp til flest mulig barn og familier gjennom hjelpetiltak, og i størst mulig grad unngå omsorgsovertakelser. Omsorgsovertakelser er følelsesmessig belastende for barn og familier, samt at det i tillegg er krevende økonomisk for en kommune. KOSTRAINDIKATOR: Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 017 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 4,3 3, ,3 3,9 3, ,5 3,5 3,3 Kommentar til Kostraindikator: Relativt stabilt med antall meldte saker til barneverntjenesten. Vi har i Hemne et godt tverrfaglig samarbeid, samt at barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord henlegger få meldte saker om bekymringer. 150

151 KOSTRAINDIKATOR: Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Bufetat legger i stor grad føringer for satser ved plassering i fosterhjem. Barneverntjenesten søker refusjon på beløp over kommunens egenandel ved fosterhjemsplassering. Dette gjøres i Hemne og Snillfjord. Ved plassering i institusjon betaler man kommunal egenandel. Flere nye saker med høye kostnader i KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL BRUKERE Stillinger med fagutdanning per barn 017 år Enhet: Stk År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 3,5 3, ,1 3 2, ,9 3 2,7 Kommentar til Kostraindikator: Bevisst satsning over år. God fagkompetanse gir en bedre bevissthet og kunnskap rundt hva som er hensiktsmessige tiltak og godt forebyggende arbeid. KOSTRAINDIKATOR: Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Målet er at alle barn med tiltak skal ha tiltaksplan, som også er et lovkrav. Nytt fagsystem samt bedring av interne rutiner skal føre til måloppnåelse. KOSTRAINDIKATOR: Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo , , , ,2 31,3 25,8 Kommentar til Kostraindikator: Målet er at undersøkelser skal gjennomføres innenfor fristen på 3 måneder. I særlige tilfeller kan barneverntjenesten beslutte utvidet undersøkelse. 151

152 TJENESTERAPPORT BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Nasjon Faglig og personlig utvikling 4,6 3,8 4,2 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,0 3,5 4. Foreldremøter, barnehage 100% 100% 5. Foreldresamtaler, barnehage 94,4% 100% 6. Kvalitetssikring og internkontroll 1,6 7. Meldte avvik Lukkede avvik Brukertilfredshet barnehage, foreldre 4,7 4,8 10. Barns medvirkning (barnehage) 0 100% 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og Ja Ja skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) Ja Nei 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Ja Ja Kommentarer til tall fra styringskortet for Bakkely barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført første gang i Bakkely ligger i 2011 på 4,6, en økning fra 3,8 i Vi ligger over landsgjennomsnittet som er 4,2. Personalet ønsket mer kompetanseutvikling og større mulighet for læring. Det ble laget en handlingsplan for hvordan dette skulle gjennomføres. Høsten 2011 ble det gjennomført personalseminar i Kristiansund for alle barnehageansatte i Hemne kommune. Tema var arbeidsglede og motivasjon. Dette var et løft for barnehagene. Vi planlegger et nytt seminar våren Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Bakkely barnehage har en kompetanseutviklingsplan. Utfordringen er å få realisert målene, da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Effektivitet og samhandling ble vurdert som bra i Bakkely barnehage, med en score på 4,0, mot 3,5 i Dette er noe barnehagene er gode på, vi utnytter de få ressursene vi har optimalt. Vakter flyttes og arbeidet organiseres med stor grad av fleksibilitet for å få dagene til å gå opp på best mulig måte. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha foreldremøter 2 ganger pr barnehageår. Vi har foreldremøter høst og vår. Det har vært ca 50 % oppmøte. De som møter er engasjert og deltar aktivt. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det tilbys foreldresamtaler høst og vår. Disse har blitt gjennomført etter planen. For barn med ekstra behov eller hvis foresatte ønsker det, har vi oftere samtaler. Det hender foresatte ikke ønsker samtale, og dette slår ut på skåren som i 2011 ble 94,4 %. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagene har så vidt kommet i gang med kvalitetssystemet. Derfor er resultatet fortsatt litt lavt på 2,3. Ansatte har fått noe opplæring i systemet og vil få mer i år. Vi har sikkerhetsrutiner og det er utarbeidet prosedyrer. 152

153 Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det er ingen meldte avvik i 2010 og Målet er å melde 3 avvik i Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det ble ikke meldt avvik på kvalitetssystemet i Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Brukertilfredsheten i Bakkely lå på 4.7 mens landsgjennomsnittet var på 4,9. I 2010 var resultatet 4.8 for Bakkely og 4.9 for landet. De største utfordringene er uteområdet og informasjon. Det er på foreldremøte laget en handlingsplan med utgangspunkt i resultatet. Vi hadde en fin diskusjon på foreldremøtet, med mange gode forslag fra foresatte. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi hadde ikke systematiske barnesamtaler i Bakkely barnehage i Vi mener likevel at barna medvirker i hverdagen blant annet gjennom samtaler og Barnas valg der barna får velge aktivitet flere ganger i uka. I 2012 har det vært samtaler med alle skolestarterne. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Overgangen fra barnehage til skole blir ivaretatt gjennom samtaler og overlevering av TRASskjema (tidlig registrering av språkutvikling). Det finnes en prosedyre for dette. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi har kommet i gang med registrering med MIO (matematikkindividetomgivelsene) i Dette er tidkrevende og en utfordring å få til i en hektisk hverdag der de voksne trengs sammen med barna. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Registrering av barnas sosiale kompetanse blir ivaretatt gjennom skjema Alle med (helhetlig observasjonsskjema for alle utviklingsområder) og gjennom TRAS (tidlig registrering av barns språkutvikling). KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL ØKONOMI(Fellestall for alle barnehagene i Hemne) Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 14, ,4 2,5 2, ,1 2,4 2,7 Kommentar til Kostraindikator: Her ser vi at driftsutgiftene har økt betydelig fra 2010 til 2011; fra 2,4 % til 13 %. Dette ser vi også er tendensen i snittet for kommunegruppe 2 og snitt landet utenom Oslo. Vi ligger over snittet for kommunegruppe 2, men under snittet for landet utenom Oslo. Det som før var øremerket tilskudd til barnehager, gis som et rammetilskudd til kommunen. Dette fører til at barnehagen tar en større bit av kaken i forhold til kommunens netto driftsutgifter. Det er først i år vi ser hva barnehage egentlig koster. I Hemne er det små barnehager som gjør barnehagene dyre å drive. Hemne kommune har store utgifter til Funksjonshemmede førskolebarn. Barnehagene i Hemne kommune har en lang åpningstid på 10 timer pr. dag. Samtidig tilbys det sommeråpen barnehage ved behov, og erfaringsvis er det få som benytter seg av tilbudet. Dette har en kostnadsside. Selv om kostnaden tilsynelatende er høy, har barnehagen en bemanning på minimum i forhold til Barnehageloven. Andelen av ettåringer i barnehagen har økt der hvert barn utgjør to plasser, og flere søsken gjør at vi får mindre foreldrebetaling. 153

154 Vi ser at ettåringene gir noen utfordringer da de har behov for en helt annen oppfølging enn de som er eldre. (nærhet, stabilitet og praktisk hjelp). Det har vært utbygging i en privat barnehage som øker tilskuddet til den private barnehagen samtidig som de private barnehagene har de samme utfordringer som de kommunale med flere småbarn og søsken. Samtidig har Hemne en regjeringsfinansiert mottaksbarnehage med rett til plass for 4 og 5 åringer som gjør at vi tilsynelatende får en større kostnad til drift av barnehager. KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Vi ser her noe av det samme som i punktet over, men her er Hemne dyrest både i forhold til kommunegruppe 2 og snitt landet utenom Oslo. Det som før var øremerket tilskudd til barnehager, gis som et rammetilskudd til kommunen. Dette fører til at barnehagen tar en større bit av kaken i forhold til kommunens netto driftsutgifter. Det er først i 2011 vi ser hva barnehage egentlig koster. KOSTRAINDIKATOR: Andel barn 15 år med barnehageplass Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 89,1 90, ,7 90,0 89, ,4 88,1 89,3 Kommentar til Kostraindikator: Andel barn 15 år med barnehageplass har gått ned fra 104,7 % i 2010 til 97,4 % i 2011 i Hemne. Dette er i samsvar med utviklingen i kommunegruppe 02, mens snittet for landet utenom Oslo har andelen gått opp. Hemne har en større andel 15 åringer i barnehage enn de vi sammenligner oss med. I 2011 hadde vi venteliste av barn uten rett til barnehageplass i Hemne for første gang på mange år. Samtidig er det noen som ikke ønsker barnehageplass selv om barnet er ett år. KOSTRAINDIKATOR: KOSTRATALL BRUKERE(Fellestall for alle barnehagene i Hemne) Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 34, ,3 33, ,0 31,8 154

155 Kommentar til Kostraindikator: Her ser vi at barnehagene i Hemne har hatt 10 timers åpningstid siden Vi ser at Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har helt andre tall. Hemne er en av de få kommunene som har så lang åpningstid i alle barnehager. Dette medfører økte driftskostnader. KOSTRAINDIKATOR: Leke og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Enhet: Kvadratmeter År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,2 6,2 5, ,7 6,1 5, ,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi ser her at leke og oppholdsarealet pr. barn i barnehagene i Hemne har gått opp fra 5,7 i 2010 til 6,2 i Dette er det samme som snittet for kommunegruppe 02, men noe høyere enn snittet for landet utenom Oslo. I 2011 ble en privat barnehage utbygd, og dette påvirker arealet totalt. Men arealet i de kommunale barnehagene er utnyttet maksimalt. KOSTRAINDIKATOR: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 86, ,3 84,3 86, ,7 84,8 85,3 Kommentar til Kostraindikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått opp fra 96,3 % i 2010 til 100 % i Og vi er nå der vi ønsker. Vi ligger klart høyere enn Kommunegruppe 02 og snittet for landet. 155

156 ARBEIDSGIVERRAPPORT 2012 HEMNE KOMMUNE Medarbeiderundersøkelsen kommuner i snittet for kommuner i snittet for kommuner i snittet for Videre i rapporten er det tall for 2012 som legges til grunn. Hemne Snitt land Hemne Snitt land Hemne Snitt land Organisering av arbeidet 4,6 4,5 4,5 4,4 4,5 4,4 Innhold i jobben 5,0 5,0 4,9 4,9 4,9 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,0 4,2 4,2 4,1 4,2 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 5,1 5,0 4,8 4,8 4,7 4,7 Nærmeste leder 4,7 4,6 4,3 4,5 4,2 4,5 Medarbeidersamtale 4,8 4,8 4,9 4,7 4,8 4,7 Overordnet ledelse 4,5 3,9 4,2 3,9 4,2 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,3 4,3 4,2 4,2 4,3 Systemer for lønns og arbeidstidsordninger 4,1 4,0 3,9 3,9 3,9 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 4,7 4,7 4,8 4,7 Helhetsvurdering 4,6 4,6 4,5 4,5 4,5 4,5 Snitt totalt: 4,7 4,6 4,5 4,5 4,5 4,4 Medarbeiderundersøkelsen er en temperaturmåling blant medarbeiderne i Hemne kommune som gjennomføres i en begrenset tidsperiode hvert år. Den sier altså noe om hvordan den enkelte opplevde situasjonen der og da. Undersøkelsen ble i 2012 kun gjort tilgjengelig gjennom elektronisk besvarelse. Generert på kommunenivå vil dette kunne gi en objektiv og systemisk tilbakemelding på hvordan situasjonen er. Dataene på kommunenivå gir derfor grunnlag til å kunne vurdere situasjonen i kommunen ut i fra et organisatorisk og ikke et individuelt perspektiv. Dataene for 2010, 2011 og 2012 viser at Hemne kommune er en ganske så gjennomsnittlig kommune, dog med en positiv utvikling innenfor alle dimensjoner så nær for «Fysiske arbeidsforhold». Dimensjoner hvor vi har noe avvik fra snitt land er uthevet med gult. Senere i rapporten vil de ulike dimensjonene bli forsøkt brutt ned for å se om det er enkeltområder som kan ha utfordringer som ikke kommer frem i sumtallet for hver dimensjon. 156

157 Grafisk fremstilling av Medarbeiderundersøkelsen Hemne kommune. Grafisk fremstilling av Medarbeiderundersøkelsen 2012 Hemne og Nasjonalt gjennomsnitt. 157

158 Hvem, hva og hvor mange? 158

159 De ulike dimensjonene og spørsmål. Hva kan vi se ut i fra dette? Innenfor denne dimensjonen kan det se ut som om tilbakemeldingene for 2012 er tydeligst i forhold til: Tid til å utføre arbeidet Involverende målsettingsprosesser Dette er sammenfattende med tilbakemeldinger fra undersøkelsen i

160 Innenfor denne dimensjonen kan det se ut som om tilbakemeldingene for 2012 er tydeligst i forhold til: Målstyrt kompetanseutvikling Riktig bruk av den kompetansen vi har Hemne kommune har på bakgrunn av undersøkelsen i 2011 tatt tak i etablering av strategiske kompetanseplaner for hele kommunen samlet og for alle enhetene. Plan for PO er ferdigstilt og skal brukes som mal for de øvrige enhetene. 160

161 Innenfor denne dimensjonen kan det se ut som om tilbakemeldingene for 2012 er tydeligst i forhold til: Fysisk standard og inneklima på en del lokaler og arbeidsplasser Hemne kommune har lavere score på dette området fra 2011 til Fra 2010 til 2012 er det en svak bedring på nasjonalt snitt for denne dimensjonen, mens Hemne kommune har en motsatt utvikling. 161

162 Innenfor denne dimensjonen kan det se ut som om tilbakemeldingene for 2012 er tydeligst i forhold til: Vi samarbeider og trives godt med våre kollegaer Liten forbedring fra 2010 og 2011 til Hemne er nå over et nasjonalt snitt for denne dimensjonen. 162

163 Innenfor denne dimensjonen kan det se ut som om tilbakemeldingene for 2012 er tydeligst i forhold til: Som for 2011 bør svarene tror du at du jobber i kommunen om 3 år ses i sammenheng med alderssammensetning, se side 4. Hemne kommune har en høy andel medarbeidere som vil gå av med pensjon i løpet av de neste tre årene. Vi mener vi har fornøyde brukere. Noe som vi også ser gjennom de brukerundersøkelsene som Hemne kommune gjennomfører. 163

164 Innenfor denne dimensjonen kan det se ut som om tilbakemeldingene for 2012 er tydeligst i forhold til: 12 % mener at det er mye eller en del mobbing. Tallet er en oppsummering av andel svar fra 1 til 3. Noe nedgang fra Målsetting her må være 0 % svar i kategori 1 til 3. Det ble etablert rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Positiv utvikling innenfor dimensjonen fra 2010 til 2011 og fra 2011 til Bedre score i 2012 enn nasjonalt snitt. 164

165 Innenfor denne dimensjonen kan det se ut som om tilbakemeldingene for 2012 som for 2011 er tydeligst i forhold til: Lydhør, innsikt og tilbakemeldinger kan være et utfordringsområde. Kommunikasjon og involverende målprosesser. Vært å merke seg at Hemne kommune har hatt en positiv utvikling fra 2010 til 2012 innenfor denne dimensjonen. En utvikling som har tatt Hemne kommune fra under nasjonalt snitt i 2010 til over nasjonalt snitt i

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Sak: 164/14 Resultat: FS tilråding tilrådd Arkivsak: 14/114222 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/1033-30 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2012-2015/ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/1033-30 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2012-2015/ÅRSBUDSJETT 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 29.11.2011 Sak: 190/11 Resultat: Enstemmig tilrådd Arkivsak: 11/103330 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2012 2015/ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

Saksprotokoll. Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 2018 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 29.11.2017 Sak: 151/17 Resultat: Enstemmig tilrådd Arkivsak: 17/11829 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL HANDLINGSPLAN 2018 2021 ÅRSBUDSJETT 2018 Behandling: Behandlingen

Detaljer

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/ HK/RÅD/IST ÅRSBUDSJETT MÅL OG RAMMER- SENTRALADMINISTRASJON

Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/ HK/RÅD/IST ÅRSBUDSJETT MÅL OG RAMMER- SENTRALADMINISTRASJON NOTAT Til: Kopi til: Torger Aarvaag Svein Johny Forren Randi Viken Oddvar Løfaldli Inger Sporild Malin Sæther Olav Hunnes Arnt Joar Moen Fellesbruker revisjon Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref.

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

Saksprotokoll. Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2017 Sak: 90/17 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 17/11833 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL HANDLINGSPLAN 2018 2021 ÅRSBUDSJETT 2018 Behandling: Dokument

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2017

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2017 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 29.11.2016 Sak: 151/16 Resultat: Posisjons forslag tilrådd Arkivsak: 16/74931 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL HANDLINGSPLAN 2017 2020 ÅRSBUDSJETT 2017 Behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2016

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2016 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 110/15 Resultat: Arkivsak: 15/86536 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL HANDLINGSPLAN 2016 2019/ ÅRSBUDSJETT 2016 Behandling: Dok. 15/86530 ettersendt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

09/ Lederavtale mellom. rådmannen og Hemne kommune. På lag mot felles mål

09/ Lederavtale mellom. rådmannen og Hemne kommune. På lag mot felles mål 09/1180-46 032 Lederavtale 2011 mellom rådmannen og Hemne kommune På lag mot felles mål Innledning Formålet med lederavtalen er en gjensidig klargjøring av mål og de forventinger som Hemne kommune representert

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 18/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2019

Saksprotokoll. Arkivsak: 18/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2019 2019 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 27.11.2018 Sak: 140/18 Resultat: Posisjons forslag tilrådd Arkivsak: 18/118422 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL HANDLINGSPLAN 2019 2022 ÅRSBUDSJETT 2019 Behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2014

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/ Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN / ÅRSBUDSJETT 2014 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2013 Sak: 177/13 Resultat: AP/KRF`s tilråding tilrådd Arkivsak: 13/80451 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2014 2017 / ÅRSBUDSJETT 2014 Behandling:

Detaljer

Kopi til: Fellesbruker Revisjon

Kopi til: Fellesbruker Revisjon Til: Torger Aarvaag Svein Johny Forren Gunn Hege Kjørsvik Inger Sporild Arnt Joar Moen Oddvar Løfaldli Olav Hunnes Malin Sæther Kopi til: Fellesbruker Revisjon 13/804-75 145 HK/RÅD/IST 16.01.2014 ÅRSBUDSJETT

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Handlingsplan for perioden 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Handlingsplan for perioden 2012-2015 Årsbudsjett 2012 11/1033 36 145 Handlingsplan for perioden 20122015 Årsbudsjett 2012 Foto O. L. Steinveg Vedtatt av kommunestyret i sak 96/11 i møte 13.12.2011 Innholdsfortegnelse... 9... 10... 11... 13... 17... 18...

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT

Saksprotokoll. Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 30.10.2017 Sak: 143/17 Resultat: FS forslag tilrådd Arkivsak: 17/11825 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL HANDLINGSPLAN 2018 2021 ÅRSBUDSJETT 2018 Behandling:

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Nes Kommune Møteprotokoll Formannskapet sic5q.\ - Dato: 02.11.2017 kl. 09:00 15.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 C)3b Møteleder: Tore Haraldset (ordfører) Møtende Tore Haraldset (Nes

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Handlingsplan for perioden

Handlingsplan for perioden 13/804 Handlingsplan for perioden 2014201 2017 Årsbudsjett 2014 Vedtatt av kommunestyret i sak.. Innhold I KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 4 Saksprotokoll... 4 Budsjettskjema 1 A Til fordeling drift... 4 Budsjettskjema

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/114220 HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Konsekvensjustert budsjett for perioden

Detaljer

Karin Kvisten, Ap, på vegne av Ap/SV/V og Ole Volehaugen Sp satte fram forslag om justering av noen punkt i formannskapets innstilling:

Karin Kvisten, Ap, på vegne av Ap/SV/V og Ole Volehaugen Sp satte fram forslag om justering av noen punkt i formannskapets innstilling: Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 88/10 den 09.12.2010. Behandling: Karin Kvisten, Ap, på vegne av Ap/SV/V og Ole Volehaugen Sp satte fram forslag om justering av noen punkt i formannskapets innstilling:

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Lønn- og regnskapsavdelingen Saksmappe: 2016/6655-5 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 med eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN

BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2018-2021 Forslag til vedtak Forslag til vedtak Rådmannens forslag: 1. Årsbudsjett for 2018, jf. kommuneloven 45. et vedtas slik det framgår av økonomiske oversikter og budsjettskjema

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig. Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 16.11.2015 Tid: 10:00 11:35 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall Leder Sarilla Arnfinn AP Nestleder Isaksen Ellinor SV Medlem

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

09/ Lederavtale mellom. rådmannen og ass.rådmann/kommunalsjef/enhetsleder. På lag mot felles mål

09/ Lederavtale mellom. rådmannen og ass.rådmann/kommunalsjef/enhetsleder. På lag mot felles mål 09/1180-48 032 Lederavtale 2013 mellom rådmannen og ass.rådmann/kommunalsjef/enhetsleder På lag mot felles mål Innledning Formålet med lederavtalen er en gjensidig klargjøring av mål og de forventinger

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (Sølen) Møtedato: 15.11.2017 Tid: 09.00-13.15 Til stede i møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/ Namdalseid kommunestyre 40/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2018/11891-5 Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Budsjett 2019, 2. gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 41/18 07.12.2018 Namdalseid

Detaljer

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet:

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: SAKNR. 064/12 BUDSJETT 2013 06.11.2012 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Utvalet handsama budsjettet 2013 over to dagar. Utvalet gjekk igjennom rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2013. Utvalet ønskja

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE

ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVERRAPPORT 2013 HEMNE KOMMUNE ARBEIDSGIVER AML HMS FORHANDLING TARIFF MEDARBEIDER NÆRVÆR IA RAPPORT TIL AMU OG FORMANNSKAP Medarbeiderundersøkelsen 2013 122 kommuner i snittet for 2013. 72 kommuner

Detaljer

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT 2018-2021 - STATUS Strategikonferansen 26. oktober 2017 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT - DEFINISJON Konsekvensjustert budsjett 2018 er prislappen for å drive Skaun kommune på samme

Detaljer

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1 Årsbudsjett 2017 Økonomiplan 2018-2020 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 Side 1 Innledning Netto driftsresultat for 2017 er budsjettert til kr 2 740 813. Budsjettert mindreforbruk er 3 471 717

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert

Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert 16.11.2018 Beløp i 1000 Opprinnelig Regnskap budsjett Økonomiplan Note 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Frie disponible inntekter 0.1 Skatt på inntekt og formue 319 010

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Bystyrets budsjettvedtak

Bystyrets budsjettvedtak Bystyrets budsjettvedtak 3.1 Talloversikter ifølge gjeldende budsjettforeskrifter Budsjettskjema 1A Budsjettforslag 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -5 543 914 000-5 240 719

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet

Møteinnkalling. Formannskapet Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: 01.11.2018 kl. 09:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Budsjett- og økonomiplan

Budsjett- og økonomiplan MARKER KOMMUNE Arkiv: FE - 151 Saksbehandler: Anne-Kari Grimsrud Dato: 08.11.2017 Saksmappe: 17/1059 SAKSFRAMLEGG Saksnr. Utvalg Møtedato 17/060 Formannskapet 16.11.2017 Kommunestyret Budsjett- og økonomiplan

Detaljer