Diskurs forståelse og produksjon

Transkript

1 Diskurs forståelse og produksjon LING mars 2009 Marianne Lind Tekstbegrepet Kontekstbegrepet Tekstbinding Skjemaer og mentale modeller Sjanger/teksttype Litt studieteknikk Carroll, s. 186f 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

2 Fra setning til tekst? Eller tilbake til teksten? Setningen som høyeste analysenivå Hvor ofte opplever vi setninger i isolasjon? Tekst: språklig helhet med indre sammenheng og kommunikativ funksjon innenfor en kommunikativ aktivitet Eksempler på tekster? 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) roman, lærebok, brev, artikkel, matoppskrift, bruksanvisning, sms, samtale, avhør, foredrag. 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2

3 Tekst og kontekst Gjensidig konstituerende begreper Kontekst: sammenheng, rammer, bakgrunn Ulike typer kontekst: Språklig kontekst: det som er sagt/skrevet før en aktuell ytring Situasjonskontekst: deltakere, tid, sted, medium, kommunikativ oppgave Kulturkontekst: generelle, kulturspesifikke mønstre for kommunikasjon, tolkningsrammer 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Diskurs Tekst i kontekst Hvordan påvirker konteksten de språklige valgene, og hvordan påvirker de språklige valgene konteksten? 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3

4 Tekstbinding Tekstbegrepet forutsetter tekstbinding Eksplisitte bindinger: kohesjon Implisitte bindinger: koherens 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Eksplisitte bindinger Anafora: peker tilbake, knyttes til en tidligere frase i teksten Antesedent for A Antesedent for B Toget traff reinsdyret A: Det kjørte altfor fort B: Det stod og spiste i skinnegangen 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4

5 Katafora: peker framover, knyttes til en påfølgende frase i teksten Etter at han hadde spist middag, gikk Andersen en tur på biblioteket. Anaforisk og kataforisk referanse: Stiller de ulike prosesseringskrav til lytteren/leseren? 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) En empirisk studie: måling av øyebevegelser ved lesing R. Filik & A.J. Sanford 2008: When is cataphoric reference recognised? Cognition, 107, Måling av lengden av øyets fiksering på bestemte deler av en setning under lesing 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5

6 Kataforisk: The final day of the conference had been pretty exhausting. After he returned to the hotel Brian immediately fell asleep. Anaforisk: pronomen-område Brian found that the final day of the conference had been pretty exhausting. After he returned to the hotel he immediately fell asleep. post-pronomen-område Lengre lesetid (lengre fikseringer) ved kataforisk enn ved anaforisk referanse 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Andre former for eksplisitt tekstbinding Konjunksjoner (sideordnende og underordnende) og, så, deretter, eller, men, imidlertid, derimot, for, fordi, derfor Vi er også raske til å kople sammen ytringer kausalt og temporalt Obama la fram krisepakke. Børsen opp 2 %. 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6

7 Deiksis Deiktiske ord/uttrykk: skifter referanse avhengig av ytringssituasjonen Møt meg her om en time Person, tid, sted 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Aksel 54 år gammel, ingeniør, kone, 2 voksne (unge) døtre afasi etter hjerneblødning (ca. 5 år tidligere) primært ekspressive vansker, ikke-flytende tale, store begrensninger leksikalsk og grammatisk 70 % av ordene hans i en samtale: ja, ja da, nei, nei da, jo, jo da, akkurat, jeg, fint, god/godt, bra, men, vet ikke, der andre frekvente ord: ålreit, takk, gudskjelov, søren, uff innholdsord utgjør kun drøyt 8 % av det produktive ordforrådet hans i samtaler 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7

8 Kan Aksel delta i samtaler med mer enn minimale responser? Hvordan arter samtalen seg? Hvilke kommunikasjonsmidler bruker han? Hvilken rolle spiller samtalepartneren? Lind, M. 2005: Conversation - more than words. A Norwegian case study of the establishment of a contribution in aphasic interaction. International Journal of Applied Linguistics, 15 ( ) 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Språklig og gestuell deiksis A: (2.5) der (1.2) veien (peker på bordet) M: mm A: trikken (viser med pekefinger hvor trikken går) der (1.0) veien (peker på bordet) (0.8) men (1.5) hus (tegner en sirkel på bordet) M: (0.8) jaha A:.. jeg (0.7) eh (2.0) hus (ny sirkel) trene M: det er.. der er det du trener i det huset A:.. ja M: er det like ved eh der hvor trikken går? 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8

9 1 M: hvor er det du går hen da? 2 A: Kjelsås Grefsen AS 3 M: er det et sted på Kjelsås og Grefs- 4 A: akku[rat] M: [som] heter Kjelsås Grefsen et eller annet? 6 A: ja 7 men veien 8 hus 9 Kjelsås Grefsen 10 der 11 veien 12 trikken 13 M: er det Vogts gate og oppover der da? 14 A: nei 15 M: det er forbi Storo og 16 A: ja 17 M: me- og trikken oppover Grefsenveien 18 A: ja 19 der veien 20 men hus 21 jeg hus trene 22 M: der er det du trener i det huset? 23 A: ja 24 M: er det like ved der hvor trikken går? 25 A: akkurat 26 M: det æ kke så langt fra Åsen heller da? 27 A: eh nå 28 M: ja litt ja ja litt langt 29 A: akkurat akkurat Data fra Lind, 2002 (upublisert) 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9

10 Implisitte bindinger Konversasjonelle implikaturer: slutninger på basis av allmenne samtaleprinsipper, kontekstuell kunnskap og antakelser Menn er menn. Går det så går det. A: Telefonen ringer! B: Jeg bader! A: Ok! 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hva husker vi av setninger og tekster? Setninger: Overflateformen lagres i arbeidsminnet kun til neste setning begynner Unntak: Setninger med særpreg (vitser) det var en gang to tomater som skulle krysse en vei. Setninger som gir informasjon om relasjonen mellom taler og tilhører (subjektivt viktige for oss) jeg har savnet deg i helga Setninger som krever ekstra mye kognitiv anstrengelse (f eks hagesti-setninger) mannen som spiser griser ikke mer enn vanlig 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10

11 Setninger: bare meningen blir lagret i langtidsminnet, som en proposisjon (et predikat + et el. flere argumenter), den minste enheten som kan ha sannhetsverdi Den lille jenta med fletter spiste fiskepinner JENTE (liten, flette) SPISE (jente, fiskepinne) Består langtidsminnet bare av proposisjoner? 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Andre måter å huske på som integreres med proposisjoner, f eks: sansemessige og perseptuelle kvaliteter (lukt, smak, farge, lyd, følelse ) mentale representasjoner av steder, prosesser (spesifikt el. generelt) 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11

12 Skjemaer Representerer en typisk situasjon f eks gå på restaurant, snakke med legen Hva forventes av deltakerne? Hvilke ytringer kan vi vente oss? Hjelper oss både i produksjons- og tolkningsprosessen 23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Teksttyper (sjangre) Fortelling (narrativ) story grammar Beskrivelse (utgreiing) Drøfting Argumentasjon. Labov: ABSTRACT What was this about? ORIENTATION Who or what are involved in the story, and when and where did it take place? COMPLICATING ACTION Then what happened? RESOLUTION What finally happened? EVALUATION So what? CODA How does it all end? 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12

13 Narrativ produksjon Hvordan få fram historier? tegneserier gjenfortelling av eventyr eller lignende fortelle om en gang du ble veldig redd/glad opptak av spontantale 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Frog, where are you? (M. Mayer 1969) (norske barn med SLI) Rødhette og ulven (svenske afasidata) Finn eksempler i tekstene fra ulike lingvistiske nivåer som indikerer en språkvanske. Hvilke evner/ferdigheter er bevart? 26 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13