Vertikal integrering er det veien å gå?

Transkript

1 RAPPORT 22/1998 Utgitt desember 1998 Vertikal integrering er det veien å gå? Bent Dreyer, Bjørn Inge Bendiksen, Audun Iversen og John Roald Isaksen

2 Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper. Konsernet ble etablert i 1992 fundamentert på daværende FORUTs fire avdelinger og Fiskeriforskning. Konsernet består i dag av følgende selskaper: Fiskeriforskning, Tromsø Norut IT, Tromsø Norut Samfunnsforskning, Tromsø Norut Medisin og Helse, Tromsø Norut Teknologi, Narvik Norut NIBR Finnmark, Alta Konsernet har til sammen vel 240 ansatte. Fiskeriforskning (Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS) utfører forskning og utvikling for fiskeri- og havbruksnæringen. Gjennom strategisk næringsrettet forskning og utviklingsarbeid, i samarbeid med næringsaktører og det offentlige, skal Fiskeriforsknings arbeid bidra til utvikling av - etterspurt sjømat - aktuelle oppdrettsarter - bioteknologiske produkter - teknologiske løsninger - konkurransedyktige foretak Fiskeriforskning har ca. 160 ansatte fordelt på Tromsø (110) og Bergen (50). Fiskeriforskning har velutstyrte laboratorier og forsøksanlegg i Tromsø og Bergen. Hovedkontor Tromsø: Muninbakken 9-13 Postboks 6122 N-9291 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@fiskeriforskning.no Avdelingskontor Bergen: Kjerreidviken 16 N-5141 Fyllingsdalen Telefon: Telefaks: E-post: office@fiskeriforskning.no Internett:

3 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.: , faks: E-post: Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: , faks: E-post: Internett: Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT Tittel: Vertikal integrering er det veien å gå? Tilgjengelighet: Åpen Forfatter(e): Bent Dreyer, Bjørn Inge Bendiksen, Audun Iversen og John Roald Isaksen Senter: Økonomi og marked Oppdragsgiver: Norges forskningsråd 3 stikkord: Vertikal integrering, fiskeindustri, lønnsomhet Sammendrag: Rapportnr: 22/1998 Dato: 31. desember 1998 Antall sider og bilag: 116 Forskningssjef: Bjørn Eirik Olsen Prosjektnr.: 4328 Oppdragsgivers ref.: /110 ISBN-nr:

4 FORORD Denne rapporten er en del av prosjektet - Vertikal integrering er det veien å gå? - som i sin helhet er finansiert av Norges Forskningsråd over programmet Næringsmiddelindustri. I rapporten legges det frem resultater fra analyser av hvor utbredt vertikal integrering er i norsk fiskeindustri og hvilken effekt slik tilpasning har for bedriftenes økonomiske prestasjoner. Til tross for at søknaden til prosjektet ble skrevet så tidlig som i 1995 har problemstillingene som belyses i rapporten bevart sin aktualitet. Både ulike strategidokumenter, bedriftenes adferd og den næringspolitiske debatten de siste årene tyder på at vertikal integrering blir en stadig mer anbefalt og brukt tilpasningsform i fiskeindustrien for å forbedre bedriftenes lønnsomhet. Vertikal integrering er et faglig komplisert område og i norsk fiskerinæring et ømt diskusjonstema. Holdningene til vertikal integrering er da også sterkt preget av debattantenes ståsted. Vi har i kraft av økonomiske og tidsmessige rammer vært nødt til å avgrense våre analyser til et av leddene i norsk fiskerinæring, samtidig som vi har konsentrert oss om de spørsmål som vi har funnet mest relevant for dette leddet. Til tross for denne prioriteringen tror vi at resultatene som presenteres har stor relevans både som beslutningsgrunnlag for bedriftenes investeringsadferd og for valg av bedriftsstruktur. Rapporten inneholder også resultater som kan være nyttig i utformingen av fremtidas næringspolitikk rettet mot fiskerinæringen. I løpet av prosjektperioden har vi vært avhengig av støtte og interesse fra en rekke enkeltpersoner og institusjoner. Vi vil derfor benytte anledningen til å rette en stor takk til disse. Først og fremst vil vi takke Norges Forskningsråd og programmet Næringsmiddelindustri for økonomisk støtte og godt samarbeide. Vi vil også takke alle de bedriftslederne i fiskeindustrien som satte av tid til å svare på våre spørsmål og ga oss tilgang på et enestående tallmateriale. Uten deres velvilje hadde ikke prosjektet latt seg gjennomføre. Til slutt vil vi takke Heidi for hjelp med redigering av rapporten. Tromsø, 31. desember 1998 i

5 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING LITTERATURGJENNOMGANG Hva er vertikal integrering? Teoretiske tilnærminger til vertikal integrering Transaksjonskostnadsteori Omgivelsesteori Ressursbasert teori Valg av teoretisk perspektiv Fordeler med vertikal integrering Ulemper med vertikal integrering Empiriske funn FISKERINÆRINGEN OG VERTIKAL INTEGRERING Institusjonelle forhold Strukturelle forhold Markeds- og produksjonsforhold Råstofftilgang Produksjonsforhold Lønnsomhetsforhold UNDERSØKELSESOPPLEGG Fokus Design Tallmateriale SENTRALE PROBLEMSTILLINGER RESULTATER Er vertikal integrering veien å gå? Integrering bakover i verdikjeden Integrering forover i verdikjeden Hvordan reduseres usikkerhet? Verdien av å trekke råstoff bort fra markedsarenaen Verdien av å styre kvalitet og tilgangen på råstoff Eksisterer det skalafortrinn i produksjonsleddet? IMPLIKASJONER OG BEGRENSNINGER Empiriske funn Implikasjoner Teoretiske Metodiske Næringsmessige Begrensninger i undersøkelsen Videreføring av undersøkelsen LITTERATUR ii

6 1 SAMMENDRAG Rapporten er tre-delt. Første del er en intensiv gjennomgang av litteratur omkring temaet vertikal integrering. Denne gjennomgangen viser hvordan vertikal integrering er behandlet i konseptuelle analyser og hvordan disse kan anvendes som teoretisk perspektiv når vertikal integrering skal analyseres i fiskeindustrien. I tillegg gir litteraturgjennomgangen en oversikt over tidligere resultater fra empiriske analyser av vertikal integrering. Kunnskap fra disse analysene har i prosjektet blitt benyttet til å utvikle hypoteser omkring vertikal integrering i fiskeindustrien og til å utvikle mål på vertikal integrering. Litteraturgjennomgangen ligger også i bunn i forbindelse med utforming av undersøkelsesopplegget. Gjennom en integrering av transaksjonskostnadsteori, omgivelsesteori og ressursbasert teori er det skapt en teoretisk plattform for analysene. Et viktig element i denne plattformen er forståelsen av at vertikal integrering som fenomen, både når det gjelder utbredelse og økonomisk effekt, vil være sterkt avhengig av den settingen som bedriftene befinner seg i. Dette har gjort det nødvendig å kartlegge særtrekk ved fiskeindustrien som vil påvirke grad av vertikal integrering. I den andre delen av rapporten blir derfor fiskeindustrien beskrevet langs en rekke dimensjoner som i henhold til litteraturgjennomgangen vil påvirke både utbredelsen av og den økonomiske effekten av vertikal integrering. Ettersom vår teoretiske plattform og vårt undersøkelsesopplegg har gjort det nødvendig å avgrense studiet både i forhold til sektor og ledd av verdikjeden, har vi valgt å rette oppmerksomheten mot foredlingsleddet innenfor hvitfisksektoren. Det ble gjort i henhold til prosjektbeskrivelsen og fordi vi gjennom Driftsundersøkelsen hadde tilgang på et unikt tallmateriale på bedriftsnivå fra foredlingsleddet. Gjennomgangen beskriver utviklingen i foredlingsleddet fra 1977 og frem til i dag, og inneholder en beskrivelse av institusjonelle forhold og strukturelle utviklingstrekk. I tillegg kartlegges produksjons- og markedsforhold. Kartleggingen viser at det i løpet av analyseperioden skjer store endringer i lovverket som ut fra konseptuelle studier skulle bidra til å endre utbredelsen av vertikal integrering mot markedsleddet, mens lovverket setter begrensinger for produksjonsleddets integrering mot fartøyleddet. Den strukturelle gjennomgangen viser at bedriftsstrukturen har gjennomgått store endringer, men at det fortsatt er liten konsentrasjon på produksjonsleddet. Det indikerer, ut fra teoretiske forventninger, at den økonomiske gevinsten ved vertikal integrering vil være liten. Kartleggingen av produksjons- og markedsforhold avdekker at fiskeindustrien er eksponert mot stor usikkerhet både når det gjelder tilgang på råstoff, valg av produktsammensetning og hvilke lønnsomhetsmarginer som oppnås i de ulike produktalternativene. Dette bidrar til å skape en generell usikkerhet omkring den totale lønnsomheten i produksjonsleddet. Ut fra teoretiske betraktninger ville denne usikkerheten motivere produksjonsleddet til å integrere vertikalt, for derigjennom å kontrollere en del av sine skiftende omgivelser. Med bakgrunn i kartleggingen av særtrekk ved produksjonsleddets situasjon blir det stilt spørsmål omkring utbredelsen av vertikal integrering, økonomisk effekt av vertikal integrering og hvilke motiver som kan ligge til grunn for vertikal integrering i fiskeindustrien. Disse problemstillingene blir så analysert ved hjelp av tallmaterialet fra Driftsundersøkelsen og et særskilt materiale som er innsamlet i forbindelse med dette prosjektet. Materialet har gitt muligheter til å analysere ulike forhold omkring vertikal integrering som i liten grad har vært gjennomført tidligere. 1

7 Den tredje delen av prosjektet har vært rettet mot å analysere hvilken utbredelse og økonomisk effekt vertikal integrering har og har hatt i produksjonsleddet innenfor hvitfisksektoren. Analyser av utbredelsen av vertikal integrering mot fartøyleddet viser at andelen av råstoff fra egne fartøy har utgjort en liten del for produksjonsleddet. I perioden 1977 til 1993 mottok bedriftene i produksjonsleddet mellom 10 og 15% av sitt råstoff fra egne fartøy. Våre tall fra 1997 og 1998 viser imidlertid at produksjonsleddet i stadig større grad har gått inn på eiersiden i fartøyleddet, men fortsatt utgjør ikke andelen av råstoff fra egne fartøy mer enn 15% av det totale råstoffkjøpet blant de 75 største enhetene innenfor Norges Råfisklags distrikt. Når det gjelder integreringen mot salgsleddet, viser våre tall fra 1997 og 1998 at det meste av produksjonen selges utenfor produksjonsbedriften til tross for endringen i Eksportloven. Bedriftene benytter imidlertid ofte salgsselskap som de har eierinteresser i eller salgsapparatet innenfor eget konsern. Når det gjelder sammenhengen mellom vertikal integrering og lønnsomhet, viser våre analyser at det ikke er en positiv sammenheng mellom lønnsomhet og grad av integrering mot fartøyleddet eller salgsleddet. Det er vanskelig å finne noen signifikant sammenheng mellom disse to forholdene, og i den grad noen slik sammenheng kan avdekkes, ser den ut til å ha vært negativ i produksjonsleddet i perioden 1977 til og med Våre tall for 1997, som er innhentet spesielt for dette prosjektet, viser heller ikke noen sammenheng mellom grad av vertikal integrering og lønnsomhet. Tallene for integreringsgrad i 1997 er også anvendt for driftsårene 1994, 1995 og 1996, og konklusjonen omkring sammenhengen mellom vertikal integrering og lønnsomhet er den samme i disse analysene. Dette gjelder både når vi måler vertikal integrering mot fartøyleddet og mot salgsleddet. Den store spredningen i lønnsomhet i produksjonsleddet kan altså i liten grad forklares ved hjelp av vertikal integrering. Bruk av ulike lønnsomhetstall i analysene tyder på at en viktig årsak til at vertikalt integrerte bedrifter med ikke har bedre lønnsomhet enn bedrifter uten fartøy er at de ikke klarer å kompensere for den økte kapitalen som trengs. En annen forklaring er at ulike ledd i verdikjeden krever ulik kompetanse som er vanskelig å koordinere innenfor et vertikalt konsept. Det gjør det vanskelig å realisere gevinster av vertikalt integrering, og dette samsvarer godt med empiriske studier i andre bransjer. I tillegg er konsentrasjonen fortsatt for liten til at man utfra teoretiske betraktninger kan forvente å realisere slike gevinster i produksjonsleddet. I våre analyser har vi også sett nærmere på ulike motiver for vertikal integrering i produksjonsleddet. Et slikt motiv er verdien av å kunne trekke egne fartøyers fangst ut fra et åpent marked. Gjennom reelle eksempler fra 1998 blir det vist at denne gevinsten i perioder kan være betydelig, men at dette kan skape store interne slitasjer i et vertikalt konsept. Våre tall indikerer stor variasjon i hvilken grad denne potensielle gevinsten blir realisert i produksjonsleddet. Det har sammenheng med ulik praksis når det gjelder internprising av råstoffet mellom fangstledd og produksjonsledd. Et annet motiv bak vertikal integrering er å kunne styre egne fartøyers landinger for å dempe sesongsvingninger. Analysene som er gjennomført her tyder imidlertid på at dette er en gevinst som i liten grad lar seg realisere etter som fartøy i integrerte konsept har tilnærmet samme landingsmønster som den fristilte flåten. En målsetting med prosjektet var å måle om det eksisterer skalafortrinn i produksjonsleddet. Analysene omkring skalafortrinn som er gjennomført her bygger på oppdaterte tall fra industrien og sammenfaller med funn fra tidligere analyser av produksjonsleddet. Det er ikke mulig å avdekke noen form for sammenheng mellom lønnsomhet og størrelse i industrien. Våre analyser tyder på at bedriftenes evne til å tilpasse seg ulike former for svingninger i bedriftenes omgivelser er viktigere for å overleve og oppnå konkurransefortrinn i denne 2

8 sektoren. Ulik grad av finansiell fleksibilitet, produksjonsfleksibilitet og volumfleksibilitet er faktorer som i stor grad forklarer den store spredningen i økonomisk resultat som vi finner. Det indikerer at tilpasning til varierende omgivelser snarere enn kontroll er nødvendig for å overleve i produksjonsleddet. 3

9 2 INNLEDNING Denne rapporten retter oppmerksomheten mot begrepet vertikal integrering og hvordan grader av integrering påvirker bedriftenes lønnsomhet innenfor norsk fiskerinæring. Vertikal integrering har i ulike fagmiljøer fått stor interesse, og fenomenet er viet mye oppmerksomhet innenfor økonomi, strategi og organisasjonsteori. Den teoretiske tilnærmingen til vertikal integrering har i hovedsak vært en drøfting av begrepets innhold, bakgrunnen for eksistensen av vertikal integrering, hvordan vertikal integrering kan innarbeides i et konseptuelt rammeverk og hvilke konsekvenser vertikal integrering har for bedrifter og bransjer. Til tross for stor konseptuell interesse, har dette i liten grad gitt resultater i form av entydige anbefalinger omkring hvilke valg den enkelte bedrift bør treffe med hensyn på vertikal integrering. Dette har dels sammenheng med at empiriske undersøkelser, i den grad de er gjennomført, gir motstridende konklusjoner og sprikende anbefalinger. Et annet problem er knyttet til hvilket ståsted, både teoretisk og næringsmessig, aktørene som kommer med anbefalingene har. I litteraturen er det enighet om at vertikal integrering oppstår som et resultat av ulike markedsimperfeksjoner i en verdikjede. Dette er imperfeksjoner som den enkelte bedrift gjennom vertikal integrering kan utnytte til å forbedre egen konkurranseposisjon. På den andre siden kan vertikal integrasjon tas i bruk som et virkemiddel for å skape imperfeksjoner i et marked som kan ramme konkurrenter, underleverandører og kunder. Vertikal integrering kan altså analyseres som et velferdsteoretisk problem som bidrar til å skape unormal høy profitt i deler av en verdikjede og til å bygge barrierer for brysomme konkurrenter. Utfra en slik forståelse vil argumentene for og imot vertikal integrering avhenge av om en aktør drar nytte av, eller blir rammet av, vertikal integrering. Et argument mot en slik tilnærming er at vertikal integrering i enkelte situasjoner kan gi nye muligheter som ikke ville være mulig i et åpent marked, og at konseptet kan bidra til å redusere ulike kostnader. En slik tilnærming tilsier at det å ikke ta i bruk vertikal integrering byr på et velferdsteoretisk problem. Det er gjennomført få empiriske undersøkelser av sammenhengen mellom vertikal integrering og lønnsomhet, og de undersøkelsene som er gjennomført har gitt motstridende resultater. Det har bidratt til at oppmerksomheten er blitt rettet mot hvilke karakteristika ved konkurransearenaen som er gunstig for at vertikal integrering skal bli en suksess og i hvilke omgivelser høy integreringsgrad gir dårlige økonomiske resultat. I disse undersøkelsene tyder resultatene på at enkelte trekk ved konkurransearenaen er viktig for å oppnå gunstig effekt av vertikal integrering. Bransjespesifikk usikkerhet, konsentrasjon i ulike ledd, produktenes livssyklus, institusjonelle forhold og imperfeksjoner i markedene blir blant annet trukket frem som viktige faktorer. Denne typen analyser har karakter av å være næringsøkonomiske i den forstand at analysenivået er en hel bransje, der bedrifter fra ulike deler av verdikjeden er inkludert En annen tilnærming er perspektiver som tar utgangspunkt i den enkelte bedrift, og gjerne med stor oppmerksomhet rettet mot forskjeller mellom bedrifter. I disse studiene er man særlig opptatt av hvordan interne ressurser påvirker bedriftenes muligheter og evner til å integrere oppover eller nedover i verdikjeden. Slike studier fokuserer på hvilke forutsetninger den enkelte bedrift trenger for å lykkes med vertikal integrering. 4

10 En entydig konklusjon som imidlertid kan trekkes av disse arbeidene, både på bransjenivå og bedriftsnivå, er at prediksjoner omkring den økonomiske effekten av vertikal integrering må tilpasses den enkelte bransje som analyseres. Dette legger også føringer for hvilke interne forutsetninger den enkelte bedriften trenger for å oppnå gevinster ved en vertikal integrert organisering. Dette er en konklusjon som er vektlagt i det arbeidet som presenteres i denne rapporten. De empiriske analysene som presenteres er gjennomført i en spesifikk næring norsk fiskerinæring. Det er en rekke forhold som gjør det relevant å analysere nettopp denne næringen når problemstillingen er knyttet til hvilken sammenheng det er mellom vertikal integrering og lønnsomhet. Næringens produksjon er oppdelt i tre deler fangst, produksjon og salg. Denne oppdelingen er institusjonelt betinget gjennom et lovverk som begrenser aktørenes frihet til mobilitet mellom disse leddene. I tillegg er omsetningen mellom leddene regulert gjennom et lovverk som preger markedene med ulike imperfeksjoner. Til tross for dette er næringsstrukturen preget av et stort mangfold også når det gjelder integreringsgrad og lønnsomhet. Det gjør næringen til en interessant empirisk kontekst for å analysere effekten av vertikal integrering. Norsk fiskerinæring er kjennetegnet av at sentrale omgivelsesfaktorer svinger mye og uforutsigbart. Det råder en sterk konkurranse mellom aktørene, og hovedinnsatsfaktoren fisk, varierer veldig både i volum og kvalitet. Sluttproduktene selges i et internasjonalt matvaremarked som er preget av sterk konkurranse og handelspolitiske barrierer. I tillegg karakteriseres næringsutøvelsen i denne bransjen av å være regulert gjennom et finmasket lovverk som også legger sterke føringer på bedriftenes valg av integrasjonsgrad. Et annet forhold som aktualiserer denne problemstillingen i fiskerinæringen er den harde debatten blant ulike aktører omkring vertikal integrering. I likhet med debatten i faglitteraturen er den preget av debattantenes ståsted. Allerede i 1990 tok Moxnes-utvalget (NOU 1990:24) opp dette temaet da de hevdet at; Mangel på integrasjon mellom de forskjellige ledd bidrar til å svekke fleksibiliteten og omstillingsevnen. (s.75) I den næringspolitiske debatten er aktørenes argumentasjon ofte avhengig av hvor i næringen debattanten er plassert, og hvilke fordeler og ulemper vertikal integrering gir for egen konkurranseposisjon. Også her er debatten lite nyansert med hensyn på hva som legges i begrepet vertikal integrering, og det er store sprik i de anbefalinger som blir gitt. Ved oppstarten av dette prosjektet opp gikk debatten hardt, og relevansen til problemstillingen kan illustreres av to sitater fra to ulike publikasjoner; SND En markedsorientert strategi for fiskerinæringen (okt.1994): For å møte kravene som markedet har om blant annet større profesjonalitet, produktspekter, stabilitet, kvalitet og volum, er det nødvendig å bygge opp noen større integrerte selskaper som kontrollerer både råstoffbase, produksjon, markedsføring og salg. (s.49) NORUT Samfunnsforskning Et konkurransedyktig Nord-Norge;, Fiskeri- og havbruksnæringen (Paulsen et al, 1995): Vi tror ikke at eiermessig integrasjon i stor skala er en hensiktsmessig strategi for nordnorsk fiskerinæring, selv om dette trolig ville gitt enkelte bedrifter økt kontroll over råstofftilgangen. ( ) Etter vårt syn vil de fleste bedriftene være bedre tjent med fleksible samarbeidsløsninger med en differensiert fiskeflåte, enn med direkte eierskap i et fåtall fiskefartøy. (s. 105) 5

11 De to publikasjonene gir altså motstridende anbefalinger med hensyn på vertikal integrasjon til samme bransje og for samme periode. Dette spriket i anbefalinger har ikke endret seg i løpet av prosjektperioden. I 1998 er det kommet både en ny Stortingsmelding og en strategianbefaling fra NHO. NHO, som i hovedsak opererer som interesseorganisasjon for foredlings- og eksportleddet, anbefalte i begynnelsen av 1998 en strategi for økt verdiskapning i næringen, og i denne sto blant annet: Den lovfestede organiseringen av næringen er basert på at råstoffleverandøren (fangstleddet) skal ha et overtak på bedriften (foredlingsleddet). Fiskerne har eksklusiv rett til å eie fiskefartøyer. De er gitt monopolrett til å ta ut norske fiskeressurser og å omsette dem gjennom egne salgslag, som også har monopol på å levere råstoff og som dessuten ensidig kan fastsette en pris. I praksis betyr dette bl.a. at norske bedrifter (foredlingsleddet) ikke får den stabile tilgangen på råstoffleveranser som markedet forutsetter, at råstoffprisen kan komme i slik utakt med eksportprisene at inntjeningen rammes hardt og at produksjonsformen bestemmes mer av råstoffprisen enn markedet. (s.12) Sitatet illustrerer hvordan interesseorganisasjonene fokuserer på de problemene deres ledd i verdikjeden møter med hensyn på begrensninger i aktivitet. I dette tilfellet rettes oppmerksomheten mot imperfeksjoner i råvaremarkedet og konsekvenser av institusjonelle begrensninger foredlingsleddet har for å integrere mot fartøyleddet. For fartøyleddet har det derimot vært viktig å argumentere for at de institusjonelle begrensningene med hensyn på eierskap i flåteleddet skal opprettholdes. På den andre siden medfører slike begrensninger at en alternativ kapitalkilde blir utelukket. Samtidig har deler av fartøyleddet presset på for å øke mulighetene for økt ombordproduksjon. I denne rapporten vil vi imidlertid ikke rette oppmerksomheten mot fartøyleddets situasjon, men i hovedsak vurdere vertikal integrering med utgangspunkt i produksjonsleddet. I tillegg til utspill fra ulike interessegrupper har det også kommet signaler om overordnede politiske prioriteringer gjennom Stortingsmelding nr. 51 Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring (1998). Selv om den ikke har store ambisjoner omkring å endre lovverket, heter det blant annet: Fiskeridepartementet legger vekt på at det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til å fremme samarbeide mellom de ulike produksjonsledd. Gjennom retningslinjene til SND har departementet lagt til rette for økt horisontalt samarbeid mellom bedriftene i forhold til markedene, og økt samarbeide mellom flåte, havbruksnæring og industri med hensyn til råstofflevering og mottak. (s.33) Samtidig viser Stortingsmeldingen at dette ikke skal skje gjennom endring i lovverket i forhold til Deltakerloven. Følgende sitat fra meldingen illustrerer at integrering skal være basert på frivillig samarbeide mellom selvstendige enheter; Med en geografisk og størrelsesmessig variert struktur, med et stort innslag av små bedrifter, er ulike former for samarbeid mellom bedrifter viktig. Frivillig og forpliktende samarbeid kan redusere usikkerheten på råstoff- og markedssiden. Ved å koordinere produksjon og lager kan kapasiteten i samarbeidsbedriftene bli optimalt utnyttet. Et kostnadsreduserende element ved bedriftssamarbeid er felles apparat for salg, distribusjon og markedsføring ( ). Det vil fra departementets side bli lagt vekt på at offentlige midler fremmer forpliktende samarbeid mellom selvstendige bedrifter, for slik å styrke innsatsen i markedene. (op. cit. s.43) Sitatet viser også at det på næringspolitisk hold først og fremst vektlegges behov for en integrering mellom produksjons- og salgsleddet. De innvendingene som kom frem i NHO- 6

12 rapporten blir i liten grad vektlagt i Stortingsmeldingen, og Deltakerloven blir videreført med krav til aktivt fiske for å kunne stå som eier av fiskefartøy. Det indikerer at det på politisk hold først og fremst vektlegges at naturressursen får størst mulig verdi som sluttprodukt, og at den interne fordelingen mellom de ulike leddene i den nasjonale verdikjeden har langt mindre prioritet. Sitatene fra disse dokumentene avdekker en rekke relevante spørsmål som trenger nærmere undersøkelse i en rapport med ambisjoner om å analysere effekten av vertikal integrering i fiskerinæringen. Et sentralt spørsmål som må avklares er hva som legges i begrepet vertikal integrering. Et neste trekk blir da å belyse hvilke trekk ved konkurransearenaen som er sentrale for å lykkes med vertikal integrering, og en slik gjennomgang må sees i sammenheng med i hvor stor grad slike trekk er til stede i fiskerinæringen. Sitatene viser også at det for fiskerinæringen, i likhet med anbefalinger i litteraturen, blir gitt til dels motstridende anbefalinger omkring hvilke tilpasningsformer med hensyn på vertikal integrering som vil gi økonomisk suksess. Det er derfor også behov for en empirisk test av hvorvidt vertikal integrering gir bedre økonomiske resultater enn hva vi finner blant selvstendige og spesialiserte enheter. Rapporten er organisert i tre hovedeler. Første del er en omfattende litteraturgjennomgang som har hatt flere mål. En av intensjonene har vært å avdekke hva som menes med begrepet vertikal integrering og hvordan det er operasjonalisert i empiriske studier. Dette blir viktig for å kunne gjennomføre analyser av vertikal integrering og for å øke presisjonsnivået i begrepsbruken. Et annet mål har vært å skaffe en oversikt over hvordan begrepet er innarbeidet i ulike teoretiske modellapparat. Hensikten med dette er å avdekke hvilke teoretiske perspektiver som er opptatt av vertikal integrering og hvilke som er egnet som perspektiv for denne undersøkelsen. En slik litteraturstudie er også nyttig for å kartlegge hvilke fordeler og ulemper som er beskrevet når det gjelder vertikal integrering, og under hvilke betingelser konseptuelle modeller predikerer at vertikal integrering vil være gunstig. En annen viktig intensjon med litteraturgjennomgangen er å bruke den som plattform for den neste delen av rapporten som retter oppmerksomheten mot kjennetegn ved norsk fiskerinæring som skulle påvirke utbredelsen av vertikalt integrerte bedrifter. Hensikten med denne delen er å beskrive hvilke bransjespesifikke forhold som gjør det særlig relevant å benytte vertikal integrering i fiskerinæringen, og hvilke forhold som gjør at en slik tilpasningsform er lite relevant. Litteraturgjennomgangen viser at strukturelle og institusjonelle forhold er avgjørende for hvor vanlig vertikal integrasjon er og hvilke økonomiske effekter en slik tilpasning gir. Denne delen inneholder derfor en gjennomgang av strukturelle og institusjonelle forhold i fiskerinæringen som legger begrensinger for, eller bidrar til å stimulere til vertikal integrering. Fiskerinæringen er omfattende og består av en rekke sektorer med ulike strukturelle og institusjonelle særtrekk, og en avgrensning av hvilke sektorer som skulle undersøkes har derfor vært nødvendig. Ettersom vårt empiriske materiale i hovedsak er hentet fra hvitfisksektoren, med basis i foredlingsleddet, har vi valgt å fokusere på særtrekk ved denne sektoren og dette leddet. I tillegg var det i prosjektskissen forutsatt at vi skulle fokusere på produksjonsleddet innenfor hvitfisksektoren. Den andre delen av rapporten inneholder en gjennomgang av sentrale markedsimperfeksjoner som fins mellom ulike ledd i verdikjeden. I litteraturen blir en næringsgjennomgang anbefalt som et nødvendig utgangspunkt for en vurdering av nytten av vertikal integrering. En viktig intensjon med denne delen har vært å beskrive hvordan bransjen utvikler seg over tid langs de 7

13 tre dimensjonene som er vektlagt. Den perioden som analyseres strekker seg fra slutten av 70- tallet og frem til i dag. For å sikre at rapportens innhold har aktualitet i en næringspolitisk debatt er det imidlertid lagt hovedvekt på sentrale utviklingstrekk på 90-tallet. I presentasjonen av undersøkelseopplegget blir det redegjort for hvilke avgrensinger som er gjennomført og hvilket design som er valgt. Videre blir tallmaterialet som er benyttet i undersøkelsen presentert. Denne delen av rapporten blir avsluttet med en presentasjon av hvilke hypoteser som blir testet i analysen. Valg av hypoteser blir begrunnet utfra funn i litteraturgjennomgangen, særtrekk ved den industrien som analyseres og hvilke muligheter som har vært til stede med det tallmaterialet vi har hatt tilgang til. Den tredje delen av rapporten inneholder en empirisk analyse av den økonomiske effekten av vertikal integrering på bedriftsnivå i fiskeindustrien. Gjennom tallmaterialet fra de årlige Driftsundersøkelsene blir den økonomiske utviklingen i bedrifter med ulik grad av vertikal integrering sammenlignet, i perioden fra1977 og frem til i dag. Med basis i disse resultatene blir det trukket konklusjoner omkring hvilken effekt vertikal integrering har hatt for bedriftenes lønnsomhet. I tillegg inneholder denne delen resultater fra et intervju blant de største produksjonsenhetene innenfor bransjen. Samtidig blir det presentert oppdaterte tall over utbredelsen av vertikal integrering innenfor produksjonsleddet. Resultatdelen inneholder også en rekke analyser av forhold som påvirker nytten av vertikal integrering, og hvorvidt grad av integrasjon påvirker bedriftenes evne til å overleve. Det blir også gjennomført analyser av verdien av vertikal integrering ved at råstoff kan trekkes ut av markedet og ved at råstoffet kan styres i forhold til produksjonsleddets behov. Videre blir det gjennomført analyser omkring hvordan skalatilpasning påvirker økonomisk resultat i produksjonsleddet. Med bakgrunn i disse resultatene avsluttes rapporten med en diskusjon omkring hvilke implikasjoner resultatene får som et empirisk underlag i teoriutvikling, men kanskje først og fremst for den strategiske tilpasning den enkelte produksjonsbedrift velger utfra kontekst og egne forutsetninger. 8

14 3 LITTERATURGJENNOMGANG Hensikten med dette kapittelet er å gi en oversikt over hvordan vertikal integrering er behandlet i litteraturen. Litteraturen omkring vertikal integrering er omfattende, og det har derfor vært nødvendig å vektlegge de elementene som har størst relevans for denne undersøkelsen. Litteraturgjennomgangen har til hensikt å klargjøre de definisjonsmessige elementene av vertikal integrering. I tillegg har det vært en intensjon å gi en kort oversikt over hvilke teoretiske perspektiver som er benyttet for å analysere vertikal integrering og hvilke teorimodeller som er mest relevante i en analyse av fiskerinæringen. Ettersom vår problemstilling er opptatt av sammenhengen mellom vertikal integrering og lønnsomhet, har vi også vært opptatt av å trekke frem hvilke fordeler og ulemper ved denne tilpasningsformen som blir trukket frem i litteraturen. Vår analyse har en sterk empirisk forankring, vi har også hatt en intensjon om å bruke litteraturgjennomgangen til å trekke frem sentrale empiriske funn i litteraturen som vil være nyttige for vår analyse, både når det gjelder anbefalinger om hvilke faktorer som påvirker effekt og utbredelse av vertikal integrering, hvilke mål som bør anvendes og hvilke design som er best egnet. Med dette som utgangspunkt har kapittelet blitt omfattende, men samtidig nyttig og nødvendig for de andre delene av rapporten. Kapittelet er organisert i fem ulike avsnitt. Første avsnitt gir en betegnelse av hva vertikal integrering er. En definisjonsmessig gjennomgang er viktig for å avgrense studien. I det andre avsnittet er det vektlagt å få frem de ulike teoretiske tilnærminger som er benyttet til å analysere vertikal integrering, og hvilke forhold i og rundt bedriften som blir vektlagt når eksistensen og utbredelsen av vertikal integrering skal forklares. Dette er nødvendig for å finne et modellapparat som kan anvendes i en analyse av vertikal integrering i fiskeindustrien og for å avklare hvilke forhold ved fiskerinæringen som er relevante å trekke inn i denne analysen. I det tredje og fjerde avsnittet oppsummerer vi hvilke fordeler og ulemper vertikal integrering er ment å gi, ut fra konseptuelle analyser. Dette er forhold som blir viktige i en empirisk analyse hvor det er nødvendig å avklare hvordan effekten av vertikal integrering kan avdekkes og måles. Litteraturgjennomgangen avsluttes med et avsnitt hvor funn fra empiriske undersøkelser av vertikal integrering gjennomgås. Hensikten med dette avsnittet er flere. Først og fremst er avsnittet nyttig som underlag for utvikling av ulike empiriske mål og for å skaffe impulser for valg av undersøkelsesopplegg. Samtidig er en gjennomgang av empiriske funn nyttig som en rettesnor for hvilke teoretiske modeller som har størst verdi og aktualitet i en analyse av fiskerinæringen. Vertikal integrering har fått mye oppmerksomhet både innenfor økonomi og organisasjonsteori. Det er en rekke forhold som gjør dette empiriske fenomenet interessant i en konseptuell debatt. Innenfor neoklassisk økonomi, med perfekt konkurranse, er vertikal integrering ansett som en kostbar og unødvendig tilpasning som fører til redusert effektivitet i produksjonen. Fokus her har i hovedsak vært rettet mot hvilke konsekvenser vertikal integrering har for produktivitet, konkurranseforhold og velferdsteoretiske problemstillinger. Dette er et perspektiv innenfor økonomifaget som bygger på svært rigide forutsetninger om hvordan markedet fungerer, noe som gjør modellapparatet lite egnet i empiriske studier. I forlengelsen av kritikken om manglende relevans i modellapparatet, er det i økonomisk litteratur i stadig større grad utviklet teoretiske modeller som har mindre rigide og mer relevante forutsetninger. For å studere vertikal integrering har særlig modeller knyttet til transaksjonskostandsteori og agent-teori fått stor oppmerksomhet. En annen tradisjon, som i større grad retter oppmerksomheten mot enkeltbedriftenes situasjon, har koblet foretaksøkonomi til organisasjonsteori. Innenfor organisasjonsteori blir vertikal integrering akseptert som et eksisterende empirisk fenomen, og særlig innenfor strategifaget 9

15 blir vertikal integrering vektlagt som et nyttig og legalt virkemiddel for å oppnå best mulig konkurranseposisjon. I denne faglitteraturen har fokus vært rettet mot hvilke muligheter vertikal integrering gir og hvilke trusler økt integrering medfører for den enkelte bedrift. Tilnærmingen tar utgangspunkt i at den enkelte bedrift ønsker å maksimere egen profitt. En tredje tilnærming til vertikal integrering har vært å trekke inn juridiske elementer. Det har først og fremst sammenheng med at vertikal integrering er nært knyttet til eiendomsrett og kontraktsforhold mellom selvstendige enheter. En annen side av saken som gjør det relevant å trekke inn juss i analyser av vertikal integrering, er at det på nasjonalt, og etter hvert også på internasjonalt nivå, i stadig større grad er etablert lovverk for å hindre for stor konsentrasjon av markedsmakt blant enkeltaktører. 3.1 Hva er vertikal integrering? Det har i liten grad vært gjennomført en debatt innenfor økonomifaget omkring hva vertikal integrering er. I utgangspunktet har vertikal integrering vært analysert i tilknytning til eiendomsrett. I dette avsnittet skal vi se nærmere på en tiltakende debatt i litteraturen om ulike definisjonsmessige problemer omkring hva vertikal integrering er. Det er i hovedsak strategifaget og organisasjonsteori som har stilt strengere krav til presisjonen på definisjonen av vertikal integrering. Også i forbindelse med gjennomføring av empiriske studier har det blitt reist spørsmål omkring definisjonsmessige forhold. Hensikten med dette avsnittet er derfor å oppsummere denne debatten. Allerede på 30-tallet var Coase (1937) opptatt av hvorfor det i det hele tatt eksisterte bedrifter, og konkluderte med at det er viktig å analysere bedriftene som organisasjonsenheter som forsøker å minimere transaksjonskostnadene. Denne idéen fulgte Williamson (1971) opp på 70-tallet gjennom utviklingen av transaksjonskostnadsteorien. Vertikal integrering blir da først og fremst analysert ved hjelp av klassiske økonomiske modeller, og litteraturen er i liten grad opptatt av den innholdsmessige definisjonen av vertikal integrering. På 80-tallet kom imidlertid det bedriftsstrategiske elementet inn i debatten omkring hva vertikal integrering er, og interessen ble rettet mot vertikal integrering som et strategisk verktøy til å forbedre egen konkurranseposisjon. Porter, som er en sterk eksponent for denne tradisjonen, innledet 80- tallet med boken Competitive Strategy som fikk stor betydning for tilnærmingen til vertikal integrering. I boken vies fenomenet vertikal integrering stor oppmerksomhet, og blir definert på følgende måte; Vertical integration is the combination of technologically distinct production, distribution, selling and/or other economic processes within the confines of a single firm. (s. 300) Buzzel (1983) fulgte opp med en avgrensning i form av følgende definisjon;.. a combination of two or more stages of production or distribution (or both) that are usually separate (s.93). Casson (1984) fulgte opp den økte interessen for vertikal integrering, og hadde følgende definisjon av vertikal integrering; 10

16 ......successive stages are brought under common ownership and control. The intermediate products flowing between these stages move within the same firm rather than between different firms. Stages of production that are spatially contiguous may form part of the same plant as well as the same firm. When adjacent stages of production occur in different plants, vertical integration leads to intrafirm trade in intermediate products. (s. 3). Casson har altså en langt mer prosessorientert definisjon av vertikal integrering. Parallelt med den økte interessen for vertikal integrering, ble oppmerksomheten i større grad rettet mot hvilke effekter det var mulig å finne i empiriske studier. Disse definisjonene avviker i liten grad fra hva vi finner innenfor transaksjonskostnadsteori, men Porters tilnærming retter imidlertid større oppmerksomhet mot hvorfor bedrifter velger å integrere vertikalt. Dette illustreres godt når han videre skriver at dette er en strategisk beslutning fra den enkelte bedrift med følgende hensikt:... to utilize internal or administrative transactions rather than market transactions to accomplish its economic purpose (s. 300) Porter konkluderer med at vertikal integrering er en strategisk beslutning om heller å utnytte interne eller administrative transaksjoner enn et åpent marked for å oppnå sine økonomiske mål. Buzzell (1983) fremhever at definisjon av vertikal integrering kan oppsummeres gjennom de strategiske dilemma som bedriftsleder ofte står overfor; make or buy og use or sell. Et problem som ble avdekket i studier med utgangspunkt i det porterske perspektivet var at mange av de forventede positive effektene av vertikal integrering, som ble predikert innenfor strategilitteraturen, ikke ble bekreftet i empiriske studier. Det skapte et behov for å finne nye forklaringsmodeller for slike funn samtidig som andre elementer ved vertikal integrering ble trukket inn i definisjonen. Burgess (1983), for eksempel, påpekte at:... vertical integration is a special form of diversification and therefore entails all the known hazards of such moves. It also carries with it another risk, the piling-up of more capital behind a given market segment, so increasing the write-off should the business fail (s.55). En kobling mellom vertikal integrering og teori knyttet til diversifisering rettet søkelyset i større grad mot forhold innad i den enkelte bedrift og hvilken effekt vertikal integrering har for bedriftens eksponering mot risiko. På slutten av 80-tallet økte da også interessen for risikoeksponering og forhold innad i bedriften, mens definisjonen av vertikal integrering ble utvidet og analysert som et mer nyansert fenomen enn tidligere. Joskow (1988) konkluderer for eksempel med at grensen mellom transaksjoner innad i en bedrift og i et åpent marked er for skarp. Han påpeker at markedstransaksjoner kan foregå innenfor et bredt spekter som strekker seg fra kjøp og salg i et spot-marked til en ren intern transaksjon. Det får Joskow til å konkludere med at: Vertical integration is simply a means of coordinating the different stages of an industry chain when bilateral trading is not beneficial (s.71). de Koning (1994) fulgte opp denne utvidelsen og definerer grad av integrering ved å dele integreringen i fem trinn som han måler langs to dimensjoner; integrasjon og autonomi. 11

17 LAV INTEGRASJONSGRAD HØY EIERSKAP LEIE FORPLIKTENDE SAMARBEIDE FORMELLE NETTVERK UFORMELLE NETTVERK STOR AUTONOMI LITEN Figur 1 Ulike organisasjonsformer langs to dimensjoner integrasjonsgrad og autonomi (de Koning, 1994) de Konings tilnærming til innholdet i begrepet vertikal integrering viser at det i det siste er blitt stadig større oppmerksomhet om vertikal integrering som noe mer enn 100% eierskap i to eller flere påfølgende produksjonsledd. Dette har sammenheng med at de problemene som vertikal integrering er ment å løse kan oppnås ved hjelp av andre relasjoner mellom selvstendige enheter enn eierskap. Dessuten er også eierskap problematisk i forhold til hvilken styringsrett som er knyttet til eierskapet. Webster (1992), som har en forankring innenfor markedsføring, velger en noe annen tilnærming når han skal definere vertikal integrering. Han bruker antall transaksjoner mellom to påfølgende enheter i en verdikjede som et mål på integreringsgrad. I tillegg trekker han inn formaliserte samarbeidsavtaler og grad av krysseierskap mellom enhetene når integreringsgrad skal defineres. I så måte vil en bedrifts eierandel i en annen bedrift være avgjørende, og samtidig vil bruk av slik styringsrett i forhold til andre eierinteresser praktiseres ulikt. Dette er en problemstilling som blir særlig viktig i fiskerinæringen hvor det gjennom lovverket og praktiseringen av dette er satt formelle begrensninger når det gjelder produksjonsleddets muligheter til å ha eierandeler i fartøy. 3.2 Teoretiske tilnærminger til vertikal integrering Hensikten med dette avsnittet er å gi en oversikt over hvordan vertikal integrering er behandlet på det teoretiske planet. Vertikal integrering har altså fått stor oppmerksomhet også på det konseptuelle planet. Årsaken til denne interessen er først og fremst at fenomenet er svært utbredt som tilpasningsform blant bedrifter innen mange bransjer. Samtidig har dominerende teorier innenfor økonomi vist liten evne til å forklare dette fenomenet. Særlig har neoklassisk økonomi, med perfekt konkurranse, store problemer med å forklare eksistensen av denne tilpasningsformen. Arrow (1969) påpeker dette problemet når han stiller følgende spørsmål:... if the costs of operating competitive markets are zero as is usually assumed in our theoretical analysis, why integrate? (s.48). 12

18 Det Arrow antyder er at dersom forutsetningen om kostnadsfrie markeder holdt, ville motivene for vertikal integrering ikke være til stede. Dette spørsmålet utløser også et behov for økonomiske modeller som tar høyde for at det eksisterer kostnader forbundet med transaksjoner, og at slike kostnader får konsekvenser både for bedriftenes valg av tilpasning og verdien av økonomiske modeller som bygger på perfekte markeder. Samtidig er det åpenbart at vertikal integrering ikke kan forstås med utgangspunkt i de rigide forutsetningene som neoklassisk økonomi bygger på. Denne erkjennelsen utløste på mange måter et behov for å utvikle nye teoretiske modeller, som kunne anvendes som verktøy i analyser av vertikal integrering. I dette avsnittet vil vi i hovedsak konsentrere oss om tre slike tilnærminger som i særlig grad har vært opptatt av å forklare eksistensen og konsekvensen av vertikal integrering. Den ene hovedretningen er transaksjonskostnadsteori som er forankret i økonomifaget, den andre er teorier utviklet innenfor omgivelsesteori og er forankret innenfor strategifaget. Den siste klassen vi vil trekke frem er ressursbasert teori som også er forankret innenfor strategi, men skiller seg fra omgivelsesteori ved at fokus er rettet mot interne forhold i den enkelte bedrift snarere enn i omgivelsene. Avsnittet avsluttes med en konklusjon i form av en redegjørelse for hvilken teoretisk tilnærming vi har valgt for vår undersøkelse Transaksjonskostnadsteori Det sentrale elementet med transaksjonskostnadsteorien er at den stiller spørsmål ved om det i virkelighetens verden eksisterer perfekte markeder uten transaksjonskostnader. I litteraturen er det først og fremst Oliver E. Williamson, og hans arbeider på og 1980-tallet, som blir tildelt æren for teoriutviklingen på dette feltet. Oppmerksomheten på transaksjonskostnadene er imidlertid av langt eldre dato. En av pionerene var åpenbart Ronald H. Coase og hans velkjente artikkel; The Nature of the Firm fra De sentrale spørsmålene Coase reiste var hvorfor bedriften eksisterer og hva er dens grenser. I sin søken etter svar på disse spørsmålene valgte han å fokusere på den enkelte bedrifts transaksjonskostnader, og konkluderte med følgende: a firm will tend to expand until the costs of organizing an extra transaction within the firm become equal to the costs of carrying out the same transaction by means of an exchange in the open market or the costs of organizing in another firm. (s.395) Til grunn for størrelsen på en bedrift ligger det en avveining mellom kostnadene forbundet med å administrere transaksjonen internt, på det åpne marked eller i en annen bedrift, ifølge Coase. En rekke forfattere fulgte opp denne tilnærmingen på og 1960-tallet, men det var først og fremst Willamsons bidrag på og 1980-tallet som bidro til å trekke Coases arbeid frem fra glemselen. Dette hadde sammenheng med at fokus på bedriftens adferd også gjennom organisasjonsteoretiske arbeider, satte neoklassisk økonomi med perfekt konkurranse under et stadig mer kritisk lys. Samtidig som ulike empiriske studier av bedriftenes adferd og markedsmekanismer genererte et behov for å lempe på en rekke av de forutsetningene som neoklassisk økonomi bygger på. Arrow (1969) definerte transaksjonskostnadene til å være kostnadene ved å organisere det økonomiske systemet. I følge Langlois (1992) er dette kostnadene ved å benytte markedet - transaksjonskostnader. Kilden til disse kostnadene er manglende informasjon. Kostnadene 13

19 som leder til vertikal integrering er de dynamiske transaksjonskostnadene knyttet til overtalelse, forhandlinger, koordinering og opplæring av leverandører/kunder under økonomiske endringer og innovasjon. Koordingeringskostnadene øker etter hvor sterk avhengigheten er mellom ulike ledd, noe som har stor relevans for fiskerinæringen. Avhengigheten kan måles gjennom å studere hvilke konsekvenser en endring i et ledd får for de øvrige ledd. Teece (1986) deler disse kostnadene i to grupper, og kaller dem autonome når endringene kun påvirker et ledd og systematiske når alle ledd i verdikjeden må gjennomføre endringer. Transaksjonskostnadsteori har som forutsetning at vertikal integrering er motivert ut fra et ønske om å øke, og eventuelt trygge privat profitt. Eierne mener å kunne øke overskuddet ved å eie flere ledd i kjeden enn når de er splittet opp i ulike bedrifter. Ved profittmaksimering vil vertikal integrering skje når den private gevinsten er større eller lik private kostnader. Slik profitt vil øke når markedet svikter slik at prismekanismene blir satt ut av spill. Gevinstene ved vertikal integrering avhenger derfor av industrikarakteristika som for eksempel markedsstruktur og teknologi. Kostnadene ved integreringen avhenger av størrelse på bedriften, samt strukturen og de sosiale begrensningene. Med andre ord er gevinstene bransjespesifikke, mens kostnadene ikke er det. Williamson følger opp denne formuleringen når han hevder at det strategiske elementet ved integrering er å oppnå gevinster ved å trekke veksler på at markedet ikke fungerer perfekt. Williamson forsterker altså oppmerksomheten mot den strategiske adferden til den enkelte bedrift. Det at ståstedet/utgangspunktet flyttes fra rigide modeller utviklet for et makronivå til enkeltbedrifters adferd, avdekker først og fremst at eksterne transaksjoner har sin pris i bedriftene. Den viktigste drivkraften for bedriftenes kostnader er usikkerhet, eller mangel på informasjon. Det er i seg selv et sentralt brudd på forutsetningen om et perfekt marked. Et annet sentralt empirisk fenomen, som dukker opp ved en slik tilnærming til vertikal integrering, er at mange former for investeringer er irreversible. Dette er også et brudd på forutsetningen om perfekt ressursmobilitet som er et av fundamentene i neoklassisk økonomi. I et slikt perspektiv blir det interessant å analysere bedriftenes strategiske tilpasning gjennom deres investeringsadferd. Williamson (1985), diskuterer fire forskjellige typer av relasjonsspesifikke investeringer som særlig fremmer vertikal integrering: Lokaliseringsspesifikke Investeringene er av en slik karakter at ulike ledd er samlokaliserte. Utstyrspesifikke Personspesifikke Kontraktspesifikke De ulike leddene investerer i utstyr som baserer seg på spesifikke karakteristika ved input/output. Investeringer er knyttet til personrelaterte aktiva som for eksempel erfaringsbasert kunnskap. Investeringer er knyttet til spesifikke kontrakter, og hvor investeringer ikke hadde blitt gjennomført uten kontrakten. Til tross for at transaksjonskostnadsperspektivet banet vei for økt oppmerksomhet mot bedrifters strategiske tilpasning i imperfekte markeder, er perspektivet sterkt forankret innenfor den neo-klassiske økonomiske tradisjonen med krav om et modellapparat som lar seg operasjonalisere ved hjelp av matematiske sammenhenger. Casson (1984) kobler konsekvensen av vertikal integrering til velferdsteori. Han påpeker at transaksjonskostnadsteori i liten grad diskuterer konsekvensene av vertikal integrering som et verktøy for å redusere konkurransen i et åpent marked, og at denne tilpasningsformen ofte skaper problemer for forbrukerne. 14