Berg kommune. Kommunal planstrategi

Transkript

1 Berg kommune Kommunal planstrategi

2 Kommunal planstrategi Vedtatt av kommunestyret

3 INNHOLD BAKGRUNN... 4 FORMÅL... 4 RESULTATMÅL... 4 STÅA I BERG... 5 SATSINGSOMRÅDER... 8 SÅNN SKAL DET GJØRES PLANARBEID PLANSYSTEM PLANARKIV PLAN PÅ NETT PLANSTRATEGI FOR BERG VEDLEGG 1: STATISTIKK FOR BERG KOMMUNE VEDLEGG 2: FOLKEHELSEPROFIL BERG

4 BAKGRUNN Fra 1. juli 2009, trådte plandelen i den nye plan- og bygningsloven i kraft. I kapittel 10 er det kommet inn et nytt begrep: Kommunal planstrategi (KPS). Utdrag: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Med bakgrunn i dette har kommunen gjennomgått eget plansystem, og gjennom en styrt prosess endt opp med en planstrategi som skal være vårt styringsverktøy for et oppdatert, målrettet og behovsstyrt plansystem for en positiv utvikling i Berg. Kommunestyret har gjort sine strategiske valg i forhold til kommunens planbehov, både som samfunn og som organisasjon. Erfaring med eksisterende plansystem og statistikk på sentrale områder, som befolkningsutvikling, utdanning og kompetanse, næring og arbeidsplasser, helse, folkehelse og levekår samt miljøutfordringer har dannet grunnlaget i en prosess hvor politikere og administrasjon har samarbeidet om å etablere felles ståsted. Deretter har politikerne lagt føringene for planarbeid i kommende periode ved å bestemme satsingsområder og strategier. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. RESULTATMÅL Kommunal planstrategi i Berg skal: 1. fortsette over i planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og deretter arealdel 2. resultere i bedre og mer effektiv bruk av ressursene i Berg, både som samfunn og som organisasjon 3. resultere i et planarkiv og et plansystem som er godt kjent og flittig brukt av både politikere og administrasjon i Berg 4. sørge for at plansystemet også er tilgjengelig for publikum, blant annet på kommunens nettsted 5. legge grunnlag for enda bedre samhandling over kommunegrensene og mellom kommunalt og regionalt/statlig nivå 6. så langt det lar seg gjøre være i tråd med de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging 4

5 STÅA I BERG KORT OPPSUMMERT Berg kommune har synkende folketall, høy andel eldre over 80 år, fødselsunderskudd (med unntak av 2010), mangel på egen arbeidskraft, mange sesongarbeidere og innpendlere, og boligmangel til tross for et stort antall hus som står tomme det meste av året. De siste ti årene er det bygget kun 2 nye boliger i Berg. På den annen side har vi mange som banker på døren og vil bo i Berg, et aktivt og framtidsrettet næringsliv, stort potensiale for vekst, spesielt innafor fiskerinæringa og reiselivsnæringa, ledige kontorarealer, trygge oppvekstforhold, spennende kulturtilbud, et bredt og godt fritidstilbud og rike naturressurser bare for å nevne noe. Utfordringene er mange, og det fordrer mye av både politikere og administrasjon å legge forholdene best mulig til rette for en god og bærekraftig utvikling i kommunen i samarbeid med næringsliv og befolkning forøvrig. Vi har alt å vinne på å sette plan i fokus og i system. GRUNNLAGSDATA Statistikk som viser utviklingen de siste 20 årene, samt framskrevet folkemengde følger vedlagt. Spesielt befolkningsstatistikken er bekymringsverdig. Folkehelseprofil 2012 for Berg (vedlagt) viser stort sett at Berg ikke er entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. PLANSYSTEM Kommuneplanens samfunnsdel ble sist laget i år Arealplan ble våren 2011 vedtatt av kommunestyret. Plan- og bygningsloven har ikke ligget til grunn ved utarbeidelse av flere av kommnens planer. Det er mangel på plankompetanse i organisasjonen. Vi har ikke god oversikt over kommunens plansystem, og mangler eget planarkiv. Planer er ikke digitalisert. Få planer er tilgjengelig på kommunens nettsted. KOMMUNEØKONOMI Kommunens inntekter synker i takt med befolkningsnedgangen. Berg kommune har innført eiendomsskatt. Kommunen har likevel lite handlingrom med tanke på utvikling. Vi bør ikke øke langsiktig lånegjeld. 5

6 KOMMUNEORGANISASJON Administrasjonen Administrasjonen er tatt ned med flere årsverk de senere årene. Samtidig skal vi opprettholde et godt tjenestetilbud. Flere stillinger står ubesatt. Ved fravær utover noen få dager oppstår utfordringer med leveranse av tjenester, og framdrift i prosjekter. Vi må erkjenne at vi ikke har kapasitet til å gå for maksimumsløsninger i måten vi løser oppgaver på, og legge opp til et ambisjonsnivå som er realistisk for oss. Enhetene PRO Pleie, rahabilitering og omsorg Berg kommune har høy andel eldre og pleietrengende i forhold til folketallet totalt sett. Det er større etterspørsel etter omsorgsplasser enn kommunen pr i dag kan dekke. Flere står på venteliste. Rekruttering av fast personell og vikarer er også en utfordring, og kan være en av årsakene til sykefravær. Samhandlingsreformen byr på nye utfordringer for en liten kommune som Berg. På den positive siden har Berg kommune god kvalitet på pleietjenestene. For noen år tilbake tok flere av de ansatte i pro desentralisert sykepleierutdanning. Med knappe ressurser er fokus i praksis mer på behandling enn på forebygging. Det er ønskelig å kunne bruke mer tid på folkehelse og forebygging. Skole og barnehager Berg kommune har én offentlig skole hvor barn fra både sør og nord i kommunen går. I tillegg er det en privat Montessoriskole på Skaland. Også her går barn fra både sør og nord. Kommunen har et godt kulturskoletilbud. Det gis norskopplæring til flyktninger. Voksenopplæringen har vokst ut av undervisningslokalene i flerbrukshuset. Vi har full barnehagedekning med to barnehager. Av økonomiske årsaker driver barnehagene i Berg med en bemanning som er marginal. En oppfyller likevel kravene til pedagogisk bemanning. Det er behov for bedre utstyr og fysisk tilrettelegging for å forebygge slitasjeskader i barnehagene. Både skole og barnehager har utfordringer med å få tak i vikarer. Kommunen har engasjert seg i Sjumilssteget, som er initiert av Fylkesmannen i Troms. Foreløpig er det laget rapport over ståa i Berg når det gjelder tilrettelegging for barn og unge i kommunen. I første omgang brukes den som utgangspunkt for å diskutere strategier og tiltak. Berg kommune har fått tilskudd til prosjekt for å sette fart på arbeidet med Sjumilssteget. Stilling som oppvekstsjef står ubesatt. Teknisk drift og vedlikehold Det er igangsatt flere prosjekt for å sikre vanntilførsel, blant annet til fiskeindustrien i Senjahopen. Enheten har drifts- og vedlikeholdsansvar for alle de kommunale byggene. Det er brukbar standard på bygningsmassen. Begynnende slitasje på enkelte bygninger og uteområder kan gi større vedlikeholdsoppgaver på sikt for å ivareta trivsel og sikkerhet for ansatte og brukere. Kommunen mangler kart over vann- og avløpssystemer. Dette må på plass. Teknisk drift har ansvar for vedlikehold og oppfølging av brøytekontrakter på de kommunale vegene. Mange oppgaver skal løses av få ansatte. Enheten er de siste fem årene redusert fra 3 hele stillinger, til 1,8. Det kjøpes tjenester til byggesaksbehandling og oppmåling fra Tranøy kommune. Avtalen gjelder foreløpig ut

7 UTFORDRINGER I BERGSAMFUNNET Det er full enighet blant politikerne i Berg om hva som er de største utfordringene. Befolkningsnedgang Med litt over 900 innbyggere og framskreven folkemengde som en nedadgående strek, er befolkningsutviklingen den største utfordringen for Berg kommune. Vi har hatt fødselsunderskudd de siste 16 årene, med unntak av Det er ingen indikasjoner på at vi får varig fødselsoverskudd. Det blir stadig færre barn i barnehage og skole. Vi trenger flere barnefamilier og unge etablerere i Berg. Nettoflytting er negativ, med få unntak de siste 20 årene. Flere flytter fra Berg, enn vi har tilflyttere. Vi må finne ut hvorfor folk flytter, og hva som eventuelt kunne fått dem til å bli. Vi har flere innpendlere enn utpendlere i Berg, og stor andel sesongarbeidere. Dette er både en utfordring og en mulighet. Sesongarbeiderne kan være potensielle innbyggere i Berg. Fritidsboligeierne, som er en voksende gruppe, likeså. Vi har stor andel eldre over 80 år. Det vil bli behov for flere pleie- og omsorgsplasser i årene som kommer. Og flere hender til å ta seg av en aldrende befolkning. Boligmangel Til tross for mange ubebodde hus i Berg, har vi paradoksalt nok boligmangel. Det er få boliger av god standard som selges, og leiemarkedet er magert. Boligprisene er lave i forhold til byggekostnadene, dersom en på et senere tidspunkt skulle ønske å selge boligen. Risikoen for å tape penger i boligmarkedet anses å være stor, og dette skremmer særlig unge etablerere. De siste par årene har Berg kommune tatt imot flyktninger som er bosatt både nord og sør i kommunen. Det har vært en utfordring å finne bolig til alle. Flere har måttet bo sammen. Familiegjenforening gjør at boligbehovet blant flyktningene vil øke i tiden framover. Unge Bergborgere som vil etablere seg i hjemkommunen finner ikke bolig, og flytter herfra, selv om de kunne tenke seg å bli. Flere potensielle tilflyttere banker på og vil bo i Berg, men vi har ikke hus til dem. Boligmangel og befolkningsnedgang er en dårlig kombinasjon. For å ha håp om høyere innbyggertall, må vi løse boligproblemet. Samferdsel og infrastruktur Vegnettet er pr i dag ikke tilfredsstillende dimensjonert med tanke på økende næringstrafikk. Det er forbedringspotenisale på trafikksikkerhet. Det er behov for å se kystsonen med havner og farvann i et helhetsperspektiv, slik at vi gjennom god planlegging kan tilrettelegge for de ulike behov som knytter seg til trafikk og næringsutvikling på, i og ved havet. Tiltak må spilles inn til statlige og regionale myndigheter med tanke på prioritering i Nasjonal Transportplan. Breibånd er ikke tilgjengelig for alle som ønsker det. Det ønsker politikerne å gjøre noe med. OPS offentlig og privat samarbeid/samhandling Samarbeid og samhandling mellom kommunen og pivat næringsliv kan bli bedre. OPS (offentlig og privat samarbeid) kan gi mulighet for å løse utviklingsoppgaver på nye måter, samt sikre eierskap og medvirkning i utviklingsprosesser. Politikerne i Berg ønsker en arena for å diskutere og finne løsninger på felles utfordringer som rekruttering, næringsutvikling, stedsutvikling og boligbygging. 7

8 SATSINGSOMRÅDER For å demme opp for den negative befolkningsutviklinga, sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og nødvendig rekruttering til offentlige og private arbeidsplasser, samt ta ut potensialet som ligger i spesielt fiskeri- og reiselivsnæringa, har politikerne i Berg valgt følgende 5 satsingsområder for inneværende periode: o o o o o Boligbygging Ondømmebygging Samferdsel og infrastruktur Utviklingskommune Barn og unge OPS offentlig og privat samarbeid er en viktig forutsetning for videre satsing i Berg. Boligbygging Tilrettelegging for boligbygging er prioritert satsingsområde i Berg. Det må jobbes med tiltak både på kort og lang sikt i samarbeid med Husbanken, næringsaktører og private. Kommunestyret ønsker en boligpolitisk handlingsplan. Det skal legges til rette for at kommunen sine lokalsamfunn skal være attraktive og etterspurte bomiljøer, der nærhet til tjenestetilbud, arbeidsplasser og meningsfulle fritidsaktiviteter kan danne grunnlag for det gode liv. Omdømmebygging Den enkleste måten å stabilisere folketallet på, er å ta godt vare på de som allerede bor i Berg og slik redusere utflyttingen. Vi må finne ut hvordan innbyggerne i Berg trives, og hva som får folk til å ville bli værende her. En innbyggerundersøkelse kan gi oss svarene vi trenger, i innledningen til en omdømmeprosess. Målet med en slik prosess er at Berg skal ha et godt omdømme utad, så vel som internt i kommunen. Stedsutvikling, spesielt Skaland som kommunesenter og Senjahopen som maritimt næringssenter, vil bli et viktig virkemiddel i det å forsterke identiteten i bygdene. Vi må komme dit hen at Bergborgere flest er gode ambassadører for hjemkommunen, og bidrar til å trekke tilflyttere hit. Et godt omdømme vil være god drahjelp til en mer positiv utvikling på flere av områdene som i dag framstår som store utfordringer. Samferdsel og infrastruktur God standard på kommunale veger og fylkesveger samt bredbånd til alle er høyt prioritert blant politikerne i Berg. Vegstandarden er generelt dårlig, noe som både skaper utfordringer for næringslivet og til dels utgjør en fare for trafikksikkerheten. Et vel fungerende vegnett tilpasset dagens krav til næringstransport og trafikksikkerhet er en forutsetning for videre utvikling i Bergsamfunnet. Bredbånd til alle som ønsker det åpner muligheter for næringsetablering og utvikling, samt stedsuavhengige arbeidsplasser. Det gir også mulighet for å tilrettelegge bedre for desentralisert videregående og høyere utdanning, samt etter- og videreutdanning. 8

9 Utviklingskommune Politikerne i Berg ønsker at Berg skal være en utviklingskommune. Skal vi få til det må vi ha flere tanker i hodet samtidig, prioritere nøye, og virkelig satse på mange områder. Organisasjons- og kompetanseutvikling, næringsutvikling, omdømme, trivsel, stedsutvikling og rekruttering, folkehelse, langsiktig arealplanlegging og god planlegging generelt er noe av det vi må ha fokus på. Åpenhet, samarbeid og medvirkning er viktige stikkord. Barn og unge For Berg kommune er det viktig å vise at vi tar barn og unge på alvor. Rekruttering starter allerede i barnehagen. Vi må jobbe både på kort og lang sikt med tiltak rettet mot barn og unge for å sikre at de får en god oppvekst med varierte og meningsfulle aktivitetstilbud. Vi må også inkludere barn og unge i viktige prosesser slik at de får delta i planlegging for egen framtid i Berg. Identitet er et nøkkelord. Dersom barn og unge trives i hjemkommunen vil de være gode ambassadører, og også mer tilbøyelige til å etablere seg her når den tid kommer. 9

10 SÅNN SKAL DET GJØRES PLANARBEID Organisasjon Politikerne i Berg ønsker at planarbeid i praksis skal foregå ved sammensetning av ad hocutvalg etter tema. Ad hoc-utvalg skal være bredt sammensatt av politikere, administrasjon, samt fagpersoner på aktuelle områder. Begge kjønn skal være representert. Barn/unge og eldre skal være representert. Frivillige organisasjoner skal gis anledning til å være representert. Med knappe personalressurser i kommuneadministrasjonen og stramme økonomiske rammer er dette en god måte for Berg å løse planoppgavene på. Kommuneorganisasjonen skal strømlinjeformes og det skal legges godt til rette for intersektorielt/tverrfaglig samarbeid. Oppgaver løses i team framfor av en enkelt saksbehandler. Formannskapet er planutvalg og deltar aktivt i planprosesser. For å oppnå godt og effektivt planarbeid må det tilføres kompetanse i kommuneorganisasjonen. Det lages gode rutiner og en helhetlig plan for dette. Regionalt / interkommunalt samarbeid Det er allerede gode strukturer og et eksisterende samarbeid på tvers av kommunegrensene i Midt-Troms. Det er et bra grunnlag å bygge videre på. Midt-Troms regionråd har fungert godt over tid og det er skapt en del faste strukturer som grunnlag for samarbeid/samhandling mellom kommunene. Gjennom Midt-Troms regionråd er det allerede etablert samarbeid på kryss og tvers mellom kommuner, og på ulike områder. I inneværende periode vil det være naturlig å kartlegge status for allerede eksisterende samarbeid og vurdere potensialet for framtidig samarbeid også på plansiden. Samarbeidsområder er/kan være: o helse / folkehelse / samhandlingsreformen o sjumilssteget o samferdsel o kystsoneplan o reiseliv PLANSYSTEM Knappe ressurser taler for forenkling av kommunens plansystem. Kommuneplanens samfunnsdel skal legge strategiske føringer for alle plantema kommunen skal gjennomføre i perioden. På bakgrunn av strategiene i samfunnsdelen utarbeides temaplaner i den grad det er mulig kun med handlingdel for de områder kommunen ønsker å satse på, og der det er nødvendig av andre årsaker (for eksempel fordi det er lovpålagt). 10

11 PLANARKIV Berg kommune skal i løpet av perioden lage et godt arkivsystem for kommunens planer. Det skal inneholde oppdatert og fullstendig planverk til enhver tid, være tilgjengelig for alle, og lett å finne fram i. Reguleringsplaner digitaliseres i løpet av 2012 og PLAN PÅ NETT Alle planer skal legges ut på kommunens nettsted. Nettstedet skal brukes aktivt i planprosesser, fra varsling om oppstart til offentlig ettersyn og tilgjengeliggjøring av gjeldende planverk til enhver tid. 11

12 PLANSTRATEGI FOR BERG Planer Periode Sist Rulleres Ny / Ansvarlig Merknad vedtatt endret enhet Overordnede planer Samfunnsdel KST Lovbestemt PBL 2010 Arealdel KST Lovbestemt PBL Inkludert kystsoneplan Økonomiplan/budsjett Årlig FSK Lovbestemt kommuneloven Overordnet krise- og atomberedskapsplan Ikke angitt FSK Planen inneholder kontaktinfo til navngitte personer. Skal inneholde atomberedskapsplan. Helhetlig ROS-analyse 2013 FSK Temaplaner Handlingsplan for idrett 2013 OK og friluftsliv Strategisk nærings- og FSK utviklingsplan SNUP 2007 Energi og klimaplan PND 2014 Omdømmeplan 2013 PND Omdømme og rekruttering Stedsutviklingsplaner for 2013 PND Skaland og Senjahopen Trafikksikkerhetsplan PND Vilkår for statlig støtte 2012 Vegplan Berg kommune 2013 PND Ny med vegnavn Boligpolitisk 2013 PND Inneholder boligsosial del handlingsplan Psykiatriplan OK/PRO 2016 Smittevernplan Ikke angitt 2009 PRO Lovpålagt. Helse og sosial 2007 PRO Lovpålagt. beredskapsplan i akutte og/eller ekstraordinære situasjoner Eldrepolitisk Eldrerådet handlingsplan Alkohol- og ruspolitisk handlingsplan Barne- og ungdomspolitisk handlingsplan Planer Interne plandokumenter Kompetanseplan Berg kommune Retningslinjer for informasjonssikkerhet OK Med bevillingspolitisk handlingsprogram (2008) 2013 OK Oppvekst, skole og barnehager Sist vedtatt Rulleres Ny / endret Ansvar Merknad 2012 Rådmann Ny. Skal gjelde hele kommuneorganisasjonen IKT Lovpålagt ved behandling av personopplysninger Lønnspolitisk plan Rådmann Delegasjonsreglement Rådmann Permisjonsreglement Rådmann Diverse presiseringer vedtatt senere. Personalpolitisk handlingsplan 2012 Rådmann Etiske retningslinjer Rådmann 12

13 Reguleringsplaner Vedtatt Rulleres Kjæsvika Boligfelt, Skaland Ytre Skaland Grafittverket 1987 Vurderes 2013 Finnsæter Senjahopen industriområde 1993 Senjahopen boligfelt 1995 Bjorvika boligfelt 1997 Reguleringsplan for internveien Senjahopen 1999 Reguleringsplan for internveien Ersfjord 1999 Ersfjord Havn 2001 Svandalen 2001 Adkomst til forsvarets tunnell til Innhesten 2002 Hamn 2002 Akvafarm, Bergsbotn 2002 Senjahopen gang- og sykkelveg 2005 Tungeneset oppholds- og utsiktspunkt 2005 Trælen vest industriområde 2006 Skanckestøa, Mefjordvær 2007 Trælen vest industriområde mindre vesentlig endring 2009 Veitraceen Steinfjord Trælen Svartholla ytre * Reguleringsplaner rulleres etter 10 år. Berg kommune har mange gamle reguleringsplaner. Dersom kommunen skal være en utviklingskommune, må vi være i forkant av utviklingen. Da må vi ha oppdaterte reguleringsplaner som gir mulighet for rask gjennomføring av tiltak, både kommunens egne, og prosjekt initiert av private. Vi starter med de som er datert før 1990 i 2013, og rullerer fortløpende. 13

14 Statistikk for Berg kommune Statistikken er utarbeidet i Panda-systemet med utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå

15 Statistikkområder Befolkningsutvikling Befolkningsvekst Nettoflytting Inn- og utflytting Fødte og døde Fødselsoverskudd Arbeidsledige Sysselsatte Boligbygging

16 Antall Befolkning - Berg kommune Befolkning År

17 Vekst 2,00 % Befolkningsvekst i Berg kommune 1,00 % 0,00 % ,00 % Befolkningsvekst -2,00 % -3,00 % -4,00 % -5,00 % År

18 Vekst Befolkningsvekst etter type - Berg kommune 2,00 % 1,00 % 0,00 % -1,00 % -2,00 % Nettoflytting Fødselsoverskudd Befolkningsvekst -3,00 % -4,00 % -5,00 % År

19 Antall 20 Nettoflytting i Berg kommune Nettoflytting År

20 Antall Inn og utflytting i Berg kommune Innflytting Utflytting År

21 Mobilitet i befolkningen Inn- og utflyttingsmobilitet i Berg kommune 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % Innflyttingsmobilitet Utflyttingsmobilitet 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % År

22 Antall Fødte og døde i Berg kommune Døde 10 Fødte År

23 Antall 20 Fødselsoverskudd i Berg kommune Fødselsoverskudd År

24 Antall Arbeidsledige i Berg kommune Arbeidsledige År

25 Antall Sysselsatte i Berg kommune Sysselsatte År

26 Antall Boligbygging i Berg kommune Boligbygging År

27 Boligbygging Boligbygging og nettoflytting - Berg kommune Nettoflytting

28

29

30

31