Plan for kvalitetssikring av. opplæringen i de grunnleggende. lese- og skriveferdighetene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for kvalitetssikring av. opplæringen i de grunnleggende. lese- og skriveferdighetene"

Transkript

1 Utdanningssektoren Plan for kvalitetssikring av opplæringen i de grunnleggende lese- og skriveferdighetene September

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING s OPPBYGGING AV PLANEN s DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE å kunne uttrykke seg skriftlig OG å kunne lese RELATERT TIL DE ENKELTE FAG s Den grunnleggende ferdigheten å kunne utrykke seg skriftlig s Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese s STRATEGIPLAN s Helsestasjon s Barnehage s Skole s Kartlegging og tiltak s Foreldresamarbeid s VOKAL/elevmappe s Foreldremøter s HANDLINGSPLAN BARNEHAGEN s Milepæler i første leveår, 0 12 mndr s Milepæler i andre leveår, mndr s Milepæler i tredje leveår, mndr s Milepæler i fjerde leveår, mndr s Milepæler i femte leveår, mndr s HANDLINGSPLAN SKOLEN s. 16 Leselosskjema s. 17 Årstrinn 1 s. 18 Årstrinn 2 s. 20 Årstrinn 3 s. 22 Årstrinn 4 s. 24 Årstrinn 5 s. 26 Årstrinn 6 s. 28 Årstrinn 7 s. 29 Årstrinn 8-10 s. 31 3

4 7. LESEVEILEDER s Leseveilederens arbeidsoppgaver s PLAN FOR OPPFØLGING AV ELEVER MED LESE- OG SKRIVEVANSKER/DYSLEKSI s Screening og individuell kartlegging s Hvilke elever skal kartlegges individuelt? s Overordnede mål for individuell kartlegging s Kvantitativ og kvalitativ (diagnostisk) kartlegging s Rutiner for kartlegging for tilpasset opplæring s Rutiner ved henvisning til PPA for utredning av lese- og skrivevansker/dysleksi s Utredning hos PPA s Tiltaksplan for elever med dysleksi s. 37 Mal: Plan for elever med dysleksi s. 39 VEDLEGG 1 Litteratur og nettsteder om opplæring og vansketyper i lesing og skriving s. 41 4

5 1. INNLEDNING I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver legges det vekt på at barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Et av disse sentrale områdene er fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. I den nasjonale læreplanen for grunnskolen, Kunnskapsløftet, som ble iverksatt fra skoleåret 2006/2007, er fem grunnleggende ferdigheter integrert i kompetansemålene for de enkelte fag. Disse grunnleggende ferdighetene er: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy For å kunne kvalitetssikre opplæringen i disse grunnleggende ferdighetene, har Skedsmo kommune som mål å ha kommunale opplæringsplaner for alle disse områdene. Planen for bruk av digitale verktøy har vært i bruk siden august 2007, planen for de grunnleggende regneferdighetene ble innført i oktober 2009 og planen for de muntlige ferdighetene var ferdig til skoleåret 2010/2011. Når det gjelder de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving, hadde kommunen allerede til skoleåret klar en kvalitetssikringsplan for implementering i barnehager og skoler. Denne planen har vært revidert flere ganger siden, og denne utgaven er ferdigstilt september OPPBYGGING AV PLANEN Planen er disponert slik at den skal kunne brukes mest mulig hensiktsmessig av alle aktuelle brukere. Den er lagt ut på kommunens hjemmesider og på den kommunale skole- og barnehageportalen som brukes i barnehager og skole. Førskolelærere, lærere, foreldre osv. forventes å papirkopiere de sidene som er relevante til enhver tid. I Kunnskapsløftet er det beskrevet hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne lese skal forstås i forhold til de enkelte fagene, og disse beskrivelsene er samlet her. Videre følger en samlet strategiplan som viser hvilke obligatoriske tiltak som er aktuelle på de ulike trinn i barnehage og skole. Handlingsplanene som presenteres etter den korte strategiplanen, er delt i to hoveddeler: for barnehagen og for skolen. Handlingsplanen for barnehagen inneholder aldersdefinerte milepæler for barnets språkutvikling med vektlegging på hva de voksne skal gjøre for å støtte denne utviklingen. Handlingsplanen for skolen er delt inn i de ulike årstrinnene og inneholder både Kunnskapsløftets kompetansemål, kommunale utviklingsmål og obligatoriske tiltak som kartlegginger og kurs. 5

6 Leseveiledere ble innført ved alle skolene i Skedsmo fra skoleåret 2010/2011, og en oversikt over arbeidsoppgavene til denne funksjonen følger etter handlingsplanene. Selv om denne planen først og fremst har som mål å kvalitetssikre den ordinære opplæringen i de grunnleggende ferdighetene skriving og lesing, er Plan for oppfølging av elever med leseog skrivevansker og den kommunale tiltaksplanen for elever med dysleksi også knyttet til dette planproduktet. Hovedgrunnen til at disse planene er tatt med her, er at det skal være enklest mulig å finne fram i kommunens plansystem. Vedlegg: Litteraturlista er betydelig revidert i denne utgava av planen. En del bøker og artikler av eldre dato er tatt ut. Dette skyldes i hovedsak at det er kommet ny og bedre litteratur om de samme temaene, og en del nye titler er derfor tatt med. Når det gjelder tips om litteratur og nettsteder, er det viktig at alle brukere av planen informerer PPA når det er nye bøker eller nettsteder som bør legges til lista. 3. DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE å kunne uttrykke seg skriftlig OG å kunne lese RELATERT TIL DE ENKELTE FAG I Kunnskapsløftet er det i tilknytning til hvert enkelt fag en beskrivelse av hvordan de grunnleggende ferdighetene skal forstås DEN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETEN å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne uttrykke seg skriftlig i: - norsk er et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. - matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. En lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. I tillegg bruker en matematiske symboler og det formelle språket i faget. -kristendom, religion, livssyn og etikk (RLE) innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. -naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. - engelsk er sentralt i utviklingen av engelsk språkkompetanse og går igjen i kompetansemålene for alle trinn. Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å 6

7 forstå og ta i bruk engelsk i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. - fremmedspråk 2 og 3 er sentralt i utviklingen av kompetanse i fremmedspråket og går igjen i kompetansemålene for begge trinn. Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk det nye språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. - samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser i fortida og samtida, å redegjøre om steder og fakta og å bruke definisjoner, begrep og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Det innebærer å kunne presentere resultater av eget arbeid tydelig og forståelig for andre, og å kunne samtale om sine egne og andres presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne vil si å kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og å kunne sammenligne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og i modeller. - i kunst og håndverk innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer ved å omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdigheten parallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like viktig på alle trinn. - i musikk innebærer blant annet bruk av ulike former for notasjon. Dette er nødvendige verktøy både som støtte til musikalske forløp, som ledd i improvisasjonsog lytteøvelser og for å kunne nedtegne og ta vare på egenkomponert musikk og dans. Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang og til å formidle musikalske opplevelser, ideer og formuttrykk og å reflektere over kunnskap i faget. - mat og helse kan være å redegjøre for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knyttet til muntlige presentasjoner og skriftlig arbeid. Skriftlige ferdigheter kan være å skrive egne oppskrifter og framgangsmåter, lage invitasjoner og illustrasjoner og vurdere aktiviteter. -i kroppsøving handler primært om skriftlige framstillinger av aktivitet og vurdering. Det er mest relevant på høyere årstrinn DEN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETEN å kunne lese Å kunne lese i: -norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. - matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnement. 7

8 -kristedom, religion, livssyn og etikk (KRLE) innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. -naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. - engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. - fremmedspråk 2 og 3 er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. - samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese vil samtidig si å behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet en lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk - i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. - i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. - i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskegrad. Det handler om å kunne samle, sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster, og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget. - i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handler også om å tolke kart og forstå symboler. 8

9 4. STRATEGIPLAN Obligatoriske kartleggingsrutiner og spesielle innsatsområder. 4.1 HELSESTASJON 2 ÅRSKONSULTASJON: Kartlegging med SATS SATS er en systematisk observasjon av to-åringers språkforståelse og språkproduksjon. Barnet får leke med miniatyrutgaver av kjente objekter som bamse, skje, kopp, seng, bukse osv og blir observert i forhold til hvordan det reagerer på spørsmål og oppgaver som blir gitt. På grunn av alderen fokuserer SATS primært på barnets språkforståelse, mens språkproduksjonen også blir nøye notert. 4 ÅRSKONSULTASJON: Kartlegging med SPRÅK 4 SPRÅK 4 er et språkkartleggingsverktøy som er utviklet til bruk ved fireårskonsultasjonen på helsestasjonene. Verktøyet består av et bildemateriell som danner bakgrunn for en dialog med barnet om hverdagssituasjoner. Helsesøster registrerer barnets svar på et skjema som er konstruert slik at en kan analysere barnets kjennskap til for eksempel preposisjoner, begreper, farger, tall og årsakssammenhenger. Det er utviklet rutiner for samarbeid mellom helsestasjonene og PPA om de barna som etter kartlegging ikke viser forventet språkutvikling. 4.2 BARNEHAGE Kartlegging TRAS Tidlig registrering av språkutvikling er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. Bruk av TRAS skaper et felles grunnlag for å drøfte barns språkutvikling, og for å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. Resultatene føres inn i egne skjemaer, som gir en god oversikt over barnets språklige utvikling på ulike områder. Styrere og pedagogiske ledere er forpliktet til å sette seg inn i Retningslinjer for bruk av TRAS i barnehagen. Disse retningslinjene finnes på https://mlg.skedsmo.kommune.no/omrader/barnehager/pedagogikk/retningslinjer 4.3 SKOLE Kartlegging og tiltak LESELOS: Alle elever på alle trinn skal få observert sine leseferdigheter ved hjelp av leseobservasjonsverktøyet LESELOS. Det skal fylles ut et LESELOS-skjema minst en gang i året for hver elev. Alle lærere skal kunne observere elevenes leseferdigheter og fylle ut skjemaet. Kontaktlærerne har ansvaret for å påse at alle elever har blitt observert og fått et utfylt skjema i løpet av skoleåret. ÅRSTRINN 1: Kartlegging: Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing for årstrinn 1 Støtteopplæring i lesing på årstrinn 1. 9

10 Alle skoler har fått tildelt timer til ekstra støtte i leseopplæringen på årstrinn 1 for elever som tidlig får vansker med å følge med i lese- og skriveopplæringen. Skolene må lage egne rutiner for oppfølging av de TRAS-skjemaene som mottas fra barnehagene. ÅRSTRINN 2: Kartlegging: Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing for årstrinn 2. Intensive lesekurs etter helhetlesingsmetoden for elever med resultater under kritisk grense på Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i på årstrinn 1. Dette er et tilbud til 8 elever hvert år - 2 grupper med 4 elever. Kurset holdes 8t/u og går over uker. (For mer informasjon les: Frost m.fl.:leselærerprosjektet i Skedsmo Spesialpedagogikk 09/05.) ÅRSTRINN 3: Kartlegging: Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i lesing for årstrinn 3. ÅRSTRINN 5: Kartlegging: Nasjonal prøve i lesing. ÅRSTRINN 8: Kartlegging: Nasjonal prøve i lesing. ÅRSTRINN 9: Kartlegging: Nasjonal prøve i lesing Foreldresamarbeid VOKAL/elevmappe Resultatene fra kartleggingen med de obligatoriske kartleggingsprøvene i skolen skal registreres og lagres i programmet VOKAL og gjøres tilgjengelig for den enkelte i elevmappa i Skoleportalen Foreldremøter På alle årstrinn skal det på minst ett foreldremøte gis informasjon om skolens lese- og skriveopplæring, og om hvordan foreldrene best kan følge opp denne. 5. HANDLINGSPLAN BARNEHAGEN Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Grunnlaget for leseog skriveferdigheter legges i barnehagealderen gjennom god språkstimulering. En av de viktigste faktorene som predikerer senere leseferdigheter, er barns ordforråd ved 3 års alder (Frost et. al 2005). Forskning viser at det er særlig kombinasjonen med at barna møter et rikt ordforråd og mulighet for deltagelse i utvidede samtaler som er viktig for å få en god språkutvikling (Aukrust 2005, Jacoby& Lesaux 2014). Barnehagene i Norge har hatt lang tradisjon for høytlesning. Skandinavisk forskning viser at det nå leses lite. Barnehagene bør prioritere metodikk som dialogisk lesning, sang, rim og regler og samtale i hverdagslivet. I denne planen rettes fokus mot viktige milepæler i barns språkutvikling, og planen synliggjør arbeidsmåter som fremmer utviklingen på det språknivået barnet befinner seg på. Fordi barn utvikler seg i forskjellig tempo, må man ta med metodikk fra ulike alderstrinn. Det vises til 10

11 område Språk i Plan for kvalitetssikring av omsorg og læringsmiljø i barnehagen for god gjennomgående voksenpraksis. 5.1 Milepæler i første leveår, 0 12 mnd Hovedmilepæl: Etablering av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Kjennetegn Har felles oppmerksomhet med en voksen (veksler blikk, peker for å vise, viser frem og gir for å vise eller dele) Mestrer turtaking (min tur din tur) Babler med konsonant- og vokalforbindelser (dada, baba, mama) Reagerer på navnet sitt Forstår minimum 20 ord, noen enkle fraser og enkel instruksjon Bruker gester og minimum en ettordsytring Kjennetegn på god praksis Den voksne etabler felles oppmerksomhet med barnet gjennom bruk av blikk, peking, pekebøker, sanger, regler og lignende. Den voksne snakker med korte setninger og enkle ord. Den vokse ser og lytter oppmerksomt for å oppdage hva som er barnets respons, og gir barnet tid til å gi respons. Den voksne lytter og svarer når barnet uttrykker seg ved hjelp av kroppsspråk, lyder og ord. Den voksne tolker og bekrefter barnets budskap, ved å benevne det barnet peker på og er opptatt av. Den voksne tar ansvar for å markere tydelig begynnelse og avslutning på dialogen. Anbefalt metode og hverdagstips 8 temaer for godt samspill (Hundeide,1996) sammen med trygghetssirkelen (circleofsecurity.net). Andre metoder kan være; Marte Meo (www.martemeo.no), Orion (Aarts,1991) og Misc (Klein,1992). Lek med tydelig turtaking (trille ball, borte-tit-tei). Kartlegging Ved bekymring, kontakt PPA for hjelp med kartlegging. 11

12 5.2 Milepæler i andre leveår, mnd Hovedmilepæl: Språkspurt Kjennetegn Er ivrig etter å komme i samspill (Spør hva ting heter, viser frem ting, bruker kroppsspråk og gester.) Imiterer voksne og barn Forstår ca ord (Dersom du ber barnet om det, går det inn i et annet rom og henter en gjenstand, f. eks. en ball?) Har et aktivt ordforråd på ca ord Har begynnende ordkombinasjoner ved aktivt ordforråd på ca 50 ord Gjør «late-som-leker» (Gir en dukke mat, snakker i leketelefon) Kjennetegn på god praksis Den voksne sørger for turtaking over tid. Den voksne forsøker alltid å tolke det barnet prøver å uttrykke og gjentar det barnet sier med tydelig og korrekt tale. Den voksne er bevisst på å bygge ordforråd. Bruk ordlister knyttet til ulike aktiviteter, lek eller rom. Sett ord på handlinger/objekter og benevn det barnet peker på. ting og handlinger og benevne det barnet peker på. Den voksne gir barnet tid til å uttrykke seg viser interesse for det barnet forteller. Anbefalt metode og hverdagstips Registrer barnets aktive ordforråd, inkluder barnets egne ord (f.eks «bla blam» for lastebil). Legg sammen ord på norsk og morsmål der det er aktuelt. Bruk barnas ord aktivt, og legg vekt på å øke ordforrådet ut fra barnets interesser og behov. Bruk pekebøker, billedbøker, regler, rim og sanger. Klapp stavelser for å tydeliggjøre ordets struktur. Kartlegging Undersøk barnets hørsel TRAS EVA toårs talescreening Alle med 12

13 5.3 Milepæler i tredje leveår, mnd Hovedmilepæl: Grammatisk utvikling Kjennetegn Bruker språket i lek Liker å bli lest for Husker korte rim eller sangleker som blir brukt ofte Kan følge to beskjeder Har treordsytringer Bruker eiendomsform på substantiv (f. eks. pappa sin) Tar i bruk noen hovedregler for bøying av ord Bruker de ubestemte artiklene en, ei, et Uttrykker framtidige hendelser med: «skal, vil, har lyst til og må Forstår meningsmotsetninger som stor liten Bruker spørreordet «hva» Kjennetegn på god praksis Den voksne snakker om ting som skjedde/vil skje. Den voksne fokuser på førmatematiske begreper og kontraster som; «hun hopper høyt, nå hoppet hun ned». Den voksne språksetter fysisk lek. Den voksne bruker inviterende spørsmål. Den voksne gjentar det barnet sier med korrekt grammatikk. Anbefalt metode og hverdagstips «Intervensjon for systematisk arbeid med språkutvikling» Dialogisk lesing med vekt på ordforrådsbygging. Andre metoder kan være å ta i bruk snakkepakken (www.snakkepakke.no) og matematikkpakken, bruk ordlister og boken «Tusen ting å tenke på» (Møller Trøndelag kompetansesenter). Bruk munnmotoriske aktiviteter (Se heftet utgitt av logopedene ved Frydenlund skole og ressurssenter). Kartlegging Bruk kvalitative språkbeskrivelser EVA toårs talescreening Bo Ege og Askeladden språkscreening TRAS MIO og Alle med Ord som gror 13

14 5.4 Milepæler i fjerde leveår, mnd Hovedmilepæl: Utvikling av et godt hverdagsspråk Kjennetegn Språket er fremtredende i barnets lek Forstår enkle sammenhenger (verbal resonnering)(det regner, vi må ha regntøy på) Forstår farge, form og størrelsesord Har korrekt bruk av noen uregelrette flertallsformer (f.eks menn, bøker) Forteller om to hendelser i riktig rekkefølge Viser forståelse for passiv setninger (jenta slo gutten, jenta ble slått av gutten) Bruker kunne, ville og spørreord hvem og hvilke i setninger Bruker sammensatte setninger Preposisjoner, adjektiv, pronomen og nektende setninger begynner å komme på plass Kjennetegn på god praksis Den voksne er en aktiv lytter Den voksne er en aktiv refleksjons og samtalepartner Den voksne tilrettelegger for tekstskaping Den voksne tilrettelegger for samtalesituasjoner Anbefalt metode og hverdagstips «Intervensjon for systematisk arbeid med språkutvikling». Lag fortellinger/ eventyr sammen med barna. Det er viktig at den voksne sørger for at alle fortellingselementene kommer med ved å stille spørsmål når det er nødvendig. Bruk materiell som; Språksprell (Elsbak og Valle, 2000), Språkverkstedet (Tingleff, Lyster,Tingleff, 2003), Skoggruppemetoden (Nordahl og Midsund 2009). Begrepsinnlæring etter Magne Nyborgs metodikk. Lekeskriving (Hagtvet, 2002) Dialogisk lesning (lesesenteret,uis.no) Kartlegging TRAS Nya Sit Bo Ege og Askeladden språkscreening MIO og Alle med Bruk av kvalitative språkbeskrivelser 14

15 5.5 Milepæler i femte leveår, mnd Hovedmilepæl: Fortelle-/samtaleferdigheter og på vei mot lesing/skriving Kjennetegn Fastholder elementene (begynnelse, midtdel, slutt) i en fortelling slik at den forblir hel Bruker språket til å utrykke meninger, ønsker, følelser og behov Setter hendelser i riktig rekkefølge Har rimeferdigheter Kjenner til at bokstaver har et navn og en lyd Lytter ut første lyd i ord Viser interesse for lekeskriving Gjenkjenner logoer Gjenkjenner sitt eget navn skrevet Skriver navnet sitt Kjennetegn på god praksis Den voksne er en aktiv samtalepartner som filosoferer sammen med barna. Den voksne lar barna få en opplevelse av at det de forteller er interessant. Den voksne viser engasjement i historiefortelling. Den voksne stiller åpne spørsmål. Materiell og hverdagstips «Intervensjon for systematisk arbeid med språkutvikling». Ha en systematikk rundt tekstskaping. Bruk sekvenskort eller lag avis, bøker og tegneserier. Jobb med beskrivelser av konkreter og bilder. Legg vekt på å peke ut leseretning. Jobb med å skjelne mellom bokstavens navn og lyd. Bruk ulik farge på vokaler (rød) og konsonanter (blå). Bruk materiell som; Flipover, Språksprell (Elsbak og Valle, 2000), Språkverkstedet (Tingleff, Lyster, Tingleff,2003), Skrivedans (capris.no), Begrepsinnlæring (Ottem, Platou, Sæverud, Forseth, 2011), Tall-og språksprell (Valle,Olvik og Orset, 2010), Språklek 1 og 2 ( Rydja og Strand, 2010). Kartlegging TRAS Bo Ege og Askeladden Nya Sit MIO og Alle med Tegn et bilde (Hagtvet, 2002) Bruk kvalitative språkbeskrivelser 15

16 6. HANDLINGSPLAN SKOLEN En av intensjonene i Kunnskapsløftet er at lærere skal ha frihet til å velge metoder og arbeidsmåter i opplæringen. I læreplanens beskrivelse av grunnleggende ferdigheter sies det likevel mye indirekte om arbeidsmåter. For hver av de grunnleggende ferdighetene skal det skje en gradvis utvikling gjennom hele opplæringen. Faget norsk har et spesielt ansvar for opplæringen i lesing og skriving, og kompetansemålene under er derfor hentet fra hovedområdet Skriftlige tekster i fagplanen for dette faget. I handlingsplanen som er en del av hele kvalitetssikringsplanen, er det i hovedsak bare fastsatt kompetansemål og obligatoriske kartleggingsrutiner. Tiltak, dvs. arbeidsmåter og metoder for å nå målene, må hver skole utarbeide i sin egen lokale fagplan. Alle elever i Skedsmoskolen skal få observert sin individuelle leseutvikling ved hjelp av leseobservasjonsverktøyet LESELOS. Områdene og komponentene som skal vurderes ved hjelp av dette verktøyet, er de samme for alle klassetrinnene. Observasjonen skal foregå mens elevene leser tekster som er beregnet på eget trinn, f. eks. klassetrinnets fagbøker. Komponentene som blir vurdert i skjemaet for LESELOS er på et mer overordnet nivå enn de utviklingsmålene som er satt for de ulike klassetrinnene i handlingsplanen. Noen komponenter og handlingsmål kan virke sammenfallende, noe som ikke er helt lett å unngå, men uansett ikke bør være et problem. Ordforråd Dette punktet er tatt med for å understreke oppbyggingen av elevenes, først og fremst akademiske, ordforråd. Hver uke skal det plukkes ut ord og begreper fra alle fag. Det bør utvikles rutiner for at både lærere og elever bruker de aktuelle ordene aktivt under innlæringsuka slik at de blir skikkelig innlært. Forskningsresultater (Frost bl.a) tilsier at det bør være minst slike ord hver uke på alle klassetrinn. Ordene vil selvsagt ikke være nye for absolutt alle elever, men det er ikke vesentlig i denne sammenheng. Disse ordene må ikke forveksles med ord som elevene skal øve på primært for å lære å skrive dem riktig dvs. såkalte øveord/diktatord. 16

17 17

18 1.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Utviklingsmål - finne ord som rimer. - lage rim. - klappe stavelser. - lytte ut første og siste lyd i ord. - lytte ut lydene i korte lydrette ord. - vite forskjellen på korte og lange ord. - vite hva ord og setninger er. Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvar -lig Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. Kontaktlærer Lesing Bokstavkunnskap og koding: - gjenkjenne bokstavenes lyd, form og navn. - lydere og trekke sammen lydene til ord. - avkode enkel tekst. - vokalene og konsonantene. Leseforståelse: Bli lest for /medlesing/ lesing av tilpasset tekst: 15 min /dag på skolen og 15 min/dag hjemme. Hele året/ kontaktlærer - gjengi mening i en enkel tekst. - svare muntlig på spørsmål fra teksten. Leselogg i perioder. Ordforråd - stoppe opp og spørre ved/om nye ord og begreper. - vite at mange ord kan grupperes i overbegreper. - beskrive sanseinntrykk språklig. Minimum 10 ord/begreper i uka. 18

19 Skriving Rettskriving: - skrive bokstavene som uttrykk for lyder i talespråket. - skrive ord med riktig forlyd. - skrive lydrette en og tostavelsesord. Tekstskaping: - oppleve at det som sies, også kan skrives. - skrive eget navn og noen vanlige ikke-lydrette ord. Observasjon/ kartlegging Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS Obligatorisk i Skedsmo Hele året/ kontaktlærer Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i leseferdighet Obligatorisk på nasjonalt nivå. April/ kontaktlærer 19

20 Kompetansemål etter 2. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk. - trekke bokstavlyder sammen til ord. - lese store og små trykte bokstaver. - lese enkle tekster med sammenheng og forståelse. - bruke enkle strategier for leseforståelse. - bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. - bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur. - bruke datamaskinen til tekstskaping. - finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing. 2.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Lesing Utviklingsmål - dele ord i stavelser. - forklare hva et sammensatt ord er. Bokstavkunnskap og koding: - alfabetet. - mestre bruk av fonologisk lesestrategi. - anvende stavelseslesing ved lesing av lengre ord. Tiltak Obligatoriske tiltak Intensivt lesekurs etter helhetslesings metoden 8 t/u i uker. Tid / ansvar -lig Kurslærer Leseforståelse: - stille spørsmål fra teksten. - gjenskape/gjenfortelle teksten. Lesing av tilpasset tekst: 15 min /dag på skolen og 15 min/dag hjemme. Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. Kontaktlærer Kontaktlærer 20

21 Leselogg m/underskrift i perioder. Ordforråd - ta i bruk strategier for å lære nye ord/begreper. - bruke nye ord /begreper i presentasjoner. Minimum 10 ord/begreper i uka. Skriving Rettskriving: - skrive på en måte som andre kan lese. - skrive lydrette ord uten konsonantforbindelser riktig. - skrive flere høy-frekvente ikke-lydrette ord riktig. Tekstskaping: - delta aktivt i felles tekstskaping i gruppa. - skrive enkle egne tekster. Observasjon/ kartlegging Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS Obligatorisk i Skedsmo Hele året/ kontaktlærer Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i leseferdighet Obligatorisk på nasjonalt nivå. April/ kontaktlærer 21

22 3.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Utviklingsmål - høre forskjell på lang og kort vokal. - kjenne til at ord kan deles inn i ordklasser (substantiv, verb og adjektiv) - skille mellom hovedmorfem og endelser. - gjenkjenne og bruke fortellende, spørrende og nektende helsetninger. Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvar -lig Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. Kontaktlærer Lesing Bokstavkunnskap og koding: - gjenkjenne diftonger og andre sammensatte grafemer. - bruke sine kunnskaper om morfemer i lesing. - gjenkjenne mange høyfrekvente ikke-lydrette småord. Leseforståelse: - stille spørsmål fra teksten. - gjenskape/gjenfortelle teksten. Lesing av tilpasset tekst: 20 min /dag på skolen og 15 min/dag hjemme. Leselogg m/underskrift i perioder. Kontaktlærer Ordforråd - ta i bruk nye strategier for å lære nye ord/begreper. - bruke nye ord/begreper i presentasjoner. Minimum 10 ord/begreper i uka. Skriving Rettskriving/formell skriving: - gjenkjenne og bruke punktum, utropstegn og spørretegn. - ha utviklet en automatisert fonologisk skrivestrategi. - bruke stavelsesstrategi i egen skriving. - skrive mange høyfrekvente ikke-lydrette småord riktig. 22

23 Tekstskaping: - skrive egne tekster i ulike sjangre f. eks. eventyr og dikt. Observasjon/ kartlegging Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS Obligatorisk i Skedsmo Hele året/ kontaktlærer Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i leseferdighet Obligatorisk på nasjonalt nivå. Aprili/ kontaktlærer 23

24 Kompetansemål etter 4. årstrinn: - lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse. - trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster. - bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære. - gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder. - vurdere og sammenligne egne og andres tekster. - skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. - skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst - ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning. - beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger. - foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. - finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett 4.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Utviklingsmål - kjenne de ulike ordklassene og funksjonene deres. - skille mellom forstavelse, hovedmorfem(er) og endelse. - vite at skrivemåten til et morfem er stabil selv om lydene endres. Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvar -lig Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. Kontaktlærer Lesing Bokstavkunnskap og koding: - gjenkjenne og benevne diftonger og andre sammensatte grafemer raskt og uten å nøle. - anvende kunnskapen om morfemer i lesing. - tilpasse lesestrategi etter behov. - oppsummere hovedinnholdet i tekster de leser. Lesing av tilpasset tekst: 20 min /dag på skolen og 15 min/dag hjemme. Kontaktlærer 24

25 Leseforståelse: - ta i bruk sin forforståelse i møtet med ny tekst. - overvåke sin egen forståelse under lesing. - ta i bruk lesestrategier i fagtekster. Fokus på lesing av fagtekster. Leselogg m/underskrift i perioder. Ordforråd - bruke nye ord/begreper i presentasjoner. Minimum 10 ord/begreper i uka. Skriving Rettskriving/formell skriving: - anvende kunnskapen om morfemer i skriving. - skrive de fleste lydrette og mange ikke-lydrette ord riktig. - anvende kunnskapen om lang og kort vokal ift. dobbelt konsonant i egne tekster - anvende stor bokstav, punktum, utropstegn og spørretegn i egne tekster. Tekstskaping: - skrive fortellinger med begynnelse, utvikling og slutt. - gi tilbakemelding på andres tekster ved modellering. Observasjon/ kartlegging Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS Obligatorisk i Skedsmo Hele året/ kontaktlærer. 25

26 5.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Lesing Utviklingsmål - variere ordvalget sitt ved hjelp av synonymer Bokstavkunnskap og koding: - bruke en rask og sikker ortografisk avkodingsstrategi. Leseforståelse: - rutiner for å aktivisere, overvåke og justere egen forforståelse og leseforståelse ved lesing av tekst. - lage spørsmål til tekster de leser - oppsummere hovedinnholdet i tekster de leser. Tiltak Obligatoriske tiltak Lesing av tilpasset tekst: Minimum 60 min /uke på skolen og 20 min/dag hjemme. Leselogg m/underskrift i perioder. Tid / ansvar -lig Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. Kontaktlærer Kontaktlærer Ordforråd Skriving - bruke nye ord i presentasjoner. (Alle nye fagord og andre viktige ord skal brukes i muntlige og skriftlige arbeider, diktater, ukeprøver el.l.) Rettskriving/formell skriving: - formulere egne regler for skriving av ikke-lydrette ord. - bruke komma ved oppramsing. Forfatter- April besøk US Minimum 10 Kontakt- ord/begreper i lærer/fag- lærere uka. 26

27 Tekstskaping: Observasjon/ kartlegging - gi begrunnet respons på andres tekster. - skrive enkle fagtekster. Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS Obligatorisk i Skedsmo Hele året/ kontaktlærer Nasjonal prøve i lesing Obligatorisk på nasjonalt nivå. Oktober./ kontaktlærer 27

28 6.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Lesing Ordforråd Skriving Utviklingsmål - betydningen av funksjonene til hel- og leddsetninger. - forskjellen på ulike teksttyper (skjønnlitteratur og sakprosa/fagtekster). - kjenne ulike muntlige sjangre. Bokstavkunnskap og koding: - konsolidere og videreutvikle ortografisk avkodingsstrategi. - Leseforståelse: - lage spørsmål til egne tekster. - oppsummere hovedinnholdet i egne tekster. - utvikle ferdigheter i å lese mellom linjene. - bruke nye ord/begreper i presentasjoner. Rettskriving/formell skriving: - bruke egne og formelle rettskrivingsregler i arbeid med egne tekster. - bruke noen kommaregler i egne tekster. Tekstskaping: Tiltak Obligatoriske tiltak Lesing av tilpasset tekst: Minimum 60 min /uke på skolen og 20 min/dag hjemme. Leselogg m/underskrift i perioder. Minimum 10 ord/begreper i uka. Tid / ansvar -lig Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. Kontaktlærer Kontaktlærer Observasjon/ kartlegging - bruke leddsetninger i egne tekster. Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS Obligatorisk i Skedsmo Hele året/ kontaktlærer 28

29 Kompetansemål etter 7. årstrinn: - lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster - formulere tolkninger av leste tekster - uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen - med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst - presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig - gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet - skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift - bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving - eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk - strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner - vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster - bruke oppslagsverk og ordbøker - bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster - bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte - forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett 7.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Utviklingsmål - vite at det finnes ulike skriftlige sjangre. - kjenne prinsippet om etymologisk regulering. (Se hovedområdet skriving.) Tiltak Obligatoriske tiltak Tid / ansvar -lig Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. Kontaktlærer 29

30 Lesing Ordforråd Skriving Bokstavkunnskap og koding: - ha konsolidert ortografisk avkodingsstrategi. - Veksler mellom fonologisk og ortografisk lesestrategi på en fleksibel måte. Leseforståelse: - noen rutiner for å aktivisere, overvåke og justere egen forforståelse og leseforståelse ved lesing av tekst. - ta stilling til teksttype og leseformål før lesing. - ha videreutviklet ferdighetene i å lese mellomlinjene. - bruke nye ord/begreper i presentasjoner. Rettskriving/formell skriving: - skrive noen etymologisk regulerte ord riktig (eks. pizza, diesel). - anvende formelle rettskrivingsregler i egne tekster. - bruke komma i egne tekster. - Tekstskaping: - vurdere egne tekster med hensyn til formål og form. Lesing av tilpasset tekst: Minimum 60 min /uke på skolen og 20 min/dag hjemme. Leselogg m/underskrift i perioder Minimum 10 ord/begreper i uka. Kontaktlærer Observasjon/ kartlegging Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS Obligatorisk i Skedsmo Hele året/ kontaktlærer 30

31 Kompetansemål etter 10. årstrinn: - lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri - bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa - orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon - lese kritisk og vurdere teksters troverdighet - gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster - begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen - lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk - formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon - gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster - uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk - vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter - vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst - bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid - bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder 8-10.årstrinn Hovedområder Språklig bevissthet: Lesing Utviklingsmål - kjenne igjen ulike skriftlige sjangre etter kriterier for hver av sjangrene. Leseforståelse: levene skal kunne: - formulere leseformål. - tilpasse lesingen sin etter teksttype og leseformål Tiltak Obligatoriske tiltak Foreldremøte om lese- og skriveopplæringen. 1 t/u lesetime høytlesing/ stillelesing Tid / ansvarlig Kontaktlærer Ansvarlig avtales. 31

32 - skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon. - organisere tekstens innhold på en måte som er hensiktsmessig for læring.. - reflektere over anvendte lesestrategier. Lesing hjemme: 90 min/uke. Årstrinn 8: Formidling av litteratur Oktober US Ordforråd Skriving - bruke nye ord/begreper i presentasjoner. Rettskriving/formell skriving: - anvende formelle rettskrivingsregler i egen tekstskaping. - anvende formelle tegnsettingsregler i egen tekstskaping. Tekstskaping: - tilpasse språk og innhold etter sjangerdefinisjonene. Årstrinn 9: Forfatterbesøk Minimum10 ord/begreper i uka. Oktober US Observasjon/ kartlegging 8., 9. og 10. årstrinn: Observasjon av de individuelle leseferdighetene med LESELOS 8. årstrinn: Nasjonal prøve i lesing. Obligatorisk i Skedsmo Obligatorisk på nasjonalt nivå Hele året/ kontaktlærer September 9. årstrinn: Nasjonal prøve i lesing. Obligatorisk på nasjonalt nivå September 32

33 7.LESEVEILEDER Leseveilederen er skolens ressursperson når det gjelder opplæringen i de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving. Leseveilederen skal fungere som veileder, inspirator og koordinator i skolens arbeide med å utvikle elevenes lese- og skrivekompetanse. I beskrivelsene av arbeidsoppgavene under er ordet medvirke bevisst brukt fordi leseveilederen skal virke under skolelederens ansvar. 7.1 Leseveilederens arbeidsoppgaver: 1. Leseveilederen skal medvirke til å utforme, iverksette og kvalitetssikre skolens handlingsplan for lese- og skriveopplæringen. Skolens handlingsplan skal ta utgangspunkt i den kommunale kvalitetssikringsplanen for lese- og skriveopplæringen. Dette innebærer at leseveilederen skal: - delta i skolens pedagogiske styrkingsteam og møte i det kommunale nettverket for deltakere i styrkingsteamene når det gjelder lesing/skriving. - delta i vurderingen av resultatene fra de obligatoriske kartleggingsprøvene på team- og klassenivå. - delta på tilbakemeldingsmøtene etter kartleggingene i lesing på sektornivå. 2. Leseveilederen skal medvirke til å spre kunnskap om teori om opplæring i lesing og skriving. Dette innebærer at leseveilederen skal: - holde kurs for hele personalet ved skolen om aktuelle emner. - gi tilpassede kurs eller veiledning etter behov for en eller flere lærere. - orientere om leseopplæringen på skolen for foreldrene ved skolen. - få mulighet til å holde seg oppdatert faglig via tilgang til ny litteratur og deltakelse på kurs. - motivere andre lærere ved skolen til å utvikle seg faglig ved å informere om ny litteratur og aktuelle kurstilbud. 3. Leseveilederen skal tilrettelegge supplerende, kortvarige og intensive undervisningsforløp/kurs i lesing/skriving. Dette innebærer at leseveilederen skal: - kvalitetssikre alle kurs i lesing/skriving som avholdes innenfor rammen av tilpasset opplæring ved å delta i planleggingen av dem. - delta i evalueringen etter avholdte kurs. 4. Leseveilederen skal støtte faglærerne for å sikre at alle elever får mulighet til å delta aktivt i alle fag som krever leseferdighet. Dette innebærer at leseveilederen skal: - medvirke til at alle lærere blir bevisste om at de er leselærere. 33

34 - veilede faglærere i ulike fag om egnede lesestrategier og metoder for å utvide ordforrådet hos elevene. 5. Leseveilederen skal medvirke til at IKT blir en integrert del av arbeidet i lese- og skriveopplæringen. Dette innebærer at leseveilederen skal: - holde seg orientert om programvare som kan brukes i lese- og skriveopplæringen. - veilede aktuelle lærere om bruk av programvaren over. 6. Leseveilederen skal inspirere til å utvikle en levende lesekultur ved skolen. Dette innebærer at leseveilederen skal: - i samarbeid med skolebibliotekaren og aktuelle lærere planlegge og evaluere ulike former for skriftspråkstimulerende miljøer, lesekampanjer og lignende. 34

35 8. PLAN FOR OPPFØLGING AV ELEVER MED LESE- OG SKRIVEVANSKER / DYSLEKSI 8.1 Screening og individuell kartlegging Hvilke elever skal kartlegges individuelt? Alle elever i Skedsmo skal få kartlagt sine leseferdigheter på 1., 2. og 3. årstrinn med Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver. Resultatene av kartleggingsprøvene kan plasseres over eller på/under en fastsatt bekymringsgrense. Elever som har fått følgende resultater på kartleggingsprøvene skal følges opp videre individuelt: Årstrinn 1: Elever som har resultater under kritisk grense på tre eller flere av disse oppgavene, skal få tilbud om intensivt lesekurs etter helhetslesingsmetoden på årstrinn 2: - Å skrive bokstaver - Å finne lyder i ord - Å trekke lyder sammen til ord - Å stave ord Årstrinn 2: Elever som har resultater under kritisk grense på begge disse oppgavene, skal testes videre individuelt - Å lese ord - Å stave ord Årstrinn 3: Elever som har resultater under kritisk grense på begge disse oppgavene, skal testes videre individuelt - Å lese ord - Å stave ord Det kan selvsagt også oppstå grunner til å vurdere om en elev bør kartlegges individuelt også utenom de obligatoriske screeningene, f. eks. når det kommer tilflyttede elever eller når en elev har en dårligere faglig utvikling i lesing/skriving enn forventet. For eldre elever bør spesielt den skriftlige utviklingen vurderes Overordnede mål for individuell kartlegging Hensikten med å kartlegge elevenes leseferdighet nærmere, er å finne et grunnlag for å kunne gi elevene en best mulig tilpasset opplæring. Dette vil både heve elevenes prestasjoner i lesing/skriving, gi dem økt selvfølelse og bedre ferdigheter til å fungere i samfunnet Kvantitativ og kvalitativ (dynamisk) kartlegging Kartleggingene bør være både kvantitative og kvalitative. Ved en kvantitativ kartlegging får en avklart om en elev kan eller ikke kan en bestemt ferdighet helt på egen hånd. Ved en kvalitativ kartlegging, som også kalles dynamisk, er det interessant å avklare med hvilke strategier eleven løser oppgavene og hva som må tilføres av støtte og hjelp for at oppgaver som i utgangspunktet er for vanskelige, likevel kan løses. En kan kombinere disse to kartleggingstypene ved at en lar en elev først prøve seg på en screeningtest, f. eks. Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver eller Carlstens 35

36 kartleggingsprøver helt på egen hånd. Deretter setter testlederen seg sammen med eleven og får han til å fortelle hvordan han tenker ved forsøkene på oppgaveløsning. Testlederen gir så litt støtte i arbeidet og vurderer hvor mye som skal til av hjelp for at eleven skal klare de ulike oppgavetypene Rutiner for kartlegging for tilpasset opplæring 1.Eleven gjennomgår en screeningtest enten individuelt eller i klassen. 2. Skolen velger selv hvilket testopplegg den vil bruke for å få et best mulig utgangspunkt for å utarbeide et opplegg for tilpasset opplæring for eleven. Forslag til testmateriell: Arbeidsprøven Ordkjedetesten C.T. Carlstens tester SL 40 STAS LOGOS Språk 6 16 SL 60 Lesesenterets staveprøve. Det kan være aktuelt å utarbeide en pakkeløsning med utvalgte oppgaver fra forskjellige testtyper. Noen av testopppgavene må være skriftlige. 3. Resultatene fra testingene presenteres i en testrapport som også legges fram for foresatte. Det blir satt i gang særskilt tilrettelegging innenfor rammen av tilpasset opplæring. Denne opplæringen skal bygge på resultatene om elevens sterke og svake sider innenfor lesing/skriving, og følge forslagene til tiltak som i presenteres i rapporten. 4. Elevens utvikling vurderes på nytt etter en avtalt periode med særskilt tilrettelegging. Det vurderes også om eleven i denne perioden har vist større framgang enn tidligere, om det er grunn til å forvente at denne framgangen vil fortsette ved hjelp av de tiltakene som er, eller om eleven bør drøftes med PPA med tanke på videre utredning Rutiner ved henvisning til PPA for utredning av lese- og skrivevansker /dysleksi Hvis en elev har vist liten framgang etter den avtalte perioden med særskilt tilrettelegging, bør tverrfaglig råd vurdere om han bør utredes videre i PPA. Det forutsettes da at punktene over er gjennomført. Med henvisningen til PPA skal følgende vedlegges/presenteres digitalt: 1. Pedagogisk Rapport om det aktuelle funksjonsnivået til eleven i lesing/skriving, hvilke tiltak som har vært gjennomført og elevens respons på disse tiltakene. (Sikker arbeidsflyt.) 2. Obligatoriske kartleggingsresultater og LESELOS-skjema. (VOKAL) 3. Profil, standardrapport og kopi av diktaten etter testing med LOGOS. 4. Kopi av en side egenprodusert, håndskrevet tekst. Hvis en datatekst gir nyttig tilleggsinformasjon, vedlegges også en slik. 5. Resultater fra eventuell annen individuell kartlegging som er foretatt. (Papir eller VOKAL.) 6. Ved henvisning av elever fra årstrinn 5 og over, legges også ved en egenprodusert tekst i engelsk. 8.3 Utredning hos PPA - Foreldrene innkalles til en samtale om elevens språk-, lese- og skriveutvikling. På samme møte informeres også om kommunens tiltaksplan for elever med dysleksi. - Eleven gjennomgår en test som måler elevens læreforutsetninger. 36

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Grunnskolekontoret Bodø kommune 1 Kommunal rammeplan for læreplan i norsk for Bodøskolen inneholder: Kompetansemålene plassert på

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne:

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER 5.-7. TRINN Kompetansemål etter 7. Delmål etter 5. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 6. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. Vi har som

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I NORSK. FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Gro Anita S Arnesen verk: Zeppelin Lesebok (gul), Zeppelin Språkbok (blå) og arbeidsbøker til begge disse. UK E TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming.

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Zeppelin lesebok, Zeppelin språkbok Faglærere: Tonje Danielsen UKE MÅL/LÆRE (lokal læreplan) TEMA ARBEIDSFORM/METODE VURDERING Uke Finne og forstå litterære

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014

Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Årsplan i norsk 10.trinn 2013-2014 Muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING NORSK Navn Lytte til andre, uttrykke seg og grunngi egne standpunkter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Fagplan i norsk 4. trinn

Fagplan i norsk 4. trinn Fagplan i norsk 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 34-35 Muntlige tekster Samhandle med andre gjennom lek,dramatisering,samtal e og diskusjoner og praktisere regler

Detaljer

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 40 Skrive og tegne sommerminne Lese felles bok i lag: Bergen mysteriet av Sortland Bli kjent med bøkene Velkommen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 7. Lærer: Brynjulf Bakklund Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Innhold norsk. 1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Innhold norsk. 1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Norsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i norsk - å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk - å kunne lese i norsk - å kunne regne

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Standarder i norsk på Kringsjå skole.

Standarder i norsk på Kringsjå skole. Standarder i norsk på Kringsjå skole. Kunnskapsløftet er utgangspunktet for virksomheten i de enkelte fag. I den venstre kolonnen nedenfor ser du målene Kunnskapsløftet setter i norsk. I utgangspunktet

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 3-5 - mestre sentrale regler i formverk og ortografi - bruke ordbøker - bruke bilder i presentasjoner - vurdere tekster - bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon - opptre i ulike roller gjennom

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

Lokal læreplan i norsk for 1.-7.klasse Åmot kommune

Lokal læreplan i norsk for 1.-7.klasse Åmot kommune Lokal læreplan i norsk for 1.-7.klasse Åmot kommune Innhold 1.klasse:... 2 Når elevene er ferdige med 1. klasse, skal de ha lært følgende:... 2... 2... 2 2.klasse... 3 Når elevene er ferdige med 2. klasse,

Detaljer

Årsplan. Norsk. 5. klasse. Byskogen skole 2011/2012. 21. juli 2011, Bente Marit Drange. NORSK

Årsplan. Norsk. 5. klasse. Byskogen skole 2011/2012. 21. juli 2011, Bente Marit Drange. NORSK Årsplan Norsk 5. klasse Byskogen skole 2011/2012. NORSK 21. juli 2011, Bente Marit Drange. Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 4. TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ 34 Sommerfortelling skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen 2013-14. Trinn 2013-14. Trinn 1-7 1 Periodeplan 1 Lokal læreplan 2013-14 1 1-7 1 Periodeplan 1 1 Periodeplan 1 Kompetansemål Læringsmål Muntlig kommunikasjon samtale om teksters innhold og betydningen av ord fortelle i en gruppe leke og

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Kontakt: Det Norske Samlaget Skolebokinformasjonen P.b. 4672 Sofienberg 0506 Oslo e-post: skolebokinfo@samlaget.no www.samlaget.

Kontakt: Det Norske Samlaget Skolebokinformasjonen P.b. 4672 Sofienberg 0506 Oslo e-post: skolebokinfo@samlaget.no www.samlaget. GOD I ORD OG KUNNSKAPSLØFTET Samlagets nye norskverk for.-7. trinn Denne tabellen viser hvordan med trinnvis fører frem til læringsmålene i. Med forbehold om endringer. Kontakt: Det Norske Samlaget Skolebokinformasjonen

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer