Kvalitet i opplæringa om tilpassa opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet i opplæringa om tilpassa opplæring"

Transkript

1 Kvalitet i opplæringa om tilpassa opplæring Søknad frå Høgskulen i Volda, revidert 31. august 2006 Bakgrunn Tilpassa opplæring er aktuelt og er ein del av den utdanningspolitiske diskursen rundt Kunnskapsløftet (St.meld. nr. 30 ( )). Omgrepet har ei mykje lenger historie i Noreg enn dette (Haug, 2004). I den internasjonale litteraturen er tilpassa opplæring mindre i bruk, der finn ein i staden omgrep som differensiering, individualisering og inkludering med liknande tydingar. Pedagogisk er omgrepet brukt på to måtar (Bachmann & Haug, 2006; Håstein & Werner, 2003). Begge gjeld dei individuelle vilkåra for læring i skulen, og rammene for det. Den smale forståinga er nytta om reine metodiske forhold med ei spesifikk individorientering. Då set ein fokus på konkret organisering og tilrettelegging for læring, sett i verk for å nå bestemte elevar. I det vide perspektivet kan omgrepet oppfattast som eit uttrykk for generelle kvalitetar ved opplæringa. Då handlar tilpassa opplæring om grunnleggjande haldningar til undervisning og læring og til forståing og gjennomføring av undervisning og læring. Målgruppa er alle elevane, eller så mange elevar som mogleg. Det er ein bestemt relasjon mellom dei to perspektiva. Når kvaliteten på opplæringa er høg, fører det til at behovet for spesielle tiltak blir mindre (Nordahl, 2005; Skaalvik, 1999). Det tyder at når kvalitetane i det vide perspektivet er gode, er det med på å redusere behovet for særlege tiltak som i den smale orienteringa. Dei generelle kvalitetane er viktige, det er t.d. lita hjelp i tilpassa opplæring, dersom læring i seg sjølv ikkje er oppfatta som ein viktig del av omgrepet. Med det som bakgrunn kan ein reise følgjande generelle og innleiande forskingsspørsmål for dette prosjektet: Korleis er kvalitet i undervisninga forstått, praktisert og opplevd i skulen? Problemstillinga legg vekt på fleire forhold, og føreset studiar av så vel formuleringsplanet som av realiseringa (Lindensjö & Lundgren, 2000). Det første handlar om korleis arbeidet i skulen er forstått og planlagt. Det andre gjeld korleis det er utført, og med kva resultat. Informantane er skulefolk, sentrale interessentar som elevar og foreldre i kombinasjon med observasjonar av arbeidet i skulen. Ved å analysere desse elementa saman vil vi kunne kome med forklaringar på, og vurderingar av dei tilstandane som er funne. Studien vil bli gjennomført parallelt med innføringa av Kunnskapsløftet, som på fleire område står for nye perspektiv på arbeidet i skulen. Vi studerer korleis det blir tenkt og handla når feltet står overfor nye utfordringar, og korleis endringane feltet står over for i samband med ei ny reform vert opplevde og gjort greie for. Vi skal studere korleis forståinga og tilnærminga til kvalitet i skule og opplæring blir operasjonalisert i forhold til dei ulike føresetnader og forventningar som er å finne i ulike skulekulturar og opplæringssituasjonar. Vi vil studere tre hovudspørsmål, både kvantitativt og kvalitativt. Ambisjonen er at på dette grunnlaget skal vi kunne utvikle eit betre grunnlag for å registrere tilpassa opplæring: 1. Korleis prioriterer og arbeider kommunar og skular med tanke på å utvikle kvaliteten på opplæringa innanfor tilpassa opplæring? 2. Korleis planlegg, gjennomfører og evaluerer lærarane opplæringa i utvalde grupper 1 innanfor dei kommunane og skulane som er omtala i punkt 1? 1 Etter at klasseomgrepet vart oppheva som eining for gruppering av elevar, er det vanskeleg å vite korleis ein skal omtale det som tidlegare var klassar. Her brukar vi årssteg, eining, eller grupper av elevar. 1

2 3. Korleis erfarer og vurderer elevar og foreldre den opplæringa som går føre seg? Sett i høve til utlysinga fell prosjektet mest inn under område 1: Læringsprosesser og læringsutbytte, og den omtalen som gjeld tilpassa og differensiert opplæring inkludert elevvurdering og fagdidaktiske utfordringar. Prosjektet er også relevant for det utlyste område nr. 2: Organisering for læring og punkta om organisering av opplæring, leiingsformer og samarbeid heim-skule. Det fell også inn under område 3: Yrkespraksis og lærerutdanning og underpunkta lærarstudentar si deltaking i FoU-arbeid og samanhengen mellom skulefag og lærarutdanningsfag. Perspektiv på arbeidet i skulen Vi har gått gjennom forskinga om tilpassa opplæring nokså nøye (Bachmann & Haug, 2006), og vil løfte fram nokre få hovudfunn som sentrale premissar for dette prosjektet. Forskinga om tilpassa opplæring legg i stor grad til grunn ei bestemt ideologisk og normativ oppfatning og kan kallast pedagogisk progressiv. Den legg vekt på at den pedagogiske verksemda skal vere prega av elevaktivitet, elevmedverknad og elevfridom, og det skal vere lite lærarstyring og lærardominans. Til dømes er stort omfang av elevaktivitet, individuelt arbeid, elevmedbestemming og lite lærardominans og fellesaktivitet nytta som kriterium på tilpassa opplæring. Mykje frontalundervisning og lite individuelt arbeid osv. er teikn på liten grad av tilpassa opplæring. Med dette som bakgrunn blir det i dei fleste undersøkingane konkludert med at omfanget av tilpassa opplæring er relativt lite, fordi lærardominansen og fellesaktivitetane dominerer prosentvis. Det kan stillast spørsmål ved konklusjonen. For det første er det til dels store variasjonar mellom klassar i korleis det vert arbeidd. Avgjerande er også om dei valde kategoriane er valide. Eit par undersøkingar (Haug, 2006; Klette, 2003) konkluderer med at det a priori ikkje er grunnlag for å hevde at bestemte arbeidsformer eller måtar å organisere opplæring på, er meir tilpassa eller betre enn andre. Det avgjerande synest å vere korleis dei ulike tilnærmingane blir arbeidd med, til kva slags formål, og i forhold til kva slags føresetnadar og behov. Dette kan det også argumenterast for med utgangspunkt i konstruktivistisk teori som legg stor vekt på det subjektive i erfaring, forståing og oppleving (Rasmussen, 2004). Tilsvarande ligg til grunn for das Aarauer Lehrplannormal (Hopmann & Künzli, 1994). Denne modellen knyter læreplanarbeid til tre ulike nivå: samfunnsnivået, det programmatiske nivået og skulen. Dei samfunnsmessige danningsideala er formidla gjennom politiske vedtak. Utviklinga av læreplanar og læreplanbaserte formidlingstiltak er programmatiske avgjerder, og formidlar skulens mål og innhald. På skulenivået er det lærarane si planlegging og kommunikasjonen lærar elev som bestemmer den danninga skulen representerer. Dei utdanningsrelaterte vala er tekne på ulikt grunnlag, og avhengig av dei oppgåvene og dei funksjonane som gjeld på kvart av nivåa. Dei er å oppfatte som differensierte delsystem knytt til utdanning og skule. Følgja er at relasjonane mellom tilrådingane på kvart enkelt nivå blir problematiske, fordi vedtaka er meir bestemte av vedtakshistoria på kvart nivå, enn av relasjonane til dei andre nivåa. Korleis skulenivået t.d. relaterer seg til det programmatiske nivået (dvs. til mellom anna læreplanen) vil vere påverka av den historia, dei føresetnadene og dei vilkåra som eksisterer i skulen. Meining i dei ulike systema blir avgrensa av dei rammene som eksisterer på kvart nivå, og av det spesifikke erfarings- og forventningsgrunnlaget som er knytt opp til verksemda der (jamfør Luhmann, 2000). Konsekvensen for forskinga er at tilpassa opplæring må studerast og forståast ut frå dei individa og vilkåra som eksisterer på den enkelte staden, og ut frå korleis ein der kan tilpasse og omforme overordna rammer til dei føresetnadene som gjeld. Difor kan ein heller ikkje på førehand definere tilpassa opplæring i form av bestemte kategoriar eller metodar for handling, utan å risikere å miste av syne det som likevel er sentrale tilnærmingar til tilpassa opplæring i ein bestemt praksis (Bachmann & Haug 2006). I staden må ein nærme seg feltet med 2

3 teoretiske kategoriar som er opne nok til å fylle dei med val og perspektiv frå praksisfeltet, og som avspeglar feltet sine eigne vurderingar, grunngjevingar og forståingar av det arbeidet som blir gjort. Ein må kartlegge praksis, korleis han er grunngjeven og opplevd, og på denne bakgrunnen drøfte kvalitet i opplæringa, forstått som tilpassa opplæring. Det er først på denne måten ein kan studere korleis tilpassa opplæring opptrer i kraft av avtalar og forlik mellom lærar og elev, eventuelt mellom lærar og foreldre. Ein tidlegare studie viste korleis tilpassing er nært relatert nettopp til dei spesifikke, differensierte lærar og elevrelasjonane, og dei avtalane som blir lagt på grunnlag av deira felles undervisningshistorie. Få andre enn dei involverte kjenner til det, og avtalane er truleg resultatet av relasjonar gjennom lang tid (Haug, 2006). Den didaktiske trekanten kan fungere som ein open reiskap for systematikk og analyse av ulike undervisningshistorier og forventningar. Opphavet til den didaktiske trekanten er ukjent, men den er mykje nytta for å analysere og drøfte relasjonane mellom dei tre elementa i undervisning: innhald, lærar og elev, og dei kontekstane desse står i (sjå t.d. (Hopmann, 1997; Hopmann & Künzli, 1998; Künzli, 1998, 2000; Rasmussen, 2004; Westbury, 1998, 2000). I hjørna på trekanten finn vi lærar, elev og innhald. Aksane i trekanten gjer greie for forholdet mellom høvesvis lærar innhald (representasjonsaksen), innhald - elev (læringsaksen) og elev lærar (interaksjonsaksen). Representasjonsaksen handlar om læraren si tilnærming til innhaldet. Det kan vere gjennom læreboka, læreplanen, læraren sin eigen kunnskap eller andre kjelder til innhaldet i kommunikasjonen lærar elev. Ytterpunkta er representerte med dei statlege styringssignala på ei side, og på lærarautonomien på den andre. Læringsaksen gjeld eleven si tilnærming til lærestoffet. Eit ytterpunkt er at innhaldet dominerer i form av fag og lærebøker (den materielle danninga), eit anna ytterpunkt er at elevinteressene og elevaktiviteten vert lagt mest vekt på (den formale danninga). Interaksjonsaksen handlar om læraren og elevane sine avgjerder om undervisninga, med lærarformidling som eit ytterpunkt, og elevens sjølvverksemd som eit anna. På denne aksen finn vi også relasjonane mellom elevar og mellom skule og heim. Kvar av aksane representerer dermed spenningar som gjeld relasjonen mellom ytterpunkta på kvar akse, men som også får konsekvensar for dei andre aksane. Den didaktiske trekanten gir slik ein deskriptiv analysereiskap for karakteristika i vurderingane og dei valde løysingane. Det som er gjort av forsking på tilpassa opplæring har i all hovudsak hatt eit fokus som kan plasserast i lærar og elevhjørna i den didaktiske trekanten (Bachmann & Haug 2006). Det inneber til dømes at lokalt lærestoff og at læraren sjølv planlegg innhaldet a priori blir kategorisert som meir tilpassa enn dersom læraren føljer eit sentralt gitt lærestoff. Det kan vere ein indikasjon på at forskinga ikkje har vore oppteken av å fange opp det faglege i opplæringa. Forskjellen i tid nytta til arbeid med det faglege i skulen kan tyde på at det faglege er prioritert ulikt. Det som konkurrerer med det faglege er sosiale aktivitetar (som ofte er vanskelege å skilje frå faglege). Eit anna resultat frå denne forskinga er at når det vert arbeidd fagleg, varierer måten det vert gjort på svært mykje. Det gjeld t.d. motiveringa, læringstrykket, systematikken, krava og oppfølginga. Tendensen til at elevane får styre og legge premissane for si eiga verksemd synest å vere veksande, og det favoriserer nokre elevgrupper (Dale & Wærness, 2003; Dale, Wærness, & Lindvig, 2005; Grønmo, Bergem, Kjærnsli, Lie, & Turmo, 2004; Haug, 2006; Kjærnsli, Lie, Olsen, Roe, & Turmo, 2004; Klette, 2003; Lie, Kjærnsli, Roe, & Turmo, 2001). Sentrale tema i prosjektet I dette prosjektet er vi opptekne av korleis det vert arbeidd med kvalitet i skulen, i tydinga tilpassa opplæring. Dette vil bli gjort ved å legge fleire forskingsmessige perspektiv til grunn, for å kunne dekke feltet best mogleg. Prosjektet har som intensjon å sjå samanhengar mellom fleire av elementa som er med på å bestemme og å karakterisere den opplæringa som blir gitt. 3

4 Det kompliserer sjølve forskinga, men gevinsten vil vere at ein unngår den faren som ligg i å redusere dei samansette fenomena for mykje. Det er eit mål at med tilnærmingane som er gjort greie for nedanfor skal kunne utvikle enklare måtar å registrere tilpassa opplæring på, og som ei erstatning for dei formale kategoriane som er omtala tidlegare. Vi vil studere følgjande element kvar for seg og i samanheng: Tilpassa opplæring i skuleutvikling. Tilpassa opplæring i undervisning. Utbyte av tilpassa opplæring. Det skjer med eit særleg tyngdepunkt i faga norsk, engelsk og matematikk. Fokus er på alle elevar og med ei særleg merksemd retta inn mot elevar som får spesialundervisning og på elevar frå språklege minoritetar. På det viset vil vi også få fram det spesielle innanfor ramma av det generelle, og slik få fram både kontrastane innom feltet så vel som det som er felles. Vi får jamført spesielle grupper av elevar med alle andre elevar, vi får samanlikna forholda til nokre fag med andre, vi får sett ulike aldersgrupper i relasjon til kvarandre og korleis ulike aktørar opptrer. Det første perspektivet vårt er skulane sin interne kultur, ideologi eller koder når det gjeld spørsmål knytt til kor viktig tilpassa opplæring er og korleis skulen oppfattar at desse oppgåvene best kan leggast til rette for og gjennomførast. Når ein skal forklare skilnadene som er omtala ovanfor, er det for snevert berre å sjå aktiviteten i klasseromma, og på elevane og lærarane. Skular med utvikla kollektive kulturar på dei områda det gjeld, har andre og ofte betre kvalitetar ved undervisninga enn andre (Blichfeldt, 2003; Dahl, Klewe, & Skov, 2004; Nordahl, 2005; Senge, 2000). Det tyder at sjølve skulekulturen, eller skulekoden som nokre vel å omtale det som, (Arfwedson, 1985) er eit viktig element. Skuleleiarane har ein viktig funksjon i å legge grunnlaget for, utvikle og vedlikehalde skulekulturen, difor har vi valt å ta utgangspunktet for studien av den kollektive kulturen der. I evalueringa av Reform 97 går det fram at både lærebøker og læreplanen er viktige og mykje brukte hjelpemiddel i lærarane si planlegging. Lærebøkene er også viktige hjelpemiddel i undervisninga. Læreplanen kan beskrivast som eit overordna rammegjevande program, lærebøkene som eit operasjonalisert praktisk-pedagogisk program, legitimert av læreplanen (Bachmann, Sivesind, Afsar, & Hopmann, 2004; Bachmann, 2005). Spørsmålet er om dette grunnlaget endrar seg innanfor Kunnskapsløftet og med innføringa av ein ny læreplan som er konstruert ut frå heilt andre prinsipp enn L97. L06 legg langt færre føringar for prosessane i utdanninga, samanlikna med L97. L06 gir meir lokalt ansvar for utforminga av innhald, læringsmål og arbeidsformer i skulen. Grunngjevinga er at det vil gje større rom for lokal og individuell tilpassing (Bachmann & Haug, 2006; Telhaug, 2005). Eit spørsmål i denne samanhengen er korleis og kor vidt skulen nyttar dette handlingsrommet, eller om han i staden gjev ulike læremiddel større definisjonsmakt i utforminga av mål og innhald i opplæringa. Relevansen av spørsmålet er stor, fordi intensjonen i den komande reforma er å gje skular og lærarar større høve til lokal tilpassing både innhaldsmessig og metodisk.dei generelle forskingsspørsmåla som blir aktualiserte ved dette er kva slags planar og hjelpemiddel som er viktige for lærarar, elevar og foreldre i planlegging og gjennomføring av undervisning, både når det gjeld formulering av mål, innhald, arbeidsmåtar og vurdering, og kva som så karakteriserer dei. I andre omgang aktualiserer det spørsmålet om desse aktørane sine erfaringar frå og forventningar til læringsopplevingar knytt til dei ulike læremidla. Fleire undersøkingar som det er peika på ovanfor tyder på at arbeidet med fag kan vere nedprioritert i skulen, og at arbeidet med det faglege kan verke tilfeldig og usystematisk (Haug, 2006; Klette, 2003). Dette kan indikere at omgrepet tilpassa opplæring har fått ei sosialpedagogisk tyding, meir enn ei fagleg-pedagogisk tyding. I prosjektet ønskjer vi å gå inn på desse forholda, ved dels å kartlegge dei nærare og ved dels å studere bakgrunnen for den praksisen vi finn i skulen gjennom dei informantgruppene vi har valt ut. Vi sit inne med relativt sparsame opplysningar om det som skjer i klasseroma, registrert ut frå tidsbruk og innhald. Difor er det interessant å få fram svar på spørsmål som: Kva gjer ein i skulen? Kva 4

5 blir tida nytta til i skulen? Kor sentralt er læring i skulen? Kva slags læring er sentralt, og på kva område? Kor sentralt er læring på den enkelte elevs premissar? Kva kultur eksisterer for læring og tilpassing på dei einskilde skulane? Tilpassa opplæring og læring kan studerast generelt, og i høve til bestemte fag. Kvart fag representerer eigne utfordringar for undervisning og læring. Fagdidaktisk orientering er eit uttrykk for dette. Ved å knyte undersøkinga nærare til tre sentrale skulefag (engelsk, norsk og matematikk), vil vi også kunne studere i kva grad og korleis kvalitet i opplæringa er eller kan vere avhengig av dei ulike faga sine særpreg. Her går ein djupare inn i dei faglege premissane for undervisninga, med utgangspunkt i forskinga som er gjort i dei tre faga i den aller siste tida. For matematikk gjeld det t.d. Alseth, Breiteig og Brekke, (2003), Cobb & Bauersfeld (1995), Kjærnsli, Lie, Olsen, Roe & Turmo (2004), (English & Bussi, 2002; Lester, 2006). For engelsk gjeld dette t.d. Apelgren (2001), Drew (2004), Eikrem (2006), Ibsen (2004), Lund (2004) og Simensen (2005). For norskfaget gjeld dette t.d. Berge & al (2005) og Klette (red. 2004). For alle tre faga vil vi studere relasjonane lærar-lærestoff, lærar-elev og elev-lærestoff og korleis desse relasjonane påverkar kvarandre i arbeidet. Det vil til dømes innebere å studere korleis læraren sine kunnskapar og haldningar påverkar utval av lærestoff og arbeidsformer, og korleis det igjen verkar inn på elevane si læring og haldning til lærestoffet. Særskilt viktig vil det vere å studere kommunikasjonen mellom lærar og elev og elevar imellom, og korleis dette vert påverka av og påverkar relasjonen til lærestoffet. Vi vil gå inn på kva delar av faget som blir lagt vekt på, kva slags fagomgrep som blir nytta, haldningar til faget, kvar kjeldene til faget er, elevane si interesse for stoffet, korleis det vert arbeidd med faget osv. Tilpassa opplæring kan studerast i høve til alle elevar. I prinsippet skal idealet om tilpassing kunne gjelde alle, sjølv om det ikkje er nokon juridisk rett (NOU 1995:18). Vi vil studere tilpassa opplæring i det perspektivet, men vil også vere opptekne av to utvalde elevgrupper som skulen har vanskar med å få til å fungere godt. Det er elevane som får spesialundervisning og elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Elevar som ikkje har nytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning ( 5.1 i opplæringslova). Spesialundervisning er med andre ord ein måte å sikre ei gruppe elevar tilpassa opplæring på. Omfanget av slik undervisning varierer frå kommunar der ingen får spesialundervisning, til kommunar der rundt 20 % av elevane får det. Bakgrunnen for ulikskapane og kva slags prosessar som ligg til grunn for dei er ikkje særleg godt kartlagde (Solli, 2005). Det finst også relativt sparsamt med kunnskap om korleis spesialundervisninga er organisert, i mindre grad kva innhaldet i undervisninga er, kva slags arbeidsmåtar som vert nytta og kva resultat ein når (Solli, 2005). Dette er døme på spørsmål vi vil vere opptekne av. Elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn har sviktande utbyte av opplæringa i grunnskulen, fleire forskarar hevdar skuleprestasjonane er ourovekkjande svake (Kulbrandstad, 2003; Øzerk, 2003). Det blir ofte vist til Thomas og Colliers (2002) longitudenelle studie av skulegangen til meir enn minoritetsspråklege elevar. Dei finn at det er behov for tospråklege undervisningstilbod over tid, og at lærarkompetansen i å utvikle elevane sitt andrespråk er ein suksessfaktor. Dei finn også at i fjerde årssteget i grunnskulen slår forskjellar i læringsmiljøet ut i store prestasjonsskilnader mellom elevar (Thomas & Collier, 2002). Elevar som strevar med å forstå undervisning på norsk, har rett til særskilt norskopplæring, til morsmålsopplæring og til tospråkleg fagopplæring. Om lag 5 % av elevane i grunnskulen får ei form for tilrettelagt norksopplæring, medan berre litt over 3 % får morsmålsopplæring eller tospråkleg opplæring. Det er lite kunskap om omfanget av og innhaldet i denne opplæringa (Aasen & Mønness, 2005). Det er dermed også lite forsking på 2 Representativitet i rein statistisk forstand er praktisk mogleg, men vil vere nokså kostbart, uhandterleg og upraktisk. Difor vil vi måtte gjere som mange andre (Imsen, 2003; Solstad, 5

6 Rønning, & Karlsen, 2003), velje ut nokre få fylke, velje kommunar innanfor desse, og skular innanfor dei att ut frå ei målsetting om å få eit utval med stor spreiing, og der ein kan kontrollere for sentrale variablar når ein gjer utvalet. praksis i klasserommet og om implementeringa av dei ulike pedagogiske løysingane for minoritetsspråklege barn. Vi vil studere nærare undervisningstilbodet til denne gruppa elevar. Design Vi legg opp til ein relativt omfattande studie av arbeidet i skulen, med tilnærma representativitet 2 i utvalet av informantar kombinert med djupnestudiar av sentrale problemstillingar omtala ovanfor. Argumentet for å gjere begge deler er eit ønske både om å få oversikt over landskapet, og å få grundig innsikt i viktige område. Dei to delane av prosjektet har fokus på dei same sentrale perspektiva, og vil difor gje innsikt både når det gjeld breidde og djupne på dei forskingsspørsmåla og tema som vi reiser. I begge delane av prosjektet blir det samla inn informasjon frå tre temaområde, jf tabell nr. 1. Tabell nr. 1: Korleis er kvalitet i undervisninga forstått og praktisert i skulen? Temaområde Problemstilling Informant / aktørar Tilpassa opplæring i skuleutvikling: Korleis kommunar og skular arbeider og prioriterer med tanke på å utvikle kvaliteten på opplæringa innafor tilpassa opplæring Tilpassa opplæring i undervisning: Lærarane si planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Utbytte av tilpassa opplæring: Foreldre og elevar sine erfaringar og vurderingar av opplæringa Kva rolle har skuleeigarane og skuleleiarane hatt for å utvikle tilpassa opplæring som del av den kollektive kulturen i skulen? På kva grunnlag blir mål, innhald og arbeidsmåtar utforma? Korleis vurderer lærarane sjølv denne utforminga? Kva karakteriserer innhald og arbeidsmåtar i undervisninga? Kva syn har elevar og foreldre på mål, innhald og arbeidsmåtar i opplæringa i skulen? Skuleeigar Skuleleiarar Lærarar 3., 6. og 9. trinn. Elevar Foreldre 3., 6. og 9. trinn Metodiske tilnærmingar/ fokusområde I: Representativ studie: Spørjeskjema, intervju II: Nærstudie: Intervju og observasjon: 1) Kollektive kulturar og tilpassa opplæring i skulane I: Representativ studie: Spørjeskjema, intervju og observasjon II: Nærstudie: Intervju og observasjon: 2) Læreplan og læremidla sin plass i tilpassa opplæring 3) Undervisninga i norsk, matematikk og engelsk I: Representativ studie: Spørjeskjema, intervju og observasjon II: Nærstudie: Intervju og observasjon: Alle elvar og utvalde elevgrupper: 4) Elevar som får spesialundervisning 5) Elevar som er språklig minoritet 2 Representativitet i rein statistisk forstand er praktisk mogleg, men vil vere nokså kostbart, uhandterleg og upraktisk. Derfor vil vi måtte gjere som mange andre (Imen, 2003; Solstad, Rønning & Karlsen 2003), velje ut nokre få fylke, velje kommunar innanfor desse, og skular innanfor dei att ut frå ei målsetting om å få eit utval med stor spreiing, og der ein kan kontrollere for sentrale variablar når ein gjer utvalet. 6

7 Første del av prosjektet vert lagt opp for å samle inn meir generell informasjon om arbeidet i skulen, gjennom standardiserte instrument som strukturerte intervju, spørjeskjema og observasjonar. Andre del av prosjektet skal studere meir inngåande det vi kan kalle nære kvalitetar ved arbeidet i skulane og i klasseromma. Vi vel ut nokre skular frå utvalet i første del av studien, og går vidare inn på korleis det vert arbeidd ut frå dei interessene som forskargruppa har formulert ovanfor. Denne delen av studien skal ta opp dei same tema som i den første delen av prosjektet, men basert på ei kvalitativ forskingstilnærming i form av intervju og kvalitative observasjonar. Poenget er her å studere nærare dei individuelle vilkåra for kvalitet i opplæringa forstått som tilpassa opplæring, og kva dei heng saman med. Det er ein føresetnad at det er eit nært samarbeid mellom delprosjekta, slik at vi kan analysere data både i høve til informantgruppene kvar for seg, og informantgruppene sett i samanheng med kvarandre. Den didaktiske trekanten vil vere ei felles referanseramme. Det er sannsynleg og dokumentert at arbeidet i skulen vil vere forskjellig avhengig av kva klassesteg det handlar om. Difor vil det vere nødvendig å studere eit tverrsnitt av heile grunnskulen. Vi har valt å studere aldersstega 3., 6. og 9. som typiske representantar for sine deler av skulen. Valet er gjort ut frå den gamle tredelinga i alderssteg (småskulesteget, mellomsteget og ungdomssteget). I den første delen av undersøkinga som blir gjennomført i løpet av eit år, må kvar aldersgruppe vere representert med minst 15 grupper/einingar med til saman om lag 300 elevar, i alt 45 grupperingar og 900 elevar. 3 Talet på skular avheng av kor mange klassar vi kan få tilgang til ved kvar skule. Vi vel å minimere talet på skular så mykje som mogleg, og vil prøve å redusere talet til om lag 30. Skulane vil verte valde ut mest mogleg representativt, på dei mest vanlege variablane som blir nytta for dette, men på ein slik måte at vi kan gjennomføre datainnsamlinga enklast mogleg (jf fotnote nr. 2). Det vil bli samla inn data frå gruppene som er omtala ovanfor, og arbeidet i kvar gruppe/eining/klasse blir observert av ein uavhengig observatør i ei veke i samanheng, ut frå eit standardisert observasjonsskjema 4. I den andre delen av studien vel vi ut skular og grupper strategisk frå det representative materialet, og slik at utvalet er best mogleg tilpassa dei ulike problemstillingane vi har reist. Innanfor dei tre temaområda har vi definert fem delprosjekt (nummererte frå 1 5 i tabell nr. 1). For å kunne utnytte verdien av replikasjon i kvalitativ forsking, må vi gå inn i fleire klassar/grupper/einingar i alle delprosjekta. Som eit utgangspunkt tenkjer vi oss tre skular, og innanfor desse skulane ei gruppe/eining på kvart steg, til saman 9. Vi har god erfaring med å observere arbeidet i grupper samanhengande i ei til to veker. Når utgangspunktet er undervisninga i bestemte fag, eller korleis tilbodet til bestemte elevgrupper er lagt opp, må vi vege kontinureleg observasjon i kort tid opp mot punktobservasjonar over lengre tid for å få fram data om progresjon i arbeidet. Organisering I prosjektet inngår ei relativt stor gruppe forskarar, med ulik fagleg bakgrunn og med ulik erfaring i frå forsking. Prosjektet er organisert med ei felles overordna fagleg ramme og interesse. Den første delen av prosjektet er felles for alle. Alle prosjektdeltakarane skal vere med på å utvikle instrumenta, å gjennomføre observasjonar i klasseromma og å analysere resultata. I den 3 Intensjonen vår er å studere eit elevtal pr årssteg som ligg nært opp til det som tidlegare tilsvara 15 klassar, dvs i snitt om lag 300 elevar. 4 Skjemaet vi skal nytte vil vere ei tilpassa utgåve av det som har vore brukt i prosjektet Begynnaropplæring og tilpassa undervisning, (Haug, 2006). 7

8 andre delen av prosjektet deler vi forskargruppa inn i tre, og med ein erfaren forskar som leiar for kvart team. På dette viset vil det samla prosjektet verte ein god basis for vidare kvalifisering for ei relativt stor gruppe tilsette ved Høgskulen i Volda. Det er eit mål at fleirtalet forskarane som ikkje har førstekompetanse, skal kunne søkje om dette på grunnlag av forskingsarbeidet i prosjektet. Det vert knytt to stipendiatstillingar til prosjektet, ei innanfor matematikk og ei innanfor tilpassa opplæring (generelt). To av prosjektmedarbeidarane i den opphavlege søknaden er tilsette. Ein av prosjektmedarbeidarane har i tillegg blitt teken opp på doktorgradsstudiet i matematikkdidaktikk, og har fått vilkår for å fullføre doktorgrad innanfor stilling ved høgskulen. Konsekvensen er at gruppa som er avhengig av ekstern finansiering er blitt mindre enn i den første søknaden, samstundes som omfanget av den interne finansieringa vert halden ved lag. Studentar frå masterstudia i spesialpedagogikk og norsk ved Høgskulen i Volda vil ha tilgang til data frå prosjektet som grunnlag for deira masteravhandlingar. Vi ønsker også å engasjere studentar frå denne gruppa i datainnsamlingsarbeidet. Prosjektet vert organisert med ei styringsgruppe med prosjektleiar Peder Haug, leiarane for delprosjekta Arne Kåre Topphol, Irene Bele og Roy Andreassen og ein representant for skuleeigar: Bård Fløde, Selje kommune. Formidling og nettverk Programplanen stiller relativt omfattande krav til formidling i prosjekta som får løyving. Nettverk Vi planlegg følgjande bruk og spreiing av resultata i prosjektet knytt til nettverk. - Tilbakemelding til alle skulane som har vore med i prosjektet. Skulane som er med i den første delen av prosjektet vil få ein eigen tilstandsrapport, der resultata frå skulen saman med hovudresultata blir lagde fram. I del 2 vil skulane få munnleg tilbakemelding i form av kurs og seminar frå dei delprosjekta dei er med på. - Presentasjon og drøfting av resultata i to lærarutdanningar som vi samarbeider med (Høgskulen i Vestfold og Universitetet i Stavanger). Drøftingane inkluderer både dei tilsette i lærarutdanninga og øvingsapparatet. På denne måten vil mange studentar kunne få del i resultata på ein god og effektiv måte. Planlagt til vår Høgskulen i Volda driv eit nokså aktivt arbeid innan Kunnskapsløftet. Det vil bli lagt opp til eit samarbeid med prosjektskulane i Kunnskapsløftet om resultatformidling og drøfting av konsekvensar av dei funna som blir gjort. Dette vil bli gjort årleg. - Fagmiljøet er med i eit Nordplussnettverk innanfor inkluderande skule, med samarbeidspartar ved Universitet i København, Reykjavik, Göteborg og Stavanger. I mange samanhengar er inkludering og tilpassa opplæring nokså sysnonyme. Difor vil den forskinga vi her omtalar vere svært interessant for dette nettverket, som vil få høve til å diskutere den inngåande. - Høgskulen i Volda har delt leiaransvar med Høgskulen i Hedmark når det gjeld Nasjonalt nettverk for tilpassa opplæring i Utdanningsdirektoratet. Det vil vere naturleg å ta opp og presentere både prosjektideane og resultata der. 8

9 - Høgskulen i Volda er med i Nasjonalt nettverk for skuleutvikling i Utdanningsdirektoratet. Det vil vere naturleg å ta opp og presentere både prosjektideane og resultata der. - Dei ulike områda vi er innom i prosjektet har sine eigne nettverk og konferansar. Vi har som målsetting å presentere resultat frå prosjektet på slike. Publisering Resultata frå prosjektet vil verte publiserte gjennom både nasjonale og internasjonale kanalar. Vi tek sikte på å publisere minst ein artikkel frå den kvantitative undersøkinga, ein artikkel frå kvart av temaområda og ein artikkel som presenterer heilskapen i prosjektet i internasjonale tidsskrift med referee. Målet er at alle forskarane skal vere medforfattar på minst ein slik artikkel. Så tek vi sikte på å publisere artiklar i norske og nordiske vitskaplege samanhengar. Det kan gjerast gjennom tidsskrift, men også i antologiar og bøker. Kvar enkelt av deltakarane skal vere medforfattar på minst ein artikkel eller publikasjon innanfor denne kategorien. Prosjektet vil også ha som mål å presentere resultata i populariserte versjonar i tidsskrift, aviser osv. Alle deltakarane i prosjektet skal ha skrive slike artiklar, individuelt eller saman med andre. Tidsplan Prosjektet tek til vårsemesteret 2007, med førebuing. Datainnsamlinga del 1 skal skje i haustsemesteret Rapportering til skulane i løpet av vårsemesteret Datainnsamlinga del 2 skal skje i haustsemesteret 2008, med tilbakemelding til skulane vårsemesteret Prosjektet blir avslutta med rapportering hausten Økonomi Samla kostnad for heile prosjektet er kr , sjå søknadsskjema for spesifikasjon. Eigenfinansieringa er høg, den summerer seg til kr og utgjer altså bortimot to tredelar av totalbudsjettet. Driftsbudsjettet er litt over kr , noko som kjem av at forskarane skal reise ut i praksisfeltet og opphalde seg der lenge. Deltakarar Professor Peder Haug (pedagogikk), prosjektleiar Førsteamanuensis Kari Bachmann (pedagogikk) Førsteamanuensis Irene Bele (spesialpedagogikk), ansvarleg temaområde utvalde elevgrupper Førsteamanuensis Lidveig Bøe (pedagogikk) Førsteamanuensis Kjell-Arild Madssen (norsk) Førsteamanuensis Arne Kåre Topphol (matematikk), ansvarleg temaområde undervisning Høgskulelektor Bjørg Eikrem (engelsk), disputerer i april Høgskulelektor Roy Andreassen (pedagogikk), ansvarleg temaområde skulekultur Høgskulelektor Grete D. Berg (pedagogikk) Høgskulelektor Siv M. Gamlem (pedagogikk) Høgskulelektor Birgitte F. Grimstad (norsk) Høgskulelektor Randi Myklebust (pedagogikk) Høgskulelektor Hilde Opsal (matematikk) Høgskulelektor Frode Opsvik (matematikk) Høgskulelektor Leif Bjørn Skorpen (matematikk) Høgskulelektor Bjørnar Sæterås (matematikk) 9

10 Litteratur Aasen, J., & Mønness, E. (2005). Elever fra språklige minoriteter i grunn- og videregående skole: en studie av ressurssituasjonen i norsk-som-andrespråkundervisningen. Oppdragsrapport/Høgskolen i Hedmark; nr Alseth, B., Breiteig, T & Brekke, G. (2003) Endringer og utvikling ved R97 som bakgrunn for videre planlegging og justering matematikkfaget som kasus. Notodden: Telemarksforsking. Apelgren, B. M. (2001). Foreign Language Teachers Voices: Personal Theories and Experiences of Change in Teaching English as a Foreign Language. Gothenburg: Acta Universitatis Gothoburgensis. Arfwedson, G. (1985). Scool Codes and Teacher's Work. Malmö: CWK Gleerup. Bachmann, K. E. (2005). Læreplanens differens. Formidling av læreplanen til skolepraksis. Trondheim, doktoravhandling: NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institutt. Bachmann, K. E., & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Volda: Høgskulen i Volda. Bachmann, K., Sivesind, K., Afsar, A., & Hopmann, S. (2004). Hvordan formidles læreplanen? En komparatv evaluering av læreplanbaserte virkemidler - deres utforming, konsistens og betydning for læreres praksis. Kristiansand: Høskolen i Agder, Høyskoleforlaget. Berge, K.L., Evensen, L.S., Hertzberg, F., & Vagle, W. (red. 2005). Ungdommers skrivekompetanse, bind I og II. Oslo: Universitetsforlaget. Blichfeldt, J. F. (2003). Lære for livet? Skolen som møteplass for mening og mestring. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet, Rapport 7/2003. Cobb, P. & Bauersfeld, H (1995). The Emergence of Mathematical Meaning: Interaction in Classroom Cultures. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum. Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004). En skole i bevegelse. Evaluering af satsningen på kvalitetsudvikling i den norske grundskole. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Dale, E. L., & Wærness, J. I. (2003). Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Rom for alle - blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Dale, E. L., Wærness, J. I., & Lindvig, Y. (2005). Tilpasset og differensiert opplæring i lys av Kunnskapsløftet. Oslo: Læringslabbens publikasjon 10, Drew, I. (2004). Survey of English Teaching in Norwegian Primary Schools. Stavanger: Stavanger University College. Eikrem, B. O. (Kjem) Between 'filling up hard disks' and 'looking for talents and creativity'. Teaching English as a foreign language in the 21st century: Perceptions, attitudes, dilemmas, types of talk and educational needs. Avhandling (dr. polit.) levert ved UiO, ILS/UV-fakultetet. Forventa disputas i april English, L. D., & Bussi, M. G. B. (Eds.). (2002). Handbook of international research in mathematics education. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum. Grønmo, L. S., Bergem, O. K., Kjærnsli, M., Lie, S., & Turmo, A. (2004). Hva i all verden har skjedd i realfagene? Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Håstein, H., & Werner, S. (2003). Men de er jo så forskjellige. Tilpasset opplæring i vanlig undervisning. Oslo: Abstrakt forlag. Haug, P. (2004). 65 år med tilpassa opplæring i grunnskulen. I Hamre, P., Langlo, O., Monsson, O. & Osdal, H. (red.), Fag og fagnad : festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober Volda: Høgskulen i Volda. Haug, P. (red.). (2006). Begynnaropplæring og tilpassa undervisning. Volda: Høgskulen i Volda. Hopmann, S. (1997). Wolfgang Klafki och den tyska didaktiken. I Uljens, M. (red.), Didaktik. Lund: Studentlitteratur. Hopmann, S., & Künzli, R. (1994). Topik der Lehrplanung: Das Aarauer Lehrplannormal. Bildungsforschnung und Bildungspraxis(2). Hopmann, S., & Künzli, R. (1998). Entscheidungsfelder der Lehrplanung. I Hopmann, S. & Künzli, R. (red.), Lehrpläne: Wie sie entwickelt werden und was von ihnen erwartet wird. Nationales Forschungsprogramm 33, Wirksamkeit unserer Bildungssysteme. Chur: Rüegger. Ibsen, E. (2004). Engelsk i Europa Acta Didactica 2, Institutt for lærarutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Imsen, G. (2003). Skolemiljø, læringsmiljø og elevutbytte. En empirisk studie av grunnskolens 4., 7. og 10. trinn. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., Roe, A., & Turmo, A. (2004). Rett spor eller ville veier. Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Klette, K. (red., 2003). Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultetet og Norges forskningsråd. Klette, K. (red., 2004). Fag og arbeidsmåter i endring. Tidsbilder fra norsk grunnskole. Oslo: Universitetsforlaget. 10

11 Kulbrandstad, L. I. (2003). Minoritetselevers skoleprestasjoner - dokumenterte prestasjonsforskjeller, hvordan går vi videre? I Aasen, J., Engen, T. O. & Nes, K. (red.), Ved nåløyet. Rapport fra konferansen "Hvordan klarer minoritetselevene seg i skolen?" Høgskolen i Hedmark, rapport nr Künzli, R. (1998). The Common Frame and the Places of Didaktik. In Gundem, B. B. & Hopmann, S. (Eds.), Didaktik and/or Curriculum. An International Dialogue. New York: Peter Lang. Künzli, R. (2000). German Didaktik: Models of Re-presentation, of Intercourse, and of Experience. In Westbury, I., Hopmann, S. & Riquarts, K. (Eds.), Teaching as a Reflective Practice. The German Didaktik Tradition. Mahwah New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Lester, F. K. (Ed.). (2006). The handbook of research on mathematics education. London: Information Age. Lie, S., Kjærnsli, M., Roe, A., & Turmo, A. (2001). Godt rustet for framtida? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. Oslo: Programme for International Student Assessment og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Lindensjö, B., & Lundgren, U. P. (2000). Utbildningsreformer och politisk styrning. Stockholm: HLS Förlag. Luhmann, N. (2000). Sociale systemer. Grundrids til en almen teori. København: Hans Reitzels Forlag. Lund, A. (2004). The Teacher as Interface. Teachers of EFL in ICT-rich Environments: Beliefs, Practices, Appropriation. Doctoral dissertation, University of Oslo. Nordahl, T. (2005). Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen. Oslo: NOVA Rapport 19/05. NOU 1995:18. Ny lovgivning om opplæring. Rasmussen, J. (2004). Undervisning i det refleksivt moderne. Politik, profesjon, pædagogik. København: Hans Reitzels Forlag. Senge, P. (2000). Schools that learn. London: Nicholas Brealey Publishing. Simensen, A. M. (2005). Fremmedspråklærerens nye rolle: Frigjort og med større faglig og undervisningsmetodisk myndighet ved målstyring? Språk og språkundervisning, 2: 4-7. Skaalvik, E. (1999). Faglige og sosiale støttetiltak. Skolens vurdering av behov og tilbud. Spesialpedagogikk, Spesialutgave: Artikler fra forskningsprogrammet "Spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling ( ). Solli, K.-A. (2005). Kunnskapsstatus om spesialundervisning i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Solstad, K. J., Rønning, W., & Karlsen, E. (red.). (2003). Tema- og prosjektarbeid og bruk av lokalt lærestoff etter L97. Sluttrapport fra prosjektet "Likeverdig skole i praksis". Bodø: Nordlandsforskning, NFrapport nr St.meld. nr. 30 ( ). Kultur for læring. Telhaug, A. O. (2005). Kunnskapsløftet - ny eller gammel skole. Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Thomas, W. P., & Collier, V. P. (2002). A National Study of School Effectiveness for Language Minority Students Long-Term Academic Achivement. University of California, Santa Cruz,: Center for Research on Education, Diversity & Excellence (CREDE). Westbury, I. (1998). Teaching as a Reflective Practice: What might Didaktik Teach Curriculum? In Westbury, I., Hopmann, S. & Riquarts, K. (Eds.), Teaching as a Reflective Practice. The German Didaktik Tradition. Mahwah New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Westbury, I. (2000). Teaching as a Reflective Practice: What might Didaktik Teach Curriculum? In Westbury, I., Hopmann, S. & Riquarts, K. (Eds.), Teaching as a Reflective Practice. The German Didaktik Tradition. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Øzerk, K. (2003). Sampedagogikk. Vallset: Oplandske Bokforlag. 11

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Om elever sin munnlege aktivitet i matematikk. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda

Om elever sin munnlege aktivitet i matematikk. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda Om elever sin munnlege aktivitet i matematikk, Høgskulen i Volda Kva forbinder du med matematikk? Mogens Niss: Åtte matematiske kompetanser Å kunne spørje og svare i, med og om matematikk Tankegangskompetanse

Detaljer

Prosjektet Kvalitet i opplæringa (KIO)

Prosjektet Kvalitet i opplæringa (KIO) Notat 4/2008 Øyvind Halse og Peder Haug (red.) Prosjektet Kvalitet i opplæringa (KIO) Tilbakemelding til skulane 2008 VOLDA Prosjekttittel Prosjektansvarleg Prosjektleiar Finansiering Redaktørar Ansvarleg

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering

Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Lærerspesialisten invitasjon til å delta i pilotering Fagleg karriereveg «Lærerspesialister - invitasjon til å delta i pilotering» Kunnskapsdepartementet inviterar kommunar og fylkeskommunar til å delta

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Utfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema

Utfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema Utfordringa: Avgrensinga Ei ramme for å forstå felles utfordringar Pedagogisk skuleleiing Arbeidsforma i samarbeidet mellom Flora vgs og ungdomskulane. Elevundersøkinga seier Forskning seier Samarbeidstema

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318)

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Søknadssum: 180 000 Varighet: Ettårig Kategori: Forprosjekt Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m.

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m. Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 17.06.2015 06.05.2015 15/00907-2 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2015/2942 62 24142220

Detaljer

Læreplanarbeid som prosess i skulen

Læreplanarbeid som prosess i skulen Notat 4/2007 Siv Therese Måseidvåg Gamlem Læreplanarbeid som prosess i skulen VOLDA 2007 Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Siv Therese Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda 0805-8075 Siv

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer