Iløpet av de siste ti årene er det gjennomført

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Iløpet av de siste ti årene er det gjennomført"

Transkript

1 Artikel SVERRE NESVÅG TERJE LIE Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat arbeidsliv Iløpet av de siste ti årene er det gjennomført en rekke studier om alkoholbruk blant ansatte i ulike deler av arbeidslivet. Flere studier har vist at alkoholbruk har negative konsekvenser for arbeidslivet, på en rekke felter. Det er vist sterke, om enn komplekse, sammenhenger mellom alkoholbruk og fravær (Bross 1992; Grimsmo & Rossow 1997; Hammer 1999), ulykker (Webb et al. 1994; Macdonald et al. 1998), yteevne og kvalitet på utført arbeid (Blum et al. 1993; French et al. 1995; Bennet & Lehman 1998) og på sosiale relasjoner på arbeidsplassen (Henderson et al. 1996). Det er gjennomført svært få studier om bruk av andre rusmidler enn alkohol, men French et al. (op cit.) har vist tilsvarende negative konsekvenser ved bruk av illegale rusmidler og utilsiktet bruk av vanedannende medikamenter. På den annen side har noen studier pekt på at både ansatte og ledere har klare positive forventninger til alkoholbruk i tilknytning til arbeid, og da spesielt som en opplevd effektiv strategi for å mestre arbeidsbelastninger og skape gode sosiale relasjoner og fellesskap (Cooper et al. 1990; Henderson op cit.). Forskningen har vist at slike forventninger (og normer) utvikles i samspill med andre, på ulike arenaer, blant ABSTRACT S. Nesvåg & T. Lie: Alcohol & drug use among employees in the private business sector in Norway AIMS The aims of this study were to map the amounts and patterns of alcohol & drug (a&d) use among employees, to analyze the relationships between a&d use and the experienced negative and positive effects of such use, and to analyze how conditions of work and structural and cultural factors in the workplace affect the a&d use of employees. METHOD A total of employees from 74 companies took part in the survey, giving a response rate of 34%. Given this low response rate, the sample was still considered representative, controlling for sex, age, industry, company size and geography. RESULTS 2.6% of the employees had used illegal drugs and 18% had used prescribed drugs the last year. 3% had used prescribed drugs each week. There were strong connections between illegal drug use and negative consequences for the workplace (absenteeism, accidents and intoxication at work), but it seemed that none of the workplace factors affected the use of illegal drugs. Extensive use of prescribed drugs was strongly connected to experiencing bad working conditions and high absenteeism. 95% of the employees had used alcohol the last year. Based on the answers about the amounts of alcohol 91

2 consumed the last two weeks, 4% of the women and 5% of the men in the sample could be characterized as heavy drinkers (according to WHO genderspecific limit values). High alcohol consumption is shown to be correlated to negative effects such as absenteeism (only short-term), accidents and intoxication at work. Demographic factors such as sex, age, marital status and caring responsibilities played a lesser role in explaining the variation in drinking among employees in this sample, and especially the variation in workrelated drinking. Neither did the conditions of work explain the variation in drinking. Instead, such factors as number of work journeys abroad, hours working outside the permanent worksite, norms and beliefs (especially beliefs about alcohol as a strategy for coping with work strain), offer explanations for the variation in drinking among employees. CONCLUSIONS Alcohol and drugs use among employees is a twofold challenge to the working life. First, it is a challenge to prevent the negative effects of a&d use on the workplaces and the employees. Second, it is a challenge to prevent the many occasions for drinking in relation to work, and the structural and cultural factors in the workplace, from having a major negative impact on the alcohol and drug use of employees. KEY WORDS work, alcohol, drugs, Norway annet på arbeidsplassen (Kjærheim et al. 1995). Mye tyder på at normer og forventninger (rusmiddelkulturen) har stor innflytelse på de ansattes rusmiddelvaner (Ames & Janes 1992). I internasjonal forskning har en forsøkt å integrere dette kulturperspektivet med andre mer tradisjonelle arbeidsmiljøperspektiv som fremmedgjøring, stress og graden av sosial kontroll eller støtte. Fra den amerikanske forskningen har en sett at en slik integrert modell har den største forklaringskraften i forhold til de ansattes alkoholbruk (Ames & Grube 1999: Macdonald et al. 1999; Bacharach et al. 1999). Samtidig har en i den amerikanske forskningen forsøkt å vise hvordan både demografiske forhold og mer strukturelle forhold ved arbeidslivet kan forklare variasjonene i vaner. Howland et al. (1996) har, i en stor amerikansk undersøkelse, vist at faktorer knyttet til yrke, bransje, geografisk plassering og intern organisasjonsmessig posisjon forklarer noe av variasjonen. Men også i denne undersøkelsen ble det pekt på den særegne kulturen (felles normer og forventninger) på den enkelte arbeidsplass, som den viktigste forklaringsfaktoren. Med noen få viktige unntak (Colling 1989; Lindén-Boström 1990; Kjærheim op cit.), er det meste av denne forskningen fra amerikansk arbeidsliv. Men resultatene fra de amerikanske undersøkelsene kan vanskelig overføres direkte til nordiske forhold. Til det er arbeidslivet for forskjellig. Mobiliteten både geografisk og mellom arbeidsplasser er mindre i Norden og forholdet mellom bedrifter og samfunnet rundt, er et annet. Amerikansk og nordisk arbeidsliv er gjennomgående svært forskjellig når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø og relasjoner mellom ansatte og ledelse. Dermed mener vi at de amerikanske undersøkelsene om betydningen av faktorer som fremmedgjøring, stress, sosial kontroll/støtte og normer og forventninger til alkoholbruk i tilknytning til arbeid, vanskelig kan overføres direkte til norske og nordiske forhold. En enda viktigere problemstilling er å se på i hvilken grad og på hvilken måte bruken av alkohol er knyttet til arbeidet. Denne problemstillingen tas lite opp i litteraturen, men for arbeidslivet er den helt vesentlig. For det første tyder mye på at utviklingstrekk i arbeidslivet har skapt flere situasjoner for alkoholbruk i grenselandet mellom hva som regnes som arbeid og hva som regnes som fritid (Nesvåg et al. 1999). Dette alkoholforbruket har stor betydning for arbeidslivet, både fordi det kan ha negative konsekvenser for helse, sikkerhet, 92

3 sosialt miljø, bedriftens anseelse og kvaliteten på utført arbeid, men også fordi det oppleves å ha positive funksjoner i forhold til fellesskapsopplevelse og gode interne og eksterne relasjoner. Vi har tidligere ikke visst mye om omfanget av dette forbruket og hvordan de ansattes alkoholforbruk fordeler seg mellom situasjoner med ulik tilknytning til arbeidet. Målene for denne undersøkelsen Dette er den første undersøkelsen om bruk av alkohol og andre rusmidler blant ansatte i Norge, som både dekker hele landet og flere bransjer. Det første målet med denne undersøkelsen var å kunne gi en oversikt over omfang og mønster i bruk av alkohol og andre rusmidler blant ansatte i norsk arbeidsliv, sammenlignet med undersøkelser fra andre land. Målet var også å undersøke hvordan alkoholforbruket til de ansatte fordeler seg mellom situasjoner med ulik tilknytning til arbeid. Videre var målet med undersøkelsen å analysere hvordan ulike faktorer knyttet til demografi, bransetilknytning, geografisk plassering, karakteristika for arbeidsplassen og arbeidsforholdet, arbeidsmiljøet og normer og forventninger til rusmiddelbruk, kunne forklare variasjonen i de ansattes bruk av alkohol og andre rusmidler. Igjen var det et mål å kunne sammenligne våre resultater med undersøkelser fra andre land. Utvalg Antallet sysselsatte i Norge i år 2000 var 2,3 millioner personer. Av disse var ansatte i det som i denne undersøkelsen er kalt næringsgruppe 1; industri, bergverk, bygg og anlegg, i næringsgruppe 2; varehandel, hotell/restaurant og transport og i næringsgruppe 3; finans, eiendom og forretningstjenester (konsulent, forskning, IKT m.m.). Det er de 1,33 millioner ansatte i disse næringene som er populasjonen i denne undersøkelsen, dvs. alle næringer i det som vanligvis omtales som privat arbeidsliv, med unntak av primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Det finnes ikke noe samlet register over ansatte i Norge som det var mulig å trekke et utvalg fra. Vi måtte derfor først trekke et utvalg bedrifter fra det nasjonale bedriftsregisteret i Norge. Gjennom Statistisk Sentralbyrå fikk vi trukket et stort utvalg bedrifter (456) innen de tre næringsgruppene og innen tre størrelseskategorier innen hver av de tre næringsgruppene: 2 20 ansatte, ansatte og bedrifter med mer enn 200 ansatte. Vi skrev så brev til disse bedriftene med forespørsel om de kunne bistå oss med direkte utdeling av skjemaer til de ansatte eller med navn- og adresselister over ansatte som vi kunne sende skjemaet til. Dette ville kreve en del arbeid av bedriftene (arbeid med å få aksept fra de ansatte om å bistå oss på denne måten og en del praktisk arbeid). Vi regnet derfor med et stort frafall i denne runden. Til sammen 77 bedrifter svarte at de ville bistå oss i undersøkelsen. Disse var tilstrekkelig godt fordelt i forhold til størrelse og næringsgrupper, til at vi kunne vente å oppnå et representativt utvalg ansatte i undersøkelsen. Det neste trinnet i utvalgsprosessen var så å trekke et utvalg ansatte fra de 77 bedriftene. Vi trakk ut alle ansatte i bedrifter med under 50 ansatte, halvparten i bedrifter med ansatte, en fjerdedel i bedrifter med ansatte og ti prosent i 93

4 de få bedriftene i utvalget som hadde over 500 ansatte. Til sammen ga dette oss et utvalg på ansatte. I nesten alle de undersøkelser vi kjenner til, har en valgt å trekke utvalget fra noen få bedrifter og dermed har en kunnet gå ut med omfattende informasjon, drive et omfattende motivasjonsarbeid og purre på de som ikke svarer. I slike undersøkelser har en typisk oppnådd svarprosenter rundt 75. I denne undersøkelsen var det en god representativitet i utvalget av ansatte, som var det viktigste. Vi måtte dermed ha med en tilstrekkelig bredde av bedrifter for å sikre en slik representativitet. Dermed måtte vi altså ty til en slik to-trinns utvelgelsesprosess som vi har beskrevet. Vi hadde heller ingen muligheter for å purre på dem som ikke hadde svart oss innen fristen. Det gjorde at vi ikke kunne forvente noen høy svarprosent. Svarprosenten ble 34 %, dvs. at vi fikk svar fra ansatte. Med denne svarprosenten har det vært nødvendig å vurdere representativiteten på så mange måter som mulig. Vi fikk svar fra ansatte i 74 av de 77 bedriftene vi hadde sendt skjemaer til. Svarprosenten var også nokså lik i alle størrelseskategoriene av bedrifter. I tabell 1 har vi sammenlignet utvalget med tilgjengelig statistiske opplysninger om populasjonen ansatte i privat arbeidsliv (Statistisk Sentralbyrå, Sysselsettingsstatistikk). Tabellen viser at fordelingen på kjønn og alder i vårt utvalg var nokså lik den vi finner i populasjonen. Andelen helt unge ansatte var noe lavere enn i populasjonen og siden rusmiddelbruken tradisjonelt varierer svært mye med alder, må vi ta hensyn til dette i vår diskusjon av resultatene fra undersøkelsen. Denne undersøkelsen var rettet mot privat arbeidsliv, og i denne de- Tabell 1. Vurdering av representativitet. Variabler Utvalget Populasjonen % % Andel kvinner Alder: <25 år år år og eldre Landsdel: Nord/Midt-Norge Vest/Sør-Norge Øst-Norge Næringsgruppe: Næringsgr Næringsgr Næringsgr Andel fast dagarbeid len av arbeidslivet er kjønnsfordelingen som vist i tabellen. I det offentlige arbeidslivet er det kvinnene som er i klart flertall, med en andel på 68 %. Siden rusmiddelbruken tradisjonelt har vært svært forskjellig for kvinner og menn, må vi ta hensyn til denne store forskjellen mellom privat og offentlig arbeidsliv og ikke automatisk generalisere fra privat arbeidsliv til arbeidslivet totalt. Det var en noe større andel ansatte i vårt utvalg som arbeidet i industrien og som var bosatt på Vestlandet, i forhold til fordelingen på disse to variablene i populasjonen. Vi så at svarprosenten var spesielt høy fra noen få større oljeindustriarbeidsplasser på Vestlandet og dette forklarer det meste av denne forskjellen. I tabellen ser vi også at andelen som arbeider fast dagtid er noenlunde den samme som i populasjonen. Et siste moment i vurderingen av representativiteten er når på året undersøkelsen ble gjennomført. Vi sendte ut skjemaene i april og unngikk dermed spesielle anled- 94

5 ninger for rusmiddelbruk, som ferier og høytider. Ut fra disse opplysningene mener vi at vårt utvalg er rimelig representativt og gir grunnlag for å kunne trekke generelle konklusjoner, selv om svarprosenten i undersøkelsen ble lav. Under avsnittet om resultater vil vi også kunne sammenligne rusmiddelvanene i vårt utvalg med informasjon om rusvaner i andre undersøkelser, både blant ansatte og i befolkningen totalt. Disse sammenligningene bidrar også til vurderingen av hvor representativt vårt utvalg er for populasjonen av ansatte. Metode Spørreskjemaet ble laget så kort som mulig. Det inneholdt spørsmål om demografi, om selve arbeidsplassen, om ansettelsesforhold, om sykefravær, om arbeidsmiljøet, om normer og forventninger i forhold til rusmiddelbruk, om konsekvenser av rusmiddelbruken, og selvsagt flere spørsmål om selve bruken av alkohol, vanedannende medikamenter og illegale rusmidler. Når det gjelder alkohol valgte vi, i tillegg til spørsmål om frekvens av drikking det siste året, også å få et mål på omfang og situasjoner for bruk ved å spørre detaljert om bruk hver av de to siste hele ukene før utfyllingen av skjemaet. Dette er en metode som er sjelden brukt, men som i andre undersøkelser har vist seg å ha en god reliabilitet og validitet (Webb et al. 1994). I mange undersøkelser regner en seg fram til forbruket ved å spørre om vanlig hyppighet og vanligvis hvor mye det drikkes ved hver anledning. I flere amerikanske undersøkelser (se for eksempel Grunberg & Moore & Greenberg 1998) spør man etter hvor mange ganger respondentene har drukket 5 standard alkoholenheter, AE (1 AE = 12,8 g ren alkohol) i løpet av en gitt tidsperiode. Dette kan nok være en tilfredsstillende metode for å skille ut det som ofte betegnes som heavy drinking. Men vårt mål var å se på hele variasjonen i forbruk og knytte forbruket konkret til situasjoner med og uten tilknytning til arbeid. Situasjoner som er definert å ha tilknytning til arbeid er: med kolleger på fritiden, sosiale arrangement i regi av ledelsen eller andre på arbeidsplassen, under arbeidsreiser, i forbindelse med kurs, seminar, teambuilding, i forbindelse med representasjon og situasjoner under utførelsen av selve arbeidet. Av disse, vil nok de fleste oppleve at den første situasjonen har en relativt svak tilknytning til arbeidsplassen, mens den siste har så sterk tilknytning til arbeidet, at bruk av alkohol i slike situasjoner ville være ulovlig i henhold til arbeidsreglementet i de aller fleste norske bedrifter. De fire andre typene av situasjoner vil de fleste oppleve å ligge i en slags gråsone mellom arbeid og fritid. Resultater Antallet brukere av vanedannende legemidler og illegale rusmidler var relativt lite og det er vanskelig å vurdere hvor representativ undersøkelsen er for bruken av disse stoffene. Vi har derfor valgt å være relativt kortfattet i presentasjonen av resultatene fra denne delen av undersøkelsen. I forhold til bruk av alkohol mener vi å ha et langt mer solid materiale og vår videre analyse vil derfor legge hovedvekten på denne delen av materialet. 95

6 Bruk av vanedannende legemidler Av de som svarte på dette spørsmålet (3 % missing), oppga 19 % at de hadde brukt et vanedannende legemiddel noen få eller flere ganger siste året. Med vanedannende legemiddel menes her reseptbelagte sovemidler, beroligende midler og smertestillende midler. De fleste av disse hadde bare brukt slike legemidler noen få ganger. 4 % oppga at de hadde brukt vanedannende legemidler en gang hver måned eller oftere, 3 % hadde brukt slike legemidler hver uke og 1 % hver dag. 2 % oppga at de hadde brukt legemidlene i større doser eller for andre formål enn avtalt med legen og 2 % oppga at de hadde brukt slike legemidler som ikke var forskrevet av egen lege. Vi har ingen data om andelen brukere av slike legemidler for hele befolkningen. Men den samme skjeve fordelingen i bruken av vanedannende legemidler ble funnet i en undersøkelse av apotekkunders kjøp av slike legemidler (kjøpt ut fra resept fra lege, Smith-Solbakken & Lie 1999). Over en periode på ett år kjøpte 80 % av kundene under 100 definerte døgndoser (ddd), mens 2 % kjøpte over 600 ddd. Det var en svakt signifikant sammenheng mellom bruk av vanedannende legemidler og alkoholforbruk, men her fant vi en interessant kjønnsforskjell: De kvinnene som hadde brukt slike legemidler hver dag, var den gruppen som hadde drukket aller minst, mens de mennene som hadde brukt slike legemidler hver dag, var den gruppen som hadde drukket aller mest. Vi fant ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom legemiddelbruk og noen demografiske variabler eller i forhold til bransjer. Vi fant en svak, signifikant sammenheng mellom høy hyppighet i bruk av legemidler og det å ikke ha ledende oppgaver i bedriften. Blant ansatte som arbeidet 2 eller 3 skift eller gikk i turnus, var det en noe høyere andel som hadde brukt vanedannende legemidler siste året. Vi fant også svake, men signifikante sammenhenger mellom fysisk og psykisk arbeidsmiljø og høy hyppighet i bruk av vanedannende legemidler. Tilsvarende fant vi også en svak, men signifikant sammenheng mellom en opplevelse av frihet i jobben/et godt samhold og en lav hyppighet i bruk av vanedannende legemidler. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom endring i arbeidskapasitet eller i sosiale relasjoner og fellesskap og bruk av vanedannende legemidler. Men vi fant signifikante sammenhenger mellom høy hyppighet i bruk av slike legemidler og opplevelse av konsekvenser som mestring av arbeidsbelastninger og konsekvenser i form av fravær, rusrelatert ulykke og påvirkning på arbeid. Vi fant også klare signifikante sammenhenger mellom oppgitt sykefravær og høy hyppighet i bruk av slike legemidler. Særlig sterk var sammenhengen mellom antall sykefraværsdager og legemiddelbruk. Bruk av illegale rusmidler Av de ansatte som svarte på dette spørsmålet (3 % missing), var det 32 ansatte (2,6 %) som oppga at de hadde brukt cannabis (hasj, marihuana) og/eller et annet narkotisk stoff, en eller flere ganger det siste året. De aller fleste av disse hadde kun brukt cannabis. I den videre presentasjonen har vi derfor konsentrert oss om disse. I en landsdekkende undersøkelse av rusvanene til den norske befolkningen (15 64 år) i 1999 (SIRUS, ikke publisert, sitert i NOU 2003:4), fant en at 4,5 % hadde brukt 96

7 cannabis siste år. Vårt resultat på 2,6 % brukere, synes derfor å kunne være rimelig representativt for den voksne, yrkesaktive delen av befolkningen. Det var en svak, men signifikant sammenheng mellom bruk av cannabis og alkoholforbruk, og tilsvarende mellom bruk av cannabis og bruk av vanedannende legemidler. Ut over dette fant vi svært få signifikante sammenhenger mellom noen av de variabler vi analyserte og bruken av illegale rusmidler, verken når det gjaldt demografi eller kjennetegn ved arbeidsplassen og arbeidsforholdet. Når vi så på andelen brukere var det noen forskjeller som kan være av en viss interesse, men tallene var små og beheftet med stor usikkerhet: Det var en høyere andel ansatte med uregelmessige arbeidstidsordninger som brukte illegale rusmidler, og da særlig blant de med sterkt varierende arbeidstid (9 % brukt siste år), men ingen signifikant sammenheng. Det var svake, men signifikante sammenhenger mellom bruk av cannabis og andel av arbeidstiden utenfor fast arbeidssted og mellom bruk av cannabis og antall arbeidsreisedøgn utenlands. Vi fant ingen sammenhenger mellom noen arbeidsmiljø-faktorer og bruk av illegale rusmidler. Vi fant en svak, men signifikant sammenheng mellom bruk av cannabis og bruk av rusmidler som mestring av arbeidsbelastninger og en sterk, signifikant sammenheng mellom slik bruk og selvopplevde negative konsekvenser i forhold til arbeidsplassen (fravær, ulykker og det å være beruset på jobb), men bare en svak, signifikant sammenheng mellom bruk av cannabis og totalt antall ganger med fravær fra jobb. Alkoholbruk I SIRUS-undersøkelsen fra 1999 (op cit.) var det 11 % av hele den voksne befolkningen (15 64 år) som oppga å være avholdne fra bruk av alkohol. Av de ansatte i undersøkelsen, var det 5 % som oppga å ikke ha drukket alkohol noen gang siste året. Dette er den samme andelen ikke-brukere som Kjærheim (op.cit.) fant i sin undersøkelse fra hotell- og restaurantbransjen. Mye tyder på at det er færre avholdne i den yrkesaktive befolkningen enn i den samlede voksne befolkningen og vårt utvalg synes å være rimelig representativt i forhold til dette. Av de ansatte i vår undersøkelse, oppga 36 % at de hadde drukket alkohol en gang i uka eller oftere. Forbruk I denne undersøkelsen beregnet vi forbruk ut fra det de ansatte oppga å ha drukket de to siste hele ukene før de fylte ut skjemaet. Av de ansatte oppga 62 % å ha drukket alkohol en eller flere ganger i løpet av disse to ukene. Våre videre analyser tok utgangspunkt i forbruket til disse 767 ansatte (samme kjønnsfordeling som i hele utvalget). Her ligger det en klar feilkilde, fordi de som ikke fylte ut denne delen av skjemaet, både kan være ansatte som ikke hadde drukket noe de siste to ukene og de som hadde drukket noe, men som av ulike grunner ikke fylte ut denne delen av skjemaet (missing). Vi vet at det i undersøkelser som dette, alltid er en stor grad av under-rapportering. Vanligvis skjer underrapporteringen ved at respondenter oppgir et for lavt antall drikkeanledninger eller et for lavt gjennomsnittlig forbruk pr. anledning. Vi mener vår metode dempet noe av disse effektene, men at flere kan ha valgt å ikke oppgi noe forbruk i det hele tatt disse 97

8 to ukene, selv om de hadde drukket. WHOs grenseverdier for risikofull drikking er 14 AE (1 Alkohol Enhet = 12,8 g. ren alkohol) pr. uke for kvinner og 21 AE pr. uke for menn, ofte betegnet som å drikke på rødt (Fauske 1993). I tillegg har vi i Norge operert med en lavere grenseverdi for drikking med sannsynlig risiko for ulike typer skadevirkninger: over 9 AE per. uke for kvinner og over 13 AE for menn, betegnet som det å drikke på gult. 4 % av kvinnene i hele vårt utvalg og 5 % av mennene, hadde drukket på rødt, mens 7 % av kvinnene og 6 % av mennene hadde drukket på gult. Til sammen betyr det at 11 % av både kvinnene og mennene hadde drukket på gult eller rødt ut fra de kjønnsspesifikke grenseverdiene. Siden vi spurte etter eksakt antall AE hver av dagene i 14 dagers perioden, kunne vi sammenligne resultatene fra undersøkelser med ulike definisjoner av heavy drinking. I tabell 2 har vi sammenlignet våre resultater med resultatene i fire andre studier. Som vi ser av denne tabellen, fant vi at andelen storkonsumenter i vårt utvalg var på samme nivå som blant norske hotell- og restaurantansatte og amerikanske ledere, mens den var noe høyere enn blant svenske helse- og sosialarbeidere, og langt lavere enn blant australske mannlige industriarbeidere. Av de 767 ansatte som hadde drukket i løpet av de to ukene vi spurte om, var det 230 ansatte (30 %) som hadde drukket i arbeidsrelaterte situasjoner. Andelen av totalforbruket disse to ukene som disse 230 ansatte hadde drukket i arbeidsrelaterte situasjoner, var imidlertid så høyt som 43 %. Av dette var 10 % av forbruket knyttet til situasjonen med den svakeste tilknytningen til arbeidet; med kolleger på fritiden og kun 3 % til situasjonen med den sterkeste tilknytningen, dvs. under selve utførelse av arbeidet. 30 % av forbruket var altså knyttet til situasjonene i gråsonen mellom arbeid og fritid. Den store andelen av forbruket knyttet til arbeidsrelaterte situasjoner, skyldtes både at de som drakk i arbeidsrelaterte situasjoner hadde drukket oftere og mer i hver situasjon. Dersom vi så det arbeidsrelaterte forbruket i forhold til totalforbruket (det samlede forbruket de to aktuelle ukene) til alle som hadde drukket disse to ukene (767 personer), så utgjorde Tabell 2. Sammenligning andel heavy drinking. Sammenlignende Grenseverdier Sammenl. undersøkelse Vår undersøkelse undersøkelse kvinner/menn kvinner/menn kvinner/menn AE pr. uke % % Kjærheim et al Hotell/restaurant, Norge 11/22 AE 6/6 7/5 Lindén-Boström 1990 Helse/sosial, Sverige 4/7 AE 20/20 26/24 Howland et al Ledere, USA 14/14 AE 7 4/11 Webb et al.1994 Mannlige industriarbeidere, Australia /42 AE /10 /1 98

9 det arbeidsrelaterte forbruket 26 % av totalforbruket. Det arbeidsrelaterte forbruket var i gjennomsnitt 10 AE pr. uke for de som hadde drukket i arbeidsrelaterte situasjoner (N=230), mens totalforbruket for alle som hadde drukket disse to ukene var på 8 AE pr. uke (N=767). (Vi bruker her AE pr.uke som mål for lettere å kunne sammenligne med andre undersøkelser og definerte grenseverdier). Variasjonen i forbruk mellom de ansatte, er imidlertid langt større for det arbeidsrelaterte forbruket enn for det ikke-arbeidsrelaterte forbruket. I den totale befolkningen regner man med at menn drikker dobbelt så mye som kvinner, at personer i aldersgruppen år drikker dobbelt så mye som de over 30 år, og at det også er en rekke andre demografiske kjennetegn ved variasjonen i forbruket (Stortingsmelding nr. 17, ). I vårt utvalg fant vi noen av de samme forskjellene. Vi fant svake, men statistisk signifikante sammenhenger mellom totalt alkoholforbruk og demografiske kjennetegn som kjønn, alder, sivilstatus og om en bodde sammen med barn eller ikke. Gjennomsnittlig drakk menn mer enn kvinner, de under 30 år mer enn de som var eldre enn 30 år, ugifte/separerte/skilte betydelig mer enn gifte/samboende, og personer som bodde uten barn noe mer enn de med barn. Når vi skilte ut det arbeidsrelaterte forbruket, ble imidlertid bildet noe annerledes. Vi fant ingen signifikante sammenhenger mellom de demografiske variablene og det arbeidsrelaterte forbruket (unntatt for sivilstatus). Forskjellene i det gjennomsnittlige arbeidsrelaterte forbruket, mellom kvinner og menn og mellom ulike aldersgrupper, var også mindre. Vi fant de samme forskjellene i forhold Tabell 3. Bruk av alkohol siste to uker, totalt og arbeidsrelatert. Sosiodemografiske kjennetegn Variabler Alkoholfor- Arbeidsbruk siste relatert to uker forbruk (N=767) (N=230) AE 1 (gjennomsnitt pr. uke) 8 10 Kjønn * 2) I. S 3). Kvinner, AE 6 9 Menn, AE 8 11 Alder 2 * I. S. <30 år, AE år, år og eldre, AE 8 11 Barn i husholdningen * I. S. Bor ikke med barn, AE 9 11 Bor med barn, AE 7 9 Sivilstatus * * Ugift og før gift AE Gift og sambo AE 7 9 Høyeste utdanning I. S. I. S. Inntekt I. S. * Ledende oppgaver I. S. I. S. 1) AE=alkoholenheter, 1 AE=12,8 gr. ren alkohol. 2) * = p<0,05, **= p<0,01. 3) I. S. Ikke statistisk signifikant. til kjønn innenfor alle bransjer, men innenfor bedrifter i næringsgruppe 3 (finans, eiendom, forsikring, IKT, konsulent, forskning m.m.), var forskjellene mindre og spesielt det arbeidsrelaterte forbruket relativt høyt. Kvinnene hadde et gjennomsnittlig arbeidsrelatert forbruk pr. uke på 12 AE mens mennene hadde drukket hele 16 AE i gjennomsnitt pr. uke. Kvinnene i disse bransjene drakk imidlertid langt mindre i ikke-arbeidsrelaterte situasjoner (4 AE) mens mennene drakk relativt mye også i slike situasjoner (10 AE). Høyest totalforbruk de to ukene hadde de ugifte og de skilte, uansett kjønn. Men i de arbeidsrelaterte situasjonene var det de ugifte kvinnene og de skilte mennene som 99

10 Tabell 4. Bruk av alkohol siste to uker, totalt og arbeidsrelatert. Variabler Alkoholfor- Arbeidsbruk siste relatert to uker forbruk (N=767) (N=230) Arbeidstidsordninger * 1) * Sterkt varierende arbeidstid, AE 2) Andre ordninger, AE 7 9 Bransje I.S. I.S. Finans, eiendom., kommunikasjon., konsulent,forsikring, 9 12 Andre bransjer AE 7 9 Arbeid utenfor arbeidsplass, tallet på timer, (korrelasjon med forbruk) r 3) = 0,14** r = 0,18** Tallet på reisedøgn utenlands, (korrelasjon med forbruk) r = 0,14** r = 0,22** Arbeidsmiljø Faktor 1 fysisk, (korrelasjon) I. S. I. S. Faktor 2 psykisk, (korrelasjon) I. S. I. S. Faktor 3 frihet i arbeidet, (korrelasjon) I. S. I. S. 1) *=p< 0,05 **=p<0,01. 2) 1 AE=Alkoholenheter: 1 AE=12,8 gr. ren alkohol. 3) Korrelasjon: Pearsons r. hadde det høyeste forbruket, mens de skilte kvinnene drakk svært lite i arbeidsrelaterte situasjoner. I befolkningen totalt er det en sammenheng mellom alkoholforbruk, utdanning og inntekt. I vårt utvalg fant vi en svak, men signifikant sammenheng mellom arbeidsrelatert forbruk og inntekt, men ellers ingen signifikante sammenhenger. Det var ingen signifikant sammenheng mellom alkoholforbruk og de ansattes bransje-tilknytning (kategorisert i næringsgrupper). Men som alt nevnt, var gjennomsnitts-forbruket klart høyest i bedrifter i næringsgruppe 3. Det var en signifikant sammenheng mellom et høyt alkoholforbruk og de mer ustrukturerte arbeidstidsordningene som rotasjon mellom intensive arbeidsperioder og lange friperioder og ordninger med sterkt varierende arbeidstid. Sammenhengen var ekstra sterk mellom slike arbeidstids-ordninger og et høyt arbeidsrelaterte forbruk, og da særlig drikking med kolleger. Det var en signifikant sammenheng mellom alkoholforbruk og antall timer en arbeidet utenfor den faste arbeidsplassen, og sammenhengen var sterkest for det arbeidsrelaterte forbruket. Den samme sammenhengen fant vi i forhold til antall døgn på arbeidsreiser til utlandet, og også her var den sterkeste sammenhengen knyttet til det arbeidsrelaterte forbruket. Vi stilte flere spørsmål om de ansattes opplevelser av eget arbeidsmiljø. En faktoranalyse av svarene viste at spørsmålene dekket tre sider ved arbeidsmiljøet: det fysiske arbeidsmiljøet, det psykiske arbeidsmiljøet og miljøet i forhold til opplevelse av frihet, utviklingsmuligheter og samhold. Verken i forhold til noen av enkeltspørsmålene eller i forhold til de tre arbeidsmiljø- faktorene, var det noen signifikant sammenheng med de ansattes alkoholforbruk. Når vi undersøkte sammenhenger i forhold til enkeltspørsmål, fant vi en interessant signifikant sammenheng mellom høyt forbruk og liten opplevelse av å bli fysisk utmattet av arbeidet. I alt ble det spurt om de ansatte hadde opplevd ni ulike, både positive og negative, konsekvenser av rusmiddelbruken siste år (uavhengig av hvilke rusmiddel det var snakk om). Vi faktoriserte svarene og kom ut med to faktorer som korrelerte signifikant med alkoholforbuket: (1) rusmiddelbruk som mestring av arbeidsbelastninger og (2) beruset på jobb, rusrelatert sykefravær og arbeidsulykker. 100

11 Tabell 5. Bruk av alkohol siste to uker, totalt og arbeidsrelatert. Variabler Alkoholfor- Arbeidsbruk siste relatert to uker forbruk (N=767) (N=230) Konsekvens av rusbruk Faktor 1, individuell mestring av arbeidsbelastning, (korrelasjon) I. S. r=0,29** Faktor 2 negative konsekvenser for arbeidet, (korrelasjon) r=0,33** r=0,40** Faktor 3 relasjon til arbeidsfellesskap, (korrelasjon) r=0,11** I. S. Fravær Fravær fra arbeidet Ja/Nei (forskjell i gjennomsnitt) I. S. I. S. Antall ganger fravær siste år (korrelasjon) I. S. r=0,30 ** Antall dager med sykefravær siste år (korrelasjon) I.S. I.S. Normer Faktor 1, Restriktiv rødsone, (korrelasjon) r 1) = 0,10** 2 r = 0,19** Faktor 2, Liberal gulsone, (korrelasjon) r=0,12** I. S 3. 1) Korrelasjon: Pearsons r. 2) *=p< 0,05 **=p<0,01. 3) I. S. = Ikke statistisk signifikant. Svært mange hadde opplevd de konsekvensene som var samlet i den første faktoren: 60 % hadde opplevd at rusmiddelbruken hadde ført til at de hadde slappet av etter en anstrengende arbeidsdag, mens henholdsvis 18 og 20 % hadde opplevd at rusmiddelbruken hadde ført til dempet jobbstress eller at de hadde kunne glemme problemer på jobb. Det var en signifikant sammenheng mellom opplevelsen av mestring av arbeidsbelastninger og både arbeidsrelatert og ikke-arbeidsrelatert alkoholforbruk. Langt færre hadde opplevd den andre sum-faktoren av konsekvenser: 4 % hadde vært beruset på jobb, 4 % oppgir at de hadde vært borte fra jobb direkte på grunn av rusmiddelbruk og kun 3 personer oppga at rusmiddelbruken deres hadde ført til at de det siste året hadde blitt involvert i en arbeidsulykke. Også her var det en klar, signifikant sammenheng mellom denne typen av konsekvenser og et høyt alkoholforbruk. Igjen var sammenhengen sterkest for det arbeidsrelaterte forbruket. Annet sted i skjemaet spurte vi også om antall ganger og dager sykefravær uansett årsak og kunne dermed analysere sammenhengene mellom oppgitt sykefravær og alkoholbruk, uavhengig av om den ansatte oppga noen sammenheng. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom antall sykefraværsdager det siste året og alkoholforbruksnivå, men vi fant en klar og signifikant sammenheng mellom antall ganger med sykefravær og et høyt arbeidsrelatert forbruk (ingen tilsvarende sammenheng for ikke-arbeidsrelatert forbruk). I tillegg fant vi en signifikant sammenheng mellom en enkelt konsekvens og alkoholforbruk; opplevelsen av at alkoholbruken hadde ført til en styrking av sosiale relasjoner og fellesskap i forhold til arbeidet. Dette er en interessant sammenheng siden så mange som 53 % av de ansatte hadde opplevd denne typen konsekvens. For å vurdere den relative betydningen ulike forhold på arbeidsplassen hadde for det samlede og for det arbeidsrelaterte alkoholforbruket, gjennomførte vi en multivariat regresjonsanalyse (se tabell 6). Vi tok utgangspunkt i en modell med de tre arbeidsforhold-kjennetegnene som hver for seg korrelerte sterkest med det arbeidsrelaterte forbruket: reisedøgn utenlands, arbeidstidsordninger og arbeidstid utenfor 101

12 Tabell 6. Regresjonstabell. Avhengig variabel: Arbeidsrelatert alkoholforbruk siste 14 dager. Uavhengige variabler Standardisert t-verdi Forklart regresjons- varians i koeffisient 1 prosent (R 2 ) Modell 1 17** Antall reisedøgn utenlands 0,34 4,4** Arbeidstid utenfor fast arbeidsplass -0,03-0,4 Arbeidstidsordning (dummyvariabel 2 ) 0,24 3,4** Modell 2 22 ** Antall reisedøgn utenlands 0,29 3,4** Arbeidstid utenfor fast arbeidsplass -0,04-0,6 Arbeidstidsordning (dummyvariabel 2 ) 0,25 3,7** Rus, individuell mestringsstrategi 3) 0,24 3,4** Modell 3 22 * Antall reisedøgn utenlands 0,30 3,9** Arbeidstid utenfor fast arbeidsplass -0,03-0,4 Arbeidstidsordning (dummyvariabel 2 ) 0,24 3,4** Rus, individuell mestringsstrategi 3) 0,22 2,9** Bruk av rus ført til styrking av sosiale relasjoner 3) 0,03 0,4 Liberal gulsone 3) 0,09 1,5 *) Signifikansnivå p <0,05. **) Signifikansnivå p<0,01. 1) Beta. 2) Dummy variabel: 1=Sterkt varierende arbeidstid, 0=Andre ordninger. 3) Variabel basert på faktorskåre. fast arbeidsplass. Med utgangspunkt i denne analysen ville vi så se effekten av å bringe inn indikatorer for rusmiddelkulturen på arbeidsplassen. Slik vi bruker kulturbegrepet og slik det brukes i litteraturen om arbeidsliv og rusmiddelbruk, er det forventninger og normer som er de viktigste uttrykkene for en felles kultur. I denne analysen tolket vi informantenes egen opplevelse av alkoholbruk som strategi for mestring av arbeidsbelastninger og som strategi for styrking av sosiale relasjoner på arbeidsplassen, som uttrykk for forventninger til alkohol. Når det gjaldt normer, spurte vi spesifikt om dette i undersøkelsen. En faktoranalyse av svarene på disse spørsmålene kom ut med to faktorer: Normer for bruk av alkohol under utførelse av selve arbeidet og ledelsens/kollegers reaksjon på dette, kom ut som faktor 1 og omtales her som rødsone-normen på arbeidsplassen. Svarene viste at rødsonenormen var så sterk og entydig restriktiv at den ikke var interessant i en videre analyse om hva som forklarer variasjonen i alkoholforbruket. Den andre faktoren samlet svarene på hvilke normer og reaksjoner som fantes på informantenes arbeidsplass i forhold til bruk av alkohol i situasjoner med klar tilknytning til arbeidet, men utenom selve arbeidssituasjonen. Dette omtaler vi her som gulsone-normen. Vi laget tre regresjonsmodeller. Modell 1 viste effekten av arbeidsforhold på forbruket, modell 2 viste i tillegg effekten av forventninger om individuell mestring, mens modell 3 viste effektene av gulsone-normen og forventningen om styrking av sosiale relasjoner. I den første modellen var det altså de tre 102

13 kjennetegnene ved selve arbeidsforholdet som ble testet sammen. Modellen ga en forklart varians i forhold til det arbeidsrelaterte forbruket på 17 prosent. Reisedøgn og arbeidstidsordning viste signifikante effekter i denne modellen, mens tid utenfor fast arbeidsplass ikke hadde noen signifikant effekt. Tallet på reisedøgn utenlands viste en standardisert regresjonskoeffisient (beta) på 0,34 mens arbeidstidsordning hadde en koeffisient på 0,24. I modell 2 var variabelen for forventninger om individuell mestring tatt med i tillegg til variablene om arbeidsforholdene. Den forklarte variansen viste nå en signifikant økning til 22 %. Mestringsvariabelen bidro signifikant til forklaring av arbeidsrelatert forbruk. Dess høyere ansatte skårer på forventninger om alkohol som mestringsstrategi, dess høyere forbruk. I den siste modellen testet vi så effekten av variablene for forventninger om alkoholbruk som strategi for styrking av sosiale relasjoner og normen om alkoholbruk i gråsonen mellom arbeid og fritid (gulsonenormen), samtidig med tallet på reisedøgn utenlands, arbeidstidsordninger og forventningene om alkohol som strategi for mestring. Denne modellen viste ingen signifikant økning i forklart varians, og de to ekstra kulturvariablene gir ingen selvstendige bidrag til modellen. Arbeidsplassforhold og forventningene om mestring beholdt imidlertid sin effekt. Diskusjon Det var to formål med denne undersøkelsen. Det første målet var å få en brei oversikt over omfang og mønster i bruk av alkohol og andre rusmidler blant ansatte i norsk arbeidsliv, sammenlignet med andre undersøkelser fra Norge og andre land. For det andre ønsket vi å finne ut hvilke demografiske og arbeidsrelaterte faktorer som kunne forklare variasjonen i rusmiddelbruk blant de ansatte. Også her ønsket vi å sammenligne med andre undersøkelser og spesielt teste de faktorer som inngår i amerikanske undersøkelser basert på en modell som integrerer demografi, arbeidsmiljø/arbeidsforhold og kulturelle faktorer. Vi vil her diskutere resultatene fra undersøkelsen ut fra disse to problemstillingene. Siden omfanget og bruksmønstrene er så forskjellig for vanedannende legemidler, illegale rusmidler og alkohol, velger vi også her i diskusjonen å omtale dem hver for seg. Vanedannende legemidler og illegale rusmidler Når det gjaldt vanedannende legemidler og illegale rusmidler, er det få andre undersøkelser å sammenligne med. Kombinert med den lave svarprosenten i vår undersøkelse, gjør dette det vanskelig å vurdere representativiteten av våre funn. Vårt generelle inntrykk er imidlertid at det var en liten andel av de ansatte som brukte illegale rusmidler eller brukte vanedannende legemidler på en bekymringsfull måte (daglig/ukentlig bruk eller på en ikke tilsiktet måte, sett fra reseptforskrivende lege). En liten andel brukere betyr imidlertid ikke at bruk av illegale rusmidler eller en bekymringsfull bruk av vanedannende legemidler, er et lite problem i arbeidslivet. F.eks. i forhold til sikkerheten på enkelte typer arbeidsplasser, vil en eller noen få ansatte som bruker slike rusmidler, kunne vurderes å være en alvorlig trussel. Vi så da også at bruk av illegale rusmidler korrelerte høyt med opplevelsen om at rusmiddelbruken hadde ført til negative konsekven- 103

14 ser som fravær, ulykker og beruset på jobb. På samme måte vil enkeltansatte som bruker slike rusmidler, kunne ha en svært negativ innvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og for bedriftens anseelse utad. Vår undersøkelse tyder på at bruken av illegale rusmidler i liten grad kan forklares ut fra arbeidsmiljøforhold eller rusmiddelkulturen ellers på arbeidsplassen. Vi mener å ha sett et bilde av bruk som først og fremst må forklares med forhold utenfor arbeidslivet. Den variasjonen i andel brukere som er mest interessant i forhold til arbeidslivet, knyttet seg til slike karakteristika ved arbeidsplassen som arbeidstidsordning og hvor stor del av arbeidstiden som foregår utenfor et fast arbeidssted. Dette kan tyde på at andelen brukere av illegale rusmidler er høyest på arbeidssteder der muligheten for direkte kontroll med den ansatte er svakest. En antakelse kunne være at brukere av illegale rusmidler aktivt søker seg til slike arbeidsplasser. Generelt har forskningen funnet liten støtte for en slik hypotese (se f.eks. Trice & Sonnenstuhl 1988). Vår hypotese vil være at arbeidsplasser i den private tjenestesektor som er preget av slike forhold, i større grad tilbyr sysselsetting til personer som er relativt marginale på arbeidsmarkedet og at det er en større andel personer i en slik situasjon som er brukere av illegale rusmidler (Nesvåg 2002). Det er imidlertid vanskelig å teste en slik hypotese ut fra vårt materiale. Bruken av vanedannende legemidler viste et annet mønster. Her fant vi signifikante sammenhenger mellom slik bruk og flere sider ved arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet. I forhold til disse sammenhengene kan vi imidlertid også tenke oss at det er en bakenforliggende sykelighet som forklarer opplevelsen av et dårlig arbeidsmiljø, og som forårsaket både sykefraværet og bruken av legemidlene. Det er uansett sansynlig at vi her har med en del av arbeidsstyrken å gjøre, der bakenforliggende sykelighet, høyt sykefravær og en opplevelse av et dårlig arbeidsmiljø spilte sammen. I forhold til øvrige rusmiddelvaner er det interessant å merke seg den sterke kjønnskontrasten ved at kvinnene i denne gruppen var blant de som drakk aller minst alkohol mens mennene i denne gruppen var blant de som drakk aller mest. Lindén-Boström (1990; op cit.) fant at bruk av alkohol som stress-reduserende middel, var mest framtredendene blant menn. Hun fant også at dette, i hennes studie av helseog sosialansatte, først og fremst gjaldt mestring av belastninger knyttet til en lav kontroll over egen arbeidssituasjon (Karasek & Theorell 1990). Våre resultater kan tyde på at kvinner i tilsvarende arbeidssituasjoner, i større grad bruker vanedannende legemidler for det samme formål. Alkohol De aller fleste ansatte i denne undersøkelsen fra norsk privat arbeidsliv, var brukere av alkohol. Andelen brukere var klart høyere enn den er i den voksne befolkningen ellers, men på samme nivå som i andre undersøkelser om ansatte i skandinavisk arbeidsliv. Forbruket var imidlertid like skjeivfordelt i vårt utvalg som vi finner i befolkningen ellers og i andre undersøkelser om ansattes alkoholvaner. Andelen storkonsumenter var omtrent den samme som vi finner både i amerikanske og skandinaviske undersøkelser. I denne undersøkelsen har det vært viktig å skille mellom det arbeidsrelaterte og 104

15 ikke-arbeidsrelaterte alkoholforbruket. I Norge har det vært en klar målsetting at arbeidslivet skal være en såkalt alkoholfri sone. Med det menes at det ikke er akseptabelt å drikke alkohol eller være beruset under utførelsen av selve arbeidet (rødsonen). I denne undersøkelsen har vi sett at det eksisterte en sterkt restriktiv norm mot alkoholbruk i rødsonen av arbeidslivet Men slik arbeidslivet har utviklet seg, er det blitt vanskeligere å trekke noen skarpe grenser mellom hva som er arbeid og hva som ikke er det. På den ene siden utføres det arbeid både til andre tider og på andre steder enn på den faste arbeidsplassen og innenfor den normale arbeidstiden. På den annen side finner vi en rekke situasjoner som er knyttet til arbeidet uten at det kan sies å foregå normalt arbeid i disse situasjonene (arbeidslivets gulsone). Slike situasjoner er blant annet ment å styrke kollegiale fellesskap eller relasjoner til samarbeidspartnere, kunder og leverandører. I slike situasjoner synes det som om alkoholbruken har en svært framtredende plass. I denne undersøkelsen har vi sett at det eksisterte en svært liberal norm for alkoholbruk i gulsonen av norsk arbeidsliv, men at normene i gulsonen er langt mer variert enn i rødsonen. Undersøkelsen av alkoholforbruket over en to ukers periode viste da også at det drikkes gjennomsnittlig mer i hver arbeidsrelatert situasjon enn i ikke-arbeidsrelaterte situasjoner. Men undersøkelsen viste også at det bare var 30 % av de ansatte som hadde drukket i arbeidsrelaterte situasjoner de siste to ukene. Vi fant også at variasjonen i det arbeidsrelaterte forbruket var langt større enn i det ikke-arbeidsrelaterte forbruket. Dette viser at både forbruksmønster og normene for alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner både er svært varierte og sannsynligvis svært labile. I denne undersøkelsen har vi sett mindre forskjeller i alkoholforbruk mellom unge og eldre og mellom kvinner og menn, enn det vi tradisjonelt finner i befolkningen som helhet. Først så vi at disse forskjellene var mindre for ansattes totale forbruk og så at forskjellene var enda mindre for det arbeidsrelaterte forbruket. Dermed var det ikke bare slik at de ansatte i denne undersøkelsen hadde en annen fordeling av sitt alkoholforbruk enn den vi finner i befolkningen ellers, men også at tilknytningen til arbeidet så ut til å jevne ut tradisjonelle forskjeller mellom kjønn, alder, sivilstatus osv. Det syntes å skje gjennom at arbeidslivet tilbød drikkeanledninger til de ansatte og gjennom å påvirke forbruket gjennom utvikling av felles normer og forventninger til bruken av alkohol. Vi har kun funnet to undersøkelser (Ames et al og Moore et al. 2001) som spesifikt omhandler arbeidsrelatert alkoholforbruk. På samme måte som i vår undersøkelse, viste også disse studiene at variasjonen i det arbeidsrelaterte forbruket, ikke bare kunne forklares med variasjonen i de ansattes totale forbruk. Studiene viste blant annet hvordan bruk av alkohol like før og under arbeidet ble påvirket av kulturen og den sosiale kontrollen på arbeidsplassen. I vår undersøkelsen har vi sett at også strukturelle kjennetegn ved arbeidsplassen er av betydning for variasjonen i det arbeidsrelaterte forbruket. I studiene til Ames og Moore undersøkte en strukturelt like arbeidsplasser (to industriarbeidsplasser i den ene undersøkelsen og en offentlig arbeidsplass i den andre), og dermed kunne en ikke analysere betyd- 105

16 ningen av slike strukturelle forhold. Av de faktorer som Bacharach et al. (op cit.) og en rekke andre undersøkelser tar med i sine forklaringsmodeller, fikk vi bekreftet at faktorer som kan tolkes som svak sosial kontroll, påvirket forbruket. Men vi fant ikke støtte for at det samme gjaldt for ansattes opplevelser av fremmedgjøring og stress. På den annen side så vi en klar sammenheng mellom forbruk og ansattes opplevelse av alkohol som strategi for mestring av arbeidsbelastninger. Det var altså slik at det var forventningene om alkohol som mestringsstrategi, som korrelerte med et høyt forbruk, og ikke opplevelsen av et belastende arbeidsmiljø i seg selv. For å bruke en populær talemåte kan vi dermed si at alkoholbruken ikke henger sammen med hvordan man har det, men med hvordan man tar det. For de andre variablene som uttrykker rusmiddelkulturen på arbeidsplassen er bildet mer komplisert. Normen for bruk av alkohol under utførelsen av selve arbeidet (rødsonen) var så entydig restriktiv i hele utvalget at det ikke forklarte noen variasjon i forbruket. I forhold til bruk av alkohol i tilknytning til arbeidet (gulsonen) var normen svært liberal og mye mer variert. Men heller ikke gulsone-normen forklarte variasjonen i forbruk. Norm-siden av kulturen synes altså ikke å forklare variasjonen i forbruk. I forhold til forventninger har vi alt sett hvordan arbeidsbelastninger søkes mestret ved hjelp av alkohol. Men undersøkelsen kan ikke si i hvilken grad disse mestrings-forventningene har sprunget ut av en felles arbeidsplasskultur eller om de skriver seg fra forventninger skapt på andre arenaer. Da stiller det seg noe annerledes med forventningen om at alkohol kan brukes til å styrke sosiale relasjoner og fellesskap på jobben. Slike forventninger er trolig skapt nettopp gjennom de sosiale relasjoner og fellesskap som arbeidsplassen representerer. I denne undersøkelsen har vi fått dokumentert at svært mange hadde slike forventninger til alkohol og at det var en svak, men signifikant sammenheng mellom slike forventninger og et høyt alkoholforbruk. Men i den tredje modellen i regresjonsanalysen ser vi at normer og forventninger ut over forventingen om mestring av arbeidsbelastninger ikke ga ytterligere forklaring til variasjonen i alkoholforbruket. Det synes altså som om arbeidsplassen først og fremst påvirket de ansattes alkoholbruk ved at ulike strukturelle forhold ved arbeidet bidro til å skape ulike antall anledninger for bruk av alkohol. Særlig gjaldt dette bruk av alkohol på arbeidsreiser utenlands og alkoholbruk sammen med kolleger, for ansatte med sterkt varierte arbeidstidsordninger. Arbeidsreiser utenlands gir en rekke anledninger for bruk av alkohol både på flyplasser, under selve flyreisene, ved at en spiser mye på restauranter og ofte deltar i representasjons-anledninger på slike reiser. Sterkt varierte arbeidstidsordninger gjør at en ikke har noen stabile relasjoner til kolleger i arbeidstiden. Det synes som om dette kompenseres ved et mer omfattende samvær med kolleger utenom arbeidstiden, og dette vil ofte være anledninger for bruk av alkohol. Også konsekvensene av slike strukturelle faktorer må tas med i en integrert forklaringsmodell for ansattes alkoholbruk. De bidrar til en utvidet forståelse av hvordan alkohol blir både fysisk, sosialt og kulturelt tilgjengelig på en arbeidsplass. 106

17 Konklusjon Denne undersøkelsen har vist at selve arbeidet var en rusmiddelfri sone i de aller fleste ansattes liv. Selv om de aller fleste ansatte er brukere av alkohol, var det svært få som drakk under utførelsen av selve arbeidet. Det var også svært få ansatte som brukte vanedannende medikamenter på en utilsiktet måte eller brukte illegale rusmidler. På den annen side var bruk av alkohol i situasjoner utenfor selve arbeidet, men med tilknytning til arbeidsplassen, langt vanligere. For de som drakk alkohol i slike situasjoner i løpet av den to ukers perioden som vi spurte om, utgjorde det arbeidsrelaterte forbruket 43 % av deres totalforbruk disse to ukene. Undersøkelsen har også vist at de tradisjonelle demografiske forskjellene i alkoholforbruk var langt mindre for det arbeidsrelaterte forbruket og at forbruket var høyest i de nyeste bransjene i det private næringslivet. Alkoholforbruket så ut til å være mest påvirket av uregelmessige arbeidstidsordninger, mye reising og en rusmiddelkultur med liberale normer og høye forventninger, og i mindre grad av et dårlig arbeidsmiljø. Undersøkelsen tyder på at bruken av illegale rusmidler var mest hyppig på arbeidsplasser der de ansatte har en svak tilknytning til arbeidslivet og at et høyt forbruk av vanedannende medikamenter var forbundet med et belastende eller lite utviklende arbeidsmiljø. Undersøkelsen har vist at rusmiddelbruk er en utfordring for arbeidslivet, på to ulike måter. For det første fant vi at et høyt forbruk av alkohol og andre rusmidler har en negativ innvirkning på både helse og sikkerhet, og at det var en sammenheng mellom høyt forbruk og bruk av alkohol og andre rusmidler for å mestre ulike typer arbeidsbelastninger. Dette er den utfordringen både arbeidslivet selv og forskningen har vært mest opptatt av. For det andre har vi vist at alkoholbruk i gråsonen mellom hva som regnes som arbeid og hva som regnes som fritid, utgjør en betydelig del av alkoholforbruket til mange ansatte. Men kanskje enda viktigere er det at forbruksmønstrene og normene for alkoholbruk i slike situasjoner var så varierte og labile. Arbeidslivet ser dermed ut til å være en av de arenaene der det skjer store samfunnsmessige endringer i forbruksmønster og alkoholkultur. Mye tyder på at arbeidslivet bidrar til den alminneliggjøringen og liberaliseringen av alkoholkulturen som vi nå opplever. Arbeidslivet er dermed både en arena som opplever mange av de problematiske sidene ved bruk av rusmidler og en arena som er med på å påvirke normer og forventninger i en retning som kan føre til et høyere forbruk av alkohol og andre rusmidler i Norge. Sverre Nesvåg, forskningssjef, RF Rogalandsforskning, Postboks 8046, 4068 Stavanger, Norway e-post: Terje Lie, seniorforsker, RF Rogalandsforskning, Postboks 8046, 4068 Stavanger, Norway e-post: 107

18 REFERANSER Ames, G. & Grube, J. (1999): Alcohol Availability and Workplace Drinking: Mixed Method Analyses. Journal of Studies on Alcohol 60: Ames, G. & Grube, J. & Moore, R. (1999): Social Control and Workplace Drinking Norms: A Comparison of Two Organizational Cultures. Journal of Studies on Alcohol 60: Ames, G. & Janes, C. (1992): A Cultural Approach to Conceptualising Alcohol and the Workplace. Alcohol Health and Research World 16: Bacharach, S. & Bamberger, P. & Sonnenstuhl, W. (1999): Workplace risk factors and problem drinking among blue collar workers: A test of an integrative model. Working paper, Smithers Institute, School of Industrial and Labor Relations, Cornell University Bennet, J. & Lehman, W. (1998): Workplace Drinking Climate, Stress, and Problem Indicators: Assessing the Influence of Teamwork (Group Cohesion). Journal of Studies on Alcohol 59: Blum, T. & Roman, P.M. & Martin, J.K. (1993): Alcohol Consumption and Work Performance. Journal of Studies on Alcohol 54: Bross, M. (1992): Chemical Dependence Analysis of Work Absenteeism and Associated Medical Illnesses. Journal of Occupational Medicine 34: 1 Colling, H. (1989): Alkohol og Arbejdsliv (Alcohol and working life), Bind 1 og 2, rapport 89: X og 16. København: Socialforskningsinstituttet Cooper, M. & Russell, M. & Frone, M. (1990): Work Stress and Alcohol Effects: A Test of Stress-Induced Drinking. Journal of Health and Social Behaviour 31: Fauske, S. (1993): Core models and guiding principles for project implementation of AD/GLO/92/586. Geneva: WHO French, M. & Zarkin, G & Hartwell, T. & Bray, J. (1995): Prevalence and Consequences of Smoking, Alcohol Use, and Illicit Drug Use at Five Worksites. Public Health Reports 110: Grimsmo, A. & Rossow, I. (1997): Alkohol og sykefravær. SIFA rapport nr. 3/97 Grunberg, L. & Moore, S. & Greenberg, E. (1998): Work stress and problem alcohol behavior: a test of the spillover model. Journal of Organisational Behavior 19: Hammer, T. (1999): Sykefravær og rusmiddelbruk blant unge i arbeid. NOVA rapport nr. 6/99 Henderson, M. & Hutcheson, G. & Davies, J. (1996): Alcohol and the Workplace. Copenhagen: WHO Howland, J. & Mangione, T. & Kuhltau, B. & Heeren, T. & Levine, S. (1996): Work-site variation in managerial drinking. Addiction 91 (7): Karasek, Robert & Theorell, T. (1990): Healthy Work. Stress, Productivity, and the Reconstruction of Working Life. New York: Basic Books Kjærheim, K. & Mykletun, R. & Aasland, O. & Haldorsen, T. & Andersen, A. (1995): Heavy Drinking in the Restaurant Business: The Role of Social Modelling and Structural Factors of the Workplace. Addiction 90: Lindén-Boström, M. (1990): Arbetsmiljö och alkohol. Linköping: Linköping Studies in Arts and Science Macdonald, S. & Wells, S. & Lothian, S. (1998): Comparison of lifestyle and substance use factors related to accidental injuries at work, home and recreational events. Social Science and Medicine 33: Macdonald, S. & Wells, S. & Wild, T. (1999): Occupational risk factors associated with alcohol and drug problems. American Journal of Drug and Alcohol Abuse 25: Moore, R. & Light, J. & Ames, G. & Saltz, R. (2001): General and job-related alcohol use and correlates in a municipal workforce. American Journal of Drug and Alcohol Abuse 27 (3): Nesvåg, S. & Ramvi, E. & Tungland, E. (1999): Arbeidslivet i forandring, Nye rammer for alkoholbruk. Nordisk alkohol- & narkotikatidsskrift 16:

19 Nesvåg, S. (2002): Rusmiddelproblematikken i norsk offshorenæring. RF-rapport 2002/013 NOU 2003:4, Forskning på rusmiddelfeltet Smith-Solbakken, M. & Lie, T. (1999): Piller på avveie. RF-rapport 1999/097 Statistisk Sentralbyrå: Sysselsettingsstatistikk Stortingsmelding nr. 17: Trice, H. & Sonnenstuhl, W. (1988): Drinking Behavior and Risk Factors Related to the Work Place: Implications for Research and Prevention. The Journal of Applied Behavioral Science 24: Webb, G. & Redman, S. & Hennrikus, D. & Kelman, G. & Gibberd, R. & Sanson- Fisher, R. (1994): The Relationship between High-Risk and Problem Drinking and the Occurrence of Work Injuries and related Absences. Journal of Studies on Alcohol, 55:

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Rusmiddelbruk og arbeidsliv

Rusmiddelbruk og arbeidsliv Rusmiddelbruk og arbeidsliv Status for forskningsbasert kunnskap og beste praksis - tiltak Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økte reisevirksomhet

Detaljer

Vårt alkoholavhengige arbeidsliv

Vårt alkoholavhengige arbeidsliv Vårt alkoholavhengige arbeidsliv Prisvinnerforedrag Dr. Oscar Olsen seminaret 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økt reisevirksomhet og

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Arbeidsliv og rus ut frå eit kjønns- og kulturperspektiv

Arbeidsliv og rus ut frå eit kjønns- og kulturperspektiv Arbeidsliv og rus ut frå eit kjønns- og kulturperspektiv Hildegunn Sagvaag Dr.PH Assosiasjonar? Lokkar kundar med øl og champagne Det serveres alkohol ved en rekke stands inne på messeområdet ved ONS.

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Arbeidslivet i forandring

Arbeidslivet i forandring Sverre Nesvåg & Ellen Ramvi & Else Tungland ÖVERSIKT Arbeidslivet i forandring Nye rammer for alkoholbruk 1 Restriktive holdninger og formelle regler om alkoholbruk i arbeidstiden, er trolig en av årsakene

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten»

«Gevinsten ligger i åpenheten» «Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Arbeidsliv og rus. Kunnskapsstatus anno 2005. Kjetil Frøyland. Arbeidsforskningsinstituttet AS Oslo, april 2005

Arbeidsliv og rus. Kunnskapsstatus anno 2005. Kjetil Frøyland. Arbeidsforskningsinstituttet AS Oslo, april 2005 Arbeidsliv og rus Kunnskapsstatus anno 2005 av Kjetil Frøyland Arbeidsforskningsinstituttet AS Oslo, april 2005 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE S OCCATIONAL PAPERS

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Arbeidsliv og rus. Kunnskapsstatus anno 2005. Kjetil Frøyland. Arbeidsforskningsinstituttet AS Oslo, april 2005

Arbeidsliv og rus. Kunnskapsstatus anno 2005. Kjetil Frøyland. Arbeidsforskningsinstituttet AS Oslo, april 2005 Arbeidsliv og rus Kunnskapsstatus anno 2005 av Kjetil Frøyland Arbeidsforskningsinstituttet AS Oslo, april 2005 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE S OCCATIONAL PAPERS

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Den grenseløse arbeidsplassen

Den grenseløse arbeidsplassen Manpower Work Life Rapport 2011 Den grenseløse arbeidsplassen To dager i uken hjemmefra er passe Det grenseløse arbeidet handler blant annet om muligheten til å jobbe fra andre geografiske steder enn arbeidsplassen.

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Bruddprosessen Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad Tidslinje Hvem tar initiativet? Blant kvinnene Blant mennene Jeg selv: 60% Partneren: 20% Felles

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» Arbeidstid Fritid «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver etter

Detaljer

Arbeidsliv og rus omfang, konsekvenser og effektive tiltak

Arbeidsliv og rus omfang, konsekvenser og effektive tiltak Arbeidsliv og rus omfang, konsekvenser og effektive tiltak Kjetil Frøyland Forsker Arbeidsforskningsinstituttet www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author Rusmiddelbruk og -forebygging

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Fysisk og virtuell mobilitet forholdet mellom daglige reiser og bruk av hjemme-pc

Fysisk og virtuell mobilitet forholdet mellom daglige reiser og bruk av hjemme-pc TØI-rapport 871/2007 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Åse Nossum Oslo 2007, 116 sider Sammendrag: Fysisk og virtuell mobilitet forholdet mellom daglige reiser og bruk av hjemme-pc Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts Murmansk County Birth registry The Northwest Public Health

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer