Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes

Transkript

1 Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Dagslet - Linnes Røyken / Lier kommuner Region sør Prosjektavdelingen Februar gangs behandling Mai 2013

2 Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 2

3 Forord Statens vegvesen Region sør legger med dette fram forslag til reguleringsplan for vegprosjektet rv. 23 Dagslet Linnes for politisk sluttbehandling. Forslaget er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Røyken og Lier kommuner. Dagens rv. 23 på strekningen mellom Dagslet og Linnes har dårlig standard i forhold til trafikkmengden. Målet med å bygge ny rv. 23 Dagslet Linnes er å bedre fremkommelighet og trafikksikkerheten på strekningen. Formålet med reguleringsplanen er å fastlegge beliggenhet og utforming av ny rv. 23 med tilliggende vegnett, tekniske anlegg og terreng med mer. Det fremgår av planen arealer som må erverves for å gjennomføre prosjektet, i tillegg til midlertidig og permanent rådighets-innskrenkninger. Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse av reguleringsplanforslaget (dette dokumentet) Reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser Rapport med sammendrag og Statens vegvesen kommentarer til høringsuttalelsene. Illustrasjonsplan med tegninger og illustrasjoner En rekke fagrapporter som støyrapport, risikovurderinger, geologi og geoteknikkrapport osv. Tegninger og rapporter er lagt ut på prosjektets hjemmeside og kan lastes ned derfra, se Reguleringsplanen behandles etter Plan- og bygningslovens Etter avtale med Røyken og Lier kommune ble reguleringsplanen lagt ut til offentlig ettersyn jf. Plan- og bygningslovens 3-7. Planen lå ute på offentlig ettersyn i perioden 20. februar til 15. april. Det kom inn i alt 51 høringsuttalelser. I sin høringsuttalelse har Buskerud fylkeskommune varslet innsigelse på grunn av manglende kulturminnekartlegging. Dette skyldes dels at planområdet er noe utvidet for å gjøre anlegget enklere å bygge og dels en misforståelse rundt hvor tunnelen kom ut. I planen som sendes til politisk sluttbehandling er det derfor tatt ut en del anleggsområder i forhold til planen som var på høring. Når de aktuelle områdene er frigitt mht. kulturminner må de legges inn igjen, enten ved at det gjøres et nytt Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 3

4 reguleringsplanvedtak eller at det gis dispensasjon til å bruke arealene til anleggsvirksomhet. I flere høringsuttalelser, blant annet fra Fylkesmannen i Buskerud, har det vært fokus på stille områder, jf. støyretningslinjen T-1442/2012. I den forbindelse er det området innenfor markagrensen og gang- og sykkelvegen i den nedlagte jernbanetraseen mellom Spikkestad og Lierbyen det fokuseres på. Støyberegninger viser at den nye brua over Daueruddalen øker støynivået betydelig for områder som ligger innenfor markagrensen. Det er derfor besluttet å legge inn en 2 m høy støyskjerm på nordsiden av den nye brua over Daueruddalen. Eier av Spikkestadveien 136 har i sin høringsuttalelse bedt om at Statens vegvesen skal innløse boligen. Etter en totalvurdering har Statens vegvesen bestemt seg for å etterkomme dette ønsket og huset er derfor «krysset ut» i reguleringsplanen. Ellers er det gjort en del justeringer av reguleringsbestemmelser. De viktigste av disse er: I Røyken er bestemmelsene omarbeider og omnummerert etter ønske fra kommunen. Det er tydeliggjort at vurdering av lokale støytiltak også skal gjelde Gullaug skole Tiltak på avlastet veg sikres gjennom en rekkefølgebestemmelse, den sier ikke noe om hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det tas inn flere bestemmelser for å sikre naturmiljø, særlig knyttet til Lierelva og Daueruddalen. Bestemmelsene er justert slik at det offentlige ikke gis rettigheter på privat grunn. Det er sikret rett til opparbeidelse av viltgjerder langs rv. 23 også i Lier. Det er også gjort noen mindre endringer i reguleringsplankartet for å tilpasse planen bedre til eksisterende planer. Ingen av endringene har betydning for hva som er planlagt bygd som en del av veganlegget. Kommunestyrenes vedtak vil bli annonsert i lokalavisene. Berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Når planen er endelig godkjent, vil vedtaket bli kunngjort ved annonsering og eventuell skriftlig underretning. Ved vedtak er det plankart og bestemmelser som blir juridisk bindende. Drammen, mai 2013 Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 4

5 1 Innledning Overordnede føringer Utredningsplikt Plansituasjonen Kommuneplan for Lier og Røyken kommuner Kommunedelplan for ytre Lier Regulering Andre planoppgaver Medvirkning før offentlig ettersyn Varsel om planoppstart Planprosess før offentlig ettersyn Planforutsetninger Trafikk Trafikkmengde og fordeling Tungtrafikkandel Vegstandard Tunnel Konstruksjoner Overvannshåndtering Støy Landskap Landbruk Flom Kollektivtrafikk Universell utforming Grunnforhold Geoteknikk Geologi Planforslaget Planens utstrekning Utforming kryss Dagslet, med tilknytning til eksisterende veg Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 5

6 3.2.1 Støy Strekningen Dagslet Daueruddalen Tunnelen Betongtunnelen på Linnes Kryss Linnes med tilknytning til eksisterende veger Tilknytning til Gilhusveien Støy Avlastet veg Trafikkstyring Samlet arealoversikt Planen i Lier kommune Planen i Røyken kommune Konsekvenser av planforslaget Trafikksikkerhet, transportkapasitet og transportkvalitet Trafikksikkerhet Transportkapasitet Kollektivtrafikk Støy Støy i planområdet Støy i planområdet og langs avlastet rv Støysonekart Støysituasjonen på Dagsletsiden Støysituasjonen på Linnessiden Støysituasjonen i Daueruddalen Luftforurensning Landskap Nærmiljø og friluftsliv, inkludert barn og unges interesserer Naturmiljø Daueruddalen Linnes - Gilhus Vann og håndtering av overflatevann/tunnelvann Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 6

7 4.6.4 Viltgjerder Fremmede arter Forholdet til Naturmangfoldloven Landbruk Endret adkomst landbruksareal Kulturminner og kulturmiljø Nyere tids kulturminner Eldre kulturminner Konsekvenser for eksisterende infrastruktur Kostnader Risikovurderinger Risikoanalyser trafikksikkerhet ROS-analyse Erverv av grunn og rettigheter Prinsipper for byggegrenser Konsekvenser i anleggsperioden Rigg Deponi og massebalanse Støy, støv og rystelser Konflikter med lokal trafikk, trafikksikkerhet, skoleveger med mer Dyrket mark beslaglagt i anleggsfasen Naturmiljø Håndtering av vann fra anleggsdriften Utarbeidelse av plan for ytre miljø Referanser Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 7

8 1 Innledning 1.1 Overordnede føringer Rv. 23 er bindeleddet mellom E6 i Akershus og E18 i Buskerud og er en alternativ transportkorridor til kontinentet fra områdene vest for Oslo. I tillegg er den en viktig innfartsåre til Drammensregionen fra kommunene Lier, Røyken og Hurum. Dagens rv. 23 har ikke tilfredsstillende standard på strekningen Dagslet E18. Hverken vegbredder, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense tilfredsstiller dagens krav. Dagens trafikk skaper store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for beboere på denne strekningen. Problemet kommer til å øke i takt med fremtidens trafikkvekst. Prosjektet rv. 23 Dagslet-Linnes er omtalt i St. meld. Nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) , som et prosjekt det er aktuelt å prioritere statlige midler til i siste seksårsperiode ( ). Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Transportetatene og Avinor har utarbeidet et forslag til ny Nasjonal transportplan Dette ble overlevert departementene 29. februar I dette forslaget er det foreslått å prioritere oppstart av prosjektet rv. 23 Dagslet-Linnes i første fireårsperiode ( ). Departementet vil legge fram Stortingsmelding om NTP våren 2013 for vedtak i Stortinget før sommeren Prosjektet er første utbyggingsetappe i prosjektet rv. 23 Dagslet E18 og innebærer bygging av ny firefelts rv. 23 fra Dagslet i Røyken kommune til Linnes i Lier kommune, og består i hovedsak av: Nytt kryss på Dagslet, med tilknytning til eksisterende veger Ca. 180 m lang bru over Daueruddalen Ca. 2,2 km lang tunnel Nytt kryss på Linnes, med tilknytning til eksisterende veger Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 8

9 Figur 1: Illustrasjon av planens historie. Rød stiplet linje viser området det er varslet ny planoppstart for. Prosjektet har en lang planhistorie: Gjeldende reguleringsplan for prosjektet ble vedtatt i Det var den gangen tenkt å bygge en midlertidig rundkjøring utenfor tunnelen på Linnes, i påvente av planlegging av rv. 23 Linnes E18. I forbindelse med planarbeidet bie det utarbeidet en konsekvensutredning. Denne planen oppfyller ikke dagens krav til utforming av veganlegg, og må derfor revideres. Under utarbeidelse av kommunedelplan for ytre Lier med tilhørende konsekvensutredning for hovedvegsystemet i ytre Lier ble prosjektet rv. 23 Dagslet Linnes tatt inn som en del av denne kommunedelplanen. I vedtaket av kommunedelplanen (november 2007), ble det forutsatt at fjelltunnelen skal forlenges med en betongtunnel og krysset på Linnes skal være planskilt. Etter vedtaket av kommunedelplanen for ytre Lier har Vegvesenet sett på ulike utforminger av krysset på Linnes i et forprosjekt. Premissene for utforming av kryssområdet på Linnes ble fastsatt i vedtak av forprosjektet i Lier kommunestyre 8. mars Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 9

10 1.1.1 Utredningsplikt Både i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen i 2003 og kommunedelplanen for ytre Lier i 2007 ble det utarbeidet konsekvensutredninger. For temaet naturmiljø er det i tillegg gjennomført supplerende kartlegginger i Daueruddalen sommeren 2011 og 2012 og kartlegging av fisk i Lierelva sommeren Det er også gjennomført egne vurderinger i forhold til naturmangfoldloven, se kap 4. Det nye utkastet til reguleringsplan tar utgangspunkt i løsningene som ble regulert i 2003 og endringene som ble innført ved vedtak av kommunedelplanen i Statens vegvesen anser derfor utredningsplikten i Plan- og bygningsloven (PBL) 4-1 og 4-2 til å være oppfylt. 1.2 Plansituasjonen Kommuneplan for Lier og Røyken kommuner Kommuneplanene for Lier og Røyken kommuner har med ny rv. 23 på strekningen Dagslet-Linnes. Lier kommunes gjeldende kommuneplan er vedtatt av Lier kommunestyre 25. juni 2002 og godkjent av Miljøverndepartementet 17. juni Lier kommunes forslag til ny kommuneplan er ikke endelig vedtatt pga. innsigelser. Planen ligger til avklaring hos Miljøverndepartementet. Ny rv. 23 på strekningen Dagslet Linnes ligger inne også i forslag til ny kommuneplan. Figur 2: Utsnitt av gjeldende kommuneplan Lier (røde streker marker ny veg ved Linnes gård og tunnel med to løp gjennom Mørkåsen). Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 10

11 Røyken kommunes kommuneplan ble vedtatt I planen er det vedtatt hensynssone for naturmiljø langs Daueruddalen og området på Dagslet er båndlagt for regulering. Figur 3: Utsnitt av gjeldende kommuneplan i Røyken Kommunedelplan for ytre Lier Lier kommune vedtok kommunedelplan for ytre Lier I denne planen ble trasé for ny rv. 23 på strekningen fra kommunegrensen mot Røyken til E18 fastlagt. Planen omfatter også utredning for nytt sykehus på Gullaug. Som i gjeldende reguleringsplan fra 2003, ligger vegtraseen i tunnel gjennom Mørkåsen, og over jordet på Linnes. Men en vesentlig endring i forhold til reguleringsplan fra 2003, er at fjelltunnelen foreslås forlenget med en betongtunnel på Linnes. I vedtaket ble det også fastlagt at krysset på Linnes ikke skal utføres som en midlertidig rundkjøring, som det var forutsatt i reguleringsplanen fra 2003, men som et planskilt kryss. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 11

12 Figur 4: Utsnitt av Kommunedelplan for Ytre Lier, ny rv. 23 markert med rød strek for veg i dagen og stiplet linje for tunnel. Båndleggingssone skravert Regulering Gjeldende reguleringsplaner som berøres direkte: Lier kommune: Rv 23 Linnes Dagslet (2003) Linnesstranda (1985) Gullauglia (1986) Gullaug sentrum (1986) Linneslia (1974) Rundkjøring på Gullaug (2011) Husebygata (1979) Rv. 23 gang- og sykkelveg Gilhusveien Amtmannsvingen (2011) Røyken kommune: Rv 23 Linnes - Dagslet (2003) Torsrudfeltet (1982) Bølstadlia (1995) Industriområde Satema, Kriteig (1975) Øvre Åsaker (1975) Spikkestad idrettslag (1989) Linnes Dagslet landbrukskryssing (2005) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 12

13 1.2.4 Andre planoppgaver I forlengelse av prosjektet rv. 23 Dagslet Linnes foregår det i Røyken kommune utarbeidelse av reguleringsplan for midtrekkverk på strekningen rv. 23 Bjørnstad Auvi - Dagslet. Dette prosjektet viderefører fire felt frem til Heklebergveien krysser over rv. 23 på bru, deretter blir det en sammenfletting til to felt med midtrekkverk. Det pågår en konseptvalgutredning for Buskerudbyen (byområdet mellom Lier og Kongsberg). Konseptvalgutredningen skal avklare forholdet mellom tiltak for vegsystemet, kollektivtransporten, sykkel, gående, restriktive tiltak for biltrafikken, stimulerende tiltak for kollektivtransporten og arealbruk/utbyggingsstrategier. Utredningen skal munne ut i en anbefaling om videre planlegging og valg av konsept for den videre prosessen. 1.3 Medvirkning før offentlig ettersyn Varsel om planoppstart Varsel om planoppstart ble kunngjort av Statens vegvesen med brev til offentlige etater, foreninger og grunneiere, samt annonse i Lierposten, Drammens Tidene og Røyken og Hurum avis den 17. mars I løpet av planarbeidet ble det avklart at prosjektet trenger større areal for tilpasning til eksisterende veier, anleggsveier, støyvoller og mellomlagring av masser/riggområder. Det ble derfor sendt et utvidet varsel om planoppstart til berørte offentlige myndigheter og grunneiere med brev datert 11. januar I alt var det 5 merknader fra offentlige myndigheter (herav 2 til utvidet varsel), 2 fra organisasjoner og 3 fra privatpersoner (grunneiere og naboer) (herav 2 til utvidet varsel). Uttalelsene er sammenstilt og kommentert i rapport «rv. 23 Dagslet Linnes oppsummering innspill til varsel om oppstart» Planprosess før offentlig ettersyn Krysset på Linnes Det har blitt utarbeidet en forprosjektrapport hvor konsekvenser for syv alternative kryssløsninger for rv. 23 ved Linnes ble vurdert. Utgangspunktet for de vurderte alternativene var vedtaket av kommunedelplan for ytre Lier fra november I vedtaket la Lier kommunestyre til grunn at planskilt kryss ved Linnes skulle utformes etter «kryssalternativ 5», et planskilt kryss hvor fjelltunnelen er forlenget med 300 m betongtunnel og har østvendte ramper inne i tunnelen. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 13

14 Rapporten dannet grunnlag for en politisk avklaring av prinsippløsningen det skulle utarbeides reguleringsplan for. Før rapporten ble lagt frem for politisk behandling, ble det gjennomført en høringsrunde hvor alle som ønsket ble invitert til å gi sin uttalelse. Høringen ble annonsert i Drammens Tidende og Lierposten 23. september Det ble også sendt ut en nærinformasjon om høringen til husstander i nærområdet til krysset, informasjon til grunneiere som er direkte berørt av kryssområdet og Gullaug skole. Under høringen ble det gjennomført et åpent møte på Haugestad, 13. oktober Alle uttalelsene fulgte saken til politisk behandling og forprosjektet ble politisk behandlet og vedtatt i kommunestyret i Lier kommune 8. mars I vedtaket ble det også fastsatt at utvidelsen av dagens rv. 23 i krysset og på strekningen Linnes Gilhus, skal skje på nordsiden av dagens vei. Støytiltak og ny gang- og sykkelveg legges på sørsiden av dagens rv. 23. Kryssområdet på Dagslet For kryssløsningen på Dagslet er det gjennomført en kreativ fase hvor både Røyken kommune og Spikkestad skole var involvert. I den kreative fasen ble det sett på 2 ulike kryssløsninger med til sammen 7 ulike varianter for gang- og sykkelsystemet. Løsningene som ble vurdert tok utgangspunkt i kryssløsningen som ble regulert og vedtatt i 2003, hovedhensikten var å finne en bedre løsning for gang- og sykkelvegene gjennom kryssområdet. Løsningene ble lagt frem til politisk vurdering i formannskapet 6. mars 2012, hvor Statens vegvesen fikk en anbefaling til hvilken prinsippløsning som skulle legges til grunn i det videre planarbeidet. I mars 2012 ble det sendt ut nærinformasjon til beboere/bedrifter/foreninger i nærmiljøet og 16. april 2012 ble det gjennomført et åpent møte på Spikkestad barneskole hvor det ble informert om prinsippløsningen som legges til grunn for videre planarbeid. Det åpne møtet ble annonsert i Røyken og Hurum avis 12. april Det ble skrevet referat fra møtet. Berørte grunneiere og foreninger Statens vegvesen har hatt direkte kontakt med grunneierne som er direkte berørt enten via e-post/brev eller grunneiermøter. Det er også gjennomført møter/befaringer med velforeninger og andre foreninger som har tatt kontakt med prosjektet. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 14

15 2 Planforutsetninger 2.1 Trafikk For å finne ut hvor stor trafikken blir på ny rv. 23 Dagslet Linnes i fremtiden er det gjort trafikkberegninger med en transportmodell. Denne modellen er regional (RTM-regional transportmodell) og omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark samt deler av Oppland og Aust-Agder. Det er beregnet trafikkgrunnlag for dagens situasjon, år 2018 og år Beregningen av dagens situasjon er gjort for å sammenligne resultatene fra modellen med tellinger av dagens trafikk. Beregningene for 2018 viser trafikken i antatt åpningsår og 2040-beregningene brukes til å dimensjonere veganlegget. Trafikkberegningene er gjort uten bom i Oslofjordtunnelen og med dagens ene løp. Trafikken for 2040 ble også beregnet i konsekvensutredningen for hovedvegsystem i ytre Lier i Den gangen fantes ikke RTM-modellen og det ble brukt en lokal trafikkmodell for Drammensområdet. Strekningen Dagslet Linnes lå i ytterkanten av denne modellen. Trafikken som beregnes nå er langt høyere enn beregningene som ble gjort med den lokale modellen. For tunnelen gjennom Mørkåsen er trafikken økt med ca. 50 %, fra drøye biler i døgnet i beregningen i den lokale modellen til drøye biler i døgnet i RTM-beregningen. Hovedgrunnene til at beregningene nå viser langt høyere tall enn beregningene gjort i 2007 er: Framtidig trafikknivå er aller mest avhengig av antall bosatte. I RTM-modellen blir trafikkveksten regnet ut med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås siste prognoser for befolkningsvekst (Hovedprognose MMMM 1 ) og ikke generelle vekstfaktorer som i det arbeidet som ble gjort i I prognosen har Drammen en beregnet befolkningsvekst på over 50 % i perioden 2010 til 2040, Røyken og Lier henholdsvis 46,6 % og 39,7 % i samme periode. I modellen fra 2007 lå det inne en generell trafikkvekst for Buskerud. I områder med høy befolkningsvekst gir bruk av befolkningsprognosene en betydelig høyere trafikkvekst enn det som ble beregnet uten befolkningsveksten. 1 Prognose for befolkningsvekst, det er lagt inn middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 15

16 Modellen beregner nå endret kjøremønster som følge av den nye vegen. Når ny rv. 23 mellom Dagslet og Linnes bygges vil rv. 23 fremstå som mer attraktiv, og en del trafikk vil flyttes fra andre veger til rv. 23. Denne omfordelingen ble ikke gjort i den gamle modellen. Hva brukes trafikktallene til Trafikktallene brukes til å dimensjonere veganlegget. I tillegg benyttes trafikktallene i støy- og luftforurensingsberegninger. For selve hovedvegsystemet har trafikkøkningen ingen betydning. Kravene til vegbredde, skulderbredde, kurvatur osv. er de samme enten trafikktallene fra 2007 eller 2011 legges til grunn. Kryssområdene på Dagslet og Linnes får heller ikke endret utforming som følge av høyere trafikkprognose. Her vil det først og fremst være krav til trafikksikkerhet som styrer utformingen. Når det gjelder støyberegningene fører den høyere trafikkprognosen til at støynivået fra vegen blir noe høyere. Normalt vil en økning i trafikken på 50 % føre til en økning i støynivå på 1-2 dba. Kravene i MDs støyretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 skal uansett oppfylles. At støynivået nå beregnes litt høyere gjør at støytiltakene blir noe mer omfattende for å oppfylle kravene. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 16

17 2.1.1 Trafikkmengde og fordeling Årsdøgntrafikken 2 er basert på beregninger med en regional transportmodell (RTM). Trafikken er beregnet år 2010, 2018 og Trafikktallene er vist i figur under. Amtmannsvingen Tuverudveien Linnes Gilhus Industrivn Dagslet gammel rv Rv 23 Årsdøgntrafikk, ÅDT Dagens situasjon, år Alternativ 0, år Ny Rv 23, år Alternativ 0, år 2040 Ny Rv 23, år 2040 Lahell Figur 5: Beregnet ÅDT, årsdøgntrafikk Spikkestad Ut fra tallene figuren viser kan det trekkes tre hovedkonklusjoner: Bygging av ny rv. 23 Dagslet Linnes gir stor trafikkreduksjon på dagens rv. 23 om Lahell. Beregnet trafikk i 2040 er langt lavere enn dagens trafikk. Det blir en betydelig trafikkøkning i området framover uavhengig av om ny rv. 23 Dagslet Linnes bygges eller ikke. Denne trafikkøkningen kommer hovedsakelig på grunn av økt befolkning i området. Bygging av ny rv. 23 Dagslet Linnes vil øke trafikken på vegen. Denne økningen skyldes dels at den nye vegen blir mer attraktiv å kjøre slik at folk endrer vegvalg. Modellen beregner også at det blir mye nyskapt trafikk som følge av den nye vegen. Dette er trafikk som velger å kjøre når den nye vegen er bygd og som hadde latt være uten den nye vegen. 2 Årsdøgntrafikk (ÅDT): Antall biler som passerer et punkt i begge retninger i løpet av et år delt på 365 dager, det vil si gjennomsnittlig antall kjøretøy som passerer Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 17

18 Trafikkveksten modellen beregner er langt høyere enn det som ligger i målsetningene om redusert biltrafikk i Buskerudbyen, uavhengig av om ny rv. 23 bygges eller ikke. I transportmodellen ligger det bare inne tiltak som har fått bevilgning i tillegg til ny rv. 23. Det betyr at modellen i praksis beregner trafikken med dagens veg- og kollektivsystem og befolkningen i Tiltak som må gjøres for å oppnå målene i Buskerudbyen er ikke med i modellen Tungtrafikkandel Beregnede tungtrafikkandeler er basert på RTM-modellen, tidligere vurderinger og tellepunkt på rv. 23. Basert på foreliggende materiale er det kommet frem til tungtrafikkandeler som vist i figur 6. Tuverudveien Amtmannsvingen 9,8 % 8,0 % 9,8 % 9,8 % 8,0 % 9,8 % 10,0 % 10,0 % Gilhus 3,0 % 3,0 % Linnes Spikkestad 10,5 % 9,8 % 3,0 % Industrivn. 8,0 % 8,0 % gammel rv ,6 % 3,0 % Dagslet 11,6 % 11,6 % Rv 23 Tungtrafikkandel Dagens vegnett Ny Rv 23 Lahell Figur 6: Benyttede tungtrafikkandeler. Figuren viser at tungtrafikkandelen på rv. 23 avtar inn mot Drammen. Dette skyldes at trafikken av lette biler øker innover mot Drammen. For mindre tilgrensende veger og avlastet rv. 23 i fremtiden viser beregningene en tungtrafikkandel på om lag 3 %. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 18

19 2.2 Vegstandard Rv. 23 utformes i henhold til Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming, mai Vegen er dimensjonert etter dimensjoneringsklasse S7 som er en firefeltsveg med fartsgrense 80 km/t. Figur 7: Normalprofil Det skal være rekkverk i midtdeleren langs hele strekningen. Midtdeler er 2 m bred og asfalteres for å legge til rette for et mest mulig rasjonelt vedlikehold. Det har vært et ønske å minimalisere bruken av rekkverk mot sideterreng, samtidig er det et ønske å minimalisere beslaget av dyrket mark. Utforming av helning på grøfter, skjæringer og fyllinger er gjort som et kompromiss mellom disse to hensynene. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 19

20 2.3 Tunnel Det skal bygges en tunnel med to løp. Løpene blir 9,5 meter brede. Tunnelen utformes i henhold til krav i Statens vegvesens håndbok 021 Vegtunneler. Figur 8: tunnelsnitt for de to løpene 2.4 Konstruksjoner På strekningen inngår nye bruer, en toløps tunnel med tunnelportaler, gangbruer og underganger for gang- og sykkelveger. Utformingen av konstruksjonene har tatt utgangspunkt i reguleringsplanen fra Nye krav til sikt i Statens vegvesens håndbok 017, veg og gateutforming, har ført til at bruene må bygges med slakere kurve enn det som var planlagt i Bruene er planlagt i henhold til Håndbok 185 Bruprosjektering. Det er lagt vekt på å tilpasse konstruksjonene til stedet de skal ligge. Der konstruksjonene blir lite eksponert, er enkle løsninger valgt. Funksjon, miljø og optimal drift og vedlikehold har vært viktige kriterier sammen med pris. Ved utforming av konstruksjoner som mange vil se, er det i tillegg til disse kriteriene jobbet mye med formgivning og detaljering. 2.5 Overvannshåndtering Overvannshåndteringen i prosjektet har tatt utgangspunkt i at vann som faller på vegareal i hovedsak skal samles opp og ledes til nærmeste vassdrag uten rensetiltak. Der rv. 23 krysser bekker, skal disse krysse under vegen med minst mulig omlegging av dagens bekkeløp. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 20

21 2.6 Støy Miljøverndepartementet gir retningslinjer for støy fra vegtrafikk i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2012). Retningslinjene gir anbefalte grenser for utendørs støy fra nye veganlegg. I tillegg gjelder krav i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Formålet med retningslinjene er å forebygge støyproblemer. 3 Ved etablering av nye veger er anbefalte støygrenser gitt i Tabell 1. For rv. 23 er L den dimensjonerende for tiltak. Tabell 1: Utdrag fra T-1442/2012: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny veg Kilde Støynivå på uteplass og utenfor rom Støynivå utenfor med støyfølsom bruk soverom, natt, kl Veg 55 L den 4 70 L 5AF Støyretningslinjen T1442/2012 angir også anbefalte støygrense i ulike typer friområder, friluft- og rekreasjonsområder og stille områder: Se tabell under. Anbefalt støygrense, ekvivalent Områdekategori støynivå Byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd strøk L den 55 db Stille områder og større sammenhengende L den 50 db grønnstruktur i tettsteder Stille områder, nærfriluftsområder og bymark L den 40 db utenfor by/tettsted Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone, slik at de synliggjøres og bedre kan ivaretas gjennom arealplanlegging. I de tilfellene kommunen ønsker å definere områder som per i dag har høye støynivåer over anbefalte grenser for stille områder, forutsettes det at dette gjøres gjennom en arealprosess. Hverken i Lier kommune eller Røyken kommune sine kommuneplaner er det vist noen slike stille områder. 3 L den er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. L den beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). 4 L 5AF er et statistisk maksimalnivå for støy i natteperioden Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 21

22 I Fagrapport Støy er det også gjort en grundig vurdering av hvilken grense som bør gjelde for fugler i Linnes naturreservat. Vurderingen ser på hvilke støynivåer som fører til stress, hørselsskader og kommunikasjonsproblemer. Vurderingen konkluderer med at det er stress som er den mest usikre faktoren og at man minst bør legge til grunn samme grenseverdi som for mennesker for å sikre gode lydforhold også for fugler. For naturreservatet er det derfor lagt til grunn grensene gitt i Tabell 1. På bakgrunn av de anbefalte grensene skal det skjermes mot støy fra vegtrafikken. Tiltakene er som hovedregel utformet i følgende prioriterte rekkefølge: Skjermingstiltak i form av skjermer eller voller langs ny veg Områdeskjermer eller andre lokale skjermingstiltak Lokal skjerming av uteplasser og/eller fasadetiltak på boliger For å få et helhetlig landskapsbilde har voller blitt prioritert som skjermingsløsning der dette har vært mulig. Jordvoller er gunstige ved at de gir liten refleksjon av lyd og er enklere å vedlikeholde. Ulempen er at de krever større høyde for å gi samme virkning som støyskjermer og at de tar vesentlig større plass. Vurderinger i forhold til beslag av dyrket mark har derfor også vært en del av grunnlaget for valg av utforming av støytiltaket. Det er gjennomgående lagt opp til bruk av voller med stigningsforhold 1:2 og toppbredde 1 m der dette lar seg gjøre. Støyskjermer er benyttet der det av ulike årsaker ikke er hensiktsmessig eller mulig å anlegge voller. Generelt vil støyskjermer ha lydabsorberende overflate mot støykilden, spesielt på strekninger med tosidig skjerming, eller der andre forhold krever det. Det vil jobbes med støyskjermingen i den videre planleggingen. Støyskjermer vil byggemeldes til kommunene. Langsgående skjermingstiltak er i noen tilfeller ineffektive, for eksempel der bebyggelse ligger vesentlig høyere enn vegbanen. I noen tilfeller er det på grunn av andre forhold (sikt, terreng, lys) ikke ønskelig med langsgående skjerming. Det at tiltakets kostnad må stå i forhold til gevinsten som oppnås, er også vektlagt. Der skjermingstiltak langs vegen ikke er tilstrekkelige skal det vurderes lokale tiltak. Utforming og utførelse av lokale tiltak avklares i byggeplan i samråd med den enkelte grunneier og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 22

23 Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift i plan- og bygningsloven. Eiendommer der lokale tiltak skal vurderes er markert i støysonekart med egne symboler, se egen støyrapport. Det er også sikret gjennom reguleringsbestemmelsene at lokale tiltak skal vurderes. Dersom støyfaglig dokumentasjon viser at kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte grenseverdiene for utendørsstøy fravikes. Ved fravikelse skal bebyggelse med støyømfintlig bruksformål sikres tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 23

24 2.7 Landskap Målet for behandlingen av landskapet har vært å opprettholde eller forsterke områdets naturgitte egenart. Dette innebærer at de enkelte strekningene skal bygge videre på den markante overgangen mellom det åpne Lier-landskapet og det småkuperte, dels åpne, dels lukkede landskapet i Røyken og utover Hurumlandet. Bevisst behandling av terreng og vegetasjon, støyskjermingstiltak, vann og vassdrag, samt lokalisering av tekniske anlegg og installasjoner er brukt som virkemiddel. I tillegg har det vært lagt vekt på hvordan veganlegget estetisk, visuelt og funksjonelt har gitt konsekvenser for tilgrensende områder. Noen av de andre temaene i planbeskrivelsen har særlig innvirkning på landskapsbildet. Hensynet til landbruk og Linnesstranda naturreservat har påvirket avgjørelser knyttet til landskapsbildet. Figur 9: Den store åpne Lierdalen (Foto: Mapaid As 2005) Figur 10: Det småkuperte landskapet ved Dagslet, med variasjon mellom skog og landbruk (Foto: Mapaid AS 2005) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 24

25 2.8 Landbruk Vegstrekningen går gjennom et område med dyrket mark av svært høy kvalitet. Det er en målsetning å begrense inngrepene mest mulig. I tillegg til dette har vi som mål å tilbakeføre arealer som berøres i anleggsfasen, slik at det på sikt kan dyrkes tilsvarende produkter og med samme intensitet som før inngrepet. På Linnes er det en forutsetning at det rekonstrueres landbruksjord over og rundt betongtunnelen. Dette er et ambisiøst mål og det er usikkert hvor lang tid det vil ta å gjennomføre det og hvilken jordkvalitet det er realistisk å oppnå på konstruert landbruksjord. 2.9 Flom Det er tatt hensyn til 200-årsflom ved planleggingen av veganlegget. Fra Gilhus til Linnes er dimensjonerende flomsituasjon i planområdet en kombinasjon av stor vannføring i Lierelva og springflo. Dette gjør at det også må tas hensyn til havnivåstigning fram til år 2100 inkludert effekten av landhevning. Dimensjonerende vannstand er beregnet til +2,85 m (NN1954) basert på 200-års flomvannstand i 2100 iht. data fra NVE for flom i elva og data fra Bjerknessentret ved Universitetet i Bergen for havnivåstigning. Veganlegget er lagt så høyt at det vil fungere ved 200 års flom. Bruene er lagt så høyt at underkant bru ligger over flomnivå Kollektivtrafikk I dag betjenes rv. 23 mellom Dagslet og Linnes av lokalbusser. Det er ingen buss som kjører rv. 23 hele vegen fra Drammen og gjennom Oslofjordtunnelen. Det er forutsatt at lokalbussene fortsatt skal kjøre dagens rv. 23, som i dag, for å betjene de som bor langs vegen. Med dagens bussruter vil det dermed ikke være noen rutebusser som kjører på den nye rv. 23. Ved bygging av ny firefelts rv. 23 fra Dagslet og helt inn til E18, kan man tenke seg at det blir mer attraktivt å opprette ekspressbussruter langs rv. 23. De lokale bussrutene vil fortsette å kjøre langs dagens rv. 23. I planforslaget legger vi opp til å erstatte bussholdeplasser som må fjernes som følge av ny rv. 23, men plasseringen av nye bussholdeplasser er også gjort med tanke på å kunne betjene eventuelle fremtidige bussruter langs ny rv. 23. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 25

26 2.11 Universell utforming Rv. 23 Dagslet Linnes skal bygges i tråd med gjeldende retningslinjer i Statens vegvesens håndbok 017 veg og gateutforming. For at transportsystemet skal kunne brukes av alle, må det være utformet slik at det ikke hindrer noen i å bruke infrastrukturen slik det er forutsatt. Dette innebærer at alle arealer for gående og syklende skal ha akseptable stigningsforhold. Utformingen må være slik at det er lett å orientere seg for å finne fram og unngå fare. Trafikkmiljøet man ferdes i må ikke inneholde stoffer som reduserer brukbarheten eller gir problemer, for eksempel for allergikere. Krav til universell utforming er hensyntatt i planens reguleringsbestemmelser på gang- og sykkelveger og ved bussholdeplasser. Det arbeides videre med detaljering i byggeplanfasen Grunnforhold Det er gjennomført omfattende kartlegging av geotekniske og geologiske forhold på strekningen Dagslet Linnes Geoteknikk Grunnforhold Linnes: Under et topplag av tørrskorpeleire med ca. 2 m tykkelse består de stedlige massene av leirig silt og underliggende siltig leire ned til ca. 20 m dybde. Det er påvist 50 m dybde til berg i 2 borepunkt. Det er antatt stor dybde til berg over hele jordet og at berget faller kraftig av fra påvist berg nedenfor Linneslia. Det er påvist sjikt med siltig kvikkleire, kvikk leirig silt, fra 4-9 m dybde i et mindre område på Linnesjordet. Det er påvist sprøbruddsmateriale omkring område med påvist kvikkleire. Vest for Tuverudveien viser grunnundersøkelser at de stedlige massene blir fastere og er mer sandige. Grunnforhold Daueruddalen/Dagslet: Skråningene i Daueruddalen består av typiske ovale skålformede ravineskråninger som begynner ved Dauerudbekken som renner gjennom Daueruddalen. Helningene på skråningene er noen steder på 1:2. Løsmassetykkelsen i Daueruddalen er opptil 25 m. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 26

27 De stedlige massene i Daueruddalen består av en tørrskorpeleire på 3-6 m tykkelse med underliggende middels fast siltig leire/ leire over et fastere lag over berg. Ved topp av østre skråning til Daueruddalen, avtar dybde til berg mot øst samtidig med at høyden på terrenget øker. Dybden til berg ved nye av- og påkjøringsramper ved Dagslet varierer mellom 3,5 til 15 m Geologi Tunnelen vil gå i den såkalte drammensgranitten; en rødlig, homogen bergart som i dette området opptrer i en både fin- og middels/grovkornet variant. Gangbergarter som diabas og syenitt skjærer sporadisk gjennom granitten. Granitten er typisk oppsprukket etter to (stedvis tre) steile til vertikale sprekkesett, samt etter flattliggende sprekker. Intensiteten varierer fra relativt tett oppsprekking i eruptivgangene og den finkornete granitten, til større sprekkeavstand i den grovkornete granitten. Den antatt største svakhetssonen går opp dalsøkket Kvernsletta - Sprengstoffdammen. Ut fra gjennomførte registreringer og erfaring fra tunneler i samme bergart er det grunn til å tro at bergmasser i svakhetssoner er til dels dypforvitret og leirinfisert. Vanninnlekkasjer kan forventes ved svakhetssoner og eruptivganger. Påhugg Dagslet Påhugget i øst er lagt til den løsmassedekte vestskråningen av Daueruddalen. Det er kun helt i sør blottet bergknauser av betydning. Det er i størrelsesorden 5-15 meter siltig leire over fjellet. Tunnelsonen Fra tunnelpåhugget på Dagsletsiden øker bergoverdekning raskt, og det forventes å være små svakhetssoner i dette området. Videre vestover vil tunnelen krysse flere store svakhetssoner mellom Linnesbakken og Gullaugkleiva. Mot påhugget i vest går tunnelen under boligfeltet ved Kvernsletta med moderat bergoverdekning. Påhugg Linnes Fra vest vil traseen gå nesten rett på en markert bergknaus av relativt lite oppsprukket, grovkornet granitt, slik at det her er gode påhuggsmuligheter. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 27

28 Lier kommune Røykenkommune 3 Planforslaget 3.1 Planens utstrekning Linnes Linnesstranda Spikkestad Dagslet Rv. 23 Figur 11: Oversiktskart over den planlagte strekningen Prosjektet er ca. 5 km langt og innebærer bygging av ny firefelts rv. 23 fra Dagslet i Røyken kommune til Linnes i Lier kommune, og består i hovedsak av: - Nytt kryss på Dagslet, med tilknytning til eksisterende veger - Ca. 180 m lang bru over Daueruddalen - Ca. 2,2 km lang tunnel - Nytt kryss ved Linnes, med tilknytning til eksisterende veger Den nye traseen for rv. 23 blir ca 2,2 km kortere enn dagens veg om Lahell. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 28

29 3.2 Utforming kryss Dagslet, med tilknytning til eksisterende veg Figur 12: Nytt kryssområde ved Dagslet med tilknytning til eksisterende veger. Nye gang- og sykkelveger er vist med oransje strek Det skal bygges ny firefelts rv. 23 som krysser over Spikkestadveien på bru og føres videre over jordene til Myhre gård i retning Daueruddalen. Spikkestadveien knyttes til den nye rv. 23 via to rundkjøringer og ramper opp til firefeltsveien. Rampene blir liggende på vestsiden av Spikkestadveien. Industriveien knyttes til den nordre rundkjøringen. Det bygges ny gang- og sykkelveg langs østsiden av Spikkestadveien. Den nye gangog sykkelvegen knytter seg til eksisterende gang- og sykkelveg i retning Spikkestad sentrum i krysset med Bølstad terrasse. Ny gang- og sykkelveg blir 4,5 m bred, følger samme høyde som Spikkestadveien og erstatter dagens gang- og sykkelveg på denne strekningen. Bredden på gang- og sykkelvegen smaler inn til eksisterende bredde før tilknytning til eksisterende gang- og sykkelveg i krysset med Bølstad terrasse. Eksisterende undergang fjernes. Spikkestadveien flyttes nordvestover for å skape plass for ny gang- og sykkelveg. Ved å legge gang- og sykkelvegen på østsiden av Spikkestadveien unngår vi kryssing av Industriveien og rampene opp til ny rv. 23. Gang- og sykkelvegen fra Dagslet knyttes til gang- og sykkelvegsystemet via et gangfelt over Spikkestadveien, rett sør for søndre rundkjøring. Etter åpning av ny rv. 23 vil det bare være lokaltrafikk som kjører forbi dette gangfeltet, trafikkmengden blir derfor mye Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 29

30 mindre enn i dag og det vil være lite tungtransport som skal denne vegen. Gangfeltet utformes slik at det blir god sikt og hastigheten på trafikken blir lav. Gang- og sykkelvegen opp til Torsrud blir som i dag, men må justeres noe for å tilpasse seg det nye gang- og sykkelvegsystemet. I kommuneplanen for Røyken er det satt av en trasé for ny gang- og sykkelveg langs Industriveien. Det er derfor planlagt en tilknytning til denne, via en undergang under den nordre rundkjøringen, som kan bygges dersom traseen videre langs Industriveien blir bygd. For å redusere ulempene en lang kulvert innebærer, åpnes kulverten opp under sentraløya i rundkjøringen slik at det blir lysere og triveligere å ferdes i kulverten. Undergangen er dermed brutt opp i to underganger med en åpning i midten. Figur 13: Gang- og sykkelveg i retning Industriveien, legges under gang- og sykkelvegen i retning Spikkestad og under rundkjøringen. Figur 14: Undergang under rundkjøringen(3d modell fra Sweco) Det er planlagt bussholdeplasser som lokaliseres mellom de to rundkjøringene i kryssområdet. Adkomst til bussholdeplassene vil skje fra gang- og sykkelvegen langs Spikkestadveien. Adkomst til bussholdeplassen vest for Spikkestadvegen skjer ved at man krysser Spikkestadveien i plan. Bølstad Torsrud Figur 15: Kryssområdet Dagslet sett mot nordøst. Ny rv. 23 i bru over Spikkestadveien (3D modell fra Sweco) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 30

31 I dag ligger det ei gang- og sykkelvegbru over rv. 23 øst for Dagsletkrysset. Denne brua er planlagt erstattet med ei ny fagverksbru i tre, som blir ca. 41 m lang. Gang- og sykkelvegen over brua er planlagt med en bredde på 3,5 m. Figur 16: Ny gang- og sykkelvegbru over rv sett mot vest (3D-modell fra Sweco) Ny bru for rv. 23 over Spikkestadveien er planlagt som ei platebru i betong med bredde på 28 m. Brua blir ca 78 m lang og har tre spenn. På grunn av på- og avkjøringsrampene i kryssområdet vil denne brua ha 6 kjørefelt. Ny rv. 23 Figur 17: Gang- og sykkelvegen fra Dagslet krysser Spikkestadveien i et gangfelt, sør for søndre rundkjøring. Gang- og sykkelveg til Torsrud blir som i dag. Illustrasjonen viser også bru for ny rv. 23 som går over Spikkestadveien (3D modell fra Sweco) Bekken som renner igjennom kryssområdet må legges noe om som en følge av tiltaket. Det er lagt vekt på redusere skadevirkninger ved å gi den en mest mulig naturlik utforming, samt i størst mulig grad la bekken gå åpen. Bekken legges i rør for å krysse rampesystemet i kryssområdet. Det er planlagt viltgjerder langs rv. 23 øst for det nye krysset. Viltpassasjer over rv. 23 vil bli ivaretatt i midtrekkverkprosjektet på strekningen Bjørnstad- Dagslet. Planen innebærer at en bolig langs Spikkestadveien må innløses. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 31

32 3.2.1 Støy Bølstad Rv. 23 Torsrud Figur 18: Figuren viser plassering av planlagte støytiltak For å støyskjerme boligene på Bølstad, på nordsiden av rv. 23, etableres det: En støyvoll (høyde 4,5 m) med en 2,5 m høy skjerm oppå vollen Se nr. 10 på figuren over. For å støyskjerme boligene på Torsrudfeltet etableres det: En 165 m lang støyvoll med høyde 3,0 m, langs sørsiden av rv. 23 Se nr. 9 på figuren over. En 100 m lang støyskjerm med høyde 1,5 m, på sørsiden av brua over Spikkestadveien Se nr. 8 på figuren over. En 180 m lang støyskjerm med høyde 3 m, langs tomtene til boligene i Torsrudveien nr. 64C 72 og Spikkestadveien 138 Se nr. 11 på figuren over. For å støyskjerme boligene i Bølstad terrasse etableres det: En ca 140 m lang støyskjerm med høyde 3 m, langs ny gang- og sykkelveg Se nr. 12 på figuren over. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 32

33 Industriveien Figur 19: Ny gang- og sykkelveg og støytiltak langs Spikkestadveien (3D modell fra Sweco) Figur 20: Støytiltak langs rv. 23 øst for det nye krysset (3D modell fra Sweco) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 33

34 3.3 Strekningen Dagslet Daueruddalen Dagslet Daueruddalen Figur 21: Ny rv. 23 på strekning Daglset Daueruddalen (3D modell fra Sweco) Etter Dagsletkrysset fortsetter ny rv. 23 rett fram over jordene til Myhre gård, fram til Daueruddalen. Over jordene ligger vegen delvis på fylling, delvis i skjæring. Daueruddalen krysses med bru og dagsonen av vegen avsluttes i en markert ravineformasjon. Kommunegrensen går i Dauerudbekken. For å ivareta driften på Myhre gård, er det planlagt driftsveg med kryssing under rv. 23. Brua over Daueruddalen vil være lite synlig for de som ferdes langs vegen. En viktig forutsetning har vært å søke bruløsninger som kan redusere inngrepet i naturlandskapet i Daueruddalen under bygging. Det settes opp viltgjerder langs rv. 23 på denne strekningen. Vilt vil kunne krysse rv. 23 under brua over Daueruddalen. Rett før brua er det planlagt plassert en automatisk bomstasjon (innkrevningspunkt uten stopp). Det er planlagt en 2 m høy støyskjerm langs nordsiden av brua over Daueruddalen. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 34

35 Figur 22: Modell som viser bru over Daueruddalen og portalområdet til tunnelen. Støyskjerm på brua er ikke vist på illustrasjonen. Ny driftsveg som krysser under rv. 23 vises også (3D modell fra Sweco) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 35

36 Lier kommune Røyken kommune 3.4 Tunnelen Linnes Daueruddalen Figur 23: Traseen for tunnelen fra Daueruddalen til Linnes På grunn av nye krav til sikt i tunneler er traseen noe endret i forhold til planen fra Tunnelportalene ligger imidlertid på samme sted som i reguleringsplanen fra Tunnelen er planlagt med to separate løp og har en stigning på ca. 4,5 %. Tunnelen er ca. 2,2 km lang og består av en ca. 1,9 km lang fjelltunnel som forlenges med en ca. 300 meter lang betongtunnel ved Linnes. Nærmere informasjon om fjelltunnelen finnes i rapporten Forprosjekt tunnel. Tunnelen er utformet etter krav i gjeldende håndbøker. Restriksjonssone I planforslaget er det lagt inn en sikringssone rundt tunnelen, slik det er illustrert i figuren under. Det er lagt til grunn at Statens vegvesen må ha kontroll med et volum utover utsprengt tunnel. Selve tunnelen med nisjer og tekniske rom reguleres til vegformål. Volumet for sikringssonen utenfor tunnelløpene er satt av hensynet til konstruksjonen (inklusive sikringen av fjellet) og behovet for å ha kontroll med evt. arbeider i grunnen (bergboringer osv.). Størrelsen på sikringssonen er satt til 20 m til siden og over Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 36

37 tunnelen, og 10 m under tunnelen og reguleres til annen veggrunn. Restriksjonene for denne sikringssonen er sikret gjennom bestemmelsene til reguleringsplanen. Figur 24: Figuren viser omfang av sikringssonen rundt tunnelen I planforslaget som nå er utarbeidet betyr dette at: På tunnelstrekninger der overdekningen, dvs. vertikal avstand mellom terreng og tunneltak, er mer enn 20 m, reguleres ikke overflaten. På tunnelstrekninger der overdekningen er mindre enn 20 m, reguleres overflaten med 20 m ekstra bredde utenfor tunnelvegg til nåværende arealbruk og en restriksjonssone, for å synliggjøre restriksjon mot tiltak i grunnen Betongtunnelen på Linnes Betongtunnelen føres over jordene til Linnes gård frem til Tuverudveien. På den første delen ligger betongtunnelen delvis i skjæring opp mot Linnes gård, men over jordet frem mot Tuverudveien bygges betongtunnelen oppå dagens terreng og skal fylles over med stein og jord. Tuverudveien må føres over betongtunnelen og blir liggende Ca. 6 m høyere enn dagens veg. Oppfylt landbruksareal blir liggende opptil 7-8 m over dagens terreng. Linnes gård Her starter fjelltunnelen Portalen til betongtunnelen Figur 25: Illustrasjonen viser plassering av betongtunnelen ved Linnes gård - mørkegrønt areal er oppfylt. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 37

38 Arealet over og rundt betongtunnelen vil bli regulert til landbruksformål. Over betongtunnelen og en sone på 20 m ut fra betongtunnelen blir det regulert en sikringssone, for å ha kontroll på arbeid i grunnen over og inntil konstruksjonen. Målet er at arealet som tilbakefylles over og inntil betongtunnelen skal kunne brukes til grønnsaksdyrkning. Dette vil imidlertid kreve en gjennomtenkt oppbygging av steinfyllingen med jord på toppen og en nøye oppfølging i anleggsperioden. Under vises en skisse over hvordan det oppfylte arealet er tenkt bygget opp. Betongtunnel Betongtunnel Figur 26: Prinsippskisse av oppfylling rundt og over betongtunnelen for å etablere dyrkbart areal På illustrasjonen under er oppfylt areal over betongtunnelen vist med mørk grønnfarge. Ved forming av det nye terrenget over og rundt betongtunnelen forutsettes det at helningene ligger innenfor hva som er hensiktsmessig i forhold til driften av landbruksarealet (maks helning 1:8). Linneslia Tuverudveien Lierelva rensedam Gullaug skole støyvoll Figur 27: Tuverudveien føres over betongtunnelen og blir liggende ca. 6 m over dagens veg. Mørke grønt areal er oppfylt areal rundt og over kulverten (3D modell fra Sweco) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 38

39 Rensedam Vann fra tunnelen består av en jevn innlekkasje fra fjellet og vaskevann som samles opp hver gang tunnelen vaskes. Innlekkasjevannet fra fjellet er rent vann som samles opp og føres direkte ut i Lierelva. Vaskevannet ledes til en rensedam hvor vannet renses før det slippes ut i Lierelva. Dammen lokaliseres på innsiden av gang- og sykkelvegen som ligger langs Lierelva. Adkomst til rensedammen vil bli via Linnesstranda og gang- og sykkelvegsystemet. Ved dammen etableres det snumulighet for større kjøretøy (vendehammer). Teknisk bygg Det etableres et teknisk bygg for tunnelen i restarealet mellom østgående avkjøringsrampe og østgående påkjøringsrampe. Bygget legges delvis inn i terrenget for å gjøre det mindre dominerende i kryssområdet. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 39

40 3.5 Kryss Linnes med tilknytning til eksisterende veger Figur 28: Nytt kryss ved Linnes. Nye gang- og sykkelveger er vist med oransje strek Etter tunnelen føres rv. 23 videre med 4 felt frem til og med kryssingen av Lierelva, der det bygges ny firefelts bru. Strekningen fra Lierelva og frem til Husebygata brukes til å flette sammen fra to til et felt i retning Drammen. Tuverudveien og Røykenveien kobles til ny firefelts rv. 23 via to rundkjøringer og ramper av og på rv. 23. Rundkjøringene blir liggende henholdsvis ca. 3 m (nordre rundkjøring) og 5 m (søndre rundkjøring) over dagens terreng. Av- og påkjøringsrampene i retning Røyken føres inn i betongtunnelen, noe som medfører at betongtunnelen har 6 kjørefelt. Linnesstranda kobles til i den søndre rundkjøringen. Rundkjøringen ved Kiwi som ble bygd høsten 2012 blir ikke berørt av planen. Gang- og sykkelvegen langs Tuverudveien i retning Gullaug føres parallelt med Tuverudveien over betongtunnelen. Gang- og sykkelvegen over betongtunnelen vil på deler av strekningen ha en stigning på 7 %. Det blir etablert ny undergang under Røykenveien for tilkobling i retning Linnesstranda og Gullaug skole, i tillegg blir det en undergang under Linnesstranda før gang- og sykkelvegen stiger opp i samme høyde som Linnesstranda og kobler seg til eksisterende fortau på brua over Lierelva. For dem som skal sykle og gå i retning Amtmannsvingen/Drammen blir det etablert en ny gang- og sykkelvegtrasé langs rv. 23 på strekningen Lierelva Gilhus. Denne gang- Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 40

41 og sykkelvegen krysser Lierelva på egen bru, parallelt med ny rv. 23. Gang- og sykkelvegene er planlagt med 4,5 m bredde. Linnesstranda må legges om for å knytte seg til den søndre rundkjøringen, men brua over Lierelva blir liggende som i dag. Denne omleggingen gjør at Linnesstranda blir liggende helt inntil grensen til Linnesstranda naturreservat. Det er planlagt en opptil 4 m høy mur for å unngå inngrep i reservatet. Eiendommen som ligger ved krysset mellom rv. 23 og Linnesstranda må innløses. Det er planlagt nye bussholdeplasser langs Røykenveien rett sør for søndre rundkjøring. Gullaug skole Mur mot reservatet Buss Buss Figur 29: Illustrasjonen viser undergang under Røykenveien med adkomst til bussholdeplassene, undergang under Linnesstranda for føring av gang- og sykkelvegen videre i retning Gullaug skole eller Amtmannsvingen og mur mot reservatet for å unngå inngrep i reservatet. Sett nordvestover Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 41

42 Gilhusveien Dagens søndre adkomstveg til Linnes gård fjernes, og all adkomst vil skje fra nordre adkomstveg. Parallelt med Tuverudveien og ny gang- og sykkelveg over betongtunnelen, er det planlagt en driftsvei for adkomst til landbruksarealene. Linnes gård Figur 30: Krysset på Linnes sett sørover. Over betongtunnelen etableres det ny Tuverudvei, gang- og sykkelveg og driftsveg for adkomst til landbruksarealet. Tuverudveien 9 m Gang- og sykkelveg 4,5 m Driftsvei for landbruket Figur 31: Bredder Tuverudveien, gang- og sykkelveg og driftsveg over betongtunnelen Tilknytning til Gilhusveien Figur 32: Det er planlagt å bygge rundkjøring i krysset mellom Gilhusveien og rv. 23. Ny gang- og sykkelveg kobler seg til eksisterende planer for ny undergang for gående og syklende ved Husebygata/Smetten. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 42

43 Ny veg følger samme trasé som dagens rv. 23 på strekningen Linnes - Gilhus og utvidelsen skjer på nordsiden av dagens veg, slik det ble forutsatt i vedtaket av forprosjektet for krysset på Linnes. Prosjektet avsluttes i en ny rundkjøring mellom rv. 23 og Gilhusveien, som vil være et midlertidig tiltak inntil utbygging av firefelts rv. 23 helt frem til E18 skal gjennomføres. Det er vedtatt egen reguleringsplan for ny gang- og sykkelvegundergang under rv. 23 ved Husebygata/Smetten. Etter planen skal bygging av denne starte sommeren Gang- og sykkelløsningene som nå reguleres er tilpasset undergangen i denne planen, men gang- og sykkelvegen vil måtte legges noe om når rundkjøringen bygges. Det er planlagt bussholdeplasser på begge sider av rv. 23 ved Husebygata/Smetten, disse skal erstatte de som ligger der i dag. Holdeplassene vil få adkomst fra de nye gang- og sykkelvegene. Tiltaket innebærer at fire hus ved Husebygata og Smetten må innløses. Gilhusveien Figur 33: Krysset med Gilhusveien bygges om til rundkjøring. Sett østover Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 43

44 3.5.2 Støy Gullaug skole Figur 34: Figuren viser plassering av planlagte støytiltak For støyskjerming av Gullaug skole etableres: En 120 m lang støyskjerm med høyde 2 m på sørsiden av brua over rv. 23 se nr. 5 på figuren over. En støyvoll med høyde ca. 4,0 meter over rv. 23. Vollen får en lengde på ca. 340 meter. se nr. 6 på figuren over. For å få plass til støyvollen, må det langs østre del av vollen etableres mur med lengde ca. 90 meter og høyde inntil ca. 3,0 meter. For støyskjerming av boliger i Linnesstranda etableres: En 480 m lang støyvoll med høyde 1,65 meter, på strekningen Lierelva Smetten se nr. 4 på figuren over. For støyskjerming av boliger i Smetten etableres: En 190 m lang skjerm med høyde 2,7 m over rv. 23 se nr. 2 på figuren over Deler av støytiltak nr. 4 på figuren over vil også gi støyskjerming for husene i Husebygata For støyskjerming av boliger i Husebygata etableres: En 200 m lang skjerm med høyde 2,7 m over rv. 23, nord for rv. 23 se nr. 1 på figuren over. En 115 m lang voll med høyde 3,5 m over rv. 23 langs nordsiden av rv. 23 se nr. 3 på figuren over. For støyskjerming av Linnesstranda naturreservat etableres: En 130 m lang støyskjerm med høyde 1 m langs Linnesstranda. For å unngå inngrep i naturreservatet, må det bygges mur med høyde inntil ca. 4 meter. Støytiltak nr. 4 på figuren over vil også virke støydempende i reservatet. Støyskjerming av Linneslia og Gullaug: Betongtunnelen i kysset på Linnes virker som et støytiltak for boligene nærmest kryssområdet (Nederst i Linneslia og langs Solliveien). Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 44

45 Figur 35: Strekningen Gilhus - Linnes, sett mot Linneslia. Støyvoll på sørsiden av ny rv. 23 (3D modell fra Sweco) Figur 36: Tunnelportal i krysset på Linnes, sett mot Linneslia. Støyvoll på sørsiden av rv. 23 (3D modell fra Sweco) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 45

46 3.6 Avlastet veg Langs dagens rv. 23 har vi vurdert at det er risiko for ulykker med myke trafikanter som er den viktigste bidragsyteren til risiko på strekningen. Dette omfatter ulykker som oppstår pga.: manglende og/eller utilstrekkelig tilrettelegging for gående/syklende langs deler av strekningen manglende tilrettelegging ved holdeplassene manglende tilrettelegging for adkomst til holdeplassene utilstrekkelig tilrettelegging for kryssing av rv. 23 Risikoen for ulykker med myke trafikanter vil bli betydelig redusert når trafikken overføres til ny rv. 23. Trafikkmengden på avlastet veg er beregnet til å bli ca kjøretøy pr. døgn etter at ny rv. 23 åpnes (beregnet for år 2018), se kapittel Det er risikoen for ulykker med myke trafikanter som også vil bli den største bidragsyteren til risiko på avlastet veg. Dette begrunnes med at andelen gående/syklende på avlastet veg vil øke som en konsekvens av at trafikken flyttes over på ny rv. 23 (det blir mer attraktivt å gå/sykle) og som en konsekvens av at det sannsynligvis vil bli bygd flere boliger i tilknytning til avlastet veg (flere gående/syklende). Både på Engersand og Dynotomta vil det med stor sannsynlighet etableres virksomheter som vil skape økt aktivitet. Dette medfører økt behov for tilrettelegging for gående/syklende og for bussreisende på hele strekningen. I det videre arbeidet med vurdering av tiltak langs den avlasta vegen vil det bli vurdert tiltak for å sikre trygge kryssingspunkter for gående og syklende og det skal gjøres en vurdering av behovet for opprustning av bussholdeplassene og adkomsten til disse. Det anses ikke å være behov for å bygge nye gang- og sykkelveger, men det legges opp til å ruste opp dagens gang- og sykkelsystem. Tiltak for å ivareta sikre skoleveger har vært en del av disse vurderingene. Omklassifisering av veger Eksisterende rv. 23 på strekningen Dagslet Linnes (den avlasta vegen) er tenkt omklassifisert til fylkesveg når ny rv. 23 er ferdig bygd. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 46

47 3.7 Trafikkstyring Det skjer en rekke ting i en tunnel som gjør at det blir behov for å stenge den. Dette omfatter både stengninger for planlagt drift og vedlikehold og ikke-planlagte stengninger på grunn av trafikkulykker og andre hendelser i tunnelen. Ett løp i tunnelen vil trolig stenges 4 10 ganger pr år på grunn av ulykker og trafikale hendelser. Dette vil normalt være kortvarige stengninger på 0,5 til 2 timer. Vedlikehold i tunnelen vil skje på kveldsog nattestid. Det vil trolig være behov for å stenge ett tunnelløp 2-3 ganger pr. måned for vedlikehold. Det finnes to alternative trafikkreguleringsprinsipper ved stengt tunnel: Tovegstrafikk i det andre tunnelløpet Omkjøring via parallell veg, i dette tilfellet dagens rv. 23 om Lahell. Det er gjennomført en risikoanalyse som konkluderer med at stengt tunnel med omkjøring via parallell veg er best trafikksikkerhetsmessig. I planen er det dermed lagt opp til omkjøring via parallell veg når tunnelen må stenges. Tunnelen vil bli styrt fra Vegtrafikksentralen (VTS) i Porsgrunn. Tunnelen vil bli utstyrt med et avansert styrings- og overvåkningssystem. Det vil blant annet være kameraovervåkning av hele tunnelen. Dette innebærer at vegtrafikksentralen umiddelbart kan oppdage trafikale hendelser som skjer i tunnelen. Tunnelen vil bli utstyrt med kjørefeltsignaler og variable fartsgrenseskilt som gjør at kjørefelt kan sperres og farten settes ned når det skjer noe i tunnelen. Dette vil redusere risikoen for følgeulykker og redusere antall ganger hele tunnelløp må stenges. Avanserte vegtunneler må med års mellomrom stenges i en lengre periode for renovering og utskifting av teknisk utstyr. Et tunnelløp kan da bli stengt i flere uker eller måneder. Ved slike langvarige stengninger legges det opp til å kjøre tovegstrafikk i ett tunnelløp. Dette krever utplassering av en stor mengde utstyr for å regulere trafikken. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 47

48 3.8 Samlet arealoversikt Planforslaget innebærer følgende arealbruk, fordelt på arealformål. Beregningene er gjort med utgangspunkt i digitalt markslagkart (DMK): Planen i Lier kommune Permanent, daa Midlertidig, daa Regulert til vegformål 238,8 348 Regulert til LNF 231,9 Regulert til boligformål (eksisterende) 101,8 Regulert areal midlertidig anleggsbelte Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 8,2 Sum planområdet 580,7 Restriksjonssone for tunnel 171,3 Faresone flom 52,4 Faresone kvikkleire 30 Faresone høyspent 37, Planen i Røyken kommune Permanent, daa Midlertidig, daa Regulert til vegformål 129,9 135,2 Regulert til LNF 104,7 Regulert til boligformål (eksisterende) 7,6 Regulert areal midlertidig anleggsbelte Sum planområdet 242,2 Faresone høyspent 5,6 Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 48

49 4 Konsekvenser av planforslaget 4.1 Trafikksikkerhet, transportkapasitet og transportkvalitet Trafikksikkerhet Ulykkessituasjonen på eksisterende Rv23: Nedenfor gjengis statistikk over ulykkessituasjonen på eksisterende rv. 23 Dagslet- Linnes (fra krysset med Linnesstranda til krysset med Spikkestadveien), de siste 8 årene: Ulykkestype Antall ulykker med lettere Antall ulykker med hardt Antall ulykker med drepte skadde skadde Kryssende kjøreretning 3 1 Påkjøring bakfra 9 Fotgjengerulykke Sykkelulykker 1 Utforkjøring 2 2 Møteulykke 6 3 Annet 3 Totalt antall ulykker: Tabell 2: Ulykker langs dagens rv. 23 de siste 8 årene Tabellen viser at det skjer mange ulykker på dagens rv. 23. Totalt har det vært 30 trafikkulykker der de siste 8 årene, hvorav en dødsulykke og seks ulykker med hart skadde. Ny rv. 23 planlegges som 4-felts veg med fysisk midtdeler og planskilte kryss, noe som innebærer en vesentlig standardheving i forhold til dagens 2-felts veg. Etablering av midtrekkverk medfører at sannsynligheten for at det skal inntreffe møteulykker er minimal, og dette bidrar til å redusere alvorlighetsgraden hvis ulykkene inntreffer. Sideterrenget utformes i henhold til gjeldende retningslinjer, noe som reduserer risikoen for at utforkjøringsulykker skal medføre alvorlig personskade eller død. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 49

50 Alle kryss i plan utformes som rundkjøringer. Rundkjøringer har lavere forventet ulykkesfrekvens enn X- og T-kryss, og det er derfor grunn til å anta at trafikksikkerheten vil forbedres i kryssene som bygges om til rundkjøring. De fleste ulykkene som skjer på dagens rv. 23 er av typen som skjer fordi det er for stor trafikkmengde i forhold til vegstandard. Dette gjelder både ulykker med kryssende kjøretøy, påkjøring bakfra ulykker og møteulykker. Når trafikken på dagens veg går ned, vil også ulykkene reduseres betydelig. For gående og syklende vil trafikksikkerheten forbedres ved at trafikken på dagens rv. 23 reduseres kraftig. I det nybygde systemet vil alle kryssinger, med ett unntak, være planskilt. Trafikksikkerheten for gående og syklende som helhet vil dermed bedres Transportkapasitet Det er gjennomført kapasitetsvurderinger for å avklare om foreslåtte tiltak har tilstrekkelig kapasitet. Vurderingene viser følgende: Sammenflettingspunktet fra to til ett felt i retning mot Oslofjord-forbindelsen øst for planområdet vil kunne avvikle beregnet 2040-trafikk, men det er liten reservekapasitet. Øker trafikken ut over prognosen for 2040-trafikk uten at vegsystemet utvides, vil det etter hvert oppstå kapasitetsproblemer i denne sammenflettingen. De nye rundkjøringene i krysset på Dagslet har gode avviklingsforhold og reservekapasitet i forhold til trafikkprognosen for år Det gjelder også for rampene fra Dagsletkrysset som kommer inn på rv. 23. Også krysset på Linnes har gode avviklingsforhold og reservekapasitet i forhold til trafikkprognosen for år 2040, både i rundkjøringer og på ramper. Sammenflettingen fra to til ett felt i retning mot Drammen er vurdert som en midlertidig løsning i påvente av videreføringen av rv. 23 til E18. Denne sammenflettingen er derfor bare vurdert i Det vil være anstrengte avviklingsforhold i denne sammenflettingen med beregnet trafikk for Den nye rundkjøringen på Gilhus er også midlertidig. Beregningene viser at rundkjøringen vil ha avviklingsproblemer med beregnet 2018 trafikk i morgenrushet. Det er beregnet følgende forsinkelser i 2018: o Morgenrush Om lag 80 sekunder i retning mot Drammen Om lag 5 sekunder i retning fra Drammen mot Linnes o Ettermiddagsrush Om lag 7 sekunder i retning mot Drammen Om lag 9 sekunder i retning fra Drammen mot Linnes Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 50

51 Ut fra observert trafikksituasjon i området er rundkjøringen på Amtmannssvingen overbelastet allerede med dagens trafikk. Denne rundkjøringen vil derfor ha dårligere trafikkavvikling enn den nye rundkjøringen på Gilhus. Vurderingen for år 2018 kan tyde på fare for tidvis tilbakeblokkering til tunnelen Linnes i morgenrushet. Når trafikken blir så høy at det oppstår køproblemer, vil trafikanter endre adferd. Dette medfører at enkelte vil finne alternative vegvalg, endre reisemiddel eller tidspunkt for reisen Kollektivtrafikk Busstrafikken vil få bedre forhold på dagens rv. 23 mellom Dagslet og Linnes som følge av lavere trafikk. På strekningen videre innover mot Drammen vil byggingen av ny rv. 23 Dagslet Linnes ikke føre til at bussen får bedre fremkommelighet. Her er det som for biltrafikken forhold utenfor planområdet som er dimensjonerende for hvor stor forsinkelsen blir. Det er ikke lagt opp til spesielle tiltak for å prioritere kollektivtrafikken innenfor planområdet. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 51

52 4.2 Støy Støy i planområdet Det er gjennomført beregninger av støy for alle boliger og andre støyfølsomme bygninger som blir berørt av planforslaget. Støyberegningene er gjennomført med prognoser for trafikken i år Dette er gjort både for planforslaget og for dagens vegsystem for å kunne sammenligne de to ulike vegsystemene. Det er også gjort beregninger av dagens støynivå. Antall støyfølsomme bygninger innenfor planområdet som vil ha støynivå over Miljøverndepartementets anbefalte grenser er vist i figuren på neste side. I tallene er det ikke regnet med effekten av lokale støytiltak, kun støytiltak langs rv. 23. Figur 37: Antall enheter i støysonene innenfor planområdet til ny rv. 23. Søylene viser antall enheter i støysone for dagens vegsystem med trafikk for år 2012 og 2040 og ny rv. 23 med langsgående skjermingstiltak og trafikk for år Figuren viser at det blir en økning i antall støyutsatte bygninger i forhold til dagens situasjon. Sammenlignes situasjonen i 2040 med og uten ny rv. 23 vil, det totalt sett bli en nedgang i antall støyutsatte i Lier kommune, mens det blir en liten økning i Røyken kommune hvis vegen bygges. Det er likevel viktig å legge merke til at det i begge kommuner vil bli færre støyutsatte som har støynivå over Lden 60 dba med ny veg. For mange av boligene som har støy over grenseverdien vil dette bare gjelde i 2. eller 3. etasje. På bakkenivå og i 1. etasje ligger støynivået under grenseverdien. I disse Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 52

53 tilfellene vil det være krav til innendørs støy som avgjør hvilke tiltak som gjennomføres. Det vil normalt være forholdsvis greit å skjerme disse boligene slik at støyforholdene oppfyller kravene Støy i planområdet og langs avlastet rv. 23 En viktig ting som oppnås ved å bygge ny rv. 23 er at trafikken på dagens rv. 23 om Lahell går kraftig ned. Dette medfører at de som bor langs denne vegen får betydelig redusert støynivå. For å gjøre en totalvurdering av støykonsekvensene ved å bygge ny rv. 23 er det derfor gjort en beregning av antall støyutsatte bygninger både i planområdet og langs dagens rv. 23. Beregningen er gjort for dagens situasjon og i 2040 med og uten ny rv.23. Beregningene av antall bygninger som vil ha støynivå over Miljøverndepartementets anbefalte grenser er vist i figuren under. Figur 38: Antall enheter i støysonene innenfor planområdet til ny rv. 23 og langs dagens rv. 23. Søylene viser antall enheter i støysone for dagens vegsystem med trafikk for år 2012 og 2040 og ny rv. 23 med langsgående skjermingstiltak og trafikk for år Beregningene viser at totalt sett vil bygging av ny rv. 23 redusere antall bygninger i støysonen, både i forhold til dagens situasjon og i forhold til støynivået i 2040 uten ny veg. Totalt vil det være ca. 160 færre boenheter og andre bygg med støyfølsom bruk som vil være støyutsatt i 2040 dersom ny rv. 23 blir bygget. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 53

54 4.2.3 Støysonekart Utbredelsen av støy fra vegtrafikk er beregnet med en høyde på 1,5 m over terreng og er vist i de påfølgende kapitlene. For øvrig vises det til Fagrapport støy, januar 2013 [8] for større og mer detaljerte kart. Utbredelsen er vist med støysoner som viser gul og rød sone som satt av Miljøverndepartementet. Kriteriene for støysonene er gitt i tabellen under Kilde Gul sone Rød sone Veg L den over 55 db L den over 65 db Tabell 3: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfelt lydtrykknivå. Utdrag fra tabell 1 i T-1442/2012. Det er også beregnet et differansekart som viser forskjellen mellom dagens vegsystem i 2040 og ny rv. 23 i Kartet er beregnet kun for områder som er over anbefalt grenseverdi for vegtrafikkstøy. Støysonekart og differansekart er vist i kap for Dagsletsiden og for Linnessiden. På står det følgende om menneskets oppfatning av lydstyrke: «Menneskets subjektive oppfatning av lydstyrke følger imidlertid ikke desibelskalaen. Undersøkelser viser at de fleste vil oppfatte en økning i lydnivå på 10 db som en fordobling. Dette vil imidlertid kunne variere noe med lydens karakter. En endring på 3 db vil av de fleste oppfattes som merkbar, mens en endring på 5-6 db vil være tydelig» Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 54

55 På figuren under er det vist støynivå fra ulike kilder: Figur 39: Støynivå fra ulike kilder Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 55

56 4.2.4 Støysituasjonen på Dagsletsiden Figur 40: Støy fra dagens rv. 23 Figur 41: Støy fra ny rv. 23 med 2040-trafikk Figur 42: Beregnet differanse i 2040 mellom situasjonene med og uten ny veg Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 56

57 Figurene på motstående side viser: Øverst beregnet støysituasjon i Midten beregnet støysituasjon i 2040 med ny veg Nederst Forskjellen mellom situasjonen med og uten ny veg i 2040 inkludert støyskjermingstiltak. Den nederste figuren viser forskjellen mellom å bygge ny rv. 23 og å ikke gjøre det. Figuren viser at det blir en stor økning i støynivået på jordet til Myhre gård der rv. 23 nyanlegges. Tilsvarende blir det er stor reduksjon i støynivået langs dagens rv. 23 der trafikken reduseres kraftig. Figuren viser bare forskjellen i de områdene som ligger med støynivå i gul eller rød støysone. Det vil være forskjeller i støynivå også utenfor dette området. For boligene på Torsrudfeltet sør for ny rv. 23 vil byggingen av ny rv. 23 bety forholdvis lite støymessig. Unntaket er boligene aller lengst vest på Torsrudfeltet mot dagens rv. 23. Her vil støyen reduseres betydelig både på grunn av lavere trafikk på dagens rv. 23 og fordi det settes opp en støyskjerm. Boligene lengst øst på Torsrudfeltet får en økning av støynivået. Her blir det jobbet videre med lokale støytiltak i byggeplanfasen. Øst for Torsrudfeltet vil støyen øke. Her er det ikke boliger eller annen støyfølsom bebyggelse, og det er derfor heller ikke lagt opp til støyskjermingstiltak. For boligene nord for rv. 23 er forskjellene forholdsvis små. Det etableres en stor støyvoll med skjerm langs rv. 23 på store deler av strekningen, og denne medfører at boligrekken nærmest rv. 23 får en liten reduksjon i støynivået. For boligene lenger bak påvirkes ikke støysituasjonen nevneverdig av at ny rv. 23 med støytiltak bygges. Differansekartet viser ikke effekten av lokale støytiltak. Det skal gjøres vurderinger av behov for lokale støytiltak på i alt 60 boliger i Røyken kommune. Disse er markert med en rød prikk i planmaterialet. Gårds- og bruksnummer for disse boligene er også lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Mange av disse boligene ligger utenfor støysonene vist på kartene. Disse boligene vil ha støynivå under kravene på bakkenivå, men det er beregnet et støynivå over grenseverdien høyere oppe på fasaden. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 57

58 4.2.5 Støysituasjonen på Linnessiden Figur 43: Støy fra dagens rv. 23 Figur 44: Støy fra ny rv. 23 med beregnet 2040-trafikk Figur 45: Beregnet differanse i 2040 situasjon med og uten ny rv. 23 Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 58

59 Figurene på motstående side viser: Øverst beregnet støysituasjon i 2010 Midten beregnet støysituasjon i 2040 med ny veg Nederst Forskjellen mellom situasjonen med og uten ny veg i 2040 inkludert støyskjermingstiltak. Tilsvarende som på Røykensiden viser den nederste figuren forskjellen mellom å bygge ny rv. 23 og å ikke gjøre det. Den viser også bare forskjellen i støynivåer i områder som ligger i gul eller rød støysone. For boligene i Husebygata og i Smetten vil støynivået reduseres som følge av byggingen av ny rv. 23. Dette skyldes at det settes opp nye støyskjermer i området. For jordene nord for rv. 23 vil støynivået øke. I dette området er det ikke boliger eller annen støyfølsom bebyggelse. Det er derfor ikke lagt inn støytiltak langs rv. 23 i dette området. På sørsiden av rv. 23 er det lagt inn en støyvoll. Differansekartet viser at denne har god effekt og reduserer støynivået med 3-10 dba. Også for Gullaug skole har støyskjermingen god effekt, og støynivået vil være vesentlig lavere enn om ny rv. 23 ikke hadde blitt bygd. For boligene i Linneslia har byggingen av ny veg forholdsvis liten betydning. For de fleste boligene er det en økning av støynivået på mellom 0 og 1 dba før det er iverksatt lokale støytiltak. Ut over å forlenge tunnelen med en betongtunnel til Tuverudveien er det vanskelig å finne støytiltak langs vegen som virker for disse boligene. Hvis et støytiltak skal virke godt for en bolig, må det bryte siktlinjen mellom vegen og boligen. For boligene i Linneslia som har utsikt over hele «Liersletta» er det ikke mulig å tenke seg slike tiltak langs vegen. Differansekartet viser heller ikke i Lier effekten av lokale støytiltak. Det skal gjøres vurderinger av behov for lokale støytiltak på i alt drøyt 140 boliger som er markert med en rød prikk i planmaterialet, se Illustrasjonsplan, tegningsnummer x301-x307, 25.januar 2013 [2]. Gårds- og bruksnummer for disse boligene er også lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 59

60 4.2.6 Støysituasjonen i Daueruddalen I forbindelse med kravene støyretningslinjen T-1442/2012 stiller til stilleområder er det gjort en vurdering av hvilke områder det er viktig å skjerme: Områder innenfor markagrensen Gang- og sykkelvegen på den nedlagte jernbanelinja mellom Spikkestad og Lierbyen Beregninger av støysituasjonen for 2040 viser at støyen fra rv. 23 øker betydelig for deler av disse områdene, se figuren under Skapertjern Sprengstoff- dammen Daueruddalen Figur 46 Beregnet differanse mellom dagens situasjon og ny veg i 2040 uten støyskjerming. Det er kun beregnet støy fra rv. 23. For å redusere denne støyen er det foreslått en to meter høy støyskjerm på nordsiden av brua over Daueruddalen. Effekten av denne skjermen er vist på figur 47. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 60

61 Skapertjern Sprengstoff- dammen Daueruddalen Figur 47 Effekt av 2 m skjerm på bru over Daueruddalen 4.3 Luftforurensning Det er gjennomført spredningsberegninger (Fagrapport luftkvalitet, januar 2013 [9]) for utslipp til luft fra vegtrafikk rundt tunnelmunningene på Dagslet og Linnes. Det er gjennomført spredningsberegninger for følgende tre scenarioer: Dagens situasjon Situasjon år 2018 åpningsår Situasjon år 2040 prognoseår For dagens situasjon er det valgt å benytte beregningene som ble gjennomført i Bakgrunnen for det er at forurensningsnivået i dag i praksis er det samme som i Ut ifra resultatene fra spredningsberegningene vurderes innholdet av nitrogendioksid på korttidsnivå (time) ikke å overskride grenseverdiene i forurensingsforskriften. Også de nasjonale målene i henhold til KLIF (Klima- og forurensingsdirektoratet) vurderes å bli overholdt når det gjelder nitrogendioksid. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 61

62 Resultatet fra spredningsberegningene viser at årsmiddelverdien for nitrogenoksider (NO X ) ligger under 40 µg/m 3 i en avstand på cirka meter fra tunnelmunningene. Dette innebærer at retningslinjene i «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T1520» vurderes å bli overholdt. Dette gjelder både for vintermiddelverdi og årsmiddelverdien på 40 µg/m 3, når det gjelder nitrogendioksid (NO 2 ) i områder hvor det planlegges virksomhet og bebyggelse. Resultatene fra beregningene av fremtidsscenarioene for 2018 og 2040 viser at mengdene av nitrogenoksider vil bli redusert sammenlignet med beregningen av situasjonen for Reduksjonen skyldes utviklingen av nye kjøretøy der utslippene av nitrogenoksider kommer til å minke. Dette gjelder spesielt etter 2013, da utslippskravene for tunge kjøretøy i henhold til Euro 6 reduseres til 0,4 g/kwh fra dagens Euro 5 ( ), som ligger på 2 g/kwh. Dette tilsvarer en reduksjon på 80 %. 4.4 Landskap Utvidelsen av eksisterende rv. 23 til fire felt og anleggelsen av ny veg i områder som i dag er preget av skog og jordbruk gir konsekvenser for landskapsbildet i planområdet. Det småkuperte landskapet i Røyken med delvis skog, delvis jordbruk er mer sårbart for veginngrepet enn det store, åpne dalrommet i Lier. Den grunnleggende premissen for planleggingen har vært å opprettholde eller forsterke områdets naturgitte egenart. Dette har blitt utført gjennom bevisst terreng- og vegetasjonsbehandling, utforming av støyskjermingstiltak, vann og vassdrag, samt lokalisering av tekniske anlegg og installasjoner. Det er konsekvensen av tiltaket som helhet som beskrives her. I tillegg har det vært lagt vekt på hvordan veganlegget estetisk, visuelt og funksjonelt har gitt konsekvenser for tilgrensende områder. Øst for Dagsletkrysset Fra Hekleberg til Dagsletkrysset gir utvidelsen av vegen et bredere tverrprofil, dette tydeliggjør det naturlige draget dagens veg ligger i. Eksisterende vegetasjon som må fjernes kan delvis erstattes av ny vegetasjon på støyvollene. Boligområdet på Bølstad nord for vegen skjermes med en sammenhengende støyvoll med skjerm på toppen. Konsekvensen for landskapsbildet anses som liten på denne delstrekningen. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 62

63 Figur 48: Dagens rv. 23 fotografert fra gangbrua mellom Torsrud og Bølstad mot øst (Foto: Statens Vegvesen 2012) Figur 49: På strekningen fra Dagsletkrysset til Hekleberg gir den brede vegprofilen en forsterking av det naturlige draget der vegen ligger i dag (3D modell fra Sweco) Dagslet - Daueruddalen Fra Dagsletkrysset til tunnelportalen i Daueruddalen vil den nye vegen bli liggende i et område som i dag er et stort sammenhengende jorde og en skogkledt dal. Endringene i kryssområdet er gjennomført slik at fremtidig situasjon skal gjenspeile eksisterende karakter. Terrengformer gjenskapes og det plantes til med stedegen vegetasjon slik at grøntstrukturen langs Spikkestadveien forsterkes. Over jordene til Myre gård blir det et markant brudd i eksisterende terrengform og overflate til tross for at skjæringer og fyllinger er lave. Dette vil være synlig fra de bebodde områdene i nord-øst opp mot Spikkestad sentrum. Vegens sideområde tilpasses eksisterende terreng for å redusere virkningen. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 63

64 Figur 50: Dagsletkrysset, rv. 23, Spikkestadveien og Industriveien fotografert fra øst (Foto: Mapaid AS 2005) Figur 51: Modellfoto fra omtrent samme ståsted (3D modell fra Sweco) I Daueruddalen er tunnelportal og veglinje lokalisert sentralt i en av dalens mest markerte raviner slik at midlertidige og permanente inngrep kan konsentreres innenfor et avgrenset område. Over jordet på Dagslet er konsekvensen for landskapsbildet forholdsvis stor siden det anlegges ny veg i et eksponert område. I Daueruddalen anlegges vegen i et tilnærmet urørt naturområde så her er konsekvensen for landskapsbildet også stor, men området er lite synlig fra omgivelsene, og det er få som ferdes der i dag. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 64

65 Linnes Figur 52: Rv. 23, Lierelva, Tuverudveien og Linnes gård fotografert fra vest (Foto: Mapaid AS 2005) Figur 53: Modelfoto, fra omtrent samme ståsted (3D modell fra Sweco) På Linnes utgjør krysset med tilhørende anlegg den mest omfattende terrengendringen på parsellen. Dyrka mark over betongkulverten øst for Tuverudveien reetableres. Her blir helningen uten store retningsforandringer for at det skal være driftsvennlig og for at faren for vannansamlinger og erosjon reduseres. Inne i kryssområdet fylles terrenget opp for å dempe høydespranget mellom Tuverudveien og rv. 23. Av hensyn til grønnsaksproduksjonen avsluttes sideterrenget nord for rv. 23 med standard fyllingsvinkel 1:2. Behovet for støyskjerming av Gullaug skole medfører støyvoll med høyde opp til fire meter sør for rv. 23. Vollen forankres i eksisterende og planlagt terreng ved å legge en jevn skråning opp fra Lierelva og deretter la toppen av vollen ligge horisontalt til den Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 65

66 møter terrenget ved den søndre rundkjøringen. Arealet mellom støyvoll og Lierelva benyttes til rensebasseng for tunellvaskevann og gang- og sykkelveg. Bevart jordbruksareal, reetableringen av jordet sør for Linnes gård, oppfyllingen av terrenget mellom rampene i kryssområdet og reetablering av vegetasjon langs Lierelva vil bidra til at området fortsatt fremstår med et grønt og åpent preg. Lokalt vil det store veginngrepet ha negativ konsekvens for landskapsbildet. Det store dalrommet evner imidlertid å ta opp i seg endringene i terreng, og konsekvensen for landskapsbilde anses som moderat for Lierdalen som helhet. Lierelva - Gilhus Figur 54: Skråfoto av rv. 23 og dagens kryssing med Husebygata/Gilhus (Foto: Mapaid AS 2005) Figur 55: Modellfoto, omtrent samme ståsted (3D modell fra Sweco) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 66

67 Fra Lierelva til Gilhusveien følger vegen eksisterende trasé over det åpne, flate jordet. Kjørevegen og gang- og sykkelvegen separeres av en lav støyvoll. Bebyggelsen i Husebygata skjermes med en voll nord for vegen. Lokalt og sett fra vegen vil terrengendringene, og særlig utstyr som støyskjermer og skilt, være negativt for opplevelsen av landskapsbildet her. For Lierdalen som helhet vil tiltaket gi moderate endringer/ konsekvenser for landskapsbildet. 4.5 Nærmiljø og friluftsliv, inkludert barn og unges interesserer. Bygging av ny rv. 23 vil medføre store forbedringer for nærmiljøet langs avlastet veg, altså eksisterende rv. 23 fra Linnes til Dagslet. Støyen i boligområdene her vil bli sterkt redusert, det vil være reduserte miljøbelastninger, og utviklingspotensialet med hensyn til nærmiljø vil være stort. Boligområdene ved de nye kryssene vil oppleve større miljøbelastning enn i dag. Forhold knyttet til støy er grundigere omtalt under kapittel 4.2 Støy. Dagens gang- og sykkelforbindelser er opprettholdt eller erstattet. Skolevegen til Spikkestad barneskole og Spikkestad ungdomsskole forblir i stor grad som i dag. Barna som kommer fra Dagslet må krysse i plan ved rundkjøringen sør for krysset i dag krysser de i plan ved Industriveien. Forhold knyttet til gang- og sykkelveger i nærmiljøet samt skolevegene er også beskrevet i kapittel 3. De store terrengsprangene i krysset på Linnes og kravene til universell utforming gjør at gangforbindelsene blir lengre og får flere stigninger og utforbakker. Adkomst til Gullhaug skole endres ved at bussholdeplassen flyttes noe. Kryssingen av vegen er fortsatt planskilt, men avstanden blir noe lengre enn i dag, på grunn av en lengre kulvert og krav til sikt i forbindelse med denne. Planlagt gang- og sykkelveg langs Industriveien er blitt omtalt som en fremtidig turveg i nærmiljøet og en tilknytning til Kjekstadmarka. Dette er hensynstatt ved å etablere planskilt kryssing som blir liggende under den nordre rundkjøringen i Dagsletkrysset. Dette blir en lang kulvert men det er lagt særlig vekt på formgivning for å ivareta sikt og åpenhet se kapittel 3.2. Under ny bro over Lierelva lages det en passasje på land. Denne vil gjøre det farbart langs elva for både mennesker og dyr. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 67

68 I dag brukes en del av jordet til Linnes gård som akebakke vinterstid. Dette jordet blir endret og i anleggsperioden vil det ikke være tilgjengelig, men i ferdig anlegg er det like godt egnet til aking som i dag. Søndre Bølstad vel har vært i kontakt med Vegvesenet for å sikre at et areal som planlegges omlagt til balløkke ikke berøres. Ønsket er ivaretatt og viltgjerde som skal settes opp vil også fungere som et hinder for at barn beveger seg ut i vegen her. 4.6 Naturmiljø Veganlegget vil få konsekvenser for naturmiljøet i Lier og Røyken. I tillegg til de permanente konsekvensene vil anleggsfasen innebære midlertidige konsekvenser, disse er beskrevet i kapittel Daueruddalen I Daueruddalen er det knyttet store naturverdier til ravinedalsystemet med sideraviner (se figur 53). Ravinedal er som naturtype rødlistet som sårbar (VU). Store deler av ravineområdet er dominert av eldre, variert skog som i liten grad er påvirket av hogst. Basert på størrelse, utforming, samt trolig forekomst av rødlistearter i høye kategorier, er hele ravinedalsystemet i Daueruddalen gitt verdi A (nasjonalt viktig område), selv om de enkelte lokalitetene i dalen er gitt verdi B (regionalt viktig). Naturtypelokalitetene er relativt godt beskrevet, men potensialet for funn av rødlistearter finnes fortsatt. Før anleggsstart vil det bli gjort en vurdering av muligheter og behov for skjerming av enkeltlokaliteter mot inngrep. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 68

69 Figur 56: Daueruddalen er en stor sammenhengende og godt bevart ravinedal (Foto: Mapaid AS 2005) Vegparsellen krysser dalen på bru og tunnelpåhugget på denne siden blir liggende i dalsiden. I anleggsfasen blir inngrepet i området forholdsvis omfattende med bl.a. anleggsveier til portalområde og søylefundamenter, samt støttefyllinger og lignende. Under planarbeidet er det jobbet mye for å finne de mest skånsomme metoder og måter for å gjennomføre anleggsfasen, men deler av området vil uansett bli berørt. I dammene tilknyttet Enga og Kovestad gård, er det registrert både stor- og småsalamander som er rødlista som henholdsvis sårbar (VU) og nær truet (NT). Dammen på Kovestad ligger rett over tunneltraseen, og det planlegges tiltak med tetting av tunnelløpene for å hindre at dammen dreneres. Øverst i de beitede ravinebakkene øst for Kovestad gård, står en gammel hul eik. Dette er en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Lokaliteten står åpent i ravinebakkene, og er vurdert som lokalt viktig, og det er et stort potensial for interessant mangfold knyttet til eika. Eika skal ikke hogges eller beskjæres, og vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. En sidebekk til Dauerudbekken går gjennom Dagsletkrysset. Bekken har sin kilde litt nordøst for krysset, og den tørker trolig inn under normalsomre. Det er ikke mulig for sjøørret eller laks å vandre opp til Dagsletkrysset eller ovenfor kulvert under dagens rv. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 69

70 23 på grunn av en blanding av unaturlige og naturlige vandringshindre. Nederste naturlige vandringshinder er like sør for Grimsrudveien. Verdien av sidebekken er liten med hensyn på fisk, men bekken og bekkedalen er frodig og innehar andre biologiske kvaliteter. På Dagslet må bekken legges noe om som følge av tiltaket. Det er lagt vekt på å redusere skadevirkninger ved å gi den en mest mulig naturlik utforming, samt i størst mulig grad la bekken gå åpen Figur 57: Registrerte naturtyper i området ved Daueruddalen Lok.nr Lokalitetsnavn Verdi Naturtype 188 Enga gårdsdam Svært viktig (A) Dam m/storsalamander 189 Kovestadeika Viktig (B) Store gamle trær 192 Daueruddalen Ø Viktig (B) Rik edellauvskog 193 Daueruddalen Viktig (B) Rik blandingsskog i lavlandet 194 Hval S Viktig (B) Rik edellauvskog 197 Hval gård Lokalt viktig (C) Naturbeitemark 201 Kovestad Svært viktig A Dam m/storsalamander Tabell 3: Registrerte naturtyper, lokalitet og verdi Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 70

71 4.6.2 Linnes - Gilhus Tiltaket ligger nært opp til Linnesstranda naturreservat som er vernet etter Naturvernloven (nå erstattet av Naturmangfoldloven). Reservatet omfatter de delene av Lierelvas delta som ligger på fjordsiden av veg og bebyggelse, og omfatter også det gamle elveleiet ved Møysund. Formålet med fredningen er å bevare et særegent og verdifullt våtmarksområde med tilhørende vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Linnesstranda er voksested for interessante plantesamfunn og er en viktig fuglebiotop av særlig betydning for våtmarksfugl i trekktida. 186 Møysund 187 Linnesstranda naturreservat Figur 58: Registrerte naturtyper på Linnes og Linnesstranda naturreservat Lok.nr Lokalitetsnavn Verdi Naturtype 187 Linnes S Lokalt viktig (C) Rik edellauvskog Møysund Svært viktig (A) Rik sumpskog Gilhusodden Svært viktig (A) Strandeng og strandsump 186 Lierelva (søndre del) Viktig (B) Viktig bekkedrag Gilhusodden-Linnesstranda Lokalt viktig (C) Bløtbunnsområder i strandsonen Gilhusodden-Linnesstranda Viktig (B) Bløtbunnsområder i strandsonen Linnesstranda vest Svært viktig (A) Ålegrassamfunn Tabell 4 Registrerte naturtyper på Linnes og Linnesstranda naturreservat. Lok.nr henviser til naturtypelokaliteter omtalt i rapporten «Kartlegging av viktige naturmiljø» (Asplan Viak). Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 71

72 Det er planlagt en mur like utenfor reservatgrensen for å unngå at tiltaket berører reservatet. I forbindelse med bygging av denne muren må en inn i reservatet, men terreng og vegetasjon vil bli reetablert. Arbeidet vil kreve dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Det søkes også om tillatelse til å slippe ut noe av overvannet i Møysund, som er en del av Lierstranda Naturreservat. Det skal gjøres tiltak for å hindre eventuell forurensning av naturreservatet (se omtale av Lierelva nedenfor). Fremtidig støypåvirkning i naturreservatet er beregnet både med og uten ny veg, dette er nærmere beskrevet i Fagrapport støy, januar 2013 [8]. Planlagte støytiltak, blant annet bygging av støyvoll langs deler av vegen, er lagt til grunn for beregningene. I Møysund viser disse at støynivået fra ny veg vil være 0 10 dba lavere enn med dagens vegsystem i sammenligningsåret 2040 og 0 5 dba lavere enn dagens vegsystem i Her vil støynivået ligge på dba etter utbygging. Dette er fortsatt over grenseverdien som er lagt til grunn for gjennomføring av støytiltak med hensyn til fuglelivet. Vurdert opp mot kostnader og hensynet til landbruk og estetikk, samt at bygging av ny veg med anbefalte støytiltak vil redusere støynivået i forhold til dagens veg, anbefales det likevel ikke å gjennomføre ytterligere støytiltak. For områdene ved Lierelvas utløp vil støynivået av ny veg også være noe lavere enn for dagens veg i sammenligningsåret, men forskjellene er små. Her er beregnet støynivå dba i de indre delene og dba i de ytre delene av reservatet for både utbyggingsalternativet og dagens veg i 2012 og i sammenligningsåret Det anbefales derfor ikke å gjennomføre ytterligere støytiltak. Støy med hensyn til naturreservatet og fuglelivet er diskutert nærmere i temautredningen om støy. Lierelva omtales som Sør-Norges beste sjøørretelv. Den har også en bestand av laks, men er infisert med Gyrodactylus Salaris. I tillegg er det registrert ca. 19 andre ferskvannsfiskearter, og elva må regnes som et svært rikt ferskvannsfiskesamfunn. Området rundt brua er viktig som overvintringsområde for ørret og laks. Om våren er det viktig som smoltutvandringsområde og sensommer til høst som venteplass for oppgang på flommer. I forhold til vannforskriften er vannkvaliteten i Lierelva God Svært god med hensyn på ph og fosfor, men Dårlig - Svært dårlig med hensyn til nitrogen. Dette er ikke uvanlig i elver som har store jordbruksområder i nedslagsfeltet. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 72

73 Som avbøtende tiltak er det foreslått at renset tunnelvann fra anleggsfasen ikke skal slippes ut direkte til Lierelva. Figur 59. Nedre del av Lierelva. Tatt nedstrøms eksiterende bru (Foto: Sweco Norge AS) Med hensyn til ny bru over elva, anses anleggsfasen som den kritiske. Pilarene i seg selv er vurdert til ikke å gi vesentlig negativ effekt i driftsfasen under forutsetning av at hydrologien rundt brua ikke endres drastisk. Dette innebærer at det opprettholdes en stor dyp kulp nedstrøms og det fortsatt vil sedimenteres på østlige del av elvebanken oppstrøms brua og man beholder djupåra på vestsiden oppstrøms. Som avbøtende tiltak tilstrebes det at bygging av brupilarer og annet arbeid som skal gjøres i og rett ved elva, skal utføres i sommersesongen, dvs. utenom perioder for gyteoppgang og smoltutvandring. Det skal også legges vekt på å begrense inngrepet i kantsonene og erosjonssikre disse, og etter anleggsslutt skal det revegeteres ved bruk av stedegent plantemateriale. Da det vil kreve omfattende arbeid i elva å fjerne de eksisterende brupilarene med fundamenter, er det anbefalt at selve søylene kuttes ved elvebunnen og at undergrunnens fundamenter med pæler blir stående. Det vil bli foretatt plastring av skråning mot Lierelva, og delvis ut i elva. Den delen av Lierelva som planlegges plastret ligger nord for Linnesstranda bru. Området der Lierelva Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 73

74 svinger er utsatt for erosjon, og har også tidligere vært gjenstand for erosjonssikring. En plastring innebærer at elveskråningen blir forsterket med større steinblokker. Dette gjøres for å hindre fremtidig elveerosjon og underminering av land og den planlagte gang- og sykkelvegen Vann og håndtering av overflatevann/tunnelvann. Innholdet av forurensningene i ubehandlet vaskevann er vesentlig høyere enn det man finner i overvann fra veg, og kan gi akutte gifteffekter i følsomme resipienter. Generelt vil overvannet fra vegen ledes ut til grøftesystemet, hvor vannet infiltreres i terrenget og finner vegen til nærmeste vassdrag. I tillegg til den generelle avrenningen er det planlagt utslipp av overvann til Lierelva, Møysund, Daueruddalen, bekken på Dagslet og til slukt/raviner på eiendommen gnr/bnr 83/43, øst for Torsrudfeltet. Overvannet vil ikke bli renset. Det skal søkes fylkesmannen om utslippstillatelse av overvann fra vegen til Møysund. For vaskevannet fra tunnelen, etableres det et sedimentasjonsbasseng for nedbrytning av såpekomponenter og fjerning av partikler. Slike rensebassenger har generelt blitt vurdert som effektive, enkle og robuste lavteknologiske systemer for reduksjon av et bredt spekter av forurensende forbindelser som forekommer i vaskevann. Disse bassengene fjerner imidlertid primært partikulært stoff, og erfaringer viser at dagens praksis med bruk av sedimenteringsbassenger dog ikke nødvendigvis er optimal i forhold til å beskytte vannlevende organismer. Ved svært sårbare resipienter, slik som Lierelva, skal bruk av ulike filtermaterialer etter sedimentering vurderes. Dette vil gjøres i neste planfase i samråd med fylkesmannen. Slam/sediment fra slike rensebassenger kan inneholde høye konsentrasjoner av metaller, PAH og olje, og skal håndteres på forsvarlig måte (leveres godkjent mottak).det søkes om tillatelse til å slippe ut noe av overvannet i Møysund Viltgjerder Det er registrert trekk av rådyr over jordene på Dagslet og ved Linnes. Dette vil bli ivaretatt med viltgjerder langs rv. 23, samt viltpassasje under bruene over Daueruddalen og Lierelva og over tunnelen. Vilttiltakene vil bli sett i sammenheng med vilttiltakene som gjennomføres i forbindelse med etablering av midtdeler på rv. 23 fra Dagslet til Bjørnstad. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 74

75 4.6.5 Fremmede arter Spredning av uønskede, fremmede arter utgjør en stor fare for naturlig forekommende arter og er en stor utfordring i forbindelse med bygging og drift av veganlegg. Det er registrert diverse fremmede arter innenfor planområdet på Linnessida, både hvitsteinkløver, vinterkarse, kjempespringfrø, valurt m.fl. I ravinebakkene ved Daueruddalen er det registrert en stor forekomst av kanadagullris og noe parkslirekne. Det er gjennomført en kartlegging av fremmede arter langs eksisterende rv. 23. Før arbeid med masseforflytning og deponering starter, skal aktuelle områder kartlegges ytterligere og tiltak for bekjempelse beskrives i henhold til Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter (SVV Region sør, 2011). 4.7 Forholdet til Naturmangfoldloven Tiltaket er vurdert opp mot relevante paragrafer ( 4 12) i Naturmangfoldloven (LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold). Konsekvensene av tiltaket er utredet gjennom konsekvensutredningen som ble gjennomført som grunnlag for planarbeidet i 2003 og Som grunnlag for arbeidet med denne reguleringsplanen er det gjennomført en oppdatering av de faglige vurderingene i konsekvensanalysene, i tillegg er det gjort egne utredninger av Lierelva, kartlegging av salamander, samt kartlegging av viktige naturmiljø ved rv. 23 Linnes - Dagslet. Statens vegvesen mener derfor at kravet om at offentlige beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på vitenskapelig kunnskap ( 8) er oppfylt. Det sammen gjelder kravet om at føre var-prinsippet skal legges til grunn ( 9). Siden kunnskapsgrunnlaget er godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig etter oppfølgende undersøkelser, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. På bakgrunn av gjennomførte kartlegginger og utredninger, anses tiltaket å være i tråd med lovens bestemmelser om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer ( 4) og arter ( 5). Dersom forslag til avbøtende tiltak gjennomføres, antas det at ingen naturlige forekommende naturtyper, økosystemer eller arter vil få sitt utbredelsesområde eller sitt mangfold vesentlig redusert som følge av tiltaket. Den samlede belastningen på aktuelle økosystemer vurderes heller ikke å være uakseptabel høy ( 10). Ingen prioriterte arter eller utvalgte naturtyper vil bli berørt eller Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 75

76 vil få sine bestander eller forekomster redusert. Det er gjort beregninger av støybelastningen i Linnesstranda naturreservat. Disse viser at støybelastningen ikke øker som følge av tiltaket sammenlignet med dagens veg med beregnet trafikk i sammenligningsåret Tiltaket vil heller ikke berøre reservatet direkte, utover et midlertidig inngrep på noen få meter i forbindelse med bygging av en mur langs reservatsgrensa mot vegen. Med skisserte rensetiltak for vannavrenning i anleggs- og driftsfase vil heller ikke vannkvaliteten i reservatet endres. Tiltaket medfører at den samlede belastningen på ravinelandskapet i Daueruddalen vil øke. Ut over dette legges det opp til å gjennomføre tiltaket slik at skade på naturmangfoldet blir minst mulig.» Statens vegvesen har foreslått en rekke avbøtende tiltak som skal bidra til minst mulig skade på berørte naturområder og er også ansvarlig for gjennomføring av disse ( 6, 11 og 12).: Rensetiltak for tunnelvaskevann Tettingstiltak for å unngå drenering av overflatelokaliteter som følge av tunneldriving Avmerking og skjerming av spesielt viktige naturlokaliteter for å unngå og/eller begrense inngrep i anleggsfasen. Tidsbegrensning for fundamenteringsarbeid i Lierelva. Tiltak mot spredning av fremmede arter Støyskjerming for å redusere støypåvirkningen i Linnesstranda naturreservat. Tiltakene er nærmere beskrevet i avsnittene ovenfor. 4.8 Landbruk Tiltaket berører både jordbruksmark og skogsmark. I tillegg til det permanente beslaget av landbruksareal vil anleggsfasen innebære midlertidige beslag. Flere eiendommer som grenser til dagens rv. 23 på strekningen vil berøres. I anleggsperioden vil beslaget være større enn når vegen er ferdig. Innenfor det som er definert som anleggsbelte på plankartet vil det ikke være mulig å dyrke i anleggsperioden disse arealene skal vegvesenet tilbakeføre så fort anlegget er ferdig. Midlertidige beslag av landbruksarealer er også beskrevet i kapittel Røyken Mellom det nye Dagslettkrysset og brua over Daueruddalen legges vegen over et jorde som tilhører Myhre gård. Inngrepet i anleggsperioden er forsøkt begrenset, men Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 76

77 riggområdet må ligge i direkte tilknytning til vegen og dette gjør det midlertidige inngrepet stort. Så fort anleggsarbeidet er ferdig skal vegvesenet reetablere jordbruksarealet med tilhørende rørsystem for drenering. Jordbruk Skogbruk Permanent inngrep Midlertidig inngrep Permanent inngrep Midlertidig inngrep 30 daa 60 daa 45 daa 55 daa Tabell 1: Berørte landbruks og skogbruksareaer i Røyken Lier Det er mange jorder som berøres i Lier. På jordet til Linnes gård, der hvor det etableres betongtunnel og toplanskryss er forholdene spesielle, da dette arealet skal rekonstrueres som dyrkamark. I dag drives det intensiv grønnsakproduksjon på dette jordbruksarealet. Det er en målsetning at areal over og rundt betongtunnelen skal tilbakeføres til ett sammenhengende dyrkbart areal. Arealet er 65 daa og er angitt som midlertidig beslag. Fagrapport landbruk, januar 2013 [17], omhandler tilbakefylling og oppbygging av landbruksjord over betongtunnelen, samt behandling av masser i anleggstiden. Det er knyttet større usikkerhet til rekonstruert dyrkamark både med tanke på kvalitet og tidsperspektiv. Jordbruk Skogbruk Permanent inngrep Midlertidig inngrep Permanent inngrep Midlertidig inngrep 87 daa 178 daa 17 daa 33 daa Tabell 5: Berørte landbruks og skogbruksareaer i Lier Endret adkomst landbruksareal Jordene til Myhre gård vil bli delt av ny rv. 23. Det lages ny driftsveg på vestsiden av jordene under ny bru over Daueruddalen. Ny veg opprettholder forbindelsen mellom jordene til Myre gård nord og syd for ny rv. 23. For Linnes gård og Myhre gård vil adkomst og driftsveger endres. Linnes gård får en avkjørsel til offentlig veg (Tuverudveien) stengt. Den nordre atkomsten opprettholdes og utvides. Over betongtunnelen vil det anlegges en ny driftsveg parallelt med ny gang- og sykkelvei og ny Tuverudvei. På strekningen Lierelva-Gilhus er to eiendommer delt av dagens rv.23, disse har i dag uformell adkomst direkte fra riksvegen. I forbindelse med bygging av ny vei må denne adkomstløsningen opphøre. Landbruksundergang er vurdert men forkastet som løsning, Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 77

78 da kostnaden ved å bygge en slik undergang langt overskrider nytten man oppnår ved å bygge den. Det er vurdert at ulempene som gårdbrukerne blir påført som følge av vanskeliggjort adkomst til sine arealer på motsatt side av ny rv. 23, kan avbøtes ved en økonomisk kompensasjon eller et makeskifte. Derfor vil det bli foreslått et makeskifte på Gilhus for å få til et best mulig arrondert jordbruksareal for gårdbrukerne på hver side av ny rv. 23 når denne er bygd. Hvis makeskiftet blir gjennomført, blir gjenstående areal sammenføyd med areal de to eierne på begge sider av rv. 23 allerede eier og adkomst til arealene må foregå over egen grunn. 4.9 Kulturminner og kulturmiljø Områdets kulturminner er kartlagt i flere omganger. Først i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for rv. 23 Linnes-Dagslet i 2003, da ble det gjort en verdi- og sårbarhetsanalyse som del av konsekvensutredningen. Ved utarbeidelse av kommuneplan for hovedvegsystemet i ytre Lier i 2007, ble det utarbeidet konsekvensutredning som også omfattet temarapport forkulturminner og kulturmiljø(juni 2007), samt temarapport landbruk (juni 2007) som er delvis relevant for tema kulturmiljø. Arkeologiske registreringer ble gjennomført våren 2011 av Buskerud Fylkeskommune. Målet med registreringene var blant annet å kartlegge eventuelle automatisk fredede kulturminner som kunne komme i konflikt med ny veg. Undersøkelsene er dokumentert i egen rapport, Kulturhistorisk registrering Røyken og Lier kommune rv. 23 Dagslet-Linnes I etterkant er det avholdt møte med fylkeskommunen for å avklare prosess rundt søknad om frigivelse av automatisk fredede kulturminner som blir berørt/borte som følge av ny veg Nyere tids kulturminner De viktigste kulturmiljøene på strekningen er beiteområdet på Kovestad, Linnes gård og ytre del av Husebygata. Beitelandskapet på Kovestad har stor verdi som kulturminne. Kovestad representerer en kulturlandskapstype som var vanlig før, basert på mangesidig jordbruksdrift med åkerbruk på høydene rundt tunet, og beite for gårdens dyr i de bratte ravinedalene. (Buskerud fylkeskommune; 1999). Dette området påvirkes av planforslaget ved brua over Daueruddalen og vegen med portalen til tunnelen. Inngrepet ved tunnelportalen blir stort. Terrengform og vegetasjon skal tilbakeføres i den grad det lar seg gjøre, men beitelandskapet vil ikke fremstå som i dag. Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 78

79 Inntil Kovestad ligger også Dauerudenga, gårdstun og jernbaneminner. Enga gir viktig kunnskap om områdets kulturhistorie og den er viktig for opplevelsen av området. Jernbaneminnene forsterker den kulturhistoriske verdien av området. Hovedverdiene ved Linnes gård ligger i at kulturmiljøet fortsatt ligger i en opprinnelig kontekst, gården ligger med en dominerende plassering i landskapet. Det er et bygningsmiljø som er representativt for regionen og tunformen er bevart. Kryssområdet med betongkulvert og nyetablert jorde blir liggende helt inn mot gården. Bygningsmassen blir ikke berørt, men den ene adkomsten som trolig er den eldste blir fjernet og et stort tre langs denne adkomsten blir også borte. Konteksten blir vesentlig endret ved at krysset og tunnelportalen kommer så nær. Selv om terrengformen endres på jordene i sør, vil gården fortsatt ligge på en høyde i dalsiden som i dag. «Husebygata er et gammelt vegfar fra Gilhus til Huseby. Den eldste boligbebyggelsen kan ha røtter tilbake til 1700-tallet, men de fleste hus er reist i perioden Vegen er brutt av Røykenvegen (rv. 23) i nyere tid.» (Statens vegvesen, Hovedvegsystemet i Ytre Lier, Konsekvensutredning 2007) Dette miljøet inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Disse byggene berøres ikke av tiltaket men rv. 23, som i dag deler opp vegmiljøet, blir bredere og det settes opp støyskjermer. Ny gang- og sykkelkulvert under rv. 23 vil opprettholde forbindelsen Eldre kulturminner Det er tre eldre kulturminner som blir berørt av prosjektet. Et er på eiendom gnr/ bnr 112/1, Linnes søndre med kulturminne ID Det er et kulturminne etter bosetning fra tidlig middelalder. Vernestatusen er uavklart, jfr. kulturminnesok.no, og området er regulert til vegformål i Figur 60: Kulturminne ID (kilde: kulturminnesok.no) Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 79

80 Det er to automatisk fredete kulturminner på Gilhus. De består av et gravfelt fra vikingtid sør for Røykenveien og et bosettingsområde fra førreformatorisk tid (før 1537 e.kr.) nord for Røykenveien. Figur 61: Kulturminne ID og h.h.v. sør og nord for Røykenveien/rv. 23 (kilde: kulturminnesok.no) De eldre kulturminnene blir fjernet som følge tiltaket og må frigis. Søknad om dispensasjon fra Kulturminneloven og frigivelse av de automatisk fredede kulturminnene utarbeides av Fylkeskommunen. Grunnlaget for søknaden er plankart og planbeskrivelse. Historisk museum ved Oldtidssamlingen setter opp budsjett for å utføre tilstrekkelige undersøkelser. Riksantikvaren behandler søknaden Konsekvenser for eksisterende infrastruktur Bygging av ny rv. 23 Dagslet - Linnes vil få konsekvenser for dagens infrastruktur i området.eksisterende veger og gang- og sykkelveger som blir berørt blir lagt om og er omtalt i kap. 3 Planforslaget. I dagens gangvegbru over rv. 23 på Dagslet ligger det vannledning, avløpsledning og div. kabler. Disse vil bli lagt om da ny bru ikke vil bli liggende med helning som dagens og det er ønskelig med en slank konstruksjon. I kryssområdet på Dagslet ligger det en avløps ledning og høyspent som vil bli lagt noe om på grunn av tiltaket. Infrastrukturen i forbindelse med boligfeltet Myrehavna vil bli fjernet. Over jordet på Linnes ligger det en vannledning og en av hovedspillvannsledningene til renseanlegget på Gullaug. Disse ligger der betongkulverten skal bygges og må legges Planbeskrivelse rv. 23 Dagslet - Linnes Side 80