Digital Cine 4K RAW. NÅ! De nye produksjonsparadigmene Hva er det og hva betyr det for deg?

Transkript

1 Digital Cine 4K RAW. NÅ! De nye produksjonsparadigmene Hva er det og hva betyr det for deg? Storyline: Halvbroren Ny mann på settet: Digital Image Technician Arbeidsflytens stadige endring Storyline: Åpent hus er filmens fremtid Dykkommentar I Andamanhavet svømmer Mokenfolket for livet Dykkerne på Blücher bruker to timer opp igjen Bilder under vann? Hva du må tenke på Opprustning NRK: En magisk koffert og Distriksgrafikk VGTV: Nye satsinger på nett-tv TV2: Signaltransport og intercom PREVIEW # 1 / 2013 Video 4 Mediaprodukter

2 Digital Cine, 4K, RAW. NÅ! Det er ikke så veldig mange år siden det var som å banne i kirken å påstå at digital film kunne matche kvaliteten til vanlig film, men i løpet av de siste årene har denne oppfatningen endret seg vesentlig. Med stadige fremskritt i sensor- og opptaksteknologien står vi i dag foran gjennombruddet for 4K og RAW som produksjonsparadigme. For vel ett år siden pekte vi på dette som en trend. I dag er trenden blitt samtid i sanntid: Produksjonsutstyret er nå på et prisnivå som gjør dette til et realistisk valg for både små og store produsenter. I årets første nummer av Preview fokuserer vi på dette - og håper at du blir litt klokere på hva det er og hva det vil bety for deg. TV-serien Halvbroren har tatt Norge (og utlandet) med storm, og serien er bare ett eksempel på en produksjon som er gjort i 4K og RAW. Les om hvordan produksjonen ble gjennomført - og lær deg navnet på en ny og viktig stabsfunksjon - D.I.T. eller Digital Image Technician. Det skjer også veldig mye i kringkastings-norge, og vi oppsummerer noen av de nye tekniske satsingene til VGTV, TV 2 og NRK. Dessuten: Dykking! Foruten spennende reportasjer fra dypet gir vi deg en gjennomgang av hva du bør tenke på når du tar kamera under vann. God lesning! Lars Petter 0mmundsen Daglig leder Video 4 AS Tusen takk til Svein Tore! Bransjens aller største happening finner sted i Las Vegas i april. I år setter vi en helt ny standard for vår tilstedeværelse - og har allerede begynt forberedelsene. 4K, HEVC, 0ver-the-top Video Det er under NAB at utstyrsprodusenter og løsningsleverandører fra alle verdens hjørner slipper sine nyheter. I år gleder vi oss spesielt til å Ny daglig leder: Jeg tok over rollen som daglig leder i Video 4 med en klar visjon om å fortsette å utvikle selskapet som den best mulige samarbeidspartner for våre kunder. Vi skal være der som en støttespiller med kunnskapsrike medarbeidere og hjelpe våre kunder å ta de riktige valgene i en bransje som utvikler seg med enorm fart. Preview er en del av vårt arbeid for å hjelpe deg som kunde å ta informerte valg for fremtiden. Jeg håper oppfrisket design og mer fokus på faglige artikler faller i smak blant våre lesere. Vi tar gledelig imot din tilbakemelding! Etter et langt liv i bransjen takker Svein Tore Løvseth for seg. Svein Tore har vært en nøkkelperson hos Video 4 helt fra starten. Han bygget opp Oslo-avdelingen hvor han har vært avdelingsleder helt frem til han nå tar et steg til siden. Hans karriere i bransjen strekker seg flere tiår tilbake - og i neste nummer av Preview gir vi deg Svein Tores personlige perspektiver på bransjens lange historie. Gled deg! se hvordan nye kameraer, produksjonsutstyr og systemløsninger vil gjøre 4K enda mer gangbart for flere enn de aller største produksjonshusene. Dessuten blir det et stort fokus på h.265 High Efficency Video Codec og Over-the-top-Video. Og som alltid: Den uventede WOW!-faktoren. Skal du over dammen? Skal du til NAB 2013 er du hjertelig velkommen til å slå følge med oss rundt om på messen for å sjekke ut det nyeste av det nye. Følg med på video4.no for mer informasjon! Nye agenturer: Video 4 har sikret seg agentur på to prisvinnende produsenter: OConnor er en av verdens mest anerkjente stativprodusenter, med blant annet stativer for high-end-kameraer som Arri og Sony F65. LitePanels leverer høykvalitets lys for studio og kamera. Nye ansikter i Video 4 Til vår systemavdeling i Oslo ønsker vi velkommen to nye ansikter. Eirik Broks Drange har en bachelor i multimedieteknologi og startet hos Video 4 høsten Med en ektefølt interesse for bransjen og teknologien har Eirik sklidd inn i rollen som supporttekniker som om han var født til det. Anders Rydmell kommer fra NRK hvor han har vært systemingeniør med arbeidsoppgaver som arbeidsflyt, integrasjon, delt lagring, transkoding, end-to-end signalanalyse, oppsett av gradingsuiter med mer. Før det jobbet Anders som support-tekniker i Avid i Sverige og Norge, samt som tekniker og online-redigerer hos Nordisk Film. Fint tilskudd i staben med andre ord! I neste nummer av Preview: De viktigste nyhetene fra årets NAB! Stortinget kringkastingsstasjon Svein Tore: Et langt liv i bransjen h.265/hevc - hva betyr det? Spennende reportasjer fra bransjen Preview # 1 / 2013 Preview gis ut av Video 4 AS. Abonnementet er gratis og kan tegnes på video4.no/preview. Opplag: 4500 Ansvarlig utgiver: Video 4 AS Forsidebilde: Sofie Olsen Utforming / tekst: infographics.no Alt innhold (C) Video 4 AS Vi tar forbehold om prisendringer og trykkfeil 2. Leder og siste nytt Preview #

3 Aktuelle godbiter fra sortimentet 1. Aja KiPro Quad 4K / Quad HD / 2K / HD Solid Stateopptaker med 10-bit 4:4:4/2 og RAW-støtte. Debayer og ProRes encoding til on-board SSD, RAW via Thunderbolt og ukomprimert, Debayered 4K monitor-ut! Fremtid på boks. Ta kontakt for pris! 4. Alphatron EVLF Fantastisk elektronisk viewfinder til kameraet ditt! Profesjonelle cinematografer vil elske denne. Alpahtrons EVF-035W-3G er blitt en knallsuksess siden lanseringen et år siden, og Video 4 er eneste Norske leverandør. Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 7. Panasonic AG-HPX600 Nytt 2/3 - kamera som nyhetsfotografer og redigerere har etterspurt! Panasonics første 2/3 kamera basert på CMOS sensorteknologi. Meget lyssterkt med F13 (1080/50i), og signal/støyforhold på hele 59 db. Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 10. GoPro Hero 3 Hero-serien i 3 nye modeller med litt forskjellige spesifikasjoner. Den råeste av disse har 4K (i 12fps). Førstevalget for deg som skal bruke vinter- og påskeferien til å skyte videoer med ekstrem tilstedeværelse. Veil. pris fra kr ,- ekskl. mva. 2. Teradek Bolt Trådløs overføring av ukomprimert HD-video med 1080p50 4:2:2. Bolt har looping 3G-SDI inngang på senderen og dual 3G-SDI utganger på mottakeren og kan sende til flere mottakere samtidig, opp til 100 meter. Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 5. SoundDevices 664 Firmware Ny firmware for SoundDevices 664: Tone-ruting i system-menyen, navngi dine spor rett fra input-skjermen, shortcuts for å bytte frame rate og sample rate, 10 presets for hodetelefoninstillinger og diverse fikser. Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 8. Telestream + Matrox Telestream Wirecast og Matrox VS4T er en spennende kombinasjon for 4 kanal livestreaming (og ISO opptak). Sett opp en skikkelig kosteffektiv multikamera TurnKey-løsning for live streaming i løpet av 15 minutter! Samlet kr ,- ekskl. mva. 11. Sound Devices Pix 240i Ny versjon! Den portable opptakeren Pix 240i har 12-bit 3G SDI (4:4:4 RGB /YCbCr) via BNC. 5 IPS-panel med innebygget up/down/cross frame-konverter, Tidskode-generator, XLR-lyd med innebygget sync-delay. Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 3. Matrox DS1 Utnytt Thunderbolt og koble opp større monitorer, fullstørrelsetastatur, mus, Ethernet og annet eksternt utstyr - alt gjennom én kabel. Koble Macbook til denne via Thunderbolt så har du en fullskala desktop-maskin! Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 6. LitePanels Prisvinnende LED-lys for video-, stills- og filmproduksjon. Vi er stolte over å få dette agenturet i vår portefølje. Studiolys, kameralys, undervannslys: LitePanels har løsninger for alle typer lysbehov. Ta kontakt for priser! 9. OConnor Kongen på haugen? OConnor-stativene er High-End Digital Cinematografenes førstevalg! Du merker det på den mekaniske utførelsen at dette holder. I årevis. Nytt agentur hos Video 4! Ta kontakt for priser! 12. Vi har Norges største utvalg Video 4 er den ledende leverandøren av utstyr for mediebransjen, til små uavhengige produsenter og de store produksjonshusene i Norge. Produksjon, kringkasting, postproduksjon, systemløsninger? Vi har det du trenger! 3. Nye produkter Preview #

4 RAW OLU TION Kanskje var det Oscar-prisen for beste foto til filmen Slumdog Millionaire i 2009 som sementerte aksepten av digital cinematografi? Eller kanskje var det Avatar, som i tillegg til å være skutt digitalt også gjorde at digital projeksjon gikk til topps på inntjeningslisten for kinovisning. For Digital Cinematografi står to begreper sentralt: 4K og RAW. Dette er de nye produksjonsparadigmene som vil dominere alle diskusjoner om kamera og produksjon i tiden som kommer. Vi gir deg oversikten! 4K: Det nye paradigmet 4K er på mange måter gammelt nytt: Flere av de store kringkasterne har allerede en stund gjort sine største dramaproduksjoner på 4K. Hos NRK ble for eksempel både fjorårets juleserie Julekongen og serien om Jan Kjærstads Erobreren skutt, onlinet og fargekorrigert mot 4K RAW-filer og nedskalert til HD i DaVinci Resolve ut til monitorering. Masteren er nedskalert til HD, men siden originalmaterialet jo fremdeles finnes på 4K er planen at Julekongen også skal leveres som 4K-master. Allerede i 2009 ble NRK-serien Harry og Charles filmet på 4K. Denne produksjonen ble rett nok nedskalert til HD både til online og fargekorrigering, men vant likevel en hel del på oversamplingen ved nedskalering fra 4K til HD rent kvalitetsmessig. 4K har også for lengst blitt standard visningsteknologi i det digitale kino-norge. (Se etter 4K-logoen neste gang!) Selv om de fleste kinomastere fremdeles leveres som 2K og så oppskaleres til 4K, er det likevel lett å se hvordan 4K allerede har begynt å sette seg som det nye produksjonsparadigmet for drama, både for kringkasting og kino. Det nye er at vi er vitne til at produksjon med 4K-teknologien ikke lenger er forbeholdt de store produksjonshusene: I løpet av det siste året har utstyrsprodusentene begynt å rulle ut løsninger som gjør at 4K nå er innen rekkevidde også for mellomstore og små produksjonsenheter. Og like viktig er tilgjengelighet av konsumentutstyr tilpasset 4K: Under årets CES (Consumer Electronics Show) i Las Vegas i januar var hovedfokuset helt klart på 4K TV-apparater: Vi spår at de første prismessig overkommelige 4K TV ene vil være tilgjengelig i løpet av det neste året. Men hvorfor skal du som er fotograf eller som jobber i post-produksjon bry deg om 4K? De aller fleste Hollywood-produksjoner leveres jo som 2K-master og oppskaleres først når den vises på kinoen. Holder det ikke med en 2K arbeidsflyt? Svaret er både ja og nei. 2K og Full HD er fremdeles det rådende produksjonsformatet - og vil fortsette å være det i ganske lang tid fremover. Men: Velger man å jobbe i 4K som produksjonsformat er det veldig mye å hente når det gjelder billedkvalitet - selv om den endelige masteren skal spilles ut i et lavere format. Og er man i stand til å produsere en 4K-master har man også sikret seg at det er lettere å syndikere sine produksjoner for fremtiden. Konklusjonen er: 4K vil fort etablere seg som det nye produksjonsparadigmet, og selv om kringkasterne ennå i lang tid vil være innrettet mot leveranser i 1080i og 720p, er det likevel grunn til å tenke 4K inn i fremtidige innkjøp. På denne måten er du sikret en fremtidsrettet produksjon.

5 4K-standard? Det finnes en rekke forskjellige 4K-standarder. To er viktigere enn de andre. Den ene er den såkalte 4K UHD (Ultra High Definiton) med en oppløsning på 3840x2160 (8.3MP) - Dette er den standarden som TV og kringkasting vil forholde seg til mht. oppløsning på 4K-TV er og er nøyaktig 2 ganger høyere enn dagens Full HD (1920 x 1080). Denne standarden har flere navn: Ultra HD synes å være det mest brukte, men vi ser også forkortelser som QFHD (Quad Full HD) og 4K2K. Den andre standarden heter 4K DCI (Digital Cinema Initiative) og har en oppløsning på 4096x2160 (256:135 aspekt) og er standarden for 4K projeksjon i digitale kinoer. Denne standarden blir ofte omtalt som Digital 35mm. Flere 4K-standarder Det finnes også flere 4K standarder utover disse, og spesielt for filmfolk er det viktig å ha øynene åpne for 4K 48 High Frame - der billedraten er 48 bilder pr. sekund i avspilling. Det var denne double speed -frame-raten filmen Hobbiten gjorde bruk av - i 3D - til kritikernes halvt-omhalvt begeistring og kritikk. Målet med denne billedhastigheten er å gi filmen en enda mer realistisk fremstilling. (Kritikerne mener dog at denne hastigheten medfører at kinofilmen får et preg av flatskjerm med høy oppdateringsfrekvens, eller såpeopera -effekten som den blir kalt med et skjelmsk smil). Under IBC i 2011 var regissør James Cameron - som er velkjent som en notorisk forkjemper for all ny filmteknologi - entusiastisk mht. til høyere frame-rates, og levnet liten tvil om hvor han trodde filmen var på vei etter 4K og 3D. GoPro Hero 3 (4K, 12fps) Veil pris kr ,- ekskl. mva. JVC GY-HMQ10 (4K) Veil pris kr ,- ekskl. mva. Blackmagic Cinema Camera (2,5K/RAW) Veil pris kr ,- ekskl. mva. 4K - de nye kameraene Et 4K kamera vil være utstyrt med en eller flere av 4K-standardene - litt basert på hvilket marked kameraet retter seg mot. Sony s nye PMW-F5 og PWM-F55 har begge 4K DCI oppløsning. Disse blir også presentert som 35mm-kameraer for å gjøre det klart at dette handler om Digital Cinematografi. Det lille 4K-kameraet JVC GY-HMQ10 har 4K UHD native, og retter seg først og fremst mot kringkastingsmarkedet. Det lille GoPro Hero3-kameraet har begge oppløsningene native, med da kun med 12fps. Panasonic jobber også med et 4K Varicam, og vi regner med at vi ser mer til dette kameraet under årets NAB i april. Dette ser ut til å bli et 4K UHD-kamera - basert på at Panasonic har en forkjærlighet for kringkasting i sin kameraproduksjon. Blackmagic Design - hvorfor 2.5K? Blackmagic Design har derimot valgt 2.5K (2431 x 1366) til sitt Cinema Camera - og selv om dette nok kan virke rart i møte med 4K-fremtiden og i praksis gjør kameraet til et slags digitalt 16mm (egentlig 23mm, men la oss holde oss til film-terminologien), er nok mye av grunnen at Blackmagic Design har prøvd å matche kameraet til en arbeidsflyt som ikke sprenger budsjettet. Arbeidsflyten rundt høyere oppløsninger er også en kostnad som må påtenkes når man vurderer et format. Men som sagt: De fleste mastere - også for kinovisning - leveres fortsatt i 2K, og dermed er også BMCC et Digital Cine-kamera som gir massevis av ekstra headroom til fargekorrigering. (Og det er all grunn til å minne om at filmer som The Wrestler, Black Swan og Beasts of the Southern Wild alle er skutt på 16mm.) Dessuten vil materiale fra dette kameraet kunne oppskaleres til 4K med stort hell - all den tid oppskalering er en enklere affære enn nedskalering med tanke på å bevare billedkvaliteten. Det samme gjelder et kamera som f.eks. Arri Alexa. Dette kameraet har en oppløsning på 2880x2160 pixels: Det har altså en 4K oppløsning vertikalt, men kun 75% UHD-oppløsning (3840) horisontalt. Her strekkes bildet i bredden i etterarbeidet for å oppnå korrekt aspekt. Sony NEX FS-700 (4K/RAW m/ opptaker) Veil pris kr ,- ekskl. mva. Sony PMW-F5 (4K/RAW m/ opptaker) Veil pris kr ,- ekskl. mva. Sony PMW-F55 (4K/RAW) Veil pris kr ,- ekskl. mva. Sony F65(8K sensor / 4K / 16 bit RAW) Ta kontakt for priser 5. Digi Cine / 4K / RAW Preview #

6 Arbeidsflyt Når det gjelder arbeidsflyten rundt 4K krever dette sitt fra redigeringsprogrammene og hardware. Bitrate, kodek, 4K Et viktig parameter for 4K er Bit-raten. Høy oppløsning med lav bit-rate vil ofte gi dårligere bilder enn lavere oppløsning med høy bit-rate, rett og slett fordi mye av informasjonen fjernes i bildet. Normale bitrater i Full HD/2K i dag strekker seg fra 25 til 100 Mbps (Megabit pr. sekund). Tar vi utgangspunkt i BBCs retningslinjer tillater de ikke at mer enn 25% av materialet i en produksjon er dårligere enn 50Mbps for Long-GOP-formater for at denne skal kunne kalles HD, og 100Mbps er minimumsgrensen for Intra-Frame-formater. I realiteten må både ProRes og DNxHD våre minst 100Mbps for å være HD i god kvalitet.( Likevel godtar BBC opptak med visse DSLR-kameraer med lavere bitrater - så fremt billedkvaliteten er akseptabel.) For 4K vil disse bit-ratene være for alt for lave, siden et fire ganger så stort bilde da må strippes for mye mer informasjon. Sonys F55 kamera skyter derfor for eksempel sine 4K filer i 2400Mbps i 60fps RAW, i 300Mbps med det nye kodeket XAVC i 4K ved 30fps, men nøyer seg med 100Mbps i 2K XAVC. JVC GY-HMQ10 har en variabel bitrate i 4K med h.264 ProRes - med opp til 144 Mbps, mens GoPro Hero3 har en bitrate på 45 Mbps (og altså kun 12fps). Som vi ser er de største RAW-filene så store at de vil være vanskelige å håndtere på mange av dagens redigeringsmaskiner - mens kodek ene altså sørger for en nedskalering og komprimering som er mer håndterlige. Mye av utviklingen av kodekene - akkurat som når det gjelder lydkomprimering mot mp3 eller andre komprimerte lydformater - er ment å gi komprimerte mindre filstørrelser uten at det går ut over billedkvaliteten. Sony F65 - med 8K sensor. Neste steg? Video 4 anser at man i opptak i kamera og videre bearbeiding bør ligge på minst 300Mbps for en h.264-basert kodek. Når det gjelder levering av 4K-master i h.264 vil bitrater på rundt 80Mbps gi akseptable bilder til kringkasting. Til film bør man eksportere en DCP-pakke som baserer seg på JPEG Bitrater lavere enn dette vil gjøre bildet flatere mht. fargedybden - og gi problemer med flytende fargeoverganger og mørke flater (den effekten man klassisk får når himmelhvelvingen i et for høyt komprimert bilde bare har 3 tydelige farger og ikke en glidende overgang.) Det vanligste offline-formatet for arbeid med 4K er ProRes LT/Proxy eller DNxHD 35bit. De fleste Hollywood-produksjoner benytter seg f.eks. av en AVID-arbeidsflyt med ISIS-lagring og Media Composer med en DNxHD 35Mbps arbeidsflyt for offline. Forholdet mellom bitrate og oppløsning får også noe å si for den videre arbeidsflyten fordi man trenger høy båndbredde i hele produksjonskjeden hvis man skal jobbe native på disse formatene. Først og fremst er dette i dag en utfordring for grading, der man fargekorrigerer på originaloppløsningen. Mindre betydning har det altså for klipperne, som jo som regel jobber på transkodede proxy-filer offline. Det vanlige er også at det i mesteparten av arbeidsflyten jobbes med et så lite komprimert materiale som mulig - og det er i dag vanlig å jobbe såkalt ukomprimert helt frem til utspilling av det formatet som masteren skal leveres på. Derfor jobber f.eks. Storyline - som du kan lese mer om i dette nummeret av Preview - i 12 bit ukomprimert 4:4:4 helt frem til utspilling til XDCAM-formatet for NRK. Programvaren En vanlig arbeidsflyt er i dag å jobbe med klipp offline i et format som er mer håndterlig enn store 4K-filer. Normalt vil man dermed klippe en proxyfil i et egnet kodek, f.eks. h og dette støttes av alle de vanligste NLE ene i dag som Adobe Premiere Pro, Final Cut X og Avid Media Composer. For å online materialet vil man deretter kunne gjøre dette i Premiere Pro, Final Cut og i composition-programmer som Smoke og Nuke. Pr. dags dato støtter ikke Avid Media Composer 4K, men vi forventer at vi under årets NAB vil se en ny versjon av Avid som støtter både 4K og 4K 48fps. Hardware Når det gjelder IO-kort for 4K har både Aja og Blackmagic Design kort og løsninger for 4K, som her Blackmagics UltraStudio 4K. Veil. pris kr ,- eks. mva. I tillegg finnes det en rekke opptakere på markedet som også støtter 4K, som f.eks. Aja KiPro QUAD og Convergent Design Gemini 4:4:4 som også tar opp RAW. Veil. pris kr ,- eks. mva. Transkoding og oppskalering Det finnes en rekke forskjellige oppskaleringsløsninger på markedet, og både hardware og software-løsninger er tilgjengelige i ulike prisklasser. Våre mest populære løsninger - som også gjør transcoding av materiale - er Telestream Vantage og Telestream Episode. Begge disse gjør transkoding av materiale - og kan også gjøre oppskalering til 4K. Vantage tillater også at man kan bruke prosessorkraft fra flere maskiner samtidig for å øke hastigheten på transkoding og skalering. Vantage: Fra ,- eks. mva. Episode: Fra kr ,- eks. mva. 6. Digi Cine / 4K / RAW Preview #

7 RAW - er det så rått? Ordet lover ubehandlede bilder rett fra bildesensoren, men dette stemmer bare delvis: En RAW-fil er ennå ikke et bilde per se, men minimalt prosessert billedsensor-data. En RAW-fil er ennå ikke klar til å redigeres - men må konverteres eller oversettes slik at det kan sees som et bilde. Vanskelig? La oss ta det steg for steg! Bayer-filteret Når lyset fanges av kameralinsen på et kamera med stor sensor skjer dette på en spesiell måte. Før lyset treffer billedbrikkens fotosensorer går det gjennom et Bayer-filter. En Bayerfilter-mosaikk er en fargefilter-matrise (CFA) for plassering av RGB-fargefiltre på et fotosensor-rutemønster på kamera-billedbrikken. Den minimale utgaven av Bayer-filteret er fire ruter - med en rød, en blå og to grønne. Det er dobbelt så mange grønne som røde og blå for å mime det menneskelige øyets fysiologi. Kombinasjonen av fargefilterets egenskaper og billedsensorens sensitivitet bestemmer hvor mange nyanser av de ulike fargene som kan fanges - det vi kaller farge-gamut eller dynamisk fargeområde. (Denne GAMUT en er mye bredere enn på den endelige masteren og det er nettopp her i denne informasjonsrikdommen at de store muligheten til å bearbeide et RAW-opptak ligger.) De-bayering Fotosensoren fanger imidlertid bare én av de tre fargene - og dataene fra hvert sensorfelt kan ikke i seg selv fastslå hele fargen: For å komme frem til et fullfarget bilde må det gjennom en de-bayering-prosess - eller de-mosaikk-prosess - som er en algoritme som altså brukes for å interpolere eller gjette de manglende verdiene slik at man får et komplett sett med røde, grønne og blå verdier for hver fotosensor. Det finnes en rekke forskjellige algoritmer for de-bayering og ulike metoder gir ulikt resultat, men normalt vil hvert RAW-format ha sin egen de-mosaic-metode eller plugin i ulike programmer. Således kan man åpne ulike RAW-filer i fargekorrigeringsprogrammer som f.eks. Smoke og DaVinci Resolve og bruke en de-bayer-algoritme basert på fil-formatet. Men man kan altså i prinsippet bruke forskjellige de-bayering-algoritmer på RAW-filene. RAW-formater Det finnes altså en rekke forskjellige RAW-formater, og nesten alle de ulike kameraprodusentene har sine egne formater her, f.eks. REDRAW, ARRIRAW, SONY ARW eller CinemaDNG (Adobe s RAW-format som blant annet Blackmagic Design Cinema Camera bruker). Formålet med en RAW-fil er å lagre - med minimalt tap av informasjon - data hentet fra billedsensoren og metadata om opptaket, og når vi i dagligtale snakker om RAW-filer er det disse filene det er snakk om - og det er også her de tekniske interesserte spekulerer: Hva som er de ulike kameraprodusentenes hemmelige ingrediens - hva gjør de med signalet FØR det blir RAW? Kompresjon, bitdybde og gammakurve. Det er en vanlig misforståelse at RAW-opptakene ikke er komprimert. Men det er de nesten alltid. Sony bruker en fast kompresjon på 3:1 på RAW SQ på sine nye kamera, mens andre leverandører opererer med variabel bitrate ved forskjellige antall bilder pr. sekund. Typisk vil kompresjonen ligge på mellom 5-15:1. Bitdybden varierer også fra format til format. Sony bruker 16-bit lineær RAW som gir gode og like gradingmuligheter i hele dynamikkområdet fra svart til hvitt. Ved andre bit-dybder (f.eks. 10, 12 eller 14 bit) er som regel en gammakurve involvert. Når man bruker gammakurver kan gradingmulighetene variere avhengig av hvor på gammakurven man er. Med 16 bit er det ikke nødvendig med en gammakurve for ta opp hele dynamikkomfanget som Sony F5/F55/F65. De-bayering vs. Kodek For proxy- og kodek-filer gjøres de-bayering direkte i kameraet, mens de-bayering av RAW-filen altså gjøres i forskjellige programvarer ETTER at RAW-filen er hentet ut av kameraet. Det finnes kameraleverandøer som kaller sine opptak RAW selv om de-bayeringen foregår i kamera. Vi er skeptisk til å kalle dette RAW fordi de antagelig refererer til at det brukes en gammakurve som gir et flatt bilde som må korrigeres etterpå. Den viktigste forskjellen mellom RAW-filen og et opptak gjort med et kodek er altså at bit-raten er høyere og at fargekanalen ikke er komprimert. Et 10bits 4:4:4 H.264-kodek vil f.eks. komprimere fargekanalene ganske kraftig i forhold til RAW-filen, mens en 8bits 4:2:0 vil komprimere fargedybden til ytterligere 1/4-del og selve bildet ytterligere. Jobber man med RAW gir man seg selv et mye større spillerom for forandring. Bearbeiding: RAW er graderens beste venn! Teknisk sett er det altså kameraets rå-filer FØR det har gått gjennom en de-bayering-prosess som kalles RAW, og det er disse filene som har status som digitale negativer - i en allusjon til film-fremkallingen. Fremkalling av negativet har nå egentlig to stadier: Det første er de-bayering-prosessen - som altså gir bildet komplette fargeverdier. Det neste stadiet er så å legge til et spesifikt fargerom, justere luminans og hvitbalanse, forandre på ISO en - og det er altså HER at de store mulighetene for bearbeidelse av RAW-filene ligger: RAW-filen er ubehandlet sensordata - og bildet skapes nå ETTER opptak. Mer informasjon gir mer headroom, mer fargedybde, flere detaljer, mer kontroll - og selv om den ferdige masteren til syvende og sist skal spilles ut i et komprimert format vil hele prosessen frem mot dette punktet ivareta billedkvaliteten og mulighetene for forandring på en helt ny og avgjørende måte. Det endelige resultatet RAW-filer gjør altså at man kan bearbeide opptaket i detalj før det skal lages en master, og siden RAW-filen alltid er inntakt kan man derfor gjøre endringer i bildet helt frem til dette skal rendres ut i visningformatet. En RAW-arbeidsflyt vil være forskjellig fra produksjon til produksjon: Noen vil umiddelbart transkode RAW-filene til et format som gjør at klipperne (som ikke trenger så mye informasjon i bildet) kan påbegynne klippingen mens fargekoloristen / graderen jobber med det endelige uttrykket. Noen vil gjøre en pre-grade på RAW-materialet og sende dette til de som skal gjøre visuelle effekter, og i etterkant sende det endelige gradede materialet. Andre vil igjen ta det kronologisk: Grading, effekter, rendring til produksjonsformatet og så klipping. 0g det er nettopp dette som er styrken i en ekte RAW-arbeidsflyt: Muligheten til å rendre ut transkodet materiale direkte fra sensor-data når som helst i produksjonen - og muligheten til å gå tilbake til RAW-filen når du trenger det. 7. Digi Cine / 4K / RAW Preview #

8 Shoot straight from your imagination with the new F5 and F55 cameras from Sony. They join the outstanding 8K-sensor F65, not to mention a full line-up of Sony 4K tools to create the ultimate in immersive viewing. For more details on the CineAlta family visit pro.sony.eu/cinealta Sony CineAlta 4K the future ahead of schedule PMW-F5 PMW-F55 F65

9 Digital Cinematografi er MODULÆR Sony kjører hardt på mot 4K og presenterer en rekke nye produkter. Det viktigste er CineAlta-kameraene Sony PMW-F5/55, 4K RAW kamera-råskinn med 14 blenderstegs eksponeringsdynamikk. En ny kodek, en ny opptaker, nye kort, skjermer og søkere er også klare. Og NEX FS700-kameraet har fått mulighet for 4K-opptak! Sony PMW-F5 er et nytt kompakt og modulært kamera med 4K super35 sensor som kan gjøre interne opptak i HD med inntil 120 bilder i sekundet og i 4K RAW på ekstern opptaker. Dette kameraet har en sensitivitet på ISO Veil. pris kr ,- ekskl. mva. PMW-F55 er identisk med PMW-F5 men kan i tillegg ta opp 4K internt, HD med 180 bilder i sekundet internt og ta opp 4K RAW eksternt med 60P eller 2K RAW eksternt med inntil 240 bilder i sekundet. F55 har F65-kameraets fargegamut og global-shutter (!). Dette reduserer sensitiveten til ISO 1250, men gir vesentlig bedre bilder for bevegelse. Veil. pris kr ,- ekskl. mva. PMW-F5 og F55 kan bruke Sonys etablerte XDCAM EX kodek (35Mbit/s), XDCAM HD422 (50Mbit/s) kodek og den nye XAVC-kodeken. I tillegg kan Sonys SStP kodek brukes. Opptakene gjøres på interne SxS kort. Nye Viewfindere DFL-EL100 er den nye high-end OLED søkeren som kan brukes med F5/F55/F65. Den har en oppløsning på 1280x720 med unikt god kontrast og fargegjengivelse. Koplingen mot kameraet er digital. DVF-L350 er en 3,5 søker med 960x540 oppløsning og 1000:1 kontrast, mens DVF-L700 er en 7 monitor med 1920x1080, 1000:1 kontrast og lysstyrke på 1000cd/m². DFL-EL100: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. DVL-L350: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. DVL-L750: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. Ny kodek: XAVC XAVC er Sonys nyutviklede videokodek. Det er en fleksibel kodek som kan brukes til HD og 4K materiale. Avhengig av hvilke valg brukeren gjør kan XAVC være både Intraframe og long-gop, 8 eller 10bit. De fleste leverandører av redigeringsog postprodusjonsverktøy vil støtte XAVC når F5/F55-kameraene nå kommer. I de nye kameraene kan man ta opp HD med inntil 180 bilder i sekundet og 4K med inntil 30 bilder i sekundet. Dette gir en bithastighet fra ca. 80Mbit/s til ca. 600Mbit/s. Dette gjør det nødvendig å introdusere en ny, raskere versjon av Sonys SxS minnekort. For de lavere hastighetene kan man bruke de originale kortene, men for høyere bilderater og 4K introduserer Sony SxS Pro+. Nye primelinser Sony introduserer også nye prisgunstige primelinser til disse kameraene (eller andre kamera med PL fatning). Disse kommer i to forskjellige kit med tre eller seks forskjellige linser: 25mm, 50mm og 85mm eller 20mm, 25mm, 35mm, 50mm, 85mm og 135mm. Linsene er T2.0, har en fokusring som går 240 og er bygget i metall. Veil. pris kr ,- / ,- ekskl. mva. Ny RAW-opptaker og nye kort Sony AXS-R5 er en ekstern RAW opptaker som kan kobles rett på F5/F55 uten kabel. Den gjør 16bit linjære 2K og 4K RAW-opptak opp til 60fps (4K) og 240fps (2K). Denne bruker de nye AXSM-kortene, har DC Inn/Ut og HD-SDI-ut. AXS- CR1 er en kompakt kortleser for de nye kortene, mens AXS-512S24 er et 512Gb-kort med en hastighet på 2,4Gb/s, noe som er nødvendig for RAW opptak i 4K i 60P eller 2K i 240P. AXS-R5: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. AXS-CR1: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. AXS-512S24: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 4K-adapter til NEX-FS700 NEX-FS700 vil kunne bruke AXS-R5 for 4K opptak ved hjelp av adapteret HXR-IFR5. Tilkoplingen vil være 3G HD-SDI. PVM-X300: 30 4K-skjerm! PVM-X300 er en 30 LCD monitor med 4096x2160 oppløsning. Den bruker Sonys profesjonelle Trimaster prosessering. For felt og post i 4K! PVM-X300: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 9. Nytt fra Sony Preview #

10 Digital Cinematografi er RAW & KOMPAKT! April 2012: Etter å ha holdt kortene om et nytt kamera så tett til brystet at selv de ansatte på NAB-standen til Blackmagic Design ikke fikk vite noe før kvelden før messeåpning, var det duket for en av de store snakkisene i 2012: Blackmagic Cinema Camera. Av Vegard Paulsen, Video 4 Med spesifikasjoner og en pris som fikk håret til å reise seg på de fremmøtte, fikk vi se prototypen på et videokamera med mulighet for 2.5K RAW-opptak og med en eksponeringsdynamikk på hele 13 blendersteg. Kameraet med EF-mount var utsyrt med SSD-slot, Thunderbolt-port, en stor berøringsskjerm med peakingfunksjon og ble presentert til en pris på ca ,- ekskl. mva. Når fullversjonen av fargekorrigeringsprogrammet DaVinci Resolve også fulgte med skulle det med andre ord være duket for en spennende sommer. Like etter åpnet Blackmagic Design for forhåndsbestillinger, med en antydet leveringstid i juli/august Tilbakemeldingene fra bransjen lot ikke vente på seg, og forhåndsbestillingene raste inn fra kunder over hele verden. Trøbbel i Australia Det skulle imidlertid vise seg at det å produsere et helt nytt kamera ikke var uten utfordringer for den australske produsenten som fra før mest var kjent for videokonvertere og IOkort av svært høy kvalitet til en rimelig penge. Etter en lang prosess med å feilsøke komponenter hos underleverandørene, ble masseproduksjon av kameraet startet først midt i desember, og de første kameraene begynte å rulle ut nå i romjulen. Nå kommer kameraet i to spennende versjoner: Blackmagic Cinema Camera EF og MFT MFT-versjonen av kameraet har så og si de samme spesifikasjonene som originalen, men fordi MicroFourThirds-mounten sitter nærmere bildebrikken kan man bruke tredjeparts linseadaptere 2,5K RAW/DNxHD/Pro- Res-opptak, 13 blendersteg, utskiftbar optikk, Thunderbolt, HD-SDI og DaVinci-resolve med på kjøpet. Her får du valuta for pengene! slik at man kan bruke PL, Nikon og andre objektiver. Cinema EF har en crop-faktor på 2.3, noe som gjør at en vanlig 10mm EF-linse vil tilsvare 23mm-optikk. Noen utfordringer Cinema Camera er et veldig spennende tilskudd på kameramarkedet - til en meget god pris. Som et reelt arbeidsverktøy for filmfotografen trengs det litt ekstrautstyr - og her er det viktigste du bør tenke på: Det interne batteriet varer i ca 90 minutter og ønsker man å bruke kameraet på lange opptaksdager bør man ha en ekstern batteriløsning tilpasset Volt DC power-jack pluggen på siden av kameraet - som f.eks. IDX ET-PV2BM. En 256GB SSD gir deg 30 minutter med RAW-opptak så det kan være lurt å ha med seg et arsenal av disse hvis du planlegger lange opptaksdager. (Foruten RAW kan du også skyte i DNxHD eller ProRes på SSD.) Thunderbolt-porten fungerer kun som en høykvalitets videoutgang, så det går ikke an å overføre filene direkte fra kameraet via denne. Du trenger derfor en SSD-dock for å overføre råfilene til redigeringsmaskinen, men det begynner jo å bli vanligere at nye maskiner er utstyrt med dette. (USB-porten er for øvrig ment kun for firmware updates.) Med HD-SDI-utgangen kan du gi video til en ekstern monitor, videolink eller opptaker, men for enklere studiobruk kan det nok gi en raskere arbeidsflyt å gjøre opptak på PC en rett fra Thunderbolt-porten. Vekten på kameraet er på 1.7 kg uten objektiv, og kameraet veier dermed en god del mer enn et vanlig speilreflekskamera. En god skulderrigg eller håndtak er dermed anbefalt. Cinema Camera har Jack-innganger uten fantom-mating til mikrofoner, så her trengs mikrofoner med egen strøm eller f.eks. en ekstern mikser. In sum: En rå pakke! Til tross for disse små utfordringer er dette en knalltøff arbeidshest som fyller et hull i kameramarkedet både på pris og ytelse. Med tanke på hva man får - 2,5K RAW/DNxHD/ProRes-opptak, 13 blendersteg dynamisk eksponeringsomfang, utskiftbar optikk, Thunderbolt, HD-SDI og DaVinci med på kjøpet! - er dette et meget godt kjøp og et verktøy som gir deg valuta for pengene. Vurderer du dette kameraet må du selvsagt ta med i betraktningen at du vil trenge en del tilbehør - og at en RAW-arbeidsflyt krever mer arbeid i post, og en datamaskin med høye spesifikasjoner. Men, og dette er kanskje det viktigste: Sammenlignet med DSLR-kameraene BMCC tar opp kampen med: Billedkvaliteten er bokstavelig talt helt RAW! Veil. pris kr ,- ekskl. mva. Video 4s skreddersydde utstyrspakke! Crucial m4 512GB SSD 2,5 Harddisk KIT Vocas håndholdt kit for Blackmagic Cinema Sachtler Ace System L MS CF tripod med bag Litepanels MicroPro Kit LED-kameralampe Alphatron EVF-035W-3G elektronisk søker med feste for 15mm rails Røde NTG-2 kondensator shotgun-mikrofon IDX ET-PV2BM V Mount strømløsning IDX Endura 7s 68Wh Li-ion V-Mount Battery IDX VL-2PLUS Endura 2-kanals lader Tilbud kun kr ,- ekskl. mva. 10. Blackmagic Cinema Preview #

11 ? Redigering Vanskelig å velge? Vi kan ikke ta valget for deg - men vi kan gi deg mulighetene! Her er en oversikt over våre anbefalte løsninger på maskinvare og programvare. Trenger du hjelp til å velge eller har andre spørsmål? Ta kontakt med vår systemavdeling, så hjelper vi deg med å finne den optimale løsningen! imac-pakken Apple imac med 27 skjerm, 3,4Ghz/16GB/ 1TB/GTX 680MX Promise Pegasus R4 4x1TB Thunderbolt RAID Sony FWD-40EX650P 40 BRAVIA skjerm med 1920 x 1080 med HDMI, USB 2.0 og WIFI. AJA T-TAP, Thunderbolt til SDI/HDMI-utgang, 10bit SD/HD/2K/3D, thunderbolt/hdmi-kabler Applecare Protection Plan V4MTEST: Video 4 oppsett og hardwaretest HP-pakken HP Z420 Workstation (Avid sertifisert), med 3,2GHz/16GB/Q2000/BD-RW/128GB SSD/W764 2 stk HP Monitor ZR2440w 24 LED S-IPS 1920 x1200 med HDMI/DVI-D/Display Port Sony FWD-40EX650P 40 BRAVIA skjerm, Techraid GR3630 esata 4TB RAID 0/1 Blackmagic Design Intensity Pro HDMI og Analog - PCIe capture kort. V4PCTEST - Video 4 oppsett og hardwaretest Apple Final Cut X med Logickeyboard FCPX norsk fargekodet tastatur Apple Final Cut X og imac-pakken med Video 4 Support, oppsett og testing Pakkepris kr ,- ekskl. mva. Avid Media Composer 6.5 med LogicKeyboard Avid MC engelsk fargekodet tastatur Avid Media Composer og imac-pakken med Video 4 Support, oppsett og testing Pakkepris kr ,- ekskl. mva. Avid Media Composer og HP-pakken med Video 4 Support, oppsett og testing Pakkepris kr ,- ekskl. mva. Adobe Premiere Pro CS6 med Logickeyboard Premiere engelsk fargekodet tastatur Adobe Premiere Pro og Apple imac-pakken med Video 4 Support, oppsett og testing Pakkepris kr ,- ekskl. mva. Adobe Premiere Pro og HP-pakken Med Video 4 Support, oppsett og testing Pakkepris kr ,- ekskl. mva. Spør oss om Grading-løsninger Vi leverer løsninger og kontrollpaneler for fargekorrigering. Blackmagic DaVinci Resolve og AutoDesk s Smoke For Mac er to av markedets mest populære fargekorrigeringsprogrammer. Smoke for Mac: Veil. pris kr ,- ekskl. mva. Med kontrollpaneler fra Avid Artist og Tangent Devices og referansemonitorer fra blant annet Barco, kan vi tilby komplette fargekorrigeringssuiter med alt av maskin- og programvare. Kontakt systemavdelingen for mer info Blackmagic Design DaVinci Resolve med kontrollflater og UltraScope (skjermen til venstre) Veil. pris m/panel: ,- ekskl. mva. Kun software: kr ,- ekskl. mva. Video 4 Support: Vi er Norges desidert største og mest erfarne leverandør av high-end redigeringsløsninger. Vår supportavtale varer ett år, og vi bistår deg i alt som har med løsningen din å gjøre. Noen av våre sertifiseringer: Avid Editing System Support Avid Unity ISIS System Support Avid Unity MediaNetwork System Support Avid Interplay System Support Adobe Pro Video Adobe Creative Suite Apple Final Cut Pro X Apple Motion 5 Apple XSAN Apple Support Essentials Server Apple Support Essentials Client Apple Certified Media Administrator Apple Certified Technical Coordinator 11. Redigering Preview #

12

13 Kampen for Digitalflyten TV-serien Halvbroren har blitt møtt med kritikerjubel og er solgt til en rekke land. Storyline brukte tiden på å bygge den digitale arbeidsflyten rett inn i opptak. Ny mann på settet: Digital Image Technician Andreas H. Grimsøe var en av landets første D.I.T, og møter endelig forståelse for sin rolle på settet. - Jeg startet for alvor med digital film da Red kom til Norge i Da startet jeg, sammen med blant annet John Christian Rosenlund, fotograf på Halvbroren, selskapet dfilm AS, som i dag eies av Storyline. Målet var å tilby en komplett digital løsning for dramamarkedet i Norge. Det var første gang noen gikk inn i dette markedet for å ta opp konkurransen med film. Vi så at det i og med den nye teknologien også var nye måter å gjøre ting på, og at nye verktøyer måtte utvikles. - Det var på denne tiden John Christian og jeg startet utviklingen av det systemet som vi har brukt på Halvbroren, og det var også starten på min karriere som DIT. I begynnelsen var dette en kamp mot filmen, men vi fant ut at mye av motstanden mot digital film lå i mangel på konkret erfaring og kunnskap hos den gamle skolen. Dermed har vi hatt og har fremdeles tatt på oss oppgaven med å opplyse mest mulig om hva som er sannheten om Digital Cinematografi. Det har vært en lang - Det gjelder å sørge for en filmatisk psykologi når man jobber med digital cine. vei å gå. Men nå - etter en 7 års tid - skytes vel 95% av alle drama- og reklameproduksjoner digitalt her til lands. Mye fordi tidsperspektivet på etterarbeid har blitt kortere og kortere, budsjettene mindre og mindre. Mange produksjoner har rett og slett ikke lenger mulighet for å velge å skyte på film. Så kanskje kampen er over, ler Grimsø. Tydelig visjon - og 5 LUT er - Arbeidet med Halvbroren begynte med John Christian Rosenlunds tydelige palett og visjon om hvordan de ulike tidsepokene i serien skulle se ut. Han ville at de skulle skille seg tydelig fra hverandre med konkret bruk av farger. Slik begynte vi å definere bildene og gikk løs på en veldig god forarbeidsperiode med rekvisitør og scenograf, der alle brukte den samme paletten og tenkte på samme måte. Det handlet om alt fra fargen på klær og tapeter, til bygninger og natur. John Christian er en mester i å sette lys og bildene gav seg nesten selv når vi fikk dem i kamera. For å forsterke effekten av farger og lys definerte vi så 5 forskjellige LUT er (Look Up Table) som vi brukte aktivt på de forskjellige epokene. Hele prosessen tok oss vel en uke - der den aller viktigste oppgaven var å se hvordan fargene oppførte seg gjennom hele produksjonskjeden, hvordan settet måtte sminkes i forhold til hvordan kameraet leste fargene. Når dette arbeidet var gjort var det forholdsvis enkelt å styre bildet i opptak. Workflow i linsen. - Den største utfordringen var likevel selve arbeidsflyten fra råbilde til klipp. Produksjonen hadde 4 klippere som klippet parallelt, og vi designet en arbeidsflyt som skulle gjøre prosessen veldig rask fra linse til klippebord. For å effektivisere dette optimalt designet vi en digital kamera rapport som gjorde det mulig for kameraassistenten å logge hvert bilde under opptak, med informasjon om optikk, filter, diverse notater - ja stort sett alt som kunne logges ble logget underveis og fortløpende. Dataene gjorde vi så om til en XML-fil slik at klipperne fikk offline-materiale til sine Final Cut-suiter ferdig organisert. Vi hoppet på denne måten over den tradisjonelle loggeprosessen: Materialet ble automatisk lagt i riktig folder, med riktig filnavn og med alle attributter klare til bruk. Notater både fra regi og foto kunne klipperne dermed se med en gang - og derfor kunne de jobbe mye mer effektivt i forhold til regissørens ønsker og valg. Halvbroren Produsert av Monster for NRK. Produsent: Olav Øen Regissør: Per Olav Sørensen Premiere: 6. januar 2013 Alle bilder NRK / Monster 13. Halvbroren / D.I.T Preview #

14 Ny mann på settet.. - Drivkraften bak denne måten å gjøre det på er også muligheten for å budsjettere underveis, spesielt i forhold til VFX (visuelle effekter). Det er ikke lenger gangbart å si at det fikser vi i post, for etterarbeidet koster. Men en viktig ting i en opptaksprosess som denne er likevel å beholde muligheten for det uventede - situasjoner der det oppstår nye spennende bilder. I vårt system fikk man mulighet til å loggføre slike hendelser for å synliggjøre dem for klipperne på et tidlig stadium, slik at disse ganske umiddelbart kunne sendes videre til VFX for et kostnadsoverslag på hvor mye det ville koste å forfølge en idé. På denne måten har produsentene av Halvbroren hele tiden hatt kontroll på eventuelle ekstra kostnader. Dette er jo tilsynelatende en liten detalj - men det har spart dem for massevis av tid og frustrasjon i forhold til etterarbeidet. I bilen - Min primære oppgave på Halvbroren var å jobbe med råmaterialet i vårt mobile digitale laboratorium. Bilen vår er rigget for å være helt uavhengig av andre på settet. Vi har 14 bilbatterier og god strømløsning, og bilen er utstyrt med referansemonitor, scopes, det beste som finnes av raid, grafikkkort og annet utstyr. Det eneste vi ikke har ennå er 4K referanse - men det kommer! Opplevelsen på settet skal være så bra som mulig, og likevel så usynlig som mulig: DIT er en fremdeles en forholdsvis ny kostnad for produsenten, og det viktigste for oss er å vise at man må ha den samme psykologien som for film: Det handler om å fremkalle råmaterialet. Men det nye vi som DIT er kan tilby er at man kan se det forholdsvis umiddelbart - også hvordan det vil se ut helt frem til grading - og eventuelt gjøre det på nytt der og da. - Foruten å ha kontroll på den tekniske delen mht. kameradrift - å overføre opptakene til to forskjellige RAID-backups i bilen, for deretter å nøytralisere råmaterialet hvis det var nødvendig og legge på LUT før det hele ble transkodet til klippeformater, sammen med XML-loggen vår. I transkodingen gjorde vi en visuell verifisering mens datamaskinene gjorde sitt. Noen ganger var det nødvendig å skru litt på lysintensiteten i bildet, diskutere litt hvor fokus skulle ligge i forhold til dette og generelt sørge for at bildene lå innenfor sweetspot en i formatet vi skjøt på. - Her er det forresten veldig stor forskjell på å skyte på ProRes eller RAW-formater, hvor vi har mye større mulighet for å redde inn bildet i stedet for å ta det på nytt. Den første gangen vi virkelig fikk tatt i bruk disse mulighetene var på filmen Honningfellen, der vi byttet Kelvin-temperaturen på bildet og gikk fra dagslys til skumring uten å måtte gjøre opptaket på nytt. Oppgaven var altså primært å gjøre råfilene mest mulig riktig i forhold til offline-klipping - og å produsere Dailies (se egen sak). Etter denne produksjonen har vi dermed klar en arbeidsflyt som gir oss bilder som er 1-til-1 i hele arbeidsflyten, fra kamerasensor til final grade - og som dermed sparer inn mye tid. Kom og lek! - I løpet av de siste årene har en ny generasjon filmskapere kommet som har masse å gi når det gjelder den videre utviklingen av digital cinematografi, og vi her på Storyline er fremdeles veldig opptatt av å dele våre erfaringer: Vi har dørene på vidt gap og inviterer alle som har lyst å leke seg på besøk. Dailies App for ipad Av de transkodede filene som Anders Herzog Gimsøe laget hver dag ble det også generert dailies, og teamet utviklet sin egen Dailies Viewer App for ipad der den omtalte XML-loggen ble brukt i forhold til å navigere scener og takes. - Siden prosjektet gikk over et helt år var det viktig med gode verktøy for å navigere i de filene som ble laget, sier Andreas H. Grimsø. App en er nå godkjent av Apple og ligger tilgjengelig i AppStore. Dailies Creator - mac-appen som lager dailies - er eksklusiv for Storyline i Norge i ett år. Hva sier klipperne? I 2011 hadde Preview et intervju med klippegruppen til Halvbroren hos Monster, og deres kommentar sier sitt om den arbeidsflyten som Andreas H. Grimsøe og John Christian Rosenlund har jobbet frem. Klipperen Anders Bergland sa den gang: Jeg tror ingen av oss er vant med å jobbe med bilder som er så polerte i utgangspunktet, og det gir oss en ganske umiddelbar følelse av hvordan det ferdige resultatet vil bli seende ut. Hver tid sin farge Et tett samarbeid mellom fotograf, scenograf, rekvisitt, kostyme, gradere, DIT og regi har gitt hver tidsepoke i Halvbroren sin egen unike look. Arbeidet med å innarbeide selve palletten inn i bildet begynte med en ukes intens prøvekjøring av arbeidsflyten, fra kamera til grading, der det underveis ble utviklet LUT er som Andreas H. Grimsø så kunne ta med seg på settet og legge rett på RAW-filene fra kamera. Alle bilder NRK / Monster 14. Halvbroren / D.I.T Preview #

15 Arbeidsflytens stadige endring - Vi er veldig privilegert med mange dyktige folk som selv driver med utvikling av egne løsninger. Det gjør at arbeidsdagene ofte er preget av en viss form for eksperimentering og lek. - Torulf Henriksen Video 4 har levert Storyline s Avid ISIS-lagringsløsning, 2 Barco-skjermer til fargekorrigeringssuitene, samt en rekke andre løsninger og produkter. Til Monster har Video 4 levert blant annet GBlabs-lagringsløsning på 16TB, Archi- Ware/Tandberg-løsning med en master og to slaver med ekspansjon for backup og arkiv - med mer enn 400 taper(!), Cat- DV for logging og utstyr til klippegruppen: et Apple-miljø med ca 60 mac er utstyrt med Final Cut, knyttet sammen mot et Xsan på 300TB. Torulf Henriksen er teknisk ansvarlig for etterarbeid på Storyline - og må hele tiden tenke nytt og tilpasse seg nye krav, ny teknologi og nye arbeidsflyter. Med mer en 20 års erfaring er han en av de fremste i Norge når det gjelder drift av etterarbeids-infrastrukturer. - Utviklingen holder meg på tå hev, sier Henriksen. - Stadig nye versjoner av programvare, digitale kameraformater, nye løsninger og oppløsninger gjør at det er viktig for oss her på Storyline å holde oss oppdatert på all utvikling innen produksjonsflyt, spesielt når det gjelder digital cinematografi, sier Henriksen. - Hele arbeidsflyten rundt 4K og RAW - ikke minst hvordan og hvor i prosessen man vever inn grading og visual effects - endrer seg mer eller mindre fra dag til dag. Fra felt til ferdig film - Den store diskusjonen og produksjonsmessige utfordringen - også i forbindelse med Halvbroren - er at man av tidsmessige og kreative årsaker vil prøve å oppdatere de visuelle effektene fortløpende mens produksjonen pågår. Man vil helst påbegynne arbeidet med VFX lenge før man er ferdig med gradingen, enn si opptakene. Og det er i denne forbindelse DIT en gjør en pre-grading direkte på settet. DIT en har dermd fått en stadig viktigere rolle i den nye digitale arbeidsflyten: Han eller hun må ha en veldig klar idé om hvordan sluttproduktet vil se ut. I dag er i praksis det gamle filmlaboratoriet flyttet ut på settet og kommunikasjonstiden er kortet ned. DIT en sitter i en varebil som er tett på hele staben, og kan spørre fotografen eller regissøren direkte hvis han lurer på noe, og vice versa. -I Halvbroren var jo dette ekstra viktig siden vi veldig tidlig var tydelig på at gradingen skulle gi en spesiell effekt i forhold til de ulike tidsepokene: Samarbeidet mellom John Christian og Andreas Herzog Gimsø fikk derfor en ekstra dimensjon når det gjaldt bevisstheten om å tenke inn det ferdige resultatet helt fra starten av. I løpet av Halvbroren kom vi et godt stykke på vei mot en nesten uniform fargebehandling helt fra opptak til grading, men dette er som sagt noe som endrer seg hele tiden. Og alltid til det bedre! - Når det gjelder etterarbeidet på Halvbroren ble råfilene - eller RAW-filene om man vil - fra oppptakene lagret på e-sata-raid som ble koblet rett på vår Xserver-infrastruktur. Etter mottak av EDL er og Final Cut-prosjektene fra klippegruppen hos Monster ble prosjektene og råfilene konformet i Fuse for deretter å bli lagt over i begge film-mastringssuitene våre - hvor vi ofte jobbet parallelt med dem. RAW-filene ble gjort om til DPX-filer før vi så onlinet dem i Smoke. - Vi har to Flame Premium-suiter for composition og fargemastring på Storyline, begge utstyrt med Smoke, Flame Luster og referansemonitorer fra Barco. Gradingen ble gjort direkte på RAW-materialet, før det ble eksportert HD VHX-filer, ferdig gradet. Når online-versjonen var ferdig la vi fortløpende inn lyd og bilde i Clipster, som er vår masteringstasjon, og derfra ble alle deliverables lagt inn, primært for NRK selvsagt, men også for de stasjonene i utlandet som allerede har kjøpt serien. For NRK ble dette kjørt ut som XDCAM HD-filer, mens det for noen stasjoner i utlandet ble kjørt ut som f.eks. HDCAM SR. - Gradingen ble altså gjort på original-materialet, 4K RAW, men etter grading-biten ble det jobbet med VFX (visuelle effekter) i HD. De visuelle effektene ble altså lagt til i eksporten - i den oppløsningen som skulle leveres. Visual Effects og Grading - midt i flyten Dette høres kanskje litt rart ut - men dette har rett og slett med kapasitet å gjøre: Visual effects krever maskinkraft og tid, og i Halvbroren er det gjort en god del 3D-effekter. Hvis dette skulle vært gjort i original-oppløsning ville dette med andre ord være gjort med unødvendig høy oppløsning i forhold til levering, noe som også ville medført at prosessen, selve rendringen, ville tatt unødvendig lang tid. Så av praktiske årsaker, noe som i all hovedsak vil si penger og tid, er de visuelle effektene gjort i leveringsoppløsning, som altså er HD. Men det finnes også en annen grunn til å gjøre det slik: Jeg vil påstå at det som virkelig tar livet av digital film er selve nedskaleringen til et mindre informasjonsrikt format: Dermed blir faktisk VFX-resultatet bedre om man gjør dette Grading Storyline har flere grading-suiter og masteringsrom. På skjermen skimter vi bilder fra filmen Reisen til julestjernen. Foto: Vidar Skauen 15. Halvbroren/Arbeidsflyt Preview #

16 Arbeidsflytens stadige endring... i leveringsformatet, slik at man slipper at nedkonverteringen ødelegger eller grøter til detaljene i de visuelle effektene. - Det ville likevel ikke være problematisk for oss å levere Halvbroren i 4K - selv om dette ikke virker som et veldig realistisk problemstilling akkurat i dag. Originalmaterialet er jo med i prosessen helt frem til utmastring med VFX, og med dagens programvare er det jo bare et spørsmål om å gå to skritt tilbake i prosessen og re-ekportere det i et bedre format. For Halvbroren ble da også en god del av Visual Effects-arbeidet påbegynt direkte på RAW-materialet under selve produksjonen: Selskapet Storm mottok RAW-materialet i full oppløsning, og gjorde de-bayering i selve Compositing-programvaren med en LUT - selv om dette altså ikke var det samme som den ferdige graden. Og utviklingen på dette området går så raskt at alt kanskje ser helt annerledes ut når dette intervjuet leses, ler Henriksen. - Og jeg er på tå hev, gjentar han. - Med nye 4K-formater på vei inn i produksjonsflyten blir det stadig større krav til utstyret. 4K, 4K High Frame Rate 48 fps, 96 fps, 3D. Her må det høyere båndbredde og bedre arbeidsflyter til. Dessuten må vi nok vente til SSD ene blir store nok! Enn så lenge må vi forholde oss til at kringkasterne ønsker seg formater som nedgraderer masteren - i ordets mest negative forstand. Vi ville ansett det som et kvantesprang hvis vi kunne levere 10bits DPX-filer, ukomprimert og fulle av dybde. Knud Bjørne-Larsen, administrerende direktør hos Storyline, er presis og tydelig, akkurat slik han også vil Storyline skal være. - Vi ser som våre viktigste oppgaver å øke kvaliteten på norske produksjoner og å øke kunnskapen OM kvalitet. Vi prøver alltid å levere mer enn det produsentene forventer, enten det dreier seg om å gi gode priser og rundhåndet hjelp til kortfilmer, eller å gå de ekstra lengdene på store produksjoner som f.eks. Halvbroren. Vi prøver å plusse på i begge ender: Løfte norske filmarbeiderne opp på et høyere kvalitetsnivå og lære opp produsentene til hva de kan forvente av kunnskapsrike norske filmarbeiderne. Dermed prøver vi å ha en grunnholdning at alle på settet til en produksjon vi har levert til skal gå fra jobben med mer innsikt. Dette gjelder spesielt for digital cinematografi: Å få de involverte til bedre å forstå hvordan man best kan utnytte de mulighetene som ligger i den digitale produksjonskjeden. - Og vi prøver å ha et åpent hus. Vi har stadig folk som kommer innom, helt uformelt, for å være og lære og prøve, og kameraavdelingen vår har blitt et slags hang-out for nye filmskapere og fotografer. Andreas Herzog Gimsø, vår kameramanager, har også flere ganger invitert etterarbeidskoordinatorer på besøk - rett og slett for å dele sin kunnskap. Jeg vil kanskje gå så langt som til å si at hvis man har ambisjoner om å være produksjonsleder bør man først ha praksisplass i maskinrommet til Storyline. Der får man virkelig lære alt om digitale formater, opptak og arbeidsflyt! Storyline er spesialister på dramaproduksjoner, film og reklame og leverer hele produksjonslinjen, fra opptak til ferdig bilde. - VI er opptatt av ikke å ha noen hemmeligheter, sier Knud Bjørne-Larsen. Åpent hus Storyline er opptatt av å yte mer enn film-norge forventer. Og ønsker at Norge skal gjøre det samme for filmen. - Grunnen til at vi har denne holdningen er at overgangen fra analog til digital film har gjort at produsentleddets kunnskap om etterarbeidet har blitt redusert. Og det vil vi gjøre noe med. La oss kalle det Storyline s egen kickback-ordning. - Men når vi vil øke kompetansen og nivået blant norske filmarbeidere er det ikke bare fordi vi vil være snille. Vårt hovedmål er at nivået skal være så høyt at det tiltrekker seg flere jobber fra utlandet. Og norske filmarbeidere er flinke. Dessverre er det likevel ikke noen grunn til at f.eks. en tysk produsent skal komme til Norge, når han i stedet kan reise til f.eks. Irland og få 30% av pengene tilbake. Norge ligger langt bak når det gjelder å få vekst i bransjen gjennom utenlandske produksjoner, og en insentivordning vil være det kanskje viktigste grepet man kan gjøre. Når f.eks. verftsindustrien har slike ordninger er det uproblematisk for politikerne fordi pengene fra staten går til å støtte det lokale norske verftet. Når det gjelder filmbransjen synes det som om politikerne ikke helt klarer å forstå at det samme gjelder her: Penger til en insentivordning vil jo på samme måte støtte filmbransjen - i Norge. Jeg vil understreke at jeg ikke på noen måte er i mot at norske produsenter tar med seg sine produksjoner til utlandet - all internasjonalisering er kun av det gode når det gjelder å bygge kunnskap. Og film er jo eksportvare, selv om den lages i Norge. Halvbroren - som allerede er solgt til en rekke utenlandske kringkastere - er jo et godt eksempel på akkurat det. Lagring og serverrom Storyline s serverrom inneholder flere løsninger, med blant annet Xservere, Avid ISIS og et egenprodusert Linux-system med 4 Linux-servere - og kapasitet opp mot 100TB. Kraft i massevis! Foto: Vidar Skauen Åpne dører Storyline er opptatt av å skape et åpent, inkluderende norsk filmmiljø der kunnskap om digital produksjonsflyt deles til felles fordel. Foto: Vidar Skauen 16. Halvbroren/Arbeidsflyt Preview #

17

18 Svømmer for livet Project Moken dykker ned i 3500 år gamle sjønomadiske levemåter og lager dokumentaren No Word For Worry. Foto: Misty Morning / Sofie Olsen. Nedenfor: Kabang / Sofie Olsen En utdøende dykker Hook trekker pusten og dykker ned på bunnen 25 meter nede. I flere minutter jakter han på fisk med harpun, eller sanker skjell og andre sjødyr - uten maske eller tilførsel av luft. Med ham ned er fotografene fra Project Moken for å ta bilder og filme ham til dokumentaren No Word For Worry. Hook er ikke bekymret for dykket - ordet finnes ikke i Mokens språk - men han er betenkt over fremtiden for kulturen han holder i hevd. Moken er en gruppe statsløse sjønomader som lever på øyer i Merqui-arkipelaget, langt ute i Andamanhavet på grensen mellom Burma og Thailand. Deres unike og 3500 år gamle kultur er under sterkt press fra det moderne liv. Hook er en av de siste sjønomadene. Han vokste opp på familiens Kabang: like mye under vann som over, og kunne svømme før han kunne gå. Mens Hooks bror kjemper for å holde liv i familien, og Hooks far, Jao, har hjerteproblemer som følge av fiskeindustriens utnyttelser, svømmer Hook for livet - for fremtiden til en hel kultur, der Mokens unge knapt vet hvilke av havets skatter som kan brukes. Faren Jao er en av de siste som fremdeles kjenner den eldgamle kunsten det er å bygge en kabang - nøkkelen til deres liv og arv. Problemet er at Moken-folket nå er forhindret i å felle trærne som kreves: Trærne er i stedet der for å gjøre de rike enda rikere. - Kanskje vi kan lære noe om menneskets utvikling? Men Hook har en plan: På initiativ fra faren har Hook fått vite at om han kommer seg til noen fjerne øyer utenfor kysten av Burma kan han der oppsøke slektninger og få treet han trenger for å bygge sin Kabang. Reisen er farefull: Han må navigere havet i monsun-sesongen, holde seg i skjul for ranere og unngå å bli oppdaget av Burmesiske grensekontroller - som rutinemessig arresterer Moken-folket med varierende påskudd. Men den største kampen foregår kanskje i ham selv: Kampen mellom en identitet i et språk der ord som mitt, ta og jeg vil ha ikke finnes og verdiene i den moderne verden. Den sjønnomadiske kulturen er i sitt vesen tilpasningsdyktig til utenforliggende endringer - men klarer Moken-folket å overleve? No Word For Worry klarer neppe å gi et endelig svar på spørsmålet, men regissør Runar J. Wiik sier følgende: - Jeg vil fortelle Moken-folkets historie til verden, slik at vi kan lære dem og det de representerer å kjenne, og kanskje også lære en ting eller to om menneskets utvikling. Dokumentaren skal ferdigstilles i Vi ser frem til å dykke ned i Mokens verden sammen med Hook og teamet bak Moken Project. Kabang Båten Kabang er skåret ut av ett enkelt tre, formet med perfekte hydrodynamiske egenskaper gjennom teknikker brukt verden rundt siden steinalderen. I 2010 var Hook og broren Ngui på ekspedisjon langs den sørlige norskekysten. Destinasjon: Kon-Tikimuseet og konferansen Early Man and the Ocean. Målet var at de to skulle lære mer om den levende maritime kulturen i Norge, og å dele sin ekspertise og kunnskap om sjøen og tradisjonelle seileteknikker. Kabangen viste seg å være en verdifull modell i jakten på å forstå hvordan en nord-europeisk neolittisk båt kunne ha vært konstruert. Deres besøk dokumentert i filmen Kabang Nordic Origins, produsert av Mette Cheng Munthe-Kaas, som sammen med Christian Lien Jensen er produsent også for No Word For Worry. 18. Dykkomentar Preview #

19 - Ikke hold pusten! - En ære å dykke Canon 5D Mark ii Sofie Olsen bruker kameraetcanon 5D Mark II for å ta sine fantastiske bilder - både over og under vann. Gates Hus For undervannsfilming bruker Project Moken et Gates undervannshus med monitor. Fotograf Sofie 0lsen begynte sin dykkekarriere på sin første ekspedisjon til Moken-prosjektet i Det var også der hun begynte å med undervannsfotografering. - Å ta bilder under vann har flere aspekter som kompliserer arbeidet, og det er mange variabler å forholde seg til. Når man som her dykker i områder med mye koraller og vegetasjon vil man nødig være borti dem. I tillegg byr undervannsstrømmer ofte på utfordringer, sier Olsen. - Men det jeg kanskje synes at er det mest utfordrende er at bevegeligheten i forhold til subjektet man fotograferer er en helt annen enn over vann. Jeg fotograferer med en fast linse, så om subjektet plutselig er litt nær linsen, er det ikke bare å gå noen kjappe skritt tilbake! - Noe annet er at man må hele tiden jobbe med pusten for å kontrollere oppdriften og holde seg stabil i vannet. I det jeg fotograferer har jeg hatt en tendens til å holde pusten, og da vil man raskt flyte oppover, noe som gjør at komposisjonen forandrer seg. Men alle disse utfordringene er overkommelige, og forbedrer seg med erfaring. Følg med Moken! Project Moken ble grunnlagt av et kreativt team av filmskapere og designere som har som hovedmål å inspirere og generere entusiasme for Moken-folket. I hjertet av prosjektet er altså dokumentaren No Word For Worry, men prosjektet er mye mer enn dette! Etter 10 år som profesjonell dykker har svenske Henrik Konradsdal gjort nærmere 3000 dykk. - Min pasjon har alltid vært foto og film under vann, og det å få sjansen til å jobbe med Project Moken er en ære, sier Konradsdal. - Jeg begynte å dykke i Sverige, men jeg lengtet etter varmere vann og et rikere marint liv og havnet i Thailand, som jeg i dag kaller hjemme. - På Project Moken bruker jeg et Canon EOS C300 og et nytt Gates hus. Kameraet passer ypperlig under vann fordi det har så høyt kontrastomfang og tegner bildet mykt og fint i de mørke delene. Det er veldig høy lysømfintlighet, og jeg har brukt kameraet under ekstreme forhold der subjektet jeg filmet kun har lommelykt som lyskilde. Resultatet er overraskende bra. - Gates-huset har perfekt størrelse for både kontroll og stabilitet, med knapper og hjul enkelt tilgjengelig. Det merkes at det ligger mange års utvikling for å lage det perfekte huset til de ulike kamera-modellene. Jeg vil også skryte av deres In Field-service. På nettsidene projectmoken.com kan du blant annet lese mer om prosjektet og mer om Moken-folkets liv, se en rekke av Sofie Olsen fantastiske bilder, klipp fra den kommende dokumentaren, hjelpe til med Moken-prosjektets tre-kampanje, prøve dine fridykk-evner og laste ned Hook-appen. Klarer du å holde pusten? Mokens øyne Ikke bare har Moken-folket eksepsjonelle evner når det gjelder å oppholde seg under vann i lang tid. De har også helt unike øyne: Normalreaksjonen for øyet når det kommer under vann er at pupillene utvider seg, som en reaksjon på at det under vann er mindre lys. Det gjør også at fokusdybden blir dårligere - som når du øker blenderåpningen i et kamera. Forskere har funnet at Mokens øyne faktisk lukker pupillen, og det uten anstrengelse. Også her utfordrer de altså grensene for den menneskelige yteevne. Hook under vann sammen med undervannsfotograf Henrik Konradsdal og regissør Runar J. Wiik Foto: Project Moken 19. Dykkomentar Preview #

20 Det store dykket Først etter mange års forberedelser var teamet bak en ny dokumentar om Blücher klar for å ta med seg kamera ned til vraket i Drøbak-sundet. Det var verdt ventetiden. Å flyte med strømmen Dykkeren Martin Baade Karlsson klar til å pakke båten. Foto: Fue.no De siste årene har Gunnar Midtgaard og teamet fra dykkebutikken Fue.no tatt for seg det kanskje mest ettertraktede dykket i Norge. - Nå har vi dykket Blücher i 5 år og de to siste årene har vi også hatt kamera med ned. Men det var først på de siste dykkene at vi følte at vi virkelig fikk det til, forteller Midtgaard. Teamet har som mål både å gjennomføre en komplett og unik video-dokumentasjon av en viktig del av norsk krigshistorie og å dokumentere Blücher som dykksted. Midtgaard har vært dykkeinstruktør i mer enn 10 år og har spesialisert seg på opplæring og planlegging av komplekse dykk. Han slår fast at nøkkelen til et vellykket dykk ligger i forberedelsene: - Vi tørrtrener på land omtrent som når fallskjermhoppere trener på formasjoner - og går gjennom alle detaljer av dykket og tegner modeller for hvor dykkerne skal ligge i forhold til hverandre. Nede på vraket har vi ikke andre kommunikasjonsmåter enn hendene våre og vi må luke bort feil og muligheten for misforståelser før vi går ned. På 90 meter må dykkerne passe på oppdrift, flasketrykk, dybde, tid, scootere, utstyr og omliggende vrakdeler. Når vi nå i tillegg har lys og kamera som skal posisjoneres krever dette konsentrasjon. Det er grunnen til at vi ventet så lenge før vi dykket med kamera: Vi måtte være sikre på at alt det andre gikk av seg selv - slik at vi kunne ha fokus på lys og bilde. - Den største utfordringen med å filme på Blücher er dybden. Vraket ligger delvis opp ned i en skråning, på mellom 56 til 92 meter, og de mest interesante delene av vraket ligger dypere enn 72 meter. Mangel på lys og mangel på tid gjør at alt må fungere i det øyeblikket vi er fremme med vraket. Selve dykket varer opp mot 3 timer - men vi har bare minutter nede på selve vraket. Da klarer vi å filme 2-3 shots - så det vil ta oss noen år å dekke hele vraket, ler Midtgaard. Rett utstyr - og en undervanndolly - For alle involverte er dette frivillig arbeid som drives av vår interesse for dykking og dokumentasjon, så kamera og utstyr har vært den største investeringen. Det var viktig for oss å finne et rimelig kamera som likevel var oppgaven voksen. Valget falt på Sony HXR-NX5 med et Amphibico undervannshus med full tilgang til alle kamerakontroller, montert på en av undervannscooterne. Til lys bruker vi to 200w HMI-lamper med batterier store som dekompresjonstanker! På kamerahuset er det montert to 50-watts HID lamper. De fleste av oss har erfaring med dykk på vrak der det er lite dagslys - men på 90 meter er det helt beksvart og vi har ikke mer enn 5-10 meter sikt på vraket. Lyssettingen er helt avgjørende, og dette er kanskje det vanskeligste: Å få lys-dykkerne til å posisjonere seg og lyssette riktig. - Vi prøver å dykke når det er lite strøm, men det er alltid en eller annen form for bevegelse i vannet. Men dette har vært en utfordring vi har klart å snu til en positiv opplevelse: Når vi ligger helt stille i strømmen får hele teamaet nemlig en helt synkron bevegelse - både lys og kamera beveger seg parallelt. Strømmen har fungert som en slags undervanns-dolly for vannscooterne våre. Faktisk har dette vært en fordel fordi det vanskelig å svømme uten å få bevegelser i lys eller kamera. - Og nå er vi virkelig i gang: Drømmen er å dokumentere vraket så godt at man kan gå inn å se på alle deler av skipet og få et helhetlig overblikk. Det er en ekstremt resurskrevende jobb som vil ta mange år. Men vi ser endelig hvor bra det blir! Blücher Tysk krysser, den ble sjøsatt 8. juni «Blücher» deltok i den tyske invasjonen av Norge og ble senket etter å ha blitt truffet av granater og torpedoer fra norske kystfort ved Drøbak. Båten var 208m lang, 21 m bred og veide tonn. Wiki/Bundesarkiv 8-manns teamet Selve filmteamet består av en modelldykker, to lysdykkere og kameramann. I tillegg har teamet to supportdykkere som gjør dykk ned til 30 meter. Supportdykkerne gir teamet mat og drikke og sørger for å hente opp tomme gass-tanker og utstyr som ikke lenger trengs. De fungerer også som kommunikasjonsledd mellom kjerneteamet og personell ombord i båten - som består av ytterligere 2 personer. Sony HXR-NX5 Fue-teamet bruker et Sony HXR-NX5 med Amphibico dykkehus. Christian Weld Haakonseth bruker samme kamera til overvannsbildene til sin dokumentar om prosjektet - og til å skyte undervannscener for Hotel Cæsar. Veil. pris kr ,- ekskl. mva. 20. Dykkomentar Preview #