Jord- og skogeiendommer. Flerbruksplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og skogeiendommer. Flerbruksplan 2009-2019"

Transkript

1 Jord- og skogeiendommer Flerbruksplan

2 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN OG HENSIKT HVA PLANEN INNEHOLDER FORHOLD TIL OVERORDNET LOVVERK OPPFØLGING AV PLANEN STATUS, MÅL OG STRATEGIER KNYTTET TIL DE ULIKE BRUKERINTERESSENE OVERORDNET MÅL: SKOGBRUK JORDBRUK BIOLOGISK MANGFOLD FRILUFTSLIV KULTURMINNER JAKT, FISKE OG BEITE SERVERINGSSTEDER, HYTTER OG PARKERINGSPLASSER VEGER, STIER OG LØYPER IDRETTSANLEGG OG IDRETTSAKTIVITETER HELSE OG UNDERVISNING TILTAK INNFØRING AV EN FORVALTNINGSMODELL FORVALTNINGSNIVÅER RETNINGSLINJER FOR DRIFT OG SKJØTSEL I OMRÅDER MED FORVALTNINGSNIVÅ RETNINGSLINJER FOR DRIFT OG SKJØTSEL I OMRÅDER MED FORVALTNINGSNIVÅ RETNINGSLINJER FOR DRIFT OG SKJØTSEL I OMRÅDER MED FORVALTNINGSNIVÅ VEDLEGG

3 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og hensikt Formannskapet vedtok at det skal utarbeides en flerbruksplan for forvaltning av Asker kommunes jord- og skogeiendommer. Med jord- og skogeiendommer regnes i denne plan alle uregulerte LNF-områder (Landbruk, natur og friluftsområder), områder regulert til LNF formål (Landbruksområder, friområder og spesialområder), og eiendommer som er regulert til andre formål, men uten at gjennomføring av reguleringsplanen er aktuell i nærmeste framtid. Som en samlebetegnelse for jord- og skogeiendommer benyttes ordet landbrukseiendommer. Asker kommune er en betydelig grunneier av landbrukseiendommer. Totalt utgjør kommunens landbrukseiendommer rundt dekar. Av dette er ca dekar produktiv skog og ca 1000 dekar dyrket mark. Det er enkelte store eiendommer, som Tveiter (ca 4000 dekar) og Solli m/sleppen og Bergsmarka (3200 dekar), og omlag hundre mindre eiendommer med varierende størrelse (1-600 dekar). Landbrukseiendommene er i hovedsak ervervet for å sikre befolkningen tilgang til viktige friluftsområder både ved fjorden, i marka og i bebygde områder. Eiendommene er viktige områder for utøvelse av friluftsliv og idrett. På eiendommene går det stier, veger og løyper som benyttes i både trenings- og rekreasjonsøyemed. Hytter, serveringssteder og parkeringsplasser på eiendommene, er også et tilbud til de mange brukerne. Eiendommene inneholder en rekke kulturminner, viktige naturtyper, og sjeldne plante- og dyrearter. Det er muligheter for å jakte og fiske, og det går dyr på utmarksbeite. Eiendommene er også en potensiell arena for undervisning og forebyggende helsearbeid. I tillegg utgjør landbrukseiendommene en viktig økonomisk og samfunnsnyttig ressurs gjennom produksjon av trevirke og matvarer. Hovedhensikten med en flerbruksplan er først og fremst å oppnå en bedre forvaltning av kommunens landbrukseiendommer. Planen vil sikre en enhetlig forvaltning på tvers av person og avdeling. Med begrepet flerbruk menes utnyttelse av et område til flere ulike formål samtidig. Gjennom utarbeidelse av en flerbruksplan, kan kommunen sørge for at ulike brukerinteresser blir vektlagt. Kombinasjon av to eller flere interesser i et område, vil som regel bety at ikke alle vil kunne bruke området nøyaktig slik de ønsker. Dette kan medføre at enkelte interesser må prioriteres foran andre. Som grunneier har kommunen en unik mulighet til å sikre områder mot uønsket bruk, og regulere forholdet mellom ulike brukerinteresser. Utfordringene ved framtidig forvaltning av kommunens landbrukseiendommer vil bli å finne den riktige avveiningen mellom bruk og vern Hva planen inneholder Planen gir en samlet oversikt over hvilke ressurser som finnes på de kommunale landbrukseiendommene, og hvordan de utnyttes av ulike brukerinteresser (status). Videre synliggjør planen de ulike utfordringene knyttet til ulike brukerinteresser. Planen gir en klargjøring av kommunens målsettinger og strategier knyttet til fremtidig forvaltning av områdene. For å innfri planens målsettinger er det utarbeidet en ny forvaltningsmodell med retningslinjer for drift av kommunens landbrukseiendommer. 3

4 1.3. Forhold til overordnet lovverk Forvaltning og bruk av kommunens landbrukseiendommer er regulert gjennom en rekke ulike lover og forskrifter. Bestemmelsene i disse vil være overordnet denne plan. Under følger en kort oversikt over noen av de mest sentrale lovverkene. Lov om skogbruket (Skogbruksloven) Skogbruksloven gjelder for all skog og skogmark. Med skogmark menes grunn som er skogproduserende, eller som etter en samlet vurdering er best egna for skogproduksjon, og som ikke er brukt til andre formål. Loven gjelder selv om et område er vernet etter naturvernloven eller i plan etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn landbruk, så sant ikke annet følger av verne- eller planvedtaket eller av forskrifter knyttet til vedtaket. Forskift om bærekraftig skogbruk Forskriften gjelder for all skog og skogmark. Formålet med forskriften er å fremme et bærekraftig skogbruk som sikrer miljøverdiene i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen. Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaforskriften) Forskriften gjelder skogsområder innenfor Markagrensen, og setter begrensninger på skogbruket utover det som er regulert i skogloven. Asker kommunes eiendommer på Solli og Tveiter vil delvis komme innenfor forskriftens virkeområde. Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Markaloven) Loven er i skrivende stund til behandling i Miljøverndepertamentet. Det er derfor uvisst hva slags konsekvenser loven vil få for kommunes forvaltning av sine landbrukseiendommer. Plan- og bygningsloven (PBL) For områder regulert etter PBL vil det være tilknyttet reguleringsbestemmelser som kan gi føringer på forvaltningen utover det som er gitt i denne plan. Uregulerte landbrukseiendommer vil i kommuneplanens arealdel være vist som LNF (Landbruks-, Natur- og Friluftsområder). For disse områdene gjelder bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel. Lov om jord (Jordloven) Loven gjelder for alle områder som ikke er regulert eller lagt ut til byggeområde i kommuneplanen. Loven sier at dyrka jord som kan gi grunnlag for lønnsom drift skal holdes i hevd. Loven inneholder også et forbud mot bruk av dyrka jord til annet enn jordbruksformål. Lov om viltet (Viltloven) Loven freder alt vilt, herunder dets egg, reir og bo. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Loven åpner imidlertid for jakt på de arter som det er fastsatt jakttid for. I følge loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst. Jaktretten kan leis bort, men kan ikke skilles fra eiendommer for mer enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. Lov om friluftslivet (Friluftsloven) Loven gir enhver rett til å ferdes til fots i utmark hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet (Allemannsretten). I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Som innmark regnes gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Lov om kulturminner (Kulturminneloven) Etter loven er alle faste kulturminner fra før 1537 automatisk fredet. Fredning 4

5 innebærer forbud mot tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Kulturminner fra nyere tid kan fredes av Riksantikvaren ved enkeltvedtak. Flerbruksplanen bør også være et viktig dokument ved revisjon av kommuneplanen. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (Motorferdselloven) Loven m/ tilhørende forskrifter forbyr motorferdsel i utmark og vassdrag. Regelverket skal fornyes, og var ute på høring i Blant de nye forslagene, er et krav om at kommunene skal utarbeide egne motorferdselplaner. På bakgrunn av dette forslaget, er ikke motorferdsel i utmark vurdert i denne plan. Naturvernloven Naturvernloven gir hjemmel til å fastsette egne fredningsforskrifter med vernebestemmelser for områder vernet etter loven. Vern etter naturvernloven medfører bare unntaksvis at eiendomsretten til området overføres til staten. Grunneieren kan fortsatt utnytte eiendommen slik vernebestemmelsene tillater. Områder vernet etter naturvernloven forvaltes av Direktoratet for Naturforvaltning. Statens forvaltningsansvar er knyttet til håndheving av vernebestemmelsene. Kommunen har imidlertid anledning til å søke om å overta forvaltningsansvaret for områdene selv. Områder vernet etter Naturvernloven i Asker kommune forvaltes i dag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oppfølging av planen Forvaltningen av kommunens landbrukseiendommer deles i dag av Eiendomsforvaltningen (EF) og Idretts- og friluftsavdelingen (IF). Begge disse avdelingene har således et hovedansvar for å sørge for at mål og strategier i planen følges opp. 5

6 2. Status, mål og strategier knyttet til de ulike brukerinteressene I dette kapittelet beskrives de ulike brukerinteressene knyttet til kommunens landbrukseiendommer. For hver av de ulike brukerinteressene fastsettes det mål for framtidig forvaltning, og strategier for å nå målene. Den overordnede målsettingen for forvaltningen av kommunens landbrukseiendommer er følgende: 2.1. Overordnet mål: Kommunens landbrukseiendommer skal forvaltes og drives i samsvar med bærekraftige prinsipper, herunder også framstå som en ressurs til nytte og glede for befolkningen i kommunen 2.2. Skogbruk Status Asker kommune eier bl.a. Tveiter og Solli skoger. Disse eiendommene utgjør ca 6700 dekar hvorav 5700 dekar er produktiv skog, dvs skogareal som kan gi økonomisk avkastning. I tillegg kommer et større antall eiendommer med skog av varierende størrelse rundt om i kommunen. Til sammen utgjør alle eiendommene om lag dekar produktiv skog. Sommeren 2000 gjennomførte firmaet Prevista en skogtakst som resulterte i en skogplan for en 10-års periode. Skogplanen ble ferdig utarbeidet våren I skogplanen er det foruten konkrete hovedtall for skogen foreslått en plan for hogst, tynning og skogkultur. I skogbruket brukes begrepet bonitet for å klassifisere voksesteder med forskjellig vekstpotensiale. Som mål for bonitet er det vanlig å bruke høyden på treet ved 40 års alder. Skogen i Solli/Tveiter består overveiende av skogarealer på høy bonitet % Bonitet Figur 1 Prosentvis bonitetsfordeling av det produktive arealet i Tveiter og Solli Skoger Hogstklasse er et begrep i skogbruket som beskriver skogbestandets utviklingstrinn. Følgende hogstklasseinndeling benyttes: Hogstklasse I: Foryngelse Hogstklasse II: Ungskog.. Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog. Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog. Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog % Hogstklasse Figur 2 Prosentvis hogstklassefordeling av det produktive arealet i Solli og Tveiter skoger Ut fra et rent næringsmessig synspunkt, bør arealandelene av hogstklassene II, III og IV ligge i størrelsesorden 30 % i hver klasse. Disse hogstklassene utgjør den perioden der skogen vokser som mest og nyttegjør seg det potensialet som ligger i boniteten. Tallene for Solli/Tveiter ligger svært nær en maksimal produksjon av kubikkmasse. Samtidig er andelen gammelskog, dvs hogstklasse V, nærmere 20 %. I

7 næringsmessig sammenheng er dette en høy andel Stående kubikkmasse er registrert ved fototakst og vurdering av flybilder. Alle oppgitte tall for kubikkmasse er uten bark. For å komme frem til et kvantum nyttbart virke, må det gjøres fratrekk for topp, avfall, og råte. Ved skogtaksten ble stående kubikkmasse i Tveiter og Solli skoger beregnet til ca kubikkmeter. Osp 2 % Bjørk 10 % Furu 2 % Gråor 2 % Svartor 1 % Selje 1 % Annet lauv 2 % Gran 80 % Ut fra bonitet og stående kubikkmasse, kan skogens tilvekst beregnes. Tilveksten forteller hvor mye skogen legger på seg i form av kubikkmeter i året. For Solli og Tveiter skoger lå den totale årlige tilveksten for alle treslag i år 2000 på ca 2800 kubikkmeter. Det er imidlertid først og fremst sluttavvirkning av gran i hogstklasse 5 som gir økonomisk avkastning. Gran utgjorde ca 80 % av den årlige tilveksten. Figur 3 Kubikkmassens fordeling på treslag i Solli og Tveiter skoger I skogplanen er det foreslått et årlig hogstkvantum på 1230 kubikkmeter. Det er da ikke gjort fratrekk for flerbrukshensyn. I 2001 fattet Eiendomsstyret i Asker kommune vedtak om at det i kommende 10-års periode skal avvirkes kubikkmeter tømmer årlig. Det ble også vedtatt at ved forvaltning av kommuneskogene i Asker skal det legges vesentlig vekt på hensynet til friluftsliv, naturvern, kulturminner samt undervisning og landskapsestetikk. Eiendomsforvaltningen har siden 1. januar 2000 hatt ansvaret for forvaltningen av kommunens skoger. Dette innebærer ansvaret for planlegging, gjennomføring og oppfølging av hogst, ungskogpleie, planting, og veivedlikehold. Plantefelt med gran. Etter hogst kan det være nødvendig å plante for å sikre tilstrekkelig foryngelse. Ulike treslag i skogen skaper variasjon. Skogbruksloven med forskrifter, og Levende skog standarden, inneholder bestemmelser om andelen av løvtrær i skogen. I kommunens skoger har det de siste årene vært avvirket rundt 700 kubikkmeter tømmer årlig. Dette gir ut fra dagens tømmerpriser en bruttoinntekt pr år på ca kr ,-. Når utgiftene knyttet til skogsdriften er trukket fra, gir skogen en nettoinntekt på rundt kr pr år. Inntektene fra skogsdriften skal primært brukes til skogrelaterte oppgaver og til drift og vedlikehold av bygningene som tilligger kommuneskogene. Asker kommune er medlem av Viken skogeierforening. Gjennom medlemskapet er kommunen sertifisert etter Levende 7

8 Skog standarden ved forvaltning av sine skoger. Standarden har 25 kravpunkter som til sammen dekker områder og tiltak som har miljøpåvirkning eller er av betydning ved utøvelse av skogbruk. I tillegg til virkeproduksjon tas det også ut en del tømmer til vedproduksjon i kommunens skoger. Innbyggere i kommunen kan søke om tillatelse til å hugge sin egen ved. Tillatelsen til slik selvhogst av ved er gratis. Det er mange ulike synspunkter på det moderne skogbruket. Noen liker å ferdes i helt urørt skog, mens andre setter pris på åpne hogstflater og variasjonen som skogbruket gir. På den annen side er skogbruket en del av lokal tradisjon og næring, og bidrar med råstoff til trevareindustrien. Skogbruk gir også mulighet til å påvirke forholdet mellom ulike treslag. Ved framtidig forvaltning av kommunens skoger vil det således være viktig å finne driftsformer som tar størst mulig hensyn til andre brukerinteresser. Selvhugst er et gode som kommunen kan tilby sine innbyggere. Samtidig er det en mulighet for kommunen til å få utført rydding eller tynning av skog til en billig penge. Ordningen krever imidlertid en del administrasjon for å sikre at hogsten foregår på riktig måte og innefor de rette områdene. Mål Asker kommune skal drive et aktivt skogbruk i sine skoger. Ved alle skogbrukstiltak skal det vises betydelige hensyn til natur, idrett, kulturminner og friluftsliv. Hogst i kommunens skoger utføres av lokale skogsentreprenører med moderne skogsmaskiner. Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Avvirke m 3 tømmer årlig Drive aktivt med planting, ungskogpleie og tynning Vurdere om skogsområder med spesielle kvaliteter skal fremmes som verneområde etter naturvernloven (frivillig vern) Jordbruk Status Jordbruk er en viktig del av Askers identitet. Et aktivt jordbruk bidrar til verdiskapning i kommunen, og er viktig for biologisk mangfold, kulturminner, friluftsliv, helse og undervisning. Asker kommune eier tre gårdsbruk og en rekke frittliggende jordteiger i kommunen. Kommunen driver ikke selv jordbruk på 8

9 disse eiendommene, men leier bort arealene til lokale jordbrukere gjennom forpakter- og jordleieavtaler. Forpaktning er leie av jordbrukseiendom med bygning(er), mens ved jordleie inngår bygninger ikke i leieforholdet Gårdsbruk Asker kommune eier i dag tre gårdsbruk med jordbruksdrift. Åstad gård Åstad gård ble kjøpt av Asker kommune i Eiendommen var da betydelig redusert i forhold til sin opprinnelige størrelse etter at store arealer de senere årene er omdisponert til jernbane, boligutbygging, skole mm. De vestre delene av gården inngår i Åstad naturreservat. Gården har også flere kulturminner, og gårdstunet er regulert til spesialområde med bevaringsverdig bygningsmiljø. I tillegg til tradisjonelt jordbruk drives det også gårdskafe, dagsenter for personer med demens, utleie av selskapslokaler og overnattingsmuligheter. yngre jernalder. Gårdsnavnet betegner et gresskledd stykke jord i skogen. Hovedbygningen er fra ca Låven, den eldste delen, er fra ca Under Tveiter er det 5 husmannsplasser: Tveitersetra, Kveglund, Mobråtan, Kolabånn og Svendsrud. Produksjon på gården er i dag høy/gress, privat oppstalling av hest og spælsau. I tillegg drives det selskapslokaler i den gamle hovedbygningen. Bryggerhuset ble pusset opp i 2007, og benyttes som kafeteria. Det gamle hønsehuset på gården er renovert, og benyttes i dag som en friluftsavdeling under Solgården barnehage. Solli gård Asker kommune overtok gården i Kulturminnefunn i området dokumenterer bosetning tilbake til jernalderen. Solli ble i FNs kulturminneår kåret til Askers viktigste kulturminne. Gården drives i dag landbruksmessig med hestehold, beitevirksomhet, og noe høyproduksjon, ved siden av å være serveringssted og selskapslokale. Kuer ved foringsplassen. På Asker kommunes gårdsbruk ved Åstad driver bonden økologisk husdyrhold. Tveiter Gård Asker kommune overtok gården i Tveiter gård er en gammel boplass. Her er det funnet gjenstander som skriver seg fra Jordteiger Kommunens jordbruksarealer ligger spredt rundt om i kommunen. Mange av eiendommene er dessuten små, og lite lønnsomme å drive. Dette fører til utfordringer i forhold til en enhetlig forvaltning og drift. Flere av kommunens jordteiger dyrkes i dag av lokalejordbrukere gjennom jordleieavtaler. Andre teiger ligger i dag ubenyttet eller benyttes til andre formål enn jordbruksdrift. Hvis beiting og jordbruksdrift opphører, vil jordbruksarealene etter hvert gro til med ny skog. Dette kan være i strid med jordloven, dersom det ikke søkes om omdisponering. 9

10 Aktiv jordbruksdrift er også viktig for å holde gammelt kulturlandskapet i hevd. Der forholdene ligger til rette for det skal økologisk jordbruk prioriteres. Redusere konflikter mellom jordbruk og friluftsliv gjennom skilting og merking Biologisk mangfold Åpent landskap. Aktiv landbruksdrift er en viktig forutsetning for å holde kulturlandskapet åpent Mye av kommunens jordbruksarealer ligger i områder som også benyttes som rekreasjonsområder for innbyggerne. Dette kan føre til konflikter mellom jordbruksog friluftsinteresser. Ferdsel over innmark vil kunne føre til reduserte avlinger, nedtråkking av gjerder, skader på ungtrær mm. På den annen side kan moderne jordbruksdrift ødelegge gamle stier og ferdselsårer gjennom oppdyrking eller inngjerding. Asker kommune har en unik natur med stor variasjon fra rike strandberg langs kysten til gammel barskog i marka. Kommunen inneholder mange sjeldne biotoper med nasjonalt truede arter. Dette gjør at kommunen har et særlig ansvar for å sikre det biologisk mangfoldet, og hindre at verdifulle naturområder forsvinner. Skogen har et rikt biologisk mangfold. De senere årene har bevisstheten rundt biologisk mangfold i skogen blitt større og med Miljøregistrering i Skog (MiS) og naturtyperegistreringen har man fått en bedre oversikt over forekomstene av viktige naturtyper og arter. Mål På Asker kommunes jordbrukseiendommer skal det drives et aktivt jordbruk. Ved all jordbruksdrift skal det vises betydelige hensyn til natur og kulturminner. Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Alle kommunale jordbruksareal skal drives og holdes i hevd, hvis de ikke er godkjent brukt til andre formål. Forpakte bort kommunale gårdsbruk til lokale jordbrukere Tilby lokale jordbrukere gode og langsiktige jordleieavtaler som sikrer stabil og lønnsom drift. Gammelskog er skog som har vært urørt av mennesker i lang tid. Slik skog inneholder ofte mange sjeldne og truede arter av sopp, lav, insekter med mer 10

11 MiS er skogbrukets egen vurdering av biologisk viktige naturområder som gjøres ved skogtaksering. Naturtyperegistreringen er registreringer i henhold til Direktoratet for Naturforvaltning sine håndbøker. Alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St. meld. 58, ). Kartlegging av naturtyper, viltområder og rødlistearter i Asker ble gjennomført i I disse registreringene er mer enn 400 lokaliteter verdisatt og kartfestet. Mange av disse lokalitetene ligger på kommunale landbrukseiendommer. eventuelt gjøres gjennom administrativt vern eller ved regulering til spesialområde. Mål Forvaltning og drift av kommunens landbrukseiendommer skal bidra til å bevare og utvikle det biologiske mangfoldet. Oppdateringer og funn av nye viktige områder foretas fortløpende ved oppstart av reguleringsplaner og planlegging av større prosjekter. Ved alle større tiltak i grøntområder, legges det nå til grunn at det må gjennomføres en registrering av biologisk mangfold. Informasjon om viktige lokaliteter av naturtyper og rødlistearter er tilgjengelig for alle via kommunens nettbaserte kartløsning. I mange tilfeller kan det være nødvendig med ulike tiltak for å bevare de naturverdiene som er kartlagt. Tiltak kan være ulike former for skjøtsel, skjerming, informasjon, og begrensing eller kanalisering av ferdsel. På grunnlag av registreringene må det utarbeides skjøtselsplaner for de områdene som er avhengig av skjøtselstiltak for at ikke kvalitetene skal forringes. Asker kommune har de siste årene fått et stadig økende problem med spredning av fremmede arter. Med fremmede arter menes i denne sammenheng planter og dyr som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur, og som gjør skade på den opprinnelige flora og faunaen. Selv om en lokalitet er registrert som viktig for biologisk mangfold, er den ikke automatisk sikret mot inngrep. Dette må Blomstereng med Blåklokker. Dessverre er dette i ferd med å bli et sjeldent syn i Asker! Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Registrerte biologisk viktige områder vernes administrativt. Utarbeide og følge opp skjøtselsplaner for områder som er avhengig av skjøtselstiltak Sikre at informasjon om biologisk mangfold er lett tilgjengelig på kommunens nettsider Bekjempe fremmede planter på kommunale landbrukseiendommer 11

12 2.5. Friluftsliv Status Det utøves mange ulike friluftsaktiviteter på Asker kommunes eiendommer både i marka og i byggesonen. Friluftsliv forbindes gjerne med enkle og lite ressurskrevende aktiviteter som fotturer, telting, bading, bærplukking mm. Friluftsloven sikrer fri ferdsel i utmark. Befolkningen kan således gå på tur, plukke bær, telte mm i utmark uavhengig om kommunen er eier eller ikke. Gjennom sitt eierskap kan kommunen imidlertid forvalte disse eiendommene ut fra andre hensyn enn en privat grunneier. Ved å legge restriksjoner på for eksempel skogbruk og bilkjøring, blir friluftsopplevelsen for de som ferdes der større. Mål Sikre og videreutvikle det enkle friluftslivet gjennom tilrettelegging og informasjon Det gode liv! Det enkle friluftslivet gir mange gleder. Asker kommune har mange eiendommer som er regulert til friområder etter PBL, og disse er viktige arenaer for friluftsliv. Friområdene tilrettelegges av kommunen for å gi befolkningen et best mulig frilufttilbud. Eksempler på slik tilrettelegging er gressklipping, søppeltømming, toaletter, skilting og merking, benker, bål- og grillplasser, gapahuker, teltplasser, badeplasser med mer. Ved Lille Rabben ligger også kommunens eneste godkjente teltplass. Denne brukes mye av skoleklasser på tur. Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Etablere flere faste grill- og bålplasser ved populære utfartsområder Sørge for bedre informasjon om friluftsområder i kommunen Tilrettelegging for friluftsliv gjennomføres i samarbeid med frivillige organisasjoner Øke tilretteleggingen for funksjonshemmede ved friluftsområdene Friluftsliv i marka stiller normalt mindre krav til tilrettelegging. Med unntak av veger, stier og løyper (omtalt i avsnitt 2.8) er den eneste tilretteleggingen her en bålplass og gapahuk ved Flåbekk. Brannforskriften setter forbud mot å tenne bål i skog og utmark i tiden 15. april september. Brannvesenet kan på nærmere spesifiserte betingelser godkjenne at det bygges permanente ildsteder på egnede steder. 12

13 2.6. Kulturminner Status Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike spor kan blant annet bestå av hus, industribygg, fartøyer og kulturlandskap. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, rydningsrøyser, askekaller, eller bosetningsspor. imidlertid en rekke kulturminner i kommunen som ikke er registrert i databasen, og det er derfor behov for nye registreringer og oppdateringer av databasen. Gjengroing av kulturminner er et stort problem. Vegetasjonen dekker kulturminnene slik at de ikke lenger blir synlige i landskapet. I tillegg kan røtter vokse inn i og ødelegge de gamle restene etter bosetting, rydningsrøyser og lignende. Skogsdrift og annen aktivitet i skogen kan også være en trussel mot kulturminner hvis de ikke er registrert og synliggjort. Mange av kulturminnene er avhengig av en aktiv skjøtsel for å sikres på en tilfredsstillende måte og for å være en god opplevelseskvalitet for kommunens innbyggere. Mål Sikre og synliggjøre kulturminner på kommunens landbrukseiendommer Den gamle kjerreveien opp Tranavannsdalen og mot Sandungen - det var tider det. Asker kommunes eiendommer er rike på kulturminner. Både i marka og i byggesonen er det registrert kulturminner i form av gamle husmannsplasser, setertufter, hulveier, rydningsrøyser, gravminner og kølabonner mm. En forutsetning for god forvaltning er at alle kulturminner er registrert, og at registreringene er lett tilgjengelig. Det er nylig opprettet en kommunal kulturminnedatabase knyttet til kommunens digitale kartverk. Det finnes Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Sikre gode rutiner for rapportering og oppdatering av kulturminnedatabasen. Spesielle kulturminner med lokal/regional interesse vernes med hjemmel i plan- og bygningsloven. Sikre omgivelsene rundt kulturminner som en del av et helhetlig miljø. Gjennomføre skjøtselstiltak som sikrer og synliggjør kulturminner 13

14 2.7. Jakt, fiske og beite Status Jakt Mange av kommunens eiendommer er viktige viltområder, og det drives både småviltjakt og storviltjakt på flere av disse. Jaktretten er en grunneierrett, og grunneieren har enerett til jakt og fangst med de innskrenkninger som er fastsatt i viltloven Småviltjakt på kommunal grunn foregår hovedsakelig i skogen ved Tveiter og Solli. Retten til småviltjakt på disse eiendommene leies i dag bort til Asker Jeger- og Fiskeforening (AJFF). Jaktområde er på 6900 daa, og avtalen gjelder frem til 25.april AJFF betaler ingen leie for jaktområde, men skal som kompensasjon for jaktretten drive oppsyn med småviltjakt, fiske og båndtvang for hunder, enkle viltstelltiltak og forvaltning av fiskebestanden i vassdragene i kommunen. Fuglen har fløyet! En jeger og hans hund nyter en pause under høstens jakt. I 2005 ble det innført en ny kommunal forskrift om jakt etter elg og rådyr i Asker. Forskriften gir adgang til jakt etter elg og rådyr i Asker kommune. Minstearealet for jakt etter elg er i forskriften satt til dekar. Minstearealet for jakt etter rådyr er 600 dekar innenfor markagrensen, og 250 dekar utenfor markagrensen. Retten til rådyrjakt i Tveiter og Solli skog leies bort til AJFF. Det tillates i dag ikke rådyrjakt i helgene. Tveiter skog inngår i Semsvannet storvald for rådyr, mens Solli skog er et eget vald. Også flere andre kommunale eiendommer inngår i Semsvannet storvald. I tillegg inngår flere kommunale eiendommer i Vollen/Vardåsen storvald, og noen utgjør egne vald. Kommunens skoger på Solli og Tveiter inngår i Vestmarka driftsplanområde for elg. Dette området består av Asker, Bærum og Lier kommune. Driftsplanområdet har et eget styre som utarbeider driftsplaner for flere år av gangen. Driftsplanene inneholder avskytingsmål, og godkjennes av viltnemnda i den kommunen som har størst tellende areal (Lier). Asker kommune har eget jaktlag, og har siden 1991 tilbudt sine ansatte å delta på elgjakt i kommunens skoger. Jaktlaget består av seks deltakere. I 2006 fikk Asker kommunes jaktlag tildelt 4 dyr av i alt 53 dyr. Det foregår også elgjakt på kommunens grunn i Underlandsåsen. Her leies jakten bort til grunneieren av naboeiendommen. Som følge av lokal forskrift tillates ikke elgjakt i helgene. Jakt er en viktig fritidssyssel og friluftsopplevelse for mange av kommunens innbyggere. Jakt bidrar også til å regulere viltbestandene slik at beiteskader på skog og avlinger, samt viltpåkjørsler i trafikken reduseres. Samtidig kan synet av våpen og døde dyreskrotter oppfattes som negativt av andre brukere i skogen. Jakt i våre skogområder må derfor utføres på en særskilt hensynsfull måte. Ansvarsbevisste jegere er avgjørende for at jakten kan utføres på en trygg og god måte Fiske Kommunens eiendommer har ingen større vann og vassdrag. Imidlertid finnes det 14

15 vann og vassdrag som er felleseie med andre grunneiere. Viktigste vann og vassdrag er Semsvann, Askerelva, Neselva, Svartkulp, og Korselva/Gupuelva med Fløyta. Asker kommune gir et årlig tilskudd til AJFF som står for det praktiske ansvaret knyttet til fiskekultivering, oppsyn, informasjon m.m. AJFF driver Svartdalen settefiskanlegg ved Semsvannet. Semsvannet er en av 55 lokaliteter i Norge med definert storørretstamme. I ingen av ovennevnte vassdrag selges det fiskekort. og det praktiseres "tålt" fiske eller fritt fiske. I Askerelva finnes en rekke forskjellige fiskeslag. De nederste 700 m, fra fjorden til Åbydammen, fører laks og sjøørret. Korselva/Gupuelva har en forholdsvis stor bestand av småørret under 25 cm, som har stor verdi for familiefiske. Videre er Semsvannet svært rik på ulike fiskearter, og tilgjengeligheten tilsier at vannet har et stort potensial for fritidsfiske. Mål, retningslinjer og konkrete tiltak knyttet til forvaltning av fiskeressursene i Asker er behandlet i fisketiltaksplanen for Asker kommune. Planen ble vedtatt av Idretts- og friluftsstyret Beite Oslo og Akershus Jordskifterett fastsatte i juni 2007 bruksordningsregler for Vestmarka beiteområde, vedtekter for Vestmarka beiteierlag og vedtekter for Vestmarka beitedriftslag. Kommunen er, gjennom sine eiendommer på Solli og Tveiter, medlem av beiteeierlaget. Kommunens eiendommer utgjør 919 av totalt andeler. Saken er imidlertid anket til Eidsivating Overjordskifterett, og det er derfor usikkert om bruksordningsregler og vedtekter blir uforandret. Kommunen benytter ikke beiterettighetene for sine eiendommer selv, men kan leie de ut til andre som ikke har beiterett. Beiting i utmark hindrer gjengroing av åpne områder. Slike områder fungerer bla som teltplasser, bading, fisking mm. Beiting bidrar også til at gamle kulturminner som setervoller holdes åpne og synlige. På den annen side kan beitedyr føre til skader på plantefelt dersom beitetrykket blir for høyt. Noen beitedyr (storfe) kan også virke skremmende på folk som ferdes i skogen. Kuer på beite i Vestmarka. Beiting hindrer gjengroing av kulturminner og åpne områder. Mål På kommunens landbrukseiendommer skal naturressursene kunne utnyttes ved jakt, fiske og beite. Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Leie ut rettighetene til rådyr- og småviltjakt på kommunens landbrukseiendommer til Asker Jeger- og Fiskeforening. Rettighetene til elgjakt forbeholdes kommunalt jaktlag Praktisere fritt fiske på kommunens landbrukseiendommer Bidra til å opprettholde beiting i utmark 15

16 2.8. Serveringssteder, hytter og parkeringsplasser Status Serveringssteder Serveringssteder i tilknytning til stier og løyper er populære turmål, og bidrar til økt trivsel for de mange som ferdes i skog og mark. På kommunens landbrukseiendommer er det i dag 3 åpne serveringssteder. I tillegg finnes det også serveringssteder på private landbrukseiendommer som feks Myggheim og Vestlia. Åstad gård: Gårdskafé med formiddagsmat laget av gårdens egne økologiske produkter. Begrensede åpningstider. gjennom leieavtalene. Utfordringen for kommunen vil være å opprettholde og videreutvikle dette tilbudet til friluftsbrukerne gjennom sine leietagere. Hytter Asker kommune eier også en rekke hytter som disponeres av speidergrupper, organisasjoner og privatpersoner. Fordi hyttene stort sett leies ut til organisasjoner er den årlige leiesummen satt lavt. Leieavtalene løper ofte for 10-års perioder av gangen. Mange av hyttene er gamle husmannsplasser under Tveiter gård. I henhold til Benny Holtmarks testamente skal leie av disse tilbys de odelsberettigede medlemmer av familien Holtsmark som er født før Tveiter gård: NaKuHel har åpen kafé i Bryggerhuset på lørdager og søndager. Solli: Kafeen i hovedhuset er åpen hver helg i skisesongen. Her kan man få kjøpt hjemmebakte kaker, kaffe, brus, sjokolade, vafler, og av og til middagsmat. Om sommeren er den selvbetjente kafeen "Buret", åpen. Her kan man få kjøpt blant annet is, kaffe, brus, sjokolade, m.m. Mariasætra på Tveitervollen. Rehabilitert og ført tilbake til sin opprinnelige farge i Leietagere av kommunale hytter har ansvar for løpende vedlikehold av bygningene. Kommunen har ansvar for nødvendige større reparasjoner og rehabiliteringsarbeider. Kommunen har i dag 17 hytter på sine landbrukseiendommer. I tillegg finnes også to private hytter på kommunal grunn. Disse leier tomt av kommunen. Solli gård. Et av Askers mest populære utfartssteder med servering for turfolk. Kommunen driver ikke selv noen av serveringsstedene, men leier ut bygningene til private. Kommunen kan påvirke driften Mange av kommunens hytter er gamle og trenger kontinuerlig vedlikehold og restaurering utover det som dekkes av leietagerne. Dette medfører utgifter for kommunen som er større enn leieinntektene. Ved utleie til organisasjoner 16

17 blir de fleste hyttene hyppig brukt, og mange får glede av hyttene. Lange leiekontrakter gir organisasjonene forutsigbarhet i forhold til drift og vedlikehold. Ved slik eksklusiv utleie, blir det imidlertid ikke mulig å leie hyttene ut til flere potensielle brukergrupper som skoleklasser, barnehager og andre kommunale enheter. Parkeringsplasser Parkeringsplassene har en viktig funksjon som utgangspunkt for turer i skog og mark. De viktigste utfartsparkeringene er ved Solli og Sem. I tillegg er det p-plasser i forbindelse med mange av de mest populære friområdene som Hvalstrand og Sjøstrand. P-plassene er mye brukt gjennom hele året og kapasiteten er tidvis sprengt i forbindelse med store utfartsdager. Parkeringsplassene krever vedlikehold og tilsyn. Vedlikehold innbefatter snømåking, strøing, etterfylling av grus og lignende. Tilsyn er dessverre nødvendig fordi plassene ofte benyttes som avfallsplasser for søppel og gjensetting av utrangerte biler. Dette påfører kommunen store kostnader hvert år. På flere av utfartsparkeringene er det parkeringsavgift deler av året. Parkeringsavgiften kreves inn av idrettslag og andre organisasjoner som har avtale med kommunen. Lagene utfører vedlikehold og tilsyn mot at de får deler av parkeringsavgiften. Kommunens andel av parkeringsavgiften går til drift av parkeringsplassene og utfartsområdene. nærhet til de mest populære utfartområdene Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Leie ut hytter til frivillige organisasjoner. Sikre serveringstilbud på kommunale gårdsbruk gjennom utleieavtaler Øke tilretteleggingen for funksjonshemmede ved serveringssteder og parkeringsplasser Samarbeide med frivillige organisasjoner om innkreving av parkeringsavgift Sørge for nødvendig vedlikehold av parkeringsplassene Utfordringen for kommunen blir å sørge for et tilstrekkelig antall parkeringsplasser nær de populære utfartsområdene, og at parkeringsplassene har en tilfredsstillende standard. Mål Sikre befolkningen et tilbud av hytter og serveringssteder Sikre et tilfredsstillende antall parkeringsplasser i umiddelbar 17

18 2.9. Veier, stier og løyper Status På de to store eiendommene til kommunen, Solli og Tveiter, går det skogsbilveier innover i Marka. Veier i Marka har mange funksjoner. For skogbruket betyr veiene kortere terrengtransport, mindre terrengkjøring og mindre skader på marka. Også for de øvrige brukerne av Marka har veiene stor betydning. Veiene er stengt for alminnelig bilkjøring, men det kan gis tillatelser etter egne retningslinjer. På grunn av den begrensede biltrafikken har skogsveiene en stor verdi for friluftsfolket. Veiene letter framkommeligheten, og gjør det enklere å komme langt inn i Marka. Dette gjør at de brukes flittig av syklister, joggere, gående og familier med barnevogner. Om vinteren brukes også veiene som løypetraséer for oppkjøring av skiløyper. og mindre rydding av stier i Marka ivaretas av Oslo og Omegn Turistforening (OOT). For dette arbeidet mottar OOT tilskudd fra kommunen. Også i byggesonen finnes en rekke stier og turveger. Spesielt kan Kyststien mellom Holmen og Bjerkås nevnes. Stiene i kommunen benyttes av mange ulike brukergrupper. Terrengsyklister er en stor og økende brukergruppe. Ridning er også en populær fritidssyssel som foregår på både stier og veger. På enkelte av de mest brukte stiene kan terrengslitasje være et problem. Terrengslitasje kan forringe naturmiløet og opplevelsen for brukerne. Det prepareres skiløyper i Vestmarka, Vardåsen og i byggesonen. Oppkjøring av skiløyper i byggesonen er en konkuranseutsatt tjeneste. I Marka kjøres skiløypene av Skiforeningen mot tilskudd fra kommunen. I likhet med stiene benyttes skiløypene av ulike brukergrupper. I tillegg til skiløpere benyttes også løypene til hundekjøring og ridning. I de senere årene, med snøfattige vintre, har skiløypene i økende grad også blitt brukt av syklister og gående til fots. Markas nettverk av veier, stier og løyper innbyr til mange aktiviteter. Ulik bruk kan skape konflikter mellom de ulike brukergruppene. Utfordringen for forvaltningen av kommunes eiendommer vil bli å finne en god avveining mellom de ulike aktivitetene. Skogsbilveiene spiller en viktig rolle for skogbruk, friluftsliv og idrett, både sommer og vinter. På kommunens landbrukseiendommer finnes et nettverk av både merkede og umerkede stier og løyper. Merking, skilting Skogbruket er avhengig av godt vedlikeholdte skogsbilveier. Den gode standarden på skogsbilveien kommer også andre brukergrupper til gode. Årlig vedlikehold av skogsbilveinettet medfører kostnader, men disse dekkes av skogfondet. De store svingningene i nedbøren med påfølgende ødeleggelser de seinere år, har ført til økte utgifter til reparasjon av veiene. Det vil derfor være 18

19 en utfordring å opprettholde en god standard på skogsbilveiene. Mål På de kommunale landbrukseiendommene skal det finnes et variert tilbud med veier, stier og løyper som kan benyttes av ulike brukergrupper. På Solli er det i dag ca 2,5 km ferdig lysløype. I tillegg er det opparbeidet ca 7,5 km med nye løyper som skal belyses i nær framtid. Solvang lysløype går for det meste over private områder, men krysser også flere kommunale friområder og Solvang skole. Vardåsen lysløype går delvis på Asker kommunes eiendom, og delvis på privat og Oslo kommunes eiendom. Grønnlia lysløype går hovedsakelig på statlig eid grunn. Alle lysløypene driftes og vedlikeholdes av Asker kommune. I tillegg til eksisterende lysløyper utredes det muligheter for et fremtidig skianlegg i Solli-området. Et eventuelt skianlegg med langrennstadion, skytebane og parkering, vil kunne dekke behovene til aktivitetene langrenn, skiskyting og hundekjøring. Skiløyper prepareres på kryss og tvers i Askers skoger. Dersom det er snø nok da! Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Merke og vedlikeholde stier og løyper i samarbeid med frivillige organisasjoner Øke tilretteleggingen for funksjonshemmede på stier og løyper Holde skogsbilveiene stengt for alminnelig motorisert ferdsel Idrettsanlegg og idrettsaktiviteter Status Det drives mange ulike idrettsaktiviteter på kommunens landbrukseiendommer. Dette er både organisert aktivitet gjennom idrettslagene, og uorganisert aktivitet som folk driver på egen hånd. I tillegg til stier og løyper nevnt i avsnitt 2.7, finnes det fire lysløyper som helt eller delvis ligger på kommunens eiendommer. Asker kommune kjøpte i 2007 Vardåsen skisenter av Akershus Fylkeskommune. Vardåsen skisenter er Askers eneste alpinanlegg. Bakken har én bred trasè, og en skiheis. Det finnes også en liten barnebakke med tautrekk. I tilknytning til skisenteret ligger også en alpinstue som drives av idrettslagene som har sin aktivitet i anlegget. Flere brukergrupper har utredet et forslag til opprustning av alpinanlegget. I utredningen foreslås det nytt snøanlegg med vanntilførsel fra Bondivann, ny barnebakke, ny adkomst og parkering fra Gullhella stasjon, og ny trasè og skiheis rett syd for dagens heis. Antall syklister i marka har økt de senere årene. Dette gjelder både de som sykler på tur og de som sykler for å trene og konkurrere. Det har vært holdt flere sykkelarrangementer på kommunenes eiendommer de siste årene. Et eksempel er Vestmarksrittet som i 2007 hadde over 500 deltagende syklister. Det finnes i dag ingen anlegg for motorsport på Asker kommunes eiendommer. Asker Trialklubb har imidlertid dispensasjon til å benytte et 19

20 kommunalt område ved Fossekneika i Heggedal som treningsområde. Orientering er en idrett som drives svært aktivt i Marka. Idrettslagene har opparbeidet gode samarbeidsrutiner med kommunen i arbeidet med lokalisering av postene. Biologisk viktige områder, områder for rovfugl, plantefelt og lignende unngås når postene skal legges. De ulike idrettsaktivitetene krever ulik grad av tilrettelegging, og medfører ulik grad av inngrep i naturen. Det er derfor stor forskjell i konfliktnivå mellom de enkelte idretttsaktivitetene og andre brukerinteresser. Etablering av skianlegg ved Solli og utvidelse av alpinanlegg i Vardåsen er eksempler på inngrep som kan føre til konflikter med andre interesser. Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Nye anlegg skal søkes konsentrert i et mindre antall områder i byggesonen eller markas randsone. Tilretteleggingen skal avta innover i marka. Nye anlegg og tilrettelegging skal skje etter prinsipper om flerbruk. Ved nybygging og rehabilitering skal kravene til orienterings- og bevegelseshemmede ivaretas Helse og undervisning Status Kommunens landbrukseiendommer kan benyttes i forbindelse med både undervisning, omsorgsarbeid, forebyggende helsearbeid og arbeidstrening. I Stortingsmelding nr 39 ( ) står det: Det å medvirke til å skape gode vilkår for økt hverdagsaktivitet ved å motivere til fysisk aktivitet og friluftsliv, bør videreutvikles til å bli en vesentlig del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i alle kommuner. Skiløper i fint driv! Idretten har også sin plass i skogen Mål På kommunens landbrukseiendommer skal idrettsaktiviteter og anlegg som medfører liten grad av tilrettelegging og inngrep i naturen, prioriteres Det er flere ulike måter å motivere til fysisk aktivitet og friluftsliv. En måte er gjennom organisering av aktiviteter for grupper som vanligvis ikke bedriver slik aktivitet. En annen form for motivering er fysisk tilrettelegging som feks turstier eller gapahuker. På Åstad gård drives det et dagsenter for yngre mennesker med demens (se avsnitt 2.2). Dagsenteret drives av leietagerne på gården i samarbeid med Asker kommune. På dagsenteret får brukerne fellesskap og aktiviteter som for eksempel enkelt 20

21 gårdsarbeid. På Solli gård har forpakterne av gården ridetilbud til mange ulike brukergrupper. Blant annet tilbys terapiridning for psykisk utviklingshemmede. Selv om ikke disse tilbudene er i kommunal regi, er de gode eksempler på hvordan kommunens landbrukseiendommer kan benyttes innen helsearbeid. Noen skoler bruker kommunale landbrukseiendommer i sine nærområder til undervisning og annen aktivitet. Enkelte skoler disponerer små parseller av jordbrukseiendommer som benyttes som skolehage. Mange skoler og barnehager har fått tillatelse til å sette opp lavvoer eller andre utebaser på kommunale eiendommer. Disse fungerer som baser for uteundervisning og turdager. I tillegg til organisert undervisning er det mye lek og annen fysisk aktivitet i små skogholt nær skoler og barnehager. Slike såkalte Hundremeterskoger har således en viktig rolle. I Asker finnes det flere private besøksgårder som tar imot barnehager og skoleklasser. Ingen av gårdene i kommunalt eie har i dag noe tilbud om undervisning eller gårdsbesøk for skoler og barnehager. På Tveiter gård benyttes imidlertid en av bygningene som en friluftsavdeling under Solgården barnehage. Utfordringen ved bruk av kommunes landbrukseiendommer i helse- og undervisningssammenheng blir å få til mer samarbeid mellom ulike kommunale tjenesteenheter. Mål Øke bruken av kommunens landbrukseiendommer i helse- og undervisningsarbeid Barn i lek. Skogen er også en arena for fysisk aktivitet og læring. Det Norske Skogselskap tilbyr undervisningsopplegget Lære med skogen. Flere av skolene i Asker benytter dette tilbudet hvert år. Undervisningsopplegget holdes ofte på kommunens eiendommer. Strategier Innføre en forvaltningsmodell for kommunens landbrukseiendommer Legge til rette for at kommunens landbrukseiendommer kan brukes i større grad som en del av det helseforebyggende arbeid Sikre skogsområder til lek og undervisning i nærheten av skoler og barnehager Sette av noen av kommunens landbrukseiendommer til skolehager Gi skoler og barnehager tillatelse til å etablere utebaser, når det ikke kommer i konflikt med frilufts- eller naturverninteresser. 21

22 3. Tiltak 3.1. Innføring av en forvaltningsmodell Utfordringene i framtidens forvaltning av kommunenes landbruksområder vil bli å synliggjøre de ulike interessene knyttet til områdene, og finne den riktige avveiningen mellom bruk og vern. For å imøtekomme dette, foreslås det som tiltak å innføre en differensiert forvaltning av områdene. I dette kapittelet omtales en forvaltningsmodell som er delt inn i tre ulike forvaltningsnivåer. For hvert forvaltningsnivå er det utarbeidet egne retningslinjer. Forvaltningsmodellen legger opp til at økonomiske hensyn skal underordnes andre brukerinteresser. Retningslinjene for landbruksdriften på kommunale eiendommer vil medføre redusert lønnsomhet ved jord- og skogbruk Forvaltningsnivåer Forvaltningsmodellen bygger på at det skal utvises varierende grad av hensyn, og tillates varierende grad av inngrep i de enkelte områder. Nivå 1 (merket rødt) er områder hvor det skal utvises maksimale (spesielle) hensyn og hvor inngrep som tillates kan variere fra ingen til ubetydelige. Formålet med områdene er bevaring av arter og naturmiljøer. Områdene er registrert som viktige for biologisk mangfold. I nivå 1-områder skal det ikke foregå noen form for landbruksdrift, med unntak av drift som inngår i skjøtselsarbeid. All skjøtsel er underordnet formålet med området. Skjøtsel skal kun utføres hvis det bidrar til å bevare eller høyne områdenes kvaliteter. Nivå 2 (merket gult) er områder hvor det skal utvises moderate (generelle) hensyn og hvor det kan tillates moderate til større inngrep. Alle inngrep må imidlertid være knyttet til formålet med området. Formålet med områdene er utøvelse av friluftsliv og/eller idrett. Områdene er regulerte friområder eller andre områder som primært benyttes som arenaer for friluftsliv og idrett. Nivå 3 (merket grønt) er områder der det kan tillates større grad av inngrep i forbindelse med jord- og skogbruk, men hvor det fortsatt skal utvises hensyn til andre brukerinteresser. Områdene er hovedsakelig uregulerte LNF områder. Formålet med områdene er utøvelse av landbruk, friluftsliv og/eller idrett. Forvaltningsmodell for Asker kommunes landbrukseiendommer. Ø K E N D E G R A D A V H E N S Y N Nivå1 Nivå 2 Nivå 3 ØKENDE GRAD AV INNGREP Inndelingen av Asker kommunes landbrukseiendommer på de ulike nivåer er vist på forvaltningskart i vedlegg. 22

23 3.3. Retningslinjer for drift og skjøtsel i områder med forvaltningsnivå 1 Skogbruk Det skal ikke drives noen form for skogbruksdrift inkl vedhogst, utenom planlagt/nødvendig skjøtsel for ivareta eller høyne områdets kvaliteter. All skjøtsel skal skje etter godkjent skjøtselsplan. Jordbruk All jordbruksdrift skal skje etter godkjent skjøtselsplan. Innmark kan gjerdes inn. Gjerdene må holdes åpne om vinteren der de krysses av skiløyper. Der etablerte ferdselsårer krysser, skal det etableres trappegrinder. Biologisk mangfold Skjøtsel skal kun utføres hvis det bidrar til å bevare eller høyne områdenes kvaliteter. All skjøtsel skal skje etter godkjent skjøtselsplan. Det skal ikke utføres skjøtsel i tiden 1. april til 1. juli. Jakt, fiske og beite Jakt kan utøves, men kan begrenses i enkelte områder eller perioder. Jakten kan foregå iht de jakttider som benyttes i omkringliggende private terreng. Fiske kan utøves, men kan begrenses i enkelte områder eller perioder. Områdene kan beites dersom det er en del av nødvendig skjøtsel, eller dersom beitevirksomheten ikke forringer områdets kvaliteter. Kulturminner Skjøtseltiltak for å synliggjøre og bevare registrerte kulturminner kan utføres i samråd med kulturminnemyndighetene. Hytter, serveringssteder og parkeringsplasser Det skal ikke anlegges nye hytter, serveringssteder eller parkeringsplasser. Eksisterende hytter, serveringssteder eller parkeringsplasser skal vedlikeholdes. Veier, stier og løyper Det skal ikke anlegges nye stier, veier eller løyper. Eksisterende stier, veier og løyper skal vedlikeholdes. Skogbilveier kan prepareres til skigåing om vinteren. Ved utkjøring av tømmer kan veiene brøytes i korte perioder. Ferdsel over dyrket mark (inkl eng) er bare tillatt i vinterhalvåret på frossen mark Ferdsel over beiter er tillatt hvis en følger eksisterende stier Idrett Det skal ikke anlegges nye anlegg eller utføres andre inngrep i forbindelse med idrettsaktiviteter Organisert idrett i form av konkurranser eller arrangementer skal ikke forekomme Orienteringsposter kan utplasseres i områdene dersom det forstyrrer 23

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Med fjellsko og ski. Allemannsretten Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på

Detaljer

Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen

Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Notat 31.05.13 - Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen Asker kommune har gjennomgått kommunale planer i henhold til Markalovens 8. Følgende utdrag er å finne i LOV 2009-06-05 nr 35: Lov

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

Tilrettelegging for ferdsel

Tilrettelegging for ferdsel Tilrettelegging for ferdsel Veileder for grunneiere og tilretteleggere om nye regler i friluftsloven: Ferdsel på vei og sti gjennom innmark som fører til utmark Ferdsel i skogplantefelt Regler for grunneier-

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Allemannsretten og reiselivsnæringen

Allemannsretten og reiselivsnæringen Allemannsretten og reiselivsnæringen Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2 Reiselivet må gjerne bruke naturen Reiselivsaktører arrangerer ofte ulike aktiviteter i naturen, men mange er usikre på hva de egentlig

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Høringsuttalelse til ny lov for Nordmarka / Oslomarka

Høringsuttalelse til ny lov for Nordmarka / Oslomarka Til: Miljøverndepartementet ved Gauta Voigt-Hanssen gaute.voigt-hanssen@md.dep.no Fra: Norges Turrytterforening Vækerøveien 122 E, 0383 Oslo Att. Torbjørn S. Andersen Mobiltelefon: 928 85 542 Oslo, 15.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse

Detaljer

VEGÅRSHEI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN PÅ DEL AV UFSVATN GNR. 10 BNR. 3.

VEGÅRSHEI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN PÅ DEL AV UFSVATN GNR. 10 BNR. 3. VEGÅRSHEI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN PÅ DEL AV UFSVATN GNR. 10 BNR. 3. EIER: Torgeir Selås INNHOLD: - Planbeskrivelse - Reguleringsbestemmelser - Plankart reguleringsplan M 1:1000 AT- Plan AS

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Plan- og bygningsloven og landbruk pluss Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling Tema Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale føringer?

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune

Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune Faglig rådgivende utvalg - repr. for de ulike interessene i området - minst ett årlig dialogmøte - SØLENSEMINAR 2015

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse.

Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse. Vedlegg 7 Spørreskjema og kodebok for kvantitativ spørreundersøkelse. Svaralternativ Variabelnavn Koding 1. Hva er de vanligste grunnene til at du er i Bymarka? Kryss av maks 3 alternativer. Fottur sp_1_1

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT Fornebulandet Vel Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/166660/BEPED 18.08.2015 Offentlig høring - Forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Natur og idrett i Bærum kommune sender

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert 15.11.04. 1 Formålet med planen: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8 - søker Arne Jostein Eggen

Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8 - søker Arne Jostein Eggen Saksframlegg Arkivnr. 123/8 Saksnr. 2014/723-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning - gbnr 123/8

Detaljer

EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER

EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER VEDLEGG 6 EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER Retten til fri ferdsel i utmark har lang tradisjon i Norge og er nedfelt i Friluftsloven. Denne retten har avgjørende betydning for

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

Høringsuttalelse 8 verneområder

Høringsuttalelse 8 verneområder Høringsuttalelse 8 verneområder Oslo og Omland Friluftsråd har i hele verneprosessen for nye verneområder etter Markaloven og nå Naturmangfoldloven, stilt seg positive til dette. Vi ser at det er et sterkt

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER BEBYGGELSESPLAN FOR ELGBEKKEN HYTTEFELT Arkivsak 09/464 Arkivkode 001/2009 Vedtatt Forslag ved 27.5.2009 Offentlig ettersyn (dato) Sluttbehandling (dato) 1 Generelle bestemmelser

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater

Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater 1 Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater Naturreservatene: - Viglåa - Litlrien - Tjerråøyan - Djuptjønna - Finnfloen 2 Kart over

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400239 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 25.03.2014 LINDEBERGÅSEN

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA

REGULERINGSPLAN FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA REGULERINGSPLAN FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 17/05 den 10.05.2005. Mindre vesentlig endring D-sak 281/09 den 08.10.2009 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R3 - KLEVMOSETERHØGDA

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R4 KLEVMOSETERVEGEN - KROKHØLEN

REGULERINGSPLAN FOR R4 KLEVMOSETERVEGEN - KROKHØLEN REGULERINGSPLAN FOR R4 KLEVMOSETERVEGEN - KROKHØLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 18/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R4 - KLEVMOSETERVEGEN- KROKHØLEN I NORDRE LAND KOMMUNE. 1

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag for søknad om fradeling Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 GBNR-53/3 14/301 14/5529 Ragnhild Haugen 25.08.2014 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som grunnlag

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN OMRÅDE P DEL AV BLEKA - SØRLIANE GNR. 44 BNR. 1

KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN OMRÅDE P DEL AV BLEKA - SØRLIANE GNR. 44 BNR. 1 KRAGERØ KOMMUNE - FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN OMRÅDE P DEL AV BLEKA - SØRLIANE GNR. 44 BNR. 1 REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for bygningsrådets godkjenning: Disse bestemmelser er i henhold til plan

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Møtedato/sted: 13.06.2012 Gjensidige, Storgt 13 kl: 09.30 SAKLISTE:

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer