SIKRE HENDER. Vil du fortsatt motta Sikre Hender?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKRE HENDER. Vil du fortsatt motta Sikre Hender?"

Transkript

1 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Hanskeperforasjoner utgjør daglig en trussel for operasjonspersonell som er i kontakt med pasientens blod og kroppsvæske. Vil du fortsatt motta Sikre Hender? Hvis du IKKE svarer på vedlagte svarkort, vil utsendelsen av bladet til deg stoppes etter neste nummer.

2 Verneombud tok opp hansken 2 kirurgiske inngrep. 95 % av alle operasjoner som ble foretatt ved sykehuset i en fem måneders periode ble registrert. Av de totalt 655 operasjonene, ble det funnet hanskeperforasjoner i 203. Det betyr at det ble funnet hull i operasjonspersonellets hansker ved nesten hver AV ANNIKEN SCHIØLL, JOURNALIST tredje operasjon. Ved nesten hver tredje operasjon ble det oppdaget hull i hanskene. Det er kirurgens hansker som oftest får hull. Nå bruker operasjonspersonellet ved Molde sykehus doble, indikerende hansker ved alle større inngrep. Før undersøkelsen ble foretatt ved sykehuset i Molde, var det praksis å bruke enkle hansker under de fleste operasjoner som ikke omfattet ortopedi. Vi brukte hansker og følte oss beskyttet. Det hendte at vi hadde blod på hendene etter operasjonen, forteller operasjonssykepleier Gerd Ødegård Hagen. Hun har jobbet som operasjonssykepleier siden Som verneombud ved Molde sykehus fikk hun i 2002 et stipend utlyst gjennom NSFLOS`s fagblad Overblikk (Norsk Sykepleierforbund landsgruppe av operasjonssykepleiere). Stipendet var finansiert av et leverandørfirma. Kriteriene var at søkeren skulle sette fokus på videreutvikling og kunnskapsutveksling innen ett av områdene; huddesinfeksjon, lateksallergi eller bruk av operasjonshansker. Jeg ønsket å sette søkelyset på barrieren mellom operasjonspersonellets hender og pasientens kroppsvæske ved kirurgi. Hagen ønsket å undersøke sikkerheten rundt bruken av operasjonshansker ved å kartlegge og sammenligne risikoen for perforasjon av hanskene ved ulike kategorier Indikerende hansker Når det brukes enkle hansker, blir hullene sjeldent oppdaget underveis i operasjonen. Derfor valgte Ødegård Hagen å bruke doble, indikerende hansker av lateks (Biogel, Regent Medical) i undersøkelsen. Den innerste hansken i et indikerende system har en mørk kontrastfarge, mens den ytterste har en lys transparent farge. Når det kommer væske mellom de to hanskelagene endres lysets brytning og en skarp, mørk flekk blir synlig. Men til tross for at dette systemet gir en høy visuell oppdagelse av hull, må det likevel antas å være noen perforasjoner som ikke blir oppdaget. Operasjonssykepleierne fylte ut registreringsskjemaer for hver operasjon som ble gjennomført. Når det ble oppdaget hull i hansken til kirurg, kirurgisk assistent eller operasjonssykepleier under operasjonen, ble hansken umiddelbart erstattet og hendelsen registrert. Bare ytterhanskens perforasjoner ble registrert. Operasjonens varighet Det klareste funnet er at perforasjonsfrekvensen er sterkt relatert til varigheten av operasjonen. Perforasjonsfrekvensen varierer fra 13,1% ved inngrep kortere en én time, til 61,9 % ved inngrep lengre enn to timer. Innen ortopedi ble det funnet hanskeperforasjoner ved 81% av de protesekirurgiske operasjonene. Perforasjonsfrekvensen viste seg å være like høy, og til og med høyere, ved gastrokirurgiske (45 %) og gynekologiske(31 %) operasjoner, som den var ved ortopediske(35 %) inngrep. Dette var overraskende funn for Gerd Ødegård Hagen og hennes kolleger, fordi de hadde som praksis å bruke doble operasjonshansker ved ortopediske inngrep, og vanligvis enkle hansker ved alle de øvrige operasjonene. Ved arteriekirurgiske inngrep under kategorien karkirurgi ble det registrert perforasjoner ved 28 % av inngrepene, selv om disse operasjonene varte i over tre timer gjennomsnittelig. Dette kan skyldes at man i denne type kirurgi bruker svært tynne nåler, og at dette gjør oppdagelse av perforasjoner vanskeligere, skriver artikkelforfatterne. De viser til en undersøkelse fra 1989, Glove perforation in elective orthopedic surgery, som viser nettopp dette. Gerd Ødegaard Hagen Fare for smitteoverføring Dersom hanskene som brukes under operasjoner blir perforert, øker dette faren for smitteoverføring. Smitten kan gå begge veier. Helsepersonellet kan få overført blodsmitte fra pasientene og pasientene kan få overført bakterier fra helsepersonellets hender. Perforasjoner i

3 sjon i befolkningen, vil et økende antall kirurgiske pasienter være smittebærere. Preoperative rutiner for screening av pasientene for disse infeksjonene er ikke innført. Testing vil heller ikke fange opp alle pasientene som er smittet, da serokonversjon kan ta opp til seks måneder, fastslår Ødegård Hagen i artikkelen Risiko for perforasjon av operasjonshansker i Tidsskrift for Den norske lægeforening, Medisin og vitenskap. Artikkelen gjengir funnene i undersøkelsen ved sykehuset i Molde, og Halvard Arntzen fra Høgskolen er medforfatter. 3 hansker oppstår som følge av stikkskader og håndtering av skarpe instrumenter. Ingen vet hvor mange pasienter som blir smittet av bakterier eller virus gjennom operasjoner. Postoperative sårinfeksjoner er infeksjoner som oppstår innen 30 dager etter et kirurgisk inngrep. Da kan pasienten for lengst være utskrevet. Det er heller ikke enkelt å fastslå hva som er den direkte årsaken til at en person får en infeksjon. Ingen vet heller hvor mange sykehusansatte som blir smittet av bakterier eller virus som følge yrkesutøvelsen. Men noen studier har vist forhøyet forekomst av blodbåren virussykdom blant helsepersonell. Pasientens smittestatus er vanligvis ikke kjent før inngrep foretas. Med økende prevalens av hepatitt B, hepatitt C og hivinfek- Helse, miljø og sikkerhet Dagens praksis med hovedsakelig bruk av enkle hansker innebærer at operasjonspersonell daglig risikerer direkte kontakt med potensielt infeksiøst materiale. Hanskeperforasjoner utgjør daglig en trussel for operasjonspersonell som er i kontakt med pasientens blod og kroppsvæske. Ved bruk av doble, indikerende hansker reduseres perforasjonsrisikoen, samtidig som perforasjoner oppdages vesentlig lettere. Dette er noe sykehusene som arbeidsgivere bør være opptatt av for å sikre sine ansatte i henhold til arbeidsmiljøloven, sier Ødegård Hagen. Ref: Ødegård Hagen G, Arntzen H. Risiko for perforasjon av operasjonshansker. Tidsskr Nor lægeforen2007; 7: Sykehusinfeksjon er den viktigste årsaken til pasientskade med dødelig forløp BJØRG MARIT ANDERSEN, DR MED, SYKEHUSHYGIENIKER/SMITTEVERNOVERLEGE PROFESSOR I HYGIENE OG SMITTEVERN, ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS. ARTIKKELEN HAR STÅTT I VERDENS GANG, FEBRUAR 2007 Skader påført pasienter i helsevesenet blir oftest oppfattet som fallskader, skader fra teknisk utstyr, feilmedisinering, feilbehandling, etc. Men den hyppigste skaden som opptrer i helseinstitusjoner både i sykehus og sykehjem sykehusinfeksjoner, blir sjeldent meldt som skade. I alt 5-15% av inneliggende pasienter får en eller flere infeksjoner under oppholdet. En stor andel % av opererte pasienter får postoperative infeksjoner av forskjellige typer. De vanligste sykehusinfeksjoner er infeksjoner i urinveier, nedre luftveier, operasjons sår, og i blod. Dette kan skje med hvemsomhelst, men særlig utsatte for infeksjoner er pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar, intensivpasienter, og eldre og lite mobile pasienter. Fremmedlegemer satt inn forskjellige steder som i urinveier, blodårer, luftveier, sår osv., øker risiko for infeksjon. I Norge genereres sykehusinfeksjoner hos mer enn inneliggende pasienter i sykehus hvert år. Dette tilsvarer nærmere to ganger årsproduksjonen på et stort sykehus som Ullevål universitetssykehus på heltid, med en gjennomsnittlig liggetid på 4-5 dager per person. Da er ikke medtatt det fem til tidobbelte antall pasienter som får sykehusinfeksjoner etter polikliniske behandlinger og dagkirurgi, og alle eldre som får sykehusinfeksjoner i sykehjem og andre boenheter. I den industrialiserte verden er sykehusinfeksjon den fjerde hyppigste dødsårsak, etter kreft, hjerteinfarkt og slag, og er mye hyppigere forekommende enn trafikkulykker og andre ulykker. I USA dør pasienter av sykehusinfeksjoner hvert år; dvs. 3,6 % av alle registrerte tilfeller av sykehusinfeksjon. En sykehusinfeksjon øker risiko for å dø med en faktor på tre sammenlignet med pasienter som ikke har Bjørg Marit Andersen

4 4 sykehusinfeksjon. Internasjonale undersøkelser viser at minst 40% av pasienter påført en nedre luftveisinfeksjon i sykehus dør, mens ca 30 % av de som får bakterier i blod (sepsis) dør. I tillegg forårsaker sykehusinfeksjoner som regel forlenget sykehusopphold og en del pasienter får nedsatt førlighet eller invaliditet over mange år eller på livstid. Infeksjonene koster mye - både for den enkelte og pårørende som blir rammet av en alvorlig sykehusinfeksjon, for helsepersonell som observerer utviklingen og for samfunnet som betaler regningen både i og utenfor helsevesenet. Dessverre meldes denne type skade sjeldent individuelt. Sykehusinfeksjoner blir registrert og meldt summarisk i prevalens- og insidens undersøkelser. Pasienten er ofte ikke orientert om infeksjonen som annet enn en viss risiko og komplikasjon ved oppholdet. Skaden når dessuten sjeldent gjennom som en hendelse som medfører erstatning. Sykehusinfeksjoner er etter hvert blitt det blinde punkt på netthinnen for helsepolitikerne og observeres ofte ikke som annet enn en del av de vanlige kostnadene ved helsevesenet. Noen sykehusinfeksjonene er ikke til å unngå. De fleste sykehusinfeksjoner er også stort sett forbigående selv om de er en stor påkjenning for pasienten. Men det kreves relativt hyppig bruk av antibiotika som igjen fører til en økt belastning på miljøfloraen i helseinstitusjoner - som igjen fører til mer resistente og kanskje mer farlige mikrober. At infeksjoner som går som epidemier ute i samfunnet sprer seg som ild i tørt gress innen våre helseinstitusjoner og angripe både pasienter og personell, illustrerer godt at infeksjonsforebyggende forhold og smittevern i institusjonene ikke er tilfredstillende. Influensa og faranger med oppkast og diare (Norovirus) kan i løpet av noen få dager stoppe viktige aktiviteter både ved avdelinger og sykehus. Andre mikrober kan også spre seg i miljøet og mellom pasienter og personell inntil man oppdager at de er resistente eller farlige, for eksempel MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus gule stafylokokker). Både den økende forekomst av sykehusinfeksjoner i vårt land, de nesten årvisse epidemiske utbrudd av influensa og mage-tarminfeksjoner i helseinstitusjonene, og den økende andel resistente mikrober i sykehus med spredning til og fra primærhelsetjenesten, viser at helsemyndighetene har forsømt seg med hensyn til gode smitteverntiltak. Allerede i 1990-årene ble det fra Statens Helsetilsyn påpekt mangel på ensengsrom og isolater ved norske sykehus, men dette ble erklært som ikke-problem fra Folkehelseinstituttet. To divergente signaler til Sosial- og Helsedepartementet har ført til en meget forsinket modernisering av sykehus. Fremdeles er det flest flersengsrom med toalett og fellesdusj på korridoren i stedet for enerom med eget toalett og dusj. Fremdeles er det stor mangel på godt utbygde isolater med undertrykk og slusesystem ved de fleste sykehus. Og fremdeles er det mangel på sengeplasser slik at 5-15 % av pasientene ligger på korridoren. Dette er mangler sterkt assosiert med økt smittespredning og økt antall sykehusinfeksjoner, og som kan unngås. Her er skaden påført ved et forsømt helsevesen. Sykehushygiene oppfattes i dag som en indikator på grad av renhet og smittevern i sykehus. God hygiene er en kvalitetsindikator med hensyn til infeksjonsforebyggende behandling av pasienter og et rent miljø. Mange av våre sykehus har enda en lang vei å gå før de infeksjonsforebyggende tiltak er tilfredsstillende. Det er flere gode grunner til å melde en rekke sykehusinfeksjoner som skader med erstatningsansvar. Økt sikkerhet gjennom standardisering AV CHRISTA AHLENBLOM, PROSJEKTLEDER, SIS HEALTHCARE Christa Ahlenblom Hvordan kan du vite at for eksempel et laboratorieresultat er pålitelig, eller at et produkt er kvalitetssikret og sterilisert på riktig måte? Svaret er; fordi en følger en standard. Over alt er vi omgitt av standarder, som kan beskrives som: En løsning på et tilbakevendende problem, opprettet gjennom en felles avtale. For å kunne ta vare på forskjellige aktørers interesser og påvirke det europeiske og globale standardiseringsarbeidet innen forskjellige, viktige områder i helse- og sykeomsorgen, blant annet forbruksartikler, samarbeider representanter fra hele verden med produsenter og teknikere innenfor forskjellige prosjekter. Et 30-talls land innen Europa deltar i samarbeidet, der hvert land har sin egen standardiseringsorganisasjon som representant. I Sverige er SIS, Swedish Standards Institute, det organet som fastsetter svenske standarder, og som gjennom sine datterorganisasjoner SIS Forum og SIS Förlag sørger for rådgivning og opplæring samt selger standarder og håndbøker. SIS er ikke en myndighet, men en frittstående ideell organisasjon der det er medlemmenes behov og ønsker som styrer virksomheten. Gjennom SIS har alle personer, foretak, myndigheter og organisasjoner mulighet til å delta i det internasjonale arbeidet og påvirke innholdet

5 5 i kommende standarder, noe som ofte styrer hva som kjøpes inn og brukes innen helseomsorgen. Gjennom deltakelse i det internasjonale standariseringsarbeidet gis det mulighet til å påvirke fremtidige regler og produktkrav, samtidig som en tidlig får informasjon om hva myndighetene kan komme til å kreve. Til sammen har SIS og deres rundt medlemmer utviklet over internasjonale standarder i løpet av de siste fem årene. Europeiske standarder spiller en viktig rolle ved fjerningen av tekniske handelshindringer innen EU, der det arbeides med å harmonisere medlemsstatenes produktregler, først og fremst gjennom direktiver. Både på det offentlige innkjøpsmarkedet og på det private markedet kan bruken av standarder være en enkel måte å oppfylle kravene som stilles på. Dessuten gir felles internasjonale standarder mulighet til rasjonelle og konkurransedyktige løsninger som kan brukes i større markeder. Sett fra et mindre perspektiv kan en få bedre samordning mellom forskjellige omsorgsenheter gjennom å passe på at en bruker kjente systemer, koder m.m., noe som igjen reduserer risikoen for feil. Hvordan foregår standardiseringsarbeidet? Som regel er grunnlaget et internasjonalt prosjekt, som ledes av en internasjonal samarbeidspartner enten den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN (European Committee for Standardization) eller den globale organisasjonen ISO (International Organization for Standardization). I hvert land finnes det speilgrupper, tekniske komiteer, som beslutter hvordan det skal tas stilling til det internasjonale standardiseringsarbeidet. Komiteene består av deltakere fra forskjellige foretak, myndigheter og organisasjoner. Gruppen utpeker en leder fra en av de deltakende organisasjonene, og en prosjektleder fra for eksempel SIS får ansvar for å koordinere arbeidet. Oftest finnes det dessuten et antall arbeidsgrupper som er knyttet til komiteen. En kan velge å følge standardiseringsarbeidet passivt gjennom bare å gå gjennom dokumentene som utarbeides og eventuelt komme med synspunkter på disse, eller være mer aktiv og delta på møter både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom standariseringsarbeidet får man en unik mulighet til å diskutere området sitt med noen av de fremste ekspertene fra hele verden, og ikke minst mulighet til å utvide nettverket sitt. Hvem som helst kan ta initiativet til en ny standard. Den nasjonale standardiseringsorganisasjonen tar hånd om forslaget, og medlemmene stemmer om det skal settes i gang nytt arbeid. Hvis det ikke finnes en teknisk komité innenfor området, opprettes en ny, og det praktiske arbeidet med standarden tas hånd om av en tilhørende arbeidsgruppe med eksperter innen området. Oppdraget til arbeidsgruppen er å utvikle et forslag til en standard for området. Det ferdige forslaget sendes så ut på høring, oftest både nasjonalt og internasjonalt. Formålet er å samle inn synspunkter på forslaget fra prosjektdeltakerne, berørte myndigheter og andre sakkyndige utenfor prosjektet. Arbeidsgruppen behandler høringen og utarbeider et revidert forslag. Ved positiv stemming kan så standarden fastsettes. Standardiseringen innen helse- og sykepleieområdet har først og fremst til formål å øke sikkerheten til personalet og pasientene innen helsevesenet, øke kvaliteten på

6 6 varer og tjenester, effektivisere innkjøp samt øke konkurransedyktigheten for bedrifter i bransjen. Forbruksartikler benyttes innen alle typer helseomsorg, f.eks. på sykehus, i privat sykeomsorg og ikke minst i hjemmesykepleien. Produktene kan være enkle, men også svært avanserte. De fleste er masseproduserte engangsartikler, sterile eller usterile. Det stilles høye krav til sikkerhet og funksjon for nesten alle forbruksartikler innen helsevesenet, f.eks:. De skal om mulig fungere sammen med produkter av andre merker (de skal være kompatible). De skal ikke utgjøre en risiko for pasienter eller personale. Mål- og størrelsesangivelser skal bety det samme, uansett fabrikat. De skal være merket på en forståelig og ensartet måte. Det bør ikke finnes flere varianter, f.eks. størrelser, enn det som er absolutt nødvendig. De skal oppfylle de generelle funksjonskravene. CEN/Technical Committee 205, Non-active medical devices, er et eksempel på en teknisk komité innen helse- og sykeomsorgen. I komiteen inngår blant annet arbeidsgruppen "Medical gloves". Tyskland leder gruppen, som har deltakere fra de fleste landene, blant annet Sverige, Finland, Danmark, England og Frankrike. Hansker regnes som medisinske produkter, og omfattes blant annet av europeisk standard EN 455(1). Denne standarden har for tiden tre deler; om hanskenes tetthet, mekaniske egenskaper og biologiske egenskaper. En fjerde del om hanskenes holdbarhet er under utvikling. For tiden diskuteres også manglene i PVC som hanskemateriale, og dette blir eventuelt tatt med i revisjonen av EN 455 del 2. Målet er å fortsette å utvikle standarder som inneholder relevante krav. Derfor er det viktig at alle parter deltar. Hvis du vil vite mer om arbeidet til den svenske komiteen, kan du kontakte Christa Ahlenblom hos SIS, , Standardiseringslenker til de forskjellige landene: Referanser: 1. EN Engangshansker til medisinsk bruk Del 1: Krav til og prøving for hullforekomst, Del 2: Krav til og prøving av fysiske egenskaper, Del 3: Krav til og prøving av biokompatibilitet, Del 4: Krav til og testing av holdbarhetskrav under utvikling Annet: Internt informasjonsmateriale fra SIS Globalt tiltak mot stikk- og kuttskader AV EVA TIWE, MEDISINSK JOURNALIST Risikoen for å rammes av blodsmitte gir stadig større fokus på stikk- og kuttskader. Fire av fem personer i helsevesenet har opplevd tilfeller som i verste fall kan gi dem blodsmitte. Det fremgikk av en rapport fra 2005 fra Vårdförbundet og Sveriges Leverantörsförening (SLF), som siden har endret navn til Swedish Medtech. Dette er skremmende tall. Gjennom Vårdförbundets rapport settes søkelyset på den velkjente risikoen for stikk- og kuttskader innen helseomsorgen, noe som er bra. Personal i helsevesenet risikerer å rammes av alvorlige infeksjoner ved injeksjon, prøvetaking og behandling, sier Claes Mebius, lege og spesialist i anestesi og intensivpleie samt leder for et prosjekt om stikk- og kuttskader i SIS. SIS, Swedish Standards Institute, er en del av det europeiske og globale nettverket som utarbeider internasjonale standarder. Trekker opp rammer Prosjektet holder fremdeles på å trekke opp rammer for arbeidet. Den svenske arbeidsgruppen speiler den internasjonale, og det vil ta tid før alle blir enige om et felles dokument. Alt skal være nøye gjennomarbeidet, sier den svenske prosjektlederen Christa Alenblom. Den svenske arbeidsgruppen for stikk- og kuttskader er kalt SIS/TK330/AG4 og speiler arbeidet som skjer i arbeidsgruppe 7 (WG 7), som tilhører ISO/TC 084 Devices for administration of medicinal products and intravascular catheters. Under ISO/TC 84 finnes også disse arbeidsgruppene:. WG 2 Luer-Lock fitting WG 3 Syringes for insulin and pen injectors WG 4 Needle free pen injectors JWG 5 Pulmonary delivery devices (JWG=Joint Working Group felles arbeidsgruppe) WG 6 Auto-injectors Danmark har sekretariatet for disse gruppene, og dermed også stor innflytelse. Norge deltar ikke i WG 7. Tre års ventetid Først om cirka tre år kan det finnes en ny, global standard som behandler sikkerhet og effektivitet for skarpe gjenstander. Målet er å redusere risikoen for at

7 sykepleiere og laboratoriepersonale skal smittes av blodbårne sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV. Den internasjonale gruppen vil begynne med å diskutere nåler, mens vi i Sverige heller vil ta et større grep og ta med f.eks. skalpeller allerede fra begynnelse, forteller Christa Alenblom. Den fremtidige standarden skal inneholde krav til utforming og anbefalinger for gjenstander som kan stikke og skjære. Standarden skal også inneholde anbefalinger for avfallshåndtering og bruksanvisninger. Sikre rutiner og produkter Det svenske målet er å utvikle rutiner og produkter som fungerer bra, og som er sikre for helsepersonalet. Det gir blant annet tryggere personale og færre sykemeldinger. For produsenter og leverandører vil deltakelse i arbeidsgruppen bidra til at brukervennlige, attraktive og sikre produkter kan utvikles på en produksjonsmessig fordelaktig måte, sa daværende prosjektleder Iréne Narström da prosjektet startet for drøyt et år siden. Både organisasjoner og bedrifter deltar i arbeidsgruppen. Gjennom å delta i standardiseringsarbeidet kan svenske bedrifter og organisasjoner påvirke utformingen av standarder innen sitt marked. Standarder fremmer handel over grenser og bidrar til at prosesser og produkter blir sikrere, forklarer den frittstående og ideelle foreningen SIS. De som medvirker i prosjektet, er Akademiska Sjukhuset i Uppsala, Apoteket, AstraZeneca, Arbetsmiljöverket, Läkemedelsverket, Vårdförbundet, landstinget i Uppsala fylke, Artema Medical AB, Becton & Dickinson AB, Cederroth International AB, Smiths Medical Sverige AB, NeuroNova AB, Pfizer Health AB og Liquid Production Sweden AB. Fotnote: Fotnote: Vårdförbundets og SLFs rapport kan du laste ned som pdf her: rapport_fakta/stick_o_skarskador.slutrapport.pdf. Nullvisjonen at ingen innen helseomsorgen skal måtte risikere blodsmitte førte til utvikling av informasjons- og opplæringsmateriale. Det kan lastes ned her: Du finner mer informasjon om SIS arbeid på Norske standarder finnes på og danske standarder på 7 Naturgummilateks Reduksjon og måling av risikoen for proteineksponering AV HAYDN WILLIAMS, AV HAYDN WILLIAMS, LEDER FOR FOU, HANSKER OG ANTISEPTISKE MIDLER, De som bruker kirurgiske hansker av naturgummilateks, har lenge kunnet glede seg over den overlegne tilpasningen, følsomheten og komforten dette materialet gir, sammen med utmerket barrierebeskyttelse mot potensielt smittsomme mikroorganismer. Av forskjellige årsaker oppsto det et sikkerhetsspørsmål på og 1990-tallet, da brukere av latekshansker, og da særlig helsepersonell, utviklet allergiske reaksjoner på restnivåer av vannekstraherbart protein som var igjen i hanskene etter produksjon. Årsakene til dette er tilskrevet den dramatiske økningen i hanskebruk da en ble oppmerksom på AIDS. Da oppsto behov for å bruke hansker hele arbeidsdagen og bytte dem før hver nye pasient. Samtidig kom det mange nye produsenter av Haydn Williams undersøkelseshansker, noe som førte til produkter med større variasjon i kvalitet og innhold av restprotein. Så snart potensialet for lateksproteinallergi ble påvist, ble det raskt opprettet retningslinjer for hanskeproduksjon, som krever vasking og skylling for å redusere restene av ekstraherbart protein som er igjen i hanskene. Fordi en samtidig beveget seg bort fra hansker med pudder til pudderfrie produkter, ble spredningen av proteinholdig aerosol fra hanskepudder også eliminert. I det siste har vi sett ytterligere nyvinninger ved behandling av naturgummilateks, og en kan nå fjerne store andeler av lateksproteinet før det leveres til hanskeprodusenten. Denne prosessen går ut på at lateksen behandles med et enzym som bryter ned proteinmolekylene, slik at de blir mindre, og mer vannløselige. Senere fortynning og sentrifugering fjerner en stor andel av proteinet og erstatter det med et stabiliserende overflateaktivt stoff. Alt protein er laget av aminosyrer som inneholder nitrogen, derfor gir en måling av samlet nitrogen i naturgummilateks en angivelse av proteininnholdet. Ubehandlet lateks har 0,3 % nitrogen, som reduseres til 0,1 % gjennom beskrevet metode. Mer signifikant er at

8 8 nivåene av antigent protein (som kan forbindes med allergiske reaksjoner) reduseres med så mye som 95 %. Dette produktet, såkalt avproteinisert naturgummilateks, eller DPNRL, ligger omtrent midtveis mellom proteinstabilisert NRL og syntetisk gummi, som stabiliseres med overflateaktive stoffer. Hansker som produseres av DPNRL kan behandles og vaskes med samme grundige rengjøringsprosesser som en bruker til NRL-hansker. Det reduserer restproteinnivået i enda større grad. Produkter som produseres av DPNRL har derfor svært lave nivåer av ekstraherbare proteiner selv før behandling. Etter behandling blir de blant de reneste produktene som er tilgjengelig. Differensiering mellom hansker på dette nivået med ekstraherbart restprotein begrenses imidlertid av sensitiviteten og nøyaktigheten til analysemetodene. Et redusert nivå av totalt protein til å begynne med vil også si at det er et enda mindre potensiale for frigivelse av ubundet eller fanget protein fra hoveddelen av hansken gjennom lagringstid og bruk. Det er fastsatt at NRL inneholder rundt 250 proteiner. 57 av disse er identifisert(1) som antigene, og i henhold til International Union of Immunological Societies (IUIS) er 13 av disse fullt ut karakterisert(2). Disse utgjør grunnlaget for 37 anerkjente allergene fragmenter og varianter som inneholder deler av det opprinnelige prekursorallergenet, som kan fremkalle en allergisk reaksjon. Se for eksempel Allergome-databasen om allergene molekyler(3). Ytterligere 10 arter er oppført, slik at det til sammen blir 47, men disse er ennå ikke offentlig godkjent av IUIS. Det antas at lateksallergisk reaksjon på NRL-produkter hovedsakelig bare skyldes noen få av disse proteinstrukturene(4). Den første analysemetoden som ble standardisert for restproteinnivåer, ble basert på kjemiske fremgangsmåter for påvisning av totalt protein (modifisert Lowry-analyse). Dette er en nyttig metode for å påvise om et produkt har høyt eller lavt proteinnivå, men den kan ikke skille mellom produkter på de lavere nivåene. En alternativ metode for måling av total protein, aminosyreanalyse (AAA) ved hjelp av væskekromatografi under høyt trykk (HPLC), er nå beskrevet i et informativt tillegg til en europeisk standard for hansker EN Av muligens større interesse er metoder som kan måle nivåer av antigent eller allergent protein, som ELISA-prøve, RASTprøve og FITkit -prøve. Det finnes fordeler og begrensninger ved alle nåværende testmetoder som brukes til påvisning av nivået av proteiner som er til stede i kirurgiske hansker. Nedenfor gis en kort oversikt over hver testmetode: Modifierad Lowry Dette er den anerkjente standard testemetoden for påvisning av totalt ekstraherbart proteininnhold Det er en kjemisk prøve for alt protein, allergent og ikkeallergent, så den skiller ikke mellom disse. Etter ekstrahering av vannløselige restproteiner fra hanskene, utfelles de med syre. Proteinene vaskes, slik at vannløselige interferenskilder fjernes, og løses opp på nytt i alkali. Løsningen reagerer med koppersalter og sure forbindelser av molybden og tungsten, slik at det dannes en blå farge. Proteininnholdet kan så bestemmes ved hjelp av et spektrofotometer, fargeintensiteten står i forhold til proteininnholdet. Fordi denne metoden bare måler totalt proteininnhold og ikke allergent proteininnhold, har standardiseringsorganene vært opptatt av å unngå uberettigede krav om ytelse. Derfor har de begrenset laveste tillatte etikettkrav til <50 µg/g i USA, og i EU ser det ut til å gjelde en uskrevet avtale blant hanskeleverandører og -brukere om <30 µg/g. Fordeler Lett å utføre Billig Ulemper Ingen differensiering mellom antigene og ikke-antigene proteiner Mulig interferens Begrenset følsomhet ELISA inhibition (Enzyme Linked Immuno-Sorbant Assay) Dette er amerikanske ASTMs testmetode for immunologiske målinger av antigent protein i naturgummilateks. Testmetoden skiller mellom antigene og ikke-antigene proteiner, men det er uenighet om relevansen av dette for allergifremkallende evne hos mennesker. Den vandige proteinekstraktløsningen blandes med et lateksspesifikt antistoff (IgG som tas fra kaninserum) og legges på en testplate som er immobilisert med lateksspesifikke antigener. Overflødig lateksspesifikt antistoff som ikke er bundet til det løselige lateksproteinet i prøveekstraktet, bindes til det immobiliserte antigenet. Etter ytterligere behandling med et sekundært antistoff, kan mengden antigent protein påvises ved hjelp av kolorimetri. Grensen for påvisning ved bruk av denne teknikken er 0,2 m/g Forsøk på å forbedre sensitiviteten ved å ta med et konsentrasjonstrinn har ikke lykkes hittil. Fordeler Mer sensitiv enn modifisert Lowry Skiller mellom antigent og ikke-antigent protein Ulemper Bruker kaninserum fremfor humant serum Måler antigene proteiner, allergent protein (tvilsom relevans)

9 FITkit Test Hevdes å være følgende: en sensitiv og nøyaktig immunologisk testmetode for påvisning av 4 spesifikke større lateksallergen-proteiner (Hev b1, Hev b3, Hev b5, Hev b 6.02). identifisere de fire spesifikke lateksallergenene som brukes i testen, som tidligere har blitt identifisert som klinisk relevante. Hev b5 og Hev b 6.02 er kjent for å overleve mange hanskeproduksjonsprosesser(5), Hev b1 og Hev b3 er de to viktigste lateksallergenene for pasienter med spina bifida(6). Ved en nylig studie(7) hadde 93 % av de lateksallergiske pasientene IgE for Hev b6.02, 57 % for Hev b5, 57 % for Hev b1 og 36 % for Hev b3. vise utmerket korrelasjon til allergenisiteten til hanskene målt med de IgE-baserte metodene som er tilgjengelig nå. Data vi kjenner til fra uavhengige laboratorier støtter imidlertid ikke nødvendigvis dette kravet. Informasjon om metoden Proteinene ekstraheres fra hanskene og kommer i kontakt med de individuelle, spesifikke antistoffene. Antistoffene er syntetisert og er monoklonale (spesifikke for hver av de fire lateksallergenene). Det foretas en direkte måling av det spesifikke allergenproteininnholdet for hanskene. Sensitivitetsnivåene for de fire allergenene er: Hev b1 = 0,05 µg/g Hev b3 = 0,05 µg/g Hev b5 = 0,025 µg/g Hev b6.02 = 0,025 µg/g. Fordi robustheten og reproduserbarheten ikke er påvist, er ikke dette en bransjeanerkjent test. Resultatene av denne testmetoden kan kun brukes i forskningsøyemed. En Round Robinstudie gjennomført av EUs hanskestandardkomité,tc205 WG3, klarte ikke å påvise reproduserbarhet(8). De konkluderte med at analysene så ut til å påvirkes av bufferne (bekreftet ved FitBiotech) og av kjemikalier uttrukket fra hanskene. Flere undersøkelser og resultater er nødvendig for å kunne godkjenne analysene for å måle allergener i industriprodukter. Derfor ble ikke metoden godkjent som en normativ standard i EN Fordeler Bra spesifisitet Hevdes enkel å gjennomføre Svært sensitiv Ulemper Krever utføring av 4 separate tester Måler kun 4 større allergener Testens robusthet er ennå ikke påvist Korrelasjon med IgE-baserte metoder er ikke generelt påvist En enkelt kilde til reagenser Kostnad for testsett Registrert varemerke for Quattromed Ltd, Estland RAST inhibition (Radioallergosorbant Test) Måler allergene proteiner Ligner ELISA-inhibisjon, med unntak av at serumet tas fra lateksfølsomme personer, slik at en får lateksspesifikke IgEantistoffer. Latekssensitive personer har tidligere fått bekreftet lateksallergi via prikktesting på hud. Det finnes 57 kjente antigene naturgummilateksproteiner, og mennesker kan være allergiske for (og danne antistoffer mot) forskjellige allergener. Derfor samles serumet fra allergene personer for å sikre at hele området av antistoffer dekkes. Testen er populasjonsspesifikk, noe som vil si at proteinene som mennesker er allergiske for, blir begrenset til de som de har vært eksponert for. Dette kan variere fra region til region. Dette er ikke en bransjeanerkjent standard testmetode, resultatene kan kun brukes til informasjon. Fordeler Svært sensitiv teknikk Svært sensitiv teknikk Bruker humant serum Ulemper Er populasjonsspesifikk Er populasjonsspesifikk serum Standardisert serum er ikke tilgjengelig og kan ikke tilberedes på reproduserbar måte Kostbar spesialistteknikk Ikke lett tilgjengelig Referanser 1.T. Palosuo, Identifying and quantifying natural rubber latex protein allergens. Endagskonferanse for European Rubber Journal, Amsterdam, februar Home > Plantae Magnoliopsida > Malpighiales > Hevea brasiliensis Sist oppdatert 7. mars Allergome-databasen, Søk etter Hevea Brasiliensis. Sist oppdatert april EN Engangshansker til medisinsk bruk Del 3: Krav til og prøving av biokompatibilitet, 2006, tillegg B 5.T. Palosuo et al.the major latex allergens Hev B 6.02 (hevein) and Hev B 5 are regularly detected in medical gloves with moderate or high allergen contents. J. Allergy Clin Immunol 2002, årg. 107, nr. 2: H.Y.Yeang et al.the 14.6 kd rubber elongation factor (Hev b 1) and 24 kd (Hev b 3) rubber particle protein are recognized by IgE from patients with spina bifida and latex allergy. J. Allergy Clin Immunol 1996; årg. 98, nr. 3: T. Palosuo et al. Recombinant allergen-based ELISA for the simultaneous detection of IgE to clinically relevant latex allergens. Plakatpresentasjon nr. 423; American Academy of Allergy Asthma and Immunology (AAAAI) årsmøte, Denver, USA 8. CEN TC205 WG3 Report of the Inter-laboratory experiment regarding the assessment of three testing methods dealing with the quantification of Natural Rubber Latex proteins and Allergens, Ikke utgitt rapport datert 29. september

10 10 Færre infeksjoner hvis alle bruker dobbelthansker AV LINE SIERT, JOURNALIST Den doble indikatorhansken øker sikkerheten for både pasienter og brukere. Bruken begynner også å bli mer utbredt blant danske leger, spesielt de yngre og de kvinnelige Over halvparten av operasjonssykepleierne bruker dobbel indikatorhanske ved større kirurgiske inngrep på gynekologisk-obstetrisk avdeling på Amtssygehuset i Herlev, Danmark. En mindre del av kirurgene gjør det, men hansken er i ferd med å bli mer utbredt, særlig blant de yngre og de kvinnelige legene. På gastro-enterologisk avdeling bruker alle dobbel indikatorhanske, både leger og sykepleiere. På urologisk avdeling brukes den også stadig mer. Det betyr at den doble indikatorhansken ikke lenger hovedsakelig brukes innenfor ortopedkirurgi, men i høy grad også tas i bruk innenfor den mer myke kirurgien. Hanskene øker sikkerheten for både brukerne og pasienten, sier operasjonssykepleier Line Agersbæk, gynekologisk-obstetrisk avdeling på Amtssygehuset i Herlev, der doble hansker har vært i bruk i drøyt et år. Inspirasjonen til å bruke den kom fra gastro-enterologisk avdeling, som avdelingen samarbeider med. Line Agersbæk Indicator-systemet Biogel Eclipse Indicator er et dobbelt hanskesystem i avproteinisert naturgummilateks med visuell fargeindikasjon ved punktering. Systemet består av to par sampakkede, sterile Biogel Eclipse operasjonshansker (1 par grønne innerhansker og 1 par halmfargede ytterhansker). Ved bytte av perforert/punktert ytterhanske skal innerhansken tørkes tørr med steril duk/håndkle for å forhindre falsk indikasjon på den nye ytterhansken. Biogel Eclipse skal alltid brukes som ny ytterhanske for å beholde funksjonen til det patenterte Indicator-systemet.

11 Vi har både enkle og doble hansker tilgjengelig. Mange leger, spesielt de eldre, vil bare bruke enkelthansker. Begrunnelsen er typisk, at de opplever at enkelthanskene gir større følsomhet i fingrene under operasjonen. Samtidig er ikke alle informert om mulighetene for valg mellom de forskjellige hansketypene, så de tar i en viss grad imot det de får. Jeg tror også at flere ville bruke indikatorhanske hvis de var bedre informert. Øker påvisningsfrekvensen både før og under operasjon Jeg bruker alltid dobbelthansker, fordi de gir større sikkerhet både for pasienten og for meg selv. Pasienten får ikke mine hudbakterier, og jeg kommer ikke i kontakt med pasientens blod. Vi oppdager hull i hansken som vi ellers ikke ville sett. Det gjelder både før operasjon, der det kan være hull i hansken delvis fra fabrikkens side, delvis oppstått ved innledende håndtering av operasjonsutstyret, og det gjelder under operasjonen, hvor det så blir mulighet for å bytte hansker under prosessen. Som regel er det sykepleieren som gjør kirurgen oppmerksom på et eventuelt hull i hansken. Men det kan vi bare gjøre hvis kirurgen bruker indikatorhansker. Ellers ser vi det sjelden. Et spørsmål om vane Ulempene ved dobbelthansker kan være at det oppleves som om fingerspissfølsomheten til en viss grad mangler, og at de er varmere å ha på. Men jeg synes fordelene oppveier de eventuelle ulempene, og jeg tror også at det i stor grad er et spørsmål om vane. Jeg tror ikke at brukere av enkelthansker overveier risikoen. Hvis de gjorde det, ville de bruke dobbelthansker. Jeg kan absolutt anbefale dobbelthansker til kolleger. Og det gjør jeg også, for vi snakker naturligvis om bruk av forskjellig utstyr. Jeg kan også undre meg over at legene ikke bruker dem i større utstrekning. De øker jo sikkerheten for alle parter. 11 Doble hansker er det eneste riktige AV LINE SIERT, JOURNALIST Det kan oppstå hull i hanskene under hver annen eller tredje operasjon. Og det oppdages sjelden ved bruk av enkelthansker. Doble hansker gir langt større sikkerhet "Jeg er ikke spesielt redd for smitte. HIV og hepatitt er tross alt ikke så utbredt i Danmark. Men det er jo en kjempefordel for pasienten at jeg sørger for å øke sikkerheten og hygienenivået ved å bruke doble hansker. Jeg ser det som det eneste riktige. Det sier lege Pernille Jensen, gynekologisk kirurg på gynekologisk-obstetrisk avdeling på Amtssygehuset i Herlev, Danmark. Jeg bruker doble hansker ved stort sett alle operasjoner. Det har jeg gjort siden de ble utviklet. Opprinnelig skjedde det på oppfordring fra sykepleierne. Det var mye fokus på at hanskene ofte gikk i stykker, og det er jo ofte fra sykepleierne at nytenkningen kommer. Sykepleierne på avdelingen er selv flinke til å bruke doble hansker mye. Det samme gjør også de yngre og de kvinnelige legene, mens mange av de litt eldre legene mener at bruk av dobbelthansker går ut over følsomheten for vev og instrumenter. Det er ikke min erfaring, og jeg tror det hovedsakelig har utgangspunkt i vaner. Jeg føler meg nesten naken hvis jeg ikke har to lag hansker på. Hanskebytte med det samme Fordelen er jo at en selv eller sykepleierne oppdager et eventuelt hull med det samme og kan bytte hanske umiddelbart. Og det oppstår ofte hull. Jeg har inntrykk av at det skjer ved så mye som hver annen eller tredje operasjon. Ved bruk av enkle hansker oppdages hullene ikke på langt nær så ofte, så sikkerheten økes vesentlig ved bruk av doble hansker. Kanskje tror ikke brukerne av enkle hansker at det oppstår hull. Men det gjør det. Og svært mange av dem oppdager ikke brukeren. Jeg tror ikke det er fordi jeg er spesielt klossete. Jeg opplever ingen vesentlige ulemper ved hanskene. Selvfølgelig blir hendene varme, men hendene blir varme uansett under en langvarig operasjon. Jeg kan absolutt anbefale systemet. Det er det eneste riktige. Pernille Jensen

12 En cas de non remise priére de returner a Box Niederaula Allemagne Deutsche Post Port payé Flensburg Allemagne Brief/Lettre Luftpost/Prioritaire Mölnlycke Health Care Postboks 6229 Etterstad NO-0603 Oslo Tel: Fax: MÖLNLYCK HEALTH CARE, 2007 SIKRE HENDER 2/07 2K PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY RONDO, GÖTEBORG 2007

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Designed around your hands.

Designed around your hands. Designed around your hands. Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Supreme+ Sikre i grepet Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Senso For særlig sensible områder Sempermed Syntegra

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013 KASUS 44 DIAGNOSE - BAKTERIELL SPONDYLITT Behandling kloxacillin 2 g x 4 iv (4 uker)+ aminoglykosid iv (2 uker) Indikasjon

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Cederroth First Aid Førstehjelp for øynene

Cederroth First Aid Førstehjelp for øynene Cederroth First Aid Førstehjelp for øynene Med riktig utrustning har du økt sjanse for å redde øynene Bevist å være mer effektiv enn koksaltløsning ved sprut av alkalier og syrer. De vanligste øyeskadene

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Medline International Norway AS Postboks 223 1372 Asker Tel. : +47 22 43 00 55 Fax: +47 22 43 00 56 cs.norway@medline.com

Medline International Norway AS Postboks 223 1372 Asker Tel. : +47 22 43 00 55 Fax: +47 22 43 00 56 cs.norway@medline.com Medline International Norway AS Postboks 223 1372 Asker Tel. : +47 22 43 00 55 Fax: +47 22 43 00 56 cs.norway@medline.com 2011 Medline er registrerte varemerker til Medline Industries, Inc. www.medline.com

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1 Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt

Detaljer

Avansert sugeteknikk. Komplett sugesett for profesjonell kirurgi

Avansert sugeteknikk. Komplett sugesett for profesjonell kirurgi Avansert sugeteknikk Komplett sugesett for profesjonell kirurgi Ingen fastsuging God flyt uten hindringer i suget Kontinuerlig høy sugekapasitet Atraumatisk suging Godt synlig Stabilt men fleksibelt Dette

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Utmerkede punksjonsegenskaper og mindre smerte Se den nye Vasofix Safety Fremragende ytelse med nytt utseende B. Braun har samlet kunnskap fra flere tiårs erfaring

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav BARRIER frakkesortiment Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav For den optimale balanse mellom beskyttelse og komfort Å velge riktig operasjonsfrakk er en balanse mellom

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking

PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010. Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH med fokus på overvåking av antibiotikabruk, Overvåkingsdagen 2010 Janne Møller-Stray Lege Avdeling for infeksjonsovervåking PIAH? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner Prevalensundersøkelser

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

SIKRE HENDER. En eneste person som ikke oppdages i forbindelse med smittespreding, kan spre MRSA til hundrevis av andre.

SIKRE HENDER. En eneste person som ikke oppdages i forbindelse med smittespreding, kan spre MRSA til hundrevis av andre. 3 2005 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING En eneste person som ikke oppdages i forbindelse med smittespreding, kan spre MRSA til hundrevis av andre. 2 Oversikt over fire forskjellige måter

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,

Detaljer

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype

Tabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2014 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer