Samfunnssikkerhet. Nr Foto: colourbox. Om klimatilpasning. Side 10 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnssikkerhet. Nr. 02-2009. Foto: colourbox. Om klimatilpasning. Side 10 15"

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Foto: colourbox Om klimatilpasning Side 10 15

2 2 Kalender Innhold Juni M T O T F L S Juni Skred- og vassdragsdagene 2009, Tromsø, NVE 12. Brannsjefkonferansen, Stavanger, Fylkesmannsmøte, Oslo September Øvelse Barents Rescue, Murmansk DLE-konferansen 2009, Gardermoen Tønsbergkonferansen om informasjonsberedskap 3 Nye Brannsikkerhet Stortingsmeldingen om brannsikkerhet Betre brannsikring av eldre bygg Fokus mot særskilte risikogrupper September M T O T F L S Klimatilpasning Nettportal om klimatilpasning Må komme båstenkinga til livs Vi veit nok til å handle Fylkesmannen krumtapp i klimarbeidet Ammoniakktanken på Herøya Kan vi få slippe nok en dommedag - kronikk Harald Hornmoen Vi snakker med Berit Reppesgård 22 Sikker utleie av båt 23 Kort og godt Nytt fra biblioteket Nytt fra Norden 24 Min sikkerhetshverdag: Terje M Wold Klimatilpasning Klimaendringene har skapt behov for tilpasning på mange samfunnsområder. Det viktigste tilpasningstiltaket er reduksjon i utslipp av klimagasser, men dette er ikke nok. En kombinasjon av reduksjoner i utslipp og andre tilpasningstiltak er nødvendig for å begrense skadevirkningene av global oppvarming. Konsekvensene av endret klima er godt beskrevet. På samfunnssikkerhetsområdet vil blant annet forhold som økt hyppighet av ekstremvær, hyppigere flommer, skred i områder som tidigere ikke var sett på som utsatte, flere skogbranner og havnivåstigning by på særlige utfordringer. Vi vet nok om hvilke endringer som venter oss til å handle. Norge står i utgangspunktet godt rustet i dette arbeidet, men vi må handle nå. Forebygging er billigere enn reparasjon. En kartlegging av hva klimaendringene betyr må g jennomføres innen alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivåer. Arbeidet er godt i gang og følges opp av Klimatilpasning Norge, som er en nasjonal satsning på tvers av departementene, under ledelse av Miljøverndepartementet. I kartleggingsarbeidet må man, ved siden av å vurdere hvordan endret klima vil innvirke på egen sektor, også se på virkningene av planlagte tiltak innen andre områder, og om det er tiltak som det er naturlig eller nødvendig å samarbeide med andre om g jennomføringen av. Jeg kan uten videre slutte meg til fylkesmann Oddvar Flæte som, i denne utgaven av Samfunnssikkerhet, nettopp understreker behovet for helhetstenking og samhandling i klimatilpasningsarbeidet. Tilpasningsarbeidet krever lokal tilnærming. Virkningene av endret klima kan ha store lokale variasjoner. Lokale analyser må derfor danne utgangspunkt for tilpasningsarbeidet på mange områder, blant annet sikring av eksisterende infrastruktur, bebyggelse og ved planlegging av nytt. Det kreves også langsiktighet, slik at man legger fremtidens utfordringer inn som planpremiss. Klimakonsekvenser må bli en integrert del av alle planprosesser, på linje med andre hensyn som allerede vektlegges. Kommunene er blant de viktigste aktørene i tilpasningsarbeidet, både som lokal plan- og reguleringsmyndighet, og ut fra at kommunenes hovedoppgave er å arbeide for innbyggernes ve og vel. Kommunene har også primæransvaret for å håndtere hendelser som inntreffer. Å ikke tenke klimatilpasning vil for en kommune være å lage ris til egen bak. Lovfesting av plikt til g jennomføring av ROS-analyser i forbindelse med utbyggingsplaner understreker dette ansvaret selv om det burde være unødvendig. Jon A. Lea

3 3 Nytt fra innerst til ytterst En ny utgave av lanseres medio juni. Nettstedet er nytt fra innerst til ytterst. Vi er godt fornøyd med å kunne tilby et nytt og moderne nettsted og håper at brukere, fagpersoner og privatpersoner, nå lettere finner frem til det innholdet de søker, sier kommunikasjonsdirektør Eva Honningsvåg. Det er g jort store endringer, først og fremst i struktur og design, men også mye av innholdet er nytt. Nye har en struktur som kombinerer ulike målgruppers behov med en faginndeling. På denne måten håper vi å tilfredsstille alle våre målgrupper i ett og samme nettsted. Det er lagt ned mye arbeid med å identifisere hvem som er brukere av nettstedet vårt og hva slags informasjon de etterspør. DSB har ansvaret for mange fagområder med flere ulike målgrupper, også innenfor hvert enkelt fagområde. Vi mener derfor at et nettsted med klare innganger til de ulike fagområdene er den beste løsningen for våre brukere. Samtidig forbedres tilbudet til privatpersoner som nå får sin egen inngang innen hvert enkelt fagområde, sier Honningsvåg. Foto: Trond Isaksen

4 Økt satsing på fore 4 Brannsikkerhet Målrettet satsing på forebyggende arbeid skal forhindre og redusere konsekvensene av branner. Det er reg jeringens hovedstrategi i den nye stortingsmeldingen om brannsikkerhet. De siste par årene har vi i Norge hatt det høyeste antallet omkomne i brann på nærmere 30 år. Denne utviklingen må vi snu, sier justisminister Knut Storberget. Reg jeringens nasjonale mål for brannvernarbeidet i årene fremover er færre omkomne i branner, mindre tap av materielle verdier, å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier, unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner og styrke beredskap og håndteringsevne. For å nå de forebyggende målene vil Reg jeringen i stortingsmeldingen om brannsikkerhet blant annet: Innføre plikt for brannvesenet til å føre tilsyn med eldre leilighetsbygg Gi strengere krav til røykvarslere og slokkeutstyr i boliger Fremme en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid Vurdere brannsikkerhetstiltak for særskilte risikogrupper eget utvalg Bedre sikring av kulturhistoriske verdier Følge opp Riksadvokatens spørsmål om brannetterforskning i politidistriktene Økt oppmerksomhet på forebyggende innsats vil aldri helt kunne avverge at branner og andre akutte Justisminister Knut Storberget: De siste par årene har vi i Norge hatt det høyeste antallet omkomne i brann på nærmere 30 år. Denne utviklingen må vi snu. hendelser inntreffer. Reg jeringen ønsker derfor også å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike hendelser. En vesentlig del av den forebyggende innsatsen vil derfor bli innrettet mot å redusere risikoen for og konsekvensene av boligbranner Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix Åtte av ti som omkommer i brann, dør i egen bolig. En vesentlig del av den forebyggende innsatsen vil derfor bli innrettet mot å redusere risikoen for og konsekvensene av boligbranner, sier Storberget. For å bedre brannsikkerheten i boliger vil kommunale brannvernmyndigheter få plikt til å føre tilsyn med eldre leilighetsbygg. Det vil bli innført strengere krav til røykvarslere i boliger og tydeligere krav til påbudt

5 Denne utviklingen må vi snu 5 byggende arbeid slokkeutstyr og tilleggsutstyr til bekjempelse av brann. Dagens ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll av brannsikkerheten i boliger skal g jennomgås. Det vil også bli utarbeidet en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid. Reg jeringen vil nedsette et utvalg som skal g jennomgå og vurdere brannsikkerheten for særskilte risikogrupper, deriblant eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, som bor i ordinære boliger og omsorgsboliger. Reg jeringens mål er å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Det vil bli vurdert om brannog eksplosjonsvernloven og kulturminneloven ivaretar brannsikkerheten i kulturhistoriske bygninger på en hensiktsmessig måte. I tillegg skal det legges til rette for å sikre uerstattelige arkiver, dokumenter og g jenstander mot brann. Branner i såkalt kritisk infrastruktur kan få store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Kabelbrannen på Oslo Sentralstasjon i 2007 var et eksempel på en slik hendelse. Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner er et tema som ble grundig behandlet i St.meld. nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet, som tidligere er behandlet i Stortinget. Justisdepartementet følger blant annet opp anbefalingene som fulgte i kjølvannet av hendelsen på Oslo Sentralstasjon, og det skal g jennomføres en øvelse for de relevante aktørene. Reg jeringen vektlegger i meldingen en videreutvikling og tilpasning av beredskaps- og håndteringsevnen på brannområdet. Som et ledd i dette, vil reg jeringen nedsette et utvalg som skal utrede det samlede kompetansebehovet i brannvesenet. I tillegg skal g jeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet g jennomgås. En rekke av tiltakene som er foreslått av arbeidsgruppen som i 2008 vurderte skogbrannberedskapen og den senere tids skogbranner, er allerede under oppfølging av Justisdepartementet. Reg jeringen arbeider for at samfunnet skal være best mulig forberedt til å håndtere alle typer hendelser, også de store og komplekse. Utvidelse og utvikling av ulike støttesystemer for redningsog beredskapssituasjoner vil derfor bli vurdert. Foto: Jan Ove Brakstad, Bergen Brannvesen

6 6 Branntryggleik Betre brannsikring Om kvelden 4. januar skjedde det som ingen trudde skulle skje. Omsorgssenteret med 26 bustader og 31 bebuarar i Høyanger sentrum stod plutseleg i lys loge. Brannen starta i ei leilegheit. Leilegheita blei kjapt utbrend, og brannen spreidde seg raskt utvendig og vidare til eit kaldt loft, det vil seie eit loft utan brannskilje. Rådet frå Høyanger kommune til andre er enkelt og klart: Sørg for å brannsikre kalde loft. Bygningen var oppført med kaldt loft, slik det den gongen var mogleg å g jere. Dersom loftet hadde vore brannsikra i etterhand, eller dersom bygningen hadde blitt oppført etter regelverket som g jeld i dag, ville brannen aldri fått det store omfanget som han g jorde, seier ordførar Kjartan Longva. Takka vere ein utruleg innsats frå brannvesenet, Sivilforsvaret, Røde Kors og mange andre frivillige, men også flaks, blei alle bebuarane redda ut utan alvorlege skadar, seier han. Når situasjonen blei så dramatisk som han blei, er ordføraren glad for at varslingsrutinane, evakueringa og beredskapen elles fungerte slik det skulle. Brannen var ein vekkjar og førte til at kommunen g jekk g jennom branntryggleiken ved andre kommunale bustader og institusjonar. Dei vurderer no sprinkling og betre varsling i omsorgsleilegheiter i tredje etasje ved Høyanger helsesenter. Vidare vurderer dei lause brannstigar som skal brukast saman med redningsselar, ved Høyanger Brannen i Høyanger Omsorgssenter var ein vekkjar og førte til at kommunen g jekk g jennom branntryggleiken ved andre kommunale bustader og institusjonar. Foto: Rune Sviggum, Ytre Sogn Avis/Scanpix

7 I løpet av kort tid visste vi kven som hadde mest behov for hjelp 7 av eldre bygg helsesenter, omsorgsbustadene og Kyrkjebø sjukeheim. Kommunen har også delt erfaringane med nabokommunen Gaular, som tok kontakt for å hauste lærdom og eventuelt setje i verk tiltak for å ikkje oppleve det same. Vi blei veldig overraska over at brannen fekk det store og dramatiske forløpet Høyanger Bustadstifting, eit heilått kommunalt selskap, vurderte i det store og heile branntryggleiken for omsorgssenteret som god. Vi blei veldig overraska over at brannen fekk det store og dramatiske forløpet. Det var ikkje i tankane våre. Det utenkjelege skjedde, seier styreleiar Ingebjørn Giil og driftssjef Terje Lillehauge. Høyanger kommune definerte for mange år sidan leilegheitene i omsorgssenteret, som låg i tilknyting til sjukeheimen, som særskilde brannobjekt med årlege tilsyn av brannvesenet. Alle merknader frå tilsyna er følgde opp. I tillegg til det som var lovpålagt, var det også g jort fleire andre beredskapsmessige og brannførebygg jande tiltak. Leilegheitene var for eksempel utstyrte med komfyrvakter frå hjelpemiddelsentralen for å redusere faren for tørrkoking og komfyrbrannar. Det var også utarbeidd ei oversikt over kva bebuarar som hadde behov for hjelp, og kva slags hjelp, i ein evakueringssituasjon. Denne oversikta blei svært nyttig. I løpet av kort tid visste vi kven som hadde mest behov for hjelp, seier Giil. Bebuarane har i utgangpunktet ansvar for sin eigen tryggleik, men kva slags ansvar har kommunen når han legg til rette og tilbyr omsorgsbustader? Kommunen har g jennom bustadstiftinga ansvar for det reint bygningstekniske og for plasseringa av bebuarane. Omgivnadene, kanskje særleg dei pårørande, meiner nok at kommunen har ansvar utover dette, seier brannsjef Arne Hauge. Folk oppfattar det slik at kommunen tek over det heile og fulle ansvaret når eit familiemedlem flyttar inn i ein kommunal omsorgsbustad. Dei ser ikkje forskjell på ein omsorgsbustad og ein sjukeheimsplass. Dermed får bebuarane ikkje alltid den same oppfølginga av dei pårørande som i den opphavlege bustaden sin, seier han. Det er eit dilemma kor langt kommunen og bustadselskapet kan gripe inn med tiltak overfor bebuarane. Installasjonen av komfyrvakter var eit slikt vanskeleg tiltak som vekte diskusjon, men heldigvis løyste det seg. Bruk av levande lys er generelt ei stor brannårsak. Driftssjef Terje Lillehauge i Høyanger Bustadstifting luftar no spørsmålet om det bør innførast forbod mot levande lys i kommunale omsorgsbustader. Vi må prøve å tenkje utradisjonelt med tiltak utover dei lovpålagde Eg ser at det er eit vanskeleg tema overfor bebuarane. Om vi ikkje går så langt som å innføre ein slik regel, er det viktig at vi har tenkt g jennom og drøfta dette. Vi må prøve å tenkje utradisjonelt med tiltak utover dei lovpålagde, seier han. Det kan for eksempel vere: risikoanalysar for ekstreme og unormale hendingar mobile rømmingsstigar krokar for rømmingsselar utanfor alle leilegheiter og verandaer mobile redningsselar Ordfører Kjartan Longva i Høyanger: Dersom bygningen hadde blitt oppført etter regelverket som g jeld i dag, ville brannen aldri fått det store omfanget som han g jorde. Det er slått fast at betongkonstruksjonane ikkje har teke skade etter brannen, og omsorgssenteret er no klart for g jenoppbygging. Bebuarane som har fått mellombelse bustader, vil alle som ein tilbake. Går alt etter planen, vil dei kunne feire jul i dei nye leilegheitene sine. Da vil bygningen sjølvsagt innfri alle krav i g jeldande lover og forskrifter og i tillegg vere bustadsprinkla. Kommunen vurderte også automatisk sløkkjeanlegg med vasståke, men kom til at bustadsprinkling med eigne røyr frå hovudinntaket for vatn til kvar enkelt leilegheit er den beste løysinga, sjølv om ho kan bli dyrare. Det finst ikkje noko regelverk for sløkkjeanlegg med tåke, så det var tryggare å velje bustadsprinkling. Det blei også vurdert som meir effektivt. Bustadsprinkling bruker meir vatn til sløkkinga, mens tåkesløkking gir mindre vasskadar. Også mange andre tiltak skal g jennomførast i det g jenoppbygde omsorgssenteret for eksempel steinplater på yttervegger, brannkledning under verandaer, fleire rømmingsvegar, sjølvlukkande dører inn til leilegheitene, røykdører i gangar og rømmingsvegar og sjølvsagt brannvegger på loftet. arvid.christensen@dsb.no Foto: Arvid Christensen, DSB Foto: Bergen Brannvesen

8 8 Brannsikkerhet Fokus mot særskilte risikogrupper Foto: MSB Den tunge brannvernsatsingen i Norge har mange år har vært konsentrert om bygninger hvor mange personer kan omkomme ved en brann, for eksempel institusjoner og overnattings steder. Nå er fokus mer rettet mot boliger med særskilte risikogrupper, for eksempel beboere over 65 år eller og beboere med pleie- og omsorgsbehov. Her er det g jort mye bra arbeid i kommunene de siste årene. Likevel g jenstår mye. Derfor er det viktig at trykket opprettholdes og nye tiltak iverksettes. Samtidig med at leveralderen øker, bor eldre nå lengre i egen bolig framfor i institusjon. Dette g jenspeiles i statistikkene over brannomkomne. Eldre er klart overrepresentert, sier avdelingsleder Kari Jensen i DSB. Personer over 70 år utg jør elleve prosent av befolkningen, men utg jør over en tredjedel av de som omkommer i brann. Dødshyppigheten ved boligbranner hos personer over 70 år er fire og en halv gang høyere enn hos øvrig befolkning. Andelen eldre som bor i egen bolig, omsorgsbolig eller i opprinnelig hjem, vil øke i årene som kommer. Det er en utfordring for brannsikkerheten, sier Jensen. Det vil bli satt fokus på hvor skjæringspunktet mellom privat og offentlig ansvar går I utgangspunkt er det huseier/beboer som har ansvar for egen brannsikkerhet enten det er i sin opprinnelige bolig eller i omsorgsbolig. I Stortingsmeldingen om brannsikkerhet bebudes det nærmere utredning om ansvarsforholdene, spesielt i forhold til at ikke alle eldre fullt kan ivareta egen brannsikkerhet. Det vil bli satt fokus på hvor skjæringspunktet mellom privat og offentlig ansvar går. Dette kan være et ømtålig og vanskelig tema. Hvor langt kan, og skal, offentlige myndigheter kunne iverksette tiltak overfor privatpersoner? Dette blir det interessant å få klarlagt, om det vil gi grunnlag for ny lovgivning, eller på annet vis legge til rette for andre ikke lovpålagte tiltak, sier Kari Jensen. Hun mener at brann og brannsikkerhet er ikke en sak for brannvernmyndighetene alene. Det er nødvendig med enda tettere samarbeid og samspill mellom offentlige og private aktører, for eksempel helsetjenesten, frivillige organisasjoner og forsikrings bransjen. Kommer hjemmetjenesten over forhold som klart utg jør en konkret risiko, bør den melde ifra I tillegg til fysiske tiltak er informasjon og kommunikasjon avg jørende for å kunne lykkes. Ansatte i hjemmetjenesten er ofte de som har mest og best kontakt med hjemmeboende eldre. Hjemmetjenesten skal ikke på noen måte overta ansvaret for brannsikkerheten, men kan snakke med beboerne, observere og g jøre beboerne oppmerksomme på enkle brannsikringstiltak, som for eksempel skjøteledninger, tildekkete varmeovner osv. Kommer hjemmetjenesten over forhold som klart utg jør en konkret risiko, bør den melde ifra. I mange kommuner, store og mindre, er hjemmetjenesten allerede engasjert i slikt arbeid. Karmøy kommune har for eksempel de tre-fire siste år g jennomført flere tiltak. I 2007 fikk over 1000 bru- kere av hjemmetjenesten tilbud om brannforebyggende sikkerhetssjekk. To av tre takket ja. De øvrige takket nei eller ønsket at pårørende skulle utføre sjekken. I samarbeid med brannvesenet, startet Oslo kommune i 2007 et undervisningsopplegg hvor de ansatte i hjemmetjenesten blant annet forplikter seg til en gang i året å sjekke brannsikkerheten hos hjemmeboende eldre. Etter dette har over 100 kommuner/brannvesen deltatt i eldreprosjektet til Norsk Brannbefalsforbund. Gjensidigestiftelsen har stilt 2,7 millioner kroner til rådighet for prosjektet. Kommuner hvor

9 Vi ser g jerne at hjelpemiddelsentralene kan tilby slike slokkesystemer 9 hjemmetjenesten foretar årlig gratis sjekk av brannsikkerheten hos eldre, kan blant annet søke om midler til innkjøp av røykvarslere og batterier. En kartlegging i 2003 viste at åtte av ti kommunale boliger tilrettelagt for personer med pleie- og omsorgsbehov, ikke hadde tilfredsstillende brannsikkerhet. En tilsvarende kartlegging i 2005 viste en klar en klar bedring, men fortsatt manglet nesten halvparten av boligene tilfredsstillende brannsikkerhet. Det er ikke g jort ytterligere kartlegginger, men vi har et klart inntrykk av forholdene er blitt ytterligere forbedret. Mange kommuner har vedtatt og iverksatt nye brannsikringstiltak, i første rekke automatiske slokkeanlegg i omsorgsboligene. Her er det g jort mye godt arbeid i kommunene, sier Kari Jensen. I den nye plan- og bygningsloven kommer det trolig krav om permanente automatiske slokkeanlegg i alle nye omsorgsboliger. Vi ser fram til at samme krav også skal bli g jort g jeldende overfor eksisterende omsorgsboliger. Det er nok fortsatt et stykke dit, men vi ser er også kommuner g jennomfører dette på frivillig basis, sier hun og bruker Bergen og Lom som gode eksempler. Alternativt finnes det enkle og mobile automatiske slokkesystemer. Vi ser g jerne at hjelpemiddelsentralene kan tilby slike slokkesystemer. Dette er anlegg som er enkle å montere. Hvis nye beboere, ved beboerskifte ikke har samme behov, eller ikke ønsker slokkeanlegget, kan det med letthet flyttes et annet sted, sier Kari Jensen. arvid.christensen@dsb.no Illustrasjonsfoto: Jan Erik Skaug, Fredriksstad Blad

10 10 Klimatilpasning FAKTA Nettportalen byr på mange gode eksempler fra de kommunene som har startet med klimatilpasning. Man vil også kunne gå direkte til offentlige etaters og direktoraters nettsider for å finne informasjon om deres arbeid med klimatilpasning. I tillegg presenteres aktuelle nyheter fra forskningen. Klimaendringene vil arte seg på landet eller i byen, i nord eller i sør. Derfor er portalen delt inn i fylker hvor man kan finne informasjon som er spesielt aktuell i denne landsdelen. Portalen er i første omgang utviklet med tanke på samfunnsplanleggere og beslutningstakere i kommuner og fylker, men vil være nyttig for alle. Det er lagt vekt på at informasjonen skal være lett tilg jengelig og interessant for alle som er opptatt av hva klimaendringene vil bety for det norske samfunnet. Nettportalen er del av den nasjonale satsingen på klimatilpasning i Norge. Satsingen koordineres av en tverrdepartemental gruppe bestående av 13 departementer. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet. Det praktiske samordningsarbeidet er lagt til et sekretariat i DSB, som også har ansvaret for driften av nettportalen. Ny nettportal med samordnet informasjon Faren for flom og skred øker når klimaet endrer seg. Det må kommunene ta hensyn til når de planlegger veier, bygg og anlegg. Nettportalen «Klimatilpasning Norge» på reg jeringens hjemmeside gir samordnet og tilrettelagt informasjon om klimatilpasning til kommuner, bedrifter og andre som har behov for det. Uansett hvor godt vi lykkes med utslippskutt vil klimaet endre seg mye dette århundret. Dette får praktiske konsekvenser også i Norge. Det er derfor viktig at alle skaffer seg informasjon og kunnskap om dette, sier direktør Jon A. Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Klimatilpasning Norge For oss er det viktig at de som har et ansvar innenfor samfunnssikkerhet, som kommuner og virksomheter, tar dette ansvaret. Den nye planloven stiller krav om at man skal ta hensyn til framtidige klimaendringer i arealplanleggingen. Da må de som arbeider med dette lokalt og regionalt settes i stand til å ta dette ansvaret. I følge undersøkelser vi har g jort, er kunnskaps- og informasjonsbehovet stort. Vi håper at nettportalen blir en viktig kanal for brukerne som kan dekke dette behovet. Portalen har samlet mye av den tilg jengelige informasjonen som staten, forskningen og enkeltkommuner per i dag har om klimatilpasning, sier Lea. guro.andersen@dsb.no

11 11 Må kome båstenkinga til livs Heilskapstenking og samhandling på tvers av sektorar kan bli det mest krevjande ved klimatilpassingsarbeidet i Noreg. Her i landet er det tradisjonelt mykje båstenking. Vi må bli flinkare til å tenkje på tvers, seier fylkesmann Oddvar Flæte i Sogn og Fjordane. Han leier det reg jeringsoppnemnde utvalet som skal sjå på konsekvensane av klimaendringane og korleis vi best mogleg kan førebu samfunnet på eit anna klima i framtida. Han peiker på at alle internasjonale rapportar om klimatilpassing understrekar kor viktig det er å tenkje tverrsektorielt. Evna vår til å sjå kva som er best for samfunnet som heilskap, og ikkje kva som er best for dei enkelte sektorane, vil vere avg jerande for i kor stor grad vi lykkast, seier Flæte. Alt vi g jer, bør ha eit perspektiv på år. Vedtak og tiltak som isolert sett kan vere bra for éin sektor, kan få negative konsekvensar for andre sektorar. Derfor er vi nøydde til å sjå alt i samanheng. Det g jeld på så vel sentralt og regionalt som lokalt (kommunalt) nivå, meiner han. Les meir på neste side

12 12 Klimatilpassing Foto: Arvid Christensen, DSB Fylkesmann Flæte meiner at Noreg, med ein god økonomi og ein god offentleg sektor, er betre rusta enn dei fleste land til å møte klimaendringane og best mogleg tilpasse seg. Han understrekar likevel at det ikkje berre er eit spørsmål om kva vi ønskjer, men kva vi må. Vi veit nok til å handle Det er ikkje noko nytt at klimaet endrar seg. Det har alltid skjedd naturlege klimaendringar. Det nye er dei menneske skapte endringane. Dei påskundar utviklinga ytterlegare. Fylkesmann Oddvar Flæte, som leier det reg jeringsoppnemnde klima tilpassingsutvalet, er ikkje så opp teken av å diskutere kva som er naturlege endringar, og kva som er skapt av menneske. Klimaet endrar seg, uansett årsak. Det er det vi må halde oss til. Vi må sjå på konsekvensane og tilpasse oss. Endringane skjer gradvis og i aukande tempo. Dei vil ramme folk flest, kanskje tidlegare enn mange trur. Det er rett nok ein del usikkerheit om korleis og kvar endringane vil ramme Noreg, men vi veit nok til å handle. Det er ikkje nok å sjå på kva som vil skje i Vi må g jere noko før den tid, seier Oddvar Flæte. Lovforslaget frå reg jeringa om kommunal beredskapsplikt kan bli ei stor utfordring for mange kommunar. Rasjonaliseringa dei siste åra har tappa kommunane for mykje beredskapskompetanse. Det meste er konsentrert om drift. Det kan få betydning for klimatilpassingsarbeidet, seier han. Flæte meiner at mange kommunar, særleg dei små, ikkje har eigne ressursar til å utarbeide gode nok sårbarheits- og risikoanalysar (ROS) i samband med arealplanlegginga. Det er viktig at kommunane ikkje berre legg til grunn kunnskap om historiske forhold, men tek høgde for konsekvensane av klimaendringane. Ser du for deg færre og større kommunar for å møte klimatruslane?

13 For dei nærmaste 50 åra er det praktisk talt inga ueinigheit her i landet 13 Det er eit politisk spørsmål som eg ikkje kan kommentere. På kort sikt er nok svaret heller regionalt samarbeid mellom kommunar som ikkje maktar å g jere jobben aleine. For fylkesmennene, som har tilsynet med at kommunane g jer dei pålagde oppgåvene sine, er dette greitt. Men for kommunane kan det reint demokratisk bli krevjande. For dei nærmaste 50 åra er det praktisk talt inga ueinigheit her i landet. I tillegg til det vitskaplege og kva forskarane seier, er det også viktig å skaffe lokal kunnskap ved å snakke med folk frå ulike sektorar og landsdelar. Heile tida må vi ha det tverrsektorielle for auget kva som er best for samfunnet som heilskap. Foto: colourbox Kva meiner du med det? Interkommunale samarbeidsløysingar har ofte ei anna styringsform enn kommunane og kan kortslutte den folkevalde styringa. Flæte sitt eige fylke, Sogn og Fjordane, er på mange måtar sårbare for klimaverknader og eit endra klima vil kunne merkast svært godt. Kommunane er derfor allereie varsla om at Fylkesmannen vil bruke motsegnsretten, dersom kommunane ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til klimatilpassinga i ROSanalysane sine. Havnivåstiginga får konsekvensar for arealdisponeringa og infrastrukturen i mange lokalsamfunn. Det er også DSB opptekne av, seier Flæte og kjem inn på direktoratet: Mange av oss som har besøkt DSB, er overraska over kor nær sjøen bygget ligg. Det kan vere interessant å høyre korleis direktoratet stiller seg til den forventa havnivåstiginga og til å ta dei same omsyna som DSB meiner alle andre må g jere. I løpet av første halvår vil klimatilpassingsutvalet få ein oppdatert rapport med detaljerte opplysningar ned på region-/områdenivå om klimaverknader som havnivåstiging og temperaturauke. Rapporten vil utg jere det første fundamentet i arbeidet til utvalet. Det neste er å sjå på konsekvensane for folk og samfunn på grunnlag mellom anna av ein ny forskingsrapport. Vi veit likevel at berre tilsynelatande små aukingar i g jennomsnittstemperaturen kan få store konsekvensar for naturen og dermed for dyre- og plantelivet. Nokre artar kan kome til å forsvinne heilt, mens nye kjem til. Forskarane er likevel ikkje alltid einige om kva som vil skje, og kva som bør g jerast? Korleis skal dette forankrast blant politikarar og folk flest? Det store politiske fleirtalet har teke klimatrusselen inn over seg. Sjølv om det kan vere litt ulikt syn på årsakene, er det ei felles oppfatning av behovet for tiltak. Det vil koste både økonomisk og på andre måtar. Viss vi ikkje g jer noko, blir rekninga berre enda høgare for alle. Midt oppi alt dette meiner Oddvar Flæte at vi også skal vere opne for at klimaendringane kan ha positive effektar. Betyr for eksempel utsiktene til eit våtare klima at vasskrafta kan nyttast ut på ein betre måte, fordi det blir tilgang på meir vatn? Sverige har faktisk rekna på det og kome til at meir nedbør kan gi slike moglegheiter. Flæte har ikkje noka oppfatning av om dette vil vere haldbart i røynda, og om det eventuelt også kan bli ein gevinst for Noreg, men uansett opnar det ein del interessante perspektiv. Han meiner at Noreg, med ein god økonomi og ein god offentleg sektor, er betre rusta enn dei fleste land til å møte klimaendringane og best mogleg tilpasse seg. Han understrekar likevel at det ikkje berre er eit spørsmål om kva vi ønskjer, men kva vi må. Kva betydning kan ein internasjonal klimaavtale få? Sjølv om utvalet skal arbeide med klimatilpassing, må det ikkje vere tvil om at reduksjon av klimagassutslepp er det aller viktigaste, men klimaendringane kjenner ingen grenser. Uavhengig av kva Noreg g jer nasjonalt, uansett kor mykje vi reduserer dei klimaskadelege utsleppa våre, er utviklinga komen så langt at vi må tilpasse oss. Blir landa ikkje einige om ein avtale, aukar presset og behovet for nasjonale tilpassingstiltak ytterlegare. Klimaendringane skjer ikkje plutseleg over natta. Dei skjer gradvis. Har vi dårleg tid? Nasjonalt ser vi allereie resultat i form av issmelting. Isbreane er blitt mindre. Framleis er det variasjonar frå år til år, men sett over tid er det ikkje tvil om kva som skjer. Klimaendringane skjer ikkje plutseleg over natta. Dei skjer gradvis. Derfor burde vi eigentleg starta opp for fullt for lenge sidan, men Noreg er no godt i gang. No g jeld det å halde oppe trykket og intensiteten. Vi veit allereie at vi har ein del utsette samfunn. Det er ikkje utan grunn at samiske forhold er ein del av utvalets arbeid. Ei g jennomsnittleg temperaturstiging på totre grader, kan gi store konsekvensar for livsgrunnlaget i reindriftsnæringa og dermed den samiske kultur. Havnivåstigingane vil få konsekvensar, men i varierande grad, langs heile kysten. Er det nødvendig med skremsler for å vekkje og engasjere folk? Nei, men folk flest forventar at myndigheitene tek styringa og set i verk tiltak. Folk vil kanskje ikkje utan vidare applaudere tiltak som rammar dei personleg, men eg trur det likevel er ei aukande forståing for at samfunnet må g jere noko. Og tiltaka må sjåast i samanheng ut frå kva som totalt sett er best for samfunnet, seier Oddvar Flæte. arvid.christensen@dsb.no

14 14 Fylkesmannens klimaarbeid Krumtapp i klimaarbeidet Fylkesmannen (FM) er regional sektormyndigheit og samordnar av statlege aktivitetar retta mot kommunane. Derfor er Fylkesmannen ein viktig aktør i arbeidet med nasjonal klimapolitikk. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er fagmyndigheit for beredskapsarbeidet til Fylkesmannen. I samarbeid med Statens forureiningstilsyn (SFT) og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmennene har DSB utarbeidd ein rapport som tydelegg jer klimaarbeidet til Fylkesmannen. Det er Fylkesmannen sin jobb å formidle nasjonal politikk til kommunane, seier direktør i DSB Jon A. Lea, som meiner kommunane på mange måtar er viktige i arbeidet med klimatilpassing. Reg jeringa sitt arbeid med klimapolitikk må setjast i verk i kommunane; staten legg føringar og premissar som skal g jennomførast lokalt. Kommunesektoren speler derfor ei avg jerande rolle i klimaarbeidet, og Fylkesmannen er bindeleddet mellom kommunane og staten. Gjennom fylkesmannsinstruksen har FM ei regional samordningsrolle, og Fylkesmannen skal bidra til at nasjonal politikk blir omsett til lokale mål og tiltak. Klimaendringane gir truleg eit varmare og våtare klima med hyppigare ekstremvêr. Det fører til store konsekvensar for både miljø og samfunn. Direktøren i DSB meiner at kommunane har det apparatet som trengst. Han understrekar likevel at alle kan bli betre, og at det er ei viktig oppgåve for mellom anna Fylkesmannen å støtte kommunane i tilpassingsarbeidet. Norske kommunar g jer g jennomgåande ein god jobb med samfunnstryggleik, også når det g jeld klimautfordringane, synest Lea. Men, legg han til, det er enda viktigare å vere føre var enn tidlegare. Ikkje fordi klimatruslane er verre eller skumlare, men fordi konsekvensane er større. Det vi tidlegare omtalte som 100-årsflaum, kan om kort tid vere 10-årsflaum Det vi tidlegare omtalte som 100-årsflaum, kan om kort tid vere 10-årsflaum, forklarer Lea. Naturen skiftar karakter, vêret blir annleis det gir nye problemstillingar som må løysast lokalt. Det same g jeld kritisk infrastruktur. Infrastrukturen er den same som tidlegare, men det er meir kritisk dersom han fell bort, fordi samfunnet er så mykje meir avhengig av straum og IKT. g jennom å følg je opp korleis kommunane etterlever nye krav, seier Lea. Det er sannsynleg at risiko- og sårbarheitsanalysar kjem til å avdekkje tidlegare uoppdaga risikoar. Det kan for eksempel vise seg ved nye ROS-analysar at eit bustadområde er skredutsett. DSB-direktøren meiner at ein ikkje kan eller skal halde tilbake slike «avsløringar». Foto: NVE Rapporten «Fylkesmannens klimaarbeid» tek for seg ulike utfordringar i verksemda til Fylkesmannen. Ein spenningsdimensjon er avveginga mellom omsynet til lokalt sjølvstyre og lokale prioriteringar på den eine sida og krav og forventningar som følg je av nasjonal politikk på den andre sida. Fylkesmannen skal berre sjå etter at nasjonale omsyn og krav blir følgde opp, poengterer Lea. Dersom kommunane ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til klimautfordringane i planarbeidet sitt, kan Fylkesmannen fremme motsegn. Fylkesmannen må sikre at avvegingane mellom ulike interesser er forankra i statlege styringssignal. For å styrkje beredskapen på lokalt nivå har reg jeringa føreslått å innføre kommunal beredskapsplikt. Kommunane har i dag lovpålagde krav til beredskap på ulike sektorområde, men det ligg ikkje føre nokon krav som pålegg kommunane å sjå heile beredskapsarbeidet i samanheng, fortel Jon Lea. Det betyr at kommunane skal g jennomføre overgripande risikoog sårbarheitsanalysar (ROS) for å kartlegg je fareforhold, og at ROS-analysen skal legg jast til grunn for arbeidet kommunen g jer med samfunnstryggleik og beredskap. I tillegg blir kravet til ROS-analysar ved arealplanlegging styrkt plan- og bygningslova. Begge desse endringane g jer at Fylkesmannen vil få ei enda tydelegare rolle i arbeidet med klimapolitikk

15 Fylkesmannen skal bidra til at nasjonal politikk blir omsett til lokale mål og tiltak 15 Folk både ønskjer, treng og har krav på mest mogleg fakta, slår Jon Lea fast. Kommunar og andre myndigheiter skal g jere befolkninga merksam på ulike risikoar, slik at kvar og ein har tenkt g jennom og er førebudd på kva som kan skje i nærområdet sitt. Dei fleste område har eit innslag av fare stor eller liten. Kunnskap om risikoar set kommunen i stand til for eksempel å sikre utsette område, forby bygging og ikkje minst informere innbygg jarane om ulike forholdsreglar dei bør ta. Det å kjenne til risikoar og farar er ikkje skummelt, det er nyttig, seier han. Fylkesmannen (FM) si rolle overfor kommunane blir tydelegg jord i rapporten «Fylkesmannens klimaarbeid», som går ut til alle FM-embeta i desse dagar. Jon Lea meiner det er fundamentalt viktig at FM har tydelege rammer for arbeidet sitt, og håper at utgreiinga også vil lette kommunikasjonen mellom FM og kommunane. Fylkesmannen skal passe på og hjelpe kommunane, forklarer Lea. Fylkesmannen har kompetanse innan, og er kontrollinstans, på mange område. Embetet fører tilsyn, har kontrollar, sjekkar vedtak, g jennomgår planar og anna. Mange av oppgåvene dreier seg om førebygging og styrking av samfunnstryggleiken, og FMs arbeid med klimatilpassing er eit godt eksempel på kor viktig det er å drive førebygging. Det å førebygg je betyr ikkje at vi unngår uønskte hendingar, men kan bidra til at samfunnet er godt nok førebudd til å handtere for eksempel naturskapte hendingar. Eller at risiko- og sårbarheitsanalysane i kommunane gir kunnskap som for eksempel fører til bygg jeforbod i utsette område. Eit trygt og robust samfunn der alle tek ansvar, er DSBs visjon. Kommunane er alfa og omega i arbeidet for å bli robuste lokalt, meiner Lea. eva.ulland@dsb.no Kunnskap om risikoar set kommunen i stand til for eksempel å sikre utsette område, forby bygging og ikkje minst informere innbygg jarane om ulike forholdsreglar dei bør ta, seier direktør Jon A. Lea. Foto: Bjørn Rørslett NN/Samfoto

16 16 Ammoniakktanken på Herøya Lav sannsynlighet Det hadde gått 30 år siden ammoniakktanken på Herøya sist ble tømt og inspisert innvendig. Ingen kunne med hundre prosent sikkerhet hevde at den var i fullkommen stand. Konsekvensene ved en kollaps av tanken kunne være fatal for befolkningen i områdene rundt. Derfor fant mange det utilstrekkelig at tekniske beregninger og erfaring fra liknende tanker viste at sannsynligheten for en ulykke var svært lav. Foto: Yara

17 Vi har sterkt behov for gode relasjoner med naboer og myndigheter 17 var ikke nok På Herøya i Porsgrunn ruver ammoniakktanken på seksti tusen kubikkmeter. Økende usikkerhet i lokalmiljøet førte til at Yara valgte å tømme og inspisere tanken innvendig sist vinter. Selv mente virksomheten at en slik inspeksjon ut fra sikkerhetsmessige vurderinger var unødvendig, men behovet for å skape ro og tillit var utslagsgivende for beslutningen. Dette har vært en krevende sak, vedgår direktør Jan-Petter Fossum ved Yara Porsgrunn. Vi har hatt dialog med myndighetene om vår filosofi for inspeksjon av tanken, og alle pålegg og etablerte rutiner for kontroll er fulgt. Likevel har ikke det vært nok til å skape ro hos våre nærmeste omgivelser. Ammoniakktanken ble oppført i Den indre tanken inneholder store mengder ammoniakk, selv om den aldri er helt full. Utenpå er det et 70 centimeters mellomrom før den ytre tanken omslutter den indre. På utsiden er det en fangdam for oppsamling dersom det skulle skje en lekkasje. Yara anser derfor at det er tre barrierer som vil redusere konsekvensene ved et eventuelt havari av tanken. I 1979 ble den indre tanken inspisert. Siden den gangen har ikke ammoniakktanken vært åpnet, men ytre tank har jevnlig blitt inspisert. Dermed er det stilt spørsmål ved tilstanden til indre tank. I tillegg har det vært bekymring hos både befolkning og i enkelte fagmiljøer om hvorvidt den ytre tanken ville briste eller bære ved et even tuelt brudd på den indre. Spesielt er det påpekt mulige svakheter i tilknytning til utløpsrøret. Vi har sterkt behov for gode relasjoner med naboer og myndigheter. Denne saken har ulmet lenge, men ble etter hvert slått stort opp i mediene. Da kom det frem en uro i lokalsamfunnet for å ha en stor ammoniakk tank som ikke har vært åpnet på 30 år, i nabolaget. Det har jeg forståelse for. Jeg er fortsatt trygg på at den filosofi vi hadde for inspeksjon av denne type tanker ikke var feil. Men det å skape ro og tillit ble utslagsgivende. Derfor erkjente vi at det beste ville være å tømme tanken og g jennomføre en innvendig inspeksjon, sier Fossum. Myndighetene har fulgt opp tanken g jennom tilsyn og på annen måte siden den ble oppført i I 2004 g jorde Yara DSB oppmerksom på at enkeltpersoner ved Hydros Forskningssenter på Herøya stilte seg svært tvilende til den inspeksjonspraksis som var etablert. Denne informasjonen tok vi svært alvorlig og besluttet å gå i dybden for å bidra til å finne en løsning knyttet til usikkerheten om tankens tilstand, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det ble g jennomført nye tilsyn og møter med både Yara og de som var skeptiske til praksisen. DSB påla blant annet Yara å bruke et uavhengig tredjepartsorgan for å verifisere inspeksjonsmetoden. Det er naturlig at en myndighet og en virksomhet har noe ulikt ståsted og faglige vurderinger, men jeg opplever at vi hadde en god prosess og at begge parter var innstilt på å finne gode løsninger, sier Tandberg. Internkontroll er et bærende prinsipp i norsk industrisikkerhet. Det innebærer krav til virksomhetene om å arbeide systematisk med risikovurderinger, vedlikehold og kompetanse. Ansvaret for sikkerheten er tydelig plassert hos virksomhetene, som har spesialkompetanse på for eksempel de stoffene som håndteres med tilhørende prosesser og utstyr. Myndighetenes oppgave er å drive systematisk tilsyn basert på den risikoen virksomhetene representerer, og foreta verifikasjoner på stikkprøvebasis. Som utgangspunkt forutsetter myndighetene at virksomhetene forholder seg til regelverkets krav, men har en rekke sanksjonsmuligheter ved brudd. Når mediene skal finne sine tabloide vinklinger, blir det enkelte ganger fremstilt som om virksomhetene tar lett på sikkerheten mens myndighetene sitter passive og ser på. Vår oppfatning er at det generelt er høy bevissthet om sikkerhet i industrien i Norge. Internkontroll har vært praksis i flere tiår og bidrar til ansvarligg jøring av virksomhetene og til effektiv og målrettet ressursbruk hos myndighetene. Yaras internkontroll har fungert, og vi har fulgt det opp på en god måte. Selv om vi var tydelige på vår anbefaling, fant vi det aldri nødvendig å pålegge Yara å foreta en innvendig inspeksjon. Men jeg legger ikke skjul på at vi er tilfreds med løsningen som ble valgt. Verken myndigheter, virksomhet eller lokalbefolkning er tjent med å leve med en slik usikkerhet, sier Tandberg. Yara valgte en linje med full åpenhet om prosessen. De har arrangert to folkemøter, både før åpning og etter åpning og inspeksjon for å presentere resultatene. Ved den innvendige inspeksjonen ble det brukt både magnetpulver og ultralyd, og man fikk testet ut en robotinspeksjonsmetode. Det ble ikke funnet sprekker, men kun mindre riss som følge av sveisemetoden man benyttet i Rissene var mindre enn en millimeter dype, og forsvant ved lett sliping, uten at det var nødvendig med ytterligere reparasjoner. Det er nå innstallert nye utløpsrør med nedsenkbare pum per. Disse går over taket på tanken, i stedet for g jen nom tankveggen, noe som tidligere var et svakt punkt. For oss har dette vært en lærerik prosess. Først og fremst har vi fått bekreftet hvor viktig det er med en god dialog med naboer og myndigheter. Vi har fått bekreftet at tanken er uten skader og feil. I tillegg har vi kommet langt i å utvikle en robotinspeksjonsmetode. I det videre arbeid opprettholder vi våre rutiner for drift og vedlikehold, men vi har ikke konkludert når det g jelder tidspunkt for neste innvendige inspeksjon, sier Fossum. tore.kamfjord@dsb.no

18 18 >>> kronikk Kan vi få slippe nok en dommedag? Foto: Tomas Rolland, HiO Det er vanlig å beskylde journalister for å skape dommedagsfores tillinger når risikoer omtales i mediene. Men også forskere og myndigheter har ansvar for å informere om risikoer, slik at de ikke skaper unødvendig frykt blant folk. Av Harald Hornmoen, førsteamanuensis i journalistikk, bibliotek og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. «Skrekkscenario: 40 prosent borte fra jobben», « døde av svineinfluensa», «Hele menneskeheten trues ved en pandemi», «Nordmenn kommer til å dø». Slik lyder noen av oppslagene i norsk presse like etter påvisningen av den mye omtalte «svineinfluensaen». Akkompagnert av nærmest science fiction-dramatiske bilder av munnbindtildekkede meksikanere i morgenrushet eller av myndigheter med bekymrede ansiktsrynker. I blogger kan man noen dager senere lese foruten bekymringsmeldinger flere uttrykk for at folk synes at mediene blåser opp saken og skaper unødig frykt. Dessuten slipper pressen til kritiske fagfolk som mener at medienes fremstilling av svineinfluensaen er helt ute av proporsjoner i forhold til andre sykdommer og farer. Slike reaksjoner uttrykker en fornuftig skepsis til den formen risikodekningen i mediene kan anta. Samtidig viser de hvordan mediene over tid kan virke selvkorrigerende i forhold til sine egne alarmistiske oppslag. Likevel: Går det ikke an å informere på en annen måte fra det øyeblikket noe oppfattes som en reel risiko? Uten å ty til en «skrekk og frykt» retorikk som er mer egnet til å skape engstelse eller likegyldighet enn til å stimulere til å handle på en måte som står i forhold til trusselen? Nei, vil nok mange kategorisk slå fast, med henvisning til hvordan journalister arbeider i tråd med en medielogikk og prioriterer dramatiske historier som kan gi slående overskrifter og økt oppmerksomhet og salg. Jeg tror derimot at en mer rasjonell dekning lar seg realisere innenfor medienes rammer. Men for at det skal skje, må også andre aktører enn journalister bestrebe seg på å justere sin retorikk når de kommuniserer om risikoer og trusler. Det er nemlig ikke slik at journalister alene former medienes risikobilder. Det er lett å skylde på journalister, som forskere og myndigheter har for vane å g jøre når de klager på at risikovurderinger fremstår som unøyaktige og advarsler som overdrevne. Men slike beskyldninger tjener også til å lede oppmerksomheten bort fra hvordan de selv bidrar til at medienes risikooppslag har en tendens til å se ut som de g jør. Nå er det ingen enkel oppgave å kommunisere om risikoer i mediene. Myndigheter og forskere skal både informere om farer og samtidig unngå å skape unødig frykt. De kommer ikke utenom å antyde forskjellige potensielle scenarioer når det hefter stor usikkerhet ved hvordan en trussel vil kunne utvikle seg som i tilfellet med Influensa A(H1N1), altså svineinfluensaen. Men slike hensyn forsvarer ikke den typen informasjonsinitiativ som har kjennetegnet flere av de risikotilfellene som har fått stor plass i mediene de senere årene. Det g jelder for eksempel saker som akrylamid i matvarer og fugeinfluensaen. I akrylamidsaken valgte det svenske mattilsynet å holde en pressekonferanse sammen med en forskergruppe for å informere om nye funn. Forskerne hadde angivelig bevist at giftstoffet akrylamid, som blant annet utvikles ved fremstilling av produkter som potetgull og pommes frites, kunne forårsake kreft. Pressekonferansen ble avviklet før forskernes studier var publisert, og den ble direktesendt av svenske TV-kanaler som SVT og TV4. Konsekvensen var en forvirrende serie av «sjokkoppslag» og kritiske motstemmer, i både svensk, norsk og internasjonal presse. Mye av årsaken til at dekningen ble slik, kan tilskrives ekspertenes dramatiske informasjonsstrategi. Det er neppe lett for mediene å unngå alarmoverskrifter når myndigheter og forskere utbasunerer en risiko på denne måten. En studie antyder at en alarmistisk dekning av fugleinfluensaen i britisk presse ble igangsatt av en systematisk forskerkampanje for å vekke folk og myndigheter (Nerlich og Halliday 2007). I begynnelsen av 2005 rapporterte prestisjetidsskriftet The

19 Myndigheter og forskere skal informere om farer og unngå å skape unødig frykt 19 Lancet om «the gravest possible danger of a pandemic» i sin leder. Professorer gikk ut mediene og talte om en fugleinfluensa ute av kontroll og en nasjonal krisesituasjon. Tidsskriftet New Scientist advarte leserne om at et utbrudd der viruset smittet mellom mennesker, ville kunne drepe 1.5 milliarder og at vitenskap og samfunn ikke ville være forberedt på dette. Følgen var det som ble kalt en fryktens retorikk i britiske medier. Vi husker liknende alarmer om fugleinfluensa i hjemlige medier den gangen. Og nylig opplevde vi det ig jen, etter at våre helsemyndigheter hadde valgt å anslå et verste falls scenario med dødsfall og 1,2 millioner influensasyke mennesker i Norge. Det kritikkverdige ved denne tallfestingen, ligger blant annet i å trekke paralleller mellom årets «svineinfluensa»-utbrudd og spanskesyken, som utviklet seg i en helt annet kontekst preget av mindre kunnskap og dårligere beredskap. I svensk presse har ikke minst en professor ved navn Lennart Hardell fått slå alarmen lenge om alt fra mobiltelefoner som kan gi hjernekreft til kreftfare ved dioksiner i tamponger, saft og is og importert kjøtt. Kanskje ikke til å undres over da at to medlemmer av foreningen Vetenskap & Allmänhet fastslo, med grunnlag i en undersøkelse utført av foreningen: «Folk er trötta på larmrapportar» (Hjelm-Wallén og Modéer 2004). VG g jorde faktisk en kritisk sak om nevnte Hardell for noen år siden. Jeg skulle ønske meg flere slike artikler. Og dessuten en større kildekritisk beredskap fra journalister når de får servert den ene alarmen etter den andre, slik at de motstår fristelsen til å blåse opp «sjokkrapportene». Videre kan risikodekningen la «vanlige mennesker» fungere som annet enn identifikasjonsknagger for leseren eller objekter for ekspertenes tale. I Aftenpostens første stort alarmoppslag om akrylamid i 2002, representerte den avbildede g jesten på Burger King en tiltrengt edruelighet i forhold til ekspertenes alarm. Den avslappede g jesten forteller at hun ikke har så stor tiltro til resultatene, alt fremkaller jo kreft om dagen, som hun sier. Ikke minst er det ønskelig at myndigheter og forskere blir flinkere til å beregne sine strategier, veie sine ord og erstatte fryktretorikken med en mer sober språkbruk. Det er selvfølgelig viktig å informere og advare om truende farer og risikoer. Men med den formen budskapet nå kan anta, er risikoen snarere at tiltroen til ekspertenes tale blir svekket og mistanker om oppmerksomhetsmotiv eller pengebehov blir styrket. Utfordringen er å formulere seg slik at man ikke fornærmer folks intelligens med g jentatte skrekkscenarioer, men tar hensyn til at folk er i stand til å handle adekvat på grunnlag av fornuftig meningsutveksling. Referanser: Nerlich, B. ; Halliday, C. (2007), Avian flu: the creation of expectations in the interplay between science and the media. I: Sociology of Health & Illness, Vol 29, No Hjelm-Wallen L. & Modéer, C. Åtta av tio svenskar trötta på forskares larmrapportar, Dagens Nyheter, 9. november 2004 Illustrasjonsoto: Colourbox

20 20 >>> Vi snakker med Berit Reppesgård I ny uniform Hun er gått ut av yrket, men sykepleieren slipper nok aldri taket i Berit Reppesgård (51 år). Så merkelig det kanskje kan høres ut, så har kunnskapene og erfaringene fra 26 år i norsk helsevesen kommet godt med i hennes jobb som sjef for Vestfold Sivilforsvarsdistrikt. Virket som intensivsykepleier, de siste årene som assisterende leder av akuttmottaket ved Larvik sykehus, har henne gitt kunnskap om beredskap og krisehåndtering. I tillegg til alle årene i helsevesenet har hun også vært høyskolelærer i helsefag, og i fire år var hun organisasjonsleder for landets intensivsykepleiere. På CV en står det også at hun er utdannet diakon, men hun aldri har praktisert i yrket. Med denne a-typiske bakgrunnen skulle Berit Reppesgård inn finne sin plass i en ukjent og mannsdominert etat med en militærpreget organisasjonsstruktur. Den hvite sykepleieruniformen, uten distinksjoner, ble byttet ut med Sivilforsvarets gråaktige uniform med gull skulderplate. Det hele startet da det i fjor ble vedtatt å legge ned akuttmottaket ved Larvik sykehus. Hun fant ikke tilbudet om å være med på flyttelasset til Tønsberg godt nok, og kastet seg ut på dypt vann. For første gang sa Reppesgård opp en stilling, uten å ha en ny å gå til. Saumfaring av avisenes stillingsannonser ble en viktig geskjeft, og hun heftet seg ved utlysingen av distriktssjefsjobben for Sivilforsvaret i Vestfold. Hun forsto av annonseteksten at dette var mye ukjent land for henne, men det sto noe om å være samfunnsengasjert. Det var hun jo, og det pirret nysg jerrigheten. Egentlig visste hun lite eller ingen ting om Sivilforsvaret, bortsett fra to årlige sirene prøver, at Sivilforsvaret har noe med tilfluktsrom å g jøre og at bilene har oransje farge. Hun kastet seg derfor over alt hva hun kunne finne av litteratur om etaten. Det skjerpet interessen ytterligere. Etter å ha sondert terrenget, om hun med sin bakgrunn kunne være en interessant kandidat, ble søknaden postlagt. Før første intervju møtte hun ytterligere forberedt og hadde da også lest Stortingsmelding 22 om Sivilforsvaret. Ble du overrasket over å få jobben? Det tok litt ekstra tid før champagnen kunne sprettes På det tidspunktet ble jeg mest glad. Jeg visste at jeg var innstilt, men at det var dissens i tilsettingsrådet. Derfor tok det litt ekstra tid før champagnen kunne sprettes. Overraskelsen kom heller når jeg skjønte at jeg var i betraktning og ble innkalt til jobbintervjuer. Berit Reppesgård har trives fra første dag i sin nye rolle. Hun er tatt vel i mot, men oppstarten har også vært tøff med en svært bratt læringskurve i en ukjent organisasjon med sitt eget stammespråk, ikke minst et utall forkortelser. Mest av alt har det vært lærerikt og morsomt. Sivilforsvaret ønsker flere kvinner, både i ledende stillinger og blant mannskapene, men Reppesgård vil absolutt ikke høre snakk om at hun er kvotert inn. Jeg føler meg sikker på at jeg har fått jobben ut fra mine forutsetninger og det jeg står for, men det var nok positivt at jeg også var kvinne, sier hun. Dermed ble antall kvinnelige distriktssjefer fordoblet. Sammen har Berit Reppesgård og Anne-Margrete Bollmann i Hordaland dannet sitt eget uformelle, og litt spøkefulle, kvinnenettverk. Samarbeidet med de øvrige 18 mannlige distriktssjefer er upåklagelig. Reppesgård ble raskt, før prøvetiden på seks måneder var omme, bedt om å gå inn i distriktssjefens arbeidsutvalg. Det var en tillitserklæring hun satte pris på. Arbeidsutvalget består av tre distriktssjefer som jobber med saker av allmenngyldig karakter for sivilforsvarsdistriktene, blant annet overfor overordnede myndigheter. Reppesgård mistet sin far når hun var bare tre år og er yngst i en søskenflokk på tre. Det var mange tunge tak, men det lærte henne å bli selvstendig og ta avg jørelser. Det er kommet godt med i det voksne livet. Hun liker å være leder og på ser på seg selv som en uformell type, men viker ikke på kravene til ryddighet og nøyaktighet. Det er ikke plass til slurv. Jeg ønsker å være åpen, inkluderende og tilg jengelig med en enkel ledelsesfilosofi trivsel. I barne- og ungdomsårene gikk hennes fremtidsplaner i en helt annen retning enn det som senere ble en realitet. Egentlig hadde Berit Reppesgård lyst til å bli formingslærer. Hun likte å bruke hendene. Konfirmasjonspengene brukte hun for eksempel til å kjøpe symaskin. Etter hvert fant hun imidlertid ut at hun hadde lyst til å jobbe med mennesker. Det ble førende for hennes endelige yrkesvalg. Det har hun aldri angret på, men i helsevesenet fikk hun etter hvert føle konsekvensene av stadige budsjettkutt og stadige ressursreduksjoner. Det går til syvende og sist utover pasientene. De lider fordi det ikke er nok folk til å hjelpe dem, mener hun.

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011 Klimautfordringar for samfunnstryggleiken Konklusjonar og tilrådingar frå klimatilpassingsutvalet 1 NOUen Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss desse endringane. Kostnadene ved å tilpasse seg er ein

Detaljer

Aktuelle saker fra DSB

Aktuelle saker fra DSB Aktuelle saker fra DSB Status på brannområdet Stortingsmelding nr 35 om brannsikkerhet forebygging og brannvesenet redningsoppgaver de nye målene Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Kommunal beredskap Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Osv Alt som kan gå galt i kommunen, er kommunen sitt ansvar Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ros

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune www.fylkesmannen.no/oppland Samandrag Fylkesmannen meiner at samfunnssikkerheit og beredskap er godt sikra i

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta.

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. NGIB Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden Meland, Modalen, Radøy, Solund Brannførebyggjande arbeid: Tilsyn 365 objekt. HMT forskrifa. Generell

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Dokumentdato Vår referanse 13/407

Dokumentdato Vår referanse 13/407 Rapport Tilsyn Fyresdal kommune 25.september 2013 Bakgrunn for tilsynet Føremålet med tilsynet var å kontrollere at kommunen oppfyller føresegnene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet vart gjennomført

Detaljer

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Klimatilpassing 2011. Klimatilpassing i kommunar, i fylkeskommunar og blant fylkesmenn

RAPPORT VEILEDNING. Klimatilpassing 2011. Klimatilpassing i kommunar, i fylkeskommunar og blant fylkesmenn 11 RAPPORT VEILEDNING Klimatilpassing 2011 Klimatilpassing i kommunar, i fylkeskommunar og blant fylkesmenn Utgitt av: Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) 2011 ISBN: 9788277682655 Grafisk

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Brannvesenets ansvar for redning av verdier Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik i Nord- Fron kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik i Nord- Fron kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik i Nord- Fron kommune www.fylkesmannen.no/oppland Samandrag Fylkesmannen meiner at samfunnstryggleik og beredskap er godt ivareteke

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7 Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09.

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09. Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover Tor Arne Gangsø, 20.09.2012 Frå Norge, via innlandet til Vågå * Status Virkemidlar Avtalar

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

ROS-analyser i kommunane

ROS-analyser i kommunane Arealplanlegging og samfunnstryggleik: ROS-analyser i kommunane - og bittelitt om god praksis v. Eline Orheim, rådgjevar, beredskap Innhald Samling om naturfare og arealplanlegging: 28.-29.januar 2014,

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 BARNEOMBODET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 Høyring - forslag til endringar

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Risiko- og sårbarheitsvurderingar Risiko- og sårbarheitsvurderingar Hensikta med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeide eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga,

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer