GAMLE KIRKEROM FOR NY LITURGI. En utredning om det nye liturgiforslagets konsekvenser for kirkerommene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GAMLE KIRKEROM FOR NY LITURGI. En utredning om det nye liturgiforslagets konsekvenser for kirkerommene"

Transkript

1 GAMLE KIRKEROM FOR NY LITURGI En utredning om det nye liturgiforslagets konsekvenser for kirkerommene

2 1. Bakgrunn Den norske kirke påbegynte en stor liturgisk revisjon høsten Arbeidet forestås av Nemnd for gudstjenesteliv som skal ferdigstille sine forslag våren Deretter skal materialet ut på en omfattende høring. Avsluttende behandling av ny liturgi skal etter planen finne sted på Kirkemøtet Til en viss grad viderefører reformen anliggender som også var viktige i det liturgiske reformarbeidet på og 70-tallet. Det vi nå kaller reformens kjerneverdier, nemlig involvering, fleksibilitet og stedegengjøring, var også til stede i det forrige reformarbeidet. Et uttrykk for involvering i dagens gudstjeneste er at lesninger og trosbekjennelse kan ledes av særskilte tekstlesere. Fleksibilitet kommer til uttrykk gjennom alternative forbønner og varianter av nattverdbønnen. Et uttrykk for stedegengjøring er at liturgen kan stå bak alteret, vendt mot menigheten der forholdene ligger til rette for det (Gudstjenesteboken. Del I. Felles veiledning). Disse anliggender videreføres i den pågående reformen på en slik måte at gudstjenester i framtida utvilsomt vil bli feiret på ulikt vis rundt om i landet. Det vil også innebære at gudstjenester i større grad enn i dag vil bli feiret på forskjellige måter i den enkelte menighet. Endringene er av en slik art at det oppstår behov for nytenkning omkring kirkerom generelt, og målrettet arbeid med tilrettelegging i den enkelte kirke. Den største utfordringen som reformen skaper i forhold til kirkerommet, knyttes til bruk av alteret. Kirker som er bygget i etterkant av den forrige reformen, gir som oftest liturgen anledning til å stå bak alteret, vendt mot menigheten (versus populum). Men fortsatt er det slik at liturgen vanligvis veksler mellom å stå vendt mot menigheten eller mot øst. Reformen forutsetter at denne skikken avvikles. Nemnda har fattet vedtak om at liturgen nå skal stå bak alteret, med ansiktet vendt mot menigheten (versus populum), så sant forholdene kan legges til rette for det. Med denne forandringen ønsker Nemnda å skape et sterkere fokus på at gudstjenestefeiring er samhandling mellom menighet og liturg. En annen utfordring knyttes til nattverdutdelingen. Nemnda peker på en rekke ulike måter å foreta utdelingen på, men gir preferanse for utdeling nær menigheten. I menigheter som følger denne anvisningen, blir den tradisjonelle alterringen overflødig. Nemnda legger også vekt på at gudstjenesten som helhet skal bli mer handlingsorientert. Menigheten skal ikke bare sitte passivt lyttende under hele gudstjenesten, men ha mulighet til å bevege seg i kirkerommet og være aktør i det liturgiske handlingsforløp. Denne måten å tenke gudstjeneste på, krever mer åpent rom, så vel i kor som i kirkeskip. Disse utfordringene er betydelige og griper på dyptgående vis inn kirkerommenes interiørmessige utforming. Ettersom landets kirker i vesentlig grad hører hjemme blant våre viktigste kulturminner, må liturgisk tilrettelegging ses sammen med forvaltning av kirkene som kulturminner i vid forstand. De ulike interesser og hensyn synliggjøres i dag i et lovverk som regulerer de spørsmål som her er aktuelle. Konkrete anvisninger på de utfordringer som reformen skaper, må utvikles i tråd med det til enhver til gjeldende regelverk. Dette er bakgrunnen for at Nemnda sammen med Riksantikvaren har oppnevnt en arbeidsgruppe for å se nærmere på utfordringer som reformen skaper for kirkenes interiørmessige utforming. Arbeidsgruppen har bestått av: Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 2

3 Hanna Kosonen Geiran og Oddbjørn Sørmoen fra Riksantikvaren og Lillian Dittmann og Geir Hellemo fra Den norske kirke. Gruppen har hatt 8 møter, i tillegg til en dagsekskursjon til kirker i Oslo, og en to dagers ekskursjon til Uppsala og Stockholm. Gruppen har ikke fått seg forelagt noe mandat, men har sett det som sin oppgave å a) samordne kunnskap om de ytre rammer for kulturminnevern og gudstjenestefeiring, b) bidra til å skape økt refleksjon og forståelse for at liturgi og kirkerom må tilnærmes ut fra helhetlige innfallsvinkler, c) bidra til å skape respekt for at både tradisjon og fornyelse er verdier som knyttes til god forvaltning av kirkelige bruksbygg, d) gi eksempler på gode endringer av eksisterende kirkeinteriør ut fra de nye liturgiske krav. Gruppen sender sin utredning til oppdragsgiverne for videre drøfting og behandling. En ser det som ønskelig at oppdragsgiverne avklarer hvilken status dokumentet skal ha, og på hvilken måte det kan benyttes for å skape et smidig samarbeid mellom kirke og kulturvern i tida som kommer. 2. Regelverk Endringer i kirkerom kan bare gjøres innen lovverkenes rammer. Alle kirkene i Den norske kirke faller inn under kirkeloven, men enkelte skal også behandles etter kulturminneloven eller det regelverket og de fortolkninger som ligger i rundskriv T-3/2000. Kirkeloven Kirkeloven er upresis når det gjelder spørsmål om endring. Det er to paragrafer som kan være aktuelle i denne sammenheng, 18 og 21. Lovens 18 sier at Anskaffelse og avhendelse av inventar og utstyr skal godkjennes av biskopen, men definerer ikke hva som er inventar og utstyr. 21 sier at Oppføring, ombygging, ( ) av kirke skal godkjennes av departementet. Loven definerer ikke begrepet ombygging eller hvor store endringer som skal til før man kaller det ombygging. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til biskopen. Rundskriv T-3/2000 Rundskrivet er laget i fellesskap av Kirkedepartementet og Miljøverndepartementet. Det klargjør begrepene i kirkeloven. Rundskrivets kapittel 2.1 definerer Ombygging som enhver endring i kirkens faste struktur som for eksempel ( ) ommøblering/flytting av fast inventar som for eksempel ( ) alterring, alter 8 ( ). Følgelig skal endring og flytting av for eksempel alteret behandles etter kirkeloven 21. Kulturminneloven Etter lovens 4 er kirker fra før 1537 og kirker som er erklært å være fra perioden , automatisk fredet etter kulturminneloven. 3 sier at ingen må uten at det er gitt tillatelse etter kulturminneloven sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 3

4 fremkalle fare for at dette kan skje. Noen nyere kirker er også fredet ved vedtak etter kulturminnelovens 15. I praksis betyr dette at endringer, så som flytting av alter og benker i en fredet kirke, vil kreve dispensasjonsvedtak etter kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som fatter slike vedtak. I disse sakene gjelder også kirkeloven, hvis bygningen er definert som kirke etter loven. Endringer krever derfor positivt vedtak etter begge lovverk. Kirker bygget i perioden 1650 til 1850 og de listeførte kirkene bygget etter Alle kirker bygget i perioden 1650 til 1850 og et utvalg kirker fra perioden etter 1850 har verneverdi på et nasjonalt plan. Disse siste kalles ofte de listeførte kirker. Alle disse kirkenes antikvariske verneverdi er like stor som for de fredete kirkene. Det er historiske administrative grunner til at disse ikke juridisk sett er fredet. Kulturminnevernet vil bruke de samme kriteria i sine vurderinger av disse kirkene som i de fredete, men lovverket for saker som angår disse er kirkeloven. Dette betyr i praksis at for endringer i kirkerommet skal biskopen innhente Riksantikvarens råd før det fattes vedtak etter kirkeloven. Gudstjenestebokens Retningslinjer om liturgisk inventar og utstyr (Del II. X) angir noen overordnede synspunkter på kirkerommet og dets inventar som skal legges til grunn i første rekke ved nybygg, men også ved restaurering og oppussing av nyere kirker. Teksten angir kirkens grunnleggende forståelse av forholdet mellom rom og liturgi. Her framgår det at utforming av rom og inventar ikke bare skal støtte opp om de liturgiske handlingene som finner sted i kirkerommet, men også skal bidra med å gjøre liturgien fattbar for dem som deltar. Kirkerommet oppfattes som et synlig uttrykk for liturgiens innhold. I tillegg tillegges fleksibilitet stor vekt. Under avsnittet om liturgisk inventar heter det: Uansett form er det viktig at kirkerommet er fleksibelt med hensyn til møbleringen. Det bør derfor vises tilbakeholdenhet med å bolte inventar fast i gulvet. Tekstens tydeliggjøring og framheving av brukerinteressene inngår som et viktig premiss for alt samvirke mellom kirke og kulturminnevern. En viser for øvrig til gjennomgangen av inventarstykkene under kapitel Kirkerommet Alle kirkerom er unike og har en egenverdi, men kulturminneverdiene kan likevel graderes etter betydning på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Alle kirkerom er kulturminner som skal tas vare på, selv om handlingsrommet for endring vil variere. De fredete og listeførte kirkene har alle som helhetlige kirkebygg en verneverdi på nasjonalt plan. Verdiene i de forskjellige kirkerommene vil naturlig nok variere, uansett vernestatus. Tenker vi prinsipielt, vil noen elementer i et kirkerom kunne ha stor egenverdi, samtidig som de kan stå i en sammenheng som gjør det mulig å flytte dem uten at det får store negative følger for helhetens verdi. For eksempel er verdifulle altere og prekestoler fra eldre kirker av og til satt inn i nye kirker på samme sted, samtidig som altrene og prekestolene som var bygget for disse nye, ble tatt ut. (Det er mange eksempler på dette, ikke minst i nygotiske kirker bygget på 1800-tallet, der man senere savnet og satte inn gamlekirkens 1700-tallstavle, samtidig som nygotikkens malerier ble nedvurdert.) En del av disse helhetlige sammenhengene kan vanskelig sies å være av stor verdi, selv om de forteller en interessant historie og er en del av kirkens årringer. Den innsatte 1700-tallstavlen ble valgt fordi man likte den, fordi den var et verdifullt kunstverk eller fordi den hadde tilknytning til stedet, og ikke fordi den passet inn i rommet eller rommets estetikk og dimensjoner. I andre tilfeller fungerer de eldre elementene Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 4

5 utmerket i de nye sammenhengene, og noen steder er til og med rommet bevisst bygget om for at de skal fungere som en helhet. Andre elementer kan være viktige for helheten, men ha mindre verdi som enkeltelement. Disse elementene kan for eksempel være nye tillegg bygget av simple materialer eller utført av ikke fagkyndige håndverkere. De vil representere perioden og historien til den enkelte kirke, og i en helhetsvurdering være svært viktige, men tatt ut av sammenhengen ha liten verdi som enkeltobjekter. Som eksempel kan vi nevne 1700-tallskirker som ble renset for originalt interiør på 1800-tallet. Senere har man satt inn igjen den originale altertavlen, som hadde ligget på loftet, men måttet lage et nytt, tilpasset alterbord. Typisk i disse kirkene ville også alle benkene vært skiftet på 1800-tallet, mens man ved tilbakeføringen på 1900-tallet hadde laget nye benker med 1700-tallspreg. I disse tilfellene vil de nye elementene være viktige for kirkerommets 1700-tallskarakter, mens alterets eller benkene som sådan ikke være av stor antikvarisk verdi. Elementene vil underbygge interiørets karakter og historien til den enkelte kirke, og i en helhetsvurdering være svært viktige, men tatt ut av sammenhengen ha liten verdi som enkeltobjekter. Noen elementer har både høy egenverdi og høy verdi som del av helheten. Eksempler på dette er arkitekttegnete kirker og interiør der alle elementer er spesialutformet, der utførelsen har høy kvalitet, er typisk for periodens liturgiske tenkning og der alt i kirkerommet står på sin opprinnelige plass. Dette gjelder først og fremst en del kirker fra det 20. og 21. århundre, fordi eldre kirker oftere har gjennomgått store endringer allerede. Alle kirkeinteriør er bevisst formede rom, dvs. at de er skapt med en bevisst hensikt for å tjene en spesiell menighet og en spesiell liturgi, som på det tidspunkt de ble til og av de som skapte dem, ble regnet som riktig og det beste de kunne få til innen de rammer de hadde da rommet ble reist. Det er en vanlig oppfatning at noe er verdifullt bare fordi det er gammelt, eller at andre ting ikke er verdifullt fordi det ikke er gammelt nok. Alder er ingen verdi i seg selv, men en forsterkende tilleggsverdi. Gjennom tidene har imidlertid så mange objekter og elementer blitt fjernet, at tidens seleksjon gjør at de sporene som er igjen likevel blir av større verdi. Typisk for dette er de 28 norske stavkirkene. Vi vet at det kan ha vært rundt 1000 slike kirker, men vi vet ikke om de 28 vi har igjen var de mest interessante. De som står igjen er imidlertid nesten den eneste kilden vi har til å få mer kunnskap om denne kirketypen og det liv og den liturgi som fant sted i kirkene. En gjennomtenkt kirke bygget i 1960, som fremdeles står intakt med alle elementer, vil ha meget høy verneverdi som en ekte og fullstendig representant for sin tid, som liturgisk rom og med kunstgjenstander, som arkitektur og tidsdokument. Verneverdien forringes etter hvert som elementer endres og fjernes. Oversikten viser at kirkene rommer verdier av ulik art og på ulike nivå. De store kulturminneverdiene betyr imidlertid ikke at kirkene helst burde bli omgjort til museer. For kulturminnevernet er det av overordnet betydning at kirkene forblir i bruk, og for moderne brukere har den historiske dimensjon og kirkekunsten stor verdi. For menighetene representerer de tradisjonsrike bygningene umistelige religiøse og kulturelle verdier. Samtidig kan en ikke legge skjul på at fortidens kirkebygg ut fra dagens kirkelige bruksbehov gjerne framstår som lite hensiktsmessige. Det er de endrede brukerbehovene som foranlediger diskusjoner med vernemyndighetene. For å finne fram til akseptable løsninger for begge hensyn må en søke å forene brukerinteresser og kulturminneverdier, med gjensidig respekt for hverandres ståsted. Man skal ikke legge skjul på at endringer ofte medfører diskusjon om Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 5

6 nettopp disse problemstillingene. Det er i denne sammenheng det blir nødvendig å utveksle kompetanse og utvikle forståelse for at kirkens brukere og kulturminnevernet har felles interesser. 4. Endringer i kirkerommene Kirkerommet er bygget og formet for gudstjenestefeiring. Vi kan nok si at gudstjenestene har vært feiret med samme kjerneverdier til alle tider. Likevel kommer vi ikke utenom den kjensgjerning at ulike tider har vektlagt forskjellige sider ved det liturgiske uttrykket. Dette har fått store konsekvenser for utformingen av kirkerommene. I middelalderen var gudstjenesten konsentrert omkring feiringen av messeofferet som var høydepunktet i nattverdfeiringen. Den gangen la en mindre vekt på at menigheten skulle oppfatte liturgiens ord. Det er helt karakteristisk at menigheten kunne gå litt til fra eller til under gudstjenesten som helhet, men da klokken ringte som tegn på at forvandlingen fant sted, og den innvidde hostien ble løftet opp for tilbedelse, samlet alle seg for å se Gud. Alteret ble innenfor en slik messe det viktigste inventarstykket i kirken. Med reformasjonen endret dette seg. Nå fikk prekenen og salmesangen en langt mer framskutt posisjon. Menigheten ble på en annen måte trukket inn i gudstjenestefeiringen. Kirkerommene ble fylt med benker, og prekestolene blir mer iøynefallende. Et sent uttrykk for de nye idealene finner vi i Oslo Domkirke. Fra korsarmene har en svært begrenset innsyn til korets alterparti, men prekestolen er plassert mellom to korsarmer, slik at alle kan se den, uavhengig av hvor en befinner seg i kirken. Til salmesangen som etter hvert erstattet mange av de tradisjonelle liturgiske leddene, trengtes ikke bare bøker og brukbar sitteplass, men også godt lys. Vi har mange eksempler på at vindusåpninger blir utvidet, eller nye vinduer blir lagt til de gamle, for at kirkene skulle kunne tilfredsstille nye brukskrav. Nattverd var en sjelden foreteelse i den etterreformatoriske kirke. Når den fant sted, ble det imidlertid etter hvert skikk at den skulle mottas knelende ved alterringen. På denne måten kommer de kirkerommene vi er blitt vant til, med kirkebenker, høyt hevet prekestol, alterring og alter innerst inne i koret, til å svare godt til den gudstjenesteforståelse som har preget vårt kirkeliv fram til langt inn i det forrige århundre. Det var først etter annen verdenskrig at nattverdfeiring langsomt fikk en mer framtredende plass i våre gudstjenester igjen. Nattverdens sentrale plassering i kirkeliv i alle trossamfunn verden over har vært en av de viktigste drivkreftene bak utformingen av mer varierte kirkerom i de siste årtiene. I dag ønsker de fleste kirkesamfunn at kirkerommene skal gi mulighet for god deltagelse, ikke bare i nattverden, men i gudstjenesten som helhet. Det er viktig å ha kjennskap til historien om hvorledes gudstjenestene har endret seg. Det gir oss innsikt og respekt for fortidens kirkerom. Samtidig viser historien oss at kirkerom og gudstjenestefeiring stadig er i utvikling. Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 6

7 I dag kan vi ha ulike meninger om fortidens handlingssett. Vi vil ofte si at våre forgjengere fór brutalt fram og skadet eller kvittet seg med verdier som vi i dag vurderer som umistelige. Men vi ser også at behov for endring var til stede. Likevel blir det feil om vi oppfatter alle endringene som uttrykk for liturgisk nyorientering. Kirkerommene har ikke bare tatt preg av liturgiske endringer, men forteller oss like mye om skiftende tiders holdning til nyskaping og til bevaring av arven fra fortiden. Kirkerommene blir på denne måten et viktig speil for hvordan synet på fortiden har gjennomløpt endringer. På og deler av 1700-tallet var det for eksempel vanlig at kirker hadde korskillevegger, som fysisk markerte en forskjell mellom kirkens korparti og kirkesal. Korskilleveggen var transparent, og man kunne følge med når altertjenesten ble forrettet og under nattverden fikk alle adgang til koret. På slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet endret liturgiske holdninger seg radikalt. Rommene ble mer åpne, luftige og helhetlige, selv om en lav skranke fremdeles markerte et skille. Fjerningen av korskilleveggen åpnet opp og ga en langt sterkere opplevelse av delaktighet. Arkitektonisk og funksjonelt fikk det noe opphøyete koret en sterkere scenekarakter. Mange kirkerom ble renset for alle eldre elementer på slutten av 1800-tallet, først og fremst av smaksmessige årsaker. Fargerike altertavler fra middelalder, og tallet ble enten malt over eller kastet ut. Man ønsket å være moderne og i tråd med idealer om renhet og nøkternhet. Stavkirker ble revet i hundretall. De var ikke tidsmessige, og de minnet trolig også for mye om den katolske tid. I tråd med utviklingen i resten av Europa kom kulturminnevernet mot slutten av tallet også her i Norge stadig oftere inn i kirkesaker. Kirkene ble oppfattet å være blant de viktigste offentlige fellesskapsbygg og Riksantikvaren, opprettet i 1912, ble snart en del av Kirkedepartementet og en naturlig del av den offentlige forvaltningen av kirkene. Rundt første verdenskrig og i mellomkrigstiden ble mange av de gamle altertavlene og prekestolene satt inn igjen i sine opprinnelige kirker eller inn i de nyere tallskirkene. Den gamle kirkekunsten hadde en renessanse, noe som etter hver også fikk følger for de helhetlige interiørene som ofte ble tilbakeført. I praksis fikk rommene en opprinnelig karakter tilpasset tidens bruk og smak. Det ble også bygget moderne kirker med idealer fra og 1700-tallets eksteriør og interiør. Det kan være svært mange årsaker til dette, som for eksempel folkelig historisk bevissthet, høykirkelige og nasjonale strømninger. Antikvarene var ofte faglig involverte i denne type arbeid. Man verdsatte den gang ikke 1800-tallets bygninger og historie så sterkt som de eldre perioder, og mange kirkerom ble bygget om på måter som man i ettertid sterkt beklager. Bevisstheten om betydningen av den nære historie økte utover i århundret. I 1948 kom det et rundskriv som sa at endringer i alle kirker eldre enn 90 år skulle vurderes av Riksantikvaren. Grensen ble med vilje ikke satt til 100 år fordi hundreårsjubileet ofte var anledningen til å bygge om kirken, med de følger for tap av verdier dette kunne medføre. På 1970-tallet økte bevisstheten om verdien av 1800-tallskirkene, nygotikken og sveitserstilen. Da var det modernismens bygninger som sto for fall. Mot slutten av Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 7

8 århundret økte bevisstheten også rundt disse. Gjennom 1900-tallets siste halvdel så man i kulturminnesammenheng at ikke bare elementer, som for eksempel rikt utformede altertavler, var verdifulle, men også verdien av sammenhengen og helheten de sto i. Riksantikvaren fredet også på 1990-tallet en bygning som nettopp var ferdig. Den tidsmessige grensen for hva som kunne være kulturminner og fredningsverdig forsvant. Kulturminneforvaltning er å ta vare på verdier. Dette betyr at utviklingen skal styres. Dette innebærer at endringer skal vurderes ut fra blant annet behov og formål. Det er også viktig å vurdere hvor omfattende endringene skal være, og hvilke prinsipper som legges til grunn for selve utførelsen. Endringer gjøres også i fredete bygninger og anlegg, men de styres for at de ikke skal gå utover de kvaliteter som gjør kulturminnet verdifullt. Det verdigrunnlaget det her er tale om, omfatter ikke bare en kulturhistorisk og estetisk vurdering, men også overveielser omkring bygningen som kildeverdi, håndverksmessig utførelse og materialmessig beskaffenhet. Det er i første rekke antikvarenes ansvar å definere disse verdiene, men ofte må dette gjøres i et samspill med eier, bruker eller de som har nær kjennskap til historien for at alle aspekter og verdier skal komme frem. Når det gjelder endringer knyttet til kirkebygg, har også kirken og menigheten et ansvar for å sette seg inn i historien som ligger både i bruken og i utformingen av kulturminnet. Dette vil åpne øynene for alternativer og verdier som kan trekkes inn i den daglige bruken, og det vil kunne gi langt mer bærekraftige løsninger. Det er viktig å ha en riktig rolleforståelse, og å respektere hverandres roller. Kirkene skal fungere for menighetene og lokalbefolkningen, men de er også felleseiendom for alle, også de som ikke bor på stedet. De inneholder historiske og estetiske verdier, kirkehistorie, liturgihistorie, kunsthistorie, musikkhistorie osv. Man skal være bevisst når en gjør endringer som påvirker disse verdiene. Riksantikvaren har først og fremst et antikvarisk faglig ansvar, selv om direktoratet også skal ta hensyn utover dette. Menigheten og fellesrådet har først og fremst ansvar for menighetens daglige virke, men også for forvaltningen av kirkenes felles verdier, deri kulturminneverdiene. Bispekontorene har et helhetlig ansvar. Vektleggingen av rollene knyttes forvaltningsmessig til lovverkene. Den som fatter endelig vedtak, Riksantikvaren eller biskopen, må ta hensyn til en større helhet enn den som bare skal gi råd innen et fagområde. Det er viktig å ha kjennskap til både den sammensatte historien og det delte forvalteransvaret for å behandle kirkerommene og eventuelle forandringer i dem på en korrekt måte. Dette kapittelet viser at vi står overfor store utfordringer og vanskelige dilemmaer. Fordi vi lever i en tid med stadige endringer, har vi fått et effektivt kulturminnevern som med lovverk regulerer inngrep i de overleverte kirkene. Samtidig fortsetter gudstjenesten å endre seg, og folks opplevelse av hva som er viktig, er i dag annerledes enn for en generasjon siden. Den pågående gudstjenestereformen er et direkte uttrykk for hvordan vi på vesentlige punkter tenker annerledes om våre gudstjenester enn tidligere. 5. De vanskelige verdivalgene Til syvende og sist blir vi henvist til vanskelige verdivalg. Dels dreier det seg om å vekte kulturminnevernet mot aktuelle brukerinteresser. Dels dreier det seg i liturgisk sammenheng om å vekte verdien av tradisjonstilknytningen opp mot behovet for nyskapende liturgisk virksomhet. Vi vil i denne sammenhengen legge vekt på følgende moment: Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 8

9 a. Historisk kompetanse er en nødvendig forutsetning for enhver forsvarlig endring av eksisterende kirker. Det innebærer at brukerne må forplikte seg på å gjøre seg kjent med sin egen kirkes særpreg og den endringshistorie den har gjennomløpt. Denne kunnskapen skal ligge som bakteppe for endringene man diskuterer. b. Kirkerom som preges av andre liturgiske ideal enn dem som fremmes av reformen, trenger ikke av den grunn å være i strid med reformen. Deltakelse og fellesskap kan vektlegges i kirker med benker som er stilt bakenfor hverandre. Altre i høye og dype korparti trenger ikke føre til fjernhet i nattverdfeiringen. Respekt for rommet trenger altså ikke føre til utdaterte gudstjenester. En av de store og positive utfordringene som reformen skaper, knyttes til utviklingen av et godt samspill mellom etablerte estetiske og kulturminnefaglige verdier og nye liturgiske handlinger. Kirkerom som har stor historisk verdi, utfordrer på denne måten til kreativ og skapende virksomhet som også søker etter gode løsninger innenfor eksisterende rammer. c. Når kirkerommets interiør på vesentlig måte begrenser muligheten for adekvat liturgisk utfoldelse, bringes samspillet med kulturminnevernet inn i bildet. Her foreligger allerede klare vernepreferanser gjennom fredningsvedtak og listeføring. Den store utfordringen for kulturminnevernet blir i denne sammenheng å bidra til at også disse kirkene kan forbli adekvate brukskirker etter reformen. Kulturminnevernet må forholde seg til bruksendringer som finner sted, og bidra til et godt samarbeid slik at både de nye behov og kulturminneverdiene ivaretas. Kulturminnevernets historie viser ulike strategier for tillempning til nye brukerbehov som i denne sammenheng utgjør en viktig referanseramme. Den tilsvarende utfordringen på kirkelig side består i å akseptere at en del av våre kirker har et interiør som legger hinder for optimal gudstjenestefeiring ut fra reformens idealer. Denne type utfordringer er ikke nye i kirkelig sammenheng. Vesentlige deler av vårt gudstjenestemateriale er blitt til ut fra forutsetninger som ikke er våre. Liturgihistorien viser med all tydelighet at de aller fleste kjernestykkene i vår gudstjeneste bygger på gamle tradisjoner. Det har alltid vært en sentral kirkelig oppgave å tolke kulturarv på adekvate måter for vår egen tid. Denne oppgaven omfatter også kirkebyggene. d. Uavhengig av hvilke løsninger en velger, er det viktig at liturgi og kirkerom framstår og oppfattes som en helhet. I en god gudstjeneste støtter rommet opp om den liturgiske handlingen, og den liturgiske handlingen gir en dypere forståelse av rommets egne kvaliteter. 6. Hovedstrategier Siden kirkene er så ulike, og har så forskjellig historie og forskjellige verdier, må de behandles individuelt. Vi ser likevel for oss flere ulike prinsipielle strategier for gjennomføringen av det programmet som er anført under punkt 5. Strategi 1: Sterke begrensninger i forhold til endring Den første strategien gjelder særlig for kirkebygg som er vernet gjennom fredning, eller er utpekt til kulturminner av nasjonal verdi, også kalt listeførte kirker. Riksantikvarens Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 9

10 lovfestede medbestemmelse over disse kirkene er et klart uttrykk for at det her er gode grunner for å være forsiktig med å foreta omfattende endringer. En del av disse kirkene har enhetlige interiør av stor historisk og kunstnerisk verdi som det er vanskelig å gjøre store endringer i. Dette kan gjelde kirker som har beholdt eller fått tilbakeført interiør fra sin opprinnelige periode. Men det kan også gjelde interiør som er nyere enn kirkens byggeperiode. Det innebærer at det for disse byggenes vedkommende blir viktig å søke etter liturgiske løsninger som på en kreativ måte utnytter de positive kvalitetene som rommet byr på. Her anføres noen generelle synspunkter som bør overveies: I kirker med altre som er plassert innerst i dype korparti og som en ut fra en samlet vurdering vegrer seg for å flytte, vil det være naturlig å anvende en lesepult som det sentrale sted for ledelse av gudstjenesten. I så fall vil liturg bare forrette selve nattverdbønnen fra alteret. For å hindre at nattverdmåltidet finner sted langt unna menigheten, kan en foreta utdelingen av nattverdelementene i kirkeskipet. Gjennom slik disponering vil en visuelt trekke veksler på korpartiets romlige kvaliteter, uten at nattverdfeiringen av den grunn blir fjern og utilgjengelig. De små justeringene som her er antydet, vil føre til at nattverdbønnen gjennom samspillet med korets overleverte symbolske verdier framstår som et gudstjenestelig tyngdepunkt. Forflytning til og fra alteret, medvirkning fra menigheten og bevisst lyssetting vil tilføre handlingen ytterligere visuelle kvaliteter, samtidig som endret utdelingspraksis i skipet markerer at måltidet er en feiring som tilhører hele menigheten. I disse kirkene vil det være nærliggende å tenke differensiert omkring gudstjenestene. Den ovenfor anførte bruk av eksisterende alter vil muligens passe bedre ved høymesse og festgudstjenester enn ved mindre samlinger hvor det kan være naturlig å benytte seg av et bordalter som er plassert nær menigheten. Strategi 2: Nyskaping innenfor verneverdige rammer Noen av våre mest verdifulle kirker står i realiteten i en annen situasjon. Kirkebygget, beliggenheten og rommets struktur kan ha stor kulturhistorisk verdi, men interiøret som sådan kan ha mindre verdi i en nasjonal sammenheng. Som eksempel kan nevnes Brønnøy kirke der det middelalderske murverket er begrenset til deler av to vegger, og der det er gjenbrukt mye middelalderstein i andre vegger. Juridisk sett er dette en middelalderkirke, og interiøret er dermed også fredet. Under den nylig gjennomførte istandsetting og ombygging ble det imidlertid åpnet for store interiørmessige endringer. Grunnen til dette var at interiøret som sådan ikke var av nasjonal interesse. I denne kirken har man nå gjort radikale endinger med en blanding av gammelt og nytt for å tilpasse nye behov og liturgiske idealer. Mariakirken på Hadeland (en av søsterkirkene ) er et annet eksempel på en meget verdifull middelalderkirke der det er stort spillerom for endringer. Kirkebygget har en sammensatt historie, og mangler i praksis inventar. Her er det åpnet for nyskapning av interiøret, så lenge dette ikke griper inn i de middelalderske ytre rammer. Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 10

11 Mange kirker kan ha tilfeldige interiørelementer. Elementenes utforming og historie er tilfeldig, selv om ikke funksjonen er det. For eksempel kan valget og plassering av en del prekestoler og altertavler være vilkårlig. I denne type kirker vil det være spillerom for nyskapninger. Endringer i disse kirkene innebærer en tydeliggjøring av verneverdier og en sterk kvalitetstenkning. Med utgangspunkt i en kvalitetsmessig og verdimessig avveining er det mulig å se for seg spennende sammenstillinger av nytt og gammelt som ikke bare tydeliggjør verdien av den historiske arv, men som også gir gudstjenesten nye og utfordrende rammer for utfoldelse. Strategi 3: Større justeringer innenfor eksisterende ramme Omfattende endringer av kirkerommene er mest nærliggende i kirker som ikke har nasjonal vernestatus og som har liturgisk inventar som i liten grad er tilpasset reformens behov. I arbeidet med endringer av slike kirker er det viktig å tenke langsiktig. Større endringer vil ofte være kostnadskrevende og bør ses i sammenheng med andre oppussings- eller utviklingsprosjekter. I kirker hvor det er aktuelt å overveie større endringer av interiøret, må en ta stilling til hvilke inventarstykker en vil ta vare på og bruke i en ny innredning av korpartiet. En bør i tillegg ha en utprøving av reformen bak seg, slik at en har god kjennskap til de muligheter reformen åpner for. På denne bakgrunn vil det være naturlig at representanter for menigheten samarbeider med arkitekt for å utvikle gode og helhetlige løsninger. Overordnede hensyn bør være: a. Plassering av alter og døpefont på godt synlig sted, og ikke fjernere fra menigheten enn nødvendig. b. Rikelig rom omkring alteret og for øvrig sparsom møblering av koret. c. Funksjonell plassering av lesepult. d. God lyssetting som bidrar til å skape fokus på de gudstjenestelige handlingene. Flere kirker har korparti som kan utvikles etter slike retningslinjer. Her kan situasjonen være at verken alter, alterring eller prekestol tilhører kirkens opprinnelige inventar. De tilfører heller ikke bygningen kvaliteter som ut fra vernehensyn er særlig tungtveiende. Med relativt enkle grep kan slike kirker gis en visuell utforming som speiler vår tids estetiske idealer, samtidig som en tilpasser rommet til den form for gudstjenestefeiring som menigheten etter reformen legger til grunn for sin virksomhet. All historie knyttet til kirkerommene har verdi for ettertiden, selv om den ikke er av nasjonal interesse. I de tilfeller man gjør endringer og ikke minst der man fjerner elementer, er det viktig å dokumentere helheten og enkeltelementene, og i størst mulig grad ta godt vare på elementer som flyttes ut av sin sammenheng. Dokumentasjon bør skje skriftlig og støttes gjennom tegninger og fotografier. 7. Kort gjennomgang av kirkenes viktigste inventar a. Alter Alteret har alltid vært det viktigste fysiske orienteringspunktet for utformingen av kirkerommet. Til forståelse av selve alteret viser vi til omtalen i nåværende gudstjenestebok: Alteret er Herrens nattverdbord, og skal dermed bære kalken og disken og samle menigheten Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 11

12 ved nattverdmåltidet. I kraft av Jesu Kristi død og oppstandelse og hans løfte om å være sammen med sine venner, markerer alteret også Guds nærvær (Del II.1.4). Selv om alteret alltid har vært sentralpunktet, har plasseringen og utformingen variert. I den tradisjonelle langkirke står alteret i koret, som gjerne er markert som et eget bygningsvolum. Det er lange tradisjoner for at korets gulvnivå er løftet noe opp over det nivået menigheten sitter på. Nivåforskjellen kan tolkes på mange måter, men funksjonelt betyr hevingen at menigheten kan følge bedre med på det som skjer. I nyere kirker er alteret ofte plassert nær menigheten innenfor et enkelt bygningsvolum, og gjerne på samme nivå som rommet for øvrig. Alteret kan være et frittstående bord, eller det kan være et bord med en altertavle stående på eller festet til. Noen ganger står alteret med tavlen opp mot korets bakvegg, men det vanlige er at man kan gå på baksiden av alteret, uansett om dette har altertavle/bilde eller ikke. I nyere kirker finner vi også eksempler på altersmykker som henger over altere. Alteret er plassert på flere forskjellige måter i norske kirker. Plasseringene følger i en viss grad perioden da alteret ble satt inn, selv om dette ikke nødvendigvis er gjort konsekvent. Uansett plassering kan alteret være en del av et opprinnelig, helhetlig arrangement, eller det kan ha vært satt inn senere. Disse senere innsettingene kan være gjort som en del av en større helhet, og andre igjen som enkeltstående endringer. Alternative plasseringer av alteret Idealet i den nye liturgien er at gudstjenesten skal forrettes versus populum, med presten stående bak alteret vendt mot menigheten. Med den tradisjonelle alterplasseringen i de fleste norske kirker, er ikke dette mulig. Man må derfor se på muligheten for å tilrettelegge på nytt. Frittstående hovedalter: De kirker som allerede har et frittstående alter, kan av og til bruke alteret på den nye måten uten fysiske endringer. I en del tilfeller vil alteret stå for langt inn i koret, og man må da se på muligheten for en fremflytting. Alteret står naturlig nok i en arkitektonisk sammenheng som kan ha betydning for hvor mye det er mulig å flytte alteret før man ødelegger proporsjonsforhold, påvirker akustiske forhold osv. Men i utgangspunktet er det mulig å gjøre de nødvendige justeringer og finne et naturlig punkt der man kombinerer de ulike hensynene. Alter med altertavle: Altertavlen er ofte fysisk festet til alteret eller er så integrert at den i praksis er en del av alteret. Dette er ofte gjort med tanke på det symbolske forholdet mellom liturgen vendt mot tavlen og selve tavlen og dets utsmykning/motiv. Er tavle og alter konstruksjonsmessig og kunstnerisk integrert, blir det svært vanskelig å skille dem. I små kirker vil en dublering av altre kunne gi et overlesset preg. Et nytt bordalter som stilles opp framfor korpartiet har både visuelt og funksjonelt en tendens til å overflødiggjøre det gamle korpartiet. Man kan tenke seg muligheten for å skille alter og altertavle hvis disse konstruksjonsmessig ikke henger sammen og andre grunner ikke er til hinder for dette. En slik løsning ville ut fra en helhetlig vurdering være å foretrekke fremfor anskaffelse av et nytt bordalter. Det finnes gode eksempler på at alteret er blitt skilt fra altertavlen. Dersom ønsket om å skille alter og altertavle melder seg, vil det være særskilt viktig å foreta en vurdering av Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 12

13 arkitektoniske, liturgiske, estetiske og antikvariske moment for å finne fram til den beste helhetlige løsningen. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å fjerne eller omplassere den eksisterende altertavlen. Frittstående bordalter/mobilt alter: I kirker som har alter uten mulighet til feiring versus populum, er det aktuelt å benytte et frittstående alterbord som også kan være mobilt. I dagens gudstjenestebok heter det at også et bordalter bør ha en slik tyngde og verdighet at det fremstår som kirkerommets samlende midtpunkt. Et slikt alter kan plasseres fremst i koret eller øverst i kirkeskipet. Dersom alterbordet plasseres i kirkeskipet, er det viktig å være oppmerksom på at den liturgiske handlingen bare kan oppfattes som inkluderende dersom den også er synlig for menigheten. Dersom man fører inn et nytt bordalter som nå blir det nye alteret, er det viktig at dette markeres på en bevisst måte. Dette kan for eksempel skje ved at det gamle alterbordet ikke brukes og heller ikke pyntes med alterklede, blomster eller lysestaker. Alternativt kan det gamle alteret brukes som anretningsbord. Det nye alteret må på sin side få en markering gjennom bruk og utstyr som gjør at det umiddelbart oppfattes som kirkens alter. Anskaffelse av bordalter i tillegg til det eksisterende alteret kan føre til at kirkens kor mister sin funksjon og betydning. En forflytning av altertjenesten vekk fra kirkens korparti vil ofte motarbeide kirkerommets symbolikk og arkitektoniske utforming. Vi minner på ny om at det er viktig å tilstrebe en regi på gudstjenesten som utnytter rommets særegne kvaliteter på en positiv måte (jfr. kap. 5.d og kap. 8). b. Alterring Dagens alterring består av selve knefallet og en støtteskranke. Mens knefallene begynner å bli vanlige på 1500-tallet, innarbeides skikken med støtteskranker først på og 1800-tallet. Selv om alterringen fortsatt er i bruk i de fleste av våre kirker, er det mange steder blitt vanlig å motta nattverd stående, nede i skipet. Som tidligere nevnt, ønsker Nemnda å stimulere til bruk av denne utdelingsformen. Det er imidlertid også andre grunner til at en vil oppfordre menighetene til å gjennomtenke alterringens selvsagte plass. Først og fremst legges alterringen beslag på en stor del av koret og kommer på denne måten i vegen for fleksibel rombruk. I tillegg markerer alterringen et skille mellom liturg og menighet som en i dag ønsker å nedtone. I de tilfeller der menigheten ønsker å forandre utdelingspraksis, og alterringen ikke har noen stor antikvarisk eller arkitektonisk verdi, bør den derfor endres eller fjernes. Med endringen av alterets bruk og symbol mer i retning nattverdsbord, er det naturlig at man i de tilfeller der det er mulig, tilstreber en fri visuell adgang frem til alteret. Det er mulig å ha knefall på hver side av denne midtpassasjen, enten ved å gjenbruke deler av den gamle alterringen eller ved å lage helt nye knefall. Nye knefall kan med fordel lages på en slik måte at de kan flyttes uten å bli beskadiget. c. Døpefont I Gudstjenesteboken heter det om plassering av døpefonten: Kirkerommets utforming må avgjøre plasseringen av døpefonten, men det vil være mest vanlig at døpefonten er plassert fremme i kirkeskipet, og helst foran benkeradene. Tilbakeføring av døpefont til inngangspartiet kan selvsagt være aktuelt i eldre kirker, men det sier seg selv at det støter på praktiske vansker å forrette dåp bakerst i kirken ved en ordinær menighetsgudstjeneste. Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 13

14 Døpefonten er i de fleste tilfeller så liten at den lett kan plasseres om i kirkerommet. Hvis dette ikke betyr andre fysiske endringer, er det ingen antikvarisk-faglige hindringer for å gjøre dette. Men det er tilfeller der flytting må frarådes. Dette gjelder der fonten er omgitt av spesiell arkitektur eller inngår i et kunstnerisk arrangement, for eksempel dåpshus eller dåpsengler bygget som en del av kirkerommet. I de tilfeller der det er fare for at fonten blir beskadiget ved flytting, skal man finne en permanent plassering for fonten. Fonten skal også stå plassert slik at folk ikke stadig kommer borti den og sliter overflater og dekorer. Er døpefonten et fast montert klenodium som krever stor varsomhet, er det naturligvis ingen ting i veien for at man kan ha en ny og mer mobil døpefont som alternativ. Denne må i så fall også få en god utforming. d. Prekestol Prekestolen har tradisjoner tilbake til tiden før reformasjonen, men fikk gjennom den lutherske gudstjenesten en mer sentral funksjon enn den hadde hatt tidligere. Prekenens store betydning i den lutherske kirke kommer ofte til uttrykk gjennom utforming og plassering av prekestolen. Som inventarstykke og kunstobjekt har den ofte stor antikvarisk verdi, og den er i de fleste tilfeller en integrert del av kirkerommet. Høye og dominerende prekestoler oppfattes ofte som et problem, ikke minst for presten som skal bruke den. Det som i første rekke var tenkt som et uttrykk for Ordets autoritet, ble etter hvert også et symbol for presten som representant for staten, noe som bl.a. kom til uttrykk ved plassering av kongemonogrammet på toppen av baldakinen. Av slike grunner foretrekker mange i dag å preke fra lesepulten. Rent praktisk har en opphøyet prekestol den fordelen at den som preker herfra, blir sett og hørt av flest mulig. Lesepulten bør være et flyttbart møbel. Enten den bare brukes til tekstlesning og kunngjøringer, eller også som prekested, må en legge vekt på at det som sies, er godt hørlig, og at tekstleser/predikant så langt mulig kan sees av alle. Det er intet til hinder for at prekestolen kan brukes på en fleksibel måte, avhengig av gudstjenestens karakter. I de fleste tilfeller er det problematisk å flytte på prekestolen, siden den er så godt integrert i interiøret eller har så lang tradisjon i kirkerommet. En del steder har prekestolens plassering og høyde vært justert flere ganger. Ved å se nærmere på denne historien, kan det derfor være mulig å diskutere en tilbakeflytting, eller å forandre plasseringen for eksempel for å bedre innsyn til koret. Det vil vanligvis bare være aktuelt å fjerne eksisterende prekestol ved omfattende ombygginger av kirkeinteriøret. e. Benker På samme måte som prekestolen er en vesentlig del av det lutherske kirkerommet, har også benkene historisk sett vært det. Det er mye som tyder på at menigheten sto og knelte innenfor avgrensede områder i kirkene den første tiden etter reformasjonen, men denne skikken kjenner vi bare fra skriftlige kilder. I gudstjenester hvor deltagelse hovedsakelig besto i å lytte, først og fremst til lange prekener, ble benken et nødvendig inventarstykke. Men det er et godt stykke fra behovet for å ha noe å sitte på og til situasjonen i de fleste av våre kirker i dag. Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 14

15 I norske kirker ble det nesten utelukkende benyttet benker til utpå 1900-tallet. I forbindelse med mange kirkeombygginger mot slutten av 1800-tallet ble de gamle benkene med dører skiftet ut med de åpne nygotiske benkene. Disse kunne være noe lettere i formen og sto hver for seg, men likevel etter hverandre, slik benkene med dører i benkekvarter hadde stått. I vurderingen av mange kirkers karakter og historie vil benkene være svært vesentlige, helt uavhengig av sittekomforten. Dette oppleves naturligvis som problematisk i en sammenheng der man ønsker økt fleksibilitet. Benkespørsmålet kan vurderes på flere måter og i flere grader. Benker montert i benkekvarterer, der kvarterene holdes sammen med sammenhengende svill nede ved gulvet og benkene har dører, og i tillegg er fra kirkens eller interiørets byggeperiode, skal det svært tunge grunner til for å endre. Er de samme kvarterene en karaktermessig kopi, vil ikke benkene materielt sett være så viktige. Her vil det være karakteren som er poenget. Justeringer av disse benkene og av kvarterenes størrelser, kan derfor lettere diskuteres. I de tilfeller der benkene er enkeltstående, gjerne bare skrudd ned i gulvet, kan enkeltbenker lettere tas ut uten at det får følger for de andre benkene. I hvor stor grad fjerningen vil påvirke rommets karakter, vil avhenge av rommet størrelse og hvor benkene fjernes. I den grad historisk karakter og arkitektur skal vektlegges, taler estetiske hensyn for at en er tilbakeholden med endringer langs midtgangen og opp mot kirkens kor. En endring i kirkerommets ytterkanter vil i mindre grad endre den visuelle opplevelsen av rommet som helhet. Som interiørelement er det åpenbare visuelle og praktiske forskjeller på en stol og en benk. I en antikvarisk faglig vurdering er historien og graden av endring viktig. Fjerning av benker betyr en endring av rommets karakter. Hvor stor karakterendringen er, henger sammen med antallet benker som fjernes, hvor de fjernes fra og rommets størrelse. Innsetting av stoler blir alltid en innføring av et nytt og annerledes element, men graden av karakterendring henger sammen med antall stoler, stoltyper og om de er ment å stå der permanent. Stolen er et mer fleksibelt møbel enn benken. Selv om det også er mulig å flytte på benker og å gjøre dem kortere, er det enklere å flytte om på løse stoler og tilpasse stoloppsettet til det aktuelle arrangement. Reell fleksibel bruk av kirkerommet fordrer både bemanning til å foreta løpende endringer og tilfredsstillende lagringsplass. Slike løsninger vil antakelig være mest aktuelle ved nybygg eller omfattende ombygginger. Det er selvsagt at funksjonshemmede skal integreres i kirkerommet. I mange tilfeller betyr dette at benker forkortes symmetrisk på hver side av midtgangen slik at rullestolsbrukerne kan komme inn blant benkene og slipper å sitte i midtgangen. 8. Uttrykk og kvalitet Å oppleve arkitektur handler om å se rommet gjennom sine egne referanser. Alle vil oppleve et rom forskjellig, men vi kan snakke om noen allmenngyldige faktorer som bestemmer opplevelsen. Vi snakker om rommets retning, langs med eller på tvers av, volum, tyngdepunkt, kontraster gjennom lys og mørke, fargebruk og dekor. Disse faktorene bestemmer i stor grad rommets karakter. Møblering vil være med på forsterke eller svekke disse faktorene. Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 15

16 I kirkene er faktorene tydeliggjort. Vi trekkes automatisk mot koret. Vi stopper opp på bestemte steder for å oppleve dekoren eller fordi planløsningen og møbleringen legger opp til det. Stor takhøyde gir følelse av høytid. Vi ser altså at kirkene er meget bevisst planlagt. Rommet tjener en hensikt. Å endre på kirkerommet vil derfor gjøre at vi får endret opplevelse. I det følgende blir det anført noen momenter som kan inspirere til en gjennomtenkt endring i forhold til den nye liturgien. Kvalitet handler også om kompetanse, og generelt anbefales det at man søker råd hos fagfolk som arkitekter og interiørarkitekter. Disse har kompetanse på endringsproblematikken, og kan gi viktige innspill. En god løsning er imidlertid avhengig av et godt samarbeid der endringen er resultatet av en kreativ prosess. Menigheten, som kjenner kirkerommet best, er en viktig ressurs i denne sammenheng. Det er også av stor betydning å gi tanken om endring tid og la idéene få modnes. a. Bevissthet om kirkerommets karakter Opplevelsen av arkitektur endres med kunnskapen om den. Vet man noe om en bygnings konstruksjon og kjenner litt til bakgrunn og historie, så ser man med andre øyne. Det som kanskje var stygt og uinteressant, blir spennende og til og med vakkert. Oppgaven med å endre eller innpasse et nytt element i kirken avhenger av en bevisst holdning til det eksisterende. Våre kirker består som oftest av deler som er satt sammen på en bestemt måte. Dette gir en romlig sammenheng. Inngangsparti, skip og kor er bare meningsfulle sett i sammenheng med hverandre. Hva skjer med rommet hvis for eksempel alteret flyttes eller man innfører et nytt, og koret ikke lenger får noen liturgisk funksjon? Vil kirkens tyngdepunkt nå forflyttes? I så fall: Hvordan påvirker det opplevelsen av kirkerommet? Den samme vurderingen må man gjøre hvis man tilfører nye interiørelementer. Hvor plasserer man det nye alteret? Hva skjer med siktlinjene i kirkerommet? Hvor stort skal alteret være? Tilfeldige plasseringer er sjelden vellykkete, mens vi derimot ser at kirkerom med en gjennomtenkt endring kan bli svært vellykket, og kirken blir beriket. b. Ansvar for kvalitet Kvalitetsbegrepet er vanskelig, og ordet kvalitet forveksles ofte med diskusjonen om stygt og pent. Det kan like gjerne sies slik at gode materialegenskaper og god håndverksmessig utførelse gir et bedre resultat, både praktisk og estetisk. Bygningen eller objektet viser at det er laget på en god måte. Vi ser ofte at gamle bygninger, også kirkene, er bygget med materialer med stor holdbarhet og med kvalitet i håndverket. Dette er noe som tilhørte en tid der det var stor tilgang på godt virke. Håndverkere og kunstnere kjente til materialenes egenskaper og som visste å utnytte disse på en solid og vakker måte. Materialene var få og kunnskapen om disse var allment kjent blant mange. Dette er blant annet det vi verdsetter i eldre arkitektur og innredning. Mye av denne kunnskapen har gått tapt i flommen av nye materialer og byggemetoder. Samtidig er det slik at god design kan nøye seg med billige materialer, mens dårlig design ikke blir bedre med dyre. Det er altså snakk om andre verdier i tillegg, for eksempel bruksverdi og funksjon, skjønnhet og form. Hva vi mener er vakkert er forbundet med gjenkjennelighet og assosiasjoner, men også med kunnskap og interesse. Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 16

17 Våre kirker er i det alt vesentlige bygninger som preges av høy kvalitet. Derfor er det viktig at det nye alteret eller annen innredning har samme høye kvalitet som bygningen for øvrig. I mange tilfeller vil et spesialtegnet møbel være det riktigste. Mange vil være enige i at et møbel (f. eks. alter) uttrykker noe, og at begreper som tyngde, soliditet, og å eldes med verdighet er ord som representerer kvalitet. At noe ser ordentlig ut, er et uttrykk som ofte brukes om noe vi mener har kvalitet. I dette ligger det en vurdering av møbelet ser ut til å tåle godt å bli brukt, og vil beholde sin form og sitt utseende over tid. Masseproduksjon har gitt oss billigere møbler, men vi ser dessverre ofte at det er her det svikter. Kvaliteten holder ikke mål. Dette gjelder så vel utseendet som holdbarheten, og møbelet eldes ikke på en vakker måte. Med dette menes det ikke at et møbel må være spesiallaget for å ha kvalitet. Det er imidlertid slik at et billig produkt er billig nettopp fordi man har renonsert på materialkvaliteten og den håndverksmessige utførelse. c. Kontrast eller tilpasning? Gamle bygninger er en del av vår kultur. Noen taler om arketyper som har vært med oss gjennom århundrene. I våre dager skifter motene ofte, og stadig nye idéer preger arkitektur og innredning. Der tidligere tiders design var tuftet på kjente regler og gjenkjennelighet var viktig, er det ofte et poeng i seg selv at ny arkitektur og design skal uttrykke et brudd - noe nytt. En tydelig kontrast gir lesbarhet og visuell forståelse, og møbelet konkurrerer ikke med det eksisterende, eldre inventaret. Kontrasten blir imidlertid bare vellykket hvis den gjøres bevisst og elementet man supplerer rommet med er laget med kvalitet. En annen løsning kan være tilpasning, der det nye alteret tar opp i seg elementer fra det eksisterende interiøret. Dette kan man gjøre som en ren kopiering av form, men også som en tolkning der man tar opp materialer og farger. Generelt er erfaringen at rene stilkopier sjelden er vellykkete. Ofte blir resultatet et produkt der man ikke helt har forstått sammenhengen mellom materialkvalitet, håndverk og form Høringsbrev vedlegg Gamle kirkerom for ny liturgi 17

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Vedlegg til høring om kirkebygg, kap 9 Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr Kap. 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Kirkerommet med sitt inventar og utstyr skal tjene til Guds ære og menighetens

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017

Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017 UKM 07/14 Innspill til evaluering av gudstjenestereformen i forkant av Kirkemøtet 2017 UKM-vedtak (sak05/03) om «Hva slags gudstjeneste vil vi ha?» satte fortgang i prosessen om revisjon av gudstjenesten.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop Kirkelige fellesråd Menighetsrådene Prostene Dato: 15.04.05 Vår ref.: 04/35-16 GR Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Rønnestad Prosedyre for behandling av godkjenningssaker

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 2_, navn: _Familiegudstjenesten

Detaljer

Tekstbok (KM) Hva kommer senere?

Tekstbok (KM) Hva kommer senere? GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste:

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

KR 16/13 LITURGIER FOR DEN STILLE UKE OG PÅSKEHELGEN DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak

KR 16/13 LITURGIER FOR DEN STILLE UKE OG PÅSKEHELGEN DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak DEN NORSKE KIRKE KR 16/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 14.-15. mars 2013 Referanser: NFG 04/13 LITURGIER FOR DEN STILLE UKE OG PÅSKEHELGEN Sammendrag I prosessen med reform av

Detaljer

EMNEREGISTER (Bokmål)

EMNEREGISTER (Bokmål) ESI 19062012 (sist oppdatert) GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE 2011 EMNEREGISTER (Bokmål) Agnus Dei (Se Du Guds Lam) Alminnelige bestemmelser (for hovedgudstjeneste): Side 2.3 (Innføring); 5.3 5.15 (Bestemmelsene)

Detaljer

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste

Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Eventuelt: Søknad 2: Ny ordning for hovedgudstjeneste Vedtatt av menighetsråd dato / / Tidsrom søknaden gjelder for: Søknaden gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2016 Hovedgudstjeneste nr 1_, navn: Høymesse

Detaljer

Bilde 1: Universell utforming er et overordnet begrep som vi i kulturminneforvaltningen ikke bestandig har synts det har vært så enkelt å arbeide

Bilde 1: Universell utforming er et overordnet begrep som vi i kulturminneforvaltningen ikke bestandig har synts det har vært så enkelt å arbeide Bilde 1: Universell utforming er et overordnet begrep som vi i kulturminneforvaltningen ikke bestandig har synts det har vært så enkelt å arbeide med. Universell utforming betyr jo, enkelt sagt, at hva

Detaljer

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015

KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjemøtet KM 17/15 Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: KR 15/14, NFG 15/14, KR 44.1/14, BM 34/14, SKR 26/14, KR 66/14 Saksdokumenter: KM 17.1/15 Høringssammendrag til Regler for

Detaljer

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET

MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET MENIGHETSMØTE FJELLHAMAR MENIGHET Tid: Søndag 16. september 2012, etter gudstjenesten Sted: Fjellhamar kirke, Sal F (underetasjen) Saksliste FMM 5/2012: Ny lokal grunnordning for menighetens gudstjenester

Detaljer

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning

Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen menighetsråd - vedtak om lokal grunnordning Velfjord og Tosen sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Velfjord og Tosen_ menighetsråd 02.09 2015 A Hovedgudstjeneste

Detaljer

VIGSEL. 3. Handlingen finner sted i kirken eller et annet gudstjenestested som etter biskopens avgjørelse kan brukes til vigsel.

VIGSEL. 3. Handlingen finner sted i kirken eller et annet gudstjenestested som etter biskopens avgjørelse kan brukes til vigsel. VIGSEL Alminnelige bestemmelser 1. Ekteskap inngås ved at kvinne og mann offentlig, i vitners nærvær og for godkjent (borgerlig eller kirkelig) myndighet avgir løfte til hverandre om at de vil leve sammen

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2) 2013-versjon

Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2) 2013-versjon Regler for bruk av liturgiske klær (8.2) Forslag til revidert tekst etter KM 2015 1. BRUK AV LITURGISK DRAKT Retningslinjer for bruk av liturgiske klær (8.2) 2013-versjon Begrunnelse/kommentar 00KR 66.1/15

Detaljer

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002

Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002 Ny bruk av verneverdige bygninger Eir Grytli, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk August 2002 Innledning En viktig del av vår kulturarv består av eldre bygninger som er i vanlig bruk.

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende.

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende. VIGSEL Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende. 1 VIGSEL I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra bryllupsfølget

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo,

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, DEN NORSKE KIRKE KR 21/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 14.-15. mars 2013 Saksdokumenter: KR 21.1/13 Bønner til konfirmasjonstiden Kr 21.2/13 Sammenkjedede prekentekster LITURGISKE

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Gudstjenesteordning 2012

Gudstjenesteordning 2012 DEN NORSKE KIRKE I LINDESNES Gudstjenesteordning 2012 www.lindesnes.kirken.no Hjertelig velkommen til gudstjeneste! I snart 2000 år har den kristne kirke feiret gudstjenester. Formen på denne har variert

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?»,

Detaljer

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk

Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger. Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler på god og dårlig tilpasning av tilbygg/påbygg på verneverdig bygninger karakteristisk byggeskikk tålegrense sårbarhet autentisitet særpreg Å respektere bygningens særegne byggeskikk Eksempler

Detaljer

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet

Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Til: Menighetsmøtet Østenstad menighet 26. august 2012 Fra: Menighetsrådet Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Bakgrunn Den nasjonalt organiserte gudstjenestereformen

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning HEDALEN sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt Hedalen menighetsråd 24_/05_/_2012. A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE ArkivsakID.: 08/2911 Arkivkode: FA-C53 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 009/11 Oppvekst og kulturkomiteen 09.03.2011 031/11 Kommunestyret 23.03.2011 JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 59/15 Oslo, 03.-05. desember 2015 Referanser: KM 09/11, KM 08/13, KM 07/15, UKM 08/11, BM 03/10, BM 32/14, BM 41/15, KR 14/14, KR 33/14,

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet

Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Vedtak om lokal grunnordning i Østenstad menighet Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?», side 27 35. Ordning for hovedgudstjeneste

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer

Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Leidulf Mydland Seksjonssjef, seksjon for arealplanlegging(sap) Riksantikvaren Sørlandet, begrep eller særpreg?

Detaljer

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE KM 8.1/08 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Per Erik Dehlin Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08 Vedlegg: KM 8.1.1/08 Visjonsdokument

Detaljer

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012

Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Hovedgudstjeneste I Høymesse - Hakadal kirke 2012 Samling Preludium med prosesjon ( ) Bare prosesjon ved dåp, konfirmasjon, på høytidsdager og spesielle gudstjenester. Nattverdselementene bæres inn og

Detaljer

Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28

Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28 KM 07.1.4/10 Notat om tekstboken, Bots og bededag Sammendrag Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28 Kirkerådet har behandlet

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799

Detaljer

Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017

Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017 KM 06/17 Ordning for Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017 Forbønn for borgerlig inngått ekteskap 2017 I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 17/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 17/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 17/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 17.1/15 Høringssammendrag til Regler for liturgisk inventar og utstyr KM 17.2/15 Oversikt over gjeldende regler og nytt forslag

Detaljer

Vedlegg: Høringssammendrag til Regler for liturgisk inventar og utstyr. I det følgende kommenteres hvert av de fire hovedspørsmålene utførlig:

Vedlegg: Høringssammendrag til Regler for liturgisk inventar og utstyr. I det følgende kommenteres hvert av de fire hovedspørsmålene utførlig: KR 66.1/14 Vedlegg: Høringssammendrag til Regler for liturgisk inventar og utstyr De 4 høringsspørsmålene I det følgende kommenteres hvert av de fire hovedspørsmålene utførlig: Høringsspørsmål 1: Er det

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet

Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Utkast til lokal grunnordning for gudstjenester i Hakadal menighet Hakadal menighet opprettet et gudstjenesteutvalg 14. november 2011 for å arbeide frem et forslag til ny lokal grunnordning for gudstjenester

Detaljer

LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/98/27

LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/98/27 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 1718/98/27 Dato: 03.02.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 13/15 Planutvalget Leksvik Saksbehandler: Jarle Rotabakk STAVKIRKE HINDREM - 1718/98/27 - BYGGING AV STAVKIRKE Vedlegg

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AKER SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 85/265 85/282 85/280 85/281 AskeladdenID: 148679 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

GRANVIN KIRKE - 102/11 - GRANVIN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 JF. 22

GRANVIN KIRKE - 102/11 - GRANVIN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 JF. 22 SAKSBEHANDLER Linda Veiby Kaare Stang VÅR REF. DERES REF. 07/00187-13 Ark. A - Kirker 277 (Granvin) Granvin _ Ho Granvin kirkelige fellesråd Postboks 89 5733 GRANVIN INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

KR 25.1/15. Avsnittet må oppdateres med «Mindre endringer foretatt av KR i 2015, sak KR xx/15.»

KR 25.1/15. Avsnittet må oppdateres med «Mindre endringer foretatt av KR i 2015, sak KR xx/15.» Gjeldende retningslinjer Forslag til endring Kommentar Fastsatt av Kirkemøtet 15. november 1996 med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke 24 tredje ledd bokstav c og forskrift av 15.

Detaljer

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister. Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Nytt orgel Melhus kirke

KRAVSPESIFIKASJON. Nytt orgel Melhus kirke KRAVSPESIFIKASJON Nytt orgel Melhus kirke Vedlegg 1 til konkurransegrunnlaget Tilbudsfrist: 14 april 2014 kl. 1200 INNHOLD 1. Orgel til Melhus kirke... 3 2. Bruk... 3 3. Klangideal... 3 4. Orgelet... 3

Detaljer

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke.

Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Nyhetsbrev 8/2014 Lokaldemokratiet må få siste ord om ny Østre Porsgrunn kirke. Det er flott at bystyret utsatte saken om støtte til ny Østre Porsgrunn kirke. Neste skritt bør være å gi utsettelsen mening

Detaljer

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker)

Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) 1 Lokal grunnordning Borge menighet (Borge og Kjølstad kirker) Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Borge menighetsråd 6.juni 2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen,

Detaljer

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11. Øa 06 tå. r.3 (16,6...; ; RIS MENIGHET Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Vedlagt følger høringsuttalelse vedtatt

Detaljer

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på?

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 1 Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 3 DET ER NATUREN SOM SKAL SPILLE HOVEDROLLEN IKKE HYTTA. En Ålhytte skriker ikke etter oppmerksomhet, men lar naturen

Detaljer

Status for arbeidet med ny salmebok

Status for arbeidet med ny salmebok KM 03.8/10 Status for arbeidet med ny salmebok 1 Sammendrag Det er stor enighet om at salmeskatt og salmebruk er noe av det mest særpregede og verdifulle i vårt kirkeliv. En omfattende reform av kirkens

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Kirkeådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo. HØRING OM KIRKEBYGG Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet

Kirkeådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo. HØRING OM KIRKEBYGG Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet Kirkeådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo Oslo, 13.06.2014 HØRING OM KIRKEBYGG Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet Innledning Felles innledning til MFs høringsuttalelser om Vigsling og

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3. Gudstjeneste for alle i Skoklefall kirke. Lørdag 19. oktober klokka 1300 til 1500 ARBEIDSPROGRAM INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: 1. Kom, la oss samles ved Guds bord : og gjøre det i stand,

Detaljer

En norsk, men også internasjonal kirke

En norsk, men også internasjonal kirke En norsk, men også internasjonal kirke Av mag.art. i kunsthistorie Oddbjørn Sørmoen Foto: Jiri Havran (Bildene av kirkene i denne artikkelen kan ikke hentes ut og brukes til andre formål uten tillatelse

Detaljer

Vernebestemmelser. Generelt

Vernebestemmelser. Generelt Vernebestemmelser Generelt Bestemmelsene henviser til de ulike vernekategoriene. Inntil fredningssaken er gjennomført vil bestemmelsene være gyldige som vernerestriksjoner innenfor de arealer som Forsvaret

Detaljer

Skråstola for diakoner

Skråstola for diakoner Skråstola for diakoner Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 05.06.2012. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette sin høringsuttalelse til Kirkerådets dokument: Skråstola for diakoner.

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 AskeladdenID: 164791 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning STRUSSHAMN SOKN Forslag til ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Strusshamn menighetsråd; 26/06, 12/09 og 17/10-2012. Presentasjon og høring på Menighetsmøte onsdag

Detaljer

Modell for vedtak om lokal grunnordning

Modell for vedtak om lokal grunnordning Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: www.gudstjeneste.no Gudstjenesteutvalgets forslag er her skrevet i BLÅTT. Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte NOCM Dimensjoner og ledd Autonomi Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger Ledelsen har tillit til at folk kan ta arbeidsrelaterte beslutninger uten å innhente tillatelse først Ledelsen

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 17. juni 2014 25.3.14 14/113-1 HAA Øystein Dahle

Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 17. juni 2014 25.3.14 14/113-1 HAA Øystein Dahle Kirkerådet Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 17. juni 2014 25.3.14 14/113-1 HAA Øystein Dahle Høring om kirkebygg Vedlagt oversendes høringssvar fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Pårørendeskole vår 2015

Pårørendeskole vår 2015 Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,

Detaljer

Vedtak om lokal grunnordning

Vedtak om lokal grunnordning Vedtak om lokal grunnordning Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt av Østenstad menighetsråd dato 05/09/12 Tidsrom vedtaket gjelder for: Vedtaket gjelder for 2 år fra 1.s.i advent 2012

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 Kirkerådet post.kirkeradet@kirken.no Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/00009-004 Kristin Meløe 410 20.06.2014 KIRKEBYGG - HØRING ANG. ENDRING I REGELVERK Tromsø kirkelige fellesråd

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn

Detaljer

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din

Vår Skaper, Frelser og Livgiver, vi ber deg: opplys vår. forstand, omskap våre hjerter, og gi oss en levende tro så din Tekst og preken, Treenighets søndag 2013 Høymesse, 26. mai 2013, Kirkenes (to dåp). S-97, 194: Halleluja! Dette hellige ev. står hos ev. Lukas, i det 24. kapitel: 45 Jesus åpnet deres forstand så de kunne

Detaljer