Universell utforming av Sæter Vedlegg til kravspesifikasjonen datert 11. april 2008

Transkript

1 Et bygg blir aldri tilgjengelig av ren slump men ofte utilgjengelig av små ubetenksomheter Universell utforming av Sæter Vedlegg til kravspesifikasjonen datert 11. april 2008 Kongsvinger kommune, 10. april

2 Bakgrunn Universell utforming skal legges til grunn for både bygg og uteområder på Sæter. Dette er en konkret oppfølging av kommunestyrets vedtak der det ble vedtatt at alle kommunale bygg skal ha universell utforming. Den nye plan- og bygningsloven som trer i kraft krever også at alle publikumsbygg skal ha universell utforming. Prinsippet om universell utforming er viktig selv om politihøyskolen ikke tar inn studenter som sitter i rullestol eller har nedsatt syn. Byggene skal kunne brukes av foredragsholdere og ansatte som kan ha en funksjonsnedsettelse i tillegg til at f.eks auditoriet skal kunne leies ut til annet formål. Bygging etter dette prinsippet vil også gjøre hverdagen lettere for politistudenter som i løpet av studietiden opplever en eller annen form for midlertidig funksjonshemming. Høsten 2008 innføres det en ny norsk standard for universell utforming av bygg og uteområder. I påvente av denne standarden har Kongsvinger kommuen sett behov for å utarbeide et eget vedlegg til kravspesifikasjonen som angir hvilke krav som skal legges til grunn ved prosjektering og bygging av forlegningsbygg, administrasjonsbygg og uteområder på Sæter for å sikre universelle løsninger. Vedlegget er utarbeidet med utgangspunkt i Veileder for publikumsbygg utarbeidet av Porsgrunn kommune. Teknisk forskrift fra 2007 ligger i bunn, mens dette vedlegget beskriver krav utover TEK og kravsepsifikasjonen. Universell utforming Universell utforming er en strategi som innebærer at løsninger planlegges ut fra mangfoldet i befolkningen; personer i alle aldre og med ulike forutsetninger. Strategien bygger opp om likestilling, menneskeverd og god design. Målsettingen er et samfunn som er åpent for alle. Definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Løsninger utført etter prinsippet om universell utforming vil bedre situasjonen for mennesker som tidvis eller permanent har fysiske eller psykiske begrensninger. I tillegg er dette en fordel for alle. For å oppnå universell utforming, må all planlegging ta utgangspunkt i brukbarhet og trygghet for både barn, eldre, ulike grupper funksjonshemmede osv. Ulike brukergrupper har forskjellige behov det må tas hensyn til. Dette er bl.a. personer med ulike former for bevegelseshemming, orienteringshemmede, hørselshemmede, personer med psykisk utviklingshemming, personer med kognitive skader, astmatikere / allergikere, barn, eldre, alle med hjul : bl.a. foreldre med barnevogn, brukere av rullator og gåstol, syklister og handlende med trillebag m.fl. Nesten 20 % av befolkningen er varig funksjonshemmet på grunn av allergi/ astma, redusert bevegelighet, nedsatt syn og hørsel eller har redusert evne til å oppfatte informasjon i omgivelsene. Hele 70 % av alle mennesker opplever en eller annen funksjonshemming i deler av sitt liv. Universell utforming må vektlegges allerede tidlig i planleggingsstadiet. Da kan vi oppnå følgende: - Vi unngår tilleggsløsninger som kan virke stigmatiserende - Løsningene får en mer helhetlig og estetisk utforming - Løsningene blir som regel billigere, fordi særløsningene kommer i tillegg til de ordinære løsningene. 2

3 PARKERING Plassering/antall Størrelse Merking og belysning 3 parkeringsplasser for bevegelseshemmede skal etableres ved sykkelparkeringen sør for administrasjonsbygget. Plassene skal ha følgende minimumsmål: - Lengde 6,0 m og bredde 4,5 m. (P.g.a. plass til heis bak/på siden av bil) - Fall bør være mindre enn 1: 65 begge veier. Skiltarbeidet kommer som en egen entreprise Illustrasjoner 3

4 ATKOMST Bredde Generelt skal gangveger ha en bredde på minimum 1.8 m, med unntak av over damkrona der det kan være 1.5 m bredde. Unngå å plassere hindringer slik at fri bredde reduseres. Det betyr at skilter, lysstolper, benker osv. skal stå utenfor fri gangsone. Stigning Overflate Hele veibredden bør kunne holdes fri for snø og is. Atkomstvei må være trinnfri og den bør være mest mulig horisontal. Maksimale stigninger på atkomstveier skal være 1:20 over 10 m. I adkomsten fra handikapparleringen må det legges inn et hvilkeplan etter 10 m. Tverrfall maksimalt 2 %. Atkomstvei skal ha fast, jevn, ru og sklisikker overflate, som ikke skal ha sprekker eller fuger bredere enn 10 mm. Utomhusplanen definerer hvor det skal være grus og hvor det skal være asfalt. Rister og kumlokk skal ikke ligge i gangbanen. Hvis de gjør det må de ligge i plan med gangbanen og mellomrom mellom spilene i ristene må ikke overstige 13 mm. Belysning, merking, hvileplasser, benker m.m. Riståpninger med lengderetning i ganglinje. - Belysning minimum 50 lux bruksverdi. - Gangstier og gangveier 20 lux bruksverdi. Beplantning - Ved nyplanting skal en unngå allergene planter i nærheten av atkomst og inngang, f.eks. bjørk, or, hassel. Planter som kan anbefales er f. eks rogn, klipte hekker som dermed ikke blomstrer og de fleste sommerblomster. 4

5 HOVEDINNGANG / YTTERDØR Belysning Godt belyst, uten blending. Belysning minst 300 lux bruksverdi. Dør Dører skal plasseres i forhold til tilstøtende og motstående vegg eller gjenstand slik at en rullestolbruker skal kunne betjene døren. Fri sideplass - Når en beveger seg med slagretningen: minimum 0,5 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. - Når en beveger seg mot slagretningen: minimum 0,8 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. - Se INNERDØR fig. Side 14) Manuell åpningskraft - Når manuell kraft overstiger 20 N (2 kg), brukes elektrisk døråpner. (Tips: Kravet føres inn i prisbærende post i beskrivelsen. Etterprøving med bruk av fjærvekt). - Unngå overtrykk / undertrykk på døra (balansert ventilasjon). Automatikk - Betjeningsknapp for automatikk plasseres slik at kollisjon med dørbladet unngås. Betjeningsknappen lett synlig i kontrast til bakgrunnsfarge og merket med nøkkelsymbol. Plasseres 1,0 m fra golv. Åpningstid minimum 30 sek. Dørhåndtak Dørhåndtak skal være bøyleformet. Klaring til dørblad minimum 40 mm. Sirkulært tverrsnitt. Monteres i høyde 1,0 m fra golv. Dørhåndtak bør ikke inneholde nikkel. Lengde minimum 100 mm. 5

6 KOMMUNIKASJONSVEIER Gulv, vegger og søyler - Ikke mønster i gulv, bortsett fra ledelinjer. - Lyse farger anbefales. Blanke overflater unngås. Gulv og vegger bør ha lyshetsforskjeller. Søyler: lyshetskontrast mot bakgrunn, helst hele søylen eller nedre del inntil høyde 1,60 meter. Ledelinjer - Som ledelinje inne skal to typer belegg brukes for å markere gangsonen. - Varselfelt foran trapper og oppmerksomhetsfelt foran viktige innganger, infotavler, skranker og lignende. (Se krav til kontraster kap. 34). Dør (Se HOVEDINNGANG / YTTERDØR og INNERDØR ). Innredning, skranke, sperrer og markeringer Belysning, farger og overflater Brytere for belysning, klimaregulering - Resepsjonsdisk i administrasjonsbygget skal ha en nedsenket parti for sittende, høyde ca. 800 mm, åpent i forkant for rullestol. For øvrig høyde for stående ca mm. - Sperreinnretninger med kontrasterende farger i forhold til bakgrunn. - Informasjonstavler og betjeningstavler min. 100 lux bruksverdi mer enn allmenbelysning. - Blendfri belysning, 300 lux bruksverdi. Kombinasjon av direkte og indirekte belysning. - Ulik farge på gulv og vegg bedrer orienteringsmuligheten for svaksynte. - Unngå blanke overflater. - Belysning i korridor kan fungere som ledelinje. - Punktbelysning på inngangsdører, heisdører, utstyr, installasjoner. - Himlinger med akustisk demping. Jevn demping av alle frekvenser innenfor høreområdet. - Brytere med kontrastfarge mot bakgrunnsfarge. Monteres i høyde 1,0 m fra golv. 6

7 TRAPP 1 Åpninger Rekkverk og håndlister Åpninger i trappeløp og rekkverk skal være mindre enn 100 mm. Rekkverk skal være 1 m. - Solid håndlist i kontrastfarge på begge sider i to høyder. Minst 50 mm fri avstand mellom håndlist og vegg. Håndlister skal være runde med diameter ca. 45 mm. - Håndlister skal gå 0,3 m forbi enden av trappeløp oppe og nede og må avsluttes slik at man ikke kan hekte seg fast. - Håndlister i trapp skal monteres ca. 0,9 m over inntrinnets forkant. Eventuell håndlist for barn ca. 0,2 m lavere. - Rekkverk i kontrastfarge til bakgrunn. Åpninger i rekkverk maksimum 100 mm, men 50 mm for åpninger som ligger slik til at de minste barna kan få kroppen igjennom. Rekkverk med vertikale spiler ved trappe-avsatser bør ha høyde 1,1 m fra golv Overflate - Fast, jevn og sklisikker overflate, unngå reflekser. - Repos og hvileplan markeres for svaksynte. - Varselfelt oppe og nede med dybde minimum 80 cm. - Trappenese og inntrinn i samme plan og sklisikre. - Trappenese med kontrastfarge og taktil merking med 30 mm på alle trinnforkanter (både opp -og inntrinn). - Kant mot nivåforskjeller og trinn merkes med kontrasterende belegg og annen overflate. (Se krav til visuell kontrast kap. 34). Belysning - Blendfri og refleksfri belysning minimum 300 lux bruksverdi. Illustrasjon 7

8 HEIS Merking, manøverknapper og skilting - Ulik farge mellom golv og vegg. Unngå blanke overflater. - Etasjeknappene; tallene med følbar og visuell kontrast til knappen og supplert med blindeskrift. - Heistablået montert med høyde 0,9 1,1 m over golv. Avstand til hjørne minimum 0,5 m. Punktbelysning av tablået. - Tilkallingsknapp / alarmknapp plassert på vegg ved siden av heisdør og på samme side som betjeningspanel inne i heisstolen. - All merking, skilting og manøverknapper med kontrastfarge til bakgrunn. Versalhøyde (høyde på store bokstaver) minimum 25 mm. Dør - Kontrastfarge på karm og heisdør - Lydsignal ved åpning av dør. - Golvbelegg foran heisdør med annen struktur (taktilt) og farge (kontrast) enn ellers. Automatikk Automatisk skyvedør, åpningstid min. 30 sek. Belysning - Alminnelig belysning 300 lux bruksverdi, blendfri. - Lyd- og lyssignal i heisstol og på repos. Lyssignal i høyde 1,8 2,0 m fra golv. INNERDØR Terskel - Bygget skal være terskelfritt med unntak av der brann/lydkrav stiller krav om terskler. Der skal det være HK-terskler. Fri sideplass - Ved selvlukkende og tunge dører: Når en beveger seg med slagretningen: minimum 0,5 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. Når en beveger seg mot slagretningen: minimum 0,8 m fra dørens låskant til tilstøtende vegg. - Fri sideplass ved skyvedør: minimum 0,3 m på alle fire sider. Manuell åpningskraft Automatikk Dørhåndtak Markering Når manuell kraft overstiger 20 N (2 kg), brukes elektrisk døråpner. (Tips: Kravet føres inn i prisbærende post i beskrivelsen. Etterprøving med bruk av fjærvekt). Betjeningsknapp for automatikk plasseres slik at kollisjon med dørbladet unngås. Betjeningsknapp lett synlig i kontrast til bakgrunnsfarge og merket med nøkkelsymbol. Plasseres 1,0 m fra golv. Åpningstid minimum 30 sek. Dørhåndtak i kontrastfarge til dørblad. Bøyleformet. Klaring til dørblad minimum 40 mm. Sirkulært tverrsnitt. Monteres i høyde 1,0 m fra golv. Dørhåndtak bør ikke inneholde nikkel. Lengde minimum 100 mm. Dørblad og / eller karm i kontrastfarge. Dører i korridor skal i tillegg til allmenbelysning ha punktbelysning. 8

9 Illustrasjoner Fig. 19: 02 Fri sideplass for manøvrering av rullestol. Økes til 0,5m / 0,8m når det er en selvlukkende, tung dør Kilde: Veiledning til teknisk forskrift. 9

10 TOALETT Dør Bøylehåndtak på innside, monteres midt på dør 0,85 m over golv på skrå med laveste punkt mot hengselside. Låsemekanisme som er lett å se og lett å bruke. Utstyr - Sideplass toalett på den ene side minimum 0,90 m. Med ett handikaptoalett - minimum 0,90 m på begge sider. Velges løsning som fig. 20: 02 viser, innredes to handikaptoalett som har speilvendte løsninger. Plassering av toalett på motstående vegg fra døråpning. Avstand fra vegg til forkant toalett 0,85 m. - Offentlige toalett: toalettsete i høyde 0,46 m over golv. Armstøtter på begge sider. Toalettpapirholder plasseres under armstøtter. - Avstand forkant servant til vegg 0,60 m. Speil med underkant ned til servant og overkant i høyde 1,90 m fra golv. Servantbatteri med enhåndsgrep, lang hendel og skoldesperre. Fri høyde under servant minimum 0,67 m. Høyde overkant servant 0,80 m fra golv. - Såpedispenser og tørkepapir monteres med underkant 1,0 m fra golv i kontrastfarge til bakgrunnsfarge Belysning - Speil og lys må være installert på en slik måte at de virker ledende og ikke forvirrer. - Generell belysning i rommet minimum 300 lux bruksverdi. - Punktbelysning ved vask minimum 500 lux bruksverdi. Blendingsfri belysning enten over eller på begge sider av speil. Markering - Kontrastfarger og markeringer må brukes for å tilrettelegge for orienteringshemmede. - Golv og vegger med ulik fargevalør (kontrast). - Alt montert utstyr i kontrastfarge mot bakgrunn. f.eks. må vask og WC komme tydelig frem i rommet. Merking Handikaptoalett skal være tydelig merket med symbol. 10

11 TELESLYNGE Plassering Det skal etablers teleslynge i resepsjonen og i auditoret. Skrankeslynge i resepsjonen i tillegg. Forberedes for teleslynge i klasserommene. Teleslyngen legges rundt hele lokalet, åpent eller i rør, eller den legges skjult i gulvet i et mønster som betjener alle sitteplasser. For store lokaler er seriekoblete slynger i gulvet den beste løsningen. Teleslyngen må ikke legges i samme rør som andre ledninger, under armering eller metallrør. Sitteplasser bør ligge minst 1,5 m fra teleslyngen for å unngå forstyrrelser i høreapparatene. Merking - Punktbelysning av skilt og symboler minimum 100 lux bruksverdi mer enn almenbelysningen. - Skilt/symboler med kontrast til bakgrunn. Akustikk - Bakgrunnsstøy og etterklangstid bør i de fleste sammenhenger være kort. Av særlig viktighet i møte- og undervisningsrom og andre lokaler for opphold for mange personer. - Unngå harde materialer og overflater. 11

12 DIMENSJONERING FOR RULLESTOL 12

13 Definisjoner, ord og begreper Definisjoner Funksjonshemming Skal forstås som et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjonsevne på områder som er vesentlige for å etablere og vedlikeholde et selvstendig og sosialt liv. Begrepet funksjonshemmet omfatter bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, psykisk utviklingshemmede, personer med cerebral parese, revmatikere, slagrammede, og personer med en rekke skjulte funksjonshemminger f. eks. diabetes, psykiske problemer, reumatisme, hjerteproblemer, pusteproblemer, allergi, epilepsi, dysleksi o.a. Bevegelseshemmede Omfatter bl.a. forflytningshemmede personer som er avhengige av rullestol, rullator eller andre gå-hjelpemidler. Omfatter også personer med reumatisme, hjerte-/ lungeproblemer, muskelsykdommer eller annet som fører til nedsatt kraft i armer eller bein. I tillegg har mange eldre nedsatt bevegelsesevne som følge av redusert balanse, lengre reaksjonstid eller en generell nedsatt evne til å bevege seg raskt. Orienteringshemmede Omfatter personer som på grunn av ulike former for sansetap har vanskelig for å oppfatte og/ eller forstå omgivelsene, og dermed har problemer med å orientere seg i det fysiske miljø. Dette gjelder blinde og synshemmede, døve og hørselshemmede, og personer med utviklingshemming eller demens, personer med lesevansker etc., når det fysiske miljø ikke er spesielt tilrettelagt f. eks. ved hjelp av lys, farger, kontraster og materialbruk, akustiske signaler eller spesielle markeringer og skilting. Miljøhemmede Omfatter store grupper med astmatiske eller allergiske lidelser, dvs. somatiske reaksjoner på forurensning og stoffer i luft og materialer. Publikumsbygg Bygning eller del av bygning som skal være tilgjengelig for publikum er bygning med lokaler for f. eks. servicefunksjoner (posthus, bank, bibliotek etc.), underholdning (kino, teater, museer, kulturbygg etc.), overnatting (hotell, pensjonat etc.), samfunnsbygg (forsamlingslokale, idrettsbygg, skole/ undervisning etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter/ spisesteder, kiosker og offentlige toaletter Ord og begreper Allergener Stoffer som kan fremkalle allergisk reaksjon, f. eks. pollen, støv, dyrehår, kosmetiske/kjemiske stoffer, avgasser fra byggematerialer m.m. Blending Øyet reagerer ved sterk lysinnstråling slik at lyset spres i synsfeltet. Svaksynte har ofte høy følsomhet for direkte lysinnstråling. Emisjon / emitterende Utslipp/ avdunsting (av forurensninger). Bl. a. fra materialer. Glassmarkør Markeringsbånd eller tettsittende figurer som limes på glassfelt i dører eller glassflater som kan forveksles med døråpning. Markørene må være utformet slik at de er lette å oppdage for svaksynte, og må derfor ha slik farge at de står i tydelig kontrast til glassflaten. 13

14 Kontrast Generelt begrep som betyr motsetning, noe som avviker fra noe annet, noe vi kan skjelne fra hverandre. Kontrastfarge/lyshetsforskjell Farge er et viktig element i tilrettelegging av det fysiske miljøet. Ved bevisst bruk av farger kan mange svaksynte orientere seg på egen hånd. Metnings- og lyshetsgrad er viktig for kontrasteffekten. Farger som står i kontrast til hverandre er lyse farger på mørk bunn og mørke farger på lys bunn. Kontraster er m.a.o. ikke synonymt med fargeforskjeller. Ledelinjer /ledelinjesystem Et ledelinjesystem er en ubrutt kjede av naturlige og/eller standardiserte ledende elementer fra start til mål som skal være lette å følge for blinde og svaksynte, der elementene gir visuell og taktil informasjon som er lett gjenkjennbar og forståelig. De standardiserte ledende elementene består av retningsindikator, varselfelt og oppmerksomhetsfelt. Lux Måleenhet for belysningsstyrke. Lydfyr Et akustisk hjelpemiddel som monteres på steder som er spesielt viktig for blinde og svaksynte å finne. Lydfyret kan være i kontinuerlig aktivitet, eller det kan aktiviseres av den synshemmede ved hjelp av en fjernkontroll. Monteres ofte for markering av hovedinngang. Naturlig ledelinje Kan være kantstein, tydelig overgang mellom to overflater, fasade på bygning, rekkverk eller lignende. For naturlig ledelinje stilles de samme krav til visuell og taktil kontrast for å kunne oppdage og følge linjen som for spesialbygde elementer. Oppmerksomhetsfelt Er en tydelig endring i overflaten (visuell og taktil) som skal markere en valgsituasjon, for eksempel retningsvalg eller informere om viktige funksjoner som inngangsparti, informasjonstavle, billettluke eller lignende. Piktogram Bildeskilt med stiliserte symboler. Retningsindikator Er en standardisert overflate som gir retningsinformasjon, for eksempel en gangrute fra et målpunkt til et annet. Stigningsforhold Stigningen på vei, atkomst, rampe og lignende som et forholdstall mellom vertikal høyde og horisontal lengde, f. eks. 1:12. Taktil kontrast Lett følbar variasjon i overflaten. Kan være variasjon/ overganger mellom ulike materialer, hardhetsgrader, relieff eller standardiserte mønstre. TEK Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk), samt veiledning til denne forskrift. Trappenese Forkanten på trappetrinn, både det som sees når man går oppover og nedover trappen. NB! Viktig å markere med kontrastfarger. Universell utforming Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så 14

15 stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. Valør(er) Fargers innbyrdes lysverdi. Varselfelt En tydelig endring i overflaten (visuell og taktil) som skal varsle om farer som for eksempel kryssing av trafikkareal eller nivåendringer som trapp, rampe eller usikrede kanter. Versalhøyde Høyde på store bokstaver (jf. markeringstekst, skilting). 15