FØRESEGNER. Detaljregulering for Engelvågen, del av gnr 62 bnr 1 Planid 1428_Forslag Askvoll kommune Offentleg ettersyn

Transkript

1 FØRESEGNER Detaljregulering for Engelvågen, del av gnr 62 bnr 1 Planid 1428_Forslag Askvoll kommune Offentleg ettersyn Datert: Endringar: Saknr. Dato: Sign: Rev 1: Oppdatert i samsv. m/dialog Askvoll kommune jas Sakshandsaming/ vedtak: Sak nr. Dato Kunngjering planoppstart Det faste utval for plansaker: FOR 099/ Offentleg ettersyn Det faste utval for plansaker: Kommunestyret: 1 GENERELT 1.1 Planområdet er inndelt i område med følgjande føremål (Jfr. Plan- og bygningslova): Samferdslesanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg, V (2011) Anna veggrunn tekniske anlegg, AVT (2018) Anna veggrunn grøntareal, AVG (2019) Grønstruktur Naturområde, N (3031) Vegetasjonsskjerm, VGS (3040) Landbruks-, natur- og friluftsføremål samt reindrift LNFR, (5100) Bruk og vern av sjø og vassdrag Omsynssoner Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone, S (6001) Farlei, F (6200) Akvakultur, A (6400) Akvakulturanlegg i sjø, AS (6410) Faresone Flomfare H320 Sikringssone - Frisikt, H140 Bestemmelseområde Utforming, #1-#2 Anleggsområde, #3 Side 1 av 5

2 2 FELLES FØRESEGNER 2.1 Kulturminne Tiltakshavar pliktar å gje melding til kulturmynde dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk, andre marine kulturminne eller om ein finn automatisk freda kulturminner på land. 2.2 Landskapstilpassing og estetisk kvalitet Alle synlege fyllingar og fyllingskantar i A1 og A2 skal anten murast med stein, plastrast, eller jordslåast Bygg, anlegg og uteområde skal tilfredsstille rimelege omsyn til estetisk godt uttrykk både i seg sjølv og i forhold til omgjevnadane. Tiltak i planområdet skal ha ei god estetisk utforming i samsvar med funksjon og med respekt for naturgjevne omgjevnader. Det skal nyttast farge på bygg og installasjonar som dempar bygning sin storleik og høgde. Ubebygde delar av arealet skal gjevast ei tiltalande utforming og vere velregulerte med omsyn til aktivitet og bruk. 2.3 Krav til søknad om tiltak I samband med byggjemelding skal det leggast fram situasjonsplan i målestokk 1:1000 (evnt.1:500) som, i tillegg til bygningar med påførte kotehøgder, viser korleis den ubebygde delen av tomta skal planerast og utnyttast. På kartet skal visast areal for bilparkering,. Planlagt farge på bygg og installasjonar skal framgå av byggemelding. Terrengsnitt med påførte kotehøgder skal syne eksisterande og nytt terreng Ved søknad om byggjeløyve skal det ligge føre masseberekning og plan for deponering av massar som er ein del av det omsøkte byggesteget Ved søknad om byggeløyve skal det følgje plan for anleggsarbeidet i høve å ta i vare naturinteressene i området Ved søknad om byggeløyve for bygg som skal ha fasilitetar for tilsette må det og søkjast om utsleppsløyve og bygging av avløpsanlegg. 2.4 Byggegrense Bygningar skal oppførast innanfor vist byggegrense på plankartet. Dersom særskild byggegrense ikkje er vist eller nemnd i føresegnene, gjeld avstandsreglane etter PBL. 2.5 Utnyttingsgrad og byggjehøgder Maksimal grad av utnytting er påført plankartet og omtala i føresegnene. Grad av utnytting er definert etter gjeldande rettleiar Grad av utnytting H2300 B og NS 3940 og skal i denne planen bereknast som % BYA. I tillegg inngår maks byggehøgde med fastsette kotehøgder i føresegnene, som styring av utnyttinga. 2.6 Parkering Det skal opparbeidast 1 parkeringsplass pr 100 m2 BRA kontor/lager/verkstad. 2.7 Sikring Tiltakshavar skal setje opp gjerde i bakkant av større terrengskjeringar, der dette kan utgjere en fare for omgjevnadane. Gjerdet skal til ein kvar tid vere i slik stand at det ikkje kan kome uvedkommande, verken dyr eller menneske, til skade ved fall utanfor slike høgdar. Gjerdets høgde og kvalitet skal følgje krav satt til denne type sikring. 2.8 Støykrav Følgjande grenseverdiar for utandørs støy ved eksisterande bustader/ fritidsbustader og nytt byggefelt på Søre Gjørøy vert lagt til grunn: Utan impulslyd: ekvivalent nivå 55L den på uteplass og ved fasade, dag/kveld Med impulslyd: ekvivalent nivå 50L den på uteplass og ved fasade, dag/kveld Ekvivalent nivå 45L night utanfor soverom, natt kl Maksimalt nivå 60 L AFmax utanfor soverom, natt kl I anleggsperioden er det ikkje tillate med masseuttak, sprenging eller anna støyande aktivitet Side 2 av 5

3 nattestid, kl Tiltak og fylling og sprenging i sjø/strandsone All utfylling i sjø skal skje med bestandig materiale, og avslutning skal utføras på ein god måte ut frå estetiske og funksjonelle omsyn, med etablering av mur, plastring eller kaiavslutting. Utforming og materiale skal dimensjonerast i høve til bølgjepåverknad Naudsynt løyve etter hamn- og farvasslova må ligge føre Det må avklarast om tiltaket treng løyve etter forureiningslovverket i høve fylling og utsprenging i sjø. Dersom slikt løyve er naudsynt skal dette ligge føre før arbeidet kan startast opp Det må utarbeidast plan for korleis naturinteressene i området skal ivaretakast i anleggsperioden. I denne planen skal det takast omsyn til at anleggsarbeidet må gjennomførast mest mogleg samanhengande, for å skape minst mogleg forstyrringar og påverknader over tid for økosystemet. Det er ikkje tillate med sprenging, utfylling og deponering i gyteperioden til torsk og sild, som er i tidsperioden februar-april, samt i hekkeperioden for fugl i perioden april-juni. Vidare må det iverksetjast tiltak for å unngå spreiing av oppkvervla finsediment ved utfylling i sjø Avfallshandtering Det skal leggjast til rette for eige rom for oppbevaring av avfallscontainarar i lager/verkstadbygg. Utelagring av avfall er ikkje tillate Rekkjefølgjekrav Naudsynt løyve etter hamne- og farvasslova må ligge føre, før igangsetting av tiltak Før utfylling i sjø skal eventuelt løyve etter forureiningslovverket ligge føre Før det kan gjevast byggeløyve må det være laga plan for anleggsarbeidet i høve å ta i vare naturinteressene i området Før det kan gjevast byggjeløyve må det ligge føre masseberekning og plan for deponering av massar som er ein del av det omsøkte byggesteget. Naudsynte løyver for deponering av massane må og være gjeve Regulert kjøreveg/avkøyrsle V3 med frisiktsone, skal opparbeidast i samstundes med A1 og A2 og være ferdigstilt før desse områda kan takast i bruk Parkeringsareal skal opparbeidast i samsvar med krav i pkt 2.6, samstundes med nye byggetiltak og skal vere ferdigstilt før det vert gjeve bruksløyve Veg V2 skal opparbeidast samstundes med A1 og skal være ferdigstil før anlegget kan takast i bruk Avløpsanlegg må være ferdigstil før det kan gjevast bruksløyve for bygg med fasilitetar for personelle ved anlegget. 3 SAMFERDSLE OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Ved byggesøknad skal V2 og V3 detaljprosjekterast. Det er høve til justeringar mellom dei ulike trafikkformål gjennom detaljavklaringar i prosjekteringa. Vurdering av naudsynte sikringstiltak skal inngå i prosjekteringa. 3.2 Køyreveg, V1 - V Areal til køyreveg omfattar både køyrebane og skulder Veg o_v1 er eksisterande Fv365. Innanfor området kan det gjennomførast naudsynte tiltak for drift og vedlikehald av vegen Veg V2 er tilkomstveg til Søre Gjørøy og det nye bustadfeltet her. Vegen skal detaljprosjekterast før bygging. Siktsoner skal utformast i samsvar med punkt Veg V3 er avkøyrsle til oppdrettsanlegget. Avkøyrsle og tilhøyrande siktsoner skal opparbeidast samstundes med A2. Siktsoner skal utformast i samsvar med punkt Avkøyrsla skal dimensjonerast i samsvar med forventa trafikk til området. 3.3 Anna veggrunn AVT Side 3 av 5

4 3.3.1 Anna veggrunn, o_avt og AVT omfattar areal tilhøyrande veganlegg som grøfter, skråningar, fjellskjeringar, mur, osv. Innfor området kan det gjennomførast naudsynte tiltak i høve drift og vedlikehald av vegen 3.4 Anna veggrunn grøntareal, AVG Området AVG omfattar steinfylling for omlegging av V2 over Vågen og avslutting av denne i strandsona. Fyllinga skal gjevast ei tiltalande utforming enten ved muring i naturstein, plastring eller ved jordslåing og tilsåing med stadeigne artar. Den skal avsluttast slik at det er mogleg å etablere ei badefjære på utsida. 4 OMRÅDE FOR GRØNSTRUKTUR 4.1 Naturområde, N1 - N Innanfor område regulert som naturområde kan det tillatast lette tiltak knytt til bruk av området til friluftsføremål. Utover dette skal det ikkje gjerast inngrep i området. 4.2 Vegetasjonsskjerm, VGS1 - VGS I alle områda regulert som vegetasjonsskjerm er det ikkje tillate med inngrep og tiltak utanom naudsynte sikringstiltak i høve skjeringar mot areal for akvakultur. Naturterreng og vegetasjon skal takast vare på som skjerm. 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFØREMÅL SAMT REINDRIFT 5.1 Landbruks-, natur- og friluftsføremål samt reindrift, LNFR Innanfor område regulert til LNFR er det berre tillate med tiltak knytt til landbruksnæringa. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone, S Område i sjø er ein del av tilgrensande sjøområde utanfor planområdet. Det skal ikkje gjerast tiltak innanfor området. 6.2 Farlei, F1 og F Områda F1 og F2 skal sprengjast ned til kote -7 og inngå i farleia fram til oppdrettsanlegget. Før arbeidet tek til skal deponering av massane være avklart, og deponeringa skal ha naudsynte løyver etter plan- og bygningslova og andre aktuelle lovverk. 6.3 Akvakultur, A Område A1 kan sprengjast ned til kote -8 og det kan etablerast tankanlegg med tilhøyrande sedimenteringsanlegg og andre tekniske installasjonar for landbasert oppdrettsanlegg, samt tilbakefylling av masser kring tankane. Topp tankar skal ligge på min kote (NN1954), (tryggleiksklasse F3). Arealet kring tankane skal planerast ut og fyllast opp til mellom kote +2.2 og +4. Tillaten utnyttingsgrad for området er BYA = 100%. Byggegrense er samanfallande med føremålsgrense. Anlegget må utformast i samsvar med gjeldande standarar for landbaserte oppdrettsanlegg i høve mellom anna tryggleik. Planerte flater innanfor faresone for flaum må etablerast på ei slik måte at toppnivå kan hevast i takt med nivå for havstigning, jamfør punkt Akvakultur, A I område A2 kan arealet sprengjast, planerast ut og fyllast opp til mellom kote +2.5 og +4. Det må takast omsyn til vind og slagregn ved utforming, plassering og materialval for bygg og installasjonar Tillaten utnyttingsgrad for heile området er BYA =60%. Større bygg og installasjonar skal plasserast innanfor byggegrense. Der det ikkje er vist byggegrense er denne samanfallande med føremålsgrense. Mindre installasjonar kan plasserast utanfor byggegrense. Bygg skal følgje reglane for tryggleik mot flaum i punkt7.2, jamfør TEK Planerte flater innanfor faresone for flaum må etablerast på ei slik måte at toppnivå kan hevast i takt med nivå for havstigning, jamfør punkt I område #1 kan det oppførast bygg for administrasjon, lager og verkstad for drift av området, samt andre installasjonar som er naudsynte for drifta. Bygg skal oppførast med god Side 4 av 5

5 arkitektonisk utforming og det skal leggjast vekt på god landskapstilpassing, jamfør punkt Maks geimshøgde/mønehøgde på bygg er kote I område #2 kan det plasserast tankanlegg til mellom anna for og oksygen. Tankane skal plasserast innanfor vist byggegrense og så nært inntil N1 som råd. Det skal leggast vekt på god landskapstilpassing og å unngå fjernverknad ved fargesetjing av tankane. 6.5 Akvakulturanlegg i sjø, AS (6410) Innanfor område As kan det etablerast reinsehage med marine organismar for avløpsvatn frå oppdrettsanlegget med naudsynte tekniske installasjonar. Området kan skjermast frå Lanøysundet med duk. 7 OMSYNSSONER 7.1 Sikringssone Frisikt (H140) Innan området skal eventuelle sikthinder ikkje vere høgare enn 0,5 m over vegplanet på tilstøytande veg. Enkeltståande tre, stolpar og liknande kan stå i sikttrekanten. Areal som ligg høgare skal planerast ned til 0,5 m over veg Siktsone H140_1 skal utformast som for kryss, siktlinje 6x138m Siktsone H140_2 skal utformast som for avkøyrsle, siktlinje 4x115m 7.2 Faresone Flaumfare (H320_) Byggverk i tryggleiksklasse F1 må etablerast på kote +3,08 m (NN1954) eller høgare. Byggverk i denne tryggleiksklassen som vert etablert lågare enn +3,08, må dimensjonerast for å tole stormflo i 20-årsperspektiv, samt bølgjepåverknad Byggverk i tryggleiksklasse F2 må etablerast på kote +3,21 (NN1954) eller høgare. Byggverk i denne tryggleiksklassen som vert etablert lågare enn +3,21, må dimensjonerast for å tole stormflo i 200-årsperspektiv, samt bølgjepåverknad Anlegg med forureiningsfare, til dømes dieseltankar ligg i tryggleiksklasse F3 og må plasserast på kote +3,29 (NN1954) eller høgare Planerte flater og kaier må etablerast på ei slik måte at toppnivå kan hevast i takt med nivå for havstigning. Tilsvarande gjeld for nivå ferdig golv i nye bygg, og toppnivå på tankane. Det må takast omsyn til nivåheving ved plassering av tekniske installasjonar Installasjonar som ikkje vil tole høg vasstand og bølgjepåverknad, må plasserast over kote (NN1954). 8 Bestemmelseområder 8.1 Utforming: I område #1 kan det oppførast bygg for administrasjon, lager og verkstad for drift av området, samt andre installasjonar som er naudsynte for drifta, jfr. pkt I område #2 kan det plasserast tankanlegg til mellom anna for og oksygen, jfr. pkt Anlegg- og riggområde: 8.1 Område #3 er mellombels anleggsområde, der er tillate å nytte området til å lage naudsynt sperre mot sjøen for å legge område for akvakultur tørt i anleggsperioden. Ved avslutting av anleggsarbeidet skal området ryddast og ordnast til slik at det vert tilbakeført til naturleg tilstand. Når anleggsperioden er avslutta, fell denne område føresegna bort, og skravur på plankart skal fjernast. Side 5 av 5