Erstatning for ideell skade

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erstatning for ideell skade"

Transkript

1 344 Kristen Andersen Forhandlingene fortsatte om ettermiddagen. I seksjon 1 behandlet man med. højesteretssagfører, dr. jur. BERNT HJEJLE som formann emnet Erstatning for ideell skade Debatten ble arrangert som en paneldiskusjon der hver av de 5 deltagerne i panelet først hadde ordet til en kort innledning. Grunnlaget for forhandlingene var den nedenfor inntatte avhandling av professor, dr. jur. KRISTEN ANDERSEN: Erstatning for ideell skade I. Det er nå 70 år siden spørsmålet om erstatning for ikke økonomisk skade første gang var oppe til drøftelse i De nordiske Juristmøters regi. I 1899 innledet nemlig daværende høiesteretsassessor Herman Scheel til diskusjon om dette spørsmål. Innledningen foregikk på grunnlag av og i tilslutning til Scheels avhandling «Om erstatning for ikke økonomisk skade» som allerede i 1893 var offentliggjort i Tidsskrift for Rettsvitenskap. Hva selve diskusjonen angår, vitner den om at oppfatningene til dels var sterkt divergerende. Herman Scheel var imidlertid for sitt vedkommende stemt for en vesentlig større imøtekommenhet overfor erstatning for ikke økonomisk skade enn man hittil hadde slått til lyd for. Av taktiske og rettspolitiske grunner fant han det dog utilrådelig at man i første omgang gikk lenger i retning av reform enn det foreliggende utkast til den norske straffelovs ikrafttredelseslov innebar. Scheel ble med andre ord stående ved at erstatning eller oppreisning for ikke økonomisk skade burde begrenses til de tilfeller der man ved försett eller grov uaktsomhet på straffbar mate hadde skadet en annen på «Legeme eller Helbred eller krænket ham paa Friheden», samtidig som den eventuelle tilkjennelse av erstatning eller oppreisning forutsattes å være fakultativ og forankret i en billighetsvurdering. Det heter om dette i avhandlingen blant annet (Forhandlingene ved Det niende Nordiske Juristmøde i Kristiania i 1899, bilag IV. s ):

2 Erstatning for ideell skade 345 «Som man ser, er det en ganske vid Anvendelse, der her foreslaaes givet Principet om Erstatning for ikke økonomisk Skade. Hvis de foreslaaede Bestemmelser herom bliver Lov, hvad der vistnok er Udsigt til, vil Norge i denne Henseende komme til at indtage den mest fremskredne Stilling blandt de nordiske Lande. Det er overhovedet af Interesse at bemærke, at naar man sammenstiller disse Landes Straffelove samt det norske Udkast, ordnede efter deres Alder, betegner enhver ny Lov et videre Skridt fremover i Retning af Anerkjendelse af Retten til Erstatning for andet end økonomisk Skade. Maaske tør denne Omstændighet betragtes som et Tegn paa, at man i Længden ikke vil blive staaende paa det Standpunkt, som Straffelovskommissionens Udkast og den kgl. Proposition indtager. Der gaaes her, som sagt, ganske vidt i at anerkjende ikke økonomisk Skade som Gjenstand for Erstatning, særlig da, naar man tager i Betragtning, at den gjældende Ret aldeles fornægter en saadan Opfatning. Og de foreslaaede Bestemmelser bør vistnok akcepteres som i det væsentlige tilfredsstillende ogsaa af dem, der mener, at der er Grund til principielt at sidestille økonomiske og ikke økonomiske Interesser med Hensyn til Retsbeskyttelse, der ydes gjennem Erstatningstvangen. Først, fordi der næppe er Udsigt til for Tiden at sætte igjennem videregaaende Forandringer i den gjældende Ret. Men dernæst ogsaa fordi det tør være tvilsomt, om det vilde være heldigt med en Gang at gaa videre... Uagtet man altsaa foreløbig bør være fornøiet med at komme saa langt frem, som de foreslaaede Bestemmelser fører, er der vistnok al Grund til at betragte den derved etablerede Tilstand alene som et Övergångsstadium. Det lader sig vanskelig nægte, at den Grænse, disse Bestemmelser optrækker for Erstatningspligten for ikke økonomisk Skade, er uden Holdning i theoretisk Henseende og alene retfærdiggjøres ved praktiske Hensigtmæssighedsbetragtninger, der ialfald for en væsentlig Del grunder sig paa forbigaaende Forhold.» De refleksjoner og formodninger Herman Scheel på denne mate ga uttrykk for, skulle vise seg i ikke liten grad å ha fremtiden for seg. Såvel i Danmark som i Sverige innførte man således i tidens løp lovbestemmelser som til dels gjorde tilkjennelse av erstatning for ikke økonomisk skade uavhengig av om den skadevoldende handling skyldtes försett eller grov uaktsomhet. Dertil kommer at man i Norge for det første gjennom en lovreform i 1912 opphevet vilkåret om at den forsettlige eller grovt uakt-

3 346 Kristen Andersen somme skadeforvoldelse på legeme eller helbred eller krenkelse av friheten måtte være straffbar for å kunne berettige til godtgjørelse for ikke økonomisk skade. Dessuten gikk man i 1958 til det skritt at man i relasjon til ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred åpnet adgang til etter billighet å tilstå oppreisning for slik skade selv om det verken forelå försett eller grov uaktsomhet. I det hele er det åpenbart at Scheel så riktig når han presiserte at den rettstilstand som ble etablert på nåværende felt i kraft av de norske reformtiltak i 1902 ikke kom til å bli av endelig, men av mer eller mindre forbigående karakter. II. Men selv om situas jonen er denne, er det på den annen side sikkert nok at man i de nordiske land fremdeles opererer med den ordning at erstatning for økonomisk og ikke økonomisk skade på ingen mate er likestillet. Forholdet er tvert imot at man som hovedregel utelukkende tilkjenner erstatning for skade av den førstnevnte art, mens erstatning for ikke økonomisk skade forutsetter uttrykkelig og spesiell hjemmel. En annen sak er at denne hjemmel ikke er den samme i samtlige land. I så mate er særskilt å merke at Norge fra i 1912 «at indtage den mest fremskredne Stilling» under utviklingens gang er brakt derhen at dets posisjon i dag nærmest må karakteriseres som «den mest tilbakeliggende». Dette er vel også en av grunnene til at problemet om erstatning for ikke økonomisk skade på ny er tätt opp til behandling i De nordiske Juristmøters regi. Under enhver omstendighet er jeg personlig tilbøyelig til å mene at dette problem har størst aktualitet for Norges vedkommende, og da ikke minst med henblikk på en tilnærming eller tilpassing av den norske rettstilstand til rettstilstanden i de øvrige land. III. Ved en analyse og vurdering av de forhold som man i denne forbindelse stilles overfor, er det et spørsmål som innledningsvis bør omtales. Det siktes til spørsmålet om hva man nærmere bestemt forbinder med begrepet økonomisk skade. Som kjent har dette begrep vært gjort til gjenstand for adskillig drøftelse i den erstatningsrettslige teori. Drøftelsen ble startet opp med Herman ßcheels lansering av den såkalte pengeteori, og ble noen årtier

4 Erstatning for ideell skade 347 senere fulgt opp av Hagerup Bull gjennom hans sosialøkonomisk forankrede verditeori, for så i siste omgang å munne ut i refleksjoner over hvorvidt det i det hele er oppfordring til å operere med en prinsipiell motsetning mellom begrepet økonomisk skade på den ene side og begrepet ikke økonomisk skade på den annen side. Den drøftelse som på denne mate har funnet sted, har utvilsomt hatt sin betydning for så vidt som den i flere retninger har virket avklarende og fremkalt synspunkter med realistisk poeng og fruktbart perspektiv. Men dette hindrer ikke at jeg har vanskelig for å forstå at det er oppfordring til fortsatt å dvele ved drøftelsen, i den forstand at man med større eller mindre oppbud av skarpsindighet spinner videre på den analytiske og reflekterende begrepsdogmatikk som den innbyr til. Jeg kan nemlig ikke forstå annet enn at man står seg på å avstå fra dette, for i stedet i grove trekk å bringe på det rene hvilke interesser på skadelidtes hånd, der som hovedregel er erstatningsrettslig vernet ved skadeforvoldelse. Og jeg holder meg i så mate i samsvar med mitt opplegg til situasjonen i mitt eget land. La meg da først presisere at det etter norsk rettspraksis synes berettiget å fastslå at det erstatningsrettslige vern for skadede økonomiske ineresser prinsipielt sett er uavhengig av om det er en såkalt tredjemann eller den «direkte» rammede som er bærer av vedkommende interesser, og også av om denne tredjemanns tilknytning til interessene er av tinglig eller obligatorisk art. Til dette kommer at det heller ikke kan sees at arten av de skadede interesser i prinsippet spiller noen rolle for deres forhold til det nevnte vern. Riktignok har det vært hevdet at det i denne henseende må sondres mellom person- og tingsskader på den ene side og alminnelige formuesskader på den annen side. Etter min mening er det imidlertid intet holdbart grunnlag for å operere med en slik sondring i norsk erstatningsrett. Til nærmere klargjøring av det er det hensiktsmessig straks å påpeke at den omtalte sondring i dens vanlige utgave fortoner seg som særdeles problematisk. Hva jeg i denne forbindelse har for tanken, er at begrepene personskade og tingskade er av en eiendommelig karakter. De omfatter ikke bare direkte skade på angjeldende person eller ting. Deres omfang er langt videre. Ved personskadene er det således på det rene at de såvel refererer seg til skade i form av utgifter til legebehandling, sykehusopphold o. 1., som til skade i form av tapt arbeidsfortjeneste og fremtidig erverv. Hva dernest tingsskadene angår, antas de både å omfatte den skade som vedkommende ting påføres, og det økono-

5 348 Kristen Andersen miske tap som består i at tingens eier eller bruker på grunn av skadeforvoldelsen må unnvære den i kortere eller lengre tid. I og med at forholdet er dette, vil det imidlertid vise seg at den direkte person- eller tingsskade økonomisk sett ofte vil være av forsvinnende betydning sammenliknet med den øvrige skade. Den sistnevnte skade vil dessuten fra et reelt synspunkt fremtre som en alminnelig formuesskade. Visstnok er denne formuesskade foranlediget ved en direkte person- eller tingsskade. Dette er dog uvesentlig. Grunnen til det er den enkle at det er selve formuesskaden, og den økonomiske interesse den representerer, som er gjenstand for det erstatningsrettslige vern. Men det er igjen ensbetydende med at de skader som utgis for person- eller tingsskader, i vidt omfang i virkeligheten er alminnelige formuesskader. Dertil kommer at det selv i de tilfeller hvor en alminnelig formuesskade er fremkalt uten forbindelse med en personeller tingsskade, meg bekjent aldri har oppstått prinsipiell tvil om hvorvidt skaden i og for seg er erstatningsrettslig vernet. Det er for så vidt tilstrekkelig å vise til Høyesteretts standpunkt til det offentliges ansvar for uforsvarlig eller uaktsom skadeforvoldelse i form av bevillingsnektelser. Under hensyn til den situasjon som etter dette foreligger, må det ansees som utvilsomt at de interesser på skadelidtes hånd, der som hovedregel nyter erstatningsrettslig vern etter sin art er meget forskjellige, og at denne forskjell fra et prinsipielt synspunkt i alt vesentlig er irrelevant i relasjon til vernet. Videre er å merke at den erstatning som måtte bli tilkjent, i vidt omfang fremtrer som et økonomisk surrogat for den skadede interesse, og ikke som en gjenopprettelse av den real-skade som er inntruffet. Det økonomiske surrogat lar seg dessuten bare i sterkt begrenset omfang fastsette i kraft av en eksakt konstatering av den skadede interesses verdi, idet man i en rekke tilfeller henvises til et sammensatt, usikkert og vurderingsbestemt skjønn. Erstatningstilkjennelse for tap i fremtidig erverv og tap av forsørger er i denne henseende illustrerende. Ett feiles trekk har imidlertid de skadede interesser som det her er tale om. Det trekk nemlig at de alle riktignok med høyst varierende presisjon på et alment eller objektivt grunnlag kan gjøres til gjenstand for en rent økonomisk forankret verdsetting. Det er endelig dette feiles trekk som adskiller dem fra den type skadede interesser som etter sin karakter unndrar seg fra en slik verdsetting, og som man i spesiell grad i Norge har funnet det utilrådelig som hovedregel å trekke inn under det «alminnelige» erstatnings-

6 Erstatning for ideell skade 349 rettslige vern. Og spörsmålet blir da om det standpunkt man således har inntatt, har overbevisende grunner for seg eller om det er behov for reformer på nærværende felt. Hva det spørsmål angår, skal man etter min mening være varsom med å gå for generelt til verks, i den mening at man i sin brede alminnelighet gir seg i kast med å drøfte hvorvidt de skadede interesser som etter sin karakter unndrar seg en rent økonomisk forankret vurdering på alment eller objektivt grunnlag, skal være erstatningsrettslig vernet. Det er nemlig ikke uten videre gitt at disse interesser i så mate bør likestilles uten hensyn til hva slags skadeforvoldelse det er som er årsaken til at vedkommende interesse er blitt skadet. Det kan tvert imot tenkes at man kan komme til forskjellige resultater alt etter karakteren av den skadeforvoldelse man har å gjøre med. I overensstemmelse med dette foretrekker jeg for mitt vedkommende å foreta en oppspaltning, slik at jeg først behandler de skadeforvoldelser som refererer seg til legeme eller helbred, og dernest tar opp skadeforvoldelser som ikke har relasjon til de omtalte goder. Som tidligere påpekt er norsk retts stilling til de førstnevnte skadeforvoldelser den at man utelukkende har innrømmet en fakultativ adgang til etter billighet å tilkjenne erstatning for skadede interesser som unndrar seg en rent økonomisk forankret verdsetting, samtidig som denne adgang er gjort avhengig av at skadeforvoldelsene kan tilbakeføres til försett eller grov uaktsomhet. Bestemmelsene om dette har man i 19,2 og 21,2 i straffelovens ikrafttredelseslov. Dessuten er å merke at disse lovbestemmelser i vår rettspraksis har spillet en overordentlig beskjeden rolle. Årsakene til dette siste er det neppe mulig med sikkerhet å komme etter, bortsett fra at selve den omstendighet at det opereres med et krav om försett eller grov uaktsomhet selvsagt har vært en sterkt medvirkende faktor. Men uansett hvorledes det i denne henseende måtte ligge an, er det sikkert nok at det fra tid til annen er gitt kvalifiserte uttrykk for misnøye med den foreliggende rettstilstand, forenet med mer eller mindre vidtgående reformforslag. Høyesterettsadvokat Sven Arntzen holdt således i 1941 i Norsk Forsikringsjuridisk Forening et vektig og insiterende foredrag på dette plan («Norsk Forsikringsjuridisk Forenings Publikas joner nr. 12»), og jeg er også personlig av den oppfatning at den norske rettstilstand har reformer behov. Det forekommer meg meg ellers at det ved drøftelsen av dette problem er to spørsmål som melder seg med særlig styrke. Det

7 350 Kristen Andersen ene er spørsmålet om det i relasjon til dem som rammes av de foreliggende former for skadeforvoldelse, oppnås en betydningsfull vinning ved å utvide adgangen til å tilstå erstatning for skadede interesser som unndrar seg en rent økonomisk forankret verdsetting. Det annet spørsmål er hvorvidt en slik utvidelse vil innebære noen preventiv effekt av betydning. Med hensyn til den mulige preventive effekt er situasjonen etter mitt skjønn problematisk. Som kjent er det gjennomgående alt annet enn lett å danne seg en uomtvistelig begrunnet mening om i hvor høy grad erstatningsbestemmelser «eksklusivt» sett utøver en preventiv funksjon. Det er ved siden av disse bestemmelser så mange andre momenter som kan tenkes å virke preventivt overfor potensielle skadevoldere, f. eks. rådende moralforestillinger, oppfatninger av hva som passer seg eller ikke passer seg, frykt for økonomisk eller sosial boikott, karakterbestemt uvilje eller ulyst ved å gripe ødeleggende inn i medmenneskers interessesfære osv. At disse andre momenter ikke gjør seg gjeldende med samme styrke på alle livsområder er utvilsomt. Den rolle de spiller er tvert imot uhyre forskjellig. Ja, undertiden er den kanskje så beskjeden at den nærmest må betegnes som irrelevant. Dette er imidlertid ingenlunde tilfelle på det område det her er tale om. Det gjelder frem for alt dersom skadeforvoldelsene på legeme eller helbred fremtrer som forsettlige eller grovt uaktsomme. Skadeforvoldelser av denne karakter representerer en utfordrende tilsidesettelse av innlevede og festnede normer for anstendig oppførsel, og vil i alminnelighet bli møtt med uttalt moralsk reaksjon fra omgivelsenes side. Og det forekommer meg at den som er uimottagelig for å la seg påvirke av disse normer eller denne reaksjon, neppe i nevneverdig utstrekning vil avholde seg fra de omtalte skadeforvoldelser på grunn av en trussel om å bli pålagt et erstatningsansvar som til dels også omfatter de skadede interesser, som ikke lar seg verdsette i kraft av en rent økonomisk vurdering. Ved de forsettlige eller grovt uaktsomme skadeforvoldelser tror jeg derfor det er tryggest å se bort fra muligheten av en preventiv funksjon. Noe annerledes er kanskje forholdet for de skadeforvoldelsers vedkommende som skyldes alminnelig uaktsomhet, selv om jeg heller ikke i relasjon til dem finner at det er synderlig å oppnå på det preventive plan. Dette så meget mer som de potensielle skadevoldere må regne med at de under enhver omstendighet blir pålagt erstatningsansvar for så vidt angår de skadede interesser som kan gjøres til gjenstand

8 Erstatning for ideell skade 351 for en rent økonomisk forankret verdsetting på alment eller objektivt grunnlag. Men hvorledes forholder det seg så med hensyn til det annet spørsmål, nemlig spørsmålet om det i relasjon til de skadelidte kan oppnås en betydelig vinning ved en reform på nærværende felt. Til dette er å svare at man allerede i «Udkast til Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden med Motiver av 1896» tok standpunkt til dette spørsmål, idet det blant annet uttaltes (s. 55 sp. 2): «Hertil kommer imidlertid, at det er visse andre ret praktiske Sider ved Skadeerstatningslæren, ialfald nærmest vedkommende Skadeerstatning ved strafbare Handlinger, som i høi Grad har en forandret Ordning behov. Saaledes antages det nu efter den hævdede Fortolkning at Straffelovens 26 4 utilstedligt at give Erstatning for andet end virkelig økonomisk Skade, ihvorvel denne vistnok paa den anden Side hos os, hvor dens Fastsættelse regelmæssig overlades opnævnte Skjønsmænd, ofte anslaaes saa høit, at det ialfald bliver ret tvilsomt, om ikke ofte paa en uregelmæssig Maade i Virkeligheden andre Momenter er taget med i Beregningen. Det maa imidlertid erkjendes, at, om Penge end ikke kan æqvivalere Sundhed og et glad Sind, vil de dog indtil en vis Grad kunne tjene som et Surrogat, hjælpe til at lette Sorger og dulme Smerter og til at skaffe Bekvemmeligheder, som gjør den voldte Skade mindre følelig, og der er da ingen Grund til at ikke benytte dem, saa langt deres Brugbarhed rækker, selv om denne ikke rækker helt frem. Dette er ogsaa nu andetsteds regelmæssig erkjendt.» De synsmåter man her presenteres for, vil det neppe i våre dager være noen prinsipiell uenighet om. Det er formodentlig hevet over diskusjon at tilkjennelse av erstatning for skadede interesser som unndrar seg fra en rent økonomisk forankret verdsetting, etter omstendighetene kan representere en kjærkommen og virkningsfull støtte og stimulans for de skadelidte. Visstnok finnes det interesser av denne karakter som man vil anse det blasfemisk eller utilbørlig å sette i relasjon til penger. Men som oftest vil interessene være av en slik art at den omtalte erstatning vil være vel skikket til å lette den skadelidtes posisjon såvel på det umiddelbart menneskelige som på det praktiske og faglig sosiale plan. Denne kjensgjerning tillegger jeg for mitt vedkommende utslagsgivende betydning i denne forbindelse. Den gir med andre ord såvidt jeg kan forstå et fullt forsvarlig

9 352 Kristen Andersen holdepunkt for i vesentlig større utstrekning enn tilfellet er i Norge å åpne adgang til ved skadeforvoldelser på legeme og helbred å tilkjenne erstatning også for skadede interesser som ikke på alment eller objektivt grunnlag kan gjøres til gjenstand for en rent økonomisk forankret verdsetting. I samsvar med dette er jeg blitt stående ved at den nevnte adgang til erstatningstilkjennelse i forbindelse med skader på legeme eller helbred under enhver omstendighet bør utvides til å omfatte skadeforvoldelser som skyldes alminnelig uaktsomhet. Men dertil kommer at jeg mener at utvidelsen også bør utstrekkes til å omfatte skadeforvoldelser som ikke på den ansvarliges «hånd» har noe culpøst ved seg. 1 ) Hva jeg i denne henseende tenker på er frem for alt skadeforvoldelser på bilansvarets og det objektive arbeidsgiveransvars område. En annen sak er at jeg er stemt for at tilkjennelsen av erstatning skal fastsettes til et særskilt beløp, være fakultativ og forankret i en billighetsvurdering med hensyntagen til de samlede omstendigheter i det gitte tilfelle. Jeg er klar over at man overfor dette mitt standpunkt kan innvende at det vil skape utilrådelig usikkerhet og vilkårlighet, og dessuten vanskeliggjøre minnelige oppgjør i erstatningssaker. Jeg skal heller ikke bestride at denne innvending naturlig melder seg for ens tanke. På den annen side synes forholdene i Danmark og Sverige å vitne om at de betenkeligheter den retter oppmerksomheten mot, ikke er større enn at de i alt vesentlig kan elimineres eller nøytraliseres. Ellers taler meget for at man tar opp de foreliggende problemer i nordisk lovsamarbeid med henblikk på å oppnå en feiles rettslig regulering av dem. I flukt med dette avstår jeg her fra å fremsette eller antyde spesifiserte forslag til eventuelle lovbestemmelsers formulering. Heller ikke skal jeg innlate meg på en nærmere drøftelse av størrelsesordenen av de erstatningsbeløp man i tilfelle skal operere med, selv om dette moment i og for seg er meget betydningsfullt. Jeg har i denne forbindelse bare lyst til å påpeke at man med det erstatningsnivå som i dag er det rådende i henholdsvis Danmark og Norge vil kunne oppnå en vesentlig bedre økonomisk dekning som «person- eller helbredsskadet» hos oss enn i Danmark den norske ikrafttredelseslovs 19,2 og 21,2 til tross.!) Jeg viser i denne forbindelse til at Rikstrygdeverket ut fra et praktisk behov i tilknytning til 12,2 siste punktum i Lov om yrkesskadetrygd i noen grad har praktisert erstatning for ikke økonomisk skade.

10 Erstatning for ideell skade 353 Etter at jeg har behandlet de skadeforvoldelser som refererer seg til legeme eller helbred, står det tilbake å ta opp de skadeforvoldelser som ikke har relasjon til de nevnte goder. Når det gjelder dem, går jeg ut fra at det ikke er aktuelt å hitføre noen forandring i de bestemmelser som i 1958 ble satt inn i den norske straffelovs ikrafttredelseslov 19,a. Jeg forutsetter således at det fortsatt blir adgang til å pålegge plikt til «å betale oppreisning som retten finner billig» ved uaktsom eller straffbar ærekrenkelse eller krenkelse av privatlivets fred, og at denne adgang står åpen såvel i forhold til dem som personlig har stått for krenkelsen som i forhold til den eier eller utgiver vedkommende er i tjeneste hos, dersom krenkelsen er fremsatt i trykt skrift. Jeg går likeledes ut fra at den ordning som synes etablert med hensyn til oppsigelsesvernet i den norske arbeidervernlovs 43, blir stående urokket i den relasjon det her er tale om. Men bortsett fra de skadeforvoldelser som jeg i det foregående har vært inne på, er jeg særdeles skeptisk overfor tanken på å operere med en adgang til å tilkjenne erstatning for skadede interesser som ikke på alment eller objektivt grunnlag lar seg underkaste en rent økonomisk forankret verdsetting. Jeg er eksempelvis ikke stemt for at det skal kunne tilkjennes erstatning for den såkalte affeksjonsinteresse ved tingsskader eller for den tort og svie som påføres en litterær eller vitenskapelig forfatter ved ødeleggelse av et manuskript. Jeg trekker for øvrig frem nok et eksempel fra et riktignok spesielt men sosialt sett vitalt område. Det siktes til det tilfelle man møter ved tariffbrudd eller ulovlig arbeidsstans, og som for noen år siden var oppe til drøftelse i Norge. Drøftelsen fant sted i det lovpolitiske organ «Arbeidsrettsrådet», der det sitter representanter såvel for Landsorganisasjonen i Norge som for Norsk Arbeidsgiverforening. Den nevnte drøftelse er etter mitt skjønn i prinsipiell form såvidt karakteristisk for de sammensatte og vanskelige problemer man kan bli stillet overfor i forbindelse med erstatning for skader av ikke økonomisk art, at jeg finer det naturlig til avslutning å hitsette den, slik jeg i sin tid satte den i pennen i Arbeidsrettsrådets Innstilling av 20. januar 1965 s. 4 5: «Etter gjeldende lov er det et vilkår for å idømme erstatning at den ulovlige aksjon har forårsaket økonomisk skade for den annen part. Det har i denne forbindelse vært reist spørsmål om det bør kunne pålegges erstatning selv om det ikke kan påvises noe økonomisk tap for den part som blir rammet av en ulovlig 23

11 354 Kristen Andersen aksjon. Den direkte foranledning til at dette spørsmål er reist er en dom av 27. januar 1960 (Arbeidsrettens domssamling 1960 s. 1 flg.), der et rutebilselskap ikke ble tilkjent erstatning da retten fant at selskapet ikke hadde lidt noe økonomisk tap. Selskapet var en av flere saksøkere hvorav de øvrige ble tilkjent til dels betydelige erstatningsbeløp. Det nevnte spørsmål reiser en rekke problemer som har vært inngående drøftet i Arbeidsrettsrådet. I denne forbindelse har det vært fremholdt at det etter gjeldende rett ikke finnes noen mulighet for erstatningsrettslige reaksjoner overfor dem som deltar i tariffbrudd eller ulovlig arbeidsstans såfremt vedkommende ikke har fremkalt noe økonomisk tap for dem den er rettet mot. Det har videre vært påpekt at dette er uheldig, idet aksjoner av den art det her er tale om, såvel fra et økonomisk som fra et sosialt synspunkt kan medføre betydelige skadevirkninger. I så mate er det spesielt blitt vist til de tilfeller hvor offentlige bedrifter, eller private bedrifter som har offentlig tilskudd, utsettes for tariffbrudd eller ulovlig arbeidsstans, som ikke påfører økonomisk tap. I disse tilfeller foreligger det, er det blitt fremhevet, behov for økonomiske sanksjoner overfor dem som iverksetter eller deltar i tariffbruddet eller den ulovlige arbeidsstans. Det har dessuten vært anført at det ofte vil være vanskelig eller vidløftig å legge frem slike bevis for økonomisk skade at retten finner å kunne godta dem. Følgen blir gjerne at den eller de skadelidte kvier seg for å gå til erstatningssøksmål, med det resultat at man også av denne grunn i praksis risikerer å stå uten reaksjonsmidler. Det er endelig påpekt at norsk arbeidsrett ikke står fremmed overfor erstatningsansvar for ikke økonomisk skade (jfr. arbeidervernlovens 43), samtidig som det er vist til at man både i Danmark og Sverige har en viss adgang til å iverksette økonomiske sanksjoner overfor tariffbrudd eller ulovlig arbeidsstans uavhengig av hvorvidt økonomisk tap er lidt. Arbeidsrettsrådet har ikke funnet de momenter som er anført for å innføre en bestemmelse om erstatning for ikke økonomisk skade tilstrekkelig sterke til å kunne oppveie de betenkeligheter som knytter seg til en slik bestemmelse. Rådet legger i denne sammenheng vekt på at det ikke er påvist noe særlig sterkt behov for en slik reform. Arbeidsretten har bare i det ene tilfelle som er nevnt foran, frifunnet ulovlig streikende for erstatningsansvar på grunn av at økonomisk tap ikke er lidt. De tilfeller hvor den som er rammet av en ulovlig konflikt ikke går til erstatningssøksmål utelukkende fordi det er vanskelig å bevise den økono-

12 Erstatning" for ideell skade 355 miske skade, kan heller ikke antas å utgjøre noe betydelig antall. I denne sammenheng vil rådet påpeke at det ikke er nødvendig for den skadelidte nøyaktig å bevise hvor stort tapet er, idet Arbeidsretten har adgang til å fastsette skadens omfang etter skjønn. Denne adgang har Arbeidsretten også i likhet med Høyesterett og våre andre domstoler i stor utstrekning nyttet. Arbeidsrettsrådet fremhever dessuten at en bestemmelse om erstatningsansvar for ikke økonomisk skade neppe blir så lett å praktisere, da erstatningens utmåling kan støte på særegne og ømtålelige vanskeligheter. Arbeidsrettsrådet ser det forøvrig som overordentlig viktig at tariffavtalenes parter og deltakere bibringes forståelsen av at avtalene må respekteres. Hadde rådet ment at det foreligger et klart behov for innføring av erstatningsansvar for ikke-økonomisk skade, ville dets standpunkt derfor ha blitt et annet. Rådet har imidlertid som påpekt ikke kunnet tilegne seg denne oppfatning slik forholdene hittil har ligget an. Men skulle utviklingen lede til en vesentlig og foruroligende forandring i disse forhold, vil rådet måtte ta opp sitt standpunkt til det nevnte spørsmål til ny overveielse.» Debatten ble innledet av professor, dr. jur. KRISTEN ANDERSEN, Norge: Som det ble påpekt er det foreliggende emne mangfoldig, for så vidt som man stilles overfor de forskjelligste former for ikkeøkonomisk eller ideel skade. Vel vitende om det har jeg personlig foretrukket å foreta en avgrensning ut fra et rent praktisk loveller rettspolitisk synspunkt. Min motivering for dette er et ønske om å gi et bidrag til en nordisk tilnærmning i rettstilstanden med hensyn til erstatning for ikke-økonomisk eller ideel skade i de tilfeller som for mig står som de vesentligste. Jeg åpner da etter avtale mellom panelets deltakere med en ganske kort karakteristikk av situasjonen i Norge, og mine nordiske kolleger vil dernest i tur og orden gjøre det samme for sine lands vedkommende. Hva norsk retts stilling til erstatning for ikke-økonomisk eller ideell skade angår, er å merke at slik erstatning tilstås i særdeles

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, (advokat Annette Rygg til prøve) (advokat Trygve Staff) NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01865-A, (sak nr. 2015/769), sivil sak, anke over dom, A (advokat Annette Rygg til prøve) mot B (advokat Trygve Staff) S T E M M

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Bilag 6. Hans M. Michelsen: Saksforberedelse og forlik i formuerettslige tvister

Bilag 6. Hans M. Michelsen: Saksforberedelse og forlik i formuerettslige tvister Bilag 6 Hans M. Michelsen: Saksforberedelse og forlik i formuerettslige tvister SAKSFORBEREDELSE OG FORLIK I FORMUERETTSLIGE TVISTER Av höyesterettsdommer HANS M. MIGHELSEN, Norge I. Innledning Det går

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum

Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten. Advokat Tom Sørum Praktisk håndtering erstatningssak og kapitaliseringsrenten Advokat Tom Sørum A Forhold til klient 1 Møte med skadelidte og pårørende 2 Saksopplysning - Selvangivelse - Trygdeopplysninger - Forsikringspoliser

Detaljer

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR-2010-1426-A Statsadvokat Katharina Rise, BLI 14. Oktober 2010 «Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til,

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap:

II Påminnelse om aktuelle reaksjoner overfor arbeidstakere som utsetter staten for økonomisk tap: Planleggings- og samordningsdepartementet Arbeidsgiveravdelingen PM 1995-16 1995.09.06 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Sph pkt 215.1-5, 215.1-6 Økonomisk ansvar for arbeidstakere i staten

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse.

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse. Reglene om styret, dets oppgaver og ansvar, har vært gjenstand for adskillig interesse gjennom konkrete saker i den senere tid. Det skal derfor nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste regler

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 2 + JUS1211 Høst 2012 Dato: Mandag 17. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Oppgaven omhandler to emner skjevdeling og vederlagskrav. Særlig det

Detaljer

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet A V T A L E mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet 1 Avtalens formål og bakgrunn Sentralnettet utgjør ett nett med flere selvstendige konsesjonærer følgelig gjelder denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte 16.06.15

Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte 16.06.15 Forretningsorden Kommunestyresak 46/15 i møte 16.06.15 1. Navneopprop, møtet settes Når møtetiden er nådd, sørger møtelederen for at det foretas navneopprop. Er det lovmessig minste antall til stede, erklæres

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012

ASLEM 12 26. 1. Anvendelse 2. Forholdet ASLEM 12. Side 1 av 6 6.01.2012 26 6.01.2012 Anbefalte salgs av Elektroforeningen. og leveringsbetingelser for elektrisk materiell i Norge, utarbeidet Salgs og leveringsbetingelsene regulerer ikke levering av tjenester, elektriske husholdningsapparater,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT:

RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: RETNINGSLINJER FOR TINGSKADERERSTATNING I UTSIRA SKOLE. 1. GENERELT: 1-1 Virkeområde Retningslinjene er kun ment som en hjelp for ansatte i skolen til å avklare når kommunen eller elver/foreldre er erstatningspliktige

Detaljer

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder:

Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett. Oppgaven lyder: Sensorveiledning JUS 1111 høst 2014 erstatningsrett Oppgaven lyder: "Gi en redegjørelse for arbeidsgiverens ansvar for skade voldt av arbeidstakerens uaktsomme eller forsettlige handling såfremt handlingen

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar.

HØringsuttalelse- Implementering av EU-kommisjonens rekommandasjon 5. juni 2008 om begrensning av revisorers erstatningsansvar. HANDELSHØYSKOLEN Telefon 06600 www.bi.no Nydalsveien 37, 0484 Oslo Telefaks 21 04 80 00 info@bi.no Postadresse 0442 Oslo Studieinfo. tlf. 810 00 500 Org. nr. 971 22 8865 Det Kongelige Finansdepartement

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Til Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201102469 Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Vedlagt er høringsuttalelse til Paulrsud-utvalget fra Kompetansesenter

Detaljer

VERN AV IKKE-ØKONOMISKE INTERESSER GJENNOM ERSTATNING FOR ØKONOMISK TAP

VERN AV IKKE-ØKONOMISKE INTERESSER GJENNOM ERSTATNING FOR ØKONOMISK TAP Mastergradsoppgave JUS399 VERN AV IKKE-ØKONOMISKE INTERESSER GJENNOM ERSTATNING FOR ØKONOMISK TAP Kandidatnummer: 160659 Veileder: Magne Strandberg Antall ord: 11 906 20.12.2010 1 2 Innholdsliste 1 Innledning...5

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

ANSVARSFORSIKRING for Arkitektbedriftene Forsikringsservice AS. Forsikringsvilkår av 1. januar 2014 (erstatter vilkår av 1.

ANSVARSFORSIKRING for Arkitektbedriftene Forsikringsservice AS. Forsikringsvilkår av 1. januar 2014 (erstatter vilkår av 1. ANSVARSFORSIKRING for Arkitektbedriftene Forsikringsservice AS Forsikringsvilkår av 1. januar 2014 (erstatter vilkår av 1. januar 2013) Dekning etter skade anmeldt-prinsippet (claims made) 1 FORHOLDET

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE Typegodkjent ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet etter LOV- 1930-02-21: Lov om skifte (skifteloven).

Detaljer

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.08.2010 46006/2010 2010/1288 9 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/123 Formannskapet 29.09.2010 Bystyret 28.10.2010 Etiske retningslinjer for

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER.

Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Såfremt det ikke er inngått annen avtale brukes de nedenstående leveringsbetingelsene som gjelder for de produktene som leveres av HAGENS FJÆRER. Alminnelige leveringsbetingelser Anvendelse 1. Nedenstående

Detaljer

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid. Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld

HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid. Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld HVA ER KORRUPSJON? Grenser for samarbeid Dag Steinfeld Advokat (H) Tidligere naive forestillinger om Norges totale uskyld OECD-konvensjonen av 21. november 1997 Europarådets korrupsjonskonvensjon trådte

Detaljer

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø Advokat Christofer Arnø En oversikt over regler for erstatning ut over oppreisningserstatningen Frister Skadeerstatningsloven Voldsoffererstatningsloven Forsikringsavtaleloven Yrkesskadeforsikringsloven

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE Er du ansatt i stat eller kommune og er yrkesskadet, vil du kunne ha krav på erstatning under Hovedtariffavtalene (HTA) i henholdsvis stat og kommune. En slik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

1. Studieavgift og administrasjonsgebyr:

1. Studieavgift og administrasjonsgebyr: 1. Studieavgift og administrasjonsgebyr: Ved påmelding kan det kreves et administrasjonsgebyr fastsatt av Norges idrettsakademi, heretter NIAK. Administrasjonsgebyret skal normalt ikke overstige 2000 kroner.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

NRCCL (University of Oslo, Faculty of Law)

NRCCL (University of Oslo, Faculty of Law) Ytringer på Internettet Orginær ytring Utvelgelse Opplasting Tjernermaskin Nettsted Mellomlagring Tjernermaskin Internettet Sluttbruker Aktørene Originær ytrer Redaktør, arbeidsgiver, foretak mv Teknisk

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3 Nye sanksjonsregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Foredrag for NIRF nettverk misligheter 29. april 2009 v/adv. Ingolf Skaflem, Kommuneadvokaten I Innledning

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

STRAFFEBESTEMMELSER FOR NMF

STRAFFEBESTEMMELSER FOR NMF Revisjon 1.0 Godkjent på årsmøtet for 1996 den 01.02.97 1 (Virkeområde. Forholdet til stevneregler og tekniske bestemmelser) Disse straffebestemmelser gjelder for alle medlemmer og organisasjonsledd tilsluttet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2014/2

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2014/2 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2014/2 Klager: X Innklaget: Pareto Project Finance AS P.O. Box 1396 Vika 0114 OSLO Saken gjelder: Klage på angivelig feilaktig og mangelfull informasjon fra Pareto Project

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER

Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN. Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER Søren Kierkegaard SYKDOMMEN TIL DØDEN Oversatt av Knut Johansen FORLAGET OKTOBER 2016 Oversetterens forord Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utkom i København 30. juli 1849, etter å ha blitt sendt

Detaljer

Avkorting i tilskudd. Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd

Avkorting i tilskudd. Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd Avkorting i tilskudd Samling Rogaland 29. Januar 2013 Åge-Andre Sandum og Henriette Evensen Seksjon Direktetilskudd Tema videre Hva er avkorting? Hvorfor avkorting? Hvordan gjøre en avkorting saksbehandlingsregler

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, (advokat Per Danielsen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02364-A, (sak nr. 2014/1449), sivil sak, anke over dom, A (advokat Per Danielsen) mot Air & Sea Transport AS (advokat Bengt Haadem

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/13 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer