All makt til Aarbakke

Transkript

1 Rosenkilden Næringslivs magasinet nr årgang 20 Slik ville industrigründeren styrt: All makt til Aarbakke Rosenkilden gjorde Inge Brigt Aarbakke til diktator for en dag. Han fikk all makt til å gjennomføre fem tiltak. Les hva han ville gjort dersom han fikk bestemme. Side 4-7 Glipper dobbeltsporet? Fylkessamferdselssjefen tror ikke det kommer penger til dobbeltspor mellom Sandnes og Egersund, men ellers det store lokale forventninger til NTP som legges frem i månedsskiftet og mars. Matfest og premiedryss Det ble en storslått feiring av norsk mat og matkultur da vinnerne av Det Norske Måltid 2012 ble kåret i Stavanger konserthus. Målet er at konkurransen skal gjennom føres for sjette gang i 2013, men ingen avgjørelse blir tatt før evalueringen er gjennomført. Demokratiet jubilerer Det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Neste år er Grunnloven 200 år. Fylkesmann Tora Aasland skal lede begge jubileene her i Rogaland. 26. april kommer både hun og Kristin Clemet til Kvinneplassen. Side 8-12 Side Side 20-22

2 24 Et obligatorisk spleiselag skal vitalisere sentrum, og nå begynner det for alvor å ta form. Business Improvement District (BID)-ordningen skal skaffe penger til tiltak som gjør sentrum mer attraktivt og å sørge for at alle bidrar. 27 Fotball er følelser, og det er ikke lett å styre en bedrift der følelsene utgjør en så vesentlig del av helheten, sier Arne Larsen Økland. Han har vært Vikingdirektør i et halvt år, og har ikke angret ett sekund på at han sa ja til jobben. 33 Render lever av å synliggjøre og profilere andre. Fornøyde kunder er god reklame, i det stille har firmaet på Forus sikret seg store kunder i både inn- og utland. 38 Start eller Viking, Fædrelandsvennen eller Stavanger Aftenblad? Ja, takk! For Flekkefjord er det like naturlig å orientere seg mot Stavanger som Kristiansand. Nå har kommunen i Vest- Agder meldt seg inn i Næringsforeningen. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Harald Minge. Redaktør: Egil Hollund. I redaksjonen: John Gunnar Skien, Frode Berge, Trude Refvem Hembre og Elianne Strøm Topstad. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger- regionen. Telefon: Telefaks: E-post: post@stavanger-chamber.no. Opplag: Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Fotografer: Eirik Anda/BITMAP. Årgang:20. Redaksjonen avsluttet: 25. januar MILJØMERKET innhold Leder 3 Slik ville Aarbakke styrt 4 - Dobbeltspor og skole SAMARBEID politisk salgbare 7 Dette ønsker vi oss! 8 Dette ønsker de seg! 11 Dette mener Næringsforeningen 12 Aktuelle prosjekter 12 Matfest og premiedryss i konserthuset 14 Årets matlag 17 - Det beste noen gang 18 Demokratiet jubilerer 21 Kristin Clemet kommer på Kvinneplassen! 22 BID-ordning for sentrum kan komme i Mr. Fair Play 27 Trykksak Utvider virkeligheten 33 Tidsskille på Grand Hotell i Egersund 36 Sørlandsbyen ser nordover 38 Kommende møter 46 Nyttårsfesten 48 - Snakker opp kursene - på kort sikt 49 Student søker bedrift 51 Må kunne glede oss over at det går bra i oljen! 52 Region Stavangers Year of Energy 54 Om Vestlandet og Østlandet 57 Er Stavanger bærekraftig? 59 EU fortsetter arbeidet med å skape konkurransekraft, vekst og sysselsetting 61 Ressurser og utfordringer 63 Rekruttering viktigst for næringslivet 64

3 leder 2 3 Nødløsning mens vi venter på sammenbruddet Trafikksystemet i Stavangerregionen er i ferd med å bryte sammen. Politikerne som skal finne løsningene for oss befinner seg i en beslutningskrise. Dermed står næringslivet foran to valg: Vente på sammenbruddet eller forsøke å ordne opp selv. Det er uansett et faktum at de neste årene vil bli svært vanskelige for de som vil forflytte seg på Nord-Jæren. Selv om politikerne til slutt klarer å bli enige om en transportpakke, har mange års forsømmelser og mangel på kollektivsatsing satt oss i en situasjon som nærmest vil føre til unntakstilstand på veiene i flere år framover. Daglige rapporter fra Næringsforeningens medlemmer forteller om en trafikkbelastning som blir verre dag for dag. Og nå rapporterer altså Statens Vegvesen at rushtidstrafikken om kort tid sannsynligvis vil bli utvidet med flere timer, både morgen og ettermiddag. Om du kjører bil eller buss til jobb spiller mindre rolle, du sitter i den samme køen uansett. Sammen med all næringstransporten som taper penger hver dag. I januar presenterte næringsforeningene i landets storbyer en felles undersøkelse som viser at problemene er aller størst hos oss. Blant våre medlemsbedrifter er det ti prosent flere enn landsgjennomsnittet som mener å tape penger på den dårlige framkommeligheten. Og større vil differansen bli, for i Trondheim og Bergen er de i ferd med å finne løsninger. I næringslivet hersker en blanding av oppgitthet og gryende raseri mot det politiske spillet som nå foregår. De vil at det politiske lederskapet i alle leire skal finne fram til løsninger både på kort og lang sikt. Men med bedriftenes lønnsomhet og regionens utviklingsmuligheter og veksthåndtering som innsats, drives det nå et farlig pokerspill med omkamper, kompromissforslag som trekkes tilbake og trusler om enten vår løsning eller ingen løsning. Tilbake til utgangspunktet: Hva gjør næringslivet i en slik situasjon? I all maktesløsheten dukker det opp stadig flere gode forslag til midlertidige løsninger. Spesielt ett av dem er det god grunn til å vurdere: Hvordan kan Næringsforeningens medlemsbedrifter organisere seg for å få til bedre trafikkflyt? Kan vi gjennomføre en dugnad blant selskapene i pressområder som Forus og Tananger hvor vi blir enige om marginale forskjeller i arbeidstidene, men akkurat nok til at det har en effekt for flyten? Tenk deg at vi deler selskapene inn i for eksempel tre kategorier (A, B og C). A-bedriftene begynner klokken 07.00, B klokken og C klokken Bedriftene motiverer de ansatte til å bruke denne arbeidstiden, men det tas selvsagt forbehold for de som må kjøre barn, skal i tidlige møter eller andre unntak. Detaljene i en slik ordning overlater vi selvsagt til ekspertene hos IBM eller andre med spesiell kompetanse på trafikkstyring. Mye av denne kunnskapen ligger også i det offentlige. Stavanger var den byen i Norge som først hadde en såkalt mobilitetsplan på plass, og som er spesielt dyktige på konkrete jobbreiseplaner for bedriftene. Kombinasjonen av kunnskapen og verktøyet det offentlige representerer og nettverket Næringsforeningens nettverk har tidligere vist seg å være en suksess. Effekten av en løsning som dette vil utvilsom være stor, det er praktisk mulig å gjennomføre dugnaden og den vesle innsatsen bedriftene legger ned betaler seg i mindre tidsbruk på køståing. NRK Rogaland dokumenterte nettopp hvordan framkommeligheten forbedrer seg drastisk på fredager hvor et relativt beskjedent antall biler ikke er på veien fordi noen har langfri. I høstferien er kun ni prosent av trafikken borte, men effekten er likevel stor. For to år siden startet vi Sykkelløftet, et unikt samarbeid mellom Næringsforeningen, fylkeskommunen, Statens Vegvesen og kommunene Stavanger og Sandnes. Helmer Berre er heltidsansatt prosjektleder, har sitt kontor i Næringsforeningen og har som mål å få næringslivet til å velge sykkel til jobb. På nettsiden sykkelløftet.no kan ansatte i medlemsbedriftene registrere sin innsats. Denne siden er blitt svært populær, og har allerede 30 prosent av Harald Minge Administrerende direktør i Næringsforeningen det antallet brukere som den nasjonale sykle til jobben-aksjonen har i hele landet. Strukturen er altså på plass, og en frivillig fri flyt-dugnad for bilister kunne vært organisert på en tilsvarende måte. Det er selvsagt helt unødvendig å nevne at bedriftene må motivere ansatte til å bruke kollektivalternativet i hvert fall i de tilfellene hvor det foreligger et troverdig tilbud. Kompiskjøring er også et alternativ, og i Bergen testes nå dette ut med en egen samkjørings-app. Samtidig vet vi at bilen fortsatt er det eneste alternativet for svært mange, og da må vi sammen legge forholdene best mulig til rette ved å utnytte veikapasiteten maksimalt. Kanskje ved å ordne opp selv, i hvert fall inntil videre!

4 Diktator for én dag: Inge Brigt Aarbakke tegner og forklarer. Han ville både ha bygget dobbeltspor på Jærbanen og fire felt på E39, helt til Kristiansand, dersom han fikk bestemme.

5 4 5 Slik ville Aarbakke styrt Inge Brigt Aarbakke reformerte yrkesutdanningene, løftet fram de ideelle organisasjonene, satte i gang bygging av dobbeltspor på Jærbanen og sørget for fire felt på E39 til Kristiansand - da Rosenkilden ba han være diktator for en dag. Slik ville industribyggeren på Jæren ha styrt landet. Tekst og: Egil Hollund Foto: Eirik Anda/BITMAP Inge Brigt Aarbakke var ikke sein på labben da han fikk anledning til å bli diktator for én dag i Rosenkilden. Gründeren av industrieventyret Aarbakke Group på Bryne har aldri vært redd for å si hva han mener og engasjementet hans strekker seg ofte langt ut over det en produsent av brønnboringsutstyr for oljeindustrien normalt opptar seg med. Utradisjonell, men samtidig en god representant for ekte jærsk gründerånd. Da han fikk anledning til å få all makt i én dag og sette i gang fem tiltak for en bedre framtid var første tiltak på listen å reformere yrkesutdanningen i Norge. - I dag er pensum i utakt med hva næringslivet trenger. Det sitter folk på kontor i Oslo og bestemmer hva som er relevant for en mekaniker å lære. Det blir ofte veldig feil, sier Aarbakke. Han vil at yrkesutdanningene og næringslivet må gå hånd i hånd og kontinuerlig tilpasse opplæring og pensum til den virkelighet som møter lærlingene den dagen de skal inn i bedriftene. Han vil invitere lærerne inn i virksomhetene, og gi dem mulighet til å kontinuerlig utvikle og tilpasse opplæringen. - Utviklingen av pensum må skje raskere, i og med at utviklingen hos oss i industrien skjer raskt. Det vil også måtte bety at vi må tillate at yrkesutdanningene ikke er helt like på Østlandet som på Vestlandet. Kravene i industrien varierer fra region til region, og jeg ser ikke noen grunn til at ikke utdanningene kan gjøre det samme, sier Aarbakke og fortsetter: - I dag får vi inn lærlinger som vi må sende på truck- og krankurs før de kan gå i gang, mens de er gode til å slipe borer noe vi sluttet med for lenge siden. Pengene til Østlandet Ikke uventet vil også Aarbakke realisere to av de store samferdselsprosjektene i regionen så kjapt som mulig. Han vil bygge dobbeltspor på Jærbanen og fire felts motorvei på E39 til Kristiansand. - Jeg er lei av at mye av samferdselskronene investeres på Østlandet i stedet for på Vestlandet, der vi virkelig har behov for å få ned transporttiden BLA OM >>>

6 Diktator for én dag: for næringslivet. Vi trenger også at det bygges dobbeltspor på Jærbanen fra Sandnes til Egersund. Det er kostbart, men vi har behov for å øke kollektivandelen samtidig som tog også er interessant til næringstransport. For selv om rushtrafikken ikke er like voldsom på Bryne som i Stavanger, merker også Aarbakke på kroppen at trafikken i regionen vokser år for år. - Nå er det kø både nordover og sørover. Det må være mulig å kunne velge å jobbe i hele regionen. Det blir vanskeligere og vanskeligere, påpeker Aarbakke. Han er på jakt etter 20 nye ingeniører, og merker godt at to timer samlet reisetid hver dag betyr mye for potensielle søkere kontra de som bor i nærheten og slipper med 10 minutter. Smartere penger Det er også vanskelig for en industrigründer å ikke komme innom skattesystemet. Ikke det at Aarbakke ikke vil betale skatt. Formueskatten er et hyppig diskusjonstema blant industrieiere, men det som opptar han aller mest er insentiver for å investere i egen virksomhet. - I dag må jeg betale nøyaktig samme skatt på avkastningen dersom jeg plasserer pengene i aksjer på børsen og sprer risikoen, som om jeg satser i egen virksomhet. Sistnevnte betyr større risiko for meg, og ikke minst betydelig lengre tidshorisont siden jeg ikke kan ta ut kapitalen når jeg måtte ønske. Men det er en fordel for samfunnet om jeg benytter min kunnskap til å utvikle min bedrift. Det er jo tross alt det jeg kan. Smarte penger med andre ord. Aarbakke vil at det skal lønne seg at gründere satser hos seg selv, i stedet for å gå på børsen med pengene. Aarbakkes liste 1. Reformering av yrkesutdanningen med fleksibelt pensum som tilpasses lokale krav i næringslivet. 2. Dobbeltspor på Jærbanen og fire felt på E39 til Kristiansand. 3. Skatteinsentiver for å investere i egen virksomhet. 4. Bli kvitt sykehuskøene med bruk av insentivordninger for de ansatte. 5. Bruke mer penger på lag og organisasjoner, for at de skal kunne ta ansvar overfor ressurssvake. Industrigründer Inge Brigt Aarbakke mener samfunnet hadde tjent på at bedriftseiere hadde investert mer i utvikling av egen virksomhet, i stedet for å spre risikoen på børsen. Sykehuskøer og motivasjon Når det kommer til de to siste punktene på Aarbakkes liste, handler det om helse og sosialt ansvar. Som så mange andre, irriterer han seg over sykehuskøene. - Norsk helsevesen fungerer veldig bra i mange tilfeller, bare slik at det er sagt. Mange får rask og god hjelp, sier Aarbakke. Et eksempel på det var da produksjonsdirektør Rolf Thu hos Aarbakke på dramatisk vis fikk hjertestans i september og ble reddet av personell fra luftambulansen og deres hjertestarter. - I andre tilfeller går folk og venter på behandlinger og operasjoner alt for lenge. Det må det være mulig å gjøre noe med, mener Aarbakke. Han tror løsninger er insentiver overfor leger og sykepleiere. - Motivasjonen er ikke stor nok til å bli kvitt køene. De ansatte må motiveres og få ekstra betalt om målene nås. Det er uansett dyrere totalt sett å la folk vente i sykehuskø. Vi har alle ressursene, mener han. - Vi som holder på med ståldingser, klarer å ta unna flaskehalsene og rydde unna køene. Er det virkelig umulig å klare det samme i helsevesenet. Jeg tror ikke det. Frivillig arbeid Sist på listen handler det om sosialt ansvar. Aarbakke vil gjøre mer for å ta vare på de svakeste i samfunnet. Det er godt belegg for å hevde at investeringer i forebyggende tiltak, sparer samfunnet for enorme summer årlig. Og gjennom frivillige organisasjoner er det mulig å få gjort mye, uten at det koster all verden for samfunnet. - Idrettslag og kristne organisasjoner burde kunne få tilført mer ressurser, slik at de kunne tatt et større ansvar overfor vanskeligstilte barn og unge, samt deres familier. Det kan handle om enkle ting som å hente barna, slik at de kommer seg på trening. Klarer vi å inkludere alle i et fellesskap, tror jeg sjansene for at det går galt er mye mindre. Jeg har selv sett utrolige eksempler på hva slike enkle tiltak kan gjøre for dem som ikke har verken råd eller motivasjon til å bli med, sier han. Da er Aarbakkes dag som diktator over. Fem tiltak på én dag. Alt i alt tror han vi også ville gått i pluss. Selv om tiltakene utvilsomt ville kostet penger, tror han vi ville økt inntjeningen i næringslivet med mer relevant yrkesutdanning, bedre framkommelighet i trafikken og smartere bruk av gründerkapital. Vi ville også spart penger på kortere sykemeldinger som følge av at sykehuskøene ble fjernet og på at færre havnet på kanten av samfunnet med alle de kostnader det medfører.

7 6 7 - Dobbeltspor og skolesamarbeid politisk salgbare - Dobbeltspor på Jærbanen og tettere samarbeid mellom yrkesutdanningene og næringslivet er godt politisk salgbare forslag, mens jeg er mer skeptisk til insentiver for å kutte sykehuskøene, sier statsviter og samfunnsdebattant Svein Tuastad. - I Kunnskapsløftet er et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv et uttalt mål. Aarbakkes forslag er på det punktet helt i tråd med politikernes intensjoner og evalueringene av kunnskapsløftet, sier Tuastad, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Det eneste i Aarbakkes forslag som kan være utfordrende, er å ha lokalt pensum. - Ideen om at næringslivet skal vite hva en spesifikk utdanning representerer, uansett hvor i landet den er gjennomført, står sterkt og kan være vanskelig å rokke ved, tror Tuastad. Når det gjelder samferdselstiltakene til Aarbakke, tror Tuastad at dobbeltspor på Jærbanen er det som er lettest å få politisk gjennomslag for. - Dobbeltspor er både positivt for næringslivet, for folk flest i hverdagen og for miljøet. Det støttes også både på venstresiden og høyresiden i politikken. Men fire felts motorvei helt til Kristiansand kan være mer utfordrende å få gehør for. - I alle viser det utredningsarbeidet som er gjort så langt at utbedring av veinettet og flaskehalser, midtdeler og fire felt noen steder gir omtrent samme effekt men til en betydelig lavere pris for midtdeler enn firefelt. Samtidig har Høyre og Frp en hardere trafikkpolitisk profil, så helt usannsynlig er det ikke. Men Rogfast og kollektivløsning i byområdet på Nord-Jæren kommer nok først, mener Tuastad. Aarbakkes skatteforslag er han forsiktig med å kommentere. Han tror imidlertid at det politisk er mest stemning for mest mulig lik skattlegging, uavhengig av hvor investeringene gjøres. Han tror heller ikke at insentiver i form av belønningssystemer for leger og sykepleiere for å få bukt med sykehuskøene, er et forslag som vil vinne politisk støtte. - Kanskje kunne det fungert som et overgangstiltak når det er klart avgrensede køproblemer, men hovedutfordringen i helsevesenet er at behandlingstilbud og antallet behandlinger har økt voldsomt. Det spørs om ikke insentiver som løsning vil være en forenkling fordi det er snakk om et større, overordnet styringsproblem som blant annet involverer utilsiktede konsekvenser av de insentivene som finnes i dag. - Dobbeltspor er både positivt for næringslivet, for folk flest i hverdagen og for miljøet. Det støttes også både på venstresiden og høyresiden i politikken, sier Svein Tuastad. Aarbakke ønsker også å bruke mer ressurser på frivillige organisasjoner, slik at de kan få med flere som i dag faller utenfor. - Høyre, Frp og KrF ønsker alle å styrke frivillige organisasjoner. Lavterskeltilbud som gratis klasseturer og andre aktiviteter, vet vi også at fungerer. Utfordringen er å komme fram til ordninger som ikke stakkarsliggjør vanskeligstilte, tror Tuastad. Vårens konferanser - ved fjorden i Ryfylke! Kun 30 minutters kjøring ut av Stavanger - på bryggekanten i Østhusvik på Rennesøy, finner du idyllen Fjordbris Hotell. Moderne og elegante overnattingsfaciliteter (26 rom), særegne konferanserom og en restaurant for opp til 100 personer. Konferansepakke1 - enerom og full bevertning = kr 1.990,- eks mva pr pers. Bevertning i pakken: Frokost - 2 stk lunsjer - 3 retters middag - Kaffe, te, isvann, oppskåret frukt og en kakebit gjennom dagen. Se mer:

8 NTP : Dette ønsker Gi meg en N! N! Gi meg en T! T! Gi meg en P! P! Hva blir det? NTP! Hva står det for det? Nasjonal transportplan - og den legges frem i månedsskiftet februar og mars. Det er kanskje ikke en plan som får frem et massivt folkelig engasjementet, men viktig er den. Hvilke transportprosjekter kommer med og hvilke utelates? Hva står på den lokale ønskelisten?

9 ?? vi oss! Tekst:John Gunnar Skien Nasjonal transportplan revideres hvert fjerde år, og legges frem i forkant av stortingsvalget. Planen er ikke et forpliktende vedtak, for pengene må årlig bevilges over statsbudsjettet, skjønt Rogfast ligger inne i forslaget til NTP. Men hva sier Regjeringen? Illustrasjon: Statens vegvesen/cowi as bevilges: En økende del av investeringene er bompengefinansiert. Når det er sagt legger NTP viktige føringer for hva det skal satses på. Fikk vi ikke fremlagt Nasjonal transportplan i fjor? Jo, men nei. Det vi fikk da var transportetatenes forslag, forslag som danner grunnlag for Samferdselsdepartementet og Fiskeriog kystdepartementets arbeid med en stortingsmelding om Nasjonal transportplan. Det er den som legges frem i månedsskiftet februar og mars. Hvor stor ramme? Først da får vi en samlet fremstilling av de rødgrønnes mål og strategier for transportpolitikken de neste ti årene. Fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling, mener det garantert blir en del avvik i forhold til forslaget. Akkurat nå er ingenting i prosessen tilgjengelig, men avvik blir det. Innmeldte behov er en ting, regjeringen må vekte dem og prioritere. Det er også svært avgjørende hvilken ramme det legges opp til, vi i Rogaland fylkeskommune har anbefalt en vekst på 65 prosent, men etter signalene fra statsminister Jens Stoltenberg på Solamøtet å dømme, tror jeg det ender på 45 prosent pluss. Det er uansett en kraftig økning, og viktig for oss blir det å ha en skikkelig planberedskap. Selv om vi ønsker oss mer, vil en slik økning sikre både Rogfast og Hove- Ålgård på E39. Jeg håper det går den veien, hvis ikke kommer vi ikke skikkelig i gang. Vi utreder Jærenpakke 2, og må selvsagt ta høyde for ulike alternativer, men legger opp til en økning av investeringsrammen. Glipper dobbeltsporet? Dagens bompengeordning går ut i I Jærenpakke 2 forslås det blant annet flere nye bomstasjoner rundt Forus, høyere satser og lavere rabatt. Over 30 ulike veiprosjekter innen veibygging, kollektivfelt og gang- og sykkelstier på Nord-Jæren inngår. Til gjengjeld må sannsynligvis bilistene på Nord-Jæren belage seg på færre parkeringsplasser og rushtidsavgift, en nødvendig del av pakken for å få staten til å bidra. Beveger vi oss fra vei til bane vil både fylkeskommunen, kommunene og Næringsforeningen forlenge dobbeltsporet på Jærbanen sørover fra Sandnes til Egersund, et prosjekt som er kostnadsregnet til rundt 11 milliarder kroner, men Heinzerling advarer mot altfor stor optimisme. For det første må vi få orden på det dobbeltsporet vi allerede har mellom Bybane eller bussvei? Fylkessamferdselssjefen tror NTP-en velger å omtale det som et høyverdig kollektivtilbud. Foto/illustrasjon: O.Furenes/d Turbine BLA OM >>>

10 NTP : Stavanger og Sandnes, jeg tenker da på nytt signalanlegg. Det blir en betydelig investering. Men som vi vet er det iverksatt svært store jernbaneprosjekter på Østlandet. Jeg er redd det er for mye til at dobbeltspor videre sørover på Jærbanen kommer inn på planen nå. Vi skal heller ikke glemme at vi har fått ganske mye relativt nylig, både dobbeltsporet Stavanger-Sandnes og ny godsterminal på Ganddal. Men vi krysser fingrene og håper det beste. Det vil overraske meg om staten responderer negativt på signalene fra regionen vår. - Som vi vet er det iverksatt svært store jernbaneprosjekt på Østlandet, jeg er redd det er for mye til at forlengelse av dobbeltsporet på Jærbanen kommer inn i NTPen nå, sier fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling. Bybane eller bussvei Nord-Jæren skal og må bygge et høyverdig kollektivtilbud for å ta unna veksten og ikke minst få flere til å reise kollektivt. Det blir spennende å se hvordan departementene og regjeringen håndterer den delikate problemstillingen at fylkeskommunen har valgt bussvei, mens kommunene går for bybaneløsningen. Fylkessamferdselssjefen tror ikke det er så farlig. Det vil overraske meg om staten responderer negativt på signalene fra regionen vår. Staten vil ha byene med for å oppfylle klimaforliket, og selv om vi har en teknologidissens er det bred enighet om 80 prosent av tiltakene. Vi er tross alt enige om at veksten skal tas ved hjelp av kollektive løsninger, sykling og gåing og at vi må få på plass restriksjoner. Det blir spennende å se hvilken språkbruk som velges. Blir dette omtalt som bybane eller bussvei i NTP-en, tror du? Jeg tror det blir omtalt som et høyverdig kollektivtransport. Vi må uansett komme i gang med planleggingen av strekningene Tananger-Stavanger og Stavanger-Sandnes langs fylkesvei 44 - og kollektivfelt på Motorveien. Utgangspunktet vårt nå er en bussløsning, men vedtaket i Fylkestinget krever at det skal legges til rette for bybane dersom man bestemmer seg for det senere. I KVU-en imponerer ingen av de valgte løsningene med tanke på å få folk til å reise kollektivt. Hvordan vurderer du dette? Vel, i dag reiser åtte prosent kollektivt på Nord-Jæren. Vi skal opp i prosent. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men sett i lys av forventet befolkningsvekst, betyr det fire-fem ganger så mange reisende som i dag. Det er slett ikke dårlig! Hvordan kommer du deg selv på jobb? Jeg bor på Storhaug, så jeg går til jobb, smiler Heinzerling.

11 10 11 Dette ønsker de seg! Vi stilte ordførerne på Nord-Jæren to spørsmål i forbindelse med Nasjonal transportplan Her ser du ønskelisten til våre folkevalgte. 1. Hva er dine forventninger til Nasjonal transportplan - på Rogalands vegne? 2. Dersom du må prioritere tre prosjekter, hvilke blir det - og hvordan prioriterer du dem innbyrdes? Christine Sagen Helgø, ordfører i Stavanger (H) 1. Jeg forventer at den økonomiske rammen økes med 65 prosent, og at dette innebærer en økning i statlig merfinansiering til kollektivløsninger og bypakker spesielt. Vi er en region i kraftig vekst, og vi er helt avhengige av å få på plass et attraktivt kollektivsystem. Jeg forventer et signal om at vi vil få en forpliktende avtale for Nord-Jæren i form av en bypakke som inkluderer restriktive tiltak for storbyområdet rettet mot biltrafikken, og tiltak som skal sikre at veksten i persontrafikk i storbyområdet skal tas ved kollektivtransport, sykkel og gange. Jeg forventer også at ferjefri E39 på Vestlandet blir prioritert. Rogfast er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektet i landet og vil åpne opp for helt nye muligheter både for befolkning og næringsliv. 2. Kollektivsystem på Nord-Jæren, Rogfast og firefelts E39 Stavanger- Kristiansand. Stanley Wirak, ordfører i Sandnes (Ap) 1. At den økonomiske rammen økes med 65 prosent. 2. Det er vanskelig å prioritere, jeg mener disse tre prosjektene er like viktige: - Bybane mot Forus og flyplassen kombinert med gode bussløsninger og kollektivfelt - Firefelts E39 til Ålgård. - Forlenging av dobbeltsporet på Jærbanen. Disse prosjektene kan være punkt 1 på listen, men jeg vil tilføye et punkt 1b: Transportkorridor vest. Egentlig blir det feil å prioritere, for det er en totalpakke vi skal få fram. Hvis vi ikke er enige om totalpakken, så blir Jærenpakke 2 et tilløp uten hopp. Ole Ueland, ordfører i Sola (H) 1. Rogalands samferdselsutfordringer er store, spesielt i storbyområdet på Nord-Jæren. Vi må gis mulighet til å vokse videre, det er en god investering som kommer hele landet til gode. Jeg forventer at det legges opp til en økt økonomisk ramme i Nasjonal transportplan på minst 65 prosent, og at staten stiller opp med betydelige bidrag til viktige trafikkog kollektivprosjekter i vår region Bybane på Nord-Jæren, 2. Ferjefri kyststamveg E39 fra Kristiansand til Trondheim inkludert Rogfast, 3. Transportkorridor vest, utvidelse til fire felt for kollektiv- og godstransport på strekket Sømmevågen - Sundekrossen - E39 Randaberg. Slik kan en firefelts vei mellom Hove i Sandnes og Ålgård i Gjesdal ta seg ut. Alle de tre ordførerne har E39 på sin prioriteringsliste. Illustrasjon: Statens vegvesen. BLA OM >>>

12 NTP : Aktuelle prosjekter Rogfast Hva: Prosjektet E39 Rogfast innebærer kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden med undersjøisk tunnel og avløser ferjesambandet over Boknafjorden, samt ferjeforbindelsen til Kvitsøy. En del av Ferjefri E39-prosjektet. Kostnad: 10, 2 milliarder kroner Status: Omtalt i NTP og i forslaget til Transportkorridor vest Hva: Rv. 509 Sømmevågen/Flyplassvegen i sør til fv. 409/ E39 ved Tastatorget/Finnestadgeilen i nord. Fire felt fra Sømmevågen til Sundekrossen. Resten av strekningen utbedres bl.a. gjennom omlegging av kryss. To alternativer til vegforbindelse fra Goa til E39: langs eksisterende fv. 409 eller ny trase til Finnestadgeilen. Det planlegges sammenhengende gang- og sykkelveganlegg langs hele strekningen. Kostnad: ca. to milliarder kroner Status: Planlegges. Bybane/bussvei på Nord-Jæren Hva: Høyverdig kollektivtilbud på Nord-Jæren. Kostnad: Avhenger av konseptvalg, begge består av flere utbyggingstiltak med enten bane eller buss som det store, nye elementet. Konsept Bussvei: 5,5 milliarder kr. til infrastruktur for kollektivtrafikken (kun buss). Konsept Bybane: 10,2 milliarder kr. Til infrastruktur for kollektivtrafikken (buss og bybane). Status: Kommunene på Nord-Jæren vil ha bybane, fylkestinget vedtok bussvei. E39 Hove-Ålgård Hva: Bygge ut E39 mellom Hove i Sandnes til Ålgård i Gjesdal til firefelts stamvegstandard. Kostnad: Statens vegvesens anbefalte alternativ: To milliarder 2011-kroner. Status: Planfase, omtalt i NTP Dobbeltspor Sandnes-Egersund Hva: Forlenge dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes videre til Egersund. Næringsforeningen og kommunene Sandnes, Klepp, Time, Hå og Eigersund har dannet en prosjektgruppe som pådriver for å få prosjektet utredet. Kostnad: Anslagsvis elleve milliarder kroner. Status: Utredes. Kilder: Statens vegvesen, Forslag til Nasjonaltransportplan , Rogaland fylkeskommune Dette mener Næringsforeningen Næringsforeningen leverte en høringsuttalelse til Nasjonal transportplan i fjor sommer. Dette er noen av innspillene våre. En vekst i den økonomiske rammen på 45% vil ikke være tilstrekkelig til å møte utfordringene knyttet til vedlikehold og framtidig trafikkvekst. Det er derfor behov for en høyere vekstramme, og Næringsforeningen mener denne må settes til 65%. Det må samtidig etableres en finansieringsordning der bompengeselskapene/fylkeskommunene kan få gunstige startlån. Det er i tillegg nødvendig at staten styrker de økonomiske rammene for fylkeskommunene, slik at det fylkeskommunale veinettet får samme utviklingsmuligheter som riksveinettet. Fylkene må også få bedre muligheter til å håndtere de store utfordringene knyttet til kollektiv- og sykkeltrafikk. For Rogaland sin del gjelder dette særlig i Stavanger-regionen og på Haugalandet. Det er viktig at staten øker sine bidrag til både Jærenpakken og Haugalandspakken. Behovet for et høyverdig kollektivtilbud i Stavanger-regionen er presserende. Næringsforeningen støtter etableringen av egne storbypakker, og oppfordrer til at disse ambisjonene blir ytterligere konkretisert når regjeringen legger fram sitt forslag til ny nasjonal transportplan. Næringsforeningen støtter helhjertet opp om en ferjefri kyststamvei på Vestlandet. E 39 Rogfast er en viktig del av dette, og må gjennomføres som et tunnelprosjekt med igangsetting i Prosjektene E 39 Smiene-Harestad, E 39 Sandved-Hove, E 39 Hove-Ålgård, E 39 Vikeså og E 39 Drangsdalen- Heskestad må forseres, og sikres en tidligere oppstart. Staten må bidra til at Transportkorridor Vest kan fullføres parallelt med E 39 Rogfast. Jernbane tunnel i Drangsdalen må prioriteres gjennomført i perioden sammen med utbygging av dobbeltspor på strekningen Sandnes- Eigersund. Staten må sørge for å effektivisere planprosessene og styrke gjennomføringsevnen for viktige prosjekter. Det må blant annet åpnes for prosjektfinansiering og OPS-løsninger i et langt større omfang enn i dag. Dette vil i mange tilfeller kunne bidra til raskere gjennomføring og mer langsiktig kostnadseffektive løsninger, særlig for større prosjekter.

13 glødefisk FLEKSIBLE KONTORLOKALER SØKER IDÉRIKE BEDRIFTER Gode ideer er glad i god plass. Det har vi her hos Ipark på Ullandhaug. Til deg også, dersom du er en kunnskaps- eller kompetansebedrift på jakt etter et sted å trives og vokse. Ipark er et internasjonalt senter for innovasjon, forskning og næringsutvikling og har i dag rundt 130 leietakere. En fersk undersøkelse viser at 9 av 10 av dem anbefaler andre å leie lokaler her. På spørsmål om hvorfor, er beliggenheten det som nevnes først, deretter kommer de gode fellestjenestene sammen med god parkeringsdekning. Ipark har m 2 med kontorlokaler fordelt på 8 bygg og kan tilby avtaler i ulike prisklasser. Nå er vi i gang med å pusse opp hele 1200 m 2 som vil stå klar til bruk i løpet av Du kan være liten eller mellomstor, nystartet eller etablert vi finner løsningen som passer. Er du interessert i å bli en av oss? Da ringer du Du kan også lese mer på

14 Det norske måltid Matfest og premiedryss Det ble en heidundrende feiring av norsk mat og matkultur da vinnerne av Det norske Måltid 2012 ble kåret i Stavanger konserthus. I det TV 2-sendte matshowet under ledelse av Arne Hjeltnes og Heine Totland, befestet Rogaland sin stilling som senter for landets matbransje. Årets hederspris gikk til destillatør Halvor Heuch, og ble delt ut av fjorårsvinner Ingrid Espelid Hovig. Årets matlag ble laget Nordpå.

15 14 15 i konserthuset Tekst: Egil Hollund Foto: Hanne Sirnes og Kim Laland/BITMAP For selv om Stangeland Mølle, som fikk Årets kremmerpris 2012 for sitt havregryn, fikk eneste prisen som havnet i Rogaland, har Det Norske Måltid blitt den nasjonale feiringen fra landets mathovedstad som alle har håpet på. Arne Hjeltnes og Heine Totland ledet finaleshowet i Stavanger konserthus som drysset priser over norske matprodusenter. Én etter én ble vinnerne av Det Norske Måltid avslørt. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum sto for prisutdelingen i kategoriene Årets ost og Årets kjøttprodukt. Vi har utrolig mye bra kjøtt i Norge takket være et solid landbruk og dyktige norske bønder, sa landbruks- og matministeren. Prisen for Årets kjøttprodukt gikk for andre år på rad til DalPro Gårdsmat på Hitra vinner Prima Jæren var også nominert, men nådde ikke helt opp denne gangen. DalPro har fått fram den aller beste kvaliteten av villsau fra produsenter i Hitra og Frøya til markedet. De ble belønnet med prisen Årets kjøttprodukt for sadel av villsau. Stangeland Mølle og Marianne Aareskjold fikk Årets Kremmerpris Det er opplagt at det er flere og flere som etterspør lokal mat og norske kvalitetsprodukter, fastslo fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. Fjorårsvinner Ingrid Espelid Hovig delte ut Årets hederspris 2012 til Halvor Heuch. Programleder Arne Hjeltnes står klar med trofeet. Programlederne Heine Totland og Arne Hjeltenes sammen med prosjektlederne for Det Norske Måltid, Harald Osa fra Stiftelsen Norsk Matkultur og Jostein Soland fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen. BLA OM >>>

16 Det norske måltid Fagjuryen i aksjon: Arne Brimi, Wenche Andersen, Halvor Heuch og Bent Stiansen. Viktig konkurranse I kategorien ost var det Pascale Baudonnel, foregangskvinne for lokale gårdsysterier og bonde i Undredal Sogn og Fjordane, som endelig kunne motta pris for Årets ost i Det Norske Måltid. Kvit Undredal, vellagret, er Årets ost Juryen mente at denne osten har sjel! Prisen til årets fisk- og skalldyrprodukt ble delt ut av Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Denne gangen var det et innlandsprodukt som fikk flest poeng hos den nasjonale juryen, og prisen gikk til Villfisken AS, Hallingby i Buskerud, for Lagesildrogn, som er et nytt produkt i Norge. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen gledet seg stort over muligheten til å sette pris på de beste norske produktene og ønsker at dette skal inspirere Stavanger var vertskap for finalen i Det Norske Måltid for femte gang. Ordfører Christine Sagen Helgø ønsket over 600 gjester velkommen i det nye konserthuset. produsentene. Hun synes showet og konkurransen har utviklet seg positivt år for år, siden hun deltok første gang i Det er opplagt at det er flere og flere som etterspør lokal mat og norske kvalitetsprodukter, sa hun. Hun har også tro på at Det Norske Måltid har kommet for å bli. Prosjektet og konkurransen Det Norske Måltid er et viktig tiltak for å synliggjøre mangfoldet av utsøkte råvarer og produkter som vi har i Norge. Det er godt å se at de norske råvarene og produktene får den anerkjennelsen og hyllesten de fortjener, sa ministeren. Hedersprisen I år som i fjor ble Det Norske Måltids hederspris delt ut. Denne gangen gikk den til Halvor Heuch, destillatør og fagdirektør i Arcus. - Vinneren brenner for harmonien mellom norsk tradisjonsmat og drikke, og formidler med glede og engasjement verdien av måltidet som opplevelse og helhet, het det blant annet i juryens omfattende begrunnelse, som ble lest opp på sjarmerende vis av fjorårsvinner Ingrid Espelid Hovig. Spenningen i salen holdt lenge, men både publikum og en overrasket og rørt Halvor Heuch innså etter hvert at det var han som ble årets hedersprisvinner. Prisen for Årets nyskapning ble delt ut av Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Vinneren er Andekråsconfit fra Holte Gård i Drangedal. Juryen mente dette er en spennende nyhet med god smak av and, behagelig konsistens og flott presentasjon. India Pale Ale fra Ægir bryggeri ble videre kåret til Årets Øl. Under finalefesten fikk 600 gjester smake på en lang rekke av de beste norske matproduktene i 2012, blant annet nyskapningen andekråsconfit. Menyen var satt opp av Maestro F&B/ Spiseriet ved kjøkkensjef Gunnar Hvarnes. Norsk drikke fulgte hele måltidet. Rita Eriksen var med og gjorde matfesten komplett.

17 16 17 Konserthuset ga en fantastisk ramme til årets finale i Det Norske Måltid. Årets matlag Matlaget nordpå ble kåret til årets matlag etter en intens konkurranse. Kokken Gunnar Jensen, matentusiasten Åse Vøllestad og driftssjefen Tommy Dalheim vant med følgende meny: Forrett Kongekrabbe fra Bugøynes Hovedrett Multeglasert ytrefilet av rein fra Varanger vilt Dessert Blå Vëgen fra Straumbotn Gård BLA OM >>>

18 Det norske måltid - Det beste noen gang Årets vinnere Årets fisk- og skalldyrprodukt - Lagesildrogn fra Villfisken Årets ost - Kvit Undredal fra Undredal Stølsysteri Årets nyskapning Andekråsconfit fra Holte Gård Årets kjøttprodukt - Sadel av villsau fra DalPro Gårdsmat Årets øl - India Pale Ale fra Ægir Bryggeri Årets kremmerpris Havregryn fra Stangeland Mølle Harald Minge i Næringsforeningen er godt fornøyd med Det Norske Måltid Over seere fulgte TV-sendingene og konkurransen førte til nesten 500 medieoppslag. Næringsforeningens administrerende direktør Harald Minge fastslår at årets utgave av Det Norske Måltid er det beste noen gang, selv om det selvsagt er forbedringspotensiale. Finalen i det nye konserthuset kunne ikke hatt en bedre ramme. Enda flere TV-seere fikk også med seg årets sendinger på TV 2, sier han. Helt opp mot 40 prosent av TV-seerne fulgte Heine Totland og Arne Brimis ferd gjennom Mat-Norge på TV 2, helt fram til finalen i Stavanger. I snitt så TV-seere på alle de seks programmene, inkludert finalen i Det Norske Måltid, noe som er nesten flere enn året før. - I tillegg gikk programmene i reprise hver kveld i uken før finalen, så Det Norske Måltid er utvilsomt i ferd med å feste seg i folks bevissthet over hele landet, sier Minge. Næringsforeningen målsetting er at Det Norske Måltid skal være med å etablere og styrke regionens posisjon som landets mathovedstad. - Det synes jeg absolutt at vi har klart å oppfylle så langt, sier Minge. I underkant av 500 medieoppslag i forbindelse med årets konkurranse til en estimert annonseverdi på rundt 9 millioner kroner, er en god indikasjon på nettopp dette. Arbeidet med framtiden for Det Norske Måltid er allerede i gang. Intensjonen til Næringsforeningen er at konkurransen skal gjennomføres for 6. gang i 2013, men ingen avgjørelse er tatt ennå. - Nå skal prosjektet evalueres og vi skal gå gjennom satsingen med våre samarbeidspartnere før vi endelig bestemmer oss for veien videre, sier Minge. Det Norske Måltid Det er Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Stiftelsen Norsk Matkultur som står bak prosjektet Det Norske Måltid. Det Norske Måltid er landet delt i regionene NORDPÅ, MIDTI, VESTPÅ, SØRPÅ og ØSTPÅ. Etter regionale nominasjoner og juryering, blir ett produkt fra hver region, i hver kategori, sendt videre til finalen. Den seks mann sterke fagjuryen med Bent Stiansen som leder har bedømt de tjue finalistene og smakt seg fram til vinnerne i fire kategorier: Årets kjøtt, Årets fisk og skalldyr, Årets ost og Årets nyskapning. Årets øl, Årets kremmerpris og Årets hederspris har hatt egne juryer. Det Norske Måltid er et samarbeidsprosjekt som involverer en rekke aktører i hele måltidsnæringen. Prosjektet har som mål å synliggjøre lokale og regionale råvarer, skape stolthet og formidle matglede og kunnskap om norsk mat til hele Norges befolkning. getinlead Det beste av Microsoft Dynamics CRM på KUN kr 499,- per bruker per mnd. Ferdig implementert Ta kontakt for en presentasjon!

19 impressmedia.no. Foto: Minna Suojoki den perfekte gaven gavekort til over 200 fristende sentrumsbutikker! Kom og opplev Stavanger sentrum! SE S MAK NYT LE HØR LEK FØL Her får du kjøpt gavekortet: Mæhle, Østervåg 4 Stavanger Aftenblad, kundesenter Vakkert, Salvågergata 3 Gavekortautomat, Straen Senteret Stavanger Sentrum, Nygaten 15 gave til kolleger og ansatte? Bestill på eller send din bestilling til post@byen.no!

20 Tora Aasland mener en tre-trinnsprosess hvor kunnskap, organisering og handling er en viktig vei til full likestilling. Hun leder en bredt sammensatt fylkeskomité for demokratijubileene.

21 20 21 Demokratiet jubilerer I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Neste år er det 200 år siden Grunnloven. Tora Aasland leder fylkeskomiteen for demokratijubileene som skal markere disse milepælene. Tekst: Trude Refvem Hembre Foto: Eirik Anda/BitMap Fylkesmann i Rogaland, Tora Aasland, er tidligere statsråd, stortingsrepresentant og kommunepolitiker for SV og har et stort engasjement for demokrati og likestilling. Grunnlovsjubileet og stemmerettsjubileet ble slått sammen, og fylkeskomiteen har en koordinerende rolle, slik at det blir en totrinnsmarkering. Det er Stortinget som styrer grunnlovsjubileet. Stemmerettsjubileet tar utgangspunkt i Stortingets berømte vedtak av 11. juni 1913 som sikret alle kvinner stemmerett. Noen kvinner fikk stemmerett også tidligere, men måtte da ha formue eller en viss inntekt, hvilket et fåtall hadde. Mange kvinner organiserte seg i aksjoner og stemmerettsforeninger, en lang og viktig kamp for kvinnene og det var mange kvinner som sluttet opp om saken. Den nasjonale jubileumskomiteen ledes av Kirsti Kolle Grøndal, vår første kvinnelige stortingspresident. Vi har fylkeskomiteer i de ulike fylkene som koordinerer, informerer og legger til rette for lokale markeringer. Mange kommuner har egne komiteer som organiserer det som skjer i kommunene. Fylkeskommunen har en prosjektleder som har ansvar for den praktiske koordineringen i Rogaland. Den nasjonale komiteen har lagt føringer og valgt å legge vekt på fire viktige kvinner: forfatteren Camilla Collett, Fredrikke Qvam som tok initiativ til å få organisert kvinner i ulike underskriftsaksjoner. Så var det Gina Krog hun jobbet for full økonomisk og politisk likestilling og startet blant annet landsstemmerettsforeningen, først i 1907, så i Krog bodde sine første syv år på Karmøy, så der har vi en viktig lenke til Rogaland, Karmøy er i full sving med planlegging av markeringer! Den fjerde kvinnen som skal hedres i jubileumsåret er Fernanda Nissen, som stod opp for fyrstikkarbeiderskene og deres rettigheter. I tillegg har vi en lokal pionerkvinne: Anna Gjøstein. Hun var gift med en stavangermann. Kvinners rett til utdanning var blant annet viktig for henne. I Stavanger startet Anna Gjøstein Kvinnesaksforeningen i Åslaug Aasland vil jeg også nevne i denne sammenheng. Hun var den første kvinnelige statsråd som bestyrte et eget departement. Jeg er stolt av å ha samme etternavn, men vi er dessverre ikke i slekt - Jeg er fra Telemark og Aasland var fra Sandnes. Mange markeringer Stortingets vedtak om stemmerett for alle ble fattet den 11. juni Gina Krogs fødselsdag var 20. juni. I perioden juni arrangeres derfor forskjellige seminarer, konferanser og aktiviteter som markerer jubileet. Museene har gått sammen om utstillinger av blant annet kvinners yrker. Nordfylket er kommet langt i planleggingen. Det blir utrolig mange arrangementer, sier Tora Aasland engasjert. Det har allerede vært noen arrangement, blant annet filmpremiere fredag hvor det stavangerbaserte filmselskapet Piraya har laget en dokumentarfilm i India. Filmen heter Gulabi Gang, som betyr den rosa gjengen. Hovedpersonen i filmen, en kvinne som organiserte alle kvinnene, var til stede i Stavanger og snakket til en full sal på kinoen i Stavanger. Det var en utrolig sterk film og den viser egentlig litt av den samme kampen som kvinner i Norge kjempet for 100 år siden. Den rosa gjengen utstyrte seg med rosa sarier og hadde malt stokkene sine rosa og troppet opp hos maktens herrer. Filmen viser mange av de samme holdninger som kvinner her møtte i forrige århundre - med forakt og undertrykkelse av kvinner. Det som er interessant er at filmen trekker linjer mot det som pågår i alle land, også i India i dag. Det er viktig at historien fortelles på tvers av landegrenser og på tvers av tiden. Vår kamp var kanskje den tøffeste for år siden, de indiske kvinnenes kamp foregår her og nå. Like muligheter like rettigheter Jeg har vært med i kampen siden tallet. Selvsagt har vi vunnet mange seire, men disse må stadig vinnes igjen. Målet er full likestilling, sier Tora Aasland. Vi er kommet veldig langt i likestillingstenkingen i Norge, men på noen områder er vi ikke i mål. Dette gjelder først og fremst likelønn. Jeg mener det fremdeles er en urimelig skjevhet i samfunnet mellom kvinner og menn når det gjelder lønn, og dermed den type makt som følger med at man faktisk har et rettferdig økonomisk utgangspunkt. Vi har fått til mye når det gjelder kvinner i styrer og råd, i politikk, blant studentene på universiteter er det flest kvinner. Likevel er det glasstak, ikke minst i akademiske miljøer det er altfor få kvinnelige professorer og ledere. Det hjelper å snakke om det og sette det på dagsorden, men det trengs også mer konkrete virkemidler. Hvor er vi om hundre år? Målet er at kjønn ikke spiller noen rolle med tanke på maktfordelingen i samfunnet. Kvinner og menn har selvsagt ulike biologiske forutsetninger, men det bør ikke være til hinder for reell økonomisk og politisk likestilling. Generasjonene etter min egen klarer dette bedre. Jeg har selv tre sønner og er glad for å se at det er naturlig for dem som unge menn og fedre også å ta BLA OM >>>

22 Fortsettelse fra forrige side omsorgsarbeidet og oppgavene i hjemmet.. Fylkesmannen Tora Aasland er i sitt 20. år som fylkesmann i Rogaland, fire og et halvt år som statsråd inkludert. Stortinget vedtar mange lover som skal følges opp, og det er min jobb å se til at det skjer. Her i Rogaland, og særlig i Stavanger-regionen skal ting skje så fort, helst i går. Dette er gode egenskaper når det gjelder tempo i den lokale og regionale utviklingen, og jeg er heldig når jeg sammenligner med noen av mine fylkesmannskolleger hvor de nærmest roper på at ting skal skje, ler hun. Næringslivet presser på, vil ha mer plass, vil modernisere, vil ha bedre transport og infrastruktur. Dette har jeg stor forståelse for, men det er en helhet som består av mer enn asfalt og bygninger. Det består av grøntareal, gode oppvekstsvilkår, gode miljøkvaliteter. Vi må ta hensyn til mennesker og miljø på en god måte. Hva mener du er de viktigste utfordringene for regionen? Det er å fortsatt være gode på planlegging. Jeg syns denne regionen har vært god og fått planer som gir forutsigbarhet. Vi har trukket opp langsiktige grenser for hvor det skal være landbruk, transportsystemer, bolig og næring. Vi prøver å motivere til samarbeid, og jeg merker en stor iver. Kommunene har tatt initiativ til samarbeid, og beveget seg bort fra kommunesammenslåing som tema. Kompetanse Gode kunnskapsmiljøer er viktig for den menneskelige utvikling. Tora Aasland er opptatt av universitetets utvikling og er imponert over hvor langt UiS er kommet på relativt kort tid. Vi har veldig mye godt å bygge på, ny kunnskap er helt nødvendig, og derfor er det viktig å stimulere og kombinere til samarbeid med næringslivet og forskning. Det er dette de unge universitetene er mye bedre på enn de eldre. Her er UiS en pionér og viktig for den nye generasjonen av universiteter som er kommet. Det som er bra med høyere utdanning i Norge er at det ikke koster noe å studere. Men det koster å bo. Stavanger har et spesielt problem på grunn av rikdom og høye boligpriser. I tillegg ser vi tendensen til at folk leier ut i mindre grad enn tidligere. Arbeidsmarkedet og kunnskapsbehovet framover vil krysse geografiske grenser, studentene shopper nå utdanning i hele verden, og det er viktig å være internasjonalt orientert og bli kjent med et nytt språk og en ny kultur. Stavangerregionen er internasjonalt orientert, både som sjøfartsby, misjonsby, oljevirksomhet og med NATOs tilstedeværelse. Selv reiste Tora Aasland et år til USA etter blårusstiden, tok noen eksamener og ble kjent med sosiologifaget som hun senere studerte. Klageinstans Vi er klagemuren dette er en viktig del av vårt mandat når det oppstår konflikt mellom enkeltindivid og kommune. Rogaland er på topp i klaging. Jeg vet ikke om det er noe gunstig å være på klagetoppen, men vi er der i alle fall, konstaterer fylkesmannen. Mange misunner Rogaland, og vi har det bra. Alle kan jo ønske seg mer av kaken, men alle sammenlikninger blir vanskelige. Karrieren er ikke over Etter 20 år som fylkesmann, går Tora Aasland av i oktober og Magnhild Meltveit Kleppa overtar. Aasland er ikke typen til å sette seg ned med hendene i fanget, men gyver løs på neste oppgave som leder av den norske UNESCO-kommisjon, utnevnt av Kunnskapsdepartementet for Som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister har hun grunnlaget i orden. Kommer på Kvinneplassen Kvinneplassen er et seminar som arrangeres to ganger i året med foredragsholdere på topp nasjonalt nivå, spennende lokale kvinner og med nettverksbygging som hovedingredienser. Næringsforeningen vil motivere til karriere og lederskap, med gode eksempler og med en frisk og humørfylt stemning på Kvinneplassen. KPMG er vår samarbeidspartner i denne satsingen og Kvinneplassen arrangeres i flotte lokaler til Handelshøgskolen BI Stavanger 26. april. Jeg gleder meg til Kvinneplassen, smiler Fylkesmannen. Jeg var med i Næringsforeningens satsing på kvinner i styrer mot slutten av 90-tallet. På Kvinneplassen er temaet hennes: Demokratiet også for kvinner!. Det handler om pionerkvinner og hvorfor de måtte kjempe. Kommer du? Kristin Clemet kommer på Kvinneplassen! Kristin Clemet er daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Hun kommer på Kvinneplassen 26. april for å snakke om: Den norske modellen - framtidsrettet og konkurransedyktig? Clemet skulle deltatt på Kvinneplassen i høst, men ble dessverre forhindret pga sykdom. Hun er tidligere utdannings- og forskningsminister og viseadministrerende direktør i NHO, og fra 2006 har hun vært daglig leder i Civita. Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende. Clemet er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole og har også erfaring som arbeids- og administrasjonsminister, redaktør i Tidens Tegn og personlig sekretær for statsminister Kåre Willoch. På Kvinneplassen 26. april kommer også fylkesmann Tora Aasland. Se program og meld deg på under møtekalender på Tekst: Trude Refvem Hembre