Årsbudsjett Økonomiplan

Transkript

1 Årsbudsjett 2006 Økonomiplan Kommunestyrets vedtak Sak 0084/ des 2005 Sak 006/ feb 2006 Nes kommune Postboks Årnes

2 2

3 3

4 1 Innledning Rammebetingelser Befolkningsutvikling Skatt og rammetilskudd Investeringskompensasjon Integreringstilskudd Rentenivå Lønns- og prisutvikling Pensjon Momskompensasjon Bruk av fond Resultatgrad Budsjettrammer Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Driftsbudsjett per rammeområde Rammeområde Sentraladministrasjonen Rammeområde 200 Etat for skoler og barnehager Rammeområde 300 Etat for helse- og sosiale tjenester Rammeområde Etat for kultur og fritid Rammeområde Kirkelig fellesråd Rammeområde 600 Etat for utbygging og tekniske tjenester Rammeområde 680 Selvfinansierte områder Rammeområde Forretningsdrift Vedlegg

5 5.1 Kommunaltekniske huseiergebyrer Gebyrregulativ Dekningsgrader Kommunestyrets behandling desember Kommunestyrets behandling januar

6 1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett for 2006 og økonomiplan for Budsjettprosessen har vært mer konsentrert enn tidligere år. Regjeringsskiftet og skifte av rådmann, har hver på sin måte påvirket prosessen. Budsjettarbeidet vil alltid være preget av salderingsbehovet hvordan finne dekning for de prioriterte tiltak. I håp om å kunne rette fokus mer på oppnåelsen av de langsiktige, overordnede målene, ble det i budsjettet for 2005 tatt initiativ til å ta i bruk balansert målstyring, understøttet av styringsdata blant annet fra KOSTRA-systemet. Rådmannen har valgt ikke å videreføre dette arbeidet i foreliggende økonomiplan, men vil senere komme tilbake med forslag til styringsverktøy for kommunen. Foreliggende budsjettforslag er likevel en videreutvikling av det plan- og rapporteringsopplegg som er tatt i bruk i Dette er preget av en gjennomgående bruk av samme tabelloppsett og overordnede etats-/rammeområdebudsjetter. I tillegg er selvkostområdene skilt ut som eget rammeområde under teknisk etat. Dette innebærer en spesifisering av budsjettforslaget. Samtidig er budsjettdokumentet betydelig forenklet og forkortet. Kommuneøkonomien er preget av stor uforutsigbarhet. Det er i tillegg i mange tilfeller vanskelig å forutse virkningene av tiltak som foreslås. Det er av denne grunn ønskelig å ha visse reserver i bakhånd. Det som kjent mye lettere å bruke et overskudd i ettertid enn å gjøre opp et underskudd. Nes står overfor økonomiske utfordringer både på grunn av endringer i eksterne rammebetingelser og på grunn av lokale forhold. Endringer med hensyn til skatt og rammetilskudd, merverdiavgiftbestemmelser, rentenivå, sentrale lønnsoppgjør og pensjonsberegningene bidrar alle til uforutsigbarheten. Dessuten oppstår uforutsette, kostnadskrevende tiltak lokalt og til tider iverksettes også tiltak uten at økonomisk dekning er avklart. Utgangspunktet for budsjettarbeidet var utfordrende. I inneværende års budsjett og økonomiplan ble det lagt til grunn forutsetninger som ikke lar seg eller ønskes videreført. Av størst betydning var forslaget om innføring av eiendomskatt. For å få avklart dette forholdet så tidlig som mulig, la rådmannen frem sak om bevilgning av midler til taksering. Forslaget ble avvist, og innføring av eiendomsskatt anses inntil videre uaktuelt i Nes. Rådmannen har i løpet av budsjettprosessen bedt om innspill på alternative salderingsforslag. Dette har snarere begrenset enn økt rådmannens handlefrihet. Dette innebærer at rådmannen for 2006 har måttet ty til forslag som ikke anbefales videreført for resten av økonomiplanperioden. Det er på den annen side ikke lagt inn uspesifiserte kuttforslag. Fra regjeringens side er det signalisert en opptrapping av overføringene til kommunal sektor. På denne bakgrunn er det lagt inn en realvekst på 5 mill kr pr år de tre siste årene i perioden. Nes har mindre å rutte med pr innbygger enn gjennomsnittet av norske kommuner. Kommunen har i tillegg, av forskjellige årsaker, valgt å opprettholde (og til dels innføre) en relativt kostbar struktur innen flere tjenesteområder. Dette stiller store krav til effektiv og rasjonell drift og krever hard prioritering med hensyn til kvalitet og kvantitet i tjenesteproduksjonen. Hva som er akseptabelt nivå, er vanskelig å si. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at grensen for hvor mye det er forsvarlig å kutte i etatenes rammer, snart er nådd og mener at tiden er inne til både å se på organiseringen og lokaliseringen av tjenestetilbudet. 6

7 7

8 2 Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Antall innbyggere og alderssammensetningen for disse, er blant annet av betydning for beregning av rammetilskuddet til kommunen. Budsjettet for 2005 bygger på et anslag om at det skulle være innbyggere i Nes pr Det var Første halvår gikk folketallet ned til I 2005 er det igangsatt en rekke boligprosjekter, men de færreste av disse vil være ferdige i år. I gjeldende økonomiplan er det forutsatt at folketallet vil stige til ved årsskiftet. Et relativt forsiktig, optimistisk anslag kan være at folketallet ender på Følgende utvikling foreslås lagt til grunn for perioden : Netto antall nye innbyggere Antall innbyggere pr Skatt og rammetilskudd Rådmannens beregning av skatt og rammetilskudd er basert på Bondevik-regjeringens budsjettforslag og den politiske plattformen for Stoltenberg-regjeringen. Det er forutsatt at tilleggsoverføringene til kommunal sektor fordeler seg med 20/80 % mellom fylkeskommunene og primærkommunene. I tillegg bygger anslaget på befolkningsprognosen, en deflator (lønns- og prisstigningsfaktor) på 2,8 %, en nominell skattevekst på 3,5 % i forhold til 2005, en forutsetning om videreføring av skjønnstilskudd med kr 1,9 mill og selskapsskatt med ca kr 4,9 mill. Dette gir samlet kr 456,9 mill til Nes kommune i Kommunestyret: Frie inntekter økes med kr , Investeringskompensasjon Kompensasjonstilskuddet for investeringer i skole- og eldresektoren er beregnet på grunnlag av en rentesats på 2,7 % i Det er beregnet rentekompensasjon på grunnlag av en investeringsramme for skolebygg på kr 47,2 mill. I tillegg kommer investeringskompensasjonen i forbindelse med reform 97. For dette vil Nes kommune motta kr 2,5 mill i Rentekompensasjon for investeringer i eldresektoren er beregnet til 7,7 mill kr i Investeringskompensasjonen er beregnet for hele planperioden. 2.5 Integreringstilskudd Det er for budsjettåret 2006 og videre i planperioden lagt til grunn bosetting av 10 flyktninger per år. Dette er en nedgang på 5 i forhold til gjeldende økonomiplan, men er i tråd med UDIs seneste anmodning. Nes kommune vil da kunne motta et integreringstilskudd på kr i 2006, mens budsjetterte utgifter til flyktningekontoret, introduksjonsordningen, økonomisk sosialhjelp flyktninger og fritidstilbud flyktninger er foreslått på kr Rentenivå Renten har i år ligget på et historisk lavt nivå. Siden bunnivået før sommerferien, har styringsrenten steget fra 1,75 til 2,25 %. Det er stor enighet om at renten vil bli satt ytterligere opp neste år. Renten på flytende lån følger i stor grad styringsrenten. Også øvrige lånevarianter påvirkes av styringsrenten. I 8

9 økonomiplanen er det forutsatt en rente på 3,5 % i 2007 og 4,0 % i 2008 og Fastrenteavtaler ligger imidlertid selvfølgelig uendret. Nes har siden budsjettbehandlingen i desember 2004 kvittet seg med flere dyre fastrentelån. Dette har kommunen spart betydelig på i løpet av inneværende år. I forslaget til nytt finansreglement foreslås det adgang til å ha hele låneporteføljen i flytende rente. Avhengig av hvor stor del av porteføljen som har slik renteavtale, bør det settes av midler til et rentereservefond. For 2006 er det forutsatt en rente på 3,00 % på alle lån med flytende rente. Det tas da høyde for en moderat renteøkning også neste år og for en mulig fondsavsetning (hvis årsresultatet skulle tilsi det). Resterende fastrentelån er budsjettert i samsvar med gjeldende avtaler. 2.7 Lønns- og prisutvikling Rammene for neste års lønnsoppgjør er ikke kjent ennå. Som omtalt under avsnittet om skatt og rammetilskudd, er det lagt inn en deflator på 2,8 %. Denne utgjør et veid gjennomsnitt av 3,5 % lønnsøkning og 1,5 % prisstigning. Lønnsreserven er beregnet på dette grunnlag med 8 måneders virkning. I likhet med rentenivået, har prisstigningen den siste tiden vært meget lav. Rente- og prispolitikken henger sammen, og det er et erklært mål at prisstigningen bør være noe høyere enn i dag. På sikt må dette påregnes. Økt lønns- og prisstigning vil generelt føre til økte skatte- og rammetilskuddsinntekter for kommunen. Til tross for dette, har Nes kommune gjennom mange år unnlatt å kompensere virksomhetene for prisstigningen. Dette har representert en innsparing som har kommet på toppen av øvrige generelle rammekutt og nedskjæringer på spesielle områder. Rådmannen mener at dette på sikt er en uholdbar utvikling, men har også i år valgt å bruke manglende priskompensasjon som element i salderingen av budsjettet. 2.8 Pensjon Premiebeløpet som skal innbetales til KLP består av følgende elementer: Ordinær premie Bruttogarantiordningen Tillegg for redusert grunnlagsrente Tidligpensjon (65-67) AFP Egenandel AFP Reguleringspremie Samlet premiesats for 2006 er beregnet til 16,75 % av pensjonsgrunnlaget (18,55 % for sykepleierordningen). I tillegg kommer 2 % medlemspremie (betalt av de ansatte). Budsjettet bygger på KLPs prognose med fradrag for forutsatt avsetning til premiefond fra KLPs forventede overskudd i Premieavvik Nes kommune har vedtatt at premieavviket i sin helhet skal kostnads-/inntektsføres i det regnskapsåret premieavviket oppstår. Premieavviket for 2006 føres som en inntekt på 7,2 mill kr. Hvordan premieavviket slår ut i resten av økonomiplanperioden, er beheftet med stor usikkehet. 2.9 Momskompensasjon Ved innføring av ny momskompensasjonsordning i 2004 var intensjonen at dette skulle bli en nullsum-ordning for kommunene. Kommunene ble trukket i rammetilskudd det de ble antatt å få refundert som mva. Ordningen er nå evaluert og justeringer er foreslått i samsvar med de faktiske 9

10 regnskapstall for Nes kom i utgangspunktet gunstig ut av ordningen og får i november 2005 et nytt trekk i rammetilskuddet på kr Kompensasjonen for merverdiavgift på driften er for 2006 budsjettert med kr 12,1 mill. Dette er vel kr 1,0 mill mer enn i Kompensasjon for merverdiavgift på investeringer blir inntektsført i driftsregnskapet. I og med at investeringene i stor grad blir lånefinansiert, innebærer dette indirekte at det lånes til driftsformål. Rådmannen vil derfor prinsipielt foreslå at momskompensasjonen avsettes og brukes til delvis dekning av investeringene. På grunn av etterslepet med hensyn til utbetalig av momskompensasjonen og mulige forsinkelser i investeringsprosjektene, foreslås imidlertid kun en del av kompensasjonen brukt som finansiering samme år. For 2006 er det beregnet en momskompensasjon på kr 7,25 mill, hvorav kr 2,0 mill foreslås overført til investeringsregnskapet Bruk av fond I rådmannens forslag til budsjett for 2006 er deler av avsetningene til gjeldsavdragsfondet forutsatt overført fra annet fond. Dette endrer ikke kommunens likvide situasjon på kort sikt. Hvis denne fondsbruken senere ikke erstattes med avsetninger over driften, vil bruken ved låneforfall representere en svekkelse av kommunens reserver. På investeringsbudsjettet er det forutsatt brukt kr 2,2 mill fra fond. Kommunestyret: 4,8 mill forutsettes tilbakeført Svømmehallfondet Resultatgrad Læreboka og fylkesmannen er skjønt enige om at kommunene bør drives slik at de regnskapsmessig kommer ut med en positiv resultatgrad. Dette for å kunne finansiere en viss andel av investeringene over driften og for å kunne bygge opp visse buffere/reserver for å kunne ta av for fremtidige svingninger og uforutsette hendinger. Budsjettet for 2005 er vedtatt med null i resultatgrad. Nes vil trolig måtte leve med en meget stram økonomi også i Rådmannens forslag til budsjett legges frem med et meget beskjedent overskudd. Dette må imidlertid ses på bakgrunn av forslaget om bruk av fond. 10

11 11

12 3 Budsjettrammer 3.1 Driftsbudsjett Driftsbudsjett Nes kommune (Kommunestyrets vedtak) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlite overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivinger Interntransaksjoner Som Driftsutgifter Brutto Driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Regnskapsmessig merforbruk Sum Finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum Finansutgifter Motpost avskrivinger Netto Driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum Bruk av avsetninger Dekning av tiligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetsreserve Overført til investeringsregnskapet Sum Avsetninger Resultat etter avsetninger Det vises til omtalen av rammebetingelsene ovenfor og omtalen av rammeendringene for hvert område under hovedavsnitt 4. Nes kommunes driftsbudsjett forventes neste år å passere 700 mill kr. Budsjettet er likevel meget stramt, og er blant annet basert på bruk av 4,8 mill kr fra fond. Med en forutsetning om overføring av 2 mill kr til investeringsregnskapet, er totalresultatet meget beskjedent. Regjeringen har varslet en opptrapping av overføringene til kommunal sektor. Rådmannen har på denne bakgrunn funnet det forsvarlig å legge inn 5 mill kr i opptrappingseffekt for Dette gir et positivt årsresultat, men ikke grunnlag for oppbygging av nye reserver. 12

13 3.2 Investeringsbudsjett Investeringer (Kommunestyrets vedak) Rev. budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Sum IT-invest.hele kommunen IKT-plan elever Skanner Vormsund ungd.skole Jerpestad skole renovering/tilbygg Skogbygda barnehage Uteanlegg skolebygg og barnehager Tilpassing funksj.h. Årnes skole Nes sykehjem utbygg/ombygg Pakkemaskin kjøkken sykehjem Omsorgsboliger psykiatri Familiens hus Glassparti NBSS Buss Gjerderudveien Nes kirkeruiner Maskiner og utstyr kirken Bårehus, Årnes menighet Enøk-/inneklimatiltak rådhuset Rullestolrampe / nytt inngangsparti Brannsikkerhet Utskifting av PCB-armatur Trafikksikkerhetstiltak Gang-sykkelvei Fjuk-Fjellfoten Gang-sykkelvei fond Turveier Veiinvesteringer Veilys Årnes bru Gatebruksplan Årnes Gatebruksplan forskuttering priv andel Rehabilitering komm. bygg Fjernovervåking komm. bygg Nærmiljøtiltak/boligområder Saneringstiltak avløp Utbedring vannforsyningsnett Utvid.Fjellfoten renseanlegg Elveledning kloakk Renovasjonsdunker Renholdsutstyr Maskiner og utstyr teknisk etat Unimog Esval fyllplass Vanninvesteringer Sør-Odal Sum investeringer Startlån Husbanken Avdrag på startlån Sum invest.inkl. startlån Rev.budsjett Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Finansiering Sum Salg driftsmidler/fast eiendom Refusjoner Statlige overføringer Mottatte avdrag på utlån Overføring fra driftsregnskapet (mva) Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av ubrukte lånemidler Sum finansiering før lån Bruk av lån Startlån Sum finansiering

14 Prosjektene 1) IKT-investeringer Det er i 2006 avsatt kr 1 mill til datamaskiner til elever i grunnskolen for oppfølging av IKT-planen for skolen. Videre er det avsatt kr 1 mill til fornyelser av datamaskiner i resten av kommunen. DGI dekker ikke slike kostnader over SLA-avtalen. Videre er det behov for å kjøpe inn en skanner til ca kr for skanning av inngående post, fakturaer mm. 2) Vormsund ungdomsskole Prosjektering er igangsatt i 2005 gjennom utlysing av en arkitektkonkurranse. Til grunn for denne ligger romprogram og beskrivelse av etappevis utbygging. Vormsund ungdomsskole består av 12 klasser og har drøyt 300 elever. Elevtallet har vært svakt stigende de siste årene, en trend som vil fortsette framover. Skolen har måttet ta i bruk brakker pga kapasitetsproblemer i eksisterende bygg. Avgjørende for elevtallveksten er videre utbygging på Neskollen og hvorvidt Kvernberget kommer i gang. Foreløpig tyder mye på at Kvernberget er lagt på is pga svakt boligmarked. Skolebygningen bærer for øvrig preg av å være svært slitt pga manglende vedlikehold. Det er således stort behov for å rehabilitere skolen. Følgende kostnader er beregnet basert på utarbeidet romprogram: Alt 1 Rehabilitering av skolen m2 kr Alt 2 Rehabilitering og utbygging til 15 klasser m2 kr Al. 3 Rehabilitering og utbygging til 21 klasser m2 kr I dagens økonomiplan er det lagt inn kr 57 mill til å realisere et skolebygg etter alternativ 2. Nybygget vil bygges først og elevene overflyttes dit før rehabiliteringen av eksisterende skole igangsettes. Ut fra boligbygging og befolkningsprognoser vil en utbygging med rehabilitering og utvidelse til 15 klasser være tilstrekkelig i neste kommuneplanperiode. Med bakgrunn i de økonomiske utfordringer kommunen har de nærmeste årene og de grepene som nå er tatt i revidert kommuneplan, har rådmannen kommet fram til at en slik utbygging er tilstrekkelig. Økt FDV-kostnad (drift og vedlikehold av bygget)som følge av utbygging: Gjennomsnittlig FDV-kostnad er i dag kr 640 pr m². Økt FDV-kostnad på nye arealer er satt til kr 600 pr m² pga mer moderne bygg og stordriftsfordeler. Økt. FDV-kostnad i utbygging etter alt 2 kr pr år Status skolen i dag: Fyringsanlegget er nedslitt og kan havarere når som helst. Dersom denne havarere må vi fyre med strøm under rådende spottpris, noe som kan resultere i langt høyere fyringskostnad. Videre er vinduene i en dårlig forfatning (160 stk) hvor mange er punkterte, karmene utslitt og vinduet i ferd med å falle ut. Det er også stadig smålekkasjer i taket hvor belegget er i svært dårlig forfatning. Innvendig dører er også så slitte og skadde at de ikke kan repareres lengre. Drifting av skolen krever således omfattende oppfølging av vaktmester- og vedlikeholdspersonell. Det er således påkrevd å komme i gang med utbyggingen. Kommunestyret:Ssom alternativ til tidligere vedtak om full renovering og nybygging av Vormsund ungdomsskole, utredes kostnader og finansiering ved bygging av ny ungdomsskole i Vormsund. 3) Uteanlegg skolebygg Kommunen har utarbeidet en rapport over tilstanden til lekeapparatene ved alle skolene. Denne viser en rekke feil og mangler og stort behov for utbedringer og utskiftinger. Det avsettes derfor kr til utskifting og reparasjoner av lekeapparater. 14

15 4) Tilpasning Årnes skole Rådmannen har lagt inn midler til nødvendig utbedring av Årnes skole for å ta imot ytterligere en ny funksjonshemmet elev som starter der høsten Tiltaket er kostnadsberegnet til kr Buss Gjerderudveien er ført opp med midler i ) Nes Kirkeruiner Tilstandsanalyse og framdriftsplan for konservering av kirkeruinene ble iverksatt i Riksantikvaren har gitt løfter om å ta halvparten av prosjektets totale kostnader. Det vil også bli søkt om midler fra fylkeskommunen. Det er for 2006 behov for å sette av kr som Nes kommunes andel. 6) Kirkelig fellesråd Fellesrådet har i sitt budsjettforslag vist til et investeringsbehov på hele kr 16,3 mill i økonomiplanperioden. Ved behandlingen av gjeldende økonomiplan, la kommunestyret inn kr kr for hvert av årene 2005 og Rådmannen har videreført dette beløpet i hele perioden uten å ha tatt stilling til prioriteringen av tiltakene. 7) Enøk/inneklima rådhuset Tiltaket omfatter oppgradering av ventilasjon og utskiftning av lysarmatur. Det er nødvendig å legge opp nytt ventilasjonsanlegg i midtfløya og den søndre fløya. Samtidig vil all PCB-lysarmatur skiftes ut. Totalkostnaden er på kr 5,5 mill. Dette vil sterkt bidra til å bedre arbeidsmiljøet for de ansatte og opprettholde og bedre effektiviteten. I tillegg til allerede avsatte beløp på kr 1,1 mill i 2006, dekkes kr 2,0 mill av Enøk-fondet. Vinduene i rådhuset er i dag trekkfulle og skulle vært skiftet ut, dette er det imidlertid ikke midler til i denne bevilgningen. Videre er det lagt inn midler til nytt ventilasjonsanlegg i gamle biblioteksgården og utbedringer i gamle e-verksbygget i ) Rullestolrampe/nytt inngangsparti rådhuset Funksjonshemmedes råd har flere ganger påpekt at dagens løsning mot gamle biblioteksgården ikke er god nok mht. funksjonshemmendes tilgjengelighet til rådhuset. I hht krav om universell utforming avsettes kr 1,5 mill til nytt inngangsparti i rådhuset som skal sikre lett tilgang for bevegelseshemmede. Det vil bli søkt om støtte til prosjektet. Statlige midler vil i så fall gå til fratrekk på kommunal finansiering. 9) Utskifting av PCB-armatur Etter pålegg fra SFT skal all PCB armatur i veilys og kommunale bygg være skiftet ut innen Nes kommune har fått utvidet frist til 2008 i samsvar med egen utskiftingsplan. Det skal således brukes kr i 3 år fra av bevilgningen vil bli brukt i midtfløy og sydfløy i rådhuset. 10) Trafikksikkerhet Det er avsatt kr 0,5 mill årlig. For 2006 skal midlene benyttes til veilys Neskollen, oppgrusing av 3 stk gangvei light, ferdigstillelse av gangvegen i Droggedalen samt fartshumper på boligfelt. 11) Gang- sykkelveg Fjuk Fjellfoten, forskuttering For å framskynde byggingen av gang- og sykkelveg mellom Fjuk og Fjellfoten, bør Nes kommune forskuttere finansieringen. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr 11,2 mill. Prosjektet er først satt opp på vegvesenets handlingsplan etter Nes kommune må da bære rentekostnadene i perioden fram til pengene refunderes. Med en rente på 3 % utgjør dette ca kr pr år. I tillegg kommer inflasjonen i form av prisstigning som ikke kompenseres. Egen forskutteringsavtale må inngås med SvR. Reguleringsplanen for gang- sykkelvegen er straks klar til 1. gangs behandling. Bygging kan således starte i 2. halvår ) Gang-sykkelvei fond 15

16 Det avsettes kr 2,5 mill kr til gang- sykkelveifond neste år. Midlene skal benyttes til å etablere gangog sykkelveier i hht skoleskyssutvalgets anbefaling og kommuneplanens føringer. For å få mest mulig ut av disse midlene er det ønskelig å bygge light-modeller som har tilstrekkelig kvalitet til formålet. 13) Turveier Det er avsatt 1,0 mill kr til turveier som skal etableres i tilknytning til Glomma og Vorma. Aktuelle traseer er lagt inn i kommuneplanens arealdel. Turveier i området Årnes Vormsund Nestangen - Hennisand Funnefoss skal prioriteres i første omgang. 14) Veiinvesteringer Det avsettes kr 1,0 mill til reasfaltering av kommunale veier i hht plan for dette og vedtak i næringsutvalget. 15) Veilys Årnes bru LIDL-utbyggingen er usatt på ubestemt tid og bidrag til å skifte ut gatelysene på Årnes bro vil ikke komme med det første. Det er derfor nødvendig å forskuttere dette beløp igjen. Beløpet ble i budsjett 2005 tatt ut pga utbyggingsavtalen med LIDL som finansierte dette. 16) Gatebruksplanen Årnes sentrum Årnes sentrum er så langt ferdigstilt med Rv 175, Øvre Hagaveg, Årnes stasjon (undergang mm gjenstår), Stasjonsgata forbi ENN-senteret og ½ parten av Skolegata. Staten har bidratt med ca kr 45 mill, mens Nes kommune har bidratt med ca kr 10 mill. Inneværende år ble det bevilget 11 mill kr (hvorav kr 2,5 mill senere ble omdisponert) som skal dekke resterende del av Stasjonsgata. Følgende finansiering gjenstår: Nes kommunene kr Grunneiere kr SUM: kr Så langt er det oppnådd grunneieravtaler på kr 7,5 mill. Rådmannen forutsetter at den private finansieringen avklares før resten av Skolegata og Rådhusgata iverksettes. Forskuttering av grunneierandelen er således utsatt til Rådmannen håper med dette at gatebruksplanen kan sluttføres i Årnes sentrum trenger sårt denne ansiktsløftningen for å framstå som en moderne og trivelig bygdeby. Dette vil også bidra positivt til å opprettholde den posisjon Årnes har i en regional sammenheng. 17) Rehabilitering av kommunale bygg Innenfor en kostnadsramme på kr 2,0 mill vil følgende prosjekter gjennomføres: nytt kjøkken Fjellfoten skole, utskifting av vinduer, utskifting av dører, utskifting av kledning, og solavskjerming ved flere bygg, beising av 3-4 bygg, reasfaltering av skoleplasser, samt utbedring av Siporexbygg ved Opaker skole. I tillegg vil nødvendig utbedring av omsorgsboliger kunne utføres. 18) Fjernovervåking/sentral driftskontroll kommunal bygg Fra nyttår vil alle kommunale bygg være knyttet opp med bredbånd. I tillegg har vi flere bygg med sentralt driftsovervåkingsanlegg og Johnsonkontroll. Ved å investere i ytterligere automatisering ved de tekniske anleggene i kommunale bygg, er det mulig å etablere sentral driftsovervåking av de fleste større kommunale bygg. Investeringene som må till er grovt anslått til kr 1,5 mill. Det legges til grunn en gradvis opptrapping over 3 år slik at investeringen fordeles på kr 1,0 mill i 2006, kr 0,2 mill i 2007 og kr 0,3 mill i Ferdig utbygd vil det være mulig å spare 2,5 årsverk i vaktmestertjenesten. 19) Saneringstiltak avløp Beløpet skal benyttes til å avkloakkere nye områder i hht saneringsplanen. Følgende prosjekt skal sluttføres: Kampåsør. 16

17 I tillegg til sanering av eksisterende anlegg (separering av spillvann og overvann) skal sentrumsgatene Banklia og Bekklia sluttføres, samt oppgradering av overføringsledningen Tomteråsen - Bodding. Mindre driftsforberedende akutte tiltak på nettet blir også utført innenfor denne ramma. 20) Utbedring vannforsyningsnett Etter en lengre periode uten investeringsmidler til vannforsyningsnett, er det nå nødvendig å avsette kr 2,5 mill til formålet neste år. Midlene skal benyttes til følgende prosjekter: Hovedledningsnett i området Vormsund-Fenstad, Katterud, Hvamsveien og Rød. Rehabilitering av eldre støpejernsledninger med store driftsproblemer Eggum, Greniskogen m.fler. Som følge av dette må vannavgiften økes med 3,5 %. 21) Nytt Fjellfoten RA På grunn av befolkningsøkningen og krav om biologisk rensing, må bygging av et nytt avløpsrenseanlegg på Fjellfoten igangsettes i Forventet kostnad i 2006 er kr 10 mill, mens forventet kostnad i 2007 er kr 38 mill. 22) Renovasjonsdunker må kjøpes inn med jevne mellomrom pga nødvendig utskifting og nye abonnenter. Det er avsatt kr til formålet i ) Renholdsutstyr På grunn av en økning ved vaskeriet som følge av opptrappingen ved nye Nes sykehjem, er det nødvendig å investere i bl a stativer og traller. Videre er det behov for å kjøpe inn vannsuger og skuremaskin ved 2 skoler. Ut fra et totalt behov på kr , er kr prioritert til formålet i ) Maskiner og utstyr Det er behov for å fornye røykdykkerutstyr og brannverndrakter neste år. I tillegg er det behov for å fornye noe veivedlikeholdsutstyr. Av et behov på kr , er kr avsatt til formålet i ) Unimog til veivedlikeholdet er ført opp med midler i ) Esval fyllplass Det er behov for investeringsmidler neste år på totalt kr 3,0 mill. En ny oppfyllingsetappe må klargjøres fordi eksisterende etappe er nå i ferd med å fylles opp. Dette er nødvendig for å ivareta våre forpliktelser mht leveringsavtalene som er inngått. Fyllingsfronten må flyttes, eksisterende lagune må flyttes, overvann må avskjæres og gassuttak må forberedes. 27) Vanninvesteringer Sør-Odal I hht vannverksavtalen gjenstår nå kun siste innbetaling på kommunens forpliktelse til å delta i finansieringen av ny vannledning mellom Sander og Skarnes. Beløpet utgjør kr Finansieringen 28) Salg I 2006 legges det til grunn salg av følgende eiendommer Tomtesalg kr 2,0 mill Festetomter Haga kr 0,5 mill 3 tomter Tomteråsen kr 0,3 mill 1 tomt Skogrand kr 0,1 mill Utbyggingsavtale Brauter/Kikkut kr 0,5 mill 17

18 Utbyggingsavtale Fys-Ark gården kr 0,7 mill Sum kr 4,1 mill Neste års salgsbudsjett kan være noe ekspansivt avhengig av videre fremdrift i utbyggingen av Brauter/Kikkut området og Bekkelia. Salg av 2 barnehagetomter vil således i vesentlig grad bidra til resultatkravet på kr 4,1 mill. I resten av perioden er det forutsatt solgt eiendom for kr 2,0 mill årlig. Dette vil da i hovedsak være som følge av utbyggingsavtalene på kommunal grunn. 29) Refusjoner Tilbakebetaling av kommunens forskuttering av den private andelen av kostnadene til gatebruksplanen, er ført opp i ) Statlige overføringer Posten består av spillemidler til gymsal og uteanlegg ved Runni ungdomsskole og oppstartmidler til psykiatriboliger. 31) Overføring fra driftsregnskapet Mva-refusjon for investeringsprosjekter. 32) Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av Enøk-fondet (kr 2 mill) og restmidler fra tidligere fondsavsetning til deponigassanlegg. 33) Bruk av ubrukte lånemidler Midlene er tidligere lånt til maskinfond ved Esval fyllplass og foreslås nå bruk til tilrettelegging for videre mottak ved fyllplassen. Kommunestyret: Bårehus Årnes Menighet Det bevilges kr ,- for 2006 og kr ,- for 2007 til Bårehus Årnes menighet. Begge beløp lånefinansieres jfr kommunestyresak 007/06. Nærmiljøtiltak: Det budsjetteres med kr 1 mill for årene til nærmiljøtiltak. Budsjetterte midler bekjentgjøres for velforeninger og lignende, som kan søke støtte til tiltak i nærmiljøet, så som forskjønning av boområder, opparabeidelse av lekeplasser, merking av turstier osv. Administrasjonen utarbeider retningslinjer som forelegges næringsutvalget. Bevilgningen lånefinansieres jfr kommunestyresak 007/06. Bruk av lån: Lånerammen for 2006 økes med 0,15 mill kr til 52,85 mill kr, jfr kommunestyresak 007/06. 18

19 19

20 4 Driftsbudsjett per rammeområde 4.1 Rammeområde Sentraladministrasjonen Rammeendringer Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Justert budsjett pr. 2.tertial Bruk av fond -250 Langt.vik / ref.sykep MVA kompensasjon Ramme Videreføring av dagens driftsnivå: 1 Valg Forliksrådet Økonomiavd Stabsavd Lærlinger Personal Økt godtgjøring folkevalgte Økte utgifter revisjon 19 9 Reg. av tilskudd til Kanmer Økte utgifter til IKT Økt kontingent KS Yrkesskadeforsikring Økt pensjonspremie Lønnsendringer Prisstigning 1,5% 211 Innsparingstiltak: 16 Prisstigning 1,5% -211 Sum nye rammer Videreføring av dagens driftsnivå 1) Driftsutgiftene for sentraladministrasjonen er redusert med utgiftene til valg ) Forliksrådet har tidligere blitt budsjettert med netto inntekter. Nå er det budsjettert med like store utgifter som inntekter. 3) Økonomiavdelingen Nes kommune ivaretar arbeidsgiveransvaret for den ØRU-tilsatte prosjektlederen som leder innføring av nytt økonomisystem (NØPS). Forskjellen mellom utgifter og inntekter utgjør Nes kommunes andel av fellesprosjektet. 4) Stabsavdeling I forbindelse med innføring av nye nasjonale arkivstandarder og nytt sak/arkivsystem, må arkivtjenesten legges om og arkivmapper avsluttes. I forbindelse med omgjøring av rådhusets inngangsparti for å gjøre dette tilgjengelig for alle (rullestolrampe m.m.) må noe småjusteringer foretas. 5) Lærlinger Det legges ikke opp til endring av antall lærlingeplasser i Nedjustering av så vel utgifter som inntekter henger sammen med lærlingenes lønnsutvikling som er gradvis stigende gjennom lærlingeperioden. Kommunestyrt: Administrasjonen utarbeider en sak om kommende lærlingeordning og mulige konsekvenser for kommunen. 20

21 6) Personal Ved inngangen til 2006 skal nye verneombud velges og grunnopplæring innen HMS gjennomføres. Den påbegynte lederutdanningen i samarbeid med Ullensaker kommune og Høyskolen i Hedmark videreføres for 30 ledere. Som et ledd av IA-avtalen skal det igangsettes ulike seniorpolitiske tiltak. 7) Økt godtgjøring folkevalgte Ved tilsetting av ny rådmann ble rådmannslønna hevet i betydelig grad. Både ordførerlønn og godtgjøring til alle politisk valgte i råd/utvalg påvirkes av dette. Kommunestyret: Ihht gjeldende godtgjøringsregulativ skal det foretas en fullstendig gjennomgang av regulativet siste år i hver valgperiode. Det nedsettes derfor et utvalg sammensatt av representanter fra posisjon og opposisjon for neste valgperiode. Gjennomgangen skal omfatte både prinsipp og nivå 8) Økte utgifter til revisjon 9) Regulering av tilskudd Kanmer Nes kommunes avtale med Kanmer AS er bundet opp gjennom bindinger til Grunnbeløpet i folketrygden. Overføringene til Kanmer AS følger utviklingen i Grunnbeløpet. 10) Økte utgifter til IKT Det gjenstår fortsatt noe uklarhet hva Nes kommunes overføringer til Digitale Gardermoen IKS (DGI) blir i 2006 fordi endelig fordelingsnøkkel mellom kommunene ikke er avklart. Det er grunn til å øke overføringene til DGI fordi det tidligere er tatt for lite hensyn til selskapets oppstartskostnader. Det er ennå ikke avklart endelig når nye fellesprogrammer innfases i Nes kommune og derigjennom tidspunktet for når dobbel kostnad knyttet til enkeltprogrammer kan opphøre. 11) Kontigenten til KS har tidligere vært underbudsjettert, ligger nå i forhold til faktisk kostnad. 12) Yrkesskadeforsikringer tidligere ikke budsjettert for seg, men har blitt ført sammen med premie for gruppeliv. 13) Pensjonspremien til KLP er for 2006 budsjettert med 16%, i budsjettet for 2005 var det 14%. 14) Lønnsendringer Rådmannslønnen er justert parallelt med at avtroppende rådmann ikke formelt fratrer før februar Lønnsoppgjøret for 2005 er hensyntatt i 2006-budsjettet. 15) Det er lagt inn 1,5 % prisstigning på varer og tjenester, dette er trukket ut igjen. Innsparingstiltak 16) Prisstigningen på 1,5 % på varer og tjenester som det opprinnelig var lagt opp til foreslåes trukket ut. 21

22 Driftsbudsjett Sentraladministrasjonen Budsjett Regnskap Endring bud Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kom tj prod Kjøp av tj som erstatter kom tj prod Overføringer Interntransaksjoner Sum Driftsutgifter Brutto Driftsresultat Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Sum Finansutgifter Finansresultat Netto Driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum Bruk av avsetninger Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetserserve Sum Avsetninger Resultat etter avsetninger

23 23

24 4.2 Rammeområde 200 Etat for skoler og barnehager Rammeendringer Justert budsjett pr 2. Tertial Vikarlønn/sykelønnsrefusjon Mva komp drift Mva komp investering -198 Bruk av fond -677 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Ramme Videreføring av dagens driftsnivå 1 Utøkning pga klasse og elevtall skole (lønn) Økte utg materiell pga elevtallsøkning Økte utg skyss pga elevtallsøkning Prisstingning skyss (3,33%) Økt lønnskostnad pga lønnsøkn og gliding Prisjustering Skåningsrud Mindreinntekt SFO Merkostn Yrkesskadeforsikring Generell prisstingning 1,5% Komm tilsk til priv bhg Økte overføringer priv bhg Mindreinnt foreldrebet komm bhg pga endret opphold Mindreinnt foreldrebet priv bhg ihht likebehandling Andre statlige overføringer Refusjon fra staten komm bhg -163 Nye tiltak 16 Utøkning 4 timer ihht statsbuds Utvidelse Auli bhg Utvidelse Skogbygda bhg Økte skjønnsmidl bhg Innsparingstiltak 20 Redusert vikarbruk Inntektsøkning/kostnadsred barnehager Selvkostprinsipp SFO Prisstigning -417 Kommunestyrevedtak Redusert inntektsøkning SFO -300 Lærebøker ifm Kunnskapsløftet Sum nye rammer Videreføring av dagens driftsnivå Budsjett for 2006 bygger på en videreføring av dagens drift med et økende elevtall inklusive lønnsvekst. Videre ligger helårsvirkning av utøkende timetall fra høsten 2005 (Fra økte timetallet på barnetrinnet med 4 timer per uke). 1) Fra vår 2005 til vår 2006 utøking på 76 elever på ungdomstrinnet og en reduksjon på 41 elever på barnetrinnet. Fra høst 2005 til høst 2006 økning på 51 elever på barnetrinnet og en reduksjon på 12 elever på u.trinnet. Elevkostnaden på barnetrinnet er ca kr ,- kostnaden på u. trinnet er ca. kr ,- 2) Økte utgifter til inventar og materiell pga. økt elevtall. Vi beregner kr 9000,- per elev 3) Økt elevtall medfører økte skyssutgifter flere barn som skal ha skyss. Kommunen dekker ca halvparten av skyssutgiftene. 24

25 4) Det er i løpet av 2005 kommet en prisstigning på skyss på ca 3,3%. 5) Effekt av lønnsoppgjør 2005 og ansiennitetsopprykk. 6) Elevprisen økt med kr per elev. I tillegg har vi en ny elev tilhørende Oslo, derfor også inntektsøkning. I summen ligger også inne kr for å rette opp feil i tidligere budsjettering. 7) Mindreinntekter SFO skyldes feilbudsjettering i ) Yrkesskadeforsikring budsjetteres fra 2006 av spesifikt på egen konto. 9) Det er beregnet en generell prisstigning for hele etaten på varer og tjenester på 1,5 %. 10) Helårsvirkning kommunalt tilskudd til Furuholmen, Orionveien og Kløverenga barnehager samt utvidelse av Korsdalen barnehage. 11) Helårsvirkning ordinært statstilskudd til Furuholmen, Orionveien og Kløverenga barnehager samt utvidelse av Korsdalen barnehage. 12) Mindreinntekter for barnehagene grunnet færre reduserte plasser og ledige plasser (Sølvvirke/fam, Svarverud, Fjellfoten) 13) Mindreinntekter for barnehagene grunnet endrede oppholdstider og betalingsgrupper. 14) Helårsvirkning av barnehager åpnet 2005 samt tilskudd til nye barnehager som åpner i ) Mindreinntekt i refusjon fra staten grunnet færre reduserte plasser og færre minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager. Nye tiltak 16) Økte kostnader i forbindelse med økt timetall i grunnskolen helårsvirkning. 17) Økte utgifter og inntekter ifm utvidelse av Auli barnehage (eksklusiv økning av skjønnsmidler). 18) Økte utgifter og inntekter ifm utvidelse av Skogbygda barnehage (eksklusiv økning av skjønnsmidler). 19) Økte skjønnsmidler ifm utvidelse av Auli og Skogbygda barnehager. Innsparingstiltak 20) Vikarbruken i etaten reduseres med kr ) De kommunale barnehagene har samlet en inntektssvikt i Det er samtidig en relativt stor pågang fra private utbyggere. Dette aktualiserer en rullering av barnehageplanen. Inndekningsbehovet på kr forutsettes dekket innen sektoren. 22) Satsene for foreldrebetaling endres. Dette gir en merinntekt. For å opprettholde selvkostprinsippet i SFO må inntektene økes. Dette innebærer en økt foreldrebetaling på kr 100 pr mnd for hel plass og kr 70 pr mnd for halv plass. Kommunestyret: Øøkningen i forelderbetaling reduseres slik at nye satser blir kr 50,- for hel plass og kr 30,- for halv plass. Total merinntekt foreldrebetaling SFO beløper seg til kr ,-. 25

26 23) Prisstigning på 1,5 % på varer og tjenester som det er lagt opp til, er trukket ut som en generell innsparing for hele etaten (se pkt 9). Kommunestyret: 1 mill bevilges til kjøp av skolebøker ifm kunnskapsløftet. Driftsbudsjett Etat for Skoler og Barnehager Budsjett Regnskap Endring bud Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Andre statlige overføringer Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kom tj prod Kjøp av tj som erstatter kom tj prod Overføringer Avskrivninger Interntransaksjoner Sum Driftsutgifter Brutto Driftsresultat Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Sum Finansutgifter Finansresultat Netto Driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum Bruk av avsetninger Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetserserve Sum Avsetninger Resultat etter avsetninger

27 27

28 4.3 Rammeområde 300 Etat for helse- og sosiale tjenester Rammeendringer Justert budsjett pr. 2. tertial Interntransaksjoner Herav momskompensasjon Herav sykelønnsrefusjon Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Ramme Videreføring av dagens driftsnivå: 1 Psykiatri, utøkning av øremerkede midler Introduksjonsordningen flyktninger 97 3 Driftsavtaler leger/fysioterapeuter 55 4 Kjøp av tjenester Halden kommune 37 5 IT-opplæringsressurs Økte lønnskostnader pga lønnsoppgj og glidning Økte sosialeutgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) Yrkesskadeforsikring Endring barnevernstjenesten Nye brukere fagapplikasjoner EDB Mindreinntekter husleie omsorgsboliger Merinntekter bruker betalinger Legevaktbemanning Ny bruker Miljøarbeidertjenesten Familiens Hus Husleiebesparelse Tvungen omsorg enkelttiltak Økte leieinntekter trygghetsalarmer Videreført drift Nes sykehjem (aldersavd. og trygg.avd.) Kjøp av plasser Furukollen Økt timesats oppdragsvirksomhet Omsorgslønn økt omfang Ny bruker privat forpleining Statlig plass høyere omsorgsnivå (enkeltbruker) Bruker styrt personlig asistent Flyktningetilskudd (budsjettert direkte på etaten) ,5 % prisstigning på varer og tjenester 695 Nye tiltak plasser ved Nes sykehjem Utøkning avlastning Innfasing av nye sykehjemsplasser Innsparingstiltak plasser ved Nes sykehjem ,5 % prisstigning på varer og tjenester Redusert vikarbruk Organisasjonsgjennomgang tjenester funksjonshemmede Kommunestyrevedtak 34 Driftstilskudd fysioterapi, Frisk-gården 110 Sum nye rammer Videreføring av dagens driftsnivå Utgangspunktet for etatsrammen er justert budsjett med fratrekk for momskompensasjon og sykepengerefusjonsinntekter utover budsjett. 1) Psykiatri utøkning/opptrapping: Hva statlig opptrappingen betyr for Nes kommune spesielt er ikke kjent ennå, men da dette er øremerkede midler vil en større økning kun gi en styrkning innenfor psykiatritjenesten. Økningen er lagt på et nøktern nivå utover i planperioden frem til 2008 da opptrappingen avsluttes. 2) Introduksjonsordninger for flyktninger er budsjetter med en økning på kr med bakgrunn i kjente brukere og et mottak på 10 nye flyktninger (statens nye reduserte anmodning). 28

29 3) Satsene for driftstilskudd privatpraktiserende leger og fysioterapeuter justeres årlig i sentrale forhandlinger. 4) Kjøp av tjenester fra Halden kommune er justert etter siste års regnskap. 5) Etaten står overfor store utfordringer ved implementering av statlig krav til elektronisk dokumentasjons- og rapporteringssystem i hele pleie- og omsorgstjenesten inkl. miljøarbeidertjenesten. Dette krever administrative ressurser i opplæring inntill alle har fått nødvendig opplæringsbistand og derfor budsjettert med ekstra lønnsmidler kun i ) Differansen mellom budsjettert lønn 2005 og 2006 på samme antall stillinger kompensert for lønnsoppgjør, nye fagbrev, omgjorte stillinger og ansinietetsopprykk. Dette gir økning både på fastlønn og for tilleggene i turnus. 7) Se kommentarene i punkt 6) dette er utøkning av pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift som en naturlig følge av lønnsoppgjøret og lønnsglidningen 8) Yrkesskadeforsikring budsjetteres fra 2006 av spesifisert på egen konto. 9) Barnevernstjenesten har en betydelig aktivitetsøkning i 2005 som må videreføres i rammen for Dette skyldes både at kommunens egenandel i forhold til institusjonsopphold og forsterkede fosterhjem øker med til sammen kr , og at antall meldinger som fører til tiltak i familien har økt. Økningen er sterkes i målgruppen ungdom. 10) Flere brukere med dokumentasjonsoppgaver innen pleie og omsorg fordrer flere lisenser. 11) Nytt fastsatt husleienivå i omsorgsboliger gir lavere inntekter i forhold til tidligere økonomiplanens opptrapping. Kommunestyret: Husleiene i kommunale omsorgsboliger justeres i samsvar med konsumprisindeksen pr med basis i indeksen pr og vedtatt husleie på kr 4 900,- pr mnd. 12) Brukerbetalingene har økt fordi antall institusjonsbeboere med høye pensjonsinntekter har økt samt helårseffekt av utøkning av plasser ved Nes Sykehjem. 13) Merkostnad som følge av at ny legevaktsordning etter 6 mnds drift måtte legge om til aktiv nattevakt på hjelpepersonell. Antall henvendelser gir merinntekt på egenandeler. 14) Ny bruker i miljøarbeidertjenesten er etablert i Nes med heldøgnsbemanning. Statlig barnevern forutsettes dekke 50 % av kostnaden. 15) Familiens Hus betaler leie som står i forhold til de faktiske FDV-kostnader på bygget. Dette har medført en lavere husleiekostnad for virksomheten, dette er tatt inn som et tilsvarende rammekutt på etaten. De finansielle kostnadene ved E-verksbygget på Runni er belastet på finansområdet. 16) Det forventes dom om tvungen omsorg i enkeltsak hvor staten vil refundere kommunens kostnader. 17) Antall trygghetsalarmer har økt og gir merinntekter. 18) Nes sykehjem åpnet aldersavdeling i september 2004 og en trygghetsavdeling som kun er budsjettert med 1 mnds drift i Helårsdrift av disse 20 plassene for 2006 gir ca kr 2,4 mill i merkostnad. Totalt vil Nes kommune i budsjettåret 2006 ha tatt i bruk 166 institusjonsplasser, herav 94 plasser ved Nes sykehjem og 72 plasser ved Nes bo- og servicesenter (NBSS). 29