SWOT-analyse for Rakkestad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SWOT-analyse for Rakkestad"

Transkript

1 SWOT-analyse for Rakkestad Steinar Normann Østfoldforskning AS Fredrikstad, november 2008 OR 22.08

2 2

3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr.: OR ISBN nr: Rapporttype: Oppdragsrapport ISSN nr: Rapporttittel: SWOT-analyse for Rakkestad Forfatter(e): Steinar Normann Prosjektnummer: 1145 Prosjekttittel: SWOT-analyse for Rakkestad Oppdragsgiver(e): Navet næringshage AS, Rakkestad Kommune Oppdragsgivers referanse: SWOT-analyse Sammendrag: Momenter fremkommet i SWOT-workshopene viser en tydelig stolthet og stor grad av frivillighet og innsatsvilje hos innbyggerne. Vakker natur, store arealer, trygghet i nærmiljøet, mange lag og foreninger knyttet til kultur og fritidstilbud representerer mange muligheter for innbyggerne. Lave tomte- og boligpriser kan virke tiltrekkende på potensielle innflyttere, men hevdes å være for dårlig markedsført. I en nylig gjennomført ekstern undersøkelse av attraktivitet på landsbasis kommer Rakkestad høyt opp, og fremstår samlet sett som et attraktivt sted å bosette seg. Gode pendlingsforhold representerer et godt utgangspunkt med ytterligere utviklingsmuligheter for Rakkestad som bostedskommune. Kommuneøkonomien synes å være anstrengt og sårbar. Den står også overfor ytterligere utfordringer knyttet til bl.a. aldrende befolkning og økt behov for pleie og omsorgstjenester på kort sikt og sannsynligvis sterkere i fremtiden. Rakkestad preges fortsatt av primærnæringer, men har også et interessant og betydelig næringsmiljø innen tradisjonell industri med bedrifter som først og fremst er preget av relativt høyt FoU-innhold, god lønnsomhet, men i mindre grad vekst i antall arbeidsplasser. Det foreligger planer for økt satsing med utgangspunkt i primærnæringene med sikte på ny aktivitet innen turisme og reiseliv. Det er ikke undersøkt om man har lykkes med satsingene, men næringshagen og samarbeidspartnere kan være et kompetansemiljø som kan bidra til å styrke utviklingsprosessene. Området på Rudskogen fremstår som et svært interessant utviklingsområde med profesjonelle aktører som eiere og drivere av utviklingsprosessene. Basert på de konkrete innspillene som er fremkommet i selve SWOT-workshopen fra deltagerne selv, er det mye som tyder på at man per i dag ikke har fått på plass nødvendige samarbeidsformer og møteplasser mellom ulike aktører innen aktuelle satsingsområder. Om ikke næringsaktørene selv tar initiativ innenfor aktuelle utviklingsområder, bør kommunen vurdere en mer proaktiv tilrettelegging for å få den strategiske dialogen i gang, og opprettholde den, jfr. kommentarer om kontinuitet i prosesser kommunen er en del av. Oppsummert fremstår Rakkestad som en mulighetenes kommune med potensial for videre utvikling. Emneord: Tilgjengelighet: Åpen Antall sider SWOT-analyse Næringsutvikling Denne side: inkl. bilag: 52 Stedsutvikling Denne rapport: Samhandling Godkjent Dato: Steinar Normann Prosjektleder Knut Aarvak Forskningsleder 3

4 FORORD Først og fremst en takk til Navet Næringshage as og Rakkestad kommune for invitasjonen til å samarbeide om gjennomføringen av dette oppdraget. Det har vært en fornøyelse å oppleve det som er noe av prosjektets observasjoner: bred deltagelse av sentrale aktører i gjennomføring av prosjektet. Det har vært en sterk positiv opplevelse å registrere engasjementet hos samtlige deltagere i arbeidet, og de fortjener en takk for innsatsen. Det samme gjelder ordfører Peder Harlems betydelige engasjement i prosjektet, som har stilt opp i alle sammenhenger for å representere, motivere og delta i arbeidet. Stor takk til Knut Vareide i Telemarksforskning som har gitt tillatelse til å gjengi data fra rapporten Næringsanalyse Østfold. Figurene er her gjengitt med den opprinnelige nummereringen, slik at det ikke er samsvar mellom nummereringen av disse figurene, andre kilder og de som er egenprodusert. Det skal likevel være en forståelig sammenheng i presentasjonen. Sigrid Holm Skaarer takkes for konstruktive tilbakemeldinger, presiseringer og profesjonell korrekturlesing. Til slutt ønskes hele Rakkestad-samfunnet lykke til videre i arbeidet med å møte fremtiden. Fredrikstad, november 2008 Steinar Normann Østfoldforskning AS 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 6 MANDAT.. side 6 TEORI OG METODE side 7 GJENNOMFØRING. side 12 DATA OG ANALYSE. side 14 OPPSUMMERINGER OG ANBEFALINGER.. side 40 Vedlegg 1: Forslag til tiltak oppsummert fra de 6 arbeidsgruppene Vedlegg 2: Utdrag fra rapporten Landbruksscenarier for Oslofjordområdet 5

6 INNLEDNING Som en av flere viktige aktører i Rakkestad har Navet næringshage as tatt initiativ til gjennomføring av en SWOT-analyse for Rakkestad. Dette er en sentral del i næringshagens strategi- og handlingsplan for Navet næringshage as fikk i 2007 status som næringshage gjennom SIVA og Nytt Næringshageprogram. Navet næringshage as eies av gründerne Ragnhild Schei, Bjørn Erik Studsrud, Nils Skaarer og Sigrid Holm Skaarer, sammen med Marker Sparebank, Rakkestad og Degernes Brannkasse Gjensidige og enkeltpersoner. Østfoldforskning AS ble kontaktet med sikte på bistand og samarbeid om gjennomføring av selve SWOT-analysen. I de innledende samtalene - der bl.a. omfang, gjennomføring og forankring ble diskutert - ble det fra Østfoldforskning sin side anbefalt å se denne prosessen i sammenheng med kommunens pågående strategiprosess og arbeid med revidering av kommuneplan. Begrunnelsen for dette var bl.a. Navet næringshages strategidokument, der det klart fremkommer at nedslagsfeltet for virksomhetsidé, aktiviteter og tiltak i stor grad berører sentrale områder i kommunen. Det var innledningsvis ikke lagt opp til en direkte kobling mellom arbeidet med SWOT-analysen og øvrige kommunale planleggingsprosesser. Østfoldforskning anbefalte å legge opp til dette, fordi man da kunne dra nytte av SWOT-prosessen og resultater herfra i de kommunale planleggingsprosessene. Det ble besluttet at Rakkestad kommune og Navet næringshage sammen skulle engasjere Østfoldforskning AS til å gjennomføre SWOT-analysen for Rakkestad. Mandat og øvrige rammer for arbeidet Navet næringshage as hadde i utgangspunktet ønsker om særlig fokus på stedsutvikling og ulike satsinger innen energi og miljø, med et mulig prioritert arbeid rettet mot bl.a. klimaplaner, vanndirektiv m.m.. Dette var noen av kommunens behov og en overordnet visjon for Rakkestad som foregangskommune og 0-utslippsbygd. Næringsutvikling generelt sett ble vurdert som et viktig tema i en utpreget landbrukskommune med knapphet på næringsarealer for en voksende industrisektor. I diskusjon av oppgavens art, omfang og fokus for arbeidet, ble det foreslått en forankring på politisk nivå, dvs. overordnet nivå for kommunen. Ved en innledende gjennomgang av foreliggende, og for problemstillingen relevante kommunale delplaner tilgjengelig på kommunens nettsider, fremstod Landbruksplan som et gjennomarbeidet og sterkt handlingsorientert dokument. Dette berørte samtidig flere temaer og problemstillinger knyttet til ønskede fokusområder for det forestående arbeidet. Det ble derfor valgt å legge hoveddelen av ressursene for arbeidet som omfattes av dette oppdraget på næringsutviklingsdelen, siden det ikke forelå en egen eller oppdatert handlingsplan for næringsutvikling. 6

7 Det var ønskelig at arbeidet skulle..kartlegge Rakkestads styrker og svakheter, utfordringer og muligheter knyttet til utvikling og strategiske valg framover, og som beskrevet over; innenfor noen tematiske områder og sektorer. Omfanget av arbeidet er tilpasset gitte økonomiske rammer for prosjektet og er justert underveis. Dette har hatt den konsekvens at det i løpet av prosessen ble lagt inn en tilleggsaktivitet. Denne rettet seg mot ungdom. En mer detaljering av områdene energi og miljø m.m. skulle derfor sees an i forhold til innspill fra planlagt gjennomført workshop og løpende vurdering av tilgjengelige ressursrammer tids- og kostnadsmessig. Resultatet ble at prosjektet har handlet om tre hovedfokus som er vektlagt i denne rapporten: stedsutvikling, næringsutvikling og slik ungdommen ser det. Teori og metode En SWOT-analyse er en vanlig og mye brukt metode for en oversiktlig og brukervennlig oppsummering av en organisasjons (i dette tilfellet Rakkestad kommunes) interne styrker og svakheter og eksterne muligheter og trusler 1. Styrker og svakheter vil i dette tilfelle fokusere på sterke og svake sider ved kommunens ressursgrunnlag, aktørbilde, samhandlingsformer o.s.v.. Muligheter og trusler oppsummerer sentrale elementer knyttet til kommunens omgivelser, samt muligheter og trusler med tanke på økt satsing på strategisk viktige utviklingsoppgaver. Ved å bringe sammen elementer fra den interne ressursanalysen (styrker og svakheter), med resultater fra analysen av omgivelsene, mulighetene og truslene for regionen, kan en komme fram til en strategi som er relevant i forhold til regionens ressursgrunnlag, de utfordringer som finnes og den utvikling omgivelsene byr på. Det er viktig at en slik analyse ikke bare fokuserer på historiske forhold, men at en evner å se hvilke utviklingstrekk som kan ha betydning for framtida. Styrker og svakheter kan sees som ulike alt etter hvilken strategi man tar sikte på å følge. Med andre ord: en styrke i én sammenheng og innenfor et gitt perspektiv kan i andre sammenhenger og kontekster sees på som en svakhet, og omvendt. Styrker og svakheter kan med andre ord diskuteres ut fra ulike strategier. Det er benyttet ulike metoder og kilder for datainnsamling for å komme fram til de enkelte faktorene i SWOT-analysen. Data er i hovedsak basert på foreliggende rapporter og dokumenter om Østfold/Rakkestad, egengenererte tabeller fra SSB, samt kvalitative data summert opp fra gjennomførte workshops. Det er også foretatt intervjuer av enkeltpersoner rettet mot områder som har vært uklare eller ikke er beskrevet andre steder. Prosessmodellen som vist på side 13 viser i hovedsak strukturen i det gjennomførte arbeidet. En SWOT-analyse kan struktureres og presenteres på ulike måter. I og med at denne analysen i grove trekk må sees på som en kartlegging av foreliggende data, er det valgt en presentasjonsform basert på dette. 1 Fritt etter Roos, G., G. Von Krogh og J. Roos Innføring i strategi. Fagbokforlaget. 7

8 Elementer i en SWOT-analyse Man kan støtte seg til ulike typer av indikatorer for endring, innovasjon og tilvekst. Det kan gi et godt grunnlag for å analysere en regions situasjon og forutsetninger for utvikling, eventuelt også planlegge for visse fokusområder. Christensen og Kempinsky (2004) 2 viser imidlertid til erfaringer fra bruk av indikatorer i Sverige og at bruken er noe omdiskutert. Det forutsettes bl.a. at det finnes en regional visjon for utviklingsarbeidet som ledere av utviklingsprosessen kan styre etter. Det må være sammenheng mellom indikatorer på ulike nivåer, fra strategisk til operativt nivå. Disse må være forankret, forstått og akseptert av handlende aktører som inngår i samarbeidssystemet. De presenterer et sett av mulige indikatorer, gruppert slik tabellen viser: Befolkning Sysselsetting (som helhet og for viktige næringer Lønnsnivå Befolkningstetthet Befolkningens størrelse Nettomigrasjon Nettopendling Aldersstruktur Helse Infrastruktur Skattenivå Gjennomslag for IKT (Internett, bredbånd etc.) Tilgjengelighet (fly, tog, bil og buss) Boligmarked (prisnivå og nyproduksjon) Bærekraftig utvikling (utslipp, luftkvalitet, kriminalitet) Økonomi og kapitaltilgang Risikokapital (tilgang og fordeling) Børskapital (tilgang og fordeling) Bruttoregionprodukt Næringsliv og struktur Antall nystartede foretak Foretakenes overlevelsesevne Antall vekstbedrifter Antall høyteknologiforetak Foretak med hovedkontor i regionen Viktige klynger Antall ansatte i høyteknologiforetak Verdiskaping FoU og innovasjon Støtte til FoU (offentlig og privat) Patenter (antall og typer) Royalties og lisensavgifter Investeringer i innovasjonsprosesser Samhandling i innovasjonsprosesser Nye produkter og tjenester Knoppskyting (intraprenørskap) Kunnskapsbase Utdanningsnivå (andel med høyskoleutdanning) Utdanningsstruktur (andel naturvitenskap og teknologi) Dette kan bl.a. benyttes i en SWOT-sammenheng. I det foreliggende SWOT-arbeidet benyttes ikke alle indikatorsett, men et utvalg i.f.t. relevans (se prosessmodell side 13). Stedsutvikling og attraksjon Kommuneplanen med delplaner representerer et rammeverk for utviklingen av Rakkestad som kommune. Det er mye som tyder på at begrepet sted som et geografisk område har fått økt betydning de senere år, dels som følge av et sterkere fokus på regionalisering. Det er derfor naturlig å spørre om det også er behov for - internt i kommunen å tilstrebe et så nyansert syn på stedsutvikling som mulig, bl.a. i forhold til attraktivitet. Attraktivitet må videre forstås mer differensiert, siden ulike aldersgrupper, sosiale klasser, familiesituasjon, næringsinteresser o.s.v. har ulike oppfatninger, behov og preferanser. Dette stiller krav til en helhetlig utviklingspolitikk innenfor et mer avgrenset geografisk område. I denne sammenheng er Rakkestad som kommune enheten. Men ulike befolkningsgrupper og konsentrasjoner i deler av kommunen vil naturlig nok ha ulike oppfatninger av utviklingsbehov. 2 Christensen, L., Kempinski, P. (2004) Att mobilisera för regional tilväxt. Regionala utvecklingsprocesser, kluster och innovationssystem Studentlitteratur, Lund. Sverige 8

9 Det er heller ikke slik at Rakkestad kan isolere seg fra omverden, men må forholde seg til både lovpålagte rammebetingelser og rammebetingelser styrt av mer markedspregede mekanismer, styrt av etterspørsel og konkurranse mellom kommuner og regioner, for å fremstå som et attraktivt bosettings- og arbeidssted. I praksis kan stedsutvikling forstås som en dimensjon av regional utvikling. I tillegg til at Rakkested er en egen enhet, samarbeider man også med omkringliggende kommuner, bl.a. gjennom Indre Østfold Regionråd. Det er som nevnt ulike tilnærminger til regionalutvikling, men én tilnærming som i stor grad fokuserer på hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo, er Attraktivitetsbarometeret 3. Dette er en årlig undersøkelse initiert av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som måler regioners og kommuners attraksjonskraft. Attraktivitet i rapporten defineres som et områdes evne til å trekke til seg innflytting, gitt utviklingen i områdets arbeidsmarked. I rapporten hevdes det at mulighet for arbeid tradisjonelt har vært den viktigste faktor for å stimulere til valg av bosettingssted i de tilfellene det er aktuelt å flytte på seg. Det vises imidlertid til at i de tidene vi nå har opplevd, med svært stor grad av sysselsetting, er andre faktorer viktigere. Mens det i en lang periode har vært viktig å utvikle arbeidsplasser for å tiltrekke seg personer og fortsatt vil være slik for enkelte bransjer, har man de siste 2-3 årene sett en klar tendens til at kampen om arbeidskraften handler om å tilby arbeidskraften attraktive bosteder i tillegg. Undersøkelsen det refereres til konkluderer bl.a. med at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Et interessant funn er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et sted. Det er paradoksalt nok ikke lenger nok å tilrettelegge for arbeidsplasser lokalt, men vel så viktig å tilrettelegge for pendling ut av regionen. Undersøkelsen viser videre at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk befolkningsstørrelse. I forhold til tidligere gjennomført undersøkelse med samme tema, har den siste også fokusert på unge voksne mellom 18 og 28 år og barnefamilier. Hovedtrekkene er at unge voksne flytter til storbyene, mens barnefamiliene flytter ut. Men urbanitet og sosiale møteplasser er viktig for stadig flere og kanskje bemerkelsesverdig: tettheten av bl.a. kaféer og restauranter har stor forklaringskraft for attraktivitet og det for alle aldre! Forfatteren av rapporten konkluderer bl.a. med at en lokalpolitikk som bedrer regioners og kommuners attraktivitet som bosted, blir i denne situasjonen også god næringspolitikk. På grunn av økende pendling reduseres sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og bosetting. Det hevdes at vekst i arbeidsplasser ikke lenger er garanti for vekst i bosettingen. Men attraktive steder vil kunne vokse gjennom at befolkningen i økende grad pendler til andre steder. Rapporten oppsummerer funnene og konkluderer med at regionale utviklingsstrategier derfor må 3 Attraktivitetsbarometeret 2008, Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft. Næringslivets Hovedorganisasjon, august

10 forholde seg minst like aktivt til utvikling og stimulering av stedlig attraktivitet som til tradisjonell næringsutvikling, og til reell kunnskap om hva som virker attraktivt for innbyggerne. Det anbefales at rapporten leses i sin helhet for sammenhengens skyld, spesielt forhold som har med innvandring og ikke-vestlige innvandrere å gjøre. Forklaringsvariablene til attraktivitet gjengis her som en orientering: Rangeringsmessig kommer både Rakkestad kommune og indre Østfold godt ut. I en egen utarbeidet oversikt over kommunerangering kommer Rakkestad på 82. plass i 2004 og så høyt som på 24. plass i 2007 (siste undersøkelse). I 2007 ble kommunen rangert som nr. 30 blant barnefamilier og nr. 71 blant unge voksne blant landets 431 kommuner. 10

11 Rammebetingelser Nye tanker og modeller om regional utvikling Med utgangspunkt i bl.a. funn i attraktivitetsundersøkelsen, har Telemarksforskning videreført forskningsarbeidet og utviklet en foreløpig modell som forsøker å se sammenhenger mellom tradisjonelt næringsutviklingsarbeid og stedlig attraktivitet. Sett i forhold til dette oppdragets mandat, kan dette være svært relevant og nyttig for Rakkestads videre arbeid med å utvikle kommunen. I denne sammenhengen gjengis en skisse til modell som kan gi fornyet innhold til planprosessene, og samtidig indikere behov for en forsterkning av samarbeidet mellom de ulike aktørene i kommunen. Modellen er utviklet av Knut Vareide i Telemarksforskning: Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendlingg ggg Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlig Privat e Kommunal Infrastruktur Økt verdiskaping Attraktivitet unge Attraktivitet familier Attraktivitet utdannede Vekst Lønnsomhet Nyetableringe r Boligmarked FoU Innovasjon Kapitaltilgang Klynger Bransjer Etablererveiledning Entreprenørskap i skolen Kultur og møteplasser Omdømme og identitet Andre attraksjonsfaktorer Internasjonalis. 11

12 FASE 3 FASE 2 FASE 1 GJENNOMFØRING Det er flere tilnærminger og gjennomføringsprinsipper som kan velges i arbeid med strategiprosesser, også i.f.t. en SWOT-analyse. Prosessen ble anbefalt lagt opp slik at et bredt utvalg av interessenter og aktører deltok og bidro i prosessen, i motsetning til et alternativ som innebærer en ekspert-utredning. FASE AKTIVITETER AKTØRER RESULTAT Kartlegging av tilgjengelig info, intervjuer av nøkkelpersoner, prosjektmøter, sammenstilling og forberedelse til workshop Navet næringshage as Østfoldforskning Grunnlagsdokumentasjon og innbydelse til workshop Strategi/SWOT-workshop Med forslag til strategier og tiltak Politikere/adm., næringsaktører, næringshage, kompetansemiljøer Mobilisering, medvirkning og felles dialog Oppsummering av data, innspill og sammenstilling av forslag til tiltak Østfoldforskning/Navet næringshage as Sluttrapportering Modellen under viser den prinsipielle tilnærmingen knyttet til SWOT-begrepet. I denne sammenheng er det å forstå slik at internanalysen (styrker og svakheter) omfatter selve kommunen som virksomhet. Eksternanalysen (trusler og muligheter) er Rakkestad kommunes omgivelser. Der det handler om å identifisere forhold av betydning for Rakkestads framtidige utvikling i et gitt tidsperspektiv. Tidsperspektivet er for øvrig en viktig variabel som foreløpig ikke har vært diskutert. 12

13 SWOT-ANALYSE RAKKESTAD RAKKESTAD-SWOT Bakgrunn og problemstillinger NÆRINGER OG AKTØRER STRATEGISK ANALYSE OG UTVIKLING EKSTERNE POLITISKE OG KOMPETANSEMILJØ Reise - liv Småbrukarl. Etablerere Kultur Landbruk Situasjonsbeskrivelse Industri Bonde -laget MIKRO/ INTERNE BETINGELSER Næringsstruktur Nyetableringer Pendling/ befolkning Kompetanse Nyskapingsevne ARBEIDS- PROSESS Litteraturstudie og planlegging MAKRO/ EKSTERNE BETINGELSER Økonomi Miljø Politikk Teknologi Kultur LD FMLA NILF UMB NHO Skogbruk Hagebruk Politik ere Andre Planer og ambisjoner Kapital Møteplasser/ Bygdekvinnel. nettverk Innovasjonssystemet Aktørkontakt Iscenesettelse (Workshop/ seminar) Sosiale forhold Trender Andre IN FoU SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) AMBISJONER OG MÅL STRATEGIUTVIKLING OG TILTAK 13

14 DATA OG ANALYSE Generelt sett danner kommuneplanen et rammeverk for analysen. Den inneholder i seg selv en analyse av tingenes tilstand på kritisk viktige og kanskje også tradisjonelle områder. Denne analysen har derfor, innenfor gitte budsjettrammer, i hovedsak valgt å fokusere på en komplettering av viktige forhold. Disse kan i tillegg til å være knyttet til selve mandatet, også gi innspill til nytt innhold i kommuneplanen. Fra kommune- og kommunedelplaner henter vi følgende: Næringsutvikling generelt Hovedoverskriften sier at Rakkestad kommune skal bidra til å fremme innovasjon, nytenking og kompetanse. Gjeldende strategiske næringsplan er fra perioden og uttrykker følgende: Stimulere til økt vekst i næringsutvikling og boligbygging i Rakkestad. Tilrettelegge for kommunikasjon mellom kommunen og næringslivet, og mellom de ulike delene av næringslivet internt. Forbedre kommunale tjenester overfor næringslivet. Videre oppsummerer næringsplandelen tidligere arbeid og diskusjoner som har handlet mye om alternative næringer i primærnæringene formulert slik: som normalt dreier seg om hyttetomter og masseuttak delvis til kommersiell drift. I tillegg har det vært forespørsel om hytter til jaktutleie, og stortomter til bolig. Det er et stort potensial i grønn turisme/villmarksturisme og alternativ bruk av fritidsbebyggelse og landbruksrelatert bebyggelse ( skogshusvær ) i naturområder. Flytting eller nedleggelse av store bedrifter har gjerne vesentlige konsekvenser for lokalsamfunnet. Det er en stor kommunal utfordring. Satsing på næringsutvikling innebærer i.h.t. kommuneplanen at sentrumsnær industri kanaliseres til Mjørud-området, de store reservearealene på Rudskogen opprettholdes som en alternativ lokalisering av nye industribygg og arealer til kontor-/forretnings- og annen næringsetablering skjer i tilknytning til sentrum. Rudskogen er et nasjonalt motorsportsenter og det skal legges til rette for næringsutvikling i tilknytning til området. Når det gjelder annen næringsutvikling, er målsettingen å legge til rette for utleie av jakt- og fiskeområder som et supplement til tradisjonell primærnæringsvirksomhet. Kommunens administrasjon synes å ha lite egenressurser knyttet til næringsutviklingsarbeidet, men har bidratt til etableringen av Navet næringshage AS. Med Navet næringshage forstås ikke bare selve den konkrete virksomheten, men også de ulike virksomhetene som befinner seg i miljøet. Navet næringshage er første næringshage i Østfold og kan bistå bl.a. småbedrifter med både kompetanse og lokalisering. Særlig viktig mener Navet næringshage det er at de har opparbeidet seg kompetanse når det gjelder etablering av ny virksomhet. På dette området vil Navet 14

15 næringshage kunne yte bistand ved bedriftsetableringer i Rakkestad og eventuelt i nabokommuner. Der dette er aktuelt, anbefales det at roller og grensesnitt i.f.t. Østfold Bedriftssenter avklares. Navet næringshage as har en strategi- og handlingsplan som klart definerer innsatsområder og redegjør for ulike prosjekter Fra strategidokumentet 4 siteres følgende (utdrag): Navet Næringshage vil ha en grønn kompetanseprofil og gjennom ressursnettverk og kunnskapsbredde bidra til miljøbevisst og bærekraftig næringsutvikling. Gjennom tilknytning til SIVAS s næringshageprogram vil Navet næringshage as bruke sin unike plattform som tilrettelegger for lokal og regional utvikling. Navet Næringshage vil arbeide for å bli det best mulige kompetansesenter på områder som angår lokale landsby- og landsbygdsutfordringer, sett ut fra en regional og nasjonal helhetsvurdering. Når det gjelder Navet Næringshages målsettinger, er disse formulert slik: Vi vil være best på - lokal næringsutvikling, nyetablering, entreprenørskap og gründertenkning - utvikling av attraktive og bærekraftige småsteder - kreative og konstruktive utviklingsprosesser Vi vil være - Et lokalt og regionalt ressurssenter og nav for næringsutvikling med spesielt ansvar for entreprenørskap, gründertenkning og nyskapingsaktivitet. - Et regionalt kompetanse- og erfaringssenter på stedsutvikling og miljø og modell for slik tenkning i Østfold. - Det naturlige sted å henvende seg for den som ønsker å etablere egen virksomhet. - Et attraktivt tverrfaglig miljø. - Et fagforum for lokalsamfunn og næringsliv i Rakkestad og indre Østfold. - En aktiv deltaker i næringshagenettverket i Norge. I tilknytning til dette har Navet næringshage definert noen hovedsatsingsområder med tilhørende prosjekter og tiltak, bl.a. stedsutvikling og energi og miljø. I hvilken grad dette samsvarer med resultatene fra workshopen vil bli diskutert i oppsummeringen avslutningsvis. 4 Strategi- og handlingsplan for Navet næringshage as 15

16 Landbruk Landbruk er en betydelig del av næringsgrunnlaget i Rakkestad kommune. Det er derfor naturlig å betrakte landbruket i et næringsutviklingsperspektiv. Dette fremgår av formuleringer i kommuneplanen, særlig i kommunedelplanen som omhandler selve landbruket. Den fremstår som målrettet og handlingsorientert. Den utvider også perspektivet for hva landbruket kan utvikle seg til. Et utdrag fra planen formulerer dette slik: Landbruk mer enn landbruk Det satses sentralt på å utvide begrepet stedbunden næring gjennom å stimulere til alternative næringer i driftsbygningene. Rakkestad sitt potensial innenfor jakt og fiske utfordrer lokalsamfunnet til å legge til rette for slike nisjenæringer. Samtidig bør det legges opp til et landsbruksbasert næringsliv/reiseliv som legger mer til rette for for eksempel hytteområder i nærhet til skogsvann etc. Alternative energikilder er et økende behov, og det bør legges til rette for utvikling av biobrensel. Som vi ser av dette, ligger det oppslag til flere utviklingsområder. Basert på informasjon fra informanter har det vært vanskelig å danne seg et bilde av om det er konkrete tiltak i gang forankret i kommunale planer knyttet til både tradisjonelt næringsliv og landbruk. Det er ikke dermed sagt at utviklingstiltak og prosjekter ikke foregår i Rakkestad. Spørsmålet er mer i hvilken grad kommunen faktisk deltar i prosesser slik de er formulert i plandokumentene, og om tiltak følges opp og resultater dokumenteres. 16

17 MIKRO/INTERNT Befolkningen Antall innbyggere Rakkestad hadde per registrerte innbyggere. Figuren viser folkemengde og befolkningsutvikling fra og framskrevet befolkningsutvikling i perioden Figuren til høyre (kilde: Telemarksforskning 2007) viser befolkningsendring i prosent og vekstrate sammenliknet med Østfold for øvrig. Her ser vi konturene av en økende veksttakt for Rakkestad, men ikke sterkere enn for øvrige kommuner i Østfold. 17

18 Alderssammensetning Om vi ser på alderssammensetning, er det en klar tendens til økt gjennomsnittsalder. Dette har sannsynligvis sammenheng med fraflytting og en betydelig andel aldrende landsbygdsbefolkning. I figuren til høyre, som viser aldersfordeling 2007 (Kilde: Østfold Analyse), ser vi at særlig andel menn som nærmer seg pensjonsalder ligger relativt høyt. Dette kan for eksempel innebære ytterligere press på kommuneøkonomien i tiden som kommer. Bor de eldre i tillegg spredt i kommunen, kan det bety at det å levere pleie- og omsorgstjenester blir dyrere. Dette betinger ytterligere fokus fra politikerne på å finne løsninger som styrker kommuneøkonomien. Husholdningsinntekt og lønnsnivå SSB har ikke nyere data for husholdningsinntekter enn fra Som vi ser av figuren ligger Rakkestad relativt godt an sammenliknet med Østfolds kommuner for øvrig (Kilde: SSB). Avhengig av hvordan dette har utviklet seg siden 2001, har Rakkestad i utgangspunktet et relativt godt utgangspunkt m.h.t. skatteinngang. 18

19 Sosiale forhold Det er flere dimensjoner ved sosiale forhold som har betydning for framtidig utvikling og for kommunens handlefrihet. Et tema det er mye fokus på, er sammenhengen mellom kommunens økonomi og levering av kommunale tjenester. Av gjennomgåtte dokumenter kan det synes som om Rakkestad bl.a. har en relativt rask økning i aldrende befolkning med pleie- og omsorgsbehov. I figuren under til venstre fremgår det videre at Rakkestad ligger relativt høyt sammenliknet med Østfold for øvrig når det gjelder andel enslige over 80 år. I sammenhengen blir det da viktig å vurdere om de framvoksende yngre generasjoner blir og arbeider i kommunen for å sikre en viss skatteinngang, og hvordan status i.f.t. arbeidssituasjonen for denne gruppen vil bli. Hele landet har gjennomgående hatt svært lav ledighet de siste årene. Ser vi på for eksempel yngre arbeidsledige i Østfold, ser vi at Rakkestad noe overraskende skiller seg ut ved å ha en stor andel unge arbeidsledige. Kilde: Østfold Analyse, Kostra-tall 2007 Det kan innvendes at dette både er et forenklet bilde og noe satt på spissen. Dersom dataene er riktige, som viser at kommunen opplever både en aldrende befolkning med pleie- og omsorgsbehov og yngre arbeidsføre som mottar sosialhjelp, vil dette ikke bare belaste kommuneøkonomien, men særlig påvirke unge menneskers sosiale forhold negativt. 19

20 Kommuneøkonomi Om det er det ovenstående beskrevet under sosiale forhold eller andre forhold som påvirker kommuneøkonomien mest, går ikke denne analysen nærmere inn på. Imidlertid kan KOSTRA-baserte tall bl.a. presentert av Østfold analyse, tyde på at Rakkestad kommune har en anstrengt kommuneøkonomi, bl.a. ved høy gjeldsgrad. Figurene under er basert på tall fra Bildet kan ha endret seg, men Rakkestad ligger til dels betydelig over øvrige kommuner i Østfold (kilde: Østfold Analyse): I løpet av samlinger og gjennom presentasjoner av funn i analysearbeidet, har kommuneøkonomien blitt diskutert. Det kan synes som om det er ulik oppfatning av tingenes tilstand mellom administrasjon og enkelte politikere. Kommuneøkonomien har stor betydning for kommunens handlefrihet og mulighet til å påvirke ønsket utvikling. Det er foreløpig uavklart hvilket handlingsrom kommunen har. Dette bør imidlertid stå på agendaen i det videre arbeidet. 20

21 Kunnskapsbase og utdanningsnivå I et regionalutviklingsperspektiv har det de siste årene blitt vanlig å vektlegge betydning av utdanningsnivå som én av mange forutsetninger for nyskaping og innovasjon. Dette er særlig sett i sammenhenger der økt kunnskapsnivå i produkter og tjenester har stor betydning. Innenfor nasjonal innovasjonspolitikk er dette vurdert som viktig for konkurransekraften. Det kan videre ha betydning for entreprenørskap. Et annet forhold som også vektlegges, er forekomsten av utdanningsinstitusjoner på profesjonsnivå; både videregående fagopplæring, høyskoler og universiteter. Selv om ingen slike er lokalisert i Rakkestad, er beliggenheten i forhold til Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Ås (høyskoler/universitet) slik at dette ikke burde ha noen praktisk betydning. Slik sett er det mange muligheter i form av utdanningstilbud og samarbeid på ulike områder. Det er fullt mulig for både nærings- og arbeidsliv å etablere samarbeid med utdanningsinstitusjoner om det er ønskelig. I begrepet kunnskapsbase ligger også ansattes kompetanse i virksomheter lokalisert i Rakkestad, og hos personer som bor, men arbeider utenfor Rakkestad. I tillegg finnes relevante kompetansemiljøer (innen strategi, bedriftsetablering og -utvikling) lokalisert i Navet næringshage as og Indre Østfold Bedriftssenter. Vi har begrensede opplysninger om utdanningsnivå og struktur utover det som er vist her. Det antas på bakgrunn av historisk utvikling og stort innslag av primær- og sekundærnæringer, at utdanningsnivået gjennomgående er lavt, med unntak for faglært arbeidskraft knyttet til prosessog verkstedindustrien. 21

22 Økonomi og kapitaltilgang Når det gjelder risikokapitaltilgang til andre næringsvirksomheter har vi lite opplysninger. Både offentlig og privat kapital er generelt sett en kritisk suksessfaktor for å stimulere til og sikre vekst. Vi har ingen opplysninger om regionens bruttoprodukt. Det er usikkert om kommunen samlet sett (næringsaktører, banker, det offentlige etc.) har liten, middels eller stor grad av handlefrihet økonomisk sett. Rakkestad har flere private bedrifter som leverer til dels svært gode resultater (www.purehelp.no). I hvilken grad dette bidrar til lokalsamfunnsutviklingen er ikke undersøkt. Det er imidlertid to store aktører som viser betydelig investeringsvilje med potensielt stor betydning for Rakkestadsamfunnet. Det er Rudskogen Motorsenter og Planbo-gruppen. Det er ikke kartlagt i hvilken grad Rakkestad utnytter mulighetene i det offentlige virkemiddelapparatet med hensyn på å søke utviklingsmidler gjennom ulike programmer hos for eksempel Innovasjon Norge, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Norges Forskningsråd o.s.v. For å øke mulighetene for finansiering av ulike utviklingsprosjekter i en kommune med trang økonomi, bør det undersøkes om slike muligheter utnyttes optimalt. En mulig bedring vil kunne være gjennom næringshagens arbeid og kontaktnett. 22

23 Næringsstruktur Som det fremgår av kommuneplanen, viser analyser foretatt i arbeidet med tidligere kommuneplan, at Rakkestad er en landbruks- og industrikommune. For å få et mer nyansert bilde av dette, er det innhentet nye data fra SSB. Tabellen nedenfor viser fordeling av antall bedrifter i Rakkestad kommune etter næring de siste fire årene: Antall bedrifter etter næring og tid Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk. Jakt og viltstell Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett. Tjenester tilknyttet fiske, fangst og fiskeoppdrett Produksjon av næringsmidler og drikkevarer Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler Produksjon av papirmasse, papir og papirvarer Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon og reproduksjon av innspilte opptak Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter Produksjon av gummi- og plastprodukter Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av kontor- og datamaskiner Produksjon av andre elektriske maskiner og apparater Produksjon av motorvogner, tilhengere og deler Produksjon av andre transportmidler Produksjon av møbler. Annen industriproduksjon Bygge- og anleggsvirksomhet Detaljhandel, unntatt med motorvogner Hotell- og restaurantvirksomhet Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet Utleie av maskiner og utstyr uten personell Databehandlingsvirksomhet Her går det frem at landbruksrelatert virksomhet (jord- og skogbruk) er betydelig i antall bedrifter, selv om dette i hovedsak utgjør enkeltmannsforetak med få årsverk (data registrert, men ikke gjengitt her). Videre er det et betydelig innslag av industribedrifter, i tillegg til en betydelig bygg- og anleggssektor. Denne er imidlertid svært konjunkturfølsom. I skrivende stund opplever denne næringen en økende grad av det som hevdes å kunne utvikle seg til en nedgangskonjunktur. Hovedbildet er imidlertid stabilt, med unntak av landbruk/skogbruk. Der har det enten vært en nedbygging eller en omstrukturering til færre, eventuelt større enheter. 23

24 Antall arbeidsplasser og pendling Om vi ser på antall sysselsatte, får vi følgende fordeling for SSB har her slått sammen noen næringsgrupperinger: Rakkestad Sysselsatte med arbeidssted i regionen 2007 Næringskode Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass 0 10,12-37 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 429 Transport og kommunikasjon Finans, forretningsm. tj. yting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt 27 Om vi ser på pendlingsforhold når det gjelder de sysselsatte, har vi følgende data på ut- og innpendling Rakkestad Sysselsatte som pendler ut av regionen Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass 5 10,12-37 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning 1 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans, forretningsm. tj. yting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt 1 Rakkestad Sysselsatte som pendler inn i regionen Jordbruk, skogbruk og fiske 92 10,12-37 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning 5 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans, forretningsm. tj. yting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt 2 24

25 Arbeidsmarkedsintegrasjon I følge Knut Vareide i Telemarksforskning er arbeidsmarkedsintegrasjon et mål på hvor godt arbeidsmarkedet i en region eller kommune er integrert med arbeidsmarkedet utenfor. Dette måles ved å summere andel sysselsatte som pendler ut med andel arbeidsplasser som fylles av personer bosatt utenfor kommunen. I forhold til attraktivitet er arbeidsintegrasjon en viktig forklaringsfaktor for flyttestrømmene. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, siden det gir innbyggere større pendlingsmuligheter og flere muligheter for valg av arbeidsplasser. Figuren viser at alle kommuner i Østfold har økt arbeidsmarkedsintegrasjonen fra 2000 til Dette viser at befolkningens tendens til å pendle mellom kommuner er økende. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosetting svekkes. Dermed blir attraktivitet viktigere på bekostning av arbeidsplasser. Om vi tar utgangspunkt i disse sammenhengende, ser vi at for Rakkestad som altså scorer relativt lavt på arbeidsmarkedsintegrasjon blir betydningen av attraktivitet en sentral faktor. 25

26 Vekst i antall arbeidsplasser Sammenliknes Rakkestad med Østfold for øvrig, har Rakkestad sammen med Askim og Rygge lavere vekst enn gjennomsnittet av kommuner i Østfold. Disse tre ligger nest lavest om man deler inn i fem kategorier fra lavest vekst til høyest vekst. Næringstetthet Næringstetthet uttrykker hvor mye privat næringsliv det er i et område. I figuren til høyre er dette målt i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i forhold til folketall. Stor næringstetthet kan legge grunnlag for klynger og nettverk, noe som i dag vurderes som positivt for samhandling og næringsutvikling. Som vi ser scorer Rakkestad høyt i forhold til Østfold, og relativt høyt (tall til venstre i figuren) sammenliknet med landet for øvrig. 26

27 Nyetableringer og vekstforetak Etableringsfrekvens I følge Vareide er nyetablerte virksomheter som oftest små og betyr ikke så mye for sysselsetting og verdiskaping på kort sikt. Den langsiktige virkningen av unge virksomheter er imidlertid viktig i og med at innovasjon, forretningsutvikling og nye mennesker (kompetanse) gjerne er en følge av nyetableringer. Unge virksomheter vokser ofte raskere enn eldre og kan representere muligheter innenfor nye vekstområder. Vi ser at Rakkestad ligger lavt m.h.t. faktisk etableringsfrekvens. Om vi ser dette i sammenheng med de tre viktigste forklaringsvariablene for økt etableringsfrekvens: bransjesammensetning, vekst i folketall og størrelse målt i folketall, slår sannsynligvis størrelsen målt i folketall i kommunen sterkere ut for Rakkestad enn de andre variablene. Nye foretak Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, nyetablering/eierskifte Foretak Foretak Foretak Foretak Foretak Rakkestad Nyregistreringer I alt Nyetableringer I alt Eierskifte I alt Det er ikke foretatt noen nærmere undersøkelse av i hvilke næringer eller bransjer nyetableringene har kommet. Nyregistreringer har dels sammenheng med nyetableringer i tillegg til andre endringer som registreres i foretaksregisteret (sammenslåinger, navneendringer, m.m.) 27

28 Faktisk og forventet etableringsfrekvens Et interessant perspektiv som kan ha betydning for dynamikken i næringslivet i et område, er forholdet mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens. I følge Knut Vareide er det særlig tre faktorer som forklarer variasjoner i etableringsfrekvens: - Bransjesammensetning - Vekst i folketall - Størrelse målt i folketall Bransjesammensetning har mest å si. Noen bransjer har mange nyregistreringer og mange som faller fra, særlig innenfor restaurant og tjenesteyting. Dersom et område har et stort innslag av slike bransjer, blir etableringsfrekvensen høy. Vekst i folketall fører gjerne til flere potensielle etablerere, økt (lokal)marked for varer og tjenester og dermed muligheter for flere nye bedrifter. Størrelse i folketall har først og fremst betydning på fylkes- og kommunenivå. Vi ser at Rakkestad scorer under gjennomsnittet for Østfold. Vekst Utgangspunktet for denne oversikten er foretak med vekst i omsetning fra 2005 til 2006 høyere enn økning i konsumprisindeksen, dvs. realvekst. Østfold har fallende tendens sammenliknet med landet de siste årene og er nest dårligst fylkesvis. Fylker og kommuner med konkurranseutsatt næringsliv særlig industri gjør det bedre i 2006 enn før. Figuren viser at Rakkestad gjør det godt i 2006, noe som kan ha sammenheng med forhold som nevnt over. Som i tabellene for øvrig viser tallene til venstre den nasjonale plasseringen. Her ligger Rakkestad godt an. 28

29 Andel lønnsomme foretak Ser vi på andelen lønnsomme foretak, kommer Rakkestad godt ut også her. Dette gjelder særlig sammenliknet med Østfold, men også sammenliknet med landet for øvrig. Telemarksforskning utgir årlig rapporter der kommuner benchmarkes i.f.t. næringsliv og utvikling. Dataene gir et grunnlag for å sammenlikne Rakkestad både med kommuner i Østfold og i landet for øvrig. Dessuten i hvilken grad kommunens nærings- og arbeidsliv presterer i.f.t. tidligere år. Andelen lønnsomme foretak er en viktig betingelse for en god næringsutvikling. Resultatgraden kan variere fra år til år, men i det lange løp må bedriftene ha overskudd for å overleve og for å kunne fornye seg. Regioner med mange overskuddsbedrifter vil ha færre nedleggelser, mer egenkapital og større vekstkraft. Generelt sett har perioden oversikten omfatter vært preget av oppgangstider, ikke bare for Rakkestad, men for hele landet. Likevel ser vi at Rakkestad ligger godt an både i.f.t. Østfold og landet, der tallene til venstre viser rangering m.h.t. lønnsomhet sammenliknet med landets øvrige kommuner. Av figuren fremgår det at antall lønnsomme foretak i Rakkestad er ganske høy. I oversikten fra Telemarkssforskning fremgår det ikke eksplisitt om det er lokalt eide virksomheter. Det er større sannsynlighet for at fremtidig regional/lokal verdiskaping er større i regioner med lokalt eide virksomheter enn i regioner der virksomheter for eksempel er produksjonsenheter med morselskap registrert i annen kommune. 29

30 Næringslivsindeks oppsummert Om vi fortsatt holder oss til Knut Vareides NM i næringsliv -tankegang, utgjør dette et samlet mål for næringsutvikling i et område. Indeksen er sammensatt av fire delindikatorer som er delvis gjengitt foran: - andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet Kommunenes rangering for de fire områdene blant landets 431 kommuner legges sammen, slik at laveste tall gir beste resultat. Rakkestad ligger svært godt an sammenliknet med øvrige kommuner i Østfold og relativt godt nasjonalt sett, men har i.f.t. perioden falt på rangeringen når vi ser på 2006-tallene alene. Gaselle-bedrifter I et oppslag i Rakkestad Avis i oktober i år, går det frem at Rakkestad har flere såkalte Gasellebedrifter. Dette er bedrifter som lykkes svært godt i sin satsing, og en gasellebedrift må ha: levert godkjente regnskaper. minst doblet omsetningen over fire år. omsetning på over én million kroner første år. positivt samlet driftsresultat. unngått negativ vekst. vært aksjeselskap. Av Østfolds 178 Gaselle-bedrifter har Rakkestad 6 i.h.t. oversikt fra (Kilde: 30

31 FoU og innovasjon Østfold er det fylket i Norge som samlet sett ligger lavest når det gjelder FoU-innsats i bedrifter. Telemarskforskning opererer bl.a. med begrepet FoU-frekvens, dvs. i hvor stor grad bedriftene utnytter SkatteFunn-ordningen. Denne tilnærmingen representer en måling av andelen bedrifter som bruker, eller har brukt, Skattefunn-ordningen. Nå er ikke dette den eneste måten å måle FoU-innsats på, men den gir en indikasjon på bedriftenes evne til å utnytte de mulighetene som ligger i virkemiddelapparatet. Det er verdt å merke seg at bedriftene i Rakkestad scorer på høyde med de beste regionene og fylkene i Norge (Kilde: Telemarksforskning). Innovasjonssystemet I denne sammenheng kan det også være relevant å bruke begrepet innovasjonssystem. I enkle termer kan dette beskrives som en samling av ressurser og aktører som enten finnes eller kan etableres og (re)organiseres på en gitt måte, slik at evnen til å innovere øker. I denne sammenhengen vil innovere bety både omstillings- og nyskapingsprosesser på produkt- /tjeneste og organisatorisk nivå. Regional næringsvekst og -utvikling er særlig betinget av to hovedkomponenter: 1) Regioners egenressurser og - kapasiteter for innovasjon og utvikling 2) Regioners konkurranse- og attraksjonskraft Regional kapasitet for innovasjon er betinget av egenskaper ved regionens ressurser (human, sosial og kulturell kapital), institusjoner (av betydning for kunnskapsutvikling, innovasjon og samarbeid) og bebygde fysiske strukturer. Noe forenklet består dette av to sentrale elementer: 1. Spesifikke egenskaper ved det etablerte næringsmiljøet 2. Evne til å utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid i regionen og eksternt utenfor regionen Regional konkurranse- og attraksjonskraft går på evne til å tiltrekke seg ideer, individer, organisasjoner, kompetanse og kapital utenfra, og samtidig utvikle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk og samarbeid utover egen region. Innovasjonspolitikken i Norge fokuserer ofte på noen sentrale virkemidler og innsatsområder: møteplasser/arenaer/nettverk, samhandlingsformer, entreprenørskap og intraprenørskap Det har vært forsøkt med en systematisk tilnærming til dette tidligere i Rakkestad, bl.a. i 2003, med en kartlegging av kompetansebehov hos noen næringsaktører. Dette arbeidet ble imidlertid ikke videreført i det omfang det var lagt opp til. SIVAs næringshageprogram, i Rakkestad representert ved Navet næringshage as, kan representere et organ for å systematisere dette arbeidet i samarbeid med øvrige aktører i Rakkestad, samarbeidende kommuner og andre partnere. Enkelte bedrifter samarbeider i Rakkestad, men som deltagere på workshopen påpekte, mangler næringslivet et eget forum og samarbeidet med kommunen kan bli bedre. Innovasjonssystemet i Rakkestad kan altså videreutvikles. 31

32 MAKRO/EKSTERNT Miljø Et økende internasjonalt og nasjonalt fokus på miljø påvirker hele samfunnet. Navet næringshage as har lansert tanker og visjoner om Rakkestad som en foregangskommune på 0-utslipp m.h.t. klimabelastninger. Tall fra SSB viser at Rakkestads utslipp av klimagasser har økt med drøye 17 % i perioden 1991 til 2005, mens gjennomsnittet for landet var ca. 13 %. Høsten 2007 hadde 5 av Østfolds kommuner egen klimaplan. Rakkestad var ikke blant disse. Enova ønsker å gi kommunene muligheter til å videreføre idéer og prosjekter som har blitt identifisert gjennom energiutredningen som nå foreligger for hver kommune. Gjennom programmet Kommunal energi- og klimaplanlegging gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Følgende krav ligger til grunn for støtte til Energi- og klimaplaner: Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Større kommuner med innbyggertall over vil kunne få tildelt et større støttebeløp ved behov, begrenset oppad til kr Prosjektet skal være forankret i kommunal toppledelse. Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energiog klima. Det forutsettes at planen er en integrert del av kommunens sentrale plan- og styringssystem. Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning /infrastruktur for energi i hele kommunen. Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for redusert energibruk/ klimagassutslipp for hele kommunen. Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene. Måloppnåelse skal tidfestes. Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år. Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner. Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk. Enova har utviklet veilederen "Alle kommuner bør ha en energi- og klimaplan". I tillegg arrangerer Enova kurset Energi- og klimaplanlegging i kommunen. I alt 50 slike kurs skal arrangeres rundt om i landet i 2007 og Målgruppen er alle Norges kommuner. Kurset går over en dag og gir en innføring i planprosessen og veien videre fra plan til handling. I Østfold ble kurset holdt i mars

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø

Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO. Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Utgitt av: Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Analyse, tekst og grafikk: Telemarksforsking-Bø Layout/trykk: September Reklamebyrå DMT 62 35 18 30 LEVENDE SMÅBEDRIFTER -

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Næringsanalyse for Tinn

Næringsanalyse for Tinn Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 05/2008 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 05/2008 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf:

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Næringsanalyse for Giske

Næringsanalyse for Giske Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda

Næringsanalyse for Sauda Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 33/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner Orientering om ny analyse under arbeid Rådmannsforum, Trondheimsregionen 6. november 2013 Birger Elvestad 2013:Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og omdømmebyggjing Lars Ueland Kobro telemarksforsking.no 1 En mann mottar en telefon på kontoret Med Vann i bilen? - forgasseren?! Hei kjære! Er Jøss, du nå

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot Knut Vareide Mars 2006 Arbeidsrapport 2006/06 Bakgrunn Denne rapporten er en del av forprosjektet Regionalt næringsutviklingssamarbeid i.

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Årdal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 36/2008 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Befolkning... 4 Arbeidsplasser og næringsstruktur... 7 Pendling...

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Befolkning Nordkapp 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 3180 3185 3224 3228 3205 3213 3278 Nordkapp 100 100 100 99 99 97 95 93 92 90 91 92 92 91 91 93 Befolkning Indeks Finnmark 100 100 100

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds- og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer