Nettleigeavtale. Næringskundar m.m.

Transkript

1 VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS Nettleigeavtale og Vilkår for tilknytning for Næringskundar m.m.

2 Denne nettleigeavtala gjeld, dersom ikkje anna er avtalt, for næringskundar, offentlege kundar, organisasjonar og alle andre kundar som ikkje er regulert av LOV nr 34 Lov om forbrukerkjøp. Nettleigeavtala gjeld for kundar som brukar elektriske anlegg som er tilknytt distribusjonsnettet eller regionalnettet Kontaktinfo: Vest-Telemark Kraftlag AS Høydalsmovegen Høydalsmo Tlf.: Kundsenteret åpent kl Telefaks: Feilmelding heile døgnet E-post: Internett: 2

3 Innhald Nettleigeavtale for næringskundar m.m 4 Vilkår for tilknytning for næringskundar m.m..16 NETTLEIGEAVTALE - NÆRINGSKUNDAR M.M. 1 PARTANE I NETTLEIGEAVTALEN INNGÅING AV NETTLEIGEAVTALE, DOKUMENT I AVTALEFORHOLDET OG SIKRING AV BETALINGSLIKT SOM KONTRAHERINGSVILKÅR, OG I AVTALEPERIODEN NETTLEIGEAVTALEN SITT VERKEOMRÅDE OG FØRESETNADER Verkeområde Nettleigeavtalen sin føresetnad Avgrensa bruk av nettet MÅLING AV FORBRUK OG MÅLARAVLESING Installasjon og drift av måleutstyr Målaravlesing Kontroll av måleutstyr Feil ved måleutstyr Meirforbruk som følgje av feil i anlegg Varslingsplikt AVREKNING, PRIS- OG BETALINGSVILKÅR Utrekning og betaling av nettleige Endring i betalingsvilkår Avrekningsfeil STENGING AV NETTKUNDEN SITT ANLEGG Vilkår for stenging Prosedyrar for stenging Gjenopning av stengt anlegg og stilling av sikring for nettleige Erstatningsansvar ved rettmessig stenging FRÅKOPLING OG TILKOPLING AV ANLEGGET Fråkopling utan nærare varsel Fråkopling etter nærare varsel INKASSO NETTKUNDEN KONKURS OPPSEIING AV NETTLEIGEAVTALE Oppseiing Avrekning ved oppseiing ANSVARSFORHOLD Nettselskapet sitt erstatningsansvar Indirekte skadar og tap (følgjeskadar) Manglar ved leveringa Reklamasjon Avhjelp Prisavslag Nettkunden sin medverknad Personskade TEIEPLIKT ENDRINGAR I NETTLEIGEAVTALEN

4 15 TVISTAR PARTANE I NETTLEIGEAVTALEN Nettleigeavtale vert inngått mellom nettselskapet som leverandør av nettenester og nettkunden som brukar av nettenester. Nettselskapet er det selskapet som eig det elektriske nettet som nettkunden sitt anlegg er knytt til. Nettkunden er den eininga som brukar det elektriske anlegget som er knytt til nettet. Nettkunden har plikt til å betale for løpande nettenester etter nettselskapet sine til ei kvar tid gjeldande tariffar. 2 INNGÅING AV NETTLEIGEAVTALE, DOKUMENT I AVTALEFORHOLDET OG SIKRING AV BETALINGSLIKT SOM KONTRAHERINGSVILKÅR, OG I AVTALEPERIODEN 2-1 Inngåing av nettleigeavtale mm Nettleigeavtale vert inngått etter tinging frå nettkunden. Etter motteken tinging sender nettselskapet nettkunden ei skriftleg stadfesting av tinginga (ordrestadfesting). Nettkunden skal ta mot eitt eksemplar av denne nettleigeavtalen og informasjon om gjeldande tariffar for nettleige som vedlegg til ordrestadfestinga. 2-2 Inngåing av avtalar ved konkludent åtferd Dersom nokon tek i bruk eit elektrisk anlegg utan samtidig å inngå nettleigeavtale med nettselskapet i samsvar med 2-1 ovanfor, og det såleis skjer uttak av elektrisk kraft utan at det ligg føre skriftleg nettleigeavtale, vert det rekna som at brukaren har godteke og tiltredd nettselskapet sine vilkår for nettleige slik dei går fram av denne avtalen og nettselskapet sine tariffar, og på same måten å ha godteke og tiltredd nettselskapet sine vilkår og prisar for levering av kraft i samsvar med reglane om leveringsplikt, jf. 3-3 i LOV nr 50 Energilova. 2-3 Avtaledokument Avtaleforholdet er regulert av: 1. Dei særskilte vilkåra partane sjølv eventuelt har avtalt i ordrestadfestinga, 2. Denne standard nettleigeavtalen, 3. Gjeldande tilknytingsvilkår, 4. Gjeldande tariffar for nettleige. Tariffar kan også omfatte ikkje-økonomiske forhold. Nettselskapet skal informere nettkunden om eventuelle endringar i tariffane i løpet av året. Informasjonen skal givast i rimeleg tid før nye tariffar trer i kraft. 4

5 I tillegg til ovannemnde gjeld den til ei kvar tid vedkjem nettreguleringa. For tida gjeld: gjeldande offentlegrettslege reguleringa som 1. FOR nr 0301: (OED) Forskrift om måling, avrekning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettenester. 2. FOR nr 0302: (OED) Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffar 3. FOR nr 1377: (OED) Forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Energifondet (forskrift om Energifondet). 4. FOR nr 1557: (OED) Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. 5. FOR : (NHD) Forskrift om krav til elektrisitetsmålare som selges. 6. FOR : (NHD) Forskrift om krav til elektrisitetsmålare under bruk. 7. FOR : (OED) Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet 8. FOR : (OED) Forskrift om planlegging og gjennomføring av rekvisisjon av kraft og tvangsmessige leveringsinnskrenkninger ved kraftrasjonering. Tvingande reguleringar i forskrifter gjeld i tilfelle motstrid framfor reguleringar i avtalte vilkår. Særskilt avtalte vilkår gjeld i tilfelle motstrid framfor generelle standard vilkår. 2-4 Sikring av betalingsplikt som kontraheringsvilkår, og i avtaleperioden. Nettselskapet kan dersom det er sakleg grunnlag for dette, krevje sikring for betalingsplikt. Eit slikt krav kan på same vilkår setjast fram også etter at avtale er inngått. Dersom nettkunden let vere å stille sakleg grunngitt sikring etter krav frå nettselskapet i avtaleperioden, kan nettselskapet stengje kunden sitt anlegg etter reglane i 7.1 til 7.4. Dersom nettkunden krev det, må nettselskapet sine krav om å stille sikring grunngjevast skriftleg. 3 OPPLYSNINGAR OM NETTKUNDEN MM Nettselskapet har rett til å krevje opplysningar av nettkunden. Dette gjeld nettkunden sitt firmanamn, føretaksnummer, noverande og tidlegare næringsadresse, m.m. Nettselskapet kan krevje opplysningar om pårekna forbruksdata, effektbehov og energiuttak m.m. 4 NETTLEIGEAVTALEN SITT VERKEOMRÅDE OG FØRESETNADER 4-1 Verkeområde Nettleigeavtalen regulerer bruken av nettet til uttak av elektrisk kraft. All annan bruk av nettet, også signaloverføring, kan berre skje etter skriftleg avtale med nettselskapet. 5

6 4-2 Nettleigeavtalen sin føresetnad Tilknytingsvilkår Nettselskapet knyter til alle elektriske anlegg til nettet på dei vilkåra som er bestemt i lov og forskrift om tilknytingsplikt, og i nettselskapet sine tilknytingsvilkår. Det er ein føresetnad for nettleigeavtale at nettkunden overheld gjeldande lover, forskrifter og tilknytingsvilkår. Tilknytingsvilkåra gjeld mellom nettselskapet og kunden frå og med det tidspunktet det elektriske anlegget i bygningen første gong blir knytt til nettet, og gjeld deretter samanhengande fram til det tidspunktet det elektriske anlegget i bygningen blir permanent kopla frå nettet. Tilknytingsvilkåra vil såleis gjelde for alle eigarar av elektriske anlegg som til ei kvar tid er knytt til nettet, og for dei som til ei kvar tid brukar det elektriske anlegget (d.v.s. er nettkunde på anlegget). Nettkunden vil få tilknytingsvilkåra tilsende ved inngåing av nettleigeavtalen. Tilknytingsvilkåra er rekna som ein del av denne nettleigeavtalen. Nettselskapet sine forkriftsmessige plikter om informasjon og endring av tariffar, gjeld også tilknytingsvilkåra og endringar i desse Forstyrringar på nettet Det er ein føresetnad at nettkunden sitt bruk av nettet ikkje verkar forstyrrande for andre nettkundar eller den tekniske drifta av nettet Bruk av elektrisk utstyr Skal nettkunden bruke utstyr som krev stort effektuttak eller medfører vesentleg forstyrring i nettspenninga, skal bruk av slikt utstyr godkjennast på førehand av nettselskapet. Nettselskapet kan nedlegge forbod mot bruk av slikt utstyr til nødvendige nettforsterkingar eller andre relevante tiltak i nettet er gjort, jf 5 om anleggsbidrag i tilknytingsvilkåra Føresetnader elles Dersom nettselskapet har kopla frå eit anlegg, kan ingen andre enn nettselskapet eller deira representant kople til anlegget igjen, jf også 7-3 og 8. Nettselskapet sine tilknytingsvilkår skal leggjast til grunn for bruk og vedlikehald av installasjonen. Ved tvil om forståing av omgrep og uttrykk som er brukt i denne avtalen, skal, med mindre noko anna er sagt i denne avtalen eller går fram av samenhengen i denne avtalen, definisjonane i vedlagde definisjonsliste leggjast til grunn. 4-3 Avgrensa bruk av nettet Nettselskapet kan mellombels avgrense eller kople ut uttaket hos nettkunden dersom det er nødvendig av omsyn til ettersyn, vedlikehald og utvidingar av eige nett eller andre nettkundar sine anlegg, jf

7 Dersom planlagt arbeid vil medføre utkopling eller avgrensing i uttaket, bør dette så langt det er råd, anten varslast direkte til nettkunden, eller på annan eigna måte, jf 8-2. Dersom nettselskapet som følgje av uføresette hendingar eller offentlege pålegg berre kan overføre kraft i avgrensa utstrekning, fastset nettselskapet i samsvar med gjeldande lovverk eller offentlege vedtak korleis tilgjengeleg overføringskapasitet i slike tilfelle skal disponerast til beste for heile konsesjonsområdet. Jf FOR , Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet og FOR , Forskrift om planlegging og gjennomføring av rekvisisjon av kraft og tvangsmessige leveringsinnskrenkninger ved kraftrasjonering. 5 MÅLING AV FORBRUK OG MÅLARAVLESING 5-1 Installasjon og drift av måleutstyr Nettselskapet avgjer kva slags måleutstyr som skal brukast, eig måleutstyret og har ansvaret for installasjon, drift og kontroll av dette. Dersom nettkunden ønskjer installert eige måleutstyr i tillegg til nettselskapet sitt utstyr, skjer dette for eiga rekning. Kunden sitt måleutstyr må ikkje plasserast så nær nettselskapet sitt måleutstyr at nettselskapet sitt måleutstyr kan bli påverka. Nettselskapet vil orientere om kvar kunden kan montere eige måleutstyr. 5-2 Målaravlesing Målaravlesing vert gjennomført i samsvar med nettselskapet sine rutinar og gjeldande forskrifter, jf siste ledd. Dersom nettkunden mottek sjølvavlesingskort frå nettselskapet, pliktar kunden så langt råd er å gjere avlesing og rapportere inn målarstanden til nettselskapet innanfor dei fristane som er oppgitt av nettselskapet på avlesingskortet. Dersom nettkunden i fleire påfølgjande tilfelle ikkje rapporterer målarstand og ikkje gjev nettselskapet tilgang til målar for avlesing, slik at nettselskapet kan oppfylle sine forskriftpålagte plikter til å hente inn målarverdiar, er det å sjå som vesentleg kontraktbrot, jf 7-1. Målar skal i tillegg avlesast og målarstand rapporterast til nettselskapet ved skifte av kraftleverandør og ved opphøyr av leveranse. Dersom målaravlesing frå nettkunden manglar, har nettselskapet rett til å fastsette nettkunden sitt uttak skjønsmessig og fakturere nettkunden etter slikt stipulert uttak. Når nettselskapet for seinare avrekningsperiode mottek avlesen målarstand, korrigerer nettselskapet avrekninga etter til avlese reelt uttak. Elles skjer måling og avlesing av målar i tråd med 3-3 og 3-5 i forskrift FOR , Forskrift om måling, avrekning m.v. 7

8 5-3 Kontroll av måleutstyr Begge partar kan når som helst forlange kontroll av nettselskapet sitt måleutstyr. Som ein del av kontrollen med måleutstyr utfører nettselskapet også rutinekontroll for å fastslå om påstått feil kan skuldast jordfeil, feilkoplingar m.m. Den rutinekontrollen omfattar ikkje kontroll i kunden sitt eige anlegg. Kunden er sjølv ansvarleg for kontroll, ettersyn og vedlikehald av eige anlegg. Vert det forlanga ytterlegare kontroll av utstyret, skjer dette av ein nøytral instans som partane blir samde om på førehand. Den som forlangar måleutstyret kontrollert, dekkjer kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som er tillate etter Justervesenet si forskrifter, skal nettselskapet alltid koste kontrollen. Resultatet av målekontrollen skal gjerast tilgjengeleg for begge partar. 5-4 Feil ved måleutstyr Nettselskapet skal, dersom det er konstatert feil ved måleutstyr, straks meddele dette til kunden. Dersom måleutstyret ved kontroll viser meir eller mindre enn det verkelege forbruket, eller dersom måleutstyret ikkje har verka, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom det ikkje let seg rekne ut nøyaktig på annan måte. Stipuleringa skjer skjønsmessig. Ved skjønet legg ein til grunn anlegget sitt tidlegare normale forbruk i ein periode tilsvarande feilperioden, eller ein gjer ei kontrollmåling av forbruket i ein tilsvarande periode. Ved skjønet skal det takast omsyn til om nettkunden kan gjere sannsynleg at forbruket i aktuell feilperiode har vore lågare, eller om nettselskapet kan gjere sannsynleg at forbruket har vore høgare, enn tidlegare normalforbruk. Nettkunden blir etterrekna eller godskriven for nettleige som svarar til differansen mellom det skjønsmessig fastsette forbruket og det feilmålte forbruket for den perioden målarfeilen kan ettervisast. Dersom nettkunden er blitt avrekna for elektrisk kraft etter feilaktig måling på same måten som for nettleiga, skal nettselskapet godskrive nettkunden direkte for faktisk ikkje-levert kraft, eller krevje tilleggsbetalt direkte frå nettkunden for faktisk levert elektrisk kraft. Nettselskapet sin rett og plikt til korrigeringsavrekning for kraft ved feil på målarutstyret gjeld utan omsyn til om nettkunden har hatt ein annan (andre) kraftleverandør(ar) i feilperioden. Kraftleverandøren si yting er finansiell og vert difor ikkje påverka av målefeilen. Ved utrekning av det beløpet som nettselskapet skal godskrive kunden eller krevje tilleggsbetaling for, skal nettselskapet sin pris for nettap i feilperioden nyttast, med mindre kunden kan dokumentere at han har hatt avtale om ein høgare eller lågare pris med sin(e) kraftleverandør(ar) i feilperioden. Dersom kunden innan to veker etter at han har fått melding om feilen, kan godtgjere at han har hatt ein høgare eller lågare kraftpris i feilperioden enn oppgitt tapspris, skal denne nyttast ved utrekning av godskrivingsbeløpet eller tilleggsbetalingsbeløpet. 8

9 Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling for nettleige og elektrisk kraft ved feil på målarutstyr skal skje for den tida feilen kan ettervisast, likevel ikkje ut over 3 år, jf LOV nr 18 Lov om foreldelse av fordringer, med mindre tilleggsfrist kan krevjast etter same lov. Slikt oppgjer skal normalt gjerast snarast råd etter at feilen er dokumentert og utrekna økonomisk. Når feilen kan tilskrivast nettselskapet, kan nettselskapet ikkje krevje etterbetaling dersom feilen er så liten at nettkunden ikkje burde hatt mistanke om feilen og såleis er i aktsam god tru. 5-5 Meirforbruk som følgje av feil i anlegg Nettkunden svarar for feil og manglar i det anlegget nettkunden brukar. Dersom ein feil eller mangel ved nettkunden sitt anlegg gjer at måleutstyret har registrert eit forbruk som nettkunden ikkje har kunna nytte (meirforbruk), har nettkunden normalt ikkje krav på tilbakebetaling av nettleige/kraftpris. Nettselskapet svarar for feil og manglar i nettet. Feil eller manglar i nettet, utan at det samtidig også er feil eller manglar i kunden sitt anlegg, kan likevel ikkje føre til at det blir registrert meirforbruk hos kunden. Dersom det registrerte meirforbruket er kjem av samanverkande feil eller manglar både i kunden sitt anlegg og i nettselskapet sitt anlegg, eller i ein annan kunde sitt anlegg, svarar nettselskapet og kunden som hovudregel kvar for halvparten av det registrerte meirforbruket (nettleige og kraftuttak). Hovudregelen i føregåande ledd kan fråvikast dersom feila sin innverknad på meirforbruket kan reknast ut nøyaktig. I denne samanhengen er ein feil eller mangel definert som avvik frå anlegg i forskriftsmessig stand, jf forskrifter til LOV nr 4, Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Hovudregelen kan fråvikast dersom den eine av partane har medverka til meirforbruket ved eige forhold, dersom det er rimeleg når ein tek omsyn til åtferda og kva ho betydde for at meirforbruket blei registrert. Her skal det også leggast vekt på om partane si varslingsplikt etter 5-6 er overhalden. Meirforbruket vert utrekna på grunnlag av nettkunden sitt tidlegare normale forbruk i tilsvarande periode, med mindre ein av partane kan gjere sannsynleg eit anna forbruk i den perioden feila/manglane har vore til stades, jf reglane om stipulering ved feil i måleutstyr i Varslingsplikt Oppdagar ein av partane feil ved målinga, for eksempel meirforbruk, pliktar han utan ugrunna opphald å varsle den andre parten. 6 AVREKNING, PRIS- OG BETALINGSVILKÅR 6-1 Utrekning og betaling av nettleige 9

10 Dei måleverdiane som vert avlesne av nettselskapet sitt måleutstyr, er grunnlag for utrekning av nettleige og energiforbruk/energiflyt i målepunktet. Nettleiga skal betalast i samsvar med gjeldande tariff med tillegg av offentlege avgifter, og normalt etter faktisk målt forbruk i perioden. Faktura forfell til betaling i samsvar med nettselskapet sine faktureringsrutinar. Forseinkingsrente kjem til etter LOV nr 100, Forsinkelsesrenteloven, og startar frå betalingsfrist. 6-2 Endring i betalingsvilkår Betalingsvilkår kan endrast med 14 dagars varsel. Endringar skal kunngjerast ved direkte melding til nettkunden eller på annan eigna måte. 6-3 Avrekningsfeil Nettselskapet skal dersom det vert oppdaga avrekningsfeil eller andre feil knytt til måledata, straks melde frå om dette til kunden. Ved avrekningsfeil som gjeld periodar der avrekninga for nettleiga alt er gjort, skal nettselskapet godskrive nettkunden for nettleige, eller krevje tilleggsbetalt for nettleige, for alle typar avrekningsfeil. Nettkunden blir etterrekna eller godskriven for nettleige som svarar til differansen mellom korrekt avrekna forbruk og det feilaktig avrekna forbruket for heile perioden feilavrekninga har skjedd. Dersom nettkunden er blitt avrekna for elektrisk kraft feilaktig på same måten som for nettleiga, skal nettselskapet godskrive nettkunden direkte for faktisk ikkje-levert kraft, eller krevje tilleggsbetalt direkte frå nettkunden for faktisk levert elektrisk kraft. Nettselskapet sin rett og plikt til å korrigere avrekningsfeil for elektrisk kraft gjeld utan omsyn til om nettkunden har hatt ein annan (andre) kraftleverandør(ar) i feilperioden. Ved utrekning av det beløpet som nettselskapet skal godskrive kunden, eller tilleggsbetalast for, skal nettselskapet sin pris for nettap i feilperioden nyttast, med mindre kunden kan dokumentere at han har hatt avtale om ein høgare eller lågare pris med sin(e) kraftleverandør(ar) i feilperioden. Dersom kunden innan to veker etter at han har fått melding om feilen kan godtgjere at han har hatt ein høgare eller lågare kraftpris i feilperioden enn oppgitt tapspris, skal denne nyttast ved utrekning av godskrivingsbeløpet eller tilleggsbetalingsbeløpet. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling for nettleige og elektrisk kraft ved avrekningsfeil skal skje for den tida feilen kan ettervisast, likevel ikkje ut over 3 år, jf lov om forelding av fordringar av 18. mai 1979 nr. 18, med mindre tilleggsfrist kan krevjast etter loven. Slikt oppgjer skal normalt gjerast snarast råd etter at feilen er dokumentert og utrekna økonomisk. Dersom avrekningsfeilen kan tilskrivast nettselskapet, kan nettselskapet ikkje krevje etterbetaling dersom feilen er så liten at nettkunden ikkje burde hatt mistanke om feilen og såleis er i aktsam god tru. 7 STENGING AV NETTKUNDEN SITT ANLEGG 10

11 7-1 Vilkår for stenging Nettselskapet kan stengje nettkunden sitt anlegg for uttak av elektrisk kraft ved vesentleg kontraktbrot frå nettkunden si side. Som vesentleg kontraktbrot vert rekna m.a. at nettkunden ikkje betalar skuldig nettleige innan betalingsfristen, at nettkunden ikkje stiller sikring for betaling når slik sikring vert kravd, jf. 2-3, eller at nettkunden ikkje held plikta si til å lese av og sende inn måleresultat og ikkje medverkar til at nettselskapet kan få tilgang til målar for avlesing, jf. 5-2, andre ledd. Dersom nettselskapet også leverer kraft til nettkunden, vil manglande betaling som gjeld kraftleveransen også utløyse stenging. Stenging av eit anlegg fritek ikkje nettkunden for betaling av nettariffen sine faste kostnader, leige av målar m.m. i den tida anlegget er stengt på grunn av manglande betaling. 7-2 Prosedyrar for stenging Før stenging kan skje skal nettselskapet sende eit skriftleg stengevarsel til kunden si fakturaadresse. Av eit stengevarsel i samband med manglande betaling skal det gå fram: - at nettkunden kan unngå stenging ved betaling innan 14 dagar - ei oppfordring til nettkunden om snarleg å kontakte nettselskapet for å finne fram til alternative løysingar for å få gjort opp gjelda - kostnader som kome til ved opning etter eventuell stenging Av stengevarsel i samband med brot på plikta til å stille sikring skal det gå fram: - at nettkunden for å unngå stenging innan 7 dagar må stille sikring i tråd med det kravet nettselskapet har sett fram, jf kostnader som kjem til ved stenging og gjenopning Av stengevarsel i samband med gjentekne tilfelle av manglande avlesing og rapportering av måleverdiar, og manglande medverknad til å gi nettselskapet tilgang til målar for avlesing, skal det gå fram: - at nettkunden for å unngå stenging innan 7 dagar må medverke til at nettselskapet får tilgang til målaren for avlesing, jf kostnader som kjem til ved stenging og gjenopning 7-3 Gjenopning av stengt anlegg og stilling av sikring for nettleige Dersom nettselskapet har stengt eit anlegg, kan ingen andre enn nettselskapet eller selskapet sin representant kople til anlegget igjen, jf 4-2.4, første ledd. Eit anlegg som er rettmessig stengt på grunn av manglande betaling, vil ikkje opnast på nytt før all gjeld til nettselskapet og kostnader i samband med stenging og gjenopning, er betalt. Dersom det er sannsynleg med manglande betaling vidare, kan nettselskapet som vilkår for gjenopning i tillegg krevje at nettkunden stiller sikring for betaling i rett tid. 11

12 Eit anlegg som er rettmessig stengt på grunn av manglande stilling av sikring, vil ikkje bli gjenopna før kravet om sikring er oppfylt. 7-4 Erstatningsansvar ved rettmessig stenging Nettselskapet er ikkje ansvarleg for skadar eller tap av eit kvart slag som kan oppstå hos ein nettkunde ved rettmessig stenging. 8 FRÅKOPLING OG TILKOPLING AV ANLEGGET Fråkopling og tilkopling kan berre utførast av nettselskapet eller deira representant. Nettselskapet er ikkje ansvarleg for skade eller tap ved frå- eller tilkoplingar som er heimla i denne avtalen. 8-1 Fråkopling utan nærare varsel Direktoratet for samfunnsikring og beredskap (DSB)/ Det lokale eltilsynet (DLE) utfører fråkopling etter vedtak og utan nærare varsel dersom: - installasjonen er farleg - installasjonen treng utbetring straks - bruk kan føre til skade eller ulemper for nettkunden, nettselskapet eller andre DSB/DLE kan etter forskrift FOR nr.1060, fastsett av Produkt og Elektrisitetstilsynet, gjere vedtak om og kople ut eit forskriftsstridig anlegg dersom pålegg om utbetring av manglar ved installasjonen ikkje er gjort til fastsett tid, eller dersom det ikkje vert brukt godkjende apparat. 8-2 Fråkopling etter nærare varsel Nettselskapet kan utføre fråkopling etter nærare varsel dersom fråkoplinga er nødvendig av omsyn til ettersyn, vedlikehald eller utviding av nettselskapet eller andre nettkundar sine installasjonar. Nettselskapet skal, så langt det er råd, varsle nettkunden direkte eller på annan eigna måte om fråkoplinga. I den utstrekning det er råd, skal fråkoplinga leggast til tider som er til minst ulempe for nettkunden. Varsel om fråkopling medfører ingen plikt for nettselskapet til å kople frå anlegget i heile eller deler av det varsla tidsrommet. 12

13 9 INKASSO Ved brot på betalingsplikta skjer inkasso i samsvar med LOV nr. 26, Inkassolova. 10 NETTKUNDEN KONKURS Er nettkunden konkurs, og ein panthavar eller konkursbuet tilbyr seg å teikne ny avtale, kan nettselskapet ikkje nekte dette. Så vel panthavar som konkursbuet har krav på ny kontrakt med nettselskapet, og kan på same måte som andre nye nettkundar motsetje seg eit krav frå nettselskapet om dekning av den tidlegare nettkunden si gjeld som vilkår for inngåing av nettleigeavtale. Tilsvarande gjeld også i den grad nettselskapet også leverer kraft etter reglane om leveringsplikt. Det kan krevjast sikring for betaling i rett tid frå panthavar/konkursbu etter reglane i OPPSEIING AV NETTLEIGEAVTALE 11-1 Oppseiing Dersom nettkunden flyttar verksemda, eller blir avskoren frå å nytte nettet, kan nettleigeavtalen seiast opp med 14 dagars varsel. Ved manglande oppseiing av avtalen er nettkunden ansvarleg for nettleiga inntil nettselskapet får lest av målaren eller har inngått avtale med annan nettkunde. Dersom nettselskapet også leverer kraft etter reglane om leveringsplikt, gjeld tilsvarande for kraftleveringa Avrekning ved oppseiing Nettkunden blir avrekna fram til utløpet av oppseiingsfristen, eller til målaravlesing ligg føre. Nettkunden pliktar å melde frå til nettselskapet om tilkomst for avlesing av målar og for eventuell fråkopling av anlegget. 12 ANSVARSFORHOLD 12-1 Nettselskapet sitt erstatningsansvar Nettselskapet er ansvarleg for direkte skade og tap forårsaka av den elektriske krafta og for direkte skadar og tap som skuldast avbrot, driftsstans og innskrenkingar i drifta. Dette gjeld likevel ikkje så langt nettselskapet godtgjer at skaden eller tapet skuldast årsaker utanfor selskapet sin kontroll, og som det ikkje var rimeleg at selskapet kunne ventast å unngå eller overvinne følgjene av. 13

14 Ansvarsfridom gjeld så lenge hindringa verkar. Fell hindringa bort, kan ansvaret gjerast gjeldande dersom nettselskapet let vere å stille ytinga til disposisjon i samsvar med kontrakten. Nettselskapet utbetrar alle skadar og feil på det elektriske anlegget så raskt som råd Indirekte skadar og tap (følgjeskadar) Nettselskapet er ikkje ansvarleg for indirekte skadar og tap som vert påført anleggseigar eller nettkunde med mindre skaden skuldast grov aktløyse frå nettselskapet si side. Som indirekte skade og tap (følgjeskadar) vert rekna - tap som følgje av heilt eller delvis bortfall av produksjon eller omsetning (driftsavbrot) - tapt forteneste som følgje av at ein kontrakt med tredjemann fell bort eller ikkje blir oppfylt - tap som anleggseigar / brukar sine kundar har lide - tap som følgje av skade på anna enn anleggseigar / brukar sitt anlegg, apparat eller anna enn gjenstandar som har nær og direkte samanheng med anlegget eller apparata sin tiltenkte bruk 12-3 Manglar ved leveringa Dersom ikkje anna er avtalt mellom partane, skal leveransen tilfredsstille krava i FOR nr 1557, Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet Reklamasjon Nettkunden taper retten til å gjere ein mangel gjeldande dersom han ikkje innan rimeleg tid etter at han oppdaga eller burde ha oppdaga mangelen, gjev nettselskapet melding om mangelen Avhjelp Nettselskapet har rett og plikt til å avhjelpe ein mangel utan kostnad for nettkunden innan rimeleg tid etter at nettkunden har gitt beskjed om mangelen. Utbetring av ein mangel avskjer ikkje retten til erstatning for skade og tap etter 12-1 og Prisavslag Nettkunden har rett til å krevje prisavslag for mangelfull yting dersom mangelen ikkje vert avhjelpt i tråd med i førre ledd. Prisavslag kan kome i tillegg til erstatning Nettkunden sin medverknad Dersom nettkunden har medverka til skaden eller tapet ved eiga skuld, kan nettselskapet sitt ansvar setjast ned eller falle bort, jf LOV , Skadeserstatningslova

15 12-8 Personskade Ansvar for personskade er ikkje regulert av denne nettleigeavtalen. Det vert vist til dei alminnelege erstatningsreglane. 13 TEIEPLIKT Nettselskapet skal ikkje utlevere personopplysningar som vedkjem nettkunden til utanforståande, unnateke når utlevering av slike opplysningar skjer: a) med samtykke frå den opplysninga gjeld b) med heimel i lov, eller i forskrift gitt med heimel i lov eller c) som ledd i betalingsinnkrevjing m.m. når det ligg føre saklege grunnar. Nettselskapet skal på same måten teie om alle forhold selskapet blir kjende med av teknisk eller økonomisk art som vedkjem nettkunden og verksemda hans. 14 ENDRINGAR I NETTLEIGEAVTALEN Eventuelle endringar av innhaldet i denne nettleigeavtalen vil bli kunngjort med 14 dagars varsel som direkte melding til nettkunden eller på annan eigna måte. 15 TVISTAR Ved usemje mellom partane om tariffar og andre overføringsvilkår er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kontrollorgan og gitt mynde til å gi pålegg innan visse rammer fastsette i lov og forskrifter. Tvistar elles med grunnlag i standard nettleigeavtale vert bringa inn for domstolane dersom ikkje partane i det einskilde tilfellet er samde om å løyse tvisten ved skilsdom og inngår avtale om dette. 15

16 TILKNYTNINGSAVTALE FOR NÆRINGSKUNDAR M.M. 1 GENERELT OM TILKNYTINGSVILKÅR TINGING OG GODKJENNING AV TILKNYTING Avtaleforholdet og tilknytingsavtale Tinging av tilknyting og tilknyting til nettet Stadfesting av tinging Tilknytingsføresetnader Tilknytingsvilkåra gjeld for alle framtidige eigarar av det elektriske anlegget Drift og vedlikehald av elektriske anlegg Tolking av tilknytingsavtalen Personopplysningar og opplysningar om forretningsforhold FRAMFØRING OG PLASSERING AV NETT Tileigning av rettar til grunn for leidningsframføring Hovudprinsipp ved fastlegging av nettrasé og plassering av nødvendig utstyr Framføring av distribusjonsnett/stikkleidning til anleggseigar sin eigen bruk Framføring av distribusjonsnett /stikkleidning til andre Plassering av nettstasjonar Tilgang til distribusjonsnett og anlegg Bruk av arbeidsmaskiner nær leidningsnett Grunneigar/festar si informasjonsplikt Skade på nettselskapet sin eigedom Flytting eller fjerning av leidningar/nett TILKNYTING Tilknytingspunktet Fysisk tilknyting Annan utføring av tilknyting Mellombels tilknyting Tilknytingsgebyr Endra systemspenning ANLEGGSBIDRAG MÅLEPUNKT FOR FORBRUKSMÅLING FRÅKOPLING OG TILKOPLING AV ANLEGGET Fråkopling utan nærare varsel Fråkopling etter nærare varsel ANSVARSFORHOLD Direkte skadar og tap Indirekte skadar og tap Anleggseigar sin medverknad Personskade ENDRING AV TILKNYTINGSVILKÅR Endring av standard tilknytingsvilkår Endring av særskilt avtalte tilknytingsvilkår TVISTAR

17 1 GENERELT OM TILKNYTINGSVILKÅR Desse tilknytingsvilkåra gjeld, dersom ikkje anna er avtalt, for eigar av elektriske anlegg som er næringsdrivande, offentleg organ, organisasjonar og alle andre einingar som ikkje er regulerte av LOV nr 34 Lov om forbrukarkjøp. Tilknytingsvilkåra regulerer forholdet mellom nettselskapet og eigaren av det elektriske anlegget som skal tilknytast, eller er tilknytt, distribusjonsnettet eller regionalnettet. Bruken av distribusjonsnettet eller regionalnettet til uttak av kraft er regulert av nettleigeavtalen mellom nettselskapet og brukaren av det elektriske anlegget (d.v.s. nettkunden). Tilknyting av eit elektrisk anlegg til nettet vil i nokre tilfelle omfatte fleire partar enn anleggseigaren. Dette kan vere grunneigarar eller andre rettshavarar. Forholdet mellom nettselskapet og desse partane er også omtala i tilknytingsvilkåra. Når forhold som vedkjem andre enn nettselskapet og anleggseigaren, er tekne med i tilknytingsvilkåra, er det fordi dei reguleringane som vedkjem desse partane følgjer av annan lovgjeving, eller av rettspraksis. Sjølv om heimelen for desse reguleringane må søkjast utanfor tilknytingsvilkåra, er reguleringane av praktiske årsaker kortfatta gjengjevne i tilknytingsvilkåra slik at ein skal få ei tilnærma fullstendig samanstilling av dei rettsreglane som gjeld når ein så samansett og mangesidig operasjon som tilknyting av eit elektrisk anlegg til distribusjonsnettet skal skje. Ansvarsforholdet mellom nettselskapet og nettkundane er regulert i nettleigeavtalen. Dei same reguleringane gjeld så langt dei passer også for forhold som er regulert i tilknytingsvilkåra. Nokre hovudprinsipp er gjevne i 8. For å få ei breiare forståing av ansvarsforholdet, vert det vist til nettleigeavtalen. 2 TINGING OG GODKJENNING AV TILKNYTING 2 1 Avtaleforholdet og tilknytingsavtale Avtaleforholdet består av desse tilknytingsvilkåra og dei føresetnadene som er lagt til grunn for tilknytinga. Dersom føresetnadene for tilknyting av eit anlegg blir vesentleg endra, kan nettselskapet krevje å få dekt kostnader knytt til drift og vedlikehald og som ikkje vert dekt av nettleiga. 2 2 Tinging av tilknyting og tilknyting til nettet Tinging av tilknyting og tilknyting til distribusjonsnett eller regionalnett skal skje i samsvar med nettselskapet sine reglar og rutinar for dette. 2 3 Stadfesting av tinging Nettselskapet melder skriftleg tilbake til anleggseigar, eller representanten hans, om tinginga er godkjend med dei innmelde data, eller om det krev ytterlegare informasjon. Eventuell nekting av godkjenning skal vere sakleg og grunngjevast skriftleg. 17

18 Saman med nettselskapet si tilbakemelding til desse tilknytingsvilkåra. anleggseigar, skal det vedleggast eit eksemplar av 2 4 Tilknytingsføresetnader Eit elektrisk anlegg blir knytt til nettselskapet sitt distribusjonsnett eller regionalnett i samsvar med dei føresetnadene som er gjevne i nettselskapet si skriftlege tilbakemelding til anleggseigaren, jf. 2-3, og med dei rettar og plikter som følgjer av desse tilknytingsvilkår, og dei til ei kvar tid gjeldande lover og forskrifter. For dimensjonering av tilknytinga legg ein til grunn eit energi- og effektbudsjett det er semje om. Føresetnadene for tilknytinga skal dokumenterast i eit eige vedlegg til desse vilkåra. Eventuelle rettar nettselskapet har tileigna seg over anleggseigaren sin faste eigedom, kan tinglysast for nettselskapet sin kostnad. Vedlegget kan innehalde følgjande informasjon: - utforming av tilknytingspunktet - ansvar for drift og vedlikehald av stikkleidning - energi og effektbudsjett - anlegget sitt bruksføremål - plassering av målepunkt/overbelastningsvern 2-5 Tilknytingsvilkåra gjeld for alle framtidige eigarar av det elektriske anlegget Dersom eit elektrisk anlegg skiftar eigar, trer den nye eigaren inn i dei same rettane og pliktene som forgjengaren sin, også dei rettane og pliktene som følgjer av desse tilknytingsvilkåra. 2 6 Drift og vedlikehald av elektriske anlegg Anleggseigar er ansvarleg for å bygge, drive og vedlikehalde det elektriske anlegg sitt i samsvar med dei til ei kvar tid gjeldande forskriftene. Oppstår det feil på anlegg, skal anleggseigar straks kontakte autorisert elentreprenør/nettselskap som utfører nødvendig utbetring/feilretting. Dersom anleggseigar har tilsette med nødvendig godkjenning, kan desse utføre nødvendig utbetring/feilretting. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB)/Det lokale eltilsyn (DLE) har i samsvar med gjeldande lover og forskrifter til ei kvar tid rett til uhindra og kostnadsfri tilgang til alle anlegga tii ein anleggseigar. 2 7 Tolking av tilknytingsavtalen Ved tvil om forståing av omgrep og uttrykk som er brukte i desse vilkåra, skal definisjonane i vedlagde definisjonsliste leggjast til grunn. Dette med mindre noko anna er sagt i eller går fram av samanhengen i desse vilkåra. 2 8 Personopplysningar og opplysningar om forretningsforhold Nettselskapet skal ikkje utlevere personopplysningar som vedkjem anleggseigar eller tilsette i anleggseigar si verksemd til utanforståande, unnateke når utlevering av opplysningar skjer 18

19 a) med samtykke frå den opplysninga gjeld b) med heimel i lov, eller i forskrift gitt med heimel i lov eller c) som ledd i betalingsinnkrevjing m.m. der det ligg føre sakleg grunn Nettselskapet og anleggseigar og deira tilsette og andre hjelparar, har på same vis teieplikt overfor uvedkomande om det dei får vite om kvarandre sine drifts- og forretningsforhold m.m. 3 FRAMFØRING OG PLASSERING AV NETT Det vert viset til 1. I den grad reguleringar i dette kapitlet tek opp forholdet til tredjemann (grunneigar, festar, eller annan rettshavar) er reguleringane tekne med for å gi ei tilnærma fullstendig, men likevel kortfatta oversikt over det som blir resultatet når ein gjer bruk av gjeldande rett.. Dei rettslege heimlane for desse reguleringane som vedkjem tredjemann, går fram av lover og rettspraksis. 3 1 Tileigning av rettar til grunn for leidningsframføring Nettselskapet tileignar seg rettar til framføring av, og tilgang til, lavspennings distribusjonsnett. Det vert ikkje betalt vederlag for slike rettar, unnateke eventuelt for rett til plassering av nettstasjon. Nettselskapet tileignar seg rettar til framføring av, og tilgang til, høgspenningsnett over tredjemann sin grunn ved avtale eller oreigning og skjøn. Rettar til framføring av, og tilgang til, leidningsnett for tilknyting av anleggseigar sitt eige anlegg over anleggseigar sin eigen grunn, vert rekna som gjevne når anleggseigar tingar tilknytinga. 3 2 Særskilt om tilgang til leidningsnett for vedlikehald, fjerning av vegetasjon m.m. Nettselskapet har rett til å halde ved like leidningsnett og stikkleidningar. Dette gjeld også fjerning av all vegetasjon som kjem opp innanfor sikringsavstand som er fastsett i forskrift for dei ulike leidningstypar og spenningsnivå.. Det same gjeld andre som har rett til å nytte leidningstraseen. Vedlikehald og fjerning av vegetasjon skal skje til minst mogleg ulempe for grunneigar/festar, og nettselskapet pliktar å rydde og utbetre eventuelle terrengskadar etter slikt arbeid. 3 3 Hovudprinsipp ved fastlegging av nettrasé og plassering av nødvendig utstyr Ved framføring av distribusjonsnett har grunneigar/festar rett til å uttale seg om nettrasé og plassering av nødvendig utstyr. Når det er teke omsyn til nettet sin funksjon og økonomi, skal nettselskapet i tillegg sjå til at plassering og utforming av nettet medfører minst mogleg ulempe for grunneigar/festar. Dersom nettselskapet brukar nett/trasé til anna enn energioverføring, skal dette skje utan unødvendig ulempe for grunneigar/festar og anleggseigar. 3 4 Framføring av distribusjonsnett/stikkleidning til anleggseigar sin eigen bruk Nettselskapet avgjer korleis distribusjonsnett/stikkleidning skal førast fram, også plassering, og kva art og dimensjon nettet/leidninga skal ha. 19

20 Grunneigar/festar skal utan vederlag eller erstatning gi tilgang til framføring av nødvendig distribusjonsnett og/eller stikkleidning for tilknyting av eige elektrisk anlegg, jf 3-1, tredje ledd. Når omsyn til nettet sin funksjon og økonomi er teke, skal framføringa skje med minst mogleg ulempe for grunneigar/festar. Nettselskapet påviser, så langt det er råd, leidningstrasé, plassering av stolpar og anna utstyr for grunneigar/festar. Grunneigaren har ikkje krav på erstatning for skadar og ulemper som stikkleidninga seinare kan medføre, unnateke når nettselskapet har vist aktløyse. Nettselskapet har utan vederlag rett til å nytte eit distribusjonsnett som er oppført for å tilknyte ein anleggseigar sitt anlegg, til å knyte andre anleggseigarar til nettet, dersom dette er føremålstenleg ut frå nettet sin funksjon og økonomi. 3 5 Framføring av distribusjonsnett /stikkleidning til andre Nettselskapet tileignar seg rett ved avtale med aktuelle grunneigarar, eller ved oreigning, til å føre fram luftleidning eller jordkabel som distribusjonsnett eller stikkleidning til eit elektrisk anlegg. Framføringa skjer som regel utan vederlag til grunneigar/festar, men desse har rett til å uttale seg om leidningstrasé og plassering av stolpar og anna utstyr. Stikkleidning og distribusjonsnett og arbeidet med dette skal, etter at det er teke omsyn til nettet sin funksjon og økonomi, medføre minst mogleg ulempe for grunneigar eller festar. 3 6 Plassering av nettstasjonar Ved tilknyting av større anlegg har nettselskapet rett til å krevje avstått rom i bygning eller tomt til nettstasjon(ar). Plass som vert stilt til rådvelde, skal på førehand vere godkjend av nettselskapet. Dersom nettstasjonen berre forsyner anleggseigaren sitt anlegg, vert det til vanleg ikkje betalt vederlag for avstått rom eller tomt til nettstasjon til anleggseigaren. Nettselskapet kan føre leidningar ut frå nettstasjonar for å knyte til andre elektriske anlegg. Dette skal, etter at det er teke omsyn til nettet sin funksjon og økonomi, skje med minst mogleg ulempe for grunneigar/festar. Eventuelt vederlag for plassering av nettstasjon som skal forsyne fleire anleggseigarar/anlegg, vert fastsett som ein eingongssum. Storleiken på vederlaget vert avtalt mellom partane eller vert fastsett ved rettsleg skjøn. 3 7 Tilgang til distribusjonsnett og anlegg Anleggseigar skal gi nettselskapet, og andre som nyttar leidningsnettet, uhindra tilgang til eigedommen for vedlikehald og drift av nettet og tilknytingspunktet. Nettselskapet skal til ei kvar tid ha uhindra og kostnadsfri tilgang til nettstasjonar, også når desse er plassert i anleggseigar sitt bygg. 3 8 Bruk av arbeidsmaskiner nær leidningsnett Bruk av arbeidsreidskap nær, ved og under leidningsanlegg skal berre skje etter tilvising frå nettselskapet slik at ulukker og skadar på personar, leidningsanlegg og anna materiell kan unngås. Ved bruk av anleggsredskaper nærmare høgspenningsanlegg enn 30 m, skal nettselskapet kontaktes så tidlig som mulig før arbeidet starter. Nettselskapet vil gi sikkerhetsrettleidning og påvise minste sikre avstand til leidningsanlegg under arbeidet. Dersom sikringsarbeidet medfører urimelige merkostnader for nettselskapet kan nettselskapet krevje desse dekket av den som forestår arbeidet. 20

21 3 9 Grunneigar/festar si informasjonsplikt Grunneigar/festar har plikt til å underrette nettselskapet på førehand når det skal utførast graving, oppfylling eller annan endring av terrenget, sprenging, vegbygging, felling av tre eller andre arbeid som kan skade eller på annan måte ha innverknad på nettselskapet sitt nett. Varsel skal skje så tidleg at nødvendige tiltak kan setjast i verk. Dersom tiltaka medfører urimelege meirkostnader for nettselskapet, kan nettselskapet krevje desse dekt av den som står for arbeidet Skade på nettselskapet sin eigedom Nettselskapet kan krevje erstatning for utøvd skade på nettselskapet sin eigedom. Mangel på varsling til nettselskapet i tilfelle som nemnt i 3-8 og 3-9, eller varsling så seint at nettselskapet ikkje kan overhalde rettleiingsplikta, vil normalt verte rekna som aktløyse som medfører erstatningsansvar Flytting eller fjerning av leidningar/nett Dersom det som følgje av offentlege påbod, eller etter grunneigar sitt behov er nødvendig, kan det gjerast flytting, forandring eller fjerning av stikkleidning eller lavspenningsnett. Tilsvarande kan berre unntaksvis gjerast med høgspenningsnett. Nettselskapet utfører normalt arbeidet med flytting, forandring eller fjerning av stikkleidning eller lavspenningsnett for rekvirenten si rekning. Nettselskapet utfører flytting, forandring eller fjerning av høgspenningsanlegg på privat eigedom for rekvirenten si rekning, dersom det ikkje er gjort annan avtale. Nettselskapet kan fjerne stikkleidninga og den del av nettet som tener til forsyning av eit anlegg som har vore utan nettleigekunde i minst 3 år. Før slik fjerning finn stad, skal nettselskapet skriftleg varsle anleggseigar. Dersom nettselskapet ikkje mottek stadfesting frå eigaren om å halde oppe tilknytinga innan ein månad, d.v.s. at det vert inngått ny nettleigeavtale for anlegget, kan nettselskapet fjerne dei aktuelle nettdelane. Fjerninga skjer for nettselskapet si rekning. 4 TILKNYTING 4 1 Tilknytingspunktet Tilknytingspunktet markerer overgangen mellom nettselskapet sitt nett og det elektriske anlegget som er tilknytt, og gjev grensa for eigedomsforhold og for ansvar for drift og vedlikehald. Nettselskapet kan definere tilknytingspunktet som: - ved veggjennomføring frå transformatorrom/nettstasjon. - det punkt i distribusjonsnettet der stikkleidninga er knytt til nettet, eller - tilkoplingsklemme på husvegg eller grunnmur for kabel eller luftnett I det siste tilfelle blir stikkleidninga ein del av nettselskapet sitt distribusjonsnett. Definisjonen av tilknytingspunktet og måten tilknytinga er utført skal vere i samsvar med nettselskapet sin standard for området. Anlegget vert knytt til nettet med avtalt spenningsnivå. Tilknytingspunktet skal 21

22 visast på skjema Melding om installasjonsarbeid eller anna skjema/melding nettselskapet nyttar for tilknyting. Dersom stikkleidninga er ein del av nettselskapet sitt distribusjonsnett, avgjer nettselskapet korleis stikkleidninga framførast, plasserast og kva art og dimensjon ho skal ha. Framføring av stikkleidning vert utført i samsvar med reglane i 3. Til kvart anlegg fører nettselskapet som regel berre fram ei stikkleidning. Det kan ikkje seinare krevjast erstatning for ulemper som ei stikkleidning kan medføre. 4 2 Fysisk tilknyting Tilknytinga skal skje så snart som praktisk råd etter at anlegget er meldt ferdig, eller etter nærare avtale. Ingen andre enn nettselskapet, eller deira representant, har løyve til å knyte eit anlegg til distribusjonsnettet. Urettmessig tilknyting av eit anlegg medfører erstatningsansvar og kan medføre straffeansvar. Tilknyting vil normalt ikkje skje før anleggsbidraget er innbetalt, eller etter at anleggseigar etter nærare avtale har stilt sikring for innbetalinga, jf 5, fjerde ledd. Mishald av plikta til å betale utrekna anleggsbidrag gjev nettselskapet rett til å stengje eit tilknytta anlegg for uttak av elektrisk kraft inntil gjelda er gjort opp. 4 3 Annan utføring av tilknyting Dersom anleggseigar ønskjer tilknytinga utført på annan måte enn nettselskapet sin standard for området, kan nettselskapet utføre arbeidet etter tinging og krevje eventuelle meirkostnader dekt av anleggseigar. Etter avtale mellom anleggseigar og nettselskapet kan arbeidet i tilknytingspunktet utførast av ein tredje part som er godkjend av nettselskapet. 4 4 Mellombels tilknyting Mellombels tilknyting av eit anlegg til nettselskapet sitt nett vert utføres etter anleggseigar si tinging. Tinging skjer på samme måten som for permanent tilknyting. Framføring, montering, demontering og eventuelt vedlikehald av mellombelse lav/høgspennings distribusjonsnett skal betalast av tingar før arbeidet vert sett i gang. Ved mellombels tilknyting kan nettselskapet og anleggseigar inngå avtale om at arbeidet i tilknytingspunktet vert utført av ein tredje part som vert godkjend av nettselskapet. Før spenningssetting skal nettselskapet synfare og godkjenne arbeidet. 4 5 Tilknytingsgebyr Nettselskapet kan i samsvar med offentlege forskrifter fastsette at det ved nye tilknytningar eller ved oppdimensjonering av ei eksisterande tilknyting, skal betalast eit tilknytingsgebyr. Gebyret skal vere generelt og leggast på alle nye tilknytningar i nettet. Gebyret kan differensierast etter overbelastningsvern (sikringsstorleik). 4 6 Endra systemspenning Nettselskapet har rett til å endre systemspenninga. I så tilfelle skal nettselskapet koste nødvendig omlegging av anlegget til anleggseigar. Dersom anleggseigaren gjer annan oppgradering av anlegget sitt 22

23 i samband med arbeidet med omlegging for ny oppgradering nettselskapet uvedkomande. systemspenning, er kostnadene for slik 5 ANLEGGSBIDRAG Anleggsbidrag vert utrekna i tråd med dei forskriftene som gjeld til ei kvar tid, jf i FOR nr 302, Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering m.v. Nettselskapa kan fastsetje eit anleggsbidrag for å dekkje anleggskostnadene ved nye nettilknytingar eller ved forsterking av nettet til eksisterande kundar. Anleggsbidrag ved forsterking av ei tilknyting kan påleggast når kunden krev auka kapasitet eller kvalitet som utløyser behov for forsterking. Anleggsbidraget skal utreknast med grunnlag i kostnadene som følgjer av kunden si tilknyting til nettet. Anleggsbidrag skal fastsetjast uavhengig av kunden sitt venta energiuttak og kan maksimalt setjast til anleggskostnad for anlegget minus tilknytingsgebyr. Nettselskapet skal på førehand informere kunden om innkrevjing av, og utrekningsgrunnlaget for, anleggsbidraget. Anleggsbidraget kan krevjast innbetalt før arbeidet startar. Ved eventuell avtale om betaling på eit seinare tidspunkt, kan det krevjast garanti som sikring for anleggsbidraget. Permanent nett/stikkleidning som er bygd eller forsterka i samband med tilknyting fram til tilknytingspunktet, er normalt nettselskapet sin eigedom og nettselskapet har drifts- og vedlikehaldsplikt. Dette gjeld også dersom nett/stikkleidning er heilt eller delvis finansiert ved anleggsbidrag. 6 MÅLEPUNKT FOR FORBRUKSMÅLING Plassering av målepunkt vert avtalt i samband med tinging av tilknyting. Normalt skal eit anlegg ha eitt (1) målepunkt som skal plasserast så nært tilknytingspunktet som råd. Målepunktet si plassering skal vere godkjend av nettselskapet, og nettselskapet kan krevje at måleutstyret vertplassert utandørs i låst skap og/eller vere avlesbart utanfrå. Nettselskapet skal elles til ei kvar tid ha uhindra og kostnadsfri tilgang til måleutstyret. Ved tilknyting monterer nettselskapet, eller nettselskapet sin representant, måleutstyr for avrekning av nettleige og kraftkjøp. Nettselskapet fastset storleik og type måleutstyr og eventuelle kontrollapparat, eig desse og utfører nødvendig vedlikehald og byte av målar. Anleggseigar kan ikkje ta i bruk eit anlegg før måleutstyret er montert, eller det er gjort annan avtale med nettselskapet. Dersom det er utført arbeid i målepunktet av anleggseigar sin representant og arbeidet ikkje er i samsvar med nettselskapet sine krav, kan tilknyting utsetjast til forholdet er ordna. 7 FRÅKOPLING OG TILKOPLING AV ANLEGGET Fråkopling og tilkopling kan berre utførast av nettselskapet, nettselskapet sin representant, eller Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) v/ Det lokale eltilsyn (DLE). Nettselskapet og DSB/DLE er ikkje ansvarleg for skade eller tap ved frå- eller tilkoplingar som er heimla i denne avtalen. 23

24 7 1 Fråkopling utan nærare varsel DSB/DLE utfører fråkopling etter vedtak og utan nærare varsel dersom: - anlegget er farleg - anlegget treng utbetring straks - bruk kan medføre skade eller ulemper for nettkunden, nettselskapet eller andre DSB/DLE kan etter forskrifter fastsett av Produkt og Elektrisitetstilsynet 6. november 1998 med heimel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 2, kople ut eit forskriftsstridig anlegg dersom pålegg om utbetring av manglar ved anlegget ikkje er utført til avtalt tid, eller dersom det ikkje vert bruk godkjende apparat. 7 2 Fråkopling etter nærare varsel Nettselskapet kan kople frå anlegg etter nærare varsel dersom fråkoplinga er nødvendig av omsyn til ettersyn, vedlikehald eller utviding av nettselskapet eller andre nettkundar sine anlegg. Nettselskapet skal, så langt det er råd, varsle nettkunden direkte eller på annan eigna måte om fråkoplinga. I den grad det er råd, skal fråkoplinga leggast til tider som er til minst ulempe for nettkunden. Varsel om fråkopling medfører ingen plikt for nettselskapet til å kople frå anlegget i heile eller deler av det varsla tidsrommet. 8 ANSVARSFORHOLD 8 1 Direkte skadar og tap Nettselskapet er ansvarleg for direkte skade og tap som skuldast tilknyting av det elektriske anlegget til distribusjonsnettet eller regionalnettet. Dette gjeld likevel ikkje så langt nettselskapet godtgjer at skaden eller tapet skuldast årsaker utanfor selskapet sin kontroll, og som selskapet ikkje rimelegvis kunne ventast å unngå eller overvinne følgjene av. Det vert elles vist til 1 og til ansvarsreguleringa i nettleigeavtalen for næringskundar m.m. Nettselskapet er ikkje ansvarleg for skadar eller tap som kan oppstå ved rettmessig inn - og utkopling. 8 2 Indirekte skadar og tap Nettselskapet er berre ansvarleg for indirekte skadar og tap når skaden eller tapet er valda ved grov aktløyse frå nettselskapet si side. Det vert elles vist til 1 og til ansvarsreguleringa i nettleigeavtalen for næringskundar m.m. 8 3 Anleggseigar sin medverknad Dersom anleggseigar eller hans representant har medverka til skaden eller tapet ved eiga skuld, kan nettselskapet sitt ansvar setjast ned eller falle bort, jfr. skadeserstatningslova av 13. juni

25 8 4 Personskade Ansvar for personskade er ikkje regulert av desse tilknytingsvilkåra. Det vert vist til dei alminnelege erstatningsrettslege reglane. 9 ENDRING AV TILKNYTINGSVILKÅR 9 1 Endring av standard tilknytingsvilkår Kunngjering om endring i desse tilknytingsvilkåra blir gjeven som direkte melding til anleggseigar eller på annan eigna måte. Endring av standard tilknytingsvilkår vil ikkje bli gjort gjeldande før rette organ i nettselskapet har gjort endeleg vedtak, og tidlegast 14 dagar etter at kunngjering er gjort. 9 2 Endring av særskilt avtalte tilknytingsvilkår Eventuelle særskilt avtalte tilknytingsvilkår kan partane endre fritt etter avtale. 10 TVISTAR Tvistar med grunnlag i tilknytingsvilkåra vert avgjort av dei ordinære domstolane, med mindre partane i den einskilde tvisten er samde om at tvisten skal løysast ved valdgift og inngår valdgiftsavtale. Tvister med grunnlag i 5 om anleggsbidrag vert handsama av Norges vassdrags- og energidirektorat. 25

26 Definisjonar for nettleigeavtale og tilknytingsvilkår for næringsdrivande kundar m.m. Anleggsadresse Anleggsbidrag Anleggsbrukar Anleggseigar Adressa til det staden der anlegg med målepunkt er. Utrekna investeringstilskot ved tilknyting av ein ny kunde eller ved forsterking av nettet til ein eksisterande kunde. Den juridiske eininga (selskap eller fysisk person) som brukar ein eigedom med elektriske installasjonar som er tilknytt nettselskapet sitt nett. Den juridiske eininga (selskap eller fysisk person) som eig ein eigedom med elektriske installasjonar som er tilknytt nettselskapet sitt nett. Anleggseigar og Anleggsbrukar kan vere same juridiske einingt, eller ulike juridiske einingar. Distribusjonsnett Eigedom Elektrisk anlegg Fordelingsanlegg/-nett Fråkopling Installasjonseigar/brukar Kraftleverandør Målepunkt Nettenester/ Nettverksemd Nettkunde Nettleige Nettleigeavtale Nettselskap Regionalnett Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22kV, med mindre anna er fastsett. Ein kvar eigedom med elektriske installasjonar som er tilknytt eller skal tilknytast nettselskapet sitt nett. Som eigedom reknast også eksempelvis ei bustadblokk eller eit rekkjehus. Den juridiske organiseringa av eigedommen er utan betydning, og ei bustadblokk kan eksempelvis sjåast på som èin eigedom utan omsyn til talet på husvære i denne samanhengen. Generell nemning på alle slags anlegg for produksjon, omforming, overføring, distribusjon og forbruk av elektrisk kraft. Nettkunden sitt elektriske anlegg er den elektriske installasjonen som Anleggseigaren eig og Anleggsbrukaren brukar. Høgspennings- eller lavspenningsnett som nettselskap bygg i samsvar med offentleg områdekonsesjon. Fråkopling omfattar fråkopling av ein installasjon ved hjelp av eit fysisk inngrep, bruk av verkty og liknande og/eller utkopling av ein installasjon ved hjelp av brytar, sikring eller annan innretning. Sjå Anleggseigar og Anleggsbrukar. Verksemd som omset elektrisk energi til sluttbrukar og som har omsetningskonsesjon. Som sluttbrukar vert rekna kjøpar av elektrisk energi som ikkje sel denne vidare. Det punktet i nettet målaren er plassert. Målepunktet er vanlegvis det same punktet som Tilknytingspunktet, dersom ikkje anna er særskilt avtalt. Kvart Målepunkt er gjerne definert ved eit unikt Målepunkt-ID. Verksemd/tenester som vert ytt av eit nettselskap Juridisk eining som brukar eit elektrisk anlegg som er tilknytt anlegget til eit nettselskap. Nettkundane i denne avtalen er alle andre eininger enn dei som er forbrukarar i samsvar med definisjonen av forbrukar i forbrukarkjøpslova. Alle prisar og annan økonomisk godtgjersle (tariffar) som nettselskapet fastset for tilknyting til og bruk av elektriske nettanlegg. Med nettleigeavtale meiner ein det fullstendige avtaleverket mellom nettkunden og nettselskapet, også m. a. nærverande avtale og gjeldande nettleigetariffar. Eining som eig overføringsnett eller har ansvar for nettverksemd. Det krevst offentleg løyve (konsesjon) for å drive nettverksemd. Overføringsnett med nominell spenning meir enn 22kV, med mindre anna er bestemt. 26

27 Stenging Eit fysisk tiltak som vert gjort av nettselskapet, og som tek sikte på å hindre uttak av elektrisk kraft før årsaka til stenginga er fjerna. Stikkleidning Ein leidning, luftleidning eller kabel frå netteigar sitt fordelingsanlegg til anleggseigar/brukar sitt anlegg. Stikkleidningar er ein del av nettet. Tariffar Sjå Nettleige Tilknytingsgebyr Generelt gebyr ved tilknyting av nytt anlegg. Tilknytingspunkt Det punktet som markerer skiljet mellom nettselskapet sitt nett og nettkunden sitt anlegg. Tilkopling Tilkopling av ein installasjon er motstykket til fråkopling og omfattar også innkopling som motstykke til utkopling sjå Fråkopling. 27

28 28