1. TERTIAL-RAPPORT. Januar april 2015

Transkript

1 1. TERTIAL-RAPPORT Januar april 2015

2 2

3 INNHOLD INNLEDNING... 4 ØKONOMISK STATUS PR. APRIL OG PROGNOSE FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL...39 PLANSTRATEGI...39 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK...41 TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER...57 RAPPORTERINGSOMRÅDER...59 RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER...59 BARNEHAGE...63 SKOLE...65 OPPVEKST...68 ARBEID OG KVALIFISERING...73 HELSE OG OMSORG...78 KULTUR OG BYUTVIKLING...85 TEKNISKE TJENESTER

4 INNLEDNING 1.Tertialrapport er administrasjonens første rapportering i 2015 vedr. oppfølging av Kommuneplanens handlingsdel til kommunestyret. Det rapporteres status på drift og tjenesteproduksjon og det fremmes forslag til tiltak for å sørge for fortsatt forsvarlig og realistisk drift og utvikling. Prognose for året er basert på tjenestenes tilbakemelding pr. april Kommuneplanens samfunnsdel En av hovedambisjonene i kommuneplanens handlingsdel er å videreføre kommunestyrets vedtak for budsjett 2014, herunder sette kraft bak kommunestyrets vedtak i Kommuneplanens samfunnsdel: Kontinuerlig og rask endring av tjenesteproduksjonen i tråd med de behov vår befolkning har Bred satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid Investering i våre medarbeidere, deres kompetanse og arbeidsmiljø Systematisk arbeid for en styrket internkontroll med fokus på kvalitet, effektivitet og brukertilfredshet Akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra skal være nedbetalt i 2018 Pr. 1. Tertial 2015 rapporteres det i hovedsak om resultat i tråd med vedtatte ambisjoner. Økonomi Rådmannen vurderer at den økonomiske situasjonen i Svelvik kommune er tilfredsstillende og at den økonomiske kontrollen er gjenvunnet. Utfordringen er et stort akkumulert underskudd fra tidligere år og mangel på reserver. Kommunen er derfor ikke i stand til å håndtere store uventede kostnader som har oppstått i 1. Tertial gjennom 10 akuttplasseringer i barnvernet og stor skattesvikt. Barnevernet Perioden 1. Tertial 2015 har vært en meget krevende periode i barnevernet med en rekke ekstraordinære hendelser/forhold: 10 akuttsaker i januar 2015 (ingen tre siste år) Stor turn-over mht saksbehandlere 4 forskjellige barnevernsledere på 1 år Denne Sorte svanen (en rekke usannsynlige/sjeldne hendelser som inntrer samtidig) har påført våre ansatte store belastninger og utfordrer vår mulighet til å drive et forsvarlig barnevern - kraftig. Kommunestyret har tatt initiativ til, og vedtatt en rekke strategier for området. Kommunestyret har videre satt ressurser til disposisjon for å bygge et sterkere, mer 4

5 robust og forebyggende barnevern. Forutsetningene for å lykkes med dette er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i barnevernet, noe vi pt. ikke har pga for lav bemanning. Det er utarbeidet en strategi og handlingsplan for å sørge for forsvarlig drift, både på kort og lang sikt. Det er også innledet samarbeid med bl.a. tillitsvalgte for å sette fokus på arbeidsmiljø. Hovedoppgaven er å sørge for tilstrekkelig bemanning og ledelse av tjenesten. Det pågår rekrutteringsprosesser kontinuerlig. Det er også nødvendig å kjøpe noen konsulenttjenester gjennom sommeren 2015 for å sikre forsvarlig drift fram til kontoret er fullt bemannet. Rådmannen vil også bemerke at konsekvensen av den krevende situasjonen i barneverntjenesten påvirker den økonomiske utviklingen også innen skole og barnehage. Det er god dialog og veiledning fra BUF-etat og Fylkesmannen i arbeidet. Det gis råd og veiledning og tilstøtende avdelinger/tjenester i kommunen bidrar inn med sine ressurser. De ansatte i barnevernstjenesten har arbeidet meget hardt under ekstremt krevende forhold siden januar. Til tross for at de fleste er nye i denne type tjeneste besitter de en meget høy fagkompetase, og de leverer med god kvalitet i de sakene de arbeider med. Dette gir trygghet og et fundament for videre arbeid. Skattesvikt Kommunesektoren har i 2015 opplevd en stor skattesvikt og regjeringen har anerkjent dette. I revidert nasjonalbudsjett ble kommunene tilført om lag 950 millioner kroner for å kompenser. For Svelvik kommune er skattesvikten beregnet til ca. 2,0 millioner kroner. Endringen i rammetilskuddet kompenserer for om lag 50 % av dette. Kompensasjon for Svelvik kommune beløper seg til kr ,- og foreslås disponert ved å redusere skatteanslaget. Konsekvensene av de vedtatte endringene i oppholdsbetaling for barnehagene er vanskelig å fastslå og rådmannen foreslår at kompensasjon som gis gjennom inntektssystemet i sin helhet tilfaller barnehagene. Hvorvidt dette er en fullfinansiering eller ikke må det kommes tilbake til i 2. tertial. I rammesak for 2016 vil rådmannen komme tilbake med en vurdering av konsekvensene av kommuneproposisjonen for I hovedsak varsles det om en vekst i rammene på 4,5-5 milliarder kroner for kommunene og at dette innebærer en realvekst for sektoren. KS har etter hensyntagen til økte pensjonskostnader, demografiske endringer, nye oppgaver etc. anslått veksten til mellom 300 og 800 millioner kroner. Satsningene i 2016 er innrettet mot forebyggende tiltak. Brukere Våre systemer for systematisk innhenting av innspill fra våre brukere er mangelfulle og det er derfor en sterk ambisjon om å intensivere dette arbeidet, både med hensyn til brukerfora, brukerdialog og brukermedvirkning. Det arbeides godt i enkelte avdelinger men så langt i 2015 har det ikke vært mulig å avsette ressurser til et systematisk og målretta arbeid med dette. 5

6 Organisasjon Som en viktig del av vårt barnevern ble det opprettet en forebyggende avdeling i Oppvekst-tjenesten. Hensikten er å organisere oss slik at vi skal komme ennå tidligere i kontakt med sårbare barn og familier og på det viset redusere muligheten for en negativ utvikling. Det er planlagt en større organisasjonsgjennomgang i 2015, med tilhørende plan for utvikling. Arbeidet er startet opp i drøftinger med hovedtillitsvalgte. Hovedhensikten med prosessen er todelt; Redusere kontrollspennet i helse-, sosial- og omsorgssektoren samt å vurdere helhetlig organisering og struktur for de fire neste årene, før etablering av ny kommune Noen av ambisjonene er å frigjøre ressurser til sterkere stab- og støttefunksjoner, utviklingsarbeid og ledelse i tjenesteproduksjon og internkontroll. Arbeidet med kompetanseutvikling er intensivert og rådmannen vurderer at det allerede er synlige resultater av innsatsen, mest tydelig i Helse- og omsorgstjenesten. Rådmannen er bekymret for utviklingen mht sykefravær, særlig innen skoletjenesten. Utviklingen i både korttids- og langtidsfraværet i denne tjenesten har økt kraftig det siste året. Det er meget gledelig at det er en reduksjon i fravær innen våre helse- og omsorgstjenester, hele 32%. Det er viktig å få resultater av det igangsatte nærværsarbeidet; herunder oppfølging av handlingsplanen for IA-arbeidet, kompetanseplanlegging, nye arbeidstidsordninger, samarbeid om tilretteleggingstiltak med fastlegene, Medarbeiderskap, internkontrollarbeidet og kursing av alle ledere og tillitsvalgte i de store tjenestene som nå har en krevende utvikling; skole og barnehage. Kapasitet i Svelvikskolen I forhold til prognosene i skolestruktursaken er det totale elevtallet i Svelvik som forventet på 790 elever, 2 færre enn i skolestruktursaken. Internt mellom barne- og ungdomstrinnet har elevtallet på barnetrinnet økt med 7 elever, mens elevtallet på ungdomskolen gått ned med 9 elever. Det er gledelig å kunne registrere en økning i elevtallet på 2.klassetrinn fra 79 elever i til 88 elever i dag pga. tilflytting til kommunen. Det er derfor nå en utfordring med kapasiteten på trinnet og elevtallet medfører klassestørrelser på elever. Rådmannen mener det bør vurderes å etablere en ny klasse på 2.klassetrinn for sikring av tilfredsstillende læringsutbytte og skolemiljø for elevene, samt fremtidig kapasitet til å ta imot flere innbyggere med barn på det aktuelle klassetrinnet. Dette vil være i tråd med vekststrategien til Svelvik kommune. For å få en god prosess, samt en helhetlig vurdering mht økonomi bør delingen av trinnet tidligst gjennomføres fra , gjennom behandling av Kommuneplanens handlingsdel På dagens 1.trinn er det også mange elever. Dersom denne gode utviklingen fortsetter, vil det senere kunne være behov for å vurdere lignende tiltak også på dette trinnet. 6

7 Kommunereform Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre og trygge barnehager for barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Kommunereformen handler om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Målet med reformen Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunereformen handler også om å følge opp Stortingets vedtak i behandlingen av kommuneproposisjonen 2015, 18. juni I Stortingets behandling understreket flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 26. august 2014 invitert alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 24. juni 2014 gitt fylkesmennene oppdrag om å bidra til gode og lokalt forankrede prosesser i kommunereformarbeidet. Utredningsoppdraget Alle kommuner har fått et utredningsoppdrag der de skal vurdere : Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet 7

8 Den enkelte kommunes styringsdokumenter (Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel, Kommuneplanens handlingsdel og budsjett, Årsevalueringer m.v.) gir grunnlaget for denne vurderingen og sårbarhetsanalysen. En god start på prosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge de viktigste utfordringene. Lokalt eierskap til denne delen av prosessen vil legge et grunnlag både blant kommunestyrerepresentanter og blant innbyggerne for en mest mulig felles virkelighetsforståelse. Drøfting av kommunens framtid er ikke primært en oppgave for rådmann og ordfører, men krever en bred politisk og demokratisk prosess. Bruk verktøyet NY KOMMUNE / nykommune.no for å få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunen og nabokommuner. Det siste er ikke minst viktig, for selv om hver kommune bør gjennomgå systematisk egne utfordringer og sårbarheter, så er det raskt nødvendig å bygge dette videre ut med å vurdere relevante svar på utfordringene og løsningsmuligheter sammen med aktuelle naboer. Fellesutredningen for kommuner i Drammensregionen gir et samlet faktagrunnlag for å vurdere mulighetsbilde og ambisjoner for nye kommuner i regionen. Gode politiske prosesser I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Et viktig poeng her er at mange steder er det mer enn ett alternativ for større og mer robuste kommuner som kan oppfylle reformens mål. Samtidig representerer dette en risiko for framdrift, fordi det kan fragmentere prosessen. Derfor er det viktig å arbeide for å utkrystallisere og samle politisk oppslutning om den mest aktuelle og lokalt foretrukne løsning for en ny sterk kommune. Departementet legger til grunn at sammenslåingene, som et utgangspunkt, vil iverksettes senest fra 1. januar Kommunene vil få bistand fra fylkesmennene som skal legge til rette for de lokale prosessene. Regjeringen gir støtte til prosessveiledere hos fylkesmannsembetene fra høsten 2014 og ut Det er viktig å reflektere over en del mulige hindre for tilstrekkelig framdrift i arbeidet, f.eks.: At de/den kommunen(e) som ikke ønsker eller ikke har behov for reformen og dermed ikke har behov for tempo og framdrift i arbeidet, blir de(n) som legger premissene for de kommunene som vil reform At nye oppgaver for kommunene overskygger reformens viktigste utgangspunkt nemlig at dagens oppgaver har løpt fra dagens struktur og at endringer i befolkning og bosetting siden krigen har gjort mange grenser svært uehnsiktsmessige, både for folks hverdagsliv og for gode demokratiske beslutningsprosesser At jakten på den beste løsningen kommer i veien for en god løsning 8

9 At regionnivået og dets oppgaver må avklares samtidig. Primærkommunene er byggeklossen og fundamentet i det norske forvaltningssystemet. Det er ikke unaturlig at den strukturen kommer på plass først Kommunereformutvalget i Svelvik (Formannskapet og gruppeledere) er opptatt av å bruke tiden fram til ny kommune på best mulig vis. Det arbeides etter følgende fire strategier: MÅL: MÅL: MÅL: MÅL: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning i ny kommune Søke samarbeid med KS og UiO og invitere kommuner til å delta i FoU-arbeid med å utrede og debattere alternative arenaer, institusjoner og ordninger for styrket lokaldemokratisk styre Bygge på lokale styrker (eks. Gjestebud) og felles ambisjoner/tradisjoner i andre og omkringliggende kommuner Bidra i en inkluderende prosess der flest mulig kommuner i Drammensregionen får avklart sitt retningsvalg Mulighetsstudie. Felles utredningsarbeid for Lier, Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kommuner Kunnskapsgrunnlag med fokus på potensiale for vekst og utvikling i ny kommune; gode tjenester og større verktøykasse for god regional- og lokalsamfunnsutvikling. Bygge sterke lokale møteplasser, idretts- og kulturinstitusjoner, fremme lokal identitet, kunst og kultur Strategiprosesser for å for å tydeliggjøre Svelvik sine kvaliteter og identitet Prioritere innsats i henhold til vedtatte planer, strategier og tiltak for området Vurdere å bygge opp under vedtatt lokalsenterstrategi i Drammen Svelvik kommune skal være likvid, ha en sunn drifts- og investeringsøkonomi, være ute av ROBEKregisteret og kunne avvikle eiendomsskatt i 2018 Gjennomføre vedtatt strategi fra Kommuneplanens handlingsdel mht rammestyring, realisme, forsvarlighet, omstilling og effektivisering Prioritere innsats i henhold til vedtatte planer for tidlig innsats, forebyggende arbeid, arbeidstidsordninger og kompetanseutvikling 9

10 Reformstøtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opplyst om at siste frist for kommunestyrevedtak med søknad om sammenslåing må sendes inn senest Reformstøtte, dekning av engangskostnader og innretning av inndelingstilskuddet betinger dette. Kommunestyret i Svelvik har allerede fattet sitt retningsvalg og intensjonsvedtak. Rådmannen vurderer at det er viktig at Svelvik kommune bidrar til at andre samarbeidende kommuner også tar sitt valg, uavhengig av retning på dette da avklaring er viktig for alle parter. Rådmannen vurderer derfor at det kunnskapsgrunnlaget som presenterers fellesutredningen som er under utarbeidelse for kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kan benyttes til å: Skape debatt om kommunereformen i den enkelte kommune, i god tid for de fristene som gjelder for kommunereformens framdrift, se seinere. Bidra til at alle kommunestyrer i regionen fatter beslutning om retningsvalg. Legge grunnlag for en god og inkluderende politisk prosess fram mot søknad om kommunesammenslåing for de kommuner som fatter felles retningsvalg. Modellen på neste side viser faser i arbeidet med kommunereformen, fram mot fristen som er satt for når søknad må sendes, for å kunne motta reformstøtte. 10

11 VEDTAK RETNINGSVALG Unikt vedtak i den enkelte kommune Vedtak fattet i Drammen og Svelvik sept (Om kommuner i Drammens-regionen) Avventer retningsvalg for Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande Felles utredningsarbeid iverksatt JUNI 2015 VEDTAK INTENSJONS- AVTALE Likelydende vedtak i samarbeidende kommuner Vedtak fattet i Drammen og Svelvik des Avventer avklaring fra Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Sande om noen av disse ønsker å fatte tilsvarende intensjonsvedtak HØST 2015 Felles anbefaling om sammenslåing til respektive bystyrer/ kommunestyrer utarbeidet av styringsgruppe (SG) bestående av utvalg for samarbeidende kommuner. SG Drammen/Svelvik avventer videre arbeid inntil avklaringer mht retningsvalg og intensjonsavtaler for samarbeidende/ tilstøtende kommuner FELLES ANBEFALING OM SAMMENSLÅING Det må settes av tilstrekkelig tid til gode politiske prosesser og arbeid mellom vedtak intensjonsavtale og vedtak om ny kommune. Anbefalt tid min 6-8 mnd. Oppstart av arbeidet må skje rett etter valget HØST MAI 2016 VEDTAK NY KOMMUNE To likelydende vedtak i samarbeidende kommuner etter anbefaling fra styringsgruppen. Ett vedtak om sammenslåing, deretter felles kommunestyremøte før endelig og nytt vedtak om sammenslåing fattes, for å stadfeste enigheten. Utløser oversendelse av søknad om sammenslåing Må vedtas senest juni 2016 for oversendelse innen JUNI

12 Eierskap I arbeidet med kommuneplanens handlingsdel ble det forutsatt en framdrift i kommunereformarbeidet som tilsa ny kommune Det ble derfor lagt opp til at det i samarbeid med kommunene i den nye kommunen i reformarbeidet skulle gjennomføres en vurdering og gjennomgang av alle kommunens eierskap. Som følge av endret framdrift til må nå denne strategien revurderes. Det er ikke pt kapasitet til å prioritere arbeidet, men dette vurderes fortløpende og fram mot 2. Tertial. Prioriteringer i perioden Det er vedtatt følgende prioriteringer for perioden : Justere driften for å ivareta en bærekraftig økonomistyring Sikre framtidig vekst- og velferdsutvikling Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjonen Rådmannen vurderer at det er riktig og god utvikling innen alle perspektivene, og at kvalitet og framdrift i en rekke arbeid (eks. nærværsarbeidet) er betinget en økt satsing på sterkere kapasitet og kompetanse i sentrale stab- og støttefunksjoner. Særskilte vurderinger pr. 1. Tertial Vestfold Fylkeskommune finansieringsordning gang- og sykkelveier Svelvik kommune har frem til og med 2014 finansiert egenandel for gang- og sykkelveier over investeringsbudsjettet. I 2014 kom en presisering av regnskapsforskrift som innebærer at denne kostnaden må tas over driftsbudsjettet. I dagens økonomiske situasjon har ikke Svelvik kommune anledning til å ta dette over driftsbudsjettet. Tekniske tjenester og politisk ledelse hadde i mai 2015 et møte med Vestfold Fylkeskommune for å se på muligheten for å finne alternative finansieringsmuligheter. Det er ikke kommet bekreftelse fra fylkekommunen, men alternativet som ble skissert er som følger: Vestfold fylkeskommune forskutterer utgiftene Svelvik kommune nedbetaler egenandel over 10 år Dagens ordning med kostnadene over investeringsbudsjettet med en gjennomsnittlig nedbetaling på låneporteføljen på 27 år gir en noe lavere kostnad i driftsbudsjettet. Rådmannen vurderer at en nedbetalingsordning er hensiktsmessig og at dette vil sikre den nødvendige fremdrift i forhold til de prosjekter som ønskes gjennomført. En ordning som skissert over vil kreve godkjenning av fylkesmannen i forhold til anledningen for Svelvik kommune å ta opp lån. Gang- og sykkelvei - Markveien Rådmannen gjør oppmerksom på at det i løpet av 2015 høyst sannsynlig vil komme en reguleringsplan for Mariås til behandling og hvor forpliktelser mht opparbeidelse av nødvendig infrastruktur (g/s-vei langs Markveien) vil være en del av denne. 12

13 Svelvik kommune er i forhandlinger med Sparebanken Øst og et utkast til avtale skal behandles samtidig med reguleringsplanen. Opparbeidelse av gang- og sykkelvei langs Markveien er stipulert til en investering på ca. 11 millioner kroner. Kommunestyret vil måtte ta hensyn til at dette vil belaste driftsbudsjettet i 2016 og fremover i forhold til finanskostnader og økte veivedlikeholdskostnader i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel Lærlinger Kommunestyret i Svelvik har vedtatt at det skal være en lærling pr innbyggere og dette har i alle år vært finansiert innen rammen til den enkelte tjeneste. I 2015 har alle tjenestene vurdert at de ikke klarer å finne de nødvendige midler til å ta inn lærlinger. Rådmannen vurderer at det er svært uheldig at Svelvik kommune ikke tar sitt ansvar for å gi lærlingene en god opplæringsarena og mener at dette er uheldig i kampen om fremtidig kompetent arbeidskraft. Rådmannen innstiller derfor på at det avsettes kr ,- i 2015 til å finansiere inntak av lærlinger høsten Svelvik kirkelige fellesråd Det ble i 2015 avsatt kr ,- til finansiering av ny vedlikeholdsrapport for Svelvik kirke og i tidsrommet er det avsatt 2,5 millioner kroner årlig til arbeidet. Rapporten fra konsulentselskapet Castor er nå ferdigstilt og det er til dette arbeidet benyttet kr ,-. Rådmannen anbefaler at restbevilgning på kr ,- benyttes til å forberede oppstart av rehabiliteringsarbeidene i Rapporten anslår et snarlig behov på ca. 1,0 millioner kroner eks. mva og behov på 6,2 millioner kroner innen Innen 2022 er det anslått et behov på ca. 17 millioner kroner eks. mva. Investeringene frem til 2018 er innenfor kostnadsrammen som er avsatt i kommuneplanens handlingsdel og rådmannen anbefaler derfor at detaljplanlegging startes, men at kommunestyret skal legge følgende til grunn i sin bestilling: Oppstart av prosjektet skal gjøres i nært samarbeid med tekniske tjenester Synergieffekter skal forsøkes hentet ut ved å se byggeprosjekt i Lille Åsgata og Svelvik kirke i sammenheng. Det forventes at tekniske tjenester og Svelvik kirke i samarbeid finner frem til løsninger for lagring av maskinpark etc. for Svelvik kirke slik at det unngås kostnader til midlertidige bygninger. Det rapporteres i 2. tertial om fremdriften i prosjekteringen. Tilrettelegging for hørselshemmede i rådhuset Rådet for funksjonshemmede har gjentatte ganger anmodet om at kommunestyresalen og kommunetorget blir tilrettelagt for hørselshemmede. Rådet har arbeidet fram flere forslag til løsninger og bidratt med å utarbeide kostnadsoverslag for tiltaket. Rådmannen vurderer at dagens situasjon for hørselshemmede er i strid med bestemmelser både i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Plan- og bygingsloven med tilhørende 13

14 forskrifter. Grunnen er mangel på universell utforming og tilrettelegging, særlig i kommunestyresal og kommunetorg. Det bør også vurderes portable løsninger for bruk i mindre møter og samtaler. Økonomisk stilling behov for saldering Rådmannens vurdering pr. 1. tertial er at det er en total underdekning i budsjettet for 2015 med 2,5 millioner kroner, innebefattet tiltak foreslått i 1. Tertial. Rådmannen er samtidig av den oppfatning at det er flere tjenester som i 2015 vil ha mindre forbruk enn forevist så langt. Rådmannen vurderer derfor at det er forsvarlig å bruke tiden frem mot 2. tertial til å identifisere salderingstiltak hvis det i inneværende år vil være nødvendig. Rådmannen vurderer at det fortsatt skal være mulig å komme i balanse i 2015 ved bruk av midlertidige tiltak og at det primære er at driftsnivået inn mot 2016 er i tråd med det inntektsnivået kommunen har. Rådmannen vil i sitt arbeid med saldering av budsjett 2015 legge følgende føringer til grunn: Forebyggende tiltak skjermes i størst mulig grad. Reallokering av ressurser mellom tjenester. Bedre samordning av ressursbruk på tvers i organisasjonen. Helhetlig gjennomgang av kontorfaglige ressurser i hele organisasjonen med tanke på en effektivisering. Rådmannen vil, hvis kommunestyret slutter seg til forslag til vedtak, igangsette dette arbeidet så raskt som mulig i samarbeid med tjenestene og arbeidstakernes representanter. Arbeidsmiljøloven Det er ved 2 anledninger i kommunestyret fremmet interpellasjoner med den hensikt at Svelvik kommune skal binde seg til den gamle arbeidsmiljøloven når det gjelder endring i anledning for arbeidsgivere å benytte midlertidige ansettelser. Hovedelementene i endringene som iverksettes er: 1. Dagens generelle adgang til å avslutte arbeidsforholdet uten krav til saklig grunn dersom det er varslet senest 6 måneder i forkant heves fra 70 til 72 år, jf. arbeidsmiljøloven a (1). 2. Arbeidsgiver gis en adgang til å tilsette midlertidig for inntil 12 måneder på generelt grunnlag etter arbeidsmiljøloven 14-9 (1) f. Dette kan ikke omfatte mer enn 15 % av arbeidstakerne i virksomheten. Når ansettelsesperioden med hjemmel i den generelle adgangen er avsluttet, inntrer en karanteneperiode på 12 måneder. 3. Fireårsregelen for midlertidige ansatte omgjøres til en fireårs- og treårsregel jfr. arbeidsmiljøloven Endringen innebærer at nåværende femte ledd ikke lenger er en ren fireårsregel, men det vil gjelde en fireårsregel når grunnlaget for midlertidigheten er første ledd bokstav a) arbeid av midlertidig karakter og en treårsregel når grunnlaget for midlertidigheten er enten bokstav b) eller f) eller begge disse. Treårsregelen gjelder kun for de arbeidsforholdene som er inngått etter 1.juli Dagens hovedregel om at minst 1/5 av beredskapsvakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstid, endres til 1/7, jf. arbeidsmiljøloven 10-4 (3). For øvrig videreføres dagens adgang til å inngå avtale om en annen omregningsbrøk. 5. Det åpnes opp for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale gjennomsnittsberegning også av den daglige arbeidstiden med inntil 10 timer. Det foreslås ikke endringer i den ukentlige grense på 48 timer, men det åpnes opp for at grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes slik at det enkelte uker kan arbeides 50 timer, jf. arbeidsmiljøloven 10-5 (1). 6. Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte lokalt om daglig arbeidstid inntil 12,5 timer ved gjennomsnittsberegning, jf. arbeidsmiljøloven 10-5 (2). 14

15 7. Grensene for å arbeide overtid pr. uke og fire uker ved avtale med tillitsvalgte lokalt, utvides til hhv. 20 og 50 timer. De årlige rammene for hva som tillates av overtid, endres imidlertid ikke, jf. arbeidsmiljøloven 10-6(5). Arbeidstilsynets adgang til å tillate overtidsarbeid utvides til 25 timer i løpet av en uke, jf. arbeidsmiljøloven 10-6 (6). 8. Det er vedtatt en begrensning i samlet arbeidstid. Gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstid og overtid, må ikke samlet overstige 69 timer i noen uke, jf. arbeidsmiljøloven 10-6 (8). 9. Adgangen til søn- og helgedagsarbeid utvides noe ved at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale en arbeidstidsordning som innebærer at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke og ikke som i dag hver tredje uke skal falle på en søn- eller helgedag, jf. arbeidsmiljøloven 10-8 (4). 10. Arbeidstilsynet har fått en utvidelse av dispensasjonsadgangen ved at arbeidsmiljøloven (8) er vedtatt opphevet. Bestemmelsen innebærer i dag at Arbeidstilsynet kun kan gi dispensasjon der partene ikke selv har kompetanse til å inngå tariffavtale om blant annet arbeidstid utover 13 timer innenfor helse- og omsorgsarbeid der arbeidet er av passiv karakter. Endringen innebærer at dagens dispensasjonsadgang etter arbeidsmiljøloven (6) og (7), nå også får anvendelse i kommunal sektor. Punkt 2 om anledningen til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder er det elementet som det har vært foreslått å forholde seg til gjeldende arbeidsmiljølov på. KS mener de viktigste endringene er: Aldersgrensen blir hevet til 72 år Tidsbegrenset generell adgang til midlertidig ansettelse Avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid økes til 12,5 timer Endring i omregningsbrøken for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Økte rammer for ukentlig og månedlig overtid Endring i Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang Mulighet til å jobbe opptil tre søndager på rad KS mener at endringene legger til rette for et arbeids- og samfunnsliv hvor flere kan jobbe mer og at endringene i arbeidstidsbestemmelsene vil gi større mulighet til å organisere virksomhetene med bruk av større stillingsprosent og mer heltid. KS mener videre at det er viktig med arbeidstidsordninger som gir oss mulighet til å organisere tjenestene som ivaretar brukernes behov, og som setter brukeren i sentrum i større grad enn i dag. KS er også opptatt av at det er nødvendig å organisere arbeidet og arbeidstiden på nye måter for å dekke kompetansebehovet i kommunesektoren, spesielt i pleie- og omsorgssektoren, og at ny arbeidsmiljølov åpner for dette. Rådmannens prinsipale synspunkt er at det er uheldig dersom Svelvik kommune skal vedta å forholde seg til gjeldende arbeidsmiljølov når det i lovgivende forsamling er flertall for et annet og nytt lovverk. Rådmannen mener det hadde vært ryddigere om kommunestyret forsøker å påvirke det politiske flertallet i Stortinget og utfallet av framtidige endringer i loven, evnt. gjennom sine partiorganisasjoner. Rådmannen legger uansett til grunn at arbeidsgiverpolitikken i Svelvik kommune har som bærende element at faste stillinger og heltid skal være hovedregelen. Rådmannen kan ikke se at endringene i arbeidsmiljøloven i stor grad vil innebære en omlegging av den praksis som kommunen har hatt og ser ikke behov for at praktisering av gammel arbeidsmiljølov skal vedtas i kommunestyret. 15

16 Tiltak mot sosial dumping I interpellasjon fremmet av Arbeiderpartiet ble det foreslått at det skulle inntas spesifike tiltak mot sosial dumping i kommunens kontraktsformularer. Rådmannen er helt enig i intensjonen i de fremmede tiltakene, men mener at Svelvik kommune allerede dekker de forhold som tas opp gjennom kontraktsformuleringer som benyttes (bl.a henvisninger til ILO-standarder) og gjennom handlingsplaner mot sosial dumping som statlige myndigheter har utarbeidet. Mottak av flyktninger Svelvik kommune har i brev fra barne-, likestillings- og familiedepartementet mottatt en anmodning om å motta 24 flyktninger i Det er et stort antall flyktninger som sitter i mottak og som venter på bosetting i kommunene. Situasjonen i Syria innebærer at det kan komme en anmodning om ytterligere mottak av flyktninger i Rådmannen anbefaler kommunestyret om å si ja til anmodningen som er kommet om å motta 24 flyktninger i 2015, men vil samtidig anbefale at tiden frem til 2. tertial benyttes til å vurdere realismen i muligheten for å bosette så mange et presset boligmarked og med mangelfull tilgang på kommunale boliger. En slik vurdering vil naturlig innebære at det tas stilling til om Svelvik kommune må anskaffe boliger og nyttiggjøre seg av økt tilskudd til utleieboliger som ble lansert i revidert nasjonalbudsjett. Rådmannens vurdering vil også inneholde de økonomiske aspektene av det å motta 24 flyktninger, men er samtidig i hjertet av det samfunnsoppdraget som kommunene skal løse og at eventuelle økonomiske utfordringer må spilles inn til sentrale myndigheter gjennom KS og direkte gjennom de ulike partigruppene. Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Svelvik kommune har startet opp arbeidet med miljøsertifisering av virksomheter gjennom miljøfyrtårn ved at barneskoler og barnehager starter opp som pilotvirksomheter. Rådmannen vurderer at det pt ikke er ressurser til å drive en resertifisering som Miljøfyrtårn slik kravet i sertifiseringsordningen tilsier. Det foreslås derfor å avvikle ordningen, men at innarbeidede miljøvennlige løsninger videreføres. Barnefattigdom Regjeringen har lansert en strategi; Barn som lever i fattigdom med tiltak som skal forebygge at fattigdom går i arv. 8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 år lever i en familie med vedvarende lav inntekt. Det tilsvarer barn. Tallet har steget de siste årene. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. Større arbeidsledighet i innvandrerfamilier, lavere utdanningsnivå og dermed lavere lønn, er blant årsakene. 16

17 At barnetrygden ikke har økt i takt med prisstigningen, er en annen årsak til barnefattigdom. Norsk forskning viser at det er sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og lav kroppshøyde, overvektighet, atferdsproblemer, søvnvansker psykosomatiske plager og ADHD-diagnoser hos barna. Barn og unge skal ha en trygg og god oppvekst i Svelvik. I kommuneplanens samfunnsdel er en av hovedsatsingene gode levekår, særlig for barn og unge. Dette har kommunestyret fulgt opp i sine årlige behandlinger av kommuneplanens handlingsdel med flere satsningsområder og konkrete tiltak som i sum skal kunne bidra til å forhindre at barn og unge i Svelvik lever i fattigdom. Rådmannen er generelt skeptisk til bruken av tidsavgrensede og prosjektrettede tiltak/finansiering av våre tjenester, da dette kan hemme en stabil og forutsigbar tjenesteproduksjon. Det er også grunn til å være oppmerksom på at verken forebyggende eller kompenserende tiltak kan hjelpe en familie som ikke har penger til å dekke grunnleggende behov. Det kan bare økt inntekt sørge for. Rådmannen vurderer derfor at det er av stor betydning summen av tjenester vi som kommune kan tilby de familiene som strever. Tilgang på arbeid og bolig, samt stabilitet i velferdsordningene er en forutsetning for å lykkes. Svelvik kommune har allerede en rekke tiltak for å styrke utsatte barnefamilier. Eks. opplevelseskort, utstyrsbank, Startlån, bostøtte, støtte til fritidsaktiviteter, sommeraktiviteter osv. Rådmannen vurderer at regjeringens satsinger mht bekjempelse av barnefattigdom vil være viktige for oss å følge. Dette for å styrke den satsingen vi allerede har for å sikre barn og unge en god og trygg oppvekst i Svelvik. Det foreslås derfor å melde kommunestyret i 2. Tertial nærmere om hvilke av regjeringens strategier og tiltak som vurderes i Svelvik. MOT Svelvikskolen ønsker en satsing på prosjektet MOT i Svelvik kommune. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. MOTs målgruppe er alle ungdommer der en skole eller kommune har inngått en partneravtale med MOT. Det vises for øvrig til beskrivelse under rapporteringsområdet Skole. Rådmannen anbefaler tiltaket. Berger IL lysanlegg skiløype I tråd med kommuneplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, næringsmiljø og friluftsliv vil rådmannen følge opp tiltak 3: Utbedre traseen i lysløype på Berger. Rådmannen tolker oppdraget til ikke bare å gjelde traseen, men også lysanlegg for at det skal være en fullverdig lysløype. Dette betyr at spørsmål stilt i kommunestyret vedr. forlenget bruksrett og mulighet for spillemidler følges opp i 2015 av kultur og byutvikling. Foreslåtte endringer i handlingsdel, drift- og investeringsbudsjettet Det foreslås tiltak for å justere innsatsen i forhold til den planen kommunestyret vedtok ; Kommuneplanens handlingsdel Hensikten er å levere i økonomisk 17

18 balanse i 2015 i tråd med faktiske endringer og forutsetninger for drift og tjenesteproduksjon pr. 1. tertial. I henhold til gjennomgangen over foreslås følgende endringer i handlingsprogram for 2015, drifts- og investeringsbudsjett: Foreslåtte endringer i driftsbudsjettet: o Skatteanslag for 2015 reduseres med kr ,- tilsvarende kompensasjon gitt i revidert nasjonalbudsjett. o Budsjettrammen for barnehager økes med kr ,- som følge av innføring av nye moderasjonsordninger fra og Inndekning ved økte rammeoverføringer. o Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Vestfold Fylkeskommune om finansieringsordning for gang- og sykkelveier. Finansutgifter kan økes med inntil kr ,-. Inndekning innarbeides i 2. tertial når avtale er inngått. o Det avsettes kr ,- til finansiering av nytt inntak av lærlinger i Finansieres ved å redusere lønnsavsetning med kr ,-. Foreslåtte endringer i investeringsbudsjettet: o Ubrukte investeringsmidler 2015, kr ,- til Svelvik kirkelige fellesråd benyttes til prosjektering av planlagte prosjekter i perioden o Tilrettelegging av rådhuset/kommunestyresalen for hørselshemmede innvilges med inntil kr ,-. Finansiering fra prosjekt Inventar og utstyr. o Avsatte midler til gang- og sykkelveier (fylkeskommunale veier) i investeringsbudsjettet avvikles som følge av ny finansieringsordning. Rådmannen skal fremme tiltak inntil 2,5 millioner kroner for saldering av antatt underdekning i budsjettet for o Forebyggende tiltak i alle tjenester skal søkes skjermet. o Saldering av budsjett fremlegges i 2. tertial. Ny arbeidsmiljølov, vedtatt i Stortinget og med iverksettingstidspunkt , legges til grunn for arbeidsgiverpolitikken i Svelvik kommune. o Faste stillinger skal være hovedregelen. o Det skal tilstrebes å tilby arbeidstakere hele stillinger dersom de ønsker det. Svelvik kommune skal motta inntil 24 flyktninger i o Mottak av flyktninger forutsetter at det er mulig å fremskaffe egnede boliger, herunder kjøp av boliger innenfor de økonomiske rammebetingelser som staten stiller til disposisjon. o Rådmannen skal rapportere mht status for anskaffelse av egna boliger i 2. Tertial. Svelvik kommune avvikler ordning med sertifisering av kommunens virksomheter som miljøfyrtårn. Det forutsettes at kommunens virksomheter uavhengig av dette viderefører det påbegynte arbeidet. Rådmannen bes vurdere regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom og rapportere i 2. tertialmelding hvilke tilskudd det søkes om. Svelvik kommune tiltrer som MOT-kommune fra Økonomiske konsekvenser innarbeides i budsjett Rådmannen bes innhente nødvendig dokumentasjon i saken om Lysløype på Berger og å vurdere tiltak for å søke realisering til evnt. behandling i 2. Tertial. 18

19 Drammen kommune har overtatt vår lønnskjøring i nytt HR-system etter avviklingen av samarbeidet med Sande kommune. Overføringen virker å være vellykket. Rådmannen har derfor håp om at vi pr. juni 2015 kan bruke våre krefter på innføring av ny versjon økonomistyringssystemet og videre implementering av nytt sak- og arkivsystem. Lunch B.Lund/distr. strandcomics.no, gjengitt med opphavsmanns tillatelse Gro Herheim Rådmann 19

20 20

21 ØKONOMISK STATUS PR. APRIL OG PROGNOSE FOR 2015 Positive utviklingstrekk God kontroll over kostnadsutviklingen Utvikling i lønnskostnader følger forventet deflator Kostnadsbilde etter ny skolestruktur innenfor intervallene for det som ble anslått i skolestruktursaken. Helse- og omsorgssektoren har bedret sine resultater betraktelig. Økt kompetanse i tjenestene vedrørende rammestyring. Utfordringsbilde Skattesvikt i landet som helhet. Kompenseres delvis i revidert nasjonalbudsjett. Økte kostnader i barnevernet. Mange akuttplasseringer i 2015 som fører til økte kostnader i skoletjenesten og barnevernet. Tendens til økte kostnader innen økonomisk sosialhjelp økende arbeidsledighet fører til ytterligere utfordringer utover i året. Færre barn som benytter SFO og dermed synkende inntekter. Nytt betalingsregime for barnehagene fra 01. mai og 01. august. Innføring av ny maksimal oppholdsbetaling, utvidelse av gradert oppholdsbetaling og gratis kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer. Stadig større andel av budsjettet bindes opp i enkeltvedtak. Prognose pr. april Prognoseutvikling 2015 Januar Februar Mars April Folkevalgte organer Rådmannsfunksjon Felles utgifter Barnehage Skole Oppvekst Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Vann og avløp Skatt, finans og årsoppgjør Sum Pr. april melder tjenesten om et merforbruk på 1,5 millioner kroner, mens det i tillegg er stipulert et inntektstap i forhold til skatteinntekter med 2,0 millioner kroner og det er tatt hensyn til kompensasjon til kommunesektoren for bortfall av skatteinntekter med kr ,-. I prognosen er det tatt hensyn til nedbetaling av akkumulert underskudd og udisponert avsetning på kr ,-. Folkevalgte organer Foreløpig er det vurdert et budsjett i balanse for året, men som følge av at gjennomføringen av kommunereformen går tregere enn planlagt er det sannsynlig at deler av avsetning til 21

22 formålet med kr ,- i 2015 vil bli stående ubrukt. Dette gjelder blant annet frikjøp av tillitsvalgte og folkevalgte. Rådmannsfunksjonen Pr. april er forventet resultat et mindreforbruk med kr ,- i Årsaken til mindreforbruket er blant annet stillinger som holdes vakante i en periode og stillinger hvor det er sykefravær, men hvor det ikke tilsettes vikar. Fellesutgifter Forventet resultat i 2015 er et mindreforbruk på kr ,- som skyldes lavere utgifter enn budsjettert under ansvar 8809 Regionalt samarbeid og næringsutvikling, samt at deler av budsjett til beredskapsplanlegging holdes igjen. Usikkerhetsmomentet her er knyttet til pensjonsavsetninger og lønnsoppgjør i Avsetning til pensjoner er gjort i henhold til prognose fra KLP, men KLP har i april 2014 gitt beskjed til kommunene om at premieprognosen for 2015 er satt noe for høyt. Endelig prognose for 2015 vil foreligge i september Rådmannen vil frem mot 2. tertial vurdere om det er grunnlag for å redusere avsetningen. Barnehage Barnehagene melder foreløpig om et budsjett i balanse, men det er flere forhold som gjør at dette er et anslag som er heftet med stor usikkerhet: Innføring av ny makspris fra og nye moderasjonsordninger for husholdninger med lav inntekt. Innføring av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer. Lavere søkning til kommunale barnehager. Økning i vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Høyt sykefravær. Mange barn i barnehager utenfor Svelvik kommune. Rådmannen følger situasjonen i barnehagene nøye og vil i 2. tertial vurdere en endring av tjenestens rammer hvis konsekvensen av endringene skulle tilsi det Januar Februar Mars April Antall barn med enkeltvedtak Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp Andel HELTIDSBARN under 3 år i % 34,5 % 32,3 % 32,3 % 35,5 % 35,60 % Antall barn på venteliste uten tilbud Utnyttelsesgrad (andel plasser i bruk) 100,4 % 100,9 % 100,9 % 101,4 % 101.1% Antall barn fra andre kommuner Antall barn i andre kommuner Antall barn med spesialpedagogisk hjelp økende inn i barn på venteliste (uten rettighet) på venteliste. Et lite overbelegg i barnehagene. Årsaken er henvendelser fra barnevernet for å kunne tilby tiltak til barn som har behov for det. 15 barn i andre kommuner som Svelvik kommune må betale for. 22

23 Skole Tjenesten melder om et merforbruk på 1,0 millioner kroner i 2015 som følge av økte utgifter til grunnskoleopplæring i andre kommuner. Økningen i utgifter kommer som en følge av akuttplasseringer i barnevernet i andre kommuner og dette utløser en betalingsforpliktelse for hjemstedskommunen. Nedgangen i antall barn som benytter SFO er en utfordring for tjenesten og medfører en markant nedgang i brukerbetalingene. Dette betyr at bemanningen må tilpasses og medfører at ansatte må omplasseres i andre tjenester og andre type stillinger. Tjenesten har fra høsten 2015 sagt opp avtalen med Drammen kommune om kjøp av plasser ved Frydenhaug og vil bygge opp et tilbud for disse elevene i egen kommune. Dette vil blant annet medføre at transportkostnadene reduseres betraktelig. Rådmannen vurderer at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i tjenesten og avventer til 2. tertial med å gjøre eventuelle endringer i rammen til tjenesten apr.15 Antall klasser 32,0 32,0 Antall elever 793,0 791,0 Gjennomsnittlig antall elever pr klasse 24,8 24,7 Antall brukere SFO 98,0 92,0 Antall undervisningstimer (uke) 1 068,0 979,5 Antall spes.ped elever 91,0 93,0 Antall assistenttimer til spes.ped 376,0 382,0 Antall pedagogtimer til spes.ped 207,0 198,5 Andel pedagogtimer i % av undervisningstimetall 19,4 % 20,3 % Antall elever språklige minoriteter ,0 32,0 Antall pedagogtimer til språklige minoriteter ,5 43,5 Andel pedagogtimer i % av til språklige minoriteter ,9 % 4,4 % Oppvekst Tallene for 2014 er pr. desember Antall brukere SFO redusert ytterligere fra 2014 Antall elever med vedtak om spesialundervisning økt fra 91 til 93 20,3 % av pedagogtimene benyttet til spesialundervisning Tjenesten har foreløpig et forventet merforbruk i størrelsesorden 1,0 millioner kroner. Merforbruket er knyttet til 10 akuttplasseringer foretatt i barnevernet i januar/februar. Merkostnadene i form av betaling for beredskapshjem beløpet seg til ca. kr ,- pr. barn pr. måned. Pr. utgangen av april er det 4 av de akuttplasserte barnas familier som har meldt flytting og dermed er betalingsansvaret overført til ny kommune. Situasjonen i barnevernet er sårbar og bemanningssituasjonen er bekymringsfull. Innsparingene i lønnskostnader som følge av ubesatte stillinger kan fort spises opp ved at oppfølgingen av tiltak blir mangelfull og tiltakskostnadene øker mer enn høyst nødvendig. 23

24 Forebyggende team er opprettet i tjenesten, men har foreløpig ikke fungert etter intensjonen ettersom medarbeiderne her har måttet bistå inn i barnevernet. Helsestasjon, eksterne helsetjenester og forebyggende team melder foreløpig om et budsjett i balanse for Rådmannen vurderer at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i tjenesten og avventer til 2. tertial med å gjøre eventuelle endringer i rammen til tjenesten. Pr arbeides det med en noe mer utfyllende rapport og analyse mht situasjonen i barnevernet enn den ordinære rapporteringen på måleindikatorer jf. Årsevalueringen Rapporten vil foreligge til Formannskapet og Kommunestyrets møter henholdsvis og Det har vært 10 akuttplasseringer i januar og 1 fristbrudd i mars. Arbeid og kvalifisering Pr. april er prognosen et budsjett i balanse. Utfordringen for tjenesten er først og fremst knyttet til utviklingen med økning i økonomisk sosialhjelp, samtidig som det er en økning i utgiftene til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Økonomisk sett er det bærekraftig i 2015 og 2016, men ettersom tilskuddsmidlene fra IMDI ( Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) reduseres utover i perioden vil de økonomiske utfordringene øke hvis ikke flere hjelpes over i vanlig lønnet arbeid. Psykisk helse og rus har et budsjett i balanse, men må omstille tjenesten slik at ressurser kan frigjøres til å være med å finansiere driften av nytt bofelleskap i Lille Åsgata. NAV Jan Feb Mar Apr Total utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Antall samlet mottakere av sosialhjelp Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 52,9 % 52,6 % 44,9 % 51,5 % Antall mottakere av sosialhjelp som har trygd 28 25,0 34,0 30,0 Andel mottakere av sosialhjelp som har trygd 32,9 % 32,9 % 34,7 % 30,9 % Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp ,4 % 9,2 % 6,1 % 6,2 % Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned) Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned) Antall mottagere av økonomisk sosialhjelp har variert fra 76 i februar til 98 i mars. Gjennomsnittlig utbetaling pr. mottager har variert fra kr ,- i april til kr ,- i mars. Andel mottagere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde varierer fra 44,9 % til 52,9 %. Om lag 1/3 av de som har mottatt økonomisk sosialhjelp har trygdeytelser i tillegg. Andel langtidsmottagere (>6 måneder) av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen år varierer fra 6,1 % til 9,4 % og utgjør 6-8 personer. 24

25 Økonomisk sosialhjelp - akkumulert Januar Februar Mars April Bud Pr. april er utbetalingene til økonomisk sosialhjelp 0,2 millioner kroner høyere enn for samme periode i I forhold til budsjett er det et overforbruk med 0,3 millioner kroner. Utviklingen viser at det er mange i Svelvik som i løpet av året er sosialhjelpsmottagere i kortere perioder. Økningen i utbetalinger kan i noen grad tilskrives stort mottak av flyktninger i 2014 og mange personer med restanser knyttet til husleie og energiutgifter Kvalifiseringsprogram og introduksjonsstønad Bud 2015 Januar Februar Mars April 868 Svelvik kommune har i liten grad benyttet ordningen med kvalifiseringsprogram og det har de siste årene vært få nyankomne flyktninger til Svelvik kommune. I 2014 ble det tatt i mot 16 flyktninger og disse vil etter hvert komme over på introduksjonsordningen og dette vil 25

26 redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp noe. Pr. april er forbruket til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet 0,3 millioner kroner under budsjett og veier opp for merforbruket på økonomisk sosialhjelp. Helse og omsorg Tjenesten melder om et budsjett i balanse. Det er gjennom 2014 og 2015 gjort betydelige fremskritt i forhold til økonomistyring og internkontroll og dette er hovedårsaken til at de økonomiske resultatene er forbedret. Hovedelementene i de økonomiske forbedringene er: Bedre styring av innleide vakter Salg av sykehjemsplasser Bedret ressursflyt mellom avdelingene Styring i forhold til budsjett og ikke aktivitet Forbedret detaljbudsjettering slik at avdelingsledere kjenner sine budsjetter bedre Helse og omsorg er sårbare i forhold til store variasjoner i antall brukere og pleiebehov for den enkelte bruker. I 2015 har brukere med omfattende bistandsbehov hatt tilbud ved Ullevål sykehus og dette har medført at kommunen i perioder har måttet stille med 1 til 1 bemanning på sykehuset. Pr. april har tjenesten en vekst i sine lønnskostnader i forhold til 2014 med 2,2 %, noe som indikerer en reell nedgang med 1 prosentpoeng når lønnsvekst fra 2014 til 2015 tas hensyn til. Hjemmetjenesten Februar Mars April Gj.snitt Antall vedtakstimer hjemmesykepleie Andel gjennomførte vedtakstimer hjemmesykepleie Antall snittbesøk pr mnd Antall vedtakstimer Praktisk bistand Andel gjennomførte vedtakstimer Praktisk bistand Antall brukere som mottar begge tjenester Antall brukere som mottar tjenesten Tryghetsalarm Gjennomsnittlig antall vedtakstimer pr. måned i 2015 er Av vedtatte timer er 1034 timer gjennomført. Dette indikerer en gjennomsnittlig andel gjennomføring på 61,7 %. Årsaken til at en stor andel vedtak ikke gjennomføres er at bruker er på sykehus, bruker ikke hjemme når hjemmesykepleien er der eller at bruker er hos lege etc. Kultur og byutvikling Tjenesten melder om et budsjett i balanse pr. april. Midlene som tjenesten har er knyttet opp til avtaler med eksterne, men er også aktivitetsstyrt slik at det er muligheter for å endre ressursbruk på relativt kort tid. Hovedutfordringen er knyttet til å oppnå planlagt aktivitet innen byggesaks- og plansaksbehandling slik at budsjetterte gebyrinntekter oppnås. Pr. april ser det ut til at inntektsnivået skal oppnås. Tjenesten leverte i 2014 et relativt stort overskudd og vil høyst sannsynlig levere et positivt resultat også i

27 Kultur og byutvikling 2014 apr.15 Plan og bygg Antall igangsettelsestillatelser Kultur Andel deltakere Barn & Unge i Kulturskolen Antall Barn & Unge på venteliste til Kulturskolen 0 5 Antall utlån av bøker og andre medier Antall Produksjoner Den Kulturelle Skolesekken Frivillighetssentralen Antall registrerte Frivillige (aktive) Antal deltakere på ulike aktiviteter i Frivilligsentralen ukentlig Antall frivillige timer Dataene er en kombinasjon av status pr. aktuelt tidspunkt og akkumulert for perioden. Antall igangsettingstillatelser i 2014 var 11, mens det hittil i år er gitt 23 igangsettingstilltaelser. Utlån av bøker for 2014 er for hele året, mens for april 2015 er det hittil i år. Antall produksjoner Den Kulturelle Skolesekken for 2014 er akkumulert for 2014, mens det for 2015 er akkumulert for perioden januar til april. Antall utførte frivillige timer er akkumulert for 2014 og akkumulert for perioden januar til april for Tekniske tjenester Prognose for året er et budsjett i balanse. Tjenesten har de seneste årene levert store overskudd grunnet: Utsettelse av nødvendig vedlikehold Ubesatte stillinger Økte inntekter kommunale utleieboliger Synkende energipriser 27

28 Sykefravær 25,0 % Langtidsfravær januar og februar 2014/ ,4 % 20,0 % 18,3 % 15,0 % 11,3 % 13,4 % 14,6 % 12,4 % 13,6 % 12,1 % 11,8 % 10,0 % 8,7 % 9,3 % 8,5 % 5,0 % 4,0 % 4,2 % 6,2 % 5,6 % 0,0 % 0,0 % 1,6 % Langtidsfravær 2014 Langtidsfravær 2015 I datagrunnlaget er det tatt med langtidsfraværet for januar og februar. Datagrunnlaget for korttidsfraværet må kontrolleres grunnet at det er oppdaget at det er mulig for medarbeidere å legge inn flere fravær på samme dag og dette dobler seg da i statistikken. Store utslag i fraværet fra 2014 til 2015 kan i noen sammenhenger skyldes at enkeltavdelinger har endret tjeneste og dermed blir sammenligning mellom årene noe unøyaktig. Langtidsfraværet i januar og februar 2015 er 11,8 %, mens det for samme periode i 2014 var på 12,1 %. Dette tilsvarer en nedgang med 2,7 %. Arbeid og kvalifisering har en nedgang i sykefraværet fra 2015 til 2014 med 52 % og går fra 18,3 % til 8,7 %. Nedgangen er i stor grad knyttet til nedgang i fraværet ved NAV. Tjenesten har relativt få ansatte og fravær for noen ansatte endrer prosenten i stor grad. Barnehagene har en relativt høy økning i langtidsfraværet (18 %) og er nå oppe i 13,4 %. Dette er en stor utfordring driftsmessig, økonomisk og kvalitetsmessig. Helse og omsorg har den klart største nedgangen og hvor langtidsfraværet er redusert fra 21,4 % til 14,6 %. Dette tilsvarer en nedgang med 32 %. Kultur og byutvikling har en reduksjon i langtidsfraværet med over 50 % og hadde i årets to første måneder et fravær på 4,0 %. Dette er en liten tjeneste med få medarbeidere hvor de prosentvise utslagene blir store når enkeltmedarbeidere endrer nærværsprosent. Oppvekst hadde i januar og februar 2015 et langtidsfravær på 0 %. Dette er også en tjeneste med få medarbeidere og i mars/april er fraværet betydelig høyere. Rådmannsfunksjonen har en økning fra 1,6 % i 2014 til 6,2 % i

29 Langtidsfraværet i skole har øket fra 8,5 % til 12,4 % og det er særlig ved barneskolene hvor økningen er sterkest. Dette er en økning på ca 45%. Tekniske tjenester har en økning fra 5,6 % til 13,6 % og økningen er i stor grad knyttet til renholdstjenesten. Et langtidsfravær for organisasjonen som helhet på 11,8 % er alt for høyt og innebærer at om lag 40 årsverk er borte hver eneste dag. Dette er en stor belastning for den enkelte medarbeider, et stort velferdstap for Svelviksamfunnet og en økonomisk utfordring for Svelvik kommune. Økonomisk koster sykefraværet mellom 6 og 7 millioner kroner når det er tatt hensyn til refusjonene som gis etter arbeidsgiverperioden. 29

30 Investeringsprosjekter 2015 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Avvik Avdrag startlån/etableringslån Egenkapitalinnskudd KLP Sum Det er innbetalt større avdrag fra låntakere enn det som er betalt i avdrag til Husbanken. Dette vil utjevne seg i løpet av året og budsjett er i henhold til forventet forbruk. Egenkapitalinnskudd til KLP betales i august/september. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Avvik BSA Lille Åsgata Sum Prosjekteringsfase og søknad er sendt til Husbanken om tilskuddsmidler. Forventet oppstart av byggearbeidene i 2. halvår Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Avvik Velferdsteknologiske hjelpemidler Sum Midlene er så langt ikke benyttet. Samarbeid med Helsesamarbeidet i Drammensregionen om ulike strategier for implementering av velferdsteknologiske hjelpemidler. Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Avvik EDB-felles Elevmaskiner Inventar og utstyr Lærebøker Sum Prosjekt EDB Felles har fått tilbakeført ubrukte investeringsmidler fra D-ikt for tidligere år. Vurdering av budsjettramme for året tas opp igjen i 2. tertial. Øvrige prosjekter er i rute og vil bli iverksatt i 2. halvår Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Avvik Opprustning Sentrum Egenfinansiering Spillemidler Fossekleiva - nytt tak Fossekleiva kultursenter - samarbei Sum Prosjektene og må sees i sammenheng. Tilskudd fra eksterne aktører allerede betalt inn. 30

31 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Avvik Parkklipper Vedlikeholdsrapport Snøscooter Gatelys oppgradering armaturer Påkostninger av bygninger Asfaltering Trafikksikkerhetsprogram Bil Eiendom Bryggefront Intern byggeledelse Trafikksikkerhetsprogram Strøapperat Lastebil Kommunal Veigrunn Rådhuset - drenering Digitalisering tegninger bygg Ny skolestruktur Nødstrømsaggr Sykehjem Ombygging Berger skole Nødstrømsaggr Tilfluktsrom Oppgradering Sandsilo Brenna Oppgradering SD Bergerbanen Forstøingsmur Salg av eiendom Sum Prosjekter hvor det er regnskapsført utgifter, men hvor det ikke er budsjett er prosjekter som skal overføres fra 2014 i tråd med vedtak foretatt i 2. tertial Budsjett legges inn i mai Prosjekt Salg av eiendom gjelder objekt som ble lagt ut for salg i 2014, men hvor inntekten kom i januar Tekniske tjenester har fortsatt en utfordring med kapasitet til å gjennomføre alle de vedtatte prosjektene. 31

32 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Avvik Flomberegning av dammer Oppgradering Nett Vann Husvannmålere til alle Oppgradering Nett Avløp Vurdering avhending av dammer Pumpestasjoner Hovedvannledning Bokerøyveien Tilknytting avløp Storgata Bokerøya PLS Oppgradering nett - Nordre Brennaga Oppgradering nett - Nyveien /Fjordg Oppgradering Eikdammen Værstasjon Bokerøya Sonevannmålere Bil Avløp Sum Prosjekter iverksatt uten budsjettdekning skal det overføres midler fra

33 Lønnskostnader Lønnskostnader 2014/ Januar Februar Mars April Pr. april er de samlede lønnskostnadene, eksklusive sosiale utgifter, 2,25 millioner kroner høyere enn i samme periode i Økningen tilsvarer 3,4 % og er i tråd med lønnsstigningen fra 2014 til 2015 og viser at kommunen samlet sett har klart å stabilisere lønnsutgiftene på et permanent lavere nivå enn tidligere år. Skoletjenesten har fra 2014 til 2015 en nullvekst i lønnsutgiftene og dette innebærer i realiteten at reduksjonen i lønnskostnader tilsvarer effekten av lønnsoppgjøret. Helse og omsorg har en vekst i lønnsutgiftene for perioden januar til april med 2,2 % sammenlignet med samme periode i Dette betyr i realiteten at lønnsutgiftene er redusert med 1,1 %. Samtidig betyr dette at tjenester som i 2014 holdt stillinger ledige og reduserte bruken av vikarer maksimalt har hatt en mer normal driftssituasjon i årets 4 første måneder. 33

34 1000 kr. Pensjonskostnader Akkumulerte pensjonskostnader Januar Februar Mars April Utviklingen i pensjonskostnader er en av de store utfordringene for Svelvik kommune og kommunesektoren samlet sett. Pr. april 2015 er det regnskapsført 0,4 millioner kroner mer enn ved samme periode i Dette tilsvarer en økning med 7,2 %. Årsaken til den sterke økningen i pensjonskostnadene har vært økning i reguleringspremie for pensjon, avkortning av amortiseringstid for premieavviket og gode lønnsoppgjør i kommunesektoren de senere årene. For 2015 har KLP varslet at pensjonskostnadene kan bli noe lavere enn forutsatt i budsjettet. Årsakene til dette er: Lavere lønnsvekst i 2014 enn det som ble lagt til grunn i budsjett Høyere avkastning på pensjonsmidlene i 2014 enn forutsetningene i budsjett for Høyere avsetninger til premiefond. Rådmannen vil frem mot 2. tertial vurdere hvor mye lavere pensjonskostnadene vil bli enn forutsatt i budsjettet og eventuelt foreta en budsjettjustering da. 34

35 Finansforvaltning Långiver Svelvik og Strømm ungd Kommunalbanken KLP Husbanken Lån Husbanken Startlån Sum Lån: Herav Fast rente Herav Flytende rente Sum Lån: Andel Fast rente 54,9 % 62,3 % 62,1 % 35

36 Skatteinngang Skatteinngang akkumulert pr. april akkum akkum bud. Skatteinngangen pr. april for Svelvik kommune ligger noe foran budsjett og veksten i forhold til 2014 er på 5 %. I statsbudsjettet for 2015 er veksten i skatteinngangen stipulert til 5,6 % i forhold til regnskap 2014 og det betyr at Svelvik kommune ligger noe under dette anslaget. I landet som helhet har skatteveksten i perioden januar til april vært på 3,3 % og dette betyr en skattesvikt på 1,9 prosentpoeng i forhold til statsbudsjettet. For Svelvik kommune vil den manglende skatteinngangen i landet som helhet bety at kompensasjonen i form av inntektsutjevningsordningen vil reduseres betraktelig. Pr. mars har Svelvik kommune en skattevekst på 2,2 % etter inntektsutjevning, mens anslaget i statsbudsjettet var på 5,6 %. I forhold til statsbudsjettets forutsetninger betyr dette at Svelvik kommune ligger 1,1 millioner kroner etter budsjett pr. mars. En tilsvarende utvikling resten av året innebærer en inntektssvikt på 3,2 millioner kroner på årsbasis. 36

37 Likviditetsutvikling Likviditetsutvikling Svelvik kommune har fortsatt en stram likviditet og må til tider trekke på kredittfasilitet som kommunen har med DnB. Innvilget kassekreditt er på inntil 30 millioner kroner. I årets 4 første måneder har det vært 86 bankdager og hovedtrekkene har vært: Gjennomsnittlig saldo kr ,-. Dette er i hovedsak på samme nivå som i samme periode i Kredittfasilitet har vært benyttet i 46 dager med et gjennomsnittlig trekk på 11,8 millioner kroner. Likviditeten vil fortsette å være stram i flere år fremover, men positive driftsresultater over flere år vil innebære at den akutte likviditetskrisen letter litt år for år. Hovedutfordringen i forhold til likviditeten utover i 2015 er at rammetilskuddet utbetales i 10 like deler og hvor juli og desember er uten rammetilskudd og at reguleringspremie for pensjon betales i september måned med ca. 15 millioner kroner. Svelvik kommune har ikke plassert midler i andre instrumenter enn bankinnskudd. 37

38 38

39 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Tabellen viser målene vedtatt i kommuneplanens handlingsdel og budsjett for Trafikklys-metoden benyttes for rapportering på årsprognose; = vil ferdigstilles i løpet av året = er delvis gjennomført eller fortsatt under arbeid ved årets slutt = vil ikke ferdigstilles i løpet av året PLANSTRATEGI Nr. Planoppgave Ansvar Status Kommuneplan 3 Kommuneplanens arealdel (delvis revidering i 2015, evt ytterligere rullering vurderes i fbm kommunal planstrategi) Kultur og byutvikling Under arbeid Formannskapet får forslag til kommuneplanens arealdelen til behandling 1. juni. Saken legges ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn. Høringsperiode 3. juni 5. august. 4 Kommuneplanens handlingsdel med årsbudsjett Årlig rullering. Tema- og kommunedelplaner 5 Omsorgsplan (inkl Rusmiddelpolitisk handlingsplan) (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. 8 Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. 9 Boligsosial handlingsplan (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. 10 Kultur- og utviklingsstrategi (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. Reguleringsplaner Kommunens planer 14 Ny reguleringsplan Syversvollen Formål: Nærsenter, kombinert bolig/næring 15 Endring av reguleringsplan Tømmerås - Trostemyra (Brenna) B5. Formål: Bolig, ny adkomst Rådmann Helse og omsorg Kultur og byutvikling Arbeid og kvalifisering Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling gangs behandling i kommunestyret 7. sept. Ikke påbegynt, starter med rammesaken til høsten Forberedelser til Omsorgsplan er påbegynt Revidering av plan er ikke påbegynt, starter høsten Det jobbes etter handlingsprogrammet fra gjeldende plan (jf KHD ) Revidering av plan er ikke påbegynt, starter høsten Det jobbes etter handlingsprogrammet fra gjeldende plan (jf KHD ) Under arbeid Det er til nå gjennomført fem møter i kulturavdelingen med den hensikt å avklare kultur sin rolle i fremtiden. Frivilligsentralen sin rolle inngår som en del av strategien. Ikke påbegynt Syvertsvollen er konsekvensutredet etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel jf. komunestyrevedtak 7/14). Under arbeid Regulert til boligformål. Eksisterende reguleringsplan for atkomst er under ny vurdering.

40 16 Endring av reguleringsplan Tømmeråsen Vest Formål: Fornyelse av gammel reguleringsplan. Bolig/boligsosiale prosjekt 17 Ny reguleringsplan Isdamveien Formål: Regulere fra industri til boligformål 18 Endring av reguleringsplan for Berger, Fossekleiva ref. bestemmelser for bruk til bolig/næring. Formål: Tydeligere bestemmelser for kombinert formål næring/bolig. 19 Hovet (på grensa til Sande) Formål bolig. Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Målgruppe er unge i etableringsfasen. Varsel om oppstart av endring av reguleringsplan mars Flere er interesserte i utvikling av området til boliger. Ikke påbegynt Utsatt til 2016 jf. sak 64/14 Under arbeid Kommunen skal ikke regulere selv. Blir lagt for salg med krav om reguleringsplan. Ikke påbegynt. Det skal gjøres en ny vurdering i samråd med Sameiet i Fossekleiva om det er behov for en tydeliggjøring av bestemmelsene for kombinert formål bolig/næring. Arbeidet starter høsten Ikke påbegynt. Planarbeid skal skje i samarbeid med Sande kommune. Er utsatt til 2018 (jf kommuneplanens handlingsdel ) Jf. vedtak k.st 64/14 Jf. oppfølging av pkt.1 i Boligsosial handl.- plan Endring av reguleringsplan for tidligere Ebbestad skole Formål: boliger for unge/førstegangsetablerere. Åsgaten (tidl. Svelvik Barnehage) Detaljert reguleringsplan for boligformål - Omsorgsboliger. Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Ikke påbegynt. Formål avklares i rullering av kommuneplanens arealdel. Prosjektet må defineres i henhold til vedtak i kommunestyret (boliger for unge). Konsulentbistand må lyses ut i henhold til regler for offentlig anskaffelse. Det kan være et alternativ med innbudt arkitektkonkurranse. Under arbeid Oppstartmøte reguleringsplanarbeid sept Planforslaget er varslet og fristen er ute. En del naboprotester. Orienteringsmøte for naboer avholdes. Forberedelse til 1. gangs behandling. Jf. oppfølging av pkt under samf.- mål Grunnane tomtedelingsplan Formål næring. Kultur og byutvikling Under arbeid Forhandling med interessenter pågår. Taksering for igangsetting salg av del av området er foretatt Det er forhandlet frem salg om 2 tomter på til sammen 6 daa. Det er utarbeidet en fremdrift- og aktivitetsplan. Hovedmål med salg er å få midler til å dekke prosjekteringskostnadene for hele området. 40

41 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Her gis status for tiltakene fra Kommuneplanens handlingsdel som gjelder Tiltak fra 2014 som ikke er gjennomført eller som skal videreføres er også tatt med (merket 2014 i første kolonne) Vekst og utvikling Samfunnsmål: Økt og balansert 1 befolkningsvekst 1.1 Tilrettelegge for økt boligbygging Ansvar Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt Kultur og byutvikling Status Formannskapet får forslag til kommuneplanens arealden til behandling 1. juni. Saken legges ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn. Høringsperiode 3. juni 5. august Det er utarbeidet et konsept med sikte på realisering av Svelvik Brygge 1.2 Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i boligutviklingen Kommunens rolle i fht boligutvikling er avklart Strateginotat framlegges Videreføre dialog med utbyggere/investorer Sikre en variert boligmasse og 1.3 sirkulasjon i boligmassen Det er utarbeidet en analyse over boligtyper i kommunens ulike tettsteder for å få en variert boligmasse samt sikre sirkulasjon Boligsosial profil er sikret i alle utbyggingsprosjekter gjennom gode interne rutiner og bestemmelser i Kommuneplanens arealdel Legge til rette for å få flere unge og 1.4 barnefamilier til kommunen Det er avklart hvordan kommunen kan bidra for å markedsføre boligprosjekt for unge Rådmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling gangs behandling i kommunestyret 9/9 Svelvik kommune er i dialog med Sameiet for Svelvik Papirfabrikk for å vurdere grunnlag for å igangsette et prosjekt med sikte på å utarbeide et helhetlig konsept for området. Kommuneplanens arealdel og kapittel Spille på lag avklarer kommunens rolle i forhold til boligutvikling. Det utarbeides av den grunn ikke eget strateginotat. Dialog med utbyggere/investorer er en kontinuerlig prosess. Kommunens rolle og virkemidler synliggjøres i kommuneplanens arealdel i kap. Spille på lag. Det er utarbeidet en rutine for å sikre en god og effektiv prosess internt i organisasjonen ved planarbeid. Ikke påbegynt Utsatt til 2016 jf. sak 64/14 Husbanken kontaktes for bistand. Boligsosial profil er sikret gjennom forslag til kommuneplanens arealdel planbeskrivelse og bestemmelser. Rutine for boligsosiale prosjekter er under utarbeidelse av tjenesten arbeid og kvalifisering. Ses i sammenheng med arbeidet med kommunens informasjon - og kommunikasjonsstrategi. Husbanken kontaktes for veiledning.

42 Det er ønskelig å se på nye måter å gjøre dette på i tett samarbeid mellom plan- og kulturavdelingen. 2 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og Ansvar Status besøksmål 2.1 Tilrettelegge gode transportløsninger for pendlere Det er gjennomført en Rådmannen Ikke påbegynt, oppstart til høsten. pendlerundersøkelse for å kartlegge markedspotensial for ekspressbuss til Oslo Fortsette samarbeidet om Fv 319 Rådmannen Planarbeidet er beregnet å skulle være Prioritere Svelvik sentrum som 2.2 levende møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder + bruke kulturarven som ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter knyttet til sentrum Det er utarbeidet en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og frivillige aktiviteter i området Kinogården/SBV/Storgata 55 Kultur og byutvikling ferdig våren Det er utarbeidet en prosjektplan. Det er gjennomført samtaler med alle tjenesteledere med ansvar for offentlige publikumsrettede tjenester for å kartlegge behov for areal samt se på mulig sambruk. Det er avsatt tid for befaring med Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Jensen Eiendom AS som eier av Storgaten 55 har gitt innspill på mulige områder for makeskifte. Det skal gjennomføres taksering våren 2015 før kommunestyret får saken til endelig avgjørelse. Det jobbes med å få oversikt over tilstand på sjøfronten Det er lagt planer for hvordan Kirkeparken skal utvikles, inkl. forstudie inv-/driftskostnader Det er lagt planer for hvordan Snekkerbekken kan utvikles, inkl Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling 42 Sak fremmes for politisk behandling Under arbeid LINK landskap ble invitert av bytorggruppa til å bidra med forslag til utvikling av byens sentrale møteplass, Kirkeparken. Bytorggruppa er en gruppe som har utspring i næringsrådets strategi med byutvikling i fokus. Svelvik kommune samarbeider tett med gruppen. 22. januar ble det arrangert et åpent møte med tema; Utvikling av sentrum hva videre? På møtet ble forslag til videre utvikling presentert. I overkant av 50 innbyggere deltok på møtet og tilbakemeldingene var positive. Bytorggruppa vil stå for videre framdrift. Snekkerbekken var et av flere tema på møte 22/1; Utvikling av sentrum hva

43 forstudie inv./driftskostnader videre? Det er lagt planer for hvordan branngatene i sentrum skal utvikles, inkl. forstudie inv./driftskostnader Mulighetene for gjestebrygger i sentrum er kartlagt Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til kystledhytte Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Tilbakemeldingen fra innbyggerne på mulig utvikling av Snekkerbekken var positiv. Forstudie inkl. investering/driftskostnader gjenstår. Svelvik kommune samarbeider med foreningen Svelvik Bys Vel (SBV) og firmaet Lettere Helse om en dugnad i deler av bekken i mai. Svelvik kommune samarbeider også med Lettere Helse om arrangementet PULS 27/6 hvor deler av bekken skal tas i bruk som turløype. Branngatene var også et av flere tema på møtet 22/1; Utvikling av sentrum hva videre? Tilbakemeldingen fra innbyggerne på mulig utvikling av branngatene var positiv. Forstudie inkl. investering/driftskostnader gjenstår. Gjestebrygger var også et av temaene på møtet 22/1; Utvikling av sentrum hva videre? Kartlegging gjenstår. Kystledhytta vil offisielt åpnes høsten Arkitekt er engasjert av Oslofjorden friluftsråd (OF) og tegninger er klare. Det er gitt rammetillatelse til prosjektet. Det ble hold åpent møte om Kystledhytta 24/3. OF informerte om ordningen med Kystledhytte og arkitekt presenterte tegninger. Øvre Svelvik Vel ønsker å se på muligheten for samarbeid med OF om en driftsavtale. Svelvik museumsforening og andre enkeltpersoner har meldt sin interesse og følger prosjektet Det er utarbeidet en helhetlig strategi for utvikling av kaifronten i sentrum inkl. forstudie inv./driftskostnader Kultur og byutvikling 43 Medlemmer i Svelvik museumsforening har intervjuet innbygger med kjennskap til byggets historie. Historien kommer med i Årboka for Svelvik Ikke påbegynt. Arbeider starter høsten Det er utredet behov for formålsbygg. Rådmannen Ses i sammenheng med og pkt.7 Boligsosial handlingsplan. Er omtalt samlet under tabellen for Vekst og utvikling 2.3 Styrke fellesskapet og vi-følelsen i Svelvik Videreføre utgivelse av Årbok for Svelvik i samarbeid med historielag og museumsforeninger Kultur og byutvikling Årets utgave skal være ferdig trykket 15/11. Arbeidsgruppe bestående av Svelvik museumsforening, Berger museumsforening, Nesbygda historielag, Den Gode Hensigt maritim gruppe og Svelvik kommune gjennomfører faste møter.

44 2.3.2 Videreutvikle samarbeidet med foreninger/lag om gjennomføring av historiske vandringer - Månedens post Videreføre markering og felles 17.mai-tog i sentrum Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling 16/4 ble det arrangert åpent møte for innsamling av historier og fotografering av gamle bilder. Vestfoldmuseene var også til stede og informerte om prosjektet En smak av Berger en smak av Europa som handler om innsamling av mattradisjoner og gamle oppskrifter på Berger. Det er planlagt 6 turer i Det legges opp til fellestur med kjentmann og arrangement i forbindelse med hver månedens post. Første vandring ble gjennomført 1. april og turen gikk til Dramstadbukta. Thor Arne Berg og Jørgen H. Marthinsen var med som kjentmenn og fortalte om stedets historie. Andre vandring går til Mellomdammen med mulig utvidelse av turen til nordenden av Røysjø. Det blir arrangert fellestur mandag 4/5 med Vidar Olsen og Thor Arne Berg som turledere. Berger og Svelvik O-lag er viktige samarbeidspartnere og bistår med kart og merking av løyper. Under arbeid Det er avholdt flere møter med FAU på skolene, korps/kor og Vegard Sveiven som blir årets konferansier Sette fokus på og videreutvikle positive tiltak som styrker fellesskap og vifølelse 2.4 Fremme gode bomiljøer i ny bebyggelse og ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder Kartlegge nærmiljøaktiviteter på Berger og Ebbestad Statuttene for byggeskikkprisen er revidert. Skole og barnehage Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling 44 Det er besluttet at arrangementet flyttes tilbake til kirketrappen etter ønske fra innbyggere og foreningsliv bl.a. i forbindelse med møtet om utvikling av sentrum. Det er planlagt fellesmøte med rektorer og styrere 21.mai for identifisering av tiltak. Ikke begynt. Gjennomføres i forbindelse med arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Avdeling for plan og byggesak opplever stor pågang i forhold til private reguleringsplaner. I tilegg har kommunen egne planer som skal prioriteres. Det er viktig at vi holder en god flyt og dette arbeidet prioriteres i perioden. Det er av denne grunn usikkert hvilken framdrift som er mulig mht evidering av byggeskikkprisen. 2.5 Synliggjøre, bevare og videreutvikle Fossekleiva og Bergers kulturmiljø Videre ekstern finansiering er sikret Rådmannen Se samlet tekst i fht Fossekleiva under Byggeprosjektene i Fossekleiva er videreført i perioden (avhengig av ekstern finansiering) Tekniske tjenester Berger museum er offisielt åpnet Kultur og byutvikling tabellen for Vekst og utvikling Se samlet tekst i fht Fossekleiva under tabellen for Vekst og utvikling Under arbeid Berger museum åpner 20/6. Fylkesordfører

45 i Vestfold og ordførere i Svelvik og Sande kommuner åpner museet. Det blir musikk, kunstnerisk innslag og servering Fossekleiva kultursenter holder åpent fra mai nov: 24/5-18/8 Nasjonalmuseets vandreutstilling Under 40 4/9-2/11 Nasjonalmuseets vandreutstilling Dysthe design Kultur og byutvikling I tilegg til den permanente utstillingen blir det utstilling ved avgangselever fra Høgskolen i Oslo (tekstildesign) og en installasjon utarbeidet av studenter ved scenografi fra Høyskolen i Østfold, og museologi fra Universitetet i Oslo. Daglig leder er ansatt i 50 % stilling fra Daglig leder samarbeider med prosjektansvarlig fra Vestfoldmuseene for planlegging av årets sesong. I tilegg er det ansatt to sommerverter. Det er inngått avtale med For smakens skyld om drift av Kafe Jebsen for 2015 og Fossekleiva kultursenter åpner Da vises utstillingen Under 40 ung norsk arkitektur fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Utstillingsåpning 24. mai av Per Odd Bakke fra Nasjonalmuseet. Detaljert program for hovedsesongen er under utarbeidelse. Det planlegges blant annet lørdagsjazz annenhver lørdag og familiedager annenhver søndag. Fullstendig program Fram til 20.juni holder Fossekleiva kultursenter åpent lørdager og søndager fra kl.12 17, i tillegg åpnes det for grupper på ukedagene. Tilbud om omvisning er gitt flere skoleklasser i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Billedkunstner Berit Myrvold er omviser. Berger museum åpner 20. juni og fra dette tidspunkt er både kultursenteret og museum åpent hver dag unntatt mandager fra frem til 16. august. Etter hovedsesong planlegges det helgeåpent frem til slutten av november. I denne perioden vil kultursenteret gjennomføre noen arrangementer i Kunst rett vest perioden. I tilegg vises utstillingen Dysthe design fra Nasjonalmuseet Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på Berger er stoppet Kultur og byutvikling 45 Under arbeid Sikring er utført av eier etter pålegg fra

46 2.5.6 Digital informasjon om kulturmiljøet på Berger er tilgjengelig Fornminner (gravrøyser, gravkammere) er sikret, i samarbeid med Sande kommune 2.6 Ha fokus på positiv omdømmebygging Gjennomføre 10 tiltak som synliggjør, bevisstgjør og videreutvikler Svelviks kvaliteter, og for å framsnakke Svelvik Det er etablert informasjonssentral for besøkende til Svelvik i forbindelse med SOA Det er utarbeidet felles brosjyre om de kommunale barnehagene, på flere språk Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Arbeid og kvalifisering Barnehage kommunen. Er påbegynt. Historier er lagt inn i internettbasen Digitaltfortalt.no, og er tilgjengelig via QRkoder. Vil videreutvikles. Stilling for kulturminnevern er vakant. Kontakt er etablert med avdeling Kulturarv i Vestfold fylkeskommune for bistand. Under arbeid Sentrumskalender I samarbeid med Svelvik Bys Vel og Svelvikportalen er det utarbeidet en sentrumskalender som viser en samlet oversikt over aktiviteter og opplevelser i sentrum i perioden mai september. Sentrumskalenderen blir fulldistribuert til alle innbyggere og hyttegjester gjennom Svelviksposten 13/5. I tilegg blir det trykket plakater. Vi har fortalt om Gjestebud på Nasjonal Kommuneplankonferanse i Narvik, på innovasjonssamling i regi av Telemarksforskning, skrevet artikkel til fagbladet PLAN (nr.1/2015) og Svelvik og Gjestebud vil inngå som eksempel i KMD s veileder for hvordan lokaldemokratiet kan utvikles i norske kommuner. Visuell profil til bruk for alle som profilerer Svelvik utenfor kommunen vil bli tilgjengelig i løpet av året. Dette er en videreføring av arbeidet BIstudentene gjorde i 2014, og vil bidra til en sterkere felles profilering av Svelvik. Under arbeid. Vi vil samle nyttig info om Svelvik på SOA slik at besøkende kan få kunnskap om hva som er verdt å se i Svelvik. Vi lager også et eget Svelvik vindu, slik at forbipasserende kan se hva byen kan by på Innholdsmessig er kvalitetsbrosjyren ferdig utarbeidet. Det jobbes nå med layout, oversettelse til engelsk og polsk, og trykking. Arbeidet vil bli ferdigstilt før sommeren. 46

47 Samfunnsmål: Svelvik skal være 3 attraktivt for næringsvirksomhet Styrke kommunens rolle som pådriver 3.1 og tilrettelegger i næringsutviklingen Videreføre samarbeid i: D5 (Drammensregionens femkommune-samarbeid) Vestregionen Osloregionen Buskerudbyen DNF (Drammen næringslivsforening) Næringssamarbeidet i Vestfold Fortsette samarbeidet med Svelvik Næringsråd Fortsette samarbeidet med Handelsstandsforeningen Grunnane næringsområde er tilgjengelig for næringsaktører som ønsker å kjøpe næringsareal Ansvar Rådmannen Rådmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Rådmannen Status Kontinuerlig arbeid. Se for øvrig under innsatsområdet for regional utvikling Svelvik kommune har fast observatørrolle i styremøter og samarbeider gjennom konkrete prosjekter som skiltgruppas utsmykking av rundkjøringa, opplysing av høyspentmaster m.v. Tjenesten er tilgjengelig for Handelstandsforeningen ved behov. Se for øvrig pkt Arbeid og kvalifisering v/ SOA er medlem av Handelstandsforeningen og vil delta på fellesarrangementer. Det er forhandlet frem salg om 2 tomter på til sammen 6 daa. Det er utarbeidet en fremdrift- og aktivitetsplan. Hovedmål med salg er å få midler til å dekke prosjekteringskostnadene for hele området. Sak fremmes for OO i mai, og målet vil realiseres i løpet av Fossekleiva Prosjektet Fossekleiva består av Fossekleiva kultursenter (Sande og Svelvik kommuner) og Berger Museum (Vestfoldmuseene), og er et samarbeidsprosjekt både med hensyn til drift og investeringer mellom aktørene. Prosjektet omhandler byggtekniske løsninger og utbededringer for både kultursenteret og museet. Prosjektet er delt i 2 faser; der fase 1 ferdigstilles sommeren Fase 2 igangsettes når det er finansiert. I begge faser er hovedfinansieringen eksterne kilder. Fase 1 Hoveddel av bygningsmessige tilpasninger Nytt elektrisk anlegg for museet, oppdaterting i kultursenter Ventilasjon i museum, heis og trapp fra kafe til museum Fase 2 HC-adkomst ved kafe Nytt teknisk rom Energibrønner Varme og ventilasjon Kostnad: 6 mill. Finansiert. Kostnad: 6 mill Finansiering er ikke avklart. 47

48 Prosjektet har møtt noen uforutsette utfordringer knyttet til bl.a. råte i taket som medførte ekstra kostnader. Prosjektet har ikke avsatt buffer til uforutsette hendelser. Dette har ført til at både Sande og Svelvik kommuner har økt sin andel av finansiering med kr ,- Kommunale bygg og eiendommer Følgende tiltak kan ses sammenheng: Samfunnsmål ; Det er utredet behov for formålsbygg Samfunnsmål ; Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Pkt.7 knyttet til Boligsosial handlingsplan; Kommunale boliger Fremme sak om avhending, evt. nye boliger som del av sak om Kommunale bygg og eiendommer Intensjonen om å presentere en samlet oversikt og strategi bør vurderes mht hensiktsmessighet, da arbeidet med å arealeffektivisere og å vurdere kommunale behov er et kontinuerlig arbeid hvor det stadig/til enhver tid vil være aktuelt å vurdere kommunens arealbruk i fht tjenestene som tilbys. Det foreslås derfor å gi en samlet årlig oversikt over status i årsevalueringen. Refleksjon i fht satsningsområdet Vekst og utvikling: Dette knytter seg til usikkerheten omkring kapasiteten til å ferdigstille enkelte prosjekter i 2015, og i hvilken grad enkelte prosjekter må videreføres til Noen av tiltakene avhenger også av andre aktører enn kommunen, det betyr at det er vanskelig å forutsi framdriften. Svelvik kommune har store ambisjoner knyttet til sin rolle som samfunnsutvikler, og prosjektene er mange. Det nedlegges mye arbeid uten at de store resultatene nødvendigvis synes ennå, det krever litt tålmodighet fra Svelviksamfunnet. Det er fordi mye av arbeidet handler om å legge grunnlag for at prosjekter skal kunne realiseres og bli gode, samt å rigge organisasjonen for denne type arbeid, samtidig som driften skal opprettholdes. I tillegg er engasjementet og iveren etter å skape aktivitet og resultater hos innbyggere i Svelvik stort. Alt dette til sammen krever at kommunen er aktiv og prioriterer samfunnsutviklingen, samtidig som driften skal opprettholdes og organisasjonen skal rigges for å yte god service. 48

49 Klima og miljø Samfunnsmål: Redusere behovet 4 for bilkjøring 4.1 Tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport Informasjonstiltak for å øke kollektivbruken Det er igangsatt prøveordning med nattbuss 4.1 Mulige virkemidler for nattbuss er 2014 kartlagt 4.2 Tilrettelegge for å bygge gang- og sykkelveier Tiltak inngår i trafikksikkerhetsplanen. Ansvar Rådmannen Rådmannen Rådmannen Ikke påbegynt Ikke påbegynt Ikke påbegynt Status Det er utarbeidet strategier som intensiverer arbeidet med bygging av gang- og sykkelveier Tekniske tjenester Gjennomført. Strategi er utarbeidet og behandlet politisk. Samfunnsmål: Bygge mer klima 5 og miljøvennlig Redusere bruken av energi og 5.1 tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder Utrede mulig utnyttelse av Svelvikstrømmen som fornybar energikilde (Tidevannskraftprosjektet) Ansvar Rådmannen Status Under arbeid. Forprosjekt er i ferd med å bli etablert i et samarbeid med Papirbredden Innovasjon. Det er søkt og søkes om midler til forprosjekt og hovedprosjekt. Samfunnsmål: Forvalte spesielt 6 verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte 6.1 Sikre kulturlandskapet og verne sårbar natur Ansvar, roller og oppgaver i krise-, samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet er gjennomgått og implementert Ansvar Tekniske tjenester Status Under arbeid. Arbeidsgruppe er etablert for rullering av kommunens ROS-analyse Kriseplanen er rullert Rådmannen Kriseplanen skal rulleres pr. tertial. Første gang 2. Tertial Sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er utarbeidet oversikt over Kultur og Oppstart høsten byutvikling rekreasjonsområder og allmenninger i Svelvik. Prioriterte rekreasjonsområder innarbeides i Kommunedelplan for kulturhus, m.v. Refleksjon i fht satsningsområdet Klima og miljø: Klima og energitiltak er fortsatt ikke et høyt prioritert innsatsområde i fht de andre satsningsområdene i kommuneplanen, men det gjøres viktige tiltak. Samfunnssikkerhet og beredskap er prioritert. 49

50 Levekår Samfunnsmål: Flere Svelvikinger 7 har god helse lenger Legge til rette for fysisk aktivitet og 7.1 helsefremmende tiltak Det er skaffet oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Ansvar Oppvekst Status Deltar i prosjekt om oversiktsdokument for kommunen i regi av Fylkeskommunen. Prosjektet er planlagt avsluttet juni 2015, med mulighet for forlengelse av prosjektperioden Det er opprettet frisklivssentral Oppvekst Under arbeid Søker om midler hos FM som skal brukes til opprettelse av Frisklivssentral Skolenes uteområder er tilrettelagt slik at de fremmer god fysisk aktivitet i ulike årstider Skole Skolene har arbeidet med ønsker for eget utemiljø. Disse er lagt til grunn for arbeidet med skolenes uteområder. Skisser og ideer for uteområdene vil utarbeides i løpet av mai. Endelig plan vil foreligge etter at brukerne av området har uttalt seg Deltagelse i forskningsprosjekt for å fremme inntak av grønnsaker blant barnehagebarn Barnehage Opparbeiding av uteområde vil starte i 2015 og utvikles videre etappevis i fht til økonomi. Barnehagene har fått bekreftet deltakelse i BRA- prosjektet, som omhandler barns inntak av grønnsaker Det er utarbeidet egen informasjonsbrosjyre for barnehagene. Bevegelsesglede, lek og smaksopplevelse. Denne skal trykkes opp for utdeling til foresatte og ansatte ved oppstart av nytt barnehageår. Det ble avviklet felles personalmøte/foreldremøte for alle barnehager hvor dette er tema. Her ble det benyttet både eksterne foredragsholdere og egne krefter. Begge tiltakene er knyttet opp mot kompetansemiljøer ved universitet og høgskole. Samfunnsmål: Innbyggerne trives 8 i Svelvik Legge til rette for boformer og 8.1 områder som fremmer sosial kontakt og tilhørighet Det er avklart hvordan boligsosialt arbeid skal brukes som aktivt virkemiddel Ansvar Arbeid og kvalifisering 50 Status Vil inngå i Boligsosial handlingsplan, som utarbeides i løpet av året. 8.2 Styrke sosial nettverksbygging og inkludering Videreutvikle barsel- og foreldregrupper Oppvekst Helsestasjonen startet i mars åpent baby

51 for nyfødte Videreutvikle gruppetilbud for småbarnsforeldre Det er etablert aktive og felles rutiner for arbeid med et trygt og inkluderende skolemiljø i Svelvikskolen Oppvekst Skole og småbarnstreff på helsestasjonen hver annen fredag. Dette som et forebyggende tiltak mht nettverksbygging og kompetanseheving. Også som et tiltak for barn og foreldre som ikke har fått barnehageplass. Vi har til nå hatt fire treff hvor det har kommet fra tre til fem barn med foreldre. Usikker framdrift grunnet kapasitet. Programmet Mitt valg fra Lions skal utprøves ved barneskolene Dette er et program for utvikling av skolemiljøet og sosial og emosjonell kompetanse hos elevene Svelvikskolen har besluttet å innføre PALS som felles program for et godt læringsmiljø. PALS står for positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling og utvikler og bygger et godt læringsmiljø for alle skolens elever, ansatte, ledelse og foreldre gjennom positiv handling og deltakelse. Modellen er utviklet ved universitetet i Oregon og videreutviklet og tilpasset norske forhold av Atferdssenteret knyttet til Universitetet i Oslo. PALS kan vise til gode forskningsmessige effekter Det er igangsatt stimuleringstiltak for å få familier til å søke barnehageplass alle barn i barnehage Det er etablert brukerutvalg / pårørendemøter Det er etablert møteplasser, som er åpne for alle, men spesielt rettet mot utsatte grupper Ordningen med Opplevelseskort til barn og unge er videreført. Barnehage Helse og omsorg Arbeid og kvalifisering Arbeid og kvalifisering Revidere rutiner for mottak av flyktninger Arbeid og kvalifisering Legge til rette for bredde i organiserte 8.3 og uorganiserte aktivitetstilbud Det er søkt eksterne midler med mål om å utlyse Frivillighetsmidler 2015 Kultur- og byutvikling Det ble i forkant av hovedopptak sendt ut brev til alle foresatte med barnehageplass i andre kommuner. Målet var å redusere refusjoner til andre kommuner. Kun ett av disse barna søkte plass i Svelvik. Gjennomført. Faste avtaler 3 ganger pr år Under arbeid Etablert en arena i Åsgaten 8 som er et lavterskel aktivitetstilbud for brukere av NAV, VO, psykisk helse/rus og bolig og aktivitet Pr. i dag er 14 av 30 kort delt ut til barnefamilier Under arbeid Ferdigstilles høsten 2015 Under arbeid Frivillighetsmidler er avsatt i budsjett 2015 og sak legges frem for OO i mai. I overkant av 19 søkte frivillighetsmidler. I tilegg vil tjenesten søke midler eksternt for å kunne øke tilskuddet til frivillige. 51

52 Samfunnsmål: Flere bidrar til et 9 enda bedre lokalsamfunn (frivillighet) Stimulere frivillige til aktivt å bidra til 9.1 positive tiltak i lokalmiljøet Det er avklart hvordan de som henvender seg til kommunen med ønske om å bidra frivillig kan få mulighet til å bidra positivt i nærmiljøet Frivillig Børs er videreført som et årlig arrangement Valgfagprogrammet Innsats for andre er videreutviklet, i samarbeid med Svelvik ungdomsskole Ansvar Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Status Under arbeid Frivilligsentralen har gode rutiner for ivaretakelse av frivillige medarbeidere. Det jobbes kontinuerlig med forankring og felles forståelse av hva frivillig innsats innebærer i alle tjenester. Planlagt gjennomført 5. november Under arbeid Det er planlagt fellesmøte for skole, barnehage, kultur, Frivilligsentralen. Ses i sammenheng med pkt Tjenestene avklarer videre utvikling og samarbeid våren Samfunnsmål: Barn og unge skal 10 gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet Legge til rette for at alle barn og unge 10.1 opplever faglig og sosial mestring Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert Det er gjennomført en vurdering av organisering og innhold i spesialundervisning Svelvikskolen har nødvendig utstyr og gir elevene god digital opplæring Innføring av «Lærerløftet» Pedagoger i Svelvikskolen tilbys etter- og videreutdanning i basisfag Åpen barnehage, et gratis leke- og samværtilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med en omsorgsperson, er etablert. Ansvar Barnhage Skole og barnehage Skole Skole Barnehage 52 Status Arbeidet påbegynnes høsten 2015 og sluttføres våren Skole- og barnehagetjenesten har startet opp prosjektet Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter fra skole og barnehage. Rektor ved Tangen skole leder arbeidet. Arbeidet er organisert i Fase 1: internt arbeid, våren 2015, og Fase 2: tilknytning av andre tjenester, høsten Det er etablert en ressursgruppe i IKT som skal ha fokus på digital utvikling og kompetanse i Svelvikskolen. Gruppen har startet med å definere oppgaver de skal arbeide med framover. Representant fra D- IKT deltar i gruppen. Alle lærere har fått tilbud om etter- og videreutdanning gjennom statens satsing kompetanse for kvalitet Viser til mer informasjon under rapporteringsområdet for skole Arbeidet er ikke påbegynt. Barnehagetjenesten vil vurdere muligheter innenfor bevilgede rammer og mulige

53 Kommunestyrevedtak 10/2: Skole og barnehage i Svelvik skal lage en plan for hjemmesiden til Svelvik kommune, sosiale medier og læringsplattformen Fronter skal brukes. Dette er viktig for å bedre dialogen mellom skole og hjem og med hensyn til omdømmebygging. Oversendes til Omsorg- og oppvekstutvalget til håndtering. Arbeide for at unge i Svelvik fritt skal kunne velge utdanning og arbeid, på tvers av fylkesgrenser Det er etablert en ordning slik at unge fra Svelvik kan velge å søke videregående skole i Buskerud på lik linje med unge som bor i Buskerud, for linjer som ikke er tilgjengelige ved Sande videregående skole Det er etablert en ordning som gir arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV like rettigheter i Buskerud og Vestfold Barnehage Oppvekst Arbeid og kvalifisering kombinasjonsløsninger innen nasjonale krav og lokale ønsker og behov. Barnehagenes arbeid med ny struktur på hjemmesiden er i ferd med å sluttføres. Barnehagene skal ikke benytte Fronter Alle som søker linje som ikke tilbys ved Sande videregående skole skal nå få tilbud om plass i Buskerud Ble gjennomført i 2014 Samfunnsmål: Helhetlig innsats 11 for barn og unge med særlige behov Tidlig identifisering av behov og 11.1 igangsetting av tiltak for barn og deres familier PPT har styrket innsatsen for tilpasset opplæring. Utvikle gode organiseringsformer og 11.2 sikre koordinert og samordnet innsats for barn og unge med særlige behov Det er etablert lavterskel aktivitetstilbud for sårbare unge Det er etablert en struktur som sikrer tett dialog med oppfølgingstjenesten Ansvar Oppvekst Arbeid og kvalifisering Arbeid og kvalifisering Status Del av satsingen i prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Under arbeid. Se tiltak Åsgaten 8 Under arbeid Utarbeide beslutningsgrunnlag for helsefremmende og forebyggende arbeid med fokus på å vurdere levekårsindikatorene med sammenlignbare kommuner Prosjekt Forebyggende barnevern videreføres Det er etablert nettverk for ansatte i skolene for utvikling av kvalitetsheving i arbeid med barn og unge med særlige behov Verktøyet SAMPRO (for koordinering av arbeid med individuell plan) er implementert Delta som samarbeidskommune for utvikling av oversiktsarbeid innen folkehelse i regi av H.dir og Vestfold fylkeskommune Oppvekst Deltar i arbeidet med regional folkehelseoversikt i Vestfold, både i referansegruppa og som pilotkommune. Oppvekst Vil trolig ikke kunne bli prioritert i 2015 grunnet mangel på kapasitet. Skole Det er etablert en ressursgruppe med representanter fra hver skole + PPT, som skal ha særlig fokus på opplæring og utbytte til elever med særlige behov. Helse og Under arbeid. omsorg Det jobbes med implementering og opplæring av personal og brukere. Oppvekst Prosjektet er planlagt avsluttet juni 2015, med mulighet for forlengelse av prosjektperioden 53

54 Samfunnsmål: Forutsigbare og 12 tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende Kartlegge framtidige omsorgs- og 12.1 kompetansebehov Det er kartlagt behov for rekruttering av helsepersonell Gi riktig tjeneste på riktig 12.2 omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) Det er opprettet forebyggende team for eldre Det er utredet strategier og rutiner for vilkår tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosiallån Det er utredet behov for velferdsteknologi i private boliger og institusjon Igangsette aktive tiltak for å utvikle, 12.3 rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten Det er etablert avtaler om hospitering/utveksling av sykepleiere med f.eks sykehuset Ansatte i Helse og omsorg har økt kompetanse i bruk av velferdsteknologi Det er lagd en plan for å rekruttere og ivareta lærlinger innen helse og omsorgfaget Ansvar Helse- og omsorg Helse- og omsorg Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg Status Dette må ses på i sammenheng med de øvrige tjenestetilbudene i Helse og Omsorg. Helse og Omsorg har som mål å starte opp dette arbeidet høsten Prosjekt utsettes til Helse og Omsorg har ikke kapasitet til å etablere flere prosjekter pr. dags dato. Det jobbes i dag med å styrke kvaliteten på de tjenestene vi allerede yter. Under arbeid. I forbindelse med tilsyn fra fylkesmannen i Vestfold, ble rutiner for vilkår tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosialt lån utarbeidet. Implementering av rutine er under arbeid. Målet er å sikre kontinuerlig vurdering i den enkelte brukers bolig. Dialogen er opprettet med Vestre Viken i forbindelse FOU-samarbeidet. Vestre Viken vil se på ulike løsninger Tre ansatte starter opp videreutdanning i velferdsteknologi høsten Rekrutteringsplan vil utarbeides i løpet Refleksjon i fht satsningsområdet Levekår: Svelvik kommune har til dels omfattende utfordringer mht å ivareta alvorlige syke barn, når disse ikke blir gitt et tilbud i 2. linjetjenesten. Deltagelse og arbeid i Kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken må intensiveres for å sikre denne gruppen et bedre tilbud. 54

55 Kommuneorganisasjonen Samfunnsmål: Klare mål og 13 retninger 13.1 Bygge en organisasjon som arbeider mot felles mål, og kontinuerlig evaluerer og korrigerer retning Overordnet organisasjonsutviklingsplan /strategi for legges fram for administrasjonsutvalget til drøfting Det er utarbeidet melding til formannskapet vedr. måleindikatorer for rapporteringsområdene Etablere et plan- og rapporteringssystem Rutine for politisk behandling av kommuneplanens handlingsdel er evaluert Utarbeide årshjul for ordførers oppgaver Ansvar Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Status Drøfting med Hovedtillitsvalgte planlagt i mai. Påfølgende drøfting i ledergruppen og med relevante samarbeidspartnere. Indikatorsettene er lagt inn direkte i denne rapporten; 1. Tertial. Gjennomført i møte med Kommunestyret Gjennomføres før kommunevalget. 14 Samfunnsmål: En robust og dynamisk organisasjon 14.1 Skape en vi-kultur Gjennomføre samarbeidsprosjekt Økt politisk gjennomføringskraft i samarbeid med KS Gjennomføre program Ny som folkevalgt 14.2 Avklare roller på alle nivå Nytt delegeringsreglement fremmes for behandling til kommunestyret Sikre god informasjons- og kommunikasjonsflyt, både internt og eksternt Det er laget en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for kommunen som organisasjon Gjennomføre gode prosesser som er forankret hos ansatte og politikere Det er utarbeidet plan for orienteringer i alle råd og utvalg Videreutvikle et godt arbeidsmiljø og redusere sykefravær Strategi for nærværsarbeid drøftes i Administrasjonsutvalget Skape rom for helhetlig og langsiktig planlegging 14.7 Det er laget oversikt over alle 2014 kommunale bygg og eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Ansvar Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen 55 Status Gjennomført i henhold til plan. Under planlegging. KS er kontaktet. Forberedes høsten Opplegg avklares med nytt kommunestyre. Under arbeid. Fremmes for nytt kommunestyre vinteren 2015/2016. Tverrfaglig arbeidsgruppe er i gang å utarbeide et utkast, som grunnlag for diskusjon i organisasjonen. Endelig strategi presenteres som melding for kommunestyret. Gjennomført. Plan utarbeidet i samarbeid med leder av det enkelte utvalg. Framkommer på dagsorden. Melding fremmes til Administrasjonsutvalget Løpende Ses i sammenheng med og pkt.7 Boligsosial handlingsplan. Er omtalt samlet under tabellen for Vekst og utvikling

56 Samfunnsmål: En offensiv 15 kommune med fokus på fremtiden 15.2 Definere Svelviks rolle i regionen og utvikle gode samarbeidsrelasjoner Det er utarbeidet sak om det Nordiske vennskapsby-samarbeidet 15.2 Det er laget en oversikt over kommunens 2014 regionale og interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler 15.4 Legge til rette for involvering, medvirkning og dialog med innbyggerne Involvering av råd, utvalg, ansatte, brukere og innbyggere implementeres i kommunens årshjul Det er utarbeidet informasjonsmateriell for brukere og rutiner for Tjenestekontorets arbeid Ansvar Rådmannen Status Fremmes for kommunestyret i juni Rådmannen Under arbeid, vil ferdigstilles i Rådmannen Helse og omsorg Ses i sammenheng med informasjons- og kommunikasjonsstrategien, pkt Under arbeid Viser til mer informasjon under rapporteringsområdet for rådmannsfunksjonen Barnetråkk er etablert som fast ordning Skole Målet er satt for 2016, men vil igangsettes i Felles oppstartsmøte med skolene og planavdelingen er under planlegging Det er etablert felles vedtekter for skolenes rådsorganger Skole UngKom er etablert. Kultur og byutvikling Utkast til vedtekter er utarbeidet. Vedtektene vil bli behandlet i skolenes utvalg høsten 2015 Planlegges iverksatt høsten Det er etablert rutiner for å sikre at innbyggere involveres i saker som angår dem og at brukere får de tjenester de trenger 15.6 Vurdere fylkestilhørighet i løpet av planperioden Kommunereform Fremme saker i tråd med vedtatt framdrift i arbeidet. Samfunnsmål: Økonomisk 16 handlefrihet 16.3 Stimulere til økt samarbeid internt og eksternt 16.3 Kommunestyrevedtak 10/2: 2014 For å styrke likviditetssituasjonen bes rådmannen utrede salg og tilbakeleie av bygg. Sak legges frem for kommunestyret i løpet av Arbeide aktivt for å øke bruken av tilgjengelige økonomiske tilskuddsordninger Det er utarbeidet strategi og årshjul for tilskudds-søknader for utvikling av tjenester og lokalsamfunn. Rådmannen Rådmannen Ansvar Rådmannen Rådmannen Kultur og byutvikling Ses i sammenheng med informasjons- og kommunikasjonsstrategien, pkt Framdrift i arbeidet står i bero til samarbeidende kommuner har fattet sitt retningsvalg. Kommunereformutvalget møtes fast og holder fokus på bl.a. god forankring og framdrift i arbeidet. Status Vurderes fortløpende. Sees i sammenheng med de andre sakene vedr kommunale bygg og eiendommer og mottak av flyktninger. Gjennomføres i løpet av

57 TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Kommunestyret Sak 52/13 Nr. Tiltak Ansvar Status 2 Gang og sykkelvei Gamlehaugen - Tekniske Veien er ferdig prosjektert. Prosjektet er Ferjeleiet (Fv.319-Fergeveien) er ferdig tjenester planlagt gjennomført i 2015 men oppstart er ennå ikke avklart. Kommunedelplan for kul.hus, anl. og omr. for idrett, nærmiljø og friluftsliv Vedtatt i Kommunestyret Sak 80/04 Nr. Tiltak Ansvar Status 1 Oppgradering pistolbane (idrettsanlegg) Kultur og Kommunedelplan for kul.hus, anl. og byutvikling Svelvik sportsskytterklubb omr. for idrett, nærmiljø og friluftsliv skal rulleres i Støtte til løypemaskin på Berger (idrettsanlegg) Berger IL 3 Utbedre traseen i lysløypa på Berger (idrettsanlegg) Berger IL Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Planene for oppgradering av pistolbane, støtte til løypemaskin og utbedring av traseen i lysløypa på Berger er godkjent av kommunene. Det er avsatt egenfinansiering på kr ,- fra kommunen til løypemaskin. Foreningene står selv ansvarlig for søknad om spillemidler videre. Det vil være aktuelt å søke spillemidler til uteområdet til skolene. At tiltaket er innarbeidet i kommunens budsjett gir grunnlag for å søke midler. Allikevel vil det innarbeids i Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv ved neste rullering. Boligsosial handlingsplan Vedtatt i Kommunestyret Sak 43/14 Nr. Tiltak Ansvar Status 1 Lille Åsgata 3 10 omsorgsboliger, Arbeid og kvalifisering avlastningsleilighet, treningsleilighet, personalbase og fellesareal Husbanken 4 Eikveien 17 1: Omsorgsbolig/Bofellesskap personer med demens 5 Eikveien 17 2: Omsorgsbolig/Bofellesskap Eldre med psykisk utviklingshemming 6 Midlertidige boliger NAV: Benytte kommunal bolig Helse- og omsorg Helse- og omsorg Arbeid og kvalifisering 57 Søknad om tilskudd til å bygge 6 utleieboliger i Lille Åsgata er sendt Mål om åpning Det er satt sammen en ressursgruppe som vil jobbe sammen for å etablere et godt tilbud for demente som fortsatt kan bo i egen bolig. Gjennomført: Det er i dag 5 brukere som har flyttet inn i avdelingen, og det er kapasitet til å ta i mot ytterligere så snart det er flere ledig leiligheter. Avdelingen har etablert gode og trygge rutiner og omgivelser tilpasset brukergruppen. Gjennomført. NAV har det siste året disponert en kommunal bolig som midlertidig bolig. Det var tenkt at denne boligen skulle erstatte leie av hotellrom og campinghytter. Pr. nå har vi to personer i en kommunal bolig, og to på

58 7 Kommunale boliger Fremme sak om avhending, evnt. nye boliger som del av sak om Kommunale bygg og eiendommer. Rådmannen camping. Dette er ikke en god løsning. Ses i sammenheng med og Er omtalt samlet under tabellen for Vekst og utvikling Risiko- og sårbarhetsanalyse 2009 Vedtatt i Kommunestyret Sak 35/09 Nr. Tiltak Ansvar Status 1 Behov for mobilt strømaggregat er Tekniske Ikke påbegynt. tjenester utredet 3 Områder med risiko for jord- og leirras i Kultur og Administrasjonen ønsker bistand fra og byutvikling forbindelse med flom er kartlagt har vært i kontakt med NVE. Svelvik kommune står ikke på NVE s prioriteringsliste for skredkartlegging per i dag. Prioriteringene til NVE bygger på en kartleggingsplan fra 2011, der kommunene ble bedt om innspill. Administrasjonen vil sende forespørsel igjen og be om å bli vurdert på nytt. 4 Årlig oppdatering /revisjon av kriseplanen innarbeides i kommunens årshjul Rådmann Inntil videre vil det, i forbindelse med alle nye planer, settes krav til konsekvensutredning knyttet til blant annet risiko for jord- og leirras. Kriseplanen rulleres pr. tertial. Første gang 2. Tertial Strategisk næringsplan Svelvik Næringsråd har ikke ferdigstilt sin Strategiske Næringsplan. Svelvik kommune vil vurdere eventuelle bidrag for å styrke arbeidet når planen er ferdigstilt. 58

59 RAPPORTERINGSOMRÅDER Innsatsområdene vil pågå i hele 4-årsperioden, her vil det gis status for første kvartal av Under alle rapporteringsområder er det lagt inn eget punkt der tjenestene kort beskriver forbedringsarbeidet, herunder HMS, avvik, kompetanseutvikling, kvalitetsarbeid. RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER Fellestjenesten Innsatsområder i perioden Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv og gjennomført opplæring og bevissthet på rutiner ved bruk av alle fagsystemer for ansatte Det er etablert system for håndtering av eksterne henvendelser for tekniske tjenester og byggesak Kommunenes hjemmesider er oppdatert Kommunetorget er bygget om for å bedre servicenivået for kommunens innbyggere Personal/HR Nytt HR-system for hele kommunen er utviklet og implementert Status Det er innført elektronisk arkiv i hele kommunen fra og opplæring i rutiner og lovverk er gjennomført. Systemet er implementert og har et større brukspotensial. Kurs for ca 35 redaktører fra tjenestene. Fått opp bevisstheten i organisasjonen om hvor viktig hjemmesiden er. Utfordring med gammel hjemmeside pga integrasjon med gammel ESA. Ny leverandør rydder i kode som vil gi mer stabile sider. Mye er oppdatert og det jobbes kontinuerlig med å kvalitetssikre innholdet. Ifm sidene til skole og barnehage er det gjort en større jobb. Dette er ikke synlig for publikum enda. I løpet av kort tid vil nye barnehagesider være på lufta. Fått opp statistikk på besøk på hjemmesiden og informasjon om hvor vi får trafikk fra. Rett på nett-prosjektet Det jobbes med digitalisering av søknadsprosesser for skole, SFO og barnehage. I dag har disse prosessene mange manuelle rutiner. Eget prosjekt som jobber med å utvikle og utnytte kapasiteten på rådhuset. Plan for ombygging vil ferdigstilles før sommeren Det jobbes kontinuerlig med utvikling av systemet både med interne justeringer og opp mot leverandør. Det foregår opplæring av lønnsmedarbeidere i Drammen for overtakelse 59

60 av lønnskjøring for Svelvik kommune. Overordnet HMS-system er gjennomgått og ajourført Under arbeid. Økonomi Implementere forståelse og kunnskap om Rammestyring i alle tjenester Implementert nytt økonomisystem (Agresso M3) Utarbeidet økonomihåndbok Organisasjonsutvikling Det er laget en strategi for utvikling av medarbeiderskap og innføring av LEAN som arbeidsform Det er utarbeidet ROS-analyser for alle tjenester og denne fungerer som verktøy for prioriteringer i både administrative og politiske beslutningsprosesser Nye nettsider, med dialogverktøy og selvbetjeningsløsninger er implementert Kommunen har utviklet et helhetlig mål- og styringssystem, der virksomhetsstyring, internkontroll og kvalitetsarbeid inngår System for systematisk brukerundersøkelser er innført for alle tjenester OU-plan utarbeidet for hele organisasjonen, forankret i alle tjenester og organisasjoner Årshjulsdokumentene; Det er utarbeidet maler og veileder for alle prosessene, på EQS LED-MED, verktøy for ledelse og medarbeiderskap gjennomføres årlig I forbindelse med kommunereformen vurdere samordning av tjenester med Drammen Under arbeid. Gjennomført kurs for alle med økonomi- og budsjettansvar i januar Prosjekt iverksatt i samarbeid med D-ikt kommunene. Ferdigstilles Under arbeid. LEAN skal ikke innføres. Det gjennomføres Medarbeiderskapsamlinger i alle tjenester. Kontinuerlig evaluering og utvikling. Utarbeidet første gang i publikasjonen: Årsevaluering Kontinuerlig forbedring og utvikling. Følge framdriften i prosjektet Rett på nett. Arbeidet er i god utvikling. Styringsdokumentene, planmodell, virksomhetsplaner, tjenestenes gjennomgang og økonomistyring er godt implementert. Gjenstående arbeider innen annen internkontrollsystematikk og systematisk kvalitetsarbeid. Innført i enkelte avdelinger og tjenester. Under arbeid. Under arbeid. Implementert. Rapporteres i Tjenestenes gjennomgang. Det er innledet samarbeid på lønnsområdet. Andre områder vurderes fortløpende. 60

61 kommune Regional utvikling Godt eierskap og oppfølging av eiermelding Aktiv deltagelse i regionale samarbeid, med særlig fokus på vekst- og utviklingsarbeid Eiermelding utarbeidet. Det gjenstår å etablere systematikk for oppfølging av eierskapene. For tiden arbeides det spesielt med: Felles BPA (brukerstyrt personlig assistent) ordning for alle kommunene i Vestregionen. Felles markedsføring av næringsområder i D5 (Drammensregionenes femkommunesamarbeid) Innspill til ny profileringsstrategi for Osloregionen Bidra til framdrift i prioriterte næringsprosjekter Samarbeid med Svelvik Næringsråd om utsmykking av rundkjøringen og belysning av høyspentmastene Pådriver og samarbeidspartner i fbm Tidevannprosjektet Tilrettelagt for salg av næringsarealer på Grunnane, for å frigjøre midler til å prosjektere resten av området for salg til næringsaktører Tjenestekontoret Utvikling av tjenestekontoret i samarbeid med relevante avdelinger. Økt brukerfokus (bruk av SAMPRO i samarbeid med eks. skole og barnehage), god ressursstyring, kontinuerlig forbedring av tildelingsprosessen og evaluering av vedtak Tilrettelegge for optimal bruk av kommunens fagsystem, herunder SAMPRO og GERICA Sikre tilgjengelig og publikumsvennlig informasjon om tjenester Videreføre arbeidet med prinsippet En dør inn med særlig fokus på unge med omfattende omsorgsbehov Prosjekt under etablering. Opplæring i SAMPRO er startet for koordinatorer i Brinchsgate Bofelleskap. Grunnlag er utarbeidet, en del er publisert på kommunens hjemmeside. Ses sammen med kommunens øvrige informasjonsstrategi. Ferdigstilles innen utgangen av sept 2015 Det arbeides med å utvikle tjenestekontoret som Koordinerende Enhet etter retningslinjene fra direktoratet. Koordinerende Enhet skal bidra til at alle de ulike tjenestene blir sett i sammenheng, sikre kontinuitet i tjenesteytingen, samt bidra til samarbeid om planlegging og organisering av tilbudene. Ivareta den enkeltes rett til å få oppnevnt en 61

62 koordinator og få utarbeidet Individuell Plan. Prioritere gjennomgang av vedtak i fht omfang og behov hos den enkelte Sikre optimal ressursbruk og bruk av refusjonsordninger innenfor gjeldende budsjettrammer Videre vil det prioriteres å etablere struktur for god samhandling på systemnivå (koordineringsutvalg) innen utgangen av Under arbeid Vedtak revurderes løpende ved endrede behov. Alle vedtak om BPA og Omsorgslønn skal revurderes innen utgangen av 2015 Kvalitetssikring av saksbehandlingsprosessen for å legge til rette for at innbyggerne får riktig tjeneste til riktig tid. Tett samarbeid både med de ulike tjenenesteområdene og spesialisthelsetjenesten. Sikre refusjon ved å rapportere antall personer med psykisk utviklingshemming. Dette er gjort innen fastsatt frist. Søke opplærings- og stimuleringstilskudd, nå Kompetanse og innovasjonstilskudd ifbm BPA ordninger. Dette er gjort innen fastsatt frist. Forbedringsarbeid Avvik : Ingen endring. Tilsyn : Pågående tilsyn fra Buskerud Kommunerevisjon mht Arkiv og informasjonssikkerhet. Risikoanalyse: Ingen endring. Tjenestens vurdering Tjenesten leverer godt til tross for liten kapasitet Mangler rett kompetanse til å utføre en rekke oppgaver Arbeidet med kommunereformen krever mye tid og ressurser Uro mht om det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge nærværsarbeidet tilstrekkelig; systematisk og tett 62

63 BARNEHAGE Innsatsområder i perioden Det er utarbeidet felles visjon, mål og retningslinjer for barnehagene Status Ny visjon for barnehagene ble vedtatt i februar, og er Lek er næring for all læring. Verdigrunnlaget er synliggjort gjennom barnehagenes kvalitetsbrosjyre. Retningslinjer og mål bygges fortløpende. Det er gjennomført kompetansehevingstiltak for ansatte Ved hvert hovedopptak må driften tilpasses søkermassen Øke rekrutteringen til kommunale barnehageplasser Økt kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet Videreutvikle tiltak for tidlig innsats Rullering av IKT/PC i barnehagene Utarbeide tiltak for å redusere og forebygge sykefravær, herunder arbeidstidsordninger Utarbeide tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb - Assistenter: 8 stk deltar i assistentopplæring - Ped.ledere/styrere: Kurs i forhold til lederrollen - Alle: Felles stormøte om fysisk aktivitet og kosthold - Styrere: Deltatt i fellesopplæring for ledere i regi av fellestjenesten Det er ikke iverksatt særskilte tiltak dette året. Hovedopptak viste at alle som ønsket plass fra 1. august fikk plass. Også i år har mange takket NEI til tilbud, og det er per i dag ledige plasser fra høsten. Det er sendt brev til foresatte med barnehageplass i andre kommuner. Ytterligere tiltak er ennå ikke iverksatt. Barnehagene deltar i arbeidsgruppa og styringsgruppa for prosjektet Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats Ses i sammenheng med punktet over Ikke påbegynt. Tjenesteleder sitter i arbeidsgruppa for nærværsarbeid. Det er laget en sentral handlingsplan for dette arbeidet. Barnehagene deltar i fellestiltak, og vil følge opp planen internt. Arbeidet er ikke påbegynt 63

64 Forbedringsarbeid Avvik Det er ikke registrert nye tjenesterelaterte avvik for barnehagene i Barnehagene registrerer nå klager i ESA. Det er rettet spørsmål rundt hygiene ved Støa barnehage, men gjennomgang viser at det ikke er avvik. I etterkant av hovedopptak ble det internt oppdaget et barn med rettigheter som ikke fremkom på ventelistene ved opptaket, og barnet var således ikke med i vurderingen ved tildeling av plasser. Da det var oppstått ledighet i etterkant av opptaket ble barnet tildelt plass ved sitt førstealternativ umiddelbart etter at feilen var oppdaget. Feilen er relatert til automatiske funksjoner i fagprogrammet. Dette er tatt opp med leverandør tidligere, men de har ikke klart å rette feilen. Vi har etablert interne rutiner som gjør at risikoen for nye feil er redusert vesentlig! Tilsyn Det er ikke foretatt noen form for nye tilsyn i barnehagene i Risikoanalyse Beredskapsplan for terrorhandlinger i barnehagene er utarbeidet. Disse planene skal samordnes med tilsvarende planer for skoler og behandles i AMU. Tjenestens vurdering: Barnehagetjenesten etterstreber å ligge tett på og i forkant av samfunnsutviklingen i Svelvik, og det nedlegges stor innsats i å nå de mål som er satt både for økonomi og kvalitet. Tjenesten har fortsatt et stort fokus på brukertilpasning både i forhold til foresattes ønsker om plass og kvalitet i arbeidet med barna. Barnehagene har et nært internt samarbeid rundt utviklingsprosjektene, og har koblet seg opp mot sterke fagmiljøer i valg av foredragsholdere og søkt deltakelse i regionale utviklingsprogrammer. Barnehagene er nå tilknyttet kommunens post og arkivsystem (ESA). Det er gitt grunnopplæring til styrerne, og det utarbeides kontinuerlig nye interne rutiner. Dette innebærer øket ansvar og økte oppgaver for styrerne. Spesielt for de største barnehagene er det behov for å vurdere en økning av administrative ressurser! Barnehagetjenesten kan ikke ha full forutsigbarhet i forhold til budsjett. Barnehage er en frivillig ordning og vi aldri vite antall søkere/brukere i forkant. Vi vet ikke brukernes betalingsevne, og vi vet heller ikke antall barn som søker refusjonsberettiget plass i andre kommuner. Endringer i spesialpedagogiske behov, antall og omfang, varierer også. Innføring av nye regler for moderasjon av foreldrebetaling fra 1. mai skaper ytterligere usikkerhet, og det er varslet et mulig gratis 20t kjernetilbud for 4 og 5 åringer, i husholdninger med inntekt under kr , fra 1. august. Alle disse forhold kan samlet gi vesentlige avvik i forhold til innkalkulerte premisser i budsjettet. Konsekvenser av nevnte forhold er foreløpig ikke kjent, men det knytter seg stor usikkerhet til om barnehagetjenesten vil være i stand til å holde bevilget budsjettramme i Av andre forhold nevnes at det ikke har vært mulig å ta inn lærlinger fra høsten 2015 innenfor bevilget ramme. 64

65 SKOLE Innsatsområder i perioden Fortsette arbeidet med etablering av gode strukturer, felles rutiner, kultur og samhandling i Svelvikskolen Status Skoletjenesten har arbeidet med følgende fram mot 1.tertial: Justering av driften i ny skolestruktur inn mot vedtatt budsjett for Det er viktig å etablere riktige og forutsigbare driftsrammer for hver enkelt skole, og arbeidet fortsetter gjennom I tillegg til å justere driften i ny struktur har et vært stort frafall av barn i SFO ordninger, som også har skapt behov for driftsjusteringer våren Barneskolene har videreført arbeidet fra høsten 2014, med utvikling av felles praksis og rutiner. Det er utarbeidet utkast til felles rutiner for fravær og ordensreglement for skolene. Disse vil bearbeides videre gjennom året Skolene og skoletjenesten arbeider med å bygge gode kulturer og arbeidsmiljøer og har iverksatt ulike tiltak i forhold til dette. Det er etablert en ledergruppe for Svelvikskolen som møtes hver 14.dag for felles utvikling og samhandling i skoletjenesten. Gjennom felles satsinger og utviklingsprosjekter er målet å utvikle felles forståelse og praksis mellom skolene. I løpet av 2015 vil skolene har felles læreverk i basisfagene. Tiltak i forhold til tidlig innsats, samarbeid og spesialundervisning fremkommer i oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Innsats for mer tilpasset opplæring skal prioriteres Innen området er det satt i gang to store prosjekter: Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats, fra mars Formålet med prosjektet er å gi barn og unge hjelp på tidligst mulig tidspunkt for å motvirke behov for spesialpedagogisk hjelp og å snu ressursbruk og innsats fra reparasjon til forebygging. I 2015 vil det være spesiell fokus på intern organisering og ressursdisponering, samt samhandling med PPT (Pedagogisk- /psykologisk tjeneste). Forsterket enhet til barn med særlig læringsutfordringer Skoletjenesten har fra skoleåret 2015/16 sagt opp elevplassene ved Frydenhaug skole og arbeider nå med å opprette et tilbud på Tømmerås skole fra skolestart i august 2015, til elever med særlige utfordringer. Videreføre og videreutvikle mottaksgruppe for nye elever uten tidligere kunnskaper i norsk Lærere er tilbudt kompetansegivende videreutdanning; Kompetanse for kvalitet Velkomstklassen er et nystartet tiltak fra november 2014 og har vært under kontinuerlig utvikling. Det er innført obligatorisk kartlegging av alle nyankomne elever - språklige minoriteter, for oppfølging av deres språkutvikling I Svelvikskolen vil 5 lærere avslutte sin videreutdanning i juni 2015 innen matematikk og mat og helse. For skoleåret har 5 lærere søkt videreutdanning i henholdsvis engelsk, norsk, spesialpedagogikk og ledelse. Alle søkerne er godkjent av skoleeier og ligger nå til godkjenning i Utdanningsdirektoratet. Endelig godkjenning ventes i juni

66 Det er progresjon i skolens resultater jf. indikatorer Skoletjenesten har arbeidet med følgende fram mot 1.tertial: Igangsatt to store utviklingsprosjekter for bedring av elevens læringsutbytte; Veilederkorps og Vurdering for læring Det vises til informasjon om prosjektene under. Det innføres felles utviklingsområder for alle skolene fra og med skoleåret , og felles mal for dette arbeidet. Det er igangsatt arbeid med utvikling av årshjul for flere områder innen tjenesten. Det er innført utviklingssamtaler for resultatoppfølging mellom tjenesteleder og skolenes ledelse og plangruppe. Forbedringsarbeid Avvik Det er ikke meldt avvik i tjenesten i perioden Tilsyn TØMMERÅS SKOLE: Det er gjennomført ny inneklimamåling ved Tømmerås skole etter omlegging av skolestrukturen. Konklusjonen fra denne sier følgende: Inneklimamålingene ved base 6 viser at luftvekslingen i klasserommene til klasse 7a og 7b ikke er tilfredsstillende i forhold til personbelastningen. Ved base 5, i klasserommene til 5a og 5b, overskrides normen for karbondioksid i perioder og luftvekslingen er ikke tilfredsstillende i forhold til personbelastningen. Overskridelsene er imidlertid ikke like store eller langvarige som i base 6. Det er behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende forhold i base 5 og 6. Inneklimamålingene viser at normen for CO 2 overholdes ved base 7 i klasserommet til 6a, men CO 2 konsentrasjonen ligger tett opptil normen når rommet er i bruk. Romtemperaturen er hovedsakelig tilfredsstillende i elevenes oppholdstid. Det bør vurderes å senke temperaturen noe da temperaturen ikke bør overstige 22 C, særlig i fyringssesongen. Luftfuktigheten er normal i forhold til årstiden og ligger innenfor normen. Følgene tiltak er/planlegges iverksatt: Gjennomgang av rapporten er foretatt, befaring med ventilasjonsfirma vil gjennomføres i mai og evt konkrete tiltak vil bli gjennomført i sommerferien. TANGEN SKOLE: Ved Tangen skole er et gjennomført inneklimamåling etter henvendelse fra vernetjenesten. Rapporten konkluderte med at det ikke var påvist noe skadelig muggsopp. Rapporten er lagret i ESA. I forbindelse med skolestruktursaken har det vært planlagt å rive den gamle radiatorløsningen. Både på grunn av plassen, men også på grunn av mistanke til mye oppsamlet støv. Dette skal utføres i det andre klasserommet også. Risikoanalyse Ingen endring. Tilstandsrapporten for skole vil være klar for presentasjon og gjennomgang i 2. Tertial. Tjenestens vurdering Det har vært stor aktivitet i skoletjenesten i løpet av de fire første månedene i Bygging og utvikling av Svelvikskolen og etablering av nye organisasjoner i barneskolene har hatt stort fokus. Det er fortsatt et stort stykke arbeid som må gjøres med etablering av felles rutiner, organisering og utvikling av nye kulturer, både i Svelvikskolen og i barneskolene spesielt. Som et godt forebyggende tiltak i arbeidet med gode oppvekstvilkår for unge i Svelvik, ønsker Svelvikskolen at det satses på prosjektet MOT i Svelvik kommune. MOT er en holdningsskapende 66

67 organisasjon som jobber for og med ungdom, og har en målsetting om å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. Prosjektet kan vise til gode forskningsmessige resultater. MOT-prosjektet retter seg mot ungdom både i skoletid og fritid og vil kunne involvere lag og forninger i en felles satsing for ungdommenes oppvekstmiljø. I en interpellasjon til kommunestyret ble det spurt om det i forbindelse med budsjettjusteringer i 1. tertial eller rammesaken for budsjett 2016 vil bli kartlagt behovet for en utvidet åpningstid til l Og om dette eventuelt er gjennomførbart innenfor de stramme økonomiske rammer som eksisterer. Dersom åpningstidene i SFO skal utvides, bør disse være de samme som for kommunens barnehager, dvs fra kl (i dag ) Det vil i løpet av mai/juni gjennomføres en undersøkelse for å kartlegge behovet for utvidet åpningstid og muligheten for at flere vil benytte tilbudet. Dersom det er tilstrekkelig behov og dette lar seg løse innenfor tjenestens rammer, vil dette implementeres fra skolestart høsten Svelvik kommune er gjennom statsbudsjettet tildelt kr ,- pr.år som et øremerket tilskudd til økt lærertetthet på 1.-4.trinn. Dette tilsvarer 24 elevtimer til undervisning. Timene vil bli benyttet til tidlig innsats og økt lærertetthet slik det er forutsatt i tilskuddsordningen. Det er etter nyttår igangsatt fire store prosjekter for bedre tilrettelagt opplæring og økt læringsutbytte for elevene; Veilederkorps, Vurdering for læring, Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats og Etablering av en forsterket enhet til barn med særlig læringsutfordringer. Beskrivelse av prosjektene: VEILEDERKORPS Veilederkorpset er et tiltak initiert av Utdanningsdirektoratet for å støtte skoler/skoleeier i å komme i gang med lokalt utviklingsarbeid og bedre læreprosessene i skolen. Svelvikskolen skal delta i denne satsingen i perioden VURDERING FOR LÆRING Svelvikskolen er innvilget deltakelse i Utdanningsdirektoratets satsing på vurdering for læring, pulje 6 i perioden Tiltaket skal utvikle skolenes vurderingskompetanse og praksis, og etablere systemer for vurdering og oppfølging av elevens læringsresultater i henhold til vurderingsforskriften. Det tilsettes en prosjektleder i 20 % stilling fra til å gjennomføre prosjektet i Svelvikskolen. Planen for prosjektet ferdigstilles FRA SPESIALPEDAGOGISK HJELP TIL TIDLIG INNSATS Skole- og barnehagetjenesten har startet opp prosjektet Fra spesialpedagogisk hjelp til tidlig innsats Formålet med tiltaket er å skape bevisstgjøring innen området, endring av organisering og opplæring og en ressursdreiing og innsats fra reparasjon til forebygging. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra skole og barnehage, rektor ved Tangen skole leder arbeidet. Arbeidet er organisert i en foreløpig fase 1, som er internt arbeid i egne tjenester i Arbeidet skal utvides i løpet av høsten 2015 mot fase 2, som også vil involvere andre tjenester. Det vises i tillegg til pkt i samfunnsmålene. ETABLERING AV EN FORSTERKET ENHET TIL BARN MED SÆRLIG LÆRINGSUTFORDRINGER Skoletjenesten har startet opp arbeidet med å bygge opp og etablere en forsterket enhet med base på Tømmerås skole for elever med særlige læringsutfordringer. Tiltaket retter seg mot tidligere elever ved Frydenhaug skole og andre elever med særlig store utfordringer i barneskolealder. Tiltaket planlegges iverksatt fra

68 68

69 OPPVEKST Innsatsområder i perioden Status Oppvekst felles Det er utviklet strategier slik at pedagogiskpsykologisk tjeneste bistår skolen og barnehagene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling til beste for barn og unge med særskilte behov Det er utviklet strategier slik at arbeids- og velferdsforvaltningen bidrar til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Kvalitetssikring av rutiner mht forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet Under arbeid. Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal ferdigstilles i 2016 Under arbeid. Strategi vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal ferdigstilles i 2016 Følgende rutiner/tiltak er prioritert i 2015: Skoleeier rutine innenfor (internkontroll opplæring) oppdateres i sammenheng med prosjektet Veilederkorps i Svelvikskolen. Bvt videreutvikling av internkontrollsystematikken Helsestasjon behandler sine saker i ESA8 Utarbeide samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet Styrke skolene i arbeidet med å øke satsingen på tilpasset opplæring Styrke den forebyggende innsatsen for barn og unge i både helsestasjon, barnevern og andre tjenester Revidere rutiner for praktisk oppfølging av skoleeierfunksjonen Revidere rutiner for praktisk oppfølging av rollen som barnehagemyndighet Det planlegges felles opplæring i Samhandlende ledelse for sårbare barn og unge høsten 2015 i regi av KS. Avdelingene prioriterer deltagelse i tverrfaglige møter med barnehager og skoler og deltagelse i felles utviklingsprosjekt Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Under arbeid. Ikke påbegynt. Arbeidet starter i etterkant av konferanse i juni 2015 Ikke påbegynt. 69

70 Helsestasjon Fortsatt sikre tilbud om hjemmebesøk til alle innen 2 uker etter fødsel Etablere tilfredsstillende systemer for samhandling mellom sykehus og helsestasjon Videreutvikle tilbudet om foreldreveiledning Alle får tilbud om hjemmebesøk Arbeidet med hensyn til elektronisk overføring av opplysninger ligger på is. Dette er et oppdrag som styres fra D-ikt i samarbeid med helsestasjonene Dette arbeidet utarbeides i samarbeid med forebyggende avdeling Samtaler og oppfølging av saker Tverrfaglig fokus på livsstilsproblematikk hos barn og unge Utarbeide strategier mot vold i nære relasjoner Ikke påbegynt. Under arbeid. Strategier vil inngå i Temaplan for barn og unge som skal ferdigstilles i 2016 Tilrettelegge for å gjenopprette fast treffetid for helsesøster på kommunens tre skoler, og å opprette helsestasjon for ungdom Fast trefftid er opprettet ved alle skolene. Helsestasjon for ungdom er ikke opprettet, men vil ses nærmere på i løpet av året. Men ungdom som henvender seg tas i mot Det vil i løpet av året vurderes en organisering som kan sikre fast møteplass (tid og sted) for ungdom. Det er mulig å få konsultasjonstimer i Svelvik med 2.linjetjenesten, siden BUPA er fast i Svelvik en gang/mnd Folkehelse Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Svelvik kommune skiller seg negativt ut innen noen områder, i fht kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Årsaken til dette vil undersøkes nærmere Igangsette tiltak i forhold til psykiske lidelser, hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft, KOLS og demens Samarbeid med Arbeid og kvalifisering som har følgende, tilsvarende innsatsområde: Økt kunnskap om levekårsutfordringene i Svelvik og deltagelse i det regionale arbeidet med folkehelseoversikt, som pilotkommune. Tiltak inngår i planlagt Frisklivssentral (jf samfunnsmål 7.1.3) 70

71 Barnevern Prosjekt: Forebyggende barnevern ; Systematisere og utvikle nye former for forebyggende barnevernsarbeid. Komme tidlig inn med veiledning og tiltak i familiene Høy kvalitet på saksbehandling og gode rutiner for internkontroll Arbeidet har stoppet opp grunnet manglende kapasitet. Kontinuerling arbeid og utvikling. Deltar på prosjekt om egenevaluering hos Fylkesmannen i Vestfold. Avdelingen får gode tilakemeldinger fra Fylkesmannen i Vestfold på systematikk og orden i arbeidet. Manglende saksbehandlerkapasitet utfordrer kvaliteten i arbeidet. Etablere kultur for mer åpenhet, bedre brukermedvirkning og god håndtering av klager Under arbeid Gode samarbeidssturkturer er etablert med barnehager og skoler. Forbedringsarbeid Avvik: Det er meldt om et fristbrudd mht undersøkelse i mars. Tilsyn: Ingen endring. Kontinuerlig dialog med Fylkesmannen mht oppfølging av tidligere tilsyn og videre utvikling i tjenesten. Risikoanalyse Barnverntjenesten har høy/ujevn arbeidsbelastning, mange akuttplasseringer, og høy turn- over blant ansatte. Ny barnevernleder sluttet 27. mars. Situasjonen medfører reell fare for avvik i perioder med høy oppgavebelastning ved bla. forberedelse, oppfølgning og klagebehandling i retten. Internkontrollarbeidet. Risiko: Oppgaver som ikke blir utført. Fare for lovbrudd, fare for varig skade på liv og helse for sårbare barn/ unge. Tiltak: Utarbeide risikobasert handlingsplan med tiltak for å rette situasjonen på både kort og lang sikt. Hovedfokus: sikre tilstrekkelig bemanning og ledelse. Tjenestens vurdering Helsestasjonen: Det er ved slutten av april født 22 barn i kommunen. I 2014 var det registrert 15 nyfødte. Det er godt samarbeid med andre tjenester og avdelinger. Eksempelvis har helsestasjonen samarbeid med alle barnehagene, helsesøster deltar i faste møter. Alle helsesøstrene var også tilstede på felles foreldremøte for alle barnehagene onsdag 22. april. Forebyggende avdeling: For å styrke vårt forebyggende arbeid er det opprettet en forebyggende avdeling for barn, unge og familie fra 1. februar Avdelingen bidrar for å sikre forsvarlig barnevern fram til det er rekruttert ny leder og tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet. Ambisjonen er at 71

72 Forebyggende avdeling skal være en del av tiltaks-tilbudet i Svelvik kommune, med hovedfokus på tidlig intervensjon for å hindre uønsket utvikling for barn og unge i sårbare livssituasjon. Folkehelse: Oversiktsarbeidet tar mye tid. Folkehelsekoordinator (20 %) og kommuneoverlege (50 %) har problemer med å holde tidsfrister i samarbeidet med fylkeskommunen Eksterne helsetjenester: En av fastlegene sa opp sin avtale i Avtalen ble lyst ut 2 ganger uten at stillingen ble besatt. Årsaken er at det dreier seg om en solo-praksis. Det må vurderes muligheter for å flytte hjemmelen til en av de andre legesentrene i kommunen. Det vil lette rekruttering av ny lege i fremtiden. Fastlegen har nå trukket sin oppsigelse og fortsetter i sin solo-praksis inntil videre. Barnevern: Det er startet intervjurunder med ny barnevernleder og ledige saksbehandlerstillinger. I budsjettseminar i begynnelsen av mai løftet man Barneverntjenesten som et av hovedtemaene, med henhold til sårbarhet og risiko. Tjenesten har drevet omfattende informasjonsarbeid i andre tjenester og i råd og utvalg. Til tross for den krevende situasjonen så arbeides det godt og sakene løses, men stor turn-over øker risiko for alvorlige feil og er til hinder for å iverksette det nødvendige planlagte og mer systematiske utviklingsarbeidet som kommunestyret har vedtatt. Oppfølging av 8 akuttsaker i rettsapparatet er en stor utfordring, der sakene skal forberedes, behandles i nemnden og med etterfølgende klagebehandling i tingsretten. Prosjekter: - Kommunepsykolog, fått innvilget søknaden. Har ikke utlyst stillingen ennå - Erfaringskonsulent avslag på søknaden fra Fylkesmannen i Vestfold. - SLT koordinator, behandlet i formannskap 27. mars til behandling i førstkommende kommunestyre. SLT står for Samordning av Lokale kriminalforebyggende Tiltak. Politirådet og kommunestyret har vedtatt at Svelvik kommune nå skal søke om tilskudd til delvis dekning av lønnstilskudd over en femårsperiode. Søknaden ble levert i april, og dersom den blir innvilget vil denne forebyggende samarbeidsordningen bli igangsatt fra høsten. Samarbeid med politiet 72

73 ARBEID OG KVALIFISERING Innsatsområder i perioden Status NAV Informere om plikter/rettigheter i NAV for elevene i 10. klasse på ungdomskolen Bruk av introduksjonsprogrammet for integrering av flyktninger Bruk av kvalifiseringsprogrammet (KVP) for økt deltagelse i arbeidslivet Samarbeide med videregående skole for å motvirke drop-out Igangsatt, gjennomføres hvert år i løpet av skoleåret Gjennomføres for alle nye flyktninger som kommer til Svelvik i samarbeid med Voksenopplæringa og Sande kommune. Pr. i dag deltar 7 personer på introduksjonsprogrammet. Har pr. i dag 1 person på KVP. Antallet ønskes økt til 6 personer i løpet av 2015 For å forebygge deltar NAV på samarbeidsmøter om enkeltpersoner, når det meldes behov. Deltar også i utvidet samarbeidsarena sammen med psykisk helse, barnevern og Sande Videregående. Ungdomskontakt som skal jobbe mer aktivt med å få unge brukere ut i arbeidslivet NAV har en ungdomskontakt som jobber aktivt med å få de unge ut i arbeid, i tillegg er det et fokusområde for hele avdelingen. I fjor mottok åtte ungdommer i alderen år økonomisk sosialhjelp. Ved hjelp av riktige tiltak tidlig, i det ungdommen tar kontakt, og tett dialog og oppfølging er antallet nå redusert til fem. Disse ungdommene er nå i udanning eller arbeid. Dialog med næringslivet for å knytte kontakter som igjen kan bidra til at NAV er i posisjon når det kommer ledige stillinger i nærområdet, og bidra med arbeidskraft Økt fokus på barn av tjenestemottakere Nav deltar aktivt i næringslivet gjennom felles møteplasser og arenaer; Deltakelse på frokostmøter i regi av Svelvik Næringsråd og Drammen Næringslivsforening Deltakelse på ulike felles foredrag og kurs. På den måten kommer NAV i tett og god kontakt med næringslivet. Inviterer oss ut til arbeidsgivere for å knytte kontakter. Alle 54 bedrifter med over 5 ansatte i Svelvik vil kontaktes, med mål om å gi informasjon om NAV, hvordan vi kan samarbeide og rekruttere flere ut i jobb Vi har stort fokus på barn av tjenestemottakere og følger disse tett opp; For å hindre stigmatisering får foreldre/foresatte informasjon om Opplevelseskortet og Utstyrsbanken, slik at barna skal kunne delta på lik linje med andre barn, for å øke deltakelse i sosiale 73

74 Avklare nærmere hvordan Svelvik kommune kan bidra til å redusere husleieutgifter for den enkelte. Herunder strategier for boligsosialt arbeid og utleiepriser for kommunale boliger Gjeldsrådgivning, råd/veiledning så tidlig som mulig i prosessen for brukere som henvender seg til NAV, gjøre gode kartlegginger av den enkeltes økonomi sammenhenger. Det innvilges også stønad til ulike aktiviteter i regi av lag og foreninger Foreldre med barn får økt juletilskudd og NAV informerer brukere om gavehjelpordningen fra Røde Kors til jul. Ses i sammenheng med Boligsosial handlingsplan Ca. 20 personer har til enhver tid behov for råd/veiledning i fht økonomi. Dette er saker som anses som lettere, og som kan løses gjennom råd og veiledning. I tillegg til dette jobbes det for å komme tidlig inn i familier/overfor personer med stor gjeldsproblematikk, for å forebygge/ hindre bla tvangssalg av boliger og for å unngå at det blir en barnevernssak. NAV Sosial får stadige økende henvendelser fra personer med stor gjeldsproblematikk som følge av uttalt spillavhengighet, iflg brukere selv. Voksenopplæring Tilbudet og kapasiteten i avdelingen er endret for å møte et økende behov for kompetanse i samfunnet Voksenopplæringen har fast ressurs tilknyttet lavterskeltilbud Voksenopplæringens tilbud og voksnes rettigheter er synliggjort for innbyggerne i kommunen Det er avholdt BKA-kurs (Basis Kunnskap i Arbeidslivet) Det avholdes gratis datakurs og lese- /skrivekurs for voksne 74 Per i dag er 15 personer i behov av frivillig forvaltning, 8 av disse har inngått en avtale med NAV om økonomistyring. Dvs at NAV, i samarbeid med bruker, har faste ukentlige avtaler med gjennomgang av økonomi som fast tema. Innbyggere som har krav på voksenopplæring får vedtak om dette. Det gjøres kartlegging av elevenes behov i fht den enkeltes vedtak. Hensikten er å vurdere om tilbudet samsvarer med behovet og å utnytte ressursene mest mulig hensiktsmessig. Arbeidet har åpnet opp for andre grupper med større behov. Igangsatt. Det gis undervisning i lokalene i Åsgata 8. Vi har fortsatt en del igjen før vi kan si at dette målet er nådd. Vi må oppdatere informasjonen om Voksenopplæringen på kommunens hjemmesider, og vi må gå ut med informasjon i media. Innsatsområdet utgår da behovet for opplæring for voksne med skrive- og lesevansker prioriteres. Planlagt oppstart høsten Opplæringslovens 4A-1 fastsetter voksnes rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter er avgjørende om en skal mestre utfordringene i

75 dagens arbeids- og samfunnsliv, eksempel å bruke nettbank, søke arbeid via internett, orientere seg i samfunnet, håndtere privatøkonomi. De som trenger slik opplæring har rett til dette. Bolig og aktivitet Samarbeid på tvers av tjenester for å sikre tett oppfølging av leietakere i kommunale boliger. Fokus på botrening og økonomistyring Utarbeide klare mål og prioriteringer i arbeid med startlån og tilskudd. Disse skal gjøres kjent for innbyggerne. Rammen til utlån vurderes til 1. tertial Realisere byggeprosjekter i henhold til Boligsosial handlingsplan for å møte behovet for tilrettelagte boliger, samt styrke kommunens evne til å levere tjenester vi i dag må kjøpe av private helseforetak Utarbeide rutiner for årlig rullering og oppfølging av vedtatte tiltak i Boligsosial handlingsplan Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeidsog aktivitetstilbud både gjennom samarbeid i organisasjonen, med frivillige og næringslivet. Tilbudet skal være et tillegg til eksisterende tilbud, og bidra til å fange opp de som faller utenfor de tilbud man har gjennom NAV. Et slikt tilbud vil kunne bidra til at den enkelte raskt kan komme i målrettet arbeid og aktivitet Gjøre Utstyrsbanken bedre kjent for innbyggerne i Svelvik Økt kunnskap om levekårsutfordringene i Svelvik Det vil bli holdt kurs i bl.a. lese- og skriveopplæring, privatøkonomi og bruk av data. Tverrfaglig boligtildelingsmøte avholdes hver 14. dag. Gruppa har revidert rutine og kommet med forslag til forbedring. Vi ønsker også å utarbeide rutiner for hvordan vi bedre skal følge opp alle de som får tildelt kommunale boliger. Dette kan f.eks være i form av praktisk bistand, økonomiveiledning, hvordan man tar vare på boligen sin eller veiledning i hvordan man forholder seg til naboer. Husbankens ordninger, mål og prioriteringer benyttes. Svelvik kommune søkte om 7 mill og fikk 6,5 mill til utlån. Husbankens rammer for 2015 er fordelt. Det er utarbeidet nye rutiner fra behov til bolig, som skal bidra til større gjennomføringskraft. Viser for øvrig til Tema- og kommunedelplaner for status vedr boligsosiale prosjekter. Dette er ivaretatt gjennom at handlingsprogrammet til Boligsosial handlingsplan inngår fast som del av KHD (Kommuneplanens handlingsdel og budsjett) Startet med opprettelsen av det tverrfaglige tilbudet i Åsgata 8. (tilbudet er ytterligere beskrevet i Årsevaluering 2014) Ses i sammenheng med arbeidet med Omsorgsplanen, og i samarbeid med andre tjenester. Utstyrsbanken har fått eget utstillingsvindu på SOA hvor sesongens utstyr gjøres synlig. SOA skal også ha stand på dager hvor det er arrangementer i byen. Videre planlegges info på Svelvikportalen Sees i sammenheng med Oppvekst som har følgende, tilsvarende innsatsområde: Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Svelvik kommune skiller seg negativt ut innen noen områder, i fht kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Årsaken til dette vil undersøkes nærmere 75

76 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Vurdere/utrede tilbud til særlig ressurskrevende brukere i egen kommune Tidlig intervensjon for å forebygge alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk, eksempelvis mht depresjonsmestring, gi bistand raskest mulig og avslutte bistand raskest mulig etter faglig vurdering Øke oppmerksomhet på foreldre som har omsorg for barn, for å redusere levekårsutfordringene knyttet til barn og unge Prosjektet Åsgaten 8 etableres i samarbeid med NAV, voksenopplæring, Bolig og aktivitet Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for å få flere brukere i arbeid, og stimulere til at flere kan ønske seg deltakelse i arbeidslivet Tett oppfølging av brukere som får tjenester fra andre leverandører enn Svelvik kommune Planlagt bygging av boliger (heldøgns omsorg) i Lille Åsgata i Inntil da kjøpes tjenester fortsatt fra private aktører for 3 brukere. Målsettingen er å tilbakeføre brukere til kommunen for på den måten både å redusere kostnader og gi et kvalitetsmessig godt tilbud i egen kommune Planlagt igangsetting av kurs i depresjonsmestring (KID) i september Det er etablert rutine for fortløpende evaluering av tjenester som gis, dvs. hva som er hensiktsmessige tiltak og hva som evt bør avsluttes av tiltak for den enkelte bruker. Forpliktende samarbeid er formalisert, med avdelingsledermøter hver annen Styrking av foreldre betyr styrking av omsorg og bedre levekår for barn. Dette fordrer et tett og godt samarbeid med barneverntjenesten (etter samtykke fra foreldre), og at tjenesten alltid er oppmerksomme på brukere som har omsorg for barn. Vi bistår også foreldre hvor barnevernet har overtatt omsorgen, med individuell samtaleoppfølgning, og å sørge for kontaktpunkter og oppfølging av foreldrene i samarbeid med barneverntjenesten. Tiltak for å styrke foreldrenes psykiske helse, slik at omsorgsansvaret kan ivaretas. Tilbudet er etablert og beskrevet i Årsevaluering Svelvik kommune har mottatt tilskudd til prosjektstillinger som kan bidra til å gi prosjektet er god start. Det er et felles og tverrfaglig fokus på å få flere ut i arbeid, men rutiner er ikke etablert ennå. Det er planlagt 2 3 årlige møter med den enkelte leverandør og bruker. I tillegg gjennomføres møter etter behov. Øke kompetansen mht flerkulturelt arbeid Økt kompetanse gjennom arbeidet med mottak og oppfølgning av flyktninger. Gjennom samarbeid på tvers av avdelinger opparbeides en bredere forståelse for andre kulturer. Behovet for kurs i flerkulturelt arbeid vurderes fortløpende, i tillegg til at både intern og ekstern kompetanse benyttes, jf. kommunehelsesamarbeidet. Ingen kurs avholdt pr. nå. 76

77 Forbedringsarbeid Avvik: Ingen nye avvik registrert Tilsyn: Tjenesten har ikke hatt noen tilsyn i denne perioden Risikoanalyse: Ingen endringer. Tjenestens vurdering Noen avdelinger i tjenesten er små og sårbare. Det er derfor gjort en del endringer for å styrke tjenesten samlet sett, og det er viktig hele tiden å ha fokus på hvordan jobbe mer effektivt med de ressursene vi har. Deler av tjenesten har høyt sykefravær, noe som medfører ekstra belastning på andre ansatte. Dette skjer samtidig med at etterspørselen av tjenester er ekstra stor både på NAV og i psykisk helse og rus. Avdelingslederne innenfor disse avdelingene opplever at de må bruke mesteparten av sin tid på oppgaver direkte mot bruker, og at de får alt for liten tid til ledelse og administrative oppgaver. Dette blir også over tid en belastning. Vi har stadig en gjennomgang av oppgaver internt i tjenesten hvor vi i fellesskap prioriterer oppgaver ut i fra hva som haster mest og hva som er viktigst. Vi ser også på ressursfordelingen samlet i tjenesten for å løse de oppgaver som er mest prekære. I NAV øker antall personer som er i behov av sosialstønad. Tjenesten mottar et økende antall søknader om støtte til tannbehandling, husleier både kommunalt og privat, og ser mange akutte saker hvor strømmen blir stengt. Økning av henvendelser viser seg å gjelde hele landet. Det må derfor jobbes mer målrettet mot brukere som har sosial stønad som hovedytelse. Det jobbes aktivt med å videreutvikle samarbeidet i forhold til lavterskeltilbud slik at vi får flere over i arbeidsrettede tiltak. Det blir derfor viktig å videreutvikle aktivitetstilbudet som er i gang i Åsgata 8 og på Svelvik opplærings og aktivitetssenter - SOA. Alle avdelinger i tjenesten yter tjenester mot den samme brukergruppen, og det har blitt etablert et enda bedre samarbeid på tvers for å gi et mer helhetlig tilbud til denne gruppen. Aktivitetstilbudet knyttes sammen med Kvalifiseringsprogrammet i NAV, samtidig som Voksenopplæringen øker innsatsen mot denne gruppen. Svelvik kommune mottok i flyktninger, og 2 personer hittil i år. Det kreves tett oppfølgning i etableringsfasen da de skal lære å forholde seg til en ny kultur, nytt språk, økonomi og de skal lære å fungere i og forstå det norske samfunnet. God integrering av flyktninger er et arbeid tjenesten har fokus på. Innen psykisk helsetjeneste og rusomsorg sees en økning i søknader og henvendelser, med gjennomsnittelig 3 nye søknader hver uke som gjelder angstproblematikk, problematiske familieforhold og overgrep som gjelder så vel unge som voksne brukere. Saker som angår selvmordsproblematikk er urovekkende med flere nye tilfeller i mars og april. Dette krever tett oppfølgning med tanke på brukeren selv og dennes familie. Dette vil være nødvendig for tjenesten å prioritere dette. 77

78 78

79 HELSE OG OMSORG Innsatsområder i perioden Status Helse og omsorg felles Videreutvikle ny organisering Delta i KS-nettverk Helhetlig pasientforløp Utarbeide ny helhetlig og hensiktsmessig grunnturnus for tjenesten Utarbeide plan for kompetanseheving for å sikre kvalitet i tjenesten Videreutvikle arbeidet med Etisk Kompetanseheving. Mål er økt fokus og opplæring til hele tjenesten Gjennomgang av LEAN og medarbeiderskap i hele tjenesten. Økt fokus på samhandling og oppdrag Helse og omsorg er en stor tjeneste i døgnkontinuerlig drift. Vårt fokus er å gi riktig tjeneste til riktig tid, i riktig mengde til rett bruker. Dette er et kontinuerlig arbeid, som krever kontinuerlig endring. Tjenesten vurderer at dette ikke prioriteres, da vi er aktive i KHS-DO (Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet) og medfølgende fagutviklingsnettverk. Vi ser at prosjekt langvaktsturnus er for sårbart, og vurderer ønsketurnus for deler av tjenesten. Se nærmere beskrivelse under. Gjennomført. Planen er lagt inn i et årshjul med fokus på intern opplæring (er ytterligere beskrevet i Årsevaluering 2014) Under arbeid; Fire medarbeidere har deltatt i KS nettverk for Etisk kompetanseheving. Det arbeides med å implementere gode trygge arenaer for etiske refleksjoner i det daglige arbeidet Det er gjennomført opplæring i medarbeiderskap for alle avdelinger i tjenesten. Helse og Omsorg vil benytte LEAN som metode for å effektivisere og kvalitetssikre pasientflyten i tjenesten. Tjenesten har som mål å sette i gang med dette arbeidet høsten Det arbeides på tvers av alle avdelinger og tjenester med rigging av fremtidens omsorgstjenester - et omfattende utviklingsarbeid Etablere/revidere og implementere tidsriktige og gode rutiner, prosedyrer for hele tjenesten Det jobbes med å oppdatere tjenestens rutiner og prosedyrer i kommunens kvalitetssystem EQS. Dette er et kontinuerlig arbeid og en del av daglig drift. 79

80 Videreutvikle tverrfaglig kvalitativt samarbeid i hele tjenesten Etablere et forebyggende team for tidlig identifisering av hjelpebehov og tilrettelegging Implementering av velferdsteknologi Etablere system for brukerundersøkelser og deltakelse i planlegging og evaluering av tiltak Det er etablert ukentlige tverrfaglige tildelingsmøter, hvor innkomne søknader behandles. Det er også etablert egne møtearenaer på tvers av avdelingene for å sikre riktig behandling av våre pasienter og brukere. Vi ser at tjenesten tenker mer helhetlig, og jobber tettere sammen innad og på tvers av tjenestene for øvrig. Prosjekt utsettes til 2016, da tjenesten ikke har kapasitet og ressurser til å etablere forebyggende team inneværende år. Under arbeid; Kompetanseheving/videreutdanning av tre ansatte høsten 2015 I gang å kartlegge muligheter I gang å undersøke ulike metoder/typer brukerundersøkelser. Fysio og ergo Delta i utvikling av gode rehabiliteringstjenester Opprette hjelpemiddelkontakter i hver avdeling for bedret samarbeid og bedre flyt i saker Etablere prioriteringsnøkkel for oppgaver Legge til rette for at brukere i større grad må hente og levere hjelpemidler selv Se på mulighet for gruppebaserte tiltak i stedet for individuelle tiltak Fysio har faste møter med hjemmesykepleien og sykehjem hvor rehabiliteringspasienter diskuteres. Det er pr. dags dato ikke etablert overordnet organisering av rehabiliteringstjenester. Dette vil det settes fokus på frem mot høsten 2015 Ikke påbegynt ennå Daglig fokus hos hjelpemiddelteknikker og fysio/ergo. Har noen utfordringer i forhold til mottak av telefonhenvendelser, men har mål om at dette vil bedres i forbindelse med oppdatering av informasjon på kommunens hjemmesider og det arbeidet som gjøres der. Har i gangsatt en treningsgruppe for henviste barn. Dette er en behandlingsgruppe, ikke lavterskel forebyggende trening. Etablering av flere gruppetilbud ses på i sammenheng med organisering av tjenesten som helhet. 80

81 Døgnkontinuerlige tjenester Innføre nye og moderne arbeidstidsordninger Frigjøre tid til nødvendig administrasjons- og ledelsesoppgaver Avdelingen har iverksatt ny turnus. Denne vil evalueres etter sommeren og da eventuelt få endelig godkjenning. Det er etablert primærgrupper i avdelingen, og det jobbes med faglig kompetanseheving for å trygge personalet i tjenesteutførelse. Ny turnus og etablering av nye og gode rutiner og prosedyrer vil også være et bidrag inn mot å kunne etablere en god ledelse i avdelingen Videreføre prioritering av kompetansetiltak og fagutvikling for økt kvalitet i tjenesteproduksjonen Fortsatt arbeid på kvalitativ aktivisering av beboere/pasienter i avdelingene Hensiktsmessig utforming av avdelingen Utføres som en del av plan for kompetanseheving i hele tjenesten. Hittil i år er det gjennomført medisinkurs, opplæring i Alert, samt kartlegging av behov for kompetanseheving i forhold til tjenestens fagsystem. Det er ansatt ny aktivitør, denne vil få opplæring gjennom sommeren og starte opp sitt arbeid fra 1. august. Det er etablert kontorer og arenaer for personell. Videre vil det være kontinuerlig vurdering i forhold til plassering av de ulike pasienter og deres behov i avdelingen. Hjemmebaserte tjenester Videreføre arbeidet med elektronisk samhandling med fastlegene jfr. Pasientsikkerhetskampanjen 24/7 Videreutvikle Demens-dagtilbudet Oppstartsmøte gjennomført Oppstart tiltakspakke i september/oktober 2015 Frem til april 2015 har tilbudet med 2 dager i uka vært nok til å dekke behovet ifht etterspørselen fra Tjenestekontoret. Den siste måneden er det rapportert om økt behov, per i dag står 2 søkere på venteliste og 1 søker ønsker å utvide til flere enn 2 dager hvis tilbudet utvides. Per i dag er det ikke kapasitet til å ta i mot flere brukere grunnet plassmangel. Dagsenterdriften er satt i system og målsetninger for året ble besluttet i planleggingsdokument fra 19. januar Driften går som planlagt og tilbudet er svært 81

82 populært blant brukerne. Opplæringsplan for hjemmehjelpere innen elektronisk dokumentasjon Tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede arealer for personalet i hjemmebaserte tjenester Prosjekt Hjemmerehabilitering er startet opp Kartlegging mht innsats for unge med omfattende omsorgsbehov Framdriftsplan er laget og igangsatt. Fra vil hjemmehjelperne benytte smarttelefoner til å hente arbeidslister og for å dokumentere relevant informasjon om brukere i tjenestens fagsystem. Under arbeid Ikke gjennomført. Ett av flere tiltak som kommer inngår i Tidlig innsats og bør samkjøres med innsatsområdet Opprette forebyggende team. Ledelsen i Helse og Omsorg diskuterer løsninger. Oppstart tidligst jan Helse og Omsorg har etablert samarbeid og dialog med skole og barnehage, for lettere kunne identifisere og forberede et godt tilbud til barn med behov for ressurskrevende tjenester. Helse og Omsorg kan i dag tilby kommunal avlastning, men har ikke egnede lokaler. Det planlegges ivaretatt når Lille Åsgata ferdigstilles (Boligsosialt prosjekt) Bofellesskap Det må etableres egnede arealer for kontorer, samt personalbase i tilknytning til bofellesskapet, og for avlastningsplasser Det planlegges ivaretatt når Lille Åsgata ferdigstilles (Boligsosialt prosjekt) Kjøkken og renhold Merkevareforskriften er implementert Ny programvare for næringsberegning er implementert Modul for varebestilling fra avdelingene bør være implementert i løpet av perioden IKMattest.no en test som skal implementeres / tas av alle i helse og omsorg som produserer eller serverer mat. Dette for å oppfylle Forskrift om næringsmiddelhygiene og Matlovsforskriften Det jobbes med iverksetting av Merkevareforskriften Gjennomført Gjennomføres i 2016 Gjennomført: Testen er distribuert til alle ansatte i Helse og Omsorg. 82

83 Revisjon av Haccap (IK mat) er gjennomført med alle ansatte i kjøkkenet. Flytskjema og alle reviderte rutiner er lagt inn i EQS Det er laget ny renholdsplan Det er gjennomført kompetanseheving på smittehåndtering / smitteforebygging i samarbeid med hygienesykepleier ved sykehuset i Vestfold Revisjon Haccap vil gjennomføres i 2016 Ny renholdsplan kommer når det er avklart mht renholdsstillinger. Kompetanseheving smitte planlegges høsten 2015 Forbedringsarbeid Avvik Hjemmebaserte tjenester har gjort en gjennomgang av metode for avviksbehandling. Dette arbeidet vil implementeres inn i alle avdelinger i løpet av året Tilsyn Siste utsjekk med fylkesmannen 1. september Fylkesmannen vil bli invitert tilbake til kommunen i forbindelse med fremlegging av resultatet. Viser for øvrig til handlingsplanen/riggeplan for fremtidens Helse og Omsorgstjenester. Risikoanalyse Er under rullering. Tjenesten vil ha en totalgjennomgang i juni, og har som mål å få dette arbeidet sluttført innen utløpet av Juni Tjenestens vurdering Helse og Omsorg har hatt som mål å etablere en mer hensiktsmessig og ressurseffektiv turnus for tjenesten. Et av alternativene vi har sett på, har vært å etablere langvaktsturnus for hele tjenesten. Det ble tidlig avklart at dette ikke ville være aktuelt for avdeling for døgnkontinuerlige tjenester. De har allikevel etablert en ny og bedre turnus med fokus på bemanningsplan og behov i avdelingen. For å etablere en langvaktsturnus må det søkes arbeidstilsynet/fagforbund, og turnusen må baseres på stor grad av dokumentert frivillighet i personalgruppen. I en liten avdeling med få ansatte, blir det sårbart, da flertallet må ønske å gå langvakter. Grunnet disse utfordringene, ser vi nå på andre fleksible løsninger som for eksempel ønsketurnus, som er godt utprøvet i blant annet Drammen kommune. Ønsketurnus vil bidra til å skape dynamiske bemanning ut fra den enkelte avdelings behov. For Brinchsgate Bofellesskap er det fortsatt fokus på langvaktsturnus, og det jobbes med å etablere en god turnus. I bofellesskaper er det tradisjon for langvaktsturnus på landsbasis, og dette har vært forsøkt i Brinchsgate tidligere. Flertallet av personalet i Brinchsgate Bofellesskap ønsker å gå langvakter. I forbindelse med utløp av leasingavtaler, har tjenesten vurdert hvorvidt det har vært behov for å fornye disse avtalene, eller avslutte. Høsten 2014 ble det avsluttet en avtale om en bil for hjemmesykepleien. Videre har det blitt vurdert å avslutte en bil til, men vi ser at dette kan by på utfordringer, da etterspørselen etter hjemmebaserte tjenester er uforutsigbar. Med fokus på stadig mer behandling av pasienter i egen bolig, må vi vurdere antall biler, type biler og på hvilken måte vi ønsker å benytte våre biler. Helse og Omsorg bærer preg av å ha mye gammelt IKT-utstyr. Det jobbes med en oversikt over hva vi har behov for å erstatte og fornye. Vi ser på fleksible og mobile løsninger. 83

84 Som nevnt i Årsevalueringen har avdeling for Døgnkontinuerlige tjenester solgt plasser til Sande Kommune. Dette har vært en positiv erfaring, og bidrar til å skape handlingsrom og bedre økonomi i tjenesten. De økonomiske konsekvensene gir oss blant annet muligheter til å etablere prosjekter som hever den faglige kompetansen for vårt personell. Det er fortsatt høyt fokus på å gi de rette tjenestene på riktig sted, i riktig mengde til våre pasienter og brukere. Vi har i dag gjennomsnittlig belegg på 36 plasser, hvilket gjør at vi fortsatt kan selge plasser til Sande kommune, uten at det får konsekvenser for behandlingen av våre egne borgere. Som nevnt tidligere, er Helse og Omsorg en stor og kompleks tjeneste i kontinuerlig drift. Dette er et svært krevende arbeid for alle ansatte og ledere i tjenesten. For å kunne yte de beste tjenester for våre pasienter og brukere, vil vi hele tiden være i endring. Noen ganger må vi prøve ut ideer og tanker for at vi skal kunne vurdere effekten. Vårt mål vil hele tiden være å yte høy kvalitet i tjenestene vi yter, innen for de rammene vi har fått. Ledere i Helse og Omsorg har i lengre tid vært en del av daglig drift, og ikke hatt rom for å drive med tilstrekkelig ledelse. Vårt mål er nå å kunne etablere en god og trygg ledelse i alle våre avdelinger. 84

85 KULTUR OG BYUTVIKLING Innsatsområder i perioden Status Kultur Kulturavdelingens oppgaver er gjennomgått og det er foretatt en tydelig prioritering av fokusområde for avdelingen Det er utarbeidet en 4-årig kompetanseplan Biblioteket gir tilbud om ett arrangement pr. mnd. i samarbeid med andre tjenester, lag/foreninger, enkeltpersoner og grupper Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Ferdigstilles i 2015 Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Ferdigstilles i 2015 Månedens post i april er gjennomført. Turen gikk til Dramstadbukta. Thor Arne Berg og Jørgen H. Marthinsen var med som kjentmenn og fortalte om stedets historie. Andre vandring går til Mellomdammen med mulig utvidelse av turen til nordenden av Røysjø. Det blir arrangert fellestur 4.mai med Vidar Olsen og Thor Arne Berg som turledere. Berger og Svelvik O-lag er viktige samarbeidspartnere og bistår med kart og merking av løyper. Biblioteket har gjennomført brukerundersøkelse for å få innspill til åpningstider og innhold Biblioteket har tilrettelagt for økt bruk av digitale verktøy og opplæring av disse til befolkningen Biblioteket har gjennomgått den totale boksamlingen for å redusere antall bøker fremfor plass til arrangement og tilstelninger Kulturskolen har etablert dans som tilbud skoleåret 2014/2015 Det er gjennomført ulike kunst- og kulturprosjekt i samarbeid mellom fritidstilbud barn og unge og kulturskolen Det er gjennomført ulike prosjekter og arrangement for og med ungdom Ivaretas gjennom arbeidet med Kultur og utviklingsstrategi. Ferdigstilles i 2015 Det er innkjøpt to nye PC er for publikum da de gamle var utdatert. Det arbeides med å arrangere kurs/opplæring for innbyggere Under arbeid Planlagt igangsatt ved oppstart høsten 2015 Arbeidet igangsettes høsten 2015 LAN (dataparty) ble arrangert april på Undergrunnen. Det er gjennomført en arealeffektivisering av kommunes kulturbygg med sikte på færre, men bedre egnede arenaer for utøvelse og kunst, kultur og frivillig arbeid 85 Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof og Horten har i mange år samarbeidet om felles gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring (UKM). UKM hadde i år ikke deltakere fra Svelvik. Det har vært en markant nedgang i antall påmeldinger over hele landet. Svelvik kommune har sammen med Sande, Holmestrand, Hof og Horten har gjort en henvendelse til UKM Norge med innspill til videre utvikling. Kommunene i nordfylket har valgt å avslutte samarbeidet for å se på ande muligheter for utvikling. Svelvik vurderer et evt. samarbeid med Drammen kommune. Gjennomføres i forbindelse med mulighetsstudie se pkt under samfunnsmål Det er utarbeidet en driftsavtale for Fossekleiva Driftsavtale utarbeides i forkant av sesongen 2015

86 kultursenter, mellom Svelvik og Sande kommuner samt Vestfoldmuseene Det er utarbeidet reglement og rutiner for utleie av Fossekleiva kultursenter Det er utarbeidet ny avtale med drivere av Kafe Jebsen Under arbeid Det er skrevet ny avtale med For smakens skyld om drift av Kafe Jebsen i 2015 og 2016 Plan og byggesak Byggsøk er etablert for enklere saksbehandling og dialog med innbyggerne Det er utarbeidet flere maler i ESA som effektiviserer saksbehandlingen Det er gjennomført en gjennomgang av kart i forhold til behov i saksbehandlingen Det er gjennomført kartlegging av antall klagesaker hvor vedtak omgjøres Kommunens rolle som planmyndighet er tydeliggjort både internt og eksternt Det er gjennomført kompetanseheving innen miljø og energispørsmål og flom/skred Alle aktuelle tjenester har en felles plattform vedrørende kommunens arealpolitikk Vil ivaretas gjennom Rett på nett prosjektet. Arbeidet samkjøres med plan og byggesak i Drammen kommune. Det er utarbeidet flere nye maler, men effekten får vi ikke ut før det gjøres endringer i ESA8. Plankartet er digitalisert i henhold til ny planlov. I tillegg er eiendomsgrenser rettet opp og andre nødvendige endringer er gjort for å få et oppdatert kart. Situasjonskart skal oppgraderes og våre kvalitetsrutiner skal forbedres. Antall klagesaker rapporteres i KOSTRA. Rutiner og kvalitetssikring i enkeltsaker (planarbeid) avklares i forhold til kommunens rolle. Herunder i veiledning, prosess og øvrige handlinger i saksbehandlingen. Kommunen tar styringen ved oppstart av planarbeidet. Ikke igangsatt Kommunens arealpolitikk vedtas gjennom Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel vil være tema i L50 (møtearena for kommunens ledere). Det er utarbeidet rutiner som sikrer forankring og involvering av aktuelle tjenester i plansaker og større byggesaker God framdrift i saksbehandling og arbeid med private reguleringsplaner Frivilligsentralen Sikre at alle som ønsker å delta frivillig får mulighet til det ved å utarbeide rutiner for hvordan forskjellige tjenester skal ta i mot de frivillige Sikre god oppfølging av frivillige ved å utarbeide rutiner for hva administrasjonen skal gjøre ved behov for frivillig deltakelse, herunder HMS-hensyn Kommuneplanens arealdel settes på agendaen i faste planmøter internt i kommunen. Aktuelle tjenester inviteres med. Rutiner er utarbeidet og under utprøving. Fremdrift på igangsatte reguleringsplaner holdes fra administrasjonens side. En del planer returneres fra kommunen fordi de ikke oppfyller kravene til innhold. Det jobbes derfor tett med konsulenter for å sikre nok og riktig innhold, og med det gode prosesser. Frivilligsentralen har gode rutiner for hvordan frivillige skal tas i mot. Det arbeides med forankring og felles forståelse i alle tjenester. Rutine utarbeidet. Det arbeides med forankring og felles forståelse i alle tjenester. Forbedringsarbeid Avvik Det er ikke registrert avvik for tjenesten i årets første fire måneder. Tjenesten har ingen tradisjon og kultur for innmelding av avvik. Det er viktig å skape forbedringsarbeid og åpenhet rundt dette. Tema settes på dagsorden. 86

87 Tilsyn Tjenesten har ikke hatt tilsyn i årets første fire måneder. Risikoanalyse Tjenesten arbeidet med ROS-analyse i Arbeidet fortsetter våren 2015 og rulleres årlig. Tjenestens vurdering Tjenesten Kultur og byutvikling har en aktiv rolle i kommunens stedsutvikling og legger til rette for møte mellom mennesker både gjennom fysisk utforming og gode opplevelser. Årets første fire måneder bærer preg av stor aktivitet innen hele tjenesten. Vi får til mye og det er vi stolte av! Arbeidet med kommuneplanens arealdel er i innspurten. Forslag til kommuneplanens arealdel fremmes for 2. gangs høring og offentlig ettersyn i formannskapet 1. juni, med høringsperiode fra 3. juni til 5. august før endelig behandling i kommunestyret 7/9. Som det fremkommer av tabellen som viser framdrift i private reguleringsplaner og større bolig- og utviklingsprosjekter, er flere større planer under behandling. Det store aktivitetsnivået i Svelvik har blitt lagt merke til. For å bidra til ønsket vekst har kommunen en aktiv dialog og samarbeid med aktuelle grunneiere og utbyggere. Som en konsekvens av det store aktivitetsnivået må tjenesten gjøre en vurdering av behovet for å øke ressursene til plan- og byggesaksarbeidet for å kunne opprettholde og sikre god veiledning og fremdrift videre. Dette er viktig for at grunneiere og utbyggere skal oppleve forutsigbarhet. Når flere større planer nå godkjennes vil vi også merke pågang av flere byggesøknader. Behandling av flere større plan- og byggesaker vil gi økte inntekter til kommunen, som igjen vil kunne dekke deler av kostnadene for ekstra bemanning. Avdelingsleder på plan og byggesak har søkt og fått innvilget permisjon fra til Vi gratulerer med engasjementet knyttet til prosjekt for samordning av statlige innsigelser til kommunle planer som seniorrådgiver hos fylkesmannen i Buskerud og ønsker lykke til i arbeidet. Stillingen som avdelingsleder utlyses internt våren Kapasitet og avsatte midler knyttet til naturforvaltning/friluftsliv er redusert i 2015, på grunn av store utfordringer i andre deler av organisasjonen. En konsekvens av dette er blant annet at vi ikke har startet arbeidet med oversikt over rekreasjonsområder og allmenninger i Svelvik samt rullering av kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv. Det jobbes med å finne løsninger og målet er at arbeidet starter høsten Det meldes også om stor aktivitet innen kulturavdelingen og Frivilligsentralen. Spesielt nevnes kulturskolens 20 års jubileum som ble markert på Svelvik samfunnshus i april. Rundt 80 besøkende fikk med seg jubileumskonserten. Det nærmer seg også åpning av årets sesong på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Ny medarbeider er ansatt som daglig leder i 50 % stilling. Arbeidet med årets program er godt i gang og vi gleder oss til årets sesong. Flere arrangementer er gjennomført eller under arbeid i årets første fire måneder. Som eksempler kan nevnes; Onsdagstreff på Fabrikkjordet aktivitetssenter. Tilbudet samler mennesker hver uke. Frivillige deltar med sang, musikk, underholdning og bevertning. Dette er en viktig møteplass i hverdagen for mange mennesker. Venner av Eikveien er i gang med å bygge lysthus i Eikveien 17. Tekniske tjenester har bidratt med grunnarbeidet. 87

88 Kulturskolen har gjennomført huskonserter i januar, februar og april. Det ble gjennomført etterpålag for foresatte og elever i forbindelse med huskonserten i april, Det er gjennomført samspillprosjekt i 2015 med avsluttende konsert og utstilling i mars, med 12 innslag og ca. 60 tilhørere. Biblioteket har gjennomført 4 større arrangement i perioden; hobbyverksted og minikino i vinterferien. DKS bibliotekbesøk med Purriot barneforestilling samt åpen kveld i forbindelse med Årboka for Svelvik Arbeidet med Kultur og utviklingsstrategien er i gang. Kulturavdelingen og Frivilligsentralen har sammen vært i gjennom en reise der vi har reflektert over kultur før og nå og hvilke faktorer som påvirker oss. I tillegg har vi tatt et blikk rundt oss for å la oss inspirere av andre. Arbeidet med å lage strategiens skjelett er under arbeid og avdelingen ønsker høsten 2015 å ha dialog med innbyggere for å avklare forventninger til kultur sin rolle i fremtiden. Frivilligheten er stor i Svelvik. Engasjementet blir lagt merke til langt utover Svelviks grenser. Tjenesten har reflektert mye over hva vår rolle i forhold til frivillighet er, og ser at tilstedeværelse, tilrettelegging og kobling av mennesker som ønsker å bidra er viktig. På denne måten bidrar tjenesten frivillige til å lykkes i sine prosjekter. Kulturavdelingen har hatt økt sykefravær i årets første fire måneder. I tillegg melder medarbeidere om stor belastning i forhold til arbeidsoppgaver. Som en konsekvens av dette har vi vært nødt til å foreta en tydelig prioritering av oppgaver. Undergrunnen tar tidlig sommerferie i år slik at medarbeidere kan prioritere planlegging og gjennomføring av Sommersnacks. Tjenesten omdisponerer rammen og styrker arbeidet med Den kulturelle skolesekken fra høsten I tillegg vil ansettelsen av daglig leder for Fossekleiva kultursenter og Berger museum bli en avlastning. Kommunestyret avsatte i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel , budsjett 2015 investeringsmidler til realisering av ulike sentrumsprosjekter som for eksempel branngatene, Kirkeparken, Snekkerbekken og gjestebrygger. For å realisere de målene som er satt i handlingsdelen ønsker tjenesten å disponere noe av midlene til å engasjere en prosjektleder, en midlertidig stedskonduktør som et ettårig prosjekt. På denne måten viderefører vi historien; etter bybrannen i 1887 ble det nemlig oppnevnt en «Midlertidig Stadskonduktør»» for å lede gjenoppbyggingsarbeidet og komme med forbedringer til oppbygging av sentrum. Makeskifte har flere ganger i det siste kommet opp som tema. Både i forhold til Storgata 55 + Berger brygge/berger barnehage + en sameier på Svelvik papirfabrikk som ønsker arealer på Grunnane. Et makeskifte kan bidra til at kommunen får større eierandel i Svelvik papirfabrikk. For å kunne være en god pådriver i vedtatte utviklingsprosjekt bør det vurderes om rådmann bør få delegert ansvaret for avgjørelse i makeskiftesaker ved neste rullering av delegeringsreglementet. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel er det lagt inn en retningslinje; 7.3 Brannvern i trehusbebyggelsen i sentrumsområdet Ved behov kan kommunen pålegge sprinkling eller andre brannhemmende eller brannhindrende tiltak. 88

89 Avklart i kommuneplanens arealdel Under oppstart Formøte/prosjektmøte Varsel oppstart av reg.planarb. ( 12-8) Planmøte med tiltakshaver Innlevering av planskisse Oppstartsmøte ( 12-8) Innlevering av planforslag Gjennomgang av innlevert planforslag med tiltakshaver Godkjent planmateriale til saksfremstilling 1.gangs behandling ( 12-11) Offentlig ettersyn ( 12-10) Møte vedr. bearbeiding av planforslag Godkjent planmateriale til saksfremstilling 2.gangs behandling ( 12-12) - SU Vedtak av plan ( 12-12) - Kommunestyret Kunngjøring Byggetillatelse gitt Regulering og utvikling av private boligområder Ansvar for framdrift påhviler grunneier/tiltakshaver, ikke kommunen som planmyndighet. Svelvik kommune har som mål å være en offensiv kommune med fokus på fremtiden. Kommunen har hatt tett dialog med grunneiere o.a. jf. kommunens aktive rolle som planmyndighet. Videre er det opp til grunneierne/tiltakshaverne å realisere prosjektene. Svelvik kommunes rolle er å sørge for veiledning, effektiv og god saksbehandling i tråd med overordnede planer og retningslinjer. Grønne felt er endringen fra forrige rapportering i årsevaluering Område Brentåsen (Ebbestad) Nøsterud (Nesbygda) Søndre Ebbestad Adax Svelvik Marina Reima Bjørnebråtan, Berger Ebbestad/Sandkleiva Bjørnstadsenteret Støa Sagkleiva Mariåsen B 16 Juvesletta B22 Sand-Høien B1 Bergeråsen (Tyrivn.) Isdamveien * Myhresgate * Ebbestad Nord Helgerud/Stomperud Sandsveien1, Berger Storgt Oversikten skal utvikles til å vise: Årstall for avklaring i Kommuneplanens arealdel Aktiviteter i blått er milepæler i planarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven Dato for når siste aktivitet ble gjennomført 89

90 90

91 TEKNISKE TJENESTER Innsatsområder i perioden Status Teknisk drift og teknisk rådgiving Det er utarbeidet en langsiktig plan for grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Fokusere på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Søke løsninger for å sikre rydding/hogst i friarealer og vedlikehold av parkarealer Styrke og utvikle kommunens prosjektleder- og byggherrefunksjon Eiendom og renhold Etablere et systematisk forebyggende vedlikehold for den kommunale bygningsmassen, slik at eiendommenes verdier sikres best mulig, innenfor gitte økonomiske rammer Internhusleie er innført Under arbeid. Pågår, løpende arbeid. Ikke påbegynt. Det er vurdert flere modeller for å løse dette innefor driftressursene til Tekniske tjenester uten at det er funnet en løsning. Det vurderes nå som en løsning å ansette en prosjektstyrer/-leder som finansieres over investeringsbudsjettet. Gjennomført. Årshjulene til Eiendomsavdelingen er utviklet slik at mest mulig av drift- og vedlikeholdsoppgaver kan utføres av egne ansatte. Større tiltak legges inn i vedlikeholdsprogram Facilit Gjennomført. Avtaler med brukerne er tegnet. Budsjettjusteringer gjennomføres i mai. Opptrapping av vedlikehold av bygningsmassen fra dagens ca 25,- kr/m 2 til 100,- kr/m 2 Vaktmestertjenesten videreutvikles slik at virksomheten kan utføre flere drift- og vedlikeholdsoppgaver med egne ressurser Fortsatt fokus på nærværsarbeidet Stimulere til arealeffektivisering, deriblant innføre kostnadsdekkende husleie på utvalgte bygg Ikke avklart. Nåværende nivå (budsjett 2015) ligger på ca 50 kr/ m 2 (intern omdisponering budsjett, og arealreduksjon). Videre opptrappingsplan må innarbeides i kommende økonomiplaner. Gjennomført Eiendomsavdelingen har i senere år utviklet seg slik at de nå har bedre kompetanse innenfor elektro, ventilasjon og bygg. Løpende arbeid Tiltak utarbeides i samråd med HR-funksjon og arbeidslivssenteret (NAV) Gjennomført. 91

92 Vann og avløp Kommunens byggherrefunksjon styrkes og utvikles slik at utskiftningstakten på ledningsnettet kan økes Fokus på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver Veilede og stille tydeligere krav til vann- og avløpshåndtering i nye utbyggingsprosjekter Etablere tiltak som sikrer at nødvendig lokal erfaring og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte Igangsatt. VA-avdelingen har kjøpt mer ekstern byggherrefunksjon og prosjektledelse, for å få gjennomført flere prosjekter. Årshjul utvikles løpende. Godt samarbeide med lekkasjekontroll (GVD) VA-norm er vedtatt. Løpende arbeid/oppfølgning. Overlapping i arbeidsoppgaver, arbeidsrotasjon. Bedre dokumentasjon og rutiner. Forbedringsarbeid Avvik: Ingen endring. Tilsyn: Ingen eksterne tilsyn er avholdt. Risikoanalyse: Tjenestens ROS analyse er oppdatert/ revidert i mars Her gjenstår jobben med å lage risikoreduserende handlingsplaner for de største risikoområdene i tjenesten. Tjenestens vurdering: Vann: Det er så langt i år registrert 10 lekkasjer på vannledningsnettet. Lekkasjesøker fra GVD har ved hjelp av målere og lytteutstyr søkt frem 9 av lekkasjene, og også kunnet fastslå hvorvidt det dreide seg om kommunale eller private stikkledninger. En lekkasje har vært meldt inn via teknisk vakttelefon. 5 av lekkasjene har vært på privat stikkledning, hvor av 3 er utbedret. Av de kommunale vannlekkasjene er 4 av 5 utbedret. Den siste planlegges tatt i uke 19. Avløp: Det er så langt i år registrert inn 1 brudd på kommunal avløpsledning. Denne er utbedret. Det har vært registrert inn 2 tette avløpsledninger, som har blitt spylt og åpnet. Det er så langt i år ikke meldt inn noen tilbakeslag på avløpsnettet. Bokerøya renseanlegg: Ingen driftsforstyrrelser å melde så langt i år. Værstasjon er nå i full drift, og måledata oversendes Glitre og Metrologisk Institutt. Det er i år gjort tiltak for å redusere fare for oversvømmelse i kjeller på renseanlegget. Det er laget et nødoverløp og montert lenseutstyr i kjelleren. Dette på bakgrunn av en driftsstans i 2014, som førte til store ekstrautgifter. Driftsstansen førte til en oversvømmelse i kjelleren som gjorde store skader på en del av prosessutstyret. 92

93 Vintervedlikehold Strøing salting - feiing Forholdsvis skiftende værforhold i januar og februar hvor mildvær, regn og kulde skiftet hyppig, førte til at kommunale veier, fortau, gang/sykkelveier måtte gruses/strøs og saltes svært ofte. Over 500 tonn grus ble kjørt ut på disse arealer, i tillegg anselig mengder salt. Den massive innsatsen på dette område medførte høy grad av sikkerhet både for gående og kjørende, og fikk god respons fra publikum. Unntaksvis fikk vi klage i forhold til strøing. Dette er viktig service for kommunens innbyggere. Torsdag 26. mars falt det store mengder snø som lammet deler av Østlandet. I Svelvik kom det også store snømengder, men egne mannskaper og vår innleide brøyte-entreprenører håndterte denne situasjonen. Den første feiingen startet tidlig i mars pga mildværet. Store deler av kommunen var feid før snøfallet den 26. mars. I løpet av april måned var alle 500 tonn grus primært fjernet av egne mannskaper, og hele kommunen var ferdig feid og ryddig innen 1. mai. Alle grusveier er skrapt og saltet for å begrense støvplager. Trefelling langs rådhuset og sykehjemmet Med bakgrunn i mildværet i mars ble det satt i gang oppryddingsarbeid ved rådhuset (Eikveien) hvor både trær ved rådhuset og langs veien ble fjernet og området ble strammet opp. Beskjæring Gjennomført i Kirkeparken, alleen v/berger kirke, nedre delen av allé i Myhresgt, samt i Lalla parken. Generell beskjæring i hele sentrum. Flytebrygge/gjestekai I samarbeid med lokal næringsdrivende har kommunen fått etablert flytebryggen ved Dreggen restaurant før påske. Flytebryggen er nå forlenget, slik at flere tilreisende båter kan legge til for å benytte kommunens sentrumstilbud. Eiendom Eiendomsavdelingen har så langt i år hatt en uforutsett utgift på ca kr i forbindelse med havari i varmebatteriet på ventilasjonsanlegget ved Berger skole. Dette er dekket via vår forsikring. Her må kommunen betale egenandel på kr Det er gjennomført el-kontroll ved Tangen skole i første tertial. Dette vil medføre krav om utbedringer over investeringsbudsjettet i I tillegg vil det bli gjort prioriteringer i forhold til nødvendige oppgraderinger av bygningsmassen i gamlefløyen på skolen, som også må inn i investeringsplanen for Kommunen har i forbindelse med reduksjon av sine arealer hatt en positiv utvikling i strømforbruket. Totalt forbruk i 2014 var 5,8 mill kwh mot 6,4 mill kwh i 2013 (9 % reduksjon fra 2013). Noe av dette skyldes en mild vinter i 2014/2015, men den positive utviklingen er også tydelig så langt i 2015, se graf under. 93

94 Energiforbruk Totalt forbruk i Svelvik kommune 2013, 2014 og så langt i 2015 (siste uke i april mangler i oversikten). 94

95 Skolene har samme positive utvikling. Her er det en reduksjon fra 1,6 mill kwh i 2013 til 1,4 mill kwh i 2014 (12,5% reduksjon fra 2013). Totalt forbruk i skolene 2013, 2014 og så langt i 2015 (siste uke i april mangler i oversikten). 95

96 Gang- og sykkelvei Markveien I tråd med tidligere politiske vedtak er det forhandlet fram et forslag til avtale mellom utbygger Sparebanken Øst og Svelvik kommune mht finansiering av gang- og sykkelvei langs Markveien. Ved utbygging av de gjenstående områdene på Mariås vises det til tidligere vedtak i saken: VEDTAK: Formannskapet Med henvisning til Plan- og bygningslovens kap. 19, gis dispensasjon fra følgende klausul i gjeldende kommuneplans utfyllende bestemmelser (sitat pkt. 1.4): Utbygging av boligområdene Ebbestad, Mariås, Juve skal skje i følgende rekkefølge: 1. B16 Mariås(felt 7) 2. B 22 Juvesletta Juve S. 3. B 21 Ebbestad (mot Klippa) Utbygging av områdene tillates ikke igangsatt før kommunestyret har vedtatt bygging av ny hovedvei mot nord til RV 319. Med henvisning til lovens 19-2 foreligger overvekt av positive grunner for å imøtekomme en dispensasjon. Det henvises i den forbindelse til administrasjonens vurderinger. Vilkår for å gi dispensasjon: a) Kommende utbyggere av boligfelt, må forplikte seg til økonomisk å bidra til at det etableres en sammenhengende gang-/sykkelsti mellom Sverstadveien og Ebbestad. b) Bygging av nye boligbygg i felt forutsetter at nevnte gang- og sykkelsti opparbeides (Jfr. Plan- og bygningslovens 12-7 pkt. 10) Tilbakemeldingen fra styret kom 26/3: I styremøtet i dag besluttet styret å akseptere forslaget om en utbyggingsavtale som forutsetter bidrag til gang-/sykkelvei på NOK 600 ved regulering av tomter til 30 boliger i Mariås. Utbetaling av bidraget skjer når reguleringsplanen er sluttbehandlet i kommunestyret ca Jeg tar utgangspunkt i forslaget til framdrift som fremgår av det interne referatet etter møtet og avklarer datoer med arkitekt. Da lager dere forslag til utbyggingsavtale hvor dette framgår, og at internveier og VA-anlegg overtas av kommunen når anlegget er ferdig. Kultur- og byutvikling har under utarbeidelse en politisk sak til FSK og KST vedr. prinsippvedtak for bruk av utbyggingsavtaler før saken med avtalen med Sparebanken øst fremmes. Ved at Sparebanken Øst bidrar med 600`umiddelbart etter sluttbehandling kan disse midlene benyttes til prosjektering av gang og sykkelveien. Kostnadene for etablering av gang og sykkelvei er foreløpig kalkulert til kr. 11 mill, med en fordelingsnøkkel mellom kommune, fylkeskommune og privat. Sparebanken øst bidrar med sin del nå (kr ) dvs. kr pr. bolig. En kommunal overtakelse av veier innebærer økte drift og vedlikeholdskostnader for kommunen. Dette må innarbeides i Budsjett

97 Vilkår for utbygging er at utbygger må forplikte seg til å bidra økonomisk til at det etableres en sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Sverstadveien og Ebbestad. Det er ikke her nevnt hvor denne veien skal gå. Alternativer langs Markveien eller en trasè via Ødegårdsgrenda kan være aktuell. Gang- sykkelvei, Fergeveien Veien er ferdig prosjektert. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2015 men oppstart er ennå ikke avklart. Det er tildelt midler fra Fylkets trafikksikkerhetsordning på 1,7 mill i 2015 og forhåndstilsagn på i Tekniske tjenester er i forhandlinger med fylkeskommunen ang. finansiering av kommunens egenandel som må tas av driftsbudsjettet. Fylkeskommunen vil vurdere en løsning der kommunen tar opp lån hos fylkeskommunen til å betale kommunens egenandel ( ). I budsjett for 2015 står disse midlene på investeringsbudsjettet og kan derfor ikke benyttes til drift. Endelig prosjektkostnad er usikkert inntil det er utført anbudskonkurranse. Trafikksikkerhet - skolestruktur Opprinnelig trafikksikkerhetstiltak var tiltenkt Ebbestad skole, hvor det var tildelt midler fra Fylkets trafikksikkerhetsordning. Tilskuddsmidlene ble omdisponert da skolen ble lagt ned. Trafikksikkerhettiltakene er ferdigstilt, og Fylkeskommunens andel fra trafikksikkerhetsordningen er utbetalt, kr og blir nå benyttet i forbindelse med prosjekt Ny skolestruktur. Trafikksikkerhetstiltak langs FV319 Tekniske tjenester arbeider kontinuerlig med å forbedre trafikksikkerheten langs FV319. Strekningen Kroksveien /Høyen /Sand er særlig i fokus. Statens vegvesen vurderer å sette ned fartsgrensen fra 80 km/t til 60 km/t men skal foreta trafikkmålinger først. Ny skilting vil forhåpentligvis være på plass i løpet av Det presses også på for å få bygget en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Skjønheim til Sand. Tekniske tjenester er i dialog med Fylkeskommunen, Statens vegvesen og politiet i forbindelse med dette arbeidet. 97

98 2. TERTIAL-RAPPORT Mai-august 2015 ÅRSEVALUERING