RINGERIKE KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM BUDSJETT 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RINGERIKE KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2012-2015 BUDSJETT 2012"

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM BUDSJETT 2012 Rådmannens foreløpige grunnlagsdokument Formannskapets møte

2 RÅDMANNENS FORORD OG DE VIKTIGSTE PUNKTENE I HANDLINGSPROGRAM BUDSJETT 2012 Rådmannen legger med dette frem sitt beslutningsgrunnlag for handlingsprogrammet for perioden , og et saldert budsjett for det første budsjettåret, Om dokumentet Rådmannen har foretatt et navneskifte og presenterer et handlingsprogram og ikke en økonomiplan. Dette fordi dokumentet omhandler mye mer enn økonomi. Det beskriver mål, satsingsområder og aktivitet sett i relasjon til økonomiske disponeringer. Forøvrig er dokumentet laget over samme lest som i fjor da det ble gitt tilbakemelding om at det var en akseptabel form. Dokumentet er imidlertid noe mer beskrivende i år enn i fjor, da det er nyvalgte politiske utvalg som skal behandle det. Rådmannen har forsøkt å gi så mye informasjon som mulig. Samtidig søkes det å holde dokumentets volum på et akseptabelt nivå. Fremtidige utfordringer i et overordnet perspektiv Slik rådmannen ser det, er det fire utfordringer kommunen står overfor i prioritert rekkefølge: 1. Få driftsnivået i varig balanse 2. Nedbetale akkumulert underskudd 3. Håndtere etterslep på vedlikehold 4. Håndtere nye behov/øke kvalitet på eksisterende tjenester Dette budsjettet tar i all hovedsak tak i den første utfordringen med å få driftsnivået i balanse. Å løse den er en forutsetning for å kunne ta fatt på de neste utfordringene. Når driftsnivået er i varig balanse, er det mer håndterbart å løse de tre neste utfordringene. Status Økonomi Det er lagt et godt grunnlag for det kostnadsreduserende arbeidet i 2011, særlig innenfor helse- og omsorg der også de største utfordringene er. Prognosen for årets budsjett tyder på at tiltak virker. Årsprognosen for 2011 viser at kommunen kan få et kommuneregnskap i balanse, men at det er lite rom for å nedbetale på det akkumulerte driftsunderskuddet. Imidlertid er det viktig å merke seg at det går rett vei. I 2008 hadde kommunen et merforbruk på 85,5 millioner kroner. I 2010 var merforbruket på 25 millioner kroner, og i 2011 var det et mindreforbruk på 10,8 millioner kroner. Tjenester I all hovedsak mottar innbyggerne i Ringerike kommune gode tjenester. KOSTRA-tall, få klager til fylkesmannen og direkte tilbakemeldinger fra innbyggerne bekrefter dette. 2

3 Samfunn Samarbeidet mellom kommunen og næringslivet har hatt stor oppmerksomhet og det meldes om et bedre samarbeidsklima og en optimisme i forhold til å få igangsatt nye prosjekter. Forvaltning og kommunen som arbeidsgiver 2011 har vært et år med sterk fokus på rydding i administrative rutiner og systemer. Både innenfor lønnsområdet, økonomiområdet og forvaltningsområdene generelt, har dette arbeidet båret gode frukter. Det er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Det har vært gjennomført aktiviteter innenfor ledelsesopplæring, som skal sette lederne bedre i stand til å håndtere kommende utfordringer. Sykefraværet i Ringerike kommune har falt seks måneder på rad. I samme periode har det skjedd en dreining fra langtidsfravær over til korttidsfravær, noe som er positivt og i tråd med intensjonene med omlegging av reglene for sykefraværsoppfølging. Konkret satsning på langtidsfrisk, utøvelse av lederrollen, fastsetting av tydelige mål, og fokus på økt arbeidsglede, er viktige satsningsområder som har bidratt til det reduserte fraværet. Hva karakteriserer handlingsprogrammet ? Kommunen har marginal befolkningsvekst, langt lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Prognoser viser at Ringerike kommune i kommende handlingsprogramperiode fremdeles vil være en lavskattekommune. Ringerike kommune ligger som nr. 303 av 430 kommuner når det gjelder levekårsindeks. Blant annet viser dette seg gjennom en høyere andel yngre sosialhjelpsmottakere og flere antall sosialhjelpsmottakere som mottar stønad over lang tid. Ringerike kommune har en befolkning med større og mer sammensatte behov enn i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Dette skal kommunen løse med mindre ressurser enn kommuner med høyere skatteinntekter. Det viktigste tiltaket på lang sikt, slik rådmannen ser det, er å legge til rette for befolkningsvekst og næringsutvikling i regionen. Rådmannen inviterer politikerne til å fastsette et måltall for ønsket befolkningsutvikling. Kommunestyret valgte i fjor å øke plankapasiteten med én stilling. Rådmannen foreslår ytterligere økning med én stilling i Dette for å kunne gi en effektiv og offensiv behandling av planer slik at kommunen fremstår som en pådriver og ikke en propp i systemet. Budsjettet for 2012 inneholder ingen flate kutt. Alle tiltak som er foreslått er identifisert og konkretisert. Dette er en helt bevisst strategi fra rådmannen. Det er enklere å gjennomføre kostnadsreduksjoner når tiltakene er avgrenset og konkrete, enn det er når det fordeles flatt og ansvaret lett kan pulveriseres. De mest omfattende tiltakene fremkommer innenfor helse- og omsorg, der KOSTRA og andre sammenligningstall viser at Ringerike kommune bruker mer på dette området enn andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Noen av tiltakene som foreslås er rene effektiviseringstiltak, men mange vil føre til redusert omfang/redusert kvalitet sammenlignet med dagens nivå. 3

4 Det foreslås ikke kostnadsreduserende tiltak innenfor barnehage og skole. Innenfor kultur foreslås det å holde virksomhetslederstillingen ledig også i Imidlertid foreslås det å øke bevilgningen til frivillige lag og foreninger/kulturtiltak med kroner Dette er en pott hovedkomiteen innvilger til etter søknad. Dette for å bidra til at det frivillige kulturlivet har gode kår og kan kompensere for redusert kommunal aktivitet. En styrking av det frivillige arbeidet er viktig. Frivillige lag og foreninger gir et veldig godt supplement til kommunale tjenester, og bidrar til viktige kvaliteter i lokalsamfunnet. Rammen til Frivilligsentralen økes også marginalt. Administrasjon og fellestjenester får kostnadsreduserende tiltak, og det foreslås noen mindre kostnadsreduksjoner innenfor teknisk. Det er innenfor helse- og omsorg den største omstillingen må skje, og naturlig nok er det der de fleste kostnadsreduserende tiltakene foreslås. De andre sektorene har redusert sine rammer og tilpasset aktivitetsnivået til de rammene de har. Alle tjenestene i Ringerike kommune vil også etter de foreslåtte reduksjoner være innenfor de rammer lover og forskrifter fastsetter. Rådmannens største bekymring er knyttet til investeringsbudsjettet. Rådmannen har forsøkt å redusere/skyve på investeringene. Likevel er rådmannen av den oppfatning at nødvendige lån til finansiering er i høyeste laget, og det vil kunne by på store utfordringer ved et økt rentenivå. Rentenivået har vært lavt de siste årene, et rentenivå som ikke må påregnes å vedvare. Låneopptak må derfor begrenses i størst mulig grad. Det er en god tommelfingerregel at kommunen finansierer minst 50 prosent av investeringene med egne midler. Ringerike kommune har svært begrensede fondsmidler som kan benyttes som en del av finansieringen. Netto driftsresultat må gå til dekning av akkumulert underskudd, og ikke inngå som en del av egenfinansieringen. For ikke å skape en forverret driftssituasjon bør nye låneopptak ikke overskride det beløp kommunen betaler årlig i avdrag. For 2012 avsettes det 42 millioner kroner til avdrag på eksisterende lån, mens det foreslås å oppta 80 millioner kroner i nye lån. Imidlertid er det slik at tidligere politiske vedtak binder opp investeringer for eksempel knyttet til ny kirke og flerbrukshall. Ved utarbeidelse av grunnlagsdokumentet gjenstår det spørsmål knyttet til organiseringen av utbygging av flerbrukshall, og dertil behov for finansiering. Det er derfor ikke innarbeidet tall for en eventuell kommunal finansiering av flerbrukshallen eller driftskonsekvens. Det er også slik at selv om noen av investeringene, for eksempel fremtidig hall i Schjongslunden, delfinansieres av spillemidler, så er det kommunen som må forskuttere disse spillemidlene fordi de utbetales etterskuddsvis. Dette reduserer kommunens arbeidskapital (midler til å dekke løpende utgifter). Dersom det velges at hallen oppføres som et OPS (offentlig- privat samarbeid), vil det redusere kommunens lånekostnader, men øke kommunens driftskostnader (leiekostnader). 4

5 Det er viktig å huske på at de aller fleste investeringer også gir varige, økte driftskostnader i tillegg til selve investeringskostnaden. Kommunens arbeidskapital er meget lav, og det vil kunne bli nødvendig å bruke av trekkrettigheten som Fylkesmannen innvilger etter søknad hvert år. Rådmannens bekymring går også i forhold til manglende vedlikehold og etterslep på vedlikehold. Det som er avsatt er ikke tilstrekkelig, og det akkumulerte vedlikeholdet øker for hvert år. Dette kan igjen føre til behov for større investeringer fordi det ikke har vært rom for fast vedlikehold som reduserer forfall. Økte inntekter Rådmannen gjør oppmerksom på at det i all hovedsak er følgende områder hvor det er et potensiale for økning av inntekter utover de statlige rammeoverføringene: 1. Skatt 2. Utbytte i kommunens selskaper 3. Salg av eiendommer 4. Endring av betalingssatsene Utbyttet i RIK (Ringeriks-Kraft) settes på samme nivå som i fjor. Skal dette endres i en eller annen retning, må det fremmes som et politisk oppdrag til generalforsamlingen. I januar vil rådmannen komme med en sak til formannskapet over eiendommer det foreslås å selge i løpet av perioden. Det legges opp til en moderat økning av noen av betalingssatsene. Det foreslås ingen endringer av eiendomsskatt. Det anser rådmannen for å være et rent politisk område hun ikke skal mene noe om. Dersom det er ønskelig med utredninger, må det komme som et politisk oppdrag. Langsiktige strategier Det er lett å ha fokus på første året i en handlingsprogramperiode. I dette handlingsprogrammet har rådmannen ønsket å heve blikket og ha fokus på noen temaer som ikke vil gi effekt i 2012, men som vil kunne gi både kostnadsreduksjoner og kvalitetsheving utover i perioden. Dette er innenfor områdene: Ledelse og administrative støttefunksjoner Arealbruk Energiøkonomisering (ENØK) Investeringer med tanke på fremtidig redusert ressursbruk Åpenhet og etikk Innenfor de to første kulepunktene igangsettes allerede i 2011 utredninger og tiltak innen helse- og omsorgssektoren. 5

6 Mål skal prege arbeidet Målområdene er i henhold til kommunens roller som tjenesteyter, forvalter, samfunnsutvikler og arbeidsgiver. Disse målene nedfelles og konkretiseres i lederavtaler på alle ledernivåer som følges opp regelmessig. Konklusjon Det er store og omfattende omstillingsprosesser også i 2012, men rådmannen vil understreke at det hver dag utføres mye godt arbeid til innbyggernes beste og at kvalitet og omfang i all hovedsak er tilstrekkelig. Dette vil være tilfelle også i årene som kommer. Handlingsprogrammet og budsjettet som fremlegges fordrer stram styring. Slik rådmannen ser det er det krevende, men forsvarlig. 6

7 INNHOLD 1 INNLEDNING Kommunens mandat og overordnede mål som skal prege arbeidet i perioden Kommunens særpreg og oppgaver Kommunen som tjenesteyter Kommunen som forvalter Kommunen som samfunnsutvikler Kommunen som arbeidsgiver Langsiktige strategier Arealbruk ENØK (energiøkonomisering) Investeringer med tanke på fremtidig redusert ressursbruk Helhetlige tiltak for barn og unge SAMFUNNET RINGERIKE KOMMUNE OG RINGERIKSREGIONEN Kommunens samfunnsoppdrag Arealplanlegging og by/tettstedutvikling SENTRALE FØRINGER I STATSBUDSJETTET Utvikling basert på egen befolkningsprognose i handlingsplanperioden RAMMEOMRÅDENE Folkevalgte og revisjon (kontrollorganer) Rådmannens ledergruppe og stab Støtteenheter Oppvekst og kultur Status Hovedutfordringer Mål Rammer og tiltak Betalingsendringer (vesentlige endringer) Helse og omsorg Mål Status

8 4.5.3 Hovedutfordringer Foreslåtte tiltak i planperioden Teknisk sektor Status Hovedutfordringer Mål Driftsrammer Teknisk drift Eiendomsforvaltningen Miljø- og arealforvaltningen Brann- og redningstjenesten Innføring av selvkost på flere områder Plan for forskjønnelse av Ringerike og bekjempelse av uønskede planter TILLEGGSBEVILGNINGER OG AVSETNINGER MED MER Driftsrammer FINANSUTGIFTER OG INNTEKTER LIKVIDITETSBUDSJETT INVESTERINGER Tiltak i investeringsplanen Nærmere om nye/endrede tiltak Ikke-rentable investeringstiltak Rentable investeringstiltak Investeringstiltak ikke rentable tiltak Rentable investeringer og sum investeringer totalt Total budsjettoversikt finansiering investeringsplan Oversikt over allerede vedtatte investeringsprosjekter pr september TILSKUDD TIL LAG OG FORENINGER Hovedoversikt drift Mulighetsskisse til rådmannens grunnlagsdokument

9 1 INNLEDNING 1.1 Kommunens mandat og overordnede mål som skal prege arbeidet i perioden Kommunens særpreg og oppgaver Ringerike kommune er landets 27. største kommune med et innbyggertall på pr Kommunen er en mangfoldig og sammensatt organisasjon som får fastsatt sine rammer av kommunestyret. Det er innbyggernes behov som skal ha fokus innenfor de rammer som til enhver tid er fastsatt. Rammene vil ofte oppleves som trange i forhold til opplevde behov i befolkningen. Det blir viktig å prioritere riktig. Kommunen kan ikke gjøre alt, men det kommunen gjør skal kommunen gjøre godt. Overordnede strategier/føringer for arbeidet i Ringerike kommune i perioden Omdømme Innen utgangen av 2014 skal Ringerike kommune være en av de beste servicekommunene i landet og det skal være det som preger vårt omdømme. Det er dette som skal trekkes frem når Ringerike omtales. Alt arbeid med mål og delmål skal ta utgangspunkt i at servicekultur skal legge til rette for et godt omdømme. Folkehelse I løpet av 2012 skal Ringerike kommune legge frem en Folkehelsemelding. Alt arbeid med mål og delmål der det er naturlig, skal ta utgangspunkt i at det skal fremme god folkehelse. Sammen for barn og unge Arbeidet med barn og unge er avhengig av at kommunen samarbeider på tvers av organisatoriske og faglige skillelinjer. Alle mål og delmål som omfatter barn og unge skal tilstrebe løsninger som ivaretar helhet for barnet/ungdommen. Overordnede mål og delmål som skal prege kommunen i perioden De fleste hovedmålene fra 2011 er videreført også fra 2012 og ut perioden. Noen delmål er kvittert ut, og andre har kommet til. Rådmannen har satt målene inn i de fire rollene kommunen innehar. Målene er kjennetegnet av at de er tverrsektorielle og overordnede, med unntak av de tjenesteytende målene som er laget sektorvis. Disse målene skal konkretiseres videre i alle virksomheter og enheter i kommunen i form av inngåtte lederavtaler. Det vil sikre en gjennomgående virksomhetsstyring og en felles praktisering og utøvelse Kommunen som tjenesteyter Kommunen yter hver dag tjenester som undervisning, barnehagetilbud, omsorgstjenester, vannforsyning, veivedlikehold med mer. Dette er ofte den største og mest ressurskrevende oppgaven kommunen har. Inntekter og utgifter skal til enhver tid tilpasses de behov som er til stede, og til en god nok kvalitet. 9

10 Oppvekst og kultur Mål Skolene og barnehagene skal reflektere aktivt over egen praksis og bruke erfaringer, forskning og brukermedvirkning i alt utviklingsarbeid. Skolene og barnehagene skal gi et omsorgsfullt og utfordrende tilbud til hvert enkelt barn. Kulturtjenester skal sikre bredde, fordypning og synergieffekter mellom amatører og profesjonelle, både mellom utøverne og overfor publikum. Målemetode Lederoppfølging og brukerundersøkelser Helse- og omsorg Mål Samhandlingsreformen: kommunen skal tilpasse seg til de rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske føringer i henhold til nasjonal helse- og omsorgsplan. Helse og omsorg utarbeider en strategisk plan for samhandlingsreformen. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å bedre levekårene for de vanskeligstilte gjennom å fremme overgang til arbeid. Sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet skal bidra til sosial og økonomisk trygghet. Helse- og omsorgstjenesten skal ha fokus på familien, barnehagen og skolen som samhandlingsarena når det gjelder tjenester til barn og unge. Ringerike kommune skal ta utgangspunkt i brukernes ressurser og ha høy grad av brukermedvirkning i utforming av tjenestetilbudet/tiltak. Ringerike kommune skal forbygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få til det må kommunen tenke helse i alt som gjøres. Helse- og omsorgstjenestens forebyggende aktivitet skal i perioden i hovedsak innrettes mot folkehelseaspektet. Målemetode Lederoppfølging og brukerundersøkelser Tekniske tjenester Mål Teknisk skal gjennomgå og tilpasse aktivitetsnivået til politisk vedtatte økonomiske rammebetingelser. Teknisk skal ha videreutviklet servicenivået overfor kommunens innbyggere og brukere, slik at Ringerike kommune oppleves som en profesjonell, positiv og forutsigbar samarbeidspartner. Teknisk skal fylle rollen som aktiv eiendomseier, -forvalter og -utvikler for Ringerike kommune. 10

11 1.1.3 Kommunen som forvalter Det er lover, forskrifter og ressurser som ligger til grunn for kommunens virksomhet. Det er kommunens oppgave å forvalte disse på en måte som sikrer innbyggernes rettigheter og legger til rette for at innbyggerne skal kunne oppfylle sine plikter. Det skal være etisk forsvarlig og sikre rett kvalitet innenfor de ressurser som er til rådighet. Mål Ha oppnådd stor grad av tilfredshet hos innbyggerne med hvordan kommunen forvalter fellesskapets ressurser. Ha oppnådd et budsjett i balanse ved utgangen av Delmål Kvalitetssikre rutiner for svar, behandling av henvendelser fra innbyggerne slik at de er i henhold til lovverkets krav om god kundebehandling. Ha gjennomført innbyggerundersøkelse i løpet av første halvdel av Kommunens regnskap er i tråd med vedtaket i kommunestyret. Innføre og ta i bruk kvalitetssikringsverktøy. Tilby flere selvbetjente løsninger, som for eksempel elektroniske skjemaer. Målemetode Lederoppfølging Regnskapstall Resultat fra innbyggerundersøkelser Resultat fra brukerundersøkelser Mediaanalyse Kommunen som samfunnsutvikler En viktig oppgave er å legge til rette for utvikling av gode og bærekraftige lokalsamfunn som sikrer barn og unges oppvekstvilkår, og som legger til rette for arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Mål Ringerike kommune skal bidra til utvikling av regionen med hovedvekt på følgende område: Infrastruktur (E-16, RV 35, RV 7 og Ringeriksbanen) og kulturutvikling gjennom aktiv deltakelse i prosjektet: Ringerike frem mot Delmål Planstrategi for kommuneplanen er utarbeidet innen første halvdel av Melding om folkehelse i Ringerike kommune er fremlagt innen utgangen av Innen 2014 skal kommunen være blant de beste servicekommunene i landet. Utvikle en omdømme- og profileringsplan innen utgangen av Målemetode Spørreundersøkelse Drift av organ for innbyggerkontakt Aktivt kommunikasjonsarbeid Lederoppfølging Regnskapstall 11

12 1.1.5 Kommunen som arbeidsgiver Ringerike kommune er den største arbeidsplassen i kommunen. En god arbeidsgiverpolitikk er forutsetningen for tjenesteyting, forvaltning og samfunnsutvikling. Det er viktig at kommunen rekrutterer og beholder arbeidskraft, som bidrar til at kommunen leverer i forhold til forventninger og behov fra kommunens innbyggere på en så god måte som mulig. Mål Sikre at kommunen rekrutterer og beholder relevant arbeidskraft og sikrer kompetanseutvikling, slik at tjenester og lokalsamfunn utvikles for å møte fremtidige utfordringer. Sikre at kommunen opptrer som en sosial arbeidsgiver og legger til rette for at deltakere i kvalifiseringsprogrammet, Introduksjonsprogrammet og andre NAV-brukere, som trenger arbeidspraksis, får tilgang til relevante oppgaver og nødvendig oppfølging i overgangen fra passive stønader til arbeid. Delmål for kommunen som arbeidsgiver: Lederarenaer for å sikre samhandling på tvers av virksomheter/enheter er opprettet, videreutviklet og i drift på alle ledernivåer. Kommunens samlede nærværprosent er minimum 93 prosent ved utgangen av IA-avtalens virkningspunkt i Elektronisk støtteverktøy for avviks- og kvalitetskontroll er på plass og er forankret i alle sektorer innen utgangen av Plattform for virksomhetsstyring, ledelse, kompetansearbeid og organisasjonsutvikling (arbeidsgiverstrategi) er på plass og forankret innen utgangen av Utviklingssamtaler gjennomføres for alle medarbeidere i Ringerike kommune. Målemetode Lederoppfølging Nærværsstatistikk 1.2 Langsiktige strategier Langsiktige strategier som kan gi effektivitetsgevinst og/eller kvalitetsheving inn i handlingsprogramperioden Det er noen strategiske retninger og valg som ikke nødvendigvis gir effekt det første året i handlingsprogramperioden, men som kan gjøre det på litt lengre sikt. Det kan gi seg utslag i reduserte kostnader og/eller kvalitetsheving av et tilbud. Rådmannen har identifisert noen områder hun vil igangsette utredninger og prosjekter innenfor. Dette vil høyst sannsynlig ikke gi effekt i 2012, men vil gjøre det de etterfølgende år. Formannskapet holdes informert om mandat, fremdrift og status på de ulike prosjektene etterhvert som de i gangsettes. De respektive hovedkomiteer involveres i arbeidet. 12

13 Ledelse og administrative støttefunksjoner Det er viktig å ha kontinuerlig fokus på kommunens organisering. Hvordan ville Ringerike kommune organisert dersom man skulle lage kommunen på nytt? I 2012 vil det ble tatt en gjennomgang og en evaluering av: Ledelsesfunksjoner - organisering og omfang Merkantile funksjoner - organisering og omfang Administrative funksjoner - organisering og omfang Hensikten med gjennomgangen av ledelses- og støttefunksjoner er todelt: Sikre at linjeledere har tilstrekkelig lederstøtte til å kunne ha fokus på tjenesteproduksjon og oppfølging av medarbeidere. Sikre hensiktsmessig ressursbruk og en organisering som er robust nok og som reduserer sårbarhet Arealbruk Kommunen skal til enhver tid ha de arealer som er nødvendige for en effektiv og rasjonell drift. Innenfor tilgjengelige økonomiske rammer skal arealene ha så god kvalitet som mulig og oppfylle alle lovbestemte krav. Ved å redusere arealbehovet, kan kommunen også oppnå besparelser innen drift og vedlikehold. Rådmannen vil derfor igangsette et arbeid med: Kritisk vurdering av arealbehov. Vurdere strukturelle endringer (som for eksempel å samle og se på plassering av funksjoner og tjenestetilbud) og derigjennom redusere faktisk behov for arealer. Avhende arealer som er lite velegnet til fordel for arealer som er mer hensiktsmessige og effektive. Kan kommunen for eksempel flytte til nye og mer velegnede arealer og avhende de gamle, kostnadskrevende og urasjonelle arealene? ENØK (energiøkonomisering) Gjennom riktige investeringer kan Ringerike kommune redusere energi- og driftskostnader på kommunale bygg. Dette er også et viktig bidrag for oppfølging av vedtatt energi- og klimaplan (kommunestyrets vedtak 129/10, 2. desember 2010). Rådmannen foreslår også å styrke investeringsbudsjettet med 1 million kroner i 2012 for å kunne investere i tiltak som kan gi god effekt på sikt. Investering i energieffektiviseringstiltak som er økonomisk lønnsomme når kommunen også tar hensyn til tiltakets levetid. Investering i holdningsarbeid blant ansatte og brukere slik at de tenker på hvordan kommunen i det daglige kan spare energi (som lys, lufting, varme mv). Rådmannen vil lage en prioritert oversikt over tiltak. Herunder også hvordan ansatte og brukere kan involveres i arbeidet. 13

14 1.2.3 Investeringer med tanke på fremtidig redusert ressursbruk Gjennom riktige investeringer kan Ringerike kommune også redusere driftskostnader og ressursbruk. Normalt tenker kommunen på investeringer i IT som kan effektivisere arbeidsprosessene, ENØK (se eget tiltak), redusert arealbehov (se eget tiltak), organisasjonsmessige tiltak som for eksempel bruk av ressurser på tvers av virksomheter og sektorer, lette den daglige kommunikasjonen mellom enheter slik at ressursbehovet blir lavere, kompetansetiltak, utvidet samarbeid med andre kommuner mv. Men det kan også være andre investeringstiltak som kan bidra til redusert ressursbehov. Idedugnad Rådmannen vil invitere organisasjonen til en idédugnad som grunnlag for en oversikt og en langsiktig tiltaksplan for hvordan Ringerike kommune kan investere for å redusere fremtidig ressursbehov. Erfaringer fra andre kommuner vil bli innhentet. Velferdsteknologi I årene som kommer vil helsetjenesten stå overfor flere hjelpetrengende, færre hjelpende hender og begrensede ressurser. Velferdsteknologi er lansert som et viktig tiltak for å møte denne utviklingen. Velferdsteknologi er teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I enkelte sammenhenger blir dette også omtalt som omsorgsteknologi eller trygghetsskapende teknologi. Det er mye forskning og utprøving av denne type teknologi i flere kommuner. Noe er nice to have, annet need to have. Økt selvhjulpenhet, økt trygghet og medbestemmelse er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer med god kvalitet. Flere kommuner har nå ulike tiltak under utprøving. Dette gjelder blant annet Drammen og Bærum. Flere av Ringerike kommunes omsorgsboliger er velegnet for utprøving av trygghetsskapende tiltak i hjemmet. I løpet av 2012 innhentes resultatene og erfaringer fra andre kommuner. På bakgrunn av dette, vil rådmannen fremme forslag til utprøving av teknologi i helse- og omsorgstjenesten Helhetlige tiltak for barn og unge Barn og ungdom har store deler av sin daglige arena i barnehage eller skole. Resten av dagen brukes i hjemmet eller i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter. Barn og unge, som trenger ekstra hjelp, vil derfor ofte ha behov for tiltak og oppfølging fra flere sektorer i kommunen. Det er viktig at slike tiltak planlegges helhetlig og sømløst. Det vil si at tiltakene har samme hovedmål og ideelt sett forsterker hverandre i effekt. Sømløst innebærer at barnet/ungdommen opplever kommunen som en støttespiller, kanskje også representert med bare en hovedkontakt. Ulikt lovgrunnlag, kompetanse, budsjett osv. mellom sektorer og enheter, bør ikke være et hinder i samarbeidet. Tidlig innsats er et viktig perspektiv i arbeidet med barn og unge. Innsats tidlig i barnets liv vil ha størst effekt, både fordi påvirkningsmulighetene er gode og fordi man kan komme inn før problemene blir for store og for etablerte. Tidlig innsats er også viktig for ungdom ved at man setter i verk små tiltak tidlig etter oppdagelse av et problem. Helhetlige tiltak for barn og unge har på kort sikt mest en kvalitetsmessig effekt som skal hjelpe brukeren. Bieffekten vil kunne være større grad av opplevd måloppnåelse for støtteapparatet rundt 14

15 brukeren. På lengre sikt vil helhetlige tiltak kunne medføre reduserte offentlige kostnader og bedret livskvalitet for innbyggerne. Både barnevernstiltak og spesialundervisning har større kostnader og redusert effekt hvis kommunen først setter i verk tiltak i ungdomsalder. Det er allerede etablert gode samarbeidsarenaer mellom sektorer for å møte disse utfordringene, men innhold og funksjon må videreutvikles og kvalitetssikres. Det må også vurderes andre samarbeidsformer for et mer helhetlig tilbud til unge innbyggere. Kvalitetssikring av tverrfaglige team på skolene, slik at de fungerer etter intensjonen alle steder. Vurdere innføring av tverrfaglige team i barnehagene tidlig innsats. Gjennomgå samarbeidsrutiner og -arenaer for ressurskrevende brukere for å sikre helhetlige og sømløse tilbud, eventuelt å erstatte eller etablere nye rutiner og arenaer. Vurdere former for tettere samarbeid med frivillige lag og foreninger for å styrke inkludering av ungdom med problemer av ulik art. Det sikres forebyggende innsats og sømløst tilbud til barn og familier som er i risikogrupper innenfor rus/psykiatri. Åpenhet og etikk I det kommende budsjettåret vil kommunen fortsette sitt arbeid med forvaltningsutvikling. Blant annet vil åpenhet i forhold til innbyggerne og media, samt gjennomgang av etiske retningslinjer, være prioriterte områder. Hva gjelder åpenhet så viser Norsk presseforbunds åpenhetsindeks for 2011 at Ringerike kommune oppnådde et samlet resultat tilsvarende landsgjennomsnittet for norske kommuner. De faktorer undersøkelsen måler er bl.a. nettinformasjon om innsynsrett, søkefunksjon på kommunens postlister, tiden det tar å få svar på innsynshenvendelser og bevisstheten om retten til innsyn i dokumenter og politiske møter. Ringerike har allerede gode etiske retningslinjer. Reglene er imidlertid spredt i ulike reglementer og dermed mindre tilgjengelige enn nødvendig. I den kommende perioden er det en klar målsetning å oppnå betydelig høyere grad av åpenhet på de områder der kommunen ikke kom godt ut i Norsk presseforbunds åpenhetsindeks i I løpet av handlingsprogramperioden vil det bli laget et samlet sett av etiske regler for de ansatte og samtidig vil det tas ta stilling til om reglene helt eller delvis skal omfatte kommunepolitikerne i tillegg til ansatte. 15

16 2 SAMFUNNET RINGERIKE KOMMUNE OG RINGERIKSREGIONEN Kommunens samfunnsoppdrag Kommunen som samfunnsutvikler og kommunen som tjenesteyter henger tett sammen og påvirker hverandre. Begge disse sidene av kommunens virksomhet må fungere for at innbyggerne skal få en god totalopplevelse av det lokalsamfunnet de lever i. 2.2 Arealplanlegging og by/tettstedutvikling Ringerike er en kommune med store arealer, og den er både en bykommune og en landkommune. De fleste innbyggerne bor i og rundt Hønefoss. Hønefoss by har mange urbane kvaliteter og er i stadig utvikling. Etablerte bystrukturer og lange tradisjoner som handelsby for et stort omland er viktige fortrinn. Det er også mange vekstmuligheter knyttet til den korte avstanden mellom Hønefoss og pressområdene i Oslo og Akershus. Samtidig har store deler av kommunen verdifulle frilufts-, natur- og landbruksområder. Mange mennesker er også bosatt i kommunens tettsteder eller spredt. Ringerike har et stort antall hytter fordelt langs vassdragene, i skog og mark eller opp mot fjellet. Det er også et potensial for videreutvikling av slike hytteområder. Nylig vedtatt kommunedelplan for Ådalsfjella åpner for større utbygging og videreutvikling av Vikerfjellområdet. Disse kvalitetene gjør at Ringerike og Hønefoss har gode muligheter for å framstå som attraktive for bolig- og næringsutvikling. Det er helt avgjørende at Ringerikssamfunnet utnytter disse mulighetene de nærmeste årene for å sikre god vekst i regionen. Innbyggertallet i Ringerike kommune er innbyggere pr Det er plass til flere! Inntekter, folketall og internasjonal handel vil i følge prognosene øke sterkt fram til Utfordringene blir størst i byene der befolkningen øker mest. Aksen Oslo - Gardemoen er i ferd med å bli utbygget. Da åpner det seg muligheter i Ringeriksregionen. Dette fordrer effektive transportsystemer, både vei og bane. Første året i ny kommunestyreperiode skal det utarbeides en planstrategi der de folkevalgte vedtar de viktigste strategiene for planarbeid i perioden. I Ringerike kommune er dette arbeidet allerede startet opp i forrige valgperiode slik at det nye kommunestyret har et godt grunnlag å arbeide videre på. Planstrategien tar for seg de viktigste utfordringene for kommunen og samfunnet. Gjennom dette arbeidet prioriteres planlegging og andre strategisk viktige saker det skal arbeides med de kommende årene. Det skal også gjøres en vurdering av eksisterende kommuneplan og om den skal revideres helt eller delvis. Det er rådmannens oppfatning at det i planstrategien må tas klar stilling til hvor stor vekst det er ønskelig å legge opp i et tidsperspektiv frem mot Det bør uttrykkes som en politisk ambisjon med et måltall for vekst som fremkommer i planstrategien som skal danne utgangspunkt for videre strategisk planlegging. Det vil være en nødvendig konkretisering av oppdraget som er gitt i forbindelse med oppdraget knyttet til utviklingen mot

17 Ringeriksregionen mot 2030 I juni 2011 vedtok Ringerikstinget at det skal igangsettes et prosjekt som ser på mulighetene for de fremtidige strategiene for Ringeriksregionen mot Følgende strategiske prinsipper legges til grunn for prosjektet: 1. Regionen ønsker en offensiv vekststrategi både innen tilflytning og næringsliv. Prosjektet skal identifisere potensialet innen begge felter og foreslå konkrete målsettinger og hovedstrategier for å nå disse målene. Tidsrommet som legges til grunn er Regionen ønsker å prioritere en betydelig fortetting av Hønefoss by som primærområdet for vekst i Ringerike kommune. Prosjektet skal synliggjøre potensialet i det bynære området og også stedfeste dette. Videre skal det prioriteres utvikling knyttet til Nesbakken på Jevnaker og Vik i Hole kommune. 3. Regionen ønsker å etablere en felles og tydelig næringsstrategi. Prosjektet skal synliggjøre utviklingspotensialet og foreslå målsettinger og hovedstrategier for å nå disse målene. 4. Betydningen av de forskjellige store samferdselsprosjektene (E16, Rv 35, Ringerikspakken og Ringeriksbanen) skal vurderes og tas inn i strategiene som foreslås. Prosjektet gjennomføres i regi av Ringerike Utvikling. Konsulenter er valgt, og tyngden i analysearbeidet skal legges frem for Ringerikstinget i november 2011 og forankres videre i formannskap og kommunestyre. Det skal gjennomføres en arbeidsform der det etableres aktiviteter som sikrer implementering og oppslutning om de strategier som velges. 17

18 3 SENTRALE FØRINGER I STATSBUDSJETTET Endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2011 Skatteanslaget for kommunene er oppjustert med 800 millioner kroner. Det betyr at anslått utvikling i skatteinngang mellom 2010 og 2011 nå er -4,7 prosent samlet for kommunesektoren. Ekstrainntektene beholdes av kommunesektoren i 2011, men videreføres ikke til Kommunene bør derfor ikke bruke disse til varige driftsutgifter. Som en følge av det økte skatteanslaget, oppjusteres anslaget på realveksten i samlede inntekter 5,5 milliarder kroner (1,7 prosent), mens veksten i frie inntekter anslås til 1,6 milliarder kroner (0,6 prosent). Det er ingen endring i anslått kostnadsvekst, deflatoren (sammenveid indeks mellom lønns- og prisutvikling) er den samme som i Revidert nasjonalbudsjett, det vil si 3,4 prosent. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2012 I kommuneproposisjonen for 2012 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 milliarder kroner, og en realvekst i frie inntekter på mellom 3,75 og 4,25 milliarder kroner. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 milliarder kroner. Av veksten i samlede inntekter er 3,75 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,3 prosent. Samhandlingsreformen trer i kraft i 2012, og det overføres 5,6 milliarder kroner til kommunenes rammetilskudd. Siden dette er en ny oppgave for kommunene, er dette midler som kommer i tillegg til inntektsveksten. Deflator 2012 Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2012 er anslått til 3,25 prosent. Av dette er lønnsveksten anslått til 4 prosent og prisveksten 1,95 prosent. RNB 2011 STB 2012 Vekt Lønn 4,25 4,00 0,635 Varer og tjenester 2,00 1,95 0,365 Deflator 3,40 3,25 1,000 Skattøren 2012 Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,6 prosent i 2012, en økning på 0,3 prosentpoeng i forhold til Økningen i de kommunale skattørene fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at skatteandelen ble redusert fra over 44 prosent i 2010 til 40 prosent i For å oppnå dette ble de kommunale skattørene redusert med 1,5 prosentpoeng fra 2010 til Siden deler av skattene blir innbetalt året etter at de påløper, medfører den lavere skattøren i 2011 isolert sett en nedgang i de innbetalte kommuneskattene også i For å motvirke denne nedgangen er det behov for en viss økning i den kommunale skattøren for

19 Skattøren er tilpasset forutsetningen om at skattens andel av de samlede inntektene til kommunene skal være om lag 40 prosent. Frie inntekter for kommunene i 2012 Regjeringen legger opp til vekst i frie inntekter på 3,75 milliarder kroner i Veksten fordeles med 3,15 milliarder kroner på kommunene og 600 millioner kroner på fylkeskommunene. Fra 2011 til 2012 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,6 prosent regnet fra nivået i revidert nasjonalbudsjett Gitt den ventede lønns- og prisveksten tilsvarer dette en realvekst på om lag 1,3 prosent. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent, som tilsvarer en realvekst på 1,85 prosent. Ringerike kommune anslås å få en vekst i frie inntekter i forhold til revidert nasjonalbudsjett på 4,8 prosent, som tilsvarer en realvekst på 1,55 prosent. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at om lag 2,2 milliarder kroner av kommunenes andel av de frie inntektene må brukes til å dekke økte utgifter som følge av befolkningsutviklingen. I tillegg vil kommunesektoren få økte pensjonskostnader i 2012 på anslagsvis 1 milliard kroner. Dette må også dekkes av veksten i de frie inntektene i Kommunene må trolig omstille og effektivisere i tillegg for å dekke utfordringene. Samhandlingsreformen Som følge av at samhandlingsreformen trer i kraft fra 1. januar 2012 overføres 5 milliarder kroner fra de regionale helseforetakene til kommunene som frie inntekter for å dekke kommunal medfinansiering av kommunens pasienter som behandles for somatiske sykdommer i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Ytterligere 560 millioner kroner overføres til kommunene som frie inntekter for å bidra til å dekke kommunens utgifter til betalingsansvaret utskrivningsklare pasienter. Midlene fordeles etter en egen kostnadsnøkkel i inntektssystemet. Nøkkelen består av alderskriterier som er vektet sammen med bakgrunn i hvordan de faktiske utgiftene (sykehusforbruk) fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. For eksempel er utgiftene høyere for den eldre delen av befolkningen, og eldre aldersgrupper er derfor vektet relativt høyere enn yngre aldersgrupper. I sum overføres det nok midler til å dekke utgiftene ved kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. For enkeltkommuner kan det imidlertid være noe avvik mellom historiske sykehusforbruk for den enkelte kommune (dvs. en tenkt regning om kommunene hadde hatt ansvaret de siste årene) og fordelingen som blir gitt gjennom kostnadsnøkkelen. Det er derfor satt av 305 millioner kroner innenfor veksten i de frie inntektene til en kompensasjonsordning. I Buskerud er det kun Ringerike som får kompensasjon. Den utgjør kroner ,-. I tillegg kommer også 262 millioner kroner til å starte oppbyggingen av plasser til øyeblikkelig hjelp/- døgnopphold. Dette er en plikt for kommunene som etter planen vil tre i kraft fra 1. januar Oppbyggingen trappes gradvis opp over de neste fire årene. Finansieringen av denne oppbygningen blir fordelt på to kilder: 50 prosent av beløpet fordeles som øremerket tilskudd etter søknad og 50 prosent tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. I tillegg kan kommunene søke Husbanken om investeringstilskudd til dette formålet. Dette følger da søknadsprosedyren til tilskuddsordningen til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Omsorgsplan 2015 Det foreslås en tilsagnsramme på millioner til heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås et nytt øremerket tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for demente på HODs budsjett. 150 millioner kroner skal gi rom for dagaktivitetsplasser og gi et dagtilbud til rundt personer 19

20 med demens. Årsverk til dagtilbudene dekkes innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på årsverk innen 2015 i Omsorgsplanen, det vil si at det ikke følger noen særskilt finansiering av driftsutgifter med tilskuddet til etablering av dagaktivitetstilbud for demente. 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten 2012 Regjeringen foreslår innføring av 1,5 timer valgfag på 8. trinn fra høsten Kommunale merutgifter i 2012 er beregnet til 64,6 millioner kroner, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. trinn fra høsten 2013 og 10. trinn fra høsten Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg I 2012 foreslår regjeringen å fase inn nye 2 milliarder kroner av rammen, noe som har en budsjetteffekt på 70 millioner kroner. Fra innføringen av den nye ordningen i 2009 til og med 2012 vil 9 milliarder kroner (av total ramme på 15 milliarder) være faset inn i budsjettet. Ordningen blir forvaltet av Husbanken. Nominell videreføring maksimalpris foreldrebetaling i barnehager Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2011: kroner per måned for en heltidsplass. Siden dette representerer et inntektstap for kommunene, foreslås det å bevilge 240,6 millioner kroner til formålet over rammetilskuddet. Opptrapping likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 prosent fra 1. august Det foreslås å bevilge 28,5 millioner kroner til formålet over rammetilskuddet. Omlegging av kontantstøtten Det foreslås å legge om kontantstøtteordningen, slik at ordningen avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen måneder foreslås økt til kroner per måned, mens for barn i alderen måneder foreslås det at dagens sats på kroner per måned videreføres. Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel som følge av omleggingen, økes rammetilskuddet til kommunene med 91,9 millioner kroner i Barnevern Regjeringen foreslår å øremerke vel 290 millioner kroner til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 millioner kroner fra Økningen gir rom for 70 nye stillinger i barneverntjenesten og til veiledet praksis av nyutdannede og nytilsatte i barnevernet. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad. Ressurskrevende tjenester Det budsjetteres med en økning på 850 millioner kroner i forhold til saldert budsjett Det er ingen endringer i regelverket; kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 prosent i Innslagspunktet blir kroner i 2012 (justert opp med antatt lønnsvekst). Skjønnsmidler 2012 for Buskerud Skjønnsrammen for Buskerud for 2012 er på 48,2 millioner kroner. Av disse er 28,5 millioner fordelt i forslaget til statsbudsjett, mens fylkesmannen har holdt tilbake 19,694 millioner kroner til senere fordeling. 20

21 3.1 Utvikling basert på egen befolkningsprognose i handlingsplanperioden Utviklingen i frie inntekter henger sammen med endringer i befolkningsprognose og aldersmessig befolkningssammensetning. Tallene er Statistisk Sentralbyrås (SSB) fremskriving av befolkningen basert på en normalvekst år år år år år år år over 90 år Befolkningsvekst i % 0,51 % 0,73 % 0,72 % 0,82 % Vekst i yrkesaktiv del av befolkningen 0,80 % 0,67 % 0,51 % 0,89 % %-vis vekst år 2,20 % 0,00 % -0,72 % 0,52 % 3-5 år 0,45 % 5,34 % 5,91 % 1,99 % 6-15 år -1,12 % -0,50 % -0,79 % 0,38 % år -1,38 % -1,97 % -1,70 % -2,47 % år 0,80 % 0,67 % 0,51 % 0,89 % år 2,43 % 4,32 % 5,85 % 4,48 % år -1,76 % -1,27 % -4,40 % -3,25 % over 90 år 7,50 % 5,04 % 9,59 % 5,05 % Utvikling i befolkningssammensetningen Tabellen viser at det vil være en vekst i den del av befolkningen som etterspør plass i barnehagene, mens barn/unge i skolepliktig alder vil ha en nedgang i handlingsprogramperioden. Utviklingen i den eldre del av befolkningen, gruppen over 80 år, vil være rimelig stabil eller ha en svak nedgang. Gruppen over 90 år vil ha en vekst, og er den gruppen som i størst grad vil etterspørre tyngre kommunale tjenester. Utvikling i befolkningen Tabellen under viser endring i befolkningsutvikling for Ringerike kommune sammenlignet med landet for øvrig. Sammenligningen viser at Ringerike vil ha en langt lavere vekst i befolkningen enn landsgjennomsnittet. Befolkningsvekst i % Ringerike kommune 0,51 % 0,73 % 0,72 % 0,82 % Landet 1,31 % 1,36 % 1,37 % 1,37 % -0,80 % -0,63 % -0,65 % -0,55 % Utvikling i den yrkesaktive del av befolkningen Tabellen viser utviklingen i yrkesaktiv del av befolkningen i Ringerike sammenlignet med landet. Det er denne gruppen av befolkningen som bidrar med innbetaling av inntektsskatt til kommunen. Som 21

22 det fremgår av tabellen vil veksten i handlingsplanperioden være betydelig lavere enn i landet for øvrig. Det er svært sannsynlig at Ringerike kommune vil forbli en lavinntektskommune, og ikke klare å tilnærme seg den gjennomsnittlige veksten for landet. Aldersgruppen år RINGERIKE ,85 % 0,80 % 0,67 % 0,51 % 0,89 % LANDET ,06 % 1,24 % 1,28 % 1,12 % 1,20 % RINGERIKE vs LANDET -0,20 % -0,43 % -0,61 % -0,61 % -0,31 % Vekst i frie inntekter Veksten i de frie inntektene i statsbudsjettet er 1,4 prosent eller en realvekst på 1,3 prosent, og er ment å dekke anslått bli lønns- og prisvekst. Det vil si at det ikke ligger inne vekst i inntektene til økt aktivitet, men videreføring av tjenester på dagens nivå. Samhandlingsreformen kommer i tillegg til den generelle veksten. Skjønnsmidler Ringerike kommune har fått 6,06 millioner kroner av midlene som allerede er fordelt. Av disse gjelder 2,56 millioner kroner kompensasjon til inntektssvake kommuner og 3,5 millioner kroner fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger. Skjønnsmidlene er en ikke-påregnelig inntekt og vil variere fra år til år, og kan derfor ikke legges inn som en fast inntekt i handlingsprogramperioden. Utviklingen i skatteinntekter Det er budsjettert med en skatteinngang i 2011 på 551,65 millioner kroner. Prognosen per september viser at skatteinngang for året ligger an til å bli 6 millioner kroner høyere, det vil si 557,50 millioner kroner. Skatteinngangen i 2011 danner grunnlag for beregning av inngang for Utviklingen i den yrkesaktive del av befolkningen (se tabellen over) vil påvirke Ringerike kommunes skatteinntekter sett i forhold til landet for øvrig. I denne aldersgruppen vil Ringerike kommune ha en lavere vekst enn gjennomsnittet for landet. Dette gir seg utslag i lavere forventet skattevekst, beregnet til -0,20 prosent, eller vel 1,1 million kroner. Det er lagt inn en forventet realvekst lik deflator på 3,5 prosent regnet fra forventet skatteinngang i Effekten av deflator forventes å gi en økning på 19,5 millioner kroner. Effekten av endring i skattøret utgjør en vekst på 2,65 prosent (=0,3/11,3). Endringen i skattøret påvirker den del av skatteinntektene som løper fra mars og ut året, eller 86,98 prosent av samlet skattegrunnlag. Det forventes at effekten av endring i skattøre samlet utgjør 12,874 millioner kroner. Samlet gir dette en forventet skattevekst fra 2011 på 31,250 millioner kroner, til 588,75 millioner kroner, eller 5,6 prosent. KS har to modeller for bl.a. beregning av frie inntekter. Den ene modellen baserer seg på føringene i statsbudsjettet og tabell 3 i grønt hefte fra KRD, mens den andre modellen beregner skatt og netto inntektsutjevning ut fra folketall pr og grunnlaget for skatt ut fra det relative skattenivået de siste tre år. 22

23 Ved å gjøre beregning i begge modellene, og med grunnlag i egen befolkningsutvikling, fremkommer to ulike skatteanslag. Basert på relativ skatteutvikling siste tre år gir modellen en skatteinntekt på 588,6 millioner kroner, mens modellen basert på KRDs grønt hefte gir en skatteinngang på 601,7 millioner kroner. I budsjettet er det lagt inn en forventet skatteinngang på 594 millioner kroner, som ligger mellom det de to modellene fra KS indikerer. Sentrale inntekter og utgifter HOVEDOVERSIKT DRIFT Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Rammetilskudd og inntektsutjevning Ringerike kommune er en minsteinntektskommune. Siste tre år har gjennomsnittlige skatteinntekter i prosent av landet vært 87,1 prosent. Ved utgangen av august 2011 var skatteinngangen 85,6 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunen er derfor avhengig av det inntektsutjevnende tilskuddet som inngår som en del av rammetilskuddet. Basert på kommunens egen beregning av skattevekst i 2012, og forslag til statsbudsjett for 2012, vil Ringerike kommune motta 591 millioner kroner i rammetilskudd, og 50,5 millioner kroner i netto inntekstutjevning. Eiendomsskatt I rådmannens grunnlagsdokument er det lagt inn eiendomsskatt med 54,485 millioner kroner. Dette er ca. 4,5 millioner kroner lavere enn for Nedjusteringer skyldes at grunnlaget for eiendomsskatt har ligget for høyt. Med de utfordringer Ringerike står overfor er dette en viktig inntektskilde 23

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi En balansert økonomisk politikk -

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Statsbudsjettet 2013

Statsbudsjettet 2013 Statsbudsjettet 2013 Inntekts- og aktivitetsutvikling i kommunesektoren 2001-2011 135 130 125 120 115 110 105 100 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Inntekter Aktivitetsendring Sysselsetting

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Hensikt med utvidet formannskapsmøte Avklare politiske satsningsområder/prioriteringer som grunnlag for rådmannens forslag til foreløpige økonomiske

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Alta 4. november 2011 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Prosess Økonomiplan 2011 2014 Kommunestyresak 46/11 Foreløpige rammer 2012 Behandlet 20.06.11 Vedtak om innstramminger på

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram:

Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram: Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram: Representanten Rene Rasfhol (H) fremmet følgende forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre: Rådmannens forslag med følgende endringer:

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.06.2013 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 13.03.2017 17/7556 17/60361 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet (herav kommunene 1450 mill. kr) Lønnsveksten

Detaljer

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015 BUDSJETTKONFERANSE 2016 15. OKTOBER 2015 1 ROBEK 2 ROBEK Innmeldt i ROBEK på grunnlag av underskudd på 1,75 mill. kr i 2012 I 2012 ble det satt av 2,09 mill. kr til ubundet fond Dekket inn i 2013-regnskapet

Detaljer

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 det økonomiske opplegget for kommunesektoren Fylkesmannen i Buskerud 6. oktober 2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 videre prosess Ny regjering legger fram forslag til endringer i Prop. 1 (trolig 8. november) Stortingets finanskomitè avgir innstilling om budsjettrammene seinest

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer