SPRÅKET ÖPPNAR SIG OCKSÅ I SINE SKADOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPRÅKET ÖPPNAR SIG OCKSÅ I SINE SKADOR"

Transkript

1 SPRÅKET ÖPPNAR SIG OCKSÅ I SINE SKADOR ESSAY AV EIVIND HOFSTAD EVJEMO Jean-Luc Godars film «Hélas pour moi» innledes med stemmen til en mannsfigur som forteller en liten historie. Da hans oldefar sto overfor en vanskelig oppgave, trakk han til skogen, der han tente ild og bad en bønn. Da gikk det som han ønsket. Farfaren gjentok dette ritualet, men husket ikke lenger hvor han skulle tenne lyset, men kjente stedet i skogen der han kunne be bønnen. Og fremdeles gikk det slik han ønsket. Da turen kom til faren, gikk også han ut i skogen, men han visste verken hvor han skulle tenne ilden eller be bønnen, men han kjente fremdeles til stedet i skogen, og det gikk som han ønsket. Nåtidens forteller står overfor et større problem: han finner ikke stedet i skogen, kjenner ikke til bønnen, og han kan ikke tenne lyset. Men: Han kan fremdeles fortelle historien. Mye kan sies om fortellerstemmen i en bok eller i dette tilfellet film. Man kan analysere forskjellige egenskaper ved den; hva den utgir seg for å vite, hva den ikke kommer til, om den ser fra fugleperspektiv eller ligger horisontalt, hva den sympatiserer med, hvilke detaljer som vekker dens oppmerksomhet. En tekst skjuler alltid et menneskeblikk. Fortellerstemmen hos Godard viser hvordan man aldri kun er ren gjenforteller, men også medskaper; den som forteller, er innskrevet i det fortalte. Spørsmålet om språkets legitimitet vil i et slikt perspektiv alltid få sin betydning i en pendling mellom fiksjon og virkelighet. Når man ser at sagn og folkeeventyr stadig tilføres flere fantastiske detaljer fra generasjon til generasjon for å øke effekten på sine tilhørere: øker da avstanden til det opprinnelige, eller kommer man nærmere? Jeg har lenge vært opptatt av hvordan historier blir til, hvordan de skrives og blir form: hvordan det abstrakte som skriften måler seg mot, Virkeligheten, blir litteratur. Var det Gunnar Wærness som sa at «vi skapte et her og vi skapte et der, for et sted måtte vi stå og peke»? Å skrive er for meg å prøve egne erfaringer i noe utenfor meg selv, å oppleve at noe jeg ikke visste at fantes, stiger til overflaten. Ord ser nye ord, en følelse en annen følelse. Alle tekster jeg bryr meg om, forsøker på forskjellige måter å finne språk som kan bære en verden. At lesingen, på samme måte som skrivingen, kan utvide, men også skape nye erfaringer. Det å skrive gjør det mulig å tre ut over synlighetens terskel: å bringe det som ligger utenfor kroppen, tilbake til den. Men i overføringen er det noe som forsvinner, det jeg først trodde på, mister konturer på papiret og tvinger meg tilbake for å se igjen. Det livet man lever, er i en stadig endrende form som motsier og peker ut av seg selv. Karl Ove Knausgård formidler i «Min kamp» (som i skrivende stund ikke er ferdigskrevet) med enorm kraft viljen til å sirkle inn seg

2 selv som menneske. Det livet han ser, flyter over av mening og meningsløshet og blir noe som med nødvendighet må inkorporeres i teksten hvis den skal bety noe utover å være en «god roman». Dette er jo også knyttet til premisset om at en forfatter er en person som velger bedre enn andre mennesker i alle de potensielle historiene som svirrer rundt i verden, ikke ulikt hvordan en pottemaker ser potensialet i en leirklump. Knausgård spiller ikke rollen som forfatteren med den «gudegitte» evnen til å gi eksistensielle problemstillinger form og derfor gjøre dem forståelige for andre. Knausgård velger å se bort fra det og heller se hvilke meningsstrukturer språket selv skaper når det får fritt utløp. Det er nesten som en håv som vilkårlig kastes ut i en blomstereng, eller kanskje mer korrekt i denne sammenhengen; i ei tue med tistler. Og det han finner, er verken engler eller demoner, men sykkelturer, barnebursdager, nyttårsfeiringer, og derfor må også skriftens blikk vendes dit. Prosjektet belyser også hvordan vår hukommelse bygger å en fiksjon som vi selv har skapt for å etablere kontinuitet, og derfor mening. På samme måte, tenker jeg, som fortelleren i Michael Hanekes Det hvite båndet, som betviler sannheten i sin gjenfortelling, og i grunnen gjør akkurat den samme «innrømmelsen» som Godards forteller. Men jeg kan ikke se for meg at å skildre undertrykkelsen, de skjulte hierarkiene og klasseforskjellene i Tyskland på begynnelsen av 1900 tallet kunne vært gjort på en bedre måte. Ved å ta et skritt vekk fra sannheten kommer man paradoksalt nok nærmere en utvidet sannhet; den sprenger det lokale, det lille, og blir stort, allment. Gjennom sprekkene lekker verden inn. Et verk er et enestående møtested for valgte tilfeldigheter. Den svenske forfatteren og nobelprisvinneren Eyvind Johnson sier noe om at det å skrive handler om «å lyve seg frem til sannheten». Eller man er som forfatter tvunget til å lyve fordi man egentlig aldri vet. Knausgård kommer i bok 1 inn på det samme når han påpeker at han «forsøker å bekjempe fiksjon med fiksjon» (s. 221). Både Johnsons og Knausgårds påstander er, ja hva skal man si, «abstrakte», men allikevel er det klart for meg hva de forsøker å formidle. Å lyve og å fortelle er to sider av samme sak, slik fiksjon og virkelighet også er det. Kristian Lundberg utdyper: Det finns en röst som talar till mig och som gör världen verkligare, inte sannare, utan mer närvarande. Jag skriver en dikt de här timmarna för att tydligare kunne se mig själv; en skugga bland andra. Vi passerar genom ett starkt upplyst rum. Jag vet vilket farligt resonemang jag är inne på. Världen andas och vi finns här, på den här sidan gränsen. Det går att färdas, från sig själv till sig själv: vad är det som sker när dikten går från tanke til papper, och tillbaka? (Är och blir, s. 8) Det er denne overføringen fra «tanke til papper och tillbaka» jeg ønsker å si noe om. Det ligger en ustabilitet i selve skriftens premiss; man skriver ikke for å fylle ut,

3 snarere konstruerer man noe som om mulig legger til noe i verden som ikke fantes der fra før. Om ikke mer enn et blikk, beskrivelsen av en sko. Den polske forfatteren Witold Gombrowicz diskuterer noe av det samme i sine dagbøker; «konsten, är verkligheten. Konsten är ett faktum, inte en vidhägande kommentar till faktum» (s. 139). Og videre «det finns inget ord som inte er kött» (s. 141). Et viktig premiss for å forstå dagbøkene er også den situasjonen Gombrowicz befant seg i, under eksilet i Argentina. Språklig møtes denne «splittelsen» av en stadig omposisjonering mellom tvil og tro, i det ene øyeblikket oppbyggelig, en hyllest til det polske, for i det neste å bli en total fornektelse av Polen, som hyklersk dilter etter den europeiske kulturen fremfor å bygge opp under sin egen identitet. Denne mangelen av, og søkenen etter, et overbyggende narrativ gjelder jo også ham selv. Skriften og ordene blir en samtalepartner som vender seg bort; ordene kan aldri bli kjøtt. En av kunstens mest bemerkelsesverdige egenskaper er det at den kan bryte ned avstand og skape en sterk opplevelse av et nærvær; at man plutselig ser der man ikke kan se. At språket kan kroppsliggjøre et fremmed menneske, noe som blør. Da den svenske poeten Werner Aspenström gikk rundt i den stockholmske skjærgården en eller annen vårdag, opplevde han plutselig å se alt omkring seg som fortid i det samme øyeblikket som det viste seg. Han så nåtiden gjennom minnet han en gang kom til å ha om den. Jeg tenker at det å skrive ligner på et slikt blikk. Med det mener jeg at man i skriveøyeblikket skriver frem en nåtid som om det allerede var fortid. Hånden både skriver og griper, men glipper. ett tröstat liv. Da jeg kom over Rainer Maria Rilkes Testamente, gitt ut på det svenske forlaget Ersatz i 2008, ble jeg mer eller mindre umiddelbart fanget av det triste, storøyde ansiktet som tittet ut på meg fra coveret. Rilkes ansikt hadde et vakkert og mytisk skinn over seg og et krystallklart blikk som man gjerne assosierer med store forfattere. Jeg hadde tidligere kun lest Duino-elegiane, men følte allikevel at jeg ikke var moden til å begynne å lese forfatterskapet baklengs, men jeg fant ut at Testamente var skrevet i god tid før hans død, og med andre ord ikke var hans siste ord.hvorfor da et testamente? Boken ble skrevet i skyggen av første verdenskrig, da Rilke vinteren endelig, etter flere års flakking rundt i Europa, ble invitert til å bo på et avsidesliggende sted i Sveits hvor han endelig mente han kunne fullføre sitt livsverk, de nevnte Duino-elegiane. Men forelskelsen i en kvinne, i samspill med støyen fra et nybygd sagbruk, berøver ham hans «klarsynthet». Han kjenner hvor nært skrivingen knytter seg til to ting; hørselen og uavhengigheten av andre mennesker. Det han etter denne perioden sitter igjen med, er derfor et testamente på knappe 40 sider der han i korthugde tekster beskriver erfaringen av å ha mislyktes, av ikke å få

4 uttrykt. Boken blir et epitafium over det skapende liv. Rilke vet på det nåværende tidspunktet ikke om han kan vende hjem til det sønderknuste Tyskland. Han befinner seg etter språket, ikke ulikt Gombrowicz i Argentina. «Arbetet är all kärlek» (s. 40), skriver Rilke; i arbeidet finner han all sorg og eufori, alt håp og all håpløshet. En underliggende, men sterk affekt i boken er suget fra barndommen, ønsket om å forklare; viljen til å forstå sin tolkning av kjærligheten basert på minnene fra denne lukkede tiden. «Var denna rädsla för att bli älskad, som härrörde från hans barndoms allra tidigaste lidanden och aldrig lämnade honom, en varning som han måste följa in i det sista, eller gällde det att bli botad från den, som från den äldsta av villfarelser?» (s. 21). «Testamente» blir en monografi der Rilke med fragmenter bygger, men også fortolker seg selv, i bevegelsen «skriften og tilbake». Hva han finner, er gåtefullt, spent mellom poler som aldri møtes: det å inngå i verden, elske, det å være utenfor, skrive. «Konsten är lidelsen för helheten» (s. 26). Teksten svarer ved aldri å løses opp, men heller lukke seg, forbli i skissen, i arbeidet. Et minne som bevarer sin kraft hos Rilke er da han i sine barneår besøkte Russland. Han beskriver opplevelsen som å komme hjem, at landet «löste honom mjukt ur hämningens onda trollmakt ( ) Och även om han alltid har förblivit en nybörjare i bekännelsen av denna samklang (kanske för att han inte fick stanna på rysk jord) glömmer han den aldrig, han känner den, han utövar den» (s. 22). Denne russlandsreisen danner, som den kvinnelige kjærlighetsfiguren, steder dit «allting flyter» (s. 32), motstanden mot det ensomme og oppløste, det som på den ene siden får ham til å se, men på den andre hindrer ham i å skape. Derfor må notatboken som han skrev i på denne reisen, brennes, men ikke alt, han beholder noen ord og gir dem til leseren, som om de representerer arkeologiske funn i en gravhaug fra en gullalder. Han forsøker ikke å oppsummere, fylle ut hullene, men vil snarere forstå sprekkenhan siterer et brev fra kvinne: «Du skrev det själv nyligen, att jag inte tillhör dem som kan bli tröstad med kärlek. Så är det. För vad vore, när allt kommer omkring, mer oanvänbart för mig än ett tröstat liv?» (s. 52). Jeg tror jeg er enig med Stig Sæterbakken når han i essayet «Alt kunne vært annerledes» (Morgenbladet mai, 2009) skriver at «i den store litteraturen står denne menneskelige anstrengelsen i sentrum, det er den jeg reagerer på som leser». Altså ikke bare at leseopplevelsen skapes i samspillet mellom fiksjonskarakterer, men også i fornemmelsen av forfatterens kamp mot sin egen tekst. Sæterbakken hevder da at leseren blir belønnet med å bli «deltagende i et eksistensielt anliggende». Han bruker Franz Kafka som eksempel, at hans søken etter tilhørighet i, og motstanden han opplever i møtet med, eget språk og egen kultur skaper den friksjon og dybde som gjør Kafka til den han er. Ikke

5 nødvendigvis hans briljans, men snarere hans søken; «Hvilken jordbundet og lovbundet eksistens prøver i og med denne krystallklare prosaen å rive seg fri fra seg selv og sin innordning under det bestående?» (Morgenbladet mai, 2009). Hvorfor velger hanakkurat denne måten å fremstille sin samtid på? På en torsdag en eller annen gang i 1954, skriver Gombrowicz: «En modern stilist måste ha en känsla för sitt språk som någonting oavslutat, i rörelse, någonting som inte låter sig behärskas. Han lägger snarare tonvikten på sin kamp med formen än på själva formen» (s. 113). Jeg tipper at det er fra en slik «kamp» at Knausgård har hentet tittelen sin, og ikke fra den noe mer kjente Adolf. Jeg overvar Leif Ove Andsnes mesterklasse med noen pianostudenter under festspillene i Bergen i 2009, og i en samtale om Ludwig van Beethoven begynte han å prate om Beethovens jordbundenhet, og da Andsnes selv satte seg på pianokrakken og begynte å spille, ble dette helt tydelig for meg; hørbart i hver enkelt akkord var en stille dragning mot de lyse tangentene, men samtidig en like tydelig motvekt som skjøv melodien tilbake mot et mørkere register, uansett hvor mye akkordene strevde seg oppover mot det «himmelske», ble de like ubønnhørlig trukket tilbake til jorden (en noe forenklet effektlære, men dog). Jeg mener å ha lest et sted at det innenfor jødisk filosofi finnes en maksime som sier at nedstigningen skjer for stigningens skyld, eller var det omvendt? Eldreomsorg For en stund siden ble jeg betrodd en hemmelighet, slik man ofte blir når man arbeider en tid innen eldreomsorgen. Det var en søndags ettermiddag, og den gamle damen ville gjerne vise meg noe i fotoalbumene hun hadde liggende på ei hylle under fjernsynet (et mer presist ord ville vært «nærsynet», da hun helst satt en meter unna tv-en når hun fulgte formiddagsprogrammene). Det var et stort, svart album, et mindre rektangulært album, og en liten bok med brunt skinn holdt sammen av tykk hyssing. Jeg la dem foran henne på dynen og satte meg på kanten av sengen hennes. På nattbordet lå middagen, som hun bare så vidt hadde rørt i: steinbitfilet, kokte grønnsaker i en lys peppersaus og ved siden av i ei skål lå rosa godteri og gummikrokodiller, gamle menneskers favorittgodteri. På gulvet lå knøvlee servietter som begynnelser på et brev som aldri ble skrevet. Jeg tenkte på Edith Södergrans lille dikt: «En önskan» Av hela vår soliga värld önskar jag blott en trädgårdssoffa där en katt solar sig Där skulle jag sitta

6 med ett brev i barmen, ett enda litet brev. Så ser min dröm ut Albumet var vakkert utsmykket med ornamenter som forestilte gullblomster og ei hestekjerre på vei ned en sti i en skog. Hun strakte seg etter et forstørrelsesglass hun hadde liggende, og sa med stolthet at i akkurat dette albumet var hun på alle bildene. Dette var hennes historie. Det var moren hennes som hadde limt inn bildene, og jeg begynte å se for meg en mor som setter seg til rette rundt et stuebord en kveld alle ungene er i seng, legger limtuben og saksen foran seg og begynner arbeidet med å lime inn bildene av datteren. Hun bladde opp på førsteside, og det første som slo meg, var nettopp denne nøyaktigheten, hvor pent bildene lå i forhold til hverandre, at det måtte være gjort av noen som virkelig vektla orden i fremstilling av sin datter, som et fremtidig dokument i familiens minnearkiv. Den første siden besto av flere bilder av et lite barn som plasket i et skumbad, og ut fra bakgrunnen: kopper på en benk og på bakveggen et skap for krydder og kaffe, så det ut som det var plassert på et kjøkkenbord. Fotografen har tydelig blitt revet med i et øyeblikks entusiasme og knipset for harde livet, for barnets bevegelser registreres fra bilde til bilde som en dukkes bevegelser i en animasjonsfilm. Den neste siden var med bilder av det samme barnet, sikkert ett år etter, som står i hvit kjole og holder hånden til en voksen mann i en stor, kraftig frakk som jeg kan se for meg var moderne i København i perioden rundt første verdenskrig. Det slo meg da hvordan en københavnsk (dette var altså bilder fra København i 1918, med andre ord noen år før Rilke skrev Testamente) hverdag forholdt seg til krigens brutalitet; at granater sprengte unggutter i filler ute på de gjørmete slagmarkene, mens pølsene ble hengt til tørk og kaffen kokte over på en ovn. Dette var også krigens nåtid. Omkring: noen hager, gjerder, klessnorer og en vakker 1900-talls bil med vinduene rullet opp parkert foran et apotek. Helt åpenbart sommer. Syriner. Epletrær. Overklasse. Gylne golden retrievere. Blanke støvletter. Hun bladde videre og fortalte hvem de forskjellige personene på bildene var. Noen kjente hun selvfølgelig bedre enn andre. Noen var ukjente for henne, eller hadde de bare lekket ut av hukommelsen? For hver side vokste hun. Fikk nye klær. Lengre ben. Hun pratet mye om de pene bena sine, og jeg så at de en gang virkelig hadde vært slanke og feminine. På en side begynte hun å bli avbildet omgitt av menn, menn som var forelsket i henne, men som hun ikke var forelsket i, menn hun var forelsket i, men som ikke var forelsket tilbake, og så videre, der de lå slynget ut på varme berg ferierende på Sørlandet, og noen sider etter, de samme strålende ungdommene i en hoppbakke der fotografen har forsøkt å knipse

7 hopperen akkurat idet hun befinner seg i lufta, fór hun faller omkull med snøen sprutende til alle kanter. Etter hvert som hun bladde, skjedde det imidlertidig en slags endring som om en kald understrøm steg til overflaten; fra en lys, avkledd barndom snek det seg frem et slags alvor. Hun ble for eksempel nå bare avbildet sammen med voksne, iført svarte klær og stramme, tilsynelatende ubekvemme hårfrisyrer og bena hun hadde vært så stolt over, forsvant bak ankellange kjoler. Hun lignet bildene av mine egne besteforeldre, streng, tvunget inn i voksenrollen i altfor ung alder. Jeg la spesielt merke til bildet av hennes far, på hans femtiårsdag, stående bak et stort, mørkt skrivebord dekket med blomster, og med det lett hovmodige smilet til en mann som hadde greid seg bra i livet som apoteker. Rundt i bakgrunnen hang storslåtte bilder av landskap og portretter av familiemedlemmer, de samme bildene jeg så at hang på de grå sykhjemsveggene i det lille værelset hennes. På et annet bilde tatt samme dag sitter hun på en liten puff med en stor katt i fanget, foran henne står en liten kopp med det jeg antar er saft. Ansiktene til de eldre fruene og herrene i den svarte sofaen er snerpete, det er noe fortrykt og bortvendt over dem. Små kaffekopper på bordet. Tørre kjeks i ei skål. Men hun sitter på puffen og har funnet sin trygghet i katten, som hun stryker medhårs over ryggen, et stille smil som strekker seg opp bak ørene og forsvinner inn i håret. Fotografiet er intimt der det står og vitner om en varm sommerettermiddag i At hun en gang var vakker, at hun en gang var redd. Var hun i fotografens fokus, eller hva ville han egentlig ta bilde av: en lykkelig stund der storfamilien var samlet? På et siste bilde i albumet står hun oppstilt i trappen foran et veldig herskapshus, i selskap med en gruppe bryske mannfolk i mørke dresser, noen med sigarer, andre lent til noble stokker. Hierarkiet er tydelig, og damene står nederst med sine luftige sommerkjoler av tynt stoff. Hun sitter på huk helt foran, også denne gangen med en katt i fanget, om det er den samme, ser jeg ikke, men jeg ser hvor blygt blikket hennes hever seg mot fotografen, og den varme kattehalen som så vidt berører ansiktet hennes. Jeg gikk helt omtåket resten av dagen og tenkte mye på dette at jeg hadde vært til stede i et levende språk som jeg nå ble en formidler av. Lundberg fikk en lignende opplevelse da han tømte dødsboet til en fremmed: «Vi som flyttade bort möblerna var läsare av ett främmande språk ( ) Mäniskorna satt inmurade i absoluta ögonblick» (s. 20). Det var både en vilje i disse bildene: til verdighet, familie, trygghet, samtidig som det var noe patetisk og avslørende over de avbildede situasjonene; mennenes idiotiske overklasseholdning, selskapene der man måtte sitte klemt sammen for å få plass i sofaen, de vulgært store blomsterbukettene som dekket hele spisebordet så menneskene som satt rundt det nesten ikke var synlige. Og også morens nøyaktige kuratering av albumet,

8 bildene i perfekt avstand i forhold til hverandre, systematisert etter tema og årstid. Da den eldre damen slo igjen albumet og fortalte meg at det «ikke var noen lykkelig barndom», sa hun noe som allerede var innskrevet i bildene. Det lå i bildenes språk. Sølvhunder og blåbiller En vanlig forestilling om en forfatter er at hun har et problemfritt forhold til språk, at døren til språket står åpent og at det bare er å høste av kilden. For min del har det tvert imot vært motstanden fra språket som har vært det progressive, det skapende; jeg har rett og slett ikke behersket det. Å skrive har vært noe annet enn et trygt territorium. Det var derfor en forløsning da jeg plutselig innså at det også gjaldt andre forfattere som jeg likte. Jeg forsto at man kunne være fri i det å skrive fordi også bruddene med formen var en del av språkets «natur». Jeg kunne tenkt meg Tomas Espedals stemme på øret en time hver dag, der han minner meg på hva alt handler om: syntaks, søken, form, brytning, langsomhet. Den svenske poeten Lundqvist sier i en Youtube-video at hun dras mot diktningen fordi poesien er for henne «det eneste språket som både kan være språk og samtidig bære tvilen til språket». En slik tvil til språk speiler fiksjonen i de narrativene vi omgir våre liv med; å skrive er å tvile seg frem til sannheter. For slik også Lundqvist understreker, inneholder poesien også stillheten, altså det man i en viss forstand kan se på som språkets motsetning. Stemme og stillhet forholder seg som tro og tvil i skriften. En torsdag i 1953 skriver Gombrowicz «Om vårt sätt att uppleva ännu inte frigjort sig med tillräcklig styrka så är det därfor att vi är fångna i ett nedärvt språk; men alt starkare tränger det upp till ytan genom sprickorna i formen.» (s. 43). Jeg har lenge vært opptatt av «virkelighetseffekter» som slike sprekker i formen, hva som er det og hva som ikke er det. Hvilke ting som skaper de rom jeg har i meg. Når jeg anvender ord som «ørnetua», «sølvhund», «blåbiller»,ord som ikke refererer utover, men tvert imot, peker innover, til et privat univers innfanget i en dypere mening, som en farge maleren selv har blandet til på paletten. Det blir mine virkelighetseffekter, ord som utgjør knagger i mitt språk, og som jeg tvinger leseren til å forholde seg til og tolke gjennom sitt eget. Som når jeg som barn kalte min søster for «Illa», og lenge etter innså at «Illa» er en sannsynlig sammenslåing av min mors og min søsters navn: Laila, Ingvild. Med andre ord at den etymologiske reisen utgår fra de kvinnene som har betydd mest for mitt liv og dermed også for utviklingen av mitt språk. I sin vakre biografi over Hauge, «Och jag var länge död». Refererer den svenske forfatteren og oversetteren Staffan Söderblom til en samtale han hadde med Einar Økland om Olav H. Hauges diktning. Einar spør om han har noen formening om hva Kina betyr i Hauges dikt

9 «Ved Kinas dør». Söderblom rister på hodet, og Einar forklarer at Kina var det hverdagslige navnet på matsalen på Valen, mentalsykehuset i Sunnhordaland, der Hauge selv var innlagt, «Där var det Hauge hade väntat, vid den gula dörren, i åratal» (s. 19). Hauges dikt fylles på den måten med et annet innhold som også er med på å endre lesningens karakter: Hauges sykehistorie trer tydeligere frem i diktet, og myten Hauge trer tilbake. Vi blir, for å huke tak i Sæterbakken, med i et eksistensielt anliggende. Vi har landskapet To av mine favorittromaner er Daghus, natthus av den polske forfatterinnen Olga Tokarczuk og Virginia Woolfs «To The Lighthouse» (nå ser jeg at de også er beslektet i tittel). Det som berører meg i disse romanene, er forholdet mellom landskap, menneske og tid. Tokarczuk bok iscenesettes i Nowa Ruda i sørvestlige Polen, der man gjennom relativt korte kapitler får lese bruddstykker av livene til en rekke mennesker som lever i en tett relasjon til det landskapet som omgir dem. Det er allikevel en hemmeligholdelse, siden personene plasseres inn i en større historisk sammenheng som fortelleren har med seg i sin bevissthet. Historiske epoker glir over i hverandre igjennom fortellingen, fra mytologiske figurer til drømmefortellinger og legender, til enkle hverdagslige beskrivelser av parykkmakeren Marta og den tyske Franz Frost som bygde huset fortelleren bor i. I første tekst får hovedpersonen en drøm der hun helt opp i landskapet og blir rent blikk, «Den betraktade världen underkastade sig mig när jag såg på den, den förflyttade sig framåt eller bakåt på så sätt att jag kunde se allt samtidigt eller bare de minste detaljerna». Den geografiske plasseringen i Nowa Ruda virker heller ikke tilfeldig, da området har vært offer for store folkevandringer, invasjoner og stadig nye grenseforflytninger. Det nevnte allseende blikket virker dermed for meg som landskapets blikk som transcenderer den politiske historien. Spørsmålet om kultur blir så komplisert fordi ingen deler et felles opphav, men er presset inn under forskjellige kulturers påvirkning; det stabile bakteppet, eller identiteten, er derfor ikke politikk og kultur, men utgår fra «landskapet». Tokarczuk speiler dette på en vidunderlig måte, ved å gjøre Daghus, natthus om til en historie om gjenfortellingens kunst fremfor å forsøke å samle alle løse deler under et overbyggende narrativ. En stor bevegelse settes også i gang i Virginia Woolfs «To The Lighthouse», noe som allerede ligger innskrevet i tittelen; denne magnetiske tiltrekningen mot fyret. Under lesningen opplever jeg at blikket befinner seg på to nivåer samtidig: i de tette relasjonene mellom menneskene, samtidig som vi ser dem på lang avstand, som om det fantes et altseende blikk strukket

10 over horisonten (men da ingen Gud). Dette dobbelblikket er et av bokens mest karakteristiske trekk, både i dens fortellertekniske særegenhet, men også fordi det går rett inn i det man kan betegne som en av bokens «dimensjoner», den store tiden mot individet. En viktig sidehistorie (og dette har vel de fleste litteraturstudenter tygget i stykker) som følger romanen, er Lily Briscoes ufullførte maleri. Det står som et mimetisk objekt, observerende og forskånet for tiden omkring. Det er et stille punkt i romanen. Relasjonen mellom språk og maleri antyder et forhold mellom to hastigheter. I bokens midtparti, der 10 år forsvinner for familien, skildrerwoolf, med stor nøyaktighet, husets forfall, lys, mørke, som ikke er veldig ulikt Briscoes tilnærming til maleriet. Om ikke også en vanvittig beskrivelse av tomhet! Briscoes stadige forsøk på å få maleriet til å inneholde noe av en «virkelig essens» tas også opp i romanen, Woolf forsøker ikke å skrive en familiekrønike, det er uinteressant for hennes blikk, hun drar det lenger; hun forsøker å nærme seg en større tid. Jeg tar meg i å tenke at alt det romanen forsøker å si, ligger i det uutsagte forholdet mellom litteratur og maleri. En annen av romanens særegenheter er at den er stedsspesifikk og ikke hevder å kunne beskrive alt; det som er utenfor landsstedet, ligger forlagt i mørke. Det vil si at blikket ikke nødvendighvis trekkes mot menneskene, men mot noe annet. Men mot hva? Under lesningen fornemmer leseren at romanen er underlagt de samme lovene som Briscoes maleri, noe som elegant flyter sammen med at maleriet fullføres idet Mr. Ramsay og sønnen endelig når fyret. Menneskene er det som gjør tiden synlig. Fortelleren velger derfor verken sympati eller antipati, men lar blant annet sitt hovedobjekt, fru Ramsey, dø i en parentes, uten noen form for språklig ekko; vi er jo på vei til fyret, noe må dø på veien! Tiden tar ikke dette, ja hva skal man si, hensynet. Barnas innestengte raseri mot faren, blir på denne måten forsterket gjennom at fortelleren utviser samme arroganse mot fortellingen som faren mot sine barn; blikket panorerer identitetsløst gjennom rommet uten å feste seg. «Å veie alt imot døden». Det var den formuleringen som slo meg da en eller annen spurte meg hva jeg likte best ved Knausgård: jo, at han veier alt imot døden. Fornemmelsen av dette ubehaget ligger i det han, lik Woolf og da uten sammenligning forøvrig, registrerer med blikket, hva han faktisk ser. Den er en nitid fremskriving, eller en virkelighetsprojeksjon som konstant ligger under tyngden av farens blikk, døden og de himmelstrebende visjonene, bare for å nevne noen nevroser. Formuleringen «Det var livet jeg så; det var døden jeg tenkte på» (s. 194) sier mye om bokens blikk. Slik er det også med menneskene som Woolf viser leseren, for når de forlater landstedet, blir blikket stående igjen og registrere noe annet, en roman uten personer, en verden uten

11 mennesker. Jeg tenker igjen på Rilkes setning; «För vad vore, när allt kommer omkring, mer oanvänbart för mig än ett tröstat liv?». Göran Sonnevi skriver i «Klangernas bok»: Långsamt framträder helheten, som bara finns i sin fullbordan, då dess bärare inte längre finns Det är detta som är odödlighet, tänker jag, att det som inte kan dö bara finns efter döden, att den är döden Den döden ska alltså inte dö Ser min mor i hennes glädje Jag har sett henne i bekymret inifrån, över mig, när min far dog, vid hennes mors döende När ensamheten fick fritt lopp in När jag värjde mig, när jag slogs mot hennes vilja Ständig kamp Det fanns inga segrar; ingen fiende Diktet er hentet fra Sonnevis fantastiske sonettesamling «Klangernas bok» fra I boken forsøker han å nærme seg døden med morens bortgang som resonansbunn. Hennes kropp blir for poeten et overgangssymbol mellom livet og døden som gjør det mulig for ham å nær sagt skue inn i det andre. Sonnevi inntar forskjellige posisjoner, beskriver rester i overflaten, ser noe i hennes hud, hennes hår, ser inn i sine egne minner i forsøket på blant annet å sirkle inn hva det døde/døende er. Det er en blottleggende strategi, da han kun har de levendes redskaper å arbeide med. Sonettformen forsterker dette, da man kan si at sonetten historisk sett har vært en estetisk høyform som faktisk har påberopet seg å kunne si noe om «sjelen» eller for den saks skyld, «Gud». Sonnevis sonetter, derimot, ligner mer mislykkede forsøk, der de rituelle handlinger ikke er noe å vende seg til. Døden gir livet form, mennesket bryter hele tiden mot formen, men det udødelige fins etter døden. Historier som mennesker lever og forsvinner med sine små stemmer. En sønn beskriver sin mors sorg, en annen drukner seg i skriverier i Buenos Aires, mens to barn ros mot et fyr i den samme båten som faren de hater så dypt. Det er i fascinasjonen for disse avstandene jeg finner mye av gleden ved det å sysle med litteratur: å kunne åpne de lukkede ansiktene i familiealbum, å virkelig kunne lese og komme nær andre menneskers språk. Er det dette Sonnevi mener med udødelighet? Jeg tenker på hvordan Rilke erkjenner, dog hjerteskjærende, at det handler like mye om å miste som om å få. Også fotografiene i den eldre damens bok, som ligner små brev kastet ut i et historisk mørke, som i korte glimt, og ytterst tilfeldig, kan bli løftet frem og i et kort øyeblikk danne et vindu inn i et annet århundre, der de døde livene svever. Staffan Söderblom skriver etter at han hadde forlatt Olav H. Hauges begravelse, og sto

12 og tittet ut mot de trange fjordarmene som strekker seg ut i en helt vanlig ettermiddag «Jag hade kommit för sent till Ulvik. Jag såg landskapet.»(s.11) Mannen var borte for ham men han hadde stadig landskapet, og i det er Hauge innskrevet. Brev til Gud Olga Tokarczuk beskriver i essayet «Regnbue i mandler» en hendelse som fant sted da hun besøkte en kulturfestival i byen Bardo i Sør-Polen. Det noe smale temaet for festivalen var julekrybber. Grunnen til at Tokarczuk var invitert, var at hun hadde skrevet en novelle der en julekrybbe utgjorde tekstens symbolske omdreiningspunkt. I novellen følger hun en «magisk» julekrybbe og skildrer hvordan mennesker gjennom generasjoner anvender krybben til å tolke sin egen kulturhistorie. Hennes intensjon, skriver hun, var å «skrive en historie om menneskets evige trang til å gå i dialog med noe større enn dem selv ( ) og det behovet realiseres best gjennom kunsten ( ) I min fortelling utgjør julekrybben menneskets brev til Gud». Den lille menneskegruppen som møter opp i det lille forsamlingshuset, er landsens folk og bukker ydmykt foran den store dikterinnen som besøker den vesle bygda deres. Men idet seminaret begynner, oppstår raskt en samtale Olga ikke kjenner seg selv igjen i. Det blir tydeligere og tydeligere at forsamlingen er enig om at julekrybben i Olgas novelle er en virkelig krybbe. Da hever Olga stemmen, og protesterer gjennom licentia poetica og argumenterer for den litterære fiksjonens betydning og kraft. Men da blir det stille, før en mann reiser seg opp og tydeligvis taler forsamlingens sak. Han forteller at hans mormor hadde sett akkurat den krybben hun beskriver i sin novelle, og at det her ikke finnes tvil. Og det er da Olga skjønner at Bardos innbyggere har lest novellen som om den var en virkelig fortelling om deres egen historie. Hun kan derfor ikke si at de tar feil, men heller at de legger et annet premiss til grunn for hvordan virkelighet dannes. De står utenfor en tradisjon der fortiden stykkes opp i perioder og -ismer, men befinner seg i en tradisjon der fortellerkunsten er en måte å danne og overlevere tolkninger av egne kulturelle røtter. Virkelighet, innser hun, handler for dem om tolkning av urtekster slik mange av de religiøse tradisjonenes filologier bygger på. Olga har med andre ord tatt et kultusobjekt og gjennom fiksjon skapt et nytt historisk dokument for Bardos innbyggere. Slik kan fortelleren hos Godard også, ved å fortelle historien om sine forfedre, begå en rituell handling ved at han synliggjør noe usynlig slik det aldri er gjort før. Jeg tror det var Fernando Pessoa som sa at «når et menneske dør, sørger verden fordi den mister ett blikk på seg selv».

13 Det siste språket Denne kvinnen jeg beskrev tidligere, som på ingen måte skiller seg ut fra andre foreldre/besteforeldre etc., døde desember Mye av hennes historie er mørklagt da hennes danske familie for lengst hadde kuttet båndene til henne, av ukjente grunner, og derfor var hun mer eller mindre overlatt til seg selv i de siste årene av sitt liv. Hva skjer med henne med meg som gjenforteller? Hvor er hun? Jeg kan stadig fortelle historien slik jeg så den, men ikke noe mer. Jeg tenker ofte at alle er deltagende i hverandres liv på en bevisst eller ubevisst måte. Virkelighetens språk er fiksjonen. Vi er på mange måter skrevet inn i dette store, slik Ole Robert Sunde, med en viss galgenhumor, sa under sin samtale med Tomas Espedal på Litteraturhuset, at hadde det ikke vært for Hitler, hadde han aldri blitt født. Har du noen gang hørt om visesangeren Ragnar Vigdal? Sangstilen hans er ifølge Wikipedia «merkt av ei mjuk og bøyeleg melodiline, rikeleg utsmykt med glidetonar, krullar og ekstra sløyfer i tonen, med ein tonalitet som ikkje følgjer dei klassiske skalaene». Da jeg første gang hørte ham synge «Jesus gjør meg stille» i samspill med Henning Sommerro fikk jeg en følelse av at her er det noe. Her skjer det. Her synger mennesket sin ensomhet! Et slags siste språk, tært ned til sitt enkleste, mest bekjennende. Det er som når jeg går inn på fellesrommet på sykehjemmet etter at de gamle fruene har fått en liten tekake og drukket noen munnfuller kaffe med fløte. Da setter de øynene i meg og begynner å rive meg i klærne, mens de uler: «Ta meg med! TA MEG MED!» Men hvor skal jeg ta dem? Og hvor kan jeg ta dem med? Og jeg blir plutselig en slags veiviser, dypt innskrevet i deres indre fiksjon (eller var det virkelighet?) der jeg med kaffeflekker på hjelperuniformen og voldsalarm i brystlommen fører dem rolig opp og ned korridoren, som om det førte dem nærmere, enten det er barndommens varme sommerettermiddager eller i omfavnelsen av en forelengst avdød mor eller far. Slik avlutter Rilke sitt Testamente: «Jag kan inte förställa mig och inte förändra mig själv. Precis som i barndomen inför min fars våldsamma kärlek, knäböjer jag även nu i världen och ber dem som älskar mig om nåd. Ja, att de skonar mig! Att de inte förbrukar mig för sin lyckas skull, utan bistår mig med att utveckla denna djupaste ensamma lycka, utan vars stora bevis de till sist ändå inte skulle ha älskat mig.»

14

15 Sitatene er hentet fra: Edith Södergran, Samlade dikter, s: 10. Wahlström & Widstrand (1996). Rainer Maria Rilke, Testamente, s: 22, 26, 40, 52, 58. Ersatz (2008). Bokens siste tekst er trykket i sin helhet med tillatelse fra Ersatz forlag. Witold Gombrowicz, Dagboken 1 3, s: 113, 131, 141. A. Bonniers förlag (2004). Karl Ove Knausgård, Min kamp 1, s: 194, 221. Forlaget Oktober (2009). Kristian Lundberg, Är och blir s: 8, s 20. Ellerströms (1996). Staffan Söderblom, Och jag var länge död, s: 11, s 19. Autor (2006). Olga Tokarczuk, Daghus, natthus, s: 7. Ariel (2005). Göran Sonnevi, Klangernas bok, s: 67. A. Bonniers förlag (1998). Diktet er trykket med tillatelse fra forfatteren. Ragnar Vigdal, «Jesus Gjør Meg Stille», fra Tonereise til en gamal samtid. Med Henning Sommerro.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Josefine Klougart. Om mørke. Oversatt fra dansk av Trude Marstein

Josefine Klougart. Om mørke. Oversatt fra dansk av Trude Marstein Josefine Klougart Om mørke Oversatt fra dansk av Trude Marstein Til Nikolaj med takk og kjærlighet, din Josefine Takk til Jakob og Hans Otto for vennskapet og lesningene Min familie Tomas Espedal, Jonas

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ 1. INT. TAXI -DAG (22) kjører taxibilen gjennom et tomt øde landskap På Baksetet sitter en MANN (40) og hans SØNN (11) De ser rejseklare ut, og virker

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs

Detaljer

Hanne Ørstavik Uke 43

Hanne Ørstavik Uke 43 Hanne Ørstavik Uke 43 Nå er du fri. Det var det som sto på det siste kortet. Det første jeg husker av mamma er at hun kom gående over en stor plen. Hun kom over plenen, hun gikk og snakket med noen, hun

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

FRA STANISLAW. EN FORESTILLING

FRA STANISLAW. EN FORESTILLING aasne linnestå FRA STANISLAW. EN FORESTILLING Skal ikke være som hestene oppe på åskammen skal ikke fylles av høy og angene av september skal ikke drikke vann fra stampen kveld etter kveld etter kveld

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Det er mye man ikke må

Det er mye man ikke må Det er mye man ikke må Tomas Sjödin Til norsk ved Hans Ivar Stordal Vårt Land forlag BØKER AV TOMAS SJÖDIN PÅ NORSK: VÅRT LAND FORLAG: Mens du hviler (2014) ANDRE FORLAG: Tusen ulevde liv (2013) Et brustent

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. 56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger

Detaljer