Helsefremmende arbeidsplasser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsefremmende arbeidsplasser"

Transkript

1 5.10 Årgang 77 Helsefremmende arbeidsplasser Nytt takstsystem skaper strid Sjumilssteg for CP-diagnoser Slagbehandling: ny retningslinje Vil bli kvitt 26-årsregelen

2 Vi leverer kvalitet Vi leverer trygge produkter som holder hva de lover år etter år Vi leverer et stort utvalg førsteklasses, egenproduserte varer Vi leverer fra vårt sentrallager på Helgelandsmoen, Ringerike Våre leveranserutiner er smidige og effektive Produsert av Dorcas: Dorcas varme- og kuldepakninger Dorcas varme- og kuldepakninger selges over hele Europa, og kvaliteten og utførelsen på våre mest populære modeller har bidratt til en andel på over 50 % av det profesjonelle markedet i Skandinavia. Våre varme- og kuldepakninger utvikles og produseres av Dorcas AS i Norge. Produsert av Dorcas: Dorcas behandlingsbenker Våre behandlingsbenker utvikles og produseres av Dorcas AS på Helgelandsmoen, og regnes for å ligge i det øverste skiktet når det gjelder kvalitet og driftssikkerhet. Vi sammenstiller benken etter dine spesifikasjoner, eller tilbyr pakkeløsninger på ferdigstilte benker. 10 års garanti Finansieringsmuligheter Dorcas 3-delt benk Velvære Dorcas 3-delt benk Standard* *OBS: Her vist med fotbøyle (ekstrautstyr) Dorcas 5-delt benk Standard/MT Kontakt oss for ytterligere informasjon og gode rabattilbud på kvalitetsprodukter fra Dorcas! Dorcas AS Helgelandsmoen 3512 Hønefoss Tlf.: Faks: e-post: post@dorcas.no

3 innhold Fysioterapeuten nr / /77 Redaksjonen avsluttet: mai november ISSN Forside: Heidi Colourbox.com Johnsen 8 GÅR AV Roar Høidal trekker seg som leder av Privat råd. 10 ENGASJERT Per Christian Brunsvik, deltaker i NRK-serien «Ingen grenser» og brukerkonsulent ved Sunnaas sykehus, jobber nå for å bli kvitt 26-årsregelen for støtte til fritidshjelpemidler. Dette stenger mange funksjonshemmede ute fra fysisk aktivitet, sier han. 33 ELISE En ny metode kan forutse utvikling av CP når barnet er to til fire måneder. AKTUELT FAG REPORTASJE 5 Vi må tørre å stille spørsmål 6 Ny retningslinje skal sikre lik behandling 8 Landsmøtet 2010: Mange nye inn i råd og utvalg 9 Ny film om fysioterapi 16 Reliabilitet av den norske versjonen av Timed Up and Go (TUG) 18 Hälsofrämjande arbetsplatser ett nytt perspektiv för fysioterapeuter? 25 Blikk på forskning 33 Sjumilssteg for diagnostisering av CP FASTE SPALTER 10 Støtte til fritidshjelpemidler: Vil bli kvitt 26-årsregelen 14 Tidstaksten hovedprinsipp i ny modell 15 Undersøkelsestaksten må prioriteres, ikke fjernes 26 Korsryggsmerter: Spesifikke øvelser gir små effekter utover placebo 29 Bekjemper svimmelhet med svimmelhet 30 Anmeldelser og omtaler 39 Informasjon fra NFF 42 Kurs og møter 50 Arbeidsmarkedet 52 Bransjeregisteret 16 TUG En studie viser at den norske versjonen av testen Timed Up and Go har god reliabilitet. FYSIOTERAPEUTEN 5/10 3

4 LEDER Kan vi stole på kommunene? fysioterapeuten Stensberggt. 27 P.B St. Hanshaugen, 0131 Oslo. Tlf Telefaks: E-post: DEN 27. APRIL ga Stortinget sin tilslutning til Samhandlingsreformen; «Rett behandling på rett sted til rett tid». Mye fint er sagt om hvor bra det skal bli når sykehus og kommuner får skikk på samarbeidet om pasientene, både før og etter sykehusoppholdet. REDAKSJON Når det gjelder fysioterapeutenes arbeidsområder er det særlig rehabilitering og opptrening som står i fokus. I tillegg kommer Samhandlingsreformens mål om økt satsing på forebygging og folkehelsearbeid. For å gi befolkningen et bedre tilbud på disse områdene må fysioterapitjenesten styrkes betydelig. Regjeringen vil at kommunene i større grad skal ta vare på egne innbyggere. Det skal gjøres ved opprettelse av lokalmedisinske sentre. Fastleger, legevaktsentral, fysioterapeuter og psykologer skal flytte sammen. Are Helseth (Ap) er lege, kirurg og saksordfører for Samhandlingsreformen i Stortinget. Han viser til Alta, der et lokalmedisinsk senter allerede er etablert. Det inneholder blant annet: Fastlege, legevaktsentral, observasjonspost med senger, cellegiftbehandling og lindrende behandling for kreftpasienter, rehabilitering, fysioterapi og ergoterapi, dialysepoliklinikk for nyrepasienter og fødestue. Ifølge Helseth har Alta kommune allerede gjennomført 80 prosent av reformen. Redaktør Dagrun Lindvåg tlf dl@fysio.no Journalist Ann Kristin K. Hanssen tlf akh@fysio.no Fra 2012 er det meningen at kommunene skal få overført penger som i dag brukes i sykehusene. Men mange frykter at kommunene heller vil betale seg ut enn å bygge opp egne tjenester. Det kan føre til at tilbudet om rehabilitering og opptrening ikke blir så bra som det bør være. Og skal det bli kapasitet til å oppfylle målene om å drive forebyggende helsearbeid trengs det enda flere fysioterapeuter. Vil kommunene bygge opp kapasiteten og betale for dette? Mye fint er sagt om hvor bra det skal bli når sykehus og kommuner får skikk på samarbeidet. En samlet helse- og omsorgskomité i Stortinget mener det er viktig at kommunenes fysioterapitilbud tilpasses behovet for å styrke habilitering og rehabilitering. Selv om de økonomiske insentivene ikke er avklart ennå, er det tverrpolitisk enighet om mer midler til kommunene. Helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Eriksen bedyrer at regjeringen vil sørge for økonomiske virkemidler som skal stimulere kommunene til å etablere tilbud nær befolkningen. Når det gjelder fysioterapi bør disse virkemidlene være svært fristende. Ellers er vi redd Samhandlingsreformen ikke blir noe annet enn det mange frykter gode intensjoner og fine ord. Fagredaktør Fysioterapeut Kjartan Vårbakken, tlf fagredaktor@fysio.no Journalist Heidi Johnsen i permisjon. UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Layout Kirsten Stiansen tlf ks@fysio.no REDAKSJONSUTVALG Wenche S. Bjorbækmo, Universitetet i Oslo. Tlf , w.s.bjorbakmo@medisin.uio.no Helge Hæstad, Universitetssykehuset i Nord-Norge Fysioterapiavdelingen. Tlf Helge.Haestad@unn.no Liv Inger Strand, Universitetet i Bergen Tlf , Liv.Strand@isf.uib.no Jan Harry Størksen, Høgskolen i Sør-Trondelag Tlf , Jan.Harry.Storksen@hist.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 16.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten 4 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

5 aktuelt Dette er ikke en endelig versjon av et nytt Sitat takstsystem. Side Vi må tørre å stille spørsmål Elsbeth Jacobs (60) Elsbeth Jacobs har i flere år holdt kurs om kultur, smerte og traumer. Hun tror at fysioterapeuter fortsatt står i startgropa når det gjelder kunnskap om disse områdene. Og at mye handler om holdninger og fordommer. TEKST og FOTO Dagrun Lindvåg dl@fysio.no BEHOVET for kunnskap er imidlertid stort, og mange fysioterapeuter ønsker å lære mer. Det siste kurset Elsbeth Jacobs holdt, den 28. april i regi av RVTS-øst, ble raskt fulltegnet, og mange måtte avvises. RVTS står for Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. I tillegg til å være fysioterapeut med egen praksis på Lambertseter i Oslo er hun spesialrådgiver i RVTS-øst, i fagteamet for flyktninghelse og tvungen migrasjon. Kurset har betegnelsen Kultur og traumer: Kulturforståelse smerteopplevelse og kroppsperspektiv i behandling av traumatiserte. På grunn av stor interesse blir det satt opp et nytt kurs i løpet av høsten. Flere fysioterapeuter De første årene var det få fysioterapeuter på disse kursene, men det har tatt seg opp etter hvert. Jeg er opptatt av å formidle kroppsperspektivet, hva som skjer med kroppen etter traumer. Mange står fortsatt i startgropa når det gjelder å forstå hvordan kroppen reagerer på traumer, og vil helst ikke ha pasienter de oppfatter som annerledes. Hvorfor tror du det er slik? Min erfaring er at vi er litt feige. Vi må blant annet tørre å stille ubehagelige spørsmål. For eksempel hvorfor skulderen ikke blir bra, etter mange ukers behandling. Er armen blitt brukt til noe ubehagelig? Har pasienten blitt skadet tidligere i livet? Hva har egentlig pasienten med seg i bagasjen? Hvis vi ikke spør, får vi heller ikke vite, og det blir vanskelig for oss å hjelpe. HOLDNINGER OG FORDOMMER Dette er en viktig del av disse kursene, sier Elsbeth Jacobs. Foto: Dagrun Lindvåg Sterke reaksjoner Samtidig er det klart at en del flyktninger og asylsøkere kan få sterke reaksjoner av å bli konfrontert med fortida, på samme måte som andre mennesker som er blitt utsatt for traumer. Fysioterapi er ofte en «hands on» jobb. Mange fysioterapeuter vil derfor lure på hvordan de skal håndtere det som kommer opp av reaksjoner. Dette kan føre til at de ikke våger å stille spørsmål, og at de kvier seg for å ta imot pasienter de vurderer som «vanskelige», sier Jacobs. Dette gjelder vel ikke bare pasienter fra andre deler av verden? Alle mennesker som er blitt krenket, fysisk eller psykisk, kan få sterke reaksjoner som setter spor i kroppen. Folk som holdes utenfor fellesskapet opplever også å bli krenket. Dette handler om våre holdninger, som privatpersoner og helsepersonell, til folk som lever sine liv på andre måter. Fordommer er en viktig del av disse kursene, sier Elsbeth Jacobs, og understreker at fordommer kan være spesielt farlige hvis vi ikke tenker over at vi har dem. Aktuell med: Kurs om «Kultur og traumer: Kulturforståelse smerteopplevelse og kroppsperspektiv i behandling av traumatiserte». RVTS står for Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Det har sitt mandat fra Helsedirektoratet. RVTS er et tilbud til fagpersoner og virksomheter som i sitt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, tvungen migrasjon eller selvmordsproblematikk. RVTS har i alt fem regionale sentre og nettsider med mye informasjon: FYSIOTERAPEUTEN 5/10 5

6 AKTUELT Ny retningslinje skal sikre lik behandling Den nye retningslinjen for behandling av slagpasienter er nå er lansert både i papirutgave og elektronisk. TEKST og FOTO: Ann Kristin K. Hanssen akh@fysio.no VI HÅPER at retningslinjen kan gi grunnlag for satsing på forskning, ikke minst innenfor rehabilitering, hvor vi har minst kunnskap per i dag, sier professor dr. med Bent Indredavik. Han er avdelingsoverlege ved St. Olavs hospital og har vært redaktør for retningslinjen. Det har vært kjent en stund at tilbudet til pasienter med hjerneslag ikke er godt nok alle steder. Det er variasjoner i behandlingsog rehabiliteringstilbudet. Vi har ikke klart å ta ny kunnskap i bruk alle steder. Regjeringens mål er at alle skal sikres lik behandling og rehabilitering uansett hvor man bor i Norge. Dette gjelder selvsagt også hjerneslagpasienter, sa statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet under lanseringen 13. april. Anbefalingene i retningslinjen bygger på systematisk gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt vurderinger gjort av fagpersoner i tre arbeidsgrupper. Tilfredsstillende Fem fysioterapeuter har deltatt i arbeidsgruppene, som er delt inn i akutt behandling, sekundærforebygging og rehabilitering. I tillegg har flere fysioterapeuter bidratt til en grundig uttalelse fra NFF til høringsforslaget. Som fysioterapeut har det vært tilfredsstillende å delta i dette arbeidet. Vi har gode studier og sterk evidens for det vi gjør, og mange anbefalinger på høyeste nivå, sier Birgitta Langhammer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og post doc ved Sunnaas sykehus. Hun har deltatt i arbeidsgruppen rehabilitering, der medlemmene sammen med Kunnskapssenteret har «støvsuget» systematiske oversikter med relevans for området. Også Langhammer håper retningslinjen kan bidra til videre forskning, og hun er glad den skal oppdateres av Helsedirektoratet. Retningslinjen er et godt utgangspunkt for master- og doktorgradsstipendiater. Dersom de ser at evidensen er lav på et viktig og interessant område, burde det være gode muligheter for støtte. Mobilisering er for eksempel et aktuelt område å arbeide med, sier Langhammer. Forbedringsmuligheter Retningslinjen foreligger som trykksak i fullversjon og kortversjon og fungerer som et oppslagsverk. Hver anbefaling og kunnskapsgrunnlaget for anbefalingen er gradert ut i fra styrken og kvaliteten på dokumentasjonen. Anbefaling som er merket «A» er sterkest dokumentert, mens «D» er den dårligste, og basert på bred enighet/konsensus i arbeidsgruppen uten at det foreligger relevante studier av tilfredsstillende kvalitet. OPPFORDRER TIL FORSKNING Birgitta Langhammer, Førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og post doc ved Sunnaas sykehus, har deltatt i arbeidsgruppen rehabilitering. Hun mener retningslinjen er et godt utgangspunkt for videre forskning på slagbehandling. Foto: Ann Kristin K. Hanssen 6 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

7 Utfordring med «mirakelkur» En mer medisinsk og «høyteknologisk» tilnærming til slagbehandlingen kan være en utfordring, sier førsteamanuensis og post doc Birgitta Langhammer. Hun viser til innføringen av trombylose, som krever stor, medisinsk ekspertise og er kostnadskrevende. Denne «hich tech»-behandlingen risikerer å skyve til side den evidensbaserte og tradisjonelle slagbehandlingen, mener Langhammer. Den tverrfaglige «low tech»-slagenheten er den som til dags dato beviselig gir best effekt. Men trombylosen har sterk gjennomslagskraft i mediene. Når du har valget mellom hardt arbeid og en «mirakelkur», er det lett å forstå. Det hadde vært greit om mirakelkuren alltid hadde fungert, men den gjør ikke det for alle. Vi risikerer å miste den innfallsvinkelen at man bygger på en samhandlingskjede, sier Langhammer. ENDELIG LANSERING Per R. Sollie i Landsforeningen for slagrammede og professor Bent Indredavik har begge arbeidet med retningslinjen for slagbehandling. Indredavik har vært redaktør, mens Sollie har sittet i arbeidsgruppen rehabilitering. Foto: Ann Kristin K. Hanssen Helsebiblioteket Du kan lese mer om anbefalingene i retningslinjen og i Helsebiblioteket, der det er lagt ut en elektronisk utgave på nettet. Den er åpent tilgjengelig uten innlogging for alle. Vi har vært ganske raske med å lage denne, så det er en rekke forbedringsmuligheter. Vi tar gjerne imot innspill på hvordan den kan gjøres enda bedre, sier prosjektleder Anne Hilde Røsvik ved Helsebiblioteket. Kortversjonen er ment som et nyttig verktøy for aktiv bruk i arbeidssituasjonen. Begge versjonene sendes blant annet til alle sykehus, kommuner og fastleger. De kan også bestilles fra direktoratet eller lastes ned fra Det foreligger også en samling av retningslinjens anbefalinger i elektronisk utgave. Denne kan skrives ut fra helsedirektoratet.no Anbefaler slagsentre En av anbefalingene i retningslinjen er minst ett spesialisert slagsenter i hver helseregion med et bredt spekter av spesialister tilknyttet senteret. Dette er for å kunne ta i bruk nye behandlingstilbud og ikke minst for å kunne delta i utvikling og forskning om indikasjoner og effekten av nye og mer avanserte behandlingstiltak. Disse sentrene bør også fungere som en ressursbase med rådgivning og kompetanseoverføring til de øvrige slagenhetene i regionen. Det utstrakte tverrfaglige samarbeidet betones også i slike spesialiserte sentra. Retningslinjen angir også veiledende tall for bemanningen i hver slagenhet. Der heter det at det skal være én fast fysioterapeut per fem senger. Fysioterapeuter i arbeidsgruppene Fem fysioterapeuter har deltatt i de tre arbeidsgruppene som har utarbeidet retningslinjen. Spesialfysioterapeut Charlotta Hamre ved Oslo Universitetssykehus, Aker, har deltatt i arbeidsgruppe akutt behandling, mens fysioterapeut og spesialist i geriatri, Ingrid Raustøl Tellsgård ved Drammen Geriatriske Kompetansesenter har arbeidet i gruppe sekundærforebygging. Tre fysioterapeuter har deltatt i arbeidsgruppe rehabilitering: Førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og post doc ved Sunnaas sykehus, Birgitta Langhammer, fysioterapeut dr.phil og utviklingsleder Hild Fjærtoft ved Norsk Hjerneslagregister og Iris Brunner, MSc, fysioterapeut i Meland kommune. FYSIOTERAPEUTEN 5/10 7

8 AKTUELT NFFs 23. landsmøte Avvikles i Trondheim 29. november - 1. desember. Her skal det velges 70 medlemmer til NFFs råd og utvalg. UT 1 Siv Mørkved slutter som leder i Fondets styre etter denne landsmøteperioden. Landsmøtet 2010: Mange nye inn i råd og utvalg Det blir mange nye folk i sentrale råd og utvalg i NFF i neste landsmøteperiode. Halvparten av styremedlemmene i Fondet går ut, inkludert leder Siv Mørkved. Roar Høidal trekker seg som leder av Privat råd etter ni år. TEKST Dagrun Lindvåg dl@fysio.no VALGKOMITEEN, med Janiche Helen Pedersen i spissen, har derfor mye å gjøre før Landsmøtet i Trondheim. Det skal i alt velges 70 medlemmer til NFFs råd og utvalg. I tillegg kommer valg av NFFs politiske ledelse. Det er ikke kjent om forbundsleder Eilin Ekeland stiller til valg for en tredje periode, eller om nestleder Elin Engeseth ønsker å fortsette i sitt verv. Ifølge Pedersen blir det en del utskiftninger av sentrale tillitsvalgte. Roar Høidal i Privat råd tar ikke gjenvalg som leder. Det gjør heller ikke lederne i Ansatt råd og Fag- og spesialistrådet, Mona Kajanus og Marianne Aars. Det betyr også tre nye i NFFs sentralstyre, der disse utvalgslederne automatisk er med. mene i Lovutvalget tar en ny periode, og Anne Lexow fortsetter ikke som leder. Hva er den største utfordringen for valgkomiteen? Det kan bli Lovutvalget, der vi må finne fire medlemmer pluss leder. Når det gjelder Fondets styre, er det flere mulige kandidater å ta av. Disse styremedlemmene må imidlertid ha forskerkompetanse. Det er ikke nedfelt i regelverket, men er likevel nødvendig på grunn av de kompliserte søknadene de får til behandling, sier Pedersen. Ønsker flere unge Valgkomiteens leder har et sterkt ønske: Flere yngre folk inn i sentrale verv! Hun understreker at slike tillitsverv gir et veldig godt innblikk i organisasjonsarbeid og politikk. Det mest utfordrende kan bli å få folk til å ta sentrale lederverv, fordi lederne også sitter i Sentralstyret. Det gjelder lederne i Privat råd, Ansatt råd og Fag- og spesialistrådet. Vi har satt 1. juni som vår egen frist til å bli ferdig med størstedelen av arbeidet. Når det gjelder sammensetningen av et nytt sentralstyre, så uttaler ikke Valgkomiteen seg om den kabalen før en innstilling er klar, og da tidligst 1. juni, sier Pedersen til Fysioterapeuten. UT 2 Og Roar Høidal stiller ikke til gjenvalg som leder av Privat råd etter tre perioder. Fondet og Lovutvalget Foruten styreleder Siv Mørkved, går Kjersti Storheim og Gro Jamtvedt ut av fondsstyret. Ingen av medlem- Søkelys på organisasjonen ETT AV spørsmålene delegatene på Landsmøtet må ta stilling til er om det skal brukes penger på en total gjennomgang av dagens organisasjonsstruktur i NFF. Landsmøtet skal også vedta visjon og hovedmål for neste treårsperiode. Utkastet har vært ute på høring, og NFFs sekretariat er i gang med å bearbeide svar og synspunkter. Delegatene som skal til Trondheim kan glede seg over at NFFs økonomi er bedre enn i Da vedtok Landsmøtet et rammebudsjett som innebar at NFF måtte få egenkapitalen opp i minst ti millioner kroner, et krav som nå er innfridd. Det er to nye punkter Landsmøtet skal ta stilling til. Når det gjelder forbundet, reiser vi spørsmålet om vi skal foreta en gjennomgang av organisasjonen med fokus på om dagens organisasjonsstruktur er optimal for å nå NFFs mål. Det andre er at vi vil legge fram et forslag til policydokument, sier forbundsleder Eilin Ekeland til Fysioterapeuten. Skal vi bruke penger på å engasjere eksterne folk til å foreta en total gjennomgang av alle ledd i organisasjonen? Dette må omfatte både sentrale og lokale ledd, og andre undergrupper i NFF. Dagens organisasjonsstruktur er om lag ti år gammel. Målet må være å finne ut om denne modellen er hensiktsmessig i dag og om vi bruker medlemmenes penger på riktig måte, sier Ekeland. Når det gjelder utformingen av et policydokument, handler det om hva NFF skal mene på viktige områder, som for eksempel helsepolitikk og utdanning. Dette er også noe Landsmøtet 2010 vil bli bedt om å ta stilling til. 8 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

9 Ny film om fysioterapi med fire gode historier Langtidssykemeldte Trond Paureng i Nedre Eiker og slagrammede Inger Bremnes i Bergen er to av deltakerne i en ny film om fysioterapi som NFF har tatt initiativet til. Målet er å få fram de gode historiene. TEKST Dagrun Lindvåg dl@fysio.no HELE FILMEN er på ca. 16 minutter. I fire sekvenser presenteres pasienter, grupper og fysioterapeuter i ulike behandlings- og treningssituasjoner. Vi får se hva fysioterapeutene kan bety for enkeltmennesker. Produsent er Godt Sagt kommunikasjon, og prislappen er kr pluss moms. Målet er å påvirke beslutningstakere både lokalt og sentralt. Forskning og dokumentasjon er viktig, men vi trenger også andre virkemidler. Vi må vise fram de gode historiene om verdien av fysioterapi, sier forbundsleder Eilin Ekeland, som hadde ideen til filmen. Vil på hytta! I første del møter vi en livlig gjeng i Nedre Eiker. De er med i en gruppe ved Frisklivssentralen i Aktiv Eiker, der fysioterapeut Anne Merete S. Bjørnerud er leder. Det er her Trond Paureng er i gang med trening og får hjelp til å endre livsstil, etter å ha vært sykmeldt i lengre tid. I siste og femte del får vi se et sterkt møte mellom slagrammede Inger Bremnes og fysioterapeut Anda Kupca i Bergen. Bremnes har satt seg et stort mål: Hun vil igjen kunne besøke hytta på Hardangervidda på sommerstid! Restarbeidsevne I de andre sekvensene deltar fysioterapeut Regin Dahl ved Tveita Fysikalske Institutt. Hans pasient, 62 år gamle John Svenssen, har klart å opprettholde en restarbeidsevne på 50 prosent, med jevnlig fysioterapi og trening. Fysioterapeut Elisabeth Bering er med i prosjektet God skolestart i Drammen kommune. Og leddgiktrammede Mona Larsen uttaler seg om betydningen av fysioterapi på vegne av kronikerne. Larsen er første nestleder i Norsk Revmatikerforbund og gir sine kommentarer mens hun trener i basseng. Eilin Ekeland sier at medlemmene etter hvert skal få bruke filmen til å spre informasjon om fysioterapi. Det kan også bli aktuelt å legge enkeltsekvenser ut på YouTube. 3 DIMENSJONALE BILDER INTEGRERT KORTLESER INNEBYGDE PROGRAMMER MEDISINSK GODKJENT TYSK INGENIØRKVALITET PROGRAMMER TILPASSET PATIENTENE Eksklusiv importør : Vibe-easytrain AS Garvergate 9, 1772 Halden. Telefon FYSIOTERAPEUTEN 5/10 9

10 AKTUELT Støtte til fritidshjelpemidler: Vil bli kvitt 26-årsregelen Han har krysset Nordkalotten i rullestol sammen med Lars Monsen og ti andre funksjonshemmede. Nå vil brukerkonsulent Per Christian Brunsvik ved Sunnaas sykehus hjelpe flere ut i aktivitet. TEKST og FOTO: Ann Kristin K. Hanssen akh@fysio.no SAMMEN med avdelingsleder Morten Ottesen i NFF vil han bli kvitt 26-årsregelen. Det regjeringsutnevnte hjelpemiddelutvalget har nylig foretatt en bred gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet. Deriblant også den såkalte 26-årsregelen. Den fungerer slik at dersom du er 26 år eller yngre, kan du få dekket fritidshjelpemidler på statens regning, for eksempel spesialtilpassede sykler, kjelker eller skiutstyr. På den måten kan du fortsatt være i fysisk aktivitet og drive idrett, slik som funksjonsfriske. Men er du så uheldig å ha fylt 27 år når du blir skadet og rullestolbruker, så får du ingenting. Innstillingen fra utvalget går nå ut til høring. I utgangspunktet er regelverket flott. Det er bare det at det treffer så enormt skjevt. Det stenger mange ute fra fysisk aktivitet. De har rett og slett ikke råd, sier Per Christian Brunsvik, som er brukerkonsulent ved Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer på Sunnaas sykehus. Han og ti andre deltakere med forskjellige funksjonsbegrensninger ble rikskjendiser da de tilbakela over 50 mil gjennom villmarken i NRK-serien «Ingen grenser» med Lars MÅ BETALE SELV Per Christian Brunsvik ved Sunnaas sykehus ser på en uniski en ski for sittende utøvere sammen med produksjonsleder og skiinstruktør Tom Eng i firmaet Bardum, som leverer hjelpemidler til barn og unge. Eng får nesten ingen bestillinger fra brukere over 26 år. Da må de nemlig betale alt selv. 10 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

11 Mål: Ingen aldersgrense Norges Handikapforbund har i langt tid arbeidet for å bli kvitt 26-årsregelen. HJELPEMIDLER Per Christian Brunsvik hjelper pasienter med funksjonsbegrensninger til å komme seg ut i aktivitet. Monsen. Per Christian eller PC, som mange kaller ham ble lam fra hoften og ned da han brakk ryggen i en skiulykke som 19-åring. PC var allerede da for gammel til å få økonomisk støtte, siden aldersgrensen den gang var lavere. Viktig på Sunnaas Det har ikke hindret ham i å være svært aktiv. Han dyrker fortsatt sin store lidenskap, vintersport, og kjører nå sit-ski på et høyt nivå og nyter friheten av å suse ned fjellsidene alene. Han er aktiv rullestolkjører og trener variert opp til fem ganger i uka. Men ikke alle har mulighet til å gjøre det samme, selv om de vil aldri så mye. Når en spesialtilpasset sykkel kan koste kroner, så er det en økonomisk investering som ikke alle kan klare. Hvis du kanskje i tillegg er uføretrygdet, så har du gjerne mer enn nok med å håndtere de månedlige utgiftene, sier Brunsvik. Ifølge brukerkonsulenten er 26-årsregelen et stort samtaleemne blant pasientene på Sunnaas. Mange har opplevd fortvilelsen når de tror at de aldri vil være i stand til å stå på ski eller være i annen fysisk aktivitet med venner eller familien. Og hvordan de opplever nærmest å få livet tilbake med litt teknisk hjelp. For deretter å bli skuffet på ny når de oppdager hvor dyrt det er. Vi vet at denne gruppen er ekstra sårbare for passivitet. Det ender ofte med komplikasjoner. Det å holde seg i form er helt avgjørende i forhold til folk flest, sier Brunsvik. Men ikke minst, så er den sosiale fakto- Vårt mål er at det ikke skal være en aldersgrense. Den vil bli kunstig uansett hvor du setter den. Dersom du ønsker å drive fysisk aktivitet, er ønsket like sterkt om du er 18, 30 eller 80 år, sier Anders Larsen-Haug, som er leder for Norges Handikapforbunds Ungdom. Handikapforbundet mener det ville være en mer rettferdig fordeling om alle aldersgrupper får dekket kostnadene til å drive fysisk aktivitet, og at brukerne heller betaler en egenandel som kan behovsprøves og beregnes fra tilfelle til tilfelle. For eksempel at man ved kjøp av håndsykkel sammenlikner med en ordinær sykkel i midtre prisklasse. Larsen-Haug synes det er et paradoks at myndighetene nå oppfordrer folk til å drive fysisk aktivitet. Det er litt trist å oppleve at det tydeligvis ikke gjelder for alle, sier 30-åringen. Selv er han fire år for gammel til å ta ren ekstrem. Det å kunne komme deg ut og dele et fellesskap med andre det å mestre noe, det gir deg en enorm glede og selvtillit. Disse faktorene til sammen er med på å føre funksjonshemmede tilbake i aktivitet, slik at man kan bli en ressurs i stedet for mottaker av bidragsytelser, sier Brunsvik. del i ordningen. For å kunne drive med hobbyen sin, rugby, har han vært nødt til å betale kroner av egen lommebok til kjøp av en spesialtilpasset rullestol. Ut i fra et helseperspektiv har jeg tjent mye på stolen. Jeg er i langt bedre form enn jeg var for to år siden, da jeg begynte med rugby. Jeg har gått ned noen kilo, og klarer aktiviteter jeg ikke behersket tidligere, som for eksempel det å komme meg inn i bilen, sier Larsen- Haug. Men kostnadene har ført til at han må droppe utstyr til andre aktiviteter, som langrenn. Og ikke alle har råd til å betale så mye for eget utstyr. Fysisk aktivitet blir ikke for alle, men for en liten elitegruppe som har mulighet og råd. Vi mener staten kan spare helseutgifter dersom flere kan komme seg ut i fysisk aktivitet, sier Anders Larsen-Haug. BEHOVSPRØVING Morten Ottesen, leder i avdeling Sogn og Fjordane, ønsker en behovsprøvd ordning for alle grupper. Lesser alt på arbeidsgiver Vi har en IA-avtale som skal føre til økt sysselsetting for mennesker med funksjonshemninger. Men problemet med IA-avtalen er at den lesser forpliktelsene over på arbeidsgiveren, som igjen må søke NAV om midler, sier avdelingsleder for NFF i Sogn og Fjordane, Morten Ottesen. Når man skiller mellom hjelpemidler til daglig bruk og til fritid, så ser man ikke at denne «hobbyen» kan være nettopp den som gjør at folk er i stand til å være i arbeid. Denne gruppen trenger fysisk aktivitet for å få muligheten til å komme seg i jobb og å holde seg i jobb, sier Ottesen. Det er viktig å få synliggjort funksjonshemmede i samfunnet, og det er viktig at «samfunnet» ser de ressursene som disse menneskene er at kunnskapen de sitter på blir brukt på en tilfredsstillende måte. Dermed kan de også føle at de bidrar til samfunnet og ikke er en økonomisk «byrde», sier FYSIOTERAPEUTEN 5/10 11

12 AKTUELT DYR MORO Brukerkonsulent Per Christian Brunsvik ved Sunnaas sykehus studerer en spesialtilpasset sykkel hos firmaet Bardum. Sykler for funksjonshemmede kan koste opp mot kroner. Det betyr at mange er avskåret fra å kunne trene på sykkel fordi de ikke har råd. Morten Ottesen. Som fysioterapeut observerer han at også rullestolbrukere er utsatt for den samme økningen i livsstilssykdommer som folk flest, ikke minst overvekt. Men de helsemessige konsekvensene kan være langt større for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede. At vi som fysioterapeuter kan stille mer krav til funksjonshemmede, om å ta ansvar for egen helse er også viktig. Som yrkesgruppe er vi en ressurs for pasientene, slik de er en ressurs for samfunnet og det er viktig at de får mulighet til å vise det. Men med begrenset tilgang på hjelpemidler blir det vanskelig å stille samme krav til denne pasientgruppen som til alle andre. Det er jo ikke bare å si til dem at de må trene på egenhånd når de ikke har hjelpemidler til å utføre aktiviteten. Mangelen på hjelpemidler fører til at de får mindre variasjon i treningen. Det er uheldig at så mange mennesker faller utenfor en ordning som i utgangspunktet er veldig bra, sier Morten Ottesen. Vil ha egenandel Både han og Brunsvik mener regelen bør oppheves og erstattes med en behovsprøvd ordning for alle aldersgrupper. Vi tror det er en bedre løsning å betale en egenandel tilsvarende det å gå i en sportsbutikk og kjøpe seg for eksempel en sykkel i vanlig, middels prisklasse for en funksjonsfrisk. Så kan man se på behovet og muligheten for å gi varierende, behovsprøvd støtte for eksempel til barn, sier Brunsvik. På sikt tror jeg ikke det vil bli en dyr regel. Å få folk ut i aktivitet vil gi en samfunnsøkonomisk effekt. Et annet utslag av den nåværende ordningen er at mange som nærmer seg 26 år nærmest i panikk søker i blinde før de blir for gamle. Resultatet er ressurssløsing. Det ligger mange ubrukte sykler og ski i kjellere og garasjer rundt omkring, sier Per Christian Brunsvik. 12 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

13 Godt tilbud ved kroniske sykdommer En ny systematisk oversikt fra Kunnskapssenteret viser at ambulante tjenester kan gi gode resultater for pasienter med kroniske sykdommer. Kunnskapssenteret har laget oversikten på oppdrag fra Helse Sør RHF. De har undersøkt om ambulante tjenester gir bedre helse og redusert bruk av spesialisthelsetjenester for pasienter med kroniske sykdommer. - Vi identifiserte og oppsummerte 20 systematiske oversikter om effekter av ulike former for ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer, opplyser seniorforsker Signe Flottorp til kunnskapssenteret.no. Pasientgruppene som omtales i rapporten er slagpasienter, pasienter med alvorlig hjerneskade, med hjertesvikt, koronar hjertesykdom, KOLS, multippel sklerose, epilepsi, pasienter med leggsår og barn med diabetes, blødersykdom og andre kroniske sykdommer. For de fleste pasientgruppene var det usikkert om tverrfaglige tiltak påvirket kostnader ved behandlingen. Publikasjonen har tittelen «Effekter av tverrfaglige ambulente tjenester for pasienter med kroniske sykdommer.» En presentasjon av studien og publikasjonen finner du på Fysioterapi i Stortinget Den 15. april diskuterte Stortinget fysioterapitjenester, etter en interpellasjon som ble fremmet av Høyres leder Erna Solberg. Debatten dreide seg primært om poliklinisk fysioterapi i sykehus, men flere forhold ved fysioterapitjenesten ble tatt opp. Interpellasjonen ble besvart av helseminister Anne-Grethe Strøm Erichsen. Deretter fulgte flere representanter opp med sine synspunkt. Flyløs, men ikke rådløs Erna Solberg Konferansen i Nottingham så ut til å bli langvarig for fysioterapeut Mari Tyrdal (34) og manuellterapeut Gro Camilla Riis (33). Asken fra Island hadde satt en stopper for all flytrafikk. Men de to var ikke rådløse, skriver Manuellterapi.no. Via Eurostar og VGs haikesentral kom de seg etter hvert hjem til gamlelandet sammen med en salgssjef og en journalist. FYSIOTERAPEUTEN 5/10 13

14 AKTUELT Tidstakster hovedprinsipp i ny modell I et forslag til ny takstmodell foreslår NFF at de fleste av dagens takster erstattes av tidstakster. Det gjelder også undersøkelsestaksten. Modellutkastet har vært ute på høring i organisasjonen. TEKST Dagrun Lindvåg dl@fysio.no SENTRALSTYRETS høringsdokument ble lagt ut på fysio.no som informasjon til NFFs medlemmer og var passordbeskyttet. Det er nå blitt lekket ut, blant annet til Norsk Manuellterapeutforening. De har lagt ut hele dokumentet på sine nettsider, med NFFs logo, og svært kritiske kommentarer. Høringsfristen var 1. mai, og resultatet var derfor ikke kjent når Fysioterapeuten gikk i trykken. Men dette er ikke en endelig versjon av et nytt takstsystem. I realiteten dreier seg om forberedelser til drøftinger om takstsystemet mellom NFF, KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Under fjorårets takstforhandlinger ble det enighet om å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå fysioterapitakstene. Gruppen hadde sitt første møte 29. april, og det vil derfor ikke bli noen gjennomgang av takstene med det første. Tiden med pasienten Hovedprinsippet i modellen som Privat MANUELLTERAPI Vi ønsker absolutt ikke å nedprioritere MT, men å dra de andre spesialitetene opp, sier Roar Høidal, leder i Privat råd. Illustrasjonsfoto: colourbox.com råd og Sentralstyret har valgt å sende ut på høring, er innføring av tidstakster, både for fysioterapeuter og spesialister. En spesialist defineres her som alle forbundsinterne spesialister, MTere med A8-kompetanse, psykomotorikere med A9-kompetanse og primærkontakter uten spesialisttittel. Alle disse gruppene skal ifølge forslaget ha like takster. Undersøkelsestaksten foreslås også erstattet av tidstakst. Faglighet, kompetanse og ansvar skal lønne seg. Det faglige metodevalget skal styres av pasientens behov, ikke av hvilken takst du bruker. Dette er hovedtanken med å gå over til rene tidstakster, sier Roar Høidal, leder i Privat råd. Han understreker at dette er en tankemodell, og at både Privat råd og Sentralstyret er åpne for innspill. Vi har fått mange tilbakemeldinger om at vi ikke må fjerne undersøkelsestaksten, og det vil vi ta med oss i det videre arbeidet, sier Høidal. Primærkontaktrollen Når det gjelder primærkontaktrollen, skriver sentralstyret i en note i høringsdokumentet at det over tid kan bli aktuelt for andre grupper enn MT å bli primærkontakter og at en ny modell må ta høyde for dette. Primærkontaktrollen må ivaretas, men hvordan dette skal gjøres er ikke klart. Vi ønsker absolutt ikke å nedprioritere MT, men tvert imot å dra de andre spesialitetene opp til samme nivå, sier Høidal. I en kommentar gir Norsk Manuellterapeutforening NFF kraftig kritikk for takstmodellen som nå er ute på høring. Foreningen skriver at NFF «ofrer manuellterapeutene», og at dette er et angrep på hele manuellterapireformen og primærkontaktrollen. Men etter det vi kan se av de konkrete innvendingene mot enkeltpunkter i NFFs forslag til takstmodell, så er det liten forskjell på synspunktene til Faggruppen for manuellterapi og Norsk Manuellterapeutforening. HUR s unike Natural Transmission System etterligner muskelens bevegelse. Gode løsninger til fysioterapeuter i 20 år 14 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

15 Undersøkelsestaksten må prioriteres, ikke fjernes Undersøkelsestaksten må ikke fjernes fra takstsystemet. Den må tvert imot prioriteres og graderes etter undersøkelsens varighet, sier Fred Hatlebrekke, leder i Faggruppen for manuellterapi. TEKST Dagrun Lindvåg dl@fysio.no HAN UNDERSTREKER at et eventuelt nytt takstsystem ikke må gå ut over de gruppene som NY TAKST Fred Hatlebrekke vil ha egen primærkontakttakst. Foto: Dagrun Lindvåg allerede har spesialisttakst. Det er også på tide med en egen primærkontakttakst. Vi kan ikke akseptere at manuellterapeuter og andre spesialister går ned i inntekt. Når det gjelder manuellterapeutenes rolle som primærkontakter, er det i dag bare en liten del av ekstraarbeidet som dekkes inn av L-takstene. Vi ønsker derfor en egen takst for primærkontakter. Hva mener dere om sentralstyrets tanker om at flere grupper spesialister kan bli primærkontakter i framtiden? Det har vi ingenting imot, men betingelsen må være at de ligger på samme nivå utdanningsmessig som manuellterapeutene gjør i dag, sier Hatlebrekke til Fysioterapeuten. At Norsk Manuellterapeutforening har lagt ut hele høringsdokumentet på sine nettsider, med NFFs logo, betegner Hatlebrekke som «et skoleeksempel på manglende dannelse som vi heldivis ser uhyre sjelden i norsk fagforeningspolitikk». I tillegg mener han at deler av presentasjonen av takstmodellen er svært tendensiøs og bare ment å skulle sverte NFF. Nytt tilbud til overvektige i Salangen Salangen HelseRehab har i mange år drevet med rehabilitering for pasienter med revmatiske sykdommer, lettere psykiatriske lidelser og etter ortopediske operasjoner. Nå er institusjonen i gang med et nytt prosjekt og har vedtatt å utvikle et rehabiliteringstilbud til sykelig overvektige. Fysioterapeut Marie Solseth er leder for prosjektet, som skjer i samarbeid med fysioterapeututdanningen ved Universitetet i Tromsø og Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). - Vi er i gang med å utvide vår kompetanse innenfor området for å kunne gi et best mulig tilbud til pasientgruppen, sier Marie Solseth i et nyhetsbrev fra NFFs avdeling Troms. - Vi har kommet et godt stykke på vei med å lage et behandlingstilbud for pasientgruppen, og tilbyr denne ytelsen i den pågående anbudsrunden med Helse Nord. Behandlingstilbudet vil være tverrfaglig, og fokusere på fysisk aktivitet, kostholdsendring og kognitiv adferdsterapi som grunnprinsipp for å kunne endre innlært og uhensiktsmessig adferd. Målet er vektreduksjon for å bedre fysisk helsetilstand og livskvalitet. Oppfølgingen vil være tett, og behandlingsforløpet vil strekke seg over en lengre periode med flere opphold av ulik lengde, opplyser Solseth. Se også: Unge sliter med nakke- og skuldersmerter Smerter i nakke, skulder og øvre rygg er vanlig blant ungdom. De som har slike smerter fra før, har tre ganger så høy risiko for dette de to første årene i arbeidslivet. Dette går fram av en artikkel i tidsskriftet Journal of Adolescent Health. Tre forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt står bak studien. De har fulgt 173 yrkesskoleelever i tre år. NY FILM FOR FYSIOTERAPEUTER 5 timer film fordelt på 4 dvd GUDRUN ØVREBERG et liv i bevegelse Fysioterapi deler og helhet i samspill FYSIOTERAPEUTEN 5/10 15

16 fag Reliabilitet av den norske versjonen av Timed Up and Go (TUG) Pernille Botolfsen, fysioterapeut, M.Sc., høgskolelektor, Avdeling for Helsefag, Fysioterapi, Høgskolen i Oslo. Epost: pernille. botolfsen@hf.hio.no Jorunn L. Helbostad, fysioterapeut, Ph.D., forsker, Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU og Avdeling for geriatri, St. Olavs Hospital. Oppgitte interessekonflikter: Ingen. Denne vitenskapelige originalartikkelen, innsendt og akseptert , er eksternt fagvurdert etter Tidsskriftet Fysioterapeutens retningsliner på og redigert av Kjartan Vårbakken. Sammendrag Hensikt: Vurdere intratester-, intertester-, og test-retest reliabilitet av den norske versjonen av «Timed Up and Go» (TUG). Design: Metodestudie som benytter tverrsnittsstudie-design. Materiale og metode: Tretti personer (20 kvinner og 10 menn) over 75 år (gjennomsnitt 82,5) gjennomførte TUG tre ganger. To fysioterapeuter skåret deltagerne. For utregning av relativ reliabilitet ble intraclass correlation coefficient (ICC) anvendt, og for utregning av absolutt reliabilitet ble intrasubject standard deviation (S w ) anvendt. Resultater: Gjennomsnittstiden ble noe lavere ved hver gjennomføring, fra 20,2 til 18,1 sekunder. Intratester- og intertesterreliabilitet målt med ICC(1,1) viste 0,99 for alle målinger. 1,96 S w varierte fra ±0,5 til er ±1,1 sekund mellom testerne for intratesterreliabilitet, og var ±0,3 sekunder for intertesterreliabilitet. Alle ICC(1,1) verdiene for test-retest var høyere enn 0,81 og 1,96 S w varierte fra ±3,5 til ±4,4 sekunder. Reliabilitet ved gjennomsnittet av to målinger ICC(1,2) var over 0,90. Konklusjon: Studien viser at den nye norske protokollen av TUG har meget god intratester-, intertester- og test-retest reliabilitet. For høyere relativ reliabilitet anbefaler vi at gjennomsnittet av to målinger benyttes i klinikken. Med endringene foreslått i forhold til instruksjon, tidtakingparametrene og bruk av gjennomsnittet av to målinger, anbefaler vi at den utbedrede norske protokollen tas i bruk i Norge. Nøkkelord: standardiserte tester, klinisk protokoll, reliabilitet. Les hele artikkelen på Fag og vitenskap Innledning Teoretisk bakgrunn for valg av studie Den fysioterapeutiske funksjonsvurderingen var inntil begynnelsen av 1990-årene primært knyttet til den enkelte terapeuts observasjonsevne og kunnskap innen normal funksjon, anatomi og fysiologi. Tolkningen og vurderingen av observasjonene varierte mye og var en kilde til stor subjektivitet (1). I løpet av 1990-årene og frem til i dag har det vært et øket fokus på å utvikle objektive tester for å dokumentere fysioterapeutenes praksis. Flere reliabilitets- og validitetsstudier har vært gjennomført, retningslinjer for bruk av testene har blitt utarbeidet, og det har vært satset for å utdanne og støtte fysioterapeuter i bruk av standardiserte tester (2). Reliabilitet Reliabilitet dreier seg om dataenes pålitelighet, og sier i hvilken grad testen er reproduserbar eller hvor stor feilmargin metoden er beheftet med. Dersom flere uavhengige målinger av ett og samme fenomen gir samme eller tilnærmet samme resultat, anses testen som reliabel (1). Tester som benyttes i klinisk praksis må være reliable innen testere (intratester) og mellom testere (intertester), samt mellom forskjellige observasjoner (test-retest). Jo høyere reliabiliteten er, jo lettere er det å påvise reelle forskjeller og sammenhenger mellom uavhengige målinger. Det er i hovedsak tre faktorer som kan påvirke målingene og som kan redusere reliabiliteten: testeren som utfører målingene, selve testen eller måleinstrumentet og personen som undersøkes (1). Noen teorier om reliabilitet betrakter alle avvik som målefeil, mens andre skiller biologisk variabilitet 16 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

17 TUG viser god reliabilitet og er klar for bruk i norske klinikker og forskningsmiljøer. innen individet fra systematiske eller tilfeldige målefeil som skyldes instrument eller testprosedyrer (1). Utvikling av testen «Timed Up and Go» (TUG) Det er utviklet flere tester for å si noe om eldres balanse, gange og eventuelle risiko for å falle (3-7). «Get Up and Go» (GUG) testen var utviklet av Mathias og medarbeidere for å vurdere eldres balanse og for å vurdere eldres risiko for å falle (8). «Timed Up and Go» (TUG) ble videre utviklet fra GUG av Podsiadlo og Richardson (3) og måler tiden det tar for personen å reise seg opp fra en 46 cm stol med armlener, gå tre meter, snu, gå tilbake til stolen, snu og sette seg ned. Podsiadlo og Richardson beskriver at testen utføres to ganger, og at første forsøk betraktes som prøverunde, mens andre forsøk er tellende. Personen bruker vanlige sko, og det ganghjelpemiddelet hun eller han vanligvis bruker. Podsiadlo og Richardson rapporterte god intratester- og intertesterreliabilitet av TUG og god samtidig validitet med Bergs balanseskala (3). Forfatterne konkluderte med at TUG var en praktisk, reliabel test for skrøpelige eldres mobilitet. De mente at testen ville kunne være et screeningverktøy i forhold til å si noe om behov for videre testing eller ikke, og en god test for å si noe om personens balanse, ganghastighet eller generelle funksjon (3). TUGs reliabilitet Siden 1991 har det vært gjennomført mange reliabilitets- og validitetsstudier av TUG. Noen viser god intratester-, intertesterog test-retest reliabilitet i ulike grupper (3;4;6;9), mens andre har vist lavere reliabilitet (4;5). Definisjonen av intratester- og intertesterreliabilitet har variert (5), intervallet mellom målingene har variert og målingene har vært utført i forskjellige omgivelser (4). ILLUSTRASJONSFOTO Colourbox.com TUGs validitet TUG har vist god samtidig validitet med den fysiske delen av Sickness Impact Profile, 68 item versjonen (SIP68) (9), med Bergs balanseskala, Barthel Mobility subscale, Tinetti mobility Index (10), selvrapportert gangvanskeindeks (11), ganghastighet (12;13) og med Functional Stair test (14). En metaanalyse av Bohannon omfattet 21 publiserte studier av TUG i perioden 1990 til 2005, viser stor variasjon i utvalg, antall deltagere, stolhøyde, instruksjon, antall repetisjoner av testen og når tidtaking begynte (15). Slike forskjeller kan forklare ulikheter i resultat fra tidligere reliabilitets- og validitetsstudier av TUG. TUGs testprosedyre Bohannons studie viser hvor stor variasjon det kan være for testprosedyrer av en og samme test. Studier utført på TUG i Norge viser tilsvarende variasjon (11;12;16-18). Antall repetisjoner av utførelsen og hvor lang hvilepause personen har hatt mellom målingene har variert i tidligere studier (15). I originalstudien av Podsiadlo og Richardson gjennomførte deltagerne en prøverunde og et tellende forsøk. Det står ikke hvor lang pause deltagerne hadde mellom målingene (3). Andre studier har ikke eksplisitt skrevet hvor mange målinger som er gjennomført (11;16). Noen har benyttet en måling, og det er usikkert om en prøverunde er gjennomført (13;17), hos andre er en måling (14), eller en måling og en prøverunde (12;19;20), eller gjennomsnittet av to målinger benyttet (6;18). Det er stor variasjon mellom studier i forhold til når tidtaking begynner og slutter. Noen tar tiden fra sete forlater stolen (12;13), andre starter tiden på instruksjonen «gå»(6;17;20), mens noen ikke skriver spesifisert fra når tiden tas (3;11;16;19). Det er tilsvarende variasjon i når tidtakingen stopper. TUG benyttes i dag i klinisk forskning og i klinikken både i og utenfor Norge. Dr. med. Olav Sletvold oversatte TUG til norsk i 1996 (20), men testen ble den gang ikke reliabilitets- eller validitetstestet, og testprotokollen inneholder få presiseringer med hensyn til gjennomføring. Hensikt og forskningsspørsmål Denne studien hadde derfor som mål å undersøke reliabilitet av den norske versjonen av TUG med ytterligere presiseringer av testprotokoll og tidtaking enn i versjonen fra I tillegg ønsket vi å undersøke hvor mange ganger testen burde gjennomføres for å få et mest mulig reliabelt mål. Studien var en del av en større reliabilitetsstudie av «Expanded Timed Up and Go» (ETUG) (7). Hensikten ble raffinert i forskningsspørsmålene: Hvordan er intratester-, intertester- og test-retest reliabiliteten av den nye norske versjonen av TUG på en gruppe eldre personer over 75 år med fall- og gangproblemer? Hvor mange ganger bør TUG gjennomføres for å få et mest mulig reliabelt mål? I denne studien undersøkte vi intratester-, intertester- og test-retest reliabilitet av TUG. Fokus for intratester- og intertesterreliabilitet var å undersøke målefeil relatert til testeren eller testprosedyren, mens for test-retest studien var fokus på å vurdere variasjon i prestasjonen til personen som ble undersøkt (1). The full article and abstract on FYSIOTERAPEUTEN 5/

18 fag Hälsofrämjande arbetsplatser ett nytt perspektiv för fysioterapeuter? Carolina Lybäck- Forsbacka, bedriftsfysioterapeut, Narvik Bedriftshelsetjeneste (nåværende arbeidssted), masterstudent i helsefremmende arbeid, Avdeling for helsefag, Høgskolen i Vestfold (krediteringssted). E-post: caro_lyback@ yahoo.com Steffen Torp, fysioterapeut, dr.philos., Henær-senteret og Avdeling for helsefag, Høgskolen i Vestfold. Denne fagartikkelen, mottatt og godkjent , er eksternt fagvurdert etter Tidsskriftet Fysioterapeutens retningslinjer på og redigert av Kjartan Vårbakken. Oppgitte interessekonflikter: ingen. Sammandrag Livsstil, förebyggande insatser med identifiering av till exempel ergonomiska riskfaktorer är traditionellt arbete inom företagshälsovården. Under senare år har fokus inom arbetslivet också börjat riktas mot hälsofrämjande arbete och hälsofrämjande arbetsplatser. Syftet med denna artikel är att ge fysioterapeuter en förståelse för vad hälsofrämjande arbete i arbetslivet är och hur man kan implementera det i verksamheters hälso-, miljö- och säkerhetsarbete (HMS). WHO har definierat hälsa som mer än bara frånvaro av sjukdom. Den salutogena teorin, som förknippas med sosiologen Aaron Antonovsky, bygger på den positiva innebörden av hälsa. Detta är basen för hälsofrämjande arbete. Hälsofrämjande arbete kan defineres som en process som ska öka kontrollen över hälsan för individer, grupper och organisationer. I arbetet med att skapa hälsofrämjande arbetsplatser fokuserar man på hela arbetsplatsens betydelse för hälsa, istället för att bara koncentrera sig på enskilda individers beteende eller grupper som är speciellt riskutsatta. Det här betyder bland annat att man måste arbeta både på individ-, grupp- och organisationsnivå och att både företagsledningen och de anställda involveras. Företagshälsovården och fysioterapeuter bör ha nödvendig kompetens för att kunna iverksätta och rådgiva i hälsofrämjande processer. Kartläggningar och åtgärder riktar in sig på de huvudprocesser och den produktion som äger rum i företaget och inte bara på de understödande processerna, såsom arbete med livsstilsfrågor, rehabilitering och sjukfrånvaro. Nyckelord: hälsofrämjande, arbetsplats, helsefremmende, arbeidsplass, ergonomi. Artikkelen gir norske ord i parentes der språkene er spesielt ulike. Inledning Massmedierna öser dagligen ut information och forskning om fysisk aktivitet, om kosthåll och om hur vi skall bete (oppføre) oss för att undvika sjukdom (1). Kampen för att uppnå en sund livsstil har blivit prestigefull. Samtidigt är «långtidssjukskrivningar», «livsstilssjukdomar» och «långtidsfrisk» välkända och ofta förekommande begrepp i diskussioner (1), såväl i medier som i vardagen på företagshälsovården (bedriftshelsetjenesten). Sjukfrånvarotalen blir inte lägre trots massivt fokus på förbättring av arbetsmiljöfaktorer och förebyggande av arbetsrelaterade problem de senaste decennierna (tiårene). Fokuseras det på fel saker, är metoderna felaktiga eller är uppgiften omöjlig? Behovet av andra åtgärder (tilnærminger) parallellt med det traditionella riskfokuserade Hälso-, Miljö-, och säkerhets- (HMS) arbetet är klart (1). Fysioterapeuter i företagshälsovården (bedriftsfysioterapeuter), men också andra fysioterapeuter som utför uppdrag åt företag, jobbar för att försöka undvika ohälsa och med förebyggande insatser i arbetslivet. Här är identifiering av framförallt ergonomiska riskfaktorer centralt. Företagsfysioterapeuter har blivit bra på det förebyggande, men det är inte tillräckligt. Internationellt har man länge försökt sprida budskapet om hälsofrämjande arbete. Det har skrivits flera deklarationer, som uppmanar arbetslivet att satsa på detta. Där i bland finns det grundläggande dokumentet Ottawa Charter for Health Promo- 18 FYSIOTERAPEUTEN 5/10

19 För att uppnå resultater bör man sträva efter att jobba med hälsofrämjande arbete på flera systemnivåer. ILLUSTRASJONSFOTO Colourbox.com tion från 1986 (2) och The Luxembourg Declaration on Workplace Health Promotion in the European Union från 1997 (3). Lillestrøm-erklæringen om hälsofrämjande arbetsplatser från 2002 (4) som blev utarbetad på en konferens arrangerad av Statens Arbeidsmiljøinstitutt tillsammans med LO, NHO, Arbeids- og administrasjonsdepartementet och Helsedepartementet är Norges uppföljare till Luxembourg-deklarationen. Deklarationerna ger en ram för vad som bör kännetecknas av en hälsofrämjande arbetsplats och en vägledning i hur man kan komma i gång med det här arbetet. Om man vill jobba praktiskt med detta, så är emellertid inte deklarationerna i sig några konkreta verktyg. För fysioterapeuter, som är vana vid att försöka aktivera folk, borde väl hälsofrämjande arbete vara en naturlig arbetsuppgift? Men vet vi egentligen vad hälsofrämjande på arbetsplatser går ut på, hur man gör för att starta en sådan process på en arbetsplats och får den att bli varaktig? Det hör till de områden som framöver är en utmaning för arbetslivet, inte minst för arbetsgivarna som står ytterst ansvariga inför Arbetsmiljölagen. För att jobba helhetligt med hälsa i arbetslivet bör företagshälsovården också ha hälsofrämjande arbete som ett satsningsområde tillsammans med det sjukdomsförebyggande arbetet. Syfte och fokus «Hälsofrämjande arbete» och «hälsofrämjande arbetsplatser» är begrepp som används av många, men som ofta förstås väldigt olika. Syftet (formålet) med den här artikeln är att ge fysioterapeuter en förståelse för vad hälsofrämjande arbete i arbetslivet är och hur man kan implementera det i verksamheters HMS-arbete. På basen av forskningslitteratur och läroböcker om ämnet önskar vi att svara på följande frågeställningar: vilken teori grundar sig hälsofrämjande arbete på och hur kan det definieras? vad är hälsofrämjande arbetsplatser? vad innebär praktiskt hälsofrämjande arbete på arbetsplatser? hur kan fysioterapeuter komma i gång med ett sådant arbete? Huvuddel Teoretiskt fundament för hälsofrämjande arbete Hälsa är utgångspunkten i alla diskussioner kring hälsofrämjande arbete. En bibehållen FYSIOTERAPEUTEN 5/

20 FAG FAGARTIKKEL hälsa är en förutsättning för så mycket annat (5). Till exempel önskar någon att ha en perfekt fysisk kondition, medan andra värdesätter psykiskt välmående och nära relationer till familj och vänner. WHO gjorde 1948 en utopisk definition av hälsa som ett tillstånd där människan upplever totalt fysiskt, mentalt och socialt välbefinnande och inte endast frånvaro av sjukdom och handikapp (6). Det finns en rad andra definitioner på hälsa och ohälsa, sett ur olika perspektiv. Winroth & Rydqvist har gjort en egen definition utgående från bland annat Antonovskys och Nordenfelts tankar: «Hälsa är att må bra och att ha tillräckligt med resurser för att klara vardagens krav och för att kunna förverkliga personliga mål.» (7). För fysioterapeuter som arbetar med patienter som har muskel- och ledproblem kan det kännas naturligt att målsättningen med arbetet är frånvaro av sjukdom eller smärta hos patienten. När vi tänker på att begreppet hälsa också kan betyda att ha tillräckliga resurser för att klara vardagens krav, så borde fysioterapimålsättningen vara mer än att bota eller minska smärta. Det ser inte ut som att vi någon gång kommer att ha behandlat bort alla muskel- och ledproblem i befolkningen, hur mycket vi än forskar och utvecklar behandlingsmetoder. Då blir istället en viktig komponent att lära sig att leva med och bemästra de problem man har. Mål som livskvalitet och arbetsglädje, både på individ- och gruppnivå, är troligen mer realistiska att uppnå än total frånvaro av sjukdom (8). Förståelsen av hur människans positiva hälsa utvecklas har speciellt framhållits av den medicinske sociologen och forskaren Antonovsky (9). Ett av hans nyckelbegrepp är salutogenes, som betyder «hälsans ursprung». Den positiva innebörden av begreppet hälsa utgör alltså utgångspunkten. Detta till skillnad från patogenes som tar utgångspunkt i sjukdom. Ett annat av Antonovskys centrala perspektiv är «Sense of Coherence» (SOC) eller «känsla av sammanhang». Det beskrivs som ett förhållningssätt hos människan, där livet upplevs som begripligt, hanterbart och meningsfullt. SOC stärks av så kallade generella motståndsresurser som finns i människans historiska bakgrund och i miljön de lever och arbetar i. Det kan till exempel relateras till självkänsla, copingförmåga, socialt nätverk, materiellt välstånd och religion (1, 9). Centralt i Antonovskys teori är att en hög nivå av SOC gör att man inte bara klarar påfrestningar och krav som man ställs inför, men att man också trots dessa klarar att utveckla sig och på så sätt upprätthåller eller till och med förbättrar sin hälsa (9). Definition av hälsofrämjande arbete Man kan arbeta med hälsa utifrån tre strategier: behandling av sjukdom, förebyggande av sjukdom och främjande av hälsa (1). Behandling som strategi är det som hälsosektorn idag arbetar mest med. Den andra strategien, förebyggande arbete, innebär att man har fokus på att minska riskfaktorer och att undvika sjukdomar eller skador, vanligtvis i en specifik riskgrupp. Huvudfokus i siste strategi, hälsofrämjande arbete, däremot är positiva faktorer som bidrar till ökad hälsa, ofta populärt kallat «friskfaktorer». Hälsofrämjande arbete är inte bara något som hälsosektorn jobbar med. Det krävs involvering av både professionella hälsoarbetare, de individer eller grupper som står i fokus och själva verksamheten. Är detta något nytt eller bara nya ord för något gammalt? Svaret är både ja och nej. Det mest utmärkande är sättet att diskutera och behandla hälsofrågor i större sammanhang än det som den medicinska vetenskapen oftast begränsar sig till. Likaså hela begreppet «befrämja» och ett annorlunda sätt att tänka kring hälsa och hälsoarbete är nytt, trots att delar av det har förekommit tidigare också inom andra sektorer i samhället än inom hälsosektorn (7). Utgående från Ottawa Charter (2) har hälsofrämjande arbete definierats som: «den process som möjliggör för individer, grupper, organisationer och samhällen att öka kontrollen över faktorer som påverkar hälsan och därigenom förbättrar den.» (7). Med denna definitionen lägger man vikt på att hälsofrämjande arbete är en demokratisk process. Demokratisk såtillvida att det i hälsoarbetet fokuseras på att enskilda individer och grupper av människor skall ha möjlighet att påverka de faktorer som har betydelse för ens egen hälsa. Samt att de aktivt skall kunna delta i utformningen av sin egen vardag. Detta kallas ofta för «bemyndigande» eller «empowerment» (10). Vidare är det fokus på både strukturella och individuella faktorer. Det innebär att ha ett systemsynsätt och att integrera hälsoarbetet i den övriga verksamheten (1, 11). Andra viktiga moment är att man i stor grad har fokus på de positiva hälsoresurserna hos individer eller i miljön. Man är ofta mer intresserad av den själva hälsofrämjande processen än av «slutprodukten». Förutom levnadsvanor och eget sätt att tänka, som är förhållanden på individnivå, är det därför speciellt centralt att fokusera på förhållanden runt individen, såsom villkor och omgivande miljö (samhälls-, arbets- och livsvillkor) och relationer till andra människor (12, 13). I princip handlar hälsofrämjande arbete om både promotion och prevention, och arbetssätten kompletterar varandra (1-3, 7). Det är dock det hälsofrämjande perspektivet som är det nyaste och som vi ännu har alltför lite kunskap om och fokus på. För hälsopersonal som har utbildning i att tänka sjukdom, behandling och förebyggande, kan det vara svårt att ändra sitt grundläggande tankesätt och handlingsmönster i hälsoarbetet. Det krävs att huvudfokuset är på positiva hälsoresurser och bemästringsförmågan hos individer och inte minst hos grupper och organisationer (7, 8). Arbetsplatsen som setting Ett särdrag i hälsofrämjande arbete är settingstänkandet (settingstilnærmelsen) (14, 15). Det vill säga att man huvudsakligen riktar sig mot en bestämd setting (till exempel en skola eller en arbetsplats) och alla de som berörs av denna settingen. Detta istället för eller i kombination med mer traditionella tillvägagångssätt som att rikta sig mot en bestämd grupp av människor (till exempel barn, äldre eller patienter) eller ett bestämt tema (till exempel rökning eller fysisk aktivitet). Ottawa Charter definierar en setting som en plats eller en social kontext där människor deltar i dagliga aktiviteter, där omgivningen, organisatoriska och personliga faktorer samspelar för att påverka hälsa och välmående (2). När man här riktar sig till hela settingen och jobbar med den, tänker man sig att man försöker påverka själva settingen. Detta istället för att bara jobba med ändring av enskilda individers beteende (atferd), utan att försöka göra någonting med de förhållanden som omger individen och som kanske är orsaken till beteendet. Eftersom vi i medeltal spenderar 40 procent av dygnet på arbete, är arbetsplatsen, tillsammans med till exempel skolor, städer 20 FYSIOTERAPEUTEN 5/2010

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Hva er Ungsinn? På Ungsinn finner du artikler om tiltak, intervensjoner, metoder og programmer en grundig

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Leder: Elin Engeseth (ny)

Leder: Elin Engeseth (ny) Leder: Elin Engeseth (ny) 1970 Statens fysioterapiskole, Oslo Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi 1995 Spesialist MNFF 1996 98 Arbeidsliv, organisasjon og ledelse, UiB /UiO 2001 2002 Rehabilitering

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske

Detaljer

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging! Sluttrapport Frisk Opp kurs et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare Prosjektnummer 2012/1/0482 Forebygging Norsk Krisesenterforbund Forord Norsk Krisesenterforbund arrangerte grunnkurs

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter som er innlagt i sykehus kan forebygges.

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Utdanning: Can.san. Avsluttet på UIO 1995 Grunnutdanning fra Statens Fysioterapiskole i Oslo

Utdanning: Can.san. Avsluttet på UIO 1995 Grunnutdanning fra Statens Fysioterapiskole i Oslo Leder: Ragnhild Bech (gjenvalg) Alder: 61 Bosted: 0276 Oslo Stilling: fysioterapeut i skolen Tlf. privat: 22 52 53 11 Tlf. arbeid: 953 07 302 E-post: ragnhildbech@hotmail.com Can.san. Avsluttet på UIO

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

Frihet i vann for alle

Frihet i vann for alle Frihet i vann for alle VÅRT MÅL Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet ut fra sine ønsker og behov. Nøkkelverdier: Grensesprengende

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

MS-forbundet har på bakgrunn av dette kommentarer til punktene 4.1, 4.2, 4.5, samt kapittel 5.

MS-forbundet har på bakgrunn av dette kommentarer til punktene 4.1, 4.2, 4.5, samt kapittel 5. Tollbugt 35, 0157 Oslo Tlf: 22 47 79 90 Faks: 22 47 79 91 Epost: epost@ms.no www.ms.no Org.nr: 959 373 035 Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 9. september 2016 Multippel Sklerose-forbundet (MS-forbundet)

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut [Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut Tlf. privat: 90980117 Tlf. arbeid: 77626410 E-post: johanne.aasen@unn.no 1980 Fysioterapeututdanning,

Detaljer

Leder: Marit Brustugun Sartz (gjenvalg/ny leder)

Leder: Marit Brustugun Sartz (gjenvalg/ny leder) Leder: Marit Brustugun Sartz (gjenvalg/ny leder) 2009 (Vår) Høgskolen i Oslo. Helse- og sosialforvaltning (15 studiepoeng) 2007 (Høst) Høgskolen i Oslo. Pedagogisk veiledning av helsefagstudenter i praksis

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker

GUNNAR R. TJOMLID. Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker GUNNAR R. TJOMLID Placebodefekten Hvorfor alternativ behandling virker som det virker HUMANIST FORLAG 2013 HUMANIST FORLAG 2013 Omslag: Lilo Design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2052-3

Detaljer

Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard.

Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard. Kommunekuren Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard. TEKST Nina Strand PUBLISERT 4. desember 2015 President Tor Levin Hofgaard er oppglødd over

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF Program MANDAG 21. oktober 2013 09.30 Kulturelt innslag fra musikalen Annie 09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF 10.05 Utvikling

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen! Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena

Detaljer

Fysioterapi for kvinner

Fysioterapi for kvinner Fysioterapi for KVINNER Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

1978 Newcastle-upon-Tyne School of Physiotherapy, England

1978 Newcastle-upon-Tyne School of Physiotherapy, England Leder: Birgit Gran (gjenvalg) 1978 Newcastle-upon-Tyne School of Physiotherapy, England Videreutdanning: Alder: 57 Bosted: 5099 Bergen Stilling: Enhetsleder for ergo- og fysioterapitjenesten i Fana og

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer