Høringssvar plusskundeordningen

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato Torfinn Jonassen Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Høringssvar plusskundeordningen Energi Norge er positiv til å legge til rette for mer lokal og desentral fornybar energiproduksjon, og å gjøre det enkelt for de bedrifter og husholdninger som ønsker å etablere dette. Vi imøteser myndighetens regelverk men vil samtidig peke på behovet for å gjennomgå utviklingen av lokal energiproduksjon i et bredere energipolitisk perspektiv, ikke minst i lys av at dagens tarifferingspraksis gir sterke insentiver for investeringer i lokal elproduksjon. Bakgrunn NVE la i juni 2014 frem et høringsdokument hvor det foreslås å forskriftsfeste regelverket for tariffering av plusskunder. Deler av regelverket har vært håndtert midlertidig siden august Slik vi oppfatter NVE, mener man med plusskunder, kunder som i utgangspunktet er uttakskunder, men som selv produserer elektrisitet som dekker hele, deler eller mer enn byggets eget elektrisitetsbehov. Normalt vil plusskunder samlet sett produsere mindre energi enn samlet årsforbruk, men kan i korte eller lengre perioder produsere mer enn byggets eget behov og dermed mate kraft inn på nettet. Plusskunder betaler i dag ikke fastleddet i innmatingstariffen, men bare energileddet. Plusskunder avregnes i dag som uttakskunder for netto uttak, dvs brutto forbruk fratrukket produksjon som benyttes i bygget. Dette betyr at plusskundene slipper å betale nettleie og avgifter for egenprodusert kraft som benyttes til eget forbruk. Dette skal være klarert med Toll og avgiftsdirektoratet. Plusskunder betaler i dag vanlig fastledd som uttakskunde. Et eventuelt effektledd vil avregnes netto. Hvis plusskunde medfører forsterkningsbehov i nettet, gjelder vanlige regler mht anleggsbidrag. Forslaget gjelder for små anlegg, dvs. inntil 100 kw matet inn på nettet. Energisektoren er i ending, og lokal kraftproduksjon vil bety mer Energisektoren er i rivende utvikling. Dette er best eksemplifisert gjennom den omfattende introduksjonen av solenergi i Tyskland og den kraftige reduksjonen i kostnader for lokal produksjon av elektrisitet fra solceller. Batterier er et annet viktig område hvor det forventes videre utvikling av bedre

2 2 teknologi til lavere kostnad. Dette gir muligheter og utfordringer for kraftbransjen på kontinentet, men også i Norge. Endringene på produksjonssiden skjer samtidig med en kraftig utvikling i energieffektiviteten i bygningssektoren som er kraftbransjens største kunde. Nye boliger og bygninger har vesentlig lavere energibehov enn tidligere og utviklingen peker mot ytterligere nedgang i energibruk i bygg. Mildere vintre forsterker tendensen. Samtidig vil introduksjonen av ladbare biler, nye teknologier i husholdningene som trekker mye effekt og mulig individuell (desentral) produksjon av fornybar energi, føre til at effektbehovet (momentan kapasitet) i nettet går opp og brukstiden for energi i kraftsystemet (volum) holder seg stabilt eller går ned på tross av befolkningsvekst. Ladbare biler vil i tillegg introdusere mulighet for distribuert lagring av effekt og energi som åpner for nytenkning i dimensjonering av nett. Dette fordrer nytenking for å tilrettelegge for gode investeringer i kraftsystemet. Smarte nett og større aktivitet på brukersiden medfører nye utfordringer og muligheter for energisystemet dersom det legges til rette for det gjennom gode, helhetlige rammebetingelser. Vi mener det er viktig å ivareta fellesløsningene i kraftsystemet når utviklingen går i retning av mer individualisert produksjon av energi. Plusskundeordningen må sees på som et virkemiddel i en helhetlig og balansert energipolitikk hvor tarifferingsprinsipper og kjøp/salg av produsert energi så langt som mulig bør følge de reglene som ellers praktiseres. Forventet endring i nettariffer vil påvirke rammebetingelsene for lokal produksjon Energi Norge er positiv til å legge til rette for mer lokal og desentral fornybar energiproduksjon, som bygger på aktive kunder/prosumenter, utnyttelse av naturressurser, og en rivende teknologisk utvikling både for styring, måling og utstyr for kraftproduksjon. Vi er opptatt av at husholdninger og næringsliv skal ha oversiktlige og enkle regler for å kunne etablere og drifte slike anlegg. Plusskundeordningen har så langt vært frivillig for nettselskapene, og hovedinnholdet i de frivillige ordningene videreføres i NVEs forslag. Det foreslåtte opplegget for plusskunder innebærer med dagens tarifferingspraksis for de fleste husholdninger en økonomisk fordel gjennom fritak for nettleie, elavgift, moms, elsertifikater og Enovapåslag på i størrelsesorden 4060 øre/kwh for egen produksjon. Dette er isolert sett et betydelig incentiv til investeringer i desentral kraftproduksjon. Vi vil her peke på at det fra et norsk og nordisk utgangspunkt ligger det an til et betydelig kraftoverskudd i årene fremover. Samtidig vil en endret tariffering av nettet, for eksempel gjennom høyere fastledd eller effektprising som for næringskunder, kunne endre dette bildet betydelig.. I Themarapport (som tidligere er oversendt NVE) fremgår det at det er uklart hvordan de langsiktige målene for energi og klimapolitikken passer sammen med nye virkemidler for energieffektivisering og individuell energiproduksjon. Thema peker på at det bør avklares hvordan systemeeffekter i kraftsystemet skal verdsettes og hvordan nettkostnader skal inkluderes i analysene. De peker også på mangelfulle prisbaner for kraft og CO2. Dagens virkemiddelbruk sikrer i følge Thema ikke høy samfunnsøkonomisk nytte og de anbefaler å avvente et bedre metodisk grunnlag før nye virkemidler etableres. Dette er ikke til hinder for at det blir flere plusskunder i Norge, men erfaringen fra andre land tilsier at det er klokt å vurdere hele bredden av denne problemstillingen i god tid før slike opplegg får et betydelig omfang. I forhold til den samlede utvikling av strøm fra fornybare kilder ville det være positivt om ny lokal kraftproduksjon også blir omfattet av elsertifikatordningen.. Samtidig kan dette innebære økte administrative byrder både for eier av anlegg, nettselskap og kraftleverandør som bør vurderes nærmere.

3 3 For forbrukere som investerer i egen lokal kraftproduksjon vil forutberegnelighet over anleggets økonomiske levetid være viktig. Erfaringer fra andre land har vist at kraftfulle økonomiske insentiver for egen produksjon har gitt høy vekst, og i sum potensielt betydelige energi og effektvolum. Av hensyn til de som ønsker å investere i slike anlegg er det derfor viktig at NVE i sin kommunikasjon rundt en slik ordning vektlegger at endringer i tariffstrukturene kan ha betydelig påvirkning på økonomien ved en slik investering.. Vi ber derfor om at det gjennomføres en bred energipolitisk gjennomgang av rammebetingelsene for lokal kraftproduksjon, der både samfunnsøkonomi, klimaeffekter, kraftsystem og andre forhold ved en slik utvikling er vurdert sammen med andre utviklingstrekk og virkemidler i klimaog energipolitikken. Det er naturlig at dette temaet blir behandlet i den varslede energimeldingen. En plusskundeordning krever mer utvikling og avklaring Vi mener det er positivt at det er kommet et felles regelverk som nettselskap, kunder og andre kan forholde seg til. Med dette regelverket blir det lettere for nettselskapene og kraftleverandørene å tilby dette produktet til kundene. NVEs forslag med dynamiske kriterier for samspill mellom kundens produksjon og kundens uttak, synes lite gjennomtenkt. Dette betyr blant annet at nettselskapet ikke vet hvor stor produksjon som er knyttet til nettet. Denne måten å sette grensen på kan også gi insentiver til uønskede løsninger. Energi Norge ber om at NVE etablerer en mer presis definisjon evt begrensning på størrelsen på installert solenergiproduksjon hos forbrukerne med tanke å få til riktig dimensjonering av nettet og for at nettselskapet skal ha oversikt over installert ytelse tilknyttet nettet. Plusskunde bør derfor defineres i forhold til hvor stor produksjonskapasitet anlegget har og ikke hvor stor effekt som mates inn på nettet. Myndighetenes regelverk stiller også svært ulike krav til håndtering av hhv plusskunder og ordinære produsenter. Det er stor forskjell i rapporteringskrav mellom plusskunder og produsenter. En annen problemstilling er hva som skjer med anlegg på mer enn 100 kw, der kraftforbruket er så stort at en ikke mater inn kraft på nett. Plusskunde defineres ikke i forhold til hvor stor produksjonskapasitet anlegget har, men hvor stor effekt som mates inn på nettet. Denne skal ikke på noe tidspunkt overstige 100 kw. Kunden kan altså ha betydelig større produksjonskapasitet bare hun ikke mater dette inn i nettet. Dette gir opphav til noen problemstillinger for nettselskapene som trenger en avklaring. Hvordan stiller størrelsen på kundens produksjonsanlegg seg i forhold til krav eller eventuelt unntak i forhold til å måtte svare forbruksavgift for produsert mengde. Særavgiftsforskriftens beskriver unntak fra kravet om å svare forbruksavgift. Her heter det: "Elektrisk kraft som leveres direkte til sluttbruker og er produsert ved energigjenvinningsanlegg eller er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kva (mikrokraftverk), er fritatt for avgift". Det er to mulige konsekvenser av denne bestemmelsen opp mot NVEs forskriftsforslag vi mener må avklares. For det første må det avklares om grensen på 100 kva gjelder uavhengig av produksjonsmetode/teknologi. Dersom grensen er 100 kva uavhengig av teknologi må det avklares om nettselskapet har ansvar/plikt til å måle produksjonen netto for å kunne avregne forbruksavgift. I så tilfelle vil det se ut som om nettselskapet ut fra ett regelverk har plikt til å måle brutto utveksling med nettet og ut fra et annet regelverk har krav om å måle netto produksjon. I så fall må nettselskapet ha oversikt over produsentens maksimale produksjonsevne uavhengig av hva som skal inngå i

4 4 tilknytningskontrakten med hensyn til maksimal innmatet effekt. Dersom nettselskapet skal kreve netto måling inne i en privat installasjon, må hjemmelen til et slikt krav og partenes forpliktelser (hvem skal betale hva) være tydelig. Dette er ikke tilfelle i dag, og forskriftsforslaget bidrar til økt usikkerhet. Det andre forholdet er knyttet til om "egenskapen" avgiftsfri skal kunne følges fra produsent til forbruker. Ut fra dagens tekst og eget rundskriv fra Toll og avgiftsdirektoratet (TAD) kan kraften leveres direkte til en kunde og fortsatt være avgiftsfri. Dette medfører et stort merarbeid for nettselskapene i å følge den avgiftsfrie strømmen til en kunde og sørge for at nettopp denne strømmen ikke blir tillagt forbruksavgift. Pr i dag er det svært få slike bilaterale avtaler mellom mikroprodusenter og forbrukere, men den enkelte avtale er svært arbeidskrevende for nettselskapet. I fremtiden kan man se for seg at private solcelleanlegg kan få et ikke ubetydelig omfang, og det kan bli mange av disse som i deler av året mater energi inn på nettet. Om disse skulle ha anledning til å inngå bilaterale avtaler som medførte at energien var avgiftsfri på brukerens hånd, vil dette medføre store ekstrakostnader for nettselskapene eller store utviklingskostnader i Elhub for å gi sluttbrukeren marginale besparelser.. Forslaget til definisjon av plusskunde innebærer at en kunde som leverer inn på nettet i alle årets timer, vil omfattes av definisjonen. Denne produksjonen skal fritas for tariffens fastledd, men måtte betale tariffens energiledd. Siden energileddet er positivt for uttak, vil kunden via energileddet få betalt for å levere inn kraft på nettet. Energi Norge mener at definisjonene av plusskunde må strammes inn slik at ordningen treffer riktig og ikke gir incentiver man i dag ikke kan overskue konsekvensene av. Eksempelvis vil vi mene at en kunde som i hovedsak mater energi inn på nettet, må defineres som en produsent og behandles som sådan. En plusskunde bør i begrenset omfang mate energi inn på nettet. Dette kan gjøres ved å sette krav til størrelsen på installert effekt hos plusskundene. Når det gjelder kjøp av kraft fra plusskunden, vil en forutsetning for å endre dagens modell være at det er på plass en automatisert løsning for håndtering av plusskundene. Selskapene ønsker ikke introduksjon av nye manuelle rutiner. Dette innebærer at datoen for endringer i forskriftene må settes i forhold til når en automatisert løsning er på plass. Vi stiller spørsmål ved om det ikke er for tidlig å fjerne nettselskapenes dispensasjon for kjøp av overskuddskraft allerede fra Dette kan endres fra det tidspunkt elhuben settes i drift. Vi deler NVEs prinsipielle syn om at kjøp av overskuddskraft på sikt ligger utenfor nettselskapenes monopolområde. Et nettomålingsprinsipp vil med dagens nettariffer medføre reduserte nettinntekter for nettselskapet. Dette innebærer i første omgang at andre kunder må betale mer. Dersom innslaget av plusskunder blir betydelig vil det gjøre tariffer med større vekt på faste ledd og/eller effektbaserte ledd mer aktuelt. Det er ikke noen nettmessig begrunnelse for at en plusskunde skal betale lavere nettleie enn andre kunder dersom plusskunden ikke reduserer sitt uttak fra nettet i de timene nettet har sin største belastning. Det er lite sannsynlig at en plusskunde vil gjøre det. Energi Norge savner en vurdering av de tariffmessige konsekvenser NVE ser av sitt forslag til plusskundeordning. Vi vil også påpeke at lønnsomheten ved å installere f.eks. solceller vil endres merkbart ved en endring av tariffregimet fra energibaserte til effektbaserte tariffer. Den forslåtte begrensningen på 100 kw levert til nettet skaper også andre uklarheter. Hva skal nettselskapet forholde seg til mht dimensjonering av nettet? Vil nettselskapet ha hjemmel til å kreve at kunden installerer automatisk begrensning som holder innmatingen til nettet under 100 kw til enhver tid?

5 5 Nettet må være dimensjonert til både å kunne levere og ta imot bestilt effekt. Dersom det forutsettes at nettet skal kunne ta imot hele den installerte ytelsen må dette gå fram av NVEs regulering. Det kan diskuteres hvorvidt ordningen som foreslås er for omfattende. Hvor store produksjonsanlegg skal det være mulig å bygge uten at de omfattes av det ordinære regelverk for produsenter? Når avgrensningen skal skje gjennom innmating i nettet, blir produksjonsanleggets størrelse ikke definert. Energi Norge tror dette kan gi incentivvirkninger som ikke er ønsket. Intensjonen med ordningen er å gjøre det enkelt "for kunder å produsere egen kraft til eget forbruk og selge overskuddskraften". Småskala produksjon til eget forbruk har blitt omfattende i mange land. Det er sannsynlig at det kun er et tidsspørsmål før dette også blir vanlig i Norge. Energi Norge ønsker en slik utvikling velkommen, men er opptatt av at de myndighetsbestemte rammebetingelsene ikke diskriminerer på størrelse og teknologi og vurderes i lys av en helhetlig energi og klimapolitikk. De fleste solcelleanlegg for husholdningsformål vil ha en kapasitet i størrelsesorden 2 5 kw. Det vil si at de aller fleste vil dekkes av en øvre grense på 10 kw innmating i nettet. Energi Norge er kjent med at Tyskland har innført regelverk mht. hvor stor effekt en privatkunde (husholdning) har anledning til å mate inn på nettet. Etter det vi kjenner til, er denne satt til 7 kw. Energi Norge vil derfor oppfordre NVE til å vurdere kriteriet for å kunne bli en såkalt plusskunde på nytt, da det ikke fremgår av høringsdokumentet hvordan forslaget til grensen på 100 kw er fremkommet. Selv om det kan ligge på siden av NVEs ansvarsområde mener vi det er spørsmål knyttet til elsikkerhet som burde vært drøftet eller henvist til som nødvendig å vurdere. Vi kan nå få et stort antall små kraftproduksjonsanlegg som også kan inkludere batterier for lagring av energi. Dette vil øke risikoen for uhell. Det kan som et eksempel komme spenning inn på nettet ved utkobling av en lavspentradial. Vi stiller gjerne i et møte for ytterligere å utdype våre syn i saken. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør nett og marked Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver Kopi: Olje og energidepartementet