Eksamensbesvarelser i SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamensbesvarelser i SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2"

Transkript

1 Eksamensbesvarelser i SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren Forberedelsen og eksamensoppgaven finner du her: Eksamensoppgaver Eksamensveiledningen med kjennetegn finner du her: Eksamensveiledninger Karakterene begrunnes ut i fra kjennetegn på måloppnåelse se side 2 (Klikk på kandidat) KANDIDAT: A Karakter: 2 Begrunnelse for karakter s. 3 og 4 Eksamensbesvarelsen s. 5-8 KANDIDAT: B Karakter: 4 Begrunnelse for karakter s. 9 og 10 Eksamensbesvarelsen s KANDIDAT: C Karakter: 6 Begrunnelse for karakter s. 17 og 18 Eksamensbesvarelsen s

2 2

3 KANDIDAT: A Karakter: 2 VURDERINGSSKJEMA - SAM3009 MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 2 VÅREN 2013 Sensor skal vurdere elevens individuelle kompetanse iht. kompetansemålene i læreplanen for faget. Vurderingsskjemaet må ses i sammenheng med kjennetegn på måloppnåelse i faget. Kommentar Oppgave 1 Gjør rede for hvordan mediene kan brukes til å oppnå bestemte mål. I besvarelsen bør du bruke eksempler fra ulike tidsperioder og fra ulike deler av verden. Viser noe fagkunnskap - mediehistorie - sosiale medier - mediepåvirkning Bruker enkelte fagbegreper - sensur, propaganda - pressefrihet Forklarer i noen grad sammenhenger - mellom politisk system og ytringsfrihet - mellom sosiale medier og mediemakt Bruker noen eksempler som utgangspunkt for refleksjon rundt medienes rolle som ressurs og maktfaktor - Kony-saken - Telenor - Nord-Korea - Hitler - Sør-Afrika 3

4 Oppgave 2 Elevrådet på skolen din vil starte en aksjon mot mobbing i sosiale medier og har opprettet en Facebook-side til dette formålet. De ber deg planlegge et medieprodukt som skal publiseres på denne siden. Målgruppen er skolens elever. - Velg medium. - Hvilke innholdsmomenter vil du ta med i medieproduktet, og hvorfor? - Hvordan vil du utforme medieproduktet? Velg virkemidler som er tilpasset målgruppen og mediets egenart. Samlet vurdering: Oppgavene vektes ikkje. Karakteren skal fastsettes på bakgrunn av en samlet vurdering av elevens kompetansenivå. Presenterer noen ideer til et medieprodukt - velger medium (film) - reflekterer rundt filmens innholdsmomenter Eleven viser lav kompetanse i besvarelsen (jmf. forskrift til opplæringsloven). Kandidaten bruker noen relevante eksempler som utgangspunkt for refleksjon, men knytter det i liten grad opp mot relevant fagkunnskap og fagbegreper. Karakter: 2 4

5 Eksamensbesvarelse Kandidat A Oppgave 1. I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for hvordan mediene kan brukes til å oppnå bestemte mål, samt trekke inn eksempler fra ulike tidsperioder og ulike deler av verden. Medienes betydning Det er liten tvil om at mediene får en større og større rolle i verden. Utviklingen de siste 10- årene har vært enorm, særlig på grunn av Internettets innmarsj på 90-tallet. Alt som skal til for at vi i Norge skal få opp akkurat den samme nettsiden som de i USA, er bare noen enkle tastetrykk. Det er ganske fantastisk og med dette kommer selvfølgelig mange fordeler, men også noen ulemper. Vi ser at i dag så brukes mediene til å spre budskap, og vellykkede saker som «KONY 2012» har blitt spredt over hele verden ved hjelp av Facebook og Youtube. Produsenten av denne filmen har gjort resten av verden obs på denne diktatoren. Folkene bak videoen ville gjøre et eksperiment. Og det var om man kan skape et så stort engasjement mot en sak at det får konsekvenser, kun via sosiale medier. Dette har de fått til, og det sier litt om makten mediene har i vår tid. I særlig demokratiske land er mediene frie for alle. Hvem som helst kan skrive et innlegg hvor de klager på noe eller synes noe er veldig bra. Hvis dette har et viktig budskap kan det få stor oppmerksomhet, og det kan fort føre til endringer. Vi så for eksempel for noen måneder siden at en gutt skrev et sarkastisk innlegg på Telenors facebookside der han blant annet kritiserte kundeservice. Målet var jo å få andre til å legge merke til problemene, men at han skulle havne på nyhetene osv. var nok ikke en del av planen. Men, det all oppmerksomheten førte til, var jo at Telenor gikk ut og sa at de skulle forbedre seg. Så her kan man nesten si at gutten gjorde Telenors kunder en tjeneste. Det er mange positive eksempler på bruken av medier for å oppnå noe, men det finnes også negative episoder. Hvis vi tar Nord-Korea som eksempel. Et land som lider av sult fordi myndighetene ikke vil ha noe handel med andre land, en øverste leder som bruker store deler av statsbudsjettet på militæret, og som utestenger utenlandske medier fra befolkningen. Det er ytterst få i Nord-Korea som vet noe som helst om verden utenfor deres eget land. Alt som vises fra utlandet på TV er negative ting som for eksempel naturkatastrofer og 5

6 terrorhandlinger. Aviser, radio, tv og internett er fulle av sensur og propaganda. I dette tilfellet bruker myndighetene mediene til å overbevise folket om at de er bedre enn alle andre. Hvis vi går tilbake i tid til andre verdenskrig er det en litt annen vri. Først brukte Hitler radioen til å spre sitt budskap til tyskerne, han kontrollerte hva som skulle bli sagt og hørt på radio. Han holdt noen av sine store taler over radio. Men så, etter hvert som Tyskland invaderte andre land, tok de alle radioer. Dette skjedde blant annet i Norge og det var fordi Hitler ikke ville at folk skulle vite hvordan det gikk i krigen. Målet hans var å ikke gi befolkningen håp som kunne føre til opprør hvis et eller flere av Tysklands motstandsland hadde overtaket. Det fantes jo noen såkalte «hemmelige» radioer som ble brukt til å kommunisere med England og andre allierte. Under Apartheid i Sør-Afrika ble mediene, særlig radio og aviser brukt på begge sider til å fremme sine saker. Noe som er litt rart er at selv under Apartheid, så var Sør-Afrika det landet i Afrika med klart størst pressefrihet og er fortsatt det. Apartheid var raseskillepolitikken på 1980 og 90-tallet som fant sted i Sør-Afrika. Mediene hadde mye å si innenfor landegrensen, men også internasjonalt ved å spre det som foregikk. De som var imot Apartheid brukte avisene til å protestere mot den hvite overklassen og fremmet sin sak ved hjelp av aviser og radio. På den andre siden sto de hvite som ville ha Apartheid. De brukte avisene som støttet dem til å bygge oppunder sin sak, samtidig som de prøvde å kneble de største avisene som gikk imot dem. Dette fungerte dårlig, og man kan si at mediene spilte en stor rolle for å bli kvitt raseskillepolitikken i Sør-Afrika. 6

7 Oppgave 2. Medieprodukt Siden det er videregående skoleelever som skal se dette produktet ville jeg valgt kortfilm som medium. Begrunnelsen for dette valget er at jeg vet av erfaring at det ungdommer følger best med på er film. Jeg føler også selv at jeg får frem problemet på en best mulig måte ved å lage kortfilm. Måten jeg ville laget filmen på er at den ville bestått av flere scener med forskjellige problemstillinger og forskjellige sosiale medier. Jeg ville prøvd og spilt mye på patos (appellere til følelsene) for at så mange som mulig enten skal få skyldfølelse eller medfølelse. Da gjerne med overdrivelser og litt «drøye» hendelser. Innholdsmomentene jeg ville brukt er en god del fakta. Som for eksempel «Hver dag mobbes 3000 personer på sosiale medier i Norge». Så ville jeg spilt inn noen situasjoner der man ser en person foran dataen. Man vil kunne se hva som står på skjermen i filmen. Den første personen blir mobbet på nettet av flere personer, og man kan helt klart se at han/hun bærer preg av dette. Det ender kanskje med at personen må slette brukeren sin. Etter dette ville jeg ha tatt med en helt lik situasjon, bortsett fra at denne gangen ser man skjermen til mobberen og hva han/hun skriver. Deretter den gruppen det finnes flest av, nemlig den passive seeren som kanskje ler litt fordi han/hun synes det er morsomt, eller en som synes synd på den som blir mobbet. Noe som også kunne passet inn, og noe jeg ville satt av et par minutter til er å fortelle om ting man kan gjøre for å hindre mobbing. Man må tørre å si ifra. Jeg ville også lagt inn at man kan prate med noen, for eksempel venner eller rektor på skolen. Jeg ville spurt elevrådet om det hadde gått an å lage en avslutning der mobbeofferet føler seg såpass tråkket på at man kan se at personen er i ferd med å ta selvmord. Mens dette vises i bakgrunnen ville jeg lagt på teksten «Kan du ha en persons død på samvittigheten?» Det er mulig at dette hadde vært å gå litt over streken, men det finnes jo faktisk tilfeller hvor dette har skjedd. Helt til slutt ville jeg lagt inn teksten «Hvem av disse er du? Den som blir mobbet, mobberen, eller passiv seer?» Grunnen til at disse momentene er med er fordi jeg vil vekke følelsene hos elevene. Jeg tror at hvis de fikk se det verste som faktisk kan skje med folk som blir mobbet, at flere ville fått medfølelse og bli mer oppmerksom på offentlig mobbing over nettet. Poenget med denne 7

8 videoen er å få slutt på, eller hvert fall redusere mobbing på nettet. Da tror jeg at det er den største gruppen, altså de som ser på at det skjer som må opplyses mest. Hvis mange nok støtter den som blir mobbet heller enn mobberen, skjønner også mobberen at det han/hun holder på med er feil. 8

9 KANDIDAT: B Karakter: 4 VURDERINGSSKJEMA - SAM3009 MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 2 VÅREN 2013 Sensor skal vurdere elevens individuelle kompetanse iht. kompetansemålene i læreplanen for faget. Vurderingsskjemaet må ses i sammenheng med kjennetegn på måloppnåelse i faget se neste side. Oppgave 1 Gjør rede for hvordan mediene kan brukes til å oppnå bestemte mål. I besvarelsen bør du bruke eksempler fra ulike tidsperioder og fra ulike deler av verden. Kommentar: Viser varierende faglig oversikt og forståelse - skiller mellom tradisjonelle og sosiale medier - hvordan medier kan brukes som ressurs og maktfaktor for å oppnå bestemte mål - hvordan informasjon blir styrt av ulike interesser - medieideologier - internasjonal mediehistorie Bruker fagbegreper i varierende grad - aksjonsmakt - den fjerde og femte statsmakt - medieideologi - propaganda - toveiskommunikasjon Forklarer sammenhenger i varierende grad - aksjonsmakt og mediemakt - sosiale medier som en femte statsmakt - setter mediemakt inn i en historisk sammenheng: medier i krig og internasjonale konflikter - sammenhenger mellom politisk system og ytringsfrihet Bruker relevante eksempler som utgangspunkt for refleksjon rundt medienes rolle som ressurs og maktfaktor - Hardangeraksjonen - Kony-saken - Pussy Riot - Andre verdenskrig og den kalde krigen 9

10 Oppgave 2 Elevrådet på skolen din vil starte en aksjon mot mobbing i sosiale medier og har opprettet en Facebook-side til dette formålet. De ber deg planlegge et medieprodukt som skal publiseres på denne siden. Målgruppen er skolens elever. - Velg medium. - Hvilke innholdsmomenter vil du ta med i medieproduktet, og hvorfor? - Hvordan vil du utforme medieproduktet? Velg virkemidler som er tilpasset målgruppen og mediets egenart. Samlet vurdering: Oppgavene vektes ikkje. Karakteren skal fastsettes på bakgrunn av en samlet vurdering av elevens kompetansenivå. Presenterer et utkast til et medieprodukt - velger medium (film) og innholdsmomenter - reflekterer rundt filmens lengde - redegjør for og begrunner virkemidler i varierende grad - viser kunnskaper om mediets egenart Bruker fagbegreper knyttet til produksjon Besvarelsen er helhetlig vurdert og viser god kompetanse i faget. Kandidatens varierende grad av faglig oversikt og forståelse er utslagsgivende for karakteren. Karakter: 4 10

11 Eksamensbesvarelse kandidat B Tema: Mediene som ressurs og maktfaktor Oppgave 1 Aksjonsgrupper er avhengige av å få mediene på sin side for å oppnå det de ønsker. Et eksempel på hvordan mediene kan brukes for å oppnå bestemte mål er «David mot Goliat» eksemplet i Hardanger hvor Statkraft i 2012 skulle bygge en 92, 3 kilometer lang kraftlinje i luftspenn. Lokalbefolkningen stilte seg kritisk til en luftspent kraftlinje i dette området, og kom med argumenter hvor de mente at inngrepet i naturen ble for stort. Dette dannet grobunn for aksjonsgruppa «Hardangeraksjonen» som ble dannet i I løpet av kort tid fikk de god drahjelp av nesten alle riksdekkende medier. (1) Dette førte til stor interesse rundt denne saken som mange mente var «den lille manns» kamp mot statlige overgrep. Dette er et fint eksempel på hva som skjer når aksjonsmakt og mediemakt smalter sammen. Kan man ved hjelp av sosiale medier, skape et så stort engasjement for en viktig sak at det får konsekvenser? Dette er ordene bak eksperimentet Kony 2012, som ble sett av over 100 millioner mennesker på drøyt tre dager. I følge The Invisible Children var dette bare et eksperiment, men med et hovedmål for å få verdens øyne opp for bakmannen til de mest groteske hendelsene i vår samtid, Joseph Kony. Dette har de lyktes med, i tillegg til over 100 millioner nedlastninger over nettet støtter kjente artister som Rihanna denne aksjonen. (2) Vi opplever nå som i denne saken at folket selv kan bruke sosiale medier for å endre forhold i samfunnet, noe som tidligere de redaksjonelle mediene var alene om. Informasjon spres fortere enn aldri før, mektige aksjonsgrupper dukker opp over natten på Facebook, gjerne fulgt av demonstrasjoner som dekkes av de etablerte mediene. Vi kan sakte men sikkert begynne å snakke om en femte statsmakt, hvor det utvikles et aksjonsdemokrati som i størst grad unge vil komme til å bruke til sin fordel for å oppnå ønskede mål. Pussy Riot er et jenteband som har brukt punkmusikk til å ytre seg i Russland. Punktaktivistene ble verdenskjente etter sin punkbønn i frelserkatedralen i Moskva hvor de ba jomfru Maria «drive ut Putin». Hendelsen ble filmet og lagt ut på Youtube, ikke lenge etter var dette en hit på det verdensomspennende nettstedet. To av medlemmene ble i ettertid fengslet for utførelsen av bønnen, men selv sier de «selv om de fengsler oss har vi ikke tapt»(3). Dette er et godt eksempel på at de gjennom mediene har fått frem sitt budskap. Pussy Riot er den første bevegelsen som offentlig har stått opp for kvinners rettigheter i Russland, og som har lagt ut 11

12 konkret kritikk mot Putin. Jentene har følt fremgang og positiv oppslutning rundt deres sak, men til tross for dette er det i et land som Russland med en diktatorisk medieideologi vanskelig og nå frem til folket som i størst grad blir påvirket av russisk TV som er utelukkende propaganda fra Putins regime. Etter andre verdenskrig var det medienes tur til å formidle krigens grusomhet. Målet var å formidle hvilke forferdelige hendelser som fant sted i perioden 1939 til 1945, og gjennom mediene. Verden ble aldri helt den samme etter grusomme bilder og illustrasjoner fra fangeleirene. I årene etter krigen fant den kalde krigen sted og i mange land ble mediene styrt av myndighetene, men i noen få land fantes det en blanding mellom offentlig og privat eierskap. I USA kunne man bli ansett som uamerikansk hvis man publiserte noe som ikke var til fortjeneste som staten. (4) Det var på denne tiden forskere begynte å sette seg inn i medienes rolle i samfunnet, noe som dannet grobunn for et samfunn hvor mediene kunne brukes til å oppnå mål og få frem meninger. Det er mange eksempler på mennesker som har brukt medier til å oppnå bestemte mål, men hvordan man lykkes med dette finnes det ingen bestemt formel på. Til tross for dette er det en del likhetstrekk ved aksjoner som har vært vellykkede. Folkene bak eksperimentfilmen Kony 2012 traff en følelsesmessig streng (5) som gjorde at mange engasjerte seg, og når noen engasjerer seg, hopper flere på lasset. Filmen har også et moment som irriterer seere, hvor regissøren Jason Russell forteller om Kony grusomheter til sin sønn på fem år. Dette er noe som sannsynligvis har vært med på å høyne seertallet, all oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Et annet viktig punkt for og lykkes er å få mediene på sin side, dette er aksjonsgrupper avhengig av. Skal du som en liten nystartet aksjonsgruppe få oppmerksomhet fra folket nytter det neppe å gå til medier som TV, radio og aviser, her vil man mest sannsynlig bli slukt levende. Vil man lykkes satser man på sosiale medier som blant andre Facebook eller Youtube. Her har man som tidligere nevnt punkbandet Pussy Riot som ble verdenskjente etter å ha lastet opp en film på Youtube. Skal man gjennom mediene lykkes med å oppnå sine mål i dagens samfunn må man enten ha gode kontakter innenfor den fjerde statsmakt eller utnytte den femte statsmakt på best mulig måte, og for ikke å glemme litt flaks det er helt uforutsigbart hvilke fenomener som tar av i sosiale medier, og derfor har ingen enda funnet noen formel for å lykkes med nettopp dette. Hvordan mediene kan brukes til å oppnå bestemte mål innebærer altså mye flaks, men også 12

13 smarte handlinger. Mediene har blitt brukt i lange tider for å oppnå innflytelse og for å oppnå mål, men det er ikke før i de senere årene det har gått helt over styr. Internettet har ført til globalisering, og saker som havner på nettet blir sett av flere mennesker enn noen gang. De sosiale mediene har skapt en mindre verden hvor det er lettere som enkeltindivider å fremme sine egne meninger. Internett har åpnet for en toveiskommunikasjon hvor store deler av befolkningen i større grad en noensinne er med på å påvirke mediene. Selv om land med en diktatorisk medieideologi fortsatt har en lang vei til ytrings- og pressefrihet, så ser det for hver dag som går lysere ut. Kanskje til og med Pussy Riot en dag kan lykkes ytterligere i Russland slik som «Hardangeraksjonen» gjorde i Norge uten at aksjonistene blir straffedømt. Kilder: (1) «Når aksjonsmakt blir mediemakt» kl (2) «Kony 2012» kl (3) «Pussy Riots har blitt større enn oss. Det er blitt en bevegelse.» av Helene Tønnesen kl (4) «Medieideologier» kl (5) «Journalistene har mistet monopolet» av Kristoffer Rønneberg. (Vedlegg 1, forberedelsesheftet. Side 1 av 2) Oppgave 2 Elevrådet på skolen min vil starte en aksjon mot mobbing i sosiale medier, og jeg har fått i oppgave å utforme et medieprodukt som vil bli publisert på aksjonens Facebook-side. Jeg velger å bruke film som medium og aksjonens Facebook-side som publiseringsform. Årsaken til at jeg velger å bruke film som medium er for å få flest mulig engasjerte, og dette tror jeg at jeg oppnår ved å løse oppgave på denne måten. Målgruppen er skolens elever, og etter min erfaring vil film slå best an. Gjennom filmen vil jeg forhåpentligvis skape realistiske scener som påvirker ungdommen i en riktig retning. Mitt mål med filmen er å få frem hvor latterlig det er å drive med mobbing i sosiale medier. Filmen vil ha tre karakterer i seg; den som mobber, den som blir mobbet og til slutt vil jeg ha en scene hvor et tidligere mobbeoffer blir intervjuet og hvor denne personen snakker om konsekvenser og om at personen nå jobber for en organisasjon mot mobbing i sosiale 13

14 medier. Handlingen vil foregå på rommene til mobberen og mobbeofferet, men når det kommer til intervjuobjektet vil denne scenen foregå i organisasjonens lokaler. Jeg velger ikke å ha noen info i begynnelsen av filmen, dette for å skape nysgjerrighet og fokus rettet kun mot handlingen, seerne er selv nødt til å finne meningen bak filmen. Tekst og informasjon vil komme helt i slutten av produktet. Filmen vil brutalt begynne rett på første scene hvor man for første gang får se mobberen, soveværelset er mørkt og man kan se at personen bedriver ulovligheter. Filmingen vil tilpasses slik objektet føler seg, derfor vil mobberen bli filmet i et froskeperspektiv, noe som får han til å virke mektig og stor. Lyden vil kun bestå av musikk, i scenene med mobberen og mobbeofferet er det ikke dialog. Den eneste reallyden som vil bli brukt er tastetrykk på tastaturet. Musikken i den første scenen vil være hard-rock for å fortsette den røffe stilen til mobberen. Handlingene mellom mobbeofferet og mobberen skjer samtidig, derfor vil det i filmen bli brukt parallellklipping. I første scene er bildene halvtotale med zooming når mobberen bruker datamaskinen sin til å mobbe. Det vil stå «Du er ikke verdt fem flate øre, din taper». Dette er veldig brutalt, men vanlig. Dagens ungdom trenger å se realiteten, og konsekvenser av denne. I scene to filmes mobbeofferet. Establishing shot vil være et totalt bilde som viser et normalt barn, som blid og fornøyd setter seg ned foran datamaskinen og aner fred og ingen fare. Bildet blir etter hvert halvtotalt når han setter seg ned ved maskinen. Protagonisten vil også filmes i normalt perspektiv helt frem til han slår på maskinen og ser den mobbende meldingen. Musikken er munter musikk som hinter til en lykkelig hverdag, helt fram til den endres til en dyster tone når maskinen åpnes. Perspektivet går fra normalt til fugleperspektiv. Formålet med dette er å få frem hvordan mobbeofferet føler seg, slik at ungdommen kan få en innsikt i hva som skjer når man mobber. Lyssettingen tones ned fra vanlig til dystert når meldingen blir lest. Her er det ingen reallyd, offeret responderer ikke til meldingen. Og seerne kan se at offeret blir veldig trist av meldingen. I den tredje scenen vil man igjen se mobberen i sitt ess mobbende bak tastaturet, men nå vil han gjøre det offentlig. Han filmes fortsatt i froskeperspektiv, dette kan mistolkes ved at han ser mektig ut, men meningen bak dette valget er å få frem hvordan antagonisten føler seg. Bildeutsnittet er halvtotalt, lyssettinga er mørk for å få det til å virke som at han bedriver ulovligheter, og den eneste reallyden er tastetrykk. Musikken vil fortsatt spilles i bakgrunnen som hard-rock. Han kommenterer et bilde av offeret «Den eneste grunnen til at noen liker bildet ditt er fordi de liker at du er tjukkere enn dem selv». Teksten vil zoomes inn på, og reallyden vil være tydelige tastetrykk. Mobberen fremstilles som mektig og stor, 14

15 slik selvbildet hans er. Meningen bak dette er at seerne skal se at dette er et forvrengt selvbilde av en person som får selvtillit på bekostning av andre. Altså vil mobberens handlinger, hvis alt går etter planen, bli sett på som negative. Scene fire vil være av mobbeofferet hvor man tydelig kan se spor av den tidligere leste meldingen. En dyster lyssetting og rolig, trist musikk skaper en amper stemning i rommet. Offeret filmet fra fugleperspektiv med et halvtotalt bildeutsnitt, fremhever en følelse av at mobbeofferet føler seg liten og tråkket på. Det spilles mye på det følelsesmessige hos seerne i denne filmen. De vil forhåpentligvis synes synd på mobbeofferet. Den første reallyden som kommer er en varsel fra Facebook, det står at noen har kommentert profilbildet til mobbeofferet. Han ser teksten: «Den eneste grunnen til at noen liker bildet ditt er fordi de liker at du er tjukkere enn dem selv». Det blir stillhet fra all lyd i ett sekund før man kan se at personen i et halvnært bilde begynner å gråte, og trist musikk kommer igjen på. Den fjerde scenen avsluttes ved at det zoomes bort fra personen og bildet blir fadet ut. I den femte og siste scenen vil man se en kvinne som selv har blitt utsatt for mobbing i sosiale medier, og som nå jobber mot nettopp dette. Hun vil kommentere filmen, og si at det som skjedde med protagonisten i filmen var nesten identisk med det som skjedde med henne. Hun vil fortelle om at slike tilfelle finnes det mange av, og at vi som ungdom er verstingene. Noe av det viktigste hun sier i filmen er «Selv om du ikke er med å mobbe gjennom sosiale medier selv, så kan du være med på å gi uttrykk for til dem som mobber at det er galt og ikke så kult som de selv tror det er.» Hun vil også komme inn på at mobbing kan føre til verre ting en noen tårer. Denne siste scenen er en viktig del av filmens helhetsfunksjon. Ungdommen får vite at det er noen der ute som jobber mot mobbing i sosiale medier, og for dem som faktisk blir mobbet vil dette forhåpentligvis gi dem mot til å si ifra før noe går galt. En annen funksjon denne filmen forhåpentligvis får som er veldig viktig er at den får øynene opp for mobberne det er virkelig ikke kult å mobbe. Den femte scenen vil bli filmet i normalperspektiv og bildeutsnittet vil være halvtotalt. Kun reallyd vil bli brukt, og lyssettinga er vanlig lys fra taklampe. Til sammen vil produktet være litt over ett minutt, hver av de fire første scenene vil være ca. 10 sekunder hver, og den siste scenen vil være i underkant av et halvt minutt. Helt til slutt vil det være et bilde av skolens logo med effektlyd lagt over av en stemme som sier: «Mobbing er et samfunnsproblem, la oss ungdom trå til for å få mobbing bort fra samfunnet». Selv om målgruppen er skolens elever, vil det langsiktige målet være å nå ut til 15

16 hele Norges ungdom. Jeg tror og håper at gjennom publisering av dette medieproduktet på aksjonens Facebook- side, vil mange av ungdommens øyne åpne seg for et problem som mobbing gjennom sosiale medier, og forhåpentligvis med tiden vil ikke dette lenger være et problem. 16

17 KANDIDAT: C Karakter: 6 VURDERINGSSKJEMA - SAM3009 MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 2 VÅREN 2013 Sensor skal vurdere elevens individuelle kompetanse iht. kompetansemålene i læreplanen for faget. Vurderingsskjemaet må ses i sammenheng med kjennetegn på måloppnåelse i faget se neste side. Oppgave 1 Gjør rede for hvordan mediene kan brukes til å oppnå bestemte mål. I besvarelsen bør du bruke eksempler fra ulike tidsperioder og fra ulike deler av verden. Kommentar: Viser meget god faglig oversikt og forståelse - mediemakt - påvirkningsstrategier - skiller mellom tradisjonelle og sosiale medier - internasjonal mediehistorie - internasjonal mediepolitikk - hvordan medier kan brukes som ressurs og maktfaktor for å oppnå bestemte mål - hvordan informasjon blir styrt av ulike interesser Bruker fagbegreper presist Forklarer sammenhenger på en utførlig og selvstendig måte - diskuterer sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og medienes rolle på en selvstendig måte - mediene som maktfaktor og påvirkningsstrategier - sammenhenger mellom politisk system og ytringsfrihet - setter mediemakt inn i en historisk sammenheng: medier i mellomkrigstiden, under Andre verdenskrig Bruker flere relevante og aktuelle eksempler som utgangspunkt for refleksjon rundt medienes rolle som ressurs og maktfaktor - Pussy Riot - Hardangeraksjonen - Kony-saken - Kennedy/Nixon - Den arabiske våren - Voice of Burma - FNs mediepolitikk - mediene under kommunismen og nazismen juli 17

18 Oppgave 2 Elevrådet på skolen din vil starte en aksjon mot mobbing i sosiale medier og har opprettet en Facebook-side til dette formålet. De ber deg planlegge et medieprodukt som skal publiseres på denne siden. Målgruppen er skolens elever. - Velg medium. - Hvilke innholdsmomenter vil du ta med i medieproduktet, og hvorfor? - Hvordan vil du utforme medieproduktet? Velg virkemidler som er tilpasset målgruppen og mediets egenart. Samlet vurdering: Oppgavene vektes ikkje. Karakteren skal fastsettes på bakgrunn av en samlet vurdering av elevens kompetansenivå. Presenterer et helhetlig og oversiktlig utkast til et medieprodukt - velger medium (film) og innholdsmomenter - reflekterer rundt filmens lengde - redegjør for og begrunner valg av virkemidler på en presis og selvstendig måte - viser kunnskaper om mediets egenart Bruker fagbegreper knyttet til produksjon presist Besvarelsen er helhetlig vurdert og viser særdeles god kompetanse i faget. Kandidaten svarer presist og selvstendig, og viser særdeles god faglig oversikt og forståelse. Karakter: 6 18

19 Eksamensbesvarelse kandidat C Mediemakt til bestemte mål Oppg.1) Media kan på ulike vis brukast til å oppnå bestemte mål. Gjennom ulike typar makt kan media vere med på å påverke, endre haldningar og åtferd. Nye sosiale media har blitt ein svært aktuell aksjonskanal. I tillegg til aksjonar er media også ein føresetnad for eit fungerande demokrati, og kan nyttast i ulike demokratiseringsprosessar. Media blir ikkje berre nytta i positive formål, men kan også vere ein reiskap for propaganda og spreiing av hat og frykt. Å utøve makt går ut på å få nokon til å handle annleis enn dei elles ville ha gjort. 1 Ein kan mellom anna oppnå makt ved å love ei form for positiv belønning, samt truslar om sanksjonar av den negative typen. Det eksisterer ulike typar makt, og i denne samanheng skal vi fokusere på mediemakt. Også her finn vi fleire undergrupper, mellom anna det vi kallar definisjonsmakt. Definisjonsmakt går ut på å påverke kva for meiningar og bilete som oppstår i eit samfunn. 2 Media har ei unik evne til å setje dagsordenen i samfunnet. Gjennom stort fokus på ulike saker er media med på å bestemme kva for saker samfunnet skal vere opptekne av. Slik kan ein også påverke politikarar til å ta stilling til dei aktuelle sakene, og ofte kan media også vere med å påverke dei til å ta eller endre avgjersler. 3 For å forstå korleis mediemakt kan brukast for å oppnå bestemte mål må ein ha kjennskap til korleis media har evne til å påverke, altså ulike former for påverknadsstrategiar. Ofte bruker vi tre fasar for å dele inn påverknadsstrategien. Den første er kjennskap. Å oppnå kjennskap til det aktuelle produktet eller saka er heilt vesentleg. Slik utviklar ein kunnskap om tema, som gjer det enklare å velje eit standpunkt. Fase nummer to vil vere ei haldningsendring, der media anten kan vere med på å stadfeste eller forandre våre haldningar angåande det aktuelle temaet. Den siste fasen er handling, eller åtferd. Å endre åtferda til eit menneske er nok det vanskelegaste steget, men media har altså evna til dette. 4 Mange organisasjonar og bedrifter bruker i dag ulike informasjonsbyrå som har som oppgåve å skape haldningar, og å påverke åtferda til ulike menneske, ofte politikarar. I tillegg har dei som mål å skape positiv blest og 1 Bergesen, H.O., m.fl. Fokus. Politikk og menneskerettar. Aschehoug & Co, 1.opplag, Oslo 2008, s [ ] 3 [ ] 4 Asbjørnsen, Dag, m.fl., Mediemøte 1, H. Aschehoug & Co, 1. opplag 2009, s

20 eit godt mediebilete rundt bedrifta/organisasjonen, noko som til dagen er vesentleg for å skape truverde.5 Slike påverknadsstrategiar er ofte heilt sentrale dersom ein ynskjer å oppnå aksjonsmakt. Aksjonsmakt er definert som ei evne til å gjennomføre sin vilje ved bruk av ein målretta og kortvarig påverknadsaksjon. Aksjonar kan mellom anna gå føre seg som demonstrasjonar, underskriftskampanjar eller sivil ulydnad, som er det same som ulovlege aksjonar. 6 Eit dagsaktuelt døme på ei gruppe som i følgje Russland bruker sivil ulydnad for å få oppslutnad om sin politiske bodskap er Pussy Riot. Pussy Riot er eit russisk punkjenteband som kjempar for ytringsfridom og kvinner sine rettar. Bandet kjem med direkte kritikk mot president Vladimir Putin. Dei gjorde seg kjende etter ein aksjon i ei kyrkje i Moskva, då dei gjennomførte det dei kalla for ei punkbønn. Dette enda med at fleire av dei vart fengsla. Aksjonane deira er skildra som politisk kunst, og fordi opptaket vart filma og lagt ut på nettstaden YouTube, har aksjonen fått merksemd verda over. Slik har Pussy Riot oppnådd stor internasjonal støtte. At aksjonen fekk stor mediedekning er heilt essensielt i jentene sitt formål om å få delt bodskapen. Ein aksjon er ingenting verdt utan mediedekning slik at folk kan få kjennskap til bodskapen. 7 Eit lokalt døme der vi kan seie at aksjonsmakt og mediemakt har byrja å smelte saman, er «Hardangeraksjonen» som oppsto i Hardangeraksjonen tok opp kampen mot dei såkalla «monstermastene», og dette er eit døme på at det er mogeleg å få media på si side i ei sak. Dette vart gjort med bruken av ordet «monstermaster» som gjev folk ulike assosiasjonar, i tillegg til manipulering av bilete. I regelen skal journalistar vere objektive og sjå ei sak frå fleire sider, men dei har også eit ansvar for å avdekkje maktovergrep, noko som mange meiner vart gjort i denne samanheng. 8 Tradisjonelle media som aviser, fjernsyn og radio har i mange samanhengar vore med å dekt ulike former for aksjonar. Med dagens teknologiske utvikling meiner mange at aksjonsmakta 5 [ ] 6 [ ] 7 Tønnessen, Helene, «Pussy Riot er blitt større enn oss. Det er blitt en bevegelse.», Aftenposten, [ ] 8 [ ] 20

21 har blitt «fødd på ny», gjennom utviklinga av sosiale media. 9 Vi såg nettopp døme på Pussy Riot som fekk spreidd sin bodskap gjennom kanalen YouTube. Til dagen finn vi også andre døme på at sosiale media blir brukt som aksjonskanal. Amerikanaren Jason Russel starta for fleire år sidan grupa Invisible Children. Gruppa har starta ein kampanje for å understreke viktigheita av at Joseph Kony, ein ugandisk geriljaleiar, blir teken til fange. Kony er sikta for slaveri, tvangsverving av barnesoldatar, voldtekter, drap og grusomheiter mot sivile. For å mobilisere starta Invisible Children eit prosjekt der målet var å skape engasjement gjennom sosiale media. Ein film vart produsert, og sterke kjenslemessige grep brukt for å engasjere. Mange millionar har sett filmen på Youtube. 10 Eg kan konkludere med at bodskapen gjennom sosiale media har spreidd seg i stort omfang, då eg for nokre dagar i 2013 kunne lese «KONY» skrive med tusj på bedehusveggen på vesle Stårheim i Eid kommune. Media har også blitt brukt til andre bestemte mål, som å få oppslutnad i valkampar. Vi kan gå heilt tilbake til hausten 1960, då 70 millionar sjåarar følgde debattane mellom presidentkandidatane Richard Nixon og John F. Kennedy. Fjernsynsalderen hadde nyleg byrja, og folk meinte den strigla Kennedy gjorde det best på fjernsyn, medan dei meinte at Nixon vann debattane på radio. 11 Etter kvart har også dei sosiale media i større grad blitt nytta i valkamp, noko Barak Obama er eit ypparleg døme på. Han mobiliserte gjennom Twitter og Facebook, noko som blei eit viktig reiskap i Obama sin valkamp. Den arabiske våren skildrar ei rekkje folkeopprør som starta i 2010/2011, først i Nord-Afrika, deretter Midtausten. Opprøra spreidde seg raskt og har ført til fleire politiske endringar mellom anna i Egypt og Libya. Sosiale media blei i denne samanheng brukte til å spreie bodskap og mobilisere til aksjon. Nokre meiner at revolusjonane ikkje hadde oppstått eller blitt gjennomført utan hjelp frå sosiale media, andre meiner at dei berre til ein viss eller liten grad har vore med å påverka til revolusjon 12 Eit viktig mål og ynskje for svært mange er å kunne leve i eit demokrati. 13 Media kan absolutt brukast til å oppnå dette, og er ein føresetnad for eit fungerande demokrati. Media blir ofte kjenneteikna som «den fjerde statsmakt», som skal kontrollere dei tre andre statsmaktene, 9 Sosiale media: «Ulike tilbod på internett som kjenneteiknast ved at brukarane delar innhald med kvarandre». (http://ndla.no/nb/node/77211?fag=52222) [ ] 10 Kristoffer Rønneberg, «Krigsforbryter i en klasse for seg», Aftenposten, [ ] 11 Asbjørnsen, Dag, m.fl., Mediemøte 1, H. Aschehoug & Co, 1. opplag 2009, s [ ] 13 Demokrati: ei styreform der folket kan påverke viktige avgjersler gjennom å stemme ved val.( [ ] 21

22 Stortinget, regjeringa og domstolane. Media har i Noreg eit legitimert samfunnsoppdrag, altså er det ynskja og akseptert at media skal fungere som «vaktbikkje». 14 Ei fri, uavhengig og kritisk presse er nokre av dei viktigaste føresetnadene og kjenneteikna på eit demokrati. Mayanmar (Burma) er døme på eit diktatur utan pressefridom som etter kvart går igjennom ein demokratiseringsprosess, der pressefridom snart nærmar seg å vere eit faktum. Radiokanalen Democratic Voice of Burma vart oppretta i Oslo i 1992, og etter kvart har den same redaksjonen overført TV-sendingar til Burma gjennom internett. Dei kjempar om å få kanalen til å etablere seg i eige heimland. Gjennom eit mangfald av mediekanalar og mediekritikk lærer folk seg å opparbeide eigne meiningar og bli bevisste på eigne rettar, og blir slik i større grad i stand til å kjempe for demokratiet. 15 På internasjonalt plan kjempar ein også for å oppnå bestemte saker gjennom media. UNESCO, United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization har ansvaret for den overnasjonale organisasjonen FN sin mediepolitikk. FN sin mediepolitikk står for konkrete målsetjingar som mellom anna går ut på å styrkje tilgangen til kunnskap og informasjon, samt å fremje medieutvikling i dei fattigaste landa. Ytringsfridom er spesielt vektlagt, då dette er føresetnaden for eit kvart demokrati. Målet om at media skal leggje til rette for at alle skal kunne delta i kunnskapssamfunnet er også svært sentralt. Dessverre brukast ikkje media berre til bestemte mål av positiv karakter. Media kan også i stor grad nyttast til propaganda, og i autoritære samfunn blir media ofte nytta som talerør og ein reiskap for makthavarane. Vi kan gå heilt tilbake til 2. verdskrig for å sjå at propaganda vart nytta i omfattande grad. Hitler nytta propaganda for å få folk til å støtte opp om seg og fascismen/nazismen, og brukte radio og fjernsyn til dette formålet. Mellom anna eksisterer «Viljens Triumf», ein film som omhandlar Hitlers naziregime, og lovnadane hans om eit betre liv med ein god leiar. 16 Vi kan også sjå slike eksempel frå Stalin si tid og sterk propaganda rundt kommunismen som ideologi. Eit dagsaktuelt døme på propaganda er tilstandane i Kviterussland. I Kviterussland blir media og pressa nytta som ein reiskap for makthavarane, som dokumenterer regimet si gode leiing, og kor godt og smertefritt alt fungerer i landet. Likeins nyttar dei pressa til å gjengi kritiske nyheiter og avsløringar om andre land i den vestlege verda. Dette har samanheng med at det i eit fungerande demokrati alltid vil vere 14 Asbjørnsen, Dag, m.fl., Mediemøte 2, H. Aschehoug & Co, 1. opplag 2007, s Asbjørnsen, Dag, m.fl., Mediemøte 1, H. Aschehoug & Co, 1. opplag 2009, s

23 kritikk av myndigheitene. Slik snur dei altså alt på hovudet, og nyttar media som rein propaganda. 17 I tillegg til propaganda kan media også brukast til andre negative formål, som å spreie frykt og hat. Dette såg vi døme på då Anders Behring Breivik brukte internett til å spreie nettopp frykt og hat i forkant av 22. juli. Internett kan nemleg brukast til å knytte kontaktar med likesinna, og til dømes planlegge noko så grusomt som terroraksjonar. 18 Media kan altså brukast til å oppnå bestemte mål. Dette vere seg aksjonar, kampanjar, kampen og demokrati eller spreiing av propaganda, hat eller frykt. Med tida har media utvikla seg, og sosiale media er ein ny arena der kven som helst kan dele sine meiningar og oppfordre til aksjonar. Uansett utvikling vil media ganske sikkert alltid vere ein reiskap for ulike menneske og for ulike målsetnader. 23

24 Kjeldeliste: Bokkjelder: Asbjørnsen, Dag, m.fl., Mediemøte 1, H. Aschehoug & Co, 1. opplag 2009 Asbjørnsen, Dag, m.fl., Mediemøte 2, H. Aschehoug & Co, 1. opplag 2007 Bergesen, H.O., m.fl. Fokus. Politikk og menneskerettar. Aschehoug & Co, 1.opplag, Oslo 2008 Avisartiklar: Tønnessen, Helene, «Pussy Riot er blitt større enn oss. Det er blitt en bevegelse.», Aftenposten, [ ] Kristoffer Rønneberg, «Krigsforbryter i en klasse for seg», Aftenposten, [ ] Internettkjelder: [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] [ ] 24

25 Oppg. 2) Mobbing på nett er eit svært aktuelt tema, som på mange måtar har forverra seg etter utviklinga av sosiale media. Når ein skjuler seg bak ein dataskjerm kan det vere mykje enklare å komme med spydige kommentarar og såre andre menneske. Mange blir «tøffe» og brukar stygge skjellsord til andre. Ikkje berre ord, men også bilete og filmar er aktuelt i dagens digitale mobbing. Vi kan høyrer historier der nokon har teke bilete i gymgarderoben, for så at nokon finn seg sjølve avbilda nakne på internett. Det som først har hamna på nettet er uhyre vanskeleg å bli kvitt, og det kan spreie seg som vinden. Digital mobbing blant skuleelevar er dessverre eit problem, og eit problem vi ynskjer å kvitte oss med. Eg som avsendar representerer elevrådet ved Eid Vidaregåande skule. Elevrådet har oppretta ei Facebook-side som ein del av ein aksjon mot mobbing i sosiale medium. Målgruppa vil vere alle elevane på skulen, som alle treng ei bevisstgjering på det som omhandlar mobbing i sosiale medium. Målgruppa består hovudsakleg av ungdommar frå år. Difor har eg valt å lage ein kortfilm som medium, der Facebook-sida vil vere publiseringskanalen. Slik vil kortfilmen bli delt, likt og spreidd på Facebook, slik at alle på skulen vil nå tak i han. I tillegg vil elevrådet arbeide med å dele filmen slik at andre skular også kan dra nytte av han. Kortfilmen som medium passar godt til den unge målgruppa. Film er eit komplekst medium som har ei unik evne til å formidle bodskapen på ein uttrykksfull måte. Dette basert på at film består av både lyd og levande bilete. Målgruppa er sannsynlegvis oppdaterte på slik teknologi, og finn det ofte meir interessant med eit slikt medium, der informasjonen «kjem til deg», i staden for at du sjølv må oppsøkje han ved å lese orda svart på kvitt. Med eit sterkt tema som mobbing vil det lønne seg å bruke film, fordi ein ved hjelp av lyd og levande bilete har gode føresetnader for å uttrykkje ei stemning. Eg vel kortfilm fordi dette skal vere ein slags kampanje som skal vere lett å henge med på, og som alle kan sjå, sjølv om dei har dårleg tid. Ei lengd på opptil 7 minutt er passeleg, også slik at folk ikkje skal «dette av» og miste interessa iløpet av filmen. I oppgåva står det ikkje definert nokon sum. Difor tek eg meg den friheit til å tenkje at elevrådet har samla inn og søkt etter mykje pengar til denne kampanjen, slik at budsjettet er nokså omfattande. 25

26 Synopsis: Tanken bak filmen er å gjere elevane merksame og bevisste på den omfattande mobbinga som faktisk går føre seg på sosiale media til dags dato. Mobbing er eit kjensleladd tema, og for å få best mogeleg fram tema vil eg spele på kjensler og triste opplevingar. For å få formidla fakta rundt tema vil eg intervjue ein fagperson, nemleg ein som forskar på mobbing retta mot sosiale media. For at elevne skal forstå at dette ikkje er eit fjernt problem har elevrådet oppfordra elevar frå Eid Vgs som har blitt mobba via sosiale media om å ta kontakt. Nokre av desse skal fortelje sine historier. Slik kan elevane identifisere seg med desse mobbeoffera som dei kjenner som sine medelevar, og forstå alvoret av saka. Internett skal vere ein trygg plass for ungdom, og slik vil eg bruke ulike døme på korleis ein bør oppføre seg over sosiale media. Når det gjeld påverknadsstrategi skal eg altså både spele på kjensler og å bidra med informasjon om tema. Dette er ein haldningsskapande film, der eg altså først skal la elevane få kjennskap til tema. Deretter har eg og elevrådet eit håp om å påverke haldningane om digital mobbing til elevane, noko vi igjen ynskjer skal påverke åtferda deira på nett. Dramaturgi: Eg vel å til ei viss grad følgje den klassiske dramaturgimodellen, der introduksjonsdelen byrjar med eit anslag. Anslaget byrjar med at vi ser ei jente sitte på rommet sitt om kvelden framfor pcen, med Facebook på skjermen. Plutseleg poppar det opp ei stygg melding frå ein medelev. Namna og facebook-profilane skal sjølvsagt vere oppdikta. Plutseleg oppdagar ho at det er blitt teke nakenbilete av henne i dusjen på skulen, som no blir publisert overalt på Facebook. Så kjem fleire meldingar på Facebooken hennar, der venene hennar spør om ulike hendingar er sanne. Ho smeller igjen datamaskina, og vi går vidare til ein presentasjon av tema. Her intervjuar vi ein profesjonell forskar som forskar på mobbing retta mot sosiale medium. Slik får målgruppa ein faktabasert introduksjon rundt tema. Ei fordjuping og opptrapping rundt emnet får vi i komplikasjonsdelen, då vi får høyre elevar frå Eid Vgs sine historier om opplevingar av mobbing på nettet. Denne delen vil forhåpentligvis vekkje kjensler hos medelevane. Eit slags klimaks får vi når vi får sjå fleire ulike dømer på mobbing på nett med ein trist bakgrunnsmusikk. I resolusjonsdelen prøvar vi å «løyse konflikten» der vi viser ulike døme på korleis ein skal oppføre seg mot kvarandre på internett. Som ei avslutning vel vi å bruke ein kjendis som skal oppfordre elevane til å oppføre fint seg mot kvarandre på sosiale media. Kjendisen vil vere Tone Damli Aaberge, fordi ho er frå Sogn og Fjordane, og fordi ho er mykje i søkjelyset til dagen. Ho formidlar bodskapen på ein dialekt 26

27 som liknar vår eigen, noko som gjer det lettare for elevane å identifisere seg med henne og bodskapen. Kjendisar har stor påverknadskraft for mange, og vil vere lurt å ha med i ein slik kampanjefilm. Sidan dette ikkje er nokon vanleg spelefilm er det vanskeleg å følgje den klassiske dramaturgidelen heilt, men vi prøvar å gjere dette i stor grad likevel. I storyboarden vil eg detaljere ei viktig scenene. Dette blir anslaget som skal skape kontakt med publikum. Elles vil eg skrive dei andre scenene i stikkordsform. Storyboard: Anslag: Mise-en-scene: - Opptaksstad, skodespelar: o Ei jente sit på rommet sitt framfor datamaskinen, der ho sit framfor datamaskinen - Lyssetting: sin. På skjermen har ho oppe Facebook. Jenta sit med ryggen til kamera. Det poppar opp stygge meldingar frå ein medelev der det mellom anna står. «Du er ei stygg kjerring som eg skulle ynskje eg slapp å sjå på skulen kvar dag» Snart oppdagar ho at det blir publisert nakenbilete av henne overalt på Facebook, og snart kjem der fleire stygge meldingar på «chaten». Ho smeller igjen datamaskina og alt blir svart. o Lyssetjinga er ganske mørk og kald. Dette for å skape ei trist og dyster stemning. Lyset skal også vere ganske hardt, for å illustrere at dette ikkje er nokon avslappa situasjon. Kinematografi: - Biletutsnitt: o Eg vel å bruke eit halvtotalt biletutsnitt slik at eg ser jenta bakfra, frå litt under skuldrane og opp. - Kamerahøgd/kameravinkel: o Eg vel å bruke eit normalperspektiv for å få fokusert på kva som står på skjermen. Kameraet skal fokusere på dataskjermen, medan jenta sine skuldre og hovud skal vere noko uklart. - Zoom: o Etter kvart som dei stygge meldingane og bileta dukkar opp på skjermen zoomar kameraet inn slik at sjåarane har høve til å sjå kva som blir skrive. 27

28 Lyd: - Reallyd: o Her vil lyden av tastaturet til jenta vere med, samt lyden som kjem når meldingar og varslar dukkar opp på Facebook. Dette er altså lyden som blir teke opp saman med filmen. o Eg vil her ikkje legge på nokon musikk eller effektlyd, dette fordi stillheit kan vere ein svært uttrykksfull effekt, og dette vil illustrere frykten og tristheita jenta har inne i seg. Redigering: - Jenta smell igjen dataskjermen, og alt blir svart. Her vil eg legge på ein effektlyd som blir lagt på under klippinga, altså at smellet skal vere ekstra sterkt. Dette for å forsterke sinnet som oppstår inne i jenta. Scene 1: - Mise-en-scene o Her vil eg intervjue ein som forskar på mobbing innanfor sosiale media. Forskaren kjem med statistikkar og om fakta rundt tema. o Oppstaksstad: Eit kontor. Dette for å understreke at vi får fram faktakunnskap. - Biletutsnitt: Normalperspektiv - Kameravinkel: Froskeperspektiv. o Dette for å illustrere at vi har med ein kunnskapsrik person å gjere. Når vi filmar han nedanfrå «ser vi opp til han». o Lyd: Her vil eg heller ikkje legge på musikk eller effektlydar, dette for å skape eit profesjonelt og faktabasert inntrykk. - Redigering: o Her vil eg bruke «det reine klippet», noko som er nøytralt. Scene 2: - Mis-en-scene: o Elevar fortel sine historier om mobbing på nett. o Opptaksstad: Filminga går føre seg i eit heilt tomt, lyst rom der ein stol er den einaste innredninga. Ein slik enkel stil vil illustrere tomheita eit menneske vil føle dersom det blir mobba. o Intervjuaren sine spørsmål kjem ikkje med. Vi skal få eit inntrykk av at eleven fortel si historie utan stopp. 28

29 - Biletutsnitt/kameravinkel: - Lyd: - Klipping: o Eg vil veksle mellom eit nærbilete i normalperspektiv og eit totalbilete i fugleperspektiv. Nærbiletet fordi vi skal komme tett innpå mobbeofferet, og totalbilete i fugleperspektiv for å gi eit inntrykk av kor liten mobbeofferet kjenner seg, og for at vi skal få eit inntrykk av korleis det er å bli sett ned på. o Her vil eg leggje på ikkje-digetisk lyd for å skape ei trist stemning. Det vil vere roleg, klassisk musikk som skal liggje i bakgrunnen. Musikken skal ikkje komme i vegen for intervjuobjektet sin tale. o Dialog er sjølvsagt ein del av denne scena, då vi har med replikkane til interjuobjektet. o Her vil eg også bruke det naturlege klippet. Scene 3: - Opptaksstad: o Her filmar eg berre skjermen på ei datamaskin der vi får sjå ulike døme på elevar som skriver stygge ting til kvarandre over Facebook og henger kvarandre ut på Twitter. - Lyd: Trist bakgrunnsmusikk, roleg song med vokal. Songen skal handle om mobbing. Scene 4: - Her viser vi også ein dataskjerm der det står døme for kva ein bør skrive til kvarandre på nett, og korleis. Dersom ein ynskjer å ta opp problem bør ein gjere det ansikt til ansikt. Dette vil også denne delen oppfordre om. Scene 5: Oppfordring frå kjendis - Den siste scena består av ei oppfordring frå Tone Damli Aaberge om korleis ein bør oppføre seg på nettet. 29

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Ny Giv. Namn: Elin Vestre Røkke. e-post: elin.vestre@stordal.kommune.no. telefon: skule: Stordal barn- og ungdomsskule

Ny Giv. Namn: Elin Vestre Røkke. e-post: elin.vestre@stordal.kommune.no. telefon: skule: Stordal barn- og ungdomsskule Ny Giv Namn: Elin Vestre Røkke e-post: elin.vestre@stordal.kommune.no telefon: skule: Stordal barn- og ungdomsskule kommune/fylke: Stordal, Møre og Romsdal Kort introduksjon av opplegget: Film, verkemiddel

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Journalisthandbok for elevar

Journalisthandbok for elevar Journalisthandbok for elevar Tekst: Katrine Nybø, NRK Illustrasjon: Johan Sæther, NRK Foto: Mirjam Svendsen, NRK LITTERATURLISTE Allern, Sigurd og Roppen, Johann: (2010) Journalistikken samfunnsoppdrag.

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje Samansette tekstar Aina, Linn og Silje Innleiing Vi vil i denne oppgåva først presentere kva ein samansett tekst er og kvifor dei samansette tekstane er eit av hovudområda i norskfaget. Deretter vil vi

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 For elevar, lærlingar, praksiskandidatar og sensorar Nynorsk Sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 1 2015 Om rettleiinga Denne rettleiinga

Detaljer