Sluttrapport fra båtlivsgruppen. Rapport från projekt Hav möter Land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport fra båtlivsgruppen. Rapport från projekt Hav möter Land"

Transkript

1 Sluttrapport fra båtlivsgruppen Rapport från projekt Hav möter Land

2 Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 27 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: -- inget -- ISSN: X Författare: Thomas Hartung Utgivare: Hav möter Land, Länsstyrelsen i Västra Götalands län Omslagsfoto: Claes Hillén Ämnesord: båtliv, båtlivsgruppa, 3.7 Rapporten finns på

3 Forord Sjø og båtliv er en viktig kilde til rekreasjon, naturopplevelser og sunn, god sjømat. Dette er noe som vi alle ønsker å bevare og verne om så godt vi kan. Det blir stadig flere og større båter og dette skaper utfordringer. Ikke minst vedlikehold av fritidsbåter påfører naturen en stor belastning. Støy, kloakk og forurensning fra båtmotorer har også en større skadelig effekt en man har trodd tidligere. Behovet for flere båtplasser gjør at sårbare områder er under sterkt press fra utbyggere som ønsker å etablere nye havner. Kartlegging av sårbar natur og grundtvannsområder må prioriteres for ikke å gjøre ytterligere skade på et hardt presset økosystem. Båtlivsgruppen har derfor valgt å se på tiltak som kan bidra til en positiv utvikling for det marine mangfold både for mennesker og natur. Båtlivsgruppen har tilegnet seg mye nyttig kunnskap i prosjektperioden. Sammensetningen i gruppen har variert noe i perioden, og har bestått av 6-9 personer. Det har vært gjennomført en rekke gruppemøter, befaringer og erfaringsutveksling med andre temagrupper i prosjektet samt andre aktører det har vært naturlig å samarbeide med. Båtlivsgruppens mål er å bidra til: Redusere negativ påvirkning fra fritidsbåter Holdningsendring, mer miljøvennlig adferd Like krav og regler i Norden Deltagere i gruppen har varit Agneta Blidnas, Kristina Schenck Johansson, Ulrika Marklund, Mari Strømme, Pål Erik Jensen, Lennart Benson, Gert Erlandsson og vår temagruppeleder Bengt Gustavsson. Leder av båtlivsgruppen Thomas Hartung, telefon mobil

4 Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn Finansiering Resultater Viktige problemstillinger

5 1. Sammendrag Rapporten viser til gjennomførte prosjekter, hvilke resultater som er oppnådd, viktige problemstillinger og videre fokus. Informasjon og veiledning om miljøtiltak innen den marine sektor er et langvarig arbeid, men vi ser en positiv holdningsendring og vilje til å ivareta og beskytte det marine mangfold. Det er et stort forbedringspoensiale på de områdene som båtlivsgruppen har jobbet med. Samkjøring av krav og retningslinjer i samme land og på tvers av landegrensene vil gjøre det betydelig enklere og raskere å få gjennomført endringer. Samme systemer og regler vil være en stor fordel for alle parter og dette har båtlivsgruppen satt fokus på i sitt arbeid. 5

6 2. Bakgrunn Forurensningsproblematikken rundt marinaer og opplagsplasser er godt dokumentert gjennom en rekke undersøkelser på land og i sjøen. Dagens praksis når fritidsbåter vedlikeholdes, medfører at miljøgifter går inn i næringskjeden som igjen kan påføre dyr og mennesker skader på immunforsvar, nervesystem og arvestoffer. Denne unødvendige spredningen av miljøgifter kan sterkt reduseres med relativt enkle grep. Det er et stort behov for informasjon og motivasjon for å komme i gang med å etablere miljøtiltak. Mange syntes det er vanskelig å forholde seg til de krav og retningslinjer som gjelder og usikkerheten er stor til hvilke krav man skal forholde seg til og hva som blir kravene i fremtiden. En felles nordisk miljødugnad må til for å få kontroll på den økende bruk av nye/gamle kjemikalier og miljøgifter som vi omgir oss med og som vi ikke har kontroll på. Tømming av kloakk fra fritidsbåter er også et økende problem. Kombinert med overgjødsling fra landbruk, spredt bebyggelse og renseanlegg fører dette til uønsket algevekst og viktige habitatområder blir ødelagt. Kategatt/ Skagerrak området- vårt felles ansvar og arv - trenger en felles strategi og samkjøring for å bevare og redusere de negative konsekvensene som menneskelig aktivitet påfører dette havområdet. Alle samfunnsaktører må bidra med sitt- også båtfolket. Hver enkelt av oss må ta ansvar for sitt eget avfall og være med å påvirke i en positiv retning. Myndigheter må bidra med midler og tilrettelegging for miljøvennlig adferd, og ikke minst et tydelig regelverk. Gode holdninger og rutiner tar tid å etablere, men all erfaring fra marinaer som har etablert miljøtiltak tyder på at dette er gjennomførbart og gir god miljøgevinst. Helse og trivselfaktoren øker også betraktelig, samtidig som driften blir mer lønnsom for de som drifter marinaer og opplagsplasser. 3. Finansiering Båtlivsgruppen har fått tilgang til de midler som har vært nødvendig for å gjennomføre de tiltak og kampanjer som har vært ønskelig. Dette har skjedd i tett dialog med vår tema-gruppeleder Bengt Gustavsson og prosjektleder Ingela Isaksson. Det har også vært hyppig kontakt med økonomiansvarlig og koordinator på norsk side- Østfold Fylkeskommune/ v Hilde Guttormsen og Tyra Risnes. Dette har fungert godt, og prosjektene som har væt gjennomført har holdt seg innenfor de vedtatte budsjettrammer. 6

7 4. Resultater Båtlivsgruppen har lagt fokus på følgende områder i sitt arbeid: Redusere tilførselen av miljøgifter Redusere tilførsel av kloakk fra fritidsbåter Informasjonsfilmer Håndbok for utvikling av miljøvennlige havner med felles retningslinjer og krav i Norden Redusere tilførselen av miljøgifter fra marinaer og opplagsplasser er en prosess som krever samkjøring fra myndigheter, kommuner, de som drifter marinaene og båtfolket. I Hav møter Land prosjektet har båtlivsgruppen sett nærmere på de krav og retningslinjer som benyttes på tvers av landegrensene. Det er stor variasjon i hvordan lovverk og regler blir fulgt opp fra kommune til kommune og fylkesvis. Dette er et stort problem og felles krav og retningslinjer må på plass for å fjerne mye av den usikkerhet og frustrasjon som både forvaltning og båtfolket opplever. Båtlivsgruppen har valgt å legge fokus på enkle miljøtiltak som gir stor effekt. Dette er tiltak som mange kjenner til, men som få marinaer/opplagsplasser har etablert. Dette medfører at forurensningen av nærmiljøet fortsetter og miljøgifter transporteres videre til andre områder med havstrømmene. Tiltak som reduserer ny tilførsel av miljøgifter fra vedlikehold av fritidsbåter er etablert delhvis på en del marinaer, men det er svært få som har alle nødvendige tiltak på plass. Dette skyldes flere faktorer som dårlig økonomi, lite miljøfokus fra de som drifter marinaer/båteiere og et rotete regelverk. Kontroll fra myndigheter om driften på marinaer/opplagsplasser er forsvarlig, har også mange steder vært mangelfull. 7

8 Miljøstasjon utvendig og innvendig Miljøstasjon som tar imot alt farlig avfall fra vedlikehold av fritidsbåter er første forutsetning for miljøvennlig drift. Her må det være god kildesortering som vil gi reduksjon i kostnader for hver enkelt båteier og de som drifter marinaene. Ved dårlig kildesortering koster det mye penger å få det farlige avfallet sendt videre til behandling. Dette er lovpålagt, men mange har fortsatt ikke dette på plass, eller har mangelfulle mottaksstasjoner. Farlig avfall havner derfor i restavfall eller annet uegnet sted. Båtlivsgruppen har samlet erfaringer fra sitt arbeid som er lagt inn i egen håndbok for utvikling av miljøvennlige havner. 8

9 Pussemaskin og duk under båten Pussemaskin og duker er en svært effektiv, enkel og rimelig måte å redusere uønsket spredning av miljøgifter. Bruk av slikt utstyr vil sterkt redusere mengden giftig bunnstoff, maling og lakkrester fra å havne på bakken. Dette tiltaket er svært viktig å få etablert, og gir en øyeblikkelig reduksjon I tilførselen av giftstoffer. Fordeler: Rask og effektiv båtpuss, miljøet spares og man slipper å puste inn pussestøv fra egen båt eller nabobåtens vårpuss. 9

10 Spyling av båt. En miljøtilpasset spyleplass i Träslövsläge, Sverige Spyleplass med rensing er et svært viktig tiltak for å redusere tilførsel av miljøgifter til land og sjø. Det er gjennomført en rekke analyser av miljøtilstanden ved spyleplasser og området rundt disse. Ikke overraskende er miljøtilstanden på disse stedene elendig, og miljøgifter frigjøres konstant til de frie vannmasser og gjør derfor skade også andre steder. Dette er en helt unødvendig forurensning av vårt nærmiljø og havområder som også bryter med lover og regler på dette feltet. Man har ikke lov til å forurense- tiltak må på plass. I Sverige har man nå tatt konsekvensen av dette og satt en grenseverdi for hvor rent spylevannet skal være før det kan slippes tilbake til sjøen. Med gode rutiner og effektive systemer kan man redusere tilførselen av miljøgifter fra denne aktiviteten vesentlig. Norge vurderer i disse dager om de skal følge opp de svenske kravene. Det har vært gjennomført møter med norske forurensningsmyndigeter og Hav møter Land på dette feltet. Rensetasjon vid spyleplass 10

11 En forutsetning for at tiltakene skal ha varig effekt er at båtfolket får god og riktig informasjon. Man må selvsagt regne med en viss innkjøringsperiode, men erfaringer fra Foreningen Ren Marina som har jobbet med disse tiltakene i Norge, viser at dette tar en sesong eller to. Båtfolk og de som drifter marinaene er godt fornøyde med tiltakene som gjør båtpussen enklere, avfallskostnadene går ned og opprydning etter vårpussen blir sterkt redusert. Informasjon må gis på medlemsmøter, per mail og henges opp godt synlig. Man må også regne med litt ekstra innsats i startfasen, men dette vil lønne seg i det lange løp. Ggod informasjon er en forutsetning Redusere tilførselen av kloakk fra fritidsbåter er viktig for å få kontroll på den overgjødsling av fjorder og viker vi ser i dag. Områder med lite vannutskifting og mye båttrafikk er spesielt utsatt. I disse områdene påføres miljøet stor skade. Overgjødsling ødelegger den naturlige flora/ mangfold og nye uønskede arter overtar. Yngleområder for fisk og annet blir ødelagt når den naturlige balansen forstyrres. I tillegg kommer det estetiske aspektet. Dette har derfor vært et av de områder som båtlivsgruppen har satt foklus på. I Sverige blir det totalforbud mot tømming av kloakk i sjøen fra 2015, Danmark har strenge regler for dette og påbud om dekksgjennomføring for sugetømming, Finland har hatt forbud i snart 10 år. Norge vurderer nå hva de skal gjøre, men pr.idag har man I Norge lov til å tømme septiktanken 300 meter fra land. Det er kun to kommuner i Norge som har innført forbud mot tømming i sjøen. Hav møter Land har vært i møte med norske Forurensningsmyndigheter om denne problemstillingen. 11

12 Besetningen på M/S Latrine snakker med båteiere. To vellykkede somre. Båtlivsgruppen har med M/S Latrine har gjennomført to informasjonskampanjer. Den første ble kjørt langs Bohuskysten sommeren 2011 og den andre i Oslofjorden sommeren Rapporter om disse kampanjene kan lastes ned på Hav møter Lands hjemmeside, M/S Latrine informasjonskampanje sluttrapport. I kampanjeperiodene har det vært besøkt en rekke havner og naturhavner. Mye informasjonsmateriell har blitt delt ut, og det har blitt mange gode diskusjoner om hvor viktig dette arbeidet er. Vårt mål har vært å informere og kartlegge behov og holdninger. Resultatene fra arbeidet har blitt presentert for norske myndigter med våre anbefalinger om tiltak og endringer som på sikt vil redusere tilførselen av kloakk fra fritidsbåter. For å få mest fokus og effekt av kampanjen har media spilt en viktig rolle. I kampanjeperiodene 2011 og 2012 har det vært 67 presseoppslag i avis, radio,web og artikler. Dette har gitt god oppmerksomhet rundt denne problemstillingen og på norsk side er det en holdningsendring både fra myndigheter og de store båtorganisasjonene. 12

13 13 Media om M/S Latrina i Sverige og Norge

14 Flytende tømmestasjon for mottak av kloakk var tilgjengelig i kampanjeperioden på norsk side ved Paperhavn i Stasjonen lå da ankret opp lett synlig slik at båter gratis kunne legge seg inntil å tømme septiktanken før ferden gikk videre inn I den nye nasjonalparken. Der er det ikke lov å tømme septiktanken, og tømmestasjoner må på plass slik at båtfolket faktisk har en mulighet til å følge de regler som gjelder for området. Det er derfor gledelig at Hav møter Land vil finansiere to tømmestasjoner som driftes videre av kommunene i området de blir plassert etter prosjektets slutt. Den ene tanken blir knyttet til Hvaler Nasjonalpark og den andre blir liggende i båthavna Verdens Ende i Vestfold, som også vil få status som nasjonalpark i nær fremtid. Flytende tømmestasjon minskar mängden kloakk i havet 14

15 Filmproduksjon, med komikern Hasse Brontén Informasjonsfilmer har blitt vurdert som en egnet måte å få ut informasjon til mange av de som trenger informsjon om miljøtiltak på marinaer og opplagsplasser. Hav møter Land har derfor produsert 5 kortfilmer (3-5 minuter hver film) som tar opp temaer om miljøvennlig båtliv og adferd. Filmene kan lastes ned på Hav møter Lands hjemmeside, og kan legges ut på båtforeningers hjemmeside slik at flest mulig kan få tilgang til informasjonen: Last ned filmene på vår hjemmeside eller se dem på 15

16 Håndbok for utvikling av miljøvennlige havner med felles retningslinjer og krav i Norden er et mål for båtlivsgruppen. Dette er et stort arbeid som er påbegynt, men som vi ikke rekker å få ferdig før prosjektets slutt. Båtlivsgruppen har derfor valgt å lage en håndbok som kan benyttes etter prosjektets slutt. Her får man tips, råd og henvisninger til hvor man kan finne mer info om regler og retningslinjer. Målgruppe: Samfunnsplanleggere inkludert miljøstrateger/planleggere, kommuneøkologer, beslutningstakere og politikere samt havneeiere som planlegger å anlegge nye eller bygge ut eksisterende småbåthavner. På webben: Miljøvennlige småbåthavner en håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Håndbok for utvikling av miljøvennlige havner, på både norsk og svensk Vårt ønske er at denne håndboka skal bli et verktøy for målgruppen slik at man planlegger fremtidsrettet og miljøvennlig. I planleggingsfasen av nye marinaer eller etablerte marinaer som skal videreutvikles, er det avgjørende med god planlegging for å unngå dyre ombygninger i etterkant. Dessverre ser man mange eksempler på det motsatte. De som setter krav er ofte for snille og dette slår hardt tilbake når man for eksempel må etablere spyleplass og rensestasjon etter at infrastruktur er på plass. 16

17 5. Viktige problemstillinger Like krav og retningslinjer i Norden vil være en stor fordel i arbeidet med å få etablert miljøtiltak raskt og dermed redusert tilførselen av miljøgifter fra det store antall marinaer og opplagsplasser som eksisterer i dag. Dagens situasjon gjør at det i mange kommuner ikke blir iverksatt tiltak siden det er stor variasjon i tolkning av dagens regelverk. Det er knyttet stor usikkerhet til hvilke regler man skal forholde seg til og hvilken krav man skal stille til den enkelte båtforening/ marina. En felles miljøstandard er veien å gå slik at myndigheter og kommuner har noe felles å forholde seg til. Dette ville fjerne mye av den usikkerhet som eksisterer i dag og som forsinker etableringen av miljøtiltak. Mange av de som drifter marinaer og opplagsplasser idag vegrer seg for å iveksette tiltak siden det ikke er satt spesifikke krav til for eksempel spyleplasser i Norge. Her må det settes grenseverdier slik at man kan etablere systemer som tilfredstiller de krav som myndighetene ønsker. Samkjøring med våre naboland vil være en naturlig vei å gå, og vil gjøre det enklere å være miljøvennlig uansett i hvilken av de nordiske landene man oppholder seg i. Renseanleggene og miljøstasjonene kan relativt enkelt modifiseres hvis kravene som blir satt nå skulle bli skjerpet i fremiden. I Sverige har det vært mulig for kommuner å søke om såkalte LOVA-bidrag som er øremerkede midler til miljøtiltak. Ved etablering av for eksempel spyleplasser har båtforninger kunne søke sin kommune om tilskudd, og dette har satt fart i etablering av miljøtiltak. Denne modellen er presentert for norske myndigheter og skal vurderes. Hva som kommer ut av det er foreløpig usikkert, men dette er en god måte for myndighetene å vise at de mener alvor og at de tar sin del av ansvaret for å endre på dagens situasjon. En nordisk standard eller felles strategi også på dette området ville mest sannsynlig gitt samme effekt i de øvrige nordiske land. Forurensede havner finnes i tusentall langs kysten Kategatt-Skarrak. Det er antagelig ikke realistisk å rydde opp på alle marinaer og opplagsplasser som er forurenset etter vedlikhold av fritidsbåter. Dette vil koste store summer og hvem som skal betale for dette er ofte komplisert. Det man derimot bør gjøre nå er å sette krav som stopper tilførselen av ny forurensing. Når vedlikeholdsmudring eller hensynet til mennesker og miljø krever fjerning av forurensede masser finnes det gode løsninger for mudring og lagring av de forurensede massene som minimerer videre spredning av miljøgifter. Båtlivsgruppen i Hav møter Land har satt fokus på de områder som vi mener gir rask effekt og reduksjon i tilførselen av miljøgifter og kloakk. En permanent holdningsendring hos båtfolket er mulig hvis man har en felles strategi og fokus på problemet. De aller fleste ønsker å være miljøvennlige hvis det blir tilrettelagt for det. Vi håper vårt bidrag vil være med å sette fart på den omstillingsprosessen som må til for å stanse den unødvenige forurensningen av våre havområder med miljøgifter og kloakk. Leder av båtlivsgruppen Thomas Hartung 17

18 18

19 Om projekt Hav möter Land Klimat, vatten, samhällsplanering tillsammans Hav möter Land samlar 26 organisationer i Sverige, Norge och Danmark. Vi samarbetar om klimat, vatten och samhällsplanering för Kattegat och Skagerrak. Våra resultat är användbara för beslutsfattare, planläggare, forskare och förvaltare av naturresurser. Klimatet förändrar våra möjligheter att bo och livnära oss här. Vi tar fram gemensam kunskap för gemensam beredskap. I projektet arbetar kommuner, regioner, universitet och statliga myndigheter tillsammans. EU är med och finansierar projektet genom Interreg IVA. Hjälp gärna till på Partners Länsstyrelsen i Västra Götalands län Østfold fylkeskommune Artdatabanken Aust-Agder fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Falkenbergs kommun Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Göteborgs universitet Havs- och vattenmyndigheten Kungsbacka kommun Larvik kommune Lysekils kommun Länsstyrelsen i Hallands län Nøtterøy kommune Orust kommun och projekt 8 fjordar Region Halland SMHI Sotenäs kommun Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskomune Västra Götalandsregionen Århus Universitet

20 Sluttrapport fra båtlivsgruppen Sjø og båtliv er en viktig kilde til rekreasjon, naturopplevelser og sunn, god sjømat. Båtlivsgruppen i prosjekt Hav møter Land har sett på tiltak som kan bidra til en positiv utvikling for det marine mangfold for både mennesker og natur. Båtlivsgruppens mål er å bidra til: redusere negativ påvirkning fra fritidsbåter holdningsendring, mer miljøvennlig adferd like krav og regler i Norden Rapporten presenterar resultater og tiltak, blant annet seilende informasjonskampanjer, filmer om båtpuss, spyleplasser og miljøstasjoner, møte med myndigter og en håndbok for utvikling av miljøvennlige havner. Hav möter Land Projekt Hav möter Land samlar 26 kommuner, regioner, universitet och statliga myndigheter i Sverige, Norge och Danmark. Vi samarbetar om klimat, vatten och samhällsplanering för Kattegat och Skagerrak. Våra resultat är användbara för beslutsfattare, planläggare, forskare och förvaltare av naturresurser. Klimatet förändrar våra möjligheter att bo och livnära oss här. Vi tar fram gemensam kunskap för gemensam beredskap. EU är med och finansierar projektet genom Interreg IVA.

M/S Latrine informasjonskampanje 2012. Sluttrapport. Rapport från projekt Hav möter Land

M/S Latrine informasjonskampanje 2012. Sluttrapport. Rapport från projekt Hav möter Land M/S Latrine informasjonskampanje 212 Sluttrapport Rapport från projekt Hav möter Land Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 212:6 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: 212:66 ISSN: 143-168X

Detaljer

Foreningen Ren Marina består av:

Foreningen Ren Marina består av: Foreningen Ren Marina består av: KNBF (Kongelig Norsk Båtforbund) OBU (Oslofjorden Båteierunion) VFO (Vellenes Fellesorganisasjon) JOTUN AS. (Malingsprodusent) KNS (Kongelig Norsk Seilforening) Hva er

Detaljer

Modeller i vannforvaltningen. Rapport fra workshop i Oslo, Norge den 16. april 2013. Rapport från projekt Hav möter Land

Modeller i vannforvaltningen. Rapport fra workshop i Oslo, Norge den 16. april 2013. Rapport från projekt Hav möter Land Modeller i vannforvaltningen Rapport fra workshop i Oslo, Norge den 16. april 2013 Rapport från projekt Hav möter Land Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 25 Rapportnummer hos Länsstyrelsen:

Detaljer

Avfall i småbåthavner og marinaer

Avfall i småbåthavner og marinaer Avfall i småbåthavner og marinaer Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Kjersti Aastorp Hirth 27.08.2012 Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20: Levering og mottak av avfall og lasterester

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk ET BEDRE BÅTLIV - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA Miljøtips for båtfolk MILJØ FOR BÅTFOLKET KNBF arbeider For et bedre båtliv på naturens premisser. For å styrke dette arbeidet har

Detaljer

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF)

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Intensjon. TBF ønsker at havnen skal fremstå som ren og ryddig både på land og sjø. Havnen skal bære preg av at det er ordnede forhold Behandling av

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner

Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Rapport fra prosjektet Hav møter Land Foto: Copyright Bergslagsbild AB Rapportnummer: 14 Rapportnummer

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Bakgrunn og hensikt Båtforeningene er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk. Denne planen kommer i tillegg til

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL

Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL Til: Fra: Referansgruppen Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter Dato: 16. juli 2009 FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL Møte referansegruppa, Skjærhalden 19. juni

Detaljer

Spyleplasser. Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning

Spyleplasser. Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning Spyleplasser Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning Norenvi og Norsk Gjenvinning kan tilby norske marinaer en komplett løsning Sammen kan Norenvi og Norsk Gjenvinning

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Formål. Hva er Ryfylke Friluftsråd a) Sikring, tilrettelegging og drift av områder

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer

Nye brygger Informasjon & valg. Ekstraordinært årsmøte 2015

Nye brygger Informasjon & valg. Ekstraordinært årsmøte 2015 Nye brygger Informasjon & valg Ekstraordinært årsmøte 2015 Bakgrunn Langøen båtforening besluttet på årsmøtet høsten 2014 å nedsette en brygge komité for utredelse av hva som må gjøres med brygge anlegget

Detaljer

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 INTERREG IV 2007-2013 EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 Interregs historie Interreg etablert i 1991 Norge og Sverige deltatt siden 1996 (Interreg II) Interreg III 2000-06 Interreg

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER 1. Innledning... side 2 2. Miljø 2.1 Miljøplan 2.2 Avfallshåndtering og spyle-plass 2.3 Miljøinformasjon 3. Kvalitet 3.1 Universell utforming 3.2 Belysning i båthavn

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen BÅTMOTOREN AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1264.01 2012.073.I.FMOA 2012/6895 30.03.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Båtmotoren

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B.

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B. Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015 Hilde B. Keilen Innhold Status for arbeidet med forurenset sjøbunn i

Detaljer

Avfallsplan. for. Hero Marin

Avfallsplan. for. Hero Marin 1 Avfallsplan for Innhold : 1. Ansvar 2. Intensjon 3. Avfallsplanens virkeområde 4. Bakgrunn 5. Krav om avfallsplan 6. Tilsyn med småbåthavner 7. Lovverk og regelhenvisninger 8. Avfallsplan. Beskrivelse

Detaljer

Fjerning av herreløse båter. Varsling og erfaringer fra Ryfylke Friluftsråd

Fjerning av herreløse båter. Varsling og erfaringer fra Ryfylke Friluftsråd Fjerning av herreløse båter Varsling og erfaringer fra Ryfylke Friluftsråd Formål. Hva er Ryfylke Friluftsråd a) Sikring, tilrettelegging og drift av områder for friluftsliv. b) Større forståelse for friluftsområdenes

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Prosjektering av marinaanlegg

Prosjektering av marinaanlegg Ørsta Marina Systems - trygghet skaper trivsel Prosjektering av marinaanlegg God prosjektering sikrer framdriften og en vellykket marina Vi sier ikke at det å bygge marina er forferdelig komplisert, bare

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner

Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner Felles avfallsplan for småbåthavner i Ørland kommune Utarbeidet første gang 01.07.2014 Sist revidert 1. versjon Sist godkjent ----- Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? 1.gangs godkjenning

Detaljer

Hamen: Kan synke når som helst

Hamen: Kan synke når som helst Østfold 02.08.2011 Hamen: Kan synke når som helst KAN SYNKE NÅR SOM HELST. Svensk bergingskonsulent mener det haster å få MS Hamen tømt og fjernet. Foto: Privat Svensk bergingskonsulent frykter Hamen blir

Detaljer

Utengen hytteforening Hvaler 09/09 2015. Høringsuttalelse 2013/2348

Utengen hytteforening Hvaler 09/09 2015. Høringsuttalelse 2013/2348 Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 Trondheim Naboer, Fastboende Nordre Kirkøy, Oslo Brannvesen Feriehjem, Utengen Utengen hytteforening Hvaler 09/09 2015 Høringsuttalelse 2013/2348 Kystverket søker

Detaljer

Båtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012

Båtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012 Båtlivsundersøkelsen Larvik 17. oktober 2012 Carl Christian Røstad Arena Fritidsbåt carl.c.rostad@sintef.no 92831650 Les mer på http://www.arenafritidsbaat.no 1 2007: De gode tider 2008: De dårlige tider

Detaljer

NOTAT TIL STAVANGER KOMMUNE v/ Stein Bethuelsen Stavanger 18.03.2015

NOTAT TIL STAVANGER KOMMUNE v/ Stein Bethuelsen Stavanger 18.03.2015 NOTAT TIL STAVANGER KOMMUNE v/ Stein Bethuelsen Stavanger 18.03.2015 UTBEDRING AV SKADER OG FORBEDRINGER PÅ MOLOENE I SALTNES OG KVERNEVIK BÅTFORENINGER Båtforeningene har en viktig rolle i friluftsliv

Detaljer

Nr. 2/2014 Organ for Skarpsno Baatforening 30. Årgang. Formannen har ordet

Nr. 2/2014 Organ for Skarpsno Baatforening 30. Årgang. Formannen har ordet S k a r p s n o p o s t e n Nr. 2/2014 Organ for Skarpsno Baatforening 30. Årgang Formannen har ordet Barndommens somre i skjærgården bestod kun av solfylte dager Minnene fra denne sommeren trenger ingen

Detaljer

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF)

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) Norges største, og eneste landsdekkende, interesseorganisasjon for fritidsbåtbruk Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) 1 KNBFs visjon: «for et bedre båtliv» Kongelig Norsk

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING Grimstad kommune PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING GRIMSTAD KOMMUNE HAVN Foto: Johnny Foss Sign. Inger Aaseby Skorstad Grimstad havn, plan for avfallshåndtering revidert 8.2.2012 Side 1 av 8 Innledning: Grimstad

Detaljer

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Prioriterte tiltaksplanområder Havner Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune Utarbeidet første gang 13.06.2014 Sist revidert Sist godkjent [Dato] [Dato] Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? [Nei/, evt. utdyp] Endringskatalog

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet F.v.: Thomas L. Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr

Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Nedenfor vil vi kommentere en del forhold i tilknytning til forslaget.

Nedenfor vil vi kommentere en del forhold i tilknytning til forslaget. Torstrands vel Tårngården,Sjøgården,Strandgården og Glassverkgårdens vel Fellesforeningen Peter Wessel Kvarter Larvik Båtforening Larvik Kommune Plan og byggesak Larvik.7.09 RULLERING AV KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Nordisk partnerskap. Sosial ulikhet i helse Norden fra kunnskap til implementering av innsatser Partnerskap:

Nordisk partnerskap. Sosial ulikhet i helse Norden fra kunnskap til implementering av innsatser Partnerskap: Nordisk partnerskap Sosial ulikhet i helse Norden fra kunnskap til implementering av innsatser Partnerskap: Norge: Sverige: Helsedirektoratet, Kommunesektorens organisasjon Folkhälsomyndigheten, Sveriges

Detaljer

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Tjøme kommune Rødsgt. 36 3145 TJØME Deres ref Vår ref Dato 200500079 /MT 09.05.06 Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til kommunens brev av 30. januar

Detaljer

Plan for å møte nye miljøkrav.

Plan for å møte nye miljøkrav. Plan for å møte nye miljøkrav. Dette notatet redegjør for vurderinger som ligger til grunn for Styrets plan for å møte nye miljøkrav fra myndighetene. Notatet tar også opp noen momenter som var fremme

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

En investering for framtiden Vi skaper et TRYGGERE samfunn på begge sider av grensen. EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionale utvecklingsfonden

En investering for framtiden Vi skaper et TRYGGERE samfunn på begge sider av grensen. EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionale utvecklingsfonden En investering for framtiden Vi skaper et TRYGGERE samfunn på begge sider av grensen EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionale utvecklingsfonden Bakgrunnen for prosjektet: Grenseløs risikoanalyse (2005-2007)

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

naturvernforbundet.no

naturvernforbundet.no Det er vakre Tysfjords varierte geologi, fjellandskap og viktige hummerbestand som er bakgrunn for forslaget om marin verneplan. Erling Solvang, leder Naturvernforbundet i Nordland, Storjord 26. April

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk DinE Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk dekkspor Hvilke dekkspor etterlater du deg? Det er dekk som får verden til å rulle Alt du ser

Detaljer

Dialog som verktøy for framtidas vannmiljø. Jørn Thomassen

Dialog som verktøy for framtidas vannmiljø. Jørn Thomassen Dialog som verktøy for framtidas vannmiljø Jørn Thomassen Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Hvordan oppnå bred medvirkning? Hva er de viktigste påvirkningsfaktorene for vannområdene? Hvilke drivkrefter

Detaljer

BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKJÆRBUGEN CAMPINGPLASS, GNR 21 BNR 2 I SNILLFJORD KOMMUNE. Bilde viser deler av planområdet

BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKJÆRBUGEN CAMPINGPLASS, GNR 21 BNR 2 I SNILLFJORD KOMMUNE. Bilde viser deler av planområdet BESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKJÆRBUGEN CAMPINGPLASS, GNR 21 BNR 2 I SNILLFJORD KOMMUNE Bilde viser deler av planområdet Planforslaget er utarbeidet av Kystplan AS i samsvar med grunneier Joar Berdal

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

AVTALE VINTEROPPLAG. Nordre Jarlsberg Brygge Marina AS

AVTALE VINTEROPPLAG. Nordre Jarlsberg Brygge Marina AS AVTALE VINTEROPPLAG Utleier: Nordre Jarlsberg Brygge Marina AS Kontakter: Driftsleder Kjell-Arne Solberg-Johansen, mobil 901 69 666 e-postadresse kjellarne@nordrejarlsbergbrygge.no Leiekontrakten gjelder

Detaljer

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting 2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting Noen stikkord SIK litt generelt om prosjektet SIK delprosjekt/pilot

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Bakgrunn og hensikt Båtforeningene er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk. Denne planen kommer i tillegg til

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

Ta kontroll over tanken din og unngå forurensning og store kostnader. Nedgravde fyringsoljetanker tikkende miljøbomber

Ta kontroll over tanken din og unngå forurensning og store kostnader. Nedgravde fyringsoljetanker tikkende miljøbomber Nedgravde fyringsoljetanker tikkende miljøbomber Norsk Gjenvinning Industri AS: Totalløsninger for fyringsoljetanker Ta kontroll over tanken din og unngå forurensning og store kostnader www.norskgjenvinning.no

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri HVA ER GALT MED OLJEFYRING? 1 liter fyringsolje gir 2,7 kg CO2 - Parafinkamin slipper

Detaljer