Sluttrapport fra båtlivsgruppen. Rapport från projekt Hav möter Land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport fra båtlivsgruppen. Rapport från projekt Hav möter Land"

Transkript

1 Sluttrapport fra båtlivsgruppen Rapport från projekt Hav möter Land

2 Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 27 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: -- inget -- ISSN: X Författare: Thomas Hartung Utgivare: Hav möter Land, Länsstyrelsen i Västra Götalands län Omslagsfoto: Claes Hillén Ämnesord: båtliv, båtlivsgruppa, 3.7 Rapporten finns på

3 Forord Sjø og båtliv er en viktig kilde til rekreasjon, naturopplevelser og sunn, god sjømat. Dette er noe som vi alle ønsker å bevare og verne om så godt vi kan. Det blir stadig flere og større båter og dette skaper utfordringer. Ikke minst vedlikehold av fritidsbåter påfører naturen en stor belastning. Støy, kloakk og forurensning fra båtmotorer har også en større skadelig effekt en man har trodd tidligere. Behovet for flere båtplasser gjør at sårbare områder er under sterkt press fra utbyggere som ønsker å etablere nye havner. Kartlegging av sårbar natur og grundtvannsområder må prioriteres for ikke å gjøre ytterligere skade på et hardt presset økosystem. Båtlivsgruppen har derfor valgt å se på tiltak som kan bidra til en positiv utvikling for det marine mangfold både for mennesker og natur. Båtlivsgruppen har tilegnet seg mye nyttig kunnskap i prosjektperioden. Sammensetningen i gruppen har variert noe i perioden, og har bestått av 6-9 personer. Det har vært gjennomført en rekke gruppemøter, befaringer og erfaringsutveksling med andre temagrupper i prosjektet samt andre aktører det har vært naturlig å samarbeide med. Båtlivsgruppens mål er å bidra til: Redusere negativ påvirkning fra fritidsbåter Holdningsendring, mer miljøvennlig adferd Like krav og regler i Norden Deltagere i gruppen har varit Agneta Blidnas, Kristina Schenck Johansson, Ulrika Marklund, Mari Strømme, Pål Erik Jensen, Lennart Benson, Gert Erlandsson og vår temagruppeleder Bengt Gustavsson. Leder av båtlivsgruppen Thomas Hartung, thomas@renmarina.no, telefon mobil

4 Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn Finansiering Resultater Viktige problemstillinger

5 1. Sammendrag Rapporten viser til gjennomførte prosjekter, hvilke resultater som er oppnådd, viktige problemstillinger og videre fokus. Informasjon og veiledning om miljøtiltak innen den marine sektor er et langvarig arbeid, men vi ser en positiv holdningsendring og vilje til å ivareta og beskytte det marine mangfold. Det er et stort forbedringspoensiale på de områdene som båtlivsgruppen har jobbet med. Samkjøring av krav og retningslinjer i samme land og på tvers av landegrensene vil gjøre det betydelig enklere og raskere å få gjennomført endringer. Samme systemer og regler vil være en stor fordel for alle parter og dette har båtlivsgruppen satt fokus på i sitt arbeid. 5

6 2. Bakgrunn Forurensningsproblematikken rundt marinaer og opplagsplasser er godt dokumentert gjennom en rekke undersøkelser på land og i sjøen. Dagens praksis når fritidsbåter vedlikeholdes, medfører at miljøgifter går inn i næringskjeden som igjen kan påføre dyr og mennesker skader på immunforsvar, nervesystem og arvestoffer. Denne unødvendige spredningen av miljøgifter kan sterkt reduseres med relativt enkle grep. Det er et stort behov for informasjon og motivasjon for å komme i gang med å etablere miljøtiltak. Mange syntes det er vanskelig å forholde seg til de krav og retningslinjer som gjelder og usikkerheten er stor til hvilke krav man skal forholde seg til og hva som blir kravene i fremtiden. En felles nordisk miljødugnad må til for å få kontroll på den økende bruk av nye/gamle kjemikalier og miljøgifter som vi omgir oss med og som vi ikke har kontroll på. Tømming av kloakk fra fritidsbåter er også et økende problem. Kombinert med overgjødsling fra landbruk, spredt bebyggelse og renseanlegg fører dette til uønsket algevekst og viktige habitatområder blir ødelagt. Kategatt/ Skagerrak området- vårt felles ansvar og arv - trenger en felles strategi og samkjøring for å bevare og redusere de negative konsekvensene som menneskelig aktivitet påfører dette havområdet. Alle samfunnsaktører må bidra med sitt- også båtfolket. Hver enkelt av oss må ta ansvar for sitt eget avfall og være med å påvirke i en positiv retning. Myndigheter må bidra med midler og tilrettelegging for miljøvennlig adferd, og ikke minst et tydelig regelverk. Gode holdninger og rutiner tar tid å etablere, men all erfaring fra marinaer som har etablert miljøtiltak tyder på at dette er gjennomførbart og gir god miljøgevinst. Helse og trivselfaktoren øker også betraktelig, samtidig som driften blir mer lønnsom for de som drifter marinaer og opplagsplasser. 3. Finansiering Båtlivsgruppen har fått tilgang til de midler som har vært nødvendig for å gjennomføre de tiltak og kampanjer som har vært ønskelig. Dette har skjedd i tett dialog med vår tema-gruppeleder Bengt Gustavsson og prosjektleder Ingela Isaksson. Det har også vært hyppig kontakt med økonomiansvarlig og koordinator på norsk side- Østfold Fylkeskommune/ v Hilde Guttormsen og Tyra Risnes. Dette har fungert godt, og prosjektene som har væt gjennomført har holdt seg innenfor de vedtatte budsjettrammer. 6

7 4. Resultater Båtlivsgruppen har lagt fokus på følgende områder i sitt arbeid: Redusere tilførselen av miljøgifter Redusere tilførsel av kloakk fra fritidsbåter Informasjonsfilmer Håndbok for utvikling av miljøvennlige havner med felles retningslinjer og krav i Norden Redusere tilførselen av miljøgifter fra marinaer og opplagsplasser er en prosess som krever samkjøring fra myndigheter, kommuner, de som drifter marinaene og båtfolket. I Hav møter Land prosjektet har båtlivsgruppen sett nærmere på de krav og retningslinjer som benyttes på tvers av landegrensene. Det er stor variasjon i hvordan lovverk og regler blir fulgt opp fra kommune til kommune og fylkesvis. Dette er et stort problem og felles krav og retningslinjer må på plass for å fjerne mye av den usikkerhet og frustrasjon som både forvaltning og båtfolket opplever. Båtlivsgruppen har valgt å legge fokus på enkle miljøtiltak som gir stor effekt. Dette er tiltak som mange kjenner til, men som få marinaer/opplagsplasser har etablert. Dette medfører at forurensningen av nærmiljøet fortsetter og miljøgifter transporteres videre til andre områder med havstrømmene. Tiltak som reduserer ny tilførsel av miljøgifter fra vedlikehold av fritidsbåter er etablert delhvis på en del marinaer, men det er svært få som har alle nødvendige tiltak på plass. Dette skyldes flere faktorer som dårlig økonomi, lite miljøfokus fra de som drifter marinaer/båteiere og et rotete regelverk. Kontroll fra myndigheter om driften på marinaer/opplagsplasser er forsvarlig, har også mange steder vært mangelfull. 7

8 Miljøstasjon utvendig og innvendig Miljøstasjon som tar imot alt farlig avfall fra vedlikehold av fritidsbåter er første forutsetning for miljøvennlig drift. Her må det være god kildesortering som vil gi reduksjon i kostnader for hver enkelt båteier og de som drifter marinaene. Ved dårlig kildesortering koster det mye penger å få det farlige avfallet sendt videre til behandling. Dette er lovpålagt, men mange har fortsatt ikke dette på plass, eller har mangelfulle mottaksstasjoner. Farlig avfall havner derfor i restavfall eller annet uegnet sted. Båtlivsgruppen har samlet erfaringer fra sitt arbeid som er lagt inn i egen håndbok for utvikling av miljøvennlige havner. 8

9 Pussemaskin og duk under båten Pussemaskin og duker er en svært effektiv, enkel og rimelig måte å redusere uønsket spredning av miljøgifter. Bruk av slikt utstyr vil sterkt redusere mengden giftig bunnstoff, maling og lakkrester fra å havne på bakken. Dette tiltaket er svært viktig å få etablert, og gir en øyeblikkelig reduksjon I tilførselen av giftstoffer. Fordeler: Rask og effektiv båtpuss, miljøet spares og man slipper å puste inn pussestøv fra egen båt eller nabobåtens vårpuss. 9

10 Spyling av båt. En miljøtilpasset spyleplass i Träslövsläge, Sverige Spyleplass med rensing er et svært viktig tiltak for å redusere tilførsel av miljøgifter til land og sjø. Det er gjennomført en rekke analyser av miljøtilstanden ved spyleplasser og området rundt disse. Ikke overraskende er miljøtilstanden på disse stedene elendig, og miljøgifter frigjøres konstant til de frie vannmasser og gjør derfor skade også andre steder. Dette er en helt unødvendig forurensning av vårt nærmiljø og havområder som også bryter med lover og regler på dette feltet. Man har ikke lov til å forurense- tiltak må på plass. I Sverige har man nå tatt konsekvensen av dette og satt en grenseverdi for hvor rent spylevannet skal være før det kan slippes tilbake til sjøen. Med gode rutiner og effektive systemer kan man redusere tilførselen av miljøgifter fra denne aktiviteten vesentlig. Norge vurderer i disse dager om de skal følge opp de svenske kravene. Det har vært gjennomført møter med norske forurensningsmyndigeter og Hav møter Land på dette feltet. Rensetasjon vid spyleplass 10

11 En forutsetning for at tiltakene skal ha varig effekt er at båtfolket får god og riktig informasjon. Man må selvsagt regne med en viss innkjøringsperiode, men erfaringer fra Foreningen Ren Marina som har jobbet med disse tiltakene i Norge, viser at dette tar en sesong eller to. Båtfolk og de som drifter marinaene er godt fornøyde med tiltakene som gjør båtpussen enklere, avfallskostnadene går ned og opprydning etter vårpussen blir sterkt redusert. Informasjon må gis på medlemsmøter, per mail og henges opp godt synlig. Man må også regne med litt ekstra innsats i startfasen, men dette vil lønne seg i det lange løp. Ggod informasjon er en forutsetning Redusere tilførselen av kloakk fra fritidsbåter er viktig for å få kontroll på den overgjødsling av fjorder og viker vi ser i dag. Områder med lite vannutskifting og mye båttrafikk er spesielt utsatt. I disse områdene påføres miljøet stor skade. Overgjødsling ødelegger den naturlige flora/ mangfold og nye uønskede arter overtar. Yngleområder for fisk og annet blir ødelagt når den naturlige balansen forstyrres. I tillegg kommer det estetiske aspektet. Dette har derfor vært et av de områder som båtlivsgruppen har satt foklus på. I Sverige blir det totalforbud mot tømming av kloakk i sjøen fra 2015, Danmark har strenge regler for dette og påbud om dekksgjennomføring for sugetømming, Finland har hatt forbud i snart 10 år. Norge vurderer nå hva de skal gjøre, men pr.idag har man I Norge lov til å tømme septiktanken 300 meter fra land. Det er kun to kommuner i Norge som har innført forbud mot tømming i sjøen. Hav møter Land har vært i møte med norske Forurensningsmyndigheter om denne problemstillingen. 11

12 Besetningen på M/S Latrine snakker med båteiere. To vellykkede somre. Båtlivsgruppen har med M/S Latrine har gjennomført to informasjonskampanjer. Den første ble kjørt langs Bohuskysten sommeren 2011 og den andre i Oslofjorden sommeren Rapporter om disse kampanjene kan lastes ned på Hav møter Lands hjemmeside, M/S Latrine informasjonskampanje sluttrapport. I kampanjeperiodene har det vært besøkt en rekke havner og naturhavner. Mye informasjonsmateriell har blitt delt ut, og det har blitt mange gode diskusjoner om hvor viktig dette arbeidet er. Vårt mål har vært å informere og kartlegge behov og holdninger. Resultatene fra arbeidet har blitt presentert for norske myndigter med våre anbefalinger om tiltak og endringer som på sikt vil redusere tilførselen av kloakk fra fritidsbåter. For å få mest fokus og effekt av kampanjen har media spilt en viktig rolle. I kampanjeperiodene 2011 og 2012 har det vært 67 presseoppslag i avis, radio,web og artikler. Dette har gitt god oppmerksomhet rundt denne problemstillingen og på norsk side er det en holdningsendring både fra myndigheter og de store båtorganisasjonene. 12

13 13 Media om M/S Latrina i Sverige og Norge

14 Flytende tømmestasjon for mottak av kloakk var tilgjengelig i kampanjeperioden på norsk side ved Paperhavn i Stasjonen lå da ankret opp lett synlig slik at båter gratis kunne legge seg inntil å tømme septiktanken før ferden gikk videre inn I den nye nasjonalparken. Der er det ikke lov å tømme septiktanken, og tømmestasjoner må på plass slik at båtfolket faktisk har en mulighet til å følge de regler som gjelder for området. Det er derfor gledelig at Hav møter Land vil finansiere to tømmestasjoner som driftes videre av kommunene i området de blir plassert etter prosjektets slutt. Den ene tanken blir knyttet til Hvaler Nasjonalpark og den andre blir liggende i båthavna Verdens Ende i Vestfold, som også vil få status som nasjonalpark i nær fremtid. Flytende tømmestasjon minskar mängden kloakk i havet 14

15 Filmproduksjon, med komikern Hasse Brontén Informasjonsfilmer har blitt vurdert som en egnet måte å få ut informasjon til mange av de som trenger informsjon om miljøtiltak på marinaer og opplagsplasser. Hav møter Land har derfor produsert 5 kortfilmer (3-5 minuter hver film) som tar opp temaer om miljøvennlig båtliv og adferd. Filmene kan lastes ned på Hav møter Lands hjemmeside, og kan legges ut på båtforeningers hjemmeside slik at flest mulig kan få tilgang til informasjonen: Last ned filmene på vår hjemmeside eller se dem på 15

16 Håndbok for utvikling av miljøvennlige havner med felles retningslinjer og krav i Norden er et mål for båtlivsgruppen. Dette er et stort arbeid som er påbegynt, men som vi ikke rekker å få ferdig før prosjektets slutt. Båtlivsgruppen har derfor valgt å lage en håndbok som kan benyttes etter prosjektets slutt. Her får man tips, råd og henvisninger til hvor man kan finne mer info om regler og retningslinjer. Målgruppe: Samfunnsplanleggere inkludert miljøstrateger/planleggere, kommuneøkologer, beslutningstakere og politikere samt havneeiere som planlegger å anlegge nye eller bygge ut eksisterende småbåthavner. På webben: Miljøvennlige småbåthavner en håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Håndbok for utvikling av miljøvennlige havner, på både norsk og svensk Vårt ønske er at denne håndboka skal bli et verktøy for målgruppen slik at man planlegger fremtidsrettet og miljøvennlig. I planleggingsfasen av nye marinaer eller etablerte marinaer som skal videreutvikles, er det avgjørende med god planlegging for å unngå dyre ombygninger i etterkant. Dessverre ser man mange eksempler på det motsatte. De som setter krav er ofte for snille og dette slår hardt tilbake når man for eksempel må etablere spyleplass og rensestasjon etter at infrastruktur er på plass. 16

17 5. Viktige problemstillinger Like krav og retningslinjer i Norden vil være en stor fordel i arbeidet med å få etablert miljøtiltak raskt og dermed redusert tilførselen av miljøgifter fra det store antall marinaer og opplagsplasser som eksisterer i dag. Dagens situasjon gjør at det i mange kommuner ikke blir iverksatt tiltak siden det er stor variasjon i tolkning av dagens regelverk. Det er knyttet stor usikkerhet til hvilke regler man skal forholde seg til og hvilken krav man skal stille til den enkelte båtforening/ marina. En felles miljøstandard er veien å gå slik at myndigheter og kommuner har noe felles å forholde seg til. Dette ville fjerne mye av den usikkerhet som eksisterer i dag og som forsinker etableringen av miljøtiltak. Mange av de som drifter marinaer og opplagsplasser idag vegrer seg for å iveksette tiltak siden det ikke er satt spesifikke krav til for eksempel spyleplasser i Norge. Her må det settes grenseverdier slik at man kan etablere systemer som tilfredstiller de krav som myndighetene ønsker. Samkjøring med våre naboland vil være en naturlig vei å gå, og vil gjøre det enklere å være miljøvennlig uansett i hvilken av de nordiske landene man oppholder seg i. Renseanleggene og miljøstasjonene kan relativt enkelt modifiseres hvis kravene som blir satt nå skulle bli skjerpet i fremiden. I Sverige har det vært mulig for kommuner å søke om såkalte LOVA-bidrag som er øremerkede midler til miljøtiltak. Ved etablering av for eksempel spyleplasser har båtforninger kunne søke sin kommune om tilskudd, og dette har satt fart i etablering av miljøtiltak. Denne modellen er presentert for norske myndigheter og skal vurderes. Hva som kommer ut av det er foreløpig usikkert, men dette er en god måte for myndighetene å vise at de mener alvor og at de tar sin del av ansvaret for å endre på dagens situasjon. En nordisk standard eller felles strategi også på dette området ville mest sannsynlig gitt samme effekt i de øvrige nordiske land. Forurensede havner finnes i tusentall langs kysten Kategatt-Skarrak. Det er antagelig ikke realistisk å rydde opp på alle marinaer og opplagsplasser som er forurenset etter vedlikhold av fritidsbåter. Dette vil koste store summer og hvem som skal betale for dette er ofte komplisert. Det man derimot bør gjøre nå er å sette krav som stopper tilførselen av ny forurensing. Når vedlikeholdsmudring eller hensynet til mennesker og miljø krever fjerning av forurensede masser finnes det gode løsninger for mudring og lagring av de forurensede massene som minimerer videre spredning av miljøgifter. Båtlivsgruppen i Hav møter Land har satt fokus på de områder som vi mener gir rask effekt og reduksjon i tilførselen av miljøgifter og kloakk. En permanent holdningsendring hos båtfolket er mulig hvis man har en felles strategi og fokus på problemet. De aller fleste ønsker å være miljøvennlige hvis det blir tilrettelagt for det. Vi håper vårt bidrag vil være med å sette fart på den omstillingsprosessen som må til for å stanse den unødvenige forurensningen av våre havområder med miljøgifter og kloakk. Leder av båtlivsgruppen Thomas Hartung 17

18 18

19 Om projekt Hav möter Land Klimat, vatten, samhällsplanering tillsammans Hav möter Land samlar 26 organisationer i Sverige, Norge och Danmark. Vi samarbetar om klimat, vatten och samhällsplanering för Kattegat och Skagerrak. Våra resultat är användbara för beslutsfattare, planläggare, forskare och förvaltare av naturresurser. Klimatet förändrar våra möjligheter att bo och livnära oss här. Vi tar fram gemensam kunskap för gemensam beredskap. I projektet arbetar kommuner, regioner, universitet och statliga myndigheter tillsammans. EU är med och finansierar projektet genom Interreg IVA. Hjälp gärna till på Partners Länsstyrelsen i Västra Götalands län Østfold fylkeskommune Artdatabanken Aust-Agder fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Falkenbergs kommun Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Göteborgs universitet Havs- och vattenmyndigheten Kungsbacka kommun Larvik kommune Lysekils kommun Länsstyrelsen i Hallands län Nøtterøy kommune Orust kommun och projekt 8 fjordar Region Halland SMHI Sotenäs kommun Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskomune Västra Götalandsregionen Århus Universitet

20 Sluttrapport fra båtlivsgruppen Sjø og båtliv er en viktig kilde til rekreasjon, naturopplevelser og sunn, god sjømat. Båtlivsgruppen i prosjekt Hav møter Land har sett på tiltak som kan bidra til en positiv utvikling for det marine mangfold for både mennesker og natur. Båtlivsgruppens mål er å bidra til: redusere negativ påvirkning fra fritidsbåter holdningsendring, mer miljøvennlig adferd like krav og regler i Norden Rapporten presenterar resultater og tiltak, blant annet seilende informasjonskampanjer, filmer om båtpuss, spyleplasser og miljøstasjoner, møte med myndigter og en håndbok for utvikling av miljøvennlige havner. Hav möter Land Projekt Hav möter Land samlar 26 kommuner, regioner, universitet och statliga myndigheter i Sverige, Norge och Danmark. Vi samarbetar om klimat, vatten och samhällsplanering för Kattegat och Skagerrak. Våra resultat är användbara för beslutsfattare, planläggare, forskare och förvaltare av naturresurser. Klimatet förändrar våra möjligheter att bo och livnära oss här. Vi tar fram gemensam kunskap för gemensam beredskap. EU är med och finansierar projektet genom Interreg IVA.

M/S Latrine informasjonskampanje 2012. Sluttrapport. Rapport från projekt Hav möter Land

M/S Latrine informasjonskampanje 2012. Sluttrapport. Rapport från projekt Hav möter Land M/S Latrine informasjonskampanje 212 Sluttrapport Rapport från projekt Hav möter Land Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 212:6 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: 212:66 ISSN: 143-168X

Detaljer

Foreningen Ren Marina består av:

Foreningen Ren Marina består av: Foreningen Ren Marina består av: KNBF (Kongelig Norsk Båtforbund) OBU (Oslofjorden Båteierunion) VFO (Vellenes Fellesorganisasjon) JOTUN AS. (Malingsprodusent) KNS (Kongelig Norsk Seilforening) Hva er

Detaljer

Modeller i vannforvaltningen. Rapport fra workshop i Oslo, Norge den 16. april 2013. Rapport från projekt Hav möter Land

Modeller i vannforvaltningen. Rapport fra workshop i Oslo, Norge den 16. april 2013. Rapport från projekt Hav möter Land Modeller i vannforvaltningen Rapport fra workshop i Oslo, Norge den 16. april 2013 Rapport från projekt Hav möter Land Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 25 Rapportnummer hos Länsstyrelsen:

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Avfall i småbåthavner og marinaer

Avfall i småbåthavner og marinaer Avfall i småbåthavner og marinaer Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Kjersti Aastorp Hirth 27.08.2012 Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20: Levering og mottak av avfall og lasterester

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk ET BEDRE BÅTLIV - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA Miljøtips for båtfolk MILJØ FOR BÅTFOLKET KNBF arbeider For et bedre båtliv på naturens premisser. For å styrke dette arbeidet har

Detaljer

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF)

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Intensjon. TBF ønsker at havnen skal fremstå som ren og ryddig både på land og sjø. Havnen skal bære preg av at det er ordnede forhold Behandling av

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Det er sendt søknad til Fylkesmannen om tiltak i Puddefjorden etter forurensningsloven.

Det er sendt søknad til Fylkesmannen om tiltak i Puddefjorden etter forurensningsloven. Byrådssak 1220 /15 Renere havn Bergen. Beslutning om å inngå avtale med jernbaneverket om mottak av overskuddsmasser fra Nye Ulriken Tunell og vedtak om miljømål for tiltak i Puddefjorden. PEVI ESARK-630-201427635-33

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner

Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Rapport fra prosjektet Hav møter Land Foto: Copyright Bergslagsbild AB Rapportnummer: 14 Rapportnummer

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Overskuddsmasser en ressurs på avveie

Overskuddsmasser en ressurs på avveie Overskuddsmasser en ressurs på avveie Fylkesmannens rolle Utfordringer i vår region Jostein Berger Meisdalen rådgiver Fylkesmannen - er regjeringens representant i fylket Vi forvalter statlig politikk

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter

Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter Roar Jonstang Ordfører i Færder kommune Leder i Færder nasjonalparkstyre Styreleder vannområde Horten- Larvik Livsgrunnlag og identitet

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ /8-2015

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ /8-2015 Miljøvernavdelingen Lindøya Slipp AS Postboks 1700 Vika 0121 Oslo Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Spyleplasser. Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning

Spyleplasser. Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning Spyleplasser Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning Norenvi og Norsk Gjenvinning kan tilby norske marinaer en komplett løsning Sammen kan Norenvi og Norsk Gjenvinning

Detaljer

Medfinansiering til Interregprosjekt Marint grenseforum Skagerrak

Medfinansiering til Interregprosjekt Marint grenseforum Skagerrak Saksnr.: 2018/9878 Løpenr.: 150368/2018 Klassering: Saksbehandler: Tore Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen 17.10.2018 Fylkesutvalget 18.10.2018 Medfinansiering

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Bakgrunn og hensikt Båtforeningene er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk. Denne planen kommer i tillegg til

Detaljer

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018 Havets tilstand Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond Norges Dykkeforbund 20. april 2018 Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over

Detaljer

Nye brygger Informasjon & valg. Ekstraordinært årsmøte 2015

Nye brygger Informasjon & valg. Ekstraordinært årsmøte 2015 Nye brygger Informasjon & valg Ekstraordinært årsmøte 2015 Bakgrunn Langøen båtforening besluttet på årsmøtet høsten 2014 å nedsette en brygge komité for utredelse av hva som må gjøres med brygge anlegget

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt Av Eli Rinde, Tone Kroglund, Hartvig Christie, Anders Often, Jon Guttu, Martin Lund-Iversen,Viggo Jean-Hansen, Knut-Bjørn

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013

Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Kva interesser og behov har friluftslivet for bruken av sjøareala? Seminar om planlegging i sjøen 20.-21.november 2013 Formål. Hva er Ryfylke Friluftsråd a) Sikring, tilrettelegging og drift av områder

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Erfaringsmøte PURA/MORSA 26.01.2011 Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A Vannforskriften trådte i kraft i Norge 1.januar 2007

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04586-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 20.08.2015 99/15 Høring - Utdyping av innseilingen til Borg havn Saken er fremmet

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Program Dialogmøte på Jomfruland 4.oktober 2014

Program Dialogmøte på Jomfruland 4.oktober 2014 Program Dialogmøte på Jomfruland 4.oktober 2014 Velkommen ved Ruth Ellegård, leder Jomfruland Vel Innledninger ved fylkesmann Kari Nordheim-Larsen og Ordfører Kåre Preben Hegland (20 minutter) Orientering

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL

Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL Til: Fra: Referansgruppen Fylkesmannen i Østfold v/liv-marit Hansen og Aase Richter Dato: 16. juli 2009 FORVALTNINGSPLAN FOR YTRE HVALER NASJONALPARK MARIN DEL Møte referansegruppa, Skjærhalden 19. juni

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Overvannskummer og sediment

Overvannskummer og sediment Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER 1. Innledning... side 2 2. Miljø 2.1 Miljøplan 2.2 Avfallshåndtering og spyle-plass 2.3 Miljøinformasjon 3. Kvalitet 3.1 Universell utforming 3.2 Belysning i båthavn

Detaljer

Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer

Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer Samfunnsinnovasjon på tvers av nivåer og sektorer Seniorforsker Åge Mariussen, Nordlandsforskning Smart spesialiserings-skolen i Nordland 3. samling Nordland kultursenter, Bodø, 2017-11-14 (1) Samfunnsinnovasjon

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

VO Horten-Larvik Styringsgruppa 4 februar 2016

VO Horten-Larvik Styringsgruppa 4 februar 2016 VO Horten-Larvik Styringsgruppa 4 februar 2016 Agenda: 1. Regional vannforvaltningsplan vedtatt ved Lars W Solheim/Hilde Reine 2. Forslag prosjektplan 2016 gjennomgang ved Agnes Hov Bjellvåg 3. Forslag

Detaljer

NOTAT TIL STAVANGER KOMMUNE v/ Stein Bethuelsen Stavanger 18.03.2015

NOTAT TIL STAVANGER KOMMUNE v/ Stein Bethuelsen Stavanger 18.03.2015 NOTAT TIL STAVANGER KOMMUNE v/ Stein Bethuelsen Stavanger 18.03.2015 UTBEDRING AV SKADER OG FORBEDRINGER PÅ MOLOENE I SALTNES OG KVERNEVIK BÅTFORENINGER Båtforeningene har en viktig rolle i friluftsliv

Detaljer

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 INTERREG IV 2007-2013 EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 Interregs historie Interreg etablert i 1991 Norge og Sverige deltatt siden 1996 (Interreg II) Interreg III 2000-06 Interreg

Detaljer

To-Takteren - Tilbakemelding etter kontroll, inspeksjonsrapport

To-Takteren - Tilbakemelding etter kontroll, inspeksjonsrapport To-Takteren to-takte@online.no Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Solvår Reiten 04.12.2015 2015/00261-53 a.552.0 79 02 43 55 Deres dato: Deres ref: To-Takteren - Tilbakemelding

Detaljer

Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold

Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørret og sjørøye konferanse i Tromsø 25 og 26 mai 2018 Fra forskning til verdiskapning Forskning og

Detaljer

Fjerning av herreløse båter. Varsling og erfaringer fra Ryfylke Friluftsråd

Fjerning av herreløse båter. Varsling og erfaringer fra Ryfylke Friluftsråd Fjerning av herreløse båter Varsling og erfaringer fra Ryfylke Friluftsråd Formål. Hva er Ryfylke Friluftsråd a) Sikring, tilrettelegging og drift av områder for friluftsliv. b) Større forståelse for friluftsområdenes

Detaljer

Miljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn

Miljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn Miljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn Jens Laugesen, DNV GL og Bjørn Nygård, Yarconsult Temamøte i Miljøringen 14 og 15 mars 2018 1 DNV GL 15 March 2018 SAFER, SMARTER, GREENER Hva

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B.

Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015. Hilde B. Informasjon om det nasjonale arbeidet med forurenset sjøbunn Stavanger havneområde fagmøte/referansegruppemøte i Stavanger 29.5.2015 Hilde B. Keilen Innhold Status for arbeidet med forurenset sjøbunn i

Detaljer

INNHOLD. Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen?

INNHOLD. Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen? INNHOLD Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen? Aktører og ansvar Alle samfunnssektorer har i utgangspunktet et ansvar for å forhindre utslipp av plastavfall fra sine sektorområder

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning

Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning 1 Sammanfattning Forprosjektet har pekt på flere felles utfordringer med gåsebestanden. Videre har forprosjektet resultert i utvikling av samarbeid mellom

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Selv om det har vært en god del aktiviteter i innledende fase, og nasjonalparkinitiativet er relativt godt kjent, er ikke verneprosessen formelt igangsatt

Detaljer

Nr. 2/2014 Organ for Skarpsno Baatforening 30. Årgang. Formannen har ordet

Nr. 2/2014 Organ for Skarpsno Baatforening 30. Årgang. Formannen har ordet S k a r p s n o p o s t e n Nr. 2/2014 Organ for Skarpsno Baatforening 30. Årgang Formannen har ordet Barndommens somre i skjærgården bestod kun av solfylte dager Minnene fra denne sommeren trenger ingen

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet F.v.: Thomas L. Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Ta kontroll over tanken din og unngå forurensning og store kostnader. Nedgravde fyringsoljetanker tikkende miljøbomber

Ta kontroll over tanken din og unngå forurensning og store kostnader. Nedgravde fyringsoljetanker tikkende miljøbomber Nedgravde fyringsoljetanker tikkende miljøbomber Norsk Gjenvinning Industri AS: Totalløsninger for fyringsoljetanker Ta kontroll over tanken din og unngå forurensning og store kostnader www.norskgjenvinning.no

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Kåre Holthe & Sønner AS

Rapport etter kontroll ved Kåre Holthe & Sønner AS Rapport etter kontroll ved Kåre Holthe & Sønner AS Virksomhet Virksomhetens Adresse Kåre Holthe & Sønner AS Måneset 7970 KOLVEREID Organisasjonsnummer 984463952 Tidsrom for kontrollen 05.11.2014 Deltagere

Detaljer

Damsgårdsveien Tillatelse med vilkår for peling i sjø gjennom tildekkingslag

Damsgårdsveien Tillatelse med vilkår for peling i sjø gjennom tildekkingslag Saksbehandler, telefon Magne Nesse, 5557 2335 Vår dato 02.10.2018 Deres dato 01.10.2018 Vår referanse 2018/12228 461.5 Deres referanse BOB Eiendomsutvikling AS Brevet sendt pr epost: kenneth.mikkelsen@bob.no

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Et hav av muligheter, men også begrensninger Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Snu utfordringer til muligheter

Snu utfordringer til muligheter Snu utfordringer til muligheter Hvordan skal bedrifter klare utfordringene som ligger foran dem? Canon har kartlagt de fem største utfordringene som bedrifter vil møte i året som kommer. Dette er basert

Detaljer

Prosjektering av marinaanlegg

Prosjektering av marinaanlegg Ørsta Marina Systems - trygghet skaper trivsel Prosjektering av marinaanlegg God prosjektering sikrer framdriften og en vellykket marina Vi sier ikke at det å bygge marina er forferdelig komplisert, bare

Detaljer

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling

Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til tiltak mot marin forsøpling I 2015 ble det i revidert nasjonalbudsjett bevilget midler til en tilskuddsordning til tiltak mot marin forsøpling. I 2016 var bevilgningen

Detaljer

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Prioriterte tiltaksplanområder Havner Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen BÅTMOTOREN AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1264.01 2012.073.I.FMOA 2012/6895 30.03.2012 Opplysninger om virksomheten Navn Båtmotoren

Detaljer

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri

OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER. Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri OLJEFRI.NO & NEDGRAVDE OLJETANKER Standardpresentasjon informasjonsmøte høsten 2015 Naturvernforbundet og Oljefri HVA ER GALT MED OLJEFYRING? 1 liter fyringsolje gir 2,7 kg CO2 - Parafinkamin slipper

Detaljer

PRAKTISERING AV PLANBESTEMMELSER OG BYGGTEKNISK FORSKRIFT PÅ TVERS AV LANDETS KOMMUNER

PRAKTISERING AV PLANBESTEMMELSER OG BYGGTEKNISK FORSKRIFT PÅ TVERS AV LANDETS KOMMUNER PRAKTISERING AV PLANBESTEMMELSER OG BYGGTEKNISK FORSKRIFT PÅ TVERS AV LANDETS KOMMUNER Utredning for Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen, 5. februar 2019 Siri Voll Dombu Seniorøkonom

Detaljer

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt Tillatelsen er gitt i medhold av forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 23.

Detaljer

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting 2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting Noen stikkord SIK litt generelt om prosjektet SIK delprosjekt/pilot

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner

Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner Felles avfallsplan for småbåthavner i Ørland kommune Utarbeidet første gang 01.07.2014 Sist revidert 1. versjon Sist godkjent ----- Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? 1.gangs godkjenning

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

Kajakkperspektiver på utviklingen av kystfriluftslivet

Kajakkperspektiver på utviklingen av kystfriluftslivet Kajakkperspektiver på utviklingen av kystfriluftslivet Leif Inge Magnussen Stipendiat NIH Norges Padleforbund Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007

Detaljer

MidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax:

MidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax: MidtSkandia MidtSkandida är ett gränsorgan som jobbar för att ta bort gränshinder och bidra till gemensamma utvecklingsprojekt till nytta både i västerbotten och Nordland, med fokus på Helgeland MidtSkandia

Detaljer

Båter og gjenvinning. Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal

Båter og gjenvinning. Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal Båter og gjenvinning Kunnskapsdager Avfall Norge Sveinar Kildal Kasserte fritidsbåter Nasjonal ordning styrt av Mdir og finansiert over statsbudsjettet Ordningen i korte trekk Vrakpant og fri levering

Detaljer

Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder

Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder Workshop Gardermoen 17.10.2013 Ronny Meyer Eksempel: Færder nasjonalpark Etablert august 2013 Nøtterøy og Tjøme kommuner i Vestfold 340

Detaljer

Prosjekt PURA: Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Prosjekt PURA: Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Prosjekt PURA: Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Til: Fra: Kopi: - Dato: 02.11.2017 Emne: Kommunene Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden Anita Borge, vannområdeleder Forbud mot utslipp

Detaljer

Morgendagens ildsjeler

Morgendagens ildsjeler ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt Morgendagens ildsjeler Prosjektnummer 2015/FB7400 Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. «Morgendagens

Detaljer

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre 1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer