Styret. Styrets beretning

Transkript

1 Årsrapport 2011

2 Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styret har i 2011 hatt nedenstående sammensetning: Styremedlemmer: John Ekroll, styreleder Heidi Skaug, nestleder Eva Karin Gråberg Arne Hop Kjell Reiten Observatør: Alf Inge Remen Varamedlemmer: Oddbjørn Wærås Arne S. Lillehagen Arne Hoem Hanne Skamfer Alf Inge Remen Fra venstre: Eva Karin Gråberg, Alf Inge Remen, John Ekroll, Arne Hop, adm. dir. Alf V. Midtun, Kjell Reiten, Heidi Skaug. VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt attende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet til og med 24 kv i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma kraftstasjon og Berild kraftverk. Administrasjon, driftssentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. 2 RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER: Styrets beretning Rauma Energi Kraft AS Selskapet ble opprettet , og er et rent kraftomsetningsselskap som fremstår som den naturlige kraft- og energileverandøren i Rauma kommune og i tillegg være landsdekkende på utvalgte produkter. Selskapet hadde et meget godt resultat i 2011 og et godt fotfeste utenfor egen kommune. Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i kraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende styring med den finansielle risiko. Rauma Energi Bredbånd AS Selskapet ble opprettet og driver salg og drift av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet har som mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon og samhandling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Bredbåndsselskapet har hatt en fin utvikling i antall fiberkunder i løpet av fjoråret med fokus på utbygging i boligfelt i Isfjorden. Selskapet hadde et positivt resultat i Rauma Energi Eiendom AS Selskapet ble opprettet og er et rent eiendomsselskap som driver utleie til forretning og næringsvirksomhet. Selskapet har god likviditet, og resultatet var tilfredsstillende i 2011.

3 Styrets beretning Andre eierforhold Rauma Energi AS har eierandeler i selskapene Energi 1 Kraft, Trønderkraft, Langfjords tunnelen, Vengåkraft og samt noen lokale vassverk. Bokført verdi på andre eierforhold beløper seg til ca. kr FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Sykefraværet var på 6,0 % i 2011, en økning på 2,75 % sammenlignet med fjoråret. Av totalt 34 mulige årsverk gikk om lag 1,8 årsverk tapt som følge av sykefravær. Målet er at sykefraværet skal være under 4 % i perioden Gjennomsnittlig sykefravær for bransjen for 2011 var 4,4 %. For å ivareta ansvaret som inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, legger bedriften stor vekt på systematisk arbeid for å redusere sykefraværet. Dette gjøres ved å tilrettelegge arbeidssituasjonen for medarbeidere med behov for spesiell tilpasning og følge opp langtidssykemeldte. Avgangsalderen skal økes i samsvar med selskapets seniorpolitikk. Helse-miljø og sikkerhetsarbeid skal planlegges, rapporteres og prioriteres på lik linje med den daglige drift. HMS er en fast agenda på ledermøtene. Det ble i 2011 registrert en skade som førte til fravær i bedriften. Hendelsen ble meldt til Arbeidstilsynet og NAV. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjenesten Vestnes/Rauma. I 2011 er kurs og opplæring gjennomført med fokus på sikkerhet. BHT har gjennomført helsekontakt og vernerunde. Gjennomsnittsalderen på ansatte i Rauma Energi er 46,9 år, samme tall for bransjen er 45 år. Imidlertid er 7 av 34 ansatte 58 år eller mer. Utfordringen med tanke på nyrekruttering og opplæring er størst på driftsavdelingen. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 16 saker. De viktigste: Mål og handlingsplan for IA arbeidet ved Rauma Energi AS, arbeidsplan for BHT og AMU, og behandling av avviksmeldinger. Det gjennomføres regelmessige allmannamøter og bedriften har en aktiv personalforening som legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 34 ansatte er 5 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 1 kvinne. MILJØRAPPORT Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktivitetene drives i henhold til de krav som myndighetene og selvpålagt internkontrollsystem stiller. FRAMTIDIG UTVIKLING Søknaden til NVE om opprustning av Verma Kraftverk fra juni 2008 er ferdigbehandlet av NVE. NVE har oversendt sin innstilling for Nye Verma kraftverk til Olje- og Energidepartementet (OED) for videre saksbehandling. OED har rutinemessig sendt NVE sin innstilling ut på høring, høringsfristen var 5. mars Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket med en heving av inntaksdammen på maksimalt 5 m og kraftstasjonsutløp ved samløpet mellom Verma og Rauma - er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser. Verma kraftverk er i overkant av 60 år og går på overtid. Lite skal til at anlegget blir satt ut av drift, noe som kan medføre langvarig avbrudd. For å sikre at ressursene i selskapet blir utnytta på en tilfredsstillende måte, er en helt avhengig av at en får opprusta Verma kraftverk. Den 11. mai 2009 ga NVE konsesjon på utbygging av Herje kraftverk. Møre og Romsdal fylke klaget på konsesjonsvedtaket og ba om at en i konsesjonsvilkåra sikret en løsning som gir stabil vannføring til Herje smoltanlegg. NVE sendte klagen over til OED. I brev av fra OED oppfordres Rauma Energi AS til å ta kontakt med smoltanlegget for å finne en akseptabel løsning som sikrer både kraftverkets og smoltanleggets behov. Etter flere konstruktive møter med Fylkesmannen, har Rauma Energi AS og Fylkesmannen kommet frem til et felles forslag til hvordan utbyggingen kan gjennomføres slik at den sikrer både kraftverkets og smoltanleggets vannbehov. Saken er nå under sluttbehandling i OED. Våren 2011 fikk Rauma Energi AS tillatelse for utvidelse av Berild kraftverk med en ekstra turbin. Den nye maskinen på 4,2 MW vil øke virkningsgraden og dermed produksjonsmengden ved kjøring av lite vann. Videre vil det bli redusert start- og stopp kjøringer ved lave vannføringer. I tillegg kommer økt produksjon ved å benytte mer av flomtapet. Anleggsstart vil være sommeren 2012 og ferdigstillelse er satt til våren I forbindelse med småkraftutbygging i Rauma kommune er linjenettet i enkelte områder fullt belastet. Linjenettet må da forsterkes eller oppgraderes til høyere spenning. Dette gjelder blant annet i Innfjorden der flere nye prosjekter er innmeldt. Vi fikk høsten 2010 anleggskonsesjon til å bygge og drive en ny 132/22 kv transformatorstasjon i Bø i Innfjorden. Ny transformatorstasjon ble påbegynt våren 2011 og ble satt i drift høsten samme året. Transformatorstasjonen hadde en kostnadsramme på 20 mill. kr. Rauma Energi har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper i regionen, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapa er stadig i utvikling og flere fagområder blir implementert til beste for alle parter. I tillegg til avregning mot kraftbørsen og innkjøpssamarbeid, samarbeider vi også på områdene kundeinformasjons- og regnskapssystem. Videre har vi satt i gang et samarbeid om innkjøp og i driftsettelse av nye moderne strømmålere (AMS). Resultatet for selskapet i 2011 ble i underkant av hva vi forventet, men tilfredsstillende på bakgrunn av at nettdriften hadde et negativt resultat på ca. 2,3 millioner. Negativt resultat på nettdriften kom som en følge av orkanen Dagmar som herjet i romjula. Dette var en ekstraordinær hendelse som for Rauma Energi AS beløp seg til en kostnad på ca. kr 5 millioner. Av totalt 5000 kunder ble 3600 berørt av hendelsen. Halvparten av kundene fikk igjen strømmen innen 12 timer, 67 kunder var derimot uten strøm i over tre døgn. Etter et ekstremt tørt år, ble fjoråret et mer normalt år når det gjelder tilsig og vannkraftproduksjon. Spotprisen på Nord Pool for 2011 ble på 37 øre/ kwh for Midt-Norge, det var en nedgang på 10 øre fra året før. Lavere kraftpris ble kompensert med høyere produksjon. Produksjonsverdien for fjoråret ble kr 44,0 millioner, beløpet innbefatter en prissikringsgevinst på kr 1,4 millioner. Totalt kr 6,0 millioner mer enn året før. 3

4 Styrets beretning Eieren av Rauma Energi har de siste årene har tatt en større andel av overskuddet som utbytte. Nåværende utbyttepraksis vil gjøre det vanskelig å bygge opp nødvendig egenkapital til å møte kommende investeringer. Orkanen Dagmar viste med tydelighet at vi kan få uforutsette hendelser som netteier må finansiere over driften. STILLING OG RESULTAT Rauma Energi hadde i 2011 er omsetning på 86,5 mill. kroner. For konsernet ble omsetningen på 127,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på ca. 6 % i konsernet, mens omsetningen i morselskapet er lik Driftsresultatet i 2011 ble på 30,8 mill. kroner i morselskapet, og 39,3 mill. kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 4 mill. kroner lavere i morselskapet og 1,3 mill. kroner lavere i konsernet enn i Resultatet etter skatt i morselskapet ble 8,7 mill. kroner i morselskapet og i konsernet på 15 mill. kroner. Netto finanskostnader i morselskapet ble på 5,9 mill. kroner i Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 31,7 mill. kroner. I tillegg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill. kroner. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som ga en renteinntekt på 4,2 mill. kroner til Rauma kommune i Investeringene i varige driftsmidler var på 22,7 mill. kroner mot 12,3 mill. kroner i Investeringen er finansiert via driften. Bokført verdi av varige driftsmidler i morselskapet var på 189,7 mill. kroner og på 191,1 mill. kroner i konsernet pr Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av KPMG avdeling Ålesund. Oppdragsansvarlig er statsautorisert revisor Rune I. Grøvdal. Finansiell risiko: Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nord Pool før en går inn i leveringsperioden. Kredittrisiko Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet i Rauma Energi AS som er på kr : Foreslått utbytte kr Overføres til annen egenkapital kr Selskapets frie egenkapital er på kr per Åndalsnes, 26. april

5 Resultatregnskap - mor/konsern Resultatregnskap Rauma Energi AS Morselskap Konsern Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt nett Salg egenproduksjon kraft Andre salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2, Kjøp av overf.tj/elkraft Nettap Varekostnader Lønnskostnader 3, Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i datterselskap Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 5, Årsoverskudd Overføringer Avsatt til utbytte Avsatt til annen egenkapital Overført fra annen egenkapital Sum disponert Rauma Energi AS Side 1 5

6 Balanse Balanse - mor/konsern Rauma Energi AS Morselskap Konsern Eiendeler Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg/driftsløsøre Sum varige driftsmidler 10, Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Akkumulert mindreinntekt Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. 9, Sum omløpsmidler Sum eiendeler Rauma Energi AS Side 1

7 Balanse Balanse - mor/konsern Rauma Energi AS Egenkapital og gjeld Note Innskutt egenkapital Aksjekapital 6000 à Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld 10, Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt 5, Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Åndalsnes, 26. april Åndalsnes, 26. april 2012 Heidi Skaug John Ekroll Eva Karin Gråberg nestleder styreleder styremedlem Arne Hop John Kjell Reiten Alf Vee Midtun styremedlem styremedlem adm.dir. Rauma Energi AS Side 2 7

8 Rauma Energi AS Kontantstrømanalyse Kontantstrømsoppstilling Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Endring i varelager Endring i kundefordring Endring i leverandørgjeld Endring i pensjonsmidler/-forpliktelse Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs) Utbetalinger ved salg av aksjer og obligasjoner Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger av utbytte Inn-/utbetalinger av konsernbidrag Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter

9 Rauma Energi AS Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper - mor og konsern Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager Varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m. Aksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Fordringer/Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og Noter til regnskapet 2011 naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede Rauma inntekten reduseres Energi med faktiske AS driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friinntekt utgjør for ,3 % av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen ihht god regnskapsskikk. Se for øvrig note 5. Det blir også avsatt for utsatt skatt vedr grunnrenteskatt, beregnet på midliertidige forskjeller på driftsmidler i kraftverkene. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi. 9

10 Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi. Noter Note 2 Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer- Tall i 1000 SEGMENT-REGNSKAP 2011 Produksjon Distribusjonsnett Televirksomhet Øvrig virksomhet Avstemming Eliminering Sum selskap DRIFTSINNTEKTER Energisalg Nettinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Nettap Kjøp av overføringstjenester Lønnskostnader Andre driftskostnader Noter til regnskapet Av- og nedskrivninger Rauma Energi AS Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Note 3 - Lønnskostnader, Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelse, godtgjørelser, lån lån til til ansatte m.m. mm 10 All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som administrasjonstjenester etter fordelingsnøkler. Lønnskostnader Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum før aktivering av eget arbeid Aktivering av eget arbeid Sum lønnskostnader Antall årsverk 32,5 33 Ytelser til adm. dir. Lønn Annen godtgjørelse Sum Adm. dir. er medlem i selskapets ordinære pensjonsordning i KLP, og oppebærer årlig ytelse via denne ordningen. Det er ikke inngått avtaler om andre særskilte ytelser til adm. dir. Adm.dir. har vanlig 3 måneders oppsigelsestid. Hvis adm. dir. blir oppsagt har han rett på 12 måneders etterlønn med eventuelt fradrag for lønn fra ny arbeidsgiver. Godtgjørelser til styret Rauma Energi AS Datterselskap Revisor Kostnadsført revisjonshonorar (ekskl. mva) fordeler seg som følger: Morselskap Konsern Lovpålagt revisjon Annen bistand Sum Note 4 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

11 Lovpålagt revisjon Annen bistand Sum Noter Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og og -forpliktelser Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene til Obligatorisk Foretakspensjon. Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift Noter til regnskapet 2011 Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift Økning i Rauma Energi AS Inkludert i selskapets pensjonsforpliktelser er kr som gjelder pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale for tidligere adm.dir. Sammensetning av årets pensjonskostnad: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Forventet avkastning Resultatført virkning av planendring Arbeidsgiveravgift Resultatført andel av estimatavvik Årets beregnede pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning 4,10 % 5,40 % Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 % Årlig lønnsvekst 3,50 % 4,00 % Årlig økning i grunnbeløp 3,25 % 3,75 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppen år. Medlemsstatus per i selskapets pensjonsordning: Antall aktive: 34 Antall pensjonister: 29 Note 5 - Skattekostnad og utsatt skatt Rauma Energi AS - morselskap Årets skattekostnad: Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat Grunnrenteskatt Naturressursskatt Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema Årets endring utsatt skattefordel grunnrente Utsatt skattefordel grunnrente ført mot egenkapitalen Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten Endring tidligere skatteoppgjør - - Total skattekostnad resultat Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Permanente forskjeller inkl. mottatt konsernbidrag Endring i midlertidige forskjeller Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Mottatt konsernbidrag Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar fellesskatt

12 Utsatt skattefordel grunnrente ført mot egenkapitalen Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten Endring tidligere skatteoppgjør Noter - - Total skattekostnad resultat Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Permanente forskjeller inkl. mottatt konsernbidrag Endring i midlertidige forskjeller Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Mottatt konsernbidrag Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar fellesskatt Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 %) Betalbar grunnrenteskatt (30 % av positiv grunnrenteinntekt) Betalbar skatt avsatt ihht bokettersyn Noter til regnskapet 2011 Rauma Energi AS Betalbar skatt i årets skattekostnad Sum betalbar skatt i balansen Friinntekt ved beregning av grunnrenteinntekt Verma Kraftverk Berild Kraftverk Normrente ved beregning av friinntekt 2,10 % 2,30 % Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Endring Varige driftsmidler Fordringer Gevinst og tapskonto Avsetninger mv Pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Mindreinntekt Urealisert gevinst/tap trading Sum Grunnlag for beregning av utsatt skatt Utsatt skattefordel (28 %) Forskjeller knyttet til driftsmidler i kraftverk som er i posisjon for grunnrentebeskatning Utsatt skattefordel (30 %) Sum utsatt skattefordel i balansen Rauma Energi AS - konsern Betalbar skatt Skattekostnad Rauma Energi AS Rauma Energi Kraft AS Rauma Energi Bredbånd AS Rauma Energi Eiendom AS Endring utsatt skatt merverdier Effekt av eliminering interngevinst SUM

13 Rauma Energi AS Noter Note 6 - Mer-/mindreinntekt Årets endring fremkommer slik: MER-/MINDREINNTEKT 2011 INNGÅENDE SALDI Inngående saldo mindreinntekt Inngående saldo renter mindreinntekt ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKT Årets mindreinntekt Årets avsetning/tilbakeføring renter mindreinntekt UTGÅENDE SALDO Utgående saldo merinntekt Utgående saldo renter mindreinntekt INNTEKTSRAMME OG AVKASTNINGSGRUNNLAG Inntektsramme Avkastningsgrunnlag Note 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskap, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Firma Ansk. tidspunkt Eierandel stemmeandel Selskapets egenkapital Selskapets resultat Balanseført verdi i mor Rauma Energi Kraft AS % Rauma Energi Eiendom AS % Rauma Energi Bredbånd AS % Sum aksjer i datterselskap Note 8 Aksjer, - verdipapirer og verdipapirer og andeler og andeler i andre i andre foretak foretak m.v. m.v. Investering skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapir i underliggende selskap. Noter til regnskapet 2011 Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Diverse aksjer Rauma Energi AS Note nr Mellomværende med selskap med selskap i samme i samme konsern konsern m.v. - morselskapet m.v. Konsernet har en konsernkonto-ordning. Samlet innskudd på konsernkontoordningen er medtatt som bankinnskudd i morselskapet, og inngår i mellomværende med datterselskapene Kundefordringer Andre fordringer Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Note 10 Pantstillelser og garantier Bokført gjeld som er sikret ved pant og lignende: Gjeld til kredittinstitusjoner: 13

14 Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Noter Note nr Pantstillelser - Pantstillelser og garantier og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant og lignende: Gjeld til kredittinstitusjoner: Rauma Energi AS Konsernet Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bygninger, maskiner med mer (Berild) Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note nr Bundne - Bundne midler midler Det er i Rauma Energi AS avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk, kr Garantistillelser for krafthandel er dekket ved bankgaranti. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering Noter av til overskytende regnskapet beløp 2011 på konto må avtales med Nordpool. Depotkonto utgjør per kr Rauma I tillegg Energi har selskapet AS en depotkonto med et sperret beløp på kr som sikkerhet for handel med regulerkraft. Note nr Varige - Oversikt driftsmidler over varige og immaterielle driftsmidler eiendeler og immaterielle eiendeler Rauma Energi AS Datter Konsern Konsern Maskin, Fallrettigheter inventar og lignende. Anlegg og bygninger Bygninger, løsøre, tomt Merverdi Totalt avskrivbare Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Akk. avskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid 5-15 år år 5-20 år 5 år Avskrivningsplan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær 14 Note 13 - Langsiktig gjeld gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. Rauma Energi AS og konsern Gjeld til kredittinstitusjon Ansvarlig lån Finansielle instrumenter For finansiering av Berild Kraftverk inngikk Rauma Energi AS i 2002 en renteswapavtale som løper til januar Avtalen gjelder restlån som per utgjør kr , og avtalt rente er på 6, 43%.

15 For finansiering av Berild Kraftverk inngikk Rauma Energi AS i 2002 en renteswapavtale som løper til januar Avtalen gjelder restlån som per utgjør kr , og avtalt rente er på 6, 43%. Note 14 - Aksjekapital og og aksjonærinformasjon Noter Noter til regnskapet 2011 Aksjonærene i Rauma Energi AS per : Antall Rauma Energi AS Pålydende per aksjer Eierandel Stemmeandel aksje Rauma Kommune % 100 % Note 15 Egenkapital - Endring egenkapital Rauma Energi AS Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital Årets resultat Årets utbytte Egenkapital Konsernet Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital Årets resultat Årets utbytte Egenkapital Note 16 - Usikre forpliktelser Det har vært avholdt et bokettersyn og det er i 2011 mottatt et varsel om endring av ligningen fra skattemyndighetene. Varselet er påklaget. Et eventuelt endelig vedtak i samsvar med varselet vil kunne representere en vesentlig fremtidig avgifts- og skattebelastning for selskapet. Usikre forpliktelser som er regnskapsført Det er knyttet til året 2002 regnskapsført kr ,- i skatt i samsvar med varsel om endring av ligning. Det er ikke avsatt for eventuelle renter/tilleggsskatt. Selskapet mener at det er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen kommer til oppgjør etter endelig vedtak. Usikre forpliktelser som er regnskapsført I varselet om endring av ligningen for tidligere år, er det påstand om inntektsøkning for årene som vil gi kr i skatt, som ikke er regnskapsført. Grunnlaget for kravet er at skattemyndighetene hevder det er betalt for høy rente på ansvarlig lån. Det er fulgt samme prinsipper for prising av rente på ansvarlig lån i som for tidligere år, og det er heller ikke regnskapsført avsetning for mulig skatteforpliktelse knyttet til disse årene. Selskapet mener at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen eller eventuell økning av forpliktelsen som følge av det varsel som er mottatt kommer til oppgjør. Note 17 - Obligasjoner og andre og andre fordringer fordringer I regnskapslinjen "Obligasjoner og andre fordringer" inngår følgende poster: Egenkapitaltilskudd KLP Ansvarlig lån Ren AS Overfinansiering pensjonsforpliktelse Sum obligasjoner og andre fordringer

16 16

17 17

18 Nøkkeltall KONSERN Totalrentabilitet 11,6 7,7 8,8 10,2 14,6 12,2 18,5 13,3 14,1 13,3 Egenkapitalrentabilitet 12,8 6,0 7,0 10,0 14,1 12,3 17,8 10,3 11,4 10,1 Egenkapitalprosent 37,2 40,3 39,5 41,1 41,2 45,4 45,4 48,0 50,5 50,1 Driftsmargin 38,1 24,4 32,5 34,7 38,2 36,1 46,3 37,7 30,8 31,9 Lividitetsgrad 1 0,7 0,5 0,5 0,5 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 0,6 Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) 0,18 0,28 0,24 0,23 0,38 0,23 0,42 0,32 0,43 0,35 Skattesats 37 % 55 % 51 % 44 % 51 % 47 % 52 % 58 % 51 % 55% KONSERN Driftsinntekter Driftsresultat Finanskostnad Resultat før skattekost Skattekostnad Årsresultat Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Utbytte til eier Egenproduksjon 110,4 104,4 121,1 131,5 114,7 131,6 123,0 124,0 89,7 120,7 Salgsinntekter egenproduksjon (MNOK) 19,8 29,0 29,4 30,8 44,0 30,5 51,6 39,9 38,6 42,8 Totalrentabilitet Avkastning i nettdriften ,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % TOTALRENTABILITET Viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Avkastningskravet er minimum markedsrente + risikokrav, % regnes som godt. AVKASTNING I NETTDRIFTEN Tabellen viser driftsresultat i nettdriften i prosent av bokførte verdier på nettanlegg. Egenkapitalprosent Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) ,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, SOLIDITET (Egenkapitalprosent) Soliditet/Egenkapitalprosent viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital i forhold til totalkapitalen. Stor andel EK styrker bedriftens mulighet for å oppnå gode lånebetingelser, noe som er en forutsetning ved finansiering av kapitalkrevende utbygginger. Gjennomsnitt for kraftbransjen er overkant av 50%. 18

19 Administrerende direktør har ordet Veger, jernbanenett og kraftlinjer er livsviktig infrastruktur i Norge, men det er ingen likestilling når ødeleggende orkaner slår til. Mens veg og jernbane får ekstrabevilgninger, straffes nettselskapene økonomisk. Sikker strømforsyning er i dag en helt nødvendig infrastruktur. Det forplikter hele selskapet, at ansatte gjør en best mulig jobb og at eier setter penger til sides for reinvestering. Alf Vee Midtun Rauma Energi AS oppnådde et akseptabelt resultat for Resultatet for selskapet i 2011 ble i underkant av hva vi forventet, men tilfredsstillende på bakgrunn av at nettdriften hadde et negativt resultat på ca. 2,3 millioner. Negativt resultat på nettdriften kom som en følge av orkanen Dagmar som herjet i romjula. Kraftproduksjonen i Verma og Berild var tilbake på et normalt nivå. Det ble produsert 31 millioner kilowattimer mer enn i Det var ikke bare Rauma Energi som fikk mer tilsig i magasinene, dette gjaldt for langt flere. Ett vått år førte til reduserte priser på den Nordiske kraftbørsen (Nordpool). Gjennomsnittlig spotpris for året i vårt område ble registrert til 37 øre kilowattimen, en prisreduksjon på 21 % i forhold til tørråret Stormen Dagmar forårsaket massive skader på skog i hele området, og det ble registrert over 30 skadested på 22 kv luftledninger, og et større antall lavspent feil. Det ble opprettet full beredskap på grunnlag av utsendt ekstremvarsel, og feilrettingen startet umiddelbart om kvelden 1. juledag. Det ble en annen julefeiring på de fleste av oss i Rauma Energi. Nesten samtlige ansatte ble kallet ut, i tillegg var det på det meste engasjert 12 eksterne fagpersoner. Skadeomfanget vil beløpe seg til omkring 5 millioner kroner, samlet kundeerstatninger beløper seg alene til omlag 3,0 millioner kroner. Blir kaka mindre når den fordeles av de store? Spørsmålet er relevant i forbindelse med den pågående debatt omkring strukturendringer. Dagens nettstruktur er nok ikke optimal, men det er ikke slik at kostnader og utfordringer forsvinner ved færre og større selskaper. Her snakker vi om en omfordeling av den samme kaka, prisen vil gå opp noen steder og ned andre steder. Kostnader i forbindelse med nett som tråkler seg gjennom vanskelig og grisgrendt terreng forsvinner ikke ved fusjonering, ei endrer eierskapet på vær og vind. Dette betyr ikke nødvendigvis at man skal avstå fra å se på muligheter til strukturendringer, men det betyr at man må foreta en avveining av fordeler mot ulemper. Kunder og eier kan lett ende opp som tapere dersom vi får sammenslåinger bare for størrelsens skyld. De lokale selskapene sikrer lokal verdiskapning, lokal kompetanse og lokalt utbytte. Smart samarbeid i nordvest består av 12 nettselskaper i fylket som samarbeider om bransjens største IKT-prosjekt. NVE vedtok før sommerferien forskrift om innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) innen 1. januar Det vil si at husstandene i Norge i fremtiden vil slippe å lese av strømforbruket sitt jevnlig, Kunden vil automatisk få riktig avlesning av forbruk i rett tidsperiode. Gjennom et prosjektsamarbeid oppnår vi bl.a. felles prosjektorganisasjon, informasjons og kompetanseutveksling, samarbeid om innkjøp og kostands reduksjoner. Elsertifikatmarkedet kom på plass før jul, om dette var en julegave til produsentene får fremtiden vise, men uansett er rammene for et felles marked med elsertifikater for Norge og Sverige på plass fra Målsettingen er at det nye sertifikatmarkedet skal gi om lag 26 TWh fornybar energi i perioden 2012 til Produsentene av fornybar kraft vil få en inntekt fra salg av elsertifikater som kommer i tillegg til den ordinære inntekten fra kraftproduksjon. For Rauma Energi sin del vil et slikt system være med på å gjøre fremtidens nye produksjonsanlegg mer lønnsomme, forutsetningen er at anleggene er på lufta innen Gode medarbeidere var en viktig faktor i romjula da nettet låg nede og 3600 kunder var uten strøm. Fagkunnskap og god lokal kjennskap kom til sin fulle rett. De ansatte og innleid personell gjorde en stor innsats i disse romjulsdagene, en innsats som det står respekt av. Avgang og tilgang Ola Kappelslåen Ola gikk inn i stilling som driftsingeniør den Han kommer fra stilling som energiingeniør i Nettpartner. Alexander Lysgård Alexander sluttet i stilling som energimontør høsten Han avsluttet med det et 3 ½ år langt arbeidsforhold i Rauma Energi, som begynte med at han tok sin læretid i bedriften i årene Martin Plassen Martin ble ansatt som lærling i Rauma Energi i august Han har fagbrev elektriker, og har tidligere arbeidet ved Folldal Industrielektro. 19

20 Nettdrift Distribusjon - drift Rauma Energi AS har områdekonsesjon for Rauma kommune. Distribusjonsnettet med 22 kv spenning er tilknyttet sentralnettet i Grytten og Bø transformatorstasjoner. Bosetningen er spredt, og klimaet varierer fra kyst til innland. En stor del av luftlinjenettet går i bratte skogrike områder, og er derfor utsatt for trefall og rasskader. 235 km luftlinje og 82 km jordkabel forsyner 366 fordelingstransformatorer med en samlet ytelse på 76 MVA. Lavspentnettet består av 232 km luftledning og 237 km jordkabel. Aldersfordelingen i nettet indikerer en jevn reinvesteringstakt fremover i tid. Tilstandskontroll og befaringer er gjennomført i henhold til forskriftskrav og egne rutiner. Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroll. Utbedringer prioriteres etter risiko for omgivelser og Kilekostnader. Feil og avbrudd Total rapportert avbruddskostnad i eget nett for 2011 er kr I tillegg var det et utfall av overliggende nett til en kostnad på kr , som dekkes av Statnett. Av den totale avbruddskostnad kom kr av enkelthendelsen «Dagmar». «Dagmar» slo inn over forsyningsområdet om kvelden 25. desember. I løpet av kort tid var 3600 av totalt 5000 kunder berørt, hvorav ca 1900 under 12 timer. De fleste av disse under 1 time. Uten strømforsyning timer 1128 kunder, timer 273 kunder, timer 219 kunder, timer 219 kunder og over 72 timer 67. Rauma Energi innførte full beredskap, og etter hvert som skadeomfanget økte ble det engasjert skogsentreprenører og eksterne linjemontører. Det ble arbeidet på 31 feilsted i høyspentnettet, og et langt større antall feil i lavspentnettet. Arbeidet var krevende og risikofylt på grunn av lite dagslys og at det blåste kraftig også under feilrettingsperioden. Ved årsskiftet har driftsavdeling 16 ansatte, hvorav 10 er tilknyttet utførende funksjon. Lærling som fullførte utdanning i året har blitt fast ansatt. Videre er 1 lærling under opplæring, og det blir tatt inn en ny lærling sommeren Driftsavdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbånd, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager/innkjøp og bygningsvedlikehold. Administrative system Nettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumentering er Netbas. I slutten av 2011 ble det foretatt en oppgradering av programvaren, og det har vært en del innkjøringsproblemer med årets rapportering. ELA arbeidsordresystem beskriver arbeidsoppgaver, ivaretar HMS- oppgaver og styrer arbeid og materiell mot riktig kostnadsbærer. Fjernkontrollanlegget er betydelig utvidet i løpet av året og er under oppgradering. Prosjekt/nyanlegg 2011 Bø transformatorstasjon ble satt i drift i november. 30 MW transformator 132/22 kv er tilkoblet sentralnettlinjen Grytten til Kjelbotn i Innfjorden. Primærfunksjon for stasjonen er innmating av lokal småkraftproduksjon, men det nye uttakspunktet gir også økt leveringssikkerhet og beredskap for store deler av forsyningsområdet. I tilknytning til dette prosjektet er det lagt ca 8000 m 22 kv jordkabler og montert 4 nye nettstasjoner. Gjennomføringen av prosjektet har krevd store resurser til plan og montasje selv om det meste er gjennomført som entrepriser. En del tomtearbeider og ombygging av 22 kv linjenett står igjen til På grunn av økende andel jordkabel i 22 kv nettet ble ny jordslutningsspole med betydelig reservekapasitet montert i Bø transformatorstasjon. Nytt kaldlager og innkjøp av truck til materiellhåndtering har lettet arbeidssituasjonen. Gjennomgående feilårsak var trefall over linje, og nesten alle tilfeller stor gran, som enten rotveltet eller knakk oppe på stammen. Etter «Dagmar» har media satt fokus på manglende skogrydding, og at det må ryddes slik at tre ikke kan falle inn på linjene. I praksis må det da ryddes m bredde gjennom et hogstmodent granfelt, noe som ville medføre enorme kostnader, dersom en i det hele tatt fikk tillatelse fra grunneiere og miljømyndigheter. Totale reparasjonskostnader etter hendelsen er ikke avklart på grunn av at en del skader som ikke er kritiske samordnes med annet vedlikehold i løpet av året. Bokførte og beregnede resterende reparasjonskostnader er på kr. 2,0 mill. Bemanning drift Bemanningen er dimensjonert ut fra beredskapshensyn. Driftsopgaver og beredskapsvakt samordnes med produksjonsavdeling for rasjonell utnyttelse av tilgjengelige resurser. Driftsavdelingen utfører også oppdrag for andre virksomhetsområder, som bredbånd og offentlig belysning. I forbindelse med nytt lagerbygg ble det i 2011 gått til anskaffelse av ny og kraftigere truck. 20