Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap - Næringssaker

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord Kommune, Olderdalen For Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Asle Tveitnes e.f. (s.) Lærling Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 10/14 Delegerte vedtak i perioden /243 PS 11/14 Søknad om deling av eiendommen gnr. 31 bnr ny behandling. 2012/1701 PS 12/14 Søknad om tilskudd til bygging av 4 utleiehytter. 2014/130 Side 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/243-2 Arkiv: FOND Saksbehandler: Asle Tveitnes Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Delegerte vedtak i perioden Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 79 - Kåfjord Delegert Formannskap Næring, Utvalgssaksår: 2014 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr TypeDato Tittel KÅFSN 3937/2014 4/14 DS ÆR-DE Vedtak: 1. Berit Kaasen Bjørnholt, 9161 Burfjord innvilges kr. 6730,- i næringsstøtte til Kompetanseheving/studietur til Japan. Tilskuddet gis på bakgrunn av at deltaker Gerd Mikalsen v/manndalen sjøbuer gjennomfører studieturen. 2. Tilskuddet utbetales over post Utviklingsfondet, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på kostnader i hht. kostnadsoppsettet foreligger. Tilskuddet gis i hht. EØS reglene som bagatellmessig støtte. 3. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen Vurdering Side 3

4 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 1940/35/11/16 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 31 bnr ny behandling. Henvisning til lovverk: Jordloven 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates søknad om deling av eiendommene gnr. 31 bnr. 11 og gnr. 31 bnr. 16. Omsøkte fradeling vil medføre at tilleggsjord overføres fra leie til eie for aktiv næringsutøver. Fradelingen er dermed i tråd med formålsparagrafen i Jordloven om at arealressursene skal brukes på den måten som er mest tjenlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Saksopplysninger Jøran Pedersen har den fremmet søknad om fradeling av en parsell fra eiendommen gnr. 33 bnr. 11 og en parsell fra eiendommen gnr. 33 bnr. 16. Omsøkte parseller skal tilfalle Oddmund Johansen. Johansen eier eiendommene gnr. 32 bnr. 32 og gnr. 34 bnr. 36. En forutsetter at omsøkte parseller skal være tilleggsareal til eiendommen gnr. 34 bnr. 36 som er en hovedeiendom. Kåfjord Formannskap behandlet søknaden i møte den under sak 64/12 (næringssaker). Det ble gjort følgende vedtak i saken: I medhold til Jordbruksloven 12 innvilges søknad om deling av Eiendom gnr. 31 bnr 11 og gnr 31 og gnr 16. omsøkte fradeling vil ikke medføre at hovedbruket avkastningsevne blir redusert, da det arealet som søkt fradelt har vært og er en del av Oddmund Johansens driftsgrunnlag. Ut i fra dette har han fått en forkjøpsrett til eiendommen til det omsøkte arealet fra tidligere eier. Vedtaket ble bl.a. sendt Fylkesmannen i Troms som i brev av til Kåfjord kommune ba om at delingen ikke ble gjennomført før de hadde behandlet saken. Fylkesmannen har senere behandlet saken og opphevet Kåfjord kommune sitt vedtak av I brev av fra Fylkesmannen i Troms framgår bl.a. følgende: Kommunen har kommet til at et av vilkårene for deling er oppfylt etter 12. Kommunen viser til at eiendommens avkastningsevne ikke svekkes. Bakgrunnen er at de omsøkte arealene er Side 4

5 en del av en annen eiendoms driftsgrunnlag, og at samme eiendom har forkjøpsrett til arealer. Slik vi ser det er dette personlige eller private interesser som ikke er vurderingsgrunnlag i forhold til behandling etter jordloven 12. At kjøper sikrer sitt driftsgrunnlag er ikke et vurderingstema. Det er den omsøkte eiendommens driftsgrunnlag som er tema, og det er ingen tvil om at dette svekkes. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Slik vi ser det bygger kommunens avgjørelse på feil lovanvendelse. Dette er materiell mangel som må føre til ugyldighet. Når det gjelder ugyldighet av kommunens positive vedtak er det vurdert at det har gått relativt kort tid siden vedtaket ble fattet, og at søker ikke har kunnet innrettet seg etter kommunens vedtak. I henhold til forvaltningsloven 34 siste ledd kan klageinstansen selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til ny behandling Fylkesmannen i Troms mener det er mest hensiktsmessig i denne saken å oppheve kommunens vedtak. Eiendommen kan nyttes til landbruk og kommer dermed inn under delingsforbudet. Det vil si at fradeling må være forsvarlig med hensyn til den avkastningen eiendommen kan gi eller det må foreligge samfunnsinteresser av stor vekt som taler for delingen. Fradeling av store deler av eiendommens arealer fulldyrka jord vil svekke avkastningsevnen. Det kan være aktuelt å godkjenne deling i tilfeller der det ikke er påregnelig at eiendommen igjen kommer i selvstendig drift. I dette tilfellet har eiendommen egen melkekvote, som riktignok for tiden er bortleid. Det er etter dette påregnelig at eiendommen igjen kommer i selvstendig drift. Fylkesmannen mener på bakgrunn av disse forholdene at det må legges til grunn at fradeling ikke kan anses forsvarlig med hensyn til den avkastningen eiendommen kan gi. Det kan etter dette bare gis delingssamtykke dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt. Det framkommer ikke av kommunens avgjørelse at det foreligger samfunnsinteresser som tilsier at delingstillatelse kan gis. Som nevnt ovenfor kan bruksrasjonalisering i enkelte tilfeller være en samfunnsinteresse av så stor vekt at deling kan godkjennes. Dette vil være særlig aktuelt dersom delingen fører til en driftsmessig god løsning. I dette tilfellet er det et godt stykke mellom omsøkte areal og kjøpers eiendom. Fylkesmannen i Troms kan etter dette ikke se at vilkårene etter jordloven 12 er oppfylt. Fylkesmannen i Troms har etter dette kommet til at Kåfjord kommune sitt vedtak av er ugyldig. Fylkesmannen i Troms opphever med dette kommunens avgjørelse hvor søknad om deling av eiendommen innvilges. Vedtaket kan påklages til Statens landbruksforvaltning, jf vedlagte melding. Oddmund Johansen har i brev fra mars 2013 klagd på Fylkesmannens vedtak og krevd ny behandling av saken. I brevet framgår følgende: Viser til brev fra fylkesmannen hvor vedtaket om delingstillatelse oppheves. Sett fra min side så er det vesentlige forhold i denne saka som ikke er vurdert: 1. Parsellene ligger som en" satellitt" under på "eget gnr" gnr 35. ca 4 km unna gnr 31 bnr Parsellene har aldri vært i drift som en del av eiendommen gnr 31 bnr Parsellene ble leid av meg på 90 tallet fra min tante Solveig Larsen, forkjøpsretten ble gitt fordi det var hennes ønske at eiendommen skulle bli i mitt eie også sett i lys av de store påkostninger jeg la ned i oppdyrking av hele arealet. 4. I dag er arealet grunnlag for felles drift med min søster og svigerbror som leier kvote og areal. På sikt er det planlagt at jeg skal inn i samdrift med dem. Nytt fjøs er planlagt Side 5

6 bygd i 2013.( bruksrasjonalisering) 5. Det fremstår som ganske merkelig hvis det er slik at jordloven skal brukes for å hindre utvikling av landbruksnæringa. Også sett i lys av høringa fra landbruksdepartementet som legger opp til å gjøre det enkle å få fradelt til bruk i drift. Ber om at saka behandles på nytt og ovenfornevnte faktum vektlegges i kommunens vedtak /fylkesmannens klagebehandling. Etter en dialog med Fylkesmannen i Troms ble det etter hvert (i april 2013) enighet om at kommunen skulle ta søknaden opp til ny behandling. Søknaden ble imidlertid trukket tilbake før kommunen rakk å foreta en ny behandling av saken. Weronica Olsen og Jøran Pedersen har i brev av til Kåfjord kommune skrevet følgende: Viser til søknad om fradeling av 35/11 og 16 til Oddmund Johansen, datert Vi trekker herved søknaden pga at vi planlegger oppstart av firma, som skal drive med sauehold og vedproduksjon. Derfor trenger vi arealet som hører til gården selv. Etter dette har det vært en dialog mellom søker og Fylkesmannen i Troms. Det har også vært dialog mellom søker og Oddmund Johansen sin advokat der det bl.a. har vært fokusert på Johansen sin forkjøpsrett til aktuelle parseller ved salg av eiendommen. Weronica Olsen og Jøran Pedersen har i e-post av bedt om at delingssøknaden tas opp til ny behandling: Viser til søknad om fradeling av deler av eiendom 35/11 og 16 til Oddmund Johansen. datert Deres ref.: 2012/ Vi bekrefter at søknaden om fradeling gjelder, etter avtale med forrige eier. vi ønsker i utgangspunktet ikke å fradele eiendommen, da vi har bestilt villsau og holder på med oppstart av gårdsdrift og vedproduksjon. Eiendommen gnr. 33 bnr. 11 består av 9 parseller og utgjør ca. 311 dekar. To parseller ligger i Gàiskeriidi, to parseller ligger overfor Fossen og 5 parseller ligger langt inne i Manndalen, overfor Vallas. Eiendommen gnr. 35 bnr. 16 består av 6 parseller og utgjør ca. 76 dekar. En parsell ligger i Gàiskeriidi, 2 parseller ligger nedenfor Gàiskeriidi og 3 parseller ligger overfor Fossen. Omsøkte fradeling omfatter 2 parseller som ligger i Gàiskeriidi. Parsellene grenser til hverandre. De to parsellene utgjør totalt 26,7 dekar, av dette utgjør fulldyrka jord 19,2 dekar. Naboer er varslet, og det er ikke kommet merknader til søknaden. Side 6

7 Eiendommene gnr. 35 bnr. 11 og gnr. 35 bnr. 16 er grunneiendommer som inngår under hovedeiendom gnr. 31 bnr. 32. I følge Gårdskart, Skog og landskap har hovedeiendommen gnr. 31 bnr. 32 følgende ressurser: Oversikten viser at eiendommen totalt har 70,0 dekar jordbruksareal og 294,4 dekar skogbruksareal. Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Side 7

8 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Det er verdt å merke seg at etter at kommunen behandlet søknaden første gang er Jordloven endret. Endringen trådte i kraft Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud slik at det skal være enklere å dele landbrukseiendommer. Begrepet forsvarlig i forhold til eiendommens avkastningsevne er tatt ut fra 12. Det betyr at det er enklere å dele fra dyrka jord som tillegg til annen landbrukseiendom. Vurdering: Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Etter endringen av Jordloven i 2013 skal det være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord til landbruk eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Eiendommen gnr. 31 bnr. 32 ble overført til ny eier i Det er ikke selvstendig jordbruksdrift på eiendommen. Jordbruksarealet på eiendommen er bortleid til aktive bruk. Det framgår av søkers skriv av at det foreligger plan om oppstart av egen drift med villsau på eiendommen. En må imidlertid forholde seg til dagens situasjon der jordbruksarealet er bortleid. Omsøkte areal blir høstet av Oddmund Johansen som er eier av eiendommen gnr. 34 bnr. 36. På sistnevnte eiendom er det drevet melkeproduksjon med geit. Melkekvota på eiendommen er fra 2010 og fram til 2019 konvertert til kumelk og er bortleid til et annet bruk. Av brev fra Oddmund Johansen fra mars 2013 framgår at han på sikt skal inn i samdrift med dette bruket. Det framgår for øvrig av samme brev at Johansen har leid de omsøkte parsellene fra 90-tallet og at han fra tidligere eier er gitt forkjøpsrett til dette arealet. Dette forholdet burde vært ordnet opp i før eiendommen skiftet eier i 2012, men dette er et forhold av privatrettslig karakter. Side 8

9 Fra kommunens side vil en likevel påpeke at ved langsiktig bruk av arealer opparbeides ikke hevd/rettigheter til grunn. Det presiseres at Jordlovens bestemmelser er suveren dvs. de går foran private avtaler og arveoppgjør. Ved tidligere behandling av søknaden var det fra administrasjonens side innstilt på avslag på søknaden av hensyn til eiendommen gnr. 31 bnr. 32 sin avkastningsevne. Omsøkte fradeling av et areal på 26,7 dekar (derav 19,2 dekar fulldyrka jord) ville medføre en betydelig svekkelse av ressursgrunnlaget på eiendommen gnr. 31 bnr. 32. Arealet av fulldyrka jord vil bli redusert fra 63,7 til 44,5 dekar. Fylkesmannen i Troms har også ved sin behandling av saken fokusert på eiendommen gnr. 31 bnr. 32 sin avkastningsevne (driftsgrunnlag). Fylkesmannen viser til at det er den omsøkte eiendommens driftsgrunnlag som er tema og det er ikke tvil om at dette svekkes. I kommunens vedtak er det vist til at eiendommens avkastningsevne ikke svekkes da det omsøkte arealet er en del av en annens eiendom driftsgrunnlag. Slik Fylkesmannen ser det er dette personlige eller private interesser som ikke er vurderingsgrunnlag i forhold til behandling etter Jordlovens 12. Kommunens avgjørelse var derfor bygd på feil lovanvendelse som medførte at vedtaket er ugyldig. Endringen av Jordloven i 2013 har avgjørende betydning for behandling av denne søknaden. Tidligere var det en sentral vurdering om en deling var forsvarlig ut i fra eiendommens avkastningsevne. Dette begrepet er nå fjernet fra bestemmelsen i 12 i Jordloven. Ved deling av landbrukseiendommer skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal også legges vekt på om delingen fører til en driftsmessig god løsning. Av Rundskriv M-1/2013 fra LMD framgår herunder at: Det er et stort omfang av leid jordbruksareal i mange områder. Bestemmelsen om deling kan brukes for å få bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksstrukturen. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie til en aktiv næringsutøver. Det å få kjøpt det arealet en leier vil i mange tilfeller kunne gi en driftsmessig god løsning for den som får tilleggsjorda. I den aktuelle saken søkes det om fradeling av areal fra en eiendom som ikke har selvstendig jordbruksdrift til et aktivt bruk. Det omsøkte arealet inngår som driftsgrunnlaget til en aktiv næringsutøver. Fradelingen er dermed i tråd med formålet i Jordlovens 1 om at arealressursene skal brukes på den måten som er mest tjenlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Søknaden har ikke vært ute til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Tiltaket medfører ikke endret bruk av arealene. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. Selv om omsøkte fradeling ikke medfører endret bruk av arealene er søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold. Side 9

10 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/130-4 Arkiv: FOND Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om tilskudd til bygging av 4 utleiehytter. Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 Søknad 2 Finansieringbudsjett 3 Finansieringsbudsjett 4 Driftbudsjett 5 Tegninger Rådmannens innstilling 1. Løkvollstranda Camping Da, 9144 Samuelsberg innvilges 10%, inntil kr ,- i tilskudd til bygging av fire nye overnattingshytter i hht. vedlagt investeringsbudsjett på ca 1.5 mill uten mva. 2. Tilskuddet utbetales over post Utviklingsfondet, når skriftlig anmodning om utbetaling og dokumentasjon på medgåtte kostnader foreligger. Tilskuddet kan reduseres prosentvis ved en evt. reduksjon i forhold til oppsatte investeringskostnader. Tilskuddet gis i hht. EØS reglene som bagatellmessig støtte. 3. Hvis søker avslutter sitt driftsforhold i løpet av 5 år etter at tilskuddet er utbetalt, kan hele eller deler av tilskuddet bli krevd tilbake. 4. Dette vedtaket forholder seg kun til gitte tilskudd. Søker er selv ansvarlig for å avklare alle relevante forhold før tiltak iverksettes. Her nevnes spesielt plan- og bygningsloven med reguleringsplan/kommuneplan, og evt. søknadsplikt for tiltaket. 5. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen Side 10

11 Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt søknad fra Løkvollstranda Camping DA, 9144 Samuelberg om investeringstilskudd i forbindelse med bygging av fire nye hytter til campingplassen. Konkret søkes det om tilskudd fra næringsfondet på kr ,- til deres investeringer og utvidelse av virksomheten. Søknaden er datert Løkvollstranda Camping DA ble etablert i 2008/2009 og etablerte seg da med oppstillingsplasser for campingvogner, servicehus og noen spikertelt for utleie. Kåfjord kommune støttet virksomhetens etablering og investeringer med et rentefritt næringslån på kr ,- i Søker ønsker nå å videreutvikle virksomheten og planlegger å bygge 4 utleie hytter eller enheter. De mener det er et behov for flere overnattingssteder i Manndalen og at etterspørselen er stor, deres nabobedrift Manndalen sjøbuer er i store deler av året fullbooket med fisketurister. Sjøbuene med deres 8 hytter er også det eneste overnattingsstedet i bygda. I hht. deres utbyggingsplan ønsker de å ha klar hyttene innen sommeren 2014, dette pågrunn av forventet oppstart med tunellen som skal gå fra Manndalen til Nordnes. Her ser de mulighet for utleie av hytter til anleggsarbeidere, noe søker har hatt dialog med Statens vegvesen om. For å forbedre bedriftens lønnsomhet og omsetning, mener de utbyggingen av nye hytter er nødvendig. Overnattingsplasser er også noe som kundene forventer at en fullverdig campingplass skal ha. Virksomheten har bygd seg opp over tid og har derfor hatt liten inntjening. Status nå er at de har ferdigstilt oppstillingsplasser med strøm, servicehus, grillhus og tilrettelagt området for øvrig. Søknaden har vedlagt driftsbudsjett for 2015 (etter hyttene er bygd), investerings- og finansieringsbudsjett, næringsoppgave 2011 og 2012 samt tegninger av planlagte hytter. Når det gjelder virksomhetens økonomi, så er omsetningen relativt lav med ca ,- i 2012 og årene 2011 og 2012 har gått med et lite underskudd. I hht. vedlagt driftsbudsjett for 2015, forventes omsetningen å øke betydelig i forhold til dagens nivå og det budsjetteres med en omsetning på ,-. Dette gir i følge deres beregninger et driftsresultat på kr ,- (før finanskost). Investeringsbudsjettet har en totalkostnad på kr ,- uten mva., i tillegg til oppbyggingen av fire hytter (2 doble hytter) er også inventar/innreding med i dette budsjettet. Investeringen planlegges finansiert gjennom banklån, tilskudd fra Kåfjord kommune og sametinget og egenkapital, legger ved investerings- og finansieringsbudsjettet. Vurdering Søknader om Nærings-/investeringstilskudd behandles i hht. Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Virksomheten har drevet i noen år og er derfor å betrakte som en eksisterende virksomhet. Denne søknaden om tilskudd til investering i fire nye overnattingshytter behandles i forhold til pkt. 4 i retningslinjene, her heter det sitat; Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger, eierskifte og utvikling i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat/potensiale sannsynliggjøres. Det må derfor kunne vises til etablering av nye arbeidsplasser og/eller at utviklingen har et bedriftsøkonomisk potensiale. Side 11

12 Virksomheten Løkvollstranda Camping har drevet noen år med relativt lav omsetning, noe av dette skyldes at deres tilbud er begrenset til utleie av oppstillingsplasser for campingvogner og spikertelt. De har nå et ønske om å utnytte potensialet som ligger i Statens vegvesen sin bygging av tunellen fra Manndalen til Nordnes, ved investering i fire nye overnattingshytter. Tunelldriften vil trolig bidra til flere overnattingsdøgn på campingplassen, spesielt hvis det inngås en avtale med Statens vegvesen. Videre er det i sommer månedene relativt stor etterspørsel på campingplasser i forhold til overnatting. Tidspunktet for oppstart av hytteutleie anses å være gunstig i forhold til forventede aktiviteter og at dette er hovedsesongen for campingplasser. Hyttene skal bygges som to enheter med to hytter i hver enhet, dette er en investering på ca 1,5 mill med inventar. I følge driftsbudsjettet vil denne investeringen øke omsetningen betydelig i forhold til dagens nivå, den gir videre virksomheten flere utviklingsmuligheter. Investeringen ansees som lønnsom, samt kan gi bedriften økt omsetning og et forbedret bedriftsøkonomisk resultat. Det er ikke beregnet noe lønnsutbetaling det først året, men det antas at eierne på sikt vil kunne ha fulltidsjobb i virksomheten og tar sin lønn gjennom overskudd i bedriften. Av overstående vurderinger vil investeringen ha et bedriftsøkonomisk potensiale og trolig på sikt gi fulltidsjobb til eierne. Tidspunktet med utbygging av tunell i området vil være gunstig i oppstartsfasen, og kan bidra til flere overnattinger. Investeringen oppfyller kravet i kommunens retningslinjer pkt. 4. Side 12

13 Løkvollstranda Camping Da V/ Inger-lise Pedersen 9144 Samuelsberg Tlf & Jan - Otto Karlsen 9180 Skjervøy Tlf Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen Manndalen Søknad om tilskudd til bygging av 4 utleie hytter på Løkvollstranda Camping Vi søker med dette om tilskudd fra Kåfjord Kommune som delfinansiering til å bygge 4 campinghytter. Vi på Løkvollstranda Camping ser nå at vi må bygge utleiehytter på campingen. En av grunnene til det er at etterspørselen etter overnatting i Manndalen er stor, og det finnes lite overnattingsmulighet til leie her. Vi har en nabobedrift Manndalen Sjøbuer som leier ut 8 hytter, det er alt av overnattingsmuligheter som finnes her. Manndalen Sjøbuer er som regel fullbooket med fisketurister. I tillegg ønsker vi å ha på plass hytter for leie innen sommeren 2014 på grunn av anleggsarbeid som skal foregå her på Løkvoll. Statens Vegvesen starter sommeren 2014 opp med tunneldriving fra Løkvoll til Nornes nye E6. Dette arbeidet vil pågå i 4 år. I den forbindelse ønsker vi å tilby hytter til leie for anleggsfolk på Løkvollstranda Camping. Vi er i dialog med Statens Vegvesen om dette prosjektet, og de vil gi oss tilbakemelding på deres eventuelle behov for overnatting i anleggsperioden. For å utvikle bedriften videre og for å få bedriften mer lønnsom må vi nå investere i hytter. Noe som naturlig hører med på en campingplass. Det forventes av publikum at vi har hytter til leie. Men for å realisere hyttebyggingen trenger vi noe investeringshjelp for å få dette til. Det har hittil vært lite inntjening på campingen på grunn av at vi har ønsket å bygge oss opp gradvis. Med 4 nye hytter vil vi utvikle bedriften til å bli mer bærekraftig både materielt og økonomisk. Side 13

14 Vi bygger 4 hytter (2 doble hytter) hver hytte på ca 50 m2. Hyttene inneholder: kjøkken, stue, bad, gang og 2 soverom (se vedlagt tegning) Løkvollstranda Camping har per i dag -Sanitærbygg på 80 m2, bygd i Inneholder Kjøkken,4 toaletter, 2 dusjrom, vaskerom, resepsjon, og tømmerom. I 2012 bygde vi en stor fin veranda på sjøsiden av sanitærbygget campingoppstillingsplasser for campingvogner og bobiler, med strøm og sommervann. Etablert i Grillhytte på 30m2, bygd i Plass for personer. - Løkvollstranda Camping eier selv tomten på 10 mål. Sentral Sjøtomt. Vi håper på en positiv behandling av søknaden. Mvh Løkvollstranda Camping Da Inger-Lise Pedersen og Jan-Otto Karlsen Vedlegg: Næringsoppgave for 2012, Driftsbudsjett for 4 hytter, Finansieringsbudsjett for 4 hytter, kostnadsoverslag for 4 hytter og hyttetegning. Antall vedlegg: 5 Side 14

15 Løkvollstranda Camping Da, 2014 FINANSIERINGSBUDSJETT FOR: 4 STK HYTTER (2 DOBLE HYTTER) Lån i Dnb bank kr ,- Tilskudd fra Kåfjord Kommune kr ,- Tilskudd fra Sametinget kr ,- Egenkapital kr ,- Totalt finansiert kr ,- Side 15

16 Løkvollstranda Camping Da, 2014 KOSTNADSOVERSLAG FOR: 4 STK HMER (2 DOBLE HMER) Grunnarbeide tomt inkl, materiell kr ,- Grunnmurer m/ såle kr ,- Byggeva re r kr ,- Innvendig gulv kr ,- Snekker arbeid kr ,- Elektriker arbeid og materiell kr ,- Rør legger arbeid og materiell kr ,- Inventar / innredning kr ,- Til sammen kr ,- inkl mva Side 16

17 Det presiseres at dette dokumentet er av generell art og at teksten må tilpasses len enkeltes virksomhet. Driftbudsjett For Løkvollstranda Camping Da Hytter INNTEKTER "fr. sal sbuds ett/kal ler Sum DrIftsInntekter Variable kostnader: Materialer Andre kostnader Sum Varlable kostnader DEKNINGSBIDRAG Indirekte kostnader: Lønn, inkl sosiale kostn. (feriepenger +arb.g.avgift) 0 Avskrivninger 0 Strøm Lån Ren hold Kommunale avgifter Regnskap Revisjon 0 Kurs Kontorutstyr/kontorrekvisita Telefon/elektronisk kommunikasjon 500 And re driftskostnader Reisekostnader 0 Markedsføring Forsikringer Sum Indirekte kostnader DRIFTSRESULTAT Renteinntekter Rentekostnader Netto flnanskostnader RESULTAT Side 17

18 ..1 REV. INDEX ANT. DWRINGEN GJELDER SIGN DATO Dato Ikaatr./Twid Ifflestold Knut Vidar Finam Godijent 1 00 I.Evensen Byggevarer as Snitt Jan Otto Karlsen Fasader Hytte EnitdAlas Ostgtet Side 18

19 r Oo 10 StuelkJekken 15,9 n2 110 _t no 60' CU u-) Soveron 92 n2 Soveron 9,2 n Gong 4,2.2 RAD 6,7 n DAD 6.7 n2 Gong 42 n Sovercn 92 n2 Soveron 92 n2 cu cc r- RIngrtur ni Stuelkjel4ten 15.9 n tto Hovedplo.n REV. INDDC DiD11/NGEN GJELDER SIGN DATO BRA, Totcdt = 93,5 m2 Igost./Tog,e Knut Vidar Fiono Ccdclunt 1: 100 I.Evensen Byggevarer as Jan Otto Karlsen Hovedplan Hytte EratoVibi Erotong Side 19