Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 Saksframlegg Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/47 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 31. august 2016 Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2016/3222 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Møre og Romsdal legg arbeidet skissert i saksutgreiing til grunn for føretaket sitt arbeid med revidering av utviklingsplanen i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan og Helse Midt-Norge RHF sin Strategi Styret gir adm. dir. fullmakt til å organisere det interne arbeidet og ber om at det skjer i tett dialog med fagmiljøa, tilsetteorganisasjonane og vernetenesta. 3. Styret ber om å bli haldne orienterte om arbeidet med utviklingsplanen og at det vert fremja ei sak med handsaming av utviklingsplan innan utgangen av oktober I tråd med føretaksprotokollen for Helse Møre og Romsdal HF og styresak i HMN (54-16 Mandat for lokale utviklingsplaner), ber styret om at adm. dir. legg fram ei sak om løysing for akuttkirurgisk beredskap ved Volda sjukehus innan utgangen av januar 2017 for perioden Styret ber om at adm. dir. sikrar brukarinvolveringa gjennom tett dialog med brukarutvalet og ber om deltaking i utgreiing og drøfting av sentrale brukarproblemstillingar. 6. Styret ber adm. dir. om å fremje ei sak i overordna samhandlingsutval om medverknad og deltaking frå kommunane si side i tråd med nasjonale og regionale forventningar til kommunal medverknad, i tillegg til at KS og regionråda vert orienterte om arbeidet. 7. Saka vert sendt Helse Midt-Norge RHF til orientering Ålesund, 24. august 2016 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg 1

2 Vedlegg 1: Veileder for arbeidet med utviklingsplaner Vedlegg 2: Mandat for lokal utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF Saksutgreiing: 1 Innleiing Aktuelle føregåande saker: 2015/26: Strategisk arbeid med omstillling 2016/05: Revidering av utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF 2030 I styresak 2016/05 har ein i lys av Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) og Strategi 2030 handsama ei revidering av utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal. NHSP vart handsama i Stortinget 17. mars, og Strategi 2030 frå Helse Midt-Norge er no ute på høyring. I styresaka tok styret atterhald for innhaldet i endeleg vedtatte planar. Det var i styresaka vist til samanhengen mellom nasjonale, regionale og lokale planar, jfr. figuren under. Som del av iverksetjinga av NHSP skal alle helseføretaka i landet utarbeide utviklingsplanar i tråd med vegleiaren for utviklingsplanar, med målsetjing om tilrettelegging for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Figur 1: Nasjonale, regionale og lokale planrørsler. 2 Framdrift og utfall av planrørslene så langt 2.1 Nasjonal helse- og sykehusplan Innstillinga frå Helse- og omsorgskomitéen og påfølgjande handsaming i Stortinget resulterte i følgjande vedtak: Vedtak 542 Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus. Vedtak 543 Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.

3 Vedtak 544 Stortinget ber regjeringen om at scenarioene som er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, ikke skal være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene som skal gjennomføres etter at Stortinget har behandlet planen. Vedtak 545 Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om basestrukturen for luftambulansen i Norge. Vedtak 546 Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at de regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretaket til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene. 2. juni vart det halde Føretaksmøte mellom regionen og Helse Møre og Romsdal, der m.a. oppfølginga av NHSP vart sett på dagsorden. Ein vedtok at føretaket skal legge NHSP med presiseringane frå Helse Midt-Norge til grunn for arbeidet med planar og drift av spesialisthelsetenesta. Ein viste til at det no ligg føre ein vegleiar for helseføretaka sine utviklingsplanar, som tilrår prosess i høve til interessentar, og risiko-, sårbarheit- og mogelegheitsanalyse som skal leggast til grunn i arbeidet. Føretaksmøtet sa vidare at alle helseføretak skal utarbeide utviklingsplanar i tråd med vegleiaren, og at arbeidet skal gjerast i tett dialog med kommunar og andre aktuelle aktørar. Det skal også utarbeidast ein kommunikasjonsplan. 2.2 Strategi 2030 (regionalt nivå) Høyringsnotatet for Strategi 2030 vart sendt ut frå regionen ultimo juni 2016 med frist 30. september d.a. Alle innspel skal leggast fram for regionalt styre og etter planen vedtakast 10. november. Strategien er basert på m.a. NHSP og regionale vedtak/prioriteringar. I førekant av det utsende høyringsnotatet har fire utvalde tema vore oppe til orientering og diskusjon i styra: 1. Ny pasientrolle- pasientens helsetjeneste 2. De store dilemmaer i helsetjenesten 3. Arbeidskraft, kompetanse og utdanning 4. Fra fragmenterte til helhetlige tjenester Dette er tema som ein må ta omsyn til å arbeidet med utviklingsplanen. Helse Midt-Norge sin ambisjon er å tilby befolkninga i regionen «fremragende helsetjeneste», som dreiar seg om å gi den enkelte pasient den beste tilgjengelege og kunnskapsbaserte behandlinga tilpassa pasienten sitt behov. Det tyder også at vi må evne å prioritere og sjå helsetenesta som ein heilskap innanfor dei ressursane vi rår over. I høyringsnotatet vert det gjort greie for dei tyngste drivkreftene for endring og kva utfordringar dette gir for helsetenesta, i tillegg til dei mogelegheitene som ligg i å tilpasse seg til endringar. Utfordringane og mogelegheitene kan kategoriserast i samfunnsperspektivet, pasientperspektivet, arbeidskraftperspektivet og kunnskaps- og teknologiperspektivet. Det er foreslått fire strategiske mål for å oppnå ambisjonen om ei «fremragende helsetjeneste»:

4 1. Vi innfrir pasientenes helsetjeneste 2. Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse 3. Vi rekrutterer, utvikler og beholder høyt kompetent personell 4. Vi er gode lagspillere Strategien vil vere på eit overordna nivå, og vere rettesnor for utvikling og prioriteringar i åra som kjem. Operasjonaliseringa av strategien vil ma. verte gjort gjennom arbeid med utviklingsplanar, andre fagplanar og utvikling av kultur, leiarskap og medarbeidarar i føretaksgruppa. 2.3 Vegleiar for arbeidet med utviklingsplanar Dei regionale helseføretaka fekk gjennom føretaksmøte i januar i oppdrag å utarbeide ein vegleiar for arbeidet med utviklingsplanar. Dette arbeidet har Sykehusbygg HF utført, og vegleiaren har vore til styrebehandling i dei fire regionale styra. Utviklingsplanen baserer seg på nasjonale og regionale føringar og overordna strategi, og verkar saman med økonomisk langtidsplan. Samla skal dette gi utviklingsretninga for dei viktigaste innsatsfaktorane mot god og framtidsretta pasientbehandling. Figur 2: Utviklingsplan, økonomisk langtidsplan og dei ulike innsatsfaktorane. (Henta frå vegleiaren) I styresaka for Helse Midt-Norge (Sak 53/16) vert det tilrådd frå adm.dir. at utviklingsplanane i føretaksgruppa gradvis får ei felles form og planleggingshorisont, men at ein også må ta omsyn til dei utviklingsplanane som allereie eksisterer hjå nokre av føretaka i det vidare arbeidet. Styresaka held fram at det er viktig at det regionale helseføretaket gjer så mange avklaringar som mogleg på førehand på regionalt nivå. Vegleiaren ligg som vedlegg til denne saka.

5 3 Mandat for Helse Møre og Romsdal sitt arbeid med utviklingsplanen I styremøte i Helse Midt-Norge 16. juni vedtok ein mandat for dei lokale utviklingsplanane i føretaksgruppa tufta på handsaminga av NHSP, og Strategi Frist for ferdigstilling av den samla utviklingsplanen er sett til , og denne skal leggast fram for det regionale styret saman med utviklingsplanane frå dei andre helseføretaka i føretaksgruppa. Mandatet gir føringar for innhald og prosess i arbeidet med utviklingsplanen. Styret i HMN gjorde slikt vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar utkast til mandat for lokale utviklingsplaner for de tre sykehusforetakene, med de endringer som evt. framkommer i styremøte. 2. Styret gir administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF fullmakt til å foreta nødvendige tillegg i mandatet underveis i arbeidet. 3. Styret forutsetter at medvirkning i arbeidet med utviklingsplanene i helseforetakene sikres i tråd med prinsippene i veilederen for arbeidet med utviklingsplaner. Det skal legges vekt på tidlig involvering og medvirkning fra brukere og tillitsvalgte. 4. Endelig frist for tilbakemelding fra helseforetakene om avklaring av akuttfunksjoner settes til 31.januar Eventuelle endringer i akuttfunksjoner er å anse som vesentlige endringer, jf. helseforetakslovens 30 og veileder for utviklingsplaner, og vil kreve beslutning i foretaksmøte i Helse Midt-Norge. 8. Endelig frist for forslag til en samlet utviklingsplan fra det enkelte helseforetak settes til Utviklingsplanene skal legges fram til endelig beslutning i styret i Helse Midt-Norge RHF. Det er presisert at kommunar, brukarar og tillitsvalde må involverast tidleg i arbeidet, og at kommunane skal gjerast kjende med mandatet på eit tidleg tidspunkt. Mandatet held fram at utviklingsplanen skal sjåast i samanheng med NHSP, Strategi 2030 og andre regionale fagplanar og strategiar. Mandatet definerer vidare rammene for utvikling av tenestetilboda ved sjukehusa gjennom føringane som er gitt. Utviklingsplanen skal saman med langtidsbudsjettet gi utviklingsretninga for dei viktigaste innsatsfaktorane (kompetanse, teknologi, samhandling, organisering, bygg m.v.). Hovudelementet skal vere verksemdsdelen, og skal skildre status for aktiviteten og verksemda i føretaket. På dette grunnlaget skal ein skildre endringar i verksemda og talfeste framtidig aktivitetsnivå og kapasitetsbehov. Verksemdsdelen skal vise mogelege endringar i oppgåvefordeling og sjukehusstruktur, aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi, i tillegg til konsekvensar av endringar og alternative løysingar. Slik skal ein legge til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Føremålet er skape ei helseteneste for pasienten og god pasientbehandling, noko utviklingsplanen skal skildre gjennom å definere eit målbilete med tilhøyrande tiltak. 3.1 Vidare arbeid Regionalt nivå Helse Midt-Norge har sett ned ei intern ressursgruppe for arbeidet med utviklingsplanane, og til denne er det knytt kontaktpersonar frå kvart føretak i føretaksgruppa som til saman dannar ei regional ressursgruppe. Denne gruppa skal også samhandle med ulike ressursar innanfor regionalt helseføretak som analyse, HR, økonomi, teknologi etc., i tillegg til tillitsvalde og brukarutval. Gruppa hadde sitt første møte ultimo juni 2016, og har planlagt faste møtepunkt utover hausten. Føremålet er å samkøyre dei delane av utviklingsplanarbeidet som er felles for dei ulike føretaka i

6 føretaksgruppa. Ein freistar å få dette inn i felles form i høve til dei krava som er stilte, på ein smidig måte og utan for mykje byråkrati Lokalt nivå Helse Møre og Romsdal skal gjennom utviklingsplanen seie noko om korleis ein ser føre seg at verksemda utviklar seg i dei neste åra (jfr. vegleiaren). I dette ligg det mange ulike samanhengar som ein ser illustrert i figuren under, og som er halde fram gjennom Strategi Figur 3: Modell av utviklingsplanen Ei kartlegging av status for verksemda og eit forventa nivå på denne for framtida gitt av ulike føringar, utvikling og behov, er det ein vanlegvis forventar å finne svar på i ein utviklingsplan. Dette er også i tråd med vegleiaren sin intensjon. I dette ligg det temaet som ein erfaringsmessig opplever mest diskusjon om både politisk, i lokalsamfunna generelt og internt i sjukhusa; diskusjonen om fordelinga av oppgåver, behovet for og tilgangen til ulike medisinske tilbod sett opp mot dei ressursane vi har både når det gjeld fagpersonell og økonomi. Erfaringa frå tidlegare arbeid med utviklingsplan, er at defineringa og handteringa av ulike utviklingsalternativ er eit særs krevjande arbeid. Det er ofte i desse periodane at strid mellom ulike fagmiljø oppstår, og at synspunkt og vurderingar «for-og-imot» ulike løysingar vert spissa både internt, lokalpolitisk og i media. Helse Møre og Romsdal har fleire rundar å gå før ein kan lande denne tematikken i ein utviklingsplan. For norddelen av fylket har ein kome langt i å trekke opp eit bilete for framtida gjennom realiseringa av SNR, som inkluderer det nye akuttsjukehuset på Hjelset og spesialisthelsetenestetilbodet i Kristiansund. Innhaldet i SNR er definert på overordna nivå, men ein har behov for å gå vidare inn i diskusjonane både i fordelinga mellom sjukehuset på Hjelset og tilbodet i Kristiansund og høvet til tilbodet på Sunnmøre. Arbeidet med oppgåve- og funksjonsdeling har ikkje vorte gjennomført på same måte for Sunnmøre mellom Ålesund og Volda, og det står også att avklaring av regionale spørsmål. Då Helse Møre og Romsdal som nyoppretta føretak fekk oppdraget med å lage ein samla plan i 2012, var målsetjinga å legge ein plan for utviklinga av heile føretaket. Dei særskilde krava om å avklare strukturen på tilbodet i nordfylket fekk naturleg nok den største merksemda, og følgjeleg

7 har utgreiinga av tilbodet på Sunnmøre vore sett delvis på vent. I førearbeida til utviklingsplanen vart det likevel sagt og skrive at dei prinsipielle modellane eller løysingane ein vedtok for nordfylket, også ville gjelde for Sunnmøre. Organisasjonsevalueringa hausten 2015 gav tydelege tilbakemeldingar kring behovet for å skape ein Helse Møre og Romsdal-kultur, ein heilskap og ein fellesskap både for dei som er tilsette i organisasjonen og for dei som nyttar seg av tenestene som vert tilbydde. Pasientane våre er like viktige for oss uavhengig av adresse. Vi har eit opptaksområde vi skal levere tenester til, og dei skal vere av god kvalitet. I dette ligg også eit anna ansvar som er tyngre å ta innover seg og som dreiar seg om å nivåsetje tilboda våre. Kva skal vi gjere? Kven skal gjere det? Har vi føresetnader til å utføre? Kan vi sameine det vi definerer som pasienttryggleik og kvalitet med dei ressursane og rammene vi har? Korleis klarer vi å innrette arbeidet vårt på ein måte som optimaliserer prosessane våre og på denne måten skaper handlingsrom både i form av tid og økonomi? Det interne perspektivet for organisasjonen handlar om å få til dei gode prosessane basert på verdiane våre og ei kontinuerleg forbetring av arbeidet, sikre eit leiarskap som er i tråd med dei eigenskapane vi ynskjer og lage rom for engasjement og utvikling for våre tilsette. Det er vedtatt i styremøte i mai 2015 (Sak 2015/26) at kontinuerleg forbetring skal vere hovudstrategien for å forbetre kvalitet og gjere føretaket kapabelt til å tilpasse seg endringar som kjem framover innanfor dei ulike perspektiva. Organisasjonsutviklingsprosjektet, som starta opp i januar 2016, har som føremål å setje Helse Møre og Romsdal i stand til å møte framtidige utfordringar og nå dei måla vi har for å sikre at ein innfrir forventningane om ei best mogeleg spesialisthelseteneste. Dei strukturelle justeringane av organisasjonen skal lage fundamentet for dei gode forløpa og prosessane, betre integrasjonen mellom kjerneverksemda og stabsfunksjonane og styrke leiarskapet. Det kontinuerlege forbetringsarbeidet freistar å optimalisere prosessane våre og rigge oss for framtida, sikre det kvalitative aspektet i arbeidet vårt, skape engasjement og ikkje minst halde fokus på verdiane våre og pasientverdiprosessen. Arbeidet med plattform for leiing set lys på kva eigenskapar vi ynskjer at leiarane våre skal ha og kva leiarskapet i føretaket legg desse eigenskapane, og korleis vi ser føre oss at framtida sin leiar skal vere for å kunne skape ei helseteneste for pasienten Særskilt om kirurgisk akuttberedskap For Helse Møre og Romsdal er det særskilt nemnt utgreiing av kirurgisk akuttberedskap. Endeleg frist for avklaring av dette er sett til Dette kjem som følgje av handsaminga av NHSP i Stortinget, og gjennom føretaksmøtet har ein etterspurt dette. Helse Møre og Romsdal vert bede om å lage ein plan for framtidig organisering og nivå på akuttkirurgisk beredskap ved sjukehuset i Volda for komande planperiode. Mandat for dette arbeidet følgjer frå regionen, og er vedlagt denne saka. Akuttfunksjonar generelt og akuttkirurgi spesielt skal handsamast for heile føretaket som viktig element i revideringa av utviklingsplanen med leveranse oktober 2017, men ein må særskilt svare ut kva løysing føretaket ser føre seg ved Volda sjukehus innan januar Prosessen med arbeidet kring utviklingsplanen Prosessinnrettinga er viktig for vidareutviklinga av Helse Møre og Romsdal, også i utviklingsplansamanheng. Planen er eit av dei viktigaste grunnlaga for vidareutvikling av føretaket, og han må ajourførast i takt med gjeldande føringar og rammer, endringar i føresetnader og ovreordna planverk og strategiar. Det er naudsynt å opprette ein arena der ein i fellesskap får teikna eit bilete av kvar ein ser føre seg HMR i framtida, kva utfordringar og kva mogelegheiter som ligg i denne utviklinga. Korleis skaper vi fagleg berekraft for komande tider? Korleis skal vi prioritere og satse?

8 Ein ynskjer i første runde å etablere ein «generisk» utviklingsplanprosess, der ein på overordna nivå (i leiargruppa) seier noko om framtidsbiletet til Helse Møre og Romsdal. Leiargruppa er prosesseigaren på føretaksnivå, og har ansvar for utviklinga av føretaket som m.a. inneber å sørgje for at rammene for vidare arbeid er lagde. Arbeidet må tuftast på dei overordna føringane vi har fått gjennom NHSP, Strategi 2030, oppdragsdokument, nasjonale og regionale fagplanar m.a., og samanstilt danne eit godt grunnlag og gi tydelege målsetjingar for dei klinikkvise prosessane som vidare må etablerast. Utviklingsplanarbeidet vil først krevje avklaringar frå leiargruppa før arbeidet vert sett i gang på dei andre nivåa, slik at dette kan gjerast innanfor framtidsbiletet for føretaket som heilskap. Ein må kunne svare på spørsmålet om kvar ein ser føretaket i tida framover. Korleis skal vi på best mogeleg måte løyse samfunnsoppdraget vårt basert på verdiane våre og innanfor dei rammene vi rår over? Arbeidet må følgje vegleiaren for utviklingsplanar og også svare for dei krava som ligg til føretaket gjennom mandatet. Prosesstrinna for utviklingsplanen jf. disposisjon i vegleiaren: Visjon for framtida og avleidde målsetjingar Mandat og tolking av dette Status Kapasitet og kompetansebehov Fagleg samarbeid og relasjonar Bygningsmessige og utstyrsmessige behov Satsingsområde, på kort og lang sikt Det er viktig å bruke leiargruppa, fagmiljøa og fagleiarnettverket i samspel i det vidare arbeidet med utviklingsplanen, slik at ein sikrar god forankring i organisasjonen og gjennom leiarlinjene. Føretaket tar mål av seg til å drifte utviklingsarbeidet sjølv, det er naudsynt både for å skape eigarskap og forplikting til å klare å etterleve det ein kjem fram til. Likevel kan det vere særs nyttig å spele på eksterne krefter med t.d. erfaringar frå liknande arbeid, fagnettverk regionalt eller andre som t.d. fastlegar og praksiskonsulentar Tidsplan Utviklingsplanarbeidet ber med seg ulike tidsperspektiv. Vegleiaren tilrår eit planperspektiv på år, medan mandatet for utviklingsplanen ber føretaket utgreie i perioden (som følgjer frå NHSP). I tillegg er det i den etablerte styringsdialogen mellom RHF og HF i stor grad lagt opp til i årssyklusar. Utviklingplanarbeidet må balansere desse perspektiva og vere eit hjelpemiddel til vidare prioritering og planlegging for føretaket på kort og lang sikt. Gitt mandatet for den lokale utviklingsplanen i perioden , forventar regionen at HMR leverer ein del av arbeidet innan utgangen januar 2017 vedrørande kirurgisk akuttberedskap, og ein heilskapleg plan innan utgangen av oktober Trass i fristane og forventningane til leveransar, er det viktig å presisere at utviklingsplanarbeidet er ein løpande prosess i HMR som skal gå til ei kvar tid. Dei konkrete leveransane er ein del av dette arbeidet, men utviklingsplanen famnar også om tema som organisasjonsutvikling og kvalitetsstyringssystem, som er kontinuerlege arbeid som skal verke saman med dei meir konkrete delane for å vise retninga for helseføretaket framover. Ein ynskjer å starte prosessen i leiargruppa, som skissert, for å lage eit «scope» for arbeidet og gjere ei forventingsavklaring kring korleis ein fører arbeidet vidare. Mandatet frå regionen må tolkast og ein må gi rammer for vidare arbeid i klinikkar, avdelingar og seksjonar. Leiargruppa vil starte på dette arbeidet i september, og ein forventar oppstart i klinikkane i oktober. Prosessen

9 må riggast slik at ein kan levere på kravet om kirurgisk akuttberedskap til styremøtet i januar 2017, og kravet om ein heilskapleg utviklingsplan til styremøtet i oktober 2017 for perioden Revidering bygningsmessig utviklingsplan Sunnmøre Det er eit stort behov for å kome i gang med revideringa av den bygningsmessige utviklingsplanen for Sunnmøre Ålesund sjukehus og Volda sjukehus, og eventuelt andre institusjonar. Det å ha ein plan for korleis ein skal prioritere bygningsmessig tiltak i lys av verksemdsmessig utvikling er viktige. Det føreligg planar som var utarbeid med bistand frå frå C.F. Møller tilbake frå Desse har på overordna nivå vore gjennomgått i 2012 i samband med utviklingsplan. (Eigen delrapport) Likevel er det eit behov for å oppgradere og detaljere desse planane. Det vil bli gjort gjennom ei eiga arbeidsgruppe nedsett av adm. dir. som byrjar på arbeidet umiddelbart. Det vert presisert at den bygningsmessige utviklingsplanen må ta opp i seg revideringa av den verksemdsmessige utviklingsplanen, slik det er gjort greie for i Nasjonal helseog sykehusplan Prosjektet: Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal SNR Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal SNR er inne i konseptfasen, som del av «Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter». Dette er handsama som eit av dei største og viktigaste utviklings- og investeringsprosjekta i Helse Midt Norge. Det er igjen viktig å presisere at SNR handlar om heile spesialisthelsetenestetilbodet i Nordmøre og Romsdal, og ikkje berre sjukehusbygginga. Derfor er både sjukehuset på Hjelset, spesialisthelsetenestetilbodet i Kristiansund og samarbeidet med alle kommunane viktig i dette utviklingsprosjektet. Prosjektet har sin eigen prosjektorganisasjon og følg sitt eige prosjektstyringssystem. Det er likevel viktig å presisere at SNR er ein viktig del av både verksemds- og bygningsmessig utvikling i HMR, og må soleis takast med i revideringa av utviklingsplanen. Det er også viktig å presisere at gjeldande vedtak lokalt, regionalt og nasjonalt om SNR står fast.