Strategisk støykartlegging Støy fra vegtrafikk i Bergen kommune

Transkript

1 Strategisk støykartlegging Støy fra vegtrafikk i Bergen kommune Region vest Veg - og transportavdelinga Utredningsseksjonen Dato:

2 Sammendrag For Bergen kommune er det blitt utført strategisk støykartlegging av vegtrafikkstøy i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 5. Støy fra riksveger, fylkesveger og kommunale veger har blitt beregnet i Statens vegvesens beregningsprogram, NorStøy. Resultatene er presentert som støysonekart for Lden og Lnight i tillegg til tall for støyeksponering i tabeller. Beregningene viser at totalt personer innenfor Bergen er utsatt for et støynivå ved sin bolig som er høyere enn 55 dbden. Dette tilsvarer helårsboliger med støynivå høyere enn 55 dbden. Kontaktpersoner i Statens vegvesen: Gjertrud Karevoll: gjertrud.karevoll@vegvesen.no og Svein Åsmund Slungård svein.slungaard@vegvesen.no

3 Innhold Sammendrag Innledning Myndighet og ansvar Situasjonsbeskrivelse Gjeldende regelverk og tidligere gjennomførte tiltak Støytiltak etter T-1442 de siste fem år Støytiltak etter forurensningsforskriften Metodikk NorStøy Hva blir beregnet Usikkerhet ved beregninger i NorStøy Grunnlagsdata for bykartleggingen Støyskjermer, voller og bygninger Vegnett og trafikk Gjennomføring av beregninger Manuelle rettinger i beregningsgrunnlag Fartsgrenser Stigningstall Vegnett brukt i beregningene Beregningsproblematikk Kartleggingsresultater Om resultatene Samlede tall for støyeksponering fra alle vegstøykilder Tall for støyeksponering fra sterkt trafikkerte veger Oppfølging av støykartleggingen

4 1 Innledning Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 1, kapittel fem om støy, stiller krav til en strategisk kartlegging av støynivåer for ulike støykilder og større byområder. Formålet er å kartlegge støynivå og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger for kunne fremme menneskers helse og trivsel, samt forbygge og redusere skadelige virkninger av støy. I etterkant av støykartleggingen skal det utarbeides handlingsplaner og gjennomføres støyreduserende tiltak. Denne rapporten omhandler vegtrafikkstøy i byområdet Bergen. Målet har vært å beregne støybelastning fra riks, fylkesveger og kommunale veger og presentere resultatene i rene tall for antall støyutsatte personer og i kart for å vise støyutbredelse. Det er også utarbeidet et eget sett med tabeller som viser støyeksponeringen fra de aller mest trafikkerte vegene, med ÅDT større eller lik Dette samsvarer med beregninger gjort for områder utenfor storbyene, der det kun skal beregnes for de mest trafikkerte vegene (ÅDT >= 8200). 2 Myndighet og ansvar Vegtrafikk er den aller største kilden til støy i Norge. Statens vegvesen har som vegeier direkte ansvar for riksvegene, men også ansvar for fylkesveger gjennom sams vegadministrasjon. I forbindelse med strategisk støykartlegging for storbyområdet er derfor Statens vegvesen forpliktet til å beregne støy fra riks og fylkesveger. Etaten har utviklet programvaren NorStøy for blant annet å kunne utføre denne type støyberegninger. Bergen kommune er ansvarlig for å beregne støy fra det kommunale vegnettet. Siden Statens vegvesen har utviklet programvare spesielt for slike beregninger, har etaten påtatt seg å utføre beregningene også for kommunalt vegnett. Det har vært et samarbeid mellom kommunen og Statens vegvesen for å få utført trafikktellinger og for å få kvalitetssikret grunnlagsdata for beregningene. Bergen kommune har ansvaret for å koordinere støykartleggingen av storbyområdet. Dette innebærer at Bergen kommune skal sammenstille rapporter fra de ulike kildeeierne med sine respektive støykilder til en endelig rapport. Sistnevnte rapport overleveres fylkesmannen i Hordaland. 3 Situasjonsbeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel fem om støy, 5 3 har følgende definisjon for storbyområder som skal kartlegges innen 30. juni 2012: c) Byområde: Sammenhengende tettstedsbebyggelse i en eller flere kommuner. I dette kapitlet er større byområder: - Kommuner med mer en innbyggere, hvorav minst to tredjedeler er sammenhengende tettstedbebyggelse. - Nabokommuner som til sammen har mer enn innbygger og hvor minst to tredjedeler av hver kommune inngår i en sammenhengende tettstedsbebyggelse. I tillegg kommer definisjonen av tettstedsbebyggelse i samme paragraf, 5 3 bokstav o): o) Tettstedsbebyggelse: En hussamling der det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom 1 Miljøverndepartementet (2004) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Tilgjengelig fra: (Hentet 2. mars 2012) 3

5 husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Bergen kommune har alene ca , og det har dermed lenge vært klart at dette byområdet skulle være et av totalt fem i Norge som skal kartlegges i Gjeldende regelverk og tidligere gjennomførte tiltak Det er i hovedsak forurensningsforskriften og Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) 2 som regulerer hvordan støy fra vegtrafikk skal behandles. T 1442, støyretningslinjen legger føringer for behandling av støy ved planlegging av ny arealbruk. Den omtaler flere typer støykilder. Når det gjelder vegtrafikk gir T 1442 i praksis grenser for hvilken støybelastning som er akseptabel ved og i støyømfintlig bebyggelse når det planlegges nye veganlegg, eller når det planlegges ny støyømfintlig bebyggelse nær veganlegg. Forurensningsforskriften setter på den andre siden grenser for hvilke utslipp som er tillatt fra eksisterende forurensningskilder. Forskriftens kapittel definerer at 42 db L paeq, 24h er maksimalt tillatt innendørs støynivå fra eksisterende støykilder. I bygninger der støynivået fra vegtrafikk er høyere enn denne grensen, plikter vegeier å utbedre forholdet ved å gjøre tiltak på bygningen. Forurensningsforskriften setter også krav til at det skal utføres komplett kartlegging av innendørs støynivå hvert femte år, og at det samtidig skal utføres kartlegging av utendørs støynivå for høyt trafikkerte veger og i storbyområder. Denne rapporten er en del av sistnevnte kartlegging. 4.1 Støytiltak etter T 1442 de siste fem år Statens vegvesen skal sørge for at anbefalinger i henhold til støyretningslinjen T 1442 følges i nyere vegprosjekt. Siden 2007 har det vært gjennomført vegprosjekter på riks og fylkesveger innenfor byområdet, som Fv 557 Ringvegvest byggetrinn 1 og E39 kryss Nyborg. Bygging av Bybane med halvering av trafikkmengde i Inndalsvegen og nytt kryss E39 Minde har og redusert trafikkstøyen lokalt. 4.2 Støytiltak etter forurensningsforskriften I 2007 kartla Statens vegvesen innendørs støynivå i alle boliger langs riks og fylkesveger med L paeq, 24h 35 db. Boliger med støynivå over tiltaksgrensen ble tiltaksutredet i 2008/2009. Økt trafikk genererer at flere boliger får økt støynivå. I Bergen er det et stort volum av boliger som ligger langs vegnettet som Statens vegvesen har ansvar for. Forutsetninger kan endres for den konkrete boligen, og det er behov for ytterligere prioriteringer i forhold til å redusere støyplager i og ved boliger i Bergensområdet. Det er blant annet 17 boliger/adressepunkter ved riksveg, og 5 boliger/adressepunkter ved fylkesveg som ble detaljutredet etter forrige kartleggingsrunde i 2009 med innendørsstøy over 42 db, som skal få støyreduserende tiltak ved boligene i 2012/2013. I henhold til forskriftens 5 5 og 5 6 skal innendørsstøy ned til 35 db kartlegges i ny rullering med frist 30. juni 2012, for perioden Den kartleggingen vil avklare hvor mange boliger i Bergen som har innendørsstøy over 35 db og hvor mange boliger som kan ha innendørsstøy 42 db i kommende 5 årsperiode. 2 Miljøverndepartementet (2005) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Tilgjengelig fra: (Hentet 2. mars 2012). 4

6 5 Metodikkk 5.1 NorStøy Alle beregninger av vegtrafikkstøy er utført ved hjelp av programvaren NorStøy. Dette er en programvare som er utviklet av SINTEF IKT akustikk, Triona AS og Triona AB i samarbeid med og på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet. NorStøy benytter beregningsmetoden Nord2000 Road 3 til støyberegningene. I NorStøy blir støykildene lagt innn som veglenker med tilhørende informasjon. Støy beregnes fra informasjon om følgende inndata: Veginformasjon: Årsdøgntrafikk (ÅDT) fordelt på lettee og tunge kjøretøy, tungtrafikkandel,, vegdekketype, vegbredder, fartsgrenser, stigning, tunneler, bruer og annen veginformasjon. Geodata: Terrengdata, marktype ( for vurderingg av hardheten i bakken) ), bygninger,, støyskjerme og støyvoller. Figuren nedenfor viser dataflyten i en støyberegning. Geodata og veginformasjonn fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) samles som inndata i prosjektdatabasen og oversendes til beregningsmodulen. Her deles beregningen inn i mindre beregningsoppgaver som fordeles på flere maskiner/regneceller for beregning med Nord2000 Road metodikken. Ferdig beregning samles tilbake i prosjektdatabasen som viser resultatene i et kart, og eventuelt i en rapport. Figur 1: NorStøy-beregning - dataflyt 3 Statens vegvesen Vegdirektoratet (2011)( Brukerveileder Nord2000 Road. Tilgjengelig T fra: (Hentet: 2. mars 2012). 5

7 5.2 Hva blir beregnet Når man beregner vegtrafikkstøy i NorStøy for strategisk kartlegging blir det gjort for å produsere to typer resultater: støysonekart og antall personer og bygninger som er utsatt for bestemte fasadestøynivåer. NorStøy beregner støynivåene L den og L night i fire meters høyde i punkter med en innbyrdes avstand som defineres av den som starter beregningen. For bykartleggingen er avstanden mellom beregningspunktene satt til 10 meter. Ut fra støynivåene i disse beregningspunktene blir det generert støysonekart for L den og L night som presenteres i kart. Støysonekartene genereres i henhold til veilederen til kapittel 5 i forurensningsforskriften 4. Figuren nedenfor er tatt fra veilederen og viser hvordan støysonene skal inndeles og farges. Støysonene skal også leveres som SOSI filer til kommunene. Figur 2: Farger for støysoner Det blir i tillegg beregnet støynivå L den og L night ved fasadene til alle støyfølsomme bygninger. Resultatene fra disse beregningene blir summert opp i tabeller som viser hvor mange personer og bygninger innenfor hver bygningskategori som har fasadestøy innenfor gitte 5 db intervaller. 5.3 Usikkerhet ved beregninger i NorStøy Nord2000 har i utgangspunktet en usikkerhet på ca 3 db i avstander mindre enn 100 meter fra vegen. Den grunnleggende metoden for støyberegningene har altså ganske god nøyaktighet. Usikkerheten blir imidlertid påvirket av flere forhold enn selve beregningsmetoden. Av grunnlagsdata så er trafikktall viktige for resultatet. Usikkerheten i trafikktallene som blir lagt til grunn i beregningene er varierende, men som en tommelfingerregel kan det nevnes at en dobling i trafikkmengde fører til en økning på 3 db i støynivå. Store feil i trafikkmengde gir altså signifikant utslag i beregnet støynivå. En annen viktig forutsetning for støyberegninger er detaljnivået for terrenget som brukes. Til disse beregningene blir det laget en terrengmodell oppbygd av punkter i trekantmønster med 10 meters innbyrdes avstand. Dette er rimelig grovt, men med tanke på de store områdene som skal beregnes er det et nødvendig kompromiss for å holde nede beregningstiden. Med 10 meters punktavstand i terrengmodellen har det vist seg at det ikke gir økt detaljnivå i beregningene å ha tettere avstand mellom beregningspunktene enn 10 meter. Hele bykartleggingen er derfor beregnet med beregningspunkter i 10 meters innbyrdes avstand. Usikkerheten i beregningene som er utført er for stor til å bruke resultatene til detaljert planlegging. Beregningene er i tillegg ikke utført med framskrevne trafikktall. Det skal alltid beregnes med mer nøyaktige verktøy og framskrevet trafikk dersom det skal bygges innenfor, eller veldig nært områder 4 Sft (2006) Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Tilgjengelig fra: (Hentet: 2. mars 2012) 6

8 der støynivået er for høyt i henhold til T Selv om det er noe usikkerhet i beregningene vil man totalt få et ganske godt anslag på mengden bygninger innenfor de forskjellige støynivåintervallene. Støysonene som leveres i forbindelse med strategisk støykartlegging vil også være et veldig godt utgangspunkt for å finne kandidater til stille områder i kommunen. 6 Grunnlagsdata for bykartleggingen Det er nødvendig å ha så riktige grunnlagsdata som mulig for å få et så godt resultat som mulig fra støyberegningene. I forkant av beregningene har det vært gjort en del arbeid for å kvalitetssikre grunnlagsdata som allerede fins, og for å få på plass nødvendige data der de ikke har vært tilgjengelige. 6.1 Støyskjermer, voller og bygninger Støyskjermer, voller og bygninger påvirker naturlig nok sterkt beregning av lydutbredelse. Statens vegvesen er ansvarlig for data på de fleste støyskjermer og voller i byområdet. Det har blitt gjennomført en grundig gjennomgang av de data som er registrert for å sikre at skjermer og voller ligger inne i Felles KartBase (FKB) og NVDB med rett plassering og høyde. Kommunene har ansvar for at rett data ligger i FKB for støyskjermer og eventuelle voller som ikke er eid av Statens vegvesen eller fylkeskommunene. Når det gjelder bygninger er det viktig for støyberegningene at det er god kvalitet på høydedataene og dataene om bruksformål som ligger inne i FKB. Høydedataene er avgjørende for at støyskjermende effekt av og lydrefleksjon fra bygninger blir beregnet korrekt. Høyden på bygg er også viktig for å få beregnet høyeste støyverdier på fasader. For at støynivå på fasaden på en støyømfintlig bygning skal blir beregnet er det viktig at det er lagt inn riktig bruksformål på bygningen i GAB/Matrikkelen. Informasjonen her er det eneste kriteriet som bestemmer om en bygning skal bli valgt ut til fasadestøyberegning. Det er kommunen som er ansvarlig for at riktige data er registrert på bygninger. I forkant av støykartleggingen skal også kommuner som er med i bykartleggingen ha kvalitetssikret bygningsdata. 6.2 Vegnett og trafikk Plassering av veg, hvor stor stigning vegen har, fartsgrense og trafikkmengden på vegen er avgjørende inngangsverdier til støyberegningene. NorStøy henter all informasjon om vegen som er nevnt ovenfor fra Norsk Vegdatabank (NVDB). For riks og fylkesveger er det oppdaterte data i NVDB. Dette gjelder ikke i like stor grad for kommunale veger som også skal tas med som støykilder i støykartleggingen av byområdet. Den største utfordringen med tanke på å få tilstrekkelige data i NVDB for støyberegninger, var å få inn trafikktall for kommunale veger. Bergen kommune har på dette punktet levert tilfredsstillende trafikktellinger og samlet resultatene i NorTraf kommune. Fra NorTraf kommune kunne Statens vegvesen lese tallene inn i NVDB. En annen utfordring som i utgangspunktet ikke var ventet å bli veldig stor, var å få generert stigningstall på de kommunale vegene og lagt disse inn i NVDB. Tekniske problemer med innlegging av dataene førte til at stigningstall for Bergen kommunene ikke var inne i NVDB før i februar Dette dikterte i praksis når beregninger kunne starte. Alle andre grunnlagsdata var på plass i starten av desember

9 7 Gjennomføring av beregninger NorStøy fungerer slik at alt av grunnlag for støyberegninger blir hentet inn ved hjelp av mer eller mindre automatiske rutiner. Såfremt man har korrekte data i kildene der grunnlagsdata hentes fra, består det å utføre en beregning i å velge type resultat man vil ha presentert, beregningsår og beregningsområdet. Nå er det slik at ikke alle kilder til grunnlagsdata er 100 % feilfri, så det må gjøres en viss kontroll av data før beregning. Ofte må det gjøres manuelle rettinger. Dette har vært tilfelle for bykartleggingen. 7.1 Manuelle rettinger i beregningsgrunnlag Fartsgrenser På en del kommunale veger var det feil fartsgrenser i NVDB, og Bergen kommune laget en feilmeldingsliste for disse. Fartsgrensefeilene rakk ikke å bli oppdatert i tide for beregningsstart i NVDB, slik at fartsgrensene måtte settes manuelt på hver enkelt vegstrekning på feilmeldingslisten Stigningstall Algoritmene som beregner stigningstall på vegnettet gir av og til ut verdier som ikke er korrekte. Verdier for stigningstall på veger som skal være med som støykilder i beregningene må derfor sjekkes og korrigeres dersom urealistiske verdier forekommer. I praksis ble alle stigningstall større enn 12 % korrigert manuelt ved å tilpasse til stigningstall på nabobiter av samme veg. For vegnettet i Bergen var det et meget høyt antall veglenker som hadde alt for høyt stigningstall, slik at en manuell sjekk på hver enkelt feil ikke var mulig. Siden den enkelte feil i all hovedsak er på svært korte vegfragmenter, på noen få meter, ble alle veger med for høyt stigningstall satt samlet med fellesverdi på 10 %. 7.2 Vegnett brukt i beregningene Vegnettet som er brukt i beregningene er alle riksveger og fylkesveger i Bergen, i tillegg til alle kommunale veger som har kartlagt trafikk (ÅDT). 7.3 Beregningsproblematikk Bergen, i særdeleshet sentrumsområdet, er i nasjonal sammenheng kanskje det mest krevende området å støyberegne. Dette skyldes en kombinasjon av komplisert topografi sammen med sterk fortetting og dermed et svært høyt antall hus på et lite område. Dette gjør at beregningen krever uvanlig stor datakraft for å kunne gjennomføres. Dette har ført til at en samlet beregning for hele området har vist seg umulig å gjennomføre lokalt hos Statens vegvesen. Bergen har derfor blitt beregnet i mindre biter av gangen lokalt, samtidig som en enhetlig beregning ble satt i gang fra Vegdirektoratet i Oslo, på terminalserverløsning, med tilstrekkelig kapasitet. Norstøyberegninger er svært sårbare for beregningsfeil fordi feil ikke kan ignoreres selv om de viser seg å ikke være kritiske. Den samlede beregningen avsluttet med én feilmelding, som skyldtes feil i koordinater for ett bygningsnummer. Dette gjorde at resultater ikke kunne lagres. Dersom man endrer på terrenggrunnlaget, som måtte gjøres med det ene huset, må alt beregnes på nytt. En samlet beregning tar om lag en uke fra Oslo og noen dager ekstra lokalt. Behovet for å beregne flere ganger, og problemstillingene nevnt over, forsinket ferdigstillingen med om lag fire uker. 8

10 8 Kartleggingsresultater 8.1 Om resultatene Resultatene fra støykartleggingene kommer i to former, som tall for støyeksponering i tabeller og som støysoner i 5 db intervall presentert i kart. Tallresultatene er en oppsummering av støyeksponering på bygning, person og arealnivå. Tallene presenteres i seks tabeller på følgende måte: Tre tabeller som presenterer støyeksponering på personnivå o Tabell for antall personer utsatt for utendørs støynivå L den på fasade i intervallene [55,60> db, [60,65> db, [65,70> db, [70,75> db og 75 db. Tabellen inneholder også informasjon om hvor mange av de støyutsatte personene som bor i en bolig med en stille side. o Tabell som viser bidraget til total SPI fra personer utsatt for støy på bygningsfasade i L den intervallene [55,60> db, [60,65> db, [65,70> db, [70,75> db og 75 db. o Tabell for antall personer utsatt for utendørs støynivå L night på fasade i intervallene [50,55> db, [55,60> db, [60,65> db, [65, 70> db og 70 db. Tabellen inneholder også informasjon om hvor mange av de støyutsatte personene som bor i en bolig med en stille side. To tabeller som presenterer støyeksponering på bygningsnivå o Tabell for antall bygninger med støynivå L den på fasade i intervallene [55,60> db, [60,65> db, [65,70> db, [70,75> db og 75 db. Bygningene i tabellen er separert i kategoriene helårsboliger (privat), helårsboliger (annet), barnehager, skoler og institusjoner. o Tabell for antall bygninger med støynivå L night på fasade i intervallene [50,55>dB, [55,60> db, [60,65> db, [65,70> db, [70,75> db og 75 db. Bygningene i tabellen er separert i kategoriene helårsboliger (privat), helårsboliger (annet), barnehager, skoler og institusjoner. Én tabell som presenterer samlet areal, antall helårsboliger og antall personer som er utsatt for støynivå L den 55 db, L den 65 db og L den 75 db. Det er laget ett sett med støysonekart som viser L den soner og ett sett som viser L night soner. I tillegg leveres støykotene, altså grenselinjene mellom hver støysone, som SOSI filer. Støysonekartene for L night og L den er produsert som PDF filer i A0 format. Målestokken er 1: PDF filene er vedlagt denne rapporten. For alle vegstrekninger utenom storbyområdene (her, utenfor Bergen kommune) skal det etter forurensningsforskriften beregnes tilsvarende som er gjort for Bergen, men bare for høyt trafikkerte strekninger, definert til 3 millioner kjøretøypasseringer i året, satt til ÅDT større eller lik Det er laget en egen beregning som viser dette også for Bergen kommune, presentert i egne tabeller nedenfor. 9

11 8.2 Samlede tall for støyeksponering fra alle vegstøykilder Tabell 1 L den, antall eksponerte personer i boliger L den [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 2 SPI Helårsboliger SPI [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum SPI helårsboliger Tabell 3 L night, antall eksponerte personer i boliger L night [50,55> [55,60> [60,65> [65,70> >= 70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 4 L den, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner L den [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 5 L night, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner L night [50,55> [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 6 Samlet areal, helårsboliger og personer (i hundre) L den >= 55 >= 65 >= 75 Areal (km 2 ) 49,15 14,09 1,84 Helårsboliger Personer

12 8.3 Tall for støyeksponering fra sterkt trafikkerte veger Tabellene 7-12 viser beregningsresultater for veger med ÅDT større eller lik Tabell 7 L den, antall eksponerte personer i boliger L den [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 8 SPI Helårsboliger SPI [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum SPI helårsboliger Tabell 9 L night, antall eksponerte personer (i hundre) i boliger L night [50,55> [55,60> [60,65> [65,70> >= 70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 10 L den, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner L den [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 11 L night, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner L night [50,55> [55,60> [60,65> [65,70> [70,75> >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 12 Samlet areal, helårsboliger og personer (i hundre) L den >= 55 >= 65 >= 75 Areal (km 2 ) Helårsboliger Personer

13 9 Oppfølging av støykartleggingen Strategisk støykartlegging krever utarbeiding av handlingsplaner mot støy. Statens vegvesen skal utarbeide handlingsplaner for riks og fylkesveger utenfor byområdene. Arbeidet med handlingsplanen for byområdet skal koordineres av Bergen kommune, og involverer transportetatene. Statens vegvesen ivaretar også fylkesvegnettet i denne sammenhengen, i kraft av sams vegadministrasjon. Handlingsplanene som utarbeides av ansvarlige myndigheter skal også involvere befolkningen i de støybelastede områdene. Resultatet fra kartleggingen viser i hvilke områder (vegstrekninger) det kan være hensiktsmessig å iverksette tiltak både ut ifra omfang av støykilder og/eller utbredelse av støynivå. Sammen skal det finnes fram til mulige tiltak for å redusere støy og begrense antall støybelastede personer. Befolkningen skal bli opplyst om den støyeksponeringen de utsettes for. Arbeidet som går ut på å involvere befolkningen kan bli spesielt tidkrevende, og det er viktig å forberede gode prosesser for dette arbeidet. Handlingsplanene har frist 30. juni De skal følge opp resultatet fra denne kartleggingen, og inneholde en beskrivelse av hvilke tiltak som vurderes gjennomført for å redusere støybelastningen. Det vil bli konkretisert behov for midler til støytiltak. Utarbeiding av handlingsplan og eventuell gjennomføring av tiltak er forankret i ledelsen og i handlingsprogram til Nasjonal transportplan, og bør prioriteres i første periode av handlingsprogrammet for

14 Statens vegvesen Region vest Askedalen LEIKANGER (+47) firmapost-vest@vegvesen.no