4.2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4.2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI"

Transkript

1 SIDE EMNER I BACHELORGRADEN De tre første semestrene i bachelorgradssprogrammet i biologi er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med bachelorgradsprogrammet i kjemi og fem-årig masyrgradsprogramm i bioteknologi. Fra 4. semester velger studentene på bachelorprogrammet i biologi en av fire følgende emnekombinasjoner: a) Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi, b) Fysiologi, c) Celle-og molekylærbiologi, d) Marine ressurser/akvakultur. Ved å velge en av emnekombinasjonene vil kravet til fordypning på 80 SP være oppfylt. Vurdering Studentene vil bli evaluert ved hjelp av en eller flere av følgende evalueringsformer: Avsluttende Vurdering (muntlig eller skriftlig), hjemmevurdering, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, prosjektarbeid. Evalueringsformen er beskrevet under hvert enkelt emne. Overgangsordning Varianter av emnegruppen oppnådd før vårsemesteret 2001 gjelder fortsatt. Studenter som er nødt til å kombinere emner fra gammel og ny emnegruppe for å oppnå godkjent emnegruppe må henvende seg til Fakultet for naturvitenskap og teknologi for å få godkjent kombinasjoner av gamle og nye emner EMNER PÅ 2000-NIVÅ NB! Pga den spesielle undervisnings- og vurderingsordningen i biologistudiet krever den videregående del av studiet nøye planlegging. Dette gjelder i sin alminnelighet og i særdeleshet hvis en ønsker å kombinere biologiemner med emner fra andre fag. Emnetilbudet på 2000-nivå skal utgjøre en faglig fordypning innen ulike deler av biologifaget på bakgrunn av ett års studium i biologi (emnegruppen). Samtidig skal det danne grunnlag for studier på mastergrads- nivå PLANLEGGING AV EMNER PÅ 2000-NIVÅ Emnetilbudet på 2000-nivå skal utgjøre en faglig fordypning innen ulike emnekombinasjoner i biologifaget på bakgrunn av de tre første semesterene i studieprogram i biologi (emnegruppen). Samtidig skal det danne grunnlag for videre studier på master nivå. Hver emnekombinasjon har obligatoriske emner. Der det er valgfrie emner i emnekombinasjonen må visse hensyn tas: :Semesteret er altså delt i 2 terminer. I hver termin vil studentene ha mulighet til å velge 2 av ca 8 emner á 7.5 SP (eller i noen tilfeller: ett emne på 15 SP). Emnene i gruppe I undervises mandager, tirsdager og onsdagers formiddag. Emner i gruppe II undervises onsdager etter lunsj, torsdager og fredager. Ved planlegging av emnevalg må en ta hensyn til dette. Å kombinere emner fra

2 SIDE 214 samme gruppe innen samme termin går i utgangspunktet ikke an. Skal en kombinere biologiemner med emner fra andre fag/institutt/fakultet må det også tas hensyn til dette. Det er ikke meningen at det skal være mulig å kombinere full studiepoengsbelastning biologi (dvs 30 SP pr semester) med emner fra andre fag. Skal en kombinere biologiemner med emner fra andre fag/institutt/ fakultet, må en velge et emne fra kun en av gruppene, slik at halvparten av uken er til disposisjon til andre emner. Vurderinger for emner fra samme gruppe kan ha Vurdering samme dag. Emner fra samme gruppe kan derfor normalt ikke kombineres. Emner i Gruppe I har undervisning mandager, tirsdager og onsdags formiddag. Emner i Gruppe II har undervisning onsdager etter lunsj, torsdager og fredager. Undervisningen forutsetter at studentene bruker den tiden som er avsatt, mandager, tirsdager og onsdags formiddag eller onsdager etter lunsj, torsdager og fredager. Høstsemesteret 2003 (for 2000-emnene) er lagt opp på følgende måte. Oppstart uke 33 termin 1, Vurdering i uke 42, Oppstart uke 43 termin 2, Vurdering i uke 51. Våresemesteret 2004 (for emnene) er lagt opp på følgende måte: Oppstart uke 3 termin 1, Vurdering i uke 12, Oppstart uke 13 termin 2, Vurdering i uke 23. Tabell 1: Emner som går 1. vårtermin NB! Les kap om planlegging av emnesammensetning 1. Vårtermin Gruppe I 1. Vårtermin Gruppe II ZO 2041 Etologi BI2012 Cellebiologi AK2003 Grunnkurs i akvakultur, del a. (ikke Vurdering før etter termin 2) BI 2031Biogeografi BI2011 Genetikk AK2002 Vannkjemi og oseaografi ZO2001 Faunistikk II BI2042 Fiskeatferd Tabell 2: Emner som går 2. vårtermin 2. Vårtermin Gruppe I 2. Vårtermin Gruppe II BI 2071Forurensningsbiologi AK203 Grunnkurs i akvakultur ZO2051 Histologi BI233 Populasjonsøkologi BI 2071Forurensningsbiologi BI2060 Marin økologi BI2041 Human evolusjon og atferd **BI2092 Bruk av IKT i biologi

3 SIDE 215 Tabell 3: Emner som går 1. høsttermin NB! Les kap om planlegging av emnesammensetning 1. Høsttermin Gruppe I 1. Høsttermin Gruppe II ZO2020 Zoofysiologi BO2020 Plantefysiologi BO2030 Planteøkologi BO2002 Bryologi *BI 2014 Molekylærbiologi BI2035 Ferskvannsøkologi ZO 2020 Zoofysiologi BO2020 Plantefysiologi BI 2034 Samfunnsøkologi *BO2001 Høyere planters systematikk og evolusjon Tabell 4: Emner som går 2. høsttermin 2. Høsttermin Gruppe I 2. Høsttermin Gruppe II BI 2040 Evolusjonsbiologi AK 2001 Mikrobiologi/parasittologi/fiskehelse ZO 2050 Funksjonell anatomi *BI 2015 Molekylærbiologi lab BI 2036 Marin floristikk /faunistikk BI 2000 Systematikk/taksonomi ZO2042 Signaler- og reproduksjonsatferd AK2004 Lovverk/forvaltning innen akvakultur BI 2013 Immunologi **UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004 **UNDERVISES IKKE VÅREN 2004, FØRSTE GANG VÅREN 2005 Emner i Gruppe I har undervisning mandager, tirsdager og onsdagers formiddag. Emner i Gruppe II har undervisning onsdager etter lunsj, torsdager og fredager.undervisningen forutsetter at studentene bruker en tiden som er avsatt GRUNNLAG FOR MASTERGRADSSTUDIET De generelle kravene for opptak til mastergradsstudiet er beskrevet i kapittel og forutsettes kjent. Opplysninger om hvilke biologiske og ikke-biologiske emner som kreves for opptak til de enkelte mastergradsstudieretningene finnes i kapitel og kapitlene 3.2, 3.4, 3.5, 3.10, 3.11 og Studenter som skal planlegge et mastergradsstudium bør kontakte Institutt for biologi for valg av emner ut over de obligatoriske emnene i emnegruppe og studieretningsblokk STUDIEPOENGSREDUKSJONER Mellom emner som overlapper i faglig innhold gis det studiepoengsreduksjon. Det betyr at en ikke får full studiepoenguttelling hvis en tar Vurdering i to (eller flere) emner som overlapper faglig. Normalt vil studiepoengsreduksjon være oppgitt i emnebeskrivelsene. Ta kontakt med studieveileder hvis du er det minste i tvil. Se også kap

4 SIDE 216 Når ikke annet er nevnt er de praktiske kursene og ekskursjonene som inngår i emnene obligatoriske, og de må være tilfredsstillende gjennomgått og godkjent før Vurdering kan avlegges. Eksaminasjonen kan også bli knyttet til preparater og materiale som er benyttet i undervisningen. Vurderingsdatoer er oppgitt i en egen tabell i kapittel 10. I de emner hvor det ikke er oppgitt Vurderingsdato vil Vurdering normalt bli holdt som muntlig prøve på en dag som fastsettes senere EMNER I BACHELORGRADEN I BIOLOGI BI 1001 Celle- og molekylærbiologi, 15 SP Varighet: 10 uker (vår) Opptakskrav: Bestått lab.kurs i KJ Forelesninger: 50 timer Laboratoriekurs: 30 timer, obligatorisk Prosjektarbeid: Teoretisk semesteroppgave Vurderingsvilkår:Godkjent lab.kurs og semesteroppgave Vurdering: 6 timer skriftlig, medio mars Emnet er et innføringsemne i cellebiologi og genetikk. Følgende temaer blir behandlet: Det molekylære grunnlag for cellen, biokjemi og cellefysiologi, cellens struktur og funksjon, Mendelske arvelover, molekylærbiologi og bioteknologi. Emnet inngår som en del av 1-årig studium i biologi og er normalt adgangsbegrenset. Det er et mindre antall plasser tilgjengelig for de som kun vil ta dette emnet. Emnet gir 4 vekttallsreduksjon mot MNK BI 110 og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI101og BI1005. BI 1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystem, 15 SP Varighet: 1 semester (mars-august med innlagt ferie) Forelesninger: 54 timer Laboratoriekurs: 81 timer, obligatorisk Feltkurs: Se egen omtale Vurderingsvilkår:Godkjent feltkurs Vurdering: Delprøve 1: 4 timer skriftlig (teori) i mai før dagseksurs jonene, teller 20 %. Delprøve 2.: Artsprøve del 1 før feltkurs (Fugl, pattedyr, vår planter og sopp, teller 15% Delprøve 3.:Artsprøve del 2 etter feltkurs, teller 65% Sensur for delprøve 1. og 2. før/under feltkurs, med mulighet for gjenntak (sensur forutsetter fullført feltkurs etc). Emnet gir en innføring i de biologiske rikene og deres utvikling og taksonomiske inndeling. Innlæringen blir konsentrert om arts- og taksonkunnskap, gjennom bl.a. øvinger og bruk av bestemmelseslitteratur. Det blir lagt stor vekt på de karakteristiske arter og grupper som er vanlige i norske naturtyper, og artenes oppførsel og tilpasning til miljøet inngår som en integrert del av undervisningen. Emnet inngår som en del av 1-årig studium i biologi og er normalt adgangsbegrenset. Det er et mindre antall plasser tilgjengelig for de som kun vil ta dette emnet. Emnet gir 3 vekttallsreduksjon mot MNK BO 100, og 3 vekttallsreduksjon mot ZO 100 og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI102.

5 SIDE 217 FELTKURS Emnene BI 1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystem og BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi har felles feltkurs. Feltkurset foregår i perioden mai - juli og går over dager, hvorav ca 20 dager på feltstasjon. Krav for adgang: Godkjent lab.kurs. i Faunistikk og floristikk i norske økosystem (BI 1002). De som kun tar emnet BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi skal i stedet ha prosjektoppave av 2-3 ukers varighet. BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi, 15 SP Varighet: 1 semester (høst) Forelesninger: 60 timer Feltkurs: Se egen omtale Prosjektoppgave: Obligatorisk temaoppgave Vurderingsvilkår: Godkjent feltkurs og temaoppgave Vurdering: 6 timer skriftlig i oktober For de som tar BI 1003 som enkeltemne: 2-3 uker prosjektarbeid Vurderingsvilkår: Prosjektoppgave og temaoppgave Vurdering: 6 timer skriftlig i oktober Emnet gir en generell innføring i evolusjon, økologi og etologi. Forståelse av evolusjon og naturlig utvalg danner et felles fundament for diskusjon av økologiske og atferdsmessige fenomener. Sentrale begreper i denne sammenheng er variasjon, tilpasninger og artsdannelse. Det legges vekt på grunnleggende økologiske prosesser på individ-, populasjon-, samfunn- og økosystemnivå. På individnivå står studiet av atferdsmessige tilpasninger og mekanismer sentralt. Gjennom undervisningen gjøres studentene kjent med økologiske prosesser i forbindelse med ulike naturtyper av terrestrisk og akvatisk karakter, med spesiell vekt på nordisk natur. Det vektlegges nordiske eksempler for tema som biodiversitet, naturforvaltning og miljøvern. Som gruppearbeid gis en temaoppgave som det skal arbeides med i løpet av kursperioden. Emnet inngår som en del av 1-årig studium i biologi og er normalt adgangsbegrenset. Det er et mindre antall plasser tilgjengelig for de som kun vil ta dette emne. De som kun tar emnet BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi skal i stedet for feltkurs ha prosjektoppave av 2-3 ukers varighet. Emnet gir 3 vekttallsreduksjon mot MNK BI 130, og 2 vekttallsreduksjon mot ZO 140 og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI103. BI 1004 Fysiologi, 15 SP Varighet: 1 semester (høst) Opptakskrav: Godkjent lab.kurs i BI 1001 Forelesninger: 50 timer Laboratoriekurs: 45 timer obligatorisk Kollokvier: Obligatoriske, innleveringer Vurderingsvilkår:Godkjent lab.kurs Vurdering: 6 timer skriftlig Emnet bygger på MNK BI 101, og behandler sammenheng mellom struktur og

6 SIDE 218 funksjon på organ- og organismenivå. I plantefysiologi legges vekt på de prosesser som har størst betydning for planter som primære produsenter. I zoofysiologi gis en innføring med vekt på dyrs tilpasning til ulike miljøer. Emnet inngår som en del av 1-årig studium i biologi og er normalt adgangsbegrenset. Det er et mindre antall plasser tilgjengelig for de som kun vil ta dette emnet. Emnet gir 5 vekttallsreduksjon mot MNK BI 120, og 3 vekttallsreduksjon mot MNK BI 120 A og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI104.. BI 1005 Celle- og molekylærbiologi, 15 SP Varighet: 10 uker (vår) Opptakskrav: Bestått lab.kurs i KJ Forelesninger: 50 timer Laboratoriekurs: 30 timer, obligatorisk Prosjektarbeid: Teoretisk semesteroppgave, obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent lab.kurs inkl journal og semesteroppgave Vurdering: 6 timer skriftlig Emnet er et innføringsemne i cellebiologi og genetikk. Følgende temaer blir behandlet: Det molekylære grunnlag for cellen, biokjemi og cellefysiologi, cellens struktur og funksjon, Mendelske arvelover, molekylærbiologi og bioteknologi. Emnet inngår som en del av 1-årig studium i biologi og er normalt adgangsbegrenset. Det er et mindre antall plasser tilgjengelig for de som kun vil ta dette emnet. Emnet gir 4 vekttallsreduksjon mot MNK BI 110 og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI101 og BI1001. AK 2001 Mikrobiologi/patologi/fiskesykdommer, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2.periode). Opptakskrav BI1001/MNK BI101/ -BI 110 Forelesninger: 30 timer. Laboratoriekurs: 15 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs. Vurdering: Skriftlig (5 timer). Laboratoriekurs godkjennes på grunnlag av journal. Emnet vil omfatte mikroorganismers systematikk og biologi. Det vil videre bli gitt en innføring i de viktigste parasitter og de sykdommer som har størst betydning i oppdrettssammenheng. Emnet gir 2,5 vekttalls reduksjon mot tidligere versjon MNK AK 201 (3 vt) og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKAK201.. AK 2002 Vannkjemi/oseanografi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.periode). Opptakskrav: KJ1000/ MNK KJ 100 Forelesninger: 30 timer. Laboratoriekurs: 1 uke, obligatorisk. Ekskursjon: 1 dag, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjente laboratoriekurs og ekskursjon. Vurdering: Skriftlig (5 timer). For å bestå må både vannkjemidelen og

7 SIDE 219 oceanografidelen være bestått Deler av undervisningen er felles med KJ Emnet gir en elementær innføring i naturlige kjemiske pro sesser i vann. Delkurset omfatter deskriptiv fysisk oseanografi av fjord- og kystområder, dvs. fysiske prosesser samt målemetoder og fortolkning av data vedrørende bølger, strøm, temperatur, is og forurensninger (kloakk, tungmetaller, nitrogen og olje). Regneoppgaver legger vekt på grove Eksamener av miljøforhold for dimensjonering og lokalisering av oppdrettsanlegg. Emnet gir 2 vekttalls reduksjon mot MNK AK 101. Emnet regnes ikke som biologivekttall i forholdet til cand. mag.-gradens breddekrav, jfr gradsreglementets 5, siste ledd. Emnet gir 2,5 vekttalls reduskjon mot MNKKJ270 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKAK202. AK 2003 Grunnkurs i akvakultur, 15 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.og 2.periode). Forelesninger: 60 timer. Laboratoriekurs: 10 timer (2 dager), obligatorisk. Ekskursjoner: 4 dager, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjente laboratoriekurs og ekskursjoner. Vurdering: Skriftlig (7 timer). Emnet bygger på forkunnskaper tilsvarende BI1001/MNK BI 110/-BI 101, BI1004/MNK BI 120/-BI 104, og BI1003/ MNK BI 130/-BI 103. Det blir gitt en innføring i praktiske og forskningsmessige aspekter i fiskeoppdrett, kulturbetinget fiske, skjelldyrking og kultivering av andre akvatiske organismer. Dette vil blant annet omfatte problemstillinger av betydning for yngelproduksjon, matfiskoppdrett, oppdrettsteknologi, miljø, økonomi, produktutvikling og markedsføring. Det vil også bli gitt en kort innføring i organisasjonsstrukturen i næringen. Det går over hele semesteret og kan komineres med biologiemner på 2000-nivå som går i 1- og 2 termin gruppe 2. Emnet gir 15 studiepoengsreduksjon mot MNKAK203. AK 2004 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2.periode). Forelesninger: 30 timer. Vurdering: Skriftlig (4 timer). Emnet tilbys annet hvert år, høsten 2003 og 2005 osv. Det gis en innføring i de viktigste prinsipper som legges til grunn ved fortolkning av lover. Emnet omhandler lover og bestemmelser som er aktuelle i forbindelse med akvakultur, spesielt lov om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr (1981) med tilhørende forskrifter m.v. Det gis også en kort innføring i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Emnet gir 1 vekttalls reduksjon mot MNK AK 103 og 2 vekttalls reduksjon mot MNK AK 104 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKAK204. Emnet regnes ikke som biologivekttall i forholdet til cand. mag.-gradens breddekrav, jfr gradsreglementets 5, siste ledd.

8 SIDE 220 BI 2000 Systematikk/taksonomi I, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2. periode). Opptakskrav: BI1002 /MNKBI102/ (evt både MNKBO100 og -ZO100) Forelesninger/ demonstrasjon: 25 timer. Øvinger/ seminarer: 25 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Innlevert rapport, prosjektarbeid. Vurdering: Muntlig, eller 5 timer skriftlig (75% av karakteren). Rapport, prosjektarbeid (25% av karakteren). Emnet gir en innføring i biologisk systematikk/taksonomi, og tar opp tema knyttet til klassifikasjon og navngiving av planter og dyr, rekonstruksjon av fylogenier, biosystematikk og artsdannelse. Emnet gir en oversikt over anvendelse av molekylære metoder i systematikk og deres muligheter i forhold til morfologi. Museale samlingers oppbygging og funksjon presenteres. Demonstrasjoner og øvinger/seminarer inngår som en integrert del av undervisningen. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot tidligere MNK BI 200 Systematikk/taksonomi, 3 vt og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI200. Emnet tilbys hvert annet år, neste gang høsten BI 2011 Genetikk, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.periode). Opptakskrav: BI 1001 /MNKBI101/MNK BI 110 Forelesninger: 38 timer. Vurdering: 5 timer, skriftlig. Emnet omfatter klassisk genetikk og Mendels arvelære, transmisjonsgenetikk, molekulær genetikk, mutasjoner samt en innføring i populasjonsgenetikk, kvantitativ genetikk og molekylær evolusjon. Emnet gir 2 vekttallsreduksjon mot tidligere MNK BI 211, 7,5 STP og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI211. BI 2012 Cellebiologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.periode). Opptakskrav: BI 1001 /MNKBI101/-BI 110 Forelesninger 20 timer. Praktiske øvelser/ semesteroppgave:30 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent semesteroppgave. Vurdering: 5 timer, skriftlig. (60% av karakteren) Semesteroppgave (40% av karakteren). Undervisningen behandler celleorganellers struktur og funksjon. I semesteroppgaven tar man for seg deler av stoffet som er behandlet i forelesninger og eksemplifiserer dette gjennom praktiske øvelser. Forkunnskaper i organisk kjemi og biokjemi anbefales. Studenter som har godkjent bioingeniørutdanning og minst 2 års praksis som bioingeniør, får fritak for de praktiske øvelsene / semesteroppgaven. Slike stu-

9 SIDE 221 denter trenger ikke fagpåmelde seg i emnet, men de må ta kontakt med faglærer for at fritaket for de praktiske øvelsene/semesteroppgaven kan bli formalisert i god tid før oppmelding til Vurdering. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot MNK BI 210 og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI212. BI 2013 Immunologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2.periode). Opptakskrav: BI 1001 /MNKBI101/-BI 110 Forelesninger 30 timer. Vurdering: 5 timer, skriftlig. Emnet gir en grunnleggende innføring i immunologi gjennom forelesninger. Emnet gir 1,5 vekttallsreduksjon mot MNK BI 210. BI 2014 Molekylærbiologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 1.periode). Opptakskrav: BI 1001/ MNKBI101/-BI 110 Forelesninger 30 timer. Prosjektoppgave: 20 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent prosjektoppgave. Vurdering: 5 timer, skriftlig. (60% av karakteren) Prosjektoppgave (40% av karakteren). Emnet går ikke høsten 2003, første gang høsten Emnet tar for seg molekylærbiologi i forbindelse med eukaryote celler. Prinsipper for forskjellige molekylære mekanismer i de eukaryote celler vil bli belyst gjennom forelesninger. Forkunnskaper i biokjemi anbefales. Emnet gir og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI214. BI 2015 Molekylærbiologi, lab.kurs, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2.periode). Opptakskrav: BI1001/MNK BI 101 /-BI 110 Forelesninger: 10 timer Lab.kurs: 40 timer Vurderingsvilkår:Godkjent lab.kurs Vurdering: 4 timer, skriftlig Emnet går ikke høsten 2003, første gang høsten Laboratoriekurset omfatter forsøk innen molekylærgenetikk, proteinseparering/-påvisning og en del immunologiske teknikker. Emnet gir 1 vekttallsreduksjon mot MNK BI 211 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI215. MNK BI 2031 Biogeografi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.periode). Forelesninger: 37 timer. Vurdering: 5 timer, skriftlig. Emnet bygger på kunnskaper i floristikk / faunistikk, økologi og evolusjonsbiologi. Forelesningene behandler hovedtrekkene i plante-og dyrelivets utbredelse i global og regional sammenheng (deskriptiv biogeografi) og tema innen analytisk og historisk biogeografi som molekylær fylogenetisk biogeografi. Emnet gir 2 vekttallsreduksjon mot gamle MNK BI 231 (2 vt) og 7,5 studie-

10 SIDE 222 poengsreduksjon mot MNKBI231. Emnet gir ett (1) vekttalls reduksjon mot Vurdering i SV GEO 101 Naturgeografi. BI 2033 Populasjonsøkologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 2.periode). Forelesninger: 30 timer. Semesteroppgave:Obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent semesteroppgave. Vurdering: 5 timer, skriftlig. Emnet bygger på BI Undervisningen bygger dessuten på kunnskaper i floristikk og faunistikk. Kurset omfatter økologi på individ og populasjonsnivå. Viktige tema er demografi, dynamikk og regulering i populasjoner og interaksjoner mellom populasjoner. I kurset inngår også eksempler på levedyktighetsberegninger i tillegg til et praktisk og teoretisk prosjektarbeid. Emnet gir 2vt.red. mot MNK BI 230 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI233. BI 2034 Samfunnsøkologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 1.periode). Forelesninger: 30 timer. Semesteroppgave:Obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent semesteroppgave. Vurdering: 5 timer, skriftlig. Emnet bygger på BI Undervisningen bygger dessuten på kunnskaper i floristikk og faunistikk. Kurset omfatter samfunnsøkologi, økosystem og landskapsøkologi. Fordeling, struktur og organisering av biologiske samfunn blir behandlet, likeså en innføring i bevaringsbiologi. Det inngår et obligatorisk praktisk og teoretisk prosjektarbeid. Emnet gir 2vt.red. mot MNK BI 230 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI234. BI 2035 Ferskvannsøkologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 1.periode). Opptakskrav: BI 1002 og -1003/ MNK BI 102 og -103 Forelesninger: 38 timer. Feltkurs: 3 dager, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent feltkurs. Vurdering: Muntlig eller 5 timer, skriftlig. Emnet bygger på BI Undervisningen bygger dessuten på kunnskaper i floristikk og faunistikk. Kurset omfatter en innføring av vannets egenskaper og betydning for utforming av dyre- og planteliv på samfunn- og individnivå. Viktige tema er også samfunnsoppbygging, kontroll av samfunn ut fra topp (predatorkontroll) eller bunn (matbegrenset) kontroll. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI235. BI 2036 Marin faunistikk / floristikk, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2 periode) Forelesninger/Lab: 40 timer Ekskursjon med Harry Borthen: 3 dager Vurdering: Praktisk prøve, samt 4 timer skriftlig

11 SIDE 223 Faget skal gi en innføring i klassifisering og forekomst av marine organismer samt metoder for prøvetaking av plankton- og bentosorganismer. Undervisningen vil omfatte forelesninger, dagseksekusjoner på Trondheimsfjorden og opparbeiding av prøver med bestemmelse av organismer i laboratoriet. BI 2040 Evolusjonsbiologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2.periode). Opptakskrav: BI1003/ MNK BI 103 (el MNK BI 130) eller tilsvarende Forelesninger: 30 timer Semesteroppgave: Obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent semesteroppgave Vurdering: 5 timer skriftlig Undervisningen behandler mikroevolusjonære og makroevolusjonære prosesser og moderne komparativ biologi. Sentrale tema som belyses er genetisk drift og nøytral evolusjon, naturlig utvalg, kjønnsutvalg og adaptasjon, evolusjonsrater og koevolusjon. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot MNK BI 232 (3 vt) og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI240. BI 2041 Human evolusjon og atferd, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 2.periode). Forelesninger: 37 timer, Obligatorisk Semesteroppgave:Obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent Semesteroppgave Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig Emnet skal gi grunnleggende kunnskap om menneskets evolusjon. Temaer som vil bli behandlet er; Mennesket som art og mennesket som en del av den evolusjonære prosess. Menneskets biologi og forskjeller og likheter mellom forskjellige menneskesamfunn. Mennesket og andre primater, forskjeller og likheter. Menneskets reproduksjons biologi, makevalg, resursbaser, statussymboler, seksuell konkurranse, forskjell mellom kjønnene i atferd, partnerskapssystemer. Konflikter mellom individer og grupper (krig). Menneskets populasjonsbiologi og livshistorie strategier. Noen av menneskets sykdommer og sykdomsforløp. Menneskets miljøatferd, herunder årsaker til den globale miljøkrise og trussel mot biodiversitet. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI241. BI 2042 Fiskeatferd, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.periode). Forelesninger og seminar:40 timer, obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent Seminardeltagelse Vurdering: Muntlig eller skriftlig 5 timer Emnet handler om generell fiskeatferd og tar også opp spørsmål rundt fiskeatferdens betydning for blant annet bevaringsbiologi og fiske. Seminarene vil gå som diskusjoner om aktuelle tema, hvor studentene selv skal forberede og presentere stoffet. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI242.

12 SIDE 224 BI 2060 Marin økologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 2.periode). Forelesninger: 45 timer. Vurdering: 5 timer, skriftlig. Undervisningen bygger på forkunnskaper i biologi, økologi og oseanografi til svarende emnene MNKBI 103, MNK BI 102 samt MNK AK 101. Emnet skal gi grunnleggende forståelse av marine organismers økologi; globalt og regionalt. Sentrale temaer er organismers generelle tilpasning til det marine miljø fra littoral- til hadalsonen, inkludert fjordøkologi og artenes genetiske tilpassing til lokalt miljø. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot tidligere MNK BI 260 (3 SP) og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI260. BI 2071 Forurensningsbiologi, 15 SP Varighet: 1 semester (vår, 2 periode). Opptakskrav: BI , -1004/ MNK BI101, -103, Forelesninger: 50 timer. Prosjektoppgave: Obligatorisk Laboratoriekurs: 30 timer, obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs og Prosjektoppgave Vurdering: 6 timer, skriftlig. Emnet omfatter forurensning av luft, vann og jord og gir en innføring i virkningene av giftstoffer på planter, dyr og mennesker, herunder oppbygning, forekomst, spredning og virkninger av ulike kjemiske forbindelser (tungmetaller, pesticider, carcinogener og andre industrielle produkter) som griper forstyrrende inn i biologiske systemer. Det gies også en kort omtale av virkningen av radioaktiv stråling. Laboratoriekurset omfatter en innføring i metoder for påvisning av kjemiske miljøforstyrrende elementer og deres effekt. Emnet gir 5 vekttallsreduksjon mot MNK BI 270, 2,5 vekttallsreduksjon mot SIK 7020 og 3 vekttallsreduksjon mot MNK BI 270 A og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBI271. BI 2091 Biologi fagdidaktikk, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst) Forelesninger: 40 timer Opptakskrav: Emnegruppe i biologi (20 vt) Semesteroppgave:10 timer, obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent semesteroppgave Vurderingsform: Skriftlig (4 timer) eller muntlig Emnet vil bli endret eller nedlagt f.o.m. høsten Emnet tar opp biologifagets stilling i skole, forskningsmiljøer og samfunnet for øvrig. Et sentralt tema er biologifagets historie, og hvordan den historiske utviklingen har betydning for kunnskapsproduksjon i faget. Det blir også behandlet problemstillinger knyttet til læring og formidling av faget i skolen. Videre blir det behandlet bruk av modeller i biologiundervisningen, og det blir tatt opp faglige temaer som normalt ikke berøres i andre biologiemner.

13 SIDE 225 Det blir krevd at studentene arbeider med et nettbasert opplegg for refleksjon over temaer som er tatt opp i forelesningene. Arbeidet med disse oppgavene vil også bidra til at studentene lærer å bruke IKT i egen undervisning. Det vil blant annet bli lagt vekt på bruk av nettbasert skoleavis som studentene selv kan tilpasse bruk i egen undervisning. Det legges vekt på at emnet er en del av biologifaget, og er et nyttig tilbud til alle studenter som har biologi i sin fagkrets. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot tidligere MNK BI 291 (3 vt) og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI291. Emnet kan ikke inngå i emnegruppen. Emnet regnes som realfag (jfr. Gradsreglementes 8, pkt 2 b.). Grunnet tilpasningen til PPU, vil emnet gå over hele høstsemesteret. BI 2092 Bruk av IKT i biologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 2.periode) Forelesninger: 30 timer Semesteroppgave:Obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent semesteroppgave Vurdering: Skriftlig Vurdering Fagets målgruppe er primært studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), men kan også være nyttig for studenter som ønsker å ta i bruk IT i formidling av biologifaget. Faget tar utgangspunkt i reelle problemstillinger som f. eks. fotosyntese, blodsirkulasjon eller respirasjon. Gjennom bruk av dataloggingsutstyr og datasimuleringer kan man utvikle kunnskap om fagfeltene og også lære hvordan man kan visualisere en del prosesser i naturen. Ved bruk av Internett kan man formidle fagstoff, der man også lærer gjennom refleksjon og interaktivitet med andre. Faget vil presentere noen temaer der det kan være fruktbart å bruke Internett til informasjonsutveksling. Faget krever en grunnkompetanse i bruk at datamaskiner og at man har tilgang til datamaskin og Internett. Emnet kan ikke inngå i emnegruppen. Emnet regnes som realfag (jfr. Gradsreglementes 8, pkt 2 b.). Emnet går hvert annet år (2003,2005). BO 2001 Høyere planters evolusjon og systematikk, 7,5 SP Varighet: 1 semester ( høst, 1.periode). Opptakskrav: BI 1002/MNK BI 102. Forelesninger: 37 timer. Vurdering: 5 timer, skriftlig eller muntlig. Ved forelesninger og demonstrasjon gir emnet en innføring av prinsipper og metoder om evolusjon, fylogeni, cladistikk og systematikk hos høyere planter. Emnet gir 2vt.red. mot tidligere MNK BO 201 (2 vt) og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBO201. Emnet tilbys hvert annet år, neste gang høsten 2004, dvs undervises ikke BO 2002 Bryologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 1.periode).

14 SIDE 226 Opptakskrav: Emnegruppe i biologi Semesteroppgave:obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent Semesteroppgave. Vurdering: Skriftlig og/eller praktisk (inntil 5 timer), der alle deler må være bestått. Kurset gir et innblikk i mosenes systematikk og økologi, og deres rolle i økosystemet ved hjelp av seminarer og forelesninger. Det legges stor vekt på øvinger hvor en trenes i å artsbestemme nordiske arter. Emnet gir 2vt.red. mot BO 200 (2 vt) og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBO200. Emnet tilbys hvert annet år, neste gang høsten BO 2020 Plantefysiologi, 15 SP Varighet: 1 semester (høst, 1.periode). Opptakskrav: BI 1004/MNK BI 104 eller -BI 120. Forelesninger: 50 timer. Prosjektarbeid: obligatorisk Laboratoriekurs: 36 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs og prosjektoppgave. Vurdering: 6 timer, skriftlig Emnet bygger på BI1004/ MNK BI 104 eller -BI 120, og legger vekt på økologisk fysiologi. Det viderefører utvalgte deler av produksjonsfysiologien, og har ellers vekt på samspillet mellom ytre og indre faktorer i høyere planter når det gjelder regulering av vekst og utvikling og innen stressfysiologi. I tilknytning til forelesninger eller kurs kan det bli gitt enkelte praktiske demonstrasjoner i laboratorium og felt. Emnet gir 4 vt.red. mot tidligere MNK BO 220 (4 vt)og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKBO220. BO 2030 Planteøkologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 1.periode). Opptakskrav: BI1002/MNK BI 102, BI1003/MNK BI 130/-BI 103 Forelesninger: 30 timer. Feltkurs.: 4 dager, obligatorisk med skriftelig framstilling. Vurderingsvilkår:Godkjent feltkurs. Vurdering: 5 timer, skriftlig. I tillegg til opptakskravene bygger undervisningen på forkunnskaper tilsvarende BI 2033 og BI Emnet gir en innføring i planteøkologiske teorier, og en oversikt over økologiske faktorer, struktur og dynamikk i et antall viktige nordiske økosystemer. Viktige omgivelsesfaktorer gjennomgåes. Emnet innefatter også vegetasjonsutviklingen i et langsiktigt tidsperspektiv, gjennom klimaendringer og menneskets påvirkning. Noen utbredelsesmønster gjennomgåes. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot tidligere MNK BO 230 (3 vt) og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBO230. ZO 2001 Faunistikk II, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.periode). Opptakskrav: BI 1002/ MNK BI 102 eller ZO 100. Forelesninger: 45 timer. Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig.

15 SIDE 227 Emnet er en videreføring av faunistikkdelen i BI Det omfatter anatomi, utvikling og levevis hos de dyregrupper som er gjennomgått under BI Det tas også med eksempler fra utenlandske dyregrupper og deres systematikk. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot ZO 200 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKZO201. ZO 2020 Zoofysiologi, 15 SP Varighet: 1 semester (høst, 1.periode). Opptakskrav: BI1004/ MNK BI 104. Forelesninger: 55 timer. Prosjektarbeid: obligatorisk Laboratoriekurs: 30 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs og prosjektarbeid. Vurdering: 6 timer, skriftlig. Emnet omfatter en grundig innføring i generelle fysiologiske prinsipper, organfysiologi og reguleringsmekanismer. Hovedvekten legges på pattedyrenes fysiologi. Emnet gir 5 vekttallsreduksjon mot tidligere ZO 220, (4 STP) og 15 studiepoengsreduksjon mot MNKZO220. ZO 2041 Etologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 1.periode). Forelesninger: 10 timer. Prosjektarbeid: obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent prosjektarbeid. Vurdering: 4 timer, skriftlig. Emnet bygger på BI Emnet tar opp sentrale etologiske problemstillinger, og går dypere i behandlingen av disse enn etologi-delen av BI Hoveddelen av emnet utgjøres av et prosjektarbeid der studentene tar for seg en konkret problemstilling og belyser denne ved hjelp av publisert original-litteratur. Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot ZO 240 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKZO241. ZO 2042 Signaler og reproduksjonsatferd, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2.periode). Forelesninger: 30 timer. Seminarer: Obligatoriske Vurderingsvilkår:Godkjent seminarer. Vurdering: 4 timer, skriftlig. Emnet bygger på BI Kurset gir en innføring i aktuell forskning omkring reproduksjonsatferd og reproduksjonsdynamikk, med vekt på problemstillinger knyttet til seksuell seleksjon og foreldreomsorg. Sentralt står evolusjon av signaler som brukes i kommunikasjon mellom partnere, konkurrenter, foreldre og avkom mm. Det legges vekt på temaer som kjønnsrolledynamikk, hunnlige og hannlige ornamenter, signaler som kvalitetsindikator, hunn- og hann-konkurranse, sensoriske og miljømessige forutsetninger for kommunikasjon, farskapssikkerhet og familiedynamikk. Praktiske øvelser vil kunne inngå i undervisningsopplegget. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNK ZO242.

16 SIDE 228 ZO 2050 Funksjonell anatomi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst, 2.periode). Forelesninger: 30 timer. Laboratoriekurs: 15 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs, inkludert godkjent lab.journal. Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig. I dette emnet skal studentene lære om vertebratenes komparative anatomi og morfologi. Denne kunnskapen skal de bruke til å forklare organsystemenes virkemåte og diskutere funksjonell anatomi i en økofysiologisk sammenheng. Faktakunnskaper om anatomi og morfologi samt forståelse for funksjonell anatomi danner grunnlaget for å diskutere vertebratenes fylogenetiske utvikling (evolusjon). Emnet gir 2,5 vekttallsreduksjon mot ZO 150 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKZO250. ZO 2051 Histologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår, 2.periode). Forelesninger: 16 timer. Laboratoriekurs: 41 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs. Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig. Emnet gir en innføring i vertebratenes vevs- og celletyper. Emnet sees i sammenheng med grunnleggende kurs i cellebiologi, fysiologi og funksjonell anatomi, og danner sammen med disse emnene er helhet i forståelsen av vevenes oppbygging og funksjon. De ulike vev og organer vil bli studert ved hjelp av lysmikroskopiske preparater. Studentene vil selv lage sine egne preparater og følge utviklingen av disse fra disseksjon til ferdig preparat. Kurset gir et grunnlag i histologi egnet for videre studier i histologi, samt erfaring i bruk av lysmikroskop. Forelesningene og laboratoriekurset vil bli supplert med frivillige øvinger. Emnet gir 2 vekttallsreduksjon mot ZO 151 og 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKZO EMNER I MASTERGRADENE VED INSTITUTT FOR BIOLOGI AK 3000 Radioimmunolog. måleteknikker (RIA-system) 7,5 SP -høst AK 3001 Fórorganismer for marin yngelproduksjon 7,5 SP- høst *AK 3005 Fiskens utviklingsbiologi 7,5 SP- vår *AK 3006 Fiskens miljøkrav 7,5 SP- høst *AK 3007 Biologiske signalmolekyler 7,5 SP- vår *BI 3001 Systematikk/taksonomi 7,5 SP -vår BI 3010 Populasjonsgenetikk 7,5 SP -høst BI 3013 Eksperimentell cellebiologi 7,5 SP -høst *BI 3015 Populasjonsgenetikk laboratoriekurs 7,5 SP -høst BI 3016 Molekylær cellebiologi 7,5 SP -høst

17 SIDE 229 *BI 3017 Biovisualisering 7,5 SP -vår BI 3031 Interaksjon og stoffomsetning i akvatiske miljø 7,5 SP -vår BI 3032 Populasjonsøkologi 7,5 SP -vår *BI 3033 Dynamisk biogeografi 7,5 SP -vår BI 3050 Eksperimentell design og statistikk med biol. eks. 7,5 SP -vår BI 3060 Eksperimentelle akvatiske metoder 7,5 SP -vår BI 3061 Biologisk oesanografi 7,5 SP -høst BI 3062 Forskninsseminar, marin 7,5 SP -h/v BI 3071 Økotoksikologi 7,5 SP -høst BI 3072 Miljøtoksikologi 7,5 SP -høst BI 3073 Gentoksikologi 7,5 SP -vår BI 3074 Miljøtoksikologi; komplekse blandinger 7,5 SP -vår BI 3075 Eksperimentell økotoksikologi 7,5 SP -vår BI 3076 Atferdstoksikologi 7,5 SP -høst RFEL3070 Forskningsseminarer, forurensning 7,5 SP BI 3080 Biodiversitet 7,5 SP -vår BI 3081 Forskningsseminarer 7,5 SP BI 3091 Spesialpensum til hovedfagseksamen 7,5 SP BO 3020 Eksperimentell plantefysiologi 7,5 SP -høst BO 3022 Plantefysiologi III 7,5 SP vår BO 3032 Planteøkologi II 7,5 SP h/v ZO 3020 Generell økofysiologi 15 SP -h/v ZO 3022 Termoregulering 7,5 SP -h/v ZO 3023 Respirasjon 7,5 SP -h/v ZO 3024 Osmoregulering 7,5 SP -h/v ZO 3025 Nevrofysiologi 7,5 SP -h/v ZO 3026 Akvatisk fysiologi 7,5 SP -h/v ZO 3027 Miljøfysiologi 7,5 SP -h/v ZO 3028 Arbeidsfysiologi 7,5 SP -h/v ZO 3031 Atferdsøkologi 7,5 SP -vår ZO 3032 Evolusjonær økologi 7,5 SP -høst ZO 3033 Fiskeøkologi 7,5 SP -vår *ZO 3050 Histologiske teknikker 7,5 SP -høst RFEL 331 Landskapsøkologi I 7,5 SP -vår *RFEL 332 Landskapsøkologi II, prosjektarbeid og ekskursjon 7,5 SP -vår RFEL 3091 Naturfag fagdidaktikk 7,5 SP *Går hvert annet år Felles introduksjonskurs til mastergradsstudiet i ved Institutt for biologi Introduksjonskurset er obligatorisk for alle mastergradsstudenter i biologi, marine ressurser/akvakultur, naturressursforvaltning, forurensningsstudiet og cellebiologi for medisinsk teknisk personell samt bioteknologi ved Institutt for biologi. Kurset gir en innføring i og forberedelse til mastergradsarbeidet, og inngår som del av instituttets mastergradsemner. (Se avsnittet Innholdet i mastergradsstudiet i kap 2.3.1) Kurset skal inngå som en del av/oppstart på mastergraden og har en varighet

18 SIDE 230 på 2-3 uker i januar, en felles del på 2 uker og en evt spesiell del for grupper av mastergradsstudenter (for eksempel forsøksdyrlære for zoologer). Innhold på kurset: Generelt om inst., studieplan, etc. Erfaringer fra tidligere studenter, Biologiens historie, Vitenskapelig forfatterskap/skriving av oppgaven, Vitenskapssosiologi, Sikkerhet i felt og laboratorium, Introduksjon til statistikk, Praktisk statistikk, Bruk av biblioteket, Problemformulering/Litteratursøk, Valg av design, problemformulering, Valg av statistiske metoder, Forsøksdyrlære, brannkurs og førstehjelpskurs, Vitenskapsteori, Databehandling av materiale, Skriving av rapport, Muntlig presentasjon. Du melder deg til introduksjonskurset på kontoret til Institutt for biologi AK 3000 Radioimmunologiske måleteknikker (RIA-system), 7,5 SP Varighet: 4 uker (høst). Forelesninger: 30 timer. Lab.kurs: 30 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs. Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. Gjennom teori og laboratorieøvelser vil en søke å belyse relevante biologiske problemstillinger som f.eks. "Stresspåvirkning og biologisk betydning og "Biologiske rytmer - virkemåter og målbarhet. Samtidig vil kurset gi den nødvendige innføring i oppbygging, virkemåte og bruk av gamma- og betatellere samt strålevern og eksisterende regler for bruk av radioaktive nuklider. Emnet er obligatorisk for masterstudenter som arbeider med radioaktivitet i mastergradsoppgaven sin. AK 3001 Fórorganismer for marin yngelproduksjon, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 24 timer. Lab.kurs: 30 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs. Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig. Emnet behandler alger og dyreplankton som benyttes som fór ved startfóring av marine fiskelarver. Det gis en innføring i artenes fysiologi og vekstkinetikk, samt dyrkingsteknikk for produksjon av artene. Emnet omfatter praktiske øvelser i dyrking av alger og dyreplankton i storskala systemer. AK 3005 Fiskens utviklingsbiologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 30 timer. Lab.kurs: 30 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår:Godkjent laboratoriekurs. Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig samme semester som undervisningen avsluttes, eller muntlig ved avsluttende mastergradseksamen

19 SIDE 231 Emnet undervises annet hvert år, 2003, Fiskenes gytebiologi, embryonalutvikling, tidlige livsstadier og fiskelarvenes funksjonelle utvikling blir gjennomgått og sammenlignet med andre dyregrupper. Ulike reproduksjonsstrategier og hvilke følger dette får for de tidlige livs-stadiene blir drøftet. Betydningen av hvilke naturlige miljøforhold organismene er tilpasset i forhold til deres miljøkrav og følsomhet for ytre faktorer blir belyst, og satt i sammenheng med tilpasning til kultivering. AK 3006 Fiskens miljøkrav, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst) Forelesninger: 45 timer. Vurdering: Muntlig eller 5 timer skriftlig, samme semester som undervisningen avsluttes, eller muntlig ved avsluttende mastergradseksamen Emnet undervises annet hvert år, 2003, Emnet gir en innføring i de krav fisken stiller til miljøet, og derved minimumskravene til akvakultur i både ferskvann og saltvann. Emnet behandler også genetikk og sammenhenger mellom miljøendringer og genetikk. Det vil fokuseres på kvantitativ genetikk/avlsgenetikk, og sentrale områder vil være laksefisk biologi, marin fisk biologi, vannkvalitet laksefisk og marin fisk. Emnet gir 2,5 vekttalls reduksjon mot MNK AK 304. AK 3007 Biologiske Signalmolekyler, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår) Forelesninger: 10 timer Laboratoriekurs/seminarer:30 timer, obligatorisk Vurderingsvilkår:Godkjent laboratorie-/seminardel Vurdering: Muntlig Kursets formål er å gi studentene (hovedfag og dr. grads nivå) en komparativ innsikt i hvilke molekyler som er viktige signalbærere innen cellulære-, endokrine- og immunologiske system hos akvatiske organismer. Kurset skal også gi en innsikt i de mekanismer disse molekylene benytter for sin biologiske informasjons- overføring, samt eventuelle interaksjoner systemene imellom. Emnet går hvert annet år, første gang våren BI 3001 Systematikk/taksonomi II, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår). Opptakskrav: Bestått Vurdering i BI 2000/ MNK BI 200 Seminarer/forelesninger:35 timer, obligatorisk Vurderingsvilkår: Godkjent seminardeltakelse. Vurdering: Muntlig samme vårsemester som undervisningen avsluttes, eller ved avsluttende mastergradseksamen På seminar/forelesningene gjennomgås aktuelle systematisk/taksonomisk teori og metode. Fokus vil være på klassifikasjon av naturlig variasjon, artsbegrepet, mekanismer for artsdannelse og rekonstruksjon av slektskap mellom organsimer. Perspektivet vil hovedsaklig være genetisk. Emnet går hvert annet år, neste gang våren Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI301 og tidligere varianter av emnet.

20 SIDE 232 BI 3010 Populasjonsgenetikk, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst). Forelesninger: 30 timer. Vurdering: Muntlig eller 4 timer skriftlig. Undervisningen bygger på kunnskaper tilsvarende BI 1001/MNK BI 110/-BI 101, BI 1004/ MNK BI 120/-BI 104, BI 1003/ MNK BI 130/-BI 103, BI 2011/ MNK BI 211 og statistikkkunnskaper tilsvarende minst SIB 1. I tillegg kan BI 2033 også være til god støtte. Emnet omhandler populasjonsgenetikken og dens verktøy. Panmiktiske populasjoner og genetisk likevekt. Avvik fra panmiksi, genetiske konsekvenser. Endringer i genfrekvenser, genetisk drift og fragmentering, mutasjoner, migrasjoner, seleksjon. Seleksjon og differensiering. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI310 og tidligere varianter av emnet. BI 3013 Eksperimentell cellebiologi, 7,5 SP Varighet: 2 uker (høst). Lab.kurs/ demonstrasjoner: 35 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår: Godkjent laboratoriekurs/demonstrasjoner, samt godkjent rapport. Vurdering: 4 timer, skriftlig eller muntlig. I emnet undervises i standard celle- og molekylærbiologiske metoder. Emnet gir øving i bruk av moderne eksperimentell teknikk og apparatur og omfatter også øving i litteratursøk og bruk av Internet. Emnet er bygget opp omkring utvalgte metoder som er sentrale innen cellebiologi, plantefysiologi og bioteknologi. Valg av metoder vil kunne skifte fra år til år. Problemer og feilkilder med prøvetaking og behandling av biologisk materiale for kjemiske og biologiske analyser vil også være sentrale i kurset. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI313 og tidligere varianter av emnet. BI 3015 Populasjonsgenetikk laboratoriekurs, 7,5 SP Varighet 1 semester (høst). Laboratoriekurs: 40 timer (øvinger, demonstrasjoner, forelesninger om me toder), obligatorisk Eksamenform: Bestått /ikke bestått på grunnlag av godkjent laboratoriekurs og journal. Det anbefales at emnet tas samtidig med eller etter bestått BI 3010/ MNK BI 310. Undervisningen bygger på kunnskaper tilsvarende BI 1001, -1003, -1004, -2011, 2060, 2033 og statistikk kunnskaper. Laboratoriekurset omhandler metoder og teknikker i populasjonsgenetikk og molekylær taksonomi/systematikk, og inkluderer ekstraksjon og elektroforese av isozymer / proteinmarkører og DNA-markører, PCR-teknikk og PC programvare for genetisk analyse. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI315 og tidligere varianter av emnet. Emnet går hvert annet år, neste gang høsten 2004.

21 SIDE 233 BI 3016 Molekylær cellebiologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (høst) Forelesninger: 26 timer PBL baserte seminarer 24 timer Vurdering: 6 timer, skriftlig Undervisningen gis som forelesninger og kollokvier og forutsetter en del selvstudium. Hensikten med kurset er å gi studentene en molekylær forståelse av cellebiologiske mekanismer og deres regulering. Tema som vil inngå i kurset vil være: Apoptose/necrose-mekanismer; Kinaser/fosfataser-klassifisering og regulering; Transkripsjonsfaktorer, klassifisering og regulering; Lipidmediatorer, regulering og virkningsmekanismer; DNA reparasjonsmekanismer. Pensum vil i stor grad bli dekt av orginalartikler og oversiktsartikler. Kurset er obligatorisk for mastergradsstudenter i Celle- og molekylærbiologi og Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, dessuten åpent for andre mastergradsstudenter. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI316 og tidligere varianter av emnet. BI 3017 Biovisualisering, 7,5 SP Varighet: 3 uker (vår). Forelesninger: 36 timer. Lab.kurs/ demonstrasjoner: 60 timer, obligatorisk. Vurderingsvilkår: Godkjent laboratoriekurs/demonstrasjoner, samt godkjent rapport. Vurdering: 5 timer, skriftlig eller muntlig. The course will include information and practical experiments about modern imaging techniques. The exact content will be adjusted so to fit to the equipment available. Examples of techniques to be discussed are: fluorescence stereomicroscopy/microscopy, immunogold-em, use of reporter genes and various promoter- and gene-constructs for sub- and cellular localisation and confocal laser scanning microscopy. Other potential topics are 3-D-reconstructions, AFM (atomic force microscopy) and NMRi (imaging using NMR). Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI317. Emnet gis hvert annet år (2003, 2005). BI 3031 Interaksjon og stoffomsetning i akvatiske miljøer, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår) Opptakskrav Bestått Vurdering i både BI 1002/ MNK BI 102 samt BI2033/ MNK BI 230 el. tilsv. Forelesninger: 42 timer Seminar: 6 timer Vurderingsvilkår: Godkjent seminardeltakelse. Vurdering: 5 timer, skriftlig eller muntlig Emnet vil gi en grunnleggende innføring i akvatisk økologi. Det blir lagt vekt på mekanismene bak vekstprosesser hos akvatiske organismer og mekanismene som kontrollerer eutrofiering. Det vil videre bli undervist om systemkontrollerende faktorer, predator- eller produksjonskontrollerende systemer. Emnet vil omhandle struktur og funksjon av akvatiske næringsnett og derved

22 SIDE 234 også gå inn på diversitet og diversitetskontrollerende faktorer i akvatiske systemer. Emnet vil i stor grad omhandle økologiske prosesser av felles betydning for marine og limniske systemer. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI331 og tidligere varianter av emnet. BI 3032 Populasjonsøkologi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår). Forelesninger: 28 timer. Seminar: 10 timer, obligatorisk. Vurdering: Muntlig eller 4 timer skriftlig. Emnet tar sikte på å gi en innføring i den teoretiske bakgrunnen for populasjonsøkologien. Kurset vil gjennomgå enartspopulasjoner og interaksjoner mellom arter. Viktige momenter er demografi, populasjonsregulering og livshistoriestrategier hos ulike typer av arter, både planter og dyr. Bl.a. behandles reproduksjon, spredning og etablering. Problemer innrettet mot naturlig dynamikk og miljøforandringer er sentralt. Seminarene bygger på aktiv deltakelse fra studentene. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI332 og tidligere varianter av emnet. BI 3034 Dynamisk biogeografi, 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår). Kollokvier/seminar: 40 timer Ekskursjon: ca. 1-2 uke, obligatorisk Vurderingsvilkår: Godkjent ekskursjon. Eksamensform: Bestått / ikke bestått på grunnlag av ekskursjonsrapport Kursen tar opp biogeografiske prosesser og mønster i ulike skalaer, både i tid og rom. Viktige moment er dynamikk hos invaderende arter, øybiogeografi, metapopulationsdynamikk, biogeografiske trender, etc. Kursen bygger på BI 2031 (Biogeografi) og BI2034 (Samfunnsøkologi). En ekskursjon inngår. Emnet tilbys annenhvert år, første gang våren Emnet gir 7,5 STP mot MNKBI301 og tidligere varianter av emnet. BI 3050 Eksperimentell design og statistikk m/biologiske eks. 7,5 SP Varighet: 1 semester (vår) Opptakskrav :tatt opp til hovedfagsstudiet i biologi Forelesninger: 22 timer Øvinger: 20 timer, obligatorisk Vurdering: Bestått /ikke bestått basert på Mappeevaluering. Kurset gir en innføring i eksperimentell design fra en statistisk synsvinkel. Det fokuseres på design som kan analyseres v.h.a. variansanalyse. Både hierarkiske og faktorielle design gjennomgås. Kurset baseres på forelesninger samt obligatoriske, teoretiske og praktiske øvinger. I de praktiske øvingene benyttes statistikkprogrammet S-pluss. Emnet gir 7,5 studiepoengsreduksjon mot MNKBI350.

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 41 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi 21.mars2002.

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 16.desember 1998

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 31 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 12.desember 2000

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 35 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10. januar 1997 2.2.1 STUDIEGRUNNLAG Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 12.desember 1997

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

4. 2 EMNER I BIOLOGI EMNER I BACHELORGRADEN GRUNNLAG FOR MASTERGRADSSTUDIET STUDIEPOENGSREDUKSJONER

4. 2 EMNER I BIOLOGI EMNER I BACHELORGRADEN GRUNNLAG FOR MASTERGRADSSTUDIET STUDIEPOENGSREDUKSJONER SIDE 203 4.2.1 EMNER I BACHELORGRADEN De tre første semestrene i studieprogram i biologi er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med Studieprogrammet i kjemi og Studieprogrammet i bioteknologi.

Detaljer

2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR

2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 89 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.

Detaljer

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71 SIDE 71 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

4. 2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI

4. 2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI SIDE 203 4.2.1 EMNER I BACHELORGRADEN De tre første semestrene i studieprogram i biologi er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med Studieprogrammet i kjemi og Studieprogrammet i bioteknologi.

Detaljer

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 195 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 145 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

4. 2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI

4. 2 EMNEBESKRIVELSER I BIOLOGI SIDE 223 4.2.1 EMNER I BACHELORGRADEN De tre første semestrene i studieprogram i biologi er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med Studieprogrammet i kjemi og Studieprogrammet i bioteknologi.

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 137 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

10. EKSAMENSDAGER 2001/02 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet

Detaljer

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 179 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste

Detaljer

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 91

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 91 SIDE 91 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI (MBI) SIDE 113 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi

Detaljer

Biologi - bachelorstudium BBI år

Biologi - bachelorstudium BBI år Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2019 Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp). 65 stp er obligatoriske for alle, andre studiepoeng

Detaljer

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat

Detaljer

2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD

2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD 2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD 2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD SIDE 55 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret ved Fakultet for kjemi og biologi 12.desember

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) 2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

2.4 ZOOLOGI CAND.SCIENT.-STUDIET

2.4 ZOOLOGI CAND.SCIENT.-STUDIET SIDE 53 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret ved Fakultet for kjemi og biologi 16. desember 1998. 2.4.1 CAND.SCIENT.-STUDIET Under forutsetning av

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Instituttstyret. har møte mandag 6. februar 2012, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget

Instituttstyret. har møte mandag 6. februar 2012, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Instituttstyret har møte mandag 6. februar 2012, kl. 09.00 12.00 Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget ---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

10. EKSAMENSDAGER 1997/98 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 SIDE 335 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 H-97 V-98 AKVAKULTUR AK 100 Akvakultur 25.11 04.06 AK 101 Vannkjemi/oseanografi 15.12 03.06 AK 102 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg

Detaljer

Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014

Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2014_15 B-BIOL_juli 2014 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng.

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap

Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013 K:\Felles\0_IPM\Undervisning\Undervisning\Studieplaner\2012_2013\BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG 9. EMNEOVERSIKT 9. EMNEOVERSIKT SIDE 241 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 23 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 23 MN FEL 003 Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

2.4 ZOOLOGI CAND.SCIENT.-STUDIET

2.4 ZOOLOGI CAND.SCIENT.-STUDIET SIDE 69 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret ved Fakultet for kjemi og biologi 10. januar 1997 2.4.1 CAND.SCIENT.-STUDIET Under forutsetning av at

Detaljer

Master. Biologi (BIOL)

Master. Biologi (BIOL) UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Master i Biologi (BIOL) H:studieplaner/2009_2010/MasterBiologi Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (sp). 70 sp er obligatoriske for alle,

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Instituttstyret. har møte tirsdag 22. november 2011, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget

Instituttstyret. har møte tirsdag 22. november 2011, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Instituttstyret har møte tirsdag 22. november 2011, kl. 09.00 12.00 Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget ---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2019 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 120 studiepoeng

Detaljer

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11 K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/2010-2011/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/2009-2010/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng. 105 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014 Y:_/_/Undervisning/\Studieplaner\ BIOL2014_2015`MSc-BIOL/M_BIOL juli 2014 Master Biologi

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Opptak Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Opptak Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2017 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp).

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG 9 EMNEOVERSIKT 9 EMNEOVERSIKT SIDE 261 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 21 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 21 MN FEL 003* Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2018 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 110 studiepoeng

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183 SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016 Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2016_17 B-BIOL_juni 2016 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

2.3 BOTANIKK CAND.SCIENT.-STUDIET

2.3 BOTANIKK CAND.SCIENT.-STUDIET SIDE 37 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret ved Fakultet for kjemi og biologi 16.desember 1998 2.3.1 CAND.SCIENT.-STUDIET Under forutsetning av at

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden

Detaljer