Bakgrunn for prosjektet

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Bakgrunn for prosjektet...2 Målsetning for prosjektet...3 Prosjekt og arbeidsbeskrivelse...4 Fremdriftsplan...4 Prosjektgruppe...4 Budsjett...5 Finansiering...5

2 Bakgrunn for prosjektet Fremmede arter har kommet til Norge både som ønsket og uønsket, som resultat så har det kommet ett nytt direktiv på dette med svartelistede arter. Mange av artene er på sterk fremmarsj i vår fauna. Rødhyll er en art som har blitt et stort problem for skogbruket, og kommer til å påføre store utgifter på skogskjøtsel og foryngelsesarbeidet fremover. Rødhyll prosjektet var et samarbeid mellom fylkesmennene i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Hedmark samt 4 skogbrukssjefer. Dette prosjektet var en god start for å sette fokus på rødhyll problematikken. Kjemespringfrø, parkslirekne og andre svarteliste arter sprer seg raskt, og som kommer til å påføre både økonomiske og miljøhensynsmessige kostnader fremover. Rødhyll prosjektet bidro til å fremskaffe ett kunnskapsgrunnlag for å gi råd for praktisk bekjempelse av rødhyll, i rapporten sammenfattes resultatene fra feltforsøk med ulike bekjempelsestiltak på rødhyll. Og vi ønsker derfor å videreføre denne kunnskapen i vårt prosjekt, og bygge videre til andre svartelistede arter. Vi vurderer at dette er et problem som må tas fatt i raskt. En del arter godt etablert og desto lengre vi står uten gode og effektive behandlingsmetoder mot de svartelistede artene i skog, desto vanskeligere blir kampen. Bruken av glyfosat til bekjempelse er en effektiv fremgangsmåte, men i dette prosjektet så håper vi både på å få til flere behandlingsforslag, dette i tråd med ny forskrift om plantever og integrert plantevern, men også øke kunnskapen om kjemisk behandling i de tilfeller hvor dette anbefales. Integrert plantevern er kort sagt å ta i bruk alle teknikker og metoder som lar seg forene for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade. Ny forskrift om plantevernmidler, som trådte i kraft 1. juni 2015, pålegger alle yrkesbrukere av plantevernmidler å sette seg inn i og anvende prinsippene for integrert plantevern. Etter paragraf 8 i den nye plantevernforskriften står det at ved yrkesmessig veiledning skal vedkommende være autorisert i bruk av plantevernmidler, og i dag eksisterer ingen egen godkjennelse eller opplæring for skogbruket. Gjennom det å få til ett godt samarbeid og kommunikasjon mellom de forskjellige aktørene og interessentene, så mener vi at det skal være mulig å komme frem til effektive og miljøhensynsmessige metoder å bekjempe svartelista arter på, som gavner alle.

3 Målsetning for prosjektet Målet for prosjektet er å sette fokus på utfordringen med den eksplosive veksten av svartelistede arter som gjør inntog i norske skoger og vassdrag. Milde vintre og gode vekstforhold gjør at de gir skogforryngelsen en stor konkurranse. Vi ønsker derfor å kunne komme frem til et opplegg/opplæring hvor det legges til grunn forskningsbasert kunnskap for bekjempelse av svartelistede arter. Vi ønsker på sikt at dette prosjektet skal føre til en opplæringsmulighet for offentlige og private aktører innenfor skognæringen. Noe vi ser på som den mest effektive måten å få gjennomført noe i de norske skoger. Som en del av dette så ønsker vi å samkjøre næringen som nå har kommet med en PEFC Standard, skogloven, miljøsiden og flerbrukssiden, så vi kan ha en felles og klar vei fremover i bekjempelsen av svarteliste artene. Og som ett direkte resultat av dette prosjekt mener vi at fokuset på tradisjonell skogskjøtsel vil øke, i tillegg til at kompetansen i skogbruket økes. Vi tror også at et kurs vil kunne bidra til å dempe skog og miljø. Prosjektets mål Kartlegge eksisterende kunnskap Samle fagpersoner, offentlige myndighter og forskningsmiljø, for ett tverrfaglig samarbeid Øke kunnskapen om skjøtsel av svartelistede arter i skog og utmark Klargjøre for ett større prosjekt for opplæring om skjøtsel av svartelistede arter Sluttrapport skal påpeke utfordringene vi står ovenfor, og hva må som må gjøres for å løse disse utfordringene.

4 Prosjekt og arbeidsbeskrivelse 1. Innkalle til felles oppstartmøte 2. Sammenfatte erfaringene fra første møte, og sette opp agenda for oppfølgingsmøte 3. Nytt møte med fokus på veien videre, hva må gjøre for å få til målsetningene våre. 4. Produsere en foreløpig rapport basert på våre konklusjoner 5. Møte:gjennomgang av rapport og utvikling av prosjektet videre I første omgang ønsker vi å samle Skogbrukets kursinstitutt, NIBIO, representanter fra forvaltningen og andre fagpersoner, til ett oppstartmøte. Hvor det diskuteres eksisterende kunnskap, manglende kunnskap og hvilke utfordringer vi står ovenfor. Resultatene av første oppstartmøte sammenfattes og oversendes de medvirkende partene, som en agenda for andre møte, hvor målsettingen er å utarbeide strukturen og innhold til ett eventuelt kurs. Siste møtet blir en oppsummering, gjennomgang av sluttrapport med videre anbefalinger. Finansiering av videre prosjekt diskuteres. Fremdriftsplan Første møte avholdes i april/mai, og deretter sammenfattes erfaringene fra første møtet og agenda for videre arbeid. Ett sammenfatting oversendes alle i prosjektgruppen før neste møte som avholdes i august. Etter august møtet, starter arbeidet på rapport og oppsummering. Siste møte avholdes i november, hvor rapport og oppsummering gåes igjennom. Ferdig rapport foreligger i midten av desember. Prosjektgruppe Prosjektgruppa består av Vegard Aarnes (Skogbrukssjef), Geir Myklestad (SKI), Inger Fløystad (NIBIO). Bård Skrøvset (Fylkesskogmester Østfold), Torfinn Kringlebotn (Fylkesskogmester Hedmark) Landbrukskontoret HSA /v Spydeberg kommune oppretter prosjektkonto og fører regnskap. Kontoummer: Arnfinn-Kåre Elvestad er påtenkt som prosjektkoordinator og sekretær, han står da for innkalling til møter, referat, sammenfatting av rapport og distrubisjon av informasjon. Nibio representerer forskningsmiljø og fagkompetanse, Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) med fagkunnskap og som opplæringsanstalt, fylkes og kommuneforvaltning som lokal kunnskap og fagkunnskap og mattilsynet som representant for handtering av lovverk og godkjenninger.

5 Budsjett 1. SKI (ink for og etterarbeid) ,- 2. Nibio Innleid deltagelse (ink for og etterarbeid) ,- 3. Innleid prosjektkoordinator ,- 4. Kjøregodtgjørelser ,- 5. Møte utgifter ,- 6. Andre utgifter (Egenandel) 1. Oppstart prosjekt, regnskap Landbrukskontoret HSA ,- 2. Kostnadder deltagelse Fylkesmenn, kommune og mattilsyn ,- Samlede kostnader ,- Vi anser punkt 6 som egenandelen i prosjektet. Finansiering Egenandelen i prosjektet fra punkt 6 er ,-, det søkes derfor om ,- til gjennomføring av prosjektet.