Sluttbehandling - Områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9005 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komite for plan, næring og miljø /59 Bystyret Sluttbehandling - Områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre forslag til reguleringsplan planid 1282 for Ytre havn Lille Hjartøy med plankart, tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse datert 02. april Riksantikvarens bestemmelser om frigivelse av kulturminner settes inn i planbestemmelsene når disse foreligger. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt med 11 mot 2 stemmer (1Sv og 1Rødt). Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd vedtar Bodø bystyre forslag til reguleringsplan planid 1282 for Ytre havn Lille Hjartøy med plankart, tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse datert 02. april Riksantikvarens bestemmelser om frigivelse av kulturminner settes inn i planbestemmelsene når disse foreligger. Sammendrag Områdereguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy har vært ute på offentlig ettersyn og høring. Planforslaget som legges frem omhandler adkomst til Lille Hjartøy og formål for Lille Hjartøy. Det skal tas ut totalt 9,8 millioner m 3 steinmasser. Det legges til rette for nærmere 500 daa industriareal inklusive utfylte områder hvor virksomheter innen rigg, verft, maritim industri, subsea og lager tillates etablert. Det legges til rette for inntil 1100m kai langs Lille Hjartøy mot Hjartøysundet Side332

2 inklusive roro-anlegg/ fergekai. Videre tilrettelegges det for fjellhall i gjenstående fjellparti. Fasade mot byen bestemmer byggehøyde, dog skal ikke bygg overstige kote 58. Østsiden av Lille Hjartøy tilrettelegges for friluftsformål hvor også tursti skal etableres. Adkomst til Lille Hjartøy vil være fra Burøyveien via Langskjæret med utfylling og bro til N5 området på Lille Hjartøy. Det stilles rekkefølgekrav til adkomstløsning kravet er at det gjennomfører geotekniske grunnundersøkelser som fastslår byggemåte og utfyllingsområde. Det tilrettelegges for gang- og sykkelsti langs hele strekningen fra Valen til Lille Hjartøy. Planforslaget innebærer videre etablering av dobbel farled i Hjartøysundet ihht kravspesifikasjon for farleder. Som en del av rekkefølgebestemmelsene skal merking av Hjartøysundet gjøres samtidig som bygging av bro bygges, og kostnader vil påfalle utbygger. Planforslaget innebærer videre at arkeologiske undersøkelser må gjennomføres før utsprengning av særskilte områder tar til. Betingelser for frigivelse som fremsettes av Riksantikvaren må medtas i bestemmelsene. Side333

3 Saksopplysninger Bakgrunn Planarbeidet startet med igangsetting av kommunedelplan for Ytre havn. Det ble igangsatt eget prosjekt i 2011 med områderegulering og utredning av Lille Hjartøy som nytt industriområde. Denne saken gjelder selve plansaken i prosjektet. Plansaken bygger på de utredninger som er foretatt i prosjektet. Annonsering av oppstart av områdereguleringen ble første gang meldt , og på grunn av innspill reannonsert med planprogram Planprogrammet lå ute på høring i 6 uker og ble vedtatt av komite for plan, næring og miljø 6. september Den vedtatte planprosess ligger til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Planforslaget ble vedtatt sendt ut på offentlig ettersyn og høring av komite for plan, næring og miljø med høringsfrist Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Overordnet plan er kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for ytre havn. Planforslaget er tilnærmingsvis i tråd med overordnede planer. Kommunedelplan for ytre havn beskriver adkomst via Langskjæret med bro og med tunnel gjennom gjenstående fjellparti. Forslag til områdereguleringsplan for ytre havn Lille Hjartøy har utfylling langs Lille Hjartøy som endring i forhold til kommunedelplan for ytre havn istedenfor tunnel. Andre opplysninger/uttalelser Det er kommet inn følgende uttalelser/merknader til planforslaget som har vært ute på offentlig ettersyn og høring: - Fylkesmannen i Nordland - Nordland fylkeskommune - Kystverket - Statens vegvesen - Jernbaneverket - Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) - Tromsø Museum/Universitetet i Tromsø - Fiskeridirektoratet - Direktoratet for mineralforvaltning - Bodø kommune Byteknikk - Nordland Fylkes Fiskarlag - Bodø Energi AS / Bodø Varme AS - Norske Shell - Bodø og omegns turistforening - Naturvernforbundet - Bodø seilforening - NHF Bodø - Bodø sportsdykkerklubb - Bodø Kajakklubb Fylkesmannen i Nordland har ingen merknader til planen jamfør telefonisk samtale med Erland Mortensen den Side334

4 Nordland fylkeskommune kommenterer i sin merknad til områdereguleringen at de mener at konsekvensutredningen er noe mangelfull og at hele området burde vært utredet helhetlig. Fylkeskommunen mener også at det i rekkefølgebestemmelsene bør i første omgang opparbeides vei til øya, og deretter sti til tur og rekreasjon. Dette før en utbygging av områdene til næring og industri settes i gang. Fylkeskommunen ber om at det i planen sikres at naturmangfoldsloven ivaretas ved at det blir gjort en helhetlig vurdering etter kapittel II i loven. Fylkeskommunen vil fremme innsigelse til planen dersom ikke riksantikvarens bestemmelser blir tatt inn i planen. Når planen er egengodkjent, kan Bodø kommune bestille arkeologiske undersøkelser gjennom Nordland fylkeskommune. Riksantikvaren vil da fatte vedtak om omfang av og budsjettramme for de arkeologiske undersøkelsene som må gjennomføres. For kulturminner som skal bevares, ber fylkeskommunen om å bli involvert i det planlagte sikringsarbeidet. Merknadene fra Nordland fylkeskommune angående konsekvensutredning menes imøtegått da konsekvensutredning for kommunedelplan for Ytre havn er gjeldende også for områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy. Når det gjelder å sikre at naturmangfoldsloven blir ivaretatt etter kapittel II i loven om en helhetlig vurdering vises det til kommunedelplan for ytre havn sin utredning om «konsekvenser for terresterisk bontanikk, terresterisk zoologi og marinbiologi» - denne utredningen er gjeldende for områdereguleringsplan for ytre havn Lille Hjartøy. Det vises videre til rapport utarbeidet av Rambøll «Miljøkonsekvenser/analyser Lille Hjartøy, Bodø kommune». Det menes at planen har gjort en god nok og helhetlig vurdering av naturmangfoldsloven slik at merknaden er imøtegått. Vedrørende Riksantikvarens krav til frigjøring som ønskes tatt med i planen imøtekommes dette i bestemmelsene. Kystverket viser i sin merknad til tidligere innspill og har ingen flere tilføyelser til det oversendte forslag til områderegulering. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Tromsø Museum/Universitetet har ingen merknader. Imidlertid minner Tromsø Museum/Universitetet i Tromsø om at dersom det skulle komme frem under utbygging automatiske vernede kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning må arbeidet stanses. Denne påminnelsen ivaretas i forslag til bestemmelser. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) skriver i sin merknad at NVE ikke kan se at faresonen er markert i plankartet, mens den er vist i tegnforklaringen. Normalt krever NVE at vurderinger/utredninger av skredutsatte områder skal forets før reguleringsplan vedtas. Det er imidlertid her snakk om mindre skrenter og ikke bratte fjellpartier med store høyder. Området er ikke avmerket som skredutsatt i henhold til NG1s kartlegging av snø- og steinskredfare, jfr. Utfordringen er da i større grad relatert til eventuelle steinsprang i byggegropene i forbindelse med selve byggefasen, noe som ikke er innenfor NVEs ansvarsområde. NVE har ikke ytterligere merknader til reguleringsplanen. I sin merknad til planforslaget ber Fiskeridirektoratet om at det iverksettes avbøtende tiltak i anleggsperioden, slik at ringvirkningene for det marine liv blir minimert. Fiskeridirektoratet ber videre om at endringer i strømstyrke og strømretning blir nøye vurdert i forbindelse med valg av trase mellom Burøya og Lille Hjartøy. Fiskeridirektoratets merknader er innarbeidet i planforslaget. Direktoratet for mineralforvaltning skriver i sin merknad at uttak av masser som skal omsettes på det åpne markedet krever konsesjon etter 43 i mineralloven. Det vil være den aktør som skal drifte masseuttaket som skal søke konsesjon. Masser som skal benyttes til utfylling i området vil ikke kreve konsesjon. Byteknikk sier i sin uttalelse til områdereguleringen at det burde vært utarbeidet en egen skisseløsning for kommunale anlegg i henhold til de normer som gjelder. Videre bemerker Byteknikk at vei og parkeringsnormer skal være ihht til statens vegvesens håndbok 017 og Side335

5 parkeringsvedtekter. Byteknikk ber om at det settes inn rekkefølgebestemmelser angående vann og avløp, og krav til kommunaltekniske planer. Disse merknadene imøtekommes og implementeres i planen. Nordland Fylkes Fiskarlag har ingen innvendinger mot planen. Bodø Energi AS/Bodø Varme AS sier i sin merknad at tiltaket vil ikke bidra negativt til en etablering av et fremtidig fjernvarmeanlegg på Burøya. Norske Shell ba i telefonisk samtale den 26. mars 2013 om at de blir tatt med på råd i forbindelse med utbedring av vegtrase i nærheten av deres eiendom på Burøya dette for å kunne bidra til å sikre infrastrukturen i området og til sikring av anlegget. Det henvises i denne sammenheng særskilt til Storulykkesforskriften. Dette ønsket imøtekommes med å sette inn en rekkefølgebestemmelse om krav til dialog med eier av tankanlegg i forbindelse med utbedring av vegtrase. Bodø og omegns turistforening mener kommunen bør vise tilbakeholdenhet med å anlegge industriområde på Lille Hjartøy. Industriutbygging vil forringe opplevelseskvalitetene i området. Naturvernforbundet ber om at hele Lille Hjartøy defineres som friluftsområdet. Forslaget tas ikke til følge da dette er i strid med overordnet plan samt at behovet for sjønære industri- og næringsarealer i Bodø kommune er vurdert til å være større enn behovet for friområder i dette spesifikke tilfellet. Bodø seilforening skriver i sin uttalelse at det håpes på at både utbyggere og regulerende myndigheter forstår å ta vare på denne skjærgården slik at hensynet til trivsel og miljø ikke settes nederst på prioriteringslisten når krav om utbygging fremmes. Dette hensynstas i planen med at det settes krav til god estetikk og krav om innsyn. NHF Bodø ber om at det tas hensyn til prinsippene for universell utforming i all planlegging av næringsarealer og infrastruktur. Ønsket imøtekommes og er innarbeidet i bestemmelsene. Bodø sportsdykkerklubb mener prosjektet bør legges på is til at flyplassaken har fått sin avklaring. Klubben sier videre at området er et attraktivt dykking og rekreasjonsområde og med en utbygging vil dette bli ødelagt. Bodø sportsdykkerklubb sitt innspill avvises da plansaken fremmes med bakgrunn i overordnet plan hvor de elementene klubben nevner er vurdert opp mot andre behov og konsekvenser. Bodø Kajakklubb (BKK) skriver i sin merknad at planen er i konflikt med interessene til BKK og småbåtfolket for øvrig. Prosjektet setter en stopper for tradisjonell rekreasjon og fiske i Bodøs fineste skjærgård. BKK ber videre om at dersom prosjektet igangsettes bør heller østsiden av Lille Hjartøy utbygges. BKK tilrår at det legges på is inntil alle spørsmål omkring flystripen er avklart. Merknadene tas ikke til følge da forholdene som er blitt tatt opp i brevet, er vurdert å ha mindre betydning enn behovet for nye sjønære næringsarealer. Videre er forslaget om å ta i bruk østsiden av Lille Hjartøy i strid med overordnet plan. Hjemmel/Forhold til lovverk Forslag til områderegulering av Ytre havn Lille Hjartøy fremmes med hjemmel i lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 med tilhørende forskrifter. I tillegg baserer forslaget seg på lov om havner og farleder av 17. april 2009 med tilhørende forskrifter, samt lov om Naturmangfold av 16. juli 2009 med tilhørende forskrifter. Planforslaget baserer seg også på Norsk Olje og Gass sin retningslinje OLF-91 og forskrift om ISPS-havner. Forslaget baserer seg videre på tidligere SFT, nå Klima- og forurensningsdirektoratet, retningslinje T-1442 om støyforurensning. Side336

6 De ovenfor nevnte lover, forskrifter og retningslinjer er de mest sentrale i utarbeidelse av planforslaget. I tillegg kommer andre lover og forskrifter som er hensyntatt i planforslaget, men ikke opplistet her. Vurderinger Problemanalyse Utfordringene for planen er firedelt den ene utfordringen er adkomstløsning, den andre er uttak av steinmasser, den tredje er stenging av farled og den fjerde er bruken av området som reguleres. Utfordring 1 Det har vært utredet flere mulige adkomstløsninger til Lille Hjartøy. Den ene løsningen med utfylling fra Kvalvikodden til Lille Hjartøy ble avskrevet da rapport utarbeidet av Rambøll AS/Ecofakt AS om miljøkonsekvenser forelå. Rapporten sa at adkomstløsningen måtte ikke medføre stenging av sundet på grunn av vannkvaliteten i området ville bli forringet. Notat fra Norconsult As angående bredde på åpning tilsa at åpning i fyllingen mellom Kvalvikodden og Lille Hjartøy måtte minst være 300 meter. Dette tilsa at man var tilbake med broløsning og i dette tilfelle en antakelig dyrere løsning. Tunnelløsning ble forkastet av to grunner den ene på grunn av at det vil gi ytterligere masser som ikke har et bruksområde, og den andre på grunn av kostnader med bygging og drift. I en artikkel i Aftenposten i desember 2012 ble det beregnet at driftskostnader for tunnel ligger mellom 6 til 9 ganger høyere enn en vei i dagen. Tunnel er i tillegg dyrere å bygge enn en vei i dagen. Tallene i artikkelen bygget på tall fra Statens vegvesen. Videre har tunnel begrensninger i høyde og av den grunn vil være mindre fleksibel i forhold til et mulig fremtidig behov. Det er videre vurdert at ved bygging av adkomst via tunnel må et mye større område bygges for å ha en fullgod adkomst. Det innebærer en høyere åpningskostnad. Videre har det blitt utredet tre andre forslag til adkomstløsning alle med bro fra Langskjæret. - Alternativ 1-1 med en 300meter lang bro fra Langskjæret til utfylling til N5 på Lille Hjartøy - Alt 1-2 med en 320 lang bro fra Langskjæret direkte til N5 på Lille Hjartøy - Alternativ 1-3 med utfylling fra Langskjæret mot Lille Hjartøy og en 190 meter lang bro til utfylling fra Lille Hjartøy til N5. Den siste løsningen Alt 1-3 har blitt utredet i etterkant av utsendelse av planforslaget til offentlig ettersyn og høring. Bakgrunnen for dette er om mulig å få ned kostnadene med en eventuell bygging av adkomstløsning. Det er stor usikkerhet angående grunnforhold i utfyllingsområdene. Det er videre vurdert adkomst uten fastlandsforbindelse. Imidlertid anses ikke dette til å være en langsiktig løsning kun en løsning som en start i første utbyggingsfase. Det er begrenset areal eller krevende tilliggende areal langs vei, slik at fullgod gang- og sykkelløsning ikke lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte. Dette har medført at planforslaget innebærer en adskilt løsning der vegareal er totalt 15 meter bred hvor gang- og sykkelveg settes til 4,5 meter, vegbredde 6,5 meter, sone mellom g/s og vegbane 1 meter med fysisk barriere, og vegkant 1,5 meter på hver side. Vegbane lyssettes. Fjernvarme, kommunalt ledningsnett mv legges i gang- og sykkelveg. Selve veisystemet er ihht til detaljreguleringsplankrav. Side337

7 Trafikalt vil tilrettelegging av Lille Hjartøy som industriområde medføre økt tungtrafikk. Det kan medføre at det med tiden bør sees på en annen løsning enn det som dagens trafikkplan legger opp til med rundkjøring i sentrum ved ny hurtigrutekai. Utfordring 2 Når det gjelder uttak av steinmasser fra Lille Hjartøy er det om mulig den største utfordringen. Mengden masse er svært stor. Uttak av 9,8 millioner m3 tilsvarer en 11 km høy fotballbane. Med å fylle ut Samuelsvika, Nordøstvika og fra Nordøstpynten til området nedenfor steinalderboplass slik som skissert i plankart vil det medgå bruk av nærmere 1/3 av steinmassene som skal tas ut. Når disse områdene som her er nevnt er fylt ut, vil det kunne være tilgjengelig nærmere 160 daa industriareal. Brorparten av steinmassene er i områdene N3-1, N3-2, N3-3 og N4. Det er satt en utbyggingsrekkefølge hvor N5, N1-1, N2-1 og deler av N3-1 blir sprengt ut suksessivt og de resterende områdene etter hvert som det finnes bruksområder og behov. Resterende steinmasser vil kunne brukes til fyllmasse da også som fyllmasse under og over olje/gassrørledninger. De miljømessige konsekvensene av en utsprenging kan gi negative virkninger på naturen. Det stilles derfor krav til utredning av miljøoppfølgingsprogram som skal ivareta miljøet på best mulig måte i både utbyggings- og driftsfasen. Direktoratet for mineralforvaltning stilte krav til driftsplan i sin uttalelse til planen. En slik driftsplan er utarbeidet og følges opp i planforslaget med blant annet utbyggingsrekkefølge. Utfordring 3 Alle løsninger innebærer at Nyholmsundet blir helt eller delvis stengt for båttrafikk. Nyholmsundet er en biled inn og ut av Bodø indre havn i nordlig retning. Nyholmsundet er kortere enn hovedleden i Hjartøysundet og således hyppigere benyttet for å spare miljø og økonomiske ressurser. Kystverket signaliserte i oppstart at de ville fremme innsigelse for en stenging av Nyholmsundet. Utfordring 4 For å ivareta utsikt fra sentrum mot Lille Hjartøy, er det satt begrensning i byggehøyde. Fasade mot sentrum skal bestå. Jamfør sikkerhetssone for innflygning er maksimalhøyde satt til kote 58. I de områder der fasade mot sentrum er lavere, vil maksimalhøyde tilsvare høyden på gjenværende fjellparti. Det er områder av arkeologisk betydning på selve Lille Hjartøy disse søkes frigitt. Bestemmelser for frigivelse vil bli gitt av Riksantikvaren. Behovet for nye næringsarealer spesielt sjørettede er i Bodø kommune stort. Lille Hjartøy vil kunne representere et mulig inndekningspotensiale og vil kunne gi Bodø kommune muligheter innenfor offshorerettet virksomhet og innen tyngre industrirettede næringsveier. Det er således viktig å få planavklart området. Ved tilrettelegging av adkomst til Lille Hjartøy blir det økt mulighet for myke trafikanter til å ta seg ut på øya. Løsningsmuligheter Når det gjelder adkomst til Lille Hjartøy vil det være tre alternativer som vil være mulige. Den første vil være uten fastlandsforbindelse, den andre vil være bro direkte fra Langskjæret til N5 området på Lille Hjartøy og den tredje med utfylling/broløsning fra Langskjæret til Lille Hjartøy. Sinteff As har vurdert alternativ 1-3 med hensyn til gjennomstrømning. Rapporten viser at vannkvaliteten ikke blir forringet med utfylling på begge sider av Nyholmsundet og kan således anbefales ut fra både kostnadsmessige og miljømessige hensyn. Sintef anbefaler at det ikke fylles ut Side338

8 mer enn 40 % av volumet mellom Langskjæret og Lille Hjartøy. Det er behov for å gjennomføre geotekniske undersøkelser og vurderinger for å fastslå byggemåte og utfyllingsmåte for adkomst. Valgt traseløsning vil ikke medføre hindring for etablering av fremtidig fjernvarmeanlegg. Driftsplan for masseuttak skisserer en mulig løsning på bruk av steinmasser. Med utfylling av Samuelsvika, Nordøstvika og i Nyholmsundet vil det gå med ca 1/3 av totale steinmassene. Resterende masser kan brukes til fyllmasser innen offshore og onshore. Uttak av resterende masser krever konsesjon jfm 43 i mineralloven. Områdereguleringen gir tillatelse til etablering av mobil utskipningskai. Med tilrettelegging av dobbel farled i Hjartøysundet og rekkefølgekrav til merking anses planforslaget å ha oppfylt de krav som Kystverket bemerket i sin uttalelse og for å ha ivaretatt Kystverkets interesser på en god måte. Områdereguleringen av ytre havn Lille Hjartøy legger til rette for maritim industri, lager, rigg, verft, mekanisk industri i tillegg til fjellhaller. Det gis tillatelse til industri og lagerbygg på over 15000m 2 dog ikke høyere enn kote 58 og at bygg ikke skal overstige høyde til fasade mot sentrum. Områdereguleringen er tenkt å være et fleksibelt redskap for en positiv utvikling av Bodø. Reguleringsplanen setter derfor få begrensninger i forhold til en slik utvikling. Områdereguleringen av ytre havn Lille Hjartøy stiller ikke krav til detaljregulering av selve industriområdet reguleringen stiller krav til utenomhusplan og situasjonsplan. I tillegg er det regulert inn veisystem på detaljreguleringsnivå fra Valen til N4 på Lille Hjartøy. Gjennom denne bestemmelsen vil bystyrets vedtak om oppstart av detaljregulering være oppfylt. Det stilles ikke krav til detaljregulering av kaianlegg her vil situasjonsplan være grunnlag nok for behandling av byggesak/rammetillatelse. Det stilles imidlertid krav til detaljregulering av fjellanlegg. Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andre En utbygging av Lille Hjartøy kan ha store konsekvenser økonomisk for Bodø kommune. Dersom Bodø kommune alene skal foreta denne investeringen vil andre tjenestetilbud og investeringer måtte settes på vent. Det antas at hele utbyggingen av Lille Hjartøy med adkomstløsning vil innebære over 1 milliard kroner. Selve adkomstløsningen vil ligge på mellom 250 til 400 millioner kroner. Imidlertid vil vedtak av reguleringsplan ikke utløse noen utbyggingskostnader. Inntektspotensialet vil være usikkert og avhengig av organisering av fremtidig drift. De personellmessige konsekvensene for Bodø kommune vil være liten. Imidlertid vil en utbygging av Lille Hjartøy representere nye muligheter for økt bosetning og nye arbeidsplasser. De miljømessige konsekvensene vil være innenfor det akseptable. Med krav til miljøoppfølgingsprogram for utbygging og drift vil eventuelle ulemper kunne bli redusert til et minimum. Konklusjon og anbefaling De planfaglige vurderingene som er gjort i områderegulering for ytre havn Lille Hjartøy anses å være godt i varetatt. Ulike hensyn er vurdert opp mot hverandre og er sammenstilt på en måte som vises å være løsbare. Reguleringsplanen gir med dette svar på de utfordringer som er fremkommet i og under planarbeidet. Riksantikvarens bestemmelser om frigivelse av kulturminner må implementeres i planbestemmelsene. Vedtak om godkjenning av reguleringsplan utløser ingen utbyggingskostnader. Side339

9 Det anbefales derfor at planforslag med tilhørende plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse av 02. april 2013 vedtas som fremlagt jamfør plan- og bygningslovens 12-12, 1 ledd. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør teknisk Saksbehandler: Trond Eivind Åmo Trykte vedlegg: 1) Forslag til plankart på bakkenivå 2) Forslag til plankart over bakkenivå 3) Forslag til plankart under bakkenivå 4) Forslag til bestemmelser 5) Forslag til planbeskrivelse 6) ROS-analyse 7) Plankart detalj vegtrase 8) Kopi av merknader 9) Snittegning broløsning 10)Merknad Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren Side340

10 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /9005 L12 Vedlegg Planbeskrivelse med konsekvensutredning Områderegulering Ytre havn - Lille Hjartøy PlanID 1282 Prosjekt Utredning Lille Hjartøy Byplankontoret Bodø kommune Postboks Bodø Planbeskrivelse Side 1 Side341

11 SAMMENDRAG Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Formålet med områdereguleringen er å legge til rette for en utbygging av et industriområde for tyngre industri, maritim virksomhet, mekanisk industri, riggvedlikehold og fjellanlegg for olje- /gasstanker på Lille Hjartøy med atkomstløsning til Lille Hjartøy fra Burøyveien. Samt tilrettelegge for gang- og sykkelveg langs hovedveien i området. Industriområdet skal inneholde kai langs hele vestsiden av industriområdet på Lille Hjartøy heriblant dypvannskai i Samuelsvika, riggvedlikehold med slip/tørrdokk/ mellom Samuelsvika og Nordøstvika. Planen skal være et redskap for målrettet byggemodning og være et planverktøy for en effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling av Lille Hjartøy med atkomst. Planen er i hovedsak en videreføring av kommunedelplan for Ytre havn. Konsekvensutredning for Ytre havn Lille Hjartøy inngår i som en del av planprogrammet for områderegulering Ytre havn Lille Hjartøy. Konsekvensutredningen i denne planbeskrivelse supplerer konsekvensutredning for kommunedelplan for Ytre havn. En del av konsekvensutredningen beskrives i rapport «Miljøkonsekvenser/analyser Lille Hjartøy, Bodø Kommune» utført av Rambøll AS /Ecofact AS på oppdrag av Bodø kommune. Denne rapporten sier at en stenging av sundet mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden må inneholde en eller annen type gjennomstrømning for å opprettholde en akseptabel vannkvalitet. Norconsult har konkludert med broløsning for å opprettholde vannkvaliteten basert på bølge- og straumanalyse utført av Sintef våren Rapport fra Sintef AS utarbeidet i mars 2013 anbefaler maksimal utfyllingsgrad på 40 % i Nyholmsundet. Konsekvenser for næringsliv vil i hovedsak være positiv da en mulig utbygging av Lille Hjartøy vil kunne representere nye muligheter for Bodø som arbeidssted, by og som kommune. I tillegg vil tiltaket innebære nye næringsarealer som kommunen trenger. Stenging av farled vil medføre økte kostnader og økte klimagasser på grunn av lengre innseilingstid for fartøy. Stengingen av farled medfører omdefinering fra farled til kommunalt farvann og krav til merking av hovedled i Hjartøysundet som hurtigbåtmerking. Det tilrettelegges for dobbelfarled i Hjartøysundet med innføring av fartsreduksjon i Hjartøysundet. Bygging av adkomst til Lille Hjartøy må gjennomføres dersom området Lille Hjartøy skulle kunne tas i bruk. Som oppstart av en mulig utvikling av Lille Hjartøy, vil investering i en mobil utskipningskai kunne være aktuell da en slik kai vil enkelt kunne flyttes etter hvert som utsprenging av Lille Hjartøy foregår. Trafikksikkerhetsmessig vil en adskilt gang- og sykkelløsning langs industrivei være sikrest. Det tilrettelegges for sykkelparkering på landsiden ved adkomst til Lille Hjartøy ifb med tursti og steinalderboplass. Inngangsbilletten til en utvikling av Lille Hjartøy innebærer en kostnad på over 600 millioner kroner uten mva. De økonomiske konsekvensene for Bodø Kommune vil være betydelige og negative. Med kun salg av frigjort areal vil Bodø kommune i beste fall bli belastet med nærmere 200 millioner kroner uten mva. Det antatt beste alternativet for adkomst til Lille Hjartøy vil være bro via Langskjær til Lille Hjartøy og utskjæring/utfylling langs land mot N5 på Lille Hjartøy. Det anbefales ikke å fylle ut mer en 40 % av volumet mellom Langskjær og Lille Hjartøy på grunn av hensyn til vanngjennomstrømning og vannkvaliteten. Planbeskrivelse Side 2 Side342

12 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG Planens formål Innledning Formålet Planens hovedinnhold Beskrivelse av tiltaket Samarbeidsavtale Byggemodning Eiendomsforhold Planens virkninger Planens forhold til andre planer som gjelder for området Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune Gjeldende kommunedelplan Konsekvensutredning KU og lovhjemmel Behov for utredninger/utredningsprogram Temautredninger Metodikk Konsekvenser Bygg og investeringsbeløp Næringsliv Kommunikasjon, veg og trafikk Stenging av biled Trafikksikkerhet Summarisk vurdering Planprosess og medvirkning Generelt Spesielt...27 Planbeskrivelse Side 3 Side343

13 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy 1.0 Planens formål 1.1 Innledning Bodø kommune skal utvikle området Lille Hjartøy. Rammene er gitt i vedtak i 2010 for kommunedelplan for Ytre havn. Områdereguleringsplanen legger opp til å tilrettelegge et større industriområde for maritim virksomhet, riggvedlikehold, mekanisk industri og fjellanlegg for olje/gass på Lille Hjartøy med adkomst fra Burøya. Områdereguleringsplanen legger videre opp til industrivei med gang- og sykkelveg fra Valen til Lille Hjartøy med broforbindelse mellom Langskjæret og Lille Hjartøy inklusive gang- og sykkelveg. Videre skal steinalderboplassen på østsiden av Lille Hjartøy tilrettelegges for besøkende. Planens område strekker seg fra deler av Store Hjartøy, hele Lille Hjartøy og selve vegtrase fra Lille Hjartøy til Valen (veikryss Burøyveien og Dreyfushammeren). 1.2 Formålet Formålet med områdereguleringen er å legge til rette for en utbygging av et industriområde på Lille Hjartøy med adkomst. Planen skal være et redskap for målrettet byggemodning og være et planverktøy for en effektiv og forutsigbar byggesaksbehandling av Lille Hjartøy med atkomst. 3D-kart som viser planområdet Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet Planen er i hovedsak en videreføring av kommunedelplan for Ytre havn, men med noen avvik. Blant annet vurderes det utfylling mellom Langskjæret og til eiendom 138/700 langs med eiendom 138/1560 med sikte på å legge Burøyveien noe om, slik at noe av Burøyveien vil gå over denne nye utfyllingen. I etterkant av vedtak om godkjenning av kommunedelplan for Ytre havn har det vært utført geologiske undersøkelser av stein/fjellmassene på Lille Hjartøy. Resultatet fra denne geologiske Planbeskrivelse Side 4 Side344

14 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy undersøkelsen utført av ingeniørgeolog Harald Rostad mfl viser at massen i hovedsak kan benyttes til fyllmasse, grøftepukk, forsterkningslag, under og overfylling for offshore rørledning. Den er lite egnet i bærelag i vei og tilslag i betong og uegnet i asfalt. Således vil alternativer for masseutnyttelse måtte vurderes i områdereguleringen. 2.0 Planens hovedinnhold 2.1 Beskrivelse av tiltaket Planområdet strekker seg fra Valen i øst til og med vestre del av Store Hjartøy. Området er i hovedsak regulert til næringsformål. En del av dette område er regulert som friområde i kommunedelplan for Ytre havn. Reguleringen omfatter blant annet næringsdel, infrastruktur, og friområde. Siden logistikken er knyttet så tett sammen er det viktig å få frem en helhet for hele området. Det legges opp til at det meste av vestsiden til Lille Hjartøy sprenges bort for deretter å etablere industriområde. Det beregnes at det må sprenges bort i størrelsesorden 9,8 million m 3 prosjekterte faste masser på vestsiden av Lille Hjartøy. Nedenfor vises en 3D-skisse på hvordan en tenker seg selve industriområdet. Mulig løsning i 3D; industriområde Lille Hjartøy Industri- og næringsareal Områderegulering legger til rette for 480 daa nytt industriområde for tyngre industri, maritim virksomhet, mekanisk industri, verftsindustri, subseavirksomhet, slip- og riggvedlikehold, samt fjellanlegg for olje-/gasstanker på Lille Hjartøy Sikring av industriområde: Som sikring av industriområdet/næringsområdet på Lille Hjartøy skal det etableres et minimum 2 meter høyt sikkerhetsgjerde langs utskjæringen for å forhindre inntrenging til industriområdet. De deler av det operasjonelle området (last-/lossing/innendørs arealer) skal være utformet slik at de skal kunne ISPS-godkjennes av Kystverket. Resterende arealer/områder skal utformes slik at de skal kunne godkjennes i henhold til Norsk Olje og Gass sin retningslinje 091 (tidligere OLF) som ivaretar HMS, sikkerhet og beredskap i forhold til petroleumsvirksomheter. Adkomstløsning: Adkomst til Lille Hjartøy innebærer at det skal etableres et nytt kryss i Burøyveien for tilknytning til atkomst via bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy. Bro med gang- og sykkelvei etableres fra Langskjæret over mot Lille Hjartøy, hvor brohodet vil ligge på nytt næringsområde N5 på Lille Hjartøy. Planbeskrivelse Side 5 Side345

15 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Industrivei Det skal være industristandard på vei og bro dimensjonert for tyngre kjøretøy. Det skal videre være gang- og sykkelveg på den ene siden av veien, og på den samme side av broen. Veg skal ha samlet bredde på 15 meter inkludert gang-/sykkelveg som også inkluderer framføring av damp- eller transportledninger. Det skal etableres kulvert i gang- og sykkelveg for lednings- og kabelnett til Lille Hjartøy samt i gang- og sykkelveg til Lille Hjartøy med sykkelparkering. Det etableres snuplass på Lille Hjartøy som vil danne inngangsporten til industriarealet på Lille Hjartøy. Fjellhall Det reguleres mulighet til å etablere fjellhaller på Lille Hjartøy under område avsatt til naturområde, dog forutsettes det godkjent detaljreguleringsplan før gjennomføring. Fjellhallene skal ha atkomst fra område avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsområde N3. Kommunaltekniske anlegg Innenfor formålet kan det føres opp bygg og installasjoner for kommunalteknisk anlegg. For rammetiltak for bygg og anlegg kreves det detaljregulering. Det skal legges kulvert for kommunaltekniske anlegg i gang- og sykkelløsning til Lille Hjartøy og denne skal videreføres i gang- og sykkelløsning for industriområdet på Lille Hjartøy. Innenfor områdegrensene kan det etableres avløpskummer, kloakkummer, grøfter og andre tiltak som skal til for å etablere nødvendige kommunaltekniske funksjoner mot renseanlegget. Terreng og vegetasjon skal settes i stand etter inngrep, slik at området får tilbake den naturlige vegetasjon og strandmiljø. Kaifasiliteter Kaiene skal bygges med høyde 350 cm over normalnull (NGO 1954) eller etter nivå dokumentert ut fra siste foreliggende dokumentasjon om havnivåendring. Områdereguleringen legger til rette for etablering av kai lang hele kystlinjen mot Hjartøysundet. Det tillates etablert roro-kai, fergekai, tørrdokk og slip ved Samuelsvika mot Nordøstvika. Utnyttelsesgrad Utnyttingsgrad %-BYA for Lille Hjartøy settes til 100 %. Maksimal mønehøyde for bygninger på nærings-/industriareal på Lille Hjartøy settes til kote 58m. Dog tillates det ikke bygg høyere enn landskapsfasade mot byen opprettholdes. Farled Det reguleres dobbel farled i Hjartøysundet for fartøy. Farledens bredde er 125m med en sikringssone på 50m hver vei. Friluftsområde Den gjenstående del av Lille Hjartøy del/fasade mot bysentrum reguleres som friluftsområde. 2.1 Samarbeidsavtale Det vil bli satt krav om samarbeidsavtale for tiltaket: 1) Bodø kommune Utbedring av kommunaltekniske anlegg er forhold som må avklares i samarbeidsavtale eller utbyggingsavtale med Bodø kommune. 2) Kystverket Før stenging av biled i Nyholmsundet må tiltaket klareres med Kystverket da særlig i forhold til det pågående arbeid om mudring og utsprenging av dobbelled inn til Bodø havn og total Planbeskrivelse Side 6 Side346

16 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy opprenskning av Bodø indre havn. Før arbeid med stenging av Nyholmsundet må hovedled merkes etter de kravspesifikasjonene Kystverket setter for oppmerking. 2.2 Byggemodning Tiltaket krever byggemodning. Tiltakene i planen vil ikke bli iverksatt uten at det er aktiv interesse for etablering av maritime virksomheter eller at Bodø kommune vil ha behov for masse. 2.3 Eiendomsforhold Hele Lille Hjartøy er eid av Bodø kommune og har gnr/bnr 33/3. Bodø kommune eier videre eiendom gnr/bnr 138/700 som hovedsakelig er dagens veitrase og Langskjæret. 3.0 Planens virkninger For dette planforslaget er følgende forhold vurdert; virkninger for berørte parter, virkninger for allmenne interesser og hensyn, støy, kulturminner, trafikkforhold, friluftsliv, universell utforming, estetikk, barn- og unges interesser, virkninger for miljø og natur. Støy Det er krav om støyfaglig vurdering i forbindelse med byggesaker, reguleringsplaner og detaljerte reguleringsplaner i henhold til SFTs retningslinjer T-1442 eller tilsvarende. Det er utarbeidet en egen støyanalyse for områdereguleringsplanen. Kulturminner Steinalderboplass id og steinalderboplass id er fredete kulturminner som skal bevares. Steinalderboplassen id skal så lang som mulig tilrettelegges universelt for turister, skoleelever og andre besøkende. Det skal gjøres tilgjengelig fra planlagt broløsning med sykkelparkering. Under og i etterkant av utbygging av Lille Hjartøy er det forbudt å lagre masse eller annet i nærheten eller ved disse steinalderboplassene. Det er registrert en rekke fredete steinalderboplasser i planområdet og at følgende søkes frigitt gjennom planforslaget: id 59450, , , , , , , og Kulturminner som søkes frigitt og senere fjernet, er markert i plankartet som bestemmelsesområder med bestemmelsesgrense og med tilhørende planbestemmelse. Det er definert tre bestemmelsesområder som er større enn selve lokalitetene: S190_1 (id 59450, ,130350, og ), S190_2 (id , og ) og S190_3 (id ). Utgifter til arkeologisk gransking av fornminner som frigis av Riksantikvaren, belastes tiltakshaver, jf. kml 10. S190_1 og S190_2 ved Nordøstvika og S190_3 ved Samuelsvika Planbeskrivelse Side 7 Side347

17 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Kollektivløsning for Lille Hjartøy Det skal legges opp til en kollektivløsning til Lille Hjartøy. I kollektivplan for Bodø ligger det inne et forslag om en pendelrute som går via sentrum og ut til Nyholmen. Områdeplanen vil i tillegg vurdere kollektivløsninger med snuplass, stoppested mv. Det vises videre til kap 5.9. Endring av biled Adkomst til Lille Hjartøy vil helt eller delvis stenge biled i Nyholmsundet. Imidlertid forutsettes bro løst slik at mindre småbåter kan trafikkere under denne, mens for øvrig båttrafikk vil måtte gå gjennom Hjartøysundet. Det er derfor nødvendig å stenge biled i Nyholmsundet for trafikk og overføre trafikken til hovedleden i Hjartøysundet. Samtidig vil det være nødvendig å innføre fartsbegrensning i hovedleden i Hjartøysundet da det planlegges bygget kaianlegg på vestsiden av Lille Hjartøy. Hovedleden må merkes tilsvarende hurtigbåtmerking. Det vises videre til kap 5.8. Friluftsliv Østre del av Lille Hjartøy defineres som grøntområde. Landskapsfasaden av Lille Hjartøy som vender mot øst og mot byen skal i hovedsak bevares, samt at steinalderboplassen tilrettelegges for besøkende. Det tillates tilrettelegging for allment friluftsliv. Universell utforming Gjeldende regelverk for universell utforming vil være gjeldende for bygg og adkomst. Tursti fra bro til steinalderboplass skal tilrettelegges universelt. Resterende tursti fra steinalderboplass til sørenden av Lille Hjartøy vil være natursti og være krevende dette partiet vil ikke bli universelt tilrettelagt. Estetikk Det stilles høye krav til estetikk for bygg og anlegg. Det stilles videre krav om inngjerding av lagerområder. Barn- og unges interesser Utviklingen av tursti med opplevelsespunkter på Lille Hjartøys østside vil bidra til å tilrettelegge nye områder for barn og unge. Dette gjelder blant annet steinalderboplass som vil ha i seg historikk om området og bruken av området i tillegg vil naturstien videre mot sørspissen av Lille Hjartøy ha andre opplevelses- og utkikkspunkter som kan øke livskvaliteten til barn og unge. Natur og miljø/naturmangfold Planen har tatt inn over seg de negative konsekvensene som er skissert i Miljøutredning og -analyse utarbeidet av Rambøll/Ecofact i forhold til miljø og natur. Negative virkninger på miljø og natur vil være til stede men ikke i en alvorlig grad. Planen har vurdert om det er sårbare områder/naturtyper /rødliste arter som vil bli berørt. Slike områder berøres ikke av de planlagte tiltak. 4.0 Planens forhold til andre planer som gjelder for området 4.1 Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune I kommuneplanens arealdel er området definert som industriområde. 4.2 Gjeldende kommunedelplan I kommunedelplan for Ytre havn i Bodø kommune er området avsatt til næringsområde/ industriområde. Videre er det i kommunedelplan for Ytre havn inntegnet planlagt bro fra Langskjæret til Lille Hjartøy og planlagt tunnel gjennom gjenstående del av fjellet. Planbeskrivelse Side 8 Side348

18 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy 5.0 Konsekvensutredning Planen/tiltaket er av Bodø kommune vurdert til å falle inn under bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger 2 f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2. Videre kommer planen/tiltaket inn under bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredning som nevnt i vedlegg II som skal vurderes: 27. Vesentlige endringer/utvidelser av farleder. Tiltaket/planen vil helt eller delvis stenge biled i Nyholmsundet. Dette er kun nevnt i KU tilknyttet Kommunedelplan for Ytre havn. 5.1 KU og lovhjemmel Forskriften stiller utfyllende krav til saksbehandlingen av planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger som miljø og samfunn. Saksbehandlingen etter forskriften skal sikre at den nødvendige dokumentasjon om virkningene blir utarbeidet. Imidlertid er det gjennomført konsekvensutredning for kommunedelplan Ytre havn som tar for seg disse forhold. Krav til konsekvensutredningen er således oppfylt gjennom kommunedelplan for Ytre havn og tilfredsstiller derfor kravene i henhold til denne forskriften. 5.2 Behov for utredninger/utredningsprogram Utredninger som er gjennomført i denne områdeplanen er: - Disponeringsplan for industriområdet - Geotekniske vurderinger og undersøkelser - Bølge- og straumanalyse - Miljøundersøkelse i området mellom Lille Hjartøy og Kvalvikodden - Trafikksikkerhet - Driftsplan for masseuttak - Mulighetsstudie for Lille Hjartøy Det er utført konsekvensutredning i kommunedelplan for Ytre havn og denne vil være gjeldende også for denne områdeplanen. Videre er det foretatt geologiske undersøkelser, geotekniske vurderinger, geotekniske analyser, miljøundersøkelser, grunnundersøkelser og en arkeologisk forundersøkelse på Lille Hjartøy. Disse undersøkelsene vil være gjeldende for områdeplanen. Disponeringsplan omfatter en fremstilling av vei, g/s-veg, arealbruk og adkomstløsning. Videre tar skisseplanen for seg som eget tema tilretteleggelse av steinalderboplass. Arkeologiske undersøkelser er gjennomført, og det er søkt om frigivelse av forminnene i Lille Hjartøy. De arkeologiske forundersøkelsene er utført i november Det har vært nødvendig å foreta en bølge- og straumanalyse i tilknytning til planleggingen av bruksmønster for havne- og kaianleggenes plassering og utforming. Planbeskrivelse Side 9 Side349

19 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy 5.3 Temautredninger Temautredning som er utført tilknyttet områdereguleringen er: Tilretteleggelse av Steinalderboplass og av tursti Mulighetsstudie for nytt havneavsnitt Temautredningen vil kartlegge aktuell trase for tursti og utforming av tursti med utsiktspunkter og aktiviteter, samt kartlegge krav til håndtering av kulturminner i forhold til å lage steinalderboplass som et opplevelsespunkt. Mulighetsstudie for nytt havneavsnitt utreder mulighetene ved et mulig nytt midtre havneavsnitt. 5.4 Metodikk Enkeltvis vurdering av nye utbyggingsområder Skisse til utredningsskjema for nye utbyggingsområder: Nytt utbyggingsområde: 1.1 Formål og innhold 1.2 Dagens situasjon 1.3 Utredningstema Områdeverdi Konsekvenser ved ny arealbruk Avbøtende tiltak Beskrivelse + tallfestet verdi Beskrivelse + tallfestet konsekvens Beskrivelse Ikke-relevante tema: 1.4 Sum konsekvenser Tallfestet verdi Tallfestet konsekvens 1.5 Samlet vurdering "Sum konsekvenser" blir misvisende ettersom de ulike deltemaene i realiteten vil vektes ulikt. Det blir også svært misvisende for de forslagene som har flere delelementer i seg. Kolonnen tas derfor ut. "Avbøtende tiltak" på dette plannivået (overordnet plan) er misvisende. Det viktige på dette nivået er å identifisere og presisere forutsetninger for videre planlegging. Overskriften på kolonnen skal forståes som "Forutsetninger for videre planlegging" Dagens situasjon og områdeverdi Beskrivelse av dagens situasjon for det aktuelle området, og for tilgrensende områder som vil kunne berøres av aktivitet som følge av ny arealbruk: Gjeldende planstatus Dagens bruk / brukerinteresser Kartlagte verdier (jf. utredningsskjemaet under). Uregistrerte verdier bør beskrives der dette er relevant, eksempelvis hensyn til landskapsverdi. Det er viktig at manglende registrering eller usikker datakvalitet framgår av utredningen. I tillegg til tekstbeskrivelsen foretas en fastsetting av verdiene ut fra følgende skala: * Liten verdi ** Middels verdi *** Stor verdi Planbeskrivelse Side 10 Side350

20 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Vurdering av påvirkning og konsekvenser Konsekvenser ved det enkelte utbyggingsformålet vurderes i forhold til de ulike utredningstemaene som angis i tabellen under. Konsekvensen beskrives ut fra hvilken påvirkning den nye arealbruken vurderes å ville få for dagens bruk og eksisterende verdier. Eventuelle konflikter med overordnede føringer for planarbeidet skal framgå, jfr. planbeskrivelsens kapittel 5. Konsekvensene skal i tillegg tallfestes i henhold til følgende skala: -3 = Store negative konsekvenser -2 = Middels negative konsekvenser -1 = Små negative konsekvenser 0 = Ingen konsekvens 1 = Små positive konsekvenser 2 = Middels positive konsekvenser 3 = Store positive konsekvenser Nullsituasjon Nullsituasjon er ingen utbygging av Lille Hjartøy og ingen adkomst til Lille Hjartøy. Lille Hjartøy forblir slik Lille Hjartøy fremstår per Aktuelle utredningstemaer og kjente datamaterialer Tabellen under gir en oversikt over aktuelle utredningstemaer og kjent datamateriale. Dette er ment som en sjekkliste for hvilke tema som skal vurderes. For det enkelte området skal det framgå eventuelt tema som ikke anses å være relevante for utredningen. UTREDNINGSTEMA Naturverdier og naturmangfold Området og nærområdet rundt vurderes mht. verdi for naturmiljø og naturmangfold, og evt. konsekvenser ved ny arealbruk. Åpenbare mangler i datagrunnlaget for gjennomføring av disse vurderingene skal framgå. Landskapsopplevelse Arealbruken skal vurderes i forhold til områdets rolle i overordna landskap, fjernvirkning, lokale topografiske forhold, og virkning på viktige landskapselementer / landskapssymboler Fiskeri For utbyggingsformål i tilknytning marin virksomhet i kommunedelplan bør det vurderes om adkomstløsning eller aktivitet kan virke konfliktskapende på sikt. GRUNNLAGSDATA - Kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø kommune, Sjøfuglkartverket, digital kartbase v / NINA - Marine data, digital kartbase v /Direktoratet for naturforvaltning - Sjøkart - Grunnundersøkelser for reguleringsplaner - Ortofoto - Terrengmodell - Befaring fra sjøsiden - Kommuneplanens arealdel - Temakart havbruk og fiskeri i ny kommuneplan - Fiskeridirektoratets registreringer av fiskerinæringas arealinteresser Kulturminner og kulturmiljø Kulturminneverdi vurderes med hensyn til sjeldenhet, representativitet og formidlingsverdi / opplevelsesverdi - Registrerte kulturminner i Askeladden og Sefrak - register, inkludert registrerte samiske kulturminner - Rapport med gjennomgang og kvalitetssikring av Planbeskrivelse Side 11 Side351

21 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy Friluftsliv og rekreasjon Verdivurdering av konsekvenser for utøvelse av friluftsliv på bakgrunn av friluftskartlegging. Vurderingen foretas både for eksisterende og potensiell verdi, og skal omfatte turområder, løyper, Stenging av farled Vurdering av områdets betydning for Lille Hjartøy som potensiell verdi i fremtiden opp mot konsekvensene for en eventuell stenging av led. Konsekvenser for utvikling og adkomst til Lille Hjartøy kulturhistorisk materiale utarbeidet av OK-avdelingen og Kulturminner i Nordland. - Registrering av samiske kulturminner i området er per i dag ikke kjent Forvaltningsplan for statlig sikrede områder - Arealfaglig innspill inkludert temakart med funksjonsmessig inndeling av planområdet - Støyanalyse, bølge- og straumanalyse, miljøanalyse, geotekniske undersøkelse Utviklings- og byggemodning Beskrivelse av områdets rolle og funksjon. Vurderes opp mot overordnede føringer, jfr. planprogrammet mht: - Arealfaglig innspill - Utbyggingsmønster - Næringsliv / maritim virksomhet - Seilingsled for rigg - Ankringsområde/vedlikeholdsområde for rigg Barn og unge Områdets betydning for barn og unges interesser - oppsummering av vurderinger som gjelder barn og unge fra øvrige temaer som friluftsliv, helse, universell utforming, tettstedsutvikling, trafikksikkerhet og ROS - Sammenstilling av relevante data fra øvrige relevante tema Helse Hemmer / fremmer tiltaket helsemessige forhold mht. rekreasjon og aktivitet, kvalitet for bomiljø (inkl. eks. veistøy), evt. helsefare med mer? Behov for ny infrastruktur Verdi vurderes ut fra dagens situasjon med hensyn til nødvendig infrastruktur som vei, parkering, vann, avløp, kloakk, elektrisitet. - Sammenstilling av relevante data fra øvrige relevante tema - Digitale kartdata for bl.a. eksisterende bygninger, veier, anlegg, strøm, vann og avløp. Konsekvens vurderes ut fra belastning på eksisterende anlegg, fysiske konsekvenser ved evt. behov for oppgradering / tilrettelegging av ny infrastruktur. Anslagsvise økonomiske investeringsbehov for arealbruk knyttet til veiløsninger, kailøsninger og nye boligområder Avbøtende tiltak Utredningen skal si noe om hvilke planmessige grep i form av retningslinjer og bestemmelser, valg av arealbruksformål og avgrensningen av dette som kan være aktuelle for å redusere eventuelle Planbeskrivelse Side 12 Side352

22 Områdereguleringsplan Ytre havn Lille Hjartøy negative konsekvenser / øke positive konsekvenser av utbyggingsformålet for å oppnå tilfredsstillende løsninger Samlet vurdering Oppsummering og samlet vurdering på bakgrunn av hovedpunktene som framkommer i utredningen Risiko og sårbarhetsvurderinger Det er utarbeidet egen ROS-analyse for områdereguleringen. Utredningen sier noe om hvilke planmessige grep i form av retningslinjer og bestemmelser, valg av arealbruksformål og avgrensningen av dette som er aktuelle for å redusere eventuelle negative konsekvenser / øke positive konsekvenser av utbyggingsformålet for å oppnå tilfredsstillende løsninger. Videre er trafikksikkerhet for planområdet vurdert. Oppsummering og samlet vurdering på bakgrunn av hovedpunktene som framkommer i utredningen. I forbindelse med arbeidet med Bodø kommunes revisjon av kommuneplanens arealdel for ble det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen omfattet risiko og sårbarhet for både menneske, miljø og materiell. ROS-analysen var begrenset til utvalgte områder for bolig og hytteutbygging. Risikoområder som ble vurdert som relevante for Ytre havn Lille Hjartøy i ROS analysen er tatt spesielt hensyn til i risiko og sårbarhetsvurderingen for områdereguleringsplanen for Ytre havn Lille Hjartøy. Skred /ras, ekstremvær med høy vannstand, vind og nedbør er vurdert spesielt. Radon er ikke vurdert som en stor risiko i planområdet i henhold til tidligere utført risiko og sårbarhetsanalyse for Bodø kommune. Det eksisterer ingen kartlegging av radon i området og radonproblematikk i de aktuelle områdene kan derfor ikke dokumenteres. Berggrunnskart som foreligger fra Bodø-området tyder på at området ikke generelt ikke foreligger bergarter som har spesiell høy konsentrasjon av radium, og dermed heller ikke bør ha spesielle problemer med radon. Bodøhalvøya domineres av kalkglimmerskifer og kalkglimmergneis som ikke representerer en spesiell radonrisiko. Dette betyr allikevel ikke at det ikke kan være lokale områder med forhøyet radonstråling. Kartlegging av radon i området vil være aktuelt før etablering av eventuelt nye boligområder noe områdereguleringen ikke legger til rette for. Det er ikke grunn til å tro at noen av fokusområdene har hatt eller har aktiviteter som gjør at grunnforholdene innenfor de vurderte områdene er spesielt forurenset. Det er i henhold til NGU sine skredkart ikke skredfare i de områdene som er berørt av utbygging jfr. vurderte utbyggingsområder i konsekvensutredningen til kommunedelplanen for ytre havn. Det er ikke registrert skred i disse områdene. Registrerte skredområder basert på bergrunnskart og løsmassekart fra NGU er lagt inn på eget temakart på skred og havnivåstigning. Tabellen under viser beregnet nivå på havoverflaten ved stormflosituasjoner i år Tallene i tabellen refererer til antall centimeter over NN1954 som er nullpunktet i norske landkart. Tallene baserer seg på rapporten Havnivåstigning Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner (2009) som er utarbeidet av DSB og Bjerknessenteret og veilederen Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging (2011) utgitt av DSB. Planbeskrivelse Side 13 Side353