Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested Akershus Fylkeskommune Møterom 275 Møtedato Tid 10:00-12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested Akershus Fylkeskommune Møterom 275 Møtedato Tid 10:00-12:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/16 Rådmannsutvalget 30. oktober godkjenning av protokoll 2/16 Orienteringssaker - møte rådmannsutvalget 3/16 Videre arbeid med regionreformen 4/16 Ny og samordet fylkestingsak om regionreformen - oppgaver 5/16 Deltagelse i samarbeidsprosjekt Open Days 6/16 Skog og trenæringen - workshop for økt bruk av tre 7/16 Strategidokument /16 Knutepunkter for kollektivtrafikken - ny rapport fra arbeidsgruppe 9/16 Gjennomgående billettering - status og videre fremdrift 10/16 Mellomstorebyer som vekstmotorer 11/16 Smart Spesialisering - forlengelse av forprosjekt 12/16 BSSSC - forespørsel om norsk presidentskap 13/16 Innovasjon i offentlig sektor - skisse til forprosjekt

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Rådmannsutvalget 30. oktober godkjenning av protokoll Sekretariatets innstilling Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 30. oktober 2015 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Vedlagte protokoll fra rådmannsutvalgets møte 30. oktober 2015 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen. Oslo, 8. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 30. oktober 2015

7 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møtested: Akershus fylkeskommune 275 Møtedato: Tid: 10:00-12:00 Sak nr / 2015

8 Representanter som deltok: Navn Funksjon Representerer Nils Holm Leder Oslo kommune Tron Bamrud Nestleder Akershus fylkeskommune Georg N. Smedhus Medlem Buskerud fylkeskommune Hanne Varhaug Søberg Medlem Hedmark fylkeskommune Hjalmar Solbjør Medlem Oppland fylkeskommune Øyvind Sørensen Varamedlem Vestfold fylkeskommune Evy-Anni Evensen Medlem Telemark fylkeskommune Odd Roald Andreassen Medlem Østfold fylkeskommune Forfall medlemmer: Navn Møtte for Representerer Egil Johansen Vestfold Andre deltakere i møtet: Navn Stilling Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Østlandssamarbeidet Knut Sletta Leder arbeidsgruppe regionreform (sak 30-33) Eva Rueslåtten Akershus Fylkeskommune (sak 30-33) Inge Brørs Akershus Fylkeskommune (sak 30-33) Anne Heggem Akershus fylkeskommune (sak 30-33) Jan Ivar Bøe Akershus fylkeskommune (sak 30-33) Nils Holm ledet møtet.

9 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 30/15 Rådmannsutvalget 8. mai godkjenning av protokoll 31/15 Rådmannsutvalget 12. august godkjenning av protokoll 32/15 Regionreformen - status og videre arbeid 33/15 Regionreformen - Kommunikasjonsstrategi for Østlandssamarbeidet 34/15 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - høring 35/15 Drøftingssaker - samferdsel 36/15 Drøftingssaker Næring og verdiskapning 37/15 Drøftingsnotat - kompetansepolitikk 38/15 Folkevalgtopplæring - internasjonale saker 39/15 Bioøkonomi på Østlandet - felles satsning 40/15 Prosess for rullering av strategi- og handlingsplan /15 Opplegg for møte i kontaktuvalget 19. november /15 Konstituering av rådmannsutvalget - valg av leder og nesteleder

10 Saker til behandling 30/15 Rådmannsutvalget 8. mai godkjenning av protokoll Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Sekretariatet bes vurdere om møtedato for RU-møte 19. februar 2016 kolliderer med vinterferieuke, jf sak 25/15 i protokoll fra 8. mai Rådmannsutvalgets vedtak: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 8. mai 2015 godkjennes uten merknader. 31/15 Rådmannsutvalget 12. august godkjenning av protokoll Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Det ble gjort oppmerksom på at Hedmark sin representant i telefonmøte 12. august 2015 var Randi Sletnes Bjørlo. Rådmannsutvalgets vedtak: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 12. august 2015 godkjennes. 32/15 Regionreformen - status og videre arbeid Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med en presisering i vedtakets pkt. 1 om at det videre arbeid med regionreformen skal videreføres med høy prioritet. Rådmannsutvalget ber om at man i uttalelsen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet vektlegger demokratiaspektet ved regionreformen. Rådmannsutvalget ber videre om at arbeidsgruppen ser nærmere på kulturområdet (oppgaver, ansvar og samfunnsutviklerrollen) i det videre arbeid. Det ble også gitt innspill på at spesialisthelsetjenesten bør vurderes nærmere i det videre arbeid med regionreformen. Det bør også gjøres en vurdering av fylkeskommunenes internasjonale arbeid sett i lys av regionreformen. Her er det naturlig at internasjonal administrativ gruppe aktiveres.

11 Rådmannsutvalget forutsetter at utkast til høringsuttalelse med tilhørende dokumentasjon forelegges medlemmene i RU for godkjenning før dette materialet sendes ut til kontaktutvalgets medlemmer. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kontaktutvalget ser det som viktig at arbeidet med regionreformen i regi av Østlandssamarbeidet videreføres med høy prioritet. 2. Kontaktutvalget har merket seg at man gjennom arbeidsverkstedene har fått frem interessant og viktig dokumentasjon som er relevant for det pågående arbeidet med regionreformen. 3. Det forutsettes at rådmannsutvalget fortsatt engasjerer seg i arbeidet. Det er også naturlig at den administrative arbeidsgruppen viderefører sitt arbeid - i første omgang frem til sommeren Østlandssamarbeidet sender en uttalelse til Kommunal og moderniseringsdepartementet om det pågående arbeidet med ny stortingsmelding. Uttalelsen følger protokollen som vedlegg. 5. Kontaktutvalget vurderer nærmere om det er behov for et ekstraordinært møte der arbeidet med regionreformen følges opp. 33/15 Regionreformen - Kommunikasjonsstrategi for Østlandssamarbeidet Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen Følgende presiseringer og innspill ble gitt: - Forslag til aktivitetsliste spisses ytterligere med tydeligere fokus på å nå de sentrale beslutningstakerne. - Demokratiaspektet bør tydeliggjøres i saken. - Månedlige avisinnlegg bør legges inn i aktivitetsplanen. Rådmannsutvalget forutsetter videre at revidert kommunikasjonsplan med aktivitetsliste sendes ut på E-post til medlemmene i rådmannsutvalget for godkjenning før sakspapirene sendes ut til kontaktutvalget. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kommunikasjonsplan datert. med tilhørende aktivitetsliste legges til grunn for det videre kommunikasjonsarbeidet relatert til regionreformen. Dokumentet vedlegges protokollen. 2. Det legges til grunn at aktivitetslisten justeres/oppdateres fortløpende.

12 34/15 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - høring Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med følgende tillegg (nytt pkt 2): Kontaktutvalget ser det som positivt at det er gjennomført en revisjon av areal- og transportstrategien for Osloregionen. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kontaktutvalget viser til at Osloregionen har sendt over høringsutkast til samordnet areal- og transportstrategi med høringsfrist 1. desember Kontaktutvalget ser det ikke som naturlig at Østlandssamarbeidet gir en egen høringsuttalelse i saken og overlater til den enkelte fylkeskommune å uttale seg til det foreliggende planutkastet. 2. Kontaktutvalget ser det som positivt at det er gjennomført en revisjon av areal- og transportstrategien for Osloregionen. 35/15 Drøftingssaker - samferdsel Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Det ble fremlagt informasjon om status på følgende aktivitetsområder: - Mulig interregprosjekt Scandria2Act - Arbeid med knutepunktsutvikling - Arbeidet med gjennomgående billettering - Videre prosess vedr. NTP - Etablering av adm. gruppe for bompengefinansiering Rådmannsutvalgets vedtak: Informasjonen fra sekretariatet tas til orientering. 36/15 Drøftingssaker Næring og verdiskapning Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen.

13 Det ble fremlagt informasjon om status på følgende aktivitetsområder: - Forprosjekt «Smart spesialisering» - Prosjekt «mellomstore byer som vekstmotor for næringsutvikling på Østlandet» Rådmannsutvalgets vedtak: Informasjonen fra sekretariatet tas til orientering. 37/15 Drøftingsnotat - kompetansepolitikk Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Det ble fremlagt et drøftingsnotat om kompetansepolitikk med en del «spissformulerte» problemstillinger. Det ble fra rådmannsutvalget pekt på at notatet må bearbeides videre - og at dette i første omgang oversendes administrativ kompetansegruppe. Det må her gjøres grundige faglige vurderinger før et revidert notat oversendes fagpolisk utvalg for politisk behandling. Rådmannsutvalgets vedtak: 1. Drøftingsnotatet om kompetansepolitikk oversendes til administrativ kompetansegruppe for vurdering. 2. Rådmannsutvalget forutsetter at det utarbeides et justert notat som kan oversendes fagpolitisk utvalg for behandling. 38/15 Folkevalgtopplæring - internasjonale saker Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen Rådmannsutvalgets vedtak: Saken tas til orientering. 39/15 Bioøkonomi på Østlandet - felles satsning Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling:

14 Rådmannsutvalget viser til saksfremlegget der sekretariatet foreslår at det gjennomføres et forstudie der man får vurdert mulighetsrommet for en felles bioøkonomi-satsning på Østlandet. Rådmannsutvalget ser i utgangspunktet positivt på initiativet, men ser det som naturlig at sekretariatet trekker inn næringssjefene i fylkeskommunene i det videre arbeid. Utvalgets vedtak: 1. Rådmannsutvalget ser positivt på initiativet til å vurdere om det er grunnlag for en felles og helhetlig satsning på bioøkonomi på Østlandet. 2. Rådmannsutvalget ber om at saken forberedes og legges frem for rådmannsutvalget på nytt - med bidrag fra næringssjefene i fylkeskommunene. 40/15 Prosess for rullering av strategi- og handlingsplan Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen - i tillegg til at det tas inn et nytt punkt 2 om å gjennomføre en vurdering av ressursbruk vs. Resultater/nytte for de ulike satsningsområdene som Østlandssamarbeidet har arbeidet med de senere år. Rådmannsutvalgets innstilling: 1. Kontaktutvalget legger opp til behandling av ØS-Strategi for i KU-møte 11. mars Tilsvarende behandles og rulleres handlingsplan for i KUmøte 10. juni Rådmannsutvalget bes i denne sammenheng om å foreta en vurdering av ressursbruk vs resultater/nytte for de ulike saksområdene som Østlandssamarbeidet har arbeidet med de senere år. 3. Som tidligere vedtas budsjettet for ett år i gangen. Det legges opp til at budsjett for 2017 behandles i kontaktutvalgsmøte 10. juni /15 Opplegg for møte i kontaktuvalget 19. november 2015 Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget slutter seg til innstillingen Rådmannsutvalget ber om tidsrammen for behandling av sakskart utvides og at de tematiske orienteringene tilsvarende kortes noe ned. Videre ser rådmannsutvalget det som ønskelig at man allerede på første dag får en orientering om arbeidet med regionreformen.

15 Rådmannsutvalgets vedtak: Opplegg for kontaktutvalgets møte 19. og 20. november 2015 tas til orientering med de kommentarer som ble gitt i møtet. 42/15 Konstituering av rådmannsutvalget - valg av leder og nesteleder Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget velger selv sin leder og nestleder ihht vedtektenes 5, tredje ledd. Nåværende leder Nils Holm orienterte om at han nå fratrer sin stilling som kommunaldirektør i Oslo kommune. Holm vil videre fremover inngå i den administrative ledergruppen med stillingsbetegnelse fagdirektør - og han vil fortsatt være Oslo kommune sin representant i rådmannsutvalget. Med dette som bakteppe ble det fra Holm gitt utrykk for at han fant det unaturlig å være leder for rådmannsutvalget. Fylkesrådmann i Akershus Tron Bamrud ble deretter foreslått som ny leder av rådmannsutvalget og fylkesrådmann i Telemark Evy-Anni Evensen ble foreslått som ny nestleder. Ingen andre kandidater ble foreslått. Rådmannsutvalgets vedtak: Som leder og nestleder for rådmannsutvalget i inneværende fylkestingsperiode velges hhv. Tron Bamrud og Evy-Anni Evensen. I forbindelse med behandlingen av sak 32/15 ble sekretariatet bedt om å lage et kort notat der man skisserer opp aktuelle samarbeidsområder for fylkeskommunene. Bakgrunnen for dette er de gode erfaringene fra arbeidsverkstedene knyttet til regionreformen høsten 2015.

16 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Orienteringssaker - møte rådmannsutvalget Innstilling Rådmannsutvalget tar informasjonen fra sekretariatet til orientering. Saksredegjørelse Sekretariatet gir i møte korte orienteringer om følgende saker: a. Møteplaner - politiske utvalg i Østlandssamarbeidet b. Samarbeid mellom ØS, OR og ORE c. Bioøkonomi - innspill fra næringsavdelingene d. Oslo-Navet e. NTP-prosessen f. Scandria2act - interregprosjekt oppstart g. Regnskap 2015 h. Årsmelding 2015 Oslo, 8. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Videre arbeid med regionreformen Innstilling 1. Rådmannsutvalget slutter seg til saksfremlegget fra sekretariatet når det gjelder Østlandsamarbeidets videre arbeid med regionreformen. 2. Inntil videre viderefører arbeidsgruppen sitt arbeid, og rådmannsutvalget ser det som spesielt viktig at.. Saksredegjørelse Innledning Arbeidsgruppen for regionreformen har siden i begynnelsen av 2015 fulgt opp kontaktutvalget og rådmannsutvalgets ulike vedtak. Vinter/vår 2015 hadde arbeidsgruppen fokus på å innhente relevant fakta-materiale for å vurdere ulike modeller for fremtidig regionnivå på Østlandet. Senere har arbeidsgruppen gitt faglige innspill på ulike politikkområder knyttet til regionreformen. Arbeidsgruppen har i samarbeid med sekretariatet lagt frem ulike rapporter som har dannet grunnlag for politiske høringsuttalelser fra fylkeskommunene på Østlandet. Det vises i denne sammenheng til saksfremlegget til sak RU-sak 4/16. Arbeidsgruppen drøftet på møte 10. februar 2016 den videre oppfølgning av regionreformen Arbeidet med ny stortingsmelding om regionreformen går nå inn i en ny fase - og meldingen ventes fremlagt enten 18. mars eller 1. april. Det er derfor ønskelig at rådmannsutvalget avklarer hva arbeidsgruppen skal prioritere i det videre arbeid med regionreformen. Sekretariatet ønsker også innspill fra rådmannsutvalget i forhold til hvilke aktiviteter som bør gis prioritet i fortsettelsen og hvordan det videre arbeidet med regionreformen bør legges opp. Med bakgrunn i innspill fra rådmannsutvalget på møtet 17. februar vil forslag til ny aktivitetsplan oppdateres og legges frem for behandling på møtet i kontaktutvalget Næringsutvikling og virkemiddelapparatet Hovedtema på møtet i arbeidsgruppen 10. februar var næringsutvikling. I en tid med økende ledighet er det naturlig å drøfte om fylkeskommunene og det fremtidige regionale folkevalgte

18 nivået bør forsterke samarbeidet med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. På møtet ble de tre organisasjonene bedt om å kommentere følgende problemstillinger: 1. Kort oversikt over de virkemidler SIVA/NFR/IN forvalter og viktige målgrupper/kunder 2. Strategier og samarbeid med fylkeskommunene 3. Tanker om eventuelle endringer i samarbeidsformer og oppgaver ved nye og større regioner Selv om dette er stort og komplekst saksfelt, konkluderte arbeidsgruppen med at man burde jobbe videre med tematikken slik at kontaktutvalget evt. kan gi en felles uttalelse om det aktuelle politikkområdet. Videre arbeid med regionreform - milepæler Kommunikasjonsplanen for regionreformen ble vedtatt av kontaktutvalget i møte 20. november 2015, jf sak 40/2015. I figuren nedenfor er de viktigste milepælene knyttet til regionreformen synliggjort: Videre arbeid - de viktigste aktivitetene fremover Dialog/nabosamtaler mellom fylkene inngår som tidligere ikke i Østlandssamarbeidet sin koordinering av arbeidet med regionreformen. I tabellen nedenfor pekes det på ulike aktiviteter/tiltak som bør prioriteres i Østlandssamarbeidet sitt videre arbeid med regionreformen: # Hovedaktiviteter / Milepæler Fremdrift Aktører/ ansvar * Møte i rådmannsutvalget Partivis oppfølging, se vedlagt oversikt nedenfor Februar-juni Partiene 2 Første utkast til høringsuttalelse om fremtidig samarbeid Arbeidsgruppe mellom FK og virkemiddelapparatet IN, NFR og SIVA 3 Avisartikkel om næringsutvikling og verdiskapning Arbeidsgruppe * Møte i kontaktutvalget Fylkestingsak om regionreformen, jf.ru-sak 4/16 Mars Fylkene 5 Avisartikkel om samferdsel og regional planlegging Mars Arbeidsgruppe 6 Fellesmøte arbeidsgruppe og kommunikasjonsgruppe Sekretariatet * Stortingsmeldinga legges frem (01.04) KMD 7 Gjennomgang av stortingsmelding og vurdering av Max 1 uke Arbidsgruppe

19 forslagene - og utarbeidelse av felles høringsinnspill etter fremlegg 8 Deltagelse på komitehøring April/ma KU Arbeidsgruppe - oppgaver og fremdrift Sekretariatet ser det som avgjørende at fylkeskommunene fortsatt setter av tid og kapasitet til å delta i felles arbeidsgruppe for regionreformen. I tillegg til arbeid med næringsutvikling/virkemiddelapparat vil det være spesielt viktig at arbeidsgruppen har beredskap i forhold til stortingsmeldinga som blir lagt fram. Det kortsiktige arbeidet vil her være å gi nødvendige faglige bidrag til kontaktutvalgets arbeid med en felles høringsuttalelse om den nye meldingen. Videre bør man også ha beredskap/kapasitet til å jobbe videre med ulike saks- og politikkområder som omtales i stortingsmeldingen. Sekretariatet ser det som naturlig at rådmannsutvalget på møte i mai 2016 gjør en nærmere vurdering av rollen til arbeidsgruppen. Oslo, 10. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Oversikt over kontaktpersoner i de ulike politiske partiene for oppfølging internt i egne parti

20 Vedlegg: Oversikt over kontaktpersoner i de ulike politiske partiene for oppfølging internt i egne parti. Parti Kontaktperson/koordinator Kontaktinformasjon Arbeiderpartiet Roger Ryberg Fylkesordfører Buskerud roger.ryberg@bfk.no Høyre Rune Hogsnes Fylkesordfører Vestfold Rune.Hogsnes@vfk.no Fremskrittspartiet Gry-Anette Rekanes Amundsen. gry.rekanes@hotmail.com Telemark KrF Lars Salvesen Fylkesvaraordfører Akershus Lars.Salvesen@afk.no Sp Ivar Oddnes ivar.odnes@oppland.org V Fylkesvaraordfører Oppland Kåre Pettersen Fylkesvaraordfører Vestfold kare.pettersen@vfk.no tlf SV Ikke mottatt svar MPG Halvard Klevmark halvard.klevmark@mdg.no>

21 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Ny og samordnet fylkestingsak om regionreformen - oppgaver Sekretariatets innstilling 1. Rådmannsutvalget viser til at sekretariatet i samarbeid med arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til saksfremlegg, som kan benyttes av fylkeskommunene i forbindelse med utarbeidelse av ny fylkestingsak om regionreformen. 2. Saksfremlegget tar utgangspunkt i de uttalelsene som kontaktutvalget har sendt over til KMD det siste året - og rådmannsutvalget legger derfor til grunn at man kan gjøre likelydende vedtak i alle fylkeskommunene. 3. Gjennom å fremme en ny sak om regionreformen bidrar den enkelte fylkeskommune til at vedtatt kommunikasjonsplan fra i november 2015 blir fulgt opp på en god måte - og at man får økt oppmerksomhet og fokus på fremtiden til det folkevalgte regionale nivået. Saksredegjørelse Østlandssamarbeidet har det siste året hatt fokus på regionreformen både politisk og administrativt. Den administrative oppnevnte gruppen har utarbeidet 3 delrapporter og kontaktutvalget har oversendt 4 politiske uttalelser til KMD. På møte i kontaktutvalget (KU) den vedtok man en kommunikasjonsplan med en tilhørende aktivitetsliste. Informasjon og mobilisering av fylkestingspolitikerne og ansatte i fylkeskommunene ble her prioritert gjennom aktivitet #4 og #11. For å bistå den enkelte fylkeskommune i sitt arbeid med regionreformen har arbeidsgruppen i samarbeid med sekretariatet utarbeidet en skisse til saksfremlegg som den enkelte fylkeskommune kan benytte internt. Det vedlagte saksfremlegget er avgrenset til å omhandle oppgaver, myndighet og ansvar for de nye regionene. Problemstillinger og tematikk knyttet til nabosamtaler, dialog og prosess inngår ikke i saken - og forutsettes ivaretatt av fylkeskommunene hver for seg. Med dette som bakteppe bør den foreliggende skisse til saksfremlegg kunne brukes som grunnlag for en ny sak om regionreformen i alle fylkeskommunene.

22 I vedlagt forslag til saksfremlegg er det gitt en samlet redegjørelse for hvordan arbeidet med regionreformen har vært håndtert gjennom Østlandssamarbeidet - og i saken er det er samlet et grunnlagsmateriale med eksplisitte referanser til de viktigste dokumentene knyttet til saken. Samtlige uttalelser fra kontaktutvalget om regionreformen inngår i materialet. Ved å legge frem en ny fylkestingsak om regionreformen i de ulike fylkeskommunene vil man få økt fokus på regionreformen både lokalt og regionalt. Gjennom fornyede fylkestingsvedtak vil man også sikre en bredere politisk forankring av kontaktutvalgets videre arbeidet med regionreformen. Oslo, 5. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Grunnlagsdokumenter for utarbeidelse av fylkestingsak om regionreformen

23 VEDLEGG Grunnlagsdokumenter for utarbeidelse av fylkestingsak om regionreformen Det vises til Østlandssamarbeidet sin kommunikasjonsplan om regionreformen (KU-sak 40/15) der det fremgår at man internt i den enkelte fylkeskommune skal ha fokus på informasjon og mobilisering, jf. aktivitet #4 og #11 i aktivitetslisten. Arbeidsgruppen har i samarbeid med Østlandssamarbeidets sekretariat utarbeidet grunnlagsdokumenter som den enkelte fylkeskommune kan benytte i forbindelse med nye saksfremlegg om regionreformen. De vedlagte dokumentene bygger på det materialet som er produsert og de politiske uttalelsene som kontaktutvalget har gitt det siste året. De viktigste referansedokumentene er tilgjengelige på eller på følgende link: Sekretariatet er selvsagt innforstått med at det er opp til den enkelte fylkesrådmann å vurdere om man ønsker å bruke det foreliggende materialet eller ikke.

24 Regionreformen ansvar og oppgaver til større regioner Forslag til vedtak 1. Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimatilpasning og folkehelse, krever mobilisering og stor innsats på tvers av sektorer. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner vil gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster. 2. Rollen som regional samfunnsutvikler krever politiske avveininger og må ivaretas av det folkevalgte mellomnivået, som står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Dette vil sikre en åpen og involverende saksbehandling og bidra til at regionreformen også bli en demokratireform. 3..fylkeskommune er villig til å ta ansvar og gjøre endringer for å styrke rollen som samfunnsutvikler, bl.a. gjennom å: se områder og sektorer i sammenheng, inkludert en tydelig retning gjennom planleggingsinstrumentene i plan- og bygningsloven. involvere kommuner, regionråd, statlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn i regionale planprosesser og prioritere ressurser til å profesjonalisere disse samarbeidsarenaene. etablere større og mer funksjonelle regioner på Østlandet. 4. Endringer i rammebetingelsene er en forutsetning for at regionene skal bli mer effektive i rollen som samfunnsutviklere: Flere stimuleringsmidler (tilskudd, støtteordninger, skjønnsmidler etc.) knyttet til regional utvikling bør samles hos det regionale folkevalgte nivået ikke minst gjelder dette tilskuddsmidler og stimuleringsordninger for næringsutvikling. Større vilje hos sentrale sektormyndigheter til å støtte opp under framforhandlede løsninger i de regionale partnerskapene. 5. For at det nye regionale folkevalgte nivået skal bli en suksess, er det avgjørende at regionene får ansvar og myndighet for flere samfunnsoppgaver. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll, tilsyn og beredskap. Utviklingsoppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen, må overføres til regionalt folkevalgt nivå. 6. Statlig forvaltning er blitt stadig mer fragmentert. Organiseringen bør tilpasses inndelingen i nye regioner, og flere statlige virkemidler må ses i sammenheng med og tilpasses regionale planer. Det foreslås at regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om helhetlige og forpliktende utviklingsprogrammer. 7. Den nye geografien kommune- og regionreformen resulterer i, må få konsekvenser for ansvar, myndighet og oppgaver til ulike forvaltningsnivå. Selv om prosessen må skje over tid, er det avgjørende at Stortinget angir ønsket retning for videre utvikling og tidsforløp fylkeskommune vil spesielt peke på følgende oppgaveområder i den videre prosess: a. De nye regionene må få overført oppgaver fra regionapparatet og fylkesavdelingene innen Statens vegvesen, og flere riksveger bør vurderes omklassifisert til regionale veger. Regionene bør også få kjøpsansvaret for regionale jernbanetjenester.

25 b. Innenfor områdene kunst og kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv er det behov for en endret ansvars- og oppgavedeling. Innen kulturminnevern bør riksantikvarens direktorat- og kompetanserolle rendyrkes og størstedelen av førstelinjeoppgavene overføres til regionalt nivå. Flere tilskuddsordninger som kulturminnefondet, regionalt miljøprogram, utvalgte kulturlandskap, bevaringsprogrammene og midler til fredete bygg og anlegg bør overføres til regionalt nivå. c. En overføring av oppgaver fra IMDi til regionene anbefales ikke, da dette kan bidra til oppsplitting av fagmiljøer. Regionalt nivå vil likevel bidra til at integreringen av flyktninger og andre innvandrere skjer så effektivt som mulig gjennom de virkemidler og tjenester som for øvrig ligger til regionene. Enkelte tilskuddsordninger som i dag forvaltes av IMDi kan imidlertid vurderes lagt til regionene for å støtte opp under rollen som samfunnsutvikler. d. En overføring av oppgaver fra Bufetat til regionene anbefales ikke, da dette kan bidra til oppsplitting av fagmiljøer. En nærmere vurdering av noen av tilskuddsordningenes betydning for rollen som samfunnsutvikler kan imidlertid være ønskelig. e. Organisering og drift av skolehelsetjenesten innen videregående opplæring må tas opp som en del av den pågående oppgavefordelingen. f. Overføring av tannhelsetjenesten til kommunene har mindre betydning for regionnivåets rolle som samfunnsutvikler, men hensynet til effektivitet og muligheten for å opprettholde sterke fagmiljøer taler mot den foreslåtte overføringen til kommunene. Bakgrunn Våren 2016 legges det fram en stortingsmelding om regionreform. Hensikten med denne saken er å gi oversikt over viktige prosesser som er på gang og synliggjøre ansvar og myndighet som bør ligge til større regioner. Samtidig understrekes betydningen av aktivt engasjement i den videre prosess.. Regjeringens arbeid med kommune- og regionreformen har åpnet et mulighetsrom for større og sterkere folkevalgte regioner, forutsatt at handlingsrommet utnyttes. Samtidig gis det klare signaler fra både Storting og regjering om at det ikke vil komme nye oppgaver til dagens fylkeskommuner. Med bakgrunn i Sundvolden-erklæringen startet regjeringen i 2014 arbeidet med en kommunereform. Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2015 fattet Stortinget 18. juni 2014 følgende anmodningsvedtak (Innst. 262 S ( )): Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver il kommunene. I Meld. St. 14 ( ) av 20. mars 2015 «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» (Oppgavemeldingen), trekker regjeringen fram samfunnsutviklerrollen som den viktigste for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Samtidig framheves rollen som tjenesteprodusent som viktig for regionenes funksjon. Overføring av oppgaver fra statlig nivå angis å kunne styrke regionenes rolle. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 2. juni 2015 fram sin innstilling til Oppgavemeldingen (Innst. S. 333 ( )). Innstillingen ble behandlet i Stortinget 9. juni 2015 og det ble bl.a. fastslått at det skal være tre folkevalgte nivå. I komiteens innstilling sies det bl.a. at staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet. Oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller

26 kommunenivå. Oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges fram for Stortinget i en egen melding våren En samlet proposisjonen om nye oppgaver til kommunene, ny kommunestruktur og nytt regionalt folkevalgt nivå er bebudet til våren Her legges inn referanse til evt. fylkestingsak(er) som har vært behandlet i det enkelte fylke i 2014 og/eller Sak fra Akershus er tatt inn her som eksempel: I sak 98/14 «Kommune - og regionreform - prosess og innspill» vedtok Akershus fylkesting 20. oktober 2014 bl.a. at: Akershus fylkeskommune støtter fylkesordfører/rådslederkollegiet vedtak om å ta initiativet til en aktiv deltagelse i regionreformarbeidet. Akershus fylkeskommune ønsker å ta en konstruktiv rolle i kommune- og regionreformen, og er åpen for å gå i dialog med andre fylker og kommuner. Med basis i en anbefaling fra fylkesordfører/rådslederkollegiet, uttrykte fylkestinget i sak 1/15 «Innspill til Regionreformen» synspunkter på bl.a. behovet for et robust regionalt folkevalgt nivå og oppgaver som bør overføres fra staten. Fylkestingets vedtak er gjengitt i vedlegg 1. Fylkeskommunene på Østlandet har siden høsten 2014 samarbeidet tett for å påvirke den nasjonale prosessen tilknyttet regionreformen. I januar 2015 ble det oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe som skulle få fram relevant faktamateriale om dagens situasjon, som grunnlag for vurdering av ulike modeller for framtidig regionnivå på Østlandet. Arbeidsgruppens mandat er senere utvidet til å se på ulike sider ved regionreformen ut fra kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til Oppgave-meldingen og fylkeskommunenes innspill til prosessen. En felles delegasjon fra Østlandssamarbeidet deltok i kommunal- og forvaltningskomiteens høring tilknyttet Oppgavemeldingen 14. april I en uttalelse fra fylkeskommunene ble det understreket at hensynet til hvordan oppgaven løses best mulig for innbyggerne, må være avgjørende for hvilket forvaltningsnivå som skal løse oppgaven, se vedlegg 2. Samtidig ble det pekt på at oppgave-fordelingen mellom det regionale folkevalgte nivået og statlige instanser, spesielt fylkesmanns-embetene, må avklares. På grunnlag av Stortingets anmodning til regjeringen om en egen melding om oppgaver til et nytt regionalt folkevalgt nivå, har det gjennom Østlandssamarbeidet vært arbeidet aktivt med innspill til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitt arbeid med stortingsmeldingen. Den administrative arbeidsgruppen har laget tre delrapporter, som alle er oversendt til departementet: 1. Hvordan utvikle sterke regioner på Østlandet (klikkbar)? I rapporten pekes det på fagområder som bør danne grunnlaget for regionenes framtidige samfunnsutviklerrolle. For å styrke det regionale nivåets rolle som samfunnsutvikler må oppgaver og virkemidler overføres fra staten. Et tydeligere ansvar vil gjøre det lettere å ta strategiske og langsiktige politiske grep på vegne av regionen. En mindre fragmentert oppgavefordeling mellom forvaltningsnivå og et mer helhetlig oppgaveansvar vil gjøre det folkevalgte regionale nivået mer aktuelt og synlig for befolkningen og private og offentlige aktører. En tydeligere oppgave- og ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen og fylkesmannen vil også

27 bidra til å styrke folkevalgte regioner som samfunnsutviklere. Det er skissert oppgaver som foreslås overført fra fylkesmann til regionalt folkevalgt nivå. Fordelingen bygger på prinsippet om at utviklingsoppgavene legges til regionalt folkevalgt nivå, og kontroll og tilsynsoppgaver, legges til fylkesmannen. Rapporten ble behandlet av Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 1 5. juni Kontaktutvalget stilte seg bak rapporten, og det ble sendt en uttalelse til kommunal- og forvaltningskomiteen og de parlamentariske lederne på Stortinget, se vedlegg Regionreformen funksjon, rolle og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå (klikkbar). Denne delrapporten har spesielt fokus på rollen som samfunnsutvikler, og gir grunnlag for følgende hovedbudskap: En fragmentert statlig forvaltning og nye komplekse utfordringer gir store samordningsbehov. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner. Flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Regionreformen må bli en demokratireform der flere oppgaver underlegges folkevalgt behandling på regionalt nivå. Fylkeskommunene på Østlandet ønsker å ta ansvaret som ligger i en styrket rolle som samfunnsutvikler. Kontaktutvalget behandlet rapporten i sitt møte 20. november En uttalelse, med rapporten som vedlegg, ble sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, de parlamentariske lederne på Stortinget, kommunal- og forvaltningskomiteen og stortingsrepresentanter fra fylkene på Østlandet, se vedlegg 4. Østlandssamarbeidet mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om et helhetlig utviklingsprogram, hvor også statlige utviklings- og prosjektmidler inngår. 3. Delrapport 3 Regionreformen innspill til fem tema (klikkbar) går nærmere inn på samferdsel, kulturfeltet, integrering, barnevern og skolehelsetjenesten. Rapporten danner grunnlag for en uttalelse som ble skriftlig behandlet i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg ultimo januar Uttalelsen, som er gjengitt i vedlegg 5, angir følgende hovedbudskap: De nye regionene må få overført oppgaver fra regionapparatet og fylkesavdelingene innen Statens vegvesen, og flere riksveger bør vurderes omklassifisert til regionale veger. Behov for en ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kulturog kulturminneområdet, og herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar. Regionalt nivå vil bidra til at integreringen av flyktninger og andre innvandrere skjer så effektivt som mulig. Dette vil kunne ivaretas godt uten en overføring av operative oppgaver fra IMDi til de nye folkevalgte regionene. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet har vedtatt en egen kommunikasjonsplan for arbeidet med regionreformen. 1 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg består av tre representanter fra Oslo kommune og hver av de deltakende fylkeskommunene: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. De tre representantene er byrådsleder/fylkesordfører/-rådsleder, opposisjonsleder i bystyret/fylkestinget og øverste administrative leder.

28 Som et element i denne planen ble det i fellesskap fra fylkesordførerne/-rådsleder på Østlandet skrevet en felles kronikk som har vært presentert i Aftenposten og en rekke lokale medier: Kronikken sier at en overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil kunne sikre mer demokrati og effektivitet. Det vil tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler. Det bør også vurderes om de nye regionene skal overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Regionen bør overta oppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken. I tillegg mener fylkesordførerne/ -rådsleder at det nye regionale folkevalgte nivået kan få ansvaret for samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene på Østlandet er villige til å ta ansvar og gjøre endringer for å styrke rollen som samfunnsutvikler. Fylkeskommunene innser at dette innebærer at de må ha fokus på følgende: Vise større politisk vilje til å se områder og sektorer i sammenheng, inkludert en tydelig retning gjennom planleggingsinstrumentene i plan- og bygningsloven. Bli bedre på å involvere kommuner, regionråd, statlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn i regionale planprosesser og prioriterer ressurser til å profesjonalisere disse samarbeidsarenaene. Etablere større og mer funksjonelle regioner på Østlandet. KS etablerte høsten 2015 et eget prosjekt med formål å bistå fylkeskommunene i prosessene tilknyttet regionreformen både nasjonalt og lokalt. KS-prosjektet skal: Understøtte fylkeskommunenes egne prosesser Skaffe faglig dokumentasjon for oppgaveoverføring Bidra til å koordinere fylkeskommunenes felles innsats og kontakt med regjering og Storting

29 Fylkesrådmannens merknader (forslag) Det er selvsagt den enkelte fylkesrådmann som vektlegger og prioriterer hvilke merknader som skal legges inn her.. Teksten nedenfor er hentet fra Akershus fylkeskommune sitt saksfremlegg dette er tatt med her.for å gi innspill til momenter som kan være aktuelle å ha med i et evt saksfremlegg.det understrekes at formuleringene også her bygger på rapportene fra arbeidsgruppen og de politiske uttalelsene som kontaktutvalget har gitt det siste året. Etter at det i juni 2015 ble kjent at Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå, har fylkeskommunene på Østlandet arbeidet aktivt for å påvirke innholdet i meldingen som vil komme våren Fylkeskommunenes felles innspill er også oversendt til kommunal- og forvaltningskomiteen, slik at medlemmene der er kjent med fylkeskommunenes synspunkter. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner sa i møte med fylkesordførerkollegiet 12. januar 2016 at det er fylkeskommunene som må ville regionreform. Sanner uttalte videre bl.a. at det i stortingsmeldingen vil være en antydning om oppgaver som kan legges/utvikles i nye folkevalgte regioner. Dette bekrefter at det er avgjørende med aktivt politisk engasjement fra fylkeskommunene i den pågående prosessen. Selv om det i denne omgang neppe vil komme mange konkrete forslag til nye oppgaver, er det avgjørende at fylkeskommunene kan påvirke Stortinget til å angi ønsket retning for videre anmodninger til regjeringen. Dette bør både skje gjennom engasjement fra den enkelte fylkeskommune og gjennom felles oppfølging av Østlandssamarbeidets kommunikasjonsplan. Både Stortinget og regjeringen har sagt at færre og større regioner er en forutsetning for at regionalt folkevalgt nivå skal få nye oppgaver. Fylkeskommunene på Østlandet er innforstått med det, og har, som det framgår av vedlegg 4, sagt at de er villige til å ta ansvar og gjøre endringer for å styrke rollen som samfunnsutvikler. Samtidig har de påpekt at det er nødvendig med endringer i rammebetingelsene for at regionene skal bli mer effektive i rollen som samfunnsutviklere: alle stimuleringsmidler (tilskudd, støtteordninger, skjønnsmidler etc.) knyttet til regional utvikling bør samles hos det regionale folkevalgte nivået større vilje hos sentrale sektormyndigheter til å støtte opp under framforhandlede løsninger i de regionale partnerskapene. I det omfattende materialet som foreligger i rapportene fra den administrative arbeidsgruppen og i uttalelsene fra Østlandssamarbeidet vil fylkesrådmannen spesielt nevne: Overføring av oppgaver fra fylkesmannen For å styrke regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler, må regionene ha ansvar, myndighet og en relevant oppgaveportefølje. Østlandssamarbeidet har uttrykt tilfredshet med at kommunal- og forvaltningskomiteen har sagt at fylkesmannens oppgaver skal være knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap. Utviklingsoppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen, bør underlegges regionalt folkevalgt nivå og ses i sammenheng med regionalt nivås samfunnsutviklerrolle. Videre er det nødvendig at grenseflatene mot blant annet direktorater gjennomgås, med sikte på å delegere mer myndighet til regionene. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner Omfanget av statlige virksomheter som direktorater, tilsyn og etater har økt betydelig de siste årene. Det har resultert i en sterkere statlig styring og bidratt til en økt fragmentering av statlig forvaltning. Målkonflikter kommer ofte til syne på regionalt og lokalt nivå. Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimagassutslipp og folkehelse, krever stor innsats på tvers av sektorer og mobilisering av både det offentlige, private og sivile samfunn. Forslag om utviklingsavtale en modell for bedre samordning og gjennomføring For å bli en tydelig og sterk utviklingsaktør, er det avgjørende at det regionale nivået får et styrket mandat og en tydeligere posisjon i arbeidet med å utforme og gjennomføre regionalpolitikken. Det bør derfor utvikles og implementeres en ny modell/praksis som kan gi regionene handlingskraft og styrke i rollen som utviklingsaktør.

30 Det er behov for at en sektorisert statlig forvaltning i større grad forplikter seg til å følge regionale planer og regional politikk. For å styrke regionenes utviklingsrolle er det foreslått at man tar i bruk en modell/metodikk der den enkelte regionen inngår en utviklingsavtale med regjeringen om strategisk utvikling og gjennomføring av regionalpolitikken der midlene knyttet til bl.a. statlige incentiv- og stimuleringsordninger inngår. Denne utviklingsavtalen bør bygge på regionale planer med handlingsprogram, inkl. økonomiske rammer for gjennomføring. Samferdsel Det er viktig å få til en god sammenheng mellom faglig, politisk og økonomisk ansvar innen vegsektoren. De nye regionene må få overført oppgaver fra regionapparatet og fylkesavdelingene innen Statens vegvesen. Med større regioner kan flere riksveger omklassifiseres til regionale veger. Et hovedskille, både organisasjonsmessig og ved klassifisering av vegene, kan gå mellom ansvaret til selskapet Nye Veier AS og de nye folkevalgte regionene. Regionene bør også få kjøpsansvaret for lokale og regionale jernbanetjenester. Samfunnsutviklerrollen innenfor kulturfeltet Innenfor områdene kunst og kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv er det behov for endret ansvarsog oppgavedeling, som vil kunne gjøre regionene i stand til å ta en sterkere strategisk, mobiliserende og koordinerende rolle. Innen kulturminnevern bør riksantikvarens direktorat- og kompetanserolle rendyrkes og størstedelen av førstelinjeoppgavene overføres til regionalt nivå. Flere tilskuddsordninger som kulturminnefondet, regionalt miljøprogram, utvalgte kulturlandskap, bevaringsprogrammene og midler til fredete bygg og anlegg bør overføres til regionalt nivå. En større portefølje av myndighet og virkemidler vil gi regionene bedre forutsetninger for å ivareta rollen som samfunnsutvikler. Integrering Integrering inngår i rollen som samfunnsutvikler og må være en del av arbeidet på alle fagområder som regionene har ansvar for. Arbeidet med bl.a. bosetting bør fortsatt skje i samarbeid mellom IMDi og kommunene. Introduksjonsordningen bør være kommunenes ansvar. En overføring av ansvar til regionene ville innebære en oppsplitting av fagmiljøer og oppgaveområder som samlet sett neppe vil vare rasjonelt og effektivitetsfremmende. Enkelte tilskuddsordninger som i dag forvaltes av IMDi kan imidlertid vurderes lagt til regionene for å støtte opp under rollen som samfunnsutvikler. Barnevern eventuell overføring av oppgaver fra Bufetat I fylkeskommunenes politiske behandling vinteren/våren 2015 om prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå sies det bl.a. at de deler av Bufetat som ikke kan legges til kommunene, bør overføres fra staten til folkevalgte regioner. I premissene for tilrådingen ligger et primærstandpunkt om at Bufetats oppgaver bør overføres til kommunene hvis de blir robuste nok. Det er få oppgaver som i dag ligger til bufdir/bufetat som med fordel kan overføres til regionalt nivå og inngå i samfunnsutviklerrollen. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om en overføring av oppgaver til regioner vil være effektiv bruk av ressurser og bidra til sterke fagmiljø på dette feltet. Fylkesrådmannen anbefaler derfor ikke en overføring av oppgaver fra bufetat til regionene. En nærmere vurdering av noen av tilskuddsordningenes betydning for rollen som samfunnsutvikler kan imidlertid være ønskelig. Skolehelsetjenesten innen videregående opplæring Fylkeskommunene har ansvar for skolemiljøet til elevene i videregående skole og skal etter opplæringsloven jobbe systematisk for å fremme helse, miljø og sikkerhet. Skolehelsetjenesten er en lovpålagt oppgave hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, og det er kommunene som drifter skolehelsetjenesten også ved de videregående skolene. Utfordringen for fylkeskommunene som skoleeiere er at kommunene står for dimensjonering og innhold i tjenesten, og at tilbudet ofte blir ulikt fra kommune til kommune. Fylkesrådmannen mener at organisering og drift av skolehelsetjenesten bør tas opp som en del av oppgavefordeling i kommune- og regionreformen. Tannhelsetjenesten Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen (medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre) foreslo i innstillingen til Oppgavemeldingen at ansvaret for tannhelsetjenesten bør

31 overføres til kommunene. Tannhelsetjenesten har mindre betydning for regionnivåets rolle som samfunnsutvikler, men fylkesrådmannen mener hensynet til effektivitet og muligheten til å opprettholde sterke fagmiljøer taler mot den foreslåtte oppsplittingen.

32 Vedlegg 1 Her kan man legge inn vedtak gjort av det enkelte fylkesting. Vedtaket fra Akershus er tatt med som eksempel. Akershus fylkesting Sak 1/15 Innspill til Regionreformen Fylkestingets vedtak: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring, som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivået styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter e. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene f. Miljø/klima g. Landbruk h. Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber Akershus fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. Akershus fylkeskommune mener at det i forbindelse med eventuelle overføringer av oppgaver til kommunene eller fylkeskommunene ikke bare bør konstateres at det er mulig. Det bør også gjøres vurderinger av hvilke konsekvenser det vil ha for kvalitet og kostnadseffektivitet samlet sett, samt mulighet for politisk styring på lavest mulig effektive nivå. 10. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015, med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå.

33 Vedlegg 2 Kommune- og regionreformen - utviklingen av det regionale folkevalgte nivået Felles innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen 14. april 2015 fra de sju fylkeskommunene innen Østlandssamarbeidet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Oslo kommune tilkjennegir sitt syn gjennom KS Storbynettverk. De sju fylkeskommunene mener følgende momenter er viktige i prosessen videre: Hensynet til hvor oppgaven løses best mulig for innbyggerne, må være avgjørende for hvilket forvaltningsnivå som skal løse oppgaven. Kvalitet og effektivitet må vektlegges. Hvilke oppgaver som skal ivaretas på ulike nivåer må sees i sammenheng i den videre prosess og behandles parallelt tidsmessig. For å styrke regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler, må regionene ha myndighet, virkemidler og en relevant oppgaveportefølje. Av hensyn til kvalitet på tjenestene advarer vi sterkt mot en fragmentering særlig av videregående opplæring og kollektivtransport, men også tannhelsetjenesten. Oppgavefordelingen mellom det regionale folkevalgte nivået og statlige instanser, spesielt fylkesmannsembetene, må avklares. Fylkeskommunene og KS må involveres aktivt i videre arbeid med utvikling av regionnivået. Regionene som tjenesteprodusenter Overføring av fylkeskommunenes ansvar for kollektivtrafikken til de største kommunene er neppe rasjonelt på Østlandet. Ruter As, som administrerer kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, er et godt eksempel på at det heller bør tenkes i retning av større enheter enn oppsplitting til mindre. Den samme argumentasjonen gjør seg gjeldende for eventuell overføring av de videregående skolene til de største kommunene. Effektiviteten blir neppe bedre, og det gir en restfylkesproblematikk som kan medføre økte kostnader, mindre robuste fagmiljøer og fare for ulikt tilbud til ungdommene. Overføring av tannhelsetjenesten til større og mer robuste kommuner har mindre betydning for regionnivåets rolle som samfunnsutvikler, men tannhelsetjenesten er den offentlige tjenesten som befolkningen er aller best fornøyd med i dag (EPSI Norge 2014). Hensynet til effektivitet og muligheten til å opprettholde sterke fagmiljøer taler mot den foreslåtte oppsplittingen. Stordriftsfordeler og kvalitet på tjenestene synes lite vektlagt når tannhelsetjenesten og eventuelt kollektivtrafikk og videregående skoler foreslås overført til større kommuner. Regionene som samfunnsutviklere I meldingen legges det vekt på regionenes rolle som samfunnsutviklere, men det gis få signaler om hvordan denne rollen skal videreutvikles. Større regioner vil bl.a. gjennom regional planlegging kunne øve innflytelse over og se større helhet i løsning av oppgaver som strekker seg over større geografiske områder, eksempelvis innen arealbruk, samferdsel og kompetansebehov i arbeidslivet. Større regioner er likevel neppe et tilstrekkelig grunnlag for en styrket rolle som samfunnsutvikler, hvis dette ikke følges opp med oppgaver, makt og myndighet. Som meldingen angir, er sektorsamordning en utfordrende oppgave som følge av en økende sektorisert og segmentert statlig forvaltning. Regional statsforvaltnings ulike geografiske inndelinger bør framover tilpasses inndelingen til nye og større regioner. Fylkeskommuner på Østlandet ser kollektivtransporten som en viktig del av samfunnsutviklingsrollen. Alle fylkeskommunene arbeider med areal- og transportplaner. For å oppnå transporteffektivitet og knutepunktutvikling langs kollektivakser, er det eksempelvis i arealdelen av Østfolds fylkesplan lagt inn tydelige føringer for kommunenes arealbruk. Dette har bidratt til et trendbrudd i arealplan-leggingen i Østfold og en økt bevissthet på by- og stedsutviklingen i fylket. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som skal vedtas høsten 2015, viser hvordan kollektivtransport og utbyggingsområder sees i sammenheng.

34 Flere oppgaver bør legges under et folkevalgt nivå Meldingens diskusjon av muligheter for å styrke regionene som tjenesteprodusenter ved å overføre oppgaver fra statlig nivå til regionalt folkevalgt nivå, spesielt til større regioner, er viktig. Det bør legges vekt på hvilke tjenester det er gunstig å se i sammenheng, og som igjen kan styrke regionenes rolle som samfunnsutviklere. Med basis i vedtak/anbefaling fra fylkesordfører-/-rådslederkollegiets møte 5. desember 2014, har alle fylkeskommunene på Østlandet vedtatt anbefaling om overføring av nye oppgaver fra statlig nivå. I arbeidet med oppgaver og ansvar til det regionale folkevalgte nivået, er det spesielt viktig at det blir gjort en prinsipiell grensedragning mot fylkesmannsembetet, som bør få en rendyrket funksjon som tilsyns-, klage og kontrollmyndighet. Det er viktig at arbeidet med fylkesmannens framtidige rolle og oppgaveportefølje behandles parallelt med kommune- og regionreformen. Fylkeskommunene på Østlandet er i gang med diskusjoner om mulige større regioner I tillegg til de sonderinger og diskusjoner som er startet mellom nabofylker, har de sju fylkeskommunene på Østlandet også besluttet å bruke Østlandssamarbeidet som en felles arena for utredning og diskusjon om mulige nye og større regioner. En spesiell utfordring i denne sammenheng er at de fleste fylkene i større eller mindre grad er sammenvevd med Oslo, som er navet i et stort felles bo- og arbeidsmarked. Fylkeskommunene på Østlandet ber om, sammen med KS, å bli aktivt involvert i det videre arbeid med utvikling av oppgaver til det framtidige regionnivået.

35 Vedlegg 3 Nye oppgaver og mer ansvar til regionnivået Uttalelse fra Østlandssamarbeidet 5. juni 2015 til Innst. 333 S ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen Østlandssamarbeidet er et samarbeidsorgan for fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark, samt Oslo kommune, og har samlet nær 2,6 millioner innbyggere. Østlandssamarbeidet viser til sin høringsuttalelse til kommunal- og forvaltningskomiteen (møte ) der det ble pekt på at hensynet til hvordan oppgaven løses best mulig for innbyggerne, må være avgjørende for hvilket forvaltningsnivå som skal løse oppgaven. Østlandssamarbeidet er derfor tilfreds med at komiteen legger til grunn at oppgaver skal legges til lavest mulig effektive nivå. Ved at videregående opplæring og kollektivtrafikk fortsatt blir en del av regionalt folkevalgt nivå, vil en sikre effektiv oppgaveløsning til innbyggerne i hele landet. Østlandssamarbeidet er opptatt av å styrke det regionale nivået sin rolle som samfunnsutvikler. I stortingsmeldingen om nye oppgaver til regionene (som skal legges fram våren 2016) er det nødvendig at oppgaver som legges til ulike forvaltningsnivåer sees i sammenheng, slik at en får en samlet sett effektiv oppgaveløsning. For å styrke regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler, må regionene ha ansvar, myndighet og en relevant oppgaveportefølje. Østlandssamarbeidet er tilfreds med at komiteen signaliserer at fylkesmannens oppgaver skal være knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap. Utviklingsoppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen, bør underlegges regionalt folkevalgt nivå og ses i sammenheng med regionalt nivås samfunnsutviklerrolle. Videre er det nødvendig at grenseflatene mot blant annet direktorater gjennomgås, med sikte på å delegere mer myndighet til regionene. Innstillingen fra komiteen trekker fram oppgaver som kan legges til regionene. Østlandssamarbeidet er opptatt av at det arbeides videre fram mot stortingsmeldingen våren 2016 med å definere oppgaver, ansvar og myndighet til regionalt nivå. Fylkeskommunene og KS må i denne fasen involveres aktivt i det videre arbeidet. Østlandssamarbeidet konstaterer at det i innstillingen foreslås å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten til kommunene. Vi har tidligere påpekt at dagens organisering er effektiv med godt fungerende fagmiljøer og fornøyde kunder. Mange kommuner vil trolig ikke være store nok til å kunne tilby tjenestene på en like effektiv måte som i dag. Østlandssamarbeidet vil anbefale at det foretas en grundigere gjennomgang av konsekvensene av endret organisering for tannhelsetjenesten i stortingsmeldingen, som legges fram våren Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet merker seg at komiteens uttalelser om at nye oppgaver til regionene forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse. Østlandssamarbeidet er godt i gang med et arbeid for å vurdere mulige strukturelle endringer på Østlandet med færre regioner. «Nabopraten» er godt i gang. Oslo kommune stiller seg ikke bak denne uttalelsen.

36 Vedlegg 4 Funksjon og oppgaver til nytt regionalt folkevalgt nivå - innspill til stortingsmelding våren 2016 Østlandssamarbeidet er et samarbeidsorgan for fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark, Vestfold og Telemark, Buskerud og Oslo kommune. Hovedbudskap: En fragmentert statlig forvaltning og nye komplekse utfordringer gir store samordningsbehov. Organisering av statlig sektor må tilpasses den geografiske inndelingen i regioner. Flere virkemidler overført fra statlig til regionalt nivå må ses i sammenheng. Regionreformen må bli en demokratireform der flere oppgaver underlegges folkevalgt behandling på regionalt nivå. Fylkeskommunene på Østlandet ønsker å ta ansvaret som ligger i en styrket rolle som samfunnsutvikler. Tidligere uttalelser Østlandssamarbeidet viser til sin høringsuttalelse til kommunal- og forvaltningskomiteen (møte ) der det ble understreket at hensynet til hvordan oppgaven løses best mulig for innbyggerne, må være avgjørende for hvilket forvaltningsnivå som skal løse oppgaven. Videre vises til uttalelse (til kommunal- og forvaltningskomiteen og de parlamentariske lederne på Stortinget) hvor det regionale nivået sin rolle som samfunnsutvikler ble vektlagt. Behovet for klargjøring og endring i oppgavefordelingen mellom regionalt folkevalgt nivå og statlige instanser, spesielt fylkesmannsembetene, ble understreket. Fragmentering av statlige oppgaver Omfanget av statlige virksomheter som direktorater, tilsyn og etater har økt betydelig de siste årene. Oppgaver, ansvar og myndighet er flyttet fra departementene til stadig mer spissede fagmiljøer. Det har resultert i en sterkere statlig styring og bidratt til en økt fragmentering av statlig forvaltning. Målkonflikter kommer ofte til syne på regionalt og lokalt nivå. Nye og mer komplekse utfordringer, knyttet til bl.a. kompetanseutvikling, bærekraftig utvikling, klimagassutslipp/-tilpasning og folkehelse, krever stor innsats på tvers av sektorer og mobilisering av både det offentlige (nasjonalt, regionalt og lokalt), private og sivile samfunn. Mobilisering og samordnet ressursbruk Samordning av offentlige myndigheters virkemiddelapparat er avgjørende. Fylkeskommunene kjenner regionale forhold og aktører og skaper grunnlag for et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom næringsliv, utdannings- og forskningsmiljø, lokale/regionale/sentrale myndigheter og frivillige organisasjoner. Dagens politikkutforming preges av at flere statlige virkemidler kommer på siden av demokratiske prosesser, at de ikke er tilpasset regionenes utfordringer og lite koordinert med regionale planer. Østlandssamarbeidet mener det må vurderes om regionale planer kan danne grunnlag for forhandlinger mellom framtidige regioner og regjeringen om et helhetlig utviklingsprogram, hvor også statlige utviklings- og prosjektmidler inngår. Demokratireform Rollen som regional samfunnsutvikler kan best ivaretas av et politisk organ, fordi dette gir størst demokratisk kontroll. Folkevalgte på regionalt nivå står direkte til ansvar overfor innbyggerne. Regional folkevalgt behandling sikrer også åpen, involverende og transparent avveining av sektorhensyn. Regionreformen må derfor bli en demokratireform, der flere oppgaver underlegges politisk behandling. Østlandssamarbeidet mener mer ansvar og myndighet må overføres til regionalt folkevalgt nivå. Når oppgaver i større grad ses i sammenheng, gis muligheter for mer effektive løsninger. Større, sterkere og mer funksjonelle regioner kan gi bedre grunnlag for gode strategiske valg og økte samordningsgevinster.

37 For at regionene skal bli mer effektive i rollen som samfunnsutviklere, er det nødvendig med endringer i rammebetingelsene: alle stimuleringsmidler (tilskudd, støtteordninger, skjønnsmidler etc.) knyttet til regional utvikling bør samles hos det regionale folkevalgte nivået større vilje hos sentrale sektormyndigheter til å støtte opp under framforhandlede løsninger i de regionale partnerskapene Fylkeskommunene på Østlandet er villige til å ta ansvar og gjøre endringer for å styrke rollen som samfunnsutvikler, blant annet gjennom: større politisk vilje til å se områder og sektorer i sammenheng, inkl. tydelig retning gjennom planleggingsinstrumentene i plan- og bygningsloven å bli bedre på å involvere kommuner, regionråd, statlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn i regionale planprosesser, gjennom å utvikle mer strukturerte samarbeidsarenaer å prioritere ressurser til kompetanse og kapasitet for å profesjonalisere fylkeskommunen/ regionen i hvordan lede slike arenaer for å sikre gode og effektive prosesser å etablere større og mer funksjonelle regioner på Østlandet Overføring av oppgaver fra fylkesmannen til de nye regionene En overføring av utviklingsoppgaver fra fylkesmannen til regionene vil sikre mer demokrati og effektivitet, og det vil tydeliggjøre folkevalgte regioner i rollen som samfunnsutvikler. De nye regionene bør overta økonomiske stimuleringsmidler og sentrale veiledningsoppgaver. Alle regionale og aktuelle nasjonale virkemidler og utviklingsoppgaver knyttet til landbruk, miljø, klimapolitikk, helhetlig grep på vannforvaltning og videre utvikling av friluftslivspolitikken bør kunne overtas av regionene. Samordning av statlige og regionale innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven (PBL) må overføres til det nye regionale folkevalgte nivået. Innsigelsessaker som er avgjort av det regionale nivået, bør ikke kunne påklages til staten. Kontroll- og tilsynsoppgaver, samt beredskap og oppgaver innenfor forurensning bør fortsatt ivaretas av fylkesmannen. En arbeidsgruppe nedsatt av Østlandssamarbeidet har utarbeidet et notat som utdyper ovennevnte problemstillinger. Notatet vedlegges denne uttalelsen.

38 Vedlegg 5 Regionreformen - stortingsmelding våren innspill om samferdsel, kultur, integrering, barnevern og skolehelsetjenesten Hovedbudskap: De nye regionene må få overført oppgaver fra regionapparatet og fylkesavdelingene innen Statens vegvesen, og flere riksveger bør vurderes omklassifisert til regionale veger. På kultur- og kulturminneområdet er det behov for en ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner, og herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar. Regionalt nivå vil bidra til at integreringen av flyktninger og andre innvandrere skjer så effektivt som mulig. Dette vil kunne ivaretas godt uten en overføring av operative oppgaver fra IMDi til de nye folkevalgte regionene. Myndighet, ansvar og oppgaver innen samferdsel er viktig i rollen som samfunnsutvikler Det er viktig å få til en god sammenheng mellom faglig, politisk og økonomisk ansvar innen vegsektoren. De nye regionene må få overført oppgaver fra regionapparatet og fylkesavdelingene innen Statens vegvesen. Med større regioner kan flere riksveier omklassifiseres til regionale veier. Et hovedskille kan, både organisasjonsmessig og ved klassifisering av vegene, gå mellom ansvaret til selskapet Nye Veier AS og de nye folkevalgte regionene. Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. De nye regionene bør også få kjøpsansvaret for regionale jernbane-tjenester. Sammen med omklassifisering av veger og ny organisering av vegadministrasjonen vil det bli enklere å få til en samlet og klimavennlig utvikling av persontransporten. Transporttjenesten for forflytningshemmede, TT-ordningen, inngår i dag i det fylkeskommunale kollektivtilbudet. Ordningen kan vurderes overført til kommunene, eksempelvis til NAV-kontoret, da kjennskap til og nærhet til kundene er vesentlig for utvikling av tilbudet. Det bør utvikles retningslinjer som sørger for at det blir klarere sammenheng mellom bestillerfunksjon og finansieringsansvar når det gjelder skoleskyss for elever i grunnskolen. En ny rapport fra Senter for Økonomisk Forskning ved NTNU SØF-rapport 03/15: Kostnader ved skoleskyss synes å bekrefte at økte skysskostnader ved skolestrukturendringer i grunnskolen i betydelig grad må dekkes av fylkeskommunen. Samfunnsutviklerrollen innenfor kultur- og kulturminner Ansvar og oppgaver sorterer under flere departement og myndighet er fordelt på alle forvaltningsnivåene, mens de økonomiske virkemidlene først og fremst ligger på sentralt nivå. En større portefølje av myndighet og virkemidler vil gi regionene bedre forutsetninger for å ivareta rollen som samfunnsutvikler. Innenfor områdene kunst og kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv er det behov for endret ansvarsog oppgavedeling, som vil kunne gjøre regionene i stand til å ta en sterkere strategisk, mobiliserende og koordinerende rolle. Innen kulturminnevern bør riksantikvarens direktorat- og kompetanserolle rendyrkes og størstedelen av førstelinjeoppgavene overføres til regionalt nivå. Flere tilskuddsordninger som kulturminnefondet, regionalt miljøprogram, utvalgte kulturlandskap, bevaringsprogrammene og midler til fredete bygg og anlegg bør overføres til regionalt nivå. Integrering IMDi har som hovedoppgave å samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring og grunnleggende kvalifisering av flyktninger og deres familiegjenforente, samt å forvalte viktige økonomiske virkemidler innen integrerings- og mangfoldsarbeidet. Arbeidet med integrering er tett knyttet opp mot kommunenes førstelinjetjenester. Fylkeskommunene har ansvar bl.a. innenfor

39 videregående opplæring og tannhelsetjenesten. Innvandrere og flyktninger er i mange kommuner og regioner avgjørende for befolkningsvekst og arbeidskrafttilgang. Integrering inngår i rollen som samfunnsutvikler og må være en integrert del av arbeidet på alle fagområder som regionene har ansvar for. Arbeidet med bl.a. bosetting bør fortsatt skje i samarbeid mellom IMDi og kommunene. Introduksjonsordningen bør være kommunenes ansvar. En overføring av ansvar til regionene ville innebære en oppsplitting av fagmiljøer og oppgaveområder som samlet sett neppe vil vare rasjonelt og effektivitetsfremmende. Enkelte tilskuddsordninger som i dag forvaltes av IMDi kan imidlertid vurderes lagt til regionene for å støtte opp under rollen som samfunnsutvikler. Barnevern eventuell overføring av oppgaver fra Bufetat I fylkeskommunenes politiske behandling vinteren/våren 2015 om prinsipper for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå sies det bl.a. at de deler av Bufetat som ikke kan legges til kommunene, bør overføres fra staten til folkevalgte regioner. I premissene for tilrådingen ligger et primærstandpunkt om at Bufetats oppgaver bør overføres til kommunene hvis de blir robuste nok. Videre oppfølging må vurderes på grunnlag av resultatene av kommunereformen. Oppgaver, inkl. tilskuddsordninger som legges til regionene, bør bygge opp under rollen som samfunnsutvikler. Skolehelsetjenesten innen videregående opplæring Østlandssamarbeidet gjentar anmodningen fra brev til Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at organisering og drift av skolehelsetjenesten må tas opp som en del av den pågående oppgavefordeling i forbindelse med kommune- og regionreformen. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig med en oppgaveoverføring eller om endringer i kostnadsnøkkelen for rammeoverføringen kan bidra til bedre samsvar mellom ansvar, bestillerfunksjon og finansiering av oppgaven. Fylkeskommunene på Østlandet har tidligere gitt følgende uttalelser om regionreformen: 1. Uttalelse (møte ) til kommunal- og forvaltningskomiteen der det ble understreket at hensynet til hvordan oppgaven løses best mulig for innbyggerne, må være avgjørende for hvilket forvaltningsnivå som skal løse oppgaven. 2. Uttalelse ( ) til kommunal- og forvaltningskomiteen og de parlamentariske lederne på Stortinget der det regionale nivået sin rolle som samfunnsutvikler ble vektlagt. 3. Uttalelse ( ) til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, de parlamentariske lederne på Stortinget, kommunal- og forvaltnings-komiteen og stortingsrepresentanter fra fylkene på Østlandet, der spesielt fragmenteringen av statlige oppgaver, økende samordningsbehov og betydningen av økt demokratisk behandling ble fremhevet.

40 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Deltagelse i samarbeidsprosjekt Open Days Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget ser positivt på at Østlandssamarbeidet deltar i samarbeidsprosjektet og Open Days-arrangementet som planlegges i Brüssel i oktober Sekretariatet bes om å orientere kontaktutvalget nærmere når det foreligger mer konkrete planer og et første utkast til program er klart. 3. Budsjett og egenandel for Østlandssamarbeidet skal godkjennes av kontaktutvalget i og med at prosjektet/arrangementet er kommet opp etter at ØS-budsjettet for 2016 ble lagt. Saksredegjørelse Bakgrunn Samarbeidsalliansen Osloregionen (OR) og Osloregionens Europakontor (ORE) har tatt initiativ til å avholde et seminar i forbindelse med Open Days i andre uken i oktober Temaet er flerkjernet utvikling i en storbyregion i vekst. Østlandssamarbeidet (ØS) ble i januar 2016 invitert til å delta i prosjektet. Det har vært gjennomført to møter mellom partene så langt. Initiativet om et felles arrangement er bl.a. en oppfølging av vedtakene i de tre organisasjonenes styrer om å samarbeide tettere om felles utfordringer. Nærmere om open days - og prosjektet Open Days er det største arrangement i EU-regi. Det finner sted i Brussel hver høst og har rundt 6000 deltakere. Dette er EUs årlige møteplass for regional utvikling og arrangeres av Regionkomitéen (CoR), Europakommisjonens direktorat for regionalpolitikk (DG Regio), i tillegg til over 200 regionale partnere. I løpet av denne høstuken finner rundt 100 seminarer sted rundt omkring i byen.

41 De tre organisasjonene ønsker alle å styrke Osloregionen og Østlandet som en flerkjernet region, med en balansert utvikling i forholdet mellom Oslo og de andre byene på Østlandet, samt å utvikle Østlandet som helhet i en retning som styrker regionens konkurransekraft og bærekraft. Det finnes en god del kunnskap om problemstillingen allerede, men det er også behov for mer kunnskap ikke minst i et praktisk perspektiv. Formålet med seminaret er både å sette problemstillinger knyttet til flerkjernet utvikling i storbyregioner på dagsorden i Europa, og knytte kontakter med relevante fagmiljøer og andre storbyregioner i Europa som opplever lignende utfordringer. I tillegg vil arrangementet bidra til å profilere regionen som dynamisk vestregion. I tillegg til internasjonale eksperter, politikere og byråkrater fra EU-systemet, kan det være ønskelig at de tre organisasjonene er representert på høyt politisk nivå. Det tas sikte på å invitere andre byregioner til å presentere sine case sammen med Østlandet. Aktuelle byregioner er bl.a. Greater Copenhagen and Skåne Region, Wienregionen og Berlin Brandenburg Det er mye som tyder på at temaet vil passe bra i forhold til EU-systemets dagsorden på det regionalpolitiske området, hvor storbyregionalt samarbeid får stadig større oppmerksomhet i sammenheng med Urban Agenda. Siktemålet er at seminaret skal bli en del av hovedprogrammet under Open Days. Dersom dette ikke lykkes, vil det være aktuelt å være en del av «sideprogrammet», som også ofte også tiltrekker mange deltagere. Det etableres en arbeidsgruppe med deltagere fra de tre organisasjonenes sekretariater samt Peter Austin fra byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune. ORE vil ta et hovedansvar for å arbeide med å få seminaret inn på hovedprogrammet. Når temaene for årets Open Days blir klare om kort tid, vil gruppen møtes for å sette sammen et program som passer inn i dette. Det vil også bli arbeidet med case fra andre byer, eksperter og andre innledere. Det kan også nevnes at Oslo kommune/byrådsavdeling for byutvikling leder et EUROCITIES-initiativ om forskning innenfor ESPON programmet, noe som kan gi faglig støtte til utfordringene som tas opp her. Sekretariatets vurderinger Sekretariatet vurderer dette som et interessant prosjekt som kan bidra til å styrke samarbeidet mellom ØS, OR og ORE. Også ut fra et faglig ståsted vil deltagelse i prosjektet kunne gi økt kompetanse og styrke nettverket mot andre europeiske regioner& byer. Tiltaket vurderes ikke som vesentlig kostnadskrevende. Kostnadene vil primært dreie seg om reisekostnader til og fra Brüssel for arrangørene og deltakerne fra Osloregionen/Østlandet, samt eventuelt mindre kostnader knyttet til informasjonsspredning. Sekretariatet ønsker å forankre ØS sin deltagelse i prosjektet hos kontaktutvalget i og med at politisk nivå vil bli involvert både i forkant og under arrangementet. Oslo, 7. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen

42

43 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Skog og trenæringen - workshop for økt bruk av tre Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget mener at fylkeskommunene fortsatt bør ha en pådriverrolle i arbeidet med å styrke skog- og trenæringa på Østlandet. 2. Økt bruk av tre i offentlige og private bygg kan bidra til økt verdiskapning, økt innovasjon og en mer bærekraftig utvikling. Kontaktutvalget ser det som viktig at fylkeskommunene tar koordinerende rolle for å stimulere til økt bruk av tre i offentlige bygg. 3. Fylkeskommunene må i sitt videre arbeid ha en kunnskapsbasert tilnærming. Kontaktutvalget ser derfor positivt på at det nå tas initiativ til å gjennomføre en workshop der fylkeskommunenes egne ansatte er hovedmålgruppe. Saksredegjørelse Bakgrunn Østlandssamarbeidet har de siste årene hatt fokus på skog- og trenæringen - og det siste året har man særlig vært opptatt av tiltak som kan bidra til mer bruk av tre i bygge- og anleggsprosjekter. På møte i kontaktutvalget 5. juni 2015 ble «Program for leverandørutvikling» presentert. I forbindelse med konstitueringa av nytt kontaktutvalg 19. november 2015 ble det gjennomført et fagseminar på Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU) der bruk av tre i stor bygningskomplekser inngikk i programmet. Workshop 10. mai med fokus på bruk av tre i byggeprosjekter Som regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler er det viktig at fylkeskommunene også i fremtiden bidrar til at skog- og trenæringa på Østlandet kan styrkes. Ulike tiltak og forskjellige strategier kan her være aktuelle. Sekretariatet ser det som hensiktsmessig at man inneværende år fokuserer særskilt på økt bruk av tre i byggeprosjekter.

44 Sekretariatet foreslår i denne sammenheng at man som et første tiltak gjennomfører en fagdag/workskop tirsdag 10. mai der det spesielt fokuseres på hvordan fylkeskommunene kan bidra til å øke bruken av tre i offentlige byggeprosjekter. For program, se vedlegg 1. Workshop gjennomføres i samarbeid med NHO, KS, Difi og Nasjonalt program for leverandørutvikling. Målgruppen for fagdagen er fylkeskommunene på Østlandet; representanter fra politisk og administrativ ledelse, innkjøpsansvarlige, byggeprosjektenes ansvarlige og representanter fra næringsavdelingene. I tillegg til planlegging og gjennomføring av en slik workshop, vil sekretariatet også vurdere andre strategier som kan styrke skog- og trenæringen på Østlandet. Den administrative arbeidsgruppen innenfor skog og tre vil utfordres til å se nærmere på dette. Innovative offentlige anskaffelser og økt bruk av tre. Stat, kommune og fylkeskommune er store eiendomsbesittere og samtidig store på byggeri. Offentlig sektor kan derfor gå foran og ta en pådriverrolle for å øke bruken av tre som byggemateriale. Offentlige innkjøpere kan i enda større grad utfordre leverandørindustrien gjennom «innovative anskaffelser», der det offentlige opptrer som "krevende kunde". (Dette er nærmere omtalt i vedlegg nr. 2). På denne måten kan nye produkter og nye løsninger utvikles. Offentlige anskaffelser kan derfor ses på som et strategisk virkemiddel for å stimulere til økt innovasjon både i privat og offentlig sektor. Bærekraftige byggeprosjekter Som del av det grønne skiftet vil det være sentralt å kunne utvikle bærekraftige byggprosjekter med fokus på klima og miljøvennlige løsninger. I hele livsløpet må bærekraftige bygg gi de beste prestasjonene på klima, miljø, energibruk, - alt sett i sammenheng med investeringskostnadene og langtids-levekostnad. Nasjonalt program for leverandørutvikling tilbyr og gjennomfører i denne sammenheng prosesser, som bygger kunnskap og kompetanse, og bistår med implementering av arbeidet. Innenfor leverandørprogrammet gjennomføres nå et delprosjekt som spesifikt fokuserer på behovet for bærekraftige bygg / bærekraftige plan- og byggeprosesser. Nærmere informasjon om dette vil bli gitt på workshop 10. mai 2016

45 Oppsummering Økt bruk av tre i byggeprosjekter kan bidra til økt verdiskapning og lokal/regional næringsutvikling på Østlandet. Gjennom planlagt workshop skal Østlandssamarbeidet bidra til at fylkeskommunene kan ta en pådriverrolle i dette arbeidet. Skal man lykkes med å styrke skog- og trenæringa på Østlandet må man imidlertid ha et enda bredere fokus - der man både ser på nye industrielle muligheter, bioøkonomi, kompetanse og annen infrastruktur. Sekretariatet vil sammen med arbeidsgruppen for skog- og trenæringen se nærmere på dette. Oslo, 6. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: 1: Program for workshop 10. mai : Hva er en offentlig innovativ anskaffelsesprosess

46 Vedlegg 1 Invitasjon til workshop - Bærekraftige bygg / økt bruk av tre på Østlandet I samarbeid med NHO, KS, Difi og Nasjonalt program for leverandørutvikling inviterer Østlandssamarbeidet til workshop: Tid: Tirsdag 10. mai kl. 09:30 14:00 Sted: Akershus Fylkeskommune - fylkestingsalen Formål: Øke kunnskap om innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel for utvikling av bærekraftige bygg i tre - med fokus på klima, miljø og energi. Målgruppe: Fylkeskommunene på Østlandet; representanter fra politisk og administrativ ledelse, innkjøpsansvarlige, byggeprosjektenes ansvarlige og representanter fra næringsavdelingene. PROGRAM 09:00 Registrering - kaffe 09:30 Velkommen til workshop v/ Representant for Østlandssamarbeidet 09:45 Leverandørutvikling som et virkemiddel for smartere innkjøp Programmets rolle Metode for innovative offentlige anskaffelser Hvordan legge til rette for innovasjon v/ Gørill Horrigmoe, prosjektleder i Nasjonalt program for leverandørutvikling 11:30 Lunsj 12:15 Bærekraftige plan og byggeprosesser Hvordan legge til rette for bærekraftige bygg, klimamål og erfaringsprosjekter. v/ Harald Thoresen, prosjektleder i Nasjonalt program for leverandørutvikling 13:00 Gode og bærekraftige tre-prosjekter presentasjon av eksempler v/ Aasmund Bunkholt, daglig leder Trefokus 13:30 Veien videre innspill fra deltagerne fylkesvise leverandørkonferanser og dialogmøter. videre prosess med kommunene 14:00 Avslutning

47 Vedlegg 2 Hva er en innovativ offentlig anskaffelsesprosess? En innovativ offentlig anskaffelsesprosess er en anskaffelse som, i større grad enn tradisjonelle anskaffelser, tar i bruk dialog mellom kunde og leverandør i anskaffelsens behovs- og planleggingsfase. Innenfor bygg er det et særlig potensiale i å bruke innovative offentlige anskaffelser som virkemiddel for utvikling av bærekraftige bygg - med fokus på klima, miljø og energi. Det er ulike tilnærminger i ulike organisasjoner og initiativet kan komme fra både ledelse, fagog innkjøpssiden i form av tildelings og oppdragsbrev (statlig sektor), erfaring fra pilot- og prøveprosjekter (statlig og kommunal sektor), inspirasjon og motivasjon fra ledelses-, fag- og anskaffelseskonferanser (læring fra gode eksempler). Som ett eksempel vedtok Østfold fylkeskommune i september 2012 en ny innkjøpsstrategi ( ), der står nedfelt; Overordnet mål, utdrag: Vår anskaffelsesvirksomhet skal bidra til økt verdiskaping og leverandørutvikling. Vi skal ha en god dialog med leverandørmarkedet. Mål for leverandørstrategi, utdrag: Vi skal drive og bidra til en innovativ og miljøvennlig leverandørutvikling.

48 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Strategidokument Sekretariatets innstilling Kontaktutvalget godkjenner strategidokument datert 9. mars 2016 for Østlandssamarbeidet Saksredegjørelse Gjeldende handlingsprogram for Østlandssamarbeidet (ØS) ble vedtatt av kontaktutvalget i møte 7. mars Med nytt kontaktutvalg og ny fylkestingsperiode legges det nå frem forslag til ny strategi for Østlandssamarbeidet for perioden Det vises i denne sammenheng til møte i kontaktutvalget 20. november I etterkant av kontaktutvalget er det gjennomført en miniundersøkelse der sekretariatet har innhentet synspunkter fra fylkeskommunene om Østlandssamarbeidet. Det ble stilt spørsmål om hvor stor nytte fylkeskommunen har av å delta i Østlandssamarbeidet - ut fra en samlet vurdering. Figuren nedenfor angir svarfordelingen: Svarene viser at fylkeskommunene gir uttrykk for at man har stor nytte av å delta i samarbeidet. 1

49 Det ble videre stilt spørsmål ved i hvor stor grad fylkeskommunen er fornøyd med resultater/nytte sett i forhold til de ressurser man bruker på Østlandssamarbeidet. Svarfordelingen er vist nedenfor: Miniundersøkelsen gir også svar på hvilke satsningsområder som fylkeskommunene ønsker at Østlandssamarbeidet skal prioritere i planperioden. Resultatene fra undersøkelsen er derfor vektlagt i det vedlagte strategidokumentet. Strategidokumentet peker på at Østlandssamarbeidet skal styrkes som samarbeidsplattform i planperioden. Med bakgrunn i kontaktutvalgets drøfting og behandling av strategidokumentet vil det utarbeides en handlingsplan som legges frem for behandling på møte i kontaktutvalget juni Oslo, 6. februar Sekretariatsleder Jon Petter Arntzen Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Strategidokument - Østlandssamarabeidet

50 STRATEGIDOKUMENT Østlandssamarbeidet Behandles i kontaktutvalgets møte 9. mars 2016 Versjon 2.0 pr. 6. februar

51 Østlandssamarbeidet - med visjoner for fremtida Østlandssamarbeidet (ØS) ble formelt etablert 19. mars 1993 og er et frivillig nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet; Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Samarbeidet skal bidra til å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa og skal samtidig sikre en regional balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Gjennom ØS ivaretas de oppgaver som fylkeskommunene er enige om å løse i fellesskap. Det kan være oppgaver både av politisk og administrativ karakter. Alle fylkeskommunene inviteres til å delta i oppgaver og aktiviteter i regi av ØS, men det er opp til den enkelte fylkeskommune å beslutte hvorvidt man ønsker å delta i prosjekter og felles satsninger. Kontaktutvalget er samarbeidets øverste organ. Hver av fylkeskommunene er her representert med fylkesordfører, opposisjonsleder og fylkesrådmann. Gjennom vedtak i kontaktutvalget kan ØS fremme felles anbefalinger til politisk behandling i de åtte fylkeskommunene. Foreliggende strategidokument vil være styrende for prioriteringer og satsninger i ØS inneværende fylkestingsperiode Med utgangspunkt i strategidokumentet utarbeides det 2-årige handlingsplaner der de operative prosjekter, aktiviteter og tiltak beskrives. Første rullering av handlingsplan gjennomføres i forbindelse med møte i kontaktutvalget i juni Østlandet har de siste 10-årene hatt en sterk vekst. Med planlagte infrastrukturinvesteringer både på vei og bane, forventes den positive utviklingen å fortsette i årene som kommer. Samtidig står regionen ovenfor mange utfordringer - og det er stort behov for omstilling, innovasjon og økt verdiskapning både i privat og offentlig sektor. Dette må kombineres med strategier som sikrer en bærekraftig og balansert utvikling innenfor hele regionen. Europa har de siste årene vært preget av kriser og store utfordringer, som har satt samarbeidet mellom landene på prøve. I en slik situasjon vil regioner og kommuner kunne spille en avgjørende rolle. Det er viktig å fremme regionale synspunkt og interesser, samt å styrke det interregionale samarbeidet. Økt medvirkning, deltagelse, dialog og samarbeid på tvers av landegrensene vil i årene som kommer være viktigere enn noen sinne - for å løse felles utfordringer. I arbeidet med å omstille og videreutvikle regionen i ønsket retning, er det viktig at fylkeskommunene viderefører og forsterker samarbeidet både på eksisterende og nye politikkområder. Kontaktutvalget ønsker derfor å styrke Østlandssamarbeidet som samarbeidsplattform i planperioden. 9. mars Roger Ryberg Leder av kontaktutvalget.. Anette Sollie Nestleder i kontaktutvalget Kontaktinformasjon Sekretariat: PB1200 Sentrum. N-107 Oslo ostlandssamarbeidet@afk.no 4

52 1: Om strategiprosessen Gjeldende handlingsprogram for Østlandssamarbeidet (ØS) ble vedtatt i kontaktutvalgets møte 7. mars ØS sin europapolitiske strategi ( ) ble vedtatt av kontaktutvalget 7. juni Det ble på møte i kontaktutvalget den 20. november 2015 besluttet å utarbeide et nytt strategidokument for ØS for valgperioden Strategidokumentet vil bli behandlet og godkjent av kontaktutvalget i møte 9. mars etter først å ha vært drøftet i rådmannsutvalget og i de ulike fagpolitiske utvalgene i ØS. Rullering av den 2-årige handlingsplanen og ØS sin europapolitiske strategi vil ta utgangspunkt i Østlandssamarbeidets strategidokument Første rullering av ØS sin handlingsplan med beskrivelse av operative prosjekter, aktiviteter og tiltak behandles i kontaktutvalget 10. juni Rullering av europapolitisk strategi vil starte opp høsten 2016 med sikte på vedtak i kontaktutvalget i juni : Organisering Østlandssamarbeidet er organisert med kontaktutvalget som det øverste besluttende organ slik figuren nedenfor viser. Hver av fylkeskommunene er representert i kontaktutvalget med fylkesordfører/ fylkesrådsleder (byrådsleder i Oslo), opposisjonsleder og fylkesrådmann/representant fra administrativ ledelse. I tillegg har en fagpolitiske utvalg innenfor samferdsel, kompetanse og internasjonalt arbeid. Rådmannsutvalget er øverste adm. organ i ØS. I tillegg har en flere administrative grupper som arbeider med faglige oppgaver. Sekretariatet til ØS er et service- og samordningsorgan for de ulike grupper og utvalg som til en hver tid er aktive. Sekretariatet leier kontorer i Akershus fylkeskommune og Oppland fylkeskommune - og ØS er en del av Akershus fylkeskommune i sivilrettslig forstand. 5

53 3: Verdigrunnlaget Fylkeskommunene deltar i samarbeidet som likeverdige parter med de samme rettigheter og forpliktelser. Samarbeidet bygger på frivillighet, slik at partene på selvstendig grunnlag bestemmer hvilke deler av samarbeidet man ønsker å delta i. Samarbeidet bygger på gjensidig respekt og lojalitet i forhold til de beslutninger som er fattet. Gjennom å bygge samarbeidet på likeverdighet, frivillighet, respekt og lojalitet vil man over tid utvikle et samarbeid som er robust og forutsigbart og som samtidig bidrar til at det skapes tydelige merverdier for alle deltagende parter. 4: Visjon Østlandssamarbeidet skal bidra til at Østlandet styrker sin posisjon som en bærekraftig og konkurransedyktig europeisk region med et sterkt internasjonalt fokus og engasjement. 5: Strategiske utviklingsmål Østlandet rommer i dag vel halvparten av landets befolkning og arbeidsplasser, og denne andelen er fortsatt økende. Befolkningen på Østlandet vokser noe sterkere enn i resten av landet. Aller sterkest har veksten de senere år vært i Oslo og Akershus, men også Vestfold, Østfold og Buskerud har vekst over landsgjennomsnittet. Det er særlig byområdene i de tre fylkene som vokser. De sju fylkeskommunene og Oslo kommune har gjennom politisk behandling i forrige planperiode vært enige om å arbeide for en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av en flerkjernestruktur. Dette for å minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. Denne tenkningen videreføres, samtidig som man nå løfter ambisjonene for Østlandet. Med utgangspunkt i visjonen over skal Østlandssamarbeidet arbeide langsiktig, målrettet og rasjonelt for å bidra til at Østlandet; oppfattes som en solidarisk region med et sterkt engasjement for menneskerettigheter, frihet og fred. fremstår som en grønn, bærekraftig og smart region - og som leder an innenfor utvikling og implementering av ny teknologi lykkes med å bygge ut en infrastruktur i verdensklasse har et næringsliv og bedrifter med sterk internasjonal konkurransekraft får en moderne og innovativ offentlig sektor Østlandssamarbeidet er det politiske samarbeidsorganet der alle fylkeskommunene i regionen er representert med politisk og administrativ toppledelse. Kontaktutvalget ser det derfor som naturlig at de strategiske utviklingsmål for Østlandet gjenspeiles i mål og strategier for Østlandssamarbeidet i gjeldende planperiode frem til utgangen av 2019.

54 6: Satsningsområdene i planperioden Med utgangspunkt i de strategiske utviklingsmål som fremgår av foregående kapittel, og ut fra innspill fra mini-evalueringen i fylkeskommunene primo januar 2016, skal Østlandssamarbeidet i planperioden prioritere følgende hovedsatsningsområder: 1. Samferdsel og infrastruktur. 2. Næringsutvikling, verdiskapning og miljø (delvis ny). 3. Internasjonalt/europapolitisk arbeid. 4. Innovasjon og fornying i offentlig sektor (ny). 5. Kompetanse. Klima vil være et gjennomgående tema for de ulike satsingsområdene spesielt innen tema samferdsel og infrastruktur. Hvert enkelt av områdene er nærmere omtalt i delkapitlene nedenfor: 6.1 Samferdsel og infrastruktur Samferdsel har vært det området innenfor Østlandssamarbeidet er man har lyktes aller best med å samordne interessene på tvers av fylkeskommunene. Gjennom målrettet og systematisk arbeid har man klart å samle seg om en felles Østlandspakke - og man har lyktes med å få gjennomslag om intercityutbyggingen i nasjonal transportplan. I planperioden skal det gis prioritet til følgende saksfelt: 1. InterCity-utbyggingen påvirkningsarbeid og tilrettelegging for å utnytte effektene 2. Effektiv godstransport og mer gods på sjø og bane 3. Langsiktig og forutsigbar finansiering av økt kollektivtrafikk 4. Utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken organisering og finansiering 5. Finansiering av etterslep på investeringer og vedlikehold av fylkesvegene 6. Tiltak for bruk av alternative drivstoff i transportsektoren 7. Revisjon av Østlandspakka 8. Styrking av transportkorridorene i nord-sør retning mot Europa og i øst-vest retning mot Sverige 9. Effektivisering av bompengeinnkreving. Fortsatt påvirkningsarbeid for å sikre gjennomføring av InterCity-utbyggingen prioriteres fortsatt høyt. 6.2 Næringsutvikling, verdiskapning og miljø Kontaktutvalget vedtok i høsten 2013 å sette i gang arbeid med en tiltakspakke for å motvirke effektene av todelingen i norsk økonomi og næringsliv mellom oljerelatert virksomhet og annet konkurranseutsatt næringsliv. Med lavere oljepriser har man nå en annen situasjon, men også på Østlandet ser man klare tendenser til økende arbeidsledighet. Økt robotisering/effektivisering og fremveksten av delingsøkonomien vil også kunne påvirke mange ulike verdikjeder. Behovet for omstilling i næringslivet er stort - og kontaktutvalget mener derfor det er viktig at man fra fylkeskommunene gjennom Østlandssamarbeidet samler seg om felles strategier som kan bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft og innovasjonsevne på Østlandet. Det grønne skiftet i økonomien gjør at man bør se spesielt på mulighetene for å styrke kunnskapsbaserte verdikjeder knyttet til miljøteknologi og bio-økonomi. I planperioden skal følgende tema gis prioritet: 1. Videreføre arbeidet med smart spesialisering, der fylkeskommunene i samarbeid med virkemiddelapparat, instituttsektoren og næringslivet skal utmeisle felles strategier og handlingsplaner som kan styrke konkurranseutsatte verdikjeder/næringsliv. 2. Styrke samarbeidet på tvers av fylkeskommunene slik at man får på plass en forsterket satsning på bio-økonomi. 3. Etablere møteplasser mellom politikk, utdanning/forskning og næringsliv som kan bidra til økt verdiskapning og innovasjon i regionen. 7

55 4. Videreføre arbeidet med å styrke regionbyene på Østlandet som regionale motorer for vekst og næringsutvikling. 5. Forsterke satsningen på nyskapning og innovasjon gjennom økt samarbeid med inkubatorer, næringshager, kunnskapsparker/forskningsparker. I denne sammenheng blir det viktig med en tettere dialog/oppfølging mot SIVA, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge 6.3 Internasjonalt/europapolitisk arbeid Østlandssamarbeidet har siden 1999 hatt en internasjonal strategi som grunnlag for sitt arbeid. Denne har vært rullert med jevne mellomrom, og har tilpasset seg endringer i Europa, i Norge og i fylkeskommunene. Gjeldende europapolitiske strategi ( ) er et verktøy for felles arbeid gjennom ØS og en plattform for å støtte opp under fylkeskommunenes europeiske engasjement. Gjennom Østlandssamarbeidet kan fylkeskommunenes europapolitiske arbeid styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskap, samkjører den kompetansen og de ressursene som er tilgjengelige, deler på oppgavene (arbeidsdeling) og utnytter de nettverk som finnes blant fylkeskommuner og kommuner. ØS europapolitiske strategi skal rulleres i planperioden med oppstart høsten I planperioden skal følgende tema gis prioritet: 1. Politikkovervåking og påvirkning innen områder av betydning for det regionale nivået 2. Aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner 3. Samarbeid med regioner i Europa (herunder oppfølging av samarbeidsavtalen med Schleswig- Holstein) 4. Politisk og adm. samarbeid med nasjonale myndigheter i europapolitikken 5. Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet (herunder ØstsamUng) 6. Informasjon, veiledning, koordinering og nettverkssamarbeid for økt prosjektdeltakelse og utnyttelse av finansieringsordninger (herunder spesielt Interreg og EØS-midlene) 6.4 Innovasjon og fornying i offentlig sektor Østlandssamarbeidet har det siste året hatt stort fokus på regionreformen, og fylkeskommunene på Østlandet har brukt ØS som koordineringsorgan for sitt arbeid med reformen. Regionalt folkevalgt nivå kan i løpet av planperioden få nye oppgaver og ansvar. Uavhengig av endringer som ev. måtte som følge av kommune- og regionreformen, så skjer det store teknologiske endringer som endrer vare- og tjenesteproduksjonen i slik vi kjenner den i dag. Ny teknologi og robotisering endrer arbeidsmarkedet - også i offentlig sektor. De fleste organisasjoner må forholde seg til denne utviklinga. Internt i fylkeskommunene og i offentlig sektor generelt finnes en rekke muligheter til fornyelse; økt fokus på intern innovasjon, medarbeiderdrevet innovasjon (MDI), kvalitetsforbedringer i tjenesteproduksjonen, forbedringsprosesser, bruk av ny teknologi og selvsagt også muligheter for å kunne ta ut stordriftsfordeler gjennom større organisatoriske endringer. Systematisk kunnskapsutvikling og økt satsning på FoU kan styrke samarbeidet mellom akademia og fylkeskommunene - og kan bidra til økt innovasjonsaktivitet internt i fylkeskommunene. Innovasjonsprosesser internt i fylkeskommunene kan også bidra positivt i forhold til fornying og økt verdiskapning i privat sektor. I planperioden skal følgende tema gis prioritet: 1. Gjennomføre forprosjekt/mulighetsstudie for å kartlegge mulighetene for å styrke innovasjons- og forskningsaktivitet internt i fylkeskommunene. 2. Dersom forprosjektet (pkt. 1) konkluderer med at det er grunnlag for styrket innsats på innovasjons- /forskningsområdet, skal ØS forsterke sin innsats på dette området. 8

56 3. Videreføre arbeidet med regionreformen fram mot nye proposisjoner legges frem våren Delta aktivt med kapasitet og kompetanse dersom det blir vedtatt å etablere nye folkevalgte regioner på Østlandet 6.5 Kompetanse Kontaktutvalget vedtok i juni 2015 å videreføre sin satsning på kompetanseområdet med nytt fagpolitisk utvalg i fylkestingsperioden Utvalget hadde i forrige periode særlig fokus på fagskolespørsmål og fag- og yrkesopplæring. Det har også vært stor interesse knyttet til følgende tema: IKT i videregående opplæring gjennomføring og bortfall/frafall i videregående opplæring kvalitet i opplæringen fremtidens skole Forskningsprosjektene som fylkeskommunene/østlandssamarbeidet har fått gjennomført har vakt interesse nasjonalt. Kunnskapsdepartementet (KD) har vist til forskningen i nasjonale dokumenter og KDs Senter for IKT viser til forskningen om IKT i forhold til læringsutbytte. I planperioden skal følgende tema gis prioritet: Videregående skoler - utvikling og drift. Erfaringsoverføring mellom fylkeskommunene. Fagskolene på Østlandet - eierskap, organisering og drift. Fag- og yrkesopplæring - fokus på lærlingeordning og samarbeid med næringslivet. 7. Kapasiteter og ressursbehov Østlandssamarbeidet skal i planperioden forsterke sin innsats i forhold til næringsutvikling, verdiskapning og miljø. Videre ønsker fylkeskommunene å bruke ØS som plattform for å se nærmere på mulighetene for fornying av offentlig sektor, med fokus på regionreform/kommunereform, innovasjon og implementering av ny teknologi. Det legges opp til å forsterke ØS sitt europapolitiske engasjement i planperioden. Også på de øvrige satsningsområdene videreføres aktivitetene på et relativt høyt nivå. I sum innebærer dette at ØS vil måtte øke kapasiteten i planperioden, slik at man kan jobbe systematisk og målrettet innenfor de satsningsområdene som kontaktutvalget har pekt ut. Kapasitetsutvidelse internt i ØS kan finansieres på ulike måter. Økte egenandeler fra fylkeskommunene kan være aktuelt å vurdere, dersom aktivitetsnivået og oppgavene innenfor nye og eksisterende innsatsområder øker. Som tidligere vil det være aktuelt med ekstra egenandeler fra fylkeskommunene for finansiering av tidsavgrensede enkeltprosjekt, spesielt på områder der kontaktutvalget mener det kan behov for å sette inn ekstra innsats/kapasitet. Dette vil i så fall begrunnes og behandles særskilt i forhold til hvert enkelt prosjekt. Det kan også være aktuelt å finansiere enkeltprosjekter med egenkapital/disposisjonsfond. Større prosjekter bør kunne samfinansieres med eksterne partnere. ØS skal i planperioden i enda større grad prioritere deltagelse i nasjonale og internasjonale prosjekter med ekstern finansiering. 8. Forsterket samarbeid mellom ØS, OR og ORE Det ble i 2014 gjennomført samtaler på administrativt og politisk nivå mellom ØS og Osloregionen (OR) og Osloregionens Europakontor (ORE) der man vurderte ulike former for samarbeid/integrasjon. Samarbeidet mellom de tre organisasjonene skal forsterkes med regelmessige kontaktmøter - og det er mål at man i planperioden samlet sett kan utnytte ressursene enda bedre. Samarbeid om felles prosjekter og klargjøring av roller/ansvarsområder skal prioriteres. 9

57 9. Avslutning Dette strategidokumentet beskriver de viktigste satsningsområder for Østlandssamarbeidet i planperioden Det legges opp til en forsterket satsning innenfor næringsutvikling, verdiskapning og miljø. Det pekes også på at ØS i planperioden skal jobbe med region- og kommunereformen med tanke på innovasjon og fornying av offentlig sektor. Med utgangspunkt i det foreliggende strategidokumentet skal det utarbeides og rulleres 2-årige handlingsplaner som konkretiserer det operative arbeidet innenfor de ulike satsningsområdene i ØS. Strategidokumentet peker på at Østlandsregionen har store utviklingsmuligheter og planen trekker opp ambisiøse strategiske utviklingsmål for regionen som helhet. Østlandssamarbeidet skal - i samarbeid med fylkeskommunene og andre interessenter/partnere - følge opp disse ambisjonene gjennom konkretisering av operative tiltak og planlegging/gjennomføring av nye utviklingsprosjekter med bred forankring i regionen. 10

58 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Knutepunkter for kollektivtrafikken - ny rapport fra arbeidsgruppe Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget viser til at arbeidsgruppen for knutepunktutvikling har lagt frem revidert rapport «Fylkeskommunen og helhetlig knutepunktutvikling». 2. Det vises også til at rapporten har vært presentert for fagpolitisk utvalg for samferdsel, der man han har spilt inn at 3. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til anbefalingene i rapporten - og at disse kan legges til grunn for fylkeskommunenes videre arbeid med helhetlig knutepunktutvikling. Saksredegjørelse Bakgrunn I stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) ble fylkeskommunene gitt et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet behandlet rapporten «Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder» fra administrativ arbeidsgruppe i møte den 6. mars 2015, der arbeidsgruppen ble bedt om å revidere rapporten og å legge større vekt på knutepunktenes betydning i areal- og transportplanleggingen i byer og tettsteder, og å gi synspunkter på hvordan knutepunktstrategier bør inngå i regionale planstrategier og kommunale og fylkeskommunale planer. Ny rapport - hovedpunkter Arbeidsgruppen har nå utarbeidet en ny rapport (se vedlegg) som har fått tittelen «Fylkeskommunen og helhetlig knutepunktutvikling». Rapporten peker på at helhetlig knutepunktutvikling handler om mer enn utvikling av trafikale kollektivknutepunkt - og at man i

59 enkeltprosjekter også må ha fokus på utvikling av nærings- og boligarealer, samt møteplasser for lokalbefolkningen etc. i tilknytning til kollektivknutepunktet. I den nye rapporten understreker arbeidsgruppen at fylkeskommunene har ansvar for å utpeke de viktigste stamrutene for kollektivtransport (tog, buss og båt) og de viktigste kollektivknutepunktene i eget fylke. Videre presiseres det at fylkeskommunen har et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utvikling av de enkelte knutepunktene og tilliggende områder. Spesielt i de innledende fasene har fylkeskommunen en viktig rolle som koordinator og pådriver av arbeidet. Dette betyr ikke at fylkeskommunen behøver å være proesessansvarlig i det enkelte prosjekt. Arbeidsgruppen beskriver også hvordan arbeidet med å utvikle det enkelte knutepunkt kan planlegges og gjennomføres. Forutsigbarhet og fremdrift sikres ved at det utarbeides en overordnet utviklingsstrategi for knutepunktet samtidig som det bør utarbeides en samarbeidsavtale knyttet til ansvarsdeling, framdrift og finansiering av utviklingsarbeidet før prosjektet igangsettes. Ansvar og rolleavklaring Fylkeskommunene er gitt et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder (NTP, ). Det er sekretariatets oppfatning at den foreliggende rapporten klargjør og presiserer hva dette ansvaret innebærer. Rapporten er også tydelig på hvilket ansvar de ulike partene har i arbeidet med å utvikle et velfungerende knutepunkt. Sekretariatet vil samtidig minne om at Regjeringen har varslet en omfattende omorganisering av norsk jernbane - blant annet med konkurranseutsetting av en del jernbanestrekninger. Videre blir det opprettet et jernbanedirektorat, som blant anna skal sikre et helhetlig billetteringssystem. Det legges også opp til at NSB blir omdannet til et ordinært transportselskap. Dette kan innebære endringer i ansvar/roller - også når det gjelder helhetlig knutepunktutvikling. Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten, har bestått av representanter fra fylkeskommunene og de statlige transportetatene NSB, Rom Eiendom, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Med fremleggelse av den forliggende rapport har arbeidsgruppen fulgt opp kontaktutvalgets vedtak 6. mars Det vurderes nærmere om arbeidsgruppen i sin nåværende form skal videreføres eller legges ned. Oslo, 7. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Separat vedlegg: Rapport: Fylkeskommunen og helhetlig knutepunktutvikling

60

61 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Gjennomgående billettering - status og videre fremdrift Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget viser til KU-vedtak i sak 22/15 om likelydende kundekategorier. Vedtaket er i tråd med anbefalingen fra Statens Vegvesen om nasjonal samordning av definisjoner og aldersgrenser for ulike kundegrupper. 2. Kontaktutvalget ber om at samferdselsdepartementet foretar de nødvendige avklaringer slik at likelydende kundekategorier kan tas i bruk så snart som mulig. 3. Utvidelse av barnekategorien til og med 17 år medfører et stort inntektstap for kollektivselskapene. Kontaktutvalget ber departementet bidra til at dette kan kompenseres fullt ut slik at man unngår å øke prisene for andre kundegrupper. Saksredegjørelse Bakgrunn Stortinget gjorde i juni 2014 følgende anmodningsvedtak (Nr. 518, Innst. 286 S( ), jfr. Dokument 8:71 S ( ): «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette en nasjonal ordning med tilbud om elektronisk billett for sømløse kollektivreiser over hele landet, i samarbeid mellom de ulike aktørene». For å få til dette må alle aktørene, dvs. koliektivtrafikkselskapene, NSB, ekspressbusselskapene og fylkeskommunene bli enige om felles regler. I anbefalingen fra Vegvesenet er det lagt opp til at pris- og rabattnivået kan bestemmes av det enkelte kollektivselskap mens definisjoner og aldersgrenser for barn, ungdom, honnør og andre rabatterte kundegrupper samordnes på nasjonalt nivå. I anbefalingen konkluderes det med at definisjonen av barn bør endres slik at barnekategorien gjelder til og med 17 år. Nasjonale retningslinjer, når disse er endelig vedtatt, vil dermed innebære at det betales voksen pris fra fylte 18 år, noe som er i tråd med myndighetsalderen i Norge. I tråd med anbefalingen til Samferdselsdepartementet om nasjonal samordning fattet

62 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 5. juni 2015 i sak 22/15 vedtak om likelydende kundekategorier (se vedlegg). Intensjonen i vedtaket var at fylkeskommunene og Oslo kommune skulle ta i bruk likelydende kundekategorier i løpet av 2016 og fortrinnsvis fra 1. februar Status i saken Flere av fylkeskommunene på Østlandet har fulgt opp vedtaket i Østlandssamarbeidet gjennom likelydende vedtak på hjemmebane. For at gjennomgående billettering skal bli en realitet på Østlandet, er imidlertid fylkeskommunene avhengige av at også NSB innfører likelydende kundekategorier og at man endrer sin definisjon av barn slik at denne kategorien gjelder til og med 17 år. Saken er fremdeles under behandling i departementet. At fylkeskommunene alene skulle heve aldersgrensen for barn til 18 år mens NSB opprettholder dagens grense på 16 år vil være det motsatte av en nasjonal samordning. Det er på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig at fylkeskommunene innfører likelydende kundekategorier før NSB har fått klarsignal fra departementet om å gjøre det samme. De økonomiske konsekvensene av å utvide barnekategorien til om med 17 år vil være særlig stor for Ruter. Det er høsten 2015 gjort nye beregninger av inntektstapet med bakgrunn i den årlige passasjerundersøkelsen fra 2014 og billettinntektsprognoser for Inntektsreduksjonen for Ruter er nå beregnet til 16 mill. kroner ved heving av aldersgrensen for barn med 2 år. Selv om dette er betydelig lavere enn hva tidligere beregninger har vist, er likevel reduksjonen betydelig. For Ruter vil effekten være enda større dersom man ensidig endrer barnekategorien til 17 år uten at NSB gjør det samme - ved at man da må kompensere prisdifferansen mellom NSBs voksenpris og Ruters barnepris for den aktuelle aldersgruppen. Vurdering Ruter og NSB har meddelt at man ennå ikke har finansieringen klar til å gjennomføre den foreslåtte endringen på barnekategori og at man derfor vil avvente avklaring fra departementet før man tar de nye kundekategorier i bruk. Denne saken har nå vært drøftet både i Østlandssamarbeidet sin billetteringsgruppe og den administrative samferdselsgruppen. Det er bred enighet om at man ikke kan innføre likelydende kategorier (og å heve barnegrensen til 18 år) før det foreligger en avklaring i saken fra samferdselsdepartementet. Det synes på denne bakgrunn fornuftig at man fra Østlandssamarbeidet v/kontaktutvalgets leder retter en formell henvendelse til samferdselsdepartementet for på denne måten å bidra til at man raskere kan innføre likelydende kundekategorier. I henvendelsen bør departementet både utfordres i forhold til finansieringsordninger og fremdrift. Det bør vurderes om man i denne henvendelsen også skal anmode om at rapporten På veg mot nasjonalt takstsystem - vegdirektoratets anbefaling sendes på høring til fylkeskommunene. Det bør av tekniske hensyn beregnes noe tid fra departementets klarsignal foreligger til man kan ta i bruk nye kategorier hos NSB, Ruter og de øvrig kollektivselskapene. Det bør være et mål å ha de nye kundekategoriene på plass med virkning fra 1. januar Oslo, 7. februar 2016

63 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: KU-Vedtak sak 22/15 om kundekategorier

64 Vedlegg KU-Vedtak sak 22/15 om kundekategorier Oslo kommune og fylkeskommunene innen Østlandssamarbeidet tar i bruk likelydende kundekategorier i løpet av 2016, fortrinnsvis innen 1. februar, med følgende inndeling etter alder: Barn gratis Alle personer opp til fylte 4 år. Barn 50 % rabatt Personer fra og med 4 år til og med17 år. Ungdom Personer fra og med 18 år og til og med 19 år. Voksen Personer fra og med 20 år til og med 66 år Senior (honnør) Alle personer fra og med 67 år I tillegg videreføres kundekategorier basert på aktivitet og funksjonsevne. Det anbefales at man i første omgang legger til grunn forretningsregler basert på eksisterende bestemmelser og bransjestandard.

65 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Mellomstorebyer som vekstmotorer Sekretariatets innstilling 1. Kontaktutvalget slutter seg til det skisserte opplegget der man gjennom prosjektet fokuserer spesielt på èn av regionbyene i hvert fylke og at resultatene fra mulighetsstudiet presenteres på en felles dialogkonferanse 4. mai Kontaktutvalget ser det som naturlig at fylkeskommunene gjennom Østlandssamarbeidet viderefører sitt arbeid med å styrke de mellomstore byene på Østlandet. Kontaktutvalget ber om at arbeidsgruppen - med utgangspunkt i mulighetsstudiet- utarbeider en skisse til hovedprosjekt som kan bidra til at de mellomstore byene på Østlandet styrker sin posisjon i forhold til regional utvikling og verdiskapning. Saksredegjørelse Bakgrunn Kontaktutvalget vedtok på møte 5. juni 2015 i sak 24/15 at det skulle gjennomføres et mulighetsstudie som skulle se nærmere på det næringsmessige vekstpotensialet til mellomstore byer på Østlandet. Det ble forutsatt at mulighetsstudien skulle gi økt kunnskap bl.a. om: - Viktige faktorer for at de mellomstore byene skal fungere som vekstmotorer - Faktorer som synes å begrense byenes konkurranseevne - Behov for forsterkede virkemidler, eventuelt nye virkemidler, for å utløse antatt vekstpotensiale - Nødvendig samspill mellom offentlige og private aktører for en vellykket utvikling - Noen byer/byområder på Østlandet hvor vekstpotensialet synes åpenbart Det ble videre lagt til grunn at mulighetsstudien skulle bygge på relevant forskning og empiri, og gjerne referere til konkrete eksempler hvor mellomstore byer og funksjonelle byområder har fungert som vekstmotorer for sine omliggende regioner. Litt om prosessen En referansegruppe ble høsten 2015 oppnevnt med representasjon fra fylkeskommunene og fra Osloregionen/samarbeidsalliansen, samtidig som konsulentselskapet Menon ble engasjert til å bistå undervegs i prosessen.

66 Referansegruppen har valgt å se nærmere på én mellomstor by i hvert fylke. Byene som er utpekt som case-byer i prosjektet er: Skien/ Porsgrunn/Bamble (Telemark) Kongsberg (Buskerud) Ski (Akershus) Fredrikstad (Østfold) Hamar (Hedmark) Gjøvik (Oppland) Tønsberg (Vestfold) Ved å studere et begrenset antall case-byer vil man få en bedre og dypere forståelse for hvordan regionbyene har vokst frem, samtidig som man kan gi en mer nøyaktig beskrivelse av den posisjon og rolle som disse regionbyene har i dag. Representanter fra de syv byene deltar i en forberedende workshop torsdag 10. mars Dialogkonferanse Som en del av mulighetsstudiet planlegges det en større og åpen dialogkonferanse onsdag 4. mai 2016 der de 7 case-byene blir presentert. Her vil man se både på utviklingstrekk og byenes nåværende posisjon i sine respektive regioner. På konferansen vil man også drøfte hvilken fremtidig rolle og posisjon disse byene kan ha i arbeidet med å utvikle og styrke regionens samlede konkurransekraft og bærekraft. Gjennom dialogkonferansen vil man dermed få frem ny kunnskap og økt forståelse for casebyene sin betydning som motor i sine respektive regioner. Samtidig skal man på konferansen også løfte frem og drøfte generiske resultater og funn fra mulighetsstudiet. Finnes det likhetstrekk mellom case-byene og er det felles kunnskap med overføringsverdi til andre byer? Dette perspektivet gjør at dialogkonferansen bør være av interesse for alle mellomstore byer i regionen. Politisk ledelse i KMD har signalisert at man er interessert i å delta på dialogkonferansen i mai - og kanskje kan man gjennom mulighetsstudiet og dialogkonferansen gi viktige innspill til Regjeringens arbeid med den nye stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter som skal legges frem i Videre arbeid Befolkningsutviklingen og sysselsettingsutviklingen på Østlandet de siste 10 årene viser at spesielt Oslo og Akershus har hatt sterk vekst, mens andre deler av regionen har hatt svak eller ingen vekst. Samtidig er det er gjensidig avhengighet mellom ulike deler av regionen pga. komplementær næringsstruktur. For å sikre en mer balansert utvikling på Østlandet må fylkeskommunene i fremtiden jobbe mer langsiktig og systematisk gjennom partnerskapet - og samarbeidet med de mellomstore byene vil bli stadig viktigere. Dette vil bli ytterligere aktualisert dersom regjering og storting bestemmer at de nye regionene får styrket sin rolle som samfunnsutvikler. Det er naturlig at mulighetsstudiet blir fulgt opp og videreført gjennom Østlandssamarbeidet. Hvordan dette skal skje, vil bli drøftet av arbeidsgruppen i etterkant av dialogkonferansen. Det vil være naturlig at man i neste fase kommer over i en mer operativ fase der man jobber enda mer systematisk med å styrke de mellomstore byene på Østlandet. Perspektivet om en

67 balansert og bærekraftig utvikling på Østlandet bør ligge fast og være en viktig premiss for det videre arbeid. Det vil selvsagt være naturlig å videreføre pågående samarbeidsprosesser/prosjekter internt i de enkelte fylkene. Parallelt med dette bør fylkeskommunene også i fellesskap bidra til at de mellomstore byene kan styrkes. Eksempler på fellestiltak som i denne sammenheng kan vurderes i regi av Østlandssamarbeidet kan være: Identifisere, planlegge og gjennomføre nye fellesprosjekter/tiltak som kan bidra til at de mellomstore byenes kan styrke sin konkurransekraft og attraktivitet. Å løfte opp de mellomstore byene sine interesser på den nasjonale arena. Dette handler blant annet om å gi de mellomstore byene rammebetingelser slik at disse byene kan styrkes. Innspill til ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter er et eksempel på hvordan Østlandssamarbeidet kan ta en aktiv rolle. Utforming av en felles policy knyttet til lokalisering av offentlige/statlige arbeidsplasser, der de mellomstore byene skal prioriteres. I forhold til retningsbalanse (pendling) på Østlandet kan dette ha en positiv effekt. Konferanse i Q1/2017 som legges til en av de mellomstore byene på Østlandet der valg av tema bør være dagsaktuelt og knyttes opp mot de mellomstore byene rolle/posisjon som motor for regional vekst og utvikling. I forlengelsen av dette kan man også se for seg å bygge et eller flere slike arrangement inn i et større FoU-prosjekt der man over en periode på 3-5 år jobber systematisk med ulike WPs som knyttes direkte opp mot å styrke de mellomstore byene sin posisjon. Denne type prosjekt vil man trolig kunne få finansiert både nasjonalt og internasjonalt - og tematikken er også relevant i forhold til EUs Urban Agenda Dette er eksempler på hvordan man gjennom Østlandssamarbeidet kan gjennomføre prosesser/prosjekter som er komplementær til det arbeidet som gjennomføres internt i de enkelte fylkene på dette området. Østlandssamarbeidet bør i sitt videre arbeid ha en åpen dialog med OR og ORE som her kan bidra både med kapasitet og kompetanse. Arbeidsgruppen vil - som tidligere omtalt - vurdere nærmere hvordan man skal rigge en videreføring av prosjektet i etterkant av dialogkonferansen. Oslo, 7. februar Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Mellomstore byer - bakgrunnsmateriale

68

69 Mellomstore byer som vekstmotorer for næringsutvikling på Østlandet Grenland, Tønsberg, Kongsberg, Gjøvik, Hamar, Fredrikstad og Ski

70 Norge urbaniseres og regionaliseres: Sentrale kommuner vokser mest også på Østlandet På landsbasis Flere kommuner opplever befolkningsnedgang, eller vekst under landsgjennomsnittet Byregionene blir større Nærmere åtte av ti personer bor nå i tettbygde strøk På Østlandet Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling (bo) og utvikling av næringslivet (jobbe) Senterregionene vokser seg sterkere. Næringslivet er en driver for befolkningsvekst Skillelinjene mellom arbeid og fritid blir stadig mer utflytende: Folk realiserer sine drømmer og ambisjoner gjennom jobbvalg, hvor livsstil og verdier blir stadig viktigere for hva man vil drive med og hvor man vil gjøre det. Samtidig stiller man stadig høyere krav til livskvalitet utenfor jobben, for eksempel i form av oppvekstmiljø, tilgang på offentlige og private servicefaktorer og kultur- og aktivitetstilbudet der man bor.

71 Regioners konkurransedyktighet: Har næringslivet andre muligheter i byene enn i omlandet? Fordelingen av verdiskapingsvekst på kommunekategorier er forbløffende stabil over tid Det er større variasjon i kommunen-kategorienes sysselsettingsvekst der veksten er spesielt høy i storbyene og i deres tilgrensende kommuner Befolkningsveksten følger i stor grad samme mønster som sysselsettingsveksten Årlig vekst ( ) i verdiskaping, sysselsetting og befolkning fordelt på kommunetyper Kilde: Menon 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % Det er verd å merke seg at til tross for negativ befolkningsvekst og en lav sysselsettingsvekst evner restkommunene å holde tritt med de andre kommunekategorienes verdiskapingsvekst 0,00 % -1,00 % Verdiskaping Sysselsatte Befolkning Storbyer Byer (ikke storby) Indre omland: Landkommuner Ytre omland Resten

72 Hva driver veksten i en region? Vekstregnskapet (growth accounting) dekomponerer veksten Verdiskaping per innbygger er avhengig av Hvor mange som er sysselsatt i regionen Hvor mye hver sysselsatt skaper av verdier (produktivitet) Hvor mange innbyggere det er i regionen På vekstform får vi følgende sammenheng Produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Befolkningsvekst Vekst i verdiskaping per innbygger 4

73 Åtte drivere for vekst i byregioner som påvirker de mellomstore byenes konkurranseevne og rolle som vekstmotor Vi finner forklaringsvariablene for vekst i en region i midten Disse blir påvirket av åtte drivere for vekst Hver enkelt byregion vil score forskjellig på vekstvariabler og drivere Ved å se på ulike utviklingen i indikatorer innenfor disse driverne kan vi identifisere særegne kjennetegn ved de mellomstore byene på Østlandet

74 Mellomstore byers konkurransekraft Hvorfor er det slik at noen regioner stadig vinner i konkurransen om å tiltrekke bedrifter, kapital og talent, klarer å opprettholde en ledende posisjon og evner å motvirke stagnasjon og nedgang i krisetider? Mye av dette kan forklares med en regions konkurransekraft. En regions konkurransekraft kan forstås som en funksjon av næringslivet i regionen og de underliggende vekstkreftene som bidrar inn i næringslivet. For de mellomstore byene kan dette oversettes til hvilke egenskaper de har som påvirker hvordan de som region fungerer i samspill med Stor-Oslo og nærliggende områder. For hvor attraktiv og robust er egentlig de mellomstore byene som næringslivsregioner? Fungerer de som satellitter til Stor-Oslo? Har de mellomstore byene andre vekstmotorer, eller har de mange av de samme egenskapene som Stor-Oslo? Hvilke underliggende vekstkrefter bidrar i så fall til vekst og utvikling i de mellomstore byene?

75 De mellomstore byene: Det ble valgt en by fra hvert fylke. Hver enkelt by har sitt eget rasjonale for vekst. Østfold: Fredrikstad Fredrikstad har ikke lykkes i samme grad som Sarpsborg. Det å kunne avdekke hvorfor de ikke har lykkes er interessant. En betydelig utforing i analysen blir at Sarpsborg og Fredrikstad har sammenhengende bystruktur der kommunegrensene ikke danner et naturlig skille mellom kommunene for innbyggere og bedrifter. Akershus: Her ble mange kandidater diskutert, men valget falt på Ski kommune. Kombinasjonen av nærhet til Oslo har drevet mye av utviklingen i denne delen av Akershus, men kommunen har også en egen vekstkraft skapt som følge av en offensiv lokalpolitikk og arbeidsdeling der Ski kommune har funnet sin plass i et samspill med Oslo og omkringliggende regioner. Telemark: Aksen Bamble, Porsgrunn og Skien (Grenland) er driveren for utviklingen i regionen. Her finner vi to byer, verdensledende bedrifter og sterk befolkningsvekst. Næringslivet er A-typisk der industri er den største næringen. Spesielt Skien og Porsgrunn er dårlig koblet mot E-18 og ligger langt unna hovedfartsåren til Sørlandet/Rogaland. Vestfold: Tønsberg har en lang historie og er blant annet regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Svært mange pendler inn til Oslo på arbeid. Til tross for dette har byen en egen vekstkraft som skaper vekst i bedrifter og innbyggere. Buskerud: Teknologiklyngen på Kongsberg er sammen med byen Drammen viktige drivere i fylket. Drammen har de siste årene oppgradert bystrukturen, renset elva og tilrettelagt for boligutbygging i tilknytning til elven. Gjennom et omfattende omdømmeprosjekt har Drammen blitt transformert til Elvebyen. Valget falt på Kongsberg da Drammen er studert flere ganger. Veksten i Kongsberg er drevet av politiske beslutninger som har muliggjort en sterk næringslivsvekst og bymessig utvikling. Oppland: Gjøvik er den raskets voksende bykommunen i region Innlandet. Lillehammer er analysert opp og i mente og valget falt derfor denne gangen på Gjøvik. Hedmark: Hamar er den største byen og fungere som en motor i regionen. Mye aktivitet er lagt til Hamar i form av offentlige arbeidsplasser i tillegg til at byen er et regionssenter for landsdelen.

76 To dimensjoner det er interessant å se nærmere på og som påvirker veksten og utviklingen i de mellomstore byene innenfor næringsliv, arbeidsliv og innbyggere De mellomstore byene som viktige drivere for vekst i tilknytning til og som satellitter mellom storbyene Er det andre drivere i de mellomstore byene enn i storbyene? De mellomstore byene i samspill med sitt omland (bo og arbeidsmarkedsregionen) Er det andre drivere i omlandet til de mellomstore byene enn i det er i de mellomstore byene? Hvordan støtter omlandet til de mellomstore byene opp om den totale utviklingen?

77 De mellomstore byene som vekst satellitter rundt storbyene: Er det andre drivere i de mellomstore byene enn i Oslo? 120% 100% 80% 80% 60% 40% 43% 32% 40% 46% 33% 50% 20% 0% 4% -20% -40% Gjøvik Hamar Fredrikstad Ski Oslo Kongsberg Tønsberg Grenland produktivitetsvekst sysselsettingsvekst befolkningsvekst total vekst

78 De mellomstore byene i samspill med sitt omland: Hvordan støtter omlandet til de mellomstore byene opp om den totale utviklingen? 120% 100% 80% 80% 74% 60% 40% 43% 47% 32% 47% 40% 45% 46% 33% 42% 50% 56% 20% 20% 0% 4% -20% -40% Gjøvik Omland Gjøvik Hamar Omland Hamar Fredrikstad Omland Fredrikstad Ski Omland Ski Oslo Kongsberg Omland Kongsberg Tønsberg Omland Tønsberg Grenland Omland Grenland produktivitetsvekst sysselsettingsvekst befolkningsvekst total vekst

79 De mellomstore byene trer tydelig frem på kartet som satellitter til storbyene Oslo og Drammen (legg til Oslo) Sektorfordelt verdiskaping i 2013 i 1000 NOK Kilde: Menon/SSB (2016) Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Hamar Ringsaker Løten Stange Ski Vestby Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Fredrikstad Sarpsborg Hvaler Rakkestad Råde Kongsberg Flesberg Rollag Tønsberg Horten vspe vspl vsoe vsol Holmestrand Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Porsgrunn Skien Bamble Siljan Kragerø Drangedal Nome Drammen Sigdal Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Svelvik Sande (V.)

80 Privat eksporterende næringsliv er en viktig driver for velferd og vekst i en region: Andelen verdiskaping i privat eksport er ikke vesentlig større i bykommunene enn ellers. Dette indikerer at de mellomstore byene har tilsvarende funksjon som storbyene. Unntaket er Kongsberg og Grenland der næringslivet er den viktigste driveren for vekst. 70 % Sektorfordelt verdiskaping i andel Privat eksport Kilde. Menon/SSB (2016) 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Hamar Ringsaker Løten Stange Ski Vestby Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Fredrikstad Sarpsborg Hvaler Rakkestad Råde Kongsberg Flesberg Rollag Tønsberg Horten vspe vspl vsoe vsol Holmestrand Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Porsgrunn Skien Bamble Siljan Kragerø Drangedal Nome Drammen Sigdal Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Svelvik Sande (V.)

81 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Smart Spesialisering - forlengelse av forprosjekt Innstilling 1. Kontaktutvalget tar fremlagt rapport fra Oxford Research til orientering 2. Kontaktutvalget slutter seg til forslag fra sekretariatet om å videreføre forprosjektet frem til slik at man får kvalitetssikret de neste fasene i arbeidet med smart spesialisering. I dette arbeidet er det viktig å sikre god forankring både internt i fylkeskommunene og blant eksterne samarbeidspartnere. 3. Kontaktutvalget ser det som naturlig at Østlandssamarbeidet søker ekstern delfinansiering til det videre arbeid - slik at man raskt kan få på plass nødvendig operativ kapasitet til å kunne gjennomføre de ulike fasene i et felles Østlandsprosjekt for smart spesialisering. 4. Sekretariatet gis fullmakt til å kunne disponere inntil... kr til innkjøp av ekstern konsulent som i en første fase kan bistå sekretariatet og arbeidsgruppen med å beskrive og kvalitetssikre de ulike operative aktivitetene i forprosjektet og hovedprosjektet. Kostnadene dekkes innenfor budsjetterte midler til tiltakspakke for økt konkurransekraft. 5. Kontaktutvalget ber sekretariatet legge frem en samlet plan for det videre arbeid på neste møte i kontaktutvalget 10. juni 2016, herunder oversikt over mål, tiltak, videre fremdrift, kostnader, ressursbehov og fylkeskommunale egenandeler.

82 Saksredegjørelse Bakgrunn Smart spesialisering er et viktig element inn mot EU-programmene for perioden Smart spesialisering (RIS3) bygger på et sterkt partnerskap mellom næringslivsaktører, offentlig sektor og kunnskapsinstitusjoner. Disse sentrale utviklings-aktørene i en region skal i fellesskap vurdere regionens konkurransemessige fortrinn og begrensninger. Målet er å utarbeide helhetlige regionale strategier for hvordan offentlige midler best kan brukes til forsking, innovasjon og nærings- og samfunnsutvikling for å oppnå økonomisk vekst og velstand. Smart spesialisering skal gi more value for money i en kontekst av begrensede økonomiske ressurser. Internasjonalt fagpolitisk utvalg drøftet i sitt møte 8. mai 2015 en sak om igangsetting av et prosjekt for smart spesialisering og oppfølgende aktiviteter. Dette ble fulgt opp av kontaktutvalget som på møte 5. juni 2015 i sak 23/15 gjort følgende vedtak: 1. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at det arbeides videre med et opplegg for smart spesialisering på Østlandet, og hvor det søkes laget koblinger til tidligere arbeid med todeling av økonomien spesielt arbeidet med forskningsrelatert nettverksbygging. 2. Utvalget anbefaler at det tilrettelegges for et seminar medio januar Dato for seminaret foreslås til 12. januar Et forprosjekt for å konkretisere opplegg og rammer for et mulig hovedprosjekt igangsettes høsten Kostnadene dekkes innenfor budsjetterte midler til tiltakspakke for økt konkurransekraft. En arbeidsgruppe med representanter fra alle fylkeskommunene og Oslo kommune ble oppnevnt med Øystein Lunde (Akershus FK) som leder. I nært samarbeid med sekretariatet startet man høsten 2015 opp arbeidet med forprosjektet. Oxford Research ble engasjert til å bistå arbeidsgruppen i forprosjektet. Dialogkonferansen Dialogkonferanse om smart spesialisering ble planlagt og gjennomført 12. januar 2016 med i overkant av 80 deltagere fra fylkeskommuner, instituttsektoren, virkemiddelapparatet og næringslivet. På konferansen presenterte Oxford Reasarch en foreløpig rapport om Østlandet som næringsregion. På seminaret deltok også representanter fra andre regioner i Norge, Finland og Tyskland med innlegg om egne erfaringer vedrørende smart spesialisering. Dialogkonferansen bekreftet at det er interesse for å se på mulighetene for å utmeisle felles strategier for å styrke Østlandet som næringsregion og for å utvikle internasjonalt konkurransedyktige verdikjeder i regionen. Den foreliggende situasjon med fallende oljepriser og økende arbeidsledighet aktualiserer denne type prosjekter ytterligere. Dialogkonferansen bekreftet også at smart spesialisering som metodikk kan være hensiktsmessig. Forslag til hovedprosjekt fra Oxford Research Med bakgrunn i innspillene fra dialogkonferansen ble det fra Oxford Research utarbeidet en ny og oppdatert rapport. Denne rapporten er vedlagt. I rapporten gis anbefalinger for innretning på et hovedprosjekt - og det videre arbeid foreslås gjennomført som et hovedprosjekt med en varighet på ca. 1 år. Det antydes i rapporten en kostnadsramme på ca for hver av fylkeskommunene i et slikt hovedprosjekt.

83 Det foreslås også at det etableres et overordnet rammeprosjekt for hele Østlandet for å koordinere og lære på tvers - og det pekes på at alle fylkeskommunene bør være representert i styringen av prosjektet. Oxford Research peker videre på at man må ta stilling til om man skal gi bransjespesifikke satsinger høy prioritet i arbeidet eller om man ønsker å legge mer vekt på generiske tiltak som kan brukes på tvers av bransjer og i hele eller deler av landsdelen. Det pekes også på at man i forbindelse med gjennomføringen av hovedprosjektet må trekke representanter fra næringslivet aktivt inn i prosessen. Arbeidsgruppemøte 25. januar På møtet i arbeidsgruppen den 25. januar drøftet man innspillene fra dialogkonferansen og den fremlagte rapporten fra Oxford Research. Arbeidsgruppen peker på at forprosjektet har gitt ny kunnskap og forståelse, men samtidig har man ikke kommet så langt at man kan igangsette et felles hovedprosjekt for hele Østlandsregionen. Det er behov for å gå noen flere runder - både internt i fylkeskommune og i forhold til næringslivet, instituttsektoren og virkemiddelapparatet. Dette handler om: Tydeliggjøring /konkretisering av S3 (mål, resultater, ressurser, ansvar, organisering og finansiering). Koordinering/tilpasning i forhold til parallelle prosjekter/prosesser Forankring av S3-prosessen hos de viktigste målgruppene/samarbeidspartene. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at man viderefører forprosjektet frem til og med og at et hovedprosjekt kan rigges og planlegges med tanke på oppstart tidlig i Sekretariatets vurdering Sekretariatet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering om at forprosjektet forlenges til og at innretning/dimensjonering av hovedprosjektet må klargjøres og konkretiseres ytterligere. Sekretariatet ser det som avgjørende at viktige eksterne samarbeidspartnere trekkes mer aktivt inn i arbeidet/prosessen før hovedprosjektet igangsettes. Dette gjelder både sentrale aktører innenfor virkemiddelapparatet, instituttsektoren og næringslivet. Også internt i fylkeskommunene er det behov for å bruke noe mer tid for å kunne vurdere nærmere hva man i egen organisasjon kan få ut av en slik prosess. Det vil her være viktig å være tydelig både på merverdi og nytte for hver enkelt fylkeskommune. Sekretariatet vil - sammen med arbeidsgruppen - utarbeide en konkret aksjonsplan for de ulike fasene av forprosjektet, slik at man er klar til å igangsette et hovedprosjekt i begynnelsen av 2017 dersom KU gir sin tilslutning til dette. Videreføring og oppstart av hovedprosjekt forutsetter at arbeidsgruppens anbefalinger er tydelig på man skal gå videre i prosessen. Sekretariatet og arbeidsgruppen har ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre alle nødvendige operative aktiviteter i forprosjektet og i hovedprosjektet. En prosess for å øke den operative kapasiteten i den videre prosjektutvikling bør derfor igangsettes. Det er både behov for økt kapasitet internt i arbeidsgruppen/sekretariatet, samtidig som det er behov for å innhente ekstern spisskompetanse på smart spesialisering. Behovet for økt kapasitet vil gradvis bli større - og spesielt når hovedprosjektet skal igangsettes vil man måtte sette inn nødvendig kapasitet for å kunne gjennomføre arbeidene på en grundig og seriøs måte. Sekretariatet foreslår at man allerede nå får gjort en kvalifisert vurdering av hva de neste fasene i utrullingen av et smart spesialiseringsprosjekt vil innebære både i forhold til økt operativ

84 kapasitet og tilhørende kostnader. Det foreslås videre at man samtidig starter arbeidet med å forberede søknader om ekstern finansiering både med tanke på videre arbeid i forprosjektet og til hovedprosjektet. Dette for at inngangsbilletten for fylkeskommunene kan holdes på et forsvarlig/moderat nivå. På denne bakgrunn ber sekretariatet om fullmakt til å kunne disponere inntil kr.,- til innkjøp av ekstern konsulent som på kort sikt kan bistå sekretariatet med å beskrive, kvalitetssikre og kostnadsberegne arbeidet med gjennomføring av de ulike fasene i en smart spesialiseringsprosess. Hovedfasene i det videre arbeid blir da: 1. Bistand til å beskrive, kvalitetssikre og kostnadsberegne. Dette finansieres av ØS 2. Arbeid med ekstern finansiering 3. Forprosjekt som avklarer satsingsområder og opplegg for hovedprosjekt går frem til Gjennomføring av hovedprosjekt, fordelt på de ulike næringsmiljøene med oppstart i En foreløpig fremdriftsplan for den videre prosess fremgår av eget vedlegg. Det fremgår her at sekretariatet legger opp til å kunne legge frem en helhetlig plan for de videre arbeider i forbindelse med kontaktutvalgets møte 10. juni Oslo, 9. februar Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Jon Petter Arntzen Vedlegg: Prosjektrapport fra Oxford Research (separat vedlegg) Tentativ fremdriftsplan for de videre arbeider

85 Vedlegg TENTATIV FREMDRIFTSPLAN - VIDERE ARBEID SMART SPESIALISERING 1. Møte i RU 17/2. Drøfting av rapport fra Oxford R. + innspill til videre fremdrift 2. Søknad #1. Støtte til Smart Spesialisering - forprosjekt: Kr.,- (Februar) 3. Møte i KU 9/3. a. Drøfting av rapport Oxford R. b. Beslutning om å forlenge forprosjekt til c. Allokere ressurser til arbeidet/forprosjektet fra ØS d. Fullmakt til sekretariat til å kjøpe ekstern bistand/kapasitet 4. Engasjere ekstern konsulent som kan bistå i forprosjektfasen (Mars) 5. Forankring av forprosjektet - møter med NHO, IN, NFR, mm (Mars-Mai) 6. Prosjektplan v. 1.0 av hovedprosjekt ferdig (Mai) 7. Søknad #2. Støtte til Smart Spesialisering - hovedprosjekt: kr.. mill kr (Mai) 8. Ny sak til RU og KU der fylkeskommunenes egenandeler synliggjøres (Mai) 9. Møte RU 20/ Møte i KU 10/ med prinsippbeslutning om videreføring av prosessen 11. Detaljplanlegging og rigging av hovedprosjekt. Prosjektplan 2.0 (Høst 2016) 12. Budsjettbehandling i fylkeskommunene (høst 2016) 13. Oppstart hovedprosjekt Q1-2017

86 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 12/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Østlandssamarbeidets kontaktutvalg BSSSC - forespørsel om norsk presidentskap Innstilling 1. Kontaktutvalget ser positivt på henvendelsen fra Helsinki-Uusimaa regionen, og ber sekretariatet om å konkretisere nærmere hva et BSSSC formannskap vil innebære av muligheter og ressursbehov. 2. Saken legges fram for kontaktutvalget til endelig behandling 10. juni 2016 Saksredegjørelse Bakgrunn BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) er en politisk nettverksorganisasjon for regionale myndigheter og organisasjoner av kommuner og regioner i landene rundt Østersjøen. Formannskapet går på omgang mellom landene (2 års-perioder). Styret i BSSSC har nå anmodet Østlandssamarbeidet om å vurdere å overta formannskapet fra 1. januar Det vises i denne sammenheng til brev fra sittende formann Ossi Savolainen (Finland/Helsinki-Uusimaa regionen) Brevet, som ble omdelt på møtet i kontaktutvalget 20. november 2015, er vedlagt saken. På møtet ble sekretariatet bedt om å legge frem et notat om saken på neste KU-møte. Uten innkreving av kontingent, er BSSSC avhengig av at regionene i samarbeidet påtar seg ansvar for ulike oppgaver med jevne mellomrom det være seg styremøter, ledelse av arbeidsgrupper og prosesser, årskonferanser og ikke minst formannskap. Kostnader knyttet til formannskap og sekretariat dekkes av vertsregionen. Det er i år 10 år siden sist Østlandssamarbeidet hadde formannskapet i BSSSC ( ). Hva er BSSSC og hvordan jobber organisasjonen? BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon åpen for alle regioner (fylker, amt, län, delstater, regioner) i landene rundt Østersjøen. Det vil si regionale myndigheter i 10 land - Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Tyskland. BSSSC har ingen medlemsavgift, så en melder seg verken inn eller ut, men alle som ønsker det har anledning til å delta på årskonferansene og kan engasjere seg i nettverkets arbeid. Arbeidet utføres på frivillig basis av de involverte/aktive regionene gjennom egeninnsats og

87 formannskapet har en sentral funksjon. BSSSCs årskonferanse er den viktigste møteplassen for regionale representanter (politiske og administrative) i Østersjøen. Konferansen tiltrekker seg årlig rundt 200 deltakere fra de 10 landene og er åpen for alle mot en konferanseavgift. BSSSC ble etablert i 1993 i Stavanger - med daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg - i en sentral rolle. BSSSC har løpende kontakt og er en strategisk partner til Østersjørådet, som er den viktigste nasjonale samarbeidsorganisasjonen bestående av landenes utenriksministere og med et eget internasjonalt sekretariat lokalisert til Stockholm. BSSSC har som formål å ivareta regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike Østersjølandene og overfor EU-systemet. Som en åpen nettverksorganisasjon utgjør BSSSC en plattform for nært samarbeid med andre organisasjoner i Østersjøen som BSC-CPMR (Østersjøkommisjonen), UBC (unionen av baltiske byer), B7 (organisasjonen av de store øyene i Østersjøen), Baltic Development Forum (BDF), BSPC (Baltic Sea Parliamentary Conference), m.fl. I tillegg utgjør BSSSC en plattform for deling av beste praksis og nettverksbygging inn mot konkrete prosjekt i Østersjøregionen. BSSSC har for tiden fokus rettet mot følgende tematiske områder (jfr. BSSSCs handlingsprogram for det finske formannskapet): Maritim politikk (bl.a. Clean Baltic Shipping) Bærekraftig energi og klima (Baltic 21) Ungdomsmedvirkning (er et gjennomgående tema i alle innsatsområdene) Nordlig dimensjon og samarbeid med Russland Transport og infrastruktur Kultur og regional identitet EUs Østersjøstrategi er en viktig plattform for samarbeidet i Østersjøregionen og BSSSC jobber aktivt inn mot strategien og dennes handlingsprogram. BSSSC søker samarbeid med Interreg Østersjøprogrammet for å legge til rette for partnersøk knyttet til årskonferansene. Nettverksorganisasjonen består, i tillegg til årskonferansen, av: Et styre med to representanter fra hver av de ti landene totalt 20 personer En styreformann som velges for to år av gangen forlenges i spesielle tilfeller Et sekretariat som følger styreformannen Rapportører for utvalgte politikk-/innsatsområder Et ungdomsnettverk Nasjonale plattformer (Østlandssamarbeidet utgjør sammen med Agder-fylkene den norske plattformen) En Brussel antenne for tiden Helsinki EU Office Det finske formannskapet igangsatte høsten 2015 et strategiarbeid mot Endelig forslag til strategi behandles på styremøtet 16. mars Det til enhver tid sittende formannskap legger fram forslag til arbeidsprogram for perioden (2-årig), og har dermed stor innflytelse på BSSSCs fokus og arbeid. Mer informasjon på Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidets kobling til og erfaringer fra BSSSC Østlandssamarbeidet har fulgt arbeidet i BSSSC siden starten i 1993, og har vært representert i styret siden det ble opprettet (se vedlegg). I perioden medio september 2006 til ut 2008 hadde Østlandssamarbeidet formannskapet i BSSSC v/daværende fylkesordfører i Østfold og leder i Østlandssamarbeidet, Arne Øren. Sekretariatet var knyttet til Østlandssamarbeidets sekretariat. Sluttrapporten fra formannskapet kan leses her

88 Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har vært vertskap for BSSSCs årskonferanse i 2002 på Lillehammer og i 2012 på Lillestrøm. Konferansen på Lillestrøm ble arrangert i kant med Interreg Østersjøprogrammets konferanse der Kommunal- og moderniseringsdepartementet var vertskap sammen med Østlandssamarbeidet. Rapport fra 2012-konferansen kan leses her Ungdomsmedvirkning en viktig faktor i BSSSC BSSSCs ungdomsnettverk samles to ganger pr. år og ungdom er en viktig målgruppe og bidragsyter til de årlige BSSSC konferansene. Her gis ungdom fra hele Østersjøregionen mulighet til å ha direkte dialog med: politikere fra lokalt og regionalt nivå representanter fra EUs institusjoner og nasjonale myndigheter akademia fagpersoner fra lokal og regional forvaltning. Møte mellom unge mennesker på tvers av landegrenser er viktig for å bygge gode relasjoner og øke kunnskapen om hverandres kultur, språk, utdanningssystem, arbeidsliv og utfordringer de ulike landene står overfor. ØstsamUng nettverket, der alle de åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet deltar, er aktive bidragsytere og deltakere i BSSSCs ungdomsnettverk. For mer informasjon om BSSSCs ungdomsarbeid/østsamung se Hvorfor kan det være aktuelt å påta seg lederskap i BSSSC? Østlandssamarbeidet har ambisjoner om aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner og å benytte disse til aktivt å fremme regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter og EUs institusjoner (jfr. Europapolitisk strategi ). Politikkovervåking og påvirkning innenfor viktige områder er prioritert. Østersjøregionen har vært og er en viktig region for Østlandssamarbeidets europapolitiske engasjement både politisk og med tanke på partnerskap og konkret prosjektsamarbeid. Et formannskap i BSSSC for perioden kan utgjøre et konkret felles prosjekt for å nå målsettinger i den europapolitiske strategien. Samtidig kan det åpne muligheter for bedre synergi mellom allerede pågående aktiviteter og innsatsområder. Østlandssamarbeidet har tidligere gjennomført større europeiske samarbeidsprosjekt med positive erfaringer. Et formannskap i BSSSC vil kunne øke muligheten for påvirkning og innflytelse og vil gi direkte aksess til aktører i EUs institusjoner og andre internasjonale samarbeidsfora. Europa har de siste årene vært preget av kriser og store utfordringer, som har satt samarbeidet mellom landene på prøve. Økt medvirkning, deltagelse, dialog og samarbeid på tvers av landegrensene vil i årene som kommer være viktigere enn noen sinne - for å løse felles utfordringer. I et slikt perspektiv kan et norsk formannskap i BSSSC være interessant. Innsatsområder og eksisterende aktiviteter i Østlandssamarbeidet som kan kobles inn mot til et BSSSC formannskap Et formannskap i BSSSC vil kunne gi synergier og merverdi inn mot en rekke eksisterende arbeidsområder/aktiviteter i Østlandssamarbeidet: Schleswig-Holstein samarbeidet Deltakelse som observatør i STRING-samarbeidets politiske styringsgruppe Interreg Østersjøprogrammet og rollen som nasjonalt kontaktpunkt Interreg Østersjøprosjektet Scandria2Act og oppfølging av tidligere Interregprosjekt.

89 Fylkeskommunenes samarbeid med regioner i Baltikum og Polen Ny periode for EØS-midlene. Samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter i relasjon til Østersjøen (KMD og UD primært, men også enkelte fagdepartement) I Regjeringens Tysklandsstrategi er Østersjøsamarbeidet viet spesiell oppmerksomhet, og i handlingsprogrammet er følgende tiltak nedfelt i tilknytning til tema «regionalt samarbeid»: «Støtte opp om det interregionale samarbeidet i Østersjøregionen der både norske fylkeskommuner og tyske delstater er aktive. Utnytte de norsk-tyske relasjonene ved norsk deltagelse i aktiviteter innenfor EUs østersjøstrategi. Ansvarlig: Utenriksdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Østlandssamarbeidet og ambassaden i Berlin». Kostnader og mulig finansiering av et eventuelt norsk lederskap i BSSSC En viktig forutsetning for å kunne påta seg formannskapet for BSSSC er at sekretariatet har tilstrekkelig ressurser/kapasitet. Dette innebærer at sekretariatet som et minimum må styrkes med en prosjektmedarbeider i en 100 % stilling. Denne vurderingen baseres på: erfaringene fra tidligere formannskapsperiode informasjon fra nåværende formannskap i BSSSC og innspill fra Hordaland fylkeskommune (som har nåværende formannskap i Nordsjøkommisjonen) I perioden ble det lagt til grunn at Østfold fylkeskommune (der formann Øren var fylkesordfører) betalte mest og at de sju andre fylkeskommunene/oslo kommune samlet betalte tilsvarende (matchet Østfold). I tillegg ble det allokert noe ressurser fra Østlandssamarbeidet sitt disposisjonsfond. Dersom tilsvarende finansieringsmodell legges til grunn denne gangen, vil et formannskap i BSSSC kunne gi en økning i årskontingent på ca kroner pr. fylkeskommune i 2017 og Sekretariatet ser det som nødvendig å gjøre en grundigere vurdering av saken før man tar endelig stilling til henvendelsen fra styret i BSSSC. I en slik vurdering vil sekretariatet se nærmere på blant annet organisering, kapasitetsbehov, kostnader og mulighetene for ekstern finansering. Det kan være aktuelt å søke om finansiering gjennom UD og KMD. Også andre finansieringskilder kan være aktuelle å se nærmere på. Sekretariatet tar sikte på å kunne fremme en sak for endelig behandling på møtet i kontaktutvalget 10. juni Oslo, 9. februar 2016 Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Saksbehandler: Ann Irene Sæternes Vedlegg: - Separat vedlegg: Henvendelse fra Helsinki-Uusimaa regionen datert - Representasjon fra Østlandet i styret fra i

90 Vedlegg Representasjon fra Østlandet i styret fra i Østlandsfylkene har vært representert i styret i BSSSC med følgende politiske representanter; Fylkesordfører i Østfold, Arne Øren (AP) formann i BSSSC Fylkestingsrepresentant og komitéleder i Oppland, Kjetil Lundemoen (AP) o Varamedlem: Fylkesvaraordfører i Vestfold, Tom E.B. Holthe (FrP) Fylkesvaraordfører i Vestfold, Tom E.B. Holthe (FrP) o Varamedlem: Fylkestingsmedlem i Vestfold, Arve Høiberg (AP) Fylkestingsmedlem i Buskerud, Roger Ryberg (AP) o Varamedlem: Fylkestingsmedlem i Oppland, Lasse Lehre (H) Fylkesordfører i Buskerud og leder i Østlandssamarbeidet, Roger Ryberg (AP) (valgt for 4-års perioden). o Varamedlem: Fylkesvaraordfører i Akershus, Lars Salvesen (KrF) I tillegg har Agderfylkene ett styremedlem i BSSSC på vegne av Sør- og Vestlandet. Under det nåværende finske BSSSC-formannskapet er Østlandssamarbeidets styrerepresentant, Roger Ryberg, ansvarlig rapportør for samarbeid med Russland og den Nordlige dimensjon. Østlandsfylkene har siden 2002 vært blant pådriverne for å inkludere ungdom i BSSSC og gjennom ØstsamUng samarbeidet har ungdom fra fylkene på Østlandet deltatt på egne ungdomskonferanser og på BSSSCs årskonferanser.

91

92 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Innovasjon i offentlig sektor - skisse til forprosjekt Sekretariatets innstilling 1. Rådmannsutvalget ser positivt på at fylkeskommunene gjennom Østlandssamarbeidet tar et initiativ for å avklare om det er grunnlag for å gjennomføre et felles forprosjekt med innovasjon i offentlig sektor som tema. 2. Rådmannsutvalget oppnevner en arbeidsgruppe bestående av.som sammen med sekretariatet forbereder en workshop med interne deltagere og eksterne ressurspersoner. Med bakgrunn i innspillene fra workshop skal arbeidsgruppen legge frem en skisse til forprosjekt som kan drøftes i rådmannsmøte 20. mai Dersom rådmannsutvalget beslutter å videreføre prosessen inn mot et forprosjekt, er det naturlig å søke om ekstern (del)finansiering. Saksredegjørelse Bakgrunn Gjennom dette saksfremlegget settes innovasjon i offentlig sektor på sakskartet. Sekretariatet ønsker signaler fra rådmannsutvalget om dette er et saksområde som det kan være aktuelt for fylkeskommunene å se nærmere på. At saken tas opp har dels bakgrunn i at tematikken ble spilt inn fra flere av fylkesrådmennene i miniundersøkelsen (januar 2016) - og dels at den teknologiske utviklinga med digitalisering/robotisering snur opp-ned på de aller fleste bransjer og sektorer for tiden. Østlandssamarbeidet har som formål å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa, og å sikre en regional balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Fornying og modernisering av offentlig sektor er en viktig premiss for å opprettholde konkurransekraften i regionen - både på kort og lang sikt. Et annet forhold som også gjør det interessant å fokusere på innovasjon i offentlig sektor er den pågående kommune- og regionreformen der man nok en gang ser på oppgaver, ansvar, roller osv. Østlandssamarbeidet har det siste året hatt stort fokus på regionreformen, og